Stuepiken påLosby – Ingrid Skaarer jobbet for Fruen på godset

Festmåltidmed norske råvarer

Helt sjef på banen – ny head greenkeeper på Losby

Espen Kofstad: Golfhåpet med en annerledes sving

Kongelig eskorte på Losby Gods

Losby Gods En herskapelig historie

Håndlagede konfekter fra Craig

- Et magasin for Losby Gods

2Foto: Turid Horgtun.

3

Men nå er vi allerede kommet til 2011, og tredje årgang avmagasinet. Siden det første magasinet ble utgitt har vi bevisstsamlet på de gode historiene. Vi vet at det som skjer i dag,blir historie i fremtiden.

På Losby har vi bestandig hatt fokus på ordspråket “Densom har foretatt en reise har en historie å fortelle”. Og deter jo nettopp det som er så spennende. Her på Losby omgirvi oss med mennesker som har noe å fortelle, enten det eransatte, gjester på hotellet, turgåere eller golfere. Dette ma-gasinet blir et talerør for alle disse historiene. Fortellergledenlever som aldri før på Losby Gods!

I årets utgave av Gods og Golf får vi møte den sistestuepiken fra de svunne tiders storhetstid. Ingrid Skaarer taross med inn i hverdagen på Losby Gods under 2.verden-skrig, og inn i frigjøringen. Vi skal møte tidenes stamgjest,en evig ambassadør for godset.

Videre møter vi mennesker som jobber på Losby eller golf-banen i dag. Barsjef Jacques Langston som er 30 gangernorgesmester i dart, sjokolademaker Craig Alibone og AlexCowley som reiser verden rundt for å jobbe på de beste golf-banene. Nå er han på Losby Gods. Det blir turtips, og spen-nende matoppskrifter med “Norge” på menyen. Vi har også

møtt Norges nye golfess: Espen Kofstad. Historiene er mangeog spennende, og vi er så stolte over å få lov til å fortelledem videre!

Losby Gods og Losbydalen er først og fremst en kulturarv,et område og et gods med mye spennende historie. Vi vet atdet er unikt å få muligheten til å vise frem et så komplettprodukt som Losby Gods og golfbanene Østmork og Vest-mork. Mange husker nok godsbygningen som sto og forfaltfra sin storhetstid. I perioden 1959 til 1999, i nesten 40 år,sto bygningen tom. Et trist syn for forbipasserende, og entrist epoke i godset stolte historie. Etter en møysommeligrenovering og 8000 nye kvadratmeter, åpnet Losby Godsdørene for første gang siden godseiernes tid et fullservicehotell og konferansesenter i oktober 1999. Utenfor huset låogså to flotte og splitter nye golf baner som kompletterteproduktet.

Våre gjester ønsker å vite mer og mer om historien bak god-set og Losbydalen, og våre ansatte gleder seg over å fortelleden. Historien er virkelig bærebjelken i hverdagen på LosbyGods.

Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette magasinet, såhåper vi at også du vil ha en historie å fortelle.

FORSIDE: Ingrid SkaarerFOTO: Hanne Kristine Fjellheim

REDAKSJON: Hanne Kristine FjellheimUTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk asTRYKK: CD Du

Leder

”Den som har foretatt en reise,har en historie å fortelle”Tiden går fort og understreker til de grader viktigheten av å dokumentere historiene somfyller hverdagen vår. Det virker så kort tid siden vi stolte utga vårt første Gods og Golf i 2009.

Stamgjesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Golfhåpet med en annerledes sving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Med humor og presisjon på banen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Stuepiken på Losby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Sjokolademakeren Craig . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Losbys turkart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Losby Gods– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 18

Helt sjef på banen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

En bartender som vet å treffe blink . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Losbydalen – året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Den lille golfordboken . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Kongelig eskorte på Losby Gods . . . 32

Festmåltid med norske råvarer . . . . 34

Rosé fra Negro:Losby Gods’ nye private label . . . 38

i n n h o l d

Med vennlig hilsen

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

4

Egen hyttebok på Losby

STAMGJESTER: Atle Rønning og hans kone Kjersti var første gang på Losby da de giftet seg. Nå bruker de godset som ”hytte”.

Vi på Losby Gods er vant til fornøyde gjester. Mennoen gjester er litt mer fornøyde enn andre.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

5

– Det finnes ikke en annen aktuell plass å reise for oss. Det ernoe med gjestfriheten, lokalene og omgivelsene. Vi har funnetvårt sted, sier Atle Rønning raust.

Tønsbergmannen er en av de faste gjestene på Losby Gods, oghan besøker stedet både i forretningsøyemed med sitt firmaAtle Rønning Maskin, og i vennskapelige lag. I 2006 besøkteRønning stedet for første gang, da han skulle gifte seg med sinKjersti. Paret sparte ikke på noe og leide mesteparten av godsetfor en hel helg.

– Det var en fantastisk opplevelse. Alt ble lagt til rette for ossog våre gjester under hele oppholdet. Vi hadde vielse i Meyer-salen, og mens vi tok bilder hadde vi leid inn underholdning -et lasteplan med klokkespill utenfor hovedinngangen! FinnSchjøll hadde også blomstershow, sier Rønning som haddeselve bryllupsfesten i den gamle delen av godset.

EGEN HYTTEBOKEtter bryllupet bestemte ekteparet seg for å dra til godset igjen,men denne gangen på vennetur. Ettersom suksessen nok en gangvar et faktum, er dette blitt en tradisjon som gjennomføres flereganger i året med vennegjenger helt opp til 18 personer omgangen.

– Nei, vi prøver å ikke overskride 18. Da får vi akkurat plass ivinkjelleren!, ler Rønning.

Han forteller at flere av de faste gjestene hans har over 200reisedøgn i året, men at de likevel aldri sier nei takk til et oppholdpå Losby. Ifølge ham oppleves Losby mer som å være på ”hytta”enn å være på hotell.

– Vi har til og med egen hyttebok som alle gjestene skriver ihver gang de er her, sier Rønning og ler hjertelig.

IVARETATT Han kjenner nesten alle de ansatte i restauranten og resepsjonenved navn, og da Losbys lærling Natalie Jansen fikk sølv underservitør-NM for lærlinger i 2010, var Rønning en av de førstesom sendte blomster.

– Ja, det fortjente Natalie virkelig! Makan til dyktig jente skaldu lete lenge etter. Vi sendte henne blomster med en gang vifikk beskjeden, og tror du ikke at vi fikk et langt brev tilbake!Det er det som er med Losby. Selv de ansatte bryr seg! Det erikke sånn at de bare kommer på jobb for å tjene penger, de erder fordi de elsker jobben sin og har yrkesstolthet, sier han.

Hver gang han ankommer Losby snakker han personlig medkjøkkensjefen Raymond Myrvik for å avtale meny. 7-rettersmenyer er ikke uvanlig når Rønning og hans gjester er i hus, og

han liker å forsikre seg om at det kuner det beste de får servert.

– Vi har aldri opplevd dårlig mat.Det har jeg 40 gjester som kan skriveunder på. I tillegg får vi alltid matenservert helt samtidig med servitøretter servitør som kommer i gjen-nom døra. Det er i detaljene det lig-ger, og det er derfor vi alltid kommertilbake. Vi blir så enormt ivaretatt,avslutter Rønning.

– Det er i detaljene det ligger, og det er derfor vi alltid kommer tilbake.

Paret giftet seg på Losby.

Espen Kofstad:

Golfhåpet med enannerledes sving

6

TALENT: Espen Kofstad jobber beinhardt for å komme seg til toppen.

7

Et av Norges nye golfhåp mener at å spille golf er litt som å spilleboccia. Det handler om å få ballen dit du vil.

AV: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Jan E. Espelid/Golferen.no

– Det er jo at den havner i hullet som teller!, sier Espen Kofstad(23) og ler.

Det unge golfesset har tidligere fått oppmerksomhet for sinutradisjonelle sving som ikke er helt etter læreboken. På golf-nettstedet Golferen.no var artikkelen om Kofstads golfsving denmest leste i over én uke i begynnelsen av sesongen 2011.

– Golf handler ikke om at det skal se pent ut. Altså, det er jo enteknisk sport. Men det er litt som boccia, du vil bare at ballenskal havne der den skal havne. Om jeg kan skru ballen dit jeg vil,da må jo teknikken være riktig, selv om det ikke er helt etterboka! Jeg gjør det kanskje forskjellig fra de andre, men jeg synesdet er helt greit å være annerledes jeg, sier 23-åringen.

SKRYTER AV TRENERENOg annerledes er han. Han har skilt seg ut framange av de andre norske golferne etter at hanreturnerte fra sitt studieopphold i USA som-meren 2010. Med et ”scholarship” i ermet stud-erte slemdalsgutten markedsføring i Denver,Colorado, samtidig som han fikk spille golf for sitt college.

– Under studietiden fikk jeg alt på en gang. Jeg fikk nye vennerog gode kompiser, jeg fikk spille masse golf, samtidig som jegfikk en utdannelse. Jeg har noe å falle tilbake på dersom jegskulle brekke en arm eller et bein, sier han og smiler.

Kofstad spilte opprinnelig for Bogstad Golfklubb, men begynteå spille på Losby Golfklubb i 15-årsalderen. Ifølge ham selv vardet på grunn av at Losby hadde bedre spillere og et mer inklud-erende miljø. Siden har 23-åringen vært trofast mot klubben.

– Jeg har fått så mye av Losby. De hjelper meg med det meste,og det er alltid en person for meg der. Jeg må også få lov til åskryte av treneren min, Mark, som gjør en kjempejobb for meg,sier han.

Mark Davies er hovedtreneren ved Losby Golfklubb, og har ståttbak Kofstad siden han kom hjem i 2010. Samtidig som Davieshar andre forpliktelser på Losby, blir det også mye reising med23-åringen på tour.

– Mark har hjulpet meg masse. Han får meg alltid til å jobbe motå bli enda bedre, og han lar meg aldri tro at jeg har ”skjønt det”.Det er veldig, veldig bra å ha ham med på reise, sier Kofstad.

MÅ VÆRE SERIØSOg å være på reise går foreløpig fortsatt veldig bra, på tross avat golfesset har kjæreste hjemme. Med rundt 200 reisedøgn iåret blir det mye tid på hotellrom, men ifølge 23-åringen er detikke noe problem å være borte hjemmefra over lang tid.

– Kjæresten min er student, og er veldig seriøs i det hun drivermed også. Så det er bare ekstra koselig når jeg kommer hjem.Ellers er jeg ung og frisk, så reisingen tærer ikke på meg. Jegreiser mye alene, og det er helt ok. Da får jeg trent og gjort detjeg skal gjøre. Å være på tour er ikke en sosial klubb. Dette erjobben min, og da må jeg være seriøs, sier 23-åringen.

For han er seriøs. Det må han være dersom han skal hevde seginternasjonalt, og i sitt første år som proff kan hanfort snuble og falle. Kofstad trener hver dag og tarseg sjelden fri, bortsett fra å slappe av litt på kveldene.

- Jeg jobber beinhardt for å komme meg dit jegvil. Hvis du er toppspiller i golf kan du velge selvnår du spiller, men der hvor jeg er nå må jeg spille

de fleste turneringene for å holde meg på rankingen. Dersomman hopper over en uke mister man penger, så det er vanskeligå ta seg fri. Men foreløpig er det veldig gøy da, sier han.

SMIDIG OVERGANG TIL PROFFGOLFENMen slik har det ikke alltid vært. Slemdalsgutten tok grøntkortsom seksåring og ble raskt god, men da han kom i tenårene beg-ynte han å stagnere. Golfen gikk ikke riktig vei lenger, og det vartungt å spille. Men da Kofstad var 18 år vant han junior-VM forNorge sammen med det norske laget, og derfra gikk det bare énvei. Oppover.

- Å være på tour er ikke en sosial klubb.Dette er jobben min.

TEAM: Kofstad med sin trener Mark Davies.

8

INTERNASJONALT: Kofstad spiller turneringer på golfbaner verden rundt.

– Jeg vant to turneringer på college, der vi spilte mot andreamerikanske universiteter. Det er jeg veldig fornøyd med. Såhar vi fått 2. plass i junior-EM, også var det jo junior-VM i2006. Det er helt klart det største jeg har vært med på. I tillegger jeg svært fornøyd med at jeg kom meg gjennom de to førstekvalifiseringene i europatouren, sier han og fortsetter:

– Det er et stort sprang mellom amatørgolf og proffgolf, etter-som alle er mye bedre og jevnere. Det er mange som sliter nårde går over i proffgolfen. Men med de to kvalifiseringene vistejeg at kunne i denne gjengen også. Det har faktisk gått ganskesmidig, sier 23-åringen selvsikkert.

GOLFFAMILIEHan har bred støtte hjemmefra, og hele familien hans er aktivegolfere. Selv om de spiller på hobbybasis fikk slemdalsguttenomtrent golfen inn med morsmelken.

– Det var onkelen min som har fått alle interessert. Han er heltbananas når det kommer til golf, sier Kofstad og legger ikkeskjul på at han har en stolt familie hjemme.

Dermed er det lite som hindrer ham i å satse alt på sporten. Påspørsmål om hvor han ser seg selv om noen år er han ikke itvil:

– Jeg er gjerne innen topp femti i verden. Det hadde ikke svidd,for å si det sånn! Spesielt ikke økonomisk. Når det kommer tilpengene, skulle jeg gjerne sagt at det ikke er dét det handlerom, men det er en stor motivasjon. Det er selvfølgelig gøy åspille golf, men til syvende og sist er det jobben min, og jeg måtjene penger for å kunne drive med sporten, sier han.

Kofstad sier han skal komme seg til topps med hard trening.Deretter skal han spille seg inn på europatouren der man fårverdensrankingpoeng. Jo større turnering det er, jo mer poengfår man.

– Jeg tror at man kan spille seg god. Dersom man trener myekan man nå langt, og akkurat nå går det helt riktig vei. Jeg er påvei oppover, avslutter han.

9

– Hva vi driver med her på golfen? Haha, 1001 ting hver enestedag, og enda flere ting som vi aldri trodde vi kom til å måttegjøre, ler David Lloyd.

Han er innehaver av David Lloyd Golf, firmaet som styrerproshopen, David Lloyd Golf Academy, driving rangen og innen-dørssenteret. Til sammen er hans populære foretak åpent 363dager i året. Bare 1. juledag og 1. nyttårsdag er det stengt.

– Her kommer det alt fra næringslivstopper til fiskere for å spillegolf, og alle er like viktige for oss, sier Lloyd med et smil.

FRA 4-ÅRINGER TIL GOLFPROFFERHan er en munter mann, 48-åringen som har blitt en lokal-kjendis i Losbydalen. Alle som har møtt ham vet at han er enekte engelsk sjarmør med glimt i øyet, og stor sans for selvironi.Skravla går på en god blanding av norsk og engelsk, og påspørsmål om hva slags folk som kommer for å spille golf hosham, nøler han litt før svaret kommer på rams.

– Hm… Fra barn som er 4 år og eldre, fremtidige golfproffer,’hooligan’-studenter, unge par, par i midtlivskrisa, golfproffer,familier, hotellgjester, firmagrupper, golfidioter, besteforeldre ogungdommer til alle andre som klarer å treffe en ball. Her er allevelkommen, sier han og ler.

– Men det viktigste for oss er at hver eneste person som går inndenne døren her får tipp topp service. Det spiller ingen rollehva de vil! Om det er spørsmål om golf, eller om lokalområdetfra turgåere, om fiskelisenser eller kanoleie, så vil vi være derfor å hjelpe, sier Lloyd.

GOLFEKSPERTOg hjelpe kan han. På Losby har han holdt til i over 12 år, heltsiden åpningen av banen. Før det holdt han til på Hauger Golf-bane. Lloyd er utvilsomt en av de beste i gamet, ettersom hanselv har spilt golf siden han var tre år gammel. Mens han ut-dannet seg til å bli golftrener spilte han proffgolf i England, ogble så kåret til ”Trainee of the Year” som den beste av alle ferdig-utdannede golf-proer i Storbritannia i 1985.

– I tillegg til å ha noen av de beste golfproene i Norge, har viogså en av de beste proshopene, sier 48-åringen med dårligskjult stolthet.

Proshopen ble renovert for to år siden og i sommerhalvåretholder han og hans medarbeidere hus i det lekre lokalet i førsteetasje, ved siden av godsets restaurant. Mellom krystallkronerog tykke tepper tilbys alt fra dyrt til billig utstyr, for at kundeneskal kunne kjøpe utstyr som passer etter behov.

– Vi har utdannede profesjonelle i butikken som hjelper til åtilpasse alt utstyr til den enkelte. Vi fokuserer på 100 prosentærlig service, fastslår han.

David Lloyd Golf:

Med humor og presisjon på banenPå Losby er det bare to dager i året du ikke kan spille golf. Det sørgeren munter engelskmann for.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

HUMØRSPREDER: David Lloyd er innehaver av David Lloyd Golf.

– Jeg husker det så godt alt sammen. Minførste dag på godset var i mars 1945, davar jeg 19 år gammel, sier Ingrid Skaarerog smiler.

Hun vokste opp i nabolaget, på husmanns -plassen Grythaugen, som ligger bare etsteinkast fra godset. Hennes far var hus-mann, og hennes mor jobbet for fruen.Ingrid forteller om at det var hardt arbeid,men en trygg oppvekst på husmanns -plassen. Moren hennes døde ung, bare36 år gammel, og Ingrid lærte seg fort å taansvar. Med en yngre bror måtte hun ogsøsteren dekke morsrollen.

– Men i 1945 kom en venninne av megog sa at fruen etterlyste flere ansatte.Søsteren min ble hjemme, og jeg dro påintervju og fikk jobben! Da var vi tre jen-ter fra Losby, pluss kokka Gunvor, somjobbet der. Fruen synes det var frykteligkoselig at vi alle var lokale jenter, ogspurte oss om vi kunne love å være hoshenne så lenge hun levde, sier Ingrid.

KRIGENS SLUTT PÅ LOSBYBare noen uker inn i den nye jobben bledet raskt omveltninger. 8. mai 1945 tokkrigen slutt, og tyskerne kapitulerte. ForIngrid er dette en av de dagene hunhusker best. Da var det storstilt feiring pågodset, og ikledd romeriksbunad invitertefruen til fest i hagen.

– Da spilte onkelen min trekkspill og gikkmed flagg gjennom hagen, med frua somledet resten av toget an. Kokka Gunvor

disket opp med det som var å lage av matog drikke, og alle husmennene var in-vitert. Da kan du tro det var liv der oppe!,sier Ingrid og ler av de gode minnene.

Men fortsatt skulle Ingrid jobbe over fireår til for fruen, og hun beskriver arbeidetsom en fin opplevelse. Fruen var strengog pertentlig, men samtidig rund i kan-tene og snill mot menneskene rundt seg.

– Jeg har ikke et uvennlig ord å si om fruBoeck. Vi som arbeidet der fikk et nærtog tillitsfullt forhold til henne. Jeg haddeansvaret for å fyre opp i rommet hennes

07.45 hver dag, bære opp varmt vann ogvekke henne klokken 08.00. Det var fasterutiner, sier Ingrid.

TUNGT ARBEIDTo til fire ganger i måneden måtte gang-gulvet skrubbes, og for at gangen i denstore hallen skulle være skinnende ren tilfruen våknet måtte Ingrid starte tidlig.

– Klokken fem om morgenen satt jeg i gang.Da var det ned på knærne og skrubbe medsepe til gulvene var som nye. Det var langedager, og ikke noen faste arbeidstider. Nårfruen hadde selskap måtte vi starte ekstra

Stuepiken på Losby

10

Ingrid Skaarer (85) er en av de få gjenlevende ansatte som jobbet forKathrine Boeck under Losby Gods’ storhetstid. Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Hanne Kristine Fjellheim/Privat.

STUEPIKER: Ragnhild Bråthen, Marta Larsen og Ingrid Skaarer på trappen på Losby Gods.

11

- Det var flotte gjester påbesøk, og vi som jobbet dermåtte te oss. Vi lærte forthvordan vi skulle oppføre oss rundt fintfolket.

TILBAKE PÅ GODSET: Ingrid Skaarerhusker godt hvordan det var å jobbe forFrua. Her i damesalongen i gamlegodset.

12

tidlig for å fyre opp i alle gjesterommeneog bære varmt vann til alle gjestene. Detvar tungt arbeid å bære bøtter og ved oppog ned i tre etasjer, og bøttene hadde bådelitt av hvert av innhold, sier Ingrid og ler,mens hun forklarer at det ikke var noenvannklossetter på godset den gangen.

Festene til fruen var sagnomsuste, og nårdet var selskap skulle alt være perfekt. Daskulle sølv, kobber og messing være ny-

pusset, og krystallet skulle skinne. Bådenyttårsfeiringene og fødselsdagene stårsterkt i minne hos Ingrid.

– Hvert år, på fruens fødselsdag den 5. juli,måtte vi hente vannliljer på Mønevann.De klippet vi helt opp til blomsten ogdanderte de på et krystallbrett med vannpå bordet. Det var fast tradisjon, og detså aldeles nydelig ut. Det var flotte gjesterpå besøk, og vi som jobbet der måtte te

oss. Vi lærte fort hvordan vi skulle oppføreoss rundt fintfolket, sier hun.

DIAMANTBRYLLUPHun sluttet å jobbe på godset i 1949 dahennes søster ble gift, og Ingrid måttehjem for å passe huset der faren og brorenbodde. Men det tok ikke lang tid før hunfikk en frier på døra. Kristian Skaarer varsønnen på Skaarer Gård i Lørenskog, somi dag huser Lørenskog bygdemuseum. Hanfikk fort et godt øye til den flotte jenta fraGrythaugen, og det tok ikke lang tid førde to ble gift i 1952.

– I 2012 har vi diamantbryllup, etter 60år sammen, sier den spreke 85-åringen oglegger til at hun godt kunne tenke seg åfeire den store dagen på Losby Gods.

I 2010 var hun i en minnestund påLosby, og møtte tilfeldigvis direktør HeidiElisabeth Fjellheim. Til Fjellheims storeoverraskelse fortalte Ingrid om sin tidsom stuepike på godset, og hun har i et-terkant bidratt med både innsiktsfull his-torie og bilder fra tiden som ansatt.

– Jeg synes godset er blitt bevart utroligflott. Det er fantastisk at det fortsatt står,og at det nå har blitt et nydelig anlegg somalle kan benytte seg av. Naturen rundt er såherlig, så vi stikker stadig innom om som-meren for å nyte marka, avslutter Ingrid.

LIKE FORELSKET: Etter 60 år som godt gift, er Ingrid Skaarer og mannen Kristian fortsatt like forelsket.

VAKKER: Ingrid avbildet i den engelske hagen.

STASELIG: Marta Larsen, hennes fetter og Ingrid foran storslåtte Losby Gods.

Craig Alibone (27) driver enmannsforetaket Craigs Chocolate,og blant hans største kunder er Losby Gods. De som har besøktgodset og smakt hans håndlagede delikatesser vet at dersom duførst har smakt én, vil du alltid kommetilbake for mer.

– Jeg elsker å lage sjokolade. Jeg lager hvereneste bit for hånd, og legger ned kjærligheti alt arbeidet jeg gjør. Derfor er sjokoladenefra Craigs Chocolate helt unike, sier Alibone.

VERDENSKJENT SKOLEHan forteller at han kun leverer sjokolader til en håndfull kun-der av gangen. 27-åringen ønsker ikke å få et stort firma, etter-som kjærligheten til det han driver med ligger i detaljene.

– Jeg har alltid visst at jeg ville bli kokk. Men da jeg begyntelærlingtiden min i England ble jeg fascinert av de franske kon-ditorkokkene som laget rene kunsten av sjokolade, sier han.

Inspirert av sine kolleger kom den ambisiøse engelskmanneninn på skolen Ecole Nationale Supérieure de la Pâtisserie iYssingeaux, Frankrike, en skole grunnlagt av de verdenskjente

konditorene Alain Ducasse og Yves Thuries.

SUKSESS– Etter skolen opprettet jeg Craigs Chocolate,og foreløpig har det vært en stor suksess, sierAlibone som i tillegg jobber fulltid som kon-ditor på Guide Michelin-anbefalte De FemStuer på Holmenkollen Park Hotel.

Craigs sjokolader serveres på Losby Gods som små fristelser påbuffeter, i møterom, til kaffen og til spesielle anledninger.

Se flere bilder av Craigs sjokolader på www.craigschocolate.com

14

Bak de lekre konfektene du finner på Losby Gods, står en ung engelskmann med et helt spesielt hjerte for søte fristelser. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Sjokolademakeren Craig

- Jeg lager hver eneste bit for hånd, og leggerned kjærlighet i alt arbeidet jeg gjør.

15

LEKKERT: Sjokoladene fra“Craigs Chocolate” er en frydbåde for øyet og ganen.

17

– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!,sier Elisabeth Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter.

Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kan-skje ikke kjenner så godt til de fantastiske mulighetene dalenhar. Losbydalen har i århundrer vært et yndet utfartssted for be-folkningen i nærområdene, og dalener en ekte naturperle med sine dypeskoger, vakre innsjøer og utalligeturveier. Naturen inviterer til fysiskfostring året rundt.

FIRE TURKARTElisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart og skikart,for Losby Gods for at så mange som mulig skal få oppleve denvakre naturen. I Losbydalen er det utallige muligheter enten duvil ut en kort tur eller ta beina fatt på en dagstur.

– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlighelt utrolig at det finnes noe så urørt og spesielt som Losby-dalen så nære Oslo by, sier Elisabeth.

Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i dissekartene, sier hun.

Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet,løpt og stavet seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hunelsker naturen i Losbydalen og benytter seg av den så ofte hunkan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og kjenner skogen godt.

– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annenelg har jeg møtt på underveis også, men det erbare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.

POPULÆRTKartene ble lagt ut i resepsjonsområdet tilgjestene for første gang i juli 2010. LokalavisenRomerikes Blad opplyste om at det var gratis

turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene fikk rasktbein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager. Andre op-plag ble trykket bare én måned etter første opplag.

– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene,har vi delt ut over 4000 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør atflere mennesker får ta del i den vakre naturen vi har her ute iLosby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier Elisabeth fornøyd.

Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons -området og er gratis.

LosbysturkartSkiløyper, turstier, sykkelveier, rasteplasser, badebrygger og fiskerikevann frister dersom du tar deg turen innover Losbydalen. Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim

- En og annen elg har jegmøtt på underveis også, men det er bare stas!

UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim harlaget unike turkart for losbydalen.

LOSBY GODS– En herskapelig historie

18

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var inn-føringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid. Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim

Godseierinnen Kathrine Boeck i hovedinngangen på Losby Gods

på slutten av 1800-tallet.

Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar, holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe bevis på, men sagnet sier så. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen, er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene. I Eddakvadene blir Los-

byområder nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga iLosby. Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fort-satte jordbruket som før. Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk. Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. En av de største felle-seierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som ga den nåværende al-tertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbruks-eier i Losbyseierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen Cudrio på midtenav 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. Peder Cudrio dødetidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke. Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALENJacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drevJacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendom-skomplekset ble det hvertfall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områdersom for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammenhadde han 16 sager på Strømmen. Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drevplankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdenerundt. Jacob Meyer jobbet hard og var kjent som landets største skogbrukseier og tre-lasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.

GODSBYGNINGEN OPPFØRESLaasbye compagniet, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, og to sviger-sønner kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, Rælingskogene, Skullerud skog, Nes,Jarstangen og Østmork. Sistnevnte hadde aldri tidligere vært en del av LosbyBruk. Østmork hadde i lengre tid vært sorenskrivergård, men ble i 1849 solgt tilet trelastfirma i Fredrikstad. Laasbyecompagniets samling av Losby Bruk i 1856 ville bli en varig enhet.Navnet Losby kommer opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. LosbyBruk er sammensatt av de tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork, og gårds -skoger i Rælingen. Disse områdene ble samlet i 1856.Den nåværende godsbygningen ble ikke bygd før i 1850-årene. De tre unge svo-grene, som nå eide huset, holdt mange fester og selskapligheter der. Losby Brukgikk inn i sin største og kanskje beste glanstid.

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECKI januar 1893 giftet barnebarnet til Jacob Meyer, Lorentz Meyer Boeck seg meddatteren til skipsreder Christian Brinch, Kathrine Brinch. De arvet Losby Gods ogflyttet inn som nygifte, som de første fastboende på godset noensinne. Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset tilå se litt mer standsmessig og stilfullt ut, måtte han omgjøre litt på godset. Han tokvekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde forbindelsen tilsidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo ut vegger. I tilleggmalte han hele hovedbygningen rosa! Han bygget også et nytt og større parkan-legg med terasserabatter, plener, bjerkealleer, granhekker, lindé lysthus, bassengmed springvann, tennisbaner og andedam med en øy og en robåt. Noen år senerebygget han ut huset på Øst-siden. Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket.

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODSÅ jobbe på Losby var egentlig ganske bra, til tross for at det var dårlig betalt påden tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby haddeen utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. Mye avgrunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisklederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene ogsine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på husmannsplassene,

19

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) komfra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familienseiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet et unge nygifte paret til Losby Gods i 1893.

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Detvar trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.

en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og hogst tillatelse for ved.De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de hadde en trygghet ihverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette var nok grunnentil at den store verden der ute ikke fristet, og de fleste ble værende tro til sin god-seier gjennom hele livet.

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRERLorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs førsteordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en toårsperiodeog senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann dyrevenn.Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk Kennel -klubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av Hollandda hun besøkte Norge i 1922.

DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODSDet unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet likeved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og san-gomsust selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap ogfremstående representanter for diplomatiet. Som kjent var jo selve Kong HaakonVII en hyppig gjest. En av de to store selskapssesongene var jakttiden. Jaktter-renget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for fintfolk som ville ”under-holdes” med litt natur og spenning. Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, ogingen andre hadde jakttilgang på de enorme skogsområdene til godseieren.

En annen populær sesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul og nyttår hvert år. Her ble selve fiffen av Christianias borgerskap invitert til storslåttefeiringer. De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og hvilket skuedet må ha vært!

Fordi når godseierne tok imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys24 hester med til Lørenskog stasjon for å hente de eminente gjestene. Rekker avpesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan AlfredEricsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby dalen. Alle sledene haddereinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme helt fremtil godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. Langs veien samlet det segofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville gjerne få et glimt av de finepelskåpene. De flotte hattene og kanskje til og med få vinket til det fine følget. Nårfølget ankom det staselig pyntede godset langt inne i skogen ble alle gjestene tattimot i herresalongen, der forfriskninger ble servert og peisen varmet opp denfrosne forsamlingen. Samtidig bar tjenestefolket all bagasjen opp til gjeste -værelsene, og arrangerte sirlig alle klærene på sengen, klar til bruk. Deretter barde opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort seg klare tilkveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighetprøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran speilet.Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis ”Fruen” fikkgreie på dette.

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de haddetid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Imensfintfolket var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftetsengetøy, fylte ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenesklær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur for å serveregjestene underveis på ferden.

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikeneetter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:

20

Det var ofte festlige lag på Losby Gods. Her er en lystig gjeng samlet utenfor godsets hovedinngang.

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å fåstukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjeneste -pikene.

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby” og dette er ikke uten grunn.Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingenandre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” på Losby. Dette fungerte ganske bra, helttil kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, oghun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med påLosby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken varhun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kallehenne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag om-tales Kathrine Boeck kun som ”Fruen” og har fått et eget kulturspill oppkalt etterseg. ”Fruen på Losby” er et musikkspill i tre akter som har vært satt opp på LosbyGods to ganger og har vært en kjempesuksess. Spillet handler om livet tilKathrine Boeck på Losby Gods.Losby ble et stadig mer besøkt og populært sted. Diplomater og andre ”høyt-stående” menn var dagligdagse på godset. Kong Haakon VII var med på elgjaktflere år på rad. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og besøkte det ofte.

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. LorentzMeyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelningerinne mellom Godsets ”fire vegger” var det Kathrine som styrte skuta. Hun varveldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler, glass og dekorasjonermang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto foroppdekkingen, forsøkte ofte å spille fruen et puss ved å flytte på pyntegjen-standene og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass påbordet og måtte stå på helt korrekt sted. Det sies at Kathrine hadde en fransk dyr parfyme, som luktet sterkt av vanilje.Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av ”Fruen” å aldri slippe inn gjestenefør hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, kunne delukte at hun hadde vært å sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i selskapssalenog dersom det lå en eim av vanilje i luften da var det klar bane.

Den dag i dag, føler vi at Kathrines ånd er på plass i salene når vi dekker til fest.Noen har ymtet frempå at de har luktet vanilje, svakt svakt. Men foreløpig ser detut til at ”Fruen” er fornøyd med hvordan vi dekker til fest. Hun har kun flyttetpå smørknivene våre en gang...

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERINGLorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han varen mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hansvenner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte han rett som det var til godsetsitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under noen andre tilstel-ninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok slik mange likerå huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, en suksessfullbedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget produk-tive og suksessfulle bedriften Losby Bruk, ikke fikk noen moderniseringstiltakeller effektiviseringsforbedringer. Og dette i en tid hvor utviklingen skjøt fart.Resulatet ble at Losby sakte men sikkert sakket etter.

21

�1 Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøktegodset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.

�2 Godset hadde flere små dammer og fontener i hagen rundt.

�3 En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.

�1

�2

�3

22

Godset hadde verandaer med utskjæringer i sveitserstil fremtil begynnelsen av 1900-tallet, da Lorentz Meyer Boeck mentedet var tid for fornyelse. Han fjernet siden utskjæringene ogmalte godset rosa. Dette bildet er tatt før denne tiden.

23

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken Kathrine Boeck de arvedeeiendommene, Refsnes Gods etter Lorentz’ familie og Munkedammen etter Ka-trines familie. Hun tok med seg alt verdifullt inventar og kunstskatter tilbake tilLosby Gods.

TIDEN SOM ENKETiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blantannet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigenvar på trappene og Kathrine valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendomog sine ansatte. Etter krigen var ”Fruen” både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentligdårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særligfordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun varfullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby haddehatt i så mange år mens hennes mann levde.

2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODSKathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde segikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som til å gå somnormalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det vartrangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.

Tyskerne fjernet også sporene på Losbylinja under krigen. De hadde ligget dersiden 1861. Mer tragiske hendelser skriver seg også fra Losby på den tiden. Hjemmefronten

kom en natt til Østmork gården, husmannsplassen ved hull 6, og hentet hus-bonden. De tok han opp til skogholtet bak plassen, han var kun iført natttøy ogtøfler, og skøt han. De hadde fått vite at mannen var desertør. Det viste seg i mi-dlertidig en uke senere at de hadde tatt feil mann.En annen ting som hendte på Losby under krigen var at alle mennene som job-bet på sagbruket, eller på godset ble arrestert. De fikk sitte på et lasteplan en heldag, mens tyskerne lette etter flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite omfarene ved å trosse tyskerne, og kom med både sigarer og sigaretter og småschnapps til stakkarene som måtte vente på sin skjebne. Da kvelden kom deltetyskerne gruppen i to, og en gruppe fikk bli igjen på Losby, mens den andre blesendt til Grini (norsk fangeleir).

DEN SISTE HVILEKathrine Boeck ble sett på med stor beundring og som et slags bånd mellom gam-mel og ny tid. Hun hadde selv sittet på Per Christians Asbjørnsens fang og hørthan fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun boddepå et Soria Moria slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaftenmellom 1958-1959, nesten 90 år gammel, gikk en hel epoke i graven med henne.Godset ble tømt for inventar og låst av i juni 1959. Deretter ble huset ståendetomt som et forfallent symbol på den storhetstid som engang hadde vært.

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i en familiegrav på ”Vår frelsers gravlund” i Oslo. Bautsteinen som står på deres graver hentet fra Krokvatn i Losbydalen. �

�1 �2

�3 �4

�1 Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbraktehele somre ute på godset.

�2 Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etterår. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.

�3 Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.�4 Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for

mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby oftelitt ensomt for ”Fruen”.

24

– Banen på Losby er uten tvil i en av devakreste settingene jeg noensinne harjobbet i. Den er krevende med sine hardevintre, men det gjør jobben vi gjør her uteenda mer tilfredsstillende når vi så får etgodt resultat, sier Cawley.

Den høye waliseren ruver i terrenget derhan ser ut over banen han har jobbet meddag og natt siden han kom til Norge imars 2011. Det har ikke vært en enkeljobb han har kommet til. 18-hullsbanenble holdt stengt helt til slutten av mai pågrunn av sykdom i gresset og på greenene.

– Det har vært mye jobbing til nå, menendelig begynner vi å se resultater. Jeg måskryte av mine ansatte på banen, de gjøren kjempejobb. Jeg er utrolig glad for atde er folk til å stole på som jobber hardt.Ikke minst kjenner de banen ut og inn, ogjeg er jo foreløpig nybegynner her, sier32-åringen og smiler.

UTVIKLET TOPPBANEMen en nybegynner er han ikke. Cawleyhar en merittert bakgrunn med im-ponerende baner på CVen. Hans førstemøte med skandinaviske baner var iSverige, og før han kom til Losby boddehan i Stockholm i flere år, en by hantrivdes godt i.

– Jeg ville ha en jobb der jeg kunne reise,og da jeg fikk tilbudet om å jobbe ensesong i Sverige grep jeg sjansen. Siden2004 bodde jeg av og på i Stockholm, ogdet endte med at jeg flyttet dit permanent.De siste tre årene har jeg jobbet på BroHof Slott, sier han.

Vakre Bro Hof Slotts golfbane er blittkåret til den beste banen i Skandinavia,og er ansett som en av de ypperste banenei Nord-Europa. Der var Cawley først tungtinvolvert i å voksefrem 9-hulls stadion-banen, og derettervar han med på åutvikle den renom-merte Castle Coursedesignet av RobertTrent Jones Jr. PåBro Hof Slott trivdes han godt, men da detvar på tide å skifte beite falt blikket hanspå lille Norge.

– Da jeg var på utkikk etter ny jobb dukketdenne lederstillingen på Losby opp, og jegbestemte meg for å flytte. Det angrer jegikke på nå, sier Cawley.

THAILANDHan har fortsatt til gode å ha litt fritid i sittnye hjemland, ettersom arbeidsmengdentil nå har vært stor. Men han har bosattseg på Lambertseter i Oslo, og med nær-heten til sentrum har han klart å kommeseg ut på byen en gang eller to. Som ut-lendinger flest søkte han seg én av kveldenetil sine egne, og stoppet innom en engelskpub på veien. Der fikk han seg litt av enoverraskelse.

– En av karene jeg møtte der, gikk jeg påskole med i Wales, sier Cawley og ler.

Så selv om Norge er langt hjemmefra, erverden liten. Men han forsøker å besøkefamilie og venner i Wales et par ganger iåret, og ellers går feriene stort sett på vin-

terstid til varmere strøk. 32-åringen er ingenstor fan av den skandinaviske vinteren ogsøker tilflukt så fort han har sjansen.

– Da går turen tilKoh Phangan i Thai-land. Der dykker jegog koser meg før deter tilbake til en nysesong på banen, sierhan.

HØY UTDANNELSETil syvende og sist er det sesongene hanelsker, og grunnen til at han bestemte segfor å ta en høyere utdannelse innengreenkeeping. Han har en bachelorgrad iLandscape Management fra central Lan-cashire i England, og en Higher NationalDiploma i Turf Science og Golf CourseManagement. I tillegg har han en rekkekurs og ettårsstudier på listen over ut-dannelse.

– Jeg begynte å jobbe på banen som 17-åring, og skjønte tidlig at det var dette jegville. Da var det bare å begynne å studerefor å gjøre jobben best mulig, sier Cawley.

Nå skal han bruke utdannelsen på å gjørebanen på Losby best mulig fremover.Hans første delmål er å bli i Lørenskog iminst fem år.

– Jeg trenger fem år til å gjøre det jeg vilmed denne banen. Deretter tar jeg livetsom det kommer, avslutter den blide 32-åringen.

- Jeg begynte å jobbe påbanen som 17-åring, ogskjønte tidlig at det vardette jeg ville.

Helt sjef på banenBritiske Alex Cawley (32) er den nye Course Manager på Losby. Han harjobbet på noen av de beste banene i Europa og Australia, men da mulig-heten til å jobbe på den flotte banen i Lørenskog bød seg, grep hansjansen.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Curriculum Vitae for Alex Cawley:JUNI 2007 – MARS 2011: Assisterende leder av golf banen på Bro Hof Slott Golf Club i Stockholm (36 hull)FEBRUAR 2006 – JUNI 2007: Head Greenkeeper på Huvudstadens , Lindo Park Golf Club, Stockholm (45 hull)SEPTEMBER 2005 – DESEMBER 2005: Turf Technician ved Metropolitan Golf Club i Melbourne, Australia (18 hull)MAI 2004 – FEBRUAR 2006: Deputy Head Greenkeeper ved Huvudstadens, Rikstens Golf Club (18 hull)MARS 2001 – AUGUST 2001: Assisterende Greenkeeper ved Wenvoe Castle Golf Club, Sør-Wales (36 hull)MARS 1998 – MARS 2000: Assisterende Greenkeeper ved The Newport Golf Club, Sør-Wales (18 hull)JULI 1996 – MARS 1998: Assistant Greenkeeper at RAF St Athan Golf Club, Sør-Wales (9 hull)

25

PROFF: Alex Cowley jobbet dag ognatt den første tiden på Losby for å få banen helt perfekt.

Norges beste proshop

Norges beste instruktører

Norges beste køllemaker

Norges beste priser

Pay & Play på Losby- nå kan du spille golf uten grønt kort

Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort forå spille på banen, og at nybegynnere også kan få opplevehva ekte golf er.

Den eneste forutsetningen er at du spiller med en somhar etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhetog etikette på banen.

9 hulls banen Vestmork er åpen for Pay & Play!

Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no, eller ta kontakt med Losby Golfklubb på info@losby.no.

Når kun det beste er godt nok…

27

Barsjefen på Losby Gods,Jacques Langston, har vunnet norgesmestertitteleni dart hele 30 ganger.

– På femten år har jeg tatt 30 titler. Før du vet ordet av det er jeg historisk, lerden alltid like muntre engelskmannen.

Langston har spilt dart helt siden 1974. Da han var bare 11 år gammel fanthan noen gamle dartpiler og tegnet en målskive på morens skap. Han ble ikkesærlig populær da moren kom hjem og fant skapet gjennomhullet av guttungenspiler.

– Men etter det kjøpte hun en ordentlig skive til meg, og siden har jeg spilt. I Spania, der jeg bodde i over seks år, var jeg med i toppligaen innen dart, sier han.

PRESSMen det var miljøet i Norge som fanget han, og han stortrives med å spille meden jovial gjeng som gir alt når det trengs.

– Mange tror at dart ikke er en ”verdig” sport, men på linje med golf og billiardså er dette også en sport som handler om konsentrasjon og teknikk, sier han.

Men det er ikke bare dart som er blant Langstons lidenskaper. Helt siden hanbegynte i baren da hotellet åpnet i 1999, har godsets gjester kunne nyte godtav ekspertisen til den kunnskapsrike engelskmannen. Han er whiskyekspert, ogholder gjerne whisky, akevitt og cognac-smakinger for interesserte gjester.

En bartender som vet å treffe blink

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

NORGESMESTER: Jaqcues Langston er ikke barenorgesmester i dart, men ogsåwhiskyekspert.

Losbydalen –

28

KanefartHøvene slår taktfast mot bakken tillyden av en enkel bjelle. Hestene traverinnover i vintermørket mens faklene påsledene lyser opp glade ansikter inn -pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevannkommer gløggen frem, og vinteridyllener fullkommen.

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mestpopulære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentetutenfor hovedinngangen på godset, og kjørt in-nover i Østmarka med skinnfeller og fakler. Destaute fjordingene leder passasjerene sine trygt påden snølagte skogsveien, og kuskene stoppergjerne hestene underveis for båltenning og gløgg. Kanefart kan være et morsomt innslag som løseropp stemningen før for eksempel en firmamiddageller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holdevarmen i vinterkulda.

Hvis man er heldig ligger det også snø, og manfår oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikkekanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.Det er Losbyveien islandshestsenter og Event-garden som står for kanefarten på Losby. De tilbyrkanefart fra grupper på fem til 150 deltakende iperioden november til mars. Turene kan ta fra enhalvtime til i overkant av en time.

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods for mer informasjon, telefon: 67923333, eller e-post: reservations@losbygods.no.

Jakt i LosbydalenJakt i losbydalen har lange tradisjoner, og den årlige elgjakten godseierparet holdtrundt århundreskiftet gikk det gjetord om i Kristianiaområdet. Selveste kong Haakon 7.var med på jakt ved godset hvert år, og viste seg som en ivrig jeger. Kongen uttalteat hans lange ben kom godt med når man skulle ta seg frem i Losby skogene.

I disse dager trenger du verken være kongelig eller medlem av overklassen for å jakte i Losbydalen.Losby bruk sitter på jaktrettightene og har fellingstillatelse på elg, rådyr, hare, bever og skogsfugl. Fra 5. oktober til 1. november tilbyr Losby bruk guidet elgjakt med løs hund. Guiden kan ta med seggrupper fra to til fire personer av gangen, forutsatt at alle deltakere er lovlige storviltjegere. Losby brukhar fellingstillatelse på til sammen 22 elg.

Rådyrstammen i Losbyskogene har blitt noe redusert de siste årene, men det er fortsatt mulighet forjakt. Rådyrkort kan kjøpes av Losby bruk, og gir tillatelse på felling av ett dyr. Ved rådyrjakt kan manjakte uten guide.

Det finnes også gode muligheter for småviltjakt, og jegere kan kjøpe felles jaktkort for både skogsfuglog hare. Jaktkortene kan kjøpes på sesongbasis, men det er også mulighet å kjøpe en helg av gangen. Skulle du ikke ønske å tilbringe nettene i herskapelige omgivelser på godset, leier Losby bruk også uten enkel jakthytte i Djupdalen innenfor Mønevann. Jakthytta har sengeplasser til seks personer, og kanleies både på helg- og ukebasis.

Kontakt Losby bruk v/ Kjell-Erik Hansen for mer informasjon på e-post: k-erikha@online.no, eller telefon 958 64 294.

Losbydalen er østmarkas perle, og strekkerseg over tre kommunegrenser, Lørenskog,Rælingen og Enebakk. De fire årstidenetilbyr spennende aktiviteter for store ogsmå, året rundt. Her følger et lite utvalg avaktiviteter som Losbydalen kan tilby.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

29

– året rundtAkebakke Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Ake-bakken ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.

SkiløyperDet finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover imarka, med utgangs punkt i godset.

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.

LysløyperPå kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbarnærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørli-havna. Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på sammestrekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du tabilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilo-meter.

BesøksgårdenLosby besøksgård holder til i Losby-låven, som ligger bare et steinkast unnaselve godset. Her kan du bli kjent med devanligste norske husdyrene, besøke densjarmerende lille kafeen eller dra på ride-tur med en av de mange hestene somholder til på gården. Dyrene kan besøkesbåde ute og inne, og blir glade for bådekos og stell. Hver søndag tilbys detbarneridning fra kl. 12.00 til 14.00.

Besøksgården drives av den vernedebedriften Nitor. Losby besøksgård liggerkun noen minutters gange fra Losby Gods.

Åpningstider:Tir–fre 10.00–15.00Lør–søn 10.30–15.30

MønevannVannsprut, barnelatter og lukten av nygrilledepølser er det som møter deg om du tar turen innover tilMønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass meden liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolknin-gen på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,eller noen få minutter på sykkel.

Foto: Turid Horgtun.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Foto: L

øren

skog

kom

mun

e

30

KanoutleieDet ubevegelige vannet lager etperfekt speilbilde av de høstfargede trærne.Stillheten blir bare brutt av lyden av årenesom treffer vannflaten. I Losbymarka finnes det en mengde storeog små vann som bare venter på å bli opp-daget av padleglade eventyrere. De vakreomgivelsene innbyr til telttur, eller kanskjebare en dagstur, der man kan returnere tilgodset og legge seg i en myk og varm sengom kvelden.Både kano og lavvo kan leies på Losbybesøksgård. Kanoleie inkluderer kano, toflytevester, to årer og kanotralle. Kano tral -len gjør det er enkelt å komme seg til ut-gangspunktet Mønevann.

For mer informasjon se www.lorenskog-kultur.no/losbyeller ring 67 97 44 45/46

Losbyrunden – den store, lille og mini. Losbyrundene er for deg som går til fots, fordi deler av alle de trerundene går på sti. Om det er første gang du går turen, be om kart i re-sepsjonen.

Minirunden er 4,4 kilometer lang og tar utgangspunkt i veien motMønevann. Ved mønevann går man inn på en sti, før man igjen trefferen vei. Følg denne veien mot venstre, og du vil ende opp ved hull sekspå golfbanen.

På den lille Losbyrunden, som for øvrig er 5,5 kilometer lang,går du opp veien til høyre ved Mønevann. Deretter følg sti som går inntil venstre ved Tangen. Her passerer du den gamle husmannsplassenFinnland, før du igjen kommer inn på en vei. Følg veien til venstre, og duvil til slutt, som minirunden, ende opp ved hull seks på golfbanen.

Den store Losbyrunden er nesten dobbelt så lang som den for-rige med sine 10,5 kilometer. Her fortsetter man på veien forbiMønevann og videre forbi Tangen. Gå mot Røyrivannskoia, inn på en sti,og fortsett helt til Morterudvann. Fra Morterudvann går veien helt nedtil hull seks på golfbanen.

SykkelveierDet finnes mange sykkelveier rundtLosby. Det er dessverre ikke så mange goderunder innover i marka, men man kan syklefrem og tilbake samme vei. Det finnes ogsåflere fine badevann innover i skogene.

Losby Gods har fire sykler til utlån for hotel-lets gjester.

Spør om sykkelkart i resepsjonen.

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken som er i ferd medå brytes opp. Lyset treffer buktningene i landskapet og et vakkert skygge-spill legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en ny dag for golfernei Losbydalen.Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i naturskjønne omgivelserøst og syd for godset. Banen er en utfordring uansett handicapnivå medtanke på banens bruk av sand, vann og skog. Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett kupert terreng vest ognord for godset. Denne banen tilbyr en variert og spennende golfopp -levelse med sin kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork tilbyren lang spillesesong, og stenger først når kong vinter melder sin ankomst.

For å spille på banen kreves det Grønt kort og medlemskap i en klubb. Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter gjennom hotellettil halv pris (350 kr for 18-hullbanen og 175 kr for 9-hullbanen). For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom disse tidene henvend deg i resepsjonen eller i Proshopen på telefon 930 201 01.

TennisbanenUt å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennis- baner av internasjonal standard i umiddelbar nærhet.Banene er godt gjemt på toppen av den lille ”åsen” ved sidenav hoved- inngangen på Losby Gods.

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.

Golf

Foto: Losby Golfklubb

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å fåballen i hullet på så få slag som mulig.

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum14 køller i golfbagen når man spiller på banen.

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engel-skspråklige land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dettegjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull vedå slå ”hole in one”.

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjørespå et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå balleni hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst påpar 5-hull.

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kanman bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksem-pel ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to ut-slagsstedstyper, med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» fordamer.

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forvekslesmed utslagsstedet som beskrevet over.

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starteralle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere enturnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da eralle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne gårda runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdetmellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhen-gende eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir denvanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk frabanen.

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kortog jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikkepermanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at detkan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte– å slå ballen langs bakken.

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlemav for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubberog kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet giruttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. Defleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lovå gjestespille på banen.

Den lille golfordboken

31

32

Kongelig eskortepå Losby GodsDa sjansen til å kjøpe en klassisk Daimler Limousine fra den britiskeambassaden bød seg, klarte ikke eieren av Losby Gods å dy seg. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

33

– Vi har tenkt på at det hadde vært artig å ha en flott bil tilbruk for godsets gjester helt siden vi åpnet, men det ble medtanken helt til denne dukket opp, sier Carl Frode Fjellheim,en av eierne av Losby Gods.

En bekjent av ham hadde fått i oppdrag å selge en klassiskDaimler Limousine fra 1988, og tipset Fjellheim om gliset.Han var ikke i tvil. Denne bilen skulle Losby ha!

SKUDDSIKKERT GLASS OGBOMBEDETEKTOR– Den har tilhørt den britiske ambassaden,og ble importert til landet i forbindelsemed Prinsesse Annes besøk i Norge.Biltypen har blitt kjent som den britiskedronningmorens bil, ettersom hun fore-trakk en bil helt lik denne, sier Fjellheim.

I tillegg til Prinsesse Anne har også kokken over alle kokker,franske Paul Bocuse, hatt Losbys nye bil som sitt kjøretøy vednorgesbesøk. Som seg hør og bør for kongelig transport, harlimousinen både skudd-sikkert glass og bombedetektor.

DULLES MEDHotelldirektørene Heidi Elisabeth Fjellheim og Geir HaraldFjellheim var over seg av begeistring da de fikk se den ny-delige bilen komme kjørende inn i rundkjøringen for førstegang. Siden har bilen blitt Losbys baby, og den blir pusset og

gnikket på etter alle kunstens regler for å holde den i tipptopp stand.

En egen garasje har til og med blitt bygget til den på baksidenav godset.

– Det vil bli rift om å få lov til å kjøre det nye “vidunderet”,sier direktør Geir H. Fjellheim stolt.

Han var en av de første som fikkkjøre bilen, og den bilinter-esserte direktøren får stjerner iøynene da han beskriver limou-sinen.

– Det er en spesiell opplevelse åkjøre en slik bil, og man får unektelig en følelse av andek-tighet, sier Geir.

En av Losbys betrodde ansatte skal få jobben som sjåfør, ogen flott uniform og hatt er allerede kjøpt inn.

– Som et gods verdig, sier Geir og smiler.

Bilen vil være tilgjengelig for brudepar og andre gjester somliker å kjøre med stil. For å booke bilen for deg eller dinegjester ta kontakt med bookingen på Losby Gods på tlf:67923300 eller epost: booking@losbygods.no

– Biltypen har blitt kjent som dronningmorens bil, ettersom hun foretrakk en bil som denne.

STASELIG: Daimler Limousinen ble hentet inn til Norge for å kjøre britiske Prinsesse Anne underhennes besøk i Norge i 1988.

– I dette magasinet hadde jeg lyst til å sette fokus på alle de fan-tastiske råvarene vi har tilgang på i dette landet. Det er så enkeltå lage en nydelig meny basert på kun råvarer hentet fra Norge,sier Losby Gods’ kjøkkensjef Raymond Myrvik.

Årets meny tar for seg råvarer fra hele vårt veldige land. Gravetlaks, oksekjøtt, friske grønnsaker, delikate oster, samt deiligsjokolade med is og bær.

– Dette er en meny som vi i utgangspunktet har satt sammen avforskjellige innslag i de faste konferansemenyene våre. Dennespennende menyen kan fra nå av bestilles til spesielle anled-ninger på godset, sier Myrvik.

HJEMMEGRAVET LAKSTennene løper i vann under fotograferingen av menyen. Denene retten etter den andre kommer seilene ut, anrettet etter allekunstens regler. Delikate spiselige blomster ligger som en dyneover den perfekte rosa laksen som er hjemme-gravet. Ifølge kjøkkensjefen bør man gravelaksen selv.

– Det er ikke vanskelig, smaken blir myebedre, og du imponerer garantert vennerog familie ved å skryte på deg hjemme-gravet laks, sier Myrvik og smiler.

Han var opptatt av at oksekjøttet ikke nødvendigvis trengte åvære indrefilet. I hans øyne spiller det mest rolle hvordan mantilbereder kjøttet, og med riktig tilberedning er et lårstykke etvel så godt stykke kjøtt.

– Ved å dampe det over lang tid blir kjøttet mørt og deilig. Sam-men med potetene, blomkålpureen med trøffelolje og glasertsmåløk er dette er herremåltid!, sier Myrvik.

BESTE SJOKOLADEFONDANTEN I LANDETHan er også opptatt av at gode oster ikke trenger å komme fraFrankrike.

– Det har dukket opp en del ysterier i Norge som lager oster avsvært høy kvalitet. Jeg synes det er flott å benytte oss av disse nårvi setter sammen osterettene, sier kjøkkensjefen.

Men det er best du ikke har blitt mett ennå, for det beste er somregel spart til sist. Sjokoladefondanten ved Losby har blitt skryttopp i skyene av den ene gjesten etter den andre, og noen har tilog med påstått at sjokoladefondanten må være den beste i landet.

– Ja, de sier så, ler Myrvik og fortsetter:

– Noen mener sjokoladefondant ikke er ”snobbete” nok, mensannheten er at fondanten alltid er en suksess. Det er aldri noeannet enn godt! Da går den ikke av moten spør du meg.

Nå oppfordrer han alle Gods og Golfsine lesere til å ta med seg et eksemplarav magasinet hjem, og prøve seg på ret-tene hjemme.

– Følger du oppskriften skal det ikkevære noe problem å sette sammen dennemenyen. Du kommer garantert til å bli

vennegjengens kokkekjendis om du disker opp denne. Lykke tilog bon apétit!, avslutter Myrvik.

Oppskriftene finner du på neste side.

Festmåltid mednorske råvarer

34

Det er fokus på det norske og hjemmelagede i årets festmeny i Gods og Golf. Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

- Du imponerer garantertvenner og familie ved å skryte på deg hjemmegravet laks.

35 KJØKKENSJEF: Raymond Myrvik er opptatt av å bruke norske råvarer.

36

Festmåltid mednorske råvarerOppskrift til fire personer

Hjemmegravet laksmed dillstuede poteter og hjemmebakt flatbrød200 g ferdig ryggfilet av laks50 g sukker50 g salt1 ts sennepsfrø2 + 1 kvaster frisk dillSpiseblomster

GRAVINGENTa ryggfileten og strø på sukker og salt, samt støtetsennepsfrø. Rull fileten i hakket dill. Det hele rullesinn i en plastfolie, stramt som en pølse.

Laksen bør ligge minimum ett døgn i kjøleskap.

Pakk den ut av plastfolien, tørk lett av og rull den i nyfrisk dill. Skjær i serveringsstykker og anrett etter egetønske.

Pynt med spiselige blomster eller urter.

DILLSTUEDE POTETER2 store bakepoteter2 kvaster frisk dill3 dl fløteSalt og pepper

Kutt potetene i terninger. Ha potetene i en kjele,tilsett fløte og kok potetene møre. Smak til med saltog pepper. Tilsett hakket dill rett før servering, slik atikke stuingen blir misfarget.

FLATBRØD125 g hvetemel125 g rugmel125 g byggmel1 klype salt2,5 dl vann

Bland mel, salt og kaldt vann i en eltebolle til en fastdeig. La den så hvile i kjøleskap i minimum 20 min-utter.Kjevle deigen ut i syltynne flak, et godt tips er å brukeen pastamaskin.Stekes på 140 °C i ca. 10 min på et tørt stekebrett.Oppbevar flatbrødet tørt, i en papirpose.

Pepperbakt UrfeCa. 800 g kjøttSalt50 g hel sort pepper.

I dette tilfellet blir det brukt lårstykke. Kjøttet måjobbes med for at det skal blir bra, gjør man det, såkan det bli fantastisk.

Del stykket i to, gni inn med litt salt. Rulles inn i plasthver for seg, stramt som en pølse. Posjér kjøttet i plasten, i en kjele. Vannet bør ikkeoverstige 60 grader, bruk et termometer.

Gni inn kjøttet med denne pepperen etter at det harposjert seg ferdig. Brun deretter kjøttet i smør i en stekepanne for engyllen stekeskorpe. Etterstek i forvarmet ovn på 180 °C i 5 minutter.

La kjøttet hvile i 5 minutter før det skjæres i peneskiver for servering.

POMMES ANNA1 kg poteter100 g klaret smør*saltpepper

Potetene skrelles og kuttes i tynne skiver på enten enmandolin, et profsjonelt kutteredskap, eller en food-prosessor som kutter tynne skiver. Eventuelt kan manbruke en ostehøvel.

Bland med klaret* smør, salt og pepper. Legges lagvis i form og bakes i ovn på 180 °C til deer møre.

* Klaret smør er saltet smør som varmes opp på svak varmeslik at salt- og fløterester faller til bunnen. Bruk kun detblanke og klare smøret.

37

BLOMKÅLKREM 1 blomkålLitt kyllingkraft, evt. buljong.SaltPepper

Blomkålen skrelles og kokes mør i kyllingkraft ellerbuljong. Kjøres til en glatt pure med en stavmixereller i en blender. Smakes til med salt og pepper.Vi smaksetter gjerne denne med litt trøffelolje.

GLASERT SMÅLØK3–4 småløk per personCa. 1 ss smør2 ss sukker1 dl vann

Skrell løkene. Brunes lett i en kjele med smør. Tilsett2 ss sukker og 1 dl vann. La løken koke til at vannethar fordampet. Varmes forsiktig opp før servering.

OsteanretningEdelblå fra Gangstad gårdsysteri Skogshorn fra Himmelspannet i Hemsedal

Vi har valgt å lage en ostanretning bestående av tounike norske oster. Vi lager 4 forskjellige garnityrer tilå komplettere smakene i ostene.

Edelblå legges opp med tomatmarmelade for ensmaksopplevelse og deretter med portvinsbakt fiken.Skogshorn legges opp med syltet aprikos og deretteri en variant med balsamicogastrikk.

TOMATMARMELADE TIL EDELBLÅ300 g tomater100 g sukker1/2 vaniljestang1 dl appelsinjuice1/8 rød chili

Kutt tomatene og chilien i terninger. Legg tomat ogchili i en kjele med sukker, appelsinjuice og vanilje-stang (samme prosedyre med vaniljestangen som isyltet aprikos-oppskriften).Kok på medium styrke i ca 30 minutter. Settes så tilavkjøling.

PORTVINSBAKT FIKEN TIL EDELBLÅ2 fikener 2 dl portvin50 g sukker

Del fikenene i to, legges i en liten ildfast form, hell påportvin og sukker. Legg aluminiumsfolie over som etlokk, og bak i ovn i ca. 30–40 minutter på 180 °C.

SYLTET APRIKOS TIL SKOGSHORN50 g tørket aprikos50 g sukker1 dl vann1/2 vaniljestang (Vaniljestangen deles i to på langs, skrap deretter ut frøene. Både frøeneog stangen benyttes i matlagingen)

Kutt aprikosen i strimler og kok den opp med sukker,vaniljestang, vaniljefrø og vann. Kokes til aprikosen har marmelade konsistens. Ta utvaniljestangen og sett til avkjøling.

BALSAMICOGASTRIKK TIL SKOGSHORN3 dl balsamicoeddik50 g sukker

Kokes ned til sirupkonsistens.

Sjokoladefondant235 g sjokolade225 g meierismør250 g sukker120 g mel8 egg

Smelt sjokolade og smør i vannbad, og pisk sukker,mel og egg sammen til en glatt konsistens.

Bland sjokoladen og smøret i egg-, mel- og sukker-blandingen. Røra helles så i godt smurte former.Stekes på 200 °C i ca. 8–10 min.

Anrett den så med friske bær og gjerne med vaniljeisi tillegg eller en bær-sorbet.

38

Rosé fra Negro:

Losby Gods’ nye private labelTekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

La Storia er den nye rosévinen tilLosby Gods under private label. Vinen er spesiallaget for godset av vinfamilien Negro fra Italia.

– Vi har laget en spesiell vin for en spesiell norsk venn, sierEmanuela Negro.

Hun er datter av Giovanni Negro, tidligere ordfører avAlba i Piemonte og eier av vingården Negro. Etter atledelsen på Losby møtte Emanuela på en vinsmaking iOslo i 2006, ble de to bedriftene enige om å lage en pri-vate label for Losby Gods. I 2009 kom rødvinen BarberaD’Alba og den hvite Roerno Arneis. Vinene ble umiddel-bart en suksess på Losby, og har siden vært godset mestsolgte viner.

HISTORIEN GÅR VIDEREAssisterende direktør på Losby Gods, Geir Harald Fjellheim,er stolt av samarbeidet med Negro.

– Det er den første rosévinen som er blitt laget av Negropå flere generasjoner. Da vi spurte dem om de ville produsereen rosévin for oss, igangsatte de produksjonen igjen, sierGeir.

I 2011 var endelig rosévinen La Storia på plass.

Vinen leveres eksklusivt til Losby Gods og serveres ingenandre steder. Vinen er kalt ”La Storia”, etter La Storia passõsu, som betyr ’historien går videre’ på italiensk.

– Rosévinen er et nytt kapittel i historien om vårt samarbeidmed familien Negro. Vi har skapt et unikt bånd mellomvåre to bedrifter, sier Geir.

La Storia er laget på Nebbiolo-druen i Langhe, Piemonte.

39 Foto: Hanne Kristine Fjellheim