Grunnkurs eple

Del 1: 7.februar• Kl 10.00-10.30 Møt for kaffe/te. Innledning

• Kl 10.30-11.30 Jord, næringsstoffer, jordprøver og gjødsling

• Kl 11.30-12.00 pH og kalking

• Kl 12.00-12.30 Vurdering av beliggenhet

• Kl 12.30-13.30 Lunsj med enkel servering

• Kl 13.30-14.00 Etablering av felt og plantearbeid

• Kl 14.00-14.30 Muligheter for støtte ved etablering via Innovasjon Norge

• Kl 14.30-15.00 Prinsipper for økologisk epleproduksjon

• Kl 15.00-15.30 Integrert plantevern

• Kl 15.30-16.30 Vinterarbeid

• Kl 16.30-17.00 Avslutning

Del 2: vår• Ulike plantesystem, sorter og gjødsling

• Vårarbeid

• Integrert plantevern

• Plantevern i økologisk dyrking

• Praktiske forskjeller i økologisk og konvensjonell

dyrking

Produkter av eple

• Konsumfrukt – viktigaste

• Eplemost/jus

• Konsentrat – industri

• Syltetøy og andre bearbeida produkt

Hvor dyrker en frukt i Norge?

• Nordgrensa går i Møre

• Langs fjordane på vestlandet

• Kysten i Sør-Norge

• Langs innsjøar-• Nordsjø (Telemark)

• Fiskumvannet (Øvre Eiker)

• Tyrifjorden (Hønefoss)

• Mjøsa (Nes)

Forberedelse av oppstart

1. Avsetning

2. Beliggenheit

3. Sortsvalg/grunnstamme

4. Plantemateriale, plantesystem, utstyr, fasiliteter etc

Vanleg omsetning

ProdusentPakkeri/

produsentforeningGrossist

ButikkKunde

Avsetning - salg

• Avhengig av tilgang på utsalgsstad

• Grossistar står for store delar av salget i Norge

• Gartnerhallen – BAMA

• Nordgrønt – COOP

• Norgesgrønt – ICA

• Produsentforeningen av 1909

• Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS)

Alternative salgskanalar

• Sal via • Gårdbutikk/sjølvplukk

• Veisalg

• Andelslandbruk

• Torgsalg

• Oppnår høgare pris, men må gjere salgsarbeidet og like å møte kunden

Kva krever av fasilitetar i forhold til salg

Gårdsbutikk

• Betjening i åpningstidene

• Kjølelager

• Alternativ salg av overskuddsfrukt

• Like å treffe kunden

• Utfordrende å få kunden til å komme når vara er moden

Vegsalg

• Ubemanna

• Kjølelager

• Alternativ salg ved overskuddsfrukt

• Enkelt

• Svinn kan være problematisk

Sjølvplukk/andelslandbruk

• Må håndtere kundene

• Uten lager om alt blir plukka til rett tid

• Volumsorter må selges annen måte

• Tåle «slitasje» på epletrea

Grossist

• Fokusere på hausting

• Plass til mellomlagring/kjølelager

• Strenge kvalitetskrav

• «Rett» sort

• Store volum

• Rett modningsgrad

• Sukkerinnhold etc viktig

Torgsalg

• Betjening ofte i helger

• Plass til mellomlagring/kjølelager

• Kan selge mye av «feilvarer» med ein god historie

• Små volum

• Må smake godt

Direktesalg

• Må frakte vare til kunde

• Kjølelager

• Være nær kunden

• Pakke og ordne med salg sjølv

Industri

•Ingen krav til salg

•Kort oppbevaring uten kjølelager

•Sukkerinnhold

•Vara må være rein og råtefri

•Liten pris pr kg

Eigen bearbeiding

• Må ha nok kapasitet

• Kjølelager til råvarelager

• Kan bearbeide med høg kvalitet

• Krever godkjenning av Mattilsynet

• Høg pris

Bearbeiding andre -salg heime

• Avhengig av seriøs aktør som kan ta avlinga

• Kan ha eigen etikett og logo

• Slepp å ordne med godkjenning av Mattilsynet

• Høg pris men utgifter til prossess

Sortsvalg

• Det er umogleg å vite kva framtida vil ha. I dag gule, grønne eller raude epler.

• Grossistane har normalt (vage) anbefalingar

• Behovet for nyplanting av ein sort avhenger av: • Volumet i dag

• Godt likt av omseting/forbrukar

• Gode dyrkingseigenskapar

For dyrker

• Robust overfor sjukdommar og skadedyr

• Høgt avlingsnivå

• Fastheit og fasong som tåler håndtering

• God holdbarhet

Pakkeri/produsentorganisasjon

• Tåler håndtering

• Jamn kvalitet

• Eit vist volum for å kunne levere ei einsarta vare

• «Kjent sort»

• Så lang holdbarheit som mogeleg

• Lang hylleliv

Butikk

• «Kjent sort»

• Være forutsigbart og vite hvor mye kommer av hver sort til ei kvar tid

• Langt hylleliv

• Ser pen ut- god dekkfarge

Gårdbutikk/vegsalg/torgsalg

• Kan ha mer hånd om kvalitet/utvikling

• Kan håndtere støttfølsome og lagringssvake sorter bedre

• Kan selge «lokal sort»

• Breiare sortiment

• Ofte poeng å ha lang sesong med mange sortar

• Veksle mellom ulike smaker, formar og fargemutantar

Sortsrettigheitar

• Statlege institusjoner har stått for planteforedling og utprøving

• Foredlingsarbeid er langsiktig og kostbart

• De fleste av dagens sorter er frie –du kan fritt kjøpe eit tre og selge avlinga

Lisens

• Nyare sortar er eid av sortsforedlere

• Må betale avgift for kjøpe treet

• Får ikkje lov å oppformere sorten sjølv

• Graminor, Økofrukt

Klubbsort

• Patentert sort

• Kun godkjente produsenter

• Produsentene i klubben må produsere sorten på optimal måte

• Blir markedsført under spesielt navn/embalasje

• Ofte produsert i ulike land/kontinent

• Cripps Pink – Pink Lady

Dagen situasjon

• Viktige frie sortar: • Aroma, Katja, Ingerid Marie, Gravsenstein

• Lisenssortar: • Rubinstep, Collina, Your Chiose

• Klubbsortar: • Ingen sortar pt – men kan komme?

Resistensforedling

• Brukt mykje ressursar på å få fram eigenskapar som gjer at sjukdommareller skadedyr ikkje angrip

• Mest kjent er skurvresistens eks Topaz, Rubinola, Santana

• I praksis vil alltid slike resistensarvære av kortvarig karakter

• Må bruke alle tiltak for å forhindre skade også i resistente sortar

Grunnstamme

• Virker inn på voksekraft og størrelse

• Resistens mot frost/tørke

• Enkelte rotsjukdommar og skadedyr

• Størrelse på avlingsnivået

• Fruktstørrelse og farge

• Vekselbæring

Aktuelle grunnstammer

• M9

• B9

• M26

• MM106

Kjelde: Frugt og bær

• Kraftig grunnstamme gir sein avmodning og lang tid før epleprodtar til. Kan være frostutsatt.

• Svak grunnstamme kjem tidleg i bæring, avmodner tidleg og er relativt hardfør. Kan vokse for sakte og gi lite trevolum.

Plantemateriale

• Lage trea sjølv

• Kjøpe pisk

• Kjøpe toårig tre

Ulike plantekvalitetar

Før bestilling av tre

• Vite sort og grunnstamme

• Pollinering, anna sort eller prydepler

• Plantesystem

• Planteavstand

• Radavstand

Planteskoler

• Fram til nå har det vært importrestreksjoner av plantemateriale av eple og pære

• Karantenessytem

• Finst 8-10 planteskoler som leverer til yrkesdyrking

Importering av plantemateriale

• Være dyrka i pærebrann-fritt område

• Kontroll og testing av heksekost

• Plantehelsesertifikat

Etablering • Sjå etter feil/defekter/skader

• Frukttrekreft må ikkje være tilstades

• Dårlege tre bør sorterast bort

• For dårlege trea bør kasserast

• reklamer til treleverandør

umiddelbart

Investeringer - mustMaskiner mm:

• Traktor (bruke eksisterande, men må passe til formålet)

• Gjødselspreder (bruke eksisterande)

• Sprøyte (frukt: tåkesprøyte)

• Grasklyppar/greinknusar

• Tresona: ugrass-sprøyte/freseutstyr

• Kasser og emballasje

Investeringer – ofte behov

• Vatningssystem med dryppvatning

• Viltgjerde må på plass om elg, hjort, rådyr er i

området

• Le-planting kan være aktuelt

Gaute Myren

Anleggskostnader - viktigste

Frukt

• Trær 65-105 kr/stk

125-300 stk/daa = ca 8.000-31.500 kr/daa

• Oppbinding/Støttesystem frå 20.000-35.000 kr/daa

• Arbeide i tillegg

• Jordarbeiding

• Viltgjerde

• Klimatiltak

Gaute Myren

Variable kostnader

• Gjødsling

• Kalking

• Plantevern

• Haustekostnader

• Jordleie

• Arbeidskostnader

• Emballasje/pakking

Gaute Myren

0,3

m1

,7m

©FBØ

6,00 m

2,00 m2,00 m

2,4

0m

0,7

0m

0,8

0m

2,7

0m

©FBØ

Takk for oppmerksomheten!

Viken.lr.no