Håndverkseiendommer i gamle øvre kirkegate i kristiansand

|||SJH wiuj

mmni

Anna Histol

Det m3 ikke kopieres fra denne boken i strid med SndsverkJoven eller i strid med avtalerom kopiering inngStt med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til Sndsverk.

Printed in Norway 1999

Produksjon: Steens Grafiske AS, Kristiansand

Utgitt av:Steens Grafiske AS.Dalaneveien 21N-4618 KristiansandNorway

ISBN 82-992531-6-0

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E

• Forord 9

• 0vre Kirkegate 11

• Pantsettelse 15

• Kirkegaten 18 og Skippergaten 26 Matrikkel nr. 212 17

• 0sterbyen kvartal 25 33Kirkegaten-Festn ingsgaten/Sldppergaten~Henrik Wergelandsgate 33

• Oversikt over fradeling i kvartal 25 35

• Skippergaten 37 36

25. kvaruil mutrikkel. nr. 253 og 260 36

• Skippergaten 37 Hj0rnehuset nr. 260 37

Familien S0rensen 42Malermester Severin Johan S0rensen 43Malermester Sfrensens begravelse 44

• Skippergaten 39 Matrikkel nr. 261 48

• Skippergaten 45 Matrikkel nr. 262 B 49

Ole Andersen 49Julius Edward William Schmidt 50


Stifisavisen nr. 62/1866 57Stiftsavisen nr. 21/1867. 57

• Kirkegaten 20 A Matrikkel nr. 260 B 60

• Kirkegaten 20 B Matrikkel nr. 264 D 66

• Kirkegaten 22 Matrikkel nr. 264 E 76

• Henrik Wergelandsgate 38 Matrikkel nr. 264 M 80

• 0sterbyen kvartal 29 Matrikkel nr. 312 A 82

Hjornet Kirkegaten -Henrik Werlegandsgate nr. 29/31 82

• Henrik Wergelandsgate 29 Matrikkel nr. 312 A 84

• Henrik Wergelandsgate 31 Matrikkel nr. 312 B 87

• Vesterbyen 13. kvartal Skippergaten 35 Matrikkel nr. 515 91


8

• Skippergaten 31 Matrikkel nr. 517 106Folktrtellingen 1875 - Garinerl0kka - mairikkel nr. 638 113Eiendomscfverdragelser Skippergaten 31 mairikkel nr. 5l7aifamilien Junkers tid 1 15

• Skippergate 29 Matrikkel nr. 517 B 117

• Kirkegaten 17 Matrikkel nr. 535 121

• Kirkegaten 19 Matrikkel nr. 535 128

• Henrik Wergelandsgate 32 Matrikkel nr. 531 134

• Henrik Wergelandsgate 21 - 23 - 25 - 27 137

Vesterhyen Kvartal 27 137

• Henrik Wergelandsgate 23 Matrikkel nr. 554 A 142

• Henrik Wergelandsgate 25 Matrikkel nr. 554 C 145

• Henrik Wergelandsgate 27 Matrikkel nr. 553 149

• Kirkegaten 21 og 23 Matrikkel nr. 570 156

• Kirkegaten 21 Matrikkelen nr. 570 B 161

• Etterskrift 165

• Bidragsgivere 175

F O R O R D

Anna Hiswl

Da jeg i sin tid samlet stoffom unnakcrnc i det gatnle Kristiansand, fantjeg svsert mye interessant stoffom "0vre Kirkegnte". Sa da jeg var fcrdig medboken min: "Uhrmagerne i det gamle Christ ianssand" f0lte jeg megarbeids!0s. Som nt0vendc handverker er jeg svxrt hdndverksminded og jeglurte da pa - hva nu?

}eg var jo klar over at ncttopp vdrt str0k i Kirkegaten med tilliggendekvartaler rommet mye gammel handvcrkstradisjon, samt at disse eiendommervar med pa a bygge opp str0ket til forretningsstwk. }eg blc svsert fontndretover at flere av disse hits var av bindingsverk, til dels ogsa av reisverk. legtroddc alle hits i trcbyen var laftete hits. Jeg blc ogsa forbaitsct over at alleovncne ble beskrevet sow kakkelovner og ikke jernovner. Likeledes var detsvairt interessant a lese de gamle branntakstene nar den f0rste kramboden bleinnredet, overgangen fra vxrclscr til verkstcder osv.

Beskrivelsen av selve hitset, nar det ble panelet, kjzeret eller malt, taketdekket mcd teglsten, var speiinende lesning. jeg leste om innrcdningen avvxrelsene, at veggene ble gipset, panelt eller tapetscrte, nesten alle kj0kkenermed skorstein og bakerovn, bn/ggchns med innemnret kobber - eller jernkjele.Senere kom komfi/r og gass og innlegg av vann og kloakk - det var etterbybrannen 1892. F0r den tid var dcr ikke kloakksystetn i det hcle i bi/en var.Artig a lese om de forste vannklosettenc, og det f0rstc badct i 2dcn etasje

10

allerede i 1904. Elektrisiteten kom i sistefase ogsd med ringeledning. Og sd da- branntakst ogsd over hagegjerder ~ en far da fornemmelsen av alle de smapenc hageflckker med roser, frukttrser og planter.

Til alle eiendommene var der jo ogsd binge, svsert ofte ogsd gj0dselkjellerfor folk ogfe. Og hva da med vannkvaliteten? Jeg leste i en avisfra 1700 talletat folk opp under Baneheia averterte til salgs "friskt kildevann", men jeg harikke fitnnet igjen den annonsen.

Ndr det gjelder klesvask som brukte mye vann, sd hadde byens befolkningdet privilegium at de vasket oppe i "Vadskerbekken" ved Egelunden. Der varen steinsatt brygge og vaskekjele.

Pa den annen side; Jeg h0rte en gang et foredrag av avd0de rddmann IvarVogt om gamle Kristiansand hvor han b!.a. bemerket alle de fine havene i sintid. Hagene var sd fine nettopp pa grunn av den gode jorden med god gj0dsel.Og i var have i Kirkegaten kom vi aldri ned til sand ved spading. Det var barefin hagejord.

I et kapittel har jeg bcskrevet selve gaten med grii$kj0rebane, fortaitene ogrenne-steinene.

Hvis jeg hadde lest gjennom alle panteb0kene, hadde jeg kanskje ogsd fdttoversikter over br0nnene pa disse eiendommene. Men det syntes jeg ikke jeghadde tid til. Nd i 1996 hdper jeg a fa levesdlengeat jegkanavsluttearbeidet.

Ndr jeg nd vdren 1998 leser konektur pa dette arbeidet i samarbcid medmin venn Per Inge Nilssen pa Statsarkivet i Kristiansand, sd tror jeg a forstdat jeg har lagt for mye vekt pa brann-takstene. Men det var nettopp dissebranntakstene som delvis inspirerte mig til a se hvordan byen var utviklet segbygningsmessig. Se hvordan hitsene fora nd ret seg fra sma t0mmer bolighusfrem til forretningsbygg eller hdndverksverksteder. I stedet for disse til delslange takster kunne jeg kanskje med egne ord fors0kt a beskrive ittviklingen,men etter et slagtilfell Iwsten 1997 hadde jeg ikke overskudd til det.

Anna Histsl

flvre KirkegateNar jeg begynner mine betraktningerover 0vre Kirkegate, tar jeg f0rst formeg kirkegarden som la rundt heleDomkirken. 0st-nord0st strakte denseg belt inn pa omradet som i dag erWergelandsparken. Men sa i 1821 bleden nye kirkegarden pa Setesdals-veien pa garden Ledet innviet. Deramiliene som hadde familiegravsted ibyen kunne fortsatt benytte dette motekstra betaling. Vi har fortsatt tograver ved kirken. Den store DanielIsaachsen, en beskjeden jernplate,mellom kirken og biblioteket, menallikevel den dyreste begravelse jeg harlest om. Den andre er biskop Munch.Det var hans sonn professor Munchsom sorget for at den ble reist.

Men der er en gravstein oppe pakirkegarden som har statt ved kirken.Nd en forvitret, skitten, marmor-stotte like ved Eidsvoldsminnesmer-ket. Nicolai Wergeland skriver nemlig om denne i sin Christianssands Beskrivelse.Den er nok plassert pa den nye kirkegard pa et nytt familiested. Navnet er Rolfsen.Denne parsellen er det artig a spasere omkring pa og der er mye Kristiansands histo-ric a lese seg til.

Men tilbake til Kirkegaten og kirkegarden der. Nettopp Kirkegaten, den nor-dostlige delen, var den billigste gravplass. Mange borgere som hadde gjort en innsatsi byen gjerne pa grunn av sitt yrke, ble begravet der, ofte gratis, for ikke a havne paFattigkirkegarden ved hospitalet i Tordenskjoldsgaten, navterende Stener Heyerdal-spark. Pa denne maten ble Kirkegaten heist avsperret mellom Gyldenl0ves- ogRadhusgaten. Sa etter ca. 40 ar, i 1865 ble det behandlet i representantskapet a apnegaten for alminnelig trafikk. Det gikk igjennom med 16 stemmer mot 9. Men mangevil vel ogsa i dag synes at 40 ar er for kort tid for a slette en kirkegard.

l. seitfra Baneheia

72 _

27. mai 1847 var der kritikk i avisen over at Kirkegaten var svaert darlig vedlike-holdt i motsetning til andre gater. Svaret var da at disse gatene var sa mye mer trafik-kert. Ja-ja!

I 1858 var det en annonse om salg av gulrotter og neper fra Latinskolens have. Salyst og deilig der matte vzere pa hjornet av Kirkegaten og Skippergaten. WilhelmKrag skriver i "Min barndomshave" at elevene fikk manedslov nar rektorfruenhadde storvask sa bun kunne ha skolegarden for seg selv.

I 1860 leser jeg om bus nr. 569 A, hjornet av Kirkegaten-Kristian 4dcs gate, kjop-mann G. A. Thronvig. Det var ban som kj0pte 0vre Strai da Moe solgte denne eien-dommen og flyttet til Nedre Kongsgard.

I 1864 er det engelsk steintoy til salgs bos Dina Grue, hjornet Kirkegaten-HenrikWergelandsgate. I 1869 nevnes bokhandler Thommasens bus. I 1873 averteres eien-dommen til salgs og boktrykker Gustav Pedersen kjoper den. Og det er jo sammefamilie som sitter med eiendommen fremdeles.

I nr. 126/1870 averterer Emil Syvertsen sin apnede forretning med husholdning-sartikler osv. ved siden av brennevinshandler Korsvig. Samme eiendom sitter jofamilien Syvertsen med den dag i dag som en spesialforretning i sko.

Den 30/8- 1884inr. 101 leser jeg denne annonse:

"En del traer, hvoriblant den gamle furu, skal bortgis rundt Domkirken. De selgespa Roden til h0ystbydende. Naermere Oplysninger faaes af Kondukt0ren. Anbudindleveres i lukkede Sedlertil Kondukt0rkontoret inden 8. Sept. Kl. 12. Ms. Bygn-ingskommisionen".

Der bar nok veert mye snakk om dette i byen, og i Stiftsavisens redaksjon skal ha stattat den gamle furu ble sa "beskadiget under brannen 1 880 at den nu er gaaet belt ud".Men ved et innlegg i Feevennen nr. 105, undertegnet N, skrives der et korrektiv. Vedoppbyggingen av kirken ble furuen odelagt.

Varen 1884 annonserer T. Thorkildsen, Henrik Wergelandsgate 40, om sild ogannen fisk. Dette var forste generasjon Thorkildsen, og na er det fjerde generasjonsom driver der. Jeg husker fra min barndom da jeg gikk ferender der at huset blebygget om fra en til to etasjer.

I 1885 ble den nye Domkirken innviet etter den katastrofale brannen i 1880. Dennye kirken ble delvis bygget pa murene til den gamle kirken. Visstnok av praktiskegrunner fikk den nye kirken hovedinngangen mot 0st og koret i vest, motsatt av dengamle kirken og vanlig kirkebyggskikk. Den 16. mars var der annonse om kirkein-nvielsen. Garnisonen skulle holde vakt, og adgangstegnet leveres til dem. Det varanmodning til forretningsfolk om a holde forretningen lukket. Festmaltid ble holdt

pa Klubben Id. 4 ettermiddag - kr. 5. Fra Id. 4 til 9 var det adgang til a bese kirken.Besokende matte ga inn hovedinngangen og ut igjennom nordre eller sondre dor.Det ble til at 6 000 besokte kirken. Etter a ha lest Faevennen ma det ha Vtert en stase-lig innvielse.

Kl. 9 3/4 prosesjon fra Radhuset til domkirken. Fungerende biskop Brun med 18prester fra distriktet, stiftamtmann, kommandant, magistral, ordforer, formann-skap, representantskap, bygningskommisjon, kondukt0ren, oppsynsmannen underbyggingen, handverksmesterne, arbeiderne, dessuten flere hundre eldre borgere somvar invitert, paraderte mens brigademusikken spilte. Kapellan Haus fra Oddernesinnledet med bonn i kirken, deretter avvekslende sang med taler av fungerendebiskop Brun, prost Ellefsen fra Mandal, res.kap. Piene, gamle stiftsprost P. B. Lassen,pastor Knudsen fra Oddernes, pastor K. Kristensen fra Holme, kallskapellanSchjelderup, personell kapellan Running fra Sogne, og hovedtale av fungerendebiskop. Byen var i festskrud, flaggene til topps i by og pa havn, og butikkene stengt.Ved festmiddagen pa Klubben var der 160 borgere med en mengde taler som jeg ikkehar notert.

Gavene var som folger: Christianssands Sparebank - orgel; postmester Dunker -

Kirkegaten sett fra Henrik WergeUfflds #/. ca. 1905

14

av H. IV stamen i purkcn 1908, formarmkapel i inneerste ring

alterstaker og hellige kar. Disse lysestakene husker jeg fra min barndom og barsenere hen ved omvisning sette dem, men de er na skiftet ut med nye. Kjopmann O.A. Stromme - dopefont; sorenskriver Earths enke i Christiania - altcrduk. Vedsamme omvisning jeg var med pa i kirken sa jeg ogsa en stol laget av den gamlefuruen i kirkeparken.

Der var mange lovord om kirken, men ogsa negativ kritikk. Det var noen somikke kunne verdsette den prektige altertavlen av Eilif Petersen.

I min barndom var alle fortauene hellelagt av forskjelligkvalitet. I enkelt tilfeller med kuppelstein - kalrabisteininn mot husveggen. Kjorebanen var gruslagt. Jeg tror detvar i 1928 at kjorebanen ble belagt med kjaeremakadam.Min mor gledet seg da og trodde der ikke skulle bli sa myestov i vinduskarmen. Men du verden - det ble svart st0vistedenfor gratt.Vi slo jo ball i gaten om kvelden, tok ball pa trappene ogmarkisene om dagen. Men det sjenerte min far mangeganger hvis ban satt med et penibelt arbeide like innenfor.

i Jeg kjenner eldre folk i dag som fremdeles husker da bankom ut pa trappen i slike tilfeller.

Gammel fortau \ i i j • ! • iVi hadde deilige lekeplasser bade ute pa gaten og inne pagardsplassene. "Relta i baler" i rennesteinene som var nedfelt fra fortauet med kup-pelsteiner. Vi lekte "tikk" ute pa gaten, "bom" inne pa gardsplassen eller i uthuseneog enkelte steder ogsa i sma deilige haver.

75

PantsettelseJeg bar ved en del eiendommer bemerket om pant i disse bade ved navn eller somforste og andre prioritet; og visstnok flere ganger Norges Bank eller ChristianssandsSparebank opprettet 1824. Det ble jo noksa turbulente tider i Norge etter 1814 ogved opprettelsen av Norges Bank - den tvungne bank - i 1816. Ligningen for dennevar visstnok no forskjellig pa de forskjellige steder her i landet, og her i Kristiansandsvasrt hardt, samtidig med mye arbeidsledighet da kaperfarten var slutt. Det ble megogsa fortalt at mange av de gamle handelshusene ikke kunne si opp sine ansatte,syntes de hadde ansvar for dem> selv om de ikke hadde arbeid for dem, faktisk ikkehadde rad til a ha dem i sitt brad!.

Men de som da hadde betalt sin s01vskatt fikk sine aksjebrev og fikk rett til Ian ibanken. Jeg har snakket med setesdoler som hadde slike aksjebrev som f0rst bletvangsinnlost etter krigen 1945. Jeg tar med noen annonser fra denne tiden for aillustrere den.

Nr. 58/1817.Efter forhen tilstillede Regninger anmodes de Skattepliktige i Byens 6te Rode, fra nr. 489 til636, at betale anden Termin av 2 Millionsskatten.And. Heyeren De Skattepliktige i Byens 3de Rode, fra no. 170 til 279, anmodes om at indkom-me med anden Halve Deel af det dem paalignede til 2 Millionsskatten. Payeken

Nr. 59/1817.Da anden Termin af 2 Millionsskatten nu er forfalden, anmodes de Skatteydende af Iste Rodeat indkomme dermed til Kraft.

Nr. 62/1817.At Magistraten om en ottedages Tid, efter ncermere Tilsigelser, begynder paa Indkrasvningenaf den forfaldne sidste 1/3 Deel af Indskuddet til banken, det har man ikke villet undladenerved forelobigen at bekjendtgjore, paa det at Vedkommende kunde vasre beredt herpaa, ogsorge for at faae deres Salv prsvet af Qvardainen. I ovrig anmaerkes: at Indleveringen ogModtagelsen skeer efter forhen bekjendtgjorte Regler og Bestemmelser.Christianssands Raadstue den 31te. Juli 1817. Knudsen Gluckstad Hansen 2den Juli 1817.Sebbelows Indsigelser og Protest mod Execution for det paalignede Bidrag til den tvungneBank, faaes paa Bogtrykkeriet for 5 Rbd.

Nr. 65/1817.Sporgsmaal. Hvem har meest Ret til Solvet, den nye Bank eller de gamle Creditorer. Svar. Dennye Bank, da man herer Mange levere 50lv til banken, som bortskylde mer end de eie.

Nr. 77/1817.Da jeg nu har modtaget Restanceliste over den ubetalte sidste 1/3 Deel af Indskuddet til dentvungne Bank, saa skulde jeg herved have Byens Indvaanere anmodet om at indbetalte til rnigbemeldte Indskud inden 14 Dage fra Dato, i Mangel hvoraf Udpantning strax til paafelge.Betalingen modtages dagligen i mit Huus (Tirsdagen undtagen) om Formiddagen fra Kl. 8 til11. Christiansand den 19de Sept. 1817. Lahn.

Nr. 84/1817.Paa Grund af trykkende Skatter, agter jeg i Host at seelge endeel af mine gode Frugttraeer,Roser, store hollandske Stikkelsbeer, hvide og rode Ribs m.m. Rohl

16

Nr. 85/1817.12 Lod sammensmeltet S0lv, tjenlig til Bankindskuddet, er indlagt til salg i Adresse contoiret.

Nr81/1820.For de af denne Byes Indvaanere, der have erlagt deres fulde Bank-Indskud og hos Magis-traten har forlangt Actier, undlader Bankadministrationen ikke nerved at bekjendtgjore: atUdlevering af Actiebrev vil skee f0rstkommende Tirsdag den lOde om Eftermiddagen kl. 3 iBankens Contoir i mit Merchs Huus, mod Afleverelse af den for Indskuddet meddeelte Inter-ims-Qvittering.Administrationen for Norges Bank i Christiansand, den 5te October 1820.0. C. Morch Schouboe R. B. Gjertsen.

Nr. 4/1821.For de af denne Byes Indvaanere der ikke forhen har erholdt Laan af Banken og som har betaltdet paalignede Bank-Indskud, ere Tre Tusinde Specier at erholde tillaans, naar de, der attraaersamme, melder sig i Bankens Contoir fra Kl. 9 til ll om Formiddagen forinden den 4de Februarforstkommende, hvorefter Summen vil bli at repartere paa de Laansogende, i Forhold til Ind-skuddet.Administrationen for Norges Banke i Christiansand den llte Januar 1821.C. Morch Jens Sanne N. B. Gjertsen.

Men for alle dem som ikke hadde anledning til a betale denne skatten ble det mangetvangsauksjoner bade pa eiendom, varebeholdning, innbo og 10s0re. Nar jeg na garrundt i trebyen og ser pa disse fine, gamle eiendommer ma jeg tenke pa disse episoder.

17

Kirkegaten 18 ogSkippergaten26Matrikkelnr.212

Det geitnlt' botiet - hvor slaktbodene xtod

Hervillejegopprinnelighabygget pa major Karl Leewy ogjeghadde fatt tillatelseavfru Ljostad M0rck. Det sa nemlig svaert innviklet ut med Wibes boder: Det parti avKirkegaten og de nsrmest liggende strok, har helt fra midten av 1800 tallet va^rtbyens kjottgryte. Her var nemlig de storste slakterforretningene. Der var nok ogsa totre andre storre forretninger spredt andre steder i byen og en del mindre slakterbu-tikker ellers her og der bortover i gatene, men de kjottbutikkene som dominerte ibransjen var samlet her omkring Kirkegaten.

Slakteriene og behandlingen av kjottet stod lenge noksa sterkt tilbake i byen van Mentyskerne Junker og Heiden og senere bohmeren Stumpf innf0rte store forbedringer.

18

Jeg siterer fra major Leewy:

Byens kj0tthandel hadtie tidligere for en star del foregdtt fra kjottbodene hvorFolkebadet senere var. Og der var alt annet enn pen og riktig behandling avvarene. En del av kj0ttsalget foregikk ogsd ved at slakterne gikk omkringfrahus til hus. Det var slike smd slakterborgere som ikke hadde butikk og somikke slaktet hver dag. De gikk pa forhdnd rimdt og tok opp bestillinger. Og sdkjopte de et kreatitr og slaktet. Det som ikke var bortbestilt gikk de medfra dortil der i et tratig pa skulderen. Ennd opp i 1880-90 drene var det alminnelig ase disse slakterne i bldt0ysbusserull og med trauget pa skulderen. Men etterhvert fait jo denne omsetningsmdten bort, og manfikk bare de storre og pro-pre k]0ttbntikkene. Og spesielt i og ved Kirkegaten. Her har byens husnwdre iartier gjort sine innkj0p. Sftige oksesteker pranget i vinduene, og innenfor stodslakterne i hvite kitler og skar biff og koteletter med 0vet hand. Men forhusm0drene fra byens hundreder av smahjem var disse dyre sakene bare fors0ndagsmiddagene. De andre kjettdagene var mnkj0pene med beskjedne. Damatte de velge mellom suppekj0tt, p0lser og kjettdeig eller kanskje bare et litestykke saltflesk tilgr0tpinn.

Men sa ved en bystyrebeslutning 1870 ble de gamle slakterbodene revet for a gi plass forden nye badeanstalten, som senere ble avlost av svommehallen nede pa Tangen. Pabadeanstaltens tomt og tomten til Job. P. Johnsen ble bygget til Norsk Folk garden reist.

Slaktermestere med hdndverksbrev i dette stroket

10/8- 1859

27/5- 1865

29/10- 1870

1872

31/7- 1873

1875

6/5- 1878

1884

18/6- 1878

19/6- 1879

5/11- 1880

23/2-1881

12/12-1884

1/2-1887

Johan F. C. Junker

Ludvig Heiden

Sigvard Sundesen

J. 0. Korsvig

Sebastian Weick

slaktersvenn Wilhelm Stohlmacker hos Weick

Ladislav Leopold Stumpf

Ladislav Leopold Stumpf

Haugland

Gunder Berntsen

Svend Christiansen

Ludvig F. J. Heiden, jun.

Ole Tobias Simensen

Herman Junker, jun.

Anton M. Ringoen

Skippergaten 31

Kirkegaten 22

Kirkegaten 18

Skippergaten 26

Skippergaten 26

fodt 1853 i Mecklenburg

Skippergaten 26

Kirkegaten 18

Kirkegaten 17

Kirkegaten 19

Kirkegaten 17

Kirkegaten 22

Kirkegaten 17

19

Eiere av matrikkel nr. 212

1647

1765

2/9- 1769

1786

12/11- 1788

14/4- 1820

20/8- 1824

1826- 1829

1829- 1838

1838

16/4- 1867

1875

1877

1891

1903

1924

Vibes boder.

Tolli Thorkildsen.

Jens Pedersen Glaede kjspte huset pa auksjon.

10168 5/16 kvadratfot.

Torje Naskild gift med Jens Glasdes enke.

Henrick Schmidt kjopte eiendommen av avdode Torjus Naskild.

Anders Berntsen kjopte eiendommen av Henrich Schmidt, som selv beholdtca. 1/3 av eiendommen som fikk matrikkel nr. 212B - Gyldenlovesgate 13som var 4030 1/3 kvadrat fot.

Bossemaker Johan Fr. Kruse fra Berntsen.

Skolelasrer Aanen Weggeland.

Handelsborger Ole Tallaksen Tved kjopte av enken Anne Weggeland. Hanleiet Lit til brennevinshandler Korsvig og til skomaker Carl Gulbrandsen.

Frasolgt en lekke i Kirkegaten (18) som fikk matrikkel nr. 212e.

Kjopmann Olaus Levsen Tronnem.

Skipsreder G. Tellefsen, dod 1886.

Skipsrederenke Marit.

L. Sturnpf kr. 20 050,-.

Rolf Stumpf.

Branntakster Skippergaten 26 Matrikkel nr. 212A

1765

1808

1827

1837

1838

1877

1880

1895

1904

Tolli Thorklldsen 30 riksdaler

Skipper Torger Naskild 100 riksdaler

Johan Fredrik Kruse 160 spesiesdaler

Anne Weggeland 630 spesiesdaler

Ole Tallacchsen Tvedt - J. O. Korsvig 1 100 spesiesdaler

0. L Tronnem. Han eide ogsa 0stre Strandgate 54

Skipsreder G. Tellefsen 11 380 kr.

Skipsreder G. Tellefsen 14 800 kr.

L Stumpf 15 880 kr.

Skippergaten 26, matrikkel nr. 212. Eier T01H Thorchildsen 1765. Et lidet en etasjestommerbygget hus verdsatt til 30 riksdaler.

Folketelling 1801Torge Neschild

Aasille Torjesdatter Gleden

skipper 51 Ir

52 Ir

20

Peder Jensen Glaede

Tono Jensen Glaede

Maren Dorthea

Morten Christensen Neschild

Karen Hansdatter

hennes sonn, styrmann

hennes s0nn

hennes datter

logerende

tjenestepike

24 ar

22 Ir

29 ar

17 ar

23 ar

Skippergaten 26, matrikkel nr. 212 tilhorer skipper Torger Naeskild 1808. En en-etasjes t0mmerbygning 22 1/4 x 15 1/2 alen stort. Fire vserelser og 10 fag vinduer.Fire kakkelovner og kjokken med skorstein. Bindingsverks uthusbygning. Brygger-hus med skorstein og lokum. Verdi 100 riksdaler.

Takst 1827. Eier John Friderich Kruse. En en-etasjes tommerbygning 21x15alen med bordpanel og steintak. Fire vaerelser som sist. Kjokken med skorstein ogspiskammer. 10 1/2 fag vinduer og skjul. I uthuset tre vaerelser med to kakkelovner,kjokken med skorstein og bakerovn, 5 1/2 fag vinduer. Plankeverk. Til sammenverdsatt til 590 spesiesdaler.

Ved taksten 1837 star enken Anne Weggeland oppfort som eier med verdi 630spesiesdaler. 1838 kj0pte Ole Tallachsen Tvedt huset og ban satt med det i mange 10ar. Som en raritet fra hine tider fra 1863:

"2 graspraglede unge h0ner og 2 gule kyllinger er utkomne fra Tvedts gdrd iKirkegaten oven/or Latinskolen".

I 1866 nr. 89 averterer han en leilighet til leie:

Undertegnede bortleier fra f0rstkommende flyttetid fire vcerdser med forneden-heter, ligeledes bryggerhus bekvemmeligheterfra samme tid, heist tilfamilier utenb0rn. Kirkegatens 0stre hjerne ligeoverfor Latinskolens have. O. T. Tvedt.

Det er nok i denne forbindelse at han i 1867 selger en del av eiendommen brygger-huset (?) i Kirkegaten under nr. 212c = Kirkegaten 18 til kjopmann S. Sundesen.

Branntakst 24/4-1868 Skippergaten 26 Tvedts dodsbo = Ole Tallachsen Tvedt.Siden siste takst forbedringer. Nytt brenneskur oppfort og forbedret i gardens ostreside. Likesom maling og oppussing er foretatt i vaningshuset.

Vaningshus. En en-etasjes tommer bygning pa hjornet av Skipper- og Kirke-gaten. 22 1/2 alens langs Skippergaten - 15 3/4 alen dyp - 7 1/2 alen h0yt. I sondreside bislag bindingsverk 4 x 3 x 6 1/2 alen. Teglsteinstak, bordkledt og malet ogmuret kjeller. Stueetasjen bar to gipsede rom, et tapetsert rom, en lerretsbetrukkenmalet vegg, kj0kken med skorstein, to ganger, et kott, en trapp til morkeloftet med etgipset vasrelser og to avpanelte kott. En pipe fra grunnen, 18 dorer, 17 vinduer, 4

21

fire-etasjes ovner og en toetasjes ovn. Verdi 950 spesiesdaler.En-etasjes tilbygning av tommer langs Kirkegaten 9 x 6 x 3 3/4 alen med grunn-

mur, bordkledt, malet og med teglsteinstak. Bygningen bestar av en butikk og engang inntil porten. M0rkeloft med et rom, fire dorer, et vindu. Butikken bestar av torom med disk, 23 skuffer, to reoler med hyller og 10 skuffer. Verdi 120 spesiesdaler.Dette er forste butikk i dette huset.

Brenneskur. En-etasjes bindingsverks bygning i garden langs 0stre side 2 alen franr. 211. Bygningen med ildsted 6 1/4x3 alen. Bordklcdt og teglhengt tak. To rom tilbrenne, to dorer. Verdi 10 spesiesdaler.

Nytt oppfort brenneskur. En-etasjes bindingsverks bygning beliggende i gardenostre side strekkende seg fra 0st til vest 9 x 4 x 4 alen, bordkledt og tegltak. Tolokum, et rom til brenne, under hele huset muret gjodselkjeller. Tre dorer. 30spesiesdaler. Til sammen verdsatt for 1 110 spesiesdaler.

Butikkene ble leiet ut til brennevinshandler Korsvig. I 1865 leiet skomaker-mester Carl Gulbrandsen her og det aret ble hans sonn Gerhard fodt. Han ble utdan-net teolog og han var 1892-1895 redaktor av Christiansands Tidende og reiste savidere til Stavanger som redaktor.

Vi er nu inne i den tiden da laugsvesenet ble avskaffet i den liberalistiske tiden -1839. Visstnok hadde laugsvesenet overlevet seg selv. Det ble da til at mange stabileborgere kunne fa 10st handverksborgerbrev ved at to gode menn attesterte for dem.Men folgen var at mange av disse nye borgere som ikke virkelig kunne faget heller

Del Auntie hmlt'l pa mrvet

22

ikke kunne hevde seg i konkurransen. Jeg sa i mitt eget fag at der dukket opp mangenye urmakere som ikke kunne overleve. Mange av dem flyttet fra byen eller emigrer-te til USA. Men landets handverksmestere arbeidet intenst i disse arene for & fSorden pa fagene. Christiania handverkerne dannet den forste handverker foreningallerede i 1838. Bergen i 1845, Kristiansand og Arendal og Trondheim i 1847, sa deandre byene etter hvert. Til Norges Haandverkerforbund ble stiftet her i Kristian-sand 1886, pa initiativ av skomakermester H. J. Luihn her i byen. F0rste resultat:frivillig svenneprove 1881 - sa tvungen svenneprove i 1894 for a kunne drive verk-sted med svenner.

Neste eier av huset var J. O. Korsvig som i begynnelsen leiet butikklokalet.I Faedrelandsvennen nr. 104/1868 kan en lese:

Brasndevine.Undertegnede anbefaler fra sit Udsalg i udmeerkede Varer:Fin gammel Cognak 2 Sh. pr. Fl.Armagnak Cogna 60 Sh. pr. F.Gm. Trondhjems Aqvavit 54 Sh. pr. F.Gm. Trondhjems Aqvavit 36 Sh. pr. FCognak Aqvavit 32 Sh. pr. FSamt rum, Genever, Karveaqvavit og norsk Kornbraendevintil billigst mulige Priser.K. 0. KorsvigHjornet af Skipper- og Kirkegaden

Han overtar huset 1872, men taksten i 1868 star pa Tvedts enke. Fra denne takstenser vi at hjornehuset Skippergaten 26 er utvidet med en tilbygning i Kirkegaten9 x 6 x 3 3 / 4 kvadrat alen med en butikk.

Nr. 25- 1872.Hus No. 212 Hjornet af Skipper- og Kirkegaden (Kirkegaten 18) er tilkjobs ved J. O. Korsvig.

Nr. 67- 1872.Huset No. 212, Hjornet af Skipper- og Kirkegaden, der er i god Stand er billigt tilsalgs, hvisHandel kan ske i Lobet af 8 Dage. I Mangel af Salg er Krambod med 3 Vaerelser tilleie fraMichaeli Flyttetid ved Eieren Joh. K. Korsvig.

Nr. 106- 1872.Nyt Slagteri.Undertegnede, der har taget Borgerskab som Slagter, vil paa Lerdag aabne sit Udsalg af ferskKjod af forskjellig Slags og bedste Sort, samt hakke Kjod og P0lser. Slagteriet bestyres af Hr.Sebastian Weick (tidligere Slagtersvend hos C. F. Junker)J. 0. KorsvigHjornet af Skipper- og Kirkegaden.Slakter Sebastian Weick og Josefine Tomine Gjertsen ekteviet 12/5- 1874.

Nr. 129- 1874.Undertegnede har aabnet en slakterbutikk i Korsvigs forrige hus {nu kjobmand Tronnems Hus}pa hjornet av Kirkegaten og Skippergaten, og tillader jeg mig at anbefale pa det beste mitutvalg av forskjellige slags Kjsd - Kjsttdeig - pelser osv.Sebastian Weick.

23

Nr. 23- 1878.At min kjaare mann slakter Sebastian Welch hensov stille i troen pa sin Frelser idagmorges kl.8 bekjendtgjores herved.Kristiansand 22de februar 1878Josefine Tomine Weick. F0dt Gjertsen

Folketelling 1875

Olaus Levsen Tronnem

Anna Olsdtr.

Golovna Hansine Hansdtr.

Sebastian Weick

Josefine Weick

Efba Katarine

Wilhelm Stohl macker

Jensine Pedersen

huseier, kjopmann, lastehandler

hans moder

tjenestepike

leieboer, slakter

husmoder

datter

slaktersvenn

tjenestepike

f0dt 1841 i Oddernes

fodt 1811 i Hornnes

fodt 1839 i Kr.sand

f0dt 1837 i Baden

fodt 1853 i Kr.sand

fodt 1875 i Kr.sand

fodt 1853 iMecklenburg

fodt 1859 i Kr.sand

Tronnem eiet ogsa bus nr. 1 IB = 0stre Strandgate 54.1877 overtar skipsredet G. Tellefsen huset og hans enke sitter med huset frem til

1903. Hun utvider og moderniserer og har bade Weick og Stumpf som leieboere pahjornet. Stumpf leiet her fra 1878 til 1881 da han kjopte Kirkegaten 18, for s3 akomme tilbake 1903 til egen eiendom.

G.Tellefsen var medeier og bestyrer av fyrstikk fabrikken pa Bakkegard. Dennegarden ble senere overtatt av Ebenezer barnehjem - "Waisenhuset" som senere flyt-tet til Jsegersberg. Tomten til denne garden er nu en del av jernbanestasjonensomrade.

Nr. 46- 1878.I Sebastian Weichs forige Boutik (pa hjornet av Skipper og Kirkegaten} har jeg fra idag avbegyndt a drive Slakteri og anbefaler jeg samme pa det bedste til de, som matte ville beserernig med sin segning.Christianssand den 15 april 1878Slakter J. Stumpf.

Han leier na som Weick tidligere, lokaler i skipsreder Tellefsens hus - Skippergaten 26.Takst 17/11- 1880. Skipsreder G. Tellefsen eier Skippergaten 26. Vaningshuset

har fatt mange forandringer. Det er pabygget i hoyden til Skippergaten - na er det5 1/2 alen hoyt. Ny bordkledning til begge gatene. det gamle bislaget revet og byggetnytt 3 1 / 2 x 3 x 3 1/4 m. hoyt. alle vinduene til gaten nye - 1 nytt vasrelse pa loftet -1 nytt kjokken med komfyr. Uthuset er uforandret. Tidligere brenneskur i Kirkega-ten na pakkrom og brennehus, hevet til samme hoyde som vaningshuset, ogsa herny kledning. Rornmet er na innredet til butikk med disk og 22 skuffer og hyller.1 stk. 4 etasjes ovn. Resten er i et rom. En trappe farer til morkeloftet med gjennom-

24

gang til loftet i vaningshuset. Uthuset uforandret. Til sammen verdsatt for 11 380 kr.

Nr. 47- 1885.Slakter S. Christiansen flyttet inn i Skippergaten 26.

Nr. 100- 1885.Slakter 0. T. Simonsen flyttet inn i Kirkegaten 17.

Nr. 1- 1886.Den af Slagter Kristiansen i Kirkegaden hidtil beboede Leilighed, bestaaende af Butik, Kontor,Familiebekvemmelighed, slagerbod, Fjos, Kogehus samt 0vrige ydre Rum er fra Paaske Flyt-tetid tilleie.

Sven Tellefsens Enke.

Nr. 16- 1893.Eiendomshandel: Slagter Sven Christiansen har kjobt Slagter O. T. Simonsens Hus i Kirke-gadenfor kr. 12 000.- Kroner samt de til Forretningens Drift horende Maskiner m.v. for kr. 2 000.-

Nr. 119- 93.Slagter S. Christiansen averterer flytning til eget Hus Kirkegaden 17, Slagter Simonsens for-rige Hus. Stor annonsen.

Nr. 90- 1896.Skjode fra Svend Kristiansen til Otto Junker pa Kirkegaten 17 kr. 16 000.-

Skippergaten 26 - Tellefsens enke 3/5 - 1892. Det ble henvist til gamle tak-ster fra 1873, 1877, 1879 og 1880. Hjornebygning - Kirkegaten og Skippergaten.Bade tommer og bindingsverk. Floyen i Kirkegaten 2 etg 19 x 4,5 x 5,8 m. hey. Skip-pergaten 18,9 m. lang, tegltak og grunnmur. Underetasjen har seks vserelser, en slak-terbutikk med disk med 22 skuffer. 2 ganger, spiskammer, 2 vedskjul, innelukketportrom, kj0kken med skorstein og komfyr. Tre trapper opp til andre etasje med treveerelser. Et kleskammer, kjokken med komfyr og to ganger (Stumpf?). En pipe fragrunnen, tre fra bjelkelaget, 25 d0rer, 23 vinduer, 10 000 kroner.

Uthus. Tidligere D. Fornyet tegltak; 9,4 x 3 med floy 5,5 x 2 x 3,2 m. Hviler pa engrunnmur. Bryggerhus med skorstein, innemuret jerngryte, kustall, slakterbod,samt loft i to rom, en pipe fra grunnen, 4 dorer, 6 vinduer, to lokum, 600 kr. Til sam-men 11 600 kroner.

Skipsreder G. Tellefsens enke onsket omtaksering 1895 da hun skulle leie ut tilslakterforretning pa hjornet. I vaningshuset er gulvet senket, nye speilglassruterinnsatt, ny bordkledning bade til gaten og garden, kloakkledning innlagt. I likhet erbryggerhuset forandret. Den gamle taksten av 1892 avlyst. Vaningshuset er slakter-butikk og gulvet til Kirkegaten senket. Veggene kledd med fliser, to speilglassruter.Paste kroker til oppheningen av kj0tt. Dessuten spesifisert innredning; kr. 11 350.-

Skippergaten 26 Tellefsens enke 1898. Forandringer: Marmorplater pa diskene islakterbutikken. En ny butikk i ostre del i Skippergaten 12800 Vaningshuset.

Kjelleren under slakterbutikken er utgravet 35 m2. To kjellerrom innredet til rokeri

25

av sten og sement. Uthuset B er ufbrandret. Til sammen kr. 14 800 - altsa leiligheteni forste etasje ma vaere innredet ti den nye butikken.

Denne annonsen nr. 93/1898:

Forandret bopel:G. H. Odeglrds lasder forretning, hj0rnet Kirkegaten og Skippergaten lige overformalermester S. Sorensen.

Han ma jo vasre flyttet inn i den nye butikken.

Nr. 213/1898.Stor annonse fra O. T. Simonsen apnet slakterforretning i Tellefsens butikk j Kirkegaten vedsiden av slakter Stumpf.

Nr. 267/1899.Kirkegaten 19 solgt til 0. T. Simonsen kr. 15 000

Nr. 87/1901.Ny slakter og polseforretning i Kirkegaten ved siden av Hr. L Stumpf. James Bisetn.

Ved neste takst star Stumpf oppfort som eier, og flytter derved tilbake til hjornebu-tikken, hvor han i sin tid - 1878 - begynte sin slakterforretning. Overtok Kirkegaten18 i 1881 - byget nytt hus 1884, hvor han i mellomtiden har drevet. Sa nu ble heledenne store eiendom igjen en bygning med Stumpf som eier.

Takst nr. 19, side 201 Skippergaten 26 L. Stumpf 30/6- 1903. Vesentlig uforan-dret siden 1899. Uvisst nar oppfort. vanlig utstyrt og godt vedlikeholdt. Vanings-huset den 0stre butikk benyttes til laederhandel uforandret. Driver na Stumpf iKirkegaten 18? For den sondre butikken - slakterbutikken - der for tiden star ledig.benyttes na som pakkrom og disken borttaget. Innretningen takseres som sist. Elek-

trisk lys kr. 100 er tilkommet. Bygningen har en grunnflate pa 215 m2. Tidligere takst14 800 - na 15 050. Uthus. Vann- og kloakledning kr. 60 - Lys kr. 40 - Grunnflaten

41,44 m2. Til sammen kr. 15 880.-Takst nr. 19, side 311 Stumpf 28/6- 1904 Skippergaten 26. Store forandringer

siden sist. Bislaget revet. Kjeller under hele huset. Ny stor slakterbutikk innredet.Butikken mot 0st innredet til familie bolig, men ikke fullt innredet. Vinkelbygningav t0mmer og bindingsverk. Floyen langs Kirkegaten er to etasjer 19 x 4,5 x 5,8 m.Floyen langs Skippergaten er 18,9 m. til gaten, 9 m. dyp 3,4 m. h0y til gaten -3m.hoy til garden. Kjeller under hele huset i sju rom, hvis mellomvegg er en stens murog loftet for en del av jernbjelker og sement. Kjeller og grunnmur med lyskasser ogrister samt to granitt-trapper kr. 2 800. Forste etasje bestar fra den ostlige ende av trevserelser og kjokken der enna mangier tapet og maling, likeledes bade ovner og kom-fyr. Videre finnes en stor slakterbutikk med flisegulv, glasserede steinvegg og glasstak

26 ^_

og et tilstotende lagerrom hvis innredning foruten to vindusskilt a 40 - og eldrejernkroker til 70 og en hylle 30 spesifiseres senere og takseres. Et kontor, to ganger oginnelukket portrom. To trapper til andre etasje med fire vasrelser og kjokken medkomfyr til 60 kroner, tre ganger og tre faste skap og loftsrom.

Hele bygningen bordkledt, malet og tegltak. En pipe fra grunne, tre frabjelkelaget. 25 vinduer og 20 dorer, tre speilglassvinduer a 200, tre a 80 og to av 45pr. stk. Vann- og kloakkledning og elektrisk lys kr. 350, Gassledning til kr. 100, samt

6ovner ogovn i butikken 250. Bygningen har en grunnflate pa 215 m2. kr. 20400.-I slakter butikken takseres sserskilt glasstak kr. 2 000, en elektrisk vifte 160, disk

med marmorplate 280, nok en disk 280, to marmor vegghyller med jernstativ a 180, tovinkel marmor hyller a 100. Et vinkel veggstativ av jern med kroker 350. To andre av300 og 60 pr. stk. Et stort kjott stativ med bislag 180. En disk med marmorplate ilagerrommet 80. En utstillings disk med mamorplate 70. En til av samme slag 40. Tilsammen kr. 4 180 - Uthus uforandret som gammel takst 803. Til sammen kr. 25 410.-

A. Takst nr. 19, side 326. L. Stumpf. Skippergaten. Henviser til takst 28/6- 1907.Leiligheten ferdig indredet. Uthuset forandret. Vaningshuset med inventarkr. 24 580. I kjelleren er samtlige gulv sementeret 400 kroner. I kjelleren innredetrokeri for kjott og polser, hvis vegger-loft og gulv av ildfast materiale med jerndorer.videre i kjelleren fire Hesters elektrisk motor. 1 kj0tt hakkemaskin 1 000 kr. 1 polse-stappe maskin 300 kr. 1 innemuret vaskegryte 100 kr. To sammenhengende inne-muret gryter til koking av polser 300 kr. 1 mindre av samme slag 80 kr. 1 strykeovn30 kr. I leiligheter i f0rste etasje: Komfyr 120 kr. fire 4- etasjes ovner 200 kr. Utvidetelektrisk lys 100 kr. NS til sammen 450 kr. Pa loftet vannklosett 130 kr. De tre tidlige-re vaerelser er na" ferdig tapetsert og malet. Spisestuen med brystpanel og tohjorneskap. Pa loftet innredet tre kleskott. En trapp til andre etasje. Bygningenesverdi er steget med 800 kr. Til sammen 3 860 kr.

B.Uthuset svaert forandret, bordkledt, malet og teglsteinstak. Bestir av fj0s, slak-terbod, et privet, brenneskur, hoyloft, fire d0rer, en lem, fire vinduer, elektrisk lys,10 000 kr. Til sammen for A og B kr. 29 440.

Skippergaten 26-Rolf Stumpf-takst 5/11- 1923. A. I sin helhet innredet til for-retningslokale. Eiendommen i sin helhet undergaet gjennomgaende forandringer ogreparasjoner, na to etasjer. Floyen til Kirkegaten: 19 x 4,5x 5,8 m. Floyen til skipper-gaten: 18,9 x 9 x 3,4 m. Under hele bygningen kjeller i sju rom, veggene av en stensmur, 5 800 kr. I kjelleren slakteri, arbeidsrom for polsefabrikasjon og rokeri med torekeovner. forste etasje inneholder tre kontorer, en stor butikk med flisebelagte glas-serte vegger og glasstak. Det er vel det vakre glasstaket jeg husker: bondegarder medforskjellige husdyr. Et spiserom med komfyr 250 kr., ganger og skap. Utstyr i

27

butikken, 10 000 kr. To trapper til andre etasje med arbeidsrom og lagerrom, bade-rom til bad og WC. En pipe fra grunnen, tre piper fra bjelkelaget. Bade gass og elek-triskanlegg. Bygningen pa 215m2 taksert til 350 kr. pr. m2. Til sammen kr. 75 000.-

Maskiner:

En 15 hk. motor

1 polsehakkemaskin

1 kjotthakkemaskin med kvern

1 spaekemaskin

1 eltemaskin

I butikken:

1 elektrisk paleggsmaskin

3 200 kr.

1 000 kr.

5 500 kr.

2 000 kr.

800 kr.

5 000 kr.

Jeg busker godt den fine paleggsdisken med det store fine utvalget. Alltid k0 der badepa fredagene og lordagene. Dessuten elektrisk kasseapparat, og dette var sa tidligsom i 1923. Verdi kr. 5 000.1 arbeidsrommet i andre etasje en bokselukkemaskin tilhermetikk fabrikken, kr. 1 500. B. Slakteri og garasje. Dessuten fjos, privet, hoyloftog elektrisk lys kr. 5 000. Til sammen kr. 104 600.

Skippergaten 26 - Rolf Stumpf - 30/6- 1930. Siden siste takst 1923 er A ombyg-get og C er fjernel. A. Forretningslokale pa hjornet. Toetasjes vinkelbygning delst0mmer - dels reisverk - dels mur. Taket dekket med falsede sten. Branngavl bademod syd og 0st. Langs Kirkegaten 9,5 x 6,5 m. Langs Skippergaten 9 x 6,5 m.

I kjelleren salteri, rom for poise fabrikk, rokeri med to ovner av ildfast materialemed jerndor. Gulv, vegger og tak av belong, samt to ved- og lagerrom. F0rste etasjeen stor butikk med gulv av flisebelagt belong, glassrute vegger som tidligere. Ellagerrom, et kontor, to ganger, innelukket porlrom. to trapper til andre elasje medhermetikk fabrikk med delvis flisebelagt betonggulv. Konlor, WC, en gang og nok enWC. En irapp til loftet med to garderoberom og et loftsrom. Som tidligere en pipe

fra grunnen og tre fra bjelkelaget Grunnflalen 265 m2 - kr. 82 100. sju slore speil-glassruten kr, 1 750, WC kr. 250, Marmordisker - stativer etc. Utslillings-disker iglass og marmor.

28

spesiriKasjon av masKiner.1 jernpengeskap

1 elektrisk kjottsag

1 elektrisk paleggsskjaeremaskin

2 elektriske kasseapparater

Kraftinnlegg og to viftemotorer

Elektrisk lys 80 lampepunkter

Elektrisk lampearmatur

Transmisjon i kjeller

1 p0lsestapper 30 liter

1 kjetthakker 60 liter

1 kjottkvern 15 cm.

1 spekk-skjaeremaskin

1 eltemaskin

Kj0leplater med maskin

Oppskjaaremaskin for handkraft

1 40 kg. vekt

1 250 kg. vekt

1 000 kr.

4 200 kr.

5 000 kr.

3 000 kr.

5 000 kr.

2 400 kr.

2 100 kr.

1 500 kr.

2 200 kr.

6 000 kr.

3 000 kr.

2 000 kr.

1 500 kr.

6 000 kr.

1 000 kr.

4.000 kr.

2. etasje1 rund boksfalsemaskin

1 Reinertz falsemaskin

1 elektrisk koker

1 potetskrellemaskin 38 cm.

1 pepperkvern

2 vertikale autoklaver

1 transmisjon i 2. etasje

1 elektrisk talje 500 kg.

Til sammen

1 800 kr.

2 200 kr.

400 kr.

300 kr.

100 kr.

6 000 kr.

1 000 kr.

2 500 kr.

Ill 700 kr.

B. Slakteri - stall -garasje av belong- h0yloft. Til sammen 117 200 kr. Kan foye til ather var to mannlige ekspeditorer, slakter Gihl og Gjertsen.

Som nevnt under Skippergaten 26 ble en del av den store eiendommen

29

matrikkel nr. 212 utparsellert som egen eiendom med et gammelt bryggerhus somnr. 212 C — Kirkegaten 18. Salget var fra Ole Tallacksen Tvedt til kjepmann S. Sun-desen. Dette gamle bryggerhuset ble na innredet til vaningshus i 1867. Samtidigaverterer Sigvard Sundesen at ban bar apnet ny butikk ved siden av O. T. Tvedt medsigarer i kasser og mindre deler r0ketobakk, skratobakk, snus, piper m.m. Menallerede 1869 averterer ban huset til salgs. For sa nr. 112/1870 averterer den sammeSundesen at ban bar apnet utsalg av fersk kj0tt etc, og at ban bar skaffet seg en duge-lig slaktersvenn fra Kjobenhavn og anbefaler seg pa del beste. Dette var i denlaugslose tiden, avskaffet i 1839.

Folketelling 1875Sigvard Sundesen

Nicoline Sundesen

Sunde Sundesen

Osille Sundesen

Johanne Thomine Sundesen

Wilhelm Sundesen

Hans Sundesen

Sigrid Gurine Sundesen

Johanne Thomine Nilsdatter

Sille Johanne Pedersdtr.

slaktemester

kone, husmor

sonn, slakter

datter

datter

sonn

sonn

datter

svigemor

tjener

ffldt 1837 i Kr.sand

fodt 1835 i Kr.sand

fodt 1860

fodt 1862

fodt 1864

fodt 1870

ffldt 1874

fodt 1875

fodt 1798

fodt 1849 Vigmostad

Slakter Sundesen dode 30/12- 1877. Branntakst 26/5- 1879. S. Sundesens enke.Omtaksering av et nytt uthus. Vaningshuset er et en-etasjes tommer- og bindings-verks bygning. Brystet ut til Kirkegaten. 7 alen fra bus med ildsted nr. 212 A.18 x 11 x3 1/2 alen h0yt, bordkledt, malet og tegltak, muret kjeller. To vaerelser.Utsalgsbod med disk og kjokken med skorstein og innemuret jerngryte. En trapp tilloftet, to skap, 6 vinduer, 9 dorer. En 3-etasjes kakkelovn - en ovn med ror. 2 000spesiesdaler. Uthuset er en en-etasjes bindingsverks bygning 15 1 / 2 x 6 x 6 alen h0y,bordkledt. Nordre floy i et etasje med to rom til slakteri og lokum med gj0dselkjellerunder. Andre etasje gar belt opp til taket. Loftet er ikke avdelt, ingen grunnmur, 320spesiesdaler. Nok et uthus i to etasjer av bindingsverk i 0stre side av gardsrommet,med sondre side opp til nordre side av forrige uthus, 1 0 x 5 x 5 1/2 alen, bordkledtog med tegltak. Et rom til brenne og et til h0yloft, 150 spesiesdaler. Til sammenverdsatt til 2 470 spesiesdaler.

30/8- 1879 fikk Sundesens enke bevilling til a sitte i uskiftet bo. 1881 skj0te tilSundesens enke fra Ladislav Stumpf for 5 500 kroner. Da sa Stumpf rev det gamle

30

huset - Kirkegaten 18 - for a bygge nytt bus, bodde ban hos sin venn malermester S.Sorensen Skippergaten 37, tvers over gaten og averterte i avisen nr. 64/1884:

Bopselforandring, At jeg har tilfyttet mitt nyopforte hus nr. 18 - Kirkegaten,tillader jeg mig nerved at bekjendtjore for mine aerede kunder og enhver andensom vil beasre mig med sitt besog. Slakter Stumpf.

Sa etter denne annonsen nr. 64/1884 ser del for meg som at ban flytter inn her badei butikken og privat leiligheten. Og som vi busker fra Skippergaten 26 i 1878 sahadde Stumpf overtatt lokalene etter Weick som leiet hos Tellefsen. Men na i 1884opphorer nok dette leieforholdet, og fru Tellefsen fortsetter a leie ut hjornet til slak-tere slik oppfatter jeg annonsen og branntaksten.

Branntakst Kirkegaten 18 hosten 1893. L. Stumpf. Siste takst 27/7- 1888. Helehuset svaert forandret - modernisert. A. Forste etasje to vserelser, kjokken med skor-stein og slakterforretning. Anden etasje fern vserelser og gang. Tredje etasje ettvserelse, en alkove, kleskammer. Kjelleren utstyr for slakterbutikken. En pipe fragrunnen, en fra bjelkelaget. Tre speilglassruter. Telefonapparat og gassinnlegg. B.Bindingsverksbygning i to etasjer 10,5 x 7,2 x 5,2 meter. Et vaerelse, kjokken medskorstein, fj0s, slakterbod, to lokum. I andre etasje er ett vaerelse og ett pakkrom.I kjelleren er to rom, det ene med murvegger og jerndor, r0keri for kjott, flesk ogpolser som opphenges i jernstenger. Til sammen verdsatt for 14 700 kroner.

Branntakst 1902. Na er det lagt inn kloakk og elektriske motorer. Blant annet iforste etasje er et veerelse, butikk med to disker, kjokken rned skorstein og komfyr.I andre etasje fire vasrelser. Loftet er i ett vaerelse og der er to klesskaper. Verdi 12 600kroner. Uthuset er fremdeles med kjokken med skorstein. Verdi 15660 kroner.Varen 1904. Na er det i A innredet bad og WC. Forandringer med slakteriet. I andreetasje er det ene vserelset forandret til bad og WC med gass. Huset er steget i verdi.Forandringer ogsa i B. Det er na kommet til fryserom. Verdi 11 400 kroner. Til sam-men verdsatt til 24 760 kroner.

Kirkegaten 18 - takst 3/4- 1911 - L. Stumpf. Omtaksert av B da det er svaertforandret og modernisert. Gamle maskiner er skiftet ut til fordel for nye, store ogkostbare. Vaningshuset er uforandret. I B er det na tre fryserom. Til sammen verd-satt for 33 450 kroner.

Takst 5/11- 1923. Eier Rolf Stumpf. A som tidligere med kjeller i et rom medvaskegryte. Ildfast rokeri med jerndor. I forste etasje to vaerelser, kjokken med skor-stein og komfyr, entre, gang og innelukket port. Trapp til andre etasje med fireveerelser, gang, til loftet med et vserelse, to alkover, to kleskammere, bad og WC. En

31

pipe fra grunnen og en bjelkelaget. Vann og kloakk er lagt inn, elektriske ledningerfor lys og tekniske apparater. Tre speilglassruter, fire 4-etasjes ovner og en 3-etasjesovn, en sylinderovn, en magasinovn (komfyr). Verdi 33 000 kroner. B. Fryseri medmoderne maskiner, jern og belong. C. Sted mellom A og B med slakteri. 2 200 kr. Tilsammen 80 200 kroner.

Takst 30/6-1930. Vaningshus mot gaten uforandret 10,2x9,8x6,5 meter.I kjelleren et vaskerom og ildfast ovn med jerndor til rokeri. Forste etasje en butikk,et kontor, WC. Men taksten fra 1923 sa to vserelser og kj0kken? Andre etasje firevaerelser, bad, WC og gang. Loftet i to vaerelser, to alkover, to kleskammers, grunn-

flaten 100m2. Grunn- og kjellermur 3000 kr. Ovner 1 100 kr. Komfyr 250 kr.Vaskegryte 350 kr. Bad 500 kr. WC 250 kr. To speilglassruter 250 kr. Na to store speil-glassruter mot for tre stykker. Vann- og kloakk 300 kr. Elektrisitet 600 kr. Gass 50 kr.

B. Fryseri 5,6 meter fra A i tre etasjer 10,5 x 5,4 x 8,5 meter. Underetasje av stein1 1/2 steins mur. De 0vrige etasjer av reisverk, delvis er taket dekket med jernplater.I kjelleren fryseri og lagerrom. Verdi til sammen 57 500 kroner. Huset ma vaere noeforandret, gulvet er senket, to store speilglassruter skiftet inn i stedet for tre stykkertidligere. Jeg mener a huske denne forandringen og at lokalet ble bortleiet.

Jeg har forsokt a beskrive denne store eiendommen med de forskjellige eiere, sta-dige utvidelser og bebyggelse av tidligere apne 10kker. Fors0kt a fa til den kronolo-giske utviklingen for a fa et overblikk over alle de forskjellige butikkene. Det er jomange navn her som jeg ikke kjenner. Men jeg er nysgjerrig pa familiene Sundesenog Tellefsen, men jeg har ikke funnet noe. For min generasjon er det jo navnetStumpf som dominerer hele eiendommen.

L. Stumpf skrev en selvbiografi som jeg i sin tid fikk lane av hans sonnedatter IseBogh Tobiassen. Likeledes har Johs. Seland lest denne da han i sin serie menneskerjeg m0tte har en fin artikkel. Vi ser her at han ble fodt i B0hmen 1856 i sma kar,14 ar gammel utdannet slakter og begynte da sin videre utdannelse som vandrendegesell under svaert forskjellige kar til han kom til Hamburg 1877 og der i slakter-lauget fikk tilbud om jobb i Kristiansand, ankom her pasken 2/4- 1877 i et kaldtsnerikt nordpolland som han regnet med a forlate temmelig fort. Han var da 20 argammel. Som vi sa kom han til den tyske slaktermesteren Sebastian Weick som leieti huset Skippergaten 26. de kom svêrt godt overens, men allerede aret etter d0deWeicks soster, fru Amalie Biseth f. Gjertsen - enke etter mekaniker Biseth - giftethan seg med 7/10- 1879 og etter Stumpf ble det et meget lykkelig ekteskap. Han vardyktig slakter og polsemaker og hun meget dyktig bak disken, og vi kan av brann-takstene se stadig utvidelser. Han fortalte selv om de harde Ian han matte ta, somhan klarte a betale ganske fort igjen. Etter a ha fatt kj0pe bade Kirkegaten 18 og

senere Skippergaten 26 kjepte han i 1899 Elvegard pa Torridalsveien og Sommer-hjemmet i Setesdal. Forst bodde Rolf Stumpf som nygift i forste etasje Skippergaten26 lengst mot ost til han flyttet over til Elvegard, mens L. Stumpf med sin to ugiftedotre i Kirkegaten 18.

Det er denne eiendommen med hoy trapp jeg husker fra min barndom for denigjen ble torandret til butikk med nedsenket gulv til gateniva, na med to store speil-glassruter, og butikkene ble leiet ut.

Stumpf ble en aktiv norsk borger interessert medlem av Handverkerforeningenog utnevnt til aeresmedlem, Hans bilde henger pa veggen i laugsrommet vart. Hansbarn ble venner med barna til malermester S. S0rensen tvers over gaten og bade RolfStumpf og Einar Serensen var turnkamerater. Han overdro forretningen til sin sonnRolf i 1918 som blant annet utvidet med hermetikk fabrikk i hjornehusets andreetasje. Dette fabrikklokalet ble senere bortleiet som H. Brundtland klisjeanstat.I 1964 kjopte Steen Bedringsas bedriften. I 1989 flyttet de til storre lokaler oppe paDalane. Ladislav Stumpf dode 1944 og Rolf Stumpf 1970.

forhundre arsiden, i 1878 -

'Jeff knfdr tfiigi gat nf

Si glftnt*r>itrrrs nj fit Daj!

rn • ».,. ft,'SbWrmrur* It*™ Srkamm W,:,kStan :<:• Dm! am livuJ,TV mr dm H april MMai rnO'rnof Jn irlr.Df », atfaluaJ, „<*•„

HIK it, vi huihci jo vir hcslcbI i' • ,. Icnge liden 1 dan •" drfin (Icdcn Jv i ftitc dentcum, turn vi g]crrK ylctlcr u\ o

Mrc ItufuU- kimdci. Dei <r

minge b;.d oj; hy|!|«li|f kundct tin

V rnnli( hUunSl.i.,i.irn. . I ITI . I II, I,.. .,' Rolf Slumpt

L-STUMPFKIR KEG ATA

forseksti arsiden, i 1918....KolJ Stvmrf

sfH av Jnrrrtruni*enl i t . r han fiden gutirdager kadilr/all sin opphrnng nl i Wien dyklig kfodvrttr. an J, .„sailc som sin fur Mnilnrktt

dm tirrmrukktabnkk mmble hndsttjrnl fur Jim-gade Itjullrarrr. ikkc <ninilStvmpt'f Irvrrpiulfi.Orrfra ilaxunlct. -Slumpfip,nlti blirmau uldri Iti .

Dtl v>r i 19S6 II fur ovtrlol driftcn .v fom.-lninRcHi o» tn. og vi likk el unn ansvu OR bicrt vidertdct <luw to dyklife iliklttmiiirt haildc ikapt-Vi liipcr ban al dtllc h>i lytkci ui..

rog I 1 . . ! 1 " pi

L-STUMPFKIR KEG ATA

33

flsterbptotal 25Kirkegaten-Festningsgaten/Skippergaten - Henrik Wergelandsgate

Dette kvartalet ble svaert sent utparsellert og bebygget. Pa 1700 tallet utparsellertesto tomter, nr. 260 og 261 - Skippergaten 37 og 39. Resten av kvartalet var en enestestor lokke - nr.. Neste utparsellering skjedde i 1811, nr. 263 - Skippergaten 47. Ogdisse to tomtene var neppe bebygget for 1734. Og likevel med denne store ube-byggede lekken og mange andre ubebyggede 10kker rundt omkring, fikk denneuhyggelige brannen i 1734 et stort omfang: fra Festningsgaten/Tordenskjoldsgaten,unntatt hospitalet, ned til 0stre og Vestre Strandgate. Visstnok den storste tragedieni byen. Alle bolighusene, kirken og radhuset var uten forsikring.

Muligens hele dette kvartalet opprinnelig tilhorte skreddermester ThomasBornholm. For a forklare hvor vanskelig det kunne vasre for meg a finne frem til degamle eiendomsforholdene tar jeg med den eldste panteboken for dette kvartalet, ogderetter min oppfatning av disse fa eiendommene. Dessuten tar jeg med en oversiktover hele kvartal 25.

34

Panteregister tor Knstiansand Dyskriveremuete

274

25 Qvartal

1709 d. 23 Sep.mortif iceret vccl Resc: 25octbr. 1782-

1742 d. 29 Juni

1752 d. 24Januari.

1754 d. 15 Aug:

8 Sept. 1760

7 aug. Gr: No 260.

d. 5 Aug. 1785 avlyst den28d Juli i 1789, see P:Bogen No 7 Folio 445.-

d. 19 April 1786

Dito Dato- aflyst den29de. Marti i 1796, seeNo 8 fol: 65-

1786 den 30 octbr:

1787 den 8 Junii.Gr N° 264-

1787 den 19de octbr: till:Gr No 264-

1788 den 13de Junii, Gr.No 260.-

1789 den 18de April. Gr:No 261,i,

... 31te Juli.afl: den 1 Martii 1796,efterQvNoSfol: 62-

243.

Thomas Bornholms greslokkeHar ei noget tinglyst adkomst brev derpaa

Osuf Larssons pantebrev til Birgitta Siversdatter for47[rd] i Huus ved Syver Knudsson 0stre side

Hans Jochum Wartenberg Oberst faaed Berte Maria Heg-mans skiode paa een Have paa Moen effter auctionsskiode av 2de martii 1719

Jacob Rentier Klokkestober kiobt paa auction Oberst ogCommendant Hans Jochum Wartenbergs Have LykkeWesten ved Hospitalet

Peder Sorensson Halkier Kiobt paa auction Axel Lefssonsgaard 0stre Liige Over for Lars Davidssons

Toro Sigbiorensen kiobt af Thomas Bornholm, ovenmelte,Jacob Rendlers ved auction kiebte Grsess Lokke

Hans Johnsen, kiobt af Toro Sigbiorensen eet st[ykke] afdenne Hauge

har Hans Joensen Rordahl pandtsadt sit paa forommeltetilkjobte Tomt af nye opbygt Huus til Thor Reiersen Uslandfor 99rd - - -

har Aanon Bentsen Aagseed faaed Skjode det ovrige afdenne Grass Locke med det derpaa staaende Huus No 243

har Aanon Bentsen Aagsasd pandtsadt Grass-Locken /:men ey Huuset med sin Tomt:/ til Abraham Wormstrupog Moder Magrete Kink for 450d

Aanen Bentsen solgt sit Huus 243 med Hauge-Pladsadskilt fra graeslakken til Anders Ols: Lie for 96rd - 0: B:

Jens Foss overdraget \til ham/ ved Kjobe Contractbemelte graes-Hauge el: L0kke af Aanen Bentsen Aagsetfor 280 rd.

Jens Bentsen Foss faaet Skjode af bemelte Anders Lie paaeen graas Hauge.

Svend Danielsen Aaghuus kjobt Af Ole Hanssen Kolsdaldet af ovenmelte Hans Rordal forhen eiende Huus, for250 rd. - - -

Anders Arnesen Helstad, kjobt Huuset No 243 af AndersOlsen Lie for 48rd.

Svend Danielsen Aaghuus opsat dette Huus No 243 forUmyndige Midler ISOrd med Iste Priorit:

253

2-138

4-287

5-207

5-285

6-282

7-228

7-34

7-347

7-347

7-365

7-379

7-389

7-410.

7-44

7-445

35

Oversiktoverfradelingikvarta!25Dato5/6- 1787

11/2- 1804

13/12- 1811

13/12- 1811

8/1- 1826

2/4- 1826

8/6- 1826

8/6- 1826

1/11- 1826

19/11- 1828

11/5- 1829

13/8- 1829

12/11- 1829

1/3- 1834

25/4- 1839

1/3- 1841

10/1- 1843

25/9- 1844

25/9- 1847

1/6- 1847

1/6- 1847

23/11- 1847

23/11- 1847

22/11- 1848

11/4- 1849

GatenavnSkippergaten 37

Skippergaten 39

Skippergaten 45

Skippergaten 43

Skippergaten 63

Skippergaten 61

Kirkegaten 20

Kirkegaten 22

Skippergaten 59

Skippergaten 57

Skippergaten 51

Festningsgaten 23

Skippergaten 55

H. Wergelandsgate 54

Skippergaten 51

Festningsgaten 23





H. Wergelandsgate 48A





Skippergaten 37

Skippergaten 39

Skippergaten 41-43

Skippergaten 45

Kirkegaten 20 A

Skippergaten 37

Matrikkel nr.260

261

263

262 a

262 b

262 c

262 d

262 e

262 f

262 g

263 b

262 h

262 i

262 k

263 b

262 h

262 1

262 m

262 m

262 n

262 o2

262 n

262 p&r

262s

262 p&r

260 A

261

262

262 B

20 A

36

Skippergaten3?25. kvartal matrikkel. nr. 253 og 260

Panteregister for Kristiansand byskriverembete

Thomas Bornholms gresslokke.

23/9- 1709

9/6- 1742

24/1- 1752

8/9- 1760

1785

13/6- 1788

20/2- 1806

2/5- 1806

9/10- 1826

29/4- 1860

17/12- 1881

17/12-1881

Apen gresslokke - Birgit Svendsdatter

Oberst Hans Jochum Wartenberg har beite pa enskjote 2/3- 1719.

hamn pi Moen etter auksjons-

Jacob Prentler kj0per pa auksjon oberst og kommandant Hans Jochum Warten-bergs have mot kausjon til Hospitalet.

Toro Sigbjornsen kjoper av Thomas Bornholm en253.

0kke tillagt denne eiendom nr.

Hans Johnsen R0dahl med nytt oppbygget hus.

Svend Daniel Aaghus kjoper eiendommen av Ole Hansen Kolsdal.

Anders Tallaksen Berenzen kjoper av Svend Danielsen Aaghus.

John Olsen Espeland kjoper av Aaghus. John Olsen Espeland og John Thygesener samme person. Tobias Thygesen kjopte huset pi auksjon etter sin far.

John Thygesen kjoper eiendommen.

Tobias Thygesen kjoper huset pa auksjon.

Malermester Severin Sorensen kjoper pa auksjon.

0. A. Nielsen kjoper 260B.

37

Skippergaten37Hj0rnehusetnr.260

Skippcryate - sett fru Kirkegaien wit arfiitiidreskiflet

Dette huset tilhortc i 1709 Birgit Svendsdatter. 1719 ble en del av samme lokke kjoptav oberst Hans Jochum Wartenberg som beiteplass. Sa i 1760 kj0per Tora Sig-bjornsen ogsa en del av lokken og tillegger den nr. 260.

1765 finner forste branntakst sted bos Peder Mathiesens enke. Det er et en-etasjes bus inneholdende to vaerelser med en jernkakkelovn samt kjokken med skor-stein til en verdi av 60 riksdaler. I 1767 er det samme eier. Neste takst er i 1770 hosMaren salig Peder Mathiesens. Da beskrives et en-etasjes bus med to vaerelser meden kakkelovn, samt kjokken med skorstein og bakerovn til en verdi av 90 riksdaler.I 1777 er huset uforandret, men tilhorer Torrie Asbjonsen.

I 1785 star Hans Johnsen Roldal oppfort med nytt oppbygget bus. Han bar kanskjerevet det gamle huset og bygget seg nytt toetasjes bus, trolig det samme vi senere finneri taksten 1797. Hans Johnsen Rodahl gifter seg 7/12- 1784 med enken Annichen Ols-datter. Hun er enke etter underkonstabel Jorgen Andersen Hjort. Men allerede aretetter 29/12- 1785 dor ban og blir begravet pa hospitals kirkegarden. Hun gifter segigjen 27/2- 1786 med sjomann Ole Hansen Kolsdal som derved blir eier av eiendom-men. Hvordan det gar med dem eller deres barn bar jeg ikke undersokt.

Den 13/6- 1788 kjoper Svend Danielsen eiendommen og i 1797 kommer Anders

38

Tallaksen Biêrum inn i bildet. Huset bar da en verdi av 170 riksdaler. Branntakstener som folger: Vaningshus bestaende av en toetasjes tommerbygning med bord ogsteintak. Nederste etasje bestar av to vaerelser med en jernkakkelovn, kjokken medskorstein, bakerovn og spiskammer. Del er 5 fag vinduer. 0verste etasje bar tovasrelser med to jernkakkelovner og 5 fag vinduer. Under huset er en muret kjellerog i ostre ende under samme tak en bindingsverk bygning med vedskjul. Der er hus-tomt og urtehage.

Dette var en firkantet eiendom som strakk seg fra navserende Skippergaten 39frem til Kirkegaten 20B.

Ved folketellingen 1801 bodde alle disse menneskene i dette lille huset:

Folketellingen 1801Svend Danielen Aghus

Anne Marie

Torjus Danielsen

Daniel Danielsen

Ole Danielsen

Tarald Torjussen

Guri Salvesdatter

Torje Taraldsen

Christen Christensen See

Kirs ten Soe

Berthe Marie

Ole Christensen

lastehugger

hans kone

lastehugger

syk og sengeliggende

hans kone

datter

sonn, matros

56 Ir

45 ar

9ar

8 ar

5 a r

26 ar

30 ar

2 ar

80 ar

60 ar

12 ar

21 ar

Svend Danielsen Aghus og Anne Marie Svendsdatter, enken etter Torjus Nilsen,giftet seg 27/11- 1788.

Ved neste takst i 1807 er det Anders Tallaksen Biaerum som eier huset og som naer anf0rt med 11 1/2 alen lengde og 10 3/4 alen dybde til 300 riksdaler. Den 13/3-1811 overtar hoker John Olsen Espeland fra Finsland eiendommen. Han tar senereThygesen navnet som slektsnavn slik som sin bror den kjente handelsborger ThomasThygesen i Vestre Strandgate. Han som i depresjonsarene etter 1816 kjepte Grep-pestal etter Peder Isaachsen. John Thygesen fikk borgerbrev 7/11-1811 somtobakkspinner. Og ved taksten 1811 ser vi at ban bar bygget til en sidebygning pavestre side innrettet til krambod og pakkbod, 14 1/2 alen lang og 71/2 alen dyp.Dessuten er det kommet til et nytt fehus. Alt for til sammen 1 000 riksdaler.

Ved neste takst i 1827 inneholder huset 8 vserelser med 4 kakkelovner, to

39

kjokken med skorstein og bakerovn, samt en sidebygning med krambod og pakkbodfor til sammen 350 spesiesdaler. I 1837 er huset panelt og kjceret. Verdien var 340spesiesdaler.

John Thygesen giftet seg med Gurine Torjusdatter i 1811 og de fikk barna: Bolette18/11- 1815, d0d 1876; Tobias 23/11- 1819, dod 1903; Thomas Andreas 15/5- 1829;Ole 30/3- 1833, dod 16/1- 1863. Thygesen drev bade som hoker og tobakkspInner, ogdet var han som innredet krambod i huset, for 0vrig den f0rste krambod i dette stroketsom jeg har interessert meg for. Foruten sitt kjopmannskap var han ogsa en dyktigsnekker og orgelbygger. Kjell Brastad kan fortelle at han i sitt snekkerverksted laget etkombinert orgel og spinett som fremdeles star pa Greppest01.

Ved branntaksten 1846 var det Thygesens enke som representerte huset. Deneldste sonnen Tobias gikk inn i sin fars forretning, men da onkel Thomas Thygesenpa Greppest01 dode, flyttet han ut der og overtok driften av garden og 1865 giftethan seg med sin onkels enke, Olene Ellefsdatter. Ogsa dette ekteskapet ble barn!0st.Den yngre broren Thomas Andreas overtok da forretningen i Skippergaten. Jeg tarna med branntaksten fra 1856.

En to etasjes vinkelbygning pa hjornet av Skipper- og Kirkegaten vegg i veggmed bygning med ildsted. Langs Skippergaten er huset 22 alen lang, dybden er 11alen. Langs Kirkegaten er lengden 25 1/2 alen og dybden 7 12 alen. Hoyden overall er8 1/2 alen. Bygningen bestar av dels tomrner - dels bindingsverk fylt med tornmer.Huset er bordkledt, malet og taket dekket med teglstein. Det er to murte kjellere pahhv. 63 og 36 kvadrat alen. Nederste etasje inneholder 3 vasrelser med tapetserte oggipset vegger og en oljemalet vegg i gangen. Dessuten er der krambod med innred-ning, kjokken med skorstein og komfyr. Videre finnes der et pakkrom og et inneluk-

40

ket portrom med port. Der er to trapper opp til andre etasje. I andre elasje er der trevaerelser - et med tapet og to med tommervegger. Dessuten er der en gang, kjokkenmed skorstein og et kleskammer. Over vaerelsene finnes et morkeloft samt et romsom f0rer opp til taket. I bygningen er det to piper, en fra grunnen og en fra andreetasje. Totalt er det 35 fag vinduer, 18 dorer, 3 fire-etasjes ovner og en toetasjes ovn.I kramboden fantes disk med skuffer, hyller med glasskap og 7 skuffer. Alt i alt blebygning og inventar taksert til 2 560 spesiesdaler.

Videre ble taksert et uthus, en toetasjes bygning av bindingsverk beliggendelangs Kirkegaten med sondre ende mot vaningshuset. Det var 17 1/2 alen langt og 9alen bredt med utskott fra andre etasje av 1 1/2 alen. Overall var det 6 1/2 alen hoy,bordkledt, malet og forsynet med tegltak. Under huset fantes muret gjedselkjeller.Nederste etasje bestod av vognremisse, lokum og hestestall. En trapp forte opp tilandre etasje som bestar av en gang og et pakkrom. Over dette er et morkeloft.Bygningen hadde 6 dorer, 7 lemmer og 1/2 fag vinduer. Taksert til 300 spesiesdaler.

I ostre side av garden var det et bryggerhus, en en-etasjes bygning av bindings-verk for en del fylt med tommer, beliggende i ostre side av garden 7 alen fra uthuset.Det er 10 1/2 alen langt og 6 alen dypt, og 5 1/4 alen hoyt. Det er bordkledt, malet ogmed teglsteinstak. Bygningen bestar av bryggerhus med skorstein, bakerovn og inne-muret jerngryte. Det inneholder videre et va?relse med panelte vegger og rom tilbrenneved. Det finnes ogsa et loft og en pipe fra grunnen, 3 fag vinduer, en lem, 3d0rer og en en-etasjes kakkelovn med tilhorende jernror. I alt ble den taksert til 320spesiesdaler, og til sammen for hele eiendommen 3 180 spesiesdaler.

John Thygesen kjopte eiendommen i 1809 og fikk borgerbrev 7/11- 1811 sammear som han giftet seg.

Som vi ser er huset svsert modernisert. En ting som jeg bemerket er den nyeuthusbygningen langs Kirkegaten opp til navaerende Kirkegaten 20 A.

Thomas Andreas giftet seg med Pernille Elisabeth Lundbek, datter til den sven-ske matrosen Peter Lundbek, og de fikk 7 barn. Ogsa han som sin far var en megetdyktig mann med mange interesser. I 1850 arene gikk han som sa mange andre for-retningsmenn inn i arbeiderforeningen. Han ble foreningens kasserer og bestyrer forsykekassen. Da arbeiderforeningen starlet skipsverft kjople han aksje nr. 1. Og i 1852sto han for arbeiderforeningens nye fane. Datleren Anna som giftel seg med IfererAsmund Lie fra 0vreb0 overlok sammen med sin mann Greppesl01 ved fledforing-skontrakt, og det er deres etlerkommere som sitler med garden den dag i dag.Hovedhuset en nydelig bygning og tegning av Thomas Thygesen, er bygget eller delgylne snill og fagmessig reslaurerl for noen fa ar siden.

Nesle eier av eiendommen var kjopmann Nicolai Christian Hag, 1868-1880. Ved

41

a sammenligne taksten 1868 med den gamle fra 1856, er huset stort sett det samme,men med en del forbedringer og modernisering. Fremdeles er der uthus langsKirkegaten uten gjennomgang til beboelseshuset. Huset bar fatt to piper frabjelkelaget, foruten komfyrer pa kjokkenene og gassledning og vannledning. Det erfortsatt leilighet bade i forste og andre etasje samt et gipset vaerelse i tredje etasjemed jernkakkelovn.

Her folger branntaksten fra 1868: Eiendommen er uforandret, men vaerelsene ivaningshuset er fullstendig innredet og tapetserte. Til garden er bygget opp et bind-ingsverk bislag. Huset er i alt som tidligere beskrevet. To murte kjellere 36 og 63kvadrat alen store. Forste etasje bestar av to tapetserte og et gipset vaerelse. Der ergang, kjokken med skorstein med komfyr. Der er krambod med disk med 24 skufferi og hyller med glasskap og 7 skuffer, et pakkrom og innelukket portrom. To trapperforer til andre etasje hvor det er to tapetserte og to gipset vaerelser, to ganger, kjokkenmed skorstein og komfyr. En trapp forer opp til et helt udelt loft. Det er en pipe ihuset fra grunnen og to fra andre etasje. Huset inneholder 21 dorer, 34 vinduer, en5-etasjes og fire 4-etasjes og en 3-etasjes ovner. Det er kommet gassledning og vann-ledning til huset. I alt verdsatt til 2 600 spesiesdaler.

Uthuset er et to etasjes bindingsverks hus, bordkledt, malet og med teglsteinstak.Det ligger langs Kirkegaten sammen med vaningshuset med vegg uten gjennom-gang. I forste etasje er vognremisse, lokum og hestestall med gjodselkjeller. En trappforer til andre etasje hvor det er en gang og et pakkrom. M0rkeloftet er et rom. Derer 6 d0rer, 6 lemmer og et vindu. I alt taksert til 300 spesiesdaler.

Bryggerhuset er pa en etasje av bindingsverk fylt med t0mmer. Det er bordkledt,malt og har teglsteinstak og ligger i gardens ostre side. Det ligger i 7 alens avstand frauthuset og inneholder vedhus, bryggerhus med skorstein, bakerovn og innemuretjerngryte. Et vaerelse er gipset og inneholder en tre etasjes ovn. Morkeloftet er etrom. Der er en pipe fra grunnen, 3 d0rer, en lem og 3 vinduer. Alt er til sammen tak-sert for 3 200 spesiesdaler. Ved folketellingen 1875 finnes disse registrert:

Folketellingen 1875

Nicolai Hag

Ellen Dorthea

Emilie

Karl Theodor Jacobsen

Amalie Salvesen

huseier, kjopmann

hans kone

deres datter

handelsbetjent

tjenestepike

fodt 1830

fedt 1840

fedt 1867

fodt 1861

fodt 1833

Konjunkturene vekslet svasrt her i byen, kanskje pa grunn av ensidig naeringsvirk-somhet basert pa europeisk handel. Sa Hag som i arene 1876 til 1878 var oppfort

42

blant de store skattyterne i byen, matte selge huset sitt i 1880. Ved forste og andregangs auksjon kom Emil Syvertsen med hoyeste bud. Men ved tredje gangs auksjonvar det malermester Severin S0rensen fra Henrik Wergelandsgate som fikk tilslagetmed hoyeste bud. Straks etter solgte han hagetomten til sinn venn snekkermester O.A. Nielsen. Denne tomt ble til Kirkegaten 20 A.

Familien S0rensen

Den 1/9- 1880 finner jeg altsa maler-mester Severin Sorensen som eier og deter samme familie som sitter med husetden dag i dag. Det var en av byens storstehandverksmestere som satte spor etterseg, selv om han dode forholdsvis ung.Hans far malermester S0ren Sorensendode ogsa svasrt ung, og eldre folk husketat Severin Sorensen som guttunge haddehjulpet sin far med a ga rundt i byen for askifte inn nye vindusglass. Han gikk i leerehos malermester Norem, deretter tok hanstudietur til Danmark og Tyskland somvandrende svenn. Han etablerte seg 1865 isitt barndomshjem i Henrik Wergelands-gate. Han kjopte Skippergaten 37 i 1880og solgte Henrik Wergelandsgate til snek-kermester Stusvig.Ved branntaksten i 1880 ser vi at huset erforholdsmessig uforandret, men pakk-

rommet ved siden av det innelukkede portrom er forandret til malerverksted. Detgamle uthuset ma vasre revet for na er uthuset nyoppfort med bryggerhus med inne-muret jerngryte, to vedskjul, to rom kummer med gjodselkjeller og i andre etasjeogsa et malerverksted. Den hele takst var 13 000 kroner.

Ved neste takst i 1885 er malerverkstedet i forste etasje innredet til kontor. Jeglurer pa om det kan vzere det samme kontor jeg husker. Butikken er utvidet motnord, altsa mot Kirkegaten 20 A med to utstillingskasser med 7 speilglass ruter -sannsynligvis de forste i stroket. Lokumet er flyttet. Samlet takst 17 750 kroner. Jegtror det ma vasre denne bygning jeg har et bilde av. Sa tar jeg med hele taksten fra1906 som inneholder store forandringer. (Taksten manglet i originalmanuset)

Severin Sorenxenx inor

43

Severin Sorensen var en meget dyktig mann bade som handverker og borger.Dette ser vi bl. a. ved a studere de mange branntakster med stadig forandringer ogforbedringer. Seinere etablerte ban ogsa en jernvarehandel som bans s0nn grossererEinar Sorensen utvidet. Den andre sonnen Sverre Sorensen var utdannet glassmester.Sa i mange tiar var del firmaet S. Sorensen som var hovedleverandor av glass fra storespeilglassruter ned til sma rammeglass. Jeg busker f. eks. at jeg mange ganger spranghen til Sorensen for a fa sma glass selv om vi ogsa hadde glasskj<erer til vekkerurene.Men vi hadde ikke diamantskjasrer. Sorensen var altsa en handverker av det store for-mat og likeledes som borger av byen. Han var medlem av bystyret og formannskapetog mange ar viseordforer. Han var ogsa styremedlem i handverkerforeningen og 10ar formann. Dessuten var ban medlem av den nystartede fellesforening for handverkog industri, det som senere ble Handverkerforbundet og stiftet her i Kristiansand painitiativ av hans venn skomakermester H. J. Luihn. Han var ogsa jurymedlem vedskandinaviske handverks- og industriutstillinger.

Da bade malermester Sorensen og hans s0nn grosserer Einar Sorensen stadigutvidet og moderniserte huset, kan jeg ikke ta med alle takstene, men noenbemerkninger tar jeg med her og der. Som i 1890 kan jeg ikke se at der lenger erbeboelse i forste etasje, men to trapper forer opp til andre etasje med 6 vaerelser ogkjokken med komfyr. Skorsteinen er tatt bort. I uthusets forste etasje er bade bryg-gerhus og innemuret jerngryte. Severin Sorensen dode 1898.

Malermester Severin Johan S0rensenKristiansand, 29. Marts 1898. Minneord.

Det var med almindelig Deltagelse, at det Budskab modtoges, som igaar Eftermiddag hurtigspredtes over Byen, at Malermester Sorensen var gaat bort, uagtet man jo forsaavidt var for-beredt ved det Ildebefindende, som havde rammet ham om Formiddagen og som man skjontenok var af alvorlig Art.

Thi Maler Sorensen var som faa andre af Byens Borgere kjendt i alle Kredse af Befolkningen ogendnu en saa ung og virksom Mand, at man var lidet forberedt paa, at hans Bortgang skuldevaere saa nasr forestaaende. Kun de nasrmerestaaende vidste, at han var alvorligt lidende ogefter sin Hjemkost for nylig fra Kristiania, hvor han havde s0gt Lasgehjaslp, i Virkeligheden varen masrket Mand.

Det var Slagtilfaslde eller Blodudtraedelse i Hjernen, som var Dodsaarsagen. Han var ved fuldBevidsthed under de faa Timers Sygeleie, men kunde ikke tale. Doden kom som en stille Ven tilhans Leie, han gik umeerkeligt over i den stdste Sovn.

Severin Johan Sorensen var fodt i Kristianssand den 22de November 1844 og gik altsaa nu sit54de Aar. Hans Far, Maler S0ren Sorensen, dode tidlig, og Sonnen var ikke store Gutten, for hanmaatte ta i med at hjaelpe sin Mor med Familiens Underhold, men han havde godt Mod og godtArbeidslag, og flere af de aeldre vil mindes ham som liden Gut gaa omkring i Husene og sastteVindusruder ind for Folk.

Da han var konfirmeret, kom han i Malerlaere hos davasrende Malermester Norem, og efteratha aflagt sin Svendeprove, reiste han for at uddanne sig videre i sit Fag til Sverige og Kj0ben-havn, hvor han stiftede Bekjendtskab med sin senere Hustru.

44

Efter 3-4 Aars Ophold i Udlandet vendte han tilbage her til Byen, og aabnede egen Forretningsamrnen med Maler Levsen, hvilket Faellesskab dog efter et Par Aars Forl0b oplostes, forst inuvasrende Snedker Stusvigs Hus i Henr. Wergelands Gade, men kjobte i Midten af 70-Aareneden Gaard paa Hjornet af Kirkeg. og Skippergaden, hvor hans Forretning senere har veeretdrevet. Foruden sin Malerforretning har han ogsaa drevet Tapet- og Malervarehandel og i desenere Aar ogsaa Jernvareforretning.

Allerede tidlig blev der lagt omfattende Beslag paa Serensens gode Evner og lette og villigeArbeidskraft af hans Fagfasller. Han var saaledes i en Raekke af henved et Snes Aar Medlem afHaandveerkerforeningens Bestyrelse deraf i 11 Aar i Traek som Formand.

Han var Medlem af Bestyrelsen, dengang Haandvaerkernes Faellesforening efter Initiativ herfrablev stiftet, ligesom han ogsaa senere stadig har reprsesenteret den hervasrende Forening vedFsellesmoder, og der gives ikke et Sporgsmaal af Betydning for Haandvasrkerstanden, som ikkei Sorensen har havt en varmhjertet og talentfuld Talsmand. Hans Anseelse som dygtig oginteresseret Fagmand naaede ogsaa langt udenfor hans Hjemstavns Graendser. Han var saale-des Jurymand ved de skandinaviske Haandveerks- og Industriudstillinger baade i Kjobenhavnog i Stockholm.

Ogsaa inden Kommunestyret har Sorensen vasret et af de virksomste og mest anseedeMedlemmer. Han indvalgtes ved et Suppleringsvalg i 1885 som Medlem af Formandskabet,men blev ved Valgene i 1892 af politiske Modstandere kastet, men Uviljen herover var saaalmindelig, at han allerede ved Suppleringsvalg i 1894 igjen blev indvalgt og har senere vaeretMedlem, siden Nytaar 1897 som Byens Viceordf0rer.

Som kommunemand har Sorensen udmeerket sig ved greit praktisk Skjon og hans arbeide, ognavnlig siden den store Brand har en stor Del af hans Tid og Virkelyst vasret optat i KommuensTjeneste.

Han var saaledes Medlem af Reguleringskommissionen og Komiteen for Gjenopf0relse af dekommunale Bygninger. Han var nu Medlem af Skolestyret ligesom han i en Aarraekke harvasret Medlem af den tekniske Skoles Bestyrelse.

I sidste Tingperiode var han 2den Stortingssuppleant.

Ved Sorensens tidlige Bortgang har hans neermeste lidt et tungt og smerteligt Tab, hansmange Venner vil Isenge fole Savnet af en varmhjertet Ven og god Kammerat, Byens Haand-vasrkerstand har mistet sin mest fremtrasdende Repreesentant, og Kommunen en af sinearbeidsf0reste, mest interesserede Tillidsmasnd.

Hans utrasttelige Virkelyst og freidige Mod vil laenge savnes.

Haeder og Fred over hans Minde!

Malermester Sorensens begravelseKristiansand, 4. April 1898.

Malermester Sorensens begravelse foregik imiddags under megen H0itidelighed og useedvanligstor Deltagelse. Kommunestyrets Medlemmer deltog in corpore, og HaandvaerkerforeningensMedlemmer fremmodte under floromvunden Fane.

Stiftsprovst Piene talte i Sorgehuset, hvorunder han ogsaa fremhaevede Afd0des dygtige ogutraettelige Arbeide i Kommunens Tjeneste.

Byens Ordforer paa Kommunestyrets Vegne nedlagde en Salvkrans paa Kisten med Tak for,hvad Afd0de havde udrettet i Kommunens Tjeneste. Derefter nedlagdes Kranse fra Kristians-sands Haandveerkerforening ved Bogtrykker Johanssen, fra Kristianssands Handvasrks- ogIndustriforening ved Bagermester Ellingsen, fra Haandveerkernes Fasllesforening ved Skomag-ermester Luihn, fra Kristiania Haandveerks og Jndustriforening ved Bogtrykker Johanssen, Mal-ermesternes Forening i Kristiania ved Malermester A. D. Undseth, fra AldershjemmetsBestyrelse ved Luihn, «Fra Venner* ved Bagerm. L. A. Ellingsen.

Derefter blev den af Blomster overfyldte Kiste baaret ned, og det store F0lge satte sig i Bevae-gelse med Brigademusiken, der spillede Dentes Sorgemarsch, i Spidsen Marschaller var

45

Grosserer Chr. S. Johnsen og Snedkermester 0. A. Nilsen.

Veien op til Kirkegaarden van bestroet med Grant, og ved Indgangen var reist en Sorgeportal.

Pastor Tandberg forrettede Jordpaakastelsen og Haandvasrkernes Sangforening sang ved Graven.

Ved taksten i 1906, da unge Einar S0rensen har overtatt, er der store -forandringer ogbutikken er utvidet. Det er innlagt bad i andre etasje og dessuten lys og ringeapparat.Ved neste takst i 1918 er der fremdeles gode tider i Kristiansand. Depresjonen satte ikkeinn for i 1920-22. Anne Lise S0rensen Kennan fortalte meg at him husket at hele husetble hevet, men de bodde der likevel. Jeg har lest flere takster, men tar ikke alle med.Eksteri0ret er fortsatt det samme med staende panel i andre etasje og med seksrutet vin-duer. Her er forst taksten fra 1911 og sa den fra 1918.

Det er flere forandringer pa hovedhuset og pakkhuset. Pipene i hovedhuset ernye fra taket og selve taket er forbedret. Det er lagt nye takrenner av jern og nyelysledninger. I kjelleren er oppsatt hyller og i butikken ny innredning. Det er salt innnye speilglassruter og nye ovner. I pakkhuset er innredet hestestall.

Vaningshuset er 14 meter langt langs Skippergaten og 9 meter langs Kirkegaten.Kjokkenet er utvidet i bislaget. I f0rste etasje er butikk med disk med 82 skuffer og 3utstillingskarmer samt hyller og skuffer. Det er innredet kontor og lagerrom medhyller samt kj0kken med skorstein og komfyr. Det er tre ganger og innelukket por-trom. To trapper f0rer til andre etasje hvor det er 6 veerelser, kjokken med komfyr,spiskammer og kleskammer, to ganger med to skaper samt badevaerelse med kar ogbadeovn og innredning. En trapp f0rer til loftet med to vaerelser, kleskammer,kleskott og loftsrom. Der er en pipe fra grunnen og to fra bjelkelaget. Det er i alt 32d0rer, 28 vinduer og 3 speilglassruter. Vann- og kloakkledning er lagt inn. Det er lagtinn gass, elektrisk lys og ringeledning. Det er fern etasjeovner, en kokeovn og to sylin

derovner. Grunnflaten er 146 m2 og taksert til 18 250 kroner.Pakkhuset bestar av stall samt gj0dselkjeller, stallrom, selekammer, bryggerhus

med skorstein, innemuret gryte samt et pakkrom. En trapp forer fra vaningshuset tilandre etasje som bestar av lager med hyller. Det er satt inn pipe fra grunnen, og for0vrig finnes der 9 d0rer og 9 vinduer og ovenover et loftsrom. Alt ble taksert for20 250 kroner.

Betydelige forandringer siden taksten i 1911 er utfort. Huset er hevet 0,63 meterved handkraft og gulvet er senket. Det er gravet ut kjeller under hele huset og delvisunder gardsplassen. Uthuset er gjort bredere og har fatt murvegg mot gardsplassenslik at det er i forbindelse med hovedhuset. Det hele takseres som en bygning. MotSkippergaten er det 14 meter langt og mot Kirkegaten 9,8 meter. Underetasjen bestarna av en stor butikk med glasskammer hyller og disk. I butikken er det hyller ogskuffer, to utstillingskammer, et stort lagerrom med hyller og et lite. Dessuten er der

46

kontor og to ganger og to trapper til andre etasje. I hovedbygningen er der par-kettgulv og i tillegg i trappcn. I andre etasje er det 5 vasrelser med kj0kken og kom-fyr, badevaerelse med innredning, nok et rom, to ganger og et skap og en trapp tilloftet som har to v*erelser. Der er ogsa et vaskerom med gryte av kobber. To piper erfra grunnen og en fra bjelkelaget. Det er lagt inn vann- og kloakkledning. I butikkener det 5 speilglassvinduer med slepne fasetter oventil. Det er na ogsa kommet elek-triske ledninger til lys og teknisk bruk. Men fremdeles cr der to sylinderovner, to 4etasjes og to 3 etasjes ovner, en magasinovn og en kokeovn. I den nordre f!0y eranbrakt elektrisk motor og heis. Taksten er pa til sammen 82 400 kroner.

Elisabeth og Einar Sorensen giftet seg i 1909. Hun var f0dt i Os Elisabethlo i1884 og hadde en deilig sangstemme og var medlem av motettkoret. Dessuten varhun et aktivt medlem av"Det Dramatiske Selskab". Hun dode i august 1961.

Det sosiale samliv i stroket var fint. Det var godt vennskap mellom slaktermesterL. Stumpf og Severin Sorensen og likeledes mellom deres sonner. Likeledes var detmellom S0rensen og bakermester L. Ellingsen i Skippergaten 47. Og ikke minst mel-lom S0rensen og snekkermester O. A. Nielsen som overtok hagetomten fra hj0rne-huset som fikk nr. 20A i Kirkegaten. Det var ogsa godt vennskap mellom deres to

47

s0nner Einar S0rensen og Niels Nielsen. Jeg husker Alf Nielsen fortalte meg at denene eller andre av disse to dunket i veggen hvis han onsket en visitt. Og alle disse treseniorene som jeg har nevnt var jo ogsa interesserte medlemmer av handverker-foreningen. De var ogsa hverandres gjester i brylluper og konfirmasjoner.

Einar Sorensen d0de 28/8- 1963 og Faedrelands-vennen hadde en svaert lang nekrolog som skildretham som en svaert dyktig forretningsmann som imeget ung alder overtok den velrenommerte jern-varehandelen. Sa engasjert politiker som sin farvar han ikke, men medlem av bystyret, varamanntil formannskapet og medlem av flere kommunalekomiteer. Det var fotballen, turn og idrettsarbeidetsom hadde opptatt ham mest fra bans tidligsteungdom og helt til hans eldre dager. Dessuten varhan aktiv friluftsmann og jeger. Han deltok f. eks. iidrettskonkurranse etter fylte 60 ar. ^resmedlem iturnforeningen fikk han i 1948. Man kan jo huskeham som turgaer i byens fine turterreng i hoy

alder. Han tilbrakte sine siste maneder pa landstedet sitt i Randesund.

EHxaheth t># Eintir S&renxen

48

Skippergaten39Matrikkelnr.261Antakelig utparsellert i 1787. Den f0rste eier var sannsynligvis Aase-Morten JensenTios enke, Huset ble i 1796 solgt pa auksjon til Peder Olsen Lie. Jeg har ikke gatt san0ye gjennom denne eiendommen da del som interesserte meg var nar den ble over-tatt av firmaet S. S0rensen. Men jeg har da disse eierne:

Panteregister for Kristiansand byskriverembete

30/1- 1801

14/4- 1810

23/7- 1818

13/7- 1822

?

David Davidsen Taanevig

Anders Knudsen Braastad

Ingeborg B0rresd alter

Syvert Pedersen Heimdal

Einar S0rensen

Kjopte huset pa auksjon

Usikkert nar nan overtok

Her er taksten fra 1918. Huset er vesentlig uforandret fra forrige takst i 1909. Kjellerer gravet ut. Den star i forbindelse med kjelleren i nr. 37, altsa under porten ellergardsplassen. Forste etasje bestar av lagerrom for jernvarer og speilglass. I andreetasje er tre vaerelser, kjokken med komfyr, gang og loft. En pipe er fra grunnen. Deter elektrisk lys og tre ovner. Uthuset bestar av stall med belong gulv. Det er to ved-skur og i andre etasje et lagerrom som star i forbindelse med to trapper i nr. 37. Deter ogsa et halvtak. Til sammen taksert for 20 600 kroner.

49

Skippergaten45Matrikkelnr.262BPanteregister for Kristiansand byskriverembete

2/1- 1813

1813

23/8- 1813

20/4- 1814

27/5- 1815

1823

11/2- 1829

1829

1837

1846

1850

Mai 1856

1880

Framalt nr. 262A, Skippergaten 43, 3 110 kvadrat fot.

Abraham Pedersen Just kjoper tomten - en apen lokke - av Martha Kristine, OleOsmundsens enke

Anders Tallaksen Biaerum kjoper tomten pa auksjon av Abraham Pedersen Just.

Edvard Mailer kjoper tomten av Anders T. Biaerum, samtidig inngas forlik medeieren av nr. 262A, Peder Johnsen, angaende bruk av brennen.

Thorn Reymert kjoper av Edvard M0ller.

Branntakst avholdes pa Thorn Reymert sitt vaningshus, bryggerhus og vedskjul ogtaksten settes til 540 spesiesdaler.

Peter Hansen kjoper av Magdalena, Thorn Reymerts enke, med 1. Prioritet tilNorges Bank.

Branntakst over vaningshus, bryggerhus og vedskjul til 540 spesiesdaler. Huseteies n^ av Thorn Reymerts enke, Peter Hansen og John Gerrard.

Peter Hansen, Ole Gerrard, gullsmed Torje Landsas, Mathias S0nderg|rd, OleAndersen urmaker. Taksten er 560 spesiesdaler.

Urmaker Ole Andersen. Takst 570 spesiesdaler.

Urmaker Ole Andersen. Takst 570 spesiesdaler.

Urmaker Schmidt. Takst 570 spesiesdaler.

Skipper Mortensens enke.

Ole Andersen

Ole Andersen er fodt 22/4- 1819 pa Heivollen i Finsland. Han giftet seg 14/3- 1845med Bolette Thygesen, datter til kjopmann John Thygesen i nabohuset Skippergaten37. Som vi sa pa oversikten av husets eiere, sto ogsa gullsmed Torje Landaas oppforti 1837, og ban averterte i april 1838.

"At jeg er flyttet til huset nr. 262 B i Skippergaten ved siden av bagermester O.Pedersen (nr. 263), giver jeg mig herved den cere at bekjendtgjsre, anbefaler jegmigfremdeles til enhver, som vil betroe mig sit arbeide. T. LANDAAS, guld- ogs0lvarbeider". Dette var et kjentgullsmedfirma gjennom flere generasjoner.

Men dette var sannsynligvis for kort tid, for allerede i 1839 leiet urmaker Peder Roeseg inn her i huset. Jeg antar at den unge underoffiseren Ole Andersen begynte i

50

urmakerleere hos Peder Roe, men allerede i 1841 flytter Roe fra byen til Stavanger,samtidig flytter den meget dyktige og kjente urmakermester N. C. inn i huset, oghan fortsetter vel undervisningen med Ole Andersen.

Dette var i den laugslose tiden. Laugsloven var avskaffet i 1839 sa nesten hvemsom heist kunne skaffe seg borgerrett eller borgerbrev uten prove. Men i lasre har joOle Andersen gatt. Andersen averterer 1848 at han har fatt borgerrett og samme arflytter Heede fra huset. I 1851 averterer Andersen igjen at han har ervervet borger-brev og ansatt en svenn.

Ved a va?re borger av byen - som handverksborger - rykker han inn i borgervep-ningen som tambur og infanterist. Han er som sin svigerfar Marcus Thrane til-henger - som mange handverksmestere og forretningsfolk van

Han ble tidlig syk. Den 14/7- 1852 averterer han at pa grunn av langvarig svak-het har erholdt en dugelig svenn fra K0benhavn, og at han derfor fremdeles mottaralle slag ur, bade fine og grove til reparasjon.

I denne tiden averterer han ogsa veerelser til leie, et "Forte Piano" til salgs, og frahagen Charlotte 10k og nysilt melk. I april 1852 ankommer denne reisende til byen:"Uhr maker Schmidt fra K0benhavn hos Ole Andersen"

Nest var, 14/5- 1853, finnes en annonse fra Eduard Schmidt om at han bestyrerO. Andersens urmakerverksted og anbefaler til reparasjon av taffelur, samt anker- ogsylinderur. Senere pa aret den 26/7- 1853 dor Ole Andersen 34 ar gammel.

Julius Edward William Schmidt

Julius Edward William Schmidt ble f0dt i Koben-havn 17/10- 1823. Han ankom Kr.sand. i 1852som svenn hos Ole Andersen. Han er mesters-venn hos Ole Andersen i 1853. Den 11/3- 1856tar han eksamen pa den offentlige tegneskolemed tegning av en pendelur. Han loser borger-brev 13/3 samme ar, og 14/5- 1856 gifter han segmed enken Bolette Andersen.Schmidt ma ha vaert en usedvanlig dyktigurmaker. Det kunne jeg bl. a. se av alt det verk-toyet som ble solgt pa auksjonen etter hans dods-fall. Han hadde flere lêregutter, bl. a. nev0 til OleAndersen - Hans Andreas Andersen - som dreven meget anerkjent forretning i Markensgaten.Min far satte stor pris pa ham bade som urmaker

'^^* I0_ ^^^_^^

•v'-je v.Unnuker E

og menneske. Ogsa Schmidt var medlem av borgervepningen, men jeg kunne ikke seat han var medlem av handverkerforeningen. Ved folketellingen i 1875 fant jeg dette:

Folketellingen 1875

Bolette Schmidt, Andersen

William E. Schmidt

Thora Schmidt

Alma Thygesen

Thomas Thygesen

Osmund Sandved

Anders Johnsen

urmakermester

datter

fosterdatter

fostersonn

urmakersvenn

urmakerleerling

fedt i Kristiansand 1815

fedt i Kobenhavn 1823

fedt 1856

fodt 1855

fedt 1864

fodt 1852 i 0vreb0

fedt 1859 i 0vreb0

Han averterte ikke sa mye i avisen, men i sine yngre dager averterte han ukentligetrekninger av veggur og taffelur. En skikk som holdt seg helt frem til krigen 1940-1945. Som vi ser av branntaksten i 1868, er del ikke spesifisert urmakerverksted ogbutikk. Det var rommene i f0rste etasje som ble benyttet. Da handverket var slutt heri huset, sluttet jeg ogsa a undersske huset naermere. Schmidt d0de av slag 13/2-1875 og enken hans 4/7 samme ar. Huset ble overtatt av hennes svigers0nn skipperMortensen.

Bolette Thygesen og Ole Andersen hadde to d0tre. Josephine f0dt 4/1- 1848 giftmed malermester Simonsen. Othilie fodt 26/12- 1850 gift med skipper Mortensen.Bolette Thygensen og Schmidts datter f0dt 3/11- 1856 gift med Torstensen i Kro-nprinsensgate 10. Urmaker Peter Roe leiet fra 1839 til 1841 huset nr. 262B. N. C.Heede leiet ogsa dette huset.

1868 eies eiendommen av urmaker Eduard Wilhelm Schmidt. Det er henvisningtil tidligere takst 16/5- 1856. Eiendommen er uforandret. Det er en to-etasjes byg-ning av tommer som stoter til nr. 262 A og 263 A med szerskilt vegg. Bygningen er 14j alen lang og 13 n alen bred og star pa en t0mret grunnmur. Der er en bindingsverkstilbygning med innkj0rsel. Hele bygningen er bordkledt, malet og bar teglsteinstak.Under huset er en muret kjeller. I f0rste etasje er del to tapetserte og et gipsetvasrelse, gang og kj0kken med skorstein. To trapper f0rer til andre etasje som bar 3tapetserte vserelser, kjokken med skorstein og et m0rkeloft. Det er en pipe fra grun-nen, 15 vinduer og 18 dorer. Det er seks etasjeovner i huset og innlagt gassledning.Taksten settes til 800 spesiesdaler.

Videre finnes et bryggerhus pa en etasje. Det er av tommer, bordkledt, barhalvtak og teglsteinstak og star langs gardens vestside opp mot vaningshuset. Det eren szerskilt vegg med gjennomgang. Bryggerhuset inneholder skorstein, bakerovn,pakkrom, morkeloft, en pipe, 4 dorer, to vinduer og settes til 120 spesiesdaler i verdi.

52

Uthuset er en en-etasjes bindingsverksbygning som er bordkledt, har halvtak ogteglstein og ligger i gardens ostlige side. Ogsa dette stoter opp mot vaningshuset medfelles vegg. Det inneholder et rom til brenneved, et lokum, gjodselkjeller, nok et romog har fire derer. Taksten reduseres til 20 spesiesdaler fra forrige takst. Alt i alt blirtaksten pa 940 spesiesdaler.

53

Skippergaten 4?Matrikkelnr.263Panteregister for Kristiansand byskriverembete

8/3- 1752

6/7- 1752

30/1- 1794

14/4- 1800

11/9- 1812

2/11- 1824

15/3- 1826

29/1- 1858

11/3- 1873

1933

Anders Mani solgt til Hans Olsen Kolsdalen pa kommandant Wartensbergs hage.

Karen, salig Hans Kolsdal selger til sonnen Ole Hansen en tomt nr. (245-256)-263.

Omund Knudsen Wallesverd kjoper huset pa auksjon fra Karen, salig Hans Kolsdalen.

Nils Berntsen Bjornestad kjoper av Wallesverd.

Hans Gundersen kjoper av Bjornestad.

Ole Pedersen kjopet av Dorthea, salig Hans Gundersen.

Solgt til Salve Nielsen. Etter alminnelig oppmaling er en parsell solgt fra 263 A til263 B.

Pantobligasjon fra Brenden til kjopmann Splidt.

Skjote fra bakermester Binder gjennom bakermester Mortensen til bakermesterEllingsen.

Sverdrup Eversen.

I 1752 solgte Anders Mani en 10kke av kommandant Wartenbergs hage til HansOlsen Kolsdalen. I 1765 finnes den f0rste branntaksten. Huset er et lite to etasjesforhus. I underetasjen er det to veerelser med kakkelovn i begge, samt et kj0kkenmed skorstein. I andre etasje er det tre vaerelser, alle uten kakkelovn. Taksten settes til100 riksdaler. Ved taksten i 1767 er samme hus verdsatt til 130 riksdaler.

30/1- 1774 kjoper Osmund Knudsen Vallesverd huset pa auksjon fra Karen, enkeetter Hans Kolsdalen. Og i 1777 sitter klokker Knud Knudsen (s0nn til OsmundKnudsen?) med samme hus. Na er det satt inn ovner i de tre vasrelsene i andre etasje.Taksten er pa 130 riksdaler. Til huset h0rer urtehage.

Etter grunnboken blir eiendommen 263 i 1787 oppmalt til 9493 kvadrat fot.Den tilhorte da Karen, enke etter Hans Olsen Kolsdalen. Tomten strekker seg fraTorgie Asbjornsens tomt nr. g 262 0st langs Skippergaten til Jens Fosses svaert storegresslokke nr. 264 (senere nr. 49) 107 fot og 4 tommer lang. Sa gar den rett innover10kken 88 fot. Deretter gar den vestover til bemeldte Torgie Asbj0rnsens tomt - 106fot, og sa ut til Skippergaten igjen 90 fot. Som vi ser ikke helt noyaktig firkantet.

Ved branntaksten i 1797 h0rte huset til Osmund Knudsen Vallesverd, men detsamme hus som tidligere har na bord og steintak. Det betyr vel at huset er panelt. Det

54

er 7 fag vinduer i forste etasje og 10 fag i andre etasje. Under huset er muret kjeller,dessuten er der en tilbygning av bindingsverk med vedskjul. Verdien settes til 160riksdaler. 14/4- 1800 kjoper Niels Berntsen Bjornstad eiendommen av Vallesverd.

Ved folketellingen 1801 finner en disse bosatt i huset:

Folketellingen 1801Niels Biornestad

Maren Biernestad

Dorthea

Tor bo r

Jens

Bent

Engel

Ole

Inger Margrethe Elster

Anbiorn Gundersen

Ingebreth Dahl

Cathrine Nielsdatter

Christian Dahl

Johanne Dahl

Jertrude

Ingeborg Berentsdatter

Jokum Billesvang

Sissel Billesvang

Anne Dollen

handelsmann

barn

barn

barn

barn

barn

barn

sypike, losjerende

matros

matros

tjenestepike

styrmann

kone

datter

konens mor

smedsvenn

tjenestepike

48 ar

36 ar

19 ar

17 ar

7ar

6 ar

4ar

2 a r

25 ar

20 ar

20 ar

24 ar

40 ar

36 ar

16 ar

60 ar

29 ar

24 ar

18 ar

Ved branntaksten i 1807 er huset utvidet mot 0st med en tommerbygning som er12 3/4 alen lang og 5 1/4 alen dyp. Det er til bryggeri og har skorstein med bakeovn,samt ku- og stallbygning og lukket portrom. Til sammen er det verdsatt til 550 rkd.

Den 11/9- 1812 blir huset solgt til Hans Gundersen, og hans enke Dorthea selgerdet 1/11- 1824 til baker Ole Pedersen. Derved kommer handverket inn her i husetfor omlag 100 ar. I 1826 overtar Salve Nielsen en liten apen parsell av eiendommensom far nr. 263B, mens det er den gamle eiendommen nr. 263 A jeg konsentrerermeg om videre. Bronnen pa nr. 263 la pa vestre side av eiendommen. Ved delingenble den liggende pa nr. 263A, men ved en overenskomst mellom eierne fikk nr. 263 Brett til a benytte bronnen.

Ved branntaksten i 1837 finner en denne omtalen: Vaningshus - en to etasjes

55

tommerbygning med bordog steintak, bordkledt og malet. Det er 17x14 alenstort, inneholder 6 vaerelser med fern kakkelovner, kjokken med skorstein samt enkrambod. Det er 21 fag vinduer og under samme en kjeller. I ostre side av gSrdsrom-met er en to etasjes murog bindingsverksbygning med bordog steintak. Det erbordkledt og malet, 14x8 alen stort og brukes til lager. Det inneholder bakerovn ogskorstein og en innemuret gryte. I bygningen er det 3 fag viduer.

I samme side av garden finnes en bindingsverksbygning med bordog steintak.Det er bordkledt og kjaeret, 7 x 1 6 alen stort og inneholder pakkbod og brenneskur.I nordre side av garden star en to etasjes tommerbygning med bordog steintak. Deter bordkledt og kjceret, 13 x 6J alen stort og inneholder 4 rom. Det er ogsa en annenbygning til i garden. Den er pa en etasje av tommer og bindingsverk med bord- ogsteintak. Huset er bordkledt og kjasret 8 x 19 j alen stort. Det brukes til brenne, kust-all og lokum.

Ved branntakstforretningen fikk hver bygning sin takst - i alt 5 bygninger. Alt tilsammen ble verdsatt til 703 spesiesdaler. Fra denne tid var det bakeri med forretningi Skippergaten 47.

I 1850 arene sitter bakermester N. E. Olsen med huset. Kan det vêre s0nn til O.Pedersen? Han averterer i alle fall huset til salgs. Slik ser annonsen ut i nr. 69/1854 avstiftsavisen.

"Huset nr. 263 A i Skippergt., der er godt vedlikeholdt og vel indrettet, er under-handen tilkjobs, og kan om 0nskes eiendommen tiltrasdes til anstundendeMichaeli".

Og i nr. 75 i samme avis star ogsa:

"hvortil umiddelbar stoder et sasrdeles godt bageri og et beqvemt udsalgssted. N.E. Olsen-bageri".

I 1858 overtar bakermester Binder med kjopmann Splidt som panthaver. For a viseutviklingen av en bedrift i disse ar, tar jeg ogsa med taksten fra 1868.

Vaningshuset er av laftet tommer og ligger langs Skippergaten i en avstand av 4 jalen fra nr. 262 B. Det 1 7 x 1 4 x 7 alen stort og star pa en tommergrunnmur som erfire tommer hoy. I nordre og sondre side er et bindingsverksbislag i flukt medhovedhuset. Det hele er bordkledt og til dels malet, med tegltak og muret kjeller pa45 kvadrat alen. I f0rste etasje er 2 tapetserte og et gipset vserelse, kjokken med skor-stein og krambod med disk, hyller og skuffer. To trapper forer til andre etasje somhar et tapetsert, to gipset og et panelt rom. Der er en pipe fra grunnen, 23 vinduer,

56

18 derer, 2 tre-etasjes ovner, 2 toetasjes og to en-etasjes.Bakeriet bestar av en toetasjes bindingsverksbygning til dels fylt med mur, bord-

kledt og til dels malet langs Skippergaten. Mot vest stoter det til hovedhuset medsammenhengende vegg med gjennomgang til 263 B. I forste etasje er et rom til ba-kerovn, innemuret jerngryte og skorsteinsovn. I andre etasje er det to rom helt tiltaket. Det er en pipe fra grunnen, 3 d0rer og 3 vinduer.

I garden finnes et uthus pa en etasje. Det er av tommer og bindingsverk, bord-kledt og med teglsteinshalvtak... Det ligger i gardens vestlige side sju alen frahovedhuset. Det star pa en grunnmur og bestar av vedskur, fehus, lokum, gj0d-selkjeller, loft og har 7 dorer.

I nordre side av garden er en stolpebod pa to etasjer av tommerlaft og til delsbindingsverk, bordkledt med teglsteinstak. Det ligger i en avstand av 1 alen frauthuset og er 14x6 Q alen stort. Det star pa murstenspillarer og nederste etasjebestar av to pakkrom og en gang. Til sammen takseres bygningene for 1280 spd.

Sa 11/3- 1873 skjoter baker Binder ved Mortensen til bakemester L. A. Ellingsen.Han etablerte seg som mester i 1872. Det finnes annonse i stiftsavisen nr. 45.

"Da jeg som baker og konditor har etabl. mig her i byen, tillader jeg mig at anbe-fale min butikk som godt assorteret med alt til faget henhorende. L. A. Ellingsen".

I 1873 kommer en ny annonse:

"Da jeg har flyttet butikken til mit hus i Skippergt. 263, tillader jeg mig som godtassorteret med alt til faget henhorende.Bager L. A. Ellingsen".

Jeg ma dessverre innramme at jeg ikke undersokte nfermere hvem baker Binder vanJeg var bare sa glad da jeg fant disse gamle bakerne pa denne eiendommen, badeOlsen, Pedersen og Binder. Ellingsen var Kristiansander, s0nn til koppersmed Elling-sen i Kronprinsensgate, men jeg vet ikke hvor han hadde sin lasretid, og om baneventuelt hadde vaert en vandrende svenn.

Som et bilde fra den tiden vi na er inne i har jeg tatt med disse to annonsene. Jegantar etter dette, at baker Mortensen kan ha drevet der hvor vi husker bakerGrontoft i Gyldenlovesgate.

57

EUingsen L A. Elliiif>si>n

Stiftsavisen nr. 62/1866."ANMODNING. Braendevmshandler Olsen og Bager Mortensens Enke anmodes om at holde sitFjaerkre borte fra Lystanlasgget paa Torvet, hvor det i hele Sommer temmelig hyppig har holdtsig isaer om Morgenen og gjort Skade. Da gjentagende personlige Henvendelser og gjent-agende senere Henvendelser til Politiet ikke have frugtet noget, veed man ikke bedre Raadend at forsoge denne offentlig Anmodning, idet Byselskabet ogsaa udbeder sig Publikumsvelvillige Bistand med at faa Fjaerkreet bort, naar det viser sig i Lystanlaegget".

Stiftsavisen nn 21/1867."(Indsendt) Jeg havde riktignok hort Tale om den enorme Stoi, der ofte skulde finde Stedudenfor LATINSKOLEN og ind paa den GAMLE KIRKEGAARD, men forleden Dag fik jeg selverfare Rygtets Sandhed. Eleverne i en Privatskole, der holdes i Norems forrige Hus, blev ufor-skammet behandlede af Eleverne i LATINSKOLEN, og jeg forsogte derfor at tale til de sidste,men jeg fik for Umagen styg Mund og maatte gaa min Vei".

Ved folketellingen 1875 bodde disse menneskene i nr. 263 A:

Folketellingen 1875

1. etasjeLudvig August Ellingsen

Sophie Marie

Ludvig Theodor

Richard Marthinius

Alfred Siggevart

Olivia Marie

Syvert Andres

Petra Marie Olsdatter

Anna Jacobsen

Henrik Beer Jorgensen

2. etasjeGunvald Stray

Bert he Serine

bakermester

tjenestepike

tjenestepike

laeredreng

handelsborger

fadt 1842

fadt 1844

fodt 1866

f0dt 1868

fadt 1869

f0dt 1872

fadt 1874

fadt 1856 i Mandal

fadt 1861 i Kvlnesdal

fadt 1857 i Flekkefjord

fodt 1849 pa Stray

fodt 1853

Malermester S. Sorensen og bakermester L. A. Ellingsen var gode venner. I 1880 daSorensen hadde solgt fra eiendommen navcerende Kirkegaten 20 A, ble hjorneeien-dommen mye grunnere og fullt bebygget, og det ble vanskelig med torkeplass etterstorvasken. Bibliotekar Signe Junker, datterdatter til Ellingsen kunne fortelle, at narSorensens hadde storvask, sorget fru Sorensen for at hele vasken ble baret bort tilEllingsens for a bli terket i Ellingsens hage eller gardsplass. Ta en tur til Skippergatenog tenk tilbake til hine tider! Men ved utbedringer av hjorneeiendommen fikkgrosserer Einar S0rensen nytt vaskeri og torkeplass.

Her folger branntakst fra 1886. Bakermester L. A. Ellingsen 0nsket ny forsikringda hovedhuset var revet ned og nytt bygget opp. Vaningshuset er en to etasjes byg-ning av reisverk fylt med tommer, malet og star pa en grunnmur 13,7x8,9 alen

stort. Kjelleren er 26 m2 stor. I farste etasje er butikk med to disker, 14 skuffer og 120hyller. Der er kjekken med skorstein og komfyr, to ganger, et fast skap, innelukketportrom og to trapper til andre etasje. Der er det 6 veerelser, kjokken med skorstein,et spiskammer, to ganger og trapp til morkeloftet. Pa loftet finnes et vserelse og tokleskammers. Til garden er et bindingsverk bislag. En pipe er fra grunnen og to frabjelkelaget. Det er 24 dorer, 24 vinduer og 8 ovner i huset. Gassledning med tre blussog lamper er innlagt. Dette takseres til 11 600 kroner. Dessuten er der et bakeri verd-satt til 4 400 kroner, et uthus til 920 kroner og en stolpebod til 4 000 kroner.

59

Ellingsen var en meget dyktig baker og interessert medlem av Handverker-foreningen. Han ble som slaktermester L. Stumpf utnevnt til zeresmedlem og deresbilder henger riser hverandre i handverkerforeningens laugsrom.

Jeg kunne hatt lyst til a ta med alle branntakstene for a vise utviklingen av enhandverkseiendom, men det ville muligens bli kjedelig. Men jeg har med de som jegsynes illustrerer utviklingen mest. Na til slutt f01ger taksten fra 1915. For det mesteuforandret siden taksten fra 1910. Det er na lagt inn vannledning pa kjokkenet oglysledningen er utvidet. I forste etasje er to vaerelser og butikk med to disker, hyllerog to utstillingskasser. Det er kjokken med skorstein og komfyr, to ganger, et fastskap og innelukket portrom. I andre etasje er det seks veerelser, kjekken med skor-stein, spisskammer, to ganger og tre faste skap. Pa loftet er et vaarelse og to klesskap.En pipe er fra grunnen og to fra bjelkelaget. Huset inneholder 24 dorer, 20 vinduerog fire speilglassruter. Der er vann- og kloakkledning, gassledning, elektrisk lys og

ovner. Grunnflaten er 129 m2 og taksten settes til 18 060 kroner.Bakeribygningen er pa to etasjer og inneholder 3 ovner, to innemuret kop-

perkjeler, sukker-kokeovn, jerntraug, tretraug og et dampskap. I konditoriet finnesen komfyr, en dobbel stalplate til dropslaging, en bordplate med underdisk, et fastskap samt nok en disk. I andre etasje er en kvistleilighet med to vaerelser og loftsrom.Det er to piper fra grunnen og en fra bjelkelaget, 6 d0rer og 6 vinduer. Vann, gass oglys er innlagt.

Videre horer til eiendommen et bryggerhus med skorstein og vedskur, et uthusmed to pakkrom, et privet, grisesti, hestestall, vedskur og en gang. I uthusets andreetasje er to rom. I garden er satt opp et stakittgjerde. Alt til sammen takseres for33 800 kroner i 1915.

60

Kirkegaten20AMatrikkelnr.260B

Da hjorneeiendommen nr. 260 var til salgs,kjepte malermester S. S0rensen denne ogsolgte straks fra haven eller lokken i Kirkeg-aten til sin venn snekkermester O. A. Nielsen.Denne eiendommen fikk nr. 20A i Kirke gt.Nielsen hadde allerede da en stor eiendom ikvartal 26 fra Skippergaten gjennom kvarta-let til Henrik Wergelandsgate og ut til Fest-ningsgaten. Den inneholdt verksted, fabrikkog privatbolig. Men her i Kirkegaten fikk hanbygget et stort pent hus med stort butikk-lokale og privatbolig. Det var det forste av deboligene jeg undersokte som ikke var bin-dingsverkshus.Ole Andreas Nielsen var av gammel Kristian-sands familie, sonn til skipstommermann

Aanensen, f0dt 28/9- 1832. Han loste borgerbrev 24 ar gammel og giftet seg 13/11-1856 med Ingeborg Christine Olsdatter. Han apnet bedriften sin 11/2- 1857 i Hol-bergsgate 22. Den forste annonsen jeg fant var fra 1862:

"Meubler. Endel mahogny meubler og flere forskjellige birketrass kommoder ogtreekk-kister, samt 1 dusin birketraees roerstoler er billig tilsalgs hos snedker 0. A.Nielsen, boende hos t0m. Mikkel Mortensen".

Ole Andrea* Nielsen

Ved firmaets 100 ars jubileum skrev J. Arnold Jensen et pent lite jubileums skriftmed omtale av Nielsens dyktighet som snekker, forretningsmann og samfunns-borger:

"Byen hadde den gang vel 9000 innvanere, nettotilvcksten i folketallet i aret 1856var sd beskjeden som 15, ja det heter i Stiftsavtsen at d0deligheten dene ar var denstorste i Kristiansand siden 1838. 56 barn d0de av kikhostc, og det ble stiftct 90ekteskap. Byens bedriftsliv bcsto i forste rekke av et bomnllsspinneri, et veveri, en

61

dampmolle, en reperbane oggarverier utenom skipsverftene. Under oppferelse var etbomullsspinneri og et bayersk 0lbryggeri.

Han hadde arbeidet segfrem pa egen hand, utdannet seg her i byen og ved et studie-opphold i Kj0benhavn. Det var en handverker av den gamle skole, av dem som sersin &re i a drive et a?rlig handverk og levere kvalitetsarbeid til gledefor kundene somfor ham selv.

Det var ikke stnd vanskeligheter som skulle overvinnes n&r man gikk igang med noei hine dage. Forholdene var sma og kj0pedyktigheten begrenset. Og kreditten var det

sa som sa med. Men Ole Andreas Nielsen var en viljesterk mann som ikke gav opp.N0ysomhet ogflid satt i h0ysetet i liv og virke. I I0pet av arenefikk han det til a gli ogbedriften fikk fast grunn under fottene, ved at han langsomt opparbeidet seg ogsikret en okende kundekrets i by og bygd.Grunnleggeren var en allsidig mann med utpreget forretningssans. Han tok chanser,og hadde heldet med seg. "Den som intet vdger intet vinner". Et arbeidsjern var han,og sittfag var hanfortrolig med som fa. Det gikk stadigframover.

Lokalene matte stadig utvides, og den 27. november 1865 ble eiendommen no. 268,na Skippergaten 73, kj0ptfor 1 330 specidaler.Pa landsutstillingen i 1885 i Kristiansand ble firmaet O. A. Nielsen tilkjent heyutmerkelse for et eketres spisestuem0blement, tegnet av arkitekt Rarald Olsen, Oslo

- det f0rste i sin slags her pa S0rlandet. Denne spesialitet i eketresarbeide fortsattefirmaet med og arbeidet detfram til en landskjent kvalitet.Grunnleggeren, O. A. Nielsen, ble 69 1/2 drgammel. Han d0de 29. mars 1902 etteret halvt ars sykeleie.Ved hans d0d skrev F&drelandsvennen at det lykkedes ham a bringe forretningenopp blant de storste og best renomerte her pa stedet. Videre heter det at Nielsen "var

en i arbeidet for fremme af Handvazrkerstandens Tarv" som medlem av Haandverk-erforeningens styre og i Industrilotteriet. Han var en av stifterne sammen med sko-makermester H. J. Luihn, av Norges Haandverkerforbunds bystyremedlem ogmedlem av bygningsrddet. Ved begravelsen 2/3- 1902 var det sang av Haandverk-ernes Sangforening, marsjaller var bakermester Ellingsen og snekkermesterfohansen"

Som nevnt innledningsvis ble huset bygget i 1880. Huset hadde tidligere vsert privat

forsikret f0r det ved taksten i 1880 ble forsikret i Norges Brannkasse. Vaningshuset

var da nyoppfort og besto av reisverk, pa grunnmur og hadde en f!0y i sondre ende.

Det var ogsa et bindingsverks bislag. I forste etasje var en overbygget port og et

vaerelse til mobler. Det var to trapper og i andre etasje fern veerelser med papp,

kjokken med skorstein og trapp opp til loftet som var i to rom.

Taksten i 1880 10d pa 7 600 kroner.

62

Hans forste annonse fra Kirkegaten:

"Mitt mobel- og speillager (Kirkegt, skras overfor Latinskolen) tillader jeg mig aanbefale som godt assortert til billige priser. O. A. Nielsen".

Senere kom der en serie faste annonser gjennom mange ar. Leiligheten i andre etasjeble de forste arene leiet ut. F0rst i 1886 flyttet familien inn i huset sitt i april. Og frasamme tid averterer den ene datteren, modist Tomine Nielsen, fra denne adresse.Vedlagte bilde av Skippergaten 37- Kirkegaten 20 A og 20 B ma vaere fra denne tiden.De to andre dotrene ble gift med handverksmester, malermester Nils Nilsen og bok-trykker Tangen i Fcedrelandsvennen.

Den eneste sonnen Niels Nielsen var utlaert snekker 18 1/2 ar gammel. Etter a haarbeidet i Berlin, Kobenhavn og Paris, 10ste han borgerbrev da ban kom hjem oggikk inn i sin fars forretning. Det var han som startet Den norske uhrkassefabrikk.Det tyske Junghans regulatorverket kom direkte fra urfabrikken til Nielsen sommonterte verkene i sine kasser og sendte ferdig monterte klokker rundt til landetsurmakere som hadde bestilt den fra engrosfirmaet I. Gittelsen i Oslo. Dette arbeidetholdt frem til utover pa 1930 tallet, men da kunne ikke Nielsen lenger konkurreremed tyskerne prismessig. Men de fleste Junghans klokkene med dreide soyler, kulerog en 0rn eller best pa toppen er altsa laget hos O. A. Nielsen.

Firmaet hadde mye arbeide med kirkeinnredning, som var egen Domkirke, etterbrannen i 1880, og flere andre kirker rundt om i distriktet.

Ved taksten i 1892 er huset forandret siden 1880. En pipe fra kjelleren er muretopp og to vaerelser er innredet pa loftet. Huset bar samme storrelse og der er en kjel-ler a 57 m- under huset med to vaskerom. F0rste etasje har et stort rom til mobelma-gasin, to ganger, innelukket portrom og lokum. To trapper forer til andre etasje medfire vaerelser, et klesskap, kjokken med skorstein og komfyr. Dessuten er der toganger og innelukket entre. En trapp f0rer til loftet som har to vaerelser og etkleskammer. To piper er fra bjelkelaget. Huset inneholder 13 dorer, 19 vinduer, trespeilglassruter, seks ovner og en bakerovn. Vannledning og gassledning med lamperer lagt inn,

Ved taksten i 1918 er det ytre uforandret siden taksten i 1903. Innredningen ernoe forandret. Det er foretatt oppussing over alt. Pa loftet er innredet baderom ogWC. I forste etasje er et mobelmagasin, et vaerelse og innelukket portrom. I andreetasje er det tre store vaerelser, kjokken med komfyr og gassledning. Der er videre etspiskammer, to ganger og en entre. Loftet bestar av to vaerelser, kjokken ogbadeveerelse med innredning. I tillegg kommer et kleskammer, et loftsrom og en

Emmy Nielsen Niels Nielsen

WC. En pipe er fra grunnen og to fra bjelkelaget. Mot gaten er det tre speilglassruterog det er innlagt vann- og kloakkledning i huset. Det er ogsa lagt inn elektriske led-

ninger til lys og teknisk bruk. Grunnflaten er regnet ut til 115 m2 og huset verdsettestil 49 000 kroner. Et uthus bestar av to Vterelser, kjokken med skorstein og komfyr.Det inneholder ogsa et vedrom og et privet. Det har loft og en pipe fra grunnen.Vann, kloakk og elektrisk lys er lagt inn. Som vi ser av denne taksten ble huset svfertmodernisert pa grunn av ekteparet Nielsens solvbryllup, og det er dette huset jeghusker. Der var bl. a. en vakker sal med stukkatur i taket med krystal lysekrone,moderne salong moblement og et nydelig nottetre rokokko moblement.

Det ble et usedvanlig godt vennskapsforhold mellom familiene Nielsen og Histolsom gjensidige bryllups- og konfirmasjonsgjester. Noe av mitt konfirmasjonssolvfikk jeg av dem. Min bror fikk et pent solv blomsterbeger som bryllupsgave, minmor et lignende til et jubileum. Dette har jeg mye glede av. Jeg fikk en gang sporsmalom jeg husket husets datter Hildur. Om jeg husker henne! En av mine dukker Hildurmed ekte har, nu staende pa Vest-Agder fylkesmuseum, fikk jeg av henne. Nar hunvar ute og reiste hos sin mors slektninger i Sverige fikk jeg gjerne kort fra henne. Engang et nydelig kort av den unge prinsesse Ingrid. Disse kort fikk jeg sendt til datte-ren hennes, Karin Haugli i Oslo. Den yngste sonnen, Erling Wessman Nielsen, denkjente restaurator pa Vest-Agder fylkesmuseum, fortalte meg en gang om sondags-rytmen i deres krets. Formiddagsvisitt med servering av vin og kaker, leker mellombarna, sa hjem til ferdig middag med bordet dekket. Men ellers husker jeg fruNielsen stadig i arbeid med hus og 9 barn, men de to eldste guttene dode svaert unge.Hun var en elskelig snill eldre dame.

64

Jeg kan fremdeles se for meg gamle Nielsen med sine fire senner, som alle arbei-det i firmaet, spasere hjem fra fabrikken for a spise middag. Men pa tilbaketurenkom senior noe senere etter middagsluren sin.

Da bedriften i 1927 feiret sin 70 ars dag fikk de fire sonnene som da arbeidet ifirmaet, hver sitt gull lommeur med innskriften:

"Forflid og virke tilfirtnaets vel pa dets 70 ars dag. Bevar toleransen. Kives ikke paveien. Farsb0n".

Jeg husker ham som en hyggelig, gammel mann. Min far dode da jeg var 16 ar gam-mel, og Nielsen patok seg da vervet som min formynder. Bevis pa godt naboskap ogvennskap.

Min venn Erling og jeg var noksa jevngamle og lekte sammen da vi var sma, mendet husker jeg dessverre ikke. Ved enkelte sammenkomster i Erlings siste tid fbrtalteban meg forskjellige slubber. Som for eksempel at hans svenske morfar kom fraUddevalla til Kristiansand 5/7- 1892, dagen for den store bybrannen.

Pa grunn av den store barneflokken, opprinnelig atte stykker, en pike Hildur og7 gutter, anskaffet Nielsen seg en landeiendom pa Strai. Men da barna ble voksne bleeiendommen solgt til KFUK og fikk navnet Solsletta.

Som man i dag bar bil, sa hadde Nielsen best, bade til varetransport og forhygge, bl. a. med trille til Strai og sondagsturer.

Erling var svaert stolt av sine brodres store faglige dyktighet. Alf, mobelsnekker;Fredrik dode 33 ar gammel, mobelsnekker; Leif maskinsnekker; Niels bokholder ogtegnelasrer pa Den Tekniske Aftenskole; Erling selv en meget dyktig mobelsnekker.Det var en fornoyelse a se deres svennestykker - en kommode.

I minneskriftet kan en ogsa lese at s0nnen Olaf dode 2/7- 1919, og da ble legatetOlafs Minne opprettet, og 2/3- 1944 ble legatet Et syke- og understottelsesfondopprettet med egne statutter og renteavkastningen skulle kunne brukes. Erling for-talte ogsa - med humor - om en kortklubb hans far var med i sammen med ingeniorEndre Refsnes, slaktermester Heiden og organist Rojahn, og med "disse utlendin-gene" et pussig gebrokkent sprak.

For meg fra Kirkegaten 20 B var det bare gode minner fra Kirkegaten 20 A.Som en kuriositet kan nevnes at den unge, svenske fotograf/retusjor Emma Sahl-

berg, bodde til leie hos Torgersen, og derved ble hun og den unge snekker Nielsenkjent, og de giftet seg i 1893. Hun d0de i februar 1947.

65

Kirkfgala 20A og 20B

VarelagerfraA. A. Nielsen ved den f0rste varemesse i 1914

66

Kirkegalen20BMattel nr. 264 DMatrikkel nr. 264 er i 1787 omtalt som en gresslokke tilhorende Jens Foss. Kirkega-ten 20 B, eller matrikkel nr. 264 D, ble utparsellert 24/11- 1826 og var pa 1 936 kv.fot. Snekkermester J. T. Hamre bygget et lite bus der. Ved branntaksten 30/3- 1837skrives folgende: Huset er en t0mmerbygning beliggende langs Kirkegaten 13 alenfra hjomeeiendommen Kirkegaten 22, matrikkel nr. 264 E. Huset er 18 1/2 alenlangt, 121/2 alen dyp og 4 alen hoy og til gaten bordkledt og malet. Taket er ogsabordlagt. Under huset er to sma kjellere, den ene pa 16 kvadrat alen med skorsteinog bakerovn, den andre pa 24 kvadrat alen. F0rste etasje bestar av fire vaerelser, tremed t0mmervegger, kjokken med skorstein og bislag, hvor en trapp forer til morkel-oftet som utgjor to rom. Dette var den forste taksten pa huset og verdien ble salt til200 spesiesdaler.

Ved taksten 24/8- 1846 finner jeg bade navnene John T. Hamre og urmaker T.Torgersen. Verdien er da 250 spesiesdaler. Ved taksten i 1856 ser jeg at sett fra gatensa er huset likedan som tidligere. Men til garden er det bygget pa en kvist som bar ettapetsert vaerelse. Her er taksten: Vaningshuset er en en-etasjes tommer bygninglangs Kirkegaten vegg i vegg med bygning uten ildsted. Det er 18 1/2 alen langt, 12 I/4 alen dyp og 4 alen hoyt. Der er en kvist til garden av bindingsverk fylt med tom-mer som er 7 alen lang. Likeledes er til garden i forlengelse av hovedbygningen opp-

Unhnukrr Trotxl Tfiiycu Urelnitiker Tomine Torgersen

67

fort et bislag av bindingsverk 3 1/4 alen langt og 3 alen dypt og 4 alen h0yt. Alt erbordkledt og malet og bar teglsteinstak. Del er to kjellere i huset, den ene pa 16kvadrat alen med skorstein og bakerovn, den andre pa 24 kvadrat alen. Stueetasjenhar fire vzerelser, to er gipset, et panelt og et tapetsert. Dessuten er der en forstue ogkjokken med skorstein og spiskammer. En trapp forer til loftet. I kvisten er et tapet-sert rom og pa loftet er det to rom. Dette huset hadde 11 1/2 fag vinduer, 10 dorer,en 4-etasjes og to 2-etasjes ovner med tilhorende jernror som forer fra ovnene fremtil pipen. Det er fremdeles bare en pipe i huset fra grunnen og rned skorstein i kjel-leren og en skorstein pa kj0kkenet i forste etasje. Verdien er na 600 spesiesdaler.

Dessuten er det et uthus pa en etasje av bindingsverk som strekker seg fra ostmot vest og i syd direkte i forbindelse med hovedhuset. Det er bordkledt, kjasret ogmed tegltak. Det er 10 alen langt og 4 alen dyp og 4 alen h0yt som hovedhuset.I uthuset er det et rom, et lokum og gj0dselkj eller. Verdien pa dette settes til 30spesiesdaler.

Senere fikk Torgersen kjept en parsell av matrikkel nr. 264 M, sa selve eiendom-men ble noe dypere og fikk dessuten en flik mot Skippergaten bak 260 B. Pa dennedelen ble det bygget opp et bryggerhus fra nord til syd like mot naboens matrikkelnr. 260 A sitt uthus.

Her er taksten fra 1883: En en-etasjes bygning av tommerlaft og med to etasjertil garden med bislag. I forste etasje er fire veerelser, kjokken med skorstein, spiskam-mer, to ganger og innelukket portrom. En trapp f0rer til loftet eller andre etasje somhar fire vterelser, kleskammer og en korridor. En pipe gar fra grunnen og to frabjelkelaget og fire ovner er knyttet til disse. Taksten er na 5 000 kroner.

Uthuset er pa en etasje og er et vinkelbygg av bindingsverk i gardens 0stre side.Forste etasje bestar av et vasrelse, kjokken med skorstein og et rom til brenne, etlokum og gj0dselkjeller. Det er loft over i et rom. En pipe er fra grunnen. Taksten pauthuset settes til 1 200 kroner.

Torgersen har na foretatt fie re forandringer med huset og det er mer likt mittbarndomshjem. Taket er hevet ut til gaten, det kunde vi tydelig se inne pa loftet.1 forste etasje er fire vasrelser hvorav det ene var Torgersens butikk. Bislaget var byg-get ut fra gangen ved kjokkenet med trappeoppgang til andre etasje hvor det var blittfire vserelser og en lang korridor pa tvers av huset. Uthuset i gardens 0stre side trorjeg besto av to gamle uthus.

T. Torgersen ble f0dt 18/2- 1812 i 0yer i Gudbrandsdalen. Han kom til Kristian-sand 30/7- 1830 for a begynne i urmakerlaere hos den kjente urmakermester O. Eos-sum hvis kone var i slekt med Torgersen. Fossum var haugianer og hadde verkstedog privatbolig pa Kagfjellet, Vindm011egangen, i dag Kristiansand Handverker-

68

forening. Torgersen giftet seg i mai 1838 med jomfru Tarjer Torkelsdatter fra Kris-tiansand. Samme aret startet han eget verksted etter a ha arbeidet i et ar som svennhos den kjente og dyktige N. C. Heede. Han startet i leielokaler i huset nr. 567, Kris-tian 4des gate 26. I 1840 kjopte han hus i 0sterbyen, matrikkel nr. 213 B, HenrikWergelandsgate 31, inntil han i 1846 kjopte dette huset hvor han drev sin forretningog verksted til sin dod i 1893. De fikk atte barn hvorav den eldste Kristine Tomineogsa utdannet seg til urmaker og drev forretningen noen ar etter sin fars d0d. Enannen datter, Hanne Torgersen, drev en velrenommert hattefbrretning, men ikke idette huset. Fru Torgersen dode 9/4- 1887 og ble begravet 14/4. Det var en underligdag, for samme dato hadde min mor fodselsdag med selskap. Urmakeren Mine Kris-tine var fedt 12/2- 1839 ogdode 26/1- 1916. Vi sa hverandre da jegla i barnevognen.

Torgersen var en betydelig skikkelse i byen, en meget dyktig handverker som jegskrev i boken min om de gamle urmakerne i Kristiansand. Det var han og urmakerH. A. Andersen i Markensgaten som var de toneangivende urmakerne pa den tiden.Selv om der var mange urmakere i byen da, var det i "den Iaugsl0se tiden". Han aver-terte mye sa konkurransen ma ha vaert stor urmakerne og forretningsmennene imellom. Men det ble svaert forandret da Norges Urmakerforbund ble stiftet - merrenslige konkurranse forhold. Han hadde mange laeregutter og svenner pa verkste-det sitt og mange av disse begynte etterhanden for seg selv, en erfaring bade hand-verksmestere og kj0pmenn har hatt. Av familiens atte barn er det ikke etterkommerelenger her i byen. To av dem var ugifte, urmakeren og modisten. Resten av familienbosatte seg andre steder i landet. Familien var sv<ert religios. De var dessuten MarcusThrane tilhengere som mange av byens gode borgere var.

Som et lite bilde av den lille byen tar jeg med noen annonser fra 1853.

"En grlspraglet hone er i mandags udkommen av min have. Underretning omhvor den er indkommen bedes meddelt Uhrmager Torgersen". "Et par grlbomuldsvanter er i forige uge fundet pa Kirkegarden, som eieren kan fa tilbagehos Uhrmager Torgersen".

Ogil856:

"Et s0lv fingerbel er fundet pi Kirkegarden". "Et hvidt lommetorklae er afvigteI0rdag fundet pa gaden".

69

I avisen i 1880 etter brannen:

"Uhret, som er udstillet i mitt Vindu, viser noiaktig Kr.sand middeltid. T. Torgersen- Uhrmager".

Etter at Torgersen dode i 1894 flyttet en delikatesse forretning inn i urmaker Torger-sens bus i Kirkegaten 20 B. Den tilhorte S. Aalefjaer og G. Gabrielsen. Denne forretnin-gen var nede i vaskekjelleren og der var et prektig kjellerlokale ved siden av, kaldt ogfint, var senere husholdningskjeller. Som barn busker jeg enkelte snakket om dette.

Ved taksten 1894 opplyste Mine Torgersen pa vegne av arvingene at bygningenvar uforandret siden 1883, men det var salt inn komfyr pa kjokkenet og innlagt badegass og vannledning. Taksten ble satt til 6 300 kroner.

Da Torgersen familien solgte eiendommen i 1902, kjopte O. A. Nielsen den langefliken av denne eiendommen som la bak Kirkegaten 20 A, sa der ble naturlige firkan-

tet eiendommer. Kirkegaten 20 A og 20 B fikk na 90" vinkler. Det var da en deilighave med stort paeretre og deilig efoyvegg inn mot uthuset i Kirkegaten 22. En havejeg senere hadde mye glede av, med gressplen, paeretre, ef0y, roser og sommer-blomster - deilig midt inne i byen.

Haven

70

Min far, John Histol, var ung da hanovertok eiendommen. Han var 28 ari 1902 og hadde tidligere drevet ileiet lokale i Kristian 4des gate 25.Bygningen og forretningen haddeved arhundreskiftet forandret karak-ter. Bildet her er fra Torgersens tid,og som man ser er butikken medvanlige sture vinduer, uthengsur ogmarkiser, samt tre trinns trapp. Sader ble mye moderniseringsarbeidefor den unge mannen. Der var enbred forstue midt i huset inn fragaten. Denne ble halvert sa butikkenble noe storre, men med en litenentre inn til privatleiligheten, medhver sin dor. Gulvet ble senket ogderved bare to trappetrinn. Det blesatt inn speilglassvinduer og selvfol-gelig ny butikkinnredning som vi

hadde i mange ar til vi moderniserte senere.I huset for ovrig var det to komfyrer pa kjokkenet, utvidet vann- og kloakkled-

ning, to nye piper fra bjelkelaget - "loddpiper" ble de kaldt med nye ovner i andreetasje. Kjelleren forstar jeg ma vaere uforandret.

Ved julehandelen i 1902 averterte Histol flyttingen med en stor annonse, menbranntaksten kom forst 2/7- 1903.

"Tidligere T. Torgersens arvinger. Eieren begjaerede omtakst, idet han siden tax-ten av nov.1894, der oplestes, har senket og lagt nytt gulv i gangen og 1 vaerelsetil gaten, der er omdannet til Uhrmagerbutikk, hvori innsatt speilglassruter. Kloaker innlagt og vannledningen utvidet. Elektrisk lys og ringeledning er ligeledes ind-lagt. En komfyr er tilkommen i kjelderen og 1 i Iste etg. Nye vinduer er indsatt.Derimot er av eiendommen frasolgt til naboeiendommen nr. 20A i Kirkegt. en par-cell, hvorpa star nu den tidligere til 1 300 taxerede uthusbygning litr. B, som sale-des nu utgar. Nu forefandtes: Vlningshus, en ved Kirkegt. med begge gavler optil Andre ildstedbygninger beliggende til gaden. Iste etage til gaden er 2,9 m. h0i,2 etager til glrden 4,3 m. hoi. Bygningen er tommerlaft 14 m. langt, 7,3 m. dybt.I ostre side et bindingsverks bislag 2,2 m. dybt og 2 m. langt, og med taket i fluktmed hovedbygningen. Bordklaedt, malet, teglstenstak. Grundmuren 0,3 til 0,8 m,

der med murene til 32 m2 store kjelderen - hvori er skorsten og bagerovn samt 1

John Hisiot

71

komfyr til 40 - taxeredes til 550 - Under etagen bestar av butikk med disk til 170- 2 Utsillingskasser til 180-150 kr. samt videre 3 vasrelser - kjokken m/ 2 kom-fyrer til 60-70 kr. 2 faste skabe - 2 gange og indelukket portrum. En trapp til 2denetage og loftet m/ 4 vasrelser - 4 klasdekammere - 1 korridor og loft i et rum. 1pipe fra grunden - 2 fra bjelkelaget. 20 d0re - 17 vinduer dessuten 2 speilglassruter til 70 - pr. stk. Gassledning til 80 - Elektrisk lysledning til 160 - ringeledningtil 40 - Vann- og kloakkledning til 100 - samt 5 stk. 4 etg - 2 stk. 3 etg. og 1 stk2 etg. ovner til 320 - Den gml. takst var 5 500 - nu 7 200 -. Eieren der intethadde a bemerke, gjordes bekjendt med reglene prf. 21".

Den 2/7- 1903 begjterde Histol tilleggstakst pa grunn av forandringer.

"Vaningshus tidligere takst 7 200 - Et vaerelse i 2den etage omdannet til et paneltkjokken med komfyr 40 - Ovnenes antall er derved forminsket - en 2 etages -saledes at ovnenes verdi nu er 300 - Van- og kloakkledning taxeredes nu til 140- samme med ringeledningen forhoiet fra 40 - til 6 0 - 1 dor er tilkommen. Husetsverdi er steget med 350 - Det hele 7 550 - Uthus med bindingsverk, men murmot naboene, bordkleedt og malet. 3 rum til braende og 2 til priveter. 1 gang medtrapp til loftet i et rum til torkeloft, 6 dore - 5 vinduer. 1 100 - Stakitt rundthaven 50 -"

Det gamle uthuset ble vel forst revet ut pa varen for som en ser er det ny takst 2/7-1903 og da er nytt uthus kommet til. Sannsynligvis vart uthus for jeg kjenner detigjen: Andre etasje "torkeloftet" med rulle, i forste etasje. tre vedskjul, to "locum"med luftepipe, kaldt men aldri darlig luft. I takstprotokollen star bindingsverk, mendet var reisverk.

I hovedhuset: I andre etasje. var innredet en liten leilighet for inntektens skyld.

Unmikcr John Hilo! met! xiii st»in Oltiv ca. 1912.

72

Et lite Vcerelse var innredet til kjokken med en liten komfyr. Dette kjokkenet blesenere innredet til bad, praktisk med vann- og kloakk. Dessuten ble del lagt inn ele-ktrisk lys, elektrisk ringeapparat og utvidet gassledning. Her sa jeg for forste ganghvitmalt stakittgjerde rundt haven, men det var nok alminnelig.

Min far hadde stor sans for tradisjon og var nok derfor svaert interessert narTorgersens hus var til salgs. Og det ble et hus med 140 ars tradisjon som urmaker-verksted og forretning gjennom fire generasjoner. Trond Torgersen med datterenTomine Torgersen, John Histol med barna Olav og Anna. Min bror hadde dessutenglede av a ha sin yngste datter Aase som ladling. Etter laeretiden her pa verkstedet tokhun siste aret pa urmakerskolen i Oslo hvor hun avla svenneproven. Hun bestyrer naen urmaker og gullsmed filial i Oslo neer Majorstuen.

Min Far giftet seg 1908 med Rachel Hoskuldsen, fodtapril 1885, og da var ban etablert i Kirkegaten. Hunvar datter til gardbruker og slakter Ole HoskuldsenMosby. Hun var sveert engasjert i HandverkernesEledrebolig. Hun d0de februar 1957.Bade min bror og jeg var selvfolgelig medlemmer avKristiansand Handverkerforening. Jeg hadde denglede at jeg i flere ar var med i administrasjonen avHandverkernes Eldrebolig.Det er jo meget vanskelig a skrive om sine egne. Menjeg kan trygt si at min far var en meget dyktigurmaker og forretningsmann. Han arbeidet pa verk-stedet tidlig og sent. Men i hine tider var jo butikk ogprivatbolig i samme hus.

Og som malermester S. S0rensen og snekkermester Nielsen var ogsa1 han interes-sert politiker for Venstre, styremedlem i Kristiansand Handverkerforening i mangear og bystyre- og formannskapsmedlem. Sa i disse tre hus ble der tatt mange beslut-ninger for handverkets og byens ve og vel. Men han var for ung til a bli ceresmedlemi Handverkerforeningen. Han var ogsa svaert belest, sa jeg suget mye neering i mitteget hjem.

Min bror Olav var ogsa meget dyktig urmaker. Som 16 aring laget han et dognsveggur ned til hver minste skrue og mutter. Sa jeg mener vi fortsatte tradisjonen ogytte god service pa verkstedet.

Redaktor Thorsvig - T. T. - skrev meget pen nekrolog om ham i Fsedrelands-vennen. Jeg husker fremdeles at det gjorde inntrykk pa meg at der ble flagget pa halvstang pa Fasdrelandsvennen den dagen han ble begravet.

Frit Rachel Hisiol

73

ArbeMsstakken Kirkegt. 20 B.

leg tillater meg a sakse fra vart tidsskrift:

"... Med Hist0ls bortgang cr NUF blitt et start medlem mindre. Han varf0rst ogjrcmst menneskckjenneren, for hvem det rette og reelle alltid kom iforste rekke, oghvad vi enn snakket om sa var det alltid sak og ikke person som var detavgjorende. Hans motto kundegodt ha vcert "Like rettforalle".

Et lite apropos til hine tider: Vi kjopte hvert ar inn 6 mal bjerkeved. Som senner flestvar det min brors jobb og plikt a sage og hugge denne og stable det pent opp i vedsk-julet. Men da ban begynte i la?re var det slutt. Dette var i 1920-30 arene med allarbeidsledigheten. Der kom stadig yngre og eldre menn inn pa butikken og spurteetter jobb, og disse overtok da dette arbeidet. )eg husker fremdeles yngre kjekkemenn fra den tiden. Jeg tror det var forst etter krigen det ble alminnelig med elek-trisk vedsag. Likedan var det med sneskuffing. Tidlig om morgenen etter snefallringte det pa doren. Fortauet var denned skuffe t for butikkene apnet. Det sammekan sies om feiing av fortauet. Det skjedde lordag ettermiddag.

Vi moderniserte jo huset etter hvert og butikken ble utvidet langs hele gatefasa-den med to store speilglassruter og bare en dor, slik som i Torgersens tid. (ernovneneble etterhvert erstattet med elektriske. Av den grunn ble ogsa tre piper pa taket fjer-net. Det blir lekasje pa piper som ikke er i bruk. Bad og WC ble innredet. Det var lavtunder taket i andre etasje, men jeg syntes selv jeg hadde en koselig leilighet der.

Da min bror dode i 1984, 75 ar gammel, awiklet vi forretningen etter 90 ars

74

jubileum i april samme ar. Huset ble solgt til Foss Elektriske AS, og huset ble leiet uttil forretning. Dermed var det slutt med handverket ogsa i dette huset.

Ved taksten i 1916 kan en lese: Vaningshuset er2,9 meter hoyt til gaten og 4,3 meter h0yt tilgarden. Huset er av t0mmer og bislaget av bind-

ingsverk. Under huset er kjeller pa 32 m2 i trerom. I kjelleren er skorstein og bakerovn og kom-fyr. Butikken har disk og utstillingskasser og iforste etasje er det videre kjekken med komryr, tofaste skaper, to ganger og et innelukket portrom. Iandre etasje er det tre vasrelser, kj0kken med kom-fyr, fire kleskammers en korridor og dessuten loft.Det er en pipe fra grunnen og to fra bjelkelaget.Huset inneholder 20 dorer, 14 vinduer og to speil-glassruter. Det er innlagt gassledning og elektrisklys, ringeledning, vann- og kloakkledning. Detfinnes sju etasjeovner til oppvarming.Uthuset er av reisverk med mur mot naboen.Taket er dekket med sementstein. Der er tre rom

til brenne, to priveter og 6 dorer og 5 vinduer. Alt i alt verdsettes dette til 13 100 kr.Kan ogsa fortelle at de to fine sekundpendelurene i Christianssands Sparebank

er handarbeidet i dette hus, henholdsvis av T. Torgersen og J. Histol.

2. genera$jons muler mestre Hitnsen veil arbeid i . 20 B

Kirkegalen 22Matrikkelnr.264E

B0ndenes has. Kirkegi. - Henrik Wergelantls !>i. - Siimslakteriet.

Nar vi i dag betrakter Bon-denes Hus i Kirkegaten og jegvet om alle de forandringer padenne tomten, tar jeg medmange branntakster for a visehvordan det lille opprinneligetrehuset stadig ble utvidet ogmodernisert, spesielt etter atslakter-mester L. Heidenovertokdet i 1865.Eiendommen er utparsellertfra den store gresslokken

nr. 264; 8/6- 1826 og fikk matrikkel nr. 264 E pa hjornet av Kirkegaten og HenrikWergelands gate. Tomten var pa 2 948 kvadrat fot.

Den forste branntaksten 28/7- 1827 er ved Gunder Evensen. Huset omtales somet lite en-etasjes bus med kvist av tommer 10x12 alen med bordog steintak. Detrommer to vaerelser med kakkelovn, kvisten pa 5 x 5 alen, kjokken med skorstein ogbakerovn. I garden er bryggeri med brenneri. Verdien settes til 200 spesiesdaler.Sannsynligvis ligger huset mot Henrik Wergelands gate.

Ved neste takst i 1837 er Omund Larsen til stede. Na er huset innredet til firevasrelser med 2 kakkelovner, kjokken med skorstein og bakerovn. Malene oppgis natil 20 x 11 alen og der er 8 fag vinduer. Dessuten er det i gardens 0stre side et bind-ingsverks uthus med bord og steintak 18x4 1/2 alen med to brennehus oget lokum.1 alt verdsatt til 320 spesiesdaler.

Ved taksten i 1846 er fremdeles Omund Larsen til stede. Na er det et hjornehus20 112 alen langs Kirkegaten og 13 1/4 alen langs Henrik Wergelands gate. Det er 5 1 /2 alen fra bygning uten ildsted som igjen ligger tak i tak med bygning med ildstednr. 264m = Henrik Wergelands gate 38. H0yden er 4 alen - en alminnelig hoyde paden tiden. Huset er bordkledd og malet til gaten.

Ved taksten i mai 1856 sitter skreddermester Ole Larsen Fugellie som eier. Kandet vaere s0nn til Omund Larsen?. I alle fall rykker handverket inn i huset. Det bar

77

ikke skjedd sa stor forandring med huset siden siste takst. Men tre av vaerelsene er natapetsert og det ene er innredet som krambod (eller skredderverksted?) Det er na trekakkelovner. Dessuten er det kommet til en bygning av bindingsverk langs HenrikWergelandsgate. Den er 9 3/4 alen lang, bordkledd til gaten og malet, med teglsteins-tak og bestar av et pakkerom.

Uthuset er et brenneskur pa en etasje av bindingsverk i gardens sondre side -vestre side mot Kirkegaten - altsa mot Kirkegaten 20 B. Det inneholder fire rom oget lokuin med gjodselkj eller. Til sammen takseres det hele for 600 spesiesdaler.

I 1861 er eiendommen til salgs med krambod og innredning. I mangel av salgkunne handelsbekvemmeligheten fas til leie. Sa i 1863 selger ban huset til enkenRachel Pedersen. Hva slags virksomhet hun drev i huset vet jeg ikke. Hun gifter seg4/5- 1865 med slakter L. Heiden. I avisen samme ar (nr. 43) averterer ban at ban barlost borgerbrev og apnet sin slakterbutikk, i skredder Fuggellies forrige bus, med alleslags kjottvarer.

Ved branntaksten 22/4- 1868 er det Ludvig Heiden som er eier. Han opplyste atvaningshuset er forbedret. Det er lagt nye gulv, loft og dorer er nye og ny skorstein ersatt opp i stedet for den gamle. Vaerelsene er tapetsert og huset er pusset opp i 0st.Den gamle tilbygningen av bindingsverk er na fylt med tommer og innredet til bryg-gerhus.

Vaningshuset er pa en etasje og vinkel av laft og bindingsverk og med muretkjeller. I ferste etasje er det tre tapetserte vêrelser, to ganger, krambod med disk ogfremdeles et kjokken med skorstein, bryggerhus med skorstein og innemuret jern-gryte. Loftet er i et vaerelse og pipen er fra grunnen. Gass- og vannledning er lagt inn.

Uthuset er en en-etasjesvinkelbygning langs gardensostlige og sydlige side medvestlige bryst mot Kirkegaten.Mellom uthuset og vaning-shuset er et overbygget por-trom. Alt hviler pa en synliggrunnmur som bestar av tovedskjul, fehus, slakterbod,stall og lokum med gj0d-selkjeller og ovenover hoyloft.Til sammen verdsettes dettefor 1 060 spesiesdaler.

Bfndenes has.Kirkt'gl. - Henrik Wcrêltmelx f-t. - Sainslakteriet.

78

Kirkegaten 22 - matrikkelnr. 264E.30/6-1863 Fuglelie solgt til enke Rachel Pedersen.

4/5-1865 Gift enke Rachel Andersdatter Pedersen og slakter Ludvig Fredrik Johan Heiden.

15/3-1904 Eiendommen overdraft til s0nnene Anton Carl Heiden og Johan Fredrik Heiden.

1/10-1917 Overdraft til Samslakteriet

24/8- 1946 Solgt til 5.L. Bbderneshus

25/11-1997 Solgt til Norman Daland Eiendom A/S

I 1879 er det omtakst pa grunn av forbedringer. Vaningshuset er av temmerlaft ogbindingsverk pa hjornet av Kirkegaten og Henrik Wergelandsgate med brystet opptil bus med ildsted og saerskilt vegg uten gjennomgang, Langs Kirkegaten er huset20 1/2 x 13 1/2 alenoglangs Henrik Wergelandsgate 22 1 /2x9 l/4alen. Huset er firealen hoyt og star pa grunnmur. Under huset er muret kjeller pa 20 kvadrat alen.I forste etasje er et rom med tapet og to rom med panel og to ganger. Der er kram-bod med disk og 24 skuffer. Videre inneholder det kjokken med skorstein, et fastskap, spiskammer og bryggerhus med skorstein og en innemuret kjele av kobber. Entrapp farer til loftet som bar tre panelte vserelser til garden samt en kott og resten i etrom. Det er to piper fra grunnen, 19 d0rer og 15 vinduer. Det er fire ovner i huset oginnlagt gassledning og vannledning.

Uthuset er pa en etasje og er et vinkelbygg av t0mmer og bindingsverk medbord. Det ligger langs gardens estlige og sydlig del. Det vestre bryst stoter til Kirke-gaten. Det bordkledd og malet og bar teglsteinstak og grunnmur. Under huset er det

en 30 m2 stor kjeller. I dette uthuset er vognskur, fehus, slaktebod, lokum med gj0d-selkjeller og ovenover hoyloft. Det bar 7 d0rer og 5 vinduer. Mellom vaningshus oguthus er et sju alen bredt rom til gaten og portrom. Alt taksert til 5 600 kroner.

Ved taksten i 1886 er det en del forandringer a lese om. Men det viktigste sombar skjedd na er at forretningen er utvidet. Taksten settes til 9 700 kroner.

Heiden arbeider seg nok snart opp til en solid og god forretning akkurat som deto andre tilflyttede slakterne L. Stumpf og C. F. Junker. Pa Heidens stykke, et litegardsbruk under Baneheia, hadde Heiden sine dyr staende bade som slakt og livdyr,og ikke inne byen. Min far kunne huske at fru Heiden gikk opp til den garden mor-gen og kveld for a melke kuene. I 1871 averterer ban at et fremmed far og lam erkommet inn pa bans eiendom.

Omtrent samtidig averterer Heiden at folk som bar far i Baneheia slipper deminn pa bans eiendom. Og i 1875 skriver ban at det bar vaert innbrudd i uthusene pabans jordstykke bak Brusehavene (der hogskolen la). Han lover dusor og kommermed advarsel. I 1888 bar ban leiet et jordstykke langs kirkegarden pa Leet

79

(navaerende jernbaneomrade}. Han forbyr folk a ga der for a drikke buskol. I 1896kjoper han Tordenskjoldsgate 11 (navasrende Slottet) for 1 350 kroner. Sannsynligvisstod det en gammel trebygning der. Det var nok bra hage til eiendommene, for i1870 averteres diverse baer og gronnsaker til salgs hos slakter Heiden. I 1872 er detdodsannonse for et av hans barn Christian Fredrik Johan, 6 1/4 ar. Den 19/8- 1899mister han sin Rachel Heiden, f0dt Andersen, 66 ar gammel. Hun ble begravet paSamfunnets kirkegard pa Lund.

Pa grunn av forandringer og forbedringer av huset blir det holdt ny takst 31/3-1908. Na har han gravet ut en stor og rikholdig kjeller i hjornehuset med seks rom.

Ved taksten i 1908 er det tydelig blitt slakterbutikk. I kjelleren har et rom fan togryter og i et annet er det fire sma saltbeholdere og i et tredje rom er det roykeri forkj0tt og flesk. Veggene bestar av murstein. I et fjerde rom er det polsemagasin medhakkemaskin og en polsestappemaskin. I et femte rom er en elektrisk maskin.I forste etasje er det tre vasrelser, butikk med slakterbutikk og disk. Den inneholderet utstillingsbord med messingplate, en marmorhylle og en kjotthylle. Der er et lagersom brukes til spekevarer, en gang og to fryserom. Det tidligere bryggerhuset har fatt1 1/2 mursteins mur, sementgulv og et tak som hviler pa jernbjelker. Det er anlagt endel kj01er0r. To trapper forer til andre etasje som har fern vaerelser og kjokken medkomfyr. Privatleiligheten er na flyttet opp i andre etasje. Det er lagt inn vann- ogkloakkledning, gass, elektrisk lys og ringeledning. Det er kommet til tre koksovnerog en kokeovn. Uthusene er stort sett de samme. Pa baksiden av et av uthusene inntilKirkegaten 20 B vokste det ef0y, og denne efoyen hadde vi glede av inntil den frosbort under krigen 1940-1945. Men via en ef0ykledd grav pa Oddernes kirkegard fikkvi den tilbake pa en betongvegg inntil B0ndenes Hus. Alt dette og uthuset takseres i1908 til 13 500 kroner.

Min far overtok som sagt Kirkegaten nr. 20 B i 1902. Og som vi ser dode Heiden i1904, men hans to sonner overtok slakteriet, og det ble et godt naboforhold der. Jeghusker det var en pen bryllupsgave fra disse to br0drene til mine foreldre i 1908. For aga litt tilbake sa solgte muligens Heiden den Kile garden sin under Baneheia etterbybrannen i 1892 for han averterte i alle fall villatomter til salgs det aret. Det ble inn-fort murtvang etter brannen, men utenfor selve kvadraturen var det lovlig med trehus.

Som avslutning av denne eiendommen kan jeg jo fortelle at da Nordahl sluttetsom disponent pa samslakteriet, han flyttet til Porsgrunn for a starte egen slakterfor-retning, sa ble stillingen overtatt av slaktermester Kristiansen, sonn av nevnte slak-termester S. Kristiansen, Kirkegaten 17. Han fikk sin lasretid hos Stumpf og blekamerat og turnvenn med Rolf Stumpf. Det ble fortalt at de spaserte oppoverKirkegaten pa hendene. Han var en markant skikkelse i byens kristelige organisa-sjoner, sondagskolelaerer og representerte avholdspartiet i bystyret.

80

HenrikWergelandsgale38Matrikkelnr.264MSelv om det ikke ble drevet handverk i dette bus for Heiden overtok det som privat-bolig 11/11- 1902, tar jeg det likevel med. Det viser vel et gjennomsnittshus bade hvastorrelse og standard angar.

Det ble utparsellert som egen eiendom 31/2- 1844 da Christian Knudsen fikktinglyst hjemmel. I 1851 ble det solgt fra en parsell pa 1 265 kvadrat fot til Kirkega-ten 20 B og 265 kvadrat fot til Skippergaten 39. Eiendommen var opprinnelig en fir-kantet tomt, men etter disse salgene ble gardstomten smalere enn gatefasaden, mensamme dybde frem til Skippergaten slik som i dag.

Den 26/8- 1856 ble eiendommen solgt til oboist Carl Jensen og denne familiensalt med eiendommen frem til Heiden kjopte den i 1902. Den forste branntakstenjeg bar funnel er fra 17/5- 1856. Huset er et en-etasjes tommerhus med tre tapetserteog et gipset Vcerelse samt kjokken med skorstein. Dessuten er det et bindingsverksbislag med halvtak som tjener som inngang til huset. Hele huset er panelt og malet.Det bar teglsteinstak og er innredet med fire jernovner. Taksten ble salt til 500spesiesdaler. Uthuset med de sedvanlige rom, lokum med gjodselkjeller og vedskjulble verdsatt til 20 spesiesdaler.

Den neste taksten ble holdt 22/4- 1868 og eier var da Carl Jensen. Vaningshusethar na fatt kvist til garden bygget som bindingsverk og fylt med tommer med et pa-nelt vserelse. Dessuten ser det ut til at det er gravet ut kjeller pa 2,5 kvadrat alen. Deter 3 jernkakkelovner og en pipe fra grunnen. Det er lagt inn gassledning. Taksten ble630 spesiesdaler. Det gamle uthuset er revet og nytt bygget langs gardens vestre side,altsa inntil Heidens eiendom. Det er bordkledd med halvtak, lokum og gjod-selkjeller.

Ved folketelling 1875 bodde disse i huset:

Folketellingen 1875

Karl Tobias Jensen

Christine Jensen

Karl Alfred Jensen

Hartvig Karsten Jensen

husfar ogmusikksersjant

kone

S0nn ogpolitibetjent

sonn

fodt 1827 i Kr.sand

fodt 1829 i Kr.sand

fodt 1857 i Kr.sand

fodt 1859 i Kr.sand

81

Jens Hjalmar Jensen

(Camilla Christine

KJrsten Borresdatter

senn

datter

mor til konen

fodt 1862 i Kr.sand

fodt 1864 j Kr.sand

fodt 1795 forsorges avhusfaren

Losjerende i 2. etasje:

Otto Torgersen

Agnete Torgersen

Hanne Otilie Torgersen

husfar oginstrumentmaker

hustru

fedt 1844 i Kr.sand

fodt 1847 i Kr.sand

fodt 1855 i Kr.sand forsorges av OttoJorgensen

Ved taksten 10/8- 1903 har Heiden kj0pt eiendommen av C. Jensens enke. Deneneste forandring jeg sa var at det var innlagt vann og kloakk. Verdi 4 700 kroner. leghusker godt denne eiendommen fra min barndom. Det var et lavt gjerde mellomgardsplassene sa det var lettvint for oss barn a klyve over gjerdet ved lek. Det var dengang bolig for disponent Nordahl og den yngste s0nnen var det jeg lekte sammenmed. Da Nordahl reiste til Porsgrunn og starlet sin egen slakterforretning, ble detChristiansen som overtok, s0nn til slaktermester Svend Christiansen i Kirkegaten17. Da han senere kjopte egen privatbolig ble det samslakteriets butikksjef sombodde der. Den siste jeg husker var Wage som overtok samslakteriets butikk i Man-dal. Denne bygning ble revet samtidig med Kirkegaten 22.

Etter at Samslakteriet hadde overtatt Junkers slakteri i Skippergaten 29/31 s5solgte ogsa Heiden sitt slakteri til Samslakteriet i 1917. Jeg husker ganske svakt denforste disponenten der. Han hette Nordahl og bodde i Henrik Wergelandsgate 38, etnydelig lite en-etasjes trehus. Erling Wessman Nielsen kunne tydelig huske at IvarDorum som bodde i andre etasje hos oss, og Hans - s0nn til Nordahl, lekte sammeni vare bakgarder. Men jeg husker godt at Hans og jeg lekte i den lille hytten hanhadde pa den lille gardsplassen som horte til nr. 38. En lekekamerat var ogsa EldridJohansen, datter til polsemaker Johansen, som bodde i Kirkegaten 22.

I noen av min fars etterlatte papirer som jeg overlot til Statsarkivet, leste jeg omnabostrid da Samslakteriet ville og fikk tillatelse til a bygge f]0s vegg i vegg med vareiendom rett ut mot gaten. Min far foreslo at de burde bygge et forretningslokale padenne tomten, men slik ble det ikke. Denne fjosbygning forringet forretningsstroketsv<ert mye. Men det var en god forretning som trakk mange kunder til straket. F0rkrigen 1940- 1945 var det planer om nybygg, men det ble forst realisert etter krigenog da uten fj0s og slakteri. Da ble B0ndenes bus reist der ca. 1955.

Nar jeg na har forsokt a beskrive noen handverkseiendommer, synes jeg det er artig at i firehus var der handverkere, som ble utnevnt til asresmedlemmer i Kr.sand handverkerforening.

82

flsterbyen total 29Matrikkelnr.312AHjornet Kirkegaten-Henrik Werlegandsgate nr. 29/31

Etter offentlig oppmaling i 1787/1811 ble denne tomten utparsellert 7/7- 1787. Daradmann Peder Christensen sannsynligvis eier denne tomten i 1765 gar jeg ut fra athan eier et storre omrade av kvartal 29 i 0sterbyen og at ban selger ut parseller etterhvert. I alle fall bor Tone H0ie der i 1765. Opprinnelig var hjorneeiendommen enstor eiendom og svaert lang i Kirkegaten belt opp til nr. 26. Resten av Kirkegaten ogKristian 4des gate frem til nr. 30 er en eiendom nr. 320 A og 320 B.

I 1793 ble "var" eiendom nr. 312 delt i to for en kort tid. De ble sa gjenforenetinntil de skilte lag for godt i to selvstendige eiendommer 28/3 1840. Men med ett husunder felles tak. f0r 5/5- 1891 ble Kirkegaten 24 utskilt som egen tomt. Og mingenerasjon busker vel plankegjerdet mellom hjornet nr. 29 og Kirkegaten 24 (R0s-tadskolonial).

I 1765 er radmann Peder Christensens tilhorende hus leiet bort til Thone H0ie.Huset bestar av to vzerelser med jern kakkelovn i begge rom, samt kjokken medskorstein og bakerovn. I garden var et uthus. Alt taksert for 100 riksdaler.

I 1777 tilhorer huset Tone salig Hoye. Det er et en-etasjes bolighus med tovaerelser, begge med jernkakkelovn, samt kjokken med skorstein og bakerovn og igarden uthus med fehus. Alt taksert for 100 riksdaler.

I 1797 er Niels Aanensen H0ye og Aanen Bessesen huseiere. Vagningshusetbestar av en en-etasjes tommerbygning med bord og steintak. Der er to vaerelsermed jernkakkelovn, kjokken med skorstein og ovenover et vasrelse. I alle vzerelser erfern fag vinduer. Under huset er en muret kjeller. Tilbygg i 0st av et bindingsverkskjul. Eiendommen bar matrikkel nr. 312 A.

Nr. 312 B eies i 1797 av Marthe salig Syver Bragdoen og Aanen Bessesen. Det eren liten tommerbygning opp til andre siden og under et tak med forbemeldte NielsH0yers hus. Det inneholder et vaerelse med jernkakkelovn og et fag vinduer, kjokkenmed skorstein og et skjul til 20 riksdaler.

Ved folketellingen 1801 finner vi mestersmed Aanen Reiersen 42 ar og hans koneAnne Jensdatter 33 &r i dette huset. Dessuten er der en tjenestepike Stine Gurine

83

Jacobsdatter 10 ar i huset. Den samme smed Aanen Reyersen Stakkeland loste bor-gerbrev i 1800. Den 1/2- 1800 kjopte Aanen Reyersen Sandvand huset av Niels Aan-ensen H0ie. Den 6/3- 1800 ban huset av Torjesen. Denne smedemesteren AanenReyersen Sandvand eller Stakkeland satt med eiendommen til 1835. Ved taksten i1807 er huset svasrt forbedret. I kjokkenet f. eks. er innebygget kobberkjele, det erkommet til to nye vinduer og i garden er bygningen utvidet med et smiested. Tilsammen verdsatt for 340 riksdaler. Ved taksten i 1827 bar samme bygning en takstpa 330 spesiesdaler. Den 28/3- 1840 blir eiendommen delt i to igjen. Henrik Werge-landsgate 29 og 31 er etablert. Sa na er det to selvstendige eiendommer.

84

HenrikWergelandsgate29Matrikkelnr.312AVed taksten 1837 er eiendommen med lokke helt oppe til Kirkegaten 26 tilhorendeJacob Iversen. Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bordog steintak.Det er bordkledd og malet med fire vasrelser og fire kakkelovner, to kjokken medskorstein og en bakerovn samt innemuret kobberkjele. Der er to spiskammers og etkvistvaerelse. Huset har 21 fag vinduer og to kjellere. I nordre side av garden er enbindingsverksbygning med bordog steintak og bordkledd. Det inneholder lokumog et fag vinduer. Til sammen ble det verdsatt til 420 spesiesdaler.

Vi ser jo her at huset er svasrt forbedret. Her er et tidsbilde:

No. 4 - lite Januar 1844.Undertegnede, der er ankommen her til stedet, anbefaler sig til det aerede Publicum som Bar-beer og Haarskjasrer, samt at skjaere Liigtiorne; tillige opsastter jeg Barbeer - og Penneknive,samt ellers alt til mit Fag henhorende. Tilfredsstillende Attester kan jeg forevise fra de aeredeKunder jeg i Christiania har havt. /Erbodigst C. Fredriksen, Boende i Hjornestuen hos JacobIversen, ved siden av Uhrmager Torgersen.

Ved taksten 1856 er der kommet ny eier, Hans Jacob Syvertsen, verdi 430 spesies-daler. Ved neste takst i 1868 ser vi det er samme eier. Det har vaert sa morsomt a sehvordan enkelte familier har kunnet sitte med eiendommene sine 10-ar etter 10-ar.Vi ser her at huset er panelt og malet til gaten og det er direkte forbindelse mednabohuset med felles trap til andre etasje. Men jeg har ikke klart a finne ut hvemHans Jacob Syvertsen var.

I 1874 averterer madame M. Syvertsen etter en dyktig hushjelp etter paske.Ved folketelling 1875 finner vi disse i huset:

Folketellingen 1875

Fprste etasjeHans Jacob Sivertsen verftsformann fedt 1820

Andre etasjeErik Gjelden

Cathinka Marie

Erik Wilhelm

Hans Jacob

politibetjent, losjerende

kone

fodt 1839

fodt 1846

fodt 1867

fedt 1872

85

Her er branntaksten fra 1868. Hans Jacob Syvertsens hus. Eierens kone opplyste ateiendommen i det vesentlige er uforandret fra tidligere takst. Men na er det bord-kledd og en del nye vinduer er satt inn. Det er foretatt tapetsering og oppussing.

Vaningshuset er en en-etasjes bygning av tommerlaft pa hj0rnet av Kirkegatenog Henrik Wergelandsgate. Det stoter umiddelbart opp til bygning med ildstednr. 312B hvor det bar felles vegg. Huset er 3 3/4 alen dyp, 4 1/2 alen hoyt og 12 alenlangt. Til garden er det 141/2 alefin langt. Denne storre lengde av 2 1/4 alen er 6 3/4alen dyp og er et bindingsverk bislag. Hele bygningen hviler pa en grunnmur. Pataket er det til garden en tommerlaftet kvist 5 1/2 alen lang. Under huset er muretkjeller av 12 kvadrat alen. Stueetasjen bestar av et tapetsert og et gipset vserelse,kjokken med skorstein og en bakerovn. Der er innemuret jerngryte og en gang fellesmed nr. 312 B. En trapp f0rer til loftet som bar to gipset vzerelser og to kott. Restener i et rom. Bygningen bar en pipe fra grunnen, 14 dorer og 15 vinduer. Der er firetre-etasjes ovner. Vannledning er innlagt. Taksten settes til 480 spesiesdaler.

Uthuset er en en-etasjes bindingsverk bygning i gardensnordre side. Det er 5 1/2 alen fra vaningshuset og maler5 1/4 x 14 x x 3 3/4 alen og hviler pa en usynlig grunn-mur. Det er bordkledd og har teglsteinstak. Huset inne-holder to rom, svinesti og lokum, og har 4 d0rer. Ver-dien settes til 30 spesiesdaler.Jeg har tatt med hele denne taksten fordi den viser osshvordan mange av byens smarms var innrettet.Her folger utdrag av noen nyere takster. Ved taksten i1892 eies huset av H. J. Syvertsens enke. Trolig er dethun som selger den apne 10kken - Kirkegaten 24.Vaningshuset pa hjornet av Kirkegaten og Henrik

UrmakerChr. Upsahl Wergelandsgate er det samme som tidligere. Det er avtommerlaft og inneholder kjokken mod skorstein og komfyr. Trapp og gang er fellesmed nr. 31.

Ved taksten i 1906 star fremdeles Malvine Syvertsen oppfort som eier, selv omurmaker Chr. Upsahl har overtatt eiendommen. Bygningen er na forsterket medtommer. Det er lagt nytt gulv og to nye speilglassruter er satt inn. Huset har fellesinngang med nr. 31. Til garden mot nord er det en kvist 3,4 x 1,8 meter hoy. Det eren fem kvadratmeter stor kjeller. F0rste etasje inneholder butikk for urmakerforret-ning. I butikken er det tre disker med 6 skuffer og utstillingskasse. Videre er der tovaerelser og kjokken med skorstein. Trapp f0rer til loftet som inneholder kjokken ogkomfyr, en gang og to alkover, to spiskammers og to skap. Der er en pipe fra grun-

86

nen, 12 vinduer og 16 d0rer, en sylinderovn og to koke ovner. Vann- og kloakkled-ning er lagt inn. Elektrisk lys er kommet til. I garden er et uthus, plankeverk ogkjoreport til Kirkegaten.

Ved taksten i 1909 opptrer Chr. Upsahl og opplyser at vaningshuset et pabyggetsiden taksten i 1906. F0rste etasje er nyinnredet. I hjornehuset er butikk med diskerog utstillingskasse. Det er dessuten kommet til en skomakerbutikk med utstillings-kasse. For 0vrig omtales huset som i 1906.

Ny takst holdes i 1913. Da er det foretatt adskillige forandringer og forbedringer.Det er salt inn nye piper og et nytt gulv. Uthuset er pusset opp. Na er det ogsa kom-met til gassledning og ringeledning. Grunnflaten regnes til 87 m2. Taksten settes til9 300 kroner. Ved taksten i 1929 verdsettes hele eiendommen til 23 600 kroner.

Som vi ser fra de forskjellige takstene sa utbedret Upsahl huset sitt betydelig i sintid. Han var s0nn av urmaker M. G. Upsahl fra 0vreb0, som igjen var s0nn til hand-verker og plogsmed Gunnar Berntsen 0vreb0. Han var svzert engasjert i Frikirken ogjeg husker ham godt fra juletrefestene som han var med og ledet.

Av de ulike forandringene i huset festet jeg meg med at det i 1892 kom komfyrpa kjokkenet. I 1906 ble det bygget pa en kvist i andre etasje til garden, og sa i 1909pabygget en etasje. Samtidig ble det leiet ut et lokale til en skomakerforretning.I 1929 ble det gravet ut kjeller under huset. Glassmester Aspaas starlet sin forretningog glassverkstedet i den tidligere skomakerforretningen i Henrik Wergelandsgate.Han kjopte siden eget hus i Tollbodgaten.

Upsahl solgte huset i 1940 til elektriker Oscar Fennefoss. Han leiet ut butikkene.Jeg husker blomsterbutikken pa hj0rnet. Urmaker Olav Furuborg overtok vel nestenUpsahls forretning og verktoy, NUF nr. og kvoter for innkjop av varer. Han starletopp i lokalene etter Aspaas, men flyttet senere ned i Markensgaten hvor forretningenfremdeles holder til. Da Upsahl solgte huset i 1940 kjople han seg egen bolig paGrimsmyra hvor han i 1948 d0de 68 ar gammel.

Wergelattd GardenH. Werf-elHmlxKt 29

HenrikWergelandsgate31Matrikkelnr.312BDen f0rste eier jeg fant pa denne eiendommen var urmaker T. Torgersen. Som jegnevnte under Kirkegaten 20 B sa leiet han opprinnelig i Kristian 4des gate 26. Eien-dommen her ble utparsellert 28/3- 1840. Om det var Torgersen som kjopte den ogfikk bygget dette huset, eller om han kjopte huset ferdig bygget, vet jeg ikke. Vedbranntaksten i 1846 var det et enkelt lite bus pa en etasje med kj0kken og skorstein,gang og trapp til morkeloftet, samt to vzerelser med gipset vegger. Det var 10 vindueri huset og to jernkakkelovner. Huset var panelt og malet til gaten. Uthuset i nordreende av garden, 6 alen fra hovedhuset, var bordkledd og kjasret og inneholdt veds-kjul og lokum. Verdien ble salt til 320 spesiesdaler.

Torgersen averterte huset til salgs allerede i 1847. Da hadde han flyttet til Kirke-gaten 20 B. Ved taksten i 1856 er det Thor Andreas Thorsens enke som sitter medhuset. Ved neste takst i 1868 eies det av Hans Pedersen og vi kan her se at huset erutvidet siden Torgersens tid. bl. a. er huset pabygget til to etasjer til gaten og jeg tarhele taksten med.

Hans Pedersen henviste til taksten fra 1846 og 1856. Huset var i det vesentligeuforandret. Vaningshuset var av bindingverk fylt med tommer og til gaten i toetasjer. Det la helt opp til bygning med ildsted matrikkel nr. 312 A som det haddefelles vegg med. Huset malte 13 3/4 alen dybde og 4 3/3 alen heyde til garden og tilgaten 6 alen h0yde og 10 1/4 alen lengde. Huset var bordkledd og malet til gaten oghadde teglsteinstak. Under huset var det en muret kjeller pa 25 kvadrat alen. I stue-etasjen var det butikk og et gipset veerelse, kj0kken med skorstein og to gangerhvorav en var felles med nr. 312 A. En trapp forte til loftet hvor det var to vaerelser,to kott og et ekstra rom. Huset var bygget pa en grunnmur til tre spesiesdaler. Firekakkelovner var knyttet til en pipe fra grunnen. For ovrig inneholdet det 11 d0rer og9 vinduer. Vannledning var innlagt. Taksten 10d pa 430 spesiesdaler.

Et uthus av bindingsverk la i gardens 0stre side 6 alen fra hovedhuset. Det var10 3/4 x 4 1/2 alen i grunnflate og 3 1/4 alen h0y. Huset stod pa en grunnmur og varbordkledd og hadde teglsteinstak. Der var tre dorer til to rom og lokum. Verdien blesalt til 20 spesiesdaler.

I denne taksten la jeg merke til at det var butikk i f0rste etasje og dessuten bareett kjokken.

88

Neste eier var Julius Heinrich K0nnemann> et navn alle av min generasjonbusker. Han var f0dt i B0hmen i 1830 arene og utdannet vever, men hvor han arbei-det vet jeg ikke. Ved etableringen av nye fabrikker i det 19. arhundre kom det mangeeuropeere til landet vart, og ogsa til vart distrikt. K0nnemann og hans kone, f0dtBraun, drev altsa delikatesseforretning her i dette huset. Men f0r den tid i, 1863-1864, averterte Dina Grue forretning med steintoytallerkener, kopper m.m. F0rsteannonse fra K0nnemann var i 1872 med salg av r0kelaks. Forretningen la like overfor Heiden.

Vi har altsa pS denne tiden nasr hverandre - K0nnemann, Heiden, Stumpf ogJunker. Der har vsert flere internasjonale impulser her til byen var.

I 1880 forlangte K0nnemann ny forsikring og takst pa grunn av utbedringer avhuset. Det var lagt ny bordkledning, nye gulv, et nytt vasrelse var innredet og et annetpanelt og tapetsert. Uthuset var satt i stand. I f0rste etasje var det na tre vasrelser,kjokken med skorstein, et spisskammer, felles gang med nr. 29 og felles trapp mednr. 29 opp til andre etasje. Der var det tre vaerelser, kjokken med skorstein, en gangmed spiskammer og trapp til loftet. Seks ovner var knyttet til en pipe fra grunnen. I altvar det 11 vinduer i huset og vannledning var innlagt. Taksten ble satt til 2 860 kr.

Ved folketelling 1875 bor disse i huset:

Folketellingen 1875

1. etasje

Julius Heinrich Konnemann

Sofie Amalie

Fredrikke

Lovise

Ludvig

Amalie

Anna Magdalena

Julie

husfar, vever, huseier

datter, hjelpe foreldrene

datter

sonn

datter

datter

datter

fodt 1832 i Tyskland

fodt 1832 i Kr.sand

f0dt 1860

fodt 1862

fodt 1864

fodt 1866

fodt 1868

fodt 1872

2. etasje

Anne Kristine Olsen

Anne Kristine Gundersen

Anne Sorine Larsen

vasking

fattigvesenet

fattigvesenet

fodt 1802 i PrestvigenOddernes

f0dt 1865

fodt 1804

I 1892 0nsker Konnemann ny takst pa eiendommen fordi det var foretatt vedlike-hold og forbedringer. Bl. a. var det innredet en butikk med disk og hyller. Verdien avhuset og uthuset ble satt til 3 000 kroner. Han opplyste at huset var forbedret med

89

nye gulv og loft. Huset angis a vsere et to etasjes bindingsverkshus med tommer. Etbislag er i flukt med hovedhuset. Alt er bordkledd og malet og har teglsteinstak. Detstar pa grunnmur og har kjeller pa 10 kvadrat meter. I forste etasje er det tre vasrelserhvorav et benyttes som butikk. Den er innredet med disk og hyller. I kjokkenet er detskorstein med tilhorende spiskammer, gang og gang sammen med nr. 29. En trappforer opp til andre etasje hvor det er tre veerelser, kjokken med skorstein, gang ogspiskammer. Videre forer en trapp til loftet. Der er en pipe, seks ovner, 12 dorer og11 vinduer i huset.

Uthuset ligger i gardens 0stre side 2,2 meter fra hovedhuset. Det er pa en etasjeav bindingsverk og er bordkledd og star pa en usynlig grunnmur. Det har tre rom tilved og lokum. Vannledning er innlagt.

Konnemanns enke holder takst i 1903. Da er det innlagt kloakk og komfyr ikjokkenet. Videre er kommet til en vinkelbygget andre etasje og uthus med hestestallog vognskur, og dessuten et nytt uthus - et halvtaksteins skur med vedskjul.

I 1923 er det de to s0strene Olga og Anna Konnemann som sitter med huset.Stort sett er det uforandret fra tidligere, men butikken er omgjort til stue og komfyrer salt inn i kjokkenet i f0rste etasje. Det nevnes ikke lenger kjokken i andre etasje.Den innlagte gassledningen er fjernet og i stedet er innlagt elektrisk strom til lys ogteknisk bruk. Den samlede takst er 12 000 kroner. Den ene av disse sostrene var enkjent handarbeidslcererinne. Nar tid de solgte huset til politibetjent Jon Byklum harjeg ikke undersokt, men taksten i 1930 holdes i hans navn. En av hans dotre fortaltemeg at det var ban som innredet butikken med speilglassrute og butikkinnredning.Men dette kan jeg ikke huske.

I 1931 overtok de to sostrene Anne og Torine Skreros fra Vegusdal eiendommenog startet sin meget velrenommerte delikatesseforretning i stor konkurranse medJonassens delikatesseforretning pa Torvet. Huset var jo som vi forstar svaert gammeltog med trapp ned ett trinn for a komme inn i butikken. De fikk gravet ut en storkjeller hvor selve kjokkenet med sine gryter og ovner holdt til. De bodde i leiligheteni andre etasje nesten hele sitt arbeidsliv. Ved siden av bilen som de hadde stor gledeav, bygget de seg hver sin enebolig - Anne Skreros ute i S0gne og Torine Skreros paFiskatangen. Da de ble pensjonister - eller vel sa det - solgte de huset til NormanDaland Skjolen av 26-2-88.

Begge husene er na bort fra bybildet, men nr. 29 er gjenreist pa Vest-Agderfylkes museum og der skal det innredes med urmaker-butikk og verksted. Der kom-mer det til a finnes noe av vart gamle utstyr (Histol urmakerforretning) og kanskjeogsa bilder av mine foreldre. Men jeg synes det er synd at ikke begge disse eiendom-men nr. 29 og 31 ble tatt vare pa. Nr. 29 var opprinnelig laftet t0mmerhus med

90

pabygging av bindingsverk og nr. 31 av bindingsverk fylt med tommer. Dette har jejogsa gitt uttrykk for overfor museet.

Hcni'ik Wcrgi'lands gl. 29 - 31. Inngar i dag Wergelands Garden,stun cr hyggd tiv Mulcnm-xtcr Norman Dalai

, I

Henrik Wergt'ltinds gt. 29 og 31

91

Vesterbyen 13. totalSkippergaten35Matrikkelnr.515

. 33-35

Nar vi i dag ser pa kvartal 13 i vesterbyen - Skippergaten/Henrik Wergelandsgate/Kirkegaten/Markensgaten - med svaert mange nye hoyhus og noen eldre modern! -serte trehus, er det svaert vanskelig for meg a skulle forsoke a beskrive dette stroket iKirkegaten og neerliggende kvartal. Sma lave trehus, i begynnelsen kun bolighus,med apne lokker eller haver i blant, br0nn pa den ene eller andre tomten. Da jegetter hvert samlet stoffet var det morsomt a se hvordan husene ble utvidet, forlcngetog forhoyet. Noen gangen forst med en kvist i andre etasje, senere fullt utbyggetandre etasje. Opprinnelig stokkebygget - sa utvidet med bindingsverk fylt med stok-ker ut pa 1800 tallet. Sa kom der en krambod her og senere flere og likeledes en delhandverksverksteder.

Vesterbyen kvartal 13 - Skippergaten 35

1765

1775

1793

1806

1807

1812

1826

1827

1836

1837

1864

1874

1875

1876

Torjus Pedersen 80 riksdaler

Nils Hesberg, hattemaker, 2 953 1/8 kvadrat fot

Utparsellert

Lars Hamre, kjopte av Nils Hesbergs enke, med vilkar

Lars Hamre, 190 riksdaler

Lars Hamre, skipper, 830 riksdaler

Gabriel Sorensen, kjapte nr. 515 med tilliggelser av Lars Hamre

Gabriel Sorensen, 601 spesiesdaler

Richard Pedersen, kjspt av Gabriel S0rensen

Richard Pedersen, 630 spesiesdaler

Christopher Henriksen gift med Petersens enke

Lars Karlsen Kjorberg

Handelsborger Thomas Tharaldsen erholdt skjete pa eiendommen

Handelsborger Thomas Tharaldsen, 4400 spesiesdaler

N3 ble vel eiendommen delt i to, en i Kirkegaten og eni Skippergaten som na.

1888

1896

1907

1917

1930

Slaktermester P. Larsen og farvemester J. G. Bautler

Slaktermester P. Larsen og farvemester J. G. Bautler, kr. 16 600,-

A. H. 0degard og J. G. Bautler, kr. 20 050,-

Tellef Thommasen og A. N. Harstad, kr 38 000,-

Ingeborg Bautler Thommasen og Jens Sorensen, kr. 62 900,-

Det er visstnok ikke sa mye handverkstradisjon med denne eiendommen: en hatte-maker, en farvemester og et par slaktermestere. Men en svaert interessant eiendomsom jeg har mange gode barndomsminner fra. Rolf Bautler Thommasen kunne for-telle mange artige historier som de hadde hort om husets historic og hva de haddefunnel ved utgravingen av kjelleren i 1930 arene. Eiendommen ble Utparsellert i1793, men i f01ge panteregisteret fant jeg dog allerede at 15/2- 1744 selger KnutMortensen et lite bus til konstabel Hans 0stensen, som senere hans enke anne J0r-gensdatter blir sittende med. Den forste branntakst fant jeg i 1765. "Torjus Pedersentilhorende bus, hvori var to vserelser med kakkelovn i begge, samt kjokken medskorstein og bakerovn og 9 vinduer, i alt 70 riksdaler. Uthusbygning taksert til 10riksdaler - til sammen 80 riksdaler.

Ved auksjon 23/1- 1768 overtar Jens Andersen Gurpedal eiendommen somallerede 29/1 - 1772 blir solgt til Aanen Larsen. Sa til noe jeg ikke ibrstar. I panteregis-teret 1782 star det at Ole Knutsen kjoper huset a auksjon av Lars Gundersen. Pant-

93

havere kanskje? For hattemaker Nils Hesberg som ma vaere en sv<ert sa belest mann,"Dannemand og konsterfaren" sitter med huset fra 1775 ogf0rste gang giftet ban segmed piken Torborg Christensdatter, andre gang med Ingeborg Knudsdatter Dahl.De giftet seg i kirken 8/10- 1776, men bun d0de allerede 26 ar gammel 7/6- 1782 ogble begravet sammen med deres lille barn Christian, og de ble ogsa begravet panordsiden av kirken. Tredje gang giftet ban seg med Anne Hansdatter Lysest01- 12/6-1783. Nar tid ban d0de fikk jeg ikke undersokt, men bans enke fikk borger-brev som hattemaker i 1800.

Folketelling 1801Anne Hansdatter

Anders J0rgensen

Ingeborg M. Berthelsdatter

Mette Tharaldsdatter

enke, hattemaker

hatte makers venn

oppfostringsbarn

50 ar

25 ar

20 ar

3 a r

I 1806 selger bun huset til sjomann Lars Hamre pa vilkar: Lars Hamres husmatrikkel nr. 515:

A Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bond og steintak, 11 1/4 alenlang, 11 alen dyp, to vasrelser med fern fag vinduer og en kakkelovn. En tilbyg-ning av tommer i 0stre ende til kjokken med skorstein og et fag vinduer og enkakkelovn og under huset en innermuret kjeller - 180 riksdaler.

B En bindingsverks bygning opp til sondre side av vaningshuset med bord ogsteintak, 10 riksdaler. Til sammen 190 riksdaler.

I 1812 bar Lars Hamre avansert til skipper. Dette er i de gylne arene under krigen1807-1814 med kaperfart. Der ble tatt mange priser av Kristiansand kaperne og jegsa i auksjonsprotokollene om alle de varer som da ble solgt. I takstprotokollen 30/1-1812 star bl. a.: Vaningshuset nedrevet og i dette sted oppfort en toetasjes tommer-bygning 17 alen lang og 12 alen dyp, med sju vasrelser, fire kakkelovner, kj0kken medskorstein og bakeovn, samt spiskammer for til sammen 800 riksdaler. Videre var deret tommerbygget hus innrettet til kustall 4 1/2 alen lang og 5 alen dyp for 30 riks-daler. I alt 830 riksdaler.

I 1824 blir huset avertert til salgs ved borsemaker Kruse, mens det i 1826 blirsolgt av Hamre til gullsmed S0rensen. Gullsmed Sorensen reiste senere fra byen,men jeg vet ikke nar. I 1836 blir eiendommen overtatt av Micael Petersen og ved tak-sten 1837 er det foretatt utvidelser.

I 1851 blir huset avertert til salgs bade om varen og hosten. Det omtales som "ethus scerdeles bekvemtfor en handlende", men huset blir ikke solgt og nar tid Petersend0de vet jeg ikke.

94

I 1864 averterer Petersens enke huset til salgs med 15 vasrelser, pakkbod, en godsteinbr0nn og 15 gassbluss. Senere i samme ar averterer him bruslimonade i nr. 35.Nar tid ble hun sa kjent med skipsf0rer H. Henriksen? For i samme nr. 35 er en han-delsbekvemmelighet til leie ved skipsforer H. Henriksen. Og na begynner den artigetiden med dette huset. Huset er stadig til salgs eller til leie. Som f. eks. i 1870 da enstor dansesal med sidevaerelser til leie for ball om vinteren. Det er ogsa annonse foren krambod. I 1872 er det til salgs pa grunn av fraflyttelse. Videre utover i 1872 erdet stadig annonser for salg eller leie bade av leilighet og krambod. Det nevnes athuset er beleilig for handel og hotell. Ved siste annonse er familien flyttet til NedreStrai hvor de fortsetter med utleie av danselokaler. Forretningslokalet ble nokbortleiet, kanskje bade til den ene og den andre, men jeg fant bare annonse fra 1874.

"FOR MINE /EREDE KUNDER og andre som vil besere mig med sin handel,bekjentgjores, at jeg er flyttet til hus nr. 515 i Kirkegaden, skraas overfor Kj0b-mand Hag, hvor jeg anbefaler mit Udsalg, som godt forsynet med Kjod,Polser m.m./Erbodigst J. Wattne".

Folketelling 1875

Hans Christian Baarsen

Guri Tobiasdatter

Andreas Hansen

Theodor Barsen

Hanne Gunhild Baarsen

Hans Christian

Ole Johan Bessesen

Mathilde Bessesen

Barbara Bessesen

Severine Knudsen

huseier - stuert fra H0vag

kone

sonn, lettmatros

sonn,

datter

s0nn

skipsforer

tjenestepike

fodt 1824

fodt 1830

fodt 1853

fodt 1871

fodt 1862

fodt 1865

fodt 1845

fodt 1840

fodt 1872

fodt 1853 i Holme sokn

Sa pa hosten 1875 kjoper handelsborger Thomas Tharaldsen huset og han flytteretter annonse (16- 1876) a domme inn i nyinnredet butikk pa hjornet. Ved brann-taksten 1876 ser vi at kjopmann Th. Tharaldsen har overtatt eiendommen:

Eieren bemerket at han hadde foretatt adskillige forandringer og forbedringersiden taksten i 1868. Vaningshuset er en toetasjes vinkelbygg dels av t0mmer og delsav bindingsverk foret med t0mmer pa hjornet av Skipper- og Kirkegaten. Lengdenlangs Skippergaten 20 1/2 x 12 1/2.1 nordre side av denne floy et bindingsverk bislag3 3/4 x4 1/2 i flukt med hovedhuset. Lengden langs Kirkegaten 35 x 8 1/2. I vestre

95

side en uthusbygning 6x61/2 + 9 overalt. Huset har 14 tommers grunnmur til 45spesiesdaler. Bygningen stoter umiddelbart opp til bygningen mot nord. Det erbordkledd, malet og har teglsteinstak. Under huset er to murte kjellere 12 og 58kvadrat alen. I fsrste etasje er 3 tapetserte, et gipset og tre panelte vserelser. Det harto kjokkener med skorstein og et spiskammer og to ganger. Butikken har to diskermed fire skuffer og andre hyller med og uten skuffer. I huset er ogsd en innelukketportrom og et rom til brenneved. Fire trapper f0rer til andre etasje som har 9 tapet-serte vaerelser, et kleskammer, to kj0kkener med komfyr og skorstein. Dessuten tospiskammers og to trapper til morkeloftet som har fire rom og et kleskammer. Husethar to piper fra grunnen og to fra bjelkelaget. Det har videre 441 d0rer, 38 vinduer,fern 4-etasjes, to 3-etasjes og 3 toetasjes ovner, dessuten en sylinderovn og en koks-ovn. Gassledning med fire bluss er lagt inn. Verdien settes til 4 100 spesiesdaler.

Pa eiendommen star ogsa et bryggerhus pa toetasjer av bindingsverk tylt med t0mmer i gardensvestre side opp til vaningshuset, men med saerskiltgjennomgang bade i f0rste og andre etasje. Det erbordkledd, malet, har teglsteins-halvtak og usynliggrunnmur. Under huset er muret gjodselkjeller.F0rste etasje brukes til bryggerhus og har skorsteinog innemuret kjele. Der er dessuten et pakkrom ogto rom til brenne og ikke mindre enn tre lokumer.Andre etasje er inndelt i to rom helt opp til taket.En pipe er fra grunnen og i huset er 6 vinduer, 9d0rer og tre lemmer. Verdien settes til 300 spesies-daler. Men hvor lenge driver han der? Varen 1880averterer G. Didriksen pa hj0rnet av Kirke- ogSkippergaten "SEbler og allcsalgs Gr0nsager tilkj0bs". Muligens var han syk. For allerede1882 ble avd0de kj0pmann Tharaldsens hus overtatt av farver J. G. Bautler og GunderBerntsen Krossen for en kj0pesum av 10 000 kroner. Og det er samme familien Baut-ler Thommasen som i dag sitter med hjorneeiendommen. Hun heter Kari Thom-masen Thortveit, mens eiendommen i Kirkegaten har skiftet eier flere ganger.

Neste annonse fant jeg i desember 1882:

"At jeg fra idag igjen optager min Slagterforretning i forhenvasrende Kjobm. th.Tharaldsens Eiendom, tillader jeg mig nerved at bekjendtgjore./Erb. G. Berentsen Krossen".

Haulier Thommasen

96

Skomakermester Sfrensen

Etter annonser a d0mme, er det flere leieboere ogfo r ret n ings folk en del ar na. Men var det ikke lavekonjunkturer den tiden - Arendalskrisen? F. eks.urmaker og gravor Daniel Andreassen, Isenkram ogkortevareforretning Aug. Nielsen, kjolesomforret-ning Othilie Pedersen.Sa i 1888 overtar slakter P. Larsen etter G. B. Kros-sen og er der frem til 1907. Ved branntaksten 3/2-1896 er huset pabygget i lengden og innredet med

et vserelse innerst pa loftet. Det fremstar som envinkelbygning dels av tommer og dels av bindings-verk. I ferste etasje er 4 vaerelser og to butikker,kjokken med skorstein, tre ganger og spiskammer.

Det er tre trapper til andre etasje som har 8 vaerelser og tre kjokkener, et med skor-stein og to med komfyr, dessuten er der kleskammer. To piper er fra grunnen og tofra bjelkelaget. I garden er der bryggerhus og uthus. Verdien settes til 16 600 kroner.Som en ser er huset videre utbygget og har bl. a. fem kjokkener.

Husets datter Ingeborg Bautler apner damefrisor salong som hun har utdannetseg for. Og en tid driver farvemester O. B. Pedersen i disse lokaler. Han overtarsenere - 1897 - Dronningensgt. 24, hvor han drev en meget velrenommert farve- ogrenseriforretning. I 1899 er Prestegard kolonialforretning i Kirkegaten i Larsens bus.

4/12- 1904 overdrar Larsen sitt hus til loerhandler O. H. 0degard, mens Bautleroverdrar sitt til svigersonnen, handelsfullmektig og borger Tellef Thommasen.

5/7- 1916 gar huset fra 0degard til kjopmann A. N. Harstad, en kolonialforret-ning med spesialitet i ost. Jeg husker forretningen ganske svakt, sa der er vel hellerikke sa mange igjen i byen som husker denne butikken som hadde en svaert h0ytrapp. Den 1/5- 1918 kommer skomakermester Sorensen inn i lokalene og hvor nabade andre og tredje generasjon driver en velrenommert og smakfull skoforretning.

Branntaksten fra 1907, 1917 og 1930tas med for a vise utviklingen I dennetiden. Den nordlige floy i huset erbetydelig forandret og forbedret ogdet er kommet til ny kjeller. I f0rsteetasje er gulvene senket og det erinnredet til to butikker. Ny innredn-ing i andre etasje er betydelig. Denandre floyen er uforandret. Elektrisklys er lagt inn og farverigryter og kob-berkjeler er tatt bort. Bygningene igardsrommet er forbedret og oppus-set. Til Skippergaten er huset 13,30 m.langt, og til Kirkegaten 14,80 m. Nyttbislag er kommet til og det finnes natre butikker, seks vaerelser, kjokkenmed skorstein og komfyr, skaper ogganger i huset. Hjornebutikken er enfarvehandel, dessuten er det butikk iden sydlige og butikk i den nordligef!0y. Alle forretningen har disker oginnredning.To trapper forer til andre etasje somhar 8 veerelser, tre kjokkener medkomfyrer, faste skap, ganger og trap-per til loftet. Loftet inneholder etvasrelse og to kleskammers. To piperer fra grunnen og to fra bjelkelaget.Det er 40 dorer, 37 vinduer og tospeilglassruter i huset. Gassledning,elektrisk lys og vann og kloakk erinstallert. Det inneholder 11 ovner, tokokeovner, en koksovn og 2 sylin-derovner. Grunnflaten er na 208 m2.Et bryggerhus ligger i gardens vestreside. Uthuset har tre priveter. Verdiensettes na til 20 050 kroner.

98

Taksten i 1917 er det vesentlige uforandret fra 1907, men huset har gjennomgattreparasjoner og oppussing. Bl. a. er det nye gulver og nye vinduer, dessuten er en delovner byttet ut og det er satt inn fire speilglassruter. Bygningen langs Skippergaten ermalt til 13 meter og langs Kirkegaten 14,80 meter. Det er kommet bindingsverksfleyog tilbygning. Kjelleren er delt i fire rom. I f0rste etasje er tre butikker, 6 vaerelser,kjokken med skorstein, to faste skaper, fire ganger og innelukket portrom.Hjornebutikken er farvehandel og har fatt utstillingskarmer. Butikken den sydligefloyen er fedevarehandel, og denne og den i den nordlige floyen er innredet medutstillingskaser. Det er na seks speilglassruter i huset. Verdien settes til 35 300 kroner.

Bryggerhuset er i to etasjer. I forste etasje er bryggerhus med skorstein, et pakk-rom, gang og to trapper til andre etasje som har et veerelse og et brenneri. Over derer loft. En pipe er fra grunnen, og der er atte d0rer, fire vinduer, vann, kloakk og ele-ktrisk lys. Verdien er 1 800 kroner. I uthuset er tre priveter, to rom til brenneved og iandre etasje, to rom til brenne. Verdi 900 kroner.

Huset er stort sett uforandret i 1930 fra siste takst. Na er der fire butikker og deter blitt gjennomgang fra bryggerhuset til hovedhuset. Verdien settes til 62 900 kro-ner.Fra dette huset har jeg mange minner fra familien Bautler Thommasen da flereav barna var jevngamle med meg. Jeg vet ikke noe menneske som jeg har beundretslik som Ingeborg Bautler Thommasen. Hun ble sittende alene med seks barn ogdrev en meget fin blomsterbutikk. Hun forlangte mye av barna og seg selv, arbeidetbade dag og natt. Forretningen ble overtatt av datteren Signe, senere av svigerdatte-ren Ruth gift med den yngste sonnen Thorleif, og det er deres datter som nu sittermed huset og hun leier ut begge butikkene. I 1930 arene ble gulvet senket i helehuset og ved utgravingen av kjelleren fant de lagerplassen for fiaskene fra Henriksenstid. Hele huset eller husene er svcert modernisert og godt vedlikeholdt, sa jeg haperde kan fa bli staende i lang tid fremover.

99

Skippergaten33Matrikkelnr.516Vesterbyen kvartal 15 matrikkelnr. 516 Skippergaten 33

1739

1777

1799

1801

10/8- 1815

14/8- 1817

11/11- 1822

25/2- 1854

20/1- 1879

1944

24/1- 1966

Fra Knud Sorensen til Lars Davidsen

Til Jens Fordal

Til organist Saxild

Til Olaus Colfetz

Ole Jansen kjspte av Maren C lem en tsd alter, Torjus Jahnsens enke.

Smedmester Halvor Possum kjopte av Dorthea Sophia, OleJahnsens enke.

Pantsatte smed H. Possum smedeverktoy med f0rste prioritet til sin svoger O. P.Moe og huset med andre prioritet.

Fra fru Marthe Possum ti! sin sonn Ole Johan Possum.

0. J. Possum solgte bryggerhus og bakre gard til slaktermester A. Haugland,Kirkegaten 17.

Til byggmester Anton B. Nielsen

Trygve Soyland til stuert Mauritz Olsen

Solgt til malermester Norman Daland.

Denne eiendommen ble offentlig utparsellert 18/7- 1715. Allerede 1739 ble eien-dommen solgt fra Knud Sorensen til Lars Davidsen Sandrib. f0rste branntakst fantjeg 1765: Mad. Jessine Marie - salig Fordahls - lite 2 etasjes forhus med til sammenfern vasrelser med tre kakkelovner og kjokken med skorstein. Dessuten var der bryg-gerhus med skorstein og bakerovn samt et lite uthus. Til sammen verdsatt til 170 rk.

Nar det gjelder familien Fordahl var der to generasjoner. Jens Fordahl - preste-s0nn - med borgerbrev fra 1772 for trelast og anden handel. Neste generasjon varJens Fordahl - med borgerbrev som kjopmann 1801. Han dede 1810. Husets grunnden gang var 2 903 1/4 kvadrat fot. I 1797 ble det benevnt som Fordahls leiehus medmange rom.

Som jeg vel har nevnt annet sted var det artig a lese panteregisteret om hvemsom hadde pant i byens hus. Som i dette bus hadde den geistlige enkekasse forsteprioritet med 400 riksdaler. Andreas Erickstrup hadde andre prioritet med 111 riks-daler. 25/5- 1797 ble huset solgt til byens organist Otto Saxild og med de sammepanthavere. De fikk til sammen 10 barn og noen av disse var fodt her i huset. Vel pa

100

grunn av bans stilling fikk flere av barna "fornemme" faddere som f. eks. 1798biskop Hansen og Isaach Isaachsen - 1800 O. C. M0rch og Johannes Nyrop - 1802Otto Benoni.

Folketelling 1801

Otto Saxild

Margrethe Jensen

Fern barn fra 12 ar ned til 1 ar

Gunhild Christensdatter

Organist 34 ar

hans kone 34 Ir

tjenestepike 27 ar

De mistet flere av barna som alle ble begravet ved kirken. 26/5- 1801 gar huset videretil Olaus Lucas Coldewitz med de samme panthaver. Her er taksten pa huset fra 1807:Maren - sal. Glaus Colditz enkes gard, matr. nr. 516.

A Vaningshuset en 2etages t0mmerbygning med bord og steentag, 1 1/4 alen lang,11 1/2 alen dyb med vserelser og 12 fag vinduer, 3 kakkelovner, kj0kken medskorstein, samt en tilbygning 4 alen lang og 1 3/4 alen dyb. En tilbygning i garden6 374 alen lang og 2 1/2 alen dyb hvorvd det ene vasrelset er blevet forlengetsamt under huset en muret kjelder. 240 rd.

B En tommerbygning i nordre ende av garden med bord og steentag 9 3/4 alen langog 5 1/4 alen dyb til brygging med skortein og bagerovn, en innemuret kob-berkjedel og 1 fag vinduer 30.

C En bindingsverks bygning i samme side av glrden for brygging med bord og steen-tag 10 alen lang og 8 alen dyb, skorstein og 1 fag vinduer, 1 kakkelovn 40.

D En bindingsverks bygning i vestre side av garden med bord og steentag til 10.Tilsammen 320 riksdaler.

24/5- 1809 er der ny eier Torjus Jonsen som ogsa pantsetter huset til den geistligeenkekasse for 2 100 riksdaler. Men allerede 10/8- 1815 kommer nytt eierskifte. Kan-skje kan det vzere sonnen Ole Johnsen som kjeper huset av Maren Clementsdatter -Torjus Jonsens enke.

1817 kommer h&ndverket inn i huset. Kunstsmed Halvor O. Possum kjepereiendommen av Ole Jonsens enke, Dorthea Sophia. Ved taksten 9/9- 1817 er HalvorPossums hus beskrevet pa samme mate som i 1807 og denne familien sitter medhuset helt frem til? tallet.

Possum familien satte sitt preg pa byens naerings- og kulturliv. Det var en av demange dyktige og vinnskipelige haugianerfamilier som kom her til byen i krigstiden1807-1814. Faren - smed Ole O. Possum med kone og fire barn kom fra Ringsakerpa denne tiden, mens den eldste sonnen urmaker Ole O. Possum kom forst i 1824.Da jeg i sin tid sa at Ole Pedersen Moe hadde f0rste prioritet i Skippergaten 33 og atfru Moe og fru Possum var f0dt Johansen Nesterud, sa begynte jeg a fundere. Ved

101

henvendelse til Moe familien ble jeg klar over at det var sastre og svogre. Alle Fos-sumene var dyktige handverkere. Spesielt var Halvor Possum en meget dyktigkunstsmed. Men jeg kjenner dessverre ikke til noe arbeid etter ham, Ikke som medWilloch familien, som har arbeid etter smed Isach Isaachsen ute pa Kjos. I sin tid dakirken ikke hadde fast urmaker til kirkeuret, patok Possum seg dette vervet, inntilurmaker N. C. Heede overtok. Han hadde smien sin i bakgarden, faktisk pa gards-plassen - na som gar det i Dalandgarden.

Her er taksten av 10/9- 1827 med 550 spesiesdaler.

A 2 etasjes tommerbygning med bord og steintak, 11 1/2 x 10 alen. 4 vaerelser med2 kakkelovner, 1 kleskammer. Nordre side t0mmer med bord og steintak, 11 x 3alen med 1 vasrelse og spiskammer. I bygningen 12, 172 fag vinduer og kjelder,kjekken med skorstein. 300 spesiesdaler.

B I 0stre side en en-etasjes t0mmer- og bindingsverks bygning med bord- ogsteintak 21 x 6, till vasrelse og kjelder med bryggerhus med skorstein og baker-ovn, samt smie med esse og 1 fag vinduer. 80 spesiesdaler.

C I ostre ende bindingsverks bygning med bord og steintak, 4 x 10 1/2 alen tillokum, kustall, brennehus og gjodselkjeller. 20 spesiesdaler.

D I nordre side toetasjes tommer bygning med bord og steintak, 3 vaerelser og smieverksted med 1 skorstein for smelting 150 spesiesdaler. Til sammen 550 spd.

Ved neste takst 1837 er bygningene noe utvidet og far takst 530 spesiesdaler.Halvor Possum averterte ikke mye, men i nr. 80/1817 fant jeg folgende:

"At jeg Undertegnede er henflyttet i Huset nr. 516 i Skippergaten, forhen beboet afOle Jansns Enke, bekjendtgj0res herved for de af Byens Indvaanere, der fremdelesville betjene sig afmit Arbeide.Halvor Possum".

Et annet tidens tegn montro:

"Herr P. F....n erindres herved, at utbetale de mig over 1 1/2 Aar tilgodehavende] Sp. 3 Mk. da jeg ellers ved offentlig auction lader bortstzlge paa Eierens Gevinsteller Forliis den hos migstaaende Themaskine.Christiansand, den 5. Mars 1824.H. O. Possum".

Hans kone Marthe Possum, soster til fru Lucine Moe, kjent for sin interesse for ve-ving. Det matte ogsa fru Possum vsere da hun averterte flere ganger at piker som harovelse i veving kan "bekome" arbeid hos Mad. Possum.

Possum d0de 1846 og jeg tar med hele dodsannonsen:

102

No. 92 - Sondagen den 15de November 1846.DodsfaldAt min kjasre Hand Smedemester Halvor Possum den 9de dennes endte sin jord-iske Bane ved en stille D0d, efter flere Maaneders Brystsvaghed, og i de sidsteUger et haardt Sygeleie, i sin Alders 54 Aar, skulde jeg indlade paa egne ogfravaerende S0ns Wegne s0rgeligst at tilkjendegive for fravasrende Familie ogWenner idet jeg tillige aflasgge min hjertelige Tak til enhver isasr, som under hansSygdom beviste os sin kjaerlige Deeltagelse, ligesom til de Mange saavel Budnesom Uindbudne, der ledsagede ham til sit Hvilested.Christiansand den 14de November 1846.Marthe PossumF0d Johansen

1854 overtar Ole Johan Possum huset av sin mor Marthe Possum. Oktober 1879 sel-ger ban bryggerhuset og bakre del av gardsplassen til slaktermester A. Haugland iKirkegaten 17 som derved far en sterre og dypere eiendom, i Dalandgarden. Hvilketyrke O. J. Possum hadde, vet jeg ikke, men ban arbeidet sannsynligvis i administra-sjonen pa det mekaniske verksted.

Familien drev et slags mekanisk reperasjons verksted etter annonser a domme.

Nr. 25/1878:

Undertegnede modtager til Reparation Paraplyer, Parasoller, Broscher m.m. samtmagnetiske Giktringe, O. J. Possum - Skippergaden.

Nr. 125/1880:

Undertegnede anbefaler sig til Udforelse af alle slags Reparationer af Paraplyer,Broscher, Haarkammer, Piber etc. Giktringer leveres ferdige etter Bestilling. Hur-tig og solid Arbeide loves. O. J. Possum, ved siden av Slakter Junker.

Nr. 144/1883:

Godt hjemmebrygget 01 er atter at erholde nos O. J. Possum, Indgang gjennomPorten.

I 1883 var der brann i husene nr. 33 og 35. Hj0rnehuset ble en del skadet, menkunne repareres, mens Possums bus ble belt 0delagt, og det ble avertert til salgs fornedrivning innen 8 dager. Det ble ikke solgt, og der ble bygget nytt bus av bindings-

verk pa 133,56m2.1854 overtar Ole Johan Possum huset etter sin mor Marthe Possum. Han og

konen Petronelle hadde 3 barn, og ved folketellingen 1875 star sonnen Axel oppfort

103

som urmakerlcerling, men jeg vet ikke hos hvem. Han emigrerte og d0de ganske ungi Santiago. Av bans sostre drev Petra blomsterbutikk her i byen, og bodde pa sinegamle dager hos sin slektning fabrikkeier Fetter Moe. Den andre sosteren Huldareiste til Oslo og ble gift Jakobsen, vi kjenner vel alle hennes etterkommere.

Folketelling 1875

2. etasjeOle Johan Possum

Petronelle Axelsen

Axel Possum

Hulda Possum

Petra Possum

1. etasje

Axel Sending

huseier, husfar

kone

urmakerlaerling

loytnant

f0dt 1820 i Kr.sand

fodt 1823 i Oddernes

f0dt 1855

fodt 1861

fodt 1866

fodt 1851 i Kongsberg

Han ble gift med datter til skipsreder Moller pd enkesedet over p£Lund og deres familie lever i byen fremdeles.Ole Torjesen

Ingeborg Skases

Peder Emil Olsen

Inger Marie Olsdatter

Lars Olsen

Gjorginc Mathilde Olsen

Kamilla Mathilde Olsen

hugger

sonn, temrer

datter

skreddersvenn

kone

datter

fadt 1823

fodt 1817 i Hartmark

f0dt 1855

fodt 1861

f0dt 1845 i Goteborg

fodt 1848

fodt 1869

Her er taksten over huset i 1879. Det holdes omtakst pa grunn av endringer oguthuset er nedrevet og nytt bygget opp. Vaningshuset er en to etasjes bygning avtommerlaft vegg i vegg med bus med ildsted. Det er 12,5 x 11,25 alen. Grunnmurener 22 tommer h0y. I nordvestlige side er en utbygning av temmerlaft og takseressammen med hovedbygningen. Det er bordldedd og malet og har teglsteinstak.Under huset er muret kjeller pa 150 m2. I forste etasje er to vaerelser med tapet,spiskammer, kjokken med skorstein og komfyr. Der er en gang med trapp til andreetasje. Der er det tre vasrelser - et panelt og to med tapet. Dessuten er der to ganger,et fast skap og trapp til morkeloftet som har et rom. En pipe er fra grunnen og husethar til sammen 13 vinduer og 14 dorer. Det er fire ovner i huset.

Bryggerhuset er pa en etasje dels av t0mmer og dels av bindingsverk pa ostre sideav garden og ligger 5 alen fra hovedhuset. Det er bordkledd og malet. Under huset er

muret kjeller pa 30 m2. Bryggerhuset har skorstein og innemuret jerngryte. I f0rste

104

Skipperat. 33 ca. 1925

etasje er et vasrelse med tapet og en ovn og et rom til bord og morkeloft. En pipe erfra grunnen.

Uthuset er en en-etasjes bygning av reisverk i nordvestre side av garden. Detinneholder grisesti, honsehus og et rom til brenneved. Dessuten er det lokum ogunder en gjodselkjeller. Der er en trapp til morkeloftet. Huset er bordkledd og maletog har teglsteinstak.

Samlet verdi settes til 4 120 kroner.Ved branntaksten i 1894 er huset oppfort som reisverkmed butikk i forste etasje, men jeg husker det som ty-pisk bolighus. Vaningshus av reisverk med tommer. Deter kjeller under huset med en innemuret gryte. Forsteetasje har fire v<erelser, kjokken med komfyr, innelukketportrom samt butikk med disk og hyller, I andre etasjeer 5 va?relser, kjokken og komfyr. Tre piper er fra grun-nen og der er tilsammen 22 d0rer og 22 vinduer i huset.Sammen med uthuset som har to rom til brenneved ogto til lokum verdsettes det for 8 500 kr.

Anton ft. Nielsen

105

Possum familien solgte eiendommentil bygg-mester Anton B. Nielsen og dette huset husker jeg,skjent jeg aldri var inne der. Sennedatteren fruAstrid Stromsvag var sa meget yngre enn mig. Detvar et pent toetasjes bolighus. Nielsens sonnTrygve Soyland - hovedkasserer ved Kristiansandkemnerkontor - solgte det etter sin fars dod underkrigen til stuert Mauritz Olsen. Her ble da innre-det kjemisk renseri og etter en eksplosjonsaktigbrann ble huset kondemnert. Malermester Nor-man Daland kjopte 24/1- 1966 og er na 0stre delav Dalandgarden i Skippergaten.Ved branntaksten i 1913 er huset uforandret fratidligere, men er pusset opp. Under vanings-huseter den ene kjeller innredet mcd skorstein og inne-murct gryte og strykeovn. I forste etasje er femva?relser og kjokken med komfyr. Andre etasje har

ogsa fem vasrelser og kjokken. Det er fire piper fra grunnen. Vann- og kloakkledningog elektrisk lys er lagt inn. Det er ogsa gassledning i huset og tre sylinderovner, enkokeovn og 6 kakkelovner. Uthuset er som tidligere beskrevet. I alt verdsettes eien-dommen for 14 300 kroner.

Ved taksten i 1944 nar Soyland har overtatt, verdsettes det til 58 000 kroner.

Skippergt.

Sipperxl. 29-31-33

106

Skippergaten 31Matrikkelnr.51?Forholdsvis tidlig pa 1700 tallet satt madame Mailing, enke etter Gunner Reiersen,med eiendommen. 4/5- 1759 overtok inspektor Mathias Henke, men han solgte denigjen 7/9- 1761 til Sara Baas Bronsach. Samtidig stod navnene Jesse Mani, HenriFordal og Bendt Nils0n oppfort, trolig som panthavere. Her felger oversikt oversamtlige eiere av Skippergaten 31.

Skippergaten 31, matrikkel nr. 517.Utparsellert 18/7- 1773, 6666 3/4 kvadrat fot

4/5- 1749

7/9- 1761

1770

12/10- 1780

6/9- 1782

21/2- 1800

14/3- 1809

1/10- 1809

11/12- 1809

10/9- 1816

1846

14/12- 1861

25/7- 1917

30/6- 1960

Inspektor Mathias Henke fra Mad. Mailing, Gunder Reiersens.

Sara Baas fra inspektor Henke (Jessi Mani, Henri Fordal og Bendt Nils0n)

Til musikant Lorentz Berg

Til Andreas Svane.

Grethe Haavor Aabels og Niels Molland, med forste prioritet til Dengeistlige enkekasse pa 300 riksdaler.

Fra Niels Molland til snekker Christian Astrup, med samme pant.

Fra Trine sal. Chr Astrup til Toruf Foss.

Fra Toruf Foss til Pierre Frameny, fransk konsul.

Med pant og forste prioritet til "Fondet for de paa orlogsskibet Prinds Christianfrafaldne, kvaestede, og efterladte for 1000 D".

Til heker Ellef Hansen.

Til hoker Michael Hegesen.

Til tobakkspinder Bernt Tannesen.

Til slaktermester C. F. Junker

Til Samslakteriet.

Til malermester Normand Daland, som inngar i Dalandgaren

I 1770 har stadsmusikant Nicolai Lorentz Berg overtatt, men for kort tid. Han selgerden allerede i 1777 til Andreas Svane. Som jeg vel har nevnt et annet sted var det let-tere for meg a f01ge de forskjellige personene pa 1700 tallet med fasrre menneskerenn p5 1800 tallet. Som her med stadsmusikant Nicolai Lorentz Berg og hustruChristence Berentfeldt som savidt jeg forstar fikk 6 barn hvorav 4 dode som ganskesma. De ble begravet pa vestsiden av kirken pa en kostbar gravplass. Disse barnahadde kjente byfolk som faddere. Deres to forste barn d0de 7/11- 1776 og 3/1 - 1778.

107

Det tredje barne ble dopt Caroline 3/1- 1779 og hadde som gudmor Marichen,konen til radmann Otto Nideros og den andre fadderen var jomfru HedevigSchaarup foruten en onkel mons. Christian Berentfeldt. Det fjerde barnet ble d0pt1780 og fikk navnet Friderich Nicolai, mens barna f0dt i 1782 og 1783 dode somganske sma.

Berg selv dode allerede 22/3- 1787, 44 ar gammel og ble begravet pa vestsiden avkirken og med ringing av alle kirkeklokkene. Da var de forlengst flyttet fra Skipper-gaten, men jeg tar det med likevel for a vise hvordan forholdene var pa den tida.

1777 overtar Andreas Svane huset med skjote fra 13/10- 1780, men allerede 6/9-1782 gar det videre til Grethe Aabel og Niels Molland. Disse hadde Ian i Den geistligeenkekasse med ferste prioritet pa 300 riksdaler.

Ved neste eier kom handverket inn i huset. Snekkermester Christian Astrup medborgerbrev fra 1790 kj0per huset i 1800. Han overtok som oldermann i snekker-lauget etter sin far Johan Astrup som hadde 10st borgerbrev 1793 og d0de 1808.Trine Astrup, enken etter Christian Astrup, selger huset til sin sonn ved fledf0ring1809 for 113 riksdaler.

Ved folketellingen 1801 bodde disse menneskene i huset.

Folketelling 1801

Chritian Astrup

Trine Aabel

Gabriel Astrup

Johan Palmstrom

Cristian Alqvist

Johannes Fordal

Bodil Sorensdatter

snekkermester

hans kone

deres sonn

snekkersvenn

snekkerlaerling

snekkerlasrling

tjenestepike

37 ar

37 ar

10 ar

39 ar

19 ar

20 ar

34 ar

Nar Astrup selger huset i 1809 er det til den franske konsul i byen Pierre Framey.Taksten for hovedhus og uthus er 1 000 riksdaler. Der var stor kontakt mellomNorge og Frankrike i Napoleons tiden da kongen hadde inngatt allianse medFrankrike mot sine gamle venner i England. Jeg fant en morsom annonse fra Paulyfor ban flyttet til Skippergaten, en annonse som viser bymiljoet fra den tiden.

Oktober 1796: Man sp0rger, om der er intet Forbud for, eller ingen Lov, som for-byder Ki0er, Faar eller andre Dyr at streife om paa Gacterne hele Dagen, ogformedelst denne Frihed gaae ind i anden Mands Have og op&de hans Kaal ogandre Urter, dersom man til Ulykke har forglemt at lukke deren. Pauly (franskKonsul).

ion

"Fondet for de paa Orlogskibet Prinds Christian faldne - kvcestede og Efterladte for1 000 P". hadde f0rste prioritet i huset pa bans tid. Konsul Pauly d0de 63 ar gammelog ble nedsatt i kirken med ringing fra alle kirkeklokkene.

Jeg bar funnel fra de eldste branntakster i dette Vesterbyen 13. kvartal-matrikkelnr. 517.

Branntaksten 1765:Mad. Sara - sal. Bronsach tilhorende 2 etages Forhus. I underetasjen 3 vasrelser med2 jern kakkelovner, samt kjokken med skorstein og bagerovn. I 0vre etage 2 vasrelseruden kakkelovn, 200 Rdl. Udi garden et vedskjul 10 Rdl. Tilsammen 210 Rdl.

Branntaksten 1807:A Vaningshuset er en toetasjes t0mmerbygning med bord og steintak 19 1/2 alen

lang og 13 3/4 alen dyp. Det har 9 vasrelser med 23 fag vinduer og firekakkelovner, kjokken med skorstein og bakeovn og en utbygning pa nordre side5 1/4 alen lang og 4 1/4 alen dyp med 1 fag vinduer samt muret kjeller underhuset. Verdi 450 riksdaler.

B En bindingsverks bygning i nordre side av garden med bord og steintak 11 1/2 alenlang og 1 1/4 alen dyp. Det brukes til snekkerverksted med skorstein og enkakkelovn samt fem fag vinduer og under samme tak en bindingsverksbygning tilvedskjul. Verdi 60 riksdaler.

Sa til branntaksten i 1809. Det er na Christian Astrups hus og vaningshuset er foran-dret og tommerbygniningen i garden er utbedret. Verdien settes na til 1 000 riksdaler.

Neste eier var hoker Elef Hansen. Han overtok fra10.9- 1816 og ved taksten 10. 9- 1827 ser vi at huseter utvidet. Na er der f. eks kjokken bade i f0rste ogandre etasje. Da fremstar huset som en toetasjestommerbygning med bord og steintak 19x13 alen.Det inneholder 8 vaerelser med tre kakkelovner, tokj0kkener med skorstein og bakerovn. Ved nordreside tilbygning av t0mmer 4 x 5 alen med ett vaerelse.I 0stre ende bindingsverks bygning med innelukkctportrom 4 x 13 alen. 1 bygningen er det 21 fag vin-duer og kjeller.I nordre side er et en-etasjes tommer- og bindings-verks bygning med bord og steintak 18x8 alen tilAse Ttnnesen ,brenneved og kustall. I 0stre ende tommerbygget

kustall og det har bordog steintak. Huset er 5 x 8 alen og under huset er gjod-selkjeller og lokum. I s0ndre side bindingsverk 4 x 6 alen. Alt verdsettes til 550 spdl.

Ved neste takst i 1837 er det kommet ny eier - h0ker Michael Helgesen. Han

109

forbedrer nok huset svaert. F. eks. er det na kommet krambod og pakkrom, men hvaslags forretning som drives vet jeg ikke. Na er ogsa tiden kommet da det blir bemer-ket i branntakstene at husene er panelt og malet til gaten. Men fortsatt er det kjzerettil garden og malet til gaten. Uthuset pa denne eiendommen er en en-etasjes tom-merbygning med kustall, lokum, gjodselkjeller og hoyloft. Tilsammen verdsettes til900 spesiesdaler.

I Michael Helgesens tid fremstar huset som en toetasjes t0mmerbygning medbord- og steintak. Det er bordkledd og malet og er 26 1/2 x 14 alen stort. Mot 0streside er en bindingsverks tilbygning med bordog steintak. Det er bekledd og malet4 x 14 alen stort med innelukket port. I nordre side er en tommer- og bindingsverksbygning, bordkledd og kjaeret 4 x 5 / 2 alen stort. I bygningen er det sju vaerelser, fernkakkelovner, 20 fagvinduer og 2 kjokkener med skorstein og bakeovn. Der er kram-bod og pakkrom, spiskammer og to klesrom. Under bygningen er det kjeller. I nor-dre side av gardsrommet er en en-etasjes tommer- og bindingsverks bygning medbord og steintak bekledd og kjceret 18x8 alen stort. Det brukes til bryggerhus, pakk-bod, brenneri og ved. Det er ogsa en tommerbygget kustall 9 x 8 alen stort, samtlokum og derover en hoyloft. Det er gjodselkjeller under. Pa eiendommen er detogsa et brannskur. Verdien settes til 900 spesiesdaler.

Sa kommer neste epoke i husets historic med stor handverksvirksomhet, medtobakkspinder Bernt Tonnesen fra 1846. Dessuten kjoper B. Tonnesen samtidignaboeiendommen, senere Skippergaten 29, som na far matrikkel nr. 517B. Hankjoper det nok fra et aksjeselskap: C. Norem, J. Gundersen, A. Skeie, T. Stallemo, W.Salvesen, A. Andersen, O. Drange, E. Starsaa. De samme navn har jeg ogsa sett someiere av andre eiendommer. Dette salg ble tinglyst 16/10- 1847. Denne store eien-dommen satt familien Tonnesen og Junker med helt frem til 1917 da samslakteriettok over. Siden ble det solgt til malermester Normand Daland som oppf0rte detstore betongbygget Skippergaten 21-33 i 1968.

Bernt Tonesen var f0dt i Kristiansand 18/9- 1813 og ble gift 22/4- 1836 medAase Torstensdatter, f0dt 25/12- 1814 i Halse. Han 10ste borgerbrev som tobakkspin-der. Ved branntaksten 20/9- 1856 i det gamle nr. 517 er huset noe modernisert ved attre vasrelser er tapetsert og pakkrommet innredet til tobakksvinkel. Han d0deallerede 11/7- 1857oghun satt igjen med barna: Anne Margrethe f0dt 1837, TonnesChristian fodt 1839, Johanne Christine f0dt 1842, Thomine Amalie f0dt 1845 ogBernhardf0dt 1848.

Ved branntaksten 1846 i det gamle nr. 517 er huset noe modernisert ved at trevasrelser er tapetsert og pakkrommet innredet til tobakksvinkel. Aase levde til 17/7-1914, sa oldebarn som jeg kjenner, kan huske henne. Han utdannet bl.a. den kjente

no

fabrikkeier A. Asbjornsen som visstnok drev en stund i Skippergaten, men matteflytte og fikk kj0pt Kirkegaten 21.

Datter til Aase og Bernt Tonnesen, Thomine Amalie, f0dt 17/3- 1845, giftet seg24/9- 1861 med den utenlandske slaktermester Christian Friderich Junker somhadde leiet seg inn i huset nr. 31 og pa den maten blitt kjent med den unge og vakrefrk. Tonnesen. Han var f0dt 28/7- 1834 i Robel-Mecklenburg-Schwerin. 21 ar gam-mel var ban ferdig med sin utdannelse og 1855 begynte ban sine vandrear pa kryssog tvers av Tyskland. 20/5- 1858 ankom ban Kristiansand og fikk pategnet i sin van-drebok at ban hadde meldt seg for politiet her. Da de giftet seg var den ene forlove-ren hotelleier Ernst Probsthan som ogsa var fra Schwring-Mecklenburg. I 1861solgte Bernt T0nnesens enke huset nr. 31 til denne svigersonnen sin Junker pa vissebetingelser angaende porten og br0nnen. Selv satt hun igjen med nr. 29 nesten helesitt liv.

Dette var i den laugslose tiden. Laugsloven var opphevet 1839. Sa enhver kunnefaktisk opprette handverksbedrift pa visse betingelser. Der var flere norske slakter-mestere i byen, bl.a. i Kirkegaten 17. Men de tre utlendingene Junker, L. Stumpf ogCarl Heiden kom hertil etter sine vandrear ute i Europa, unge og fulle av pagangs-mot. Dyktige matte de vsere, bade som handverkere og forretningsfolk. Alle fikk dekj0pt seg egne eiendommer med butikker som stadig ble utvidet og modernisert,samt landeiendommer som Junkers lokke, Heidens stykke og sommerhjemmet iSetesdal ved Stumpf.

Som nevnt leier C. F. Junker hos B. Tonnesen i Skippergaten 31 og bans etable-rings annonse var i avisen nr. 79/ 1859:

"Undertegnede, der har etbl. sig som slakter her i byen, anbefaler sig medForsyning til enhver tid av hakke Kjod og alle sorter Polser, boende hosTobakkspinder T0nnesens Enke i Skippergt".

Da ban i 1861 hadde giftet seg med husets datter overtok ban altsa ogsa huset pavisse betingelser. Jeg kunne ikke se at ban averterte noe szerlig, men noen annonsergikk igjen fra tid til annen:

"Undertegnedes Udsalg er til enhver tid godt forsynet. C. F. JUNKER Slakter".

Og videre:

"Extra godt fedt ungt dansk Oxekjod, Svinekarbonade m.m. anbefales C. F.JUNKER".

Men heller ikke Stumpf eller Heiden averterte noe Scerlig. Det var kanskje ikke n0dvendig.Nar en leser branntakstene utover ser jeg at hovedhuset og uthusene blir stadig

forandret og utbedret. F. eks. allerede 1868 er kjelleren utvidet fra 30 kvadrat alen til71 kvadrat alen og i 1879 er det ene uthuset revet til fordel for et nytt.

Her forger branntaksten fra 1868.

A "Vaningshus, 2 etages bygning - dels av bindingsverk - dels av tommerlaftbeliggende langs skippergt, stodende fra ostlige bryst umiddelbart op til vanings-huset nr. 516, hvortil saerskilt vegg uten gjennomgang, den vestlige vegg umid-delbart op til vaningshuset nr. 517B hvortil samme vegg uden gjennomgang,strekker sig fr 0st mot vest 24 1/2 x 14 x 7. I nordre side av bygningen er tilgarden opfort et bislag av bindingsverk 3 3/4 x 2 1/2 og med taket i flukt medhovedtaket. Ligeledes er pi samme side av bygningen som dette bislag oppfort 1tilbygning av bindingsverk opfyldt med mur, 4 1/2 x 5 1/2x4, forsynet med teglhalvtak. Denne bygning er tidligere takseret som b. men bor nu tages i et med a,da den h0rer sammen med Iste etage. Den hele bygning der hviler pa en 8 tom-mers grundmur til 40 sp. er bordklaed malet og teglstenstak. Under samme ermuret kjelder 71 kvadrat alen. Iste etage: 1 laeredsbetrykket - 1 tapetseret - 2panelte vaerelser - krambod med disk m/19 skuffer til 25 sp. 3 faste? Kj0kken m/skorsten - indelukket portrum - samt 2 gange - 2 trapper til 2den etage m/5tapetserte og 1 panelt vasrelse. Kjokken m/skorsten samt 2 gange. 1 trapp tilnwkeloftet m/2 klaedeskott - resten 1 rum. 1 pipe fra grunden og 1 fra bjelke-laget. 22 vinduer - 20 d0re. 1 stk 4 etages - 5 stk 3 etages - 1 stk 2 etagesovner til 100 sp. Gassledning 60 sp. Forrige takst 1 500 - nu 1 650 spd.

B Udhus 2 etages - dels tommer - dels bindingsverk fyldt m/tommer. Beliggendelangs ostsiden av garden med sitt sydlige bryst 5 1/2 alen fra a. fra syd mot nord28 x 6. Lengden 17 3/4 er hoiden 6 alen, den 0vrige sydlige del 9 alen h0i. Hvilerpa en grundmur til 8 spd. Bordklaedt - malet, tegl. Under huset gjodselkjelder.Iste etage bryggerhus m/skorsten indemuret kobberkjedel 22 sp 2 lokum -faehus og svinesti. 1 trapp til 2den etage m/1 vasrelse tapetsered - 1 gang - 1kott - 1 rum til h0iloft der gir helt op til taket, det 0vrige pa loftet 1 rum. 1 trappfra 2den til 3dje etage m/1 gang - 1 panelet rum indvendig beklaedt med jernp-ladertil benyttelse til regeri. Ovenover 1 morkeloft i et rum. 1 pipe fra grunden -Ip vinduer - 9 d0re - vannledning 10 spd. 1 stk 1 etages ovn 10 spd samme takstsom sist 310 spd.

C Udhus - enetages bindingsverk - beliggende langs nordre side av garden - det0stlig bryst 2 alen fra b. vestside - strekkende sig 0st mot vest 18 x 14 x 4 1/2pa en 6 tommers grundmur til 15 spd. Bordklaedt og malet - teglsten. Underhuset gjodselkjelder. Huset indeholder 1 rum til slaktebod vognskur - faehus -

in

hestestall - morkeloft i et rum 4 dorer - 1 port - 9 vinduer - 2 vannledningertilsammen 12 spd. samme gml. takst 350 spd

D Breendeskur. 1 etages bindingsverk langs vestsre side av garden med sin ostre2 1/2 alen fra c vestre ende, strekkende sig fra nord mot syd 17 x 6 1/4 x 5 pagrundmur - bordklasdt - tegl halvtak - 3 rum til brasnde, op til taket m/3 d0re.60 Spd. Den forrige takst bygning E 2 370 sp. findes ikke mer".

Ved branntaksten av 1879 anf0rte eieren at uthus D. var nedrevet og et nytt varoppf0rt i bindingsverk. Forretningen av 1873 og 1868 ble opplest. Vaningshuset bleverdsatt til 7 600 kroner, uthusbygning B. og C. til hhv. 1 240 og 1 400 kroner. Uthusd. er anfort som et brenneskur i to etasjer av bindingsverk, bordkledd og med tegl-steinstak. Grunnmuren er 6 tommer h0y. I forste etasje er et rom til brenne og et tilpakkrom. En trapp forer til andre etasje som bar et rom belt opp til taket. Dettehuset ligger i garden vestre side og bar fem vinduer, en lem og tre dorer. Det verd-settes til 700 kroner.

Christian Friedrich Junker ma oyensynlig ha drevet sin fbrretning godt. Etter ca.12 ar i Kristiansand med hustru, 5-6 barn og laeregutter i husholdningen, ser ban segi stand til a ga til anskaffelse av landsted. Sikkert nok var kjopet samtidig en invester-ing i et beiteomrade for livdyrene samt for slaktedyrene mens de ventet pa a bli slak-tet. Eiendommen som han kjopte, har opp gjennom tidene skiftet navn etter hvemsom eide den, sasom Angells lokke, Ullitz 10kke, Junkers 10kke og Gartnerlokka, somfortsatt er navnet pa omradet i dag, selv om det na ikke lenger er noen 10kke, men eneneste stor trafikkmaskin.

Christian Friedrich Junker kj0pte lokken i 1870 av konsul Jacob M0rch, somhadde kjopt den pa auksjon ca. 6 ar tidligere for 2 300 spesiesdaler. Vi kan smile i dagnar vi ser av Christian Friedrich Junker kj0pte landsted pa Gartnerl0kke. Men dengang var byen begrenset til kvadraturen, sa alt utenfor denne var mer eller mindrelangt ute pa landet. Det fortelles at han sommerstid flyttet fra Skippergata med fami-lie, laeregutter og livdyr til 10kka.

I 1875 og 1880 solgte han fra to tomter som ble til Hospitalsgaten, omdopt i1877 til Tordenskjoldsgaten, nr. 3 og 5. Han solgte sa resten av eiendommen i 1882til Christiansen & Co for 9 000 kr. F0r vi forlater Junkers 10kke belt, ma vi ta med atJunkernavnet fortsatt er i daglig bruk i omradet. Et av jernbanens godsspor basrer idag navnet Junker, det ligger omtrent der hvor Doveskolen la. Jeg spurte i begyn-nelsen av 1970 arene en gang flere av jernbanefunksjonaerene pa godsavdelingen omde kunne fortelle meg opprinnelsen til navnet, men jeg fikk bare til svar at sporetalltid hadde vaert kalt for Junker. Dette tyder pa at navnet ma ha opphav fra Junkerslokke. Sa kan det vel i denne sammenheng vaere interessant a se hvorfor omradet blehetende Gartnerl0kka. Christiansen & Co solgte 10kka i 1887 til kommunen, og etter

113

den tid var det en dansk gartner, Kristensen het ban, som dyrket blomster pa detteomradet.

Her pa lokka var der et lite gardsbruk med de nedvendige hus. I avisen nr. I/1871 averterer ban vaningshuset til leie og at bekvemmelighetene vil bli ordentligsatt i stand. I nr. 68/1871 forbys alle og enhver a passerer jordstykke Sandviken.Overtredelse av dette forbud vil ufravikelig bli straffet etter loven. Ved folketellingen1875 ser en hvor mye som ble dyrket pa 10kka. I 1872 averteres igjen leiligheten palokka til leie. Det bar vaert bebodd av kunstmaleren Olaf Isaachsen som da haddeflyttet ned til Elvegaten. Han var da enkemann og hadde mistet sin lille datterJohanne Margrethe. Han ble senere begravet i samme grav og denne felles grav kanvi fremdeles se pa Kristiansand kirkegard nasr Vesterveibroen.

Folketelling 1875 Matrikkel nr. 517aChristian Friderich Junker

Thomine Amalje T0nnessen

Hermann

Ernst

Dorthea

Carl

Wilhelmine

Adolph

Bernhard

Otto

Anine Andersen

Jens Christian Larsen

Johan Johansen

Salve Olsen

Randi Guttormsen

Emilie Larsen

Gurine Jensen

f0dt 1834 i Mechlenburg

fodt 1845

fodt 1862

f0dt 1864

fodt 1865

f0dt 1867

fodt 1870

f0dt 1871

f0dt 1872

f0dt 1874

jomfru

svend

svend

svend

pike

pike

pike

f0dt 1840

fadt 1850

fodt 1857

f0dt 1859

fodt 1852

fodt 1857

fodt 1856

Fredrikshald

Hjorring

Hedmark

Vigmostad

Konsmo

Mandal

Hal se

Folketellingen 1 875 - Gartnerlokka - matrikkel nr. 638

1 hest, 4 kuer, 3 tonner havre, 1 1/2 tenner havre til gronnfor, 5 tonner poteter

1883 dode Junker pa en reise fra Christiania hjem til Kristiansand. Han fait overbordog druknet. Enken Mina Junker fikk sine i uskiftet bo fra 13/12- 1883. Samtidig somhennes svigermor, gamle Bernt Tennesens enke, Aase T0nnesen, ogsa fremdeles satti uskiftet bo. Etter de forskjellige branntakstene a domme ma forretningen vaere

114

Fru Junkers tul

meget godt drevet. Takstene fra 1891 og 1912 viser klart at okonomien er god. I 1907overdrar gamle fru Tonnesen eiendommen Skippergaten 29 til Ragnhild Junker for20 000 kroner. Hun var C. F. Junkers svigerdatter.

Branntaksten over eiendommen fra 1888 er som folger: Eiendommen ti lhwrerna Christian Friedrich Junkers enke. Huset er uforandret, men to nye komfyrer erkommet til og i bryggerhuset er to kopperkjeler byttet ut med to malmgryter. Va-ningshuset inneholder fire vierelser, kjokken med skorstein og komfyr, butikk meddisk med 10 skuffer i. Det er lagt inn vannledning til begge etasjer. I bryggerhusetsom har skorstein og to innemuret jerngryter finnes det ogsa fehus, grisesti, tolokumer og et r0keri der veggen er bekledd med jernplater. I uthuset er det slakte-bod, fehus, vognskur og hestestall.

Ved branntaksten i 1890 opplyste eieren at bygningen er uforandret fra tidligeretakst. Verdien settes til 11 000 kroner. Ved taksten i 1892 er ogsa bygningene uforan-dret, men butikken er na innredet med steinfliser pa gulvet og veggene har fattporselensbriketter. Dessuten er det kommet til nye speilglassvinduer og i litra derinnredet en isbod. Det er na lagt inn kloakkledning. Verdien settes til 14 00 kroner.

Ved branntaksten i 1912 er det siden siste takst innredet nytt kjokken i andreetasje. Butikkinnredningen er forandret, huset er malt og oppusset. Det er na lagt innelektrisk lys. Ragnhild Junker er oppfort som eier. Fra taksten i 1912 til taksten i 1917skjer det en del forandringer. Huset er ominnredet og det er gravet ut kjeller under

115

hele huset. Forste etasje er innredet til forretningslokale. Det er salt opp branngavlmot naboene. Andre etasje er ogsa ominnredet. Det gamle bryggerhuset er nedrevetog det er fort opp ny fabrikkbygning i stedet. Pa uthuset er bygget pa en kvist. Det erkjeller under fabrikkbygningen og uthuset.

I forste etasje er to kontorer, et vaerelse i tilbygningen, to ganger og innelukketportrom samt en stor butikk der gulvet et belagt med steinfliser og veggene barfajanse fliser. Butikken star i fbrbindelse med forste etasje i fabrikkbygningen. Deninneholder en disk med marmorplate og gelender til 600 kroner samt jernkrokerfantakelig til a henge kjott pa) til 500 kroner. I andre etasje er det fern vserelser, tokjokkener med komfyr og et ekstra rom og WC. Loftet er i tre rom samt et klesskap.To piper er fra grunnen og en fra bjelkelaget. Bygningen har 25 dorer, 19 vinduer,fire speilglassruter, vann- og kloakkledning, gassledning og elektrisk lys. Det er seksovner i huset. Verdien settes til 30 000 kroner.

Fabrikkbygningen er nyoppfort av mur. I kjelleren er bl. a. en elektrisk motor ogfrysemaskin. Der er et ildfast rom med jerndor til rokeri. Et arbeidsrom er innredetmed innmuret gryte samt en frittstaende gryte og et arbeidsbord. I forste etasje er tofryserom med ledninger fra kjelleren. Dessuten er det et arbeidsrom med gryte ogelektrisk motor, kjekkenkvern, hakkemaskin samt et lagerrom med jernkroker. Enpipe er fra grunnen og et fra bjelkelaget. Ogsa i fabrikkbygningen er det vann- ogkloakkledning samt elektrisk lys.

I det ene uthuset er f]0s, vognskur, slakteri, privet og hoyloft. I det andre erisbod, et rom til brenne og loft. Elektrisk lys er innlagt. Alt i alt verdsettes eiendom-men na for 57 500 kroner.

Eiendomsoverdragelser Skippergaten 3 1matrikkel nr. 5 1 7a i familien Junkers tid

14/12- 1861

8/1- 1887

12/1- 1907

11/12- 1914

11/12- 1915

25/7- 1917

5/5- 1960

Skjote pa denne eiendom frasolgt matr. nr. 517b med plstlende bygninger fraBernt T0nnesens enke der sitter i uskiftet bo til C. F. Junker.

Bevilling for C. F. Junkers enke - Tomine Amalie - til at hensitte i uskiftet bo 19/1883.

Skjote pa denne eiendom fra Tomine Amalie Junker til fru Ragnhild Junker forkr. 20 000.

Skjote fra Ragnhild Junker til A/S Junkers Slakteri & P0lsefabrikk for kr. 25 500.

Erkleering hvorved Ragnhild Junker som er eier av Skippergaten 29 frafallernevnte eiendomsrett til br0nn pa denne eiendom. A/S Junkers Slakteri & Polse-fabrikk har, som eier av d. e. forkjopsrett til Skippergaten 29.

Skjote fra A/S Junkers Slakteri & Polsefabrikk til Samslakteriet forkr. 62 500.

Solgt videre til malermester Norman Daland.

117

Skippergate29Matrikkelnr.517BSamtidig som Bernt Tonnesen kjopte nr. 517 kj0pte ban ogsa naboeiendommensom fikk nr. 517 B = Skippergaten nr. 29. Del var en liten eiendom som jeg buskerganske godt. Han k]0pte den av A/S Norem, J. Gundersen, A. Skeie, T. Stallemo, W.Salvesen, A. Andersen, O. Orange og E. Starsaa. De samme navn har jeg sett someiere av andre eiendommer. Som nevnt under nr. 31 var B. Tonnesen fodt i Kristian-sand i 1813, gift 1836 med Aase Torstensdatter, f0dt 18141 Halse. Han dode allerede1857, men bun levde belt til 1914 og satt hele tiden i uskiftet bo. Hun solgte eien-dommen til familien Junker i 1914.

Aase Tonnesen ma ha vaert en usedvanlig dyktig og foretaksom kvinne og ogsasterk nar bun opplevde de 100 ar. Hun satt i uskiftet bo og forvaltet sin eiendomsvasrt godt. Hennes eldste sonn reiste til Sveits og ble utdannet sepesyter. Hun kjopteeiendom pa Lund og de etablerte i 1859 Valhalla Sepefabrikk. Jeg tar med noenannonser fra denne forste tiden.

Nr. 1860:"For handlende! Fra Lunds Lys- og Sepefabrik ved Chr.sand leveres til billigsteFabrikpriser. Bestillinger modtages ved Tgnnesens Enke".

Nr. 18 - 1860:"Pomade, Parfumerie hos B. Tonnesens Enke". "Tilkjobs onskes: Roser og Laven-del blomster kjobes ved Tonnesens Enke".

Da jeg i sin tid arbeidet med boken "Uhrmagerne i det gamle Christianssand" fantjeg annonser fra urmaker A. Olsen som hadde arbeidet som svenn hos urmaker T.Torgersen i 1854. Han loste borgerbrev 1855 og etablerte seg i Skippergaten. Hangiftet seg 1856 med husets datter, Anne Margrethe T0nnesen, men den gang var jegikke klar over hvilken Tonnesen familie det var. Men det var altsa datter til denneTonnesenfamilien. Han flyttet et par ganger og averterte svsert mye. Den sisteannonsen jeg sa var fra 1862 og i borgerbrev-protokollen stod det at ban var fraflyt-tet byen uten tidsavgivelse. Men ban flyttet til Arendal og ekteskapet ble opplost.Anne Margrethe T0nnesen ble senere gift med en innflyttet tysker, murmesterKohn, og herfra har vi K0hn-familien her i byen.

Nar vi betrakter dette huset nr. 517B eller Skippergaten nr. 29 ved hranntakstenc1856, 1868, 1880 og 1892 ser vi at det fremdeles er et rent bolighus. Ved folketell-ingen 1875 bor fru Tonnesen hos et av barne sine, men huset er bortleiet til:

Georg Theodor Jorgensen

Karen Margrethe Jorgensen

Einar Jorgensen

fsdt 1847 i Kr.sand

fodt 1850 i Vanse

fodt 1875

handelsfullmektighos Hartman

Babyen fodt i 1875 er den senere sa kjente oberst, kommunepolitiker og ordforerEinar Jorgensen.

Da fru Tonnesen dede 17/7- 1914 var der en pen nekrolog i Faedrelandsvennen.

"Vor kja?re, gatnle Mor, Aase T0nnesen, hensov igaar, 99 ar og 7 maneder gam-met Kristiansand 18/7- 1914. Margarcthe K0hn fodt T0nnesen, Tomine Junkerf0dt T0nnesen, F. C. T0nnesen, Bernhard Tonnesen".

Ved hennes 96 ars dag stod dette a lese om henne i Faedrelandsvennen:

"Aase T0nnessen. 96 Aar idag.Hun er f0dt 1814 pa Vestre Skogs/jord vedMandal. Som 18-19 Aaring kom him til Kris-tianssand og blev et Par Aar senere gift medTobakspinder Bernt T0nnessen.Efter Giftermaalet begyndte hendes Mand meden meget beskeden Forretning i Tobak; men vedTaalmodighed og Paapasselighed drev han densmaat og sikkert op til et betydeligt Omfang.Ved sin D0d eiede Bernt T0nnessen Junkersnuvcerende Hits i Skippergaden. Maskiner ogTilbeh0r blev da solgt til G. Pedersen, som drevForretningen videre.Bernt t0nnessen var i sin Tid en af Byens westbenyttede Kommunemand.Nu har Aase T0nnessen vceret Enke i 54 Aar.

Axe Tfinni'sen

Endnu gaar him let paa Foden og steller i sin Leilighed, men fremforalt strikkerhim og setter sammen store, hvide Sengetepper. }eg saa nogle Pragtexetnplarer afden Slags.Aase t0nnessen har levet et roligt, arbeidsomt og tilbagetrnkkct Liv. Men det, somer hende fortalt og de Ting, som him er kommen i Ber0ring med, hnsker him.Endnu kan htm forbause sine Omgivelser med velkonservertc Historier om Kris-

119

tianssands Udseende i hendes Ungdom, om Livsvilkaar, Skikker og Moder den-

gang, gamle Bygninger, Familieforhold osv.

Aase T0nnessen har havt 7 Born, hvoraf 4 er Hive. Af B0rneb0rnt som lever, harhun 22 og af B0rneb0rnsb0rn 24. Gratulerer med Dagen!"

Ved branntaksten i 1856 anferte Bernt Tonnessen at ban pa sin eiendom har oppfortto nye bygninger. Vaningshus pa to etasjer av bindingsverk og t0mmer med ildsted9 1 / 2 x 4 1/4 x 7 1/4 alen. I nordre side er et bislag av bindingsverk 2 x 2 x 3 alen. Deter bordkledt og malet og har teglsteinstak. Under huset er muret kjeller pa 30 kvad-rat alen. Nederste etasje har to gipsede vaerelser, spiskammers og gang, kjokken medskorstein. En trapp forer opp til andre etasje som har tre gipsede vasrelser og engang. En trapp forer derfra opp til morkeloftet som er i et rom. I bygningen er det enpipe fra grunnen, 12 fag vinduer og 3 ovner med jernr0r. Bygningen takseres til 680spesiesdaler.

I garden er et brenneskur pa en etasje av bindingsverk 5 alen nord for vanings-huset. Det maler 11 1 /2x5 1/2x4 alen. Det er bordkledd og under huset er gj0d-selkjeller. Det er ogsa lokum i dette huset.

Ved taksten i 1868 opplyser Bernt Tonnesens enke at et nytt bislag og et kjekkener innredet i andre etasje. Vaningshuset er et toetasjes hus av bindingsverk fylt medt0mmer. Andre etasje langs Skippergaten st0ter med 0stlig bryst mot 517 A hvor deter felles vegg, men uten gjennomgang og vestlig bryst mot 518 A med saerskilt vegguten gjennomgang. Det er 9 1/2 x 14 1/4 x 7 1/4 alen stort. I nordre side av garden eroppfort et bislag av bindingsverk 2 x 2 alen med taket i flukt med hovedtaket. Denhele bygning hviler pa en 9 tommers grunnmur. Huset er bordkledd, malet og tegl-hengt. Under huset er gjodselkjeller pa 20 kvadrat alen. I farste etasje er 2 tapetserterom, et fast skap, kjokken med skorstein og to ganger. Na er det to trapper opp tilandre etasje som har to tapetserte vaerelser, kjokken med komfyr, gang og trapp tilmerkeloftet som er i et rom. En pipe er fra grunnen. Verdien settes til 700 spdl.

Uthuset et pa en etasje av bindingsverk langs gardens vestlige side med frisydende 5 alen fra vaningshuset. Det har samme storrelse som ved taksten i 1856 oghviler pa en tommers grunnmur. Det er bordkledd, malet, har teglsteinstak somstrekker seg 1 1/2 alen fremover bygningens 0stlige side. Det inneholder et rom tilbrenne og lokum. M0rkeloftet er i et rom. Uendret takst fra 1856.

Branntaksten i 1880 og 1892 viser svasrt liten endring fra tidligere. Jeg tar ikkemed detaljene fordi det vil vasre ren oppramsing fra tidligere.

Ved taksten i 1914 er bygningene betydelig forbedret med nye d0rer, nytt gulv ogdelvis ny kjeller og ny grunnmur. Det er lagt inn gassledning og elektrisk lys. Uthuset

har fatt nytt tak. Vaningshuset er 5,90 m. langt og har en 16m2 stor kjeller. I stue-

120

etasjen er to vaerelser, 2 kjokkener med skorstein og komfyr, to ganger, et fast skap,en pipe fra grunnen, 13 dorer, 13 vinduer, vann- og kloakkledning, gassledning ogelektrisk lys. Fire ovner er installert. Uthuset er som for med 2 rom til brenneved,rullebod og privet. Tilsammen verdsettes eiendommen na til 6 100 kroner.

Som nevnt under nr. 31 i Skippergaten overtok Junkers Slakteri- og Polsefabrikkhuset i 1914. Ved branntaksten i august 1916 kan en se at firmaets bestyrerinnefroken Skuland henviser til takst 13/12- 1914 hvor det forklares at i forste etasje er etveerelse og en del av gangen omdannet til butikk med moderne innredning. Det erkommet til ny inngang fra gaten samt en speilglassrute. Dessuten er der disk medmarmorplate og et messingstativ ved vinduet med marmorplate. Der er et vzerelseog et kjokken pa gardssiden. Andre etasje er en leilighet med to veerelser og kjokkenmed komfyr. Videre er spesifikasjonene som ved taksten i 1914. Hovedhusets verdisettes na til 7 200 kroner. Uthuset er uendret.

Vedlagte bilde viser hvordan nr. 29 og 31 i Skippergaten sa ut den gangen, littannerledes enn min generasjon husker det. Sa jeg synes det var vanskelig a forsta denye innredningene. Jeg husker huset som Samslakteriets kontorbygning.

Eiendomsoverdragelser Skippergaten 29matrikkel nr. 517B

26/10- 1847

14/12- 1861

5/9- 1914

24/- 1915

1/11- 1916

20/7- 1917

5/5- 1960

Skjote pi denne eiendom fra davasrende eiere Norem - Gundersen - Skeie -Stallemo - Salvesen - Andersen - Orange - Starsaa til Bernt Tennesen

B. Tennenes enke der 3/8 med pastaende bygninger betegnet med matrikkelnr. 5 17 A.

Skjate fra enke Aase Tonnesens myndige selvskiftende arvinger til fru RagnhildJunker for 5 000 kroner.

Erklaering fra fru Ragnhild Junker at A/S Junkers Slakteri & P0lsefabrikk harforkjopsrett til d. e. som eies av nr. 31.

Kjopekontrakt & skjote fra fru Ragnhild Junker til A/S Junker Slakteri & P0lsefab-rikk for kr. 8 800. Pategnet bevitnelse at selgersken har full disposisjonsrett overeiendommene.

Skjote fra A/S Junker Slakteri & Polsefabrikk til Samslakteriet for 12 500. kr.

Solgt videre til malermester Norman Daland. Inngas i Dalandgard

121

Kirkegatenl?Matrikkelnr.535

Mellom Skippergaten og Henrik Wergelands gate er der pa vestsiden av Kirkegatenbare et par bus a fortelle om, da hjornehusene h0rer til andre gater.

Nr. 17 kan vi fetlge fra 1730- arene av da der ble reist et lite en-etasjes bus etterden store brannen 1734. Det hadde f0rst bare et veerelse, men i 1777 hadde det fattto va?relser. 1765 ble det eid av Ommund Ommundsen og i 1777 kjopte Ole Peder-sen Berg huset. Fra enken bans, Karen, gikk det omkring 1790 til styrmann FriderichFriderichsen. Han var 42 ar i 1801 og bodde da i huset sammen med sin kone, Hen-driche Stousland, 39 ar, og en losjerende vaskekone, Karen Osufsdatter, enke og 59ar gammel.

Der er ikke stort a fortelle om denne elendommen. Eierne skiftet raskt i en del ar.Fra 1885 da slakter O. T. Simonsen overtok huset var der slakterforretning. 1893kjopte Svend Christiansen huset og solgte det i 1896 videre til slakter Otto Junkersom bare hadde det en kort tid. I 1898 overtok sa slakter Anton M. Ringoen eien-dommen etter at gardbruker Gunder Berentsen hadde hatt den et par ar. Fasaden utmot gaten pa huset er senere forandret.

I 1765 finnes omtale av Ommund Ommundsens tilhorende lite hus hvori er et

122

vasrelse med kakkelovn samt kjokken med skorstein til 40 riksdaler. I 1827 omtaleshuset som tilhorer Ole Olsen 0iestrand. Det er en en-etasjes tommerbygning medbord og steintak, 12 1/2 x 12 alen stort, to vasrelser, en kakkelovn, kjokken med skor-stein, et kvistvaerelse, en kakkelovn, 6 1/2 fag vinduer, innelukket port. Verdi 160spesiesdaler.

Kirkegaten 17 matrikkel nr. 535

1777

10/1- 1790

1809

1815

13/11- 1822

1825

1875

17/7- 1875

Nov. 1875

Okt. 1879

Mai 1883

17/11- 1885

17/10- 1893

11/4- 1896

26/9- 1896

1/10- 1898

5/7- 1982

20/12- 1989

Ornmund Ommundsen til Ole Pedersen Berg.

Friderich Friderichsen kjoper dette hus av Karen, salig Ole Bergs.

Samme enke pantsatte dette hus med 2. prioritet for 50 spd.

David Thorsen pantsatte huset.

Ole Olsen 0ye kjopte huset pa tvangsaksjon.

Samme pantsetter huset i Merges Bank.

Daveerende eier Thor Aslagsen Haugland

Anders Christensen kjopte huset?

Slakter J. Vatne har pant i eiendommen.

Slakter A. C. Haugland kjopt en part fra naboeiendommen 516 =Skippergt. 33

Slakter A. C. Haugland med pant til Sparebanken.

Skjote fra A. C. Haugland til slakter O. T. Simonsen.

Skjote fra O. t. Simonsen til slakter Svend Christiansen.

Skjote fra S. Christiansen til slakter Otto Junker.

Skjote fra Junker til gardbruker Gunder Berntsen.

Skjote fra Berntsens enke til slakter Anton M. Ringsen.

Skjote fra Anton M. Ringoen til eget Senumstad

Solgt til malermester Norman Daland og inngar tilCitygarden A/S

Tomten til Kirkegaten 17 er 18/7- 1793 malt til 2 903 1/4 kvadrat fot. Som vi ser avmajor Leewys innledning var der sparsom bebyggelse her i kvartal 15 i hine tider.Eiendommene var ganske store - derved store, apne lokker. Det forste huset panr. 17 i 1765 hadde et vaerelse med kakkelovn og kjokken med skorstein. Ca. 60 arsenere er huset noe utvidet med to vzerelser med kakkelovn, kjokken med skorstein,fremdeles uten bakerovn, men et kvistvaerelse med kakkelovn og innelukket portsettes i verdi til 160 spesiesdaler.

Som vi ser av oversikten over huset skiftet det eiere flere ganger, men jeg har ikkeklart a skaffe meg opplysninger om disse eiere. Det var nok Ommund Ommundsensom utvidet huset, og major Leewy skriver at han solgte eiendommen 1777 til Ole

___^ ___^ '23

Pedersen Berg. Hans enke igjen, Karen, solgte det videre til styrmann FriderichFriderichsen. Etter min oppfatning av folketellingen 1801 bodde der en styrmann daog en losjerende 59 ar gammel enke og vaskekone.

I 1809 var der en andre prioritet pant pa 50 riksdaler. Neste eier var DavidThorsen og i 1815 var hele huset pantsatt. Sa 13/11- 1822 ble det solgt pa tvangsauk-sjon til Ole Olsen 0ye som i 1825 fikk pantsatt det i Norges Bank. Herav kan vi leseoss til at han hadde betalt sin solvskatt 1816. Kun de som hadde betalt skatten sinved opprettelsen av banken fikk ytet Ian. Ved branntaksten 1827 er det som forrigetakst 12 1/2 x 12 alen stort og verdsatt til 160 spesiesdaler.

Ved neste takst i 1837 ser vi at huset er bordkledd og malet til gaten. Det har fatten bindingsverks tilbygning panelt og kjaeret, og na har kjekkenet fatt bakerovn.Taksten er 180 spesiesdaler. Bygningen er et en-etasjes bus av tommer med bord- ogsteintak. Huset er bordkledd, malet og maler 13x12 alen. Det inneholder 4 veerelser,tre kakkelovner, kjekken med skorstein og bakerovn. I bygningen er et innelukketportrom, 8 fag vinduer og kjeller. Ved nordre side av garden er en bindingsverks til-bygning med bordog steintak. Det er bordkledd og kjaeret og maler 2 x 4 alen. Detbrukes til spiskammer og inngang til kjokkenet.

I 1853 har Thor Aslaksen overtatt huset for da ble der utstedt skjote fra ham tilnaboen Abr. Nielsen i Kirkegaten 19. Kirkegaten 17 ble framalt 800 5/8 kvadrat fot saeiendommen ble derved 214 kvadrat fot - 292 kvadratmeter. S£ nar vi i dag ser padisse eiendommer har nr. 19 mye lenger gatefasade enn nr. 17.

Ved taksten sept. 1856 er der ikke stor forandring, men verdien er steget til 300spesiesdaler. Vaningshuset er uforandret med hensyn til st0rrelse og beliggenhet.

Tar med hele taksten fra 24/8- 1868. Na er bakerovnen tatt bort, gassledninginnlagt og huset er nymalt. Vaningshuset er en en-etasjes temmerbygning. Det haren kvist til gaten av bindingsverk samt et bislag. Huset er bordkledd, malet og harteglsteinstak. To veerelser er tapetsert. Videre er der to ganger, kj0kken med skorsteinog innelukket portrom. I kvisten er det to gipsede vserelser og dessuten et ekstrarom. En pipe forer fra grunnen og det er ti vinduer og ti d0rer i huset. Der er fernovner i huset - alle med jernror. Gassledning er innlagt. Verdien settes til 300 spd.

17/- 1875 kommer handverket inn i huset ved at slaktermester Anders Chris-tensen Haugland overtar med slakter J. Vatne med pant i hust. I 1879 kj0perHaugland en part fra Skippergaten 33, dybden av denne eiendommen. Dermed bleKirke-gaten 17 forlenget helt frem til Skippergaten 31. Dette var pa samme tid mal-ermester S. S0rensen bodde i Skippergaten 37 og barna i disse bus lekte sammeninne hos hverandre, ikke ute pa gaten.

Ved folketellingen 1875 bor denne slaktermester A. C. Haugland fra Iveland,

124

fodt 1843, sammen med hustruen Marthe Johannesdatter, fedt 1838, med to barnog tjenestepike i huset, Hans datterdatter fru Dagny Tellefsen kan fortelle at ban drevmye med salg og kjop av bus. Dessuten kunne hun fortelle at ban var med a stifteTotalavholdsforeningen her i byen og der skal henge bilde av ham der. I 1883 trekkermuligens slakter Vatne ut sin pant i huset for da kommer Christianssands Sparebankinn i bildet.

Taksten fra 1880 er som folger, Siden taksten i 1868er det gjort en del forandringer. Det er satt inn nyevinduer og et nytt gulv. Det er kjopt til en del tiltomten fra matrikkel nr. 516. Vaningshuset er entommerbygning vegg i vegg med matrikkel nr. 515og 535. Det er 13 1/4 xl 1 3 / 4 x 3 1/4 alen stort. Detstar pa en grasteinsmur. Taket er av bindingsverk

tl'^jLfc' me^ tommer og det er kvist i hele husets lengde -5 1/4 alen lang, og i vestre side er bindingsverks bis-lag 2 1/2x4 1/2 alen i kvadrat. Kjelleren er pa 25kvadrat alen. I f0rste etasje er to vzerelser, et kleska-mmer, to ganger, kjokken med skorstein oginnelukket portrom. En trapp f0rer til loftet med tovaerelser - resten er uendret. En pipe fra grunnen erknyttet til fire ovner. Det er ti d0rer og ti vinduer ihuset. Gassledning er innlagt. Verdien settes til1 600 kroner.

Uthuset er pa to etasjer, av tommerlaft og star pa en grunnmur. Nederste etasjeer et vasrelse, kjokken med skorstein og et rom til slaktebod. En trapp forer opp til etvaerelse og en gang samt et pakkrom. Det bar en pipe fra grunnen. Dessuten er dernok et uthus som er pa en etasje av reisverk og inneholder brennehus, lokum oggj0dselkjeller. Alt i alt settes verdien pa eiendommen til 2 620 kroner.

1885 blir det salg igjen til slaktermester O. T. Simonsen og fra skjotet ser vi atprisen er 4 000 kroner. Han river ned det gamle huset som er ombygget mangeganger, og ban bygger nytt toetasjes bus av reisverk med butikk. I 1880 hadde ogsaO. A. Nielsen tvers over gaten i nr. 20A bygget reisverkshus. Ble det vanskelig a skaffetommerstokker eller var det billigere med reisverk? leg burde vel ha undersokt dette.

Taksten 1885 viser at det gamle hus er revet og nytt bygget i to etasjer. Uthuset ermodernisert. Kjelleren bar fire rom. I forste etasje er butikk, et vasrelse, kjokken medkomfyr, og i andre etasje tre vserelser, kjokken med komfyr og spiskammer samt etkleskammer. Pa loftet er to rom. En pipe fra grunnen og en fra bjelkelaget.

Anders Haugland

725

Han har to store annonser i avisen i denne forbindelse, en f0r byggingen og sadenneinr. 100/1885:

" Mine cerede Kunder og enhver Anden som vil betere mig med sit Bes0g, under-ettes herved om, at jeg har aabnet mirt Butik i mit nyeHusnr. 17 i Kirkegaden vedsiden av Hr. Abr. Nilsen og tillader jeg mig anbefale extra fint dansk Oxekjdd,Faar og Lam, samt Bifog hakket Kj0d, fersk Flask, Svinekoteletter, Svinesteg ogdiverse sorter P01ser til Dagens billigste Priser./Erb0digstSlagter O. T. Simonsen"

Men hvor lenge var han her? For allerede 1887 averterer han nemlig fra Holbergsgate37. Og i 1892 averterer M. Reiersen om realisasjon av blikktoy. Sa i nr. 16/ 1893:

Eiendomshandel:Slakter Svend Christiansen har kj0pt slakter O. T. Simonsens hus i Kirkegaten 17for 12 000 kroner, samt de til forretningens drift tilhorende maskiner for 2 000kroner. Men Christiansen matte v&re sykelig da han i 1896 averterer at han ettersin sykdotn har dpnet forretningen sin igjen i Kirkegaten overfor Malermester S.S0rensen. Han d0de 12/1- 1897-41 1/2 drgammel.

Jeg fant ogsa et skj0te fra Svend Christiansen til Otto Junker som kanskje drev der enkort stund i 1896. For sa i nr. 207/ 1897 er huset til salgs ved O. R. sakforer H0ye.Huset er tidsmessig innrettet med slakteri og r0keri.

I 1893 averterte Anton M. Ringoen fra sin mors hus, enkefru Ringeens, Dron-ningensgate 44, om opprettelse av sin slakterforretning. Da sa Christiansens hus vartil salgs, kj0pte Ringoen dette og averterte at han hadde flyttet inn i egen eiendom.Kirkegaten 17, Han var utlsert hos Junker hvor han avla svenneproven som slakter -senere svenneprove som p01semaker hos Ferdinand Larsen i Fredrikshavn. Han dreven meget velrenommert forretning i arene fremover. Jeg sakser fra firmaets jubi-leumsskrift:

"Det var ikke sa rent fd som hadde slakterbrev i byen ved begynnelsen av vandrhundre, og kundene hadde sine favoritter som de var svcert lojale mot. Slakternepa sin side konkurrerte del de kunne, men mottes som gode venner i lauget. Blenoe f0rst bestemt her, ble det overholdt tit punkt og prikke. Ring0en var en inte-ressert idrettsmann og var derved en av stifterne av Oddersjd. Likeledes var han eninteressert jeger ogjeg husker godt ndr han gikk avsted med jakthunden sin".

Dessuten husker jeg meget godt skogsfuglene som hang til utstilling pa krokene paytterveggen. Og vi husker "jo alle" lastebilene som kom med slaktedyrene og det

126

arbeidet de hadde med a fa dyrene ut av bilen og inn porten. Jeg treffer jo ogsa frem-deles eldre menn som fikk jobb med a f0re dyrene fra bryggene opp til Ring0en forsa og sa mange 0re.

Tre av barna arbeidet i forretningen - Ella, Ole Sigurd og Sjur Magnus. Sonn tilSjur Magnus - Anton M. Ring0en - overtok bedriften i 1968. Da forretningen stadigekspanderte ble lokalene i Kirkegaten for sma og firmaet flyttet til store nyebygninger pa Tinnheia hvor der var utvidelsesmuligheter. I Kirkegaten 17 bar dersiden vaeret drevet handelsvirksomhet.

Utdrag fra Ringoens jubileumsskrift: Ser vi pa Kristiansand anno 1893 finner vi enby i rivende utvikling. to ar tidligere, i forbindelse med byens 250 ars jubileum fortokkong Oscar II det f0rste spadestikket pa Setesdalsbanen, som skulle sta ferdig i 1897.

Feedrelandsvennen hadde startet sin virksomhet et dr0yt tiar tidligere, og detblomstret innen sagbruk, skipsfart, repslagning, brygging og handel.

Det som vi i dag ser pa som kj0ttbutikker var den gang fullverdige slakterier medegne utsalg. Sa ogsa i Kirkegaten 17. Forholdene var nok noe ganske annet enn det vier vant til i dag. I kjelleren foregikk all produksjon. Her skar man kjottet, og herforegikk det bade royking og koking. Dette til tross for en takhoyde sa lav at stautekarer matte ga krumboyd under arbeidet.

Et kapittel for seg var ogsa roykovnen. For a fa fyr pa denne ved hjelp av oppten-ningsved og sagflis matte man bokstavelig talt krabbe inn i ovnen. En meget raykfyltopplevelse ifolge de som har provd.

Dyr til slakting fikk man i hovedsak fra de indre bygder, men ogsa fra Lista ogLyngdal hvorfra dyrene de f0rste arene ankom byen med bat. Da var det kamp blantbyens unge gutter om jobben med a leie kyr, sauer og griser fra brygga og opp iKirkegaten. Hele 25 0re vanket det til den som fikk jobben. Ikke sa sjelden slet envrang stut seg, og da kunne det bli skikkelig halloi i gatene. Disse dyrene mattenaturlig nok tas hand om av velvoksne karer, og belonningen hadde nok en littannen storrelse. Etterhvert gikk transporten over p3 tog og godsrute, men dyr blelikevel leiet til slakting gjennom byen helt opp i 60 arene.

Det var ikke sa rent fa som hadde slakterbrev i byen ved begynnelsen av vartarhundre, og kundene hadde sine favoritter som det var svaert lojale mot. Slakternepa sin side konkurrerte det de kunne, men mottes som gode venner i lauget. Ble noeforst bestemt her, ble det overholdt til punkt og prikke.

Ser vi pa produktutvalget skjedde det svsert lite de forste sytti arene, og for-skjellen til i dag er heller ikke stor. Det gikk i rene slakteprodukter som steker,koteletter, biffer og liknende. Faktisk er det vel bare entrecoten som har kommet til isenere ar. Videre var det alle de kjente farseproduktene og p01sevarene folk kjopte.

127

Spesialiteten til Ring0en var, som det er i dag, middagspolsen, mens det pa kjott-fronten var sprengt oksebryst som utmerket seg.

Prisutviklingen er ogsa morsom lesning. Tar vi for oss det sirlig forte regnskapetfor innkjep i 1893, ser vi f01gende: 3 faar kr. 25,-> 1 ko kr.56.-; 1 kalv kr. 8.-; 1 gris kr.66.- og 1 oxe kr.67.-

I dag far du ikke en kilo for samme pris. Til sammenlikning kostet sm0r kr. 1,40pr. kg. og kaffe kr. 40.

Tar vi en titt pa omsetningstallene, kan vi av selvangivelsen for 1927 lese atAnton M. Ringoen omsatte for den nette sum av kr. 21 356,-.

128

Kirkegaten 19Matrikkel nr. 535Kirkegaten 19 Matrikkel nr. 535.

1765

1780

1780

1813

1825

1835

1840

1853

1908

1913

1922

1934

1987

1998

John Endresen Beith

Michael Aanensen (3 133 kvadrat fot)

Thor Andersen Dahls enke

Thor Andersen Dahl

Poul Thorsen, kjopt av sin mor

A. Scheie

Abraham Nielsen

Abraham Nielsen kjopt av Osmund Aslaksen, Kirkegaten 17 800 4/5 fot.

Hans Petersen kjopt huset

Hans Petersen solgt til J. 0. Hommeren

3. 0. Hommeren solgt til Karen Olsen

Karen Olsen solgt til Martin Karigstad

Solg til Oddenes Sparebank

Solgt til Norman Daland elendom A/S

Her er de eldste branntakstene. 1765 omtales huset slik: John Endresen Beiths til-horende hus, hvori er tre vaerelser med to kakkelovner samt kjokken med skorstein.Verdsettes til 70 riksdaler.

1807 Thor Andersen Dahls hus matrikkel nr. 534. Vaningshuset er en en-etasjestommerbygning med bord og steintak 11 1/2 alen lang, 11 1/2 alen dyp. Del har trevaerelser med tre fag vinduer og to kakkelovner, kjokken med skorstein og bakerovn,et tilbygget spiskammer i s0ndre ende som 3 3/4 alen lang og 3 1/2 alen dyp samt etvaerelse. Et bindingsverks innelukket portrom med vedskjul horer til. Verdien settestil 200 riksdaler.

I 1827 eies huset av Poul Thorsen. Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygn-ing med bord og steintak 18x12 alen stort. Del har to vaerelser, to kakkelovner,kjokken med skorstein og innelukket port. I bygningen er 6 fag vinduer og kjeller.1 sondre side er en t0mmer- og bindingsverksbygning med bord og steintak 5 x 19 I/2 alen stort. Det brukes til slaktebod, kustall, gjedselkjeller og brennehus. Verdienfor alt settes til 270 spesiesdaler.

129

Kirkegaten 19 har ikke skiftet eiere sa ofte som flere av de andre eiendommene jeghar unders0kt. Der stod nok et lite bus der f0r brannen i 1734. Branntaksten i 1756,altsa for 250 ar siden, 10d slik: John Endresen Beiseths tilh0rende hus, hvori trevserelser med to kakkelovner, samt kjokken med skorstein, 70 riksdaler. 20/12- 1780var husets grunn 3 133 1/4 kvadrat fot stor da Thor Andersen Dahl kjopte huset paauksjon etter Michael Aanensen. Og i 1794 har den latinske skole f0rste prioritet paIan i huset pa 40 riksdaler. Denne Andersen Dahl familien sitter med huset frem til1830- arene. Jeg har vêrt interessert i a kunne finne frem til noen opplysninger om demenneskene som har sittet med de forskjellige hus og som kunne gi et bilde av dem.Som f. eks. Thor Andersen Dahl var en hardt rammet mann. Han var i alle fall gift treganger og de to forste konene d0de og den tredje ble sittende som enke, men tidligerebarn og to av hennes d0de som barn. Visstnok var der stor dodelighet i hine tider.

1782 dode Marthe Torjesdatter og ble begravet pa hospitals kirkegarden. 3/6-1783 giftet enkemann og underkonstabel Thor Andersen Dahl seg med Anne Chris-tophersdatter Thorstensneess. 1786 d0de hans 11 ar gamle datter, f0dt i K0benhavnog ble begravet pa hospitals kirkegarden. Han giftet seg igjen tredje gang med Inge-borg Troelsdatter og de mistet et guttebarn, Andreas Christopher, d0dt 24/7- 1786,begravet 10/8 samme ar og pa samme kirkegard som de 0vrige. Sa 1792 d0de tvil-linger han hadde fatt med Anne Christophersdatter. Ogsa disse ble begravet panevnte kirkegard. Men de fikk nok to gutter som levde opp, Thor Andreas og PaulThorsen, men jeg fant ikke ut nar tid Thor Andersen Dahl d0de.

12/9-1811 fikk enken borgerbrev som slakter og det var den f0rste handverker jegfant i dette huset. Dette var en f01ge av krigsarene, n0dsarene 1807-1814. Der var pa dentid mange kvinner som fikk borgerbrev i diverse handverksfag, spesielt som bakere.

9/6- 1813 bir der en andre prioritets Ian til Jonas Dahl pa 70 spesiesdaler. For sa16/2- 1824 nok en pantsettelse da hennes s0nn Paul Thorsen gir sin mor et tredjeprioritets Ian pa 70 spesiesdaler. 19/7- 1825 selger hun eiendommen til sin nevntesonn som 6/2- 1830 far et Ian i Norges Bank med f0rste prioritet pa 290 spesiesdaler.

Her folger branntakst fra 1837. Det tilhorer Paul Thorsen og huset er en en-etasjes tommer bygning med bordog steintak, bordkledd og malet. Det er19 1/2 x 12 alen i storrelse og har fire vasrelser og tre kakkelovner. Der er kjokkenmed skorstein og bakeovn. Portrommet er innelukket og der er seks fag vinduer ihuset. Under huset er kjeller. I s0ndre side av garden er en en-etasjes t0mmer ogbindingsverks bygning med bordog steintak. Det er bordkledd og kjaeret og maler25 1/2 x 6 alen og brukes til brenneskur, hoyloft, kustall og har kjeller.

Men kort tid senere selger han eiendommen til A. skeie som selger igjen til kj0p-mann Abr. Nielsen med skjote 15/8- 1840 som sitter med eiendommen frem til 1891.

130

I 1853 kjoper Abr. Nielsen en parsell av Kirkegaten 17 fra slaktermester OsmundAslagsen som jeg nevnte tidligere. Han har i denne forbindelse bygget om hele huset somvi her ser av neste branntakst. Vaningshuset ligger langs Kirkegaten vegg i vegg medbygning med ildsted. Nederste etasje er dels av tommer og bindingsverk fylt med tom-mer. Andre etasje er ogsa av bindingsverk. I vestre side er under et halvtak en uthusbygn-ing i bindingsverk dels fylt med mur og dels med tre. Det er 8 x 3 x 3 1/4 alen stort.Lengden pa selve huset er 10 3/4 x 12 1/2x7 1/4 alen. Det er bordkledd, malet og hartegltak. Under huset er to kjellere pa 24 og 28 kvadrat alen. Nederste etasje har tre tapet-serte vaerelser, en krambod, to ganger, kjokken med skorstein og bakeovn samt etinnelukket portrom med innkjorselsport. To trapper f0rer til andre etasje hvor det er firevaerelser med to gipsede og to tapetserte vegger, et kleskammer, kjokken med skorsteinog en gang. En trapp forer til morkeloftet som er i et rom. Det er en pipe fra grunnen ogi huset, 18 1/2 fag vinduer og 18 dorer. Det er 7 ovner i huset, alle med jernror.

Uthuset er en toetasjes bygning langs gardens sondre side med ostre ende st0-tende til hovedhuset 20 x 5 x 7 alen stort. Dybden er 5 1/2 alen. Det 0vrige er 7 1/2alen langt, dels av tommer og dels av bindingsverk, bordkledd, malet og teglhengt.Under huset er muret kjeller. Nederste etasje har to rom med tommer vegger. I detene er skorstein og innemuret jerngryte og i det andre jernkomfyr foruten lokum ogen gang. En trapp ferer til andre etasje med et rom til garveriet. Ovenover er morke-loft med et rom. En pipe er fra grunnen og fern fag vinduer, 3 doble og 4 enkle doreri huset. Komfyren verdsettes til 6 spesiesdaler og jerngryten til fire spesiesdaler.

Garveriet er en toetasjes bygning av bindingsverk beliggende langs vestre side avgardsrommet 1 9 x 1 0 x 7 alen stort, stotende med ostre side opp til vestre side avsiste beskrevne bygning. Det er bordldedd og malet og forsynet med teglsteinstak.Hver etasje sa vel som morkeloftet er i et rom mellom hvilke forer to trapper.Bygningen der har seks lemmer, to fag vinduer og port takseres til 170 spesiesdaler.

Brenneskuret er en en-etasjes bygning av bindingsverk 9x4 1/2x3 1/2 alenbeliggende langs gardens nordre side og stoter med 0stre side opp til Vaningshuset.Det er bordkledd og har teglsteinstak. Mellom nederste og andre etasje samt loftet,der hver utgj0r et rom, finnes en trapp.

Barkemellen hvis maskiner bestar av en malmsylinder innen i hvilken er enomvendt malmskvede forsynet med bender til at skjasre barken av med. Bygningenhar fire lemmer, et fag vinduer og to porter. Hele eiendommen takseres for 1840spesiesdaler.

Abr. Nielsen drev som garver og han var nok medlem av handverkerforeningenda denne i 1859 foreslo ham til valgmannslisten. Ifolge de gamle avisene a domme,ma han ha vaert en fremtredende mann i byen. Han var bl.a. styremedlem i Oppbyg-

131

gelseshuset i Dronningensgate (navasrende Bedehus) og barnehjemmet i Skipper-gaten som ble opprettet av Wild. Han var ar etter ar oppfort blant byens storeskattytere, som flere av str0kets beboere var. Dessuten var han Marcus Thrane til-henger som ogsa mange av byens forretningsfolk var, som f. eks. urmaker Torgersentvers over gaten i Kirkegaten 20 B. Der var ogsa fyldig branntakt i 1875, men denskilte seg ikke sa svaert mye ut fra den i 1856. Branntakst var som f01ger:

Huset er delvis ombygget. Det er slatt sammen med barkmellen. F0rste etasje er avtommer og andre etasje av bindingsverk. Det stoter mot matrikkel nr. 518B = Skip-pergaten 25. Huset er bordkledd, malet og har teglsteinstak. Under huset er to smakjeller pa 24 og 28 kvadrat meter. I forste etasje er butikk med to disker medskuffer og hyller. Noen rom er tapetsert og noen er panelt. Det finnes videre tospiskammers, et skap, kjokken med skorstein, komfyr og en forstue. Det er et por-trom, to trapper til andre etasje hvor det er fern tapetserte og et panelt veerelse, enforstue med to skap og kleskammer. Til morkeloftet forer to trapper til to rom. Ihuset er 36 dorer og 25 vinduer. En pipe er fra grunnen og en fra bjelkelaget og derer 9 ovner i huset. Uthuset inneholder kjokken med skorstein og et panelt vasrelseog et lokum. I andre etasje er to rom. Uthuset har pipe fra grunnen, seks vinduer ogto ovner. Det er na lagt inn gassledning og vannledning. Videre er det nok et uthusog et brennehus. Alt takseres for 3 730 spesiesdaler.

Han ble en gammel mann og d0de 5/8- 1896 - 82 1/2 ar gammel. Han hadde danoen ar tidligere i 1891 solgt eiendommen til gardbruker og slakter Gunder Bernt-sen Krossen for 9 525 kroner.

Men ved taksten 19/6- 1897 star Torstein Svendsen oppfort som eier og 22/12samme ar har han innredet en ny butikk i den sydlige del av huset. Ved takstenopplyste Torstein Svendsen at bygningen er uforandret, men at der er innredet enliten butikk i den sydlige del av hovedhuset. Butikken har disk med hyller. Dengamle butikken er utvidet. Den har ogsa disk og hyller. I andre etasje er taket loftet.Verdien settes na til 15 200 kroner.

I nr. 78/1898 averterer salmaker S. J. Christiansen at han er flyttet til Kirkegatennr. 19, tidligere Kristiansands Selet0yforretning. Likeledes averterer maler Tostrupad. sin maler- og tegneskole og om restaurering og fernissering av gamle malerier.Det senere sa kjente firma Ingemann Tonnesen - etter en etablerings annonse nr. 26/1893 a domme - begynte nok ogsa i dette hus. Dessuten var der en s ko maker for ret-ning Knud Moy. Og en kort tid etter bybrannen i 1892 holdt postkontoret til her.

Neste eier er slakter O. T. Simonsen og i taksten 1901 leser vi: Kjelleren er utvidetog et r0keri er innredet. Der er to kjellerrom pa 50 og 38 m2 samt tre andre rom.I det forste er motor pa tre hestekrefter. Den skal drive en kjotthakke maskin. Des-suten er der to innemuret jerngryter og i reykeriet er vegger og gulv sementerte. Detkan lukkes med en jerndor. Roykeriet er beregnet for kjott. flesk og fisk. Kjelleren

132

verdsettes til 2 500 kroner. I forste etasje er komfyr ombyttet med en ny til 100 kr.I butikken er det to speilglassvinduer, og i huset for evrig 36 vinduer og 40 dorer.Vann- og kloakkledning er lagt inn. Her ser vi bl. a. at skorsteinene er byttet ut medkomfyrer og alle gatetrappene er av jern. Disse trappene busker jeg. Pa grunn avstore forandringer tar jeg ogsa med hele taksten fra 1902.

Vaningshuset er forhoyet til gaten og hoyden er na 5,9 meter. Det bar fatt nykledning. I andre etasje et seks nye vinduer. Et vaerelse i samme etasje et forhoyetmed 60 cm. I den nordre kjeller er avdelt tre rom med skaper. Der

er anbrakt en benknusemaskin som drives med den i forrige takst omhandledeelektriske motor. 1 den s0ndre kjeller er oppsatt en stor benk. I forste etasje er nainnredet to butikker. I den sondre butikk - slakterbutikken - er gulv og vegger belagtmed steinbrikker. Disken bar marmorplate med seks skuffer og der er to reoler. Veg-gene er forsynt med jernverk med jernkroker til opphenging av kj0tt. To utstillings-bretter bar marmorplate. Det er installer! elektrisk lys med 6 bluss til 80 kroner. Iden nordre butikk er disk med hyller og to speilglassruter. Utenfor begge butikkenetil gaten er anbrakt to jerntrapper. I vaskeriet er en gryte. Hele andre etasje er oppus-set. En ny komfyr i floybygningen er kommet til i stedet for den gamle. Huset har na41 d0rer og 34 vinduer. D0ren har fatt elektrisk ringeapparat. Verdien er steget til22 800 kroner.

Uthuset har i forste etasje plankegulv som for var vedskjul, men na er fj0s.Bygningen er for 0vrig oppusset og malet. Taksten forhoyes til 1 900 kroner. Denandre uthuset pa eiendommen er uforandret. Et nytt halvtak er satt opp i stedet fordet gamle brenneskuret. Det er oppfort av trestolper med tak av b01geblikk og veggeri nord mot naboen av jernplater. Hele eiendommen takseres na til 26 050 kroner.

I 1908 overtar Hans Petersen huset. Han drev frukt- og gronnsaksbutikk vegg ivegg med Ringoen i Kirkegaten 17. Men det ble heller ikke av lang varighet, forallerede i 1913 sitter overbetjent J. O. Hommeren med huset. Ved taksten i 1918 erhuset for det meste uforandret. Det gamle roykeriet benyttes som pakkrom.1 kjelleren er to innemuret jerngryter og en amerikansk vaskegryte. Underetasjenbestar av salmaker verksted med disk og hyller. Dessuten er der nok en butikk meddisk og hyller og butikk til gronnsakshandel med disk og hyller. Huset har vann- ogkloakkledning, gassledning, elektrisk lys og fire speilglassruter. Huset verdsettes til41 800 kroner. Bryggerhus, uthus og halvtak er som tidligere. Samlet verdi 48 200 kr.

I denne tiden ble jeg godt kjent i huset da familien yngste datter Bertha Holumog jeg lekte sammen - bade ute i gaten og inne hos hverandre. Neste eier den kjenteog velstaende torvkonen Karen Olsen som satt med huset ganske mange ar. I hennestid var der brann i uthuset som ble bygget opp igjen, men da uten fjos.

133

Mcdermester Norman Dultind

I 1934 overtok Martin Karigstad eiendommen og derveden ny tid bade for dette huset og for byen i det hele.Kirkegaten 19 var vel et av de forste gamle trehusene somble revet til fordel for betonghus.Det ble opprinnelig bygget i tre etasjer med kontorer ogsa vidt jeg husker 4 leiligheter. Na er det pabygget enetasje, ingen leilighet, bare kontorer. Opprinnelig var detfire butikker, na er det bare to. Men den ene skobutikken,belt fra husets oppforelse, er der fremdeles - bare dobbeltsa stor og med samme innehaver B0e, na andre generas-jon. Solgt videre til +Bank, sa videre til malermester Nor-man Daland

134

HenrikWergelandsgate32Matrikkelnr.531Ogsa denne eiendommen ble tidlig utparsellert ved et auksjonsskjote 22/1- 1763 tilChristen Borresen Ormestreng, men det ble ikke tinglyst. Vi kan folge linjene pakartet fra MLM til MK linjen. Det var kort gatefasade, men temmelig dyp tomt, fremtil Skippergaten 31.

Den forste branntaksten 1768 for dette huset som Christen Ormestreng bor i erslik: F0rste etasje forhus med to vasrelser med en kakkelovn og kjokken med skor-stein. Hans eldste datter Karen Christensdatter giftet seg med Thormund Olsen. Herer opplysninger fra folketellingen 1801:

Folketelling 1801

Thormund Olsen

Karen Christensdatter

Christin Thormundsdatter

Marthe Thormundsdatter

Tomine

brygger

kone

42 ar

38 ar

14 ar

12 ar

4 ar

Sa Thormund Olsen arvet dette hus med sin kone. Neste skjote pa huset er fra 27/1-1814 fra enken Karen Christensdatter til barna Tone 15 ar, Marthe 14 ar, Olene 10 arog Thomine som giftet seg med S0ren Nilsen Baarhus. Den 20/9- 1836 star SorenNilsen Baerhus oppfort som eier. Tomten er na pa 2 789 1/2 kvadrat fot. 1875 erBaerhus dod og bans arving er bans eneste sonn Thorn Nicolai Sorensen. Hjemmels-overgangen er tinglyst 10/8- 1875 og huset overtas av Fritz Jensen for 580 spesies-daler. Fritz Jensen er en meget kjent kommunepolitiker. Han var skipstommermannog altsa den forste handverker i huset. En gate i Kristiansand ble oppkalt etter ham.Ved folketellingen 1875 er huset ubebodd. Det var branntakster pa huset i 1876,1878 og 1879. Den 17/3- 1888 solgte Fritz Jensen huset til leerer O. S. Smeland somkort tid etter solgte det til malermester Reinhard Carl Berthelsen som satt med husettil sin dod 1942. Allerede ved overtakelsen av huset har den unge malermester fore-tatt forskjellige forandringer og moderniseringer av huset. Her er taksten av 15/9-1888:

Nytt bindingsverkshus 5x10x2 ,5 meter. Kjekken med skorstein, to ganger,spisskammer, innelukket port, en trapp til andre etasje med fem vaerelser, to kj0kken

135

med komfyr og en trapp til morkeloftet med tre klesskap. Verdi 8 500 kroner.Pakkhus, panelt og malet. Til sammen 10 270 kroner.

R. C. Berthelsen som var innf0dt Kristiansand ble utlcert hos tidligere nevntemaler S. Sorensen. Han 10ste borgerbrev bade som malermester og glassmester i1889. Han var ogsa trofast medlem av Kristiansand Handverkerforening. Han ma havaert svaert foretaksom for allerede 16/2- 1903 holdes ny branntakst pa grunn avstore forandringer og modernisering av hus og forretning. Her er taksten:

Under hele huset er gravet ny kjeller som er sementert. Huset er senket 70 cm.Et rom til gaten er forandret til butikk og til garden er kommet til to vasrelser ogkjokken, to piper fra grunnen, forskjellig panelingsarbeide, vann og kloakk, samtelektrisk lysledning.

A Vaningshus pa to etasjer i vinkelbygning. Delen til gaten er hovedfloy av tommer8,6 x 6,8 meter. Gardens f!0y er av reisverk fylt med t0mmer 13,1 x 3,2 meterdyp, heyden overall 6,1 meter. Bindingsverks bislag 2,4 x 3,7 x 4,5 meter. Byg-ningen er bordkledt, malet og har teglstein. Kjelleren takseres til 1 000 kroner oghar innemuret gryte og strykeovn.

B I forste etasje er butikk og kjokken med komfyr, to vaerelser, to ganger, to fasteskap, innelukket portrom, to trapper til andre etasje som har fern vaerelser, tokj0kkener, i det ene komfyr, to spiskammers, to faste skap, samt to ganger ogentre. En trapp forer til morkeloftet med tre kleskammers. Huset har to piper fragrunnen og en fra bjelkelaget. Videre er der 22 d0rer, 23 vinduer og to speilglass-ruter. Vann- og kloakkledning er lagt inn. Dessuten er det kommet til elektrisklysledning, ringeapparat og to sylinderovner. Huset takseres til 11 500 kroner.

C Tilbygningen er en bindingsverksbygning med tre priveter, et rom til brenne medfire d0rer og to vinduer.

D Vaningshus i gardens sydside en meter fra B. Det er i to etasjer av reisverk fyltmed tommer, bordkledt, malet og har teglstein, 9 x 4,1 x 6,6 meter. Undereta-sjen har et veerelse, kjokken med skorstein, et kleskammer, to ganger og bind-ingsverksbislag. En trapp f0rer til andre etasje til to malerverksteder, en gang oget loft som ikke er innredet. En pipe er fra grunnen. Det er 8 d0rer og 9 vinduer ibygningen med en sylinderovn og en kakkelovn. Til sammen verdsettes dette til14 000 kroner.

Som vi ser her var det store forandringer med huset bade fasaden ut til gaten, bak-siden av huset og uthusene. Som vi ogsa har sett andre steder har dyktige forret-ningsmenn forstatt a utnytte eiendommene med nye uthus. Som her kunnedatterdatteren Sonja Bratt Berg fortelle at ved store snefall mate de ha vognmannmed hest og kjerre for a bli kvitt all sneen som de ikke hadde plass til. Hun kunneogsa fortelle at sommerdag hadde de faktisk en liten hagestue i bunnen av gardsplas-sen, med tak over. Mange slike idyller kunne man finne i den gamle byen var.

13f>

Da Berthelsen dode 28/6- 1942 haddeFaadrelandsvennen en pen nekrolog over den flit-tige og dyktige malermester som hadde drevetforretningen sin opp til en av de forende i bran-sjen og bemerket ogsa hans joviale og gilde vesen.Han var visstnok ogsa en av de flittige Vestervei-travere vi i sin tid hadde. Som vi sa av taksten1903 hadde han ogsa innredet malerforretning if0rste etasje, og denne hadde han ved sin 70 arsdag overdratt til sin datter og svigers0nn Marthaog Bernhard Aamundsen. Jeg husker huset gan-ske godt. Jeg mener det hadde staende panel ogvar okergult med brunt listverk og lav tretrapp.Da malermester Daland satt i gang med byggingav det storste forretningsbygg Citygarden sominngar i tomtene 26 til 36. Her satt Norman

Daland i gang med byggning av byens storste forretningsbyggd Citygarden, og detstodferdig 1982.

R. C.

HenrikWergelandsgate21-23-25-2?

137

Vesterbyen Kvartal 27

Henrik Wergelandx gt 27 idag

De bygningene jeg na skal forsoke a beskrive, hjornet Kirkegaten/Henrik Werge-landsgate, er alle revet og erstattet med hoye betonghus, men med interessant hand-verkshistorie. Fra bybrannen 1734 frem til 1950 arene firmer en smeder, hovslagere,gullsmeder, tobakksvinkler eller tobakksfabrikker, urmakere og bokbindere i dissehusene. I sin tid hadde hj0rneeiendommen 554 som var en meget stor hjorneeien-dom 2 bronner. Ved forandring av matrikkelnummer da bebyggelsen i byen 0ket,fikk hjorneeiendommen nr. 553 = Henrik Wergelandsgate 27. Mens resten av eien-dommen 554, senere 554 A - B og C, fikk nr. 21,23 og 25.

Deling av denne store eiendommen fant sted ca. 1750. Den 21/11- 1734, likeetter den store bybrannen, er det snekkermester Ambiorn Torjussen Dahl- formanni snekkerlauget, som sitter med denne store hj0rneeiendommen. Men etter delingen

138

sitter bans sonnTorjus Ambiornsen Dahl og kone Gunvor Pedersdatter- 14/4- 1758- med hjornet nr. 553 = nr. 27. Mens nr. 554, navserende 21 - 23 - 25, ble solgt paauksjon til Peder Pedersen samtidig som han kjoper en gresslokke av Peder MelchiorSkaarup. Han d0r sannsynligvis kort tid etter, for senere samme ar 1765, er detenken Peder Pedersens enke - Sine- og Paul Stausland som star oppf0rt.

1784 overtar skipper Svend Svendsen hus og eiendom av Stine Pedersen, og dabar gatefasaden en lengde av 95 1/4 fot og en dybde av 102 fot. 19/2- 1794 kjoperNiels T0nnesen av Svend Svendsen. Sept 1794 kjoper sa Soren Folleraas av NielsTonnesen. 30/5- 1799 overtar Mads Gundersen Damsgaard av Folleraas. Eiendom-mens grunnareal var da 9 494 1/4 kvadrat fot. Sannsynligvis var det nr. 23 som bleforst bebygget.

Folketelling 1801

Mads G. Damsgaard

Barbro Pulsdatter

Gunder Damsgaard

Knud Gullfosen

Johannes Nielsen

Svend Andreas Berg

Oistein Askildsen

John Larsen

Niels Andersen

Lars Andersen

Lars Pedersen Hoist

Grethe Simonsdatter

Inger Marie

arbeidsmann

deres sonn

skipper fra Kleven

styrmann, losjerende

styrmann, losjerende

innkvartert

innkvartert

innkvartert

innkvartert

34 Ir

39 ar

3ar

34 Ir

25 ar

33 Ir fra Bergen

28 Ir

24 Ir

24 Ir

27 Ir

37 Ir

27 Ir

2 ar

Den forste branntaksten over huset matrikkel nr. 554 fant jeg i 1765. Huset tilhorerPeder Pedersen. Det er et en-etasjes forhus med fire vzerelser med 3 kakkelovnersamt kjokken med skorstein og sidekammer. Verdi 150 riksdaler. I garden er enuthusbygning til bryggerhus med skorstein, bakerovn og en innemuret kopperkjeletil 50 riksdaler. Videre er der et uthus med to vedskjul. Tilsammen takseres det til210 riksdaler.

I 1804 blir eiendommen delt i to. M. G. Damsgaard sitter igjen selv med denmidtre del nr. 23 = 554A. Denne tomten blir kj0pt av kjopmann Thomas OlsenEspeland, som han da kaller seg, senere benytter han familienavnet Thygesen = densenere sa kjente og dyktige forretningsmann Thomas Thygesen, Vestre Strandgate

139

32. Han som i depresjonsarene ca. 1818 kj0per garden Greppest01 i Oddernes avkonsul Peder Isaachsen pa auksjon.

Branntaksten fra 1808: Thomas Olsen Espelands hus, senere Thomas Thygesen,matrikkel nr, 554A.

A Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bord og steintak 17 1/4 alenlang og 31 1/2 alen dyp til vasrelser og 10 fag vinduer, to jernkakkelovner,kjokken med skorstein og bakerovn samt under huset en murt kjeller. Verdi 220rdl.

B En temret bygning i nordre side av garden med bord og steintak 7 3/3 alen lang og5 alen dyp til bryggeri med skorstein og bakerovn 30 riksdaler.

C En bindingsverks bygning pi ostre side av garden med bord og steintak til ved-skjul. 20 riksdaler. Tilsammen 270 riksdaler.

Det ser for meg ut som smedmester O. O. R0raas kjopte bade nr. 21 og 23 av Thyge-sen, men beholdt nr. 23 og solgte nr. 21 til kaptein Thestrup, og major Leewyskriver:

Den gammeldags formelle faytnanten

Huset blefra 1811 eid av kaptein Thestrup som bygde pa en etasje sa det antageligpa den tiden fikk den sterreisen det senere hadde. Thestrup hadde eiendommennr. 21 til 1819. Han var antagelig far til den besynderlige originalen, hytnantThestrup, som levde her i byen til ut i 1850- arene,Han gikk s& merkverdig gammeldags kledt denne avdankede I0ytnant Thestrup.Enna opp i 1850- arene bar han en gammeldags kjole av en forlengst avskaffetmote og hadde sine nankings bukser stukket ned i de h0ye, blanke st0vleskafter.I hele byen var det bare han og gamle assessor Rogstad som enna holdt pa dennemeget foreldede klesdrakten.Thestrup var meget formell i sin opptreden. Han s0kte a spille grand-seigneur av

140

den gamle skolen. Det var en helt omstendelig affaire for ham a hilse pa gaten.F0rst spaserstokken over fra h0yre til venstre hand, sa siikehatten h0ytidelig i enlangsom, star hue helt ned og langsomt tilbake igjen, og sa stokken tilbake til [email protected], slike originaler kunne man treffe pa Kristiansands gater i det 19. arhundre.Folkevittigheten i byen tok seg forresten av slike personer som tok seg selv sah0ytidelig. Jeg minnes en om hvem det ble sagt at han opptradte med slik h0ytide-lighet og verdighet som om han var degn i Oddernes.Det kan nemlig nevnes at degnen i Oddernes i 1760- arene ble titulert "Seigneur"som ellers i alminnelighet ble brukt for personer h0yere oppe pa rangstigen.

Ved studering av disse gamle protokoller fant ogsa jeg, som major Leewy, at nesteeier var kjopmann Jens Sanne i tiden 1819 til 1822, et navn jeg ofte har st0tt pa.

Ved takstene 1827 og 1837 har vi Christen Torstensen eller kjopmann JohanChristen Lund, som d0de 1840. Christen Torstensen kalte seg senere Johan ChristenLund. Her er taksten fra 1827. En toetasjes tommerbygning med bordog steintak,9 x 1 2 alen, fire veerelser, to kakkelovner, kjokken med skorstein og bakerovn. Vednordre side en bindingsverksbygning med bordog steintak, 7 1/2 x 17 alen stort,brukes til brenne og kustall. Det har atte fag vinduer og kjeller. Verdi 200 spdl.

Major Leewy mener at eieren i 1850 arene var Arnt Johan Hag, regnskapsforerpa magasinet ved Kongens Verft. Jeg fant branntaksten i 1856 pa Georg Bentsen. Sa i1858 kommer handelsborger O. J. Gulbrandsen inn i bildet og Leewy skriver handrev en liten beskjeden krambod. Jeg tar med branntaksten bade fra Johan Lund sintid 1837, Georg Berntsen i 1856 og O. J. Gulbrandsen i 1875. Gulbrandsen salt lengemed huset, helt til han solgte det til skomaker O. M. Olsen 1/5- 1900.

Branntaksten 1837: Huset fremstar som en bygning av tommer, mur og bind-ingsverk med bord og steintak. Det er bordkledt og malet, 21 1/2 x 13 alen stort. Ihuset er det fem vaerelser og fem kakkelovner, krambod og kontor, to kleskammers,to kj0kkener med skorstein, innelukket portrom, 16 fag vinduer og kjeller.

I 0stre side av gardsrommet er en toetasjes murog bindingsverk bygning medbord og steintak. Det er bordkledt og malet, 16 x 5 alen stort og brukes som kustallog brenneskur. Mot nordre side er en temmer- og bindingsverksbygning med bord-og steintak, bordkledt og malet, 8 x 5 alen stort som brukes til bryggerhus. Det harskorstein og bakerovn, lokum, tre fag vinduer og kjeller. Branntaksten i 1856 viser athuset stort sett er uforandret fra tidligere.

Ved branntaksten i 1875 tilhorer huset handelsborger O. G. Gulbrandsen. Eierenhar na innredet et vaerelse i andre etasje og to kleskammers pa morkeloftet. Gassled-ning er innlagt. For 0vrig er huset malet og tapetsert og en ny trapp til andre etasje er

141

kommet til. Vaningshuset er en to etasjes bygning av temmerlaft 20, 3/4 x 13; 3/4 x 4meter. Det star pa en 16 tommers grunnmur. Et bislag av bindingsverk er bordkledtog malet og bar fatt teglsteinstak. Det er muret kjeller pa 33 m2 meter. I forste etasjeer 3 vaerelser, et med tapet, et gipset og et dels panelt og gipset. Dessuten er der tokleskammers, kj0kken med skorstein og et fast skap. Der er selvsagt krambod medinnredning og innelukket portrom. Det er na tre trapper til andre etasje som har firerom, to ganger, to kj0kkener hvorav et med skorstein og et med komfyr. Det videreet fast skap og to trapper til morkeloftet som har to kleskammers og det 0vrige i etrom. Ei pipe er fra grunnen og ei fra bjelkelaget. Huset har 19 vinduer, 27 dorer og 6ovner. Krambodinnredningen bestar av disk med 24 skuffer og hyller. Alt onskes navurdert og forsikret og taksten settes til 1 400 spesiesdaler.

Bryggerhuset er ogsa i to etasjer og i vinkel av t0mmerlaft og bindingsverk pa enusynlig grunnmur. Det er bordkledt, malet og har teglstein. Under huset er muret

kjeller pa 16 m2. Nederste etasje bestar av bryggerhus, skorstein og bakerovn, firepakkrom, en gang, et rom til brenneved og en trapp til andre etasje. I andre etasje eret rom. Det har pipe fra grunnen, to vinduer og to dorer.

Videre er der et brenneskur - ogsa det i to etasjer av bindingsverk pa en usynlig mur,Det er bordkledt og har teglsteinstak. Det har tre rom som benyttes til brenneved.

Dessuten er der et lokum, en en-etasjes bindingsverks bygning to meter vesten-for brenneskuret. Det er bordkledt, malet og har teglsteinstak. Hele eiendommenverdsettes til 1 660 spesiesdaler.

O. G. Gulbrandsen salt lenge med huset til han 1/5- 1900 solgte til skomaker O.M. Olsen. Senere skiftet huset stadig eiere, merkelig i dette str0ket.

Huseiere

1/2- 1902

16/7- 1904

20/1- 1909

19/1- 1912

3/7- 1918

3/5- 1919

4/5- 1929

skreddermester A. C. Christensen

O. Reiersdal

Ellne Bautler

Severin Olsen

skomakermesterTh. Olsen

Sorlandets Kooperative Selskap (disponent Johan 0ydegard)

Fra Kr.sand Arbeiderforening og Lamslands legatee til fabrikkeier A. Asbj0rnsen

Fra den senere tid kan nevnes frisormester de Lorange, firma Wig & Woldsen, samtmanufakturforretningen ved Selline Stokka som senere flyttet ned til Dronningensgate.

142

HenrikWergelandsgate23Matrikkel nr. 554 ASom nevnt under matrikkel nr. 554 ble denne eiendommen delt i to i 1804. Da selgerMads Gundersen Damsgaard den vestlige del av eiendommen som fikk matrikkelnr. 554 B, senere Henrik Wergelandsgate 21, til Thomas Thygesen. Matrikkelnr. 554 A beholder han selv. Sa i 1811 kjoper T. Thygesen ogsa matrikkel nr. 554 A,som han straks igjen selger til smedmester A. Roraas som selger estre part av eien-dommen til Knud Sorensen. Det ble matrikkel nr. 554 C, seinere Henrik Werge-landsgate 25. Den gjenvserende del av 554 A = nr. 23 sitter familien R0ras med heltfrem til 1851.

Ved branntaksten 1807 for Henrik Wergelandsgate 23 er eieren Mads GundersenDamsgaard. Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bord og steintak.Huset er 14 alen langt og 13 1/2 alen dyp. Det har to vasrelser med fern fag vinduer,to kakkelovner, kj0kken med skorstein og to spiskammers. Under huset er en muretkjeller. Verdien settes til 180 riksdaler.

Pa eiendommen er det videre en t0mret bygning inordre side av garden. Det har bordog steintak, 10alen lang og 8 alen dyp. Det brukes til bryggeri og harskorstein og bakerovn og en innemuret kopperkjele.Under samme tak er heste- og kustall.

I 0stre side av garden er en bindingsverksbygningmed bordog steintak som brukes til vedskjul. Til-sammen settes verdien til 250 riksdaler.

Den neste branntaksten er fra 1827, med eierenOle Osmundsen R0raas. Huset er i grunnen detsamme som i 1807. Den neste branntaksten holdes30/9- 1837. Na har tydeligvis en ny tid i huset begynt.Ole A. Roraas fikk borgerbrev i 1839 som boktrykker.Da var laugsvesenet avskaffet. Han utgir den radikale avisen Christiansands Postensammen med boktrykker og redaktor Johan Reinert Reiersen fra Holt. Det var deneneste avisen i Norge pa den tiden som vaget a trykke artikler av Henrik Wergeland.Disse argangene kan vi i dag sitte pa Kristiansand Folkebibliotek a lese.

Han tar ogsa inn en leieboer i huset - urmaker Gerhard Reiersen som er bror til

SlaJs tlyrlege og Iwvsldger Jttell.

143

boktrykkeren. Han etablerte seg 1842 hos kjopmann Hans G. Hansen i VestreStrandgate, men flyttet altsa 30/10- 1842 opp til Henrik Wergelandsgate hvor hansbror bodde og arbeidet. Men kort tid etter reiste disse to brodrene med sin gamle farog soster til Amerika over Le Havre. Faren var kirkesanger i Holt. Roraas sitter medeiendommen frem til 1851 da smedmester Nicolai Sorensen, s0nn til "Mosfjeld paTorvet" pa Kagfjellet overtar.

Nicolai Sorensen sitter med huset over 20 ar fra 1851 til 1873- Da overtarsmedene Salve og J0rgen Andersen og hjulmaker Vigmostad. Ved branntaksten 1856er vaningshuset uforandret. Men uthuset er na en vinkelbygning som ligger langsgardens vestre og sondre side. Bygningen ligger 8 alen fra bygning uten ildsted somstar i forbindelse med ildstedsbygning. Bygningen er oppfort av bindingsverk fyltmed t0mmer og er bordkledt I bygningen er et rom til brenne og et til lokum og des-suten gj0dselkjeller. Det er smie i huset som ble etablert i 1846.

Folketelling 1875

1. etasje

Salve Andersen

Gurine Pernille

Maselius Andersen

Anders Tobias

Tharald Andreas

Hans Andersen

Johan Olsen

Eveline Marie Halvorsen

Harald Olaf Olsen

Gustav Rudolf Olsen

Ragna Kristense Olsen

Gunda Marie Lovise Olsen

Hilda Emilie Lovise Olsen

Hans Jakob Olsen

Johan Malkin Olsen

smedmester, huseier

kone

datter

sonn

sonn

smedsvenn

arbeiderved mekaniskverksted

mekanisk arbeider

arbeider

fodt 1843 i Holum

fedt 1846 i Mandal

fodt 1870

fodt 1872

fodt 1875

fodt 1837 i Nes prestegjeld

fodt 1830 Estbjerg

fodt 1829 0stre Aker

fodt 1856 i Christiania


fodt 1865 i 0stre Aker

fodt 1860 i 0stre Aker


fodt 1870 i Brevik

fodt 1873

2. etasje

Nils Larsen

Anna Marie Prydtz

Anna Petra Larsen

Georg Larsen

mester og billedskjaerer fodt 1836 i Danmark




144

Alida Larsen

Ole Kristian Larsen

Carl Olsen

Caroline Emilie Olsen

Ragna Marthine Elise

Magda Othilie Olsen

Jenny Dorthea

1 datter til

mekanisk arbeider

fodt 1870 i Mandal

fodt 1873

fodt 1840 i Krogstad

fodt 1843 i Holmestrand

f0dt 1868 i Bergen

fodt 1870 i Bergen


fodt 1873

Alle disse menneskene i dette huset!Branntaksten 1875. Vaningshuset er en to etasjes bygning av t0mmerlaft hvor

andre etasje er bindingsverk med tommer. Det er ikke gjennomgang til nabohuset.Huset er 17 x 13 174 x 7 3/4 alen stort og star pa en 22 tommers grunnmur. Under

huset er muret kjeller pa 36 m2. I f0rste etasje er to tapetserte vaerelser, en paneltvaerelse, kjokken med skorstein og bakerovn, to fast skap, en gang og innelukket por-trom. En trapp f0rer til andre etasje som har fern vaerelser, fire tapetserte og et gipset,kjokken med skorstein, en gang, et fast skap og trapp til m0rkeloftet hvor det erkleskammer. Resten av loftet er i ett rom. Det er en pipe fra grunnen og en frabjelkelaget tilknyttet 7 ovner, 18 vinduer og sju dorer. Gassledning er innlagt.

I garden er vognskur og smie. Smien er en en-etasjes bindingsverks bygning somer bordkledt og med teglhengt tak. Den har pipe fra loftsbjelken. Det er dessutenhjulmaker verksted og en bod. Alt verdsettes til 2 150 spesiesdaler.

Allerede i 1876 finner vi snekker Andreas Andersen som eier av eiendommensom i 1891 selger den videre for 8 500 kroner til dyrlege og hovslager Juell somhadde bolig i Gyldenlovesgate 43. Ved en branntakst i Juells tid verdsettes eiendom-men til 11 300 kroner.

Branntakst Henrik Wergelandsgate 23 i dyrlege Juells tid.A

B

C

D

E

F

7 000

230

530

2 800

60

190

smien

halvskur

I 1932 far Norsk Ull AS leiekontrakt pa butikk med et Vcerelse og kjokken. I 1933 erdet makeskifte fra Lars Meland til Anna og Nils Goli. I 1937 gar eiendommen overfra Nils Goli til A. Asbj0rnsen. Asbj0rnsens Eiendomsselskap AS overtar 15/12-1965.

145

Henrikffergelandsgate25Matrikkelnr.554CJeg husker godt dette lille toetasjes huset med kort gatefasade og dyp tomt. Det varden 29/6- 1811 - som vi allerede bar sett - at den ubebyggede gresslokke bleutparsellert som egen eiendom med eget nr. 554 C. Det var salg fra boktrykker A.Roras til Knud Sorensen. Tomtens storrelse var 940 1/2 kvadrat fot. Prisen vet jegingenting om. men i 1823 hadde Norges Bank forste prioritet pa 150 spesiesdaler ogi 1826 Reinhardt & Co. andre prioritet pa 100 spesiesdaler.

Den 30/5- 1837 fant jeg det forste branntaksten pa eiendommen med Lars J.Ommundsen som eier. Det var da en toetasjes tommerbygning med bordog stein-tak. Det var bordkledt og malet - 16 x 18 fot stort - med fire veerelser med to kakkel-ovner, kjokken med skorstein og bakerovn, 8 fag vinduer og kjeller. Mot nordvestreende er et bindingsverks uthus pa 7 x 4 fot med bordog steintak, bordkledt. Ver-dien settes til 200 spesiesdaler. Nar tid neste salg fant sted vet jeg ikke, men ved taks-ten 1856 var eieren Peder Lundbechs enke. Det henvises til en gammel takst av 30/10- 1846. Huset og uthus er uforandret og verdsettes til 310 spesiesdaler. Den 8/11-1862 overtar tobakkspinner Hans Jacob Pedersen. Ved taksten i 1875 er bakeovnentatt bort og det er ny kledning til gaten. Dessuten er det lagt nytt tak, et nytt bislag erkommet til, nye vinduer og gatedor og tre nye gulv. Det gamle uthuset er revet og etnytt er oppfort. Det er lagt inn vannledning. Vaningshuset beskrives som entoetasjes bygning av tommerlaft - vegg i vegg med naboen - 9 3/4 x 12 x 6 1/4 alenstort. Det star pa en 14 tommer hoy grunnmur. Det er bordkledt, malet og har tegl-steinstak. Det er muret kjeller pa 25 m2. Nederste etasje har to tapetserte rom,kjokken med skorstein, gang og kott. En trapp forer til morkeloftet som har et rom.I bislaget er det lagt inn vannledning. Huset har en pipe fra grunnen, ti vinduer, tolvdorer og fire ovner med jernror. Uthuset er en en-etasjes bindingsverks bygning,bordkledt og med halvt tegltak. Det bestar av lokum, et rom til brenne pluss loft i torom. Der er to dorer og en lem. I alt verdsettes hus og uthus for 470 spesiesdaler.

Som vi ser, er hust sveert utbedret og modernisert. Ny kledning til gaten, nytttak, nye vinduer og ny gateder og tre nye gulv. Nytt uthus med vedskjul og lokum.Hovedhuset har to tapetserte veerelser bade i forste og andre etasje, og kjokken badei forste og andre etasje med skorstein og innlagt vann.

146

Folketelling 1875

1. etasje

Anders Jaocbsen

Hanne Marie

Christian Andersen

C. Theodor

Amalia T. Pauline

2. etasje

John Jergensen

Ingeborg

Josef ine

slakter

kone

sag master

kone

tjenestepike

fodt 1815 i Bamle

fodt 1823 i Kristiansand

f0dt 1850 i Kristiansand



fodt 1851 i Iveland

fedt 1858 i Kr.sand

f0dt 1860

Fra andre protokoller sa det ut som slakter Anders Jacobsen hadde overtatt husetallerede i 1873. Men det kunne ikke vzere lenge han salt med det, for allerede vedbranntaksten 23/5- 1877 bar August Olsen overtatt. Da der ikke er stor forskjell fraforrige takst tar jeg ikke med denne her. Verdien er na 3 160 kroner. Heller ikkeAugust Olsen bodde szerlig lenge i huset, for 3/4- 1882 skjoter han det til gullsmedTobias Berglihn, og denne gullsmedfamilien salt med huset ca. 100 ar. Gullsmed-forretningen eksisterer fremdeles.

Nr. 80 mandag 11/7- 1887.NY GULDSMEDFORRETNING. Da jeg i den nasrmeste Fremtid agter at etableremig som Guldsmed, vil jeg forelopig tillade mig at gj0re Enhver, der vil beaere migmed sit Arbeide, opmaerksom paa, at jeg fra idag af modtager alle slags Repara-tioner i Guld- og Solvarbeide. Reparationer og Lodning i forskjelligt Matalarbeidudfores. Mindre Maskiner repareres. Kristiansand 8de Juli 1887./ErbodigstT. Berglin, Guldsmed.H. W. Gade 25, ved siden af Hr. Forsbergs Atelier.

Huset er tilsynelatende fremdeles bolighus, men sannsynligvis ble den ene stuenbenyttet som verksted og butikk. For det bar jeg merket meg ved flere bus, at verk-stedet ikke er spesielt anfort, men jeg vet med sikkerhet at det bar veert der. Vedbranntakstene 1888 og 1898 er det stadig utbedringer a lese om.

747

Gullsmed Tobias Berglihn kom fra vest i fylket, ogban spaserte til Kristiansand hvor ban kom i gulls-medlcere hos den kjente gullsmeden Christensensom vi busker fra Markensgaten. Han begynte tidligfor seg selv. Henrik Wergelandsgate 25 fikk bankj0pt i 1882 da huset var til salgs. Jeg tror han maha Vcert en fargerik personlighet og teknisk begavetperson. Han drev i alle fall med mange slagsoppfinnelser. Jeg undersokte om Berglihn varmedlem av Handverkerforeningen, for da jeg blantgamle papirer fant sangen fra bans begravelse 6/5-1929, sa regnet jeg med at det var et medlem avforeningen som ble fulgt til sitt siste hvilested, ogikke naboen rundt hjornet, og det var det.Det ma ha vaert en meget god forretning med stor

Tobias Berglthn omsetning. Hans to sonner gullsmeden og kunst-

maleren Trygve Berglihn og forretningsmannen Tommas Berglihn hadde et stortvarelaget i den lille butikken sin. Men tidene skifter og gamle bus ma vike for"utviklingen". Og da nabohusene fulgte med i denne strommen, solgte ogsa familienBerglihn til A. Asbjornsen i 1989. Sa den opprinnelige tomten 554 som ble delt i A, Bog C kom nu tilbake til en tomt, til fabrikkeier A. Asbj0rnsen som hadde fatt kjoptKirkegaten 21 og 23.

Jeg bar i grunnen vaert i tvil om jeg skulle ta med branntakster. De er kanskje littkjedelige a lese? Men jeg synes det viser utviklingen og forandringene av byen var, frasma tommerhus, som f.eks. med kjokken og skorstein bade i forste og andre etasje,sa her tar jeg med noen av disse gamle takstene for a vise denne utviklingen. Spesieltden fra 1922 synes jeg er svaert artig med fortegnelse over verkstedet med maskinerog verktoy. Alt hva jeg bar skrevet om disse tre husene er jo na historic, men mingenerasjon busker dem jo, og det bar vaert hyggelig for meg a finne fram stoffet.

Ved taksten i 1868 er August Olsen eier. Det er na innredet et vaerelse i andreetasje til kjokken. Byggingen er i to etasjer av tommer, i vest et bislag av bindingsverkmed kjeller. I farste etasje er to vaerelser, kjokken med skorstein og gang med skap.1 andre etasje to vaerelser, kjokken med komfyr og trapp opp til loftet med et rom oget klesskap. En pipe er fra grunnen. Uthuset er av bindingsverk i to etasjer og star igardens nord0stlige del. Det er skjul, lokum og andre etasje i ett rom. Taksten er2 770 kroner.

Ved taksten i 1888 er forste etasje innredet til butikk med to speilsglassruter.

148

I butikken er disk med hyller, to utstillingskasser og kjokken med komfyr. I andreetasje to vaerelser, kjekken med komfyr. Loftet bar kleskammer i ett rom. Tilsammener verdien na 3 400 kroner.

Ved taksten i 1922 er butikkinnredningen forandret. For ovrig er bygningenuforandret, med godt vedlikeholdt. Uthuset er bygget hoyere og rommet ovenoverer panelt. Pa hovedhuset er taket dekket med flate stein, men bislaget er dekket av

bolgeplater. Kjelleren er pa 12m2. I forste etasje er butikk - ett vaerelse medgullsmed verksted. Der er kjokken med skorstein og en gang. I butikken er disk medglasskasse, hyller med glassdorer og to utstillingskasser med metalIstokker. I andreetasje er tre vasrelser, kjokkenet er na s!0yfet, og en gang. Loftet har et vserelse og etkleskammer. En pipe er fra grunnen. To speilglassruter mot gaten. Vann- ogkloakkledning er lagt inn. LikesS er der gassledning og elektrisk lys og strom til

teknisk bruk. Det er tre ovner i huset. Grunnflaten er 49 m2. Taksten blir pa 17 150kroner. I verkstedet er elektrisk motor, slipemaskin med motor, vifte, transformator,valsemaskin og loddemaskin. Alt dette verdsettes til 19000 kroner. I uthuset er etrom til brenne og privet. Over dette er et panelt rom belt opp til loftets tak medtrapp fra gardsrommet. Elektrisk lys er innlagt. Taksten settes til 2 500 kroner.

149

HenrikWergelandsgate27Matrikkelnr.553Tidlig pa 1700 tallet med de gamle matrikkelnummerne var bade 553 og 554 enmeget stor hj0rneeiendom. Ved bybrannen i 1734 sitter snekkermester AmbiornTorjussen Dahl, som forresten er formann i snekkerlauget - med denne storehjorneeiendommen. Der er to bronner pa tomten. Eiendommen ble delt i 1750 og i1758 ble matrikkel nr. 553 overtatt av A. T. Dahls tre sonner. I 1756 fant jeg dennelille branntaksten: Forhus hvori var to veerelser med en kakkelovn samt kjokken medskorstein, i garden et vedskjul. Tilsammen verdsatt til 80 riksdaler.

Huseiere

14/4-1758

29/4-1783

8/1-1795

1/4-1799

4/1-1801

19/2-1817

30/4-1844

26/9-1863

15/8-1868

2/11-1875

20/9-1881

26/6-1919

1920

Gunvor Pedersd after gift med Paul Hailing - og Torjus Ambisrnsen Dahl.

Lars Dahl med follaugskontrakt.

Knud Haft kjoper av Lars Dahl.

Husets grunn 3461 1/4 kvadrat fot. Markus Knudsen Hommeren kjoper avStousland.

POI.ll

Lars Jacobsen kjopt av M. K. Hommeren.

Ved samfrendeskifte etter Lars Jacobsen er dette huset utlagt til barna forspesiesdaler.

200

Eier J. Jakobsen.

Skjote fra 1 Jakobsens enke til bokbinder Andreas Thommasen.

Andreas Thommasen selger til A. Asbjornsen nr. 570B = Kirkegaten 21. - en partav nr. 27.

Uskiftet bo Dorthea Thommasen.

Skjste til bokbinder Gustaf Pedersen. Skriftlig leiekontrakt til fotograf Forsberg.

Uskiftet bo Elisabeth Pedersen.

Skjote til Jacob Georg Pedersen.

I 1783 far Lars Dahl follaugskontrakt. Carl Leewy skriver om denne tiden: "Hjornet medKirkegaten kan vi f01ge fra 1720 arene. Men i de gamle gulnede b0ker i Stats-arkivetfinner vi bare eiernes navn. Og de ser ikke ut til at vaere av noen saerlig inte-resse".

Den 1/4- 1799 ble husets grunn malt til 3 461 1/4 kvadrat fot og huset ble solgttil Markus Knudsen Hommeren som 4/1- 1801 selger videre til Lars Jacobsen.Denne familien sitter med eiendommen helt fram til 1863. I mellomtiden fra 1756og fram til 1801 ma huset ha blitt utvidet. Det synes klart nar vi ser pa fo Ike tell in gen

750

1801 med alle de beboerne.

Folketelling 1801Marcus Knudsen

Karen Gundersdatter

Knud Marcussen

Ole Aanonsen

inger Zacahriasdatter

Elisabeth Olsdatter

Syvert Haaversen

Sidsel Bensdatter

Mindrich Syversen

Tomine Syvertsdatter

Christen Thorkildsen

Torbor Torjusdatter

Giertine Christensen

tommermann

tommermann

hugger

deres sonn

husbondens moder

tommermann

deres datter

33 ar

23 ar

1 ar

30 ar

30 ar

2 a r

27 ar

27 ar

1 ar

52 ar

24 ar

26 ar

lar

Da vi sa at siste salg foregikk i 1801 kom ikke den nye eieren Lars Jacobsen med pafolketellingen i 1801. I 1817 var der samfrendeskifte da s0nnen J. Jacobsen overtokog jeg tar med branntaksten fra 1837 sa vi kan se utvidelsen av huset.

Vaningshuset er en toetasjes tommerbygning med bordog steintak, bordkledtog malet 13 1/2 x 13 alen. Del bar fem vasrelser, to kakkelovner, kjokken med skor-stein og bakerovn og spisskammer. I bygningen er 14 fag vinduer og under sammekjelder. I sondre side av garden er en en-etasjes tommer- og bindingsverksbygningmed bordog steintak, bordkledt og kja?ret 10x5 alen stort. Det brukes til kustall oginnelukket port og i nederste side er en bindingsverks vinkelbygning med bord- ogsteintak, bordkledt og kjasret 6 x 4 alen stort til brenneskur og lokum og kjeller.

Lars Jacobsens enke selger huset 26/9- 1863 til bokbinder Andreas Thommasenog denne familien sitter med huset til 1881. Men Carl Leewy skriver ogsa: "I 1840-60 arene regjerte Bachus i dette bus. Der var nemlig brennevinsutskjenking". Og nar

vi ser branntaksten 30/5- 1837 ma det vel ha vaert en enebolig med bare ett kjokken.Skjont vi vet jo sa inderlig vel om felleskjokkenene. Men hvis det stemmer hva Leewyskriver sa var det jo oppholdsrom som var det vesentlige. Dog Leewy skriver ogsa "atden neste eieren - bokhandler og boktrykker Thommasen feide fyllekundene pad0r". Thommasen var medlem av Handverkerforeningen stiftet i 1847 og jeg menera ha forstatt at ban var et aktivt medlem. Han d0de tidlig i 1875, 47 ar gammel.

Taksten pa huset fra 1861 er som f01ger: Vaningshuset er pa hjernet av Kirke-

151

gaten og Henrik Wergelandsgate 14 x 13 x 7 alen stort. Det er bordkledt og malet.Under huset er muret kjeller pa 240 kvadrat alen. Nederste etasje bar to vaerelser, etttapetsert og ett gipset, gang, kj0kken med skorstein, trapp til andre etasje med treVcerelser, to tapetserte og ett gipset. Det var ogsa en gang og trapp til loftet. Pipen varfra grunnen og der var fire ovner, 15 vinduer og 13 d0rer i huset. Uthuset var enfloybygning av t0mmer, bordkledt og malet, med gj0dselkjeller og innelukket port-rom, et rom til brenne og lokum. Det er kommet ny kledning til gaten. Verdien settestil 590 spesiesdaler.

I 1868 ble der solgt en parsell til tobakkspinner A. Asbjornsen, Kirkegaten 21.Muligens Thommasen var sykelig, for allerede i 1873 averterer han huset sitt til salgspa grunn av anden bestemmelse, godt beliggende for handel. Sa i samme ar en nyannonse om leie av forste etasje med innredet butikk.

Folketelling 1875

Dorthea Thommasen

Thomas Christian Bugge Thommasen

Mads Abraham Nesmand

Ingeborg Salmina

Mertran Charles Durberg

Karen Marie Pettersen

Marie Randine

Sofie Bernhardine Rolfsen

Knud Johnsen Moseid

Maren Anstensen Aasen

huseier

maskJnist fra Finland

sydame

fors0rges av moren

handelsborger fra Hornnes

husholderske fra Greipstad

fodt 1826 iMandal

fedt 1865

fodt 1853

fodt 1849

fodt 1829

fodt 1828

fadt 1855

fodt 1812

fodt 1852

fodt 1841

Etter Thommasens dod i 1875 selger enken huset sitt. Jeg husker fra min barndombokbinder Bugge i Tolbodgaten. Var det muligens hennes sonn? Huset ble solgt tilbokbinder Gustav Pedersen og skjotet ble undertegnet 20/9- 1881.

Ved boktrykker A. Thommasens overtakelse av eiendommen kom handverkettilbake, etter snekkermester Ambiern 1758. Da jeg leste de gamle protokollene iHandverkerforeningen forstod jeg at Thommasen ma ha vasrt et aktivt medlem avforeningen. Dessuten ble der stadig utvidelser og moderniseringer av huset bade iThommasens og Pedersens tid. Dette ble ogsa tydeligere a forsta for meg ved a forstadette bildet (bildet fikk jeg i sin tid av familien Pedersen) og sammenligne det medbranntakstene.

Det var ofte vanskelig for meg a forsta eierne navn og arstall ved salg og takst. Jegfant ikke den rette kronologiske rekkef01ge. Men jeg forsto at der kunne ga flere ar

752

fra salg til tinglyst skjote. Var der ved salg mange arvinger som alle skulle under-skrive skjotet, kunne dette skje. Som f.eks. min far kjepte Kirkegaten 20 B i 1902,men skjotet ble forst tinglyst 1908. A. Thommasen kjoper huset i 1863, mens denforste taksten er fra 1861. Sa ved taksten 1872 ser vi at hovedhuset er blitt forlenget iHenrik Wergelandsgate med nytt uthus med port, vedskjul og lokum. Og inne igarden er bygget et fotografisk atelier bygget pa stolper for hoydens skyld med delvisglasstak, vel for a fa sa mye dagslys som mulig.

Kan her fortelle at da Marcus Thrane omsider slapp ut av fengslet, leerte han segfotografering og slo seg ned her mellom Skipper- og Henrik Wergelandsgate. Da safotograf Forsberg flyttet fra Skippergaten 11, flyttet han til denne eiendommen Hen-rik Wergelandsgate 27 med atelier inne i garden og butikk ut til gaten. Ved sammetaksten 1872 er der i hjornehuset fire tapetserte vaerelser og derav en til krambod, ogkjokken med skorstein. I andre etasje er tre tapetserte vaerelser. Dessuten er derinnlagt gass med fern bluss. Og sa uthuset da med vedskjul og lokum. Verdi 780spesiesdaler.

I avisen nr. 135/ 1876 fant jeg a lese:

Bogbinderi og Boghandel.Undertegnede, der fra idag af har etableret sig som Bogbinder, modtager alt tilFaget henherende, lovende smukt og billigt arbeide, Ved siden heraf har jeg aab-net en Boghandel som jeg herved tillader mig at anbefale. Min Bopasl er i Bog-binder A. Thomassens forrige Hus, Hjornet af Kirke- og Konsumtionsgaden.Christianssand 14de November 1876.G. A. M. Pedersen

I 1877 fant jeg Gustav Pedersens forste branntakst, men skjotet er undertegnet i1881. Ved de senere takster i 1884, 1897 og 1908 som jeg tar med for a vise en vakenog dyktig forretningsmanns utnyttelse av forretningseiendommen. Da Forsbergsluttet sin fotografiske butikk, ble dette lokalet leiet ut til henholdsvis urmakerne A.Syvertsen, A. Vik og Arne Lunde. A. Lunde var den samme urmaker Lunde som davar meget ung, kommet fra Oslo hvor han hadde arbeidet hos den dyktige urmakerH. G. Enger. Han flyttet senere ned til Markensgaten hvor han hadde en meget godforretning. Han var den gangen den eneste unge urmakermester i byen var. Da dettelokalet i Henrik Wergelands gate ble ledig var del at GustavPedersens sonn, JakobPedersen utvidet sin hjornebutikk. Jeg husker sa men denne butikken.

Gustav Pedersen fikk visstnok sin utdannelse i Tyskland, og fikk der se hvordanforretninger kunne sammenkoples. Som f.eks. julen 1883 averterer han leketoy tilsalgs. Og jeg husker godt juletrepynten fra min barndom. Andre generasjon Jakob

153

Pedersen var i sin ungdom i Amerika og tok mye laerdom med seg hjem. Senere henekspanderte forretningen svaert sa en gros avdelingen flyttet ut til store egne lokaler iVige, mens detalj forretningen ble igjen i forste og delvis andre etasje i HenrikWergelandsgate 27.

Fra taksten i 1877 bar jeg tatt med dette. Bokbinder G. Pedersen forlangte nytakst da ban hadde endret et vaerelse bade i forste og andre etasje. Etter forandringenbar fire vaerelser tapet. I huset er det sju ovner, 12 dorer, 22 vinduer og en komfyr.Alt verdsettes til 4 000 kroner. Uthuset er uforandret og likesa fotografatelieret.

Sa fikk jeg lyst til a ta med disse to annonsene om det fotografiske atelieret.Inr. 149/ 1880 kan en lese:

C. Forsberg juninor har fatt ny bestyrer av sitt fotografiske atelier, G. Pedersensgird i Kirkegaten, herr Heinrich Fuchs. I nr. 125/ 1881 fant jeg som folger: Herrfotograf H. Haagensen har overtatt bestyrelsen av mitt fotografiske etablissementi Kirkegaten, hvilket nerved anbefales pi det beste. Christiansand, 4. august1881. C. Forsberg, jun.

Ved branntaksten i 1884 er bokbinder Gustav Pedersens vaningshus uforandret. Detverdsettes til 4 000 kroner. Uthuset er en toetasjes bindingsverks bygning som star pagrunnmur. Det er kommet til nytt tilbygg i 0st av bindingsverket. Det er bordkledt,malet og teglhengt. Det inneholder tre rom til brenne, to pakkhus, gang og lokum.En trapp f0rer til andre etasje som har to vaerelser og et fotografisk atelier. Der erogsa en gang. Pa loftet er to rom. To piper er fra bjelkelaget. Det er 12 dorer og 28vinduer i huset, to ovner, innlagt vannledning med spring. Verdi 2 000 kroner.

Ved taksten i 1897 er vaningshuset ganske ombygget. Hjornet av Henrik Werge-landsgate og Kirkegaten er na en bygning i to etasjer av tommerlaft og reisverk fyltmed t0mmer. Det inneholder to butikker. Hj0rnebutikken har disk, hyller til bokerog to utstillingsvinduer. Den andre butikken har ogsa disk. Dessuten er der tovserelser, kjokken med komfyr, to ganger, to trapper til andre etasje som inneholderfire Veerelser, kj0kken med komfyr, to ganger og nytt gasslys. Uthusene er uforan-dret.

Ved taksten i 1908 er huset uforandret, men et nytt stred er oppfart. Bebyggelsenvites ikke nar oppfort, men ombygget for ca. 30 ar siden. Det er godt utstyrt og ved-likeholdt. Bygningen er pa to etasjer av tommerlaft pa hjornet av Henrik Werge-landsgate og Kirkegaten. Det er bordkledt, malet og har teglhengt tak. Trappehus avmur og bindingsverk med veggen i vest mot naboen i vest. En steins mur 35 cm. overtaket. Hele bygningen har bordtak med flate falsede taksten og hviler pa en 0,30 m.h0y grunnmur. Kjeller under hele huset. I underetasjen er to butikker. Hjernebu-

754

tikken drives som papirhandel og kortevarehandel. Den har disk og hyller. Det er toutstillingsskap. Den andre butikken benyttes som melkehandel og har disk og hyller.Den har bare en utstillingskasse. Videre er der to veerelser, kjokken med komfyr ogto ganger. To trapper forer til andre etasje som har fire vserelser, kjekken med kom-fyr og to tanger. Loftet er i et vzerelse uten ovn. Huset har to piper fra grunnen, 17dorer, 15 vinduer og tre speilglassruter. Det er lagt inn vann- og kloakkledning. Des-suten har huset fatt gassledning og ringeapparat. Det er fern ovner i huset, en koke-ovn og en koksovn. Taksten er na 7 920 kroner.

Uthuset 1908 kalles na bislaghus. Det har brystet mot Henrik Wergelandsgate erfern meter hoyt og har en tilbygning av bindingsverk. Alt er bordkledt, malet ogtaket har flate falsede stein. Det hviler pa en grunnmur og der er kjeller. Under-etasjen bestar av tre rom til brenne, to til pakkhus og en gang. I butikken drivesurmakerforretning som har en utstillingskasse. To trapper farer til andre etasje somhar tre vserelser og kjokken med komfyr samt to ganger. En pipe er fra grunnen ogen fra bjelkelaget. For 0vrig er der 13 derer og 8 vinduer i huset som har fatt kloakk-og vannledning innlagt. Dessuten er det lagt inn gassledning og del er fire ovner ihuset. Verdien settes til 3 570 kroner. Det er ogsa satt opp et plankeverk mot Kirke-gaten. Et nyoppfort stred - en en-etasjes bygning som hviler pa jernstolper, mentaket hviler pa treverk dekket med bolgeblikk i gardens nordre side. Det har et dob-belt rom med dor. Hele eiendommen verdsettes til 11 870 kroner.

I 1938 ble et nytt betongbygg oppfort pa eiendommen. Verdien var da 198 000kroner. Firmaet heter fremdeles Gustav Pedersen og ble drevet av Pedersens dat-tersonn Gunnar Vikesa. Anden generasjon, Jakob G. Pedersen, var ikke handverker,men en meget dyktig forretningsmann, bade en gros og detalj. Dessuten var han enmarkant skikkelse i byens religiose liv. "En takknemlig venn" skrev en meget pennekrolog som begynte med: "Salme 116-15" hvor han nevnte de foreninger som laham sveert pa hjertet: Indremisjonen - Santalmisjonen - S0ndagsskolen i Bedehusethvor han var laerer i bibelklassen. Og det matte jo veere mye mer krevende enn ismaklassene. Pa grunn av darlig hjerte matte han trekke seg tilbake bade fra forret-ningen og foreningsarbeidet og d0de 22/10- 1947; 71 ar gammel.

755

156

Kirkegaten21og23Matrikkelnr.570Nr. 570 i kvartal 15 i vesterbyen, Kirkegaten 21 og 23, var i sin tid en eiendom medenkel bebyggelse og stor apen lokke belt tilbake til 1754.11812 ble eiendommen delti to med henholdsvis matrikkel nr. 570 A og 570 B.

1754 kjepte Kirsten Olsdatter et lite bus pa auksjon etter Ole Johnsens enke Tor-ber. Var Kirsten Olsdatter ugift eller enke? Kirsten matte vaere datter til Torbetr ogOle Johnsen. Ble senere gift med Gunbiern Simonsen. Der var nemlig branntakst i1765 over Gunbi0rn Simonsens tilhorende lite bus med tre vasrelser - alle medkakkelovn og kjokken med skorstein for 60 riksdaler. Etter Carl Leewy a domme,kan en tenke seg at ban hadde giftet seg med Kirsten Olsdatter. For 4/7- 1790 er dernemlig skifteforretning etter Kirsten Olsdatter og salg av huset 4/1- 1792 fra boetGunbiorn Simonsen til S0ren Olsen Skrastad. Da hadde konsul Nils Moe farsteprioritet i huset.

4/1- 1792 kj0per Soren Olsen Skrastad huset av boet Gunbi0rn Simonsen. Firear senere overtar Giert Nilsen huset, men allerede 20/8- 1796 gar det videre tilOsmund Pedersen, men fremdeles sitter S0ren Olsen Skrastad med forste prioriteteni huset.

I 1796 var husets grunn 2 577 1/4 kvadrat fot. Osmund Pedersen Foss kjopte detav Giert Nilsen med ny reservasjon for S0ren Olsen Skrastad. Denne reservasjonenbestir av at S0ren Olsen Skrastad avstar til Osmund Pedersen Foss den 29/11- 1804.

Folketelling 1801

Aasille Thorkildsdatter

Omund Pedersen

Iron Wold

Soren Olsen

Karen Olsdatter

holder losjerende

hennes s0nn

matros, gift i Bergen

hugger

hans kone

50ar

29 ar

60 ar

40 ar

68 ar

Branntaksten 1807. Huset tilhorer Osmund Pedersen Foss. Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bord og steintak 17 3/4 alen lang og 8 alen dyp til trevzerelser med fire fag vinduer og to kakkelovner, kjokken med skorstein, bakerovnog spisskammer. Under huset er muret kjeller og opp til vestre side en bindingsverksbygning, alt til en verdi av 170 riksdaler.

157

Nar vi sa" kommer frem til 1812 star der at Osmund Pedersen Foss, na LarsOsmundsen Qvarnes bus 570 A, na1 saledes forandret. Vaningshuset meget forbedretog forsynet med nye vinduer samt tre kakkelovner, taksert til 250 riksdaler.

Det var 18/3- 1812 at sonnen til Osmund Pedersen Foss, Lars OsmundsenQvarsten selger ca. halve tomten - 888 kvadrat fot - til Peder Engelschioen. Dennetomten far matrikkel nr. 570 A og den gamle 570 B.

Det var vanskelig a fa klarhet i salgene og nye eiere og a skaffe opplysninger om deforskjellige eiere og deres familie. Men det var rorende a se hvordan en del av disse busforble i samme familie flere generasjoner, og at de ble utvidet og modernisert.

Ved neste branntakst er det nye eiere og utvidelse av huset nr. 23. Den 14/9- 1827fremtrer Herlof A. Grottums bus 570 A = nr. 23 slik: En en-etasjes tammerbygningmed bord og steintak, 9 1/3 x 12 alen, to vaerelser med kakkelovner, et kvistvserelsepa 4 x 8 alen, en kakkelovn, to kjokkener med skorstein og bakerovn, 8 fag vinduerog kjeller. I vestre side bindingsverks bygning med brennehus og lokum med bord-og steintak, 8 x 7 alen. Tilsammen taksert for 250 spesiesdaler.

10 &r senere i 1837 er det tilsynelatende det samme bus tilhorende John O.Ugland. Det er bordldedt og kjasret til verdi 190 spesiesdaler. Fra John O. Ugland gareiendommen videre til H. Andersen som 5/8- 1851 selger til Ole Thommasen somsitter med eiendommen til juni 1883. Ved taksten 1856 er huset uforandret, menmalet til gaten og innsatt to nye ovner. Taksten er 340 spesiesdaler. Neste takst i 1868tar jeg med i sin helhet for a vise den slags hustyper fra den tiden.

Taksten viser til tidligere takster i 1846 og 1856. Det gamle uthus er nedrevet ognytt pa samme tomt er oppfort. Kvisten pa vaningshuset utvidet til husets lengde.Vaningshuset bar en etasje til gaten og to etasjer til garden. Det er av tommer ogbindingsverk og stoter opp mot matrikkel nr. 570B. Det maler 9 3/4 x 3 1/2x6 1/4alen. Til gaten er en bindingsverks kvist pa 7 alen. Huset star pa grunnmur og erbordkledt og malet og bar teglsteinstak. Kjelleren er muret og er pa1 18 kvadrat alen.I fsrste etasje er et gipset og et tapetsert vzerelse. Der er kjokken med skorstein ogbakerovn. Dessuten er der et fast skap, en gang og trapp opp til andre etasje som barto gipsede og et tapetsert vaerelse, skap og kjokken med skorstein. Over dette er m0r-keloft i ett rom. En pipe er fra grunnen og huset bar 10 vinduer, 14 d0rer og 2toetasjes og 2 en-etasjes ovner. Den nye taksten lyder pa 380 spesiesdaler.

Uthuset er en en-etasjes bindingsverks bygning langs vestre side av garden. Detligger i en avstand av 9 alen fra vaningshuset og stoter opp mot matrikkel nr. 554 Amed saerskilt vegg. Det strekker seg fra syd mot nord og maler 8 1 /2x5 1/4x4 1/4alen pa en grunnmur av 6 tommer. Det er bordkledt, bar tegltak og inneholder etrom til brenne og lokum. Dessuten er der to d0rer og en lem. Verdi 20 spesiesdaler.

158

Nok et uthus i en etasje av bindingsverk langs nordre side i 2 1/2 alen fra det f0rsteuthuset. Det strekker seg fra 0st mot vest 6 x2 3/4 x 2 3/4 alen stort pa en usynliggrunnmur. Uthuset er bordkledt, har teglsteinstak og inneholder lokum og grisesti.Verdi 10 spesiesdaler. Nok et uthus i en etasje av bindingsverk langs vestre side avgarden med ostre side opp til vestre ende av forrige uthus som det har felles veggmed, men uten gjennomgang. Det ligger nord-syd 5 1/4x5 1/4 x 3 3/4 alen stort paen usynlig grunnmur. Det var bordkledt og hadde teglsteinstak. Det inneholdt etrom til brenne og over dette et merkeloft i ett rom. To dorer i huset. Samlet verdi foreiendommen 420 spesiesdaler.

Ved folketellingen 1875 bor der forholdsvis mange mennesker i dette lille huset,men det ser en jo sa mange andre steder ogsa.

Folketelling 1875

Rasmus Rasmussen

Sibylle Gundersen

Marie Kristensen

Lisbeth Tobiassen

huseier, tobakkspinder, med kone og fern barn

tobakkspinner

med sonn og darter

med fire barn

fedt 1837

fodt 1799

f0dt 1812

fsdt 1824

Men det var forst i 1883 at salget ble registrert samtidig som der ble solgt fra enparsell til matrikkelnr 570 B. Vi ser ogsa fra skifteretten attest fra Karl Rasmussen tilsin mor Laurine Rasmussen og sine sosken Marie Marthinsen, Josefine Paulsen ogCaroline Rasmussen.

Der er jo ogsa en del forandringer ved neste takst 1880 og 1892. I de gamleavisene kunne en lese seg til sa mangt bade artig, rorende og vondt. Som f.eks. I avisnr. 10/1888:

Et 6 maneders gammelt drenge barn onskes bortsatt til folk, der vil behandle detsamvittighetsfuldt. Rasmussen, Kirkegaten 23.

Som nevnt ved de forskjellige takstene kan en se forandringer ved husene som i 1892da det er innlagt kloakk.

Da jeg hadde lest en del om disse hus, undret jeg meg over at ikke Asbjornsenkjepte huset for i 1920, men han hadde jo forste prioritet i det. Og jeg mener a huskedette gamle murhuset som ble bygget opp pa denne tomten til tobakksfabrikk. Detble senere revet til fordel for det store betonghuset som kom.

Her er taksten fra 1880. Eieren er Rasmus Rasmussen som melder at det ingenforandringer er gjort siden taksten i 1868. Vaningshuset er av tommerlaft ogbindingsverk 9 3/4 x 12 x 6 1/2 alen stort. Det er bordkledt, malet og har teglhengt

759

tak. Det star pa en usynlig grunnmur med muret kjeller pa 18 kvadrat alen. Detinneholder to vasrelser, k]0kken med skorstein og bakerovn, et fast skap og en gang.En trapp f0rer til andre etasje som har tre veerelser, kj0kken med skorstein og m0r-keloft over i ett rom. En pipe er fra grunnen og det er 14 dorer og 11 vinduer i huset.To toetasjes og to en-etasjes ovner er knyttet til pipen. Det er na lagt inn vannled-ning. Taksten settes til 1 600 kroner.

Uthuset er i en etasje av bindingsverk i vestre side av garden. Det er bordkledt,har teglhengt tak og star pa en usynlig grunnmur. Det inneholder et rom til brenne,lokum og to dorer og en lem. Det andre uthuset er ogsa pa en etasje av bindingsverk,bordkledt og teglhengt tak pa usynlig grunnmur. I dette er det to rom til brenne ogto d0rer. Det tredje uthuset er ogsa i en etasje av bindingsverk, bordkledt og tegl-hengt tak. Ett rom er til brenne og ett til lokum. Dette er det loft over. Tilsammenverdsettes alt for 1 800 kroner.

Ved taksten i 1892 er det fortsatt Rasmus Rasmussen som star oppfort som eier.Det opplyses na at de tre uthusene i garden na er nedrevet og at to nye er oppfert.Vaningshuset er det samme som tidligere. De to nye uthusene brukes til brenneskurog lokum. Verdien er na 2 230 kroner.

I 1903 er det Rasmus Rasmussens enke som opplyser at huset har fatt delvis ny kled-ning og ny gatedor og flere nye vinduer. Det er na lagt inn kloakkledning. For ovrig erhuset uforandret. Takst 2 750 kroner. Som nevnt kjopte A. Asbjornsen huset i 1920.

Ved taksten i 1920 er de to uthusene nedrevet og nytt storre pakkhus oppf0rt istedet. Det gamle vaningshuset star fortsatt som f0r. I underste etasje er to pakkromog kjokken med skorstein. En pipe er fra grunnen. Det er na lagt inn elektrisk lys.

Grunnflaten til huset er 49 m2. Det nye pakkhuset har bolgeblikk pa taket og elek-trisk lys er lagt inn. Hele eiendommen takseres til 11 900 kroner.

Ved taksten i 1929 er pakkhuset revet ned. En stor fabrikkog lagerbygninger avmur er f0rt opp. Fabrikkbygningen mot gaten har 37 cm tykk mur med trappehusav en steins mur. I gavlen mot nr. 21 er av 1/2 steins mur. I kjelleren er det to Wc-erog pissoar og et rom. I forste etasje er en gang og et rom med 12 tobakkspresser.I andre etasje to arbeidsrom med en del maskiner og elektrisk motor. Loftet er i ettrom og brukes til lager. Dorene mellom nr. 21 og 23 er selvlukkende og beslatt medjern pa begge sider. Verdien settes til 17 200 kroner. Videre er det en tobakks- oglagerbygning i to etasjer som en fbybygning med 1 1/2 steins mur. I denne erkjelleren sementert i ett rom. Denne bygningen verdsettes til 32 800 kroner.

160

forhundre arsiden, i 1878 -

dfii l.\ 1S7Sikrev vOr Brstrfar ilii dugbuk; iJrg har ItjabtSlagterforrftningeit iEjentltimmtn Kirkegadtt IS.for at drive for Mig trlv.Del var ingentuitdfnagtn flor Brgyndelse.Dfi jotitf ji-g Kablt ogSlagiei var en Ko ogjfghrlultv 60 kroner far den.Drn vfjer ca 18 Bismerpvnd.i

100 ar er na gin siden forreiningen ble ipnet,og vi gledcr osi over a holde slakterfageti hevd efter vir driftige Bustcfar. Vi harsett del WITH var plikt og oppgave a holdchoyeile kvalitet pS vare varer og produkter.Var Bestefars oppskriftci pi pilcgg og dclikaiesserhar vi bevart og broker den dag i dag.

Vennllg hilscnSlaklcrmcsterne Htlge og Rolf Siumpf

L-STUMPFKIR KEG ATA

161

Kirkegaten21Matrikkelennr.5?OBDenne eiendommen ble som sa mange andre eiendommer utparsellert som egeneiendom pa 1800 tallet, ca. 1812. Peder Engelschioen kjopte den av Lars OmundsenQvarsten. Den forste branntaksten lyder:

24/8-1812 Peder Engelschi0ens pa en forhen 0de tomt matr. nr. 570 B. Nyttopbygget hits befandtes saledes: Vdningshuset 2 etages t0mmerbygning med bordog steentak, 5 alen lang, 12 1/2 alen dyb til 4 v&relser med I kakkelovn 7fag vin-duer, samt kj0kken med skorsten og bagerovn 400 Rd.

Oppmaling fant sted 18. mars 1812. Matrikkel nr. 570B framales 570A med 888 59/96 kvadrat fot. Huset ble solgt igjen 10/8- 1825 til styrmann Elias Knudsen medforste prioritet til Norges Bank pa 130 spesiesdaler.

Taksten av 1827 var slik: Vaningshuset er en toetasjes tommerbygning med bordog steintak, 8 l /2x 12 alen stort, med fire vasrelser, fire kakkelovner, to k]0kkenermed skorstein og bakerovn, 8 fag vinduer og kjeller. Verdi 230 spesiesdaler. I vestreside en bindingsverks bygning til brenne og lokum med bord og steintak, 8 x 7 alenstort. Alt verdsettes til 250 spesiesdaler.

Ane C. Knudsen selger huset i 1856 til skomakerPeder Ugland som averterer i samme ar at han harflyttet inn i madame Knudsens beboede husnr. 570 B i Kirkegaten, men sa bade i 1856-1857 og1858 averterer han huset til salgs. Jeg kan foye til herat branntakstene for Elias Knudsens hus i 1837 ogPeder Uglands i 1856 var de samme som i 1827.

I 1860 flytter den nye tid inn i huset. Da overtartobakkspinner Asbj0rn Asbjernsen eiendommen.Som jeg nevnte under Skippergaten 31 ble hanutdannet tobakkspinner hos Bernt Tannesen. Da B.Tonnesen dode drev visstnok Asbjonsen der en tid,men da svigersonnen slaktermester R Juncker flyttetinn med slakteri og butikk, matte nok Asbjonsen se seg om etter nye lokaler. Sa daUgland solgte her, flyttet Asbjonsen inn. Og ved a studere branntakstene fremover er

Asbjfnsen

162

der stadig utbedringer og forandringer a iaktta. F.eks. allerede i 1865 fikk han kj0pten parsell fra Henrik Wergelandsgate 27 slik at Kirkegaten 21 ble forlenget i dybden.

Folketelling 1875

Asbjorn Asbjornsen

Kristine, kone

August

Gotfried

Sophie

Anders

Inge bo rg

fodt 1830

fodt 1829

fodt 1855

fodt 1859

fodt 1861

fodt 1864

fodt 1866

leg tar med taksten fra 1877 for a vise forandringen fra Uglands tid. Vaningshuset eren toetasjes t0mmer bygning vegg i vegg med matrikkel nr. 570 A, men uten gjen-nomgang. I vestre side er et bislag i flukt med vaningshuset. Det er bordkledt, malet

og star pa grunnmur med kjeller under pa 12 m2 .1 forste etasje er butikk med diskmed fire skuffer. Videre er der et innredet vaerelse med panel, kjokken med skorstein,en gang og to trapper til andre etasje. Der er det tre tapetserte vaerelser, en gang ogtrapp til morkeloftet med to rom. En pipe er fra grunnen. Ellers inneholder huset 11dorer, 10 vinduer, gassovn, vannledning og 3 ovner. Det verdsettes til 2 400 kroner.

Pa eiendommen er der videre en tobakksfabrikk. Det er en en-etasjes tommer-laft og bindingsverks bygning langs gardens vestre side fra nord mod syd, 5 3/4 x 9 3/4 x 7 1/2 alen. Dessuten et bindingsverks bislag. Det er bordkledt og malet. Underhuset er en 12 tommers grunnmur. I f0rste etasje er lokum hvorunder er gj0d-selkjeller, et rom til brenne, et pakkrom og et rom til tobakksvinkel hvori er entobakkspresse med dobbel skive til 400 kroner og to andre til 200 kroner, og nok totil 500 kroner samt en enkelt skrue til 40 kroner. En trapp forer til andre etasje hvorder er ett rom, en gang og et rom til tobakk. En pipe er fra loftet. Det er sju vinduerog 10 dorer i huset. Verdien settes til 4 240 kroner.

Ved branntaksten i 1877 ser vi der er innredet butikk i farste etasje, men fremde-les privatleilighet i f0rste og andre etasje. Ved neste takst er det store forandringer.Hovedhuset til gaten er revet ned og erstattet med et nytt, men fremdeles leilighet iforste med kjokken med bade skorstein og komfyr. Til butikken er hoy trapp ogspeilglassruter. leg husker godt dette huset.

Jeg har tatt med alle branntakstene fra 1880, 1884, 1905, 1924 og 1943 for a viseutviklingen av beboelseshuset med butikk og tobakksvinkel og frem til tobakksfab-rikk. Den st0rste forandringen ser vi etter at Asbjornsen overtok nabohuset nr. 23.

1 1880 er det takst pa det nye vaningshuset som er oppfort pa tomten etter det

163

gamle som var nedrevet. Det er i to etasjer av bindingsverk, bordkledt, malet ogteglverk, 15 3/4 x 13 1 /2x11 alen stort pa grunnmur. Det er muret kjeller underhuset pa 129 kvadrat alen med bryggerhus og skorstein. I f0rste etasje er to vserelser,kjokken med skorstein og komfyr. Det er butikk med disk med fire skuffer og reoler.I huset er ogsa en gang og innelukket portrom. En trapp farer til andre etasje somhar fem vserelser og en gang og to faste skap. En trapp f0rer til loftet som er i ett rom.En pipe er fra grunnen og en fra bjelkelaget. Det er satt inn 7 fire-etasjes ovner og for0vrig er der 18 d0rer, 16 vinduer og innlagt gassledning med seks bluss. Det er ogsalagt inn vannledning i huset. Tobakksfabrikken er uforandret. I alt verdsettes eien-dommen for 11 490 kroner.

Ved taksten i 1884 opplyses at vaningshuset er noe forbedret med paneling avportrommet, Et nytt gulv og paneling av kjelleren er foretatt og det er satt inn tredorer og 21 skuffer i diske. Tobakksfabrikken er forlenget. Med de forandringer somer gjort takseres huset na til 7 700 kroner. Tobakksfabrikkens tilbygning er femmeter lang. Hele lengden er na 15,2 meter, hoyden 4,8 meter og dybden 4,5 og 5,8meter. Den er av bindingsverk med t0mmer, bordkledt, malet og har teglsteinstak.Den star pa grunnmur. Forste og andre etasje er i ett rom. Loft i ett rom i flukt meddet 0vrige loft og har felles vegg med det gamle bygg og gjennomgang. Det er sattinn en ny dor og seks vinduer. Den gamle pressen er utgatt, men det 0vrige er forbe-dret. De to gamle pressene til 200 kroner er na verdsatt til hhv. 400 og 500 kronerhver. Tobakksfabrikken verdsettes na til 5 900 kroner - en 0kning pa 1 100 kroner.

Ved taksten i 1894 er det lagt inn nytt kloakkanlegg og tobakkshusene er forbe-dret. Kjelleren er pa 52 m2. Det er kjokken med skorstein og gryte. Ellers er husetsom for. Tobakksvinkel, et vanlig uthus med lokum og kjeller, pakkhus,tobakkspresser, et rom til brenne, pakkhus og tobakksvinkel verdsettes til 7 200 kr.I alt er eiendommen na verd 15 530 kroner.

Taksten i 1924 beskriver huset som i det alt vesentlige uforandret, men benyttesna kun til tobakksfabrikk. Kj0kkenet er s!0yfet. Bade i vaningshus og fabrikken erdet na tobakkspresser og elektriske motorer. Vaningshuset er na forretningslokale.I dette er det to kontorer, to pakkrom det ene med gryte, innelukket portrom, butikkmed disk og hyller. I andre etasje fem arbeidsrom, en gang og tre speilglass ruter.Huset har vann- og kloakkledning, elektrisk lys og seks ovner. Grunnflaten er 76 m2.Verdien settes til 22 800 kroner.

I tobakksvinkelen er i underetasje vedskur, to presserom og privet. I andre etasjeer to arbeidsrom, en gang og loft i to rom. En pipe er fra bjelkelaget med tre ovner.Vann- og kloakkledning er lagt inn og selvsagt elektrisk lys. Grunnflaten er 75 m2.Verdien settes til 15 000 kroner.

164

Ved taksten i 1943 omtales huset som en kontor- og fabrikkbygning. Andreetasje er plankefylt reisverk. I forste etasje er to pakkrom, gang, innelukket port ogWC. I andre etasje tre kontorer, garderobe, arkivrom, gang og to skaper. Det er gjen-nomgang til fabrikkbygningen som er av mur. Dette er Kirkegaten nr. 21. Det erkjeller under huset og sanitaeranlegg. Elektriske ledninger og fire ovner i huset somogsa har en vaskegryte. Videre er del gassledning i huset og i kjelleren er det innred-ning og et jernskap. Alt verdsettes til 39 000 kroner. Den store fabrikkbygningenomtales svasrt detaljert. Den er av t0mmerlaft og reisverk. I forste etasje erarbeidsrom og laboratorium. En trapp forer til andre etasje med spiserom og snek-kerverksted. Et arkivrom er innredet. Det er jernbeslatte dorer mot nr. 23. Bygningog utstyr takseres til 19 300 kroner. Fabrikkbygningen pa nr. 23 er av mur. Den hard0rer til nr. 21 flere steder og disse er selvlukkende og jernbeslatte. Bygning ogmaskiner takseres til 67 500 kroner. Fabrikk, lagerbygninger og maskiner takseres tili alt 275 300 kroner.

Asbjornsen fikk ogsa etterhanden kjopt Henrik Wergelandsgate 23 og 25, senereogsa Kirkegaten 25, som alle ble revet og erstattet med hoye betongbygg. Men foreffektiv fabrikkdrift inne i selve bykjernen var det uhensiktsmessig plassering, saAsbj0rnsen fikk bygget nye frittstaende fabrikk-bygninger ute i Vige, nabo til GustavPedersens papir- og papp bedrift. Hele eiendomskomplekset inne i byen ble overtattav firma Ivar Mjaland A/S.

Men jeg kan fremdeles se for mig Asbjornsen senior og junior spaserende oppKirkegaten til fabrikken sin.

Ut over pa 1800 tallet var der mange tobakksvinkler her i Kristiansand hvor samange skolegutter arbeidet. Flere av disse "Vinklene" opparbeidet seg til tobakks-fabrikker. Na er det bare A. Asbjornsen igjen, viden kjent. Med god utdannelse iAmerika den ene generasjon etter den andre; utrettelig flid, faglig dyktighet ogforretningssans har fabrikken hevdet seg som vi vet. I et jubileumsskrift 1978 skriverredaktor Dommerud at nar noe teknisk "stod pa" i fabrikken, assisterte "sjefene" pagrunn av faglig kjennskap og dyktighet. Han illustrerte ogsa utvikling fra forretning-sreise pa sykkel bade opp til Bykle og Aseral frem til bilen. Ved siden av stresset pafabrikken koblet de forskjellige generasjoner av ved selling, jakt og friluftsliv.

165

EtterskriftDa jeg i sin tid samlet stoff til de gamle urmakerne i byen var, skrev jeg av en delannonser og sma artikler som jeg syntes var morsomme. Jeg tar med noe av dette,som kanskje kan gi et bilde av byen pa den tiden.

Som f.eks. av G. Gjertsen i nr. 221 1780 averterer at hans have og hus i Frobus-dalen er apen for servering av forskjellig art. Fra nr, 1- 1784 Jakob Hubert bar misteten brannpos i brannen i Tyskland. I nr. 241 1794 averteres etter en gjeter til 0ster-byens kreaturer - til gressgangen i Baneheia og pa Egsjordene.

Ogsa i den tiden var et slags tidssignal. I Olrogs have hvor nu teatret ligger, varder et observatorium hvor der ble heist et rodt flagg, hver lordag, Id. 11 3/4, senketpresis kl. 12. lokal soltid + kirkeuret.

Men at der gang var skatteligning hadde jeg na slett ikke trodd, men 24/5- 1799ble der avertert at skatteligningen for innevaerende ar var utlagt pa Radhuset(navasrende posthus). Og fra august 1805 averteres at kirkestoler er til leie, badeinnelukket og apne stoler samt klapper. Noe a tenke pa nar vi gar var kirkegang ogsetter oss hvor vi ensker. Nicolai Wergeland som vel mange unge akademikere til alletider matte visst spe pa litt ekstra pa inntekten. Han var den gang ansatt pa Latinsko-lens om adjunkt, og averterte november at han mottok elever i tegning. I nr. 63/1811 averterer han etter melk. "Hvo, som vil overlade mig noget Melk om Ugen,

beviser mig en udmaerket Tieneste, Wergeland". Sa fredag 17/5- 1812 ble han innviettil res.kap. ved Domkirken.

Samtidig nr. 44/ 1812 averterer byens myndigheter etter et lite hus pa 2-3-4vzerelser til byens sivile sykehus. 7/4- 1815 er sykehuset flyttet til Hospitalsgaten 374,der ser for meg ut til a vasre Kristian 4des gate 53-55, en tomt som gikk tvers gjen-nom kvartalet fra Kristian 4des gate til Tordenskjoldsgate.

Den gang jeg gikk gjennom de gamle avisene fant jeg ikke noe av interesse om1814. Men sa januar 1815 var den talen som N. Wergeland holdt ved Aftensang nyt-tarsdag "/ anledning afFreden og Foreningen med Sverige" til salgs pa boktrykkeriet.

Vi har jo na i Kristiansand (Kristiansand Yrkesskole), hvor de fleste handverkerebar hatt sin gang. Den begynte meget beskjedent som sondagsskole sendag morgenkl. 7 i Borgerskolens lokaler med elementaer undervisning spesielt for handverkslser-linger. Dette var 1817 og den utviklet seg altsa skrittvis til dagens undervisning.

Utover pa 1817 og videre er der stadig paminnelser om at "solvskatten" tilNorges Bank "Den tvungne bank" forfaller til betaling. Norge matte jo ha sin banketter 1814, men denne solvskatten matte ha vaert svasrt hard. Mange eiendommer

166

kom pa tvangsauksjon, likeledes varer, bohave og losore. Rent okonomisk hadde detva?rt sveert florisante tider under krigen med kaperfarten, der ble tatt svaert mangeengelske priser. Sa etter krigen ble der jo plutselig svaert liten virksomhet, uendeligstor arbeidsledighet, og sa solvskatten. Men forholdet var dog, at de som haddebetalt inn skatten hadde forste rett igjen til a fa lane penger der. En av disse mangeannonser:

"Etter forhen tilstillede regninger anmodes de skattepliktige i byens 6te rode, frano. 489 til 636, at betale anden termin af 2 Million skatten. And. Heyersen".

En f01ge av dette averterte gartner Rohl at han pa grunn av tykkende skatter ma selgemange av sine gode frukttrcer, basrbusker, roser osv. En annen dyktig forretnings-mann soker i avisen om et Ian pa 200 spesiesdaler rent s01v, men har ingen garanti astille da alt er pantsatt, f.eks. eiendommen til 1 400 spesiesdaler. Han fikk lanet, hanble en av de store i byen etter forholdsvis kort tid.

1820, nr. 21, averterer Norges Banks administrasjon at de som fullt ut har betaltsolvskatten vil fa utdelt sine aksjebrev. Og jeg kjenner bonder i Setesdal som satt medaksjer belt til de ble tvangsinndrevet, enten det var i 30 arene eller 40 arene. Dette vari 1820, sa januar 1821 bleder anledning til a s0ke om Ian.

Helt fra byens grunnleggelse 1641 og frem til 1821, la byens kirkegard rundtdomkirken. Kirkegaten var sperret mellom Gyldenloves- og Radhusgaten, og kirke-garden la et stykke inn i var navaerende Wergelandsparken, Dessuten hadde vi fattig-kirkegarden, var navaerende Stener Heyerdahlspark. 24/7- 1821 er stor spalte om atkirkegarden skulle flyttes. Og 4/8- 1821 ble den nye kirkegarden ved Setesdalsveieninnviet av pastor Oftedahl, og samtidig ble fattigkirkegarden avskaffet.

Ti langt ut pa 1800 tallet var der flere gardsbruk inne i byen med Hester, kuer,griser, og kanskje sau og h0ns. Pa grunn av privilegiene fra 1641 hadde byens bor-gere lov til a sende sine kreaturer pa beite i byskogen, til dels ogsa pa Grims- og Egs-jordene. Sa hvert ar var der annonse om nar tid "qvaegvokterne" var tilstede for a ta imot dyrene som skulle pa gressgang. (nr. 48/1823).

1824 (52) er garden Smedemyren - Smemyra - til salgs. Den la midt inne paomradet hvor Falconbridge ligger i dag. Den hadde fatt navnet sitt etter smedmesterS0ren Christensen, Markensgaten 28-30, hvor der ble drevet stor smie virksomhetca. 100 ar, frem til ca. 1 800. Denne S0ren smed var far til:

A Biskop Christian S0rensen, fodt 1765, forst biskop her i Kristiansand stift, senerei Akershus.

B Proff. i medisin, Dr. Nils Berner Sorensen, f0dt 1774.

167

Men tilbake til S0ren smed, som altsa hadde eiendom utover mot Hannevigen. Densiste som hadde landeiendom der, var hotelleier Ernst Probstahn for ban byggetvillaen Solborg over pa Lund.

I dag har vi vinmonopol, i 1826 nr. 45 ble der avertert:

Ved Brasndevinsbrasnderiet pa 0vre Strai saelges god Karve Aqvavit for 26 Sh. pr.Pot.

Denne annonsen fra nr. 30/1826 om en skorstein med pipe til salgs, til bortflyttelse.I 1829 nr. 103, var garden Krossen beliggende tett ved postveien omtrent 1/4 mil

fra Kristiansand ti salgs ved auksjon 11/1- 1830. Bestaende av store og velholdte van-ings- og uthus, 2 store frukt- og urtehaver, jordvei, dessuten kuer, Hester, wiener-vogn, sledevogn med lykter, bredsleder osv. til salgs ved O. C. Morchs enke. I dag erder vel bilverksted og bensinstasjon der. O. C. M0rch hadde i depresjonstiden ca.1829 mattet selge sin byeiendom i Vestre Strandgate (Karl Johans Minde skole) derhvor Christian Fredrik hadde overnattet her i byen 1813.

I 1831 nr. 111 og 33, har noen mistet kr011er og andre 0nsker a kjope et settkroller. 1846 grastein til salgs i kvadraturen. S0ren Mosfjeld som nettopp haddek]0pt urmaker O. Possums eiendom pa Kagfjellet, den gamle vinnmolletomten,utvider muligens bygningen, da han averterer grastein til salgs pa grunn av mineringi sin gard, 27/3 nr. 25/ 1846.

27. august 1849 etablerer den senere sa kjente skomakermester H. J. Luihn seg iDronningensgate. Han spilte en stor rolle i Kristiansand handverkerforening og varmed pa a stifte Den norske faellesforening for haandverk og industri.

I nr. 13/1856 averterer C. Munthe Kaas om sin skole for piker i alder fra 5/6 ar ogoppover. Utenom norsk undervises i tysk, engelsk, fransk historic og geografi samttegning og handarbeid. Sa nar sonnen i huset gikk pa Latinskolen eller Borgerskolenkunne husets datter fa sin kunnskaper her.

I 1857 ser vi at gass er installert i byen, for 20/10 averterer fittingsmester Fred.Jensen at publikum kan henvende seg til ham for opplysninger for a fa gass installerti sine hus.

Varen 1857 apner N. Norem sin sigarbutikk i Markensgaten, der hvor na +Bankligger. Og hj0rnet het jo faktisk Norems hj0rne helt til Sparebanken bygget der i slut-ten av 1930 arene.

Likeledes i 1857 kjopte kjopmann Jens Kraft "Urtehagen" smedmester Tharalds-ens eiendom pa hjornet av Markensgaten og Gyldenl0vesgate, og etablerte sin kram-bodhandel der, sammen eiendom som Ludvig Tobiassen senere overtok. 1/5- 1858

168

apnet Ernst Probstahn sitt hotell og anbefalte samtidig sin "Kaffee og Restauritin"apnet fra 9 morgen til 11 aftens med varm og kald mat osv. Og fra samme ar selgesneper og gulrotter fra Latinskolens have.

Den beromte politiker Marcus Thrane lasrte seg fotografering da ban slapp ut avfengslet og slo seg for flere ar ned her i Kristiansand, og ban hadde sin bolig og ate-lier i Markensgaten 34. Og 1859 (95) averterer ban at han akter seg en tur til Vestlan-det og tilbyr forholdsvis lave priser og poengterer 1/2 pris for barn og tjenestefolk.

1859 (92) tilbyr O. C. Olsen pa torvet (navasrende H. V. Forening eller Vind-mollen) varm og kald spise hver aften inntil Id. 10 aften. Her ble ogsa arrangertdanseaftener, sa der er tradisjon i den bygningen.

1861, nr. 30 og 33, annonser og sma innlegg om installering av vann i byens bus- altsa vann fra Stampene i Baneheia. Som jeg nevnte tidligere ble der innlagt vann ibyens eiendommer 1861,ogallerede sommeren 1866 (59) en anonym artikkel om atmange bus- hageeiere misbruker dette ved a vanne havene sine med slange. Derveden risiko for at Stampene kan bli sa nedtappet at der ikke ble vann nok i tilfellebrann. 1870 (57) ser man at der ble bevilget 3 000 spesiesdaler for a pumpe opp vann fra elven til Stampene. Senere 1870 da vannforbruket steg sterkt, ble der pumpetopp vann fra elven. Da klaget mange over at vannet var brakt. Det matte vel kommeav hoyvann?

Da de i 1865 (83) skulle montere granittfontenen i parken, stotte de pa mangeuventede vanskeligheter. Arkitekten for arbeidet matte skaffe fagfolk som kunne utbe-dre manglene som blant annet bestod i at fontenens midtstykke manglet utbo-ringerfor vannledningene og arbeidstegninger manglet. Sa arbeidet ble sva^rt forsinket.

Fra 1866 (59) en omtale av kunstutstilling i Kunstforeningen i Morchs have. Bl.a.Vinterbillede av Gerhard Munthe - norsk Genreschene av Olaf Issachsen ogHjemkomsten fra kirken av Bergslien. Samtidig en liten notis at en slakter i torvetsnaerhet bar sauer g&ende pa gressgang i parken tidlige om morgenen, gj0r skade ogforurenser.

Samtidig en annonse nr. 60/ 1866 - 26/7:

Elementaerog middelstandsskolen.Fra kommende skolear vil der ved skole bli opprettet en ny laveste Ele-mentaerklasse, der opptager smagutter i 6 ars alderen uteri forkundskaper ogunderviser 3 timer daglig fra kl. 9-12 formiddag, i religion, stavning og laesning,regning og skrivning. Betalingen er 8 Sp. arlig. Til denne klasse er leiet hensigts-messige lokaler i skolen umiddelbare naerhed (i Tharaldsens hus ved siden avNorges Bank. Innmeldelsen av elever kan fremdeles ske, inntil skolengjenoptager sin Virksomhed fredagen, den 10/8 1866. J. K. Ellefsen.

169

Litt senere pa sommeren 1866 (62) henvender politiet seg til byens befolkning om ahjelpe til med a fjerne hons fra parken hvor de gj0r stor skadc. Det er brennevins-handler Olsen pa torvet og bager Mortensens enke, som ikke er papasselig nok meda holde dem i sine honsegarder.

H0sten 1866 (97) averterer Olaf Isaachsen fra Ullitz Lokke, hvor ban bor, at nantar imot clever i tegning. Vi som vet hvilken kunstner ban var, og sa forstar at banmatte ta slikt arbeide for a overlever! Samme host (102) star en rosende omtale avvart bysbarn, Job. Nilsen, av malerier ban da har utstilt i Christiania Kunstforening.

Sommeren 1868 (44) averteres gresslatten i parken til leie, og i nr. 48 arets slatttil salgs. Blir plenen der nu slatt 1 eller to ganger i uken?

Hva forbinder vi i dag med Kiollen? Parkeringsplass ved kirkegarden pa Setes-dalsveien. 1868 (68) var garden Kiollen til salgs, hvor der kunne "fodes" to kuer og iuthuset plass til fire kreaturer.

Husker noen eller har noen kjennskap til ukebladet HVER Stende DAG. Jeg haret eksemplar "Illustreret Familie" blad argang 1898-99, med redaktor RosenkrantzJohansen. 1868 nr. 71 averteres dette blad til salgs, prisen er 6 skilling for 1/4 ar.

1869 kom byens forste offentlige bad. I nr. 22 dette ar en annonse om at inte-resserte matte m0te opp pa kontoret pa byens sykehus. Og i nr. 119 ble der igjenavertert for herrer Karbad og dampbad pa det militaer sykehus. 1872 (26) kom Badetpa Torvet, det som mange av oss busker, det som ble avlost av Svommehallen vedTangen. Den forste del av bygningen som da var innredet hadde bade karbad ogdampbad med avkledningsrom, samt anden kl. rom, uten avldedningsrom.

Nr. 141/ 1871:Chemisk Vadskeri. alt slags toi renses, Klaeder vendes og repareres. /Erbedigst C.Kirschner, 5 k red derm ester fra Kjobenhavn.

Mange av min generasjon vil huske det arlige Handverks og Industrilotteri, hoved-sakelig gevinster laget av byens handverksmestere. 1871 nr. 137, 18/11, er der enartikkel i Stiftsavisen at H. V. F. lanserer en ide om slikt lotteri, som avisen stotter.

1872 hadde kommunen kjopt igjen garden Grim av Peder Morch. Da haddealtsa byen noen ar halt anledning til a benytte Stampene i Baneheia som vann-bassenger. Men vannforbruket ble sa stort at som jeg har nevnt ble der pumpet oppvann fra elven. Sa pa sommeren 1872 var der et forslag i avisen om a benytt Bservan-net med vannledning ned til 3. Stampe. Slik ble det jo for sa vidt ogsa, men ved enannen vannledning enn forestall.

1873 (42) var der annonse om basar lil inntekt for Laererinnenes Pensjons-forening.

170

1874-21/9-det aret da min far ble f0dt, averterer T. Torjesen - eieren av gardenKjaerrane, at ban bar til salgs 23 kuer oppe i Brusehaven, der hvor tidligere Sentral-sykehuset na HiA star. Samme ar, nr. 115, annonse om at den sorostlige del av Bane-heia vil bli beplantet i 10pet av hosten med furu, lerketrasr og til dels gran, beregnetca. 10 000 planter. Det er det vi nyter godt av i dag.

I nr. 139 en annonse om at en kone kan fa arbeid pa Nedre Kongsgard med abringe melk til byen. Spasere med hvor mange liter?

12 april etablerer Johansen & Tangen seg med boktrykkeri i Just bus, hjornet avKirke- og Kongensgate. 15. oktober konsert av Agathe Backer Grondahl. Og jegsyntes jeg leste om alle de store kunstnerne vare, at de hadde konsert her i byen. 1877ble garden Eg solgt til staten fra Arenfeldt familien, og derved slutt pa beiterettenbade pa jordene og i skogen.

I nr. 58/1875 averterer Mathias Hansen at han apner sin forretning i tidligerekj0pmann Benneches lokaler, hjornet Tollbodgaten-Kirkegaten. Her hadde kjep-mann Benneche drevet siden 1812, Mathias Hansen overtar 17/5- 1883 med finerekolonial og vinvarer, til en av de ansatte Knud Knudsen overtok forretningen ogeiendommer 1928. For et mot i de harde arene. De fleste av min generasjon huskerforretningen med finere kolonialvarer og krydder. Der er jo forretning pa sammehjorne i dag, supermagasin - Mini Maxi.

Nr. 121/ 5/10- 1875 annonseres om arbeid for oppferelse av ny katedralskole itre etasjer undertegnet av M. Gran, O. Nyborg og Fr. Jensen. 29/5- 1878 kunneskolebygningen innvies med stor festivitas. Hele formannskapet samt byensautoriteter var samlet. Etter en innledende sang - diktet for anledningen - sunget avskolens clever med skolens sanglasrer domorganist Rojahn, holdt skolens rektorFreiberg tale for anledningen. Som en begynnelse minnet han om at Kristiansandkommune hadde bekostet bygningen som rektor var svcert fornoyet med, heye tak,luftige lokaler, prisen 120 000 kroner. En rod trad i talen var betydningen av a skaffeseg kunnskaper, Spent sinn for omgivelsene og sans for humanismen, enten elevenevalgte embetsmannsveien eller mer praktiske fag. Han understreket ogsa at eleveneburde vasre takknemlige for undervisningen, for skolepengene dekket jo slett ikkeundervisningen. Og at ogsa skolen skulle drives i kristen and, ble sterkt poengtert.Deretter ble en byste av den tidligere rektor Johan Friis avduket, en vakker marmor-byste utf0rt av billedhugger H. Budal. Innbydelsen til denne bysten kom fra rektorFreiberg, og sa en tidligere adjunkt ved Kristiansand Katedralskole. Om ham skrevmajor Leewy at Marius Nygard var en fremragende skolemann som 39 ar gammelble overlaerer og senere rektor i Halden. Han skrev flere laereboker, og hans s0nn for-lagsbokhandler W. Nygaard i firma H. Aschehoug var f0dt her i Kristiansand i Kris-

171

tian 4des gate 15. De ovrige innbydere var stiftsprovst Lassen, overleerer Jessing,kaptein P. Krag, proprietor Arenfeldt, pastor Kristensen og stiftamtmann Bonnevie.Rektor Freiberg understreket at Johan Friis's kjaerlige og humanitcere tenkemate ogopptreden vant seg mange venner og takknemlige eleven

I 1879 sa jeg at nar det gjaldt brannforsikring matte et hvert bus fra verdi kr.2 000 og oppover ha tilgjengelig 6 a 8 brannposer av puntUer eller seilduk, bran-nstige og brannhake. Vi hadde i Kirkegaten bade stiger og brannhake.

1880 (78a) en stor datter av byen sangerinnen Martha M011er, Enkesedet,avholder konsert her i byen sondag 4/7 for hun reiste videre til Milano for a fortsettesin utdannelse. Hun d0de visstnok i London.

Kan dere huske det ene av Kolsdals bus i Markensgaten det storste av dem,Markensgaten 36. Det ble bygget 1880 (84) av kjopmann O. C. Kolsdal som var f0dtpa garden Kolsdal ved Hannevigen.

1881 ble arkitekt J. Keyser Frelich ansatt som tegnelasrer ved den tekniske aften-skole. Der hadde meldt seg 27 stykker med teknisk utdannelse. Denne stilling haddehan visstnok til sin d0d, samtidig som han var tegnelaerer pa Katedralskolen.

5/11- 1883 innviet H. W. Foreningen sitt nye bus pa torvet pa Kagfjellet som dehadde overtatt av Olsen. Denne bygningen var i sin tid reist av urmaker O. O. Fos-sum, som hadde kj0pt Vindmolletomten etter kjopmann Heyerdal, og bygget forstebyggetrinn av den prektige bygningen. Den ble senere solgt 1846 til Soren Mosfjeldsom blant annet drev danselokale der. Senere var det Olsen pa torvet som drev en delar. Mosfjeld utvidet bygningen og averterer grastein til salgs fra Kagfjellet og solgtebygningen igjen altsa til H.V.F. 1882. Sa under forste verdenskrig kjopte David Vogtbygningen, oldebarn til kjopmann Heyerdal som hadde drevet vindm011en der. Dable huset helt ombygget og utvidete til et pale. Sa kom depresjonstiden og da H.V.F.hadde avtale om forste rett til gjenkjop, om aktuelt, overtok.

S0ndag 26/7- 1885 ma ha vaert en deilig sommerdag med mange lystturer. Framtil Hanes, Topdal til Knarrestad, Tvedestrand til Mandal med skyttere, Agder tilH011en med Avholdsforeningen, Duen frem og tilbake over byfjorden mellom byenog Voie. Om kvelden flokket mange seg pa Bellevue for a nyte utsikten og solned-gangen. Men kjenner vi oss ikke igjen?

Da Kristiansand handverkerforening kjepte Olsens eiendom pa torvet, Radhus-gaten 15, sa var dette en meget stor investering, sa de solgte haven, hjornet radhus-gaten Festningsgaten til grosserer foh. P. Johnsen for kr. 5 900. Samme hagetomtsom David Vogt kjopte igjen da han kjopte H.V.F. bygning. Denne eiendom som blehelt ombygget i jobbetiden. Vogt hadde stor interesse av denne eiendom da det varbans oldefar som hadde drevet Vindm011en pa torvet. Den del av bygningen som ble

772

pabygget ble sa igjen revet ved utvidelsen av Festningsgaten. Og den prektigeHestekastanjen belt ut i gaten na, er et minne om Job. P. Jonsens have.

1885 var der 836 stemmeberettigede, og ved valg 718 stemmer avgitt, Venstre499ogH0yre219.

Sa tar jeg med en liten artikkel fra 0stlandet om en laerer som hadde leiet utAlbertine og Christiania bohemen av Kr. Krogh og ble derved avskjediget som laerer.

1888 (12) besokte B. B. byen med sitt foredrag engifte og mangegifte. Motet bleholdt i ekserserhuset, men han overnattet hos grosserer Jul. O.Gundersen. Samme ar(46) referat fra et forslag i Stortinget av Juel fra S0ndre Bergenhus amt, om oppret-telse av pensjonskasse for alle landets innbyggere, kvinne og mann.

Hosten 1888 16/11 konsert av frk. Eva Sarz og Erika Nissen. Andre tider, andre skik-ker: 1890/49 averterer Oddernes Taendstikfabrik hjemmearbeide for eldre kvinner med aklistre esker. 1890 - 151 - Pa Torvet selges ekstra god sengehalm fra Nedre Kongsgard.

Ligning 1888

NavnJ. Baudtler

S. Sorensen

Emil Syvertsen

L. A. Ellingsen

Gustav Pedersen

Slakter O. Simonsen

Slakter L. Stumpf

Abr. Nilsen

O. A. Nielsen

T. Torgersen

A. Asbjornsen

Slakter L. Heiden

Emil Jahnsen

Laerer O. Jorgensen

Formue kroner4 000

18000

20000

8 000

4 000

4 000

6000

24000

14 000

9 000

26 000

30000

20 000

7 000

Inntekt kroner

1 200

5000

2 700

3 000

1 000

1 600

2000

4000

2200

800

2 500

4000

4000

3400

I 1891 var der svaert mange artikler i byens aviser om byens 250 ars jubileum. Blant anneten annonse fra bokhandlerne og jubileums medalje i s01v til 1 krone, talmindbronche kr.0,25. Det pussige er at jeg bar en slik forgylt bronsje som et anhengssmykke.

Som jeg har nevnt tidligere var der en godt pikeskole her i byen, om det varsamme skole eller ei, det har jeg ikke undersokt, som var i Vestre Strandgate 22 paslutten av 1800 tallet. Det var frk. S0nderals skole, og jeg har etter hvert h0rt om en

173

del, nu avdode darner, som hadde sin skolegang der, og som var de forste piker her ibyen som fikk ga opp til Middelskole-eksamen som privatister. Og det kan vel ikkeVcere gait a skrive, at jeg sa i avisen 1892 om en privatist ved Middelskolen: HendyUsterud, engelsk linjen meget godt. Hun tok senere handelsgymnasium i Kristiania,og var senere sin mann overlege Kristen Andersen til uvurderlig nytte. Jeg sa ogsa atKristen Andersen tok bade middelskole-eksamen og artium som privatist. Det gjaldtfor ham hurtigst mulig a komme i gang med sine studier.

Det er ikke mye av interesse jeg noterte om bybrannen 1892. Men der ble daenighet om a dele byen inn i fire felter for at ikke en ny brannkatastrofe skulle herje.Med bred Festningsgate og bred Radhusgate. Festningsgaten ble valgt pa grunn avStener Heyerdalspark. Det ble billigst senere hen. De regnet ogsa med at med tid ogstunder matte H.V.F. og Joh. P. Johnsens bygninger sta for fall og da ville de utvideparken til Festningsgaten. Men sa kom David Vogt inn i bildet osv. Nar det gjaldtRadhusgaten ble det bare kvartalet den gangen mellom Kirkegaten og Markensgatensom ble utvidet. Christianssands sparebank hadde i lengere tid s0kt etter tomt til abygge. De hadde allerede kommet i gang med byggingen - navaerende posthus - dabrannen kom. Sa derfor ble det ikke utvidelse av Bryggebakken. Men vi bar jo b0rs-parken som ble liggende som park etter bybrannen 1734.

Da Olav Isaachsen dode 22/9- 1893 ble W. Krags nekrolog i Verdens Gang gjen-gitt her og det sa ut til a ha veert en usedvanlig stor deltagelse. Graven hans finner viden dag i dag rner til Vestervei broen.

Sa vidt jeg forstod var det pa grunn av gjenoppbyggingen av byen 1892 atkloakksystemet ble innfort i byen. F0r den tid kom solevann rett ut i rennesteinen.Jeg ble visst trett etter hvert av a skrive av de gamle avisene, for jeg ser det blir min-dre stoff for hver ar na.

1896 var landeiendommen Enrum til salgs med eller uten avl og kreaturer. Detvar kanskje da konditor Grontoft kjopte Enrum.

25/9- 1898 hadde Mally og Thorvald Lammers konsert i teat ret med assistanscav frk. Agnes Piene.

I nr. 39/1899 averterer Harriet Kilb, Skippergaten, om ansiktsbehandling "bort-tager rynker" etc. Og i nr. 251/99 at sommerhjemmet i Setesdal er kjopt av slakter-mester. Stumpf. I salget f01ger alt inventar samt den hr. J. Gerrards tidligere eiendom.

Mange av oss husker Hanne Gloppes forretning i Markensgaten 20. Hun apnetsin forretning der 7/4- 1900, med manufaktur, garn og hvidevareforretning.

Juli 1900 i anledning konsert pa Peisestuen, gar dampskipet Flekkeray mellomkommunebyggen og Peisestuen. Og 2 gutter i 16-17 alderen er anmeldt av politietfor a ha brukket noe av et tre i B0rsparken.

174

Samme ar ble Andreas Kjasr fra Holme ansatt som kontorist ved politikammeret.Der hadde meldt seg tjue sokere. Som vi forstar var dette senere radmann Andreas Kjaer.Senere nr. 288 star oppfort en komite fra Kristiansands Ungdomslag for a reise en statueav general Wergeland. Og der var bade menn og kvinner med i denne komiteen.

1901 (85) landeiendom med have ved Egelunden til salgs, henvendelse kerer Liei Henrik Wergelands gate 55.

Fredag 12/7- 1901 sj0tur med Otra fra kommunebryggen Id. 8 til Oksoy, Dverg-s0ya til Korsvig 1/2 times opphold. Melk fas ved stasjonen. Brus og sellers ombord.Sa om ikke folk hadde egen bat var der anledning til a komme pa sj0en likevel.

I nr. 278- 1901 var der artikkel av Wilhelm Krag om opprettelse av et folkemu-seum her i byen. Det var det museum som senere kom pa Grimshaugen.

Og pa slutten av 1901 apner Josefine Lassen sin barnehage i Festningsgaten 6 -KFUK bygningen. Der var mange av oss Kristiansands barn som gikk der for sko-letid, Jeg har fremdeles minner fra den tiden og litt juletrepynt.

Der var jo ogsa frk. Stabels barnehage i Dronningensgate i Ynglingeforeningensbygg, men jeg vet ikke nar tid den begynte.

Sa tar jeg med som avslutning av dette kapittel kvinnerepresentasjonen i bystyret 1901.Hoyre: fru Beer, fru konsul Kirsebom, fru lasrer E. Refsnes. Suppleanter: fru

besigtelsesmann Olsen, fru Schonheyder, fru kjopmann Tobiassen. Venstre: FruHans Brundvand, frk. Andrea Hoch. Suppleanter: fru Ludv. A. Johnsen, frk. Ragn-hild Jorgensen, Arne Johnsens enke. Avholdslisten: frk. Anna Jensen, fru Rasmussen.

Hisi0ls have. Til \-en.\irc Ingeborg Se-hmtlfra Lyniftleil. Bildet cr Kit i 1905

775

Bidragsyterne

Hamre OddKristiansand Kommune KulturavdelinjKristiansand HSndverkforeningKristiansand HandelstandforeningChristianssands BorsKristiansand Handels KammeretAsbjorsen TobbaksfabrikkFirma Gustav Petersen ASAnton M. Ring0enNorman DalandGeorg StrayKristiansand T0mmermesterlaugetKvadraturen i Kristiansand ASKristiansand MalermesterlaugetJ. Sorensen Skot0y foretningKristiansand Kvinnerad

leg takker bidragsyterne for stotte tilutgivelse av denne boken.Hilsen Anna Histol

776

9 "788299 253161

Documents

Håndverkseiendommer i gamle øvre kirkegate i kristiansand