Hefte nr. 1/2015 - Forsiden - Lovdata med fremmede stater Hefte nr. 1/2015 Hefte nr. 1/2015 Overenskomster med fremmede stater Innhold Side 1998 Jan. 12. Tilleggsprotokoll til Konvensjon

Hefte nr. 1/2015

Overenskomster medfremmede stater

Overenskom

ster med frem

mede stater H

efte nr. 1/2015

Hefte nr. 1/2015

Overenskomster medfremmede stater

Innhold Side

1998

Jan. 12. Tilleggsprotokoll til Konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin

– om kloning av mennesker – ETS 168 .................................................................................

1

2000

Okt. 17. Overenskomst om anvendelsen av artikkel 65 i Konvensjon om meddelelse

av europeiske patenter ...........................................................................................................

5

2005

Jan. 25. Tilleggsprotokoll om biomedisinsk forskning til Konvensjon

om menneskerettigheter og biomedisin – ETS 195 ...............................................................

9

2010

Okt. 29. Avtale mellom Norge og India om sosial trygd .................................................................... 27

2012

Juni 1. Overenskomst mellom de nordiske land om endring av konvensjon om arv

og dødsboskifte .....................................................................................................................

43

Juni 27. Overenskomst mellom Norge og Brunei Darussalam om utveksling

av opplysninger i skattesaker ................................................................................................

47

Nov. 19. Sikkerhetsavtale mellom Norge og Bosnia-Hercegovina ...................................................... 57

2013

Juni 24. Landbruksavtale mellom Norge og Bosnia-Hercegovina ...................................................... 65

Juni 24. Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina.......................................... 69

Juni 24. Protokoll til endring av Overenskomst mellom Norge og Tyskland til unngåelse av

dobbeltbeskatning og om gjensidig administrativ bistand med hensyn til skatter av

inntekt og av formue med tilhørende protokoll .....................................................................

98

2014

Okt. 14. Avtale mellom Norge og India om fritak for visumplikt for innehavere av diplomatpass .... 113

Des. 3. Avtale mellom Norge og Aserbajdsjan om lettelser i utstedelsen av visa ............................. 117

Des. 3. Avtale mellom Norge og Aserbajdsjan om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold .. 129

Des. 12. Avtale mellom Norge og Georgia om utveksling og gjensidig beskyttelse av

gradert informasjon ...............................................................................................................

163

2015

Feb. 5. Avtale i form av brevveksling om status for norsk militært personell i Irak ......................... 171

Mars 2. Avtale mellom Norge og Nederland om bruken av et fengsel i Nederland for

gjennomføring av norske fengselsstraffer .............................................................................

172

Apr. 21. Avtale mellom Norge og Sverige om gjensidig å gi avkall på refusjon av utgifter

til ytelser under arbeidsløshet ................................................................................................

187

12. jan. 1998 nr. 1 1 Overenskomster med fremmede stater nr. 1/2015

12. jan. 1998 nr. 1

Tilleggsprotokoll til Konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin

– om kloning av mennesker – ETS 168 I henhold til kgl.res. av 9. januar 1998 ble tilleggsprotokollen undertegnet 12. januar 1998. I henhold til kgl.res. av 17. april 2015 ble tilleggsprotokollen ratifisert. Tilleggsprotokollen trådte i kraft 1. september 2015.

Det vises til Prop.13 S (2014–2015), Innst.167 S (2014–2015) og til vedtak i Stortinget 17. februar 2015.

Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster med fremmede stater 2007, s. 16.

Additional Protocol to the Convention for the Protection of Human Rights and Dignity of

the Human Being with regard to the Application of Biology and Medicine, on the

Prohibition of cloning human beings

The member States of the Council of Europe, the other States and the European Community Signatories

to this Additional Protocol to the Convention for the Protection of Human Rights and Dignity of the Human

Being with regard to the Application of Biology and Medicine,

Noting scientific developments in the field of mammal cloning, particularly through embryo splitting

and nuclear transfer;

Mindful of the progress that some cloning techniques themselves may bring to scientific knowledge and

its medical application;

Considering that the cloning of human beings may become a technical possibility;

Having noted that embryo splitting may occur naturally and sometimes result in the birth of genetically

identical twins;

Considering however that the instrumentalisation of human beings through the deliberate creation of

genetically identical human beings is contrary to human dignity and thus constitutes a misuse of biology

and medicine;

Considering also the serious difficulties of a medical, psychological and social nature that such a

deliberate biomedical practice might imply for all the individuals involved;

Considering the purpose of the Convention on Human Rights and Biomedicine, in particular the

principle mentioned in Article 1 aiming to protect the dignity and identity of all human beings,

Have agreed as follows:

Article 1

1. Any intervention seeking to create a human being genetically identical to another human being,

whether living or dead, is prohibited.

2. For the purpose of this article, the term human being «genetically identical» to another human being

means a human being sharing with another the same nuclear gene set.

Article 2

No derogation from the provisions of this Protocol shall be made under Article 26, paragraph 1, of the

Convention.

Article 3

As between the Parties, the provisions of Articles 1 and 2 of this Protocol shall be regarded as additional

articles to the Convention and all the provisions of the Convention shall apply accordingly.

Article 4

This Protocol shall be open for signature by Signatories to the Convention. It is subject to ratification,

acceptance or approval. A Signatory may not ratify, accept or approve this Protocol unless it has previously

or simultaneously ratified, accepted or approved the Convention. Instruments of ratification, acceptance or

approval shall be deposited with the Secretary General of the Council of Europe.

Article 5

1. This Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period

of three months after the date on which five States, including at least four member States of the

Council of Europe, have expressed their consent to be bound by the Protocol in accordance with the

provisions of Article 4.

2. In respect of any Signatory which subsequently expresses its consent to be bound by it, the Protocol

shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months

after the date of the deposit of the instrument of ratification, acceptance or approval.


Article 6

1. After the entry into force of this Protocol, any State which has acceded to the Convention may also

accede to this Protocol.

2. Accession shall be effected by the deposit with the Secretary General of the Council of Europe of an

instrument of accession which shall take effect on the first day of the month following the expiration

of a period of three months after the date of its deposit.

Article 7

1. Any Party may at any time denounce this Protocol by means of a notification addressed to the

Secretary General of the Council of Europe.

2. Such denunciation shall become effective on the first day of the month following the expiration of a

period of three months after the date of receipt of such notification by the Secretary General.

Article 8

The Secretary General of the Council of Europe shall notify the member States of the Council of Europe,

the European Community, any Signatory, any Party and any other State which has been invited to accede

to the Convention of:

a. any signature;

b. the deposit of any instrument of ratification, acceptance, approval or accession;

c. any date of entry into force of this Protocol in accordance with Articles 5 and 6;

d. any other act, notification or communication relating to this Protocol.

In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Protocol.

Done at Paris, this twelfth day of January 1998, in English and in French, both texts being equally

authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The Secretary

General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the Council of

Europe, to the non-member States which have participated in the elaboration of this Protocol, to any State

invited to accede to the Convention and to the European Community.


Tilleggsprotokoll til konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og

menneskets verdighet i forbindelse med anvendelsen av biologi og medisin, om forbud

mot kloning av mennesker

Europarådets medlemsstater og andre stater samt Det europeiske fellesskap, som har undertegnet denne

tilleggsprotokollen til konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og menneskelig verdighet i

forbindelse med anvendelse av biologi og medisin,

som merker seg vitenskapelige nyvinninger innenfor feltet kloning av mennesker, og spesielt gjennom

embryodeling og nukleær overføring;

som er oppmerksomme på at enkelte kloningsteknikker i seg selv kan bringe vitenskapelig innsikt og

dens medisinske anvendelse fremover;

som tar i betraktning at kloning av mennesker kan bli teknisk mulig;

som har merket seg at embryodeling kan forekomme naturlig og iblant føre til at det fødes genetisk

identiske tvillinger;

som imidlertid tar i betraktning at instrumentaliseringen av mennesker gjennom bevisst å skape genetisk

identiske mennesker strider mot menneskelig verdighet og følgelig utgjør et misbruk av biologi og medisin;

som også tar i betraktning de alvorlige vanskelighetene av medisinsk, psykologisk og sosial karakter

som en slik bevisst biomedisinsk praksis kan medføre for alle impliserte parter;

som tar i betraktning formålet med Konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, og spesielt

prinsippet som nevnes i artikkel 1, som tar sikte på å beskytte alle menneskers verdighet og identitet,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

1. All intervensjon som har til hensikt å skape et menneske som er genetisk identisk med et annet

menneske, levende eller dødt, er forbudt.

2. I denne artikkelen betyr «genetisk identisk» med et annet menneske å ha det samme sett av gener i

cellekjernen som et annet menneske.

Artikkel 2

Bestemmelsene i denne protokollen må ikke fravikes i henhold til konvensjonens artikkel 26, nr. 1.

Artikkel 3

Som mellom partene skal bestemmelsene i artikkel 1 og 2 av denne protokollen anses som

tilleggsartikler til konvensjonen, og alle bestemmelser i konvensjonen skal følgelig gjelde.

Artikkel 4

Denne protokollen skal være åpen for undertegning av de statene som har undertegnet konvensjonen.

Den skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. En undertegnende stat kan ikke ratifisere, godta eller

godkjenne denne protokollen med mindre konvensjonen allerede er ratifisert, godtatt eller godkjent.

Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumenter skal deponeres hos Europarådets

generalsekretær.

Artikkel 5

1. Denne protokollen skal tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder

etter datoen da fem stater, hvorav minst fire er medlemsstater i Europarådet, har gitt sitt samtykke til

å være bundet av protokollen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 4.

2. For enhver undertegnende stat som på et senere tidspunkt gir sitt samtykke til å være bundet av

protokollen, skal den tre i kraft den første dagen i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder

etter datoen da dens ratifikasjons-, godtakelses eller godkjenningsdokument deponeres.

Artikkel 6

1. Etter at protokollen har trådt i kraft, kan alle stater som har tiltrådt konvensjonen, også tiltre denne

protokollen.

2. Tiltredelsen skal effektueres ved at det hos Europarådets generalsekretær deponeres et

tiltredelsesdokument som skal tre i kraft den første dagen i måneden som følger etter et tidsrom på

tre måneder etter datoen det deponeres.


Artikkel 7

1. Enhver part kan når som helst si opp denne protokollen ved underretning rettet til Europarådets

generalsekretær.

2. En slik oppsigelse trer i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder

etter datoen da generalsekretæren mottok en slik underretning.

Artikkel 8

Europarådets generalsekretær skal underrette medlemsstatene i Europarådet, Det europeiske fellesskap,

alle undertegnende stater, alle parter og alle andre stater som er blitt invitert til å tiltre konvensjonen, om:

a. enhver undertegning,

b. deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument,

c. enhver ikrafttredelsesdato for denne protokollen i samsvar med artikkel 5 og 6,

d. enhver annen handling, underretning eller meddelelse som gjelder denne protokollen.

Som bekreftelse på dette har de undertegnende, som er behørig bemyndiget til det, undertegnet denne

protokollen.

Utferdiget i Paris, i dag den 12. januar 1998, på engelsk og fransk, med samme gyldighet for begge

tekster, i ett eksemplar som skal deponeres i Europarådets arkiver. Europarådets generalsekretær skal

oversende bekreftede kopier til alle medlemsstater i Europarådet, til de ikke-medlemsstater som har deltatt

i utarbeidelsen av denne protokollen, til alle stater som er invitert til å tiltre denne konvensjonen, og til Det

europeiske fellesskap.

17. okt. 2000 nr. 32 5 Overenskomster med fremmede stater nr. 1/2015

17. okt. 2000 nr. 32

Overenskomst om anvendelsen av artikkel 65 i Konvensjon om meddelelse

av europeiske patenter I henhold til kgl.res. av 29. august 2014 ble overenskomsten tiltrådt. Overenskomsten trådte i kraft 1. januar 2015.

Det vises til Prop.69 S (2013–2014), Innst.227 S (2013–2014) og til vedtak i Stortinget 16. juni 2014.

Agreement on the application of Article 65 to the Convention of the Grant of

European Patents

The States parties to this Agreement,

IN THEIR CAPACITY as Contracting States to the Convention on the Grant of European Patents

(European Patent Convention) of 5 October 1973,

REAFFIRMING their desire to strengthen co-operation between the States of Europe in respect of the

protection of inventions,

HAVING REGARD to Article 65 of the European Patent Convention,

RECOGNISING the importance of the objective to reduce the costs relating to the translation of

European patents,

STRESSING the need for widespread adherence to that objective,

DETERMINED to contribute effectively to such cost reduction,

HAVE AGREED ON THE FOLLOWING PROVISIONS:

Article 1

Dispensation with translation requirements

(1) Any State party to this Agreement having an official language in common with one of the official

languages of the European Patent Office shall dispense with the translation requirements provided

for in Article 65, paragraph 1, of the European Patent Convention.

(2) Any State party to this Agreement having no official language in common with one of the official

languages of the European Patent Office shall dispense with the translation requirements provided

for in Article 65, paragraph 1, of the European Patent Convention, if the European patent has been

granted in the official language of the European Patent Office prescribed by that State, or translated

into that language and supplied under the conditions provided for in Article 65, paragraph 1, of the

European Patent Convention.

(3) The States referred to in paragraph 2 shall continue to have the right to require that a translation of

the claims into one of their official languages be supplied under the conditions provided for in Article

65, paragraph 1, of the European Patent Convention.

(4) Nothing in this Agreement shall be construed as restricting the right of the States parties to this

Agreement to dispense with any translation requirement or to apply more liberal translation

requirements than those referred to in paragraphs 2 and 3.

Article 2

Translations in case of dispute

Nothing in this Agreement shall be construed as restricting the right of the States parties to this

Agreement to prescribe that, in the case of a dispute relating to a European patent, the patent proprietor, at

his own expense,

(a) shall supply, at the request of an alleged infringer, a full translation into an official language of the

State in which the alleged infringement took place,

(b) shall supply, at the request of the competent court or quasi judicial authority in the course of legal

proceedings, a full translation into an official language of the State concerned.

Article 3

Signature – Ratification

(1) This Agreement shall be open for signature by any Contracting State to the European Patent

Convention until 30 June 2001.

(2) This Agreement shall be subject to ratification. Instruments of ratification shall be deposited with the

Government of the Federal Republic of Germany.


Article 4

Accession

This Agreement shall, on expiry of the term for signature mentioned in Article 3, paragraph 1, be open

to accession by any Contracting State to the European Patent Convention and any State which is entitled to

accede to that Convention. Instruments of accession shall be deposited with the Government of the Federal

Republic of Germany.

Article 5

Prohibition of reservations

No State Party to this Agreement may make reservations thereto.

Article 6

Entry into force

(1) This Agreement shall enter into force on the first day of the fourth month after the deposit of the last

instrument of ratification or accession by eight Contracting States to the European Patent Convention,

including the three States in which the most European patents took effect in 1999.

(2) Any ratification or accession after the entry into force of this Agreement shall take effect on the first

day of the fourth month after the deposit of the instrument of ratification or accession.

Article 7

Duration of the Agreement

This Agreement shall be concluded for an unlimited duration.

Article 8

Denunciation

Any State party to this Agreement may denounce it at any time once it has been in force for three years.

Notification of denunciation shall be given to the Government of the Federal Republic of Germany. The

denunciation shall take effect one year after the date of receipt of such notification. No rights acquired

pursuant to this Agreement before the denunciation took effect shall thereby be impaired.

Article 9

Scope

This Agreement shall apply to European patents in respect of which the mention of grant was published

in the European Patent Bulletin after the Agreement entered into force for the State concerned.

Article 10

Languages of the Agreement

This Agreement, drawn up in a single original in the English, French and German languages shall be

deposited with the Government of the Federal Republic of Germany, the three texts being equally authentic.

Article 11

Transmissions and notifications

(1) The Government of the Federal Republic of Germany shall draw up certified true copies of this

Agreement and shall transmit them to the Governments of all signatory or acceding States.

(2) The Government of the Federal Republic of Germany shall notify to the Governments of the States

referred to in paragraph 1:

(a) any signature;

(b) the deposit of any instrument of ratification or accession;

(c) the date of entry into force of this Agreement;

(d) any denunciation received pursuant to Article 8 and the date on which it will take effect.

(3) The Government of the Federal Republic of Germany shall register this Agreement with the

Secretariat of the United Nations.

In WITNESS WHEREOF, the Plenipotentiaries authorised thereto, having presented their Full Powers,

found to be in good and due form, have signed this Agreement.

Done at London on 17 October 2000, in one original, in English, French and Germany, each text being

equally authentic.


Overenskomst om anvendelsen av artikkel 65 i

Konvensjon om meddelelse av europeiske patenter

De stater som er parter i denne overenskomst, har –

I EGENSKAP av å være kontraherende stater til konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter

(den europeiske patentkonvensjon) av 5. oktober 1973,

SOM BEKREFTER sitt ønske om å styrke samarbeidet mellom Europas stater med hensyn til

beskyttelse av oppfinnelser,

UNDER HENVISNING til artikkel 65 i den europeiske patentkonvensjon,

SOM ERKJENNER betydningen av målet om å redusere kostnadene ved oversettelse av europeiske

patenter,

SOM UNDERSTREKER nødvendigheten av at denne målsettingen får bred tilslutning,

SOM ER FAST BESLUTTET på å bidra effektivt til en slik kostnadsreduksjon –

BLITT ENIGE OM FØLGENDE BESTEMMELSER:

Artikkel 1

Avkall på krav om oversettelse

(1) Enhver stat som er part i denne overenskomst, og som har et offisielt språk som er felles med et av

de offisielle språkene ved Det europeiske patentverket, skal gi avkall på å kreve oversettelser etter

artikkel 65 nr. 1 i den europeiske patentkonvensjonen.

(2) Enhver stat som er part i denne overenskomst, og som ikke har noe offisielt språk som er felles med

et av de offisielle språkene ved Det europeiske patentverket, skal gi avkall på å kreve oversettelser

etter artikkel 65 nr. 1 i den europeiske patentkonvensjonen dersom det europeiske patentet er blitt

meddelt på det av Det europeiske patentverkets offisielle språk som vedkommende stat har pekt ut,

eller er oversatt til nevnte språk og levert i samsvar med vilkårene i artikkel 65 nr. 1 i den europeiske

patentkonvensjonen.

(3) Stater som nevnt i nr. 2 skal fortsatt ha rett til å kreve at patentkravene skal oversettes til et av deres

offisielle språk, i samsvar med i artikkel 65 nr. 1 i den europeiske patentkonvensjonen.

(4) Intet i denne overenskomst skal fortolkes slik at den begrenser adgangen statene som er parter i denne

overenskomst, har til å gi avkall på å kreve oversettelse, eller til å innføre lempeligere krav om

oversettelse enn det nr. 2 og 3 åpner for.

Artikkel 2

Oversettelser ved tvist

Intet i denne overenskomst skal fortolkes slik at den begrenser den rett de stater som er parter i denne

overenskomst, har til å fastsette at patentinnehaveren, i tilfelle av en tvist som gjelder et europeisk patent,

for egen regning:

(a) skal legge fram, dersom den påståtte inngriper anmoder om det, en full oversettelse til et offisielt

språk i den stat der det påståtte inngrep skal ha funnet sted,

(b) skal legge fram, dersom den kompetente domstol eller det kompetente domstollignende organ under

behandlingen av en sak anmoder om det, en full oversettelse til et offisielt språk i vedkommende stat.

Artikkel 3

Undertegning – Ratifikasjon

(1) Denne overenskomst er åpen for undertegning for alle kontraherende stater som er parter i den

europeiske patentkonvensjon til 30. juni 2001.

(2) Denne overenskomst skal være gjenstand for ratifikasjon. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres

hos regjeringen i Forbundsrepublikken Tyskland.

Artikkel 4

Tiltredelse

Denne overenskomst skal, ved utløpet av fristen for undertegning nevnt i artikkel 3 nr. 1, være åpen for

tiltredelse for alle kontraherende stater som er parter i den europeiske patentkonvensjonen, og alle stater

som er berettiget til å tiltre nevnte konvensjon. Tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos regjeringen i

Forbundsrepublikken Tyskland.

Artikkel 5

Forbud mot forbehold

Ingen stat som er part i denne overenskomst, kan ta forbehold til overenskomsten.


Artikkel 6

Ikrafttredelse

(1) Denne overenskomst trer i kraft den første dag i den fjerde måned etter at det siste ratifikasjons- eller

tiltredelsesdokumentet ble deponert av åtte kontraherende stater som er parter i den europeiske

patentkonvensjon, inkludert de tre statene som hadde det største antallet europeiske patenter som ble

gjort gjeldende i 1999.

(2) Enhver ratifikasjon eller tiltredelse etter ikrafttredelsen av denne overenskomst skal få virkning den

første dagen i den fjerde måned etter at vedkommende ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument ble

deponert.

Artikkel 7

Overenskomstens varighet

Denne overenskomst inngås for et ubegrenset tidsrom.

Artikkel 8

Oppsigelse

Enhver stat som er part i denne overenskomst, kan si den opp på et hvilket som helst tidspunkt etter at

den har vært i kraft i tre år. Underretning om oppsigelse gis til Forbundsrepublikken Tysklands regjering.

Oppsigelsen trer i kraft ett år etter den dato da slik underretning ble mottatt. Rettigheter ervervet etter denne

overenskomst før en oppsigelse har trådt i kraft, berøres ikke av oppsigelsen.

Artikkel 9

Virkeområde

Denne overenskomst får anvendelse på europeiske patenter hvis meddelelse er kunngjort i Europeisk

patenttidende etter at overenskomsten trådte i kraft for den berørte stats vedkommende.

Artikkel 10

Overenskomstens språk

Denne overenskomst, som er utarbeidet i ett enkelt eksemplar på engelsk, fransk og tysk, med samme

gyldighet for hver av de tre tekstene, deponeres hos regjeringen i Forbundsrepublikken Tyskland.

Artikkel 11

Oversendelser og underretninger

(1) Forbundsrepublikken Tysklands regjering skal utarbeide bekreftede kopier av denne overenskomst

og oversende dem til regjeringene i samtlige signatarstater og tiltredende stater.

(2) Forbundsrepublikken Tysklands regjering skal underrette regjeringene i statene nevnt i nr. 1 om:

(a) enhver undertegning,

(b) deponering av ethvert ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument,

(c) ikrafttredelsesdato for denne overenskomst,

(d) enhver oppsigelse mottatt etter artikkel 8, og dato for ikrafttredelse av oppsigelsen.

(3) Forbundsrepublikken Tysklands regjering skal registrere denne overenskomst hos De forente

nasjoners sekretariat.

TIL BEKREFTELSE PÅ DETTE har de befullmektigede utpekt for dette formål, etter å ha framlagt

sine fullmakter, som ble funnet å være i behørig stand, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i London, 17. oktober 2000, i ett eksemplar på engelsk, fransk og tysk, med samme gyldighet

for hver av tekstene.


25. jan. 2005 nr. 4

Tilleggsprotokoll om biomedisinsk forskning til

Konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin – ETS 195 I henhold til kgl.res. av 21. januar 2005 ble tilleggsprotokollen undertegnet 25. januar 2005. I henhold til kgl.res. av 17. april 2015 ble

tilleggsprotokollen ratifisert. Tilleggsprotokollen trådte i kraft 1. september 2015. Det vises til Prop.13 S (2014–2015), Innst.167 S (2014–2015) og til vedtak i Stortinget 17. februar 2015.

Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster med fremmede stater 2007, s. 16.

Additional Protocol to the Convention for the Protection of Human Rights and

Biomedicine, concerning biomedical research

Preamble

The member States of the Council of Europe, the other States and the European Community signatories

to this Additional Protocol to the Convention for the Protection of Human Rights and Dignity of the Human

Being with regard to the Application of Biology and Medicine (hereinafter referred to as «the Convention»),

Considering that the aim of the Council of Europe is the achievement of greater unity between its

members and that one of the methods by which this aim is pursued is the maintenance and further realisation

of human rights and fundamental freedoms;

Considering that the aim of the Convention, as defined in Article 1, is to protect the dignity and identity

of all human beings and guarantee everyone, without discrimination, respect for their integrity and other

rights and fundamental freedoms with regard to the application of biology and medicine;

Considering that progress in medical and biological sciences, in particular advances obtained through

biomedical research, contributes to saving lives and improving quality of life;

Conscious of the fact that the advancement of biomedical science and practice is dependent on

knowledge and discovery which necessitates research on human beings;

Stressing that such research is often transdisciplinary and international;

Taking into account national and international professional standards in the field of biomedical research

and the previous work of the Committee of Ministers and the Parliamentary Assembly of the Council of

Europe in this field;

Convinced that biomedical research that is contrary to human dignity and human rights should never be

carried out;

Stressing the paramount concern to be the protection of the human being participating in research;

Affirming that particular protection shall be given to human beings who may be vulnerable in the

context of research;

Recognising that every person has a right to accept or refuse to undergo biomedical research and that

no one should be forced to undergo such research;

Resolving to take such measures as are necessary to safeguard human dignity and the fundamental rights

and freedoms of the individual with regard to biomedical research,


Chapter I

Object and scope

Article 1

Object and purpose

Parties to this Protocol shall protect the dignity and identity of all human beings and guarantee everyone,

without discrimination, respect for their integrity and other rights and fundamental freedoms with regard to

any research involving interventions on human beings in the field of biomedicine.

Article 2

Scope

1. This Protocol covers the full range of research activities in the health field involving interventions on

human beings.

2. This Protocol does not apply to research on embryos in vitro. It does apply to research on foetuses

and embryos in vivo.

3. For the purposes of this Protocol, the term «intervention» includes:

i. a physical intervention, and

ii. any other intervention in so far as it involves a risk to the psychological health of the person

concerned.


Chapter II

General provisions

Article 3

Primacy of the human being

The interests and welfare of the human being participating in research shall prevail over the sole interest

of society or science.

Article 4

General rule

Research shall be carried out freely, subject to the provisions of this Protocol and the other legal

provisions ensuring the protection of the human being.

Article 5

Absence of alternatives

Research on human beings may only be undertaken if there is no alternative of comparable

effectiveness.

Article 6

Risks and benefits

1. Research shall not involve risks and burdens to the human being disproportionate to its potential

benefits.

2. In addition, where the research does not have the potential to produce results of direct benefit to the

health of the research participant, such research may only be undertaken if the research entails no

more than acceptable risk and acceptable burden for the research participant. This shall be without

prejudice to the provision contained in Article 15 paragraph 2, sub-paragraph ii for the protection of

persons not able to consent to research.

Article 7

Approval

Research may only be undertaken if the research project has been approved by the competent body after

independent examination of its scientific merit, including assessment of the importance of the aim of

research, and multidisciplinary review of its ethical acceptability.

Article 8

Scientific quality

Any research must be scientifically justified, meet generally accepted criteria of scientific quality and

be carried out in accordance with relevant professional obligations and standards under the supervision of

an appropriately qualified researcher.

Chapter III

Ethics committee

Article 9

Independent examination by an ethics committee

1. Every research project shall be submitted for independent examination of its ethical acceptability to

an ethics committee. Such projects shall be submitted to independent examination in each State in

which any research activity is to take place.

2. The purpose of the multidisciplinary examination of the ethical acceptability of the research project

shall be to protect the dignity, rights, safety and well-being of research participants. The assessment

of the ethical acceptability shall draw on an appropriate range of expertise and experience adequately

reflecting professional and lay views.

3. The ethics committee shall produce an opinion containing reasons for its conclusion.

Article 10

Independence of the ethics committee

1. Parties to this Protocol shall take measures to assure the independence of the ethics committee. That

body shall not be subject to undue external influences.

2. Members of the ethics committee shall declare all circumstances that might lead to a conflict of

interest. Should such conflicts arise, those involved shall not participate in that review.


Article 11

Information for the ethics committee

1. All information which is necessary for the ethical assessment of the research project shall be given

in written form to the ethics committee.

2. In particular, information on items contained in the appendix to this Protocol shall be provided, in so

far as it is relevant for the research project. The appendix may be amended by the Committee set up

by Article 32 of the Convention by a two-thirds majority of the votes cast.

Article 12

Undue influence

The ethics committee must be satisfied that no undue influence, including that of a financial nature, will

be exerted on persons to participate in research. In this respect, particular attention must be given to

vulnerable or dependent persons.

Chapter IV

Information and consent

Article 13

Information for research participants

1. The persons being asked to participate in a research project shall be given adequate information in a

comprehensible form. This information shall be documented.

2. The information shall cover the purpose, the overall plan and the possible risks and benefits of the

research project, and include the opinion of the ethics committee. Before being asked to consent to

participate in a research project, the persons concerned shall be specifically informed, according to

the nature and purpose of the research:

i. of the nature, extent and duration of the procedures involved, in particular, details of any

burden imposed by the research project;

ii. of available preventive, diagnostic and therapeutic procedures;

iii. of the arrangements for responding to adverse events or the concerns of research participants;

iv. of arrangements to ensure respect for private life and ensure the confidentiality of personal

data;

v. of arrangements for access to information relevant to the participant arising from the research

and to its overall results;

vi. of the arrangements for fair compensation in the case of damage;

vii. of any foreseen potential further uses, including commercial uses, of the research results, data

or biological materials;

viii. of the source of funding of the research project.

3. In addition, the persons being asked to participate in a research project shall be informed of the rights

and safeguards prescribed by law for their protection, and specifically of their right to refuse consent

or to withdraw consent at any time without being subject to any form of discrimination, in particular

regarding the right to medical care.

Article 14

Consent

1. No research on a person may be carried out, subject to the provisions of both Chapter V and Article

19, without the informed, free, express, specific and documented consent of the person. Such consent

may be freely withdrawn by the person at any phase of the research.

2. Refusal to give consent or the withdrawal of consent to participation in research shall not lead to any

form of discrimination against the person concerned, in particular regarding the right to medical care.

3. Where the capacity of the person to give informed consent is in doubt, arrangements shall be in place

to verify whether or not the person has such capacity.


Chapter V

Protection of persons not able to consent to research

Article 15

Protection of persons not able to consent to research

1. Research on a person without the capacity to consent to research may be undertaken only if all the

following specific conditions are met:

i. the results of the research have the potential to produce real and direct benefit to his or her

health;

ii. research of comparable effectiveness cannot be carried out on individuals capable of giving

consent;

iii. the person undergoing research has been informed of his or her rights and the safeguards

prescribed by law for his or her protection, unless this person is not in a state to receive the

information;

iv. the necessary authorisation has been given specifically and in writing by the legal

representative or an authority, person or body provided for by law, and after having received

the information required by Article 16, taking into account the person's previously expressed

wishes or objections. An adult not able to consent shall as far as possible take part in the

authorisation procedure. The opinion of a minor shall be taken into consideration as an

increasingly determining factor in proportion to age and degree of maturity;

v. the person concerned does not object.

2. Exceptionally and under the protective conditions prescribed by law, where the research has not the

potential to produce results of direct benefit to the health of the person concerned, such research may

be authorised subject to the conditions laid down in paragraph 1, sub-paragraphs ii, iii, iv, and v

above, and to the following additional conditions:

i. the research has the aim of contributing, through significant improvement in the scientific

understanding of the individual's condition, disease or disorder, to the ultimate attainment of

results capable of conferring benefit to the person concerned or to other persons in the same

age category or afflicted with the same disease or disorder or having the same condition;

ii. the research entails only minimal risk and minimal burden for the individual concerned; and

any consideration of additional potential benefits of the research shall not be used to justify an

increased level of risk or burden.

3. Objection to participation, refusal to give authorisation or the withdrawal of authorisation to

participate in research shall not lead to any form of discrimination against the person concerned, in

particular regarding the right to medical care.

Article 16

Information prior to authorisation

1. Those being asked to authorise participation of a person in a research project shall be given adequate

information in a comprehensible form. This information shall be documented.

2. The information shall cover the purpose, the overall plan and the possible risks and benefits of the

research project, and include the opinion of the ethics committee. They shall further be informed of

the rights and safeguards prescribed by law for the protection of those not able to consent to research

and specifically of the right to refuse or to withdraw authorisation at any time, without the person

concerned being subject to any form of discrimination, in particular regarding the right to medical

care. They shall be specifically informed according to the nature and purpose of the research of the

items of information listed in Article 13.

3. The information shall also be provided to the individual concerned, unless this person is not in a state

to receive the information.

Article 17

Research with minimal risk and minimal burden

1. For the purposes of this Protocol it is deemed that the research bears a minimal risk if, having regard

to the nature and scale of the intervention, it is to be expected that it will result, at the most, in a very

slight and temporary negative impact on the health of the person concerned.

2. It is deemed that it bears a minimal burden if it is to be expected that the discomfort will be, at the

most, temporary and very slight for the person concerned. In assessing the burden for an individual,

a person enjoying the special confidence of the person concerned shall assess the burden where

appropriate.


Chapter VI

Specific situations

Article 18

Research during pregnancy or breastfeeding

1. Research on a pregnant woman which does not have the potential to produce results of direct benefit

to her health, or to that of her embryo, foetus or child after birth, may only be undertaken if the

following additional conditions are met:

i. the research has the aim of contributing to the ultimate attainment of results capable of

conferring benefit to other women in relation to reproduction or to other embryos, foetuses or

children;

ii. research of comparable effectiveness cannot be carried out on women who are not pregnant;

iii. the research entails only minimal risk and minimal burden.

2. Where research is undertaken on a breastfeeding woman, particular care shall be taken to avoid any

adverse impact on the health of the child.

Article 19

Research on persons in emergency clinical situations

1. The law shall determine whether, and under which protective additional conditions, research in

emergency situations may take place when:

i. a person is not in a state to give consent, and

ii. because of the urgency of the situation, it is impossible to obtain in a sufficiently timely

manner, authorisation from his or her representative or an authority or a person or body which

would in the absence of an emergency situation be called upon to give authorisation.

2. The law shall include the following specific conditions:

i. research of comparable effectiveness cannot be carried out on persons in non-emergency

situations;

ii. the research project may only be undertaken if it has been approved specifically for emergency

situations by the competent body;

iii. any relevant previously expressed objections of the person known to the researcher shall be

respected;

iv. where the research has not the potential to produce results of direct benefit to the health of the

person concerned, it has the aim of contributing, through significant improvement in the

scientific understanding of the individual's condition, disease or disorder, to the ultimate

attainment of results capable of conferring benefit to the person concerned or to other persons

in the same category or afflicted with the same disease or disorder or having the same

condition, and entails only minimal risk and minimal burden.

3. Persons participating in the emergency research project or, if applicable, their representatives shall

be provided with all the relevant information concerning their participation in the research project as

soon as possible. Consent or authorisation for continued participation shall be requested as soon as

reasonably possible.

Article 20

Research on persons deprived of liberty

Where the law allows research on persons deprived of liberty, such persons may participate in a research

project in which the results do not have the potential to produce direct benefit to their health only if the

following additional conditions are met:

i. research of comparable effectiveness cannot be carried out without the participation of persons

deprived of liberty;

ii. the research has the aim of contributing to the ultimate attainment of results capable of conferring

benefit to persons deprived of liberty;

iii. the research entails only minimal risk and minimal burden.


Chapter VII

Safety and supervision

Article 21

Minimisation of risk and burden

1. All reasonable measures shall be taken to ensure safety and to minimise risk and burden for the

research participants.

2. Research may only be carried out under the supervision of a clinical professional who possesses the

necessary qualifications and experience.

Article 22

Assessment of health status

1. The researcher shall take all necessary steps to assess the state of health of human beings prior to

their inclusion in research, to ensure that those at increased risk in relation to participation in a

specific project be excluded.

2. Where research is undertaken on persons in the reproductive stage of their lives, particular

consideration shall be given to the possible adverse impact on a current or future pregnancy and the

health of an embryo, foetus or child.

Article 23

Non-interference with necessary clinical interventions

1. Research shall not delay nor deprive participants of medically necessary preventive, diagnostic or

therapeutic procedures.

2. In research associated with prevention, diagnosis or treatment, participants assigned to control groups

shall be assured of proven methods of prevention, diagnosis or treatment.

3. The use of placebo is permissible where there are no methods of proven effectiveness, or where

withdrawal or withholding of such methods does not present an unacceptable risk or burden.

Article 24

New developments

1. Parties to this Protocol shall take measures to ensure that the research project is re-examined if this

is justified in the light of scientific developments or events arising in the course of the research.

2. The purpose of the re-examination is to establish whether:

i. the research needs to be discontinued or if changes to the research project are necessary for the

research to continue;

ii. research participants, or if applicable their representatives, need to be informed of the

developments or events;

iii. additional consent or authorisation for participation is required.

3. Any new information relevant to their participation shall be conveyed to the research participants, or,

if applicable, to their representatives, in a timely manner.

4. The competent body shall be informed of the reasons for any premature termination of a research

project.

Chapter VIII

Confidentiality and right to information

Article 25

Confidentiality

1. Any information of a personal nature collected during biomedical research shall be considered as

confidential and treated according to the rules relating to the protection of private life.

2. The law shall protect against inappropriate disclosure of any other information related to a research

project that has been submitted to an ethics committee in compliance with this Protocol.

Article 26

Right to information

1. Research participants shall be entitled to know any information collected on their health in

conformity with the provisions of Article 10 of the Convention.

2. Other personal information collected for a research project will be accessible to them in conformity

with the law on the protection of individuals with regard to processing of personal data.


Article 27

Duty of care

If research gives rise to information of relevance to the current or future health or quality of life of

research participants, this information must be offered to them. That shall be done within a framework of

health care or counselling. In communication of such information, due care must be taken in order to protect

confidentiality and to respect any wish of a participant not to receive such information.

Article 28

Availability of results

1. On completion of the research, a report or summary shall be submitted to the ethics committee or the

competent body.

2. The conclusions of the research shall be made available to participants in reasonable time, on request.

3. The researcher shall take appropriate measures to make public the results of research in reasonable

time.

Chapter IX

Research in States not parties to this Protocol

Article 29

Research in States not parties to this Protocol

Sponsors or researchers within the jurisdiction of a Party to this Protocol that plan to undertake or direct

a research project in a State not party to this Protocol shall ensure that, without prejudice to the provisions

applicable in that State, the research project complies with the principles on which the provisions of this

Protocol are based. Where necessary, the Party shall take appropriate measures to that end.

Chapter X

Infringement of the provisions of the Protocol

Article 30

Infringement of the rights or principles

The Parties shall provide appropriate judicial protection to prevent or to put a stop to an unlawful

infringement of the rights or principles set forth in this Protocol at short notice.

Article 31

Compensation for damage

The person who has suffered damage as a result of participation in research shall be entitled to fair

compensation according to the conditions and procedures prescribed by law.

Article 32

Sanctions

Parties shall provide for appropriate sanctions to be applied in the event of infringement of the

provisions contained in this Protocol.

Chapter XI

Relation between this Protocol and other provisions and re-examination of the

Protocol

Article 33

Relation between this Protocol and the Convention

As between the Parties, the provisions of Articles 1 to 32 of this Protocol shall be regarded as additional

articles to the Convention, and all the provisions of the Convention shall apply accordingly.

Article 34

Wider protection

None of the provisions of this Protocol shall be interpreted as limiting or otherwise affecting the

possibility for a Party to grant research participants a wider measure of protection than is stipulated in this

Protocol.


Article 35

Re-examination of the Protocol

In order to monitor scientific developments, the present Protocol shall be examined within the

Committee referred to in Article 32 of the Convention no later than five years from the entry into force of

this Protocol and thereafter at such intervals as the Committee may determine.

Chapter XII

Final clauses

Article 36

Signature and ratification

This Protocol shall be open for signature by Signatories to the Convention. It is subject to ratification,

acceptance or approval. A Signatory may not ratify, accept or approve this Protocol unless it has previously

or simultaneously ratified, accepted or approved the Convention. Instruments of ratification, acceptance or

approval shall be deposited with the Secretary General of the Council of Europe.

Article 37

Entry into force

1. This Protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period

of three months after the date on which five States, including at least four member States of the

Council of Europe, have expressed their consent to be bound by the Protocol in accordance with the

provisions of Article 36.

2. In respect of any Signatory which subsequently expresses its consent to be bound by it, the Protocol

shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months

after the date of the deposit of the instrument of ratification, acceptance or approval.

Article 38

Accession

1. After the entry into force of this Protocol, any State which has acceded to the Convention may also

accede to this Protocol.

2. Accession shall be effected by the deposit with the Secretary General of the Council of Europe of an

instrument of accession which shall take effect on the first day of the month following the expiration

of a period of three months after the date of its deposit.

Article 39

Denunciation

1. Any Party may at any time denounce this Protocol by means of a notification addressed to the

Secretary General of the Council of Europe.

2. Such denunciation shall become effective on the first day of the month following the expiration of a

period of three months after the date of receipt of such notification by the Secretary General.

Article 40

Notifications

The Secretary General of the Council of Europe shall notify the member States of the Council of Europe,

the European Community, any Signatory, any Party and any other State which has been invited to accede

to the Protocol of:

a. any signature;

b. the deposit of any instrument of ratification, acceptance, approval or accession;

c. any date of entry into force of this Protocol in accordance with Articles 37 and 38;

d. any other act, notification or communication relating to this Protocol.

In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Protocol.

Done at Strasbourg, this 25th day of January 2005, in English and in French, both texts being equally

authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The Secretary

General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the Council of

Europe, to the non-member States which have participated in the elaboration of this Protocol, to any State

invited to accede to the Convention and to the European Community.


Appendix to the Additional Protocol on Biomedical Research

Information to be given to the ethics committee

Information on the following items shall be provided to the ethics committee, in so far as it is relevant

for the research project:

Description of the project

i the name of the principal researcher, qualifications and experience of researchers and, where

appropriate, the clinically responsible person, and funding arrangements;

ii the aim and justification for the research based on the latest state of scientific knowledge;

iii methods and procedures envisaged, including statistical and other analytical techniques;

iv a comprehensive summary of the research project in lay language;

v a statement of previous and concurrent submissions of the research project for assessment or approval

and the outcome of those submissions;

Participants, consent and information

vi justification for involving human beings in the research project;

vii the criteria for inclusion or exclusion of the categories of persons for participation in the research

project and how those persons are to be selected and recruited;

viii reasons for the use or the absence of control groups;

ix a description of the nature and degree of foreseeable risks that may be incurred through participating

in research;

x the nature, extent and duration of the interventions to be carried out on the research participants, and

details of any burden imposed by the research project;

xi arrangements to monitor, evaluate and react to contingencies that may have consequences for the

present or future health of research participants;

xii the timing and details of information for those persons who would participate in the research project

and the means proposed for provision of this information;

xiii documentation intended to be used to seek consent or, in the case of persons not able to consent,

authorisation for participation in the research project;

xiv arrangements to ensure respect for the private life of those persons who would participate in research

and ensure the confidentiality of personal data;

xv arrangements foreseen for information which may be generated and be relevant to the present or

future health of those persons who would participate in research and their family members;

Other information

xvi details of all payments and rewards to be made in the context of the research project;

xvii details of all circumstances that might lead to conflicts of interest that may affect the independent

judgement of the researchers;

xviii details of any foreseen potential further uses, including commercial uses, of the research results, data

or biological materials;

xix details of all other ethical issues, as perceived by the researcher;

xx details of any insurance or indemnity to cover damage arising in the context of the research project.

The ethics committee may request additional information necessary for evaluation of the research

project.


Tilleggsprotokoll til Konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin,

om biomedisinsk forskning

Fortale

Europarådets medlemsstater og andre stater, samt Det europeiske fellesskap, som har undertegnet denne

tilleggsprotokoll til konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og menneskets verdighet i

forbindelse med anvendelsen av biologi og medisin (heretter kalt «konvensjonen»),

som tar i betraktning at Europarådet har som mål å nå fram til en større enhet blant sine medlemmer, og

at dette mål kan nås blant annet ved å opprettholde og videreføre menneskerettighetene og de

grunnleggende friheter,

som tar i betraktning at konvensjonen har, som definert i artikkel 1, som formål å beskytte alle

menneskers verdighet og identitet, og uten diskriminering garantere respekten for alles integritet og andre

rettigheter og grunnleggende friheter, i forbindelse med anvendelsen av biologi og medisin,

som tar i betraktning at utviklingen innen medisinsk og biologisk vitenskap, og særlig de framskritt som

er gjort i biomedisinsk forskning, bidrar til å redde liv og til å gi økt livskvalitet,

som er oppmerksom på det faktum at framskritt innen biomedisinsk vitenskap og praksis avhenger av

kunnskap og oppdagelser som krever at det forskes på mennesker,

som understreker at slik forskning ofte er tverrfaglig og internasjonal,

som tar hensyn til nasjonale og internasjonale faglige standarder innen biomedisinsk forskning og det

arbeid som Ministerkomiteen og Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet tidligere har nedlagt på dette

feltet,

som er overbevist om at det aldri må foretas biomedisinsk forskning som krenker menneskeverdet og

er i strid med menneskerettighetene,

som understreker at det er et overordnet hensyn å verne om mennesket som deltar i forskningen,

som bekrefter at mennesker som kan være sårbare i forskningssituasjonen, skal gis et særskilt vern,

som erkjenner at enhver har rett til å si ja eller nei til å delta i biomedisinsk forskning, og at ingen må

tvinges til å delta i slik forskning,

som er fast bestemt på å treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre menneskets verdighet og den

enkeltes rettigheter og grunnleggende friheter i forbindelse med biomedisinsk forskning,

er enige om følgende:

Kapittel I

Formål og virkeområde

Artikkel 1

Formål

Partene i denne protokoll skal beskytte alle menneskers verdighet og identitet, og uten diskriminering

garantere respekten for alles integritet og andre rettigheter og grunnleggende friheter, i forbindelse med

biomedisinsk forskning som innebærer inngrep på mennesker.

Artikkel 2

Virkeområde

1. Denne protokoll omfatter alle forskningsaktiviteter på helseområdet som medfører inngrep på

mennesker.

2. Denne protokoll får ikke anvendelse på forskning på embryoer in vivo. Den får anvendelse på

forskning på fostre og embryoer in vivo.

3. I denne protokoll menes med uttrykket «inngrep»:

i. et fysisk inngrep, og

ii. alle andre inngrep, i den grad de medfører en risiko for vedkommendes psykiske helse.

Kapittel II

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 3

Menneskets forrang

Forskningsdeltakerens velferd og interesser skal gå foran samfunnets eller vitenskapens egeninteresse.


Artikkel 4

Alminnelig regel

Forskningen skal utføres på fritt grunnlag, med forbehold for bestemmelsene i denne protokoll og de

øvrige rettsbestemmelser som sikrer vern av mennesket.

Artikkel 5

Ingen alternativer

Forskning på mennesker kan foretas bare dersom det ikke finnes noe alternativ som er tilnærmet like

effektivt.

Artikkel 6

Risiko og nytteverdi

1. Forskningen skal ikke medføre en risiko og byrde for mennesket som er uforholdsmessig sett i

forhold til dens potensielle nytteverdi.

2. Når forskningen ikke vil kunne frambringe resultater som er til direkte fordel for

forskningsdeltakerens helse, kan dessuten forskningen finne sted bare dersom den ikke medfører mer

enn akseptabel risiko og akseptabel byrde for forskningsdeltakeren. Dette skal ikke berøre

bestemmelsen i artikkel 15 nr. 2 ii) om beskyttelse av personer som ikke er i stand til å samtykke i

forskning.

Artikkel 7

Godkjenning

Forskning kan finne sted bare dersom forskningsprosjektet er godkjent av det kompetente organ etter

en uavhengig vurdering av dets vitenskapelige verdi, herunder en vurdering av hvor viktig målet for

forskningen er, og en tverrfaglig vurdering av om det er etisk akseptabelt.

Artikkel 8

Vitenskapelig kvalitet

All forskning må være vitenskapelig begrunnet, oppfylle allment godkjente kriterier for vitenskapelig

kvalitet og utføres i samsvar med relevante faglige forpliktelser og standarder under tilsyn av en behørig

kvalifisert forsker.

Kapittel III

Etisk komité

Artikkel 9

Uavhengig vurdering i etisk komité

1. Alle forskningsprosjekter skal legges fram for en etisk komité som skal foreta en uavhengig vurdering

av om prosjektet er etisk akseptabelt. Det skal foretas en uavhengig vurdering av slike prosjekter i

alle stater der en forskningsaktivitet skal finne sted.

2. Formålet med den tverrfaglige vurderingen av om forskningsprosjektet er etisk akseptabelt, skal være

å verne om forskningsdeltakernes verdighet, rettigheter, sikkerhet og velbefinnende. Vurderingen av

etisk akseptabilitet skal støtte seg til et hensiktsmessig spekter av sakkunnskap og erfaring som på en

fyllestgjørende måte gjenspeiler faglige og ikke-faglige synspunkter.

3. Den etiske komiteen skal legge fram en uttalelse der den begrunner sin konklusjon.

Artikkel 10

Den etiske komiteens uavhengighet

1. Partene i denne protokoll skal treffe tiltak for å sikre den etiske komiteens uavhengighet. Komiteen

skal ikke utsettes for utilbørlig påvirkning utenfra.

2. Den etiske komiteens medlemmer skal opplyse om alle forhold som vil kunne føre til en

interessekonflikt. Om en slik konflikt skulle oppstå, skal de involverte ikke delta i vurderingen.


Artikkel 11

Informasjon til den etiske komiteen

1. Alle opplysninger som er nødvendige for å kunne foreta den etiske vurderingen av

forskningsprosjektet, skal gis skriftlig til den etiske komiteen.

2. Det skal særlig opplyses om de forhold som er oppført i vedlegget til denne protokoll, i den grad det

er relevant for forskningsprosjektet. Vedlegget kan endres av den komité som er opprettet ved artikkel

32 i konvensjonen, med to tredjedels flertall av de avgitte stemmer.

Artikkel 12

Utilbørlig påvirkning

Den etiske komiteen må være forvisset om at personer ikke vil bli utsatt for utilbørlig påvirkning, også

av økonomisk art, til å delta i forskning. I denne forbindelse må det utvises særlig aktsomhet overfor sårbare

eller avhengige personer.

Kapittel IV

Informasjon og samtykke

Artikkel 13

Informasjon til forskningsdeltakere

1. Personer som blir bedt om å delta i et forskningsprosjekt, skal ha fyllestgjørende og forståelig

informasjon. Denne informasjonen skal være dokumentert.

2. Det skal opplyses om formål, overordnet plan og mulig risiko og nytteverdi knyttet til

forskningsprosjektet, og den etiske komiteens uttalelse skal følge med. Før de berørte personer blir

bedt om å samtykke i å delta i et forskningsprosjekt, skal de, alt etter forskningens art og formål, gis

opplysning om:

i. arten, omfanget og varigheten av prosedyrene som skal gjennomføres, med nærmere

opplysning om eventuelle byrder som forskningsprosjektet medfører,

ii. hvilke forebyggende, diagnostiske og terapeutiske metoder som er til rådighet,

iii. hvilke tiltak som treffes for å håndtere uønskede hendelser, eller for å svare på

forskningsdeltakernes bekymringer,

iv. hvilke tiltak som treffes for å sikre respekten for privatlivet og sikre at personopplysninger

behandles fortrolig,

v. hvilke tiltak som treffes for å gi tilgang til informasjon som forskningen har frambrakt og som

er av betydning for deltakeren, samt til de samlede forskningsresultatene,

vi. hvilke tiltak som treffes for å sikre en erstatning som er rett og rimelig om skade skulle oppstå,

vii. eventuell utvidet bruk, herunder kommersiell bruk, av forskningens resultater, data eller

biologiske materialer,

viii. forskningsprosjektets finansieringskilde.

3. I tillegg skal de som blir bedt om å delta i et forskningsprosjekt, bli informert om hvilke rettigheter

og sikringsmekanismer loven fastsetter for å gi dem vern, og særlig om sin rett til å nekte å gi

samtykke eller til på ethvert tidspunkt å trekke samtykket tilbake, uten å bli utsatt for noen form for

forskjellsbehandling, særlig med hensyn til rett til medisinsk hjelp.

Artikkel 14

Samtykke

1. Det kan ikke foretas forskning på en person, med forbehold for bestemmelsene i kapittel V og i

artikkel 19, uten at det foreligger informert, fritt, uttrykkelig, spesifikt og dokumentert samtykke fra

ham eller henne. Vedkommende kan fritt trekke samtykket tilbake i alle faser av forskningen.

2. Det å nekte å gi, eller å trekke tilbake, samtykke til å delta i forskning skal ikke føre til noen form for

forskjellsbehandling av den berørte person, særlig med hensyn til rett til medisinsk hjelp.

3. Når det er tvil om en persons evne til å gi informert samtykke, skal det treffes tiltak for å avklare om

han eller hun har slik evne.


Kapittel V

Vern av personer som ikke er i stand til å samtykke i forskning

Artikkel 15

Vern av personer som ikke er i stand til å samtykke i forskning

1. Forskning på en person som ikke har evne til å samtykke i forskning, kan finne sted bare dersom

samtlige vilkår som følger, er oppfylt:

i. forskningsresultatene vil kunne være til reell og direkte fordel for hans eller hennes helse,

ii. det kan ikke foretas forskning som er tilnærmet like effektiv, på personer som er i stand til å

samtykke,

iii. den som underkastes forskning, er blitt informert om sine rettigheter og de sikringsmekanismer

loven fastsetter for å gi ham eller henne vern, med mindre vedkommende ikke er i stand til å

ta imot informasjonen,

iv. nødvendig tillatelse er gitt særskilt og skriftlig av en lovlig representant eller lovbestemt

myndighet, person eller organ, og etter å ha mottatt den informasjon som er omhandlet i

artikkel 16, idet det tas hensyn til vedkommendes tidligere uttrykte ønsker eller innvendinger.

En voksen person som ikke er i stand til å samtykke, skal så langt det er mulig tas med i

prosessen med å gi tillatelse. En mindreårigs synspunkter skal tas med i betraktningen som en

stadig viktigere bestemmende faktor, i takt med alder og modenhet,

v. den berørte person har ingen innvendinger.

2. Unntaksvis, og med det vern som loven fastsetter, og når forskningen ikke vil kunne frambringe

resultater som er til direkte fordel for den berørte persons helse, kan det gis tillatelse til slik forskning,

med forbehold for de vilkår som er fastsatt i nr. 1 strekpunkt ii), iii), iv) og v) og forutsatt at også

følgende vilkår er oppfylt:

i. forskningen har som formål, gjennom en betydelig forbedring av den vitenskapelige

forståelsen av individets tilstand, sykdom eller forstyrrelse, å bidra til at det til slutt kan oppnås

resultater som kan være til fordel for den berørte person eller for andre personer i samme

alderskategori eller med samme sykdom eller forstyrrelse, eller som lider av samme tilstand,

ii. forskningen medfører bare minimal risiko og minimal byrde for den berørte person; eventuell

vurdering av ytterligere fordeler som forskningen vil kunne medføre, skal ikke benyttes som

begrunnelse for økt risiko eller byrde.

3. Det skal ikke føre til noen form for forskjellsbehandling av den berørte person om han eller hun

motsetter seg deltakelse, nekter å gi tillatelse eller trekker tilbake tillatelse, særlig med hensyn til rett

til medisinsk hjelp.

Artikkel 16

Informasjon før tillatelse

1. Den som blir bedt om å gi tillatelse til deltakelse i et forskningsprosjekt, skal ha fyllestgjørende og

forståelig informasjon. Denne informasjonen skal være dokumentert.

2. Det skal opplyses om formål, overordnet plan og eventuell risiko og nytteverdi knyttet til

forskningsprosjektet, og den etiske komiteens uttalelse skal følge med. Det skal videre opplyses om

hvilke rettigheter og sikringsmekanismer loven fastsetter for å verne den som er ikke er i stand til å

samtykke i forskning, og særlig om retten til å nekte å gi tillatelse eller til på ethvert tidspunkt å

trekke tillatelsen tilbake, uten at den berørte person blir utsatt for noen form for forskjellsbehandling,

særlig med hensyn til rett til medisinsk hjelp. Det skal gis særskilt informasjon, alt etter forskningens

art og formål, om de forhold som kreves opplyst i artikkel 13.

3. Informasjonen skal også gis til den berørte person, med mindre vedkommende ikke er i stand til å

motta informasjonen.

Artikkel 17

Forskning med minimal risiko og minimal byrde

1. I denne protokoll anses forskningen å medføre en minimal risiko dersom det må forventes at den i

verste fall vil gi en meget svak og forbigående negativ effekt på den berørte personens helse, når det

tas hensyn til inngrepets art og omfang.

2. Den anses å medføre en minimal byrde dersom det må forventes at ubehaget i verste fall vil være

forbigående og meget lett for den berørte person. Når den enkeltes byrde skal vurderes, skal en person

han eller hun har særlig tillit til, foreta vurderingen når det er hensiktsmessig.


Kapittel VI

Spesielle situasjoner

Artikkel 18

Forskning under svangerskap og i ammeperioden

1. Forskning på en gravid kvinne som ikke vil kunne frambringe resultater som er til direkte fordel for

hennes helse, eller for helsen til embryoet, fosteret eller barnet etter fødselen, kan finne sted bare

dersom også følgende vilkår er oppfylt:

i. forskningen har som formål å bidra til at det til slutt kan oppnås resultater som kan være til

fordel for andre kvinner i forbindelse med reproduksjon, eller for andre embryoer, fostre eller

barn,

ii. det kan ikke foretas forskning som er tilnærmet like effektiv, på kvinner som ikke er gravide,

iii. forskningen medfører bare minimal risiko og minimal byrde.

2. Når forskning finner sted på en kvinne som ammer, skal det utvises særlig aktsomhet for å unngå

enhver uønsket effekt på barnets helse.

Artikkel 19

Forskning på personer i akutte kliniske situasjoner

1. Loven skal fastsette om det kan finne sted forskning i nødsituasjoner, og hvilket ekstra vern som må

foreligge, når

i. en person ikke er i stand til å gi samtykke, og

ii. det på grunn av nødsituasjonen ikke er mulig å innhente tillatelse i tide fra hans eller hennes

representant eller en myndighet, en person eller et organ som ville ha blitt bedt om å gi tillatelse

om det ikke hadde foreligget en nødsituasjon.

2. Loven skal fastsette følgende særlige vilkår:

i. det kan ikke foretas forskning som er tilnærmet like effektiv, på personer som ikke er i en

nødsituasjon,

ii. forskningsprosjektet kan iverksettes bare dersom det kompetente organ har godkjent det

spesielt for nødsituasjoner,

iii. alle relevante innvendinger som vedkommende tidligere har gitt uttrykk for, og som forskeren

har kjennskap til, skal respekteres.

iv. når forskningen ikke vil kunne frambringe resultater som er til direkte fordel for den berørte

persons helse, men har som siktemål, gjennom en betydelig forbedring av den vitenskapelige

forståelsen av individets tilstand, sykdom eller forstyrrelse, å bidra til at det til slutt kan oppnås

resultater som kan være til fordel for den berørte person eller for andre personer i samme

kategori eller med samme sykdom eller forstyrrelse, eller som lider av samme tilstand, og den

medfører bare minimal risiko og minimal byrde.

3. Personer som deltar i forskning i nødsituasjoner, eller eventuelt deres representant, skal snarest mulig

gis all relevant informasjon om sin deltakelse i forskningsprosjektet. Det skal innhentes samtykke

eller tillatelse til fortsatt deltakelse så snart det med rimelighet er mulig.

Artikkel 20

Forskning på personer som er fratatt friheten

Når loven tillater forskning på personer som er fratatt friheten, kan de delta i et forskningsprosjekt som

ikke vil kunne frambringe resultater som er til direkte fordel for deres helse, bare dersom følgende vilkår

også er oppfylt:

i. det kan ikke foretas forskning som er tilnærmet like effektiv uten deltakelse av personer som er fratatt

friheten,

ii. forskningen har som formål å bidra til at det til slutt kan oppnås resultater som kan være til fordel for

personer som er fratatt friheten,

iii. forskningen medfører bare minimal risiko og minimal byrde.


Kapittel VII

Sikkerhet og tilsyn

Artikkel 21

Begrensning av risiko og byrde

1. Alle rimelige tiltak skal treffes for å ivareta forskningsdeltakernes sikkerhet og redusere deres risiko

og byrde til et minimum.

2. Forskning kan bare finne sted under tilsyn av en kliniker som har de nødvendige kvalifikasjoner og

den nødvendige erfaring.

Artikkel 22

Vurdering av helsetilstand

1. Forskeren skal treffe alle nødvendige tiltak for å vurdere menneskers helsetilstand før de kommer

med i forskningsprosjektet, for å sikre at de som har en økt risiko i forbindelse med deltakelse i et

bestemt prosjekt, holdes utenfor.

2. Når det foretas forskning på personer i reproduktiv alder, skal det rettes særlig oppmerksomhet mot

en eventuell uønsket effekt på et foreliggende eller framtidig svangerskap, og på helsen til et embryo,

foster eller barn.

Artikkel 23

Plikt til ikke å skape hindringer for nødvendige kliniske inngrep

1. Forskningen skal ikke føre til at medisinsk nødvendige tiltak av forebyggende, diagnostisk eller

terapeutisk art forsinkes eller uteblir for deltakerne.

2. I forskning som er forbundet med forebygging, diagnostisering eller behandling, skal deltakere i

kontrollgrupper sikres utprøvde metoder til forebygging, diagnostisering eller behandling.

3. Bruk av placebo kan tillates når det ikke finnes metoder som beviselig er effektive, eller når

tilbaketrekning eller tilbakeholdelse av slike metoder ikke innebærer en uakseptabel risiko eller

byrde.

Artikkel 24

Ny utvikling

1. Partene i denne protokoll skal treffe tiltak for å sikre at forskningsprosjektet gjennomgås på nytt

dersom den vitenskapelige utviklingen eller erfaringer som er gjort under forskningen, tilsier det.

2. Formålet med ny gjennomgang er å fastslå om:

i. forskningen må avbrytes, eller om det er nødvendig å endre prosjektet dersom forskningen skal

fortsette,

ii. forskningsdeltakerne, eller eventuelt deres representanter, må informeres om utviklingen eller

erfaringene som er gjort,

iii. det er påkrevd med nytt samtykke eller ny tillatelse til å delta.

3. Forskningsdeltakerne, eller eventuelt deres representanter, skal innen rimelig tid få tilsendt alle nye

opplysninger som er av betydning for deres deltakelse.

4. Det kompetente organ skal underrettes om grunnene til at et forskningsprosjekt avsluttes før tiden.

Kapittel VIII

Fortrolig behandling og rett til informasjon

Artikkel 25

Fortrolig behandling

1. Alle opplysninger av personlig art som innhentes i forbindelse med biomedisinsk forskning, skal

betraktes som fortrolige og behandles i samsvar med reglene om vern av privatlivet.

2. Loven skal gi vern mot utilbørlig utlevering av alle andre opplysninger som er knyttet til et

forskningsprosjekt og forelagt en etisk komité i samsvar med denne protokoll.

Artikkel 26

Rett til informasjon

1. Forskningsdeltakerne skal ha rett til få kjennskap til alle opplysninger som innhentes om deres helse,

i samsvar med bestemmelsene i artikkel 10 i konvensjonen.

2. Andre personlige opplysninger som innhentes i tilknytning til et forskningsprosjekt, skal være

tilgjengelige for deltakerne, i samsvar med lovverket om personvern i forbindelse med elektronisk

databehandling av personopplysninger.


Artikkel 27

Plikt til å utvise aktsomhet

Dersom det gjennom forskningen framkommer opplysninger som er av betydning for

forskningsdeltakeres aktuelle eller framtidige helse eller livskvalitet, må de tilbys denne informasjon. Det

skal gjøres innenfor en helsefaglig ramme eller med tilbud om rådgivning. Når slik informasjon gis, må det

utvises aktsomhet, slik at kravet om fortrolig behandling blir ivaretatt og en deltakers eventuelle ønske om

ikke å få denne informasjon blir respektert.

Artikkel 28

Tilgang til resultater

1. Når forskningen avsluttes, skal en rapport eller et sammendrag forelegges den etiske komité eller det

kompetente organ.

2. Deltakerne skal, dersom de ber om det, ha tilgang til forskningens konklusjoner innen rimelig tid.

3. Forskeren skal treffe de tiltak som er nødvendige for å offentliggjøre forskningsresultatene innen

rimelig tid.

Kapittel IX

Forskning i stater som ikke er part i denne protokoll

Artikkel 29

Forskning i stater som ikke er part i denne protokoll

Sponsorer eller forskere som hører under myndighetsområdet til en part i denne protokoll, og som

planlegger å gjennomføre eller lede et forskningsprosjekt i en stat som ikke er part i denne protokoll, skal

forvisse seg om at forskningsprosjektet overholder de prinsipper som ligger til grunn for bestemmelsene i

denne protokoll, uten at dette berører de bestemmelser som kommer til anvendelse i vedkommende stat.

Vedkommende part skal om nødvendig treffe hensiktsmessige tiltak for dette formål.

Kapittel X

Brudd på protokollens bestemmelser

Artikkel 30

Krenkelser av rettigheter eller prinsipper

Partene skal sørge for det rettsvern som er nødvendig for at en ulovlig krenkelse av de rettigheter og

prinsipper som er fastsatt i denne protokoll, kan hindres eller stanses på kort varsel.

Artikkel 31

Erstatning for skade

Den som har lidt skade som følge av å ha deltatt i forskning, skal ha krav på rimelig erstatning i samsvar

med de vilkår og prosedyrer som loven fastsetter.

Artikkel 32

Sanksjoner

Partene skal sørge for at passende sanksjoner kan iverksettes ved brudd på bestemmelsene i denne

protokoll.

Kapittel XI

Forholdet mellom denne protokoll og andre bestemmelser,

og ny gjennomgang av protokollen

Artikkel 33

Forholdet mellom denne protokoll og konvensjonen

Partene skal anse bestemmelsene i artikkel 1–32 i denne protokoll som nye artikler til konvensjonen,

og alle bestemmelser i konvensjonen får følgelig anvendelse.

Artikkel 34

Mer omfattende vern

Ingen av bestemmelsene i denne protokoll skal fortolkes slik at de begrenser eller på annen måte berører

en parts mulighet til å gi forskningsdeltakere et mer omfattende vern enn det som er fastsatt i denne

protokoll.


Artikkel 35

Ny gjennomgang av protokollen

For å kunne følge den vitenskapelige utvikling skal denne protokoll gjennomgås i komiteen nevnt i

artikkel 32 i konvensjonen, senest fem år etter at denne protokoll er trådt i kraft, og deretter med de

mellomrom komiteen måtte bestemme.

Kapittel XII

Sluttbestemmelser

Artikkel 36

Undertegning og ratifikasjon

Denne protokoll skal være åpen for undertegning av protokollens signatarer. Den skal ratifiseres, godtas

eller godkjennes. En signatar kan ikke ratifisere, godta eller godkjenne denne protokoll uten først eller

samtidig å ratifisere, godta eller godkjenne konvensjonen. Ratifikasjons-, godtakelses- eller

godkjenningsdokumentene skal deponeres hos Europarådets generalsekretær.

Artikkel 37

Ikrafttredelse

1. Denne protokoll skal tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder

fra den dag fem stater, deriblant minst fire av Europarådets medlemsstater, har uttrykt sitt samtykke

til å være bundet av protokollen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 36.

2. For enhver stat som på et senere tidspunkt uttrykker sitt samtykke til å være bundet av protokollen,

skal den tre i kraft den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder fra den dag

den har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument.

Artikkel 38

Tiltredelse

1. Etter at denne protokoll er trådt i kraft, kan enhver stat som har tiltrådt konvensjonen, også tiltre

denne protokoll.

2. Tiltredelse skal finne sted ved at det deponeres et tiltredelsesdokument hos Europarådets

generalsekretær, som skal få virkning den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre

måneder fra den dag deponeringen fant sted.

Artikkel 39

Oppsigelse

1. Enhver part kan på ethvert tidspunkt si opp denne protokoll ved en underretning rettet til Europarådets

generalsekretær.

2. Oppsigelsen skal få virkning den første dag i måneden som følger etter et tidsrom på tre måneder fra

den dag generalsekretæren har mottatt underretningen.

Artikkel 40

Underretninger

Europarådets generalsekretær skal underrette Europarådets medlemsstater, Det europeiske fellesskap,

enhver signatar, enhver part og enhver annen stat som er invitert til å tiltre protokollen, om:

a. enhver undertegning,

b. deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument,

c. enhver ikrafttredelsesdato for denne protokoll i samsvar med artikkel 37 og 38,

d. enhver annen handling, underretning eller meddelelse som gjelder denne protokoll.

Som en bekreftelse på dette har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det, undertegnet denne

protokoll.

Utferdiget i Strasbourg den 25. januar 2005 på engelsk og fransk, med samme gyldighet for begge

tekster, i ett eksemplar som skal deponeres i Europarådets arkiver. Europarådets generalsekretær skal

oversende bekreftede kopier til hver av Europarådets medlemsstater, til de ikke-medlemsstater som har

deltatt i utarbeidelsen av denne protokoll, til enhver stat som er invitert til å tiltre konvensjonen, og til Det

europeiske fellesskap.


Vedlegg til tilleggsprotokollen om biomedisinsk forskning

Informasjon til den etiske komité

Følgende opplysninger skal gis til den etiske komité, i den grad de er relevante for forskningsprosjektet:

Prosjektbeskrivelse

i navn på hovedforsker, forskernes og eventuelt klinisk ansvarliges kvalifikasjoner og erfaring, samt

prosjektets finansiering,

ii forskningens formål og begrunnelse, basert på den nyeste vitenskapelige kunnskap,

iii metoder og prosedyrer som er tenkt benyttet, herunder statistisk og annet analyseverktøy,

iv et utfyllende sammendrag om forskningsprosjektet, forståelig også for den som ikke er fagperson,

v en uttalelse om tidligere og samtidig innsending av forskningsprosjektet til vurdering eller

godkjenning, og utfallet av disse henvendelsene,

Deltakere, samtykke og informasjon

vi begrunnelse for å ha mennesker med i forskningsprosjektet,

vii kriteriene for å ta bestemte kategorier personer med i forskningsprosjektet, eller for å holde dem

utenfor, og hvordan disse personer skal velges ut og rekrutteres,

viii begrunnelse for bruk av kontrollgrupper eller ikke,

ix en beskrivelse av arten og graden av risiko som vil kunne oppstå for den som deltar i forskningen,

x arten, omfanget og varigheten av de inngrep som skal foretas på forskningsdeltakerne, og nærmere

opplysning om hvilke byrder forskningsprosjektet medfører,

xi tiltak for å overvåke, evaluere og reagere på uforutsette hendelser som kan få følger for

forskningsdeltakernes aktuelle eller framtidige helse,

xii hvilken informasjon som skal gis til personer som kan delta i forskningsprosjektet, på hvilket

tidspunkt informasjonen skal gis og på hvilken måte,

xiii dokumenter som skal benyttes når det innhentes samtykke eller, når det dreier seg om personer som

ikke er i stand til å samtykke, tillatelse til å delta i forskningsprosjektet,

xiv tiltak for å sikre respekten for privatlivet til personer som kan delta i forskningen, og for å sikre at

personopplysninger behandles fortrolig,

xv planlagte tiltak i forbindelse med informasjon som forskningen kan komme til å frambringe, og som

kan være av betydning for den aktuelle eller framtidige helsen til forskningsdeltakerne eller deres

familiemedlemmer,

Annen informasjon

xvi nærmere opplysning om alle betalinger og godtgjøringer i tilknytning til forskningsprosjektet,

xvii nærmere opplysning om alle forhold som kan komme til å skape interessekonflikter som kan påvirke

forskernes uavhengighet,

xviii nærmere opplysning om mulig utvidet bruk, herunder kommersiell bruk, av forskningens resultater,

data eller biologiske materialer,

xix nærmere opplysning om alle andre etiske problemer som forskeren ser for seg,

xx nærmere opplysning om forsikringer eller erstatningsordninger som skal dekke skade oppstått i

forbindelse med forskningsprosjektet.

Den etiske komiteen kan be om utfyllende opplysninger som viser seg å være nødvendige for å kunne

vurdere forskningsprosjektet.


29. okt. 2010 nr. 70

Avtale mellom Norge og India om sosial trygd I henhold til kgl.res. av 12. februar 2010 ble avtalen undertegnet 29. oktober 2010.

Avtalen trådte i kraft 1. januar 2015 etter noteveksling.

Agreement on sosial security between the Kingdom of Norway and the Republic of India

THE KINGDOM OF NORWAY

And

The REPUBLIC OF INDIA

wishing to arrange the mutual relations between the two countries in the field of social security, decided

to conclude an Agreement for this purpose and agreed as follows:

Part I

General provisions

Article 1

Definitions

1. For the implementation of this Agreement:

a) The term «territory» means:

as regards Norway: the territory of the Kingdom of Norway, including Svalbard and Jan

Mayen;

as regards India: the territory of the Republic of India including its territorial waters and

the airspace above it and the other maritime zones including the Economic Zone and the

continental shelf over which the Republic of India has sovereignty, rights or exclusive

jurisdiction in accordance with its laws in force and the 1982 United Nations Convention on

Law of the Sea and International law.

b) The term «national» means:

as regards Norway: a person of Norwegian nationality;

as regards India: a person of Indian nationality.

c) The term «legislation» means the laws specified in Article 2 and any rules, regulations,

schemes, orders or notifications framed thereunder.

d) The term «competent authority» means:

as regards Norway: the Ministry or Ministries, responsible for the implementation of the

legislation specified in paragraph 1 a) of Article 2;

as regards India: the Minister for Overseas Indian Affairs.

e) The term «competent agency» means:

as regards Norway: the institution, the organization or the authority responsible in full or

in part for the implementation of the legislation specified in paragraph 1 a) of Article 2;

as regards India: the Employees' Provident Fund Organization.

f) The term «insurance period» means:

as regards Norway: pension point years as defined under Norwegian legislation, periods of

residence in Norway and other periods defined as insurance periods under Norwegian

legislation;

as regards India: any period of contributions recognized as such in the legislation under

which that period was completed, as well as any period recognized as equivalent to a period of

contribution under that legislation.

g) The term «benefit» means any pension or benefit in cash, including any supplements or

increases applicable under the legislation specified in Article 2.

h) The term «family member» means any person defined or recognized as a family member or

designated as a member of the household by the legislations of Norway and India respectively.


i) The term «continental shelf» means:

as regards Norway: the seabed and subsoil of the submarine areas that extend beyond the

territorial sea throughout the natural prolongation of the land territory to the outer edge of the

continental margin, or to a distance of 200 nautical miles from the baselines from which the

breadth of the territorial sea is measured where the outer edge of the continental margin does

not extend up to that distance, but not beyond the median line in relation to another State;

as regards India: the seabed and subsoil of the submarine areas that extend beyond the

territorial sea throughout the natural prolongation of the land territory to the outer edge of the

continental margin, or to a distance of 200 nautical miles from the baselines from which the

breadth of the territorial sea is measured where the outer edge of the continental margin does

not extend up to that distance.

2. Any term not defined in paragraph 1 of this Article shall have the meaning assigned to it in the

applicable legislation.

Article 2

Legislative Scope

1. This Agreement shall apply:

a) as regards Norway, to:

(i) the provisions of the National Insurance Act of 28 February 1997 concerning old age

pension, disability pension according to Chapter 12 of the Act, funeral grant and

survivor's pension and the regulations made thereunder;

(ii) the Labour and Welfare Service Act of 16 June 2006 and the regulations made

thereunder;

and, as regards Part II only, to:

(i) the National Insurance Act of 28 February 1997 and the regulations made thereunder;

(ii) the Family Allowances Act of 8 March 2002 and the regulations made thereunder.

b) as regards India, to all legislations concerning:

(i) old-age and survivors' pension for employed persons;

(ii) the Permanent Total Disability pension for employed persons

(iii) health insurance;

and, as regards Part II only, to the legislations concerning:

(i) social security for employed persons;

(ii) health insurance.

2. This Agreement shall also apply to all legislations which will amend or extend the legislations

specified in paragraph 1 of this Article.

It shall apply to any legislation which will extend the existing schemes to new categories of

beneficiaries, unless the Contracting State which has amended its legislation notifies within six

months of the entry into force of the said legislation the other Contracting State of its objections to

the inclusion of such new categories of beneficiaries.

This Agreement shall not apply to legislations that establish a new social security branch, unless

the competent authorities of the Contracting States agree on this application.

Article 3

Personal Scope

Unless otherwise specified, this Agreement shall apply to all persons who are or have been subject to

the legislation of either of the Contracting States and other persons who derive rights from such persons.

Article 4

Equality of Treatment

1. Unless otherwise provided in this Agreement, the persons specified in Article 3, who reside in the

territory of a Contracting State, shall receive equal treatment with nationals of that Contracting State

in the application of the legislation of that Contracting State.

2. Nationals of a Contracting State who reside outside the territories of both Contracting States shall

receive benefits provided by the laws of the other Contracting State under the same conditions which

the other Contracting State applies to its own nationals who reside outside the territories of both

Contracting States.

3. Unless otherwise provided in this Agreement, the laws of a Contracting State under which entitlement

to or payment of cash benefits is dependent on residence or presence in the territory of that

Contracting State shall not be applicable to the persons designated in Article 3 who reside in the

territory of the other Contracting State.


Article 5

Export of Benefits

Unless otherwise specified in this Agreement, a Contracting State shall not reduce or modify benefits

acquired under its legislation solely on the ground that the beneficiary stays or resides in the territory of the

other Contracting State or a third State.

Article 6

Reduction or Suspension Clauses

The reduction or suspension clauses provided for in the legislation of one Contracting State, in case one

benefit coincides with other social security benefits or with other professional incomes, may be applied to

the beneficiaries, even if these benefits were acquired by virtue of a scheme of the other Contracting State,

or if the related professional activities are exercised in the territory of the other Contracting State.

However, this provision shall not apply when benefits of the same nature coincide.

Part II

Provisions concerning the applicable legislation

Article 7

General Provisions

Subject to Articles 8 to 10, the applicable legislation is determined according to the following

provisions:

a) Unless otherwise provided in this Agreement, a person who works as an employee in the territory of

a Contracting State shall, with respect to that employment, be subject only to the legislation of that

Contracting State;

b) a person who is a member of the travelling or flying personnel of an enterprise which, for hire or

reward or on its own account, operates international transport services for passengers or goods and

has its registered office in the territory of a Contracting State shall be subject to the legislation of that

Contracting State;

c) a person who works as an employee on board a ship that flies the flag of a Contracting State and who

is residing in one of the Contracting States, shall be subject to the legislation of the State in which he

has his residence.

Article 8

Special Provisions

1. An employed person who, being in the service of and receiving his salary from an employer with an

office on which he normally depends in the territory of one of the Contracting States and paying

contributions under the legislation of that Contracting State, is posted by that employer in the territory

of the other Contracting State to work on its account, shall remain subject to the legislation of the

former Contracting State and continue to pay contributions under the legislation of this Contracting

State, as if he continued to be employed in his territory on the condition that the foreseeable duration

of his work does not exceed 60 months.

The family members who accompany the employed person will be subject to the legislation of

that former Contracting State unless they exercise professional activities.

2. If the detachment referred to in paragraph 1 of this Article continues beyond 60 months, the

competent authorities of the two Contracting States or the competent agencies designated by those

competent authorities may agree that the employee remains subject only to the legislation of the first

Contracting State.

3. Paragraph 1 of this Article shall apply where a person who has been sent by his employer from the

territory of one Contracting State to the territory of a third country is subsequently sent by that

employer from the territory of the third country to the territory of the other Contracting State.

4. Article 7 and paragraphs 1 to 3 of this Article shall also apply to a person who works on an installation

situated in the continental shelf area of a Contracting State in connection with the exploration of the

seabed and sub-soil of that area or the exploitation of its mineral resources.


Article 9

Civil Servants, Members of Diplomatic Missions and Consular Posts

1. Civil servants and equivalent personnel are subject to the legislation of the Contracting State whose

administration employs them. These persons, as well as their family members are, for this purpose,

considered to be residing in that Contracting State, even if they are in the territory of the other

Contracting State.

The family members who accompany such civil servants and equivalent personnel will be subject

to the legislation of that former Contracting State unless they exercise professional activities.

2. This Agreement shall not affect the provisions of the Vienna Convention on Diplomatic Relations of

April 18, 1961, or the Vienna Convention on Consular Relations of April 24, 1963.

Article 10

Modification Provision

In the interest of certain insured persons or certain categories of insured persons, the competent

authorities can, by mutual agreement, specify modifications to the provisions of Articles 7 to 9 provided

that the affected persons shall be subject to the legislation of one of the Contracting States.

Part III

Provisions concerning benefits

Chapter 1

Provisions concerning Norwegian Benefits

Section 1

Old-age, Disability and Survivors' Pension

Article 11

Totalization of Insurance Periods

For the acquisition, retention or recovery of the right to old-age, disability or survivors' pension, the

insurance periods completed pursuant to the Indian legislation concerning old-age, disability or survivors'

pension are totalized, when necessary and to the extent that they do not overlap, with the insurance periods

completed pursuant to the Norwegian legislation.

Article 12

Calculation of Pensions

1. If a person is entitled to an old-age, disability or survivors' pension under the Norwegian legislation

without proceeding to totalization, the Norwegian agency shall calculate the pension entitlement

directly on the basis of the insurance periods completed in Norway and only under the Norwegian

legislation.

That competent agency shall also calculate the amount of the old-age, disability or survivors'

pension that would be obtained by applying the rules specified in paragraph 2. Only the higher of

these two amounts shall be taken into consideration.

2. If a person is entitled to an old-age, disability or survivors' pension by virtue of the Norwegian

legislation, with his right being created solely by taking the totalization of the insurance periods into

account pursuant to Article 11, the following rules apply:

a) the competent agency shall calculate the theoretical amount of the pension due as if all the

insurance periods completed according to the two Contracting States' legislations were

exclusively completed under the Norwegian legislation;

b) the competent agency shall then calculate the amount due, on the basis of the amount specified

under a), in proportion to the duration of the insurance periods under Norwegian legislation, in

relation to the duration of all insurance periods accounted under a);

c) if the period of coverage in Norway or the sum of Norwegian and Indian periods of coverage

exceeds 40 years, the years in excess shall be disregarded for the purposes of this calculation.

With regard to determining supplementary pensions, only pension point years in Norway and

insurance periods in India shall be taken into account.


Section 2

Special Provisions

Article 13

Minimum periods of coverage and occupational activity

Where a person has completed at least three years of coverage under Norwegian laws, or one year if

covered while performing occupational activity in Norway, prior to the insured contingency, insurance

periods completed under Indian laws shall be taken into account to determine entitlement to disability,

survivors and old-age pensions provided they do not coincide with periods of coverage already credited

under Norwegian laws. To become entitled to a Norwegian supplementary pension based on the preceding

sentence, pension points must have been credited for at least one year on the basis of occupational activity

for at least one year.

Article 14

Disability Pension during stay in India

The beneficiary of a disability pension under the Norwegian legislation is still entitled to receive this

pension during a stay in India when that stay has first been authorized by the competent agency. That

authorization can, however, only be refused if the stay takes place in the period during which, by virtue of

the Norwegian legislation, the competent agency must estimate or revise the state of disability.

Article 15

Basic Benefits, Attendance Benefits, Education Benefits, Child Care Benefits, Funeral Grant,

Guaranteed Minimum Supplementary Pension Benefits for Persons Becoming Disabled at Birth

or at a Young Age and Pensions to Refugees and Stateless Persons

1. Basic benefits (grunnstønad), attendance benefits (hjelpestønad), education benefits

(utdanningsstønad), child care benefits (stønad til barnetilsyn), funeral grant (gravferdsstønad),

guaranteed minimum supplementary pension benefits to persons becoming disabled at birth or at a

young age (garantert tilleggspensjon for unge uføre) and pensions calculated under the special

provisions governing the calculation of pensions to refugees and stateless persons (pensjoner til

flyktinger og statsløse) shall be provided only on the conditions specified in the legislation of

Norway.

2. The provisions of Article 5 shall not apply to the benefits referred to in paragraph 1 of this Article.

These benefits shall be payable to persons who stay or reside in the territory of India only on the

conditions specified in the legislation of Norway.

Chapter 2

Provisions concerning Indian Old-age, Survivors' and Disability Pension

Article 16

Totalization of Insurance Periods

Notwithstanding the provisions for the acquisition, retention or recovery of the right to old-age,

survivors' and disability pension, the insurance periods completed pursuant to the Norwegian legislation

concerning such pensions are totalized, when necessary and to the extent that they do not overlap, with the

insurance periods completed pursuant to the Indian legislation.

Article 17

Calculation of benefits

1. If a person is entitled to an old-age, survivors' or disability pension under the Indian legislation

without proceeding to totalization, the Indian agency shall calculate the pension entitlement directly

on the basis of the insurance periods completed in India and only under the Indian legislation.

2. If a person is entitled to an old-age, survivors' or disability pension by virtue of the Indian legislation,

with his right being created solely by taking the totalization of the insurance periods into account

pursuant to Article 16, the following rules apply:

a) the competent agency shall calculate the theoretical amount of the pension due as if all the

insurance periods completed according to the two Contracting States' legislations were

exclusively completed under the Indian legislation;

b) the competent agency shall then calculate the amount due, on the basis of the amount specified

under a), in proportion to the duration of the insurance periods under Indian legislation, in

relation to the duration of all insurance periods accounted under a).


Chapter 3

Common Provisions

Article 18

1. If, because of the rising cost of living, the variation of the wage levels or other adaptation clauses,

the old-age, survivors' or disability pensions of either Contracting State are changed with a given

percentage or amount, that percentage or amount should be directly applied to the old-age, survivors'

or disability pension of that Contracting State, without the other Contracting State having to proceed

to a new calculation of the old-age, survivors' or disability pension.

2. In case of modification of the rules or of the computation process of the old-age, survivors' or

disability pension, a new computation shall be performed according to Article 12 or 17.

Part IV

Miscellaneous provisions

Article 19

Responsibilities of the Competent Authorities

The competent authorities:

a) shall take, by means of an administrative arrangement the measures required to implement this

Agreement, including measures concerning taking into account of insurance periods, and shall

designate the liaison agencies and the competent agencies;

b) shall define the procedures for mutual administrative assistance, including the sharing of expenses

associated with obtaining medical, administrative and other evidence required for the implementation

of this Agreement;

c) shall directly communicate to each other any information concerning the measures taken for the

application of this Agreement;

d) shall directly communicate to each other, as soon as possible, all changes in their legislation to the

extent that these changes might affect the application of this Agreement.

Article 20

Administrative Collaboration

1. For the implementation of this Agreement, the competent authorities as well as the competent

agencies of both Contracting States shall assist each other with regard to the determination of

entitlement to or payment of any benefit under this Agreement as they would for the application of

their own legislation. In principle, this assistance shall be provided free of charge; however, the

competent authorities may agree on the reimbursement of some expenses.

2. The benefit of the exemptions or reductions of taxes, stamp duties or of registration or recording fees

provided for by the legislation of one Contracting State in respect of certificates or other documents

which must be produced for the application of the legislation of that Contracting State shall be

extended to certificates and similar documents to be produced for the application of the legislation of

the other Contracting State.

3. Documents and certificates which must be produced for the implementation of this Agreement shall

be exempt from authentication by diplomatic or consular authorities.

Copies of documents which are certified as true and exact copies by an agency of one Contracting

State shall be accepted as true and exact copies by the agency of the other Contracting State, without

further certification.

4. For the implementation of this Agreement, the competent authorities and agencies of the Contracting

States may communicate directly with each other as well as with any person, regardless of the

residence of such person. Communications between the competent authorities and agencies of the

Contracting States shall be in English.

5. An application or document may not be rejected by the competent authority or agencies of a

Contracting State solely because it is in an official language of the other Contracting State.


Article 21

Claims, Notices and Appeals

1. Claims, notices or appeals which, according to the legislation of one of the Contracting States, should

have been submitted within a specified period to the competent authority or agency of that

Contracting State, are acceptable if they are presented within the same specified period to a competent

authority or agency of the other Contracting State. In this case, the claims, notices or appeals must

be sent without delay to the competent authority or agency of the former Contracting State, either

directly or through the competent authorities of the Contracting States.

The date on which these claims, notices or appeals have been submitted to a competent authority

or agency of one Contracting State shall be considered to be the date of submission to the competent

authority or agency of the other Contracting State authorized to accept such claims, notices or

appeals.

2. An application for benefits under the legislation of one Contracting State shall be deemed to be also

an application for a benefit of same nature under the legislation of the other Contracting State

provided that the applicant so wishes and provides information indicating that insurance periods have

been completed under the legislation of the other Contracting State.

Article 22

Confidentiality of Information

Unless otherwise required by the national laws and regulations of a Contracting State, information about

an individual which is transmitted in accordance with this Agreement to the competent authority or agency

of that Contracting State by the competent authority or agency of the other Contracting State shall be used

exclusively for purposes of implementing this Agreement and the legislation to which this Agreement

applies. Such information received by a competent authority or agency of a Contracting State shall be

governed by the national laws and regulations of that Contracting State for the protection of privacy and

confidentiality of personal data.

Article 23

Payment of Benefits

1. Payments of benefits under this Agreement may be made in the currency of either Contracting State.

2. In the event that a Contracting State imposes currency controls or other similar measures that restrict

payments, remittance or transfers of funds or financial instruments to persons who are outside that

Contracting State, it shall, without delay, take appropriate measures to ensure the payment of any

amount that must be paid in accordance with this Agreement to persons described in Article 3 who

reside in the other Contracting State.

Article 24

Resolution of Disputes

Disputes which arise in interpreting or applying this Agreement shall be resolved, to the extent possible,

by the competent authorities of the Contracting States.

Part V

Transitional and final provisions

Article 25

Events prior to the entry into force of the Agreement

1. This Agreement shall also apply to events which occurred prior to its entry into force.

2. All insurance periods completed under the legislation of one of the Contracting States prior to the

date on which this Agreement enters into force shall be taken into consideration in determining

entitlement to any benefit in accordance with the provisions of this Agreement.

3. This Agreement shall not create any entitlement to benefits for any period prior to its entry into force.

4. This Agreement shall not apply to rights that were liquidated by the granting of a lump sum payment

or the reimbursement of contributions.

5. In applying Article 8 in case of persons who were sent to a Contracting State prior to the date of entry

into force of this Agreement, the periods of employment referred to in that Article shall be considered

to begin on that date.


Article 26

Revision, prescription, forfeiture

1. Any benefit that was not paid or that was suspended by reason of the nationality of the interested

person or by reason of his residence in the territory of a Contracting State other than that in which

the competent agency responsible for payment is located, shall, on application by the interested

person, be paid or restored from the entry into force of this Agreement.

2. The entitlement of interested persons who, prior to the entry into force of this Agreement, obtained

the payment of a benefit may be revised upon application by those persons, in accordance with the

provisions of this Agreement. In no case shall such a revision result in a reduction of the prior

entitlement of the interested persons.

3. If the application referred to in paragraph 1 or 2 of this Article is made within two years of the date

of the entry into force of this Agreement, any entitlement arising from the implementation of this

Agreement shall be effective from that date, and the legislation of either Contracting State concerning

the forfeiture or the prescription of rights shall not be applicable to such interested persons.

4. If the application referred to in paragraph 1 or 2 of this Article is made after two years following the

entry into force of this Agreement, the entitlements which are not subject to forfeiture or which are

not yet prescribed shall be acquired from the date of the application, unless more favourable

legislative provisions of the Contracting State concerned are applicable.

Article 27

Duration

This Agreement is concluded without any limitation on its duration. It may be terminated by either

Contracting State giving twelve months' notice in writing to the other Contracting State.

Article 28

Guarantee of rights that are acquired or in the course of acquisition

In the event of termination of this Agreement, any rights and payment of benefits acquired by virtue of

the Agreement shall be maintained. The Contracting States shall make arrangements regarding rights in the

course of acquisition.

Article 29

Entry into Force

This Agreement shall enter into force on the first day of the third month following the date of receipt of

the note through which the last of both Contracting States will have given notice to the other Contracting

State that all domestic requirements have been accomplished.

In witness whereof, the undersigned, being duly authorized thereto, have signed this Agreement.

Done at New Dehli, on the 29 October 2010 in two originals in the English language.


Avtale om sosial trygd mellom Kongeriket Norge og Republikken India

Kongeriket Norge

og

Republikken India

som ønsker å regulere det gjensidige forhold mellom de to land på sosialtrygdens område, har besluttet

å inngå en avtale for dette formål, og har blitt enige om følgende:

Del I


Artikkel 1

Definisjoner

1. For gjennomføringen av denne avtale betyr:

a) «territorium»:

når det gjelder Norge: Kongeriket Norges territorium, medregnet Svalbard og Jan Mayen.

når det gjelder India: Republikken Indias territorium, medregnet dets territorialfarvann og

luftrommet over det og de øvrige maritime soner, inkludert den økonomiske sonen og

kontinentalsokkelen, som Republikken India har suverenitet, rettigheter eller eksklusiv

jurisdiksjon over i henhold til Republikken Indias til enhver tid gjeldende lover og i henhold

til De forente nasjoners havrettskonvensjon av 1982 og folkeretten.

b) «statsborger»:

når det gjelder Norge: en person med norsk statsborgerskap,

når det gjelder India: en person med indisk statsborgerskap.

c) «lovgivning» de lover som er nevnt i artikkel 2 og alle regler, forskrifter, ordninger, instrukser

eller notifiseringer i medhold av disse.

d) «kompetent myndighet»:

når det gjelder Norge: det departement eller de departementer som har ansvar for

anvendelsen av lovgivningen nevnt i artikkel 2 nr. 1 a),

når det gjelder India: the Minister of Overseas Indian Affairs.

e) «kompetent organ»:

når det gjelder Norge: den institusjon, organisasjon eller myndighet som helt eller delvis

har ansvar for anvendelsen av lovgivningen nevnt i artikkel 2 nr. 1 a),

når det gjelder India: the Employees' Provident Fund Organization.

f) «trygdetid»:

når det gjelder Norge: poengår som definert i norsk lovgivning, botid i Norge og andre

perioder definert som trygdetid i norsk lovgivning,

når det gjelder India: enhver periode med avgiftsinnbetaling anerkjent som sådan i den

lovgivning under hvilken perioden ble gjennomført, samt alle perioder anerkjent som likestilt

med en periode med avgiftsinnbetaling etter denne lovgivning.

g) «ytelse» enhver pensjon eller kontantytelse, inkludert alle tillegg eller økninger som kommer

til anvendelse i henhold til lovgivningen nevnt i artikkel 2.

h) «familiemedlem» enhver person definert eller anerkjent som familiemedlem eller ansett som

medlem av husstanden i henholdsvis norsk og indisk lovgivning.

i) «kontinentalsokkel»:

når det gjelder Norge: havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker

seg ut over sjøterritoriet gjennom hele den naturlige forlengelsen av landterritoriet til

ytterkanten av kontinentalmarginen, eller ut til en avstand av 200 nautiske mil fra grunnlinjene

som sjøterritoriets bredde måles fra, i de tilfeller der ytterkanten av kontinentalmarginen ikke

strekker seg ut til denne avstand, men ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat,

når det gjelder India: havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker

seg ut over sjøterritoriet gjennom hele den naturlige forlengelsen av landterritoriet til

ytterkanten av kontinentalmarginen, eller ut til en avstand av 200 nautiske mil fra grunnlinjene

som sjøterritoriets bredde måles fra, i de tilfeller der ytterkanten av kontinentalmarginen ikke

strekker seg ut til denne avstand.

2. Alle ord eller uttrykk som ikke er definert i nr. 1 i denne artikkel skal ha den betydning de er tillagt i

den lovgivning som kommer til anvendelse.


Artikkel 2

Lovgivning som avtalen kommer til anvendelse på

1. Denne avtale får anvendelse på:

a) hva gjelder Norge:

i) bestemmelsene i folketrygdloven 28. februar 1997 om alderspensjon, uførepensjon i

henhold til lovens kapittel 12, gravferdshjelp og etterlattepensjon og tilhørende

forskrifter,

ii) arbeids- og velferdsforvaltningsloven 16. juni 2006 og tilhørende forskrifter.

og hva kun gjelder del II, på:

i) folketrygdloven 28. februar 1997 og tilhørende forskrifter,

ii) barnetrygdloven 8. mars 2002 og tilhørende forskrifter.

b) hva gjelder India, all lovgivning angående:

i) alders- og etterlattepensjon for arbeidstakere,

ii) uførepensjon (the Permanent Total Disability Pension) for arbeidstakere,

iii) helsetrygd,

og hva kun gjelder del II, på lovgivningen angående:

i) trygd for arbeidstakere,

ii) helsetrygd.

2. Denne avtale får også anvendelse på all lovgivning som endrer eller utvider lovgivningen nevnt i

nr. 1 i denne artikkel.

Den får anvendelse på all lovgivning som utvider eksisterende ordninger til nye grupper av

ytelsesmottakere, med mindre den kontraherende stat som har endret sin lovgivning, innen seks

måneder etter denne lovgivnings ikrafttredelse har meddelt noe annet til den annen kontraherende

stat.

Denne avtale skal ikke få anvendelse på lovgivning som oppretter nye trygdeordninger, med

mindre de kompetente myndigheter i de kontraherende stater blir enige om slik anvendelse.

Artikkel 3

Personer som avtalen gjelder for

Med mindre noe annet er bestemt, skal denne avtale få anvendelse på alle personer som er eller har vært

omfattet av de kontraherende staters lovgivning og andre personer som utleder rettigheter fra slike personer.

Artikkel 4

Likebehandling

1. Med mindre noe annet er bestemt i denne avtale, skal personer som nevnt i artikkel 3, som bor på en

kontraherende stats territorium, likebehandles med denne kontraherende stats statsborgere ved

anvendelse av dens lovgivning.

2. Statsborgere i en kontraherende stat som er bosatt utenfor begge de kontraherende staters territorium,

skal få ytelser som gis i medhold av den annen kontraherende stats lovgivning på samme vilkår som

de som gjelder for den annen kontraherende stats statsborgere som er bosatt utenfor begge de

kontraherende staters territorium.

3. Med mindre noe annet er fastsatt i denne avtale, skal en kontraherende stats lovgivning som gjør

retten til eller utbetalingen av kontantytelser betinget av bosted eller tilstedeværelse på denne

kontraherende stats territorium, ikke gjøres gjeldende overfor personer nevnt i artikkel 3 som er bosatt

på den annen kontraherende stats territorium.

Artikkel 5

Eksport av ytelser

Med mindre noe annet er bestemt i denne avtale, skal en kontraherende stat ikke redusere eller endre

ytelser som er opptjent i henhold til dens lovgivning utelukkende på grunn av at ytelsesmottakeren

oppholder seg eller er bosatt på territoriet til den annen kontraherende stat eller en tredje stat.

Artikkel 6

Reduksjons- eller suspensjonsklausuler

Bestemmelser i en kontraherende stats lovgivning, som gir adgang til å redusere eller suspendere en

ytelse fordi den sammenfaller med andre trygdeytelser eller med arbeidsinntekt, kan anvendes mot

ytelsesmottakerne selv om disse ytelser er opptjent i den annen kontraherende stats trygdeordning, eller om

yrkesaktiviteten er utøvd på den annen kontraherende stats territorium.

Denne bestemmelse skal imidlertid ikke komme til anvendelse ved sammenfall av ytelser av samme art.


Del II

Bestemmelser om den lovgivning som skal anvendes

Artikkel 7

Generelle bestemmelser

Med mindre noe annet er bestemt i artiklene 8 til 10, skal spørsmålet om hvilken lovgivning som

kommer til anvendelse avgjøres etter følgende bestemmelser:

a) Med mindre noe annet er bestemt i denne avtale, skal en person som arbeider som arbeidstaker på en

kontraherende stats territorium, med hensyn til dette arbeidsforholdet, kun være underlagt denne

kontraherende stats lovgivning,

b) en person som er del av det reisende eller flygende personell i et selskap som for andres eller egen

regning opererer internasjonale transporttjenester for passasjerer eller gods og som har sitt registrerte

kontor på en kontraherende stats territorium, skal være underlagt denne kontraherende stats

lovgivning,

c) en person som arbeider som arbeidstaker om bord på et skip som fører en av de kontraherende staters

flagg, og som er bosatt på en av de kontraherende staters territorium, skal være underlagt

lovgivningen i den stat hvor han har sitt bosted.

Artikkel 8

Særskilte bestemmelser

1. Dersom en arbeidstaker som er ansatt hos og mottar sin lønn fra en arbeidsgiver med et kontor

arbeidstakeren vanligvis forholder seg til på territoriet til en av de kontraherende stater og som betaler

trygdeavgift i henhold til denne stats lovgivning, utsendes av denne arbeidsgiver til den annen

kontraherende stats territorium for å utføre arbeid for ham, skal arbeidstakeren forbli underlagt den

første stats lovgivning og fortsette å betale trygdeavgift i henhold til denne kontraherende stats

lovgivning, som om han fortsatte å være ansatt på dette territorium, under forutsetning av at den

forventede varighet av arbeidet ikke overstiger 60 måneder.

Familiemedlemmer som ledsager arbeidstakeren skal være underlagt den første kontraherende

stats lovgivning, med mindre de utøver yrkesaktivitet.

2. Dersom utsendingsperioden nevnt i nr. 1 i denne artikkel fortsetter ut over 60 måneder, kan de to

kontraherende staters kompetente myndigheter eller de kompetente organer utpekt av de kompetente

myndigheter avtale at arbeidstakeren skal forbli underlagt kun den første kontraherende stats

lovgivning.

3. Nr. 1 i denne artikkel skal komme til anvendelse hvor en person av sin arbeidsgiver har blitt sendt

fra en av de kontraherende staters territorium til en tredje stats territorium, og deretter blir sendt av

denne arbeidsgiver fra den tredje stats territorium til den annen kontraherende stats territorium.

4. Artikkel 7 og nr. 1 til 3 i denne artikkel skal også komme til anvendelse på en person som arbeider

på en installasjon på en kontraherende stats kontinentalsokkel i forbindelse med undersøkelser av

sjøbunnen og undergrunnen i dette området eller utvinning av dets mineralforekomster.

Artikkel 9

Statsansatte, ambassade- og konsulatpersonell

1. Statsansatte og tilsvarende personell er underlagt lovgivningen i den kontraherende stat i hvis

forvaltning de er ansatt. Disse personene, så vel som deres familiemedlemmer, skal i denne

sammenheng anses for å være bosatt i denne kontraherende stat, selv når de oppholder seg på den

annen kontraherende stats territorium.

Familiemedlemmer som ledsager slike statsansatte og tilsvarende personell skal være underlagt

førstnevnte kontraherende stats lovgivning, med mindre de utover yrkesaktivitet.

2. Denne avtale skal ikke innvirke på bestemmelsene i Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem

av 18. april 1961 eller i Wienkonvensjonen om konsulært samkvem av 24. april 1963.

Artikkel 10

Unntaksbestemmelse

De kompetente myndigheter kan avtale unntak fra bestemmelsene i artiklene 7 til 9 til fordel for

enkeltpersoner eller grupper av personer, forutsatt at de berørte personer skal være underlagt en av de

kontraherende staters lovgivning.


Del III

Bestemmelser angående ytelser

Kapittel 1

Bestemmelser om norske ytelser

Avsnitt 1

Alders-, uføre- og etterlattepensjon

Artikkel 11

Sammenlegging av trygdetid

Trygdetid etter indisk lovgivning om alders-, uføre- og etterlattepensjon og trygdetid etter norsk

lovgivning skal sammenlegges når dette er nødvendig for å åpne rett til, beholde eller få tilbake alders-,

uføre- eller etterlattepensjon, såfremt disse tidsrom ikke er sammenfallende.

Artikkel 12

Beregning av pensjon

1. Dersom en person har rett til en alders-, uføre- eller etterlattepensjon etter norsk lovgivning uten å

benytte sammenlegging skal det norske organ beregne pensjonen direkte på grunnlag av norsk

trygdetid og utelukkende etter norsk lovgivning.

Det kompetente organ skal også beregne størrelsen på den alders-, uføre- eller etterlattepensjon

vedkommende ville hatt rett til ved anvendelse av reglene nevnt i nr. 2. Kun det høyeste av disse to

beløp skal benyttes.

2. Dersom en person kun har rett til en alders-, uføre- eller etterlattepensjon etter norsk lovgivning etter

anvendelse av sammenlegging etter artikkel 11, skal følgende regler komme til anvendelse:

a) det kompetente organ skal beregne et teoretisk pensjonsbeløp som om all trygdetid etter de to

kontraherende staters lovgivning hadde vært trygdetid etter norsk lovgivning.

b) det kompetente organ skal deretter beregne pensjonsbeløpet på grunnlag av beløpet nevnt

under a), ut fra forholdet mellom lengden av trygdetid etter norsk lovgivning og lengden av all

trygdetid som nevnt under a),

c) dersom trygdetiden i Norge eller summen av norsk og indisk trygdetid overstiger 40 år, skal

det ses bort fra de overskytende år ved denne beregning. Ved beregning av tilleggspensjon skal

det kun tas hensyn til norske poengår og indisk trygdetid.

Avsnitt 2

Særskilte bestemmelser

Artikkel 13

Minimumskrav til trygdetid og yrkesaktivitet

Når en person forut for trygdetilfellet har minst tre års trygdetid etter norsk lovgivning, eller ett års

trygdetid under utøvelse av yrkesaktivitet i Norge, skal trygdetid etter indisk lovgivning medregnes for å

åpne rett til uføre-, etterlatte- og alderspensjon under forutsetning av at den ikke sammenfaller med

trygdetid etter norsk lovgivning. For å få rett til norsk tilleggspensjon på dette grunnlag, må pensjonspoeng

være opptjent i minst ett år på bakgrunn av minst ett års yrkesaktivitet.

Artikkel 14

Uførepensjon under opphold i India

Mottakeren av en uførepensjon etter norsk lovgivning er fortsatt berettiget til å motta denne pensjon

under opphold i India, når dette opphold på forhånd er godkjent av det kompetente organ. Slik godkjenning

kan imidlertid kun nektes dersom oppholdet finner sted i en periode da det kompetente organ i henhold til

norsk lovgivning må vurdere eller revurdere uførheten.


Artikkel 15

Grunnstønad, hjelpestønad, utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn, gravferdsstønad,

garantert tilleggspensjon for unge uføre og pensjoner til flyktninger og statsløse

1. Grunnstønad, hjelpestønad, utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn, gravferdsstønad, garantert

tilleggspensjon for unge uføre og pensjoner beregnet etter de spesielle bestemmelsene om beregning

av pensjoner til flyktninger og statsløse skal kun ytes på de vilkår som er fastsatt i norsk lovgivning.

2. Bestemmelsene i artikkel 5 skal ikke komme til anvendelse på de ytelser som nevnes i nr. 1 i denne

artikkel. For personer som oppholder seg eller bor på indisk territorium, kommer slike ytelser kun til

utbetaling på de vilkår som er fastsatt i norsk lovgivning.

Kapittel 2

Bestemmelser om indisk alders-, etterlatte- og uførepensjon

Artikkel 16

Sammenlegging av trygdetid

Uten hensyn til hva som fremgår av bestemmelsene om å åpne rett til, beholde eller få tilbake rett til

alders-, etterlatte- og uførepensjon, skal trygdetid etter norsk lovgivning om slike pensjoner, når dette er

nødvendig, sammenlegges med trygdetid etter indisk lovgivning, såfremt disse tidsrom ikke er

sammenfallende.

Artikkel 17

Beregning av ytelser

1. Dersom en person har rett til en alders-, etterlatte- eller uførepensjon etter indisk lovgivning uten å

benytte sammenlegging, skal det indiske organ beregne pensjonen direkte på grunnlag av indisk

trygdetid og utelukkende etter indisk lovgivning.

2. Dersom en person kun har rett til en alders-, etterlatte- eller uførepensjon etter indisk lovgivning ved

anvendelse av sammenlegging etter artikkel 16, skal følgende regler komme til anvendelse:

a) det kompetente organ skal beregne et teoretisk pensjonsbeløp som om all trygdetid etter de to

kontraherende staters lovgivning hadde vært trygdetid etter indisk lovgivning,

b) det kompetente organ skal deretter beregne pensjonsbeløpet på grunnlag av beløpet nevnt

under a), ut fra forholdet mellom lengden av trygdetiden etter indisk lovgivning og lengden av

all trygdetid som nevnt under a).

Kapittel 3

Felles bestemmelser

Artikkel 18

1. Dersom en kontraherende stats alders-, etterlatte- eller uførepensjoner endres med en bestemt prosent

eller et bestemt beløp som følge av økte levekostnader, variasjoner i lønnsnivåer eller andre

endringsklausuler, skal denne prosent eller dette beløp få direkte anvendelse på denne kontraherende

stats alders-, etterlatte eller uførepensjon, uten at den annen kontraherende stat skal måtte omregne

sin alders-, etterlatte- eller uførepensjon.

2. Ved endringer i regler eller beregningsmåte for alders-, etterlatte- og uførepensjon skal imidlertid

omregning finne sted i henhold til artikkel 12 eller 17.


Del IV

Forskjellige bestemmelser

Artikkel 19

De kompetente myndigheters ansvar

De kompetente myndigheter skal:

a) iverksette de nødvendige tiltak for gjennomføring av denne avtale, herunder tiltak for medregning av

trygdetid, og skal fastsette kontaktorganer og kompetente organer, ved inngåelse av en

administrasjonsavtale.

b) fastsette prosedyrer for gjensidig administrativ assistanse, herunder utgiftsdeling i forbindelse med

fremskaffing av medisinsk, administrativ og annen dokumentasjon nødvendig for gjennomføring av

denne avtale,

c) kommunisere direkte med hverandre om enhver annen informasjon angående de tiltak som er

gjennomført for anvendelse av denne avtale,

d) kommunisere direkte med hverandre, så snart som mulig, om alle endringer i deres respektive

lovgivning, i den utstrekning disse endringer kan påvirke anvendelsen av denne avtale.

Artikkel 20

Administrativt samarbeid

1. Ved gjennomføring av denne avtale skal de kompetente myndigheter, så vel som de kompetente

organer, i begge kontraherende stater bistå hverandre med hensyn til fastsettelse av rett til eller

utbetaling av enhver ytelse etter denne avtale, på samme måte som de ville ha gjort for anvendelse

av sin egen lovgivning. Denne bistand skal i utgangspunktet ytes vederlagsfritt. De kompetente

myndigheter kan imidlertid avtale at noen utlegg skal refunderes.

2. Dersom en kontraherende stats lovgivning gir unntak fra eller reduksjoner av stemplingsavgifter,

registreringsgebyr eller andre avgifter for attester eller andre dokumenter som må fremlegges ved

anvendelse av denne stats lovgivning, skal dette også gis virkning for attester og lignende dokumenter

som må fremlegges ved anvendelse av den annen kontraherende stats lovgivning.

3. Dokumenter og attester som må fremlegges ved anvendelse av denne avtale skal være unntatt fra

krav om bekreftelse av diplomatiske eller konsulære myndigheter.

Kopier av dokumenter som er bekreftet som rett kopi av et organ i en kontraherende stat skal

aksepteres som rett kopi også av organet til den annen kontraherende stat, uten ytterligere bekreftelse.

4. For gjennomføring av denne avtale, kan de kontraherende staters kompetente myndigheter og organer

kommunisere direkte med hverandre, så vel som med enhver person, uavhengig av personens bosted.

Kommunikasjon mellom de kompetente myndigheter og organer skal foregå på engelsk.

5. Et krav eller dokument kan ikke avvises av den kompetente myndighet eller de kompetente organer

i en kontraherende stat utelukkende på det grunnlag at det er skrevet på et av den annen kontraherende

stats offisielle språk.

Artikkel 21

Krav, meddelelser og klager

1. Krav, meddelelser eller klager som i henhold til en av de kontraherende staters lovgivning skulle ha

vært fremsatt innen en fastsatt tidsfrist til denne kontraherende stats kompetente myndighet eller

organ, skal aksepteres hvis de er fremsatt innen samme tidsfrist til den annen kontraherende stats

kompetente myndighet eller organ. I et slikt tilfelle må kravene, meddelelsene eller klagene

umiddelbart oversendes til førstnevnte kontraherende stats kompetente myndigheter eller organ,

enten direkte eller gjennom de kontraherende staters kompetente myndigheter.

Datoen for fremsettelse av disse krav, meddelelser og klager overfor en kontraherende stats

kompetente myndighet eller organ skal anses som datoen for fremsettelse til den annen kontraherende

stats kompetente myndighet eller organ som er autorisert til å motta slike krav, meddelelser og klager.

2. Et krav om ytelser i henhold til en kontraherende stats lovgivning skal anses som et krav om en

tilsvarende ytelse etter den annen kontraherende stats lovgivning, så fremt den som fremsetter kravet

ønsker dette og fremlegger informasjon som indikerer at han har perioder med trygdetid etter den

annen kontraherende stats lovgivning.


Artikkel 22

Taushetsplikt

Med mindre en kontraherende stats lover eller forskrifter krever noe annet, skal informasjon om en

enkeltperson, som i henhold til denne avtale er overført til denne kontraherende stats kompetente myndighet

eller organ fra den annen kontraherende stats kompetente myndighet eller organ, utelukkende benyttes for

gjennomføringen av denne avtale og den lovgivning som denne avtale får anvendelse på. Slik informasjon

som er mottatt av en kontraherende stats kompetente myndigheter eller organer skal behandles i henhold til

denne kontraherende stats lover og forskrifter om personvern og taushetsplikt.

Artikkel 23

Utbetaling av ytelser

1. Utbetaling av ytelser etter denne avtale kan gjøres i hver av de kontraherende staters valuta.

2. Dersom en kontraherende stat innfører valutakontroll eller andre tilsvarende tiltak som begrenser

utbetalinger eller overføringer av penger eller finansielle instrumenter til personer som befinner seg

utenfor denne kontraherende stat, skal den uten opphold ta de nødvendige skritt for å sikre utbetaling

av ethvert beløp som må utbetales i henhold til denne avtale til personer som nevnt i artikkel 3 som

er bosatt i den annen kontraherende stat.

Artikkel 24

Tvisteløsning

Uenighet som oppstår ved fortolkning eller anvendelse av denne avtale skal i den grad det er mulig løses

av de kontraherende staters kompetente myndigheter.

Del V

Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 25

Hendelser som fant sted før avtalens ikrafttreden

1. Denne avtale skal også gis anvendelse for hendelser som fant sted forut for dens ikrafttreden.

2. Ved avgjørelse av om det foreligger rett til en ytelse i medhold av bestemmelsene i denne avtale, skal

det tas hensyn til all trygdetid godskrevet etter de kontraherende staters lovgivning forut for den dato

da avtalen trer i kraft.

3. Denne avtale skal ikke gi rett til ytelser for noen periode forut for dens ikrafttreden.

4. Denne avtale skal ikke få anvendelse på rettigheter som ble utløst ved utbetaling av et engangsbeløp

eller tilbakebetaling av trygdeavgift.

5. Ved anvendelse av artikkel 8 i tilfeller hvor personer ble sendt til en kontraherende stat forut for

denne avtales ikrafttredelsesdato, skal arbeidsperioden anses for å begynne på den dato.

Artikkel 26

Revurdering, foreldelse, rettighetstap

1. Enhver ytelse som ikke har blitt utbetalt eller som har blitt suspendert, som følge av vedkommende

persons nasjonalitet eller som følge av at han er bosatt på territoriet til en annen kontraherende stat

enn den der det kompetente organ som har ansvar for utbetalingen er lokalisert, skal etter krav fra

vedkommende person utbetales fra denne avtales ikrafttreden.

2. En ytelse som ble innvilget før denne avtales ikrafttreden, skal etter krav fra ytelsesmottaker

revurderes i henhold til denne avtales bestemmelser. Ikke i noe tilfelle skal slik revurdering resultere

i en redusert ytelse.

3. Dersom krav som nevnt i nr. 1 eller 2 i denne artikkel er fremsatt innen to år etter denne avtales

ikrafttreden, skal rettigheter som følger av denne avtale gis effekt fra avtalens ikrafttreden, og en

kontraherende stats lovgivning om tap eller foreldelse av rettigheter får ikke anvendelse overfor slike

personer.

4. Dersom krav som nevnt nr. 1 eller 2 i denne artikkel er fremsatt senere enn to år etter denne avtales

ikrafttreden, skal rettigheter som ikke er gjenstand for tap eller som ennå ikke er foreldet gis fra

kravdato, med mindre gunstigere bestemmelser i vedkommende kontraherende stats lovgivning

kommer til anvendelse.


Artikkel 27

Varighet

Denne avtale er inngått uten tidsbegrensning. Avtalen kan sies opp ved at en av de kontraherende stater

gir tolv måneders skriftlig varsel til den annen kontraherende stat.

Artikkel 28

Garanti for rettigheter som er opptjent eller er under opptjening

Dersom denne avtale oppheves, skal alle rettigheter bestå og utbetaling av ytelser opptjent i henhold til

avtalen fortsette. De kontraherende stater skal treffe tiltak for rettigheter som er under opptjening.

Artikkel 29

Ikrafttreden

Denne avtale skal tre i kraft på den første dag i den tredje måned etter den dato da den siste note er

mottatt, gjennom hvilke de kontraherende stater har gitt hverandre beskjed om at alle nasjonale krav er

oppfylt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede, som er behørig bemyndiget til det, undertegnet

denne avtale.

Utferdiget i New Delhi den 29. oktober 2010 i to originaler på engelsk.

1. juni 2012 nr. 13 43 Overenskomster med fremmede stater nr. 1/2015

1. juni 2012 nr. 13

Overenskomst mellom de nordiske land

om endring av konvensjon om arv og dødsboskifte I henhold til kgl.res. av 4. mai 2012 ble overenskomsten undertegnet 1. juni 2012. I henhold til kgl.res. av 29. mai 2015 ble

overenskomsten ratifisert. Overenskomsten trådte i kraft 1. september 2015. Opprinnelig tekst publisert i Norges Traktater bind I s. 1205 og i Overenskomster med fremmede stater 1936 s. 1.

Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om endring av

konvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om arv og

dødsboskifte, undertegnet i København den 19. november 1934

Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer har kommet til enighet om følgende:

Artikkel I

I konvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige undertegnet i København den

19. november 1934 om arv og dødsboskifte skal følgende endringer gjøres:

Overskriften til kapittel 1 skal lyde:

1. Arv og testament

Artikkel 1 skal lyde:

Bestemmelsene i denne konvensjonen anvendes på spørsmål om arv og testament etter en person som

ved sin død var statsborger og var bosatt i en kontraherende stat, om ikke annet følger av

Europaparlamentets og Rådets forordning (EU nr –)1 om kompetanse, lovvalg, anerkjennelse og

fullbyrdelse av dommer samt anerkjennelse og fullbyrdelse av bekreftede dokumenter i samband med arv

og om innføring av et europeisk arvebevis 1 Statene er enige om at forordningens korrekte nummer tilføyes overenskomsten artikkel 1 så snart det er tilgjengelig.


Når arvelateren ikke har bestemt noe annet etter artikkel 3, anvendes på spørsmål om rett til arv etter

ham eller henne, loven i den kontraherende staten der han eller hun ved sin død var bosatt.

Om det unntaksvis fremgår av alle omstendigheter i saken at den avdøde ved sin død åpenbart hadde en

nærmere tilknytning til en annen kontraherende stat enn til den staten hvis lov skulle anvendes i samsvar

med første ledd, skal loven i den andre staten anvendes på spørsmålet om rett til arv.


En arvelater kan fastsette at retten til arv etter ham eller henne skal følge loven i den kontraherende

staten der hun eller han ved tidspunktet for fastsettelsen eller ved sin død er statsborger.

En arvelater som er statsborger i flere kontraherende stater, kan velge loven i en av de statene der han

eller hun er statsborger ved tidspunktet for fastsettelsen eller ved sin død.

Om arvelateren har fastsatt at loven i en ikke- kontraherende stat skal anvendes, prøves gyldigheten av

fastsettelsen i hver kontraherende stat etter de alminnelige reglene som gjelder der.

Til konvensjonen skal det tilføyes en ny artikkel 3a:

Fastsettelse av lovvalg skal gis i den formen som gjelder for et testament for å være gyldig eller fremgå

av vilkårene i et testament. Et tilbakekall av fastsettelsen skal for å være gyldig gjøres i den formen som

gjelder for tilbakekall av et testament. Ved prøving av om fastsettelsen eller tilbakekallet er gyldig vises

det til artikkel 8.

Til konvensjonen skal det tilføyes en ny artikkel 3b:

En kontraherende stat kan bestemme at en fastsettelse av lovvalg etter artikkel 3, av en arvelater bosatt

i den staten ved tidspunktet for fastsettelsen, bare gjelder for arvelaterens ektefelle eller samboer ved et

dødsboskifte i denne staten, dersom fastsettelsen er meddelt denne ektefellen eller samboeren.

Artikkel 5 oppheves.





Arvelaterens testament anses med hensyn til formen som gyldig når det tilfredsstiller formkravene i

loven på det stedet der testamentet ble opprettet eller der testator hadde sin bopel enten ved opprettelsen

eller ved sin død, eller i en stat som testator var statsborger av enten ved opprettelsen eller ved sin død. For

så vidt testamentet angår fast eiendom, skal det med hensyn til formen også anses gyldig når det

tilfredsstiller formkravene i loven på det stedet der eiendommen ligger.

Reglene i første ledd får tilsvarende anvendelse ved endring eller tilbakekall av testament. Tilbakekallet

skal med hensyn til formen også anses gyldig når det fyller kravene i lovgivning der det tilbakekalte

testamentet etter reglene i første ledd var gyldig med hensyn til formen.

Hadde testator etter loven i en ikke-kontraherende stat domisil i denne staten, kan dette påberopes

istedenfor bopel i de tilfelle som omfattes av første og annet ledd.

Oppstår det for øvrig etter første, annet eller tredje ledd spørsmål om å anvende loven i en ikke-

kontraherende stat, anvendes i stedet de alminnelige regler som gjelder på dette området i hver

kontraherende stat.


Et spørsmål om arvelaterens kompetanse til å opprette eller tilbakekalle et testament bedømmes etter

loven i den kontraherende staten hvis lov etter artikkel 2 eller 3 skal anvendes på spørsmål om rett til arv

etter den døde. Arvelateren skal også anses å ha hatt kompetanse til å opprette eller tilbakekalle testamentet

om han eller hun hadde slik kompetanse etter loven i den kontraherende staten hvor han eller hun ved

tidspunktet for opprettelsen eller tilbakekallet var bosatt. Om arvelateren ved det aktuelle tidspunktet var

bosatt i en ikke-kontraherende stat, anvendes de alminnelige reglene som gjelder i hver kontraherende stat.


Et spørsmål om testamentets eller tilbakekallets ugyldighet på grunn av testators sinnstilstand eller på

grunn av svik, villfarelse, tvang eller annen utilbørlig påvirkning bedømmes etter loven i den av statene

hvor testator var bosatt da testamentet blev opprettet eller tilbakekalt. Om testator ved det aktuelle

tidspunktet var bosatt i en ikke-kontraherende stat, anvendes de alminnelige reglene som gjelder i hver

kontraherende stat.


Om en statsborger i en kontraherende stat ved sin død var bosatt i Finland eller Sverige, skal den der

gjeldende loven anvendes i spørsmål om testamentsklander (en arving som vil angripe et testaments

gyldighet, må reise sak innen en viss tid etter at testamentet er forkynt for ham).

Bestemmelser i norsk lov om at retten etter et testament og innvendinger mot gyldigheten av et

testament skal gjøres gjeldende innen visse frister, får også anvendelse på et testament etter en statsborger

i en annen av statene, såfremt han eller hun ved dødsfallet var bosatt i Norge.


Om arvelateren har inngått en arvepakt, gitt en dødsgave eller det er gitt avkall på arv overfor

arvelateren, skal avtalens eller gavens bindende virkning bedømmes etter den statens lov som ved

tidspunktet for avtalen eller gaven etter artikkel 2 eller 3 gjaldt for retten til arv etter ham eller henne.

Det samme gjelder spørsmål om midler som en arving har mottatt av arvelateren mens denne levde, skal

anses som forskudd på arv.

Om et spørsmål oppstår etter første eller andre ledd om anvendelse av loven i en ikke-kontraherende

stat, anvendes de alminnelige reglene som gjelder dette i hver enkelt kontraherende stat.



På spørsmål om foreldelse av retten til arv eller legat etter en arvelater anvendes loven i den stat som

etter artikkel 2 eller 3 gjelder for retten til arv etter ham eller henne.


På spørsmål om en arvings ansvar for gjeld etter en statsborger i en kontraherende stat eller for

oppfyllelse av legat eller testamentarisk pålegg, anvendes loven i den kontraherende staten der han eller

hun var bosatt ved sin død.


Preklusivt proklama som er utferdiget i boet, får ikke virkning for kjente fordringer, når

fordringshaveren er bosatt i en av de andre statene og ikke i tide har fått særskilt underretning om

proklamaet og dets virkning eller på annen måte har fått kjennskap til dette.



Behandlingen av et dødsbo og skifte mellom den avdødes arvinger og en gjenlevende ektefelle, skal når

avdøde var statsborger i en kontraherende stat, foregå etter loven i den kontraherende staten der han eller

hun ved sin død var bosatt, og skal høre under domstolene eller en annen myndighet i denne staten for så

vidt loven henlegger behandlingen til retten eller myndigheten.

Har en gjenlevende ektefelle som er statsborger i en av statene, sittet i uskiftet bo, og boet skal skiftes,

foregår behandlingen etter loven i den av statene hvor den gjenlevende er eller ved sin død var bosatt, og, i

den utstrekning loven foreskriver det, under medvirkning av denne stats domstoler.

Behandlingen av boet skal også omfatte formue som finnes i de andre kontraherende statene.


En gjenlevende ektefelles rett til ved skifte å utta bestemte formuesgjenstander mot eller uten vederlag

bedømmes etter den lov som etter artikkel 19 er bestemmende for behandlingen av boet. Det samme gjelder

ektefellens adgang til ved skifte å få utsettelse med å utbetale en arvelodd mot at arvingen får panterett for

sin fordring, likevel slik at panterett i formuesgjenstander som finnes i de andre statene, bare kan stiftes

etter de reglene som gjelder der.


Tvist om retten til arv eller legat etter en som var statsborger i en av statene og var bosatt i en av dem,

om en gjenlevende ektefelles rettigheter eller om en fordring som gjøres gjeldende mot dødsboet og ikke

mot loddeierne personlig, hører under domstolene i den stat hvis lov etter artikkel 19 er bestemmende for

behandlingen av boet.

Er partene enige, kan tvisten reises i en annen av statene medmindre boet er under behandling av

domstol, testamentsfullbyrder, bobestyrer eller en av retten oppnevnt boutredningsmann eller skiftesmann,

eller tvisten gjelder angrep på skiftet i et slikt bo. Sak om gyldigheten av et testament etter en arvelater som

var bosatt i Finland eller Sverige (testamentsklander), kan ikke reises i de andre statene. Det samme gjelder

angrep på skiftet etter en arvelater som var bosatt i Finland (klander).


Er et dødsbo som nevnt i artikkel 19 under behandling av bobestyrer i Danmark eller offentlig

skiftebehandling i Island eller Norge, skal lovbestemmelser som innskrenker en fordringshavers adgang til

tvangsfullbyrdelse overfor boet, også anvendes med hensyn til formuesgjenstander som finnes i en annen

stat enn den hvor boet behandles. Dette gjelder dog ikke adgangen til å inndrive skatter eller andre offentlige

avgifter som er pålagt i den staten hvor gjenstandene finnes, eller adgangen til å få dekning av gjenstander

som fordringshaveren har panterett eller tilbakeholdsrett i.


Er et dødsbo som nevnt i artikkel 19 under behandling av bobestyrer i Danmark eller offentlig

skiftebehandling i Island eller Norge, får bestemmelsene i artikkel 7 i konvensjonen om konkurs av

7. november 1933 tilsvarende anvendelse ved avgjørelsen av spørsmål om fortrinnsrett for fordringer.


Har en domstol i en av statene truffet avgjørelse om at et bo som nevnt i artikkel 19, skal behandles av

domstol, skifterett, bobestyrer, testamentsfullbyrder eller boutredningsmann, eller at det skal overlates til

loddeierne selv, eller skiftes med medvirkning av en skiftesmann, er avgjørelsen bindende også i de andre

statene.

Artikkel II

Bestemmelsene i denne overenskomsten kommer ikke til anvendelse dersom arvelateren er død før

overenskomsten trer i kraft, og heller ikke når en gjenlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo og den først

avdøde ektefelle er død før det nevnte tidspunkt.

Artikkel III

Overenskomsten anvendes ikke på Færøyene eller Grønland, men kan etter forhandling mellom det

danske justisdepartementet og de øvrige kontraherende statenes ansvarlige departement settes i kraft med

de endringer som de færøyske eller grønlandske forhold tilsier.


Artikkel IV

De kontraherende statene kan slutte seg til denne overenskomsten gjennom å

a) undertegne uten forbehold om ratifikasjon eller godkjennelse, eller

b) undertegne med forbehold om ratifikasjon eller godkjennelse sammen med etterfølgende ratifikasjon

eller godkjennelse.

Ratifikasjonserklæringene oppbevares hos det danske utenriksdepartementet.

Overenskomsten trer i kraft den første dagen i den andre måneden som følger etter den måneden da den

siste kontraherende staten har deponert sitt godkjennelses- eller ratifikasjonsdokument hos det danske

utenriksdepartementet. En forutsetning for ikrafttredelse er at Europaparlamentet og rådets forordning om

kompetanse, lovvalg, anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer samt anerkjennelse og fullbyrdelse av

bekreftede dokumenter i samband med arv og europeisk arvebevis (EU nr. ––)2 gjelder i sin helhet,

jf. artikkel 84 i forordningen.

Om forordningen ikke gjelder senest den dagen som er nevnt i tredje ledd, skal overenskomsten tre i

kraft den dagen da forordningen gjelder i sin helhet.

Det danske utenriksdepartementet underretter de kontraherende statene om deponering av

ratifikasjonsdokumentene og om tidspunktet overenskomsten trer i kraft. 2 Statene er enige om at forordningens korrekte nummer tilføyes overenskomsten artikkel IV så snart det er tilgjengelig.

Artikkel V

Originaleksemplaret av denne overenskomsten deponeres hos det danske utenriksdepartementet som

utsteder en bekreftet kopi av denne til hver konvensjonsstat.

Til bekreftelse på dette har de respektive fullmektigede undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i København den 1. juni 2012 i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, og

for det svenske språks vedkommende i to tekster, en for Finland og en for Sverige, som alle har samme

gyldighet.


27. juni 2012 nr. 11

Overenskomst mellom Norge og Brunei Darussalam om utveksling av

opplysninger i skattesaker I henhold til kgl.res. av 16. desember 2011 ble overenskomsten undertegnet 27. juni 2012. Ikraftsettelse ble besluttet ved kgl.res. av

1. februar 2013. Overenskomsten trådte i kraft 27. april 2015. Det vises til Prop.14 S (2012–2013), Innst.110 S (2012–2013) og til vedtak i Stortinget 10. desember 2012.

Agreement between Government of the Kingdom of Norway and the Government of His

Majesty the Sultan and Yang Di-Pertuan of Brunei Darussalam concerning the exchange

of information relating to tax matters

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of His Majesty the Sultan and Yang

Di-Pertuan of Brunei Darussalam, desiring to conclude an Agreement concerning exchange of information

on tax matters, have agreed as follows:

Article 1

Object and scope of the agreement

The competent authorities of the Contracting Parties shall provide assistance through exchange of

information that is foreseeably relevant to the administration and enforcement of the domestic laws of the

Contracting Parties concerning taxes covered by this Agreement. Such information shall include

information that is foreseeably relevant to the determination, assessment and collection of such taxes, the

recovery and enforcement of tax claims, or the investigation or prosecution of tax matters. Information shall

be exchanged in accordance with the provisions of this Agreement and shall be treated as confidential in

the manner provided in Article 8. The rights and safeguards secured to persons by the laws or administrative

practice of the requested Party remain applicable to the extent that they do not unduly prevent or delay

effective exchange of information.

Article 2

Jurisdiction

A requested Party is not obligated to provide information which is neither held by its authorities nor in

the possession or control of persons who are within its territorial jurisdiction.

Article 3

Taxes covered

1. The taxes which are the subject of this Agreement are taxes of every kind and description imposed

in the Contracting Parties.

2. This Agreement shall also apply to any identical taxes imposed after the date of signature of the

Agreement in addition to or in place of the existing taxes. This Agreement shall also apply to any

substantially similar taxes imposed after the date of signature of the Agreement in addition to or in

place of the existing taxes if the competent authorities of the Contracting Parties so agree. The

competent authorities of the Contracting Parties shall notify each other of any substantial changes to

the taxation and related information gathering measures covered by the Agreement.

Article 4

Definitions

1. For the purposes of this Agreement, unless otherwise defined:

a) the term «Contracting Party» means Norway or Brunei Darussalam as the context requires;

b) the term «Brunei Darussalam» means the territory of Brunei Darussalam including its

territorial sea, extending to the airspace above such territory, over which it exercises

sovereignty, and the maritime area beyond its territorial sea, including sea-bed and subsoil,

which has been or may hereafter be designated under the laws of Brunei Darussalam as an area

over which it exercises sovereign rights and jurisdiction in accordance with international law;

c) the term «Norway» means the Kingdom of Norway, and includes the land territory and internal

waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway,

according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her

rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not

comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies («biland»);

d) the term «competent authority» means:

(i) in Brunei Darussalam, the Minister of Finance or his authorised representative;

(ii) in Norway, the Minister of Finance or the Minister's authorised representative;


e) the term «person» includes an individual, a company and any other body of persons;

f) the term «company» means any body corporate or any entity that is treated as a body corporate

for tax purposes;

g) the term «publicly traded company» means any company whose principal class of shares is

listed on a recognised stock exchange provided its listed shares can be readily purchased or

sold by the public. Shares can be purchased or sold «by the public» if the purchase or sale of

shares is not implicitly or explicitly restricted to a limited group of investors;

h) the term «principal class of shares» means the class or classes of shares representing a majority

of the voting power and value of the company;

i) the term «recognised stock exchange» means any stock exchange agreed upon by the

competent authorities of the Contracting Parties;

j) the term «collective investment fund or scheme» means any pooled investment vehicle,

irrespective of legal form. The term «public collective investment fund or scheme» means any

collective investment fund or scheme provided the units, shares or other interests in the fund

or scheme can be readily purchased, sold or redeemed by the public. Units, shares or other

interests in the fund or scheme can be readily purchased, sold or redeemed «by the public» if

the purchase, sale or redemption is not implicitly or explicitly restricted to a limited group of

investors;

k) the term «tax» means any tax to which the Agreement applies;

l) the term «applicant Party» means the Contracting Party requesting information;

m) the term «requested Party» means the Contracting Party requested to provide information;

n) the term «information gathering measures» means laws and administrative or judicial

procedures that enable a Contracting Party to obtain and provide the requested information;

o) the term «information» means any fact, statement or record in any form whatever;

p) the term «criminal tax matters» means tax matters involving intentional conduct which is liable

to prosecution under the criminal laws of the applicant Party;

q) the term «criminal laws» means all criminal laws designated as such under domestic law

irrespective of whether contained in the tax laws, the criminal code or other statutes.

2. As regards the application of this Agreement at any time by a Contracting Party, any term not defined

therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under

the law of that Party, any meaning under the applicable tax laws of that Party prevailing over a

meaning given to the term under other laws of that Party.

Article 5

Exchange of Information Upon Request

1. The competent authority of the requested Party shall provide upon request information for the

purposes referred to in Article 1. Such information shall be exchanged without regard to whether the

conduct being investigated would constitute a crime under the laws of the requested Party if such

conduct occurred in the requested Party.

2. If the information in the possession of the competent authority of the requested Party is not sufficient

to enable it to comply with the request for information, that Party shall use all relevant information

gathering measures to provide the applicant Party with the information requested, notwithstanding

that the requested Party may not need such information for its own tax purposes.

3. If specifically requested by the competent authority of an applicant Party, the competent authority of

the requested Party shall provide information under this Article, to the extent allowable under its

domestic laws, in the form of depositions of witnesses and authenticated copies of original records.

4. Each Contracting Party shall ensure that its competent authorities for the purposes specified in Article

1 of the Agreement, have the authority to obtain and provide upon request:

a) information held by banks, other financial institutions, and any person acting in an agency or

fiduciary capacity including nominees and trustees;

b) information regarding the ownership of companies, partnerships, trusts, foundations,

«Anstalten» and other persons, including, within the constraints of Article 2, ownership

information on all such persons in an ownership chain; in the case of trusts, information on

settlors, trustees and beneficiaries; and in the case of foundations, information on founders,

members of the foundation council and beneficiaries. Further, this Agreement does not create

an obligation on the Contracting Parties to obtain or provide ownership information with

respect to publicly traded companies or public collective investment funds or schemes unless

such information can be obtained without giving rise to disproportionate difficulties.


5. The competent authority of the applicant Party shall provide the following information to the

competent authority of the requested Party when making a request for information under the

Agreement to demonstrate the foreseeable relevance of the information to the request:

a) the identity of the person under examination or investigation;

b) a statement of the information sought including its nature and the form in which the applicant

Party wishes to receive the information from the requested Party;

c) the tax purpose for which the information is sought;

d) grounds for believing that the information requested is held in the requested Party or is in the

possession or control of a person within the jurisdiction of the requested Party;

e) to the extent known, the name and address of any person believed to be in possession of the

requested information;

f) a statement that the request is in conformity with the law and administrative practices of the

applicant Party, that if the requested information was within the jurisdiction of the applicant

Party then the competent authority of the applicant Party would be able to obtain the

information under the laws of the applicant Party or in the normal course of administrative

practice and that it is in conformity with this Agreement;

g) a statement that the applicant Party has pursued all means available in its own territory to obtain

the information, except those that would give rise to disproportionate difficulties.

6. The competent authority of the requested Party shall forward the requested information as promptly

as possible to the applicant Party. To ensure a prompt response, the competent authority of the

requested Party shall:

a) Confirm receipt of a request in writing to the competent authority of the applicant Party and

shall notify the competent authority of the applicant Party of deficiencies in the request, if any,

within 60 days of the receipt of the request.

b) If the competent authority of the requested Party has been unable to obtain and provide the

information within 90 days of receipt of the request, including if it encounters obstacles in

furnishing the information or it refuses to furnish the information, it shall immediately inform

the applicant Party, explaining the reason for its inability, the nature of the obstacles or the

reasons for its refusal.

Article 6

Tax Examinations Abroad

1. A Contracting Party may allow representatives of the competent authority of the other Contracting

Party to enter the territory of the first-mentioned Party to interview individuals and examine records

with the written consent of the persons concerned. The competent authority of the second-mentioned

Party shall notify the competent authority of the first-mentioned Party of the time and place of the

meeting with the individuals concerned.

2. At the request of the competent authority of one Contracting Party, the competent authority of the

other Contracting Party may allow representatives of the competent authority of the first-mentioned

Party to be present at the appropriate part of a tax examination in the second-mentioned Party.

3. If the request referred to in paragraph 2 is acceded to, the competent authority of the Contracting

Party conducting the examination shall, as soon as possible, notify the competent authority of the

other Party about the time and place of the examination, the authority or official designated to carry

out the examination and the procedures and conditions required by the first-mentioned Party for the

conduct of the examination. All decisions with respect to the conduct of the tax examination shall be

made by the Party conducting the examination.

Article 7

Possibility of Declining a Request

1. The requested Party shall not be required to obtain or provide information that the applicant Party

would not be able to obtain under its own laws for purposes of the administration or enforcement of

its own tax laws. The competent authority of the requested Party may decline to assist where the

request is not made in conformity with this Agreement.

2. The provisions of this Agreement shall not impose on a Contracting Party the obligation to supply

information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret

or trade process. Notwithstanding the foregoing, information of the type referred to in Article 5,

paragraph 4 shall not be treated as such a secret or trade process merely because it meets the criteria

in that paragraph.


3. The provisions of this Agreement shall not impose on a Contracting Party the obligation to obtain or

provide information, which would reveal confidential communications between a client and an

attorney, solicitor or other admitted legal representative where such communications are:

a) produced for the purposes of seeking or providing legal advice; or

b) produced for the purposes of use in existing or contemplated legal proceedings.

4. The requested Party may decline a request for information if the disclosure of the information would

be contrary to public policy (ordre public).

5. A request for information shall not be refused on the ground that the tax claim giving rise to the

request is disputed.

6. The requested Party may decline a request for information if the information is requested by the

applicant Party to administer or enforce a provision of the tax law of the applicant Party, or any

requirement connected therewith, which discriminates against a national of the requested Party as

compared with a national of the applicant Party in the same circumstances.

Article 8

Confidentiality

Any information received by a Contracting Party under this Agreement shall be treated as confidential

and may be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) in the

jurisdiction of the Contracting Party concerned with the assessment or collection of, the enforcement or

prosecution in respect of, or the determination of appeals in relation to, the taxes covered by this Agreement.

Such persons or authorities shall use such information only for such purposes. They may disclose the

information in public court proceedings or in judicial decisions. The information may not be disclosed to

any other person or entity or authority or any other jurisdiction without the express written consent of the

competent authority of the requested Party.

Article 9

Costs

Incidence of costs incurred in providing assistance shall be agreed by the competent authorities of the

Contracting Parties.

Article 10

Mutual agreement procedure

1. Where difficulties or doubts arise between the Contracting Parties regarding the implementation or

interpretation of this Agreement, the respective competent authorities shall endeavour to resolve the

matter by mutual agreement.

2. In addition to the agreements referred to in paragraph 1, the competent authorities of the Contracting

Parties may mutually agree on the procedures to be used under Articles 5 and 6.

3. The competent authorities of the Contracting Parties may communicate with each other directly for

purposes of reaching agreement under this Article.

Article 11

Entry into Force

1. Each of the Contracting Parties shall notify the other in writing of the completion of the procedures

required by its law for the entry into force of this Agreement.

2. The Agreement shall enter into force on the thirtieth day after the receipt of the later of these

notifications and shall thereupon have effect

a) for criminal tax matters, on that date; and

b) for all other matters covered in Article 1, for taxable periods beginning on or after the first day

of January of the year next following the date on which the Agreement enters into force, or

where there is no taxable period, for all charges to tax arising on or after that date.


Article 12

Termination

1. This Agreement shall remain in force until terminated by a Contracting Party. Either Contracting

Party may terminate the Agreement by giving written notice of termination to the other Contracting

Party. In such case, the Agreement shall cease to have effect on the first day of the month following

the end of the period of six months after the date of receipt of notice of termination by the other

Contracting Party.

2. In the event of termination, both Contracting Parties shall remain bound by the provisions of Article

8 with respect to any information obtained under the Agreement.

In witness whereof the undersigned being duly authorised thereto have signed the Agreement.

Done at Paris this 27th day of June 2012, in duplicate in the Norwegian, Malay and English languages,

all texts being equally authentic. In case of divergence between the texts, the English version shall prevail.


Overenskomst mellom Kongeriket Norges regjering og Hans Majestet Sultanen og Yang

Di-Pertuan av Brunei Darussalams regjering om utveksling av opplysninger i skattesaker

Kongeriket Norges regjering og Hans Majestet Sultanen og Yang Di-Pertuan av Brunei Darussalams

regjering, som ønsker å inngå en overenskomst om utveksling av opplysninger i skattesaker, er blitt enige

om følgende:

Artikkel 1

Overenskomstens virkeområde

De kontraherende partenes kompetente myndigheter skal yte hverandre bistand ved å utveksle

opplysninger som er overskuelig relevante for forvaltningen eller iverksettelsen av de interne

lovbestemmelser i de kontraherende parter av skatter som omfattes av denne overenskomst, herunder

opplysninger som er overskuelig relevante for fastsetting, iligning og innkreving av slike skatter,

innfordring og tvangsinndriving av skattekrav, eller for etterforskning eller rettsforfølgning i skattesaker.

Opplysninger skal utveksles i samsvar med bestemmelsene i denne overenskomsten og skal behandles som

konfidensielle som fastsatt i artikkel 8. De rettigheter og vern som tilkommer personer i henhold til

lovgivningen eller administrativ praksis i den anmodede part skal fortsatt gjelde i den utstrekning disse ikke

unødig forhindrer eller forsinker effektiv utveksling av opplysninger.

Artikkel 2

Jurisdiksjon

Den anmodede part er ikke forpliktet til å tilveiebringe og oversende opplysninger som verken innehas

av deres myndigheter, eller som ikke innehas eller kan innhentes fra personer som er under dennes

territoriale jurisdiksjon.

Artikkel 3

De skatter som omfattes av overenskomsten

1. Denne overenskomst skal gjelde for skatter av enhver art og betegnelse som utskrives i de

kontraherende partene.

2. Denne overenskomst skal også få anvendelse på alle identiske eller vesentlig lignende skatter som i

tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter, utskrives etter tidspunktet for undertegning av denne

overenskomst. De kontraherende partenes kompetente myndigheter skal underrette hverandre om

vesentlige endringer i beskatningen eller tilhørende informasjonsinnhentingstiltak som omfattes av

denne overenskomst.

Artikkel 4

Definisjoner

1. I denne overenskomst, med mindre annet fremgår av sammenhengen:

a) betyr «kontraherende part» Norge eller Brunei Darussalam som det fremgår av

sammenhengen;

b) Betyr «Brunei Darussalam» territoriet til Brunei Darussalam og omfatter sjøterritoriet og

luftterritoriet tilknyttet disse territorier, hvorover de utøver suverenitet, og de maritime

områder utenfor sjøterritoriet samt havbunnen og undergrunnen som i overensstemmelse med

lovgivningen i Brunei Darussalam er eller heretter vil være et område hvorover de utøver

suverene rettigheter og jurisdiksjon i samsvar med folkeretten;

c) betyr «Norge» Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og

områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge i overensstemmelse med norsk

lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og

undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og

de norske biland;

d) betyr «kompetent myndighet»:

(i) i Brunei Darussalam, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham;

(ii) i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

e) omfatter «person» en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer

f) betyr «selskap» enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende

behandles som en juridisk person;

g) betyr «allmennaksjeselskap» ethvert selskap hvis prinsipale aksjeklasse er notert på en

anerkjent børs forutsatt at aksjene fritt kan kjøpes eller selges av allmennheten. Aksjene kan

kjøpes eller selges av «allmennheten» dersom kjøp eller salg av aksjer ikke underforstått eller

uttrykkelig er forbeholdt en begrenset gruppe av investorer;


h) betyr «prinsipale aksjeklasse» den eller de aksjeklasser som utgjør majoriteten av stemmeretten

og verdien i selskapet;

i) betyr «anerkjent børs» enhver børs som de kontraherende partenes kompetente myndigheter

har blitt enige om å anerkjenne som sådan;

j) betyr «kollektivt investeringsfond eller -ordning» enhver «pooled» investeringsinnretning

uansett dets juridiske form, og «offentlig kollektiv investeringsfond eller -ordning» ethvert

kollektivt investeringsfond eller -ordning forutsatt at kjøp, salg eller innløsning av andeler,

aksjer eller andre rettigheter i fondet eller ordningen kan foretas av allmennheten. Kjøp, salg

eller innløsning av andeler, aksjer eller andre rettigheter i fondet eller ordningen kan foretas

«av allmennheten» hvis kjøp, salg eller innløsning ikke er underforstått eller uttrykkelig

forbeholdt en begrenset gruppe investorer;

k) betyr «skatt» enhver skatt som er omfattet av overenskomsten;

l) betyr «anmodende part» den kontraherende part som anmoder om opplysninger;

m) betyr «anmodede part» den kontraherende part som er anmodet om å gi opplysninger;

n) betyr «midler for å innhente opplysninger» lovgivning og administrative eller judisielle tiltak

som setter den kontraherende part i stand til å innhente og oversende de anmodede

opplysninger;

o) betyr «opplysninger» enhver omstendighet, underretning, dokument eller opptegning i enhver

form;

p) betyr «straffbar skattesak» en skattesak som omfatter forsettlig handling som kan innebære

rettsforfølgelse etter straffelovgivningen i den anmodende part,

q) betyr «straffelovgivning» all straffelovgivning angitt som dette i intern lovgivning, uansett om

den er inntatt i skattelovgivningen, straffeloven eller i annen lovgivning;

2. Når en av de kontraherende partene i denne overenskomsten på et hvilket som helst tidspunkt

anvender denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke

annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til

lovgivningen i denne part. Den betydning som utrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne

part, gjelder fremfor den betydningen som utrykket gis i annen lovgivning i denne part.

Artikkel 5

Utveksling av opplysninger etter anmodning

1. Den kompetente myndighet i den anmodede part skal etter anmodning oversende opplysninger for

de formål som er angitt i artikkel 1. Slike opplysninger skal utveksles uten hensyn til om de forhold

som undersøkes ville utgjøre en straffbar handling etter lovgivningen i den anmodede part dersom

handlingen hadde blitt foretatt der.

2. Dersom de opplysninger den kompetente myndighet i den anmodede part er i besittelse av ikke er

tilstrekkelige til å sette den i stand til å oppfylle anmodningen, skal denne part benytte alle de

relevante midler som er nødvendige for å innhente opplysninger for å tilstille den anmodende part de

anmodede opplysninger, uansett om den anmodede part ikke selv har behov for opplysningene til

egne skatteformål.

3. Såfremt de kompetente myndigheter i den anmodende part spesielt anmoder om det, skal den

kompetente myndighet i den annen part, i den utstrekning dette er tillatt etter dens interne lovgivning,

tilveiebringe opplysninger etter denne artikkel i form av vitneforklaringer og attesterte kopier av

originale dokumenter.

4. Hver av de kontraherende partene skal sørge for at de kompetente myndigheter, for de formål som er

angitt i artikkel 1 i denne overenskomst, har fullmakt til etter anmodning å innhente og utveksle:

a) opplysninger som innehas av banker, andre finansinstitusjoner og enhver annen person,

herunder forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig;

b) opplysninger om de virkelige eierskapsforholdene i selskaper, sammenslutninger, truster,

stiftelser «Anstalten» og andre personer, herunder, med de forbehold som er angitt i artikkel 2,

opplysninger om eierskapsforhold om alle personer i en eierskapskjede; ved truster om stiftere,

forvaltere og begunstigede, ved stiftelser om stiftere, styremedlemmer og begunstigede. Denne

overenskomsten etablerer ikke en forpliktelse for en kontraherende part til å innhente eller

tilstille opplysninger om eierskap med hensyn til allmennaksjeselskaper eller allmenne

kollektive investeringsfond eller -ordninger, med mindre slike opplysninger kan innhentes uten

uforholdsmessige vanskeligheter.


5. Når den kompetente myndighet i en kontraherende part anmoder om opplysninger i henhold til denne

overenskomsten skal den kompetente myndighet i den anmodende part tilveiebringe følgende

opplysninger for den anmodede part for å påvise at de anmodede opplysninger er overskuelige

relevante:

a) identiteten til den person som undersøkes eller etterforskes;

b) en angivelse av hva slags opplysninger som søkes, herunder opplysningenes art og i hvilken

form den anmodende part ønsker opplysningene mottatt fra den anmodede part;

c) det skatteformål opplysningene søkes til;

d) grunnen til å anta at de anmodede opplysninger innehas av den anmodede part eller som

innehas eller kan innhentes hos en person som er under den anmodede parts jurisdiksjon;

e) i den utstrekning det er kjent, navn og adresse på enhver person som kan antas å være i

besittelse av de anmodede opplysninger;

f) en erklæring om at anmodningen er i samsvar med lovgivning og administrativ praksis i den

anmodende part, slik at dersom de anmodede opplysninger var under jurisdiksjonen til

anmodende part, ville de kompetente myndighetene i den anmodende part kunne innhente

opplysningene etter sin lovgivning eller ordinære administrative praksis, samt at anmodningen

er i overensstemmelse med denne overenskomsten;

g) en erklæring om at den anmodende part har uttømt alle tilgjengelige muligheter til å innhente

opplysningene på eget territorium, unntatt de som ville innebære uforholdsmessige

vanskeligheter.

6. Den kompetente myndighet i den anmodede part skal videresende de anmodede opplysninger så raskt

som mulig til den anmodende part. For å sikre hurtig svar skal den kompetente myndighet i den

anmodede part:

a) ovenfor den kompetente myndighet i den anmodende part skriftlig bekrefte mottakelsen av

anmodningen, og skal om nødvendig informere den kompetente myndighet i den anmodende

part om mangler ved anmodningen innen 60 dager etter mottagelsen av anmodningen.

b) dersom den kompetente myndighet i den anmodede part ikke er i stand til å innhente og

oversende opplysningene innen 90 dager etter mottagelse av anmodningen, herunder dersom

den møter hindringer ved utlevering av opplysninger eller dersom den nekter å levere

opplysningene, skal den umiddelbart informere den anmodende part om dette, forklare

grunnene til at en ikke kan oversende opplysningene, samt hvilke hindringer eller begrunnelse

avvisningen bygger på.

Artikkel 6

Skatteundersøkelser i utlandet

1. En kontraherende part kan samtykke i at representanter for den kompetente myndighet i den annen

kontraherende part kan være tilstede i den førstnevnte parts territorium for å avhøre fysiske personer

og undersøke dokumenter med de berørte personers skriftlige samtykke. Den kompetente myndighet

i den annen nevnte part skal informere den kompetente myndighet i den førstnevnte part om tid og

sted for møtet med de angjeldende personer.

2. Etter anmodning fra de kompetente myndighetene i en av de kontraherende parter, kan den

kompetente myndighet i den annen kontraherende part samtykke i at representanter for den

kompetente myndighet i den førstnevnte part får være tilstede ved formålstjenlige deler av en

skatteundersøkelse i den annen nevnte part.

3. Hvis samtykke etter punkt 2 er gitt, skal den kompetente myndighet i den kontraherende part som

forestår undersøkelsen så snart som mulig underrette den kompetente myndighet i den annen part om

tid og sted for undersøkelsen, den myndighet eller de tjenestemenn som forestår undersøkelsen og de

prosedyrer og betingelser som kreves i den førstnevnte part for gjennomføring av undersøkelsen. Alle

avgjørelser vedrørende gjennomføringen av skatteundersøkelsen skal treffes av den part som forestår

undersøkelsen.

Artikkel 7

Muligheten til å avslå en anmodning

1. Den anmodede part er ikke forpliktet til å innhente eller utveksle opplysninger som den anmodende

part ikke kan innhente etter sin egen lovgivning for å forvalte eller håndheve sine egne skattelover.

Den kompetente myndighet i den anmodede part kan avslå å yte bistand når anmodningen ikke er

fremmet i samsvar med denne overenskomst.


2. Bestemmelsene i denne overenskomsten skal ikke pålegge en kontraherende part en plikt til å gi

opplysninger som ville åpenbare forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige

hemmeligheter eller forretningsmetoder. Uansett det forannevnte skal opplysninger av den karakter

som er nevnt i artikkel 5 punkt 4 ikke behandles som en slik hemmelighet eller handelsprosess

utelukkende fordi kriteriene i det punktet er oppfylt.

3. Bestemmelsene i denne overenskomsten skal ikke pålegge en kontraherende part en plikt til å

innhente eller oversende opplysninger som ville avsløre konfidensiell kommunikasjon mellom en

klient og en advokat, sakfører eller annen anerkjent juridisk rådgiver når slik kommunikasjon:

a) er gitt med sikte på å søke eller gi juridiske råd; eller

b) er gitt til bruk ved juridisk rettsforfølgelse eller med henblikk på en påregnet rettsforfølgelse.

4. Den anmodede part kan avslå en anmodning om opplysninger dersom fremlegging av opplysningene

ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

5. En anmodning om opplysninger skal ikke avslås på grunn av at det skattekrav som ga foranledning

til anmodningen er bestridt.

6. Den anmodede part kan avslå en anmodning om opplysninger dersom opplysningene i den

anmodende part skal benyttes for å administrere eller iverksette en bestemmelse i den anmodende

parts skattelovgivning eller dertil sammenhengende forpliktelser, som diskriminerer en statsborger

av den anmodede part sammenlignet med en statsborger i den anmodende part, under ellers like

vilkår.

Artikkel 8

Taushetsplikt

Alle opplysninger mottatt av en part i samsvar med denne overenskomsten skal behandles som

hemmelige og kan bare åpenbares personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer)

i denne parts jurisdiksjon som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre

tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende de skatter som omfattes av

denne overenskomsten. Slike personer eller myndigheter skal benytte slike opplysninger kun for slike

formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige i offentlige rettsmøter eller i rettsavgjørelser.

Opplysningene kan ikke åpenbares for noen annen person, enhet, myndighet eller jurisdiksjon uten

uttrykkelig skriftlig samtykke fra den kompetente myndighet i den anmodede part.

Artikkel 9

Kostnader

De kontraherende partene skal bli enige om fordeling av kostnader som er pådratt i forbindelse ved å

yte bistand

Artikkel 10

Gjensidige overenskomster

1. De kontraherende parters kompetente myndigheter skal forsøke å løse vanskeligheter eller tvil som

gjelder fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomsten ved gjensidige overenskomster.

2. I tillegg til de overenskomster som er nevnt i punkt 1 kan de kontraherende partenes kompetente

myndigheter i fellesskap bli enige om hvilke prosedyrer som skal benyttes i forhold til artikkel 5 og

6.

3. De kontraherende partenes kompetente myndigheter kan kommunisere direkte med hverandre med

sikte på å inngå slik overenskomst etter denne artikkel.

Artikkel 11

Ikrafttredelse

1. Partene skal underrette hverandre skriftlig når de krav som stilles etter deres lovgivning for å sette

denne overenskomst i kraft er gjennomført.

2. Denne overenskomst skal tre i kraft på den trettiende dag etter mottakelsen av den siste av disse

underretninger og skal deretter ha virkning:

a) for straffbare skattesaker, på denne dato; og

b) for alle andre saker som omfattes av artikkel 1, for skatteperioder som begynner på eller etter

den 1. januar i det år som følger det år overenskomsten trer i kraft, eller der det ikke er noen

skatteperiode, for alle skattekrav som oppstår på eller etter denne dato.


Artikkel 12

Opphør

1. Denne overenskomst skal forbli i kraft til den sies opp av en kontraherende part. Hver av de

kontraherende partene kan si opp overenskomsten ved å gi den annen kontraherende part skriftlig

varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning på den første dag i måneden

som følger etter utløpet av en periode på seks måneder etter dato for varselet om opphør er mottatt

av den annen kontraherende part.

2. Hvis overenskomsten sies opp skal begge kontraherende parter forbli bundet av bestemmelsene i

artikkel 8 med hensyn til enhver opplysning innhentet eller mottatt etter denne overenskomst.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette, undertegnet

denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Paris den 27. juni 2012 på det norske, malaysiske og engelske språk, slik

at samtlige tekster har lik gyldighet. I tilfelle tvil skal den engelske tekst være avgjørende.

19. nov. 2012 nr. 27 57 Overenskomster med fremmede stater nr. 1/2015

19. nov. 2012 nr. 27

Sikkerhetsavtale mellom Norge og Bosnia-Hercegovina I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 20. juni 2011 ble avtalen undertegnet 19. november 2012.

Avtalen trådte i kraft 1. oktober 2015 etter noteveksling.

Security Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and

the Council of Ministers of Bosnia and Herzegovina

The Government of the Kingdom of Norway and the Council of Ministers of Bosnia and Herzegovina,

hereafter referred to as the Parties, have – in order to safeguard Classified information exchanged directly

or through other administrative entities or contractors that in accordance with internal laws are authorized

to deal with classified information under the jurisdiction of either Party – agreed upon the following:

Article 1

Applicability

1. The objective of this Agreement is to ensure protection of Classified information that is exchanged

or created in the process of co-operation between the Parties.

2. The decision of transfer or exchange of Classified information shall be adopted in accordance with

internal laws of the Parties.

3. This Agreement shall govern any activity, and be applicable to any contract or agreement, between

the Parties involving Classified information.

4. This Agreement may not be invoked by either Party to obtain classified information that the other

Party has received from a third party.

Article 2

Definitions

For the purpose of this Agreement:

1. Classified information means

Any information, irrespective of the form, nature or method of transmission either manufactured or

in the process of manufacture, which has been classified in accordance with internal laws of the

Parties.

2. Contract means

An agreement between two or more parties creating and defining enforceable rights and obligations

between the parties.

3. Classified contract means

A contract which contains or involves Classified information.

4. Contractor means

A legal entity possessing the legal capability to undertake contracts.

5. Breach of security means

An act or an omission contrary to internal laws, the result of which may endanger or compromise

Classified information.

6. Personnel security clearance means

A positive determination following an investigative procedure stating that an individual is eligible to

have access to Classified information up to a certain classification level.

7. Facility security clearance means

A positive determination following an investigative procedure stating that a contractor is authorized

to receive, handle, process and store Classified information up to a certain classification level.

8. Security assurance means

A statement issued by the Competent Security Authority declaring that Classified information at

RESTRICTED level will be protected in accordance with its internal laws.

9. «Need to know» means

That access to Classified information may only be granted to a person who has a verified requirement

for knowledge or possession of such information in order to perform his or her official and

professional duties.


Article 3

Protection of Classified information

1. In accordance with their internal laws both Parties shall take appropriate measures to protect

Classified information, which is exchanged or created as a result of any agreement or relation

between them. The Parties shall afford to all of the exchanged or created Classified information the

same degree of security protection as is provided to their own Classified information of equivalent

level of classification.

2. Access to Classified information of the other Party shall be limited to a person who has been

appropriately granted a Personnel security clearance and who, due to his or her function or

employment, has a «Need to know».

Article 4

Disclosure of Classified information

1. The Parties shall not disclose Classified information under this Agreement to third parties or nationals

of other countries without the prior written consent of the originating Party.

2. Received Classified information shall be used for the specified purpose only.

Article 5

Security classification

1. Classified information is granted a security classification level in accordance with its content,

pursuant to the internal laws of each Party.

2. The receiving Party shall mark received Classified information with its own equivalent security

classification.

3. The Parties agree that the following security classification levels are equivalent:

KINGDOM OF

NORWAY

Equivalent BOSNIA AND HERZEGOVINA

STRENGT HEMMELIG TOP SECRET VRLO TAJNO

HEMMELIG SECRET TAJNO

KONFIDENSIELT CONFIDENTIAL POVJERLJIVO

BEGRENSET RESTRICTED INTERNO

4. Translations and reproductions shall be marked with the same security classification as the original.

5. The receiving Party shall not declassify received information without the prior written consent of the

originating Party.

6. The originating Party shall inform the receiving Party of any changes in the security classification of

the exchanged information.

Article 6

Competent Security Authority

1. For the purpose of this Agreement the competent Security Authorities shall be:

For the Kingdom of Norway:

Norwegian National Security Authority

Postboks 14

1306 Bærum postterminal

NORWAY

For Bosnia and Herzegovina

Ministry of Security BiH

Trg BiH number 1.

Sarajevo

Bosnia and Herzegovina

2. The Competent Security Authorities shall supervise all aspects of security in connection with the

implementation of any activity, contract or agreement between the Parties involving exchange or

creation of Classified information.

3. The Competent Security Authorities shall, upon request, provide each other with information

concerning security organization and laws to make it possible to compare and maintain the same

security standards, and facilitate joint visits in both countries of the Parties. Both Parties must agree

upon such visits.


Article 7

Contracts

1. In the event that a Party or a other administrative entity or contractor under its jurisdiction award a

Classified contract for performance within the territory of the other Party, a prior written assurance

from the Competent Security Authority of the other Party shall be obtained. The assurance shall

confirm that the prospective contractor holds a Facility security clearance of appropriate level and

has the facilities to handle and store Classified information of the same level. For RESTRICTED

level a Security assurance shall be provided.

2. Every Classified contract shall contain an appropriate security section and a security classification

list, based on the terms of this Agreement.

3. Information about sub-contractors that is interested in classified sub-contracts shall be submitted in

advance by the contractor to the Competent Security Authority for approval. If approved, the sub-

contractor must fulfill the same security obligations as have been set for the contractor.

4. A copy of the security section of any Classified contract shall be forwarded to the Competent Security

Authority in whose country the work is to be performed.

5. Prior to release to either Party's contractors or prospective contractors of any Classified information

received from the other Party, the receiving Party shall in accordance with its internal laws:

a) Ensure that such contractors or prospective contractors and their facilities have the capability

to protect the Classified information adequately.

b) Perform an appropriate Facility security clearance procedure of the contractors.

c) Perform an appropriate Personnel security clearance procedure for all personnel whose duties

require access to Classified information.

d) Ensure that all personnel having access to Classified information are informed of their

responsibilities to protect the Classified information.

e) Carry out periodic security inspections of relevant cleared facilities.

Article 8

Communication and transmission

1. Classified information shall normally be transmitted between the Parties through diplomatic

channels.

2. Exchange of Classified information can also take place through representatives appointed by the

Competent Security Authorities in both countries. Such authorization may, when required, be given

to representatives of contractors.

3. Delivery of large items or quantities of Classified information shall be arranged on a case-by-case

basis.

4. Other approved means of transmission or exchange may be used if agreed upon by the Competent

Security Authorities of both Parties.

Article 9

Visits

1. Visits involving access to Classified information or to premises where such information is created,

handled or stored, or where classified activities are carried out, shall only be granted by one Party to

visitors from the state of the other Party if a prior written permission from the Competent Security

Authority or other competent government authority of the receiving Party has been obtained. Such

permission shall only be granted to a person who is appropriately security cleared, and has a «Need

to know».

2. Visits shall normally be notified three (3) weeks in advance.

3. A request for visit shall include:

a) The visitor's surname, name, place and date of birth, nationality, employer, passport or other

identity documents of the visitor;

b) Certification of the visitor's Personnel security clearance in accordance with the purpose of the

visit;

c) Detailed specification of the purpose of the visit or visits;

d) Expected date and duration of the requested visit or visits;

e) Information about point of contact at the premises to be visited, previous contacts and any other

information useful to determine the justification of the visit or visits.

4. The validity of visit authorizations shall not exceed twelve (12) months.

5. Classified information exchanged during a visit shall have the same classification level and degree

of protection as that of the originating Party.


6. Each Party shall ensure the protection of personal data of visitors in accordance with their respective

internal laws.

Article 10

Breach of security

1. Any Breach of security concerning protection of Classified Information provided, or originated as a

result of mutual co-operation, shall be investigated and prosecuted pursuant to the internal laws of

the Party in whose territory the breach has occurred. The other Party shall, if required, co-operate in

the investigation.

2. The Competent Security Authority in whose country the breach occurs shall inform the Competent

Security Authority of the other country as soon as possible.

3. The other Party shall be informed of the results of the investigation and shall receive a final statement

as to the reason and extent of the security violation.

Article 11

Expenses

Each Party shall cover its own expenses resulting from the implementation of this Agreement.

Article 12

Dispute settlement

Any dispute regarding the interpretation or application of this Agreement shall be resolved by

consultation between the Parties, and will not be referred to any national or international tribunal or third

party for settlement.

Article 13

Final provisions

1. The present Agreement shall be subject to approval in accordance with internal laws of the Parties.

2. The Agreement shall enter into force on the first day of the second (2) month following the receipt

of the last written notification of the Parties informing each other that the necessary internal

procedures are completed.

3. The present Agreement shall remain in force for an unlimited period of time. Either Party may, in the

way of a written notification, terminate it at any time. In such a case the Agreement expires six (6)

months from the date the notification of termination has been received by the other Party.

4. Review, changes and amendments of the present Agreement may be done at any time with consent

of both Parties in written form. Changes and amendments to this Agreement shall enter into force in

accordance with the provision of paragraph 2 of this Article.

5. In the event of termination, Classified information transmitted under the terms of this Agreement

shall be returned to the other Party as soon as possible. Classified information that cannot be returned

to the other Party shall continue to be protected in accordance with the provisions laid down in this

Agreement.

Done in Sarajevo on 19 November 2012 in two originals, each in the Norwegian language, the official

languages of BiH and in the English language. In case of differences of interpretation, the English text shall

prevail.


Sikkerhetsavtale mellom Kongeriket Norges regjering og

Bosnia-Hercegovinas ministerråd

Kongeriket Norges regjering og Bosnia-Hercegovinas ministerråd, heretter kalt partene, har – for å

trygge gradert informasjon som utveksles direkte eller via andre forvaltningsenheter eller kontrahenter som

i samsvar med nasjonal lovgivning er godkjent til å ha befatning med gradert informasjon under partenes

jurisdiksjon – inngått følgende avtale:

Artikkel 1

Virkeområde

1. Denne avtalen har til formål å sikre beskyttelse av gradert informasjon som utveksles eller blir til

som et ledd i samarbeidet mellom partene.

2. Beslutningen om å overføre eller utveksle gradert informasjon skal fattes i samsvar med partenes

nasjonale lovgivning.

3. Denne avtalen skal regulere enhver virksomhet og gjelde for enhver kontrakt eller avtale mellom

partene som innebærer befatning med gradert informasjon.

4. Ingen av partene kan påberope seg denne avtalen for å få hånd om gradert informasjon som den andre

parten har mottatt fra en tredjepart.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne avtalen gjelder at

1. gradert informasjon betyr

enhver informasjon, uansett form, art og overføringsmetode, som enten er frembrakt eller er i ferd

med å bli frembrakt, og som er gradert i samsvar med partenes nasjonale lovgivning

2. kontrakt betyr

en avtale mellom to eller flere parter som skaper og definerer bindende rettigheter og forpliktelser

mellom partene

3. gradert kontrakt betyr

en kontrakt som inneholder eller innebærer befatning med gradert informasjon

4. kontrahent betyr

en juridisk person som har rettsevne og kan inngå avtaler

5. sikkerhetsbrudd betyr

en handling eller unnlatelse i strid med nasjonal lovgivning som kan ha til følge at gradert

informasjon settes i fare eller kompromitteres

6. personellklarering betyr

en positiv avgjørelse på grunnlag av en gjennomført undersøkelse som sier at en person er skikket til

å ha adgang til gradert informasjon opp til et visst graderingsnivå

7. anleggsklarering betyr

en positiv avgjørelse på grunnlag av en gjennomført undersøkelse som sier at en kontrahent har

tillatelse til å motta, håndtere, behandle og lagre gradert informasjon opp til et bestemt graderingsnivå

8. sikkerhetsforsikring betyr

en erklæring utstedt av den kompetente sikkerhetsmyndigheten som sier at gradert informasjon på

BEGRENSET nivå vil bli beskyttet i samsvar med dens nasjonale lovgivning

9. behov for innsyn betyr

at adgang til gradert informasjon bare innvilges for personer som har et dokumentert behov for

kunnskap om eller besittelse av slik informasjon for å utføre sine offisielle og pålagte oppgaver.

Artikkel 3

Beskyttelse av gradert informasjon

1. I samsvar med sin nasjonale lovgivning skal begge parter treffe passende tiltak for å beskytte gradert

informasjon som utveksles eller blir til som resultat av enhver avtale eller forbindelse dem imellom.

Partene skal gi all gradert informasjon som utveksles eller blir til, samme grad av beskyttelse som

den gir sin egen graderte informasjon med tilsvarende gradering.

2. Adgangen til den andre partens graderte informasjon skal være begrenset til personer som på behørig

vis er gitt personellklarering, og som på grunn av sine oppgaver eller sin stilling har behov for innsyn.


Artikkel 4

Utlevering av gradert informasjon

1. Partene skal ikke utlevere gradert informasjon i henhold til denne avtalen til tredjeparter eller borgere

av andre land uten skriftlig forhåndssamtykke fra den utstedende parten.

2. Mottatt gradert informasjon skal bare brukes til det angitte formål.

Artikkel 5

Graderingsnivåer

1. Gradert informasjon gis et graderingsnivå som tilsvarer innholdet, i samsvar med hver parts nasjonale

lovgivning.

2. Mottakende part skal merke mottatt gradert informasjon med sitt eget tilsvarende graderingsnivå.

3. Partene er enige om at følgende graderingsnivåer er likeverdige:

KONGERIKET NORGE Engelsk term BOSNIA-HERCEGOVINA

STRENGT HEMMELIG TOP SECRET VRLO TAJNO

HEMMELIG SECRET TAJNO

KONFIDENSIELT CONFIDENTIAL POVJERLJIVO

BEGRENSET RESTRICTED INTERNO

4. Oversettelser og reproduksjoner skal merkes med samme graderingsnivå som originalen.

5. Den mottakende parten skal ikke nedgradere mottatt informasjon uten den utstedende partens

skriftlige forhåndssamtykke.

6. Den utstedende parten skal informere den mottakende parten om eventuelle endringer i graderingen

av den utvekslede informasjonen.

Artikkel 6

Kompetent sikkerhetsmyndighet

1. I forbindelse med denne avtalen skal de kompetente sikkerhetsmyndighetene være:

For Kongeriket Norge:

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Postboks 14

1306 Bærum postterminal

NORWAY

For Bosnia-Hercegovina

Ministry of Security BiH

Trg BiH number 1.

Sarajevo

Bosnia and Herzegovina

2. De kompetente sikkerhetsmyndighetene skal kontrollere alle sikkerhetsaspekter ved

gjennomføringen av enhver virksomhet, kontrakt eller avtale mellom partene der gradert informasjon

utveksles eller blir til.

3. På anmodning skal de kompetente sikkerhetsmyndighetene informere hverandre om

sikkerhetsorganisering og lovverk for å gjøre det mulig å sammenligne og opprettholde samme

sikkerhetsstandard, og legge til rette for felles besøk i begge parters land. Begge parter må være enige

om slike besøk.


Artikkel 7

Kontrakter

1. Dersom en part eller annen forvaltningsenhet eller en kontrahent under dens jurisdiksjon tildeler en

gradert kontrakt for utførelse på den andre partens territorium, skal det på forhånd innhentes skriftlig

forsikring fra den andre partens kompetente sikkerhetsmyndighet. Forsikringen skal bekrefte at den

tiltenkte kontrahenten innehar anleggsklarering på nødvendig nivå og har de innretninger som skal

til for å håndtere og lagre gradert informasjon på samme nivå. For BEGRENSET nivå skal

sikkerhetsforsikring forelegges.

2. Alle graderte kontrakter skal inneholde et passende sikkerhetsavsnitt og en graderingsliste basert på

bestemmelsene i denne avtalen.

3. Opplysninger om underleverandører som er interessert i graderte underkontrakter, skal av

kontrahenten forelegges den kompetente sikkerhetsmyndigheten for forhåndsgodkjennelse. Dersom

de godkjennes, må underleverandørene oppfylle de samme sikkerhetsforpliktelsene som

kontrahenten.

4. En kopi av sikkerhetsavsnittet i enhver gradert kontrakt skal sendes til den kompetente

sikkerhetsmyndigheten i landet der arbeidet skal utføres.

5. Før noen gradert informasjon som mottas fra den ene parten, frigis for den andre partens kontrahenter

eller tiltenkte kontrahenter, skal den mottakende parten i samsvar med sin nasjonale lovgivning

a) forvisse seg om at slike kontrahenter eller tiltenkte kontrahenter og deres anlegg evner å gi

gradert informasjon tilstrekkelig sikkerhetsbeskyttelse;

b) gjennomføre en egnet anleggsklarering hos kontrahentene;

c) gjennomføre en egnet sikkerhetsklarering av alt personell hvis oppgaver krever adgang til

gradert informasjon;

d) påse at alle personer som har adgang til gradert informasjon, er orientert om det ansvaret de

har for å beskytte den graderte informasjonen;

e) utføre jevnlige sikkerhetsinspeksjoner ved aktuelle sikkerhetsklarerte anlegg.

Artikkel 8

Kommunikasjon og overføring

1. Gradert informasjon skal normalt overføres mellom partene via diplomatiske kanaler.

2. Utveksling av gradert informasjon kan også skje via representanter utpekt av de kompetente

sikkerhetsmyndighetene i begge land. Slik godkjennelse kan ved behov gis til representanter for

kontrahenter.

3. Levering av store enheter aller mengder av gradert informasjon skal avtales fra sak til sak.

4. Andre godkjente overførings- eller utvekslingsmåter kan benyttes dersom begge parters kompetente

sikkerhetsmyndigheter er enige om det.

Artikkel 9

Besøk

1. Besøk som innbefatter adgang til gradert informasjon, eller til lokaliteter der slik informasjon blir til,

håndteres eller lagres, eller der graderte aktiviteter foregår, skal bare innvilges av den ene parten for

besøkende fra den andre parten dersom skriftlig tillatelse på forhånd er innhentet fra den mottakende

partens kompetente sikkerhetsmyndighet. Slik tillatelse skal bare innvilges for en person som er

behørig sikkerhetsklarert og har behov for innsyn.

2. Besøk skal normalt varsles tre (3) uker i forveien.

3. En anmodning om besøk skal inneholde:

a) den besøkendes etternavn, fornavn, fødested og fødselsdato, statsborgerskap, arbeidsgiver,

pass eller andre identitetspapirer,

b) bekreftelse på at den besøkende har personellklarering i samsvar med besøkets formål,

c) detaljert spesifikasjon av formålet med besøket eller besøkene,

d) antatt dato og varighet for besøket eller besøkene som det anmodes om,

e) informasjon om kontaktperson ved lokalitetene som skal besøkes, tidligere kontakter og

eventuell annen informasjon som kan tjene til å avgjøre om besøket eller besøkene er berettiget.

4. Besøksgodkjennelser skal ikke gjelde i mer enn tolv (12) måneder.

5. Gradert informasjon som utveksles under et besøk, skal ha samme gradering og beskyttelsesgrad som

den utstedende partens informasjon.

6. Hver part skal sørge for vern av besøkendes personopplysninger i samsvar med sin nasjonale

lovgivning.


Artikkel 10

Sikkerhetsbrudd

1. Ethvert sikkerhetsbrudd vedrørende beskyttelse av gradert informasjon som gis eller oppstår som

resultat av gjensidig samarbeid, skal etterforskes og straffeforfølges i henhold til nasjonal lovgivning

hos parten på hvis territorium bruddet har funnet sted. Den andre parten skal om nødvendig

samarbeide i etterforskningen.

2. Den kompetente sikkerhetsmyndigheten i landet der bruddet har funnet sted, skal snarest mulig

orientere den andre partens kompetente sikkerhetsmyndighet.

3. Den andre parten skal orienteres om utfallet av etterforskningen og motta en endelig redegjørelse om

grunnen til sikkerhetsbruddet og dets omfang.

Artikkel 11

Utgifter

Hver part skal dekke sine egne utgifter i forbindelse med gjennomføringen av denne avtalen.

Artikkel 12

Tvisteløsning

Enhver tvist om tolkningen eller anvendelsen av denne avtalen skal løses ved konsultasjon mellom

partene og skal ikke henvises til noen nasjonal eller internasjonal domstol eller tredjepart for bileggelse.

Artikkel 13

Sluttbestemmelser

1. Denne avtalen krever godkjennelse i samsvar med partenes nasjonale lovgivning.

2. Avtalen trer i kraft første dag i annen (2.) måned etter mottak av den siste skriftlige underretningen

der partene orienterer hverandre om at de nødvendige nasjonale prosedyrer er fullført.

3. Avtalen gjelder på ubestemt tid. Hver part kan når som helst si den opp ved skriftlig underretning. I

dette tilfellet opphører avtalen seks (6) måneder etter datoen da underretningen om oppsigelse er

mottatt av den andre parten.

4. Gjennomgang og endringer av denne avtalen kan foretas når som helst med skriftlig samtykke fra

begge parter. Endringer i denne avtalen trer i kraft i samsvar med bestemmelsen i nr. 2 i denne

artikkelen.

5. Ved oppsigelse skal gradert informasjon som er overført i henhold til vilkårene i denne avtalen,

snarest mulig returneres til den andre parten. Gradert informasjon som ikke kan returneres til den

andre parten, skal fortsatt beskyttes i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen.

Utferdiget i Sarajevo den 19. november 2012 i to eksemplarer, hvert på norsk, på de offisielle språkene

i Bosnia-Hercegovina og på engelsk. Ved tolkningsavvik har engelsk tekst forrang.


24. juni 2013 nr. 11

Landbruksavtale mellom Norge og Bosnia-Hercegovina I henhold til kgl.res. 14. juni 2013 ble avtalen undertegnet 24. juni 2013. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2015.

Det vises til Prop.14 S (2012–2013), Innst.110 S (2012–2013) og til vedtak i Stortinget 10. desember 2012.

Agreement on Agriculture between the Kingdom of Norway and Bosnia and Herzegovina

Article 1

Scope and Coverage

1. This Agreement concerning trade in agricultural products between the Kingdom of Norway

(hereinafter referred to as «Norway») and Bosnia and Herzegovina is concluded further to the Free

Trade Agreement between the EFTA States and Bosnia and Herzegovina (hereinafter referred to as

«the Free Trade Agreement»), which was signed on 24 June 2013, and in particular pursuant to

paragraph 2 of Article 7 of the Free Trade Agreement.

2. This Agreement applies to trade between the Parties relating to agricultural products:

(a) classified in Chapters 1 through 24 of the Harmonized Commodity Description and Coding

System (hereinafter referred to as «the HS») and not included in Annex II and Annex III to the

Free Trade Agreement; and

(b) covered by Annex I referred to in subparagraph 1(a) of Article 7 of the Free Trade Agreement.

Article 2

Tariff Concessions

1. Norway shall grant tariff concessions to agricultural products originating in Bosnia and Herzegovina

as specified in Annex 1 subject to the condition that no export subsidies be paid for exports of these

products by Bosnia and Herzegovina.

2. Bosnia and Herzegovina shall grant tariff concessions to agricultural products originating in Norway

as specified in Annex 2 subject to the condition that no export subsidies be paid for exports of these

products by Norway.

Article 3

Rules of Origin and Administrative Cooperation

1. Article 8 of the Free Trade Agreement shall apply to this Agreement, mutatis mutandis, except as

provided for in paragraph 2.

2. For the purposes of this Agreement, only bilateral cumulation is allowed between the Parties.

Article 4

Dialogue

The Parties shall examine any difficulties that might arise in their trade in agricultural products and shall

endeavour to seek appropriate solutions.

Article 5

Further Liberalisation

The Parties undertake to continue their efforts with a view to achieving further liberalisation of their

trade in agricultural products, taking account of the pattern of such trade between them, the particular

sensitivities of such products, and the development of the agricultural policies on either side. At the request

of either Party, the Parties shall consult to achieve this objective, including through improvements in market

access by reduction or elimination of customs duties on agricultural products and through extension of the

scope of agricultural products covered by this Agreement.

Article 6

WTO Agreement on Agriculture

The Parties confirm their rights and obligations under the WTO Agreement on Agriculture, except for

export subsidies as referred to in paragraphs 1 and 2 of Article 2 of this Agreement.


Article 7

Provisions of the Free Trade Agreement

The provisions on Territorial Application (Article 4), Relations to Other International Agreements

(Article 3), Central, Regional and Local Government (Article 5), Transparency (Article 6), Quantitative

Restrictions (Article 11), Internal Taxation and Regulations (Article 12), Sanitary and Phytosanitary

Measures (Article 13), Technical Regulations (Article 14), Trade Facilitation (Article 15), State Trading

Enterprises (Article 17), Anti-dumping (Article 20), Bilateral Safeguard Measures (Article 22), Exceptions

(Article 24), Payments for Current Transactions (Article 29), Balance of Payments Difficulties (Article 31),

Fulfilment of Obligations (Article 47), Amendments (Article 50) as well as Chapter VIII on Dispute

Settlement of the Free Trade Agreement shall apply, mutatis mutandis, between the Parties to this

Agreement.

Article 8

Agricultural Safeguard Measures

1. Where, as a result of the reduction or elimination of a customs duty under this Agreement, an

agricultural product originating in a Party is being imported into the territory of the other Party in

such increased quantities, in absolute terms or relative to domestic production, or at such reduced

prices in the importing Party, so as to constitute a substantial cause of serious injury or threat thereof

to the domestic industry of like or directly competitive products in the territory of the importing Party,

the importing Party may take safeguard measures to the minimum extent necessary to remedy or

prevent the injury.

2. A safeguard measure shall not be taken for a period exceeding one year and may consist of:

(a) increasing the rate of customs duty for the product to a level not exceeding the MFN rate of

duty applied at the time the measure is taken; or

(b) introducing a tariff quota for preferential trade, based on historical trade volumes of the five

preceding years, excluding the import surge volumes that necessitated the introduction of the

safeguard measure.

3. The Party intending to take a safeguard measure on an agricultural product shall immediately, and in

any case before taking a measure, make notification to the other Party. Within 60 days from the date

of notification, the notifying Party shall provide all pertinent information concerning the safeguard

measure. On request, that Party shall consult with the affected Party on the conditions of application

of the measure.

4. Within five years after the date of entry into force of this Agreement the Parties shall review this

Article and assess whether any modifications are required.

Article 9

Entry into Force and Termination

1. This Arrangement shall enter into force on the same date as the Free Trade Agreement enters into

force between Norway and Bosnia and Herzegovina. It shall remain in force as long as the Free Trade

Agreement remains in force between them.

2. This Agreement shall be terminated if a Party withdraws from the Free Trade Agreement, in which

case this Agreement shall be considered terminated on the same date the withdrawal from the Free

Trade Agreement takes effect.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Agreement.

Done at Trondheim, this 24th day of June 2013, in two originals.


Landbruksavtale mellom Kongeriket Norge og Bosnia-Hercegovina

Artikkel 1

Virkeområde og omfang

1. Denne avtalen om handel med landbruksvarer mellom Kongeriket Norge (heretter kalt «Norge») og

Bosnia-Hercegovina er inngått i samsvar med frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Bosnia-

Hercegovina (heretter kalt «frihandelsavtalen»), som ble undertegnet 24. juni 2013, og særlig i

samsvar med artikkel 7 nr. 2 i frihandelsavtalen.

2. Denne avtale gjelder handel mellom partene med hensyn til:

a) landbruksvarer som er klassifisert i kapitlene 1–24 i Det harmoniserte system for beskrivelse

og koding av varer (heretter referert til som «HS»), og som ikke omfattes av vedleggene II

eller III til frihandelsavtalen, og

b) landbruksvarer som omfattes av frihandelsavtalens vedlegg I, omtalt i artikkel 7 nr. 1 a) i

frihandelsavtalen.

Artikkel 2

Tollkonsesjoner

1. Norge skal gi landbruksprodukter med opprinnelse i Bosnia-Hercegovina tollkonsesjoner som

spesifisert i vedlegg 1, under forutsetning av at det ikke betales eksportsubsidier ved eksport av disse

varene fra Bosnia-Hercegovina.

2. Bosnia-Hercegovina skal gi landbruksprodukter med opprinnelse i Norge tollkonsesjoner som

spesifisert i vedlegg 2, under forutsetning av at det ikke betales eksportsubsidier ved eksport av disse

varene fra Norge.

Artikkel 3

Opprinnelsesregler og administrativt samarbeid

1. Artikkel 8 i frihandelsavtalen skal gjelde for denne avtale, med de nødvendige endringer, med unntak

av det som er fastsatt i nr. 2.

2. I denne avtale er bare bilateral kumulering tillatt mellom partene.

Artikkel 4

Dialog

Partene skal ta opp eventuelle problemer som måtte oppstå i handelen med landbruksvarer dem imellom,

og gjøre sitt beste for å finne hensiktsmessige løsninger.

Artikkel 5

Videre liberalisering

Partene forplikter seg til å fortsette arbeidet for en ytterligere liberalisering av handelen med

landbruksprodukter, der det tas hensyn til handelsmønsteret dem imellom, den særskilte sensitiviteten slike

varer er forbundet med, og utviklingen i landbrukspolitikken på begge sider. Dersom en av partene ber om

det, skal partene rådføre seg for å fremme denne målsettingen, blant annet gjennom forbedringer i

markedstilgangen ved hjelp av reduksjon eller avskaffelse av toll på landbruksprodukter, og gjennom en

utvidelse av listen over landbruksprodukter som omfattes av denne avtale.

Artikkel 6

WTO-avtalen om landbruk

Partene stadfester sine rettigheter og forpliktelser i henhold til WTO-avtalen om landbruk, med unntak

for det som er bestemt om eksportsubsidier i artikkel 2 nr. 1 og 2 i denne avtale.

Artikkel 7

Bestemmelser i frihandelsavtalen

Bestemmelsene om territoriell anvendelse (artikkel 4), forholdet til andre internasjonale avtaler (artikkel

3), sentrale, regionale og lokale myndigheter (artikkel 5), åpenhet (artikkel 6), kvantitative begrensninger

(artikkel 11), intern beskatning og regulering (artikkel 12), veterinære og plantesanitære tiltak (artikkel 13),

tekniske forskrifter (artikkel 14), handelsfasilitering (artikkel 15), statlige handelsforetak (artikkel 17),

tiltak mot dumping (artikkel 20), bilaterale beskyttelsestiltak (artikkel 22), unntak (artikkel 24), betaling

for løpende transaksjoner (artikkel 29), problemer med betalingsbalansen (artikkel 31), oppfylling av

forpliktelser (artikkel 47) og endringer (artikkel 50), samt kapittel VIII om tvisteløsning i frihandelsavtalen,

skal gjelde, med de nødvendige endringer, mellom partene i denne avtale.


Artikkel 8

Beskyttelsestiltak i landbruket

1. Dersom et landbruksprodukt med opprinnelse i en av partene, som et resultat av redusert eller

avskaffet toll i henhold til denne avtale, blir importert til den andre partens territorium i så sterkt

økende mengder, i absolutte tall eller relativt til den hjemlige produksjon, eller til så sterkt reduserte

priser i den importerende part, at det forårsaker eller truer med å forårsake alvorlig skade for den

hjemlige produksjonen av liknende eller direkte konkurrerende produkter på den importerende parts

territorium, kan den importerende part treffe tiltak for å beskytte seg, i den grad disse er absolutt

nødvendige for å rette opp eller forhindre skaden.

2. Et slikt beskyttelsestiltak skal ikke være av lengre varighet enn ett år, og det kan bestå av:

a) en økning i tollsatsen på produktet til et nivå som ikke overstiger gjeldende MFN-sats på det

tidspunktet tiltaket blir iverksatt, eller

b) innføring av en tollkvote for preferansehandel, basert på historiske handelsvolumer fra de fem

foregående år, med unntak av volumøkningen som nødvendiggjorde innføringen av

beskyttelsestiltaket.

3. Den avtalepart som har til hensikt å iverksette et tiltak for å beskytte et landbruksprodukt, skal

umiddelbart, og under alle omstendigheter før tiltaket gjennomføres, underrette den andre parten.

Innen 60 dager etter at underretningen er gitt, skal den underrettende part legge fram all relevant

informasjon om beskyttelsestiltaket. På forespørsel fra den rammede part skal den underrettende part

rådføre seg med denne om betingelsene for iverksetting av tiltaket.

4. Innen fem år etter at avtalen er trådt i kraft, skal partene gjennomgå denne artikkelen på nytt, og

vurdere om det er behov for endringer.

Artikkel 9

Ikrafttredelse og opphør

1. Denne avtale trer i kraft på samme dato som frihandelsavtalen mellom Norge og Bosnia-Hercegovina

trer i kraft. Avtalen skal forbli i kraft så lenge frihandelsavtalen mellom dem gjelder.

2. Denne avtale skal opphøre å gjelde dersom en av partene trekker seg fra frihandelsavtalen, og avtalen

skal da anses som avsluttet fra samme dato som oppsigelsen av frihandelsavtalen trer i kraft.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det,

undertegnet denne avtale.

Utferdiget i Trondheim 24. juni 2013, i to originaleksemplarer.


24. juni 2013 nr. 13

Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina I henhold til kgl.res. av 14. juni 2013 ble avtalen undertegnet 24. juni 2013. I henhold til kgl.res. av 6. juni 2014 ble avtalen ratifisert.

Avtalen trådte i kraft 1. januar 2015. Det vises til Prop.52 S (2013–2014), Innst.189 S (2013–2014) og til vedtak i Stortinget 22. mai 2014.

Free Trade Agreement between the EFTA States and Bosnia and Herzegovina

Preamble

Iceland, the Principality of Liechtenstein, the Kingdom of Norway, and the Swiss Confederation

(hereinafter referred to as «the EFTA States»), on the one part,

and Bosnia and Herzegovina, on the other,

hereinafter individually referred to as a «Party» or collectively as the «Parties»:

RECOGNISING the common wish to strengthen the links between the EFTA States on the one part and

Bosnia and Herzegovina on the other by establishing close and lasting relations;

RECALLING their intention to participate actively in the process of Euro-Mediterranean economic

integration and expressing their preparedness to cooperate in seeking ways and means to strengthen this

process;

REAFFIRMING their commitment to democracy, the rule of law, human rights and fundamental

freedoms in accordance with their obligations under international law, including as set out in the United

Nations Charter and the Universal Declaration of Human Rights;

DESIRING to create favourable conditions for the development and diversification of trade between

them and for the promotion of commercial and economic cooperation in areas of common interest on the

basis of equality, mutual benefit, non-discrimination and international law;

DETERMINED to promote and further strengthen the multilateral trading system, building on their

respective rights and obligations under the Marrakesh Agreement establishing the World Trade

Organisation (hereinafter referred to as the «WTO Agreement») and the other agreements negotiated

thereunder, thereby contributing to the harmonious development and expansion of world trade;

REAFFIRMING their commitment to pursue the objective of sustainable development and recognising

the importance of coherence and mutual supportiveness of trade, environment and labour policies in this

respect;

RECALLING their rights and obligations under multilateral environmental agreements to which they

are party, and the respect for the fundamental principles and rights at work, including the principles set out

in the relevant International Labour Organisation (hereinafter referred to as the «ILO») Conventions to

which they are a party;

AIMING to create new employment opportunities and to improve living standards, along with high

levels of protection of health and safety and of the environment;

DETERMINED to implement this Agreement in line with the objective to preserve and protect the

environment through sound environmental management and to promote an optimal use of the world's

resources in accordance with the objective of sustainable development;

AFFIRMING their commitment to prevent and combat corruption in international trade and investment,

and to promote the principles of transparency and good public governance;

ACKNOWLEDGING the importance of good corporate governance and corporate social responsibility

for sustainable development, and affirming their aim to encourage enterprises to observe internationally

recognised guidelines and principles in this respect, such as the OECD Guidelines for Multinational

Enterprises, the OECD Principles of Corporate Governance and the UN Global Compact;

DECLARING their readiness to examine the possibility of developing and deepening their economic

relations in order to extend them to fields not covered by this Agreement;

CONVINCED that this Agreement will enhance the competitiveness of their firms in global markets

and create conditions encouraging economic, trade and investment relations between them;

HAVE DECIDED, in pursuit of the above, to conclude the following Agreement (referred to as «this

Agreement»):


Chapter 1

General provisions

Article 1

Objectives

1. The EFTA States and Bosnia and Herzegovina shall establish a free trade area by means of this

Agreement and the complementary agreements on trade in agricultural products, concurrently

concluded between each individual EFTA State and Bosnia and Herzegovina, with a view to spurring

prosperity and sustainable development in their territories.

2. The objectives of this Agreement, which is based on trade relations between market economies and

on the respect of democratic principles and human rights, are:

(a) to achieve the liberalisation of trade in goods, in conformity with Article XXIV of the General

Agreement on Tariffs and Trade (hereinafter referred to as the «GATT 1994»);

(b) to mutually increase investment opportunities between the Parties, and to gradually develop an

environment conducive to enhanced trade in services;

(c) to provide fair conditions of competition for trade between the Parties and to ensure adequate

and effective protection of intellectual property rights;

(d) to gradually achieve further liberalisation on a mutual basis of the government procurement

markets of the Parties;

(e) to develop international trade in such a way as to contribute to the objective of sustainable

development and to ensure that this objective is integrated and reflected in the Parties' trade

relationship; and

(f) to contribute in this way to the harmonious development and expansion of world trade.

Article 2

Trade Relations Governed by this Agreement

1. This Agreement shall apply to trade relations between, on the one side, the individual EFTA States

and, on the other side, Bosnia and Herzegovina, but not to the trade relations between individual

EFTA States, unless otherwise provided for in this Agreement.

2. As a result of the customs union established by the Customs Treaty of 29 March 1923 between

Switzerland and Liechtenstein, Switzerland shall represent Liechtenstein in matters covered thereby.

Article 3

Relation to Other International Agreements

1. The Parties confirm their rights and obligations under the WTO Agreement, the other agreements

negotiated thereunder to which they are party, and any other international agreement to which they

are party.

2. The provisions of this Agreement shall be without prejudice to the interpretation or application of

rights and obligations under any other international agreement relating to investment to which Bosnia

and Herzegovina and one or several EFTA States are parties.

3. If a Party considers that the maintenance or establishment of a customs union, a free trade area, an

arrangement for frontier trade or another preferential agreement by another Party has the effect of

altering the trade regime provided for by this Agreement, it may request consultations. The Party

concluding such agreement shall afford adequate opportunity for consultations with the requesting

Party.

Article 4

Territorial Application

1. This Agreement shall, except as otherwise specified in Article 8, apply:

(a) to the land territory, internal waters, and the territorial sea of a Party, and the air-space above

the territory of a Party, in accordance with international law; and

(b) beyond the territorial sea, with respect to measures taken by a Party in the exercise of its

sovereign rights or jurisdiction in accordance with international law.

2. This Agreement shall not apply to the Norwegian territory of Svalbard, with the exception of trade

in goods.


Article 5

Central, Regional and Local Government

Each Party shall ensure within its territory the observance of all obligations and commitments under

this Agreement by its respective central, regional and local governments and authorities, and by non-

governmental bodies in the exercise of governmental powers delegated to them by central, regional and

local governments or authorities.

Article 6

Transparency

1. Each Party shall publish or otherwise make publicly available its laws, regulations, judicial decisions,

administrative rulings of general application and the international agreements to which it is a party

that may affect the operation of this Agreement.

2. A Party shall promptly respond to specific questions and provide, upon request, information to

another Party on matters referred to in paragraph 1. The Parties are not required to disclose

confidential information.

Chapter 2

Trade in Goods

Article 7

Scope

1. This Chapter applies to the following products:

(a) all products classified under Chapters 25 to 97 of the Harmonized Commodity Description and

Coding System (HS), except products subject to Annex I;

(b) processed agricultural products specified in Annex II, with due regard to the arrangements

provided for in that Annex; and

(c) fish and other marine products as provided for in Annex III.

2. Each EFTA State and Bosnia and Herzegovina have concluded agreements on trade in agricultural

products on a bilateral basis. These agreements form part of the instruments establishing a free trade

area between the EFTA States and Bosnia and Herzegovina.

Article 8

Rules of Origin and Administrative Cooperation

1. The provisions on rules of origin and methods of administrative cooperation are set out in the Protocol

on Rules of Origin.

2. From the date of entry into force, for the Parties, of the Regional Convention on Pan-Euro-

Mediterranean Preferential Rules of Origin (hereinafter referred to as «the Convention»), the Protocol

on Rules of Origin shall no longer be applicable, and the rights and obligations of the Parties in

respect of rules of origin and administrative cooperation between the customs authorities of the

Parties shall be governed by the Convention, without prejudice to Article 16.

3. If a Party withdraws from the Convention, the Parties shall immediately enter into negotiations on

new rules of origin applicable to this Agreement. Until new rules enter into force, those contained in

the Convention shall apply mutatis mutandis to this Agreement, allowing for cumulation only

between the Parties.

Article 9

Customs Duties

1. Upon entry into force of this Agreement, the Parties shall abolish all customs duties, and charges

having equivalent effect to customs duties, on imports and exports of products originating in an EFTA

State or in Bosnia and Herzegovina covered by subparagraph 1(a) of Article 7, except as otherwise

specified in Annex IV of this Agreement. No new customs duties shall be introduced.

2. Customs duties and charges having equivalent effect to customs duties include any duty or charge of

any kind imposed in connection with the importation or exportation of a product, including any form

of surtax or surcharge, but does not include any charge imposed in conformity with Articles III and

VIII of the GATT 1994.


Article 10

Basic Duties

1. The basic duty, to which the successive reductions set out in this Agreement are to be applied, shall

be:

(a) the Most-Favoured-Nation rate of duty (MFN rate) applied by the EFTA States on 1 January

2011;

(b) Bosnia and Herzegovina's applied Customs Tariff for 2011.1

2. If before, by or after entry into force of this Agreement any tariff reduction is applied on an erga

omnes basis, such reduced duties shall replace the basic duties referred to in paragraph 1 as from the

date when such reductions are applied, or from the entry into force of this Agreement, whichever is

later.

3. Reduced duties shall be rounded to the first decimal place or, in the case of specific duties, to the

second decimal place. 1 Official Gazette of Bosnia and Herzegovina No. 106/10 of 22 December 2010.

Article 11

Quantitative Restrictions

With respect to the rights and obligations of the Parties concerning quantitative restrictions, Article XI

of the GATT 1994 shall apply and is hereby incorporated into and made part of this Agreement, mutatis

mutandis.

Article 12

Internal Taxation and Regulations

1. The Parties commit themselves to apply any internal taxes and other charges and regulations in

accordance with Article III of the GATT 1994 and other relevant WTO Agreements.

2. Exporters may not benefit from repayment of internal taxes in excess of the amount of indirect

taxation imposed on products exported to the territory of a Party.

Article 13

Sanitary and Phytosanitary Measures

1. The rights and obligations of the Parties in respect of sanitary and phytosanitary measures shall be

governed by the WTO Agreement on the Application of Sanitary and Phytosanitary Measures.

2. The Parties shall exchange names and addresses of contact points with sanitary and phytosanitary

expertise in order to facilitate communication and the exchange of information.

Article 14

Technical Regulations

1. The rights and obligations of the Parties in respect of technical regulations, standards and conformity

assessment shall be governed by the WTO Agreement on Technical Barriers to Trade.

2. The Parties shall strengthen their cooperation in the field of technical regulations, standards and

conformity assessment, with a view to increasing the mutual understanding of their respective

systems and facilitating access to their respective markets.

Article 15

Trade Facilitation

With the aim to facilitate trade between the EFTA States and Bosnia and Herzegovina in accordance

with the provisions set out in Annex V, each Party shall:

(a) simplify, to the greatest extent possible, procedures for trade in goods and related services;

(b) promote cooperation among them in order to enhance their participation in the development and

implementation of international conventions and recommendations on trade facilitation; and

(c) cooperate on trade facilitation within the framework of the Joint Committee.

Article 16

Sub-Committee on Rules of Origin, Customs Procedures and Trade Facilitation

1. With reference to Articles 8 and 15, a Sub-Committee of the Joint Committee on Rules of Origin,

Customs Procedures and Trade Facilitation (hereinafter referred to as «the Sub-Committee») is

hereby established.

2. The mandate of the Sub-Committee is set out in Annex VI.


Article 17

State Trading Enterprises

With respect to the rights and obligations of the Parties concerning state trading enterprises, Article

XVII of the GATT 1994 and the Understanding on the Interpretation of Article XVII of the GATT 1994

shall apply and are hereby incorporated into and made part of this Agreement, mutatis mutandis.

Article 18

Rules of Competition Concerning Undertakings

1. The following are incompatible with the proper functioning of this Agreement in so far as they may

affect trade between an EFTA State and Bosnia and Herzegovina:

(a) all agreements between undertakings, decisions by associations of undertakings and concerted

practices between undertakings which have as their object or effect the prevention, restriction

or distortion of competition; and

(b) abuse by one or more undertakings of a dominant position in the territory of a Party as a whole

or in a substantial part thereof.

2. The provisions of paragraph 1 shall apply to the activities of public undertakings and undertakings

for which a Party grants special or exclusive rights, in so far as the application of these provisions

does not obstruct the performance, in law or in fact, of the particular public tasks assigned to them.

3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not be construed to create any direct obligations for

undertakings.

4. If a Party considers that a given practice is incompatible with the provisions of paragraphs 1 and 2,

it may request consultations within the Joint Committee. The Parties concerned shall give to the Joint

Committee all the assistance required in order to examine the case and, where appropriate, eliminate

the practice objected to. If the Party concerned fails to put an end to the practice objected to within

the period set by the Joint Committee, or if the Joint Committee fails to reach an agreement after

consultations, or after 30 days following referral for such consultations, the Party requesting

consultations may adopt appropriate measures to deal with the difficulties resulting from the practice

in question.

Article 19

Subsidies and Countervailing Measures

1. The rights and obligations of the Parties relating to subsidies and countervailing measures shall be

governed by Articles VI and XVI of the GATT 1994 and the WTO Agreement on Subsidies and

Countervailing Measures, except as provided for in paragraph 2.

2. Before an EFTA State or Bosnia and Herzegovina, as the case may be, initiates an investigation to

determine the existence, degree and effect of any alleged subsidy in an EFTA State or in Bosnia and

Herzegovina, as provided for in Article 11 of the WTO Agreement on Subsidies and Countervailing

Measures, the Party considering initiating an investigation shall notify in writing the Party whose

goods are subject to investigation and allow for a 45 day period with a view to finding a mutually

acceptable solution. The consultations shall take place in the Joint Committee if any Party so requests

within 20 days from the receipt of the notification.

3. If the consultations referred to in paragraph 2 do not resolve the situation, the Party considering

initiation of an investigation, may proceed in accordance with the provisions of paragraph 1.

Article 20

Anti-dumping

1. A Party shall not apply anti-dumping measures as provided for under Article VI of the GATT 1994

and the WTO Agreement on Implementation of Article VI of the GATT 1994 in relation to products

originating in another Party.

2. Nevertheless, the Parties recognise that the effective implementation of competition rules may

address economic causes leading to dumping.

3. Four years after the date of entry into force of this Agreement, the Parties may in the Joint Committee

review the operation of paragraph 1 to 2 of this Article. Thereafter the Parties may conduct biennial

reviews of this matter in the Joint Committee.


Article 21

Global Safeguard Measures

The rights and obligations of the Parties in respect of global safeguards shall be governed by Article

XIX of GATT 1994 and the WTO Agreement on Safeguards. In taking global safeguard measures a Party

shall exclude imports of an originating product from one or several Parties if such imports do not in and of

themselves cause or threaten to cause serious injury. The Party taking the measure shall demonstrate that

such exclusion is in accordance with WTO rules and practice.

Article 22

Bilateral Safeguard Measures

1. Where, as a result of the reduction or elimination of a customs duty under this Agreement, any

product originating in a Party is being imported into the territory of another Party in such increased

quantities, in absolute terms or relative to domestic production, and under such conditions as to

constitute a substantial cause of serious injury or threat thereof to the domestic industry of like or

directly competitive products in the territory of the importing Party, the importing Party may take

bilateral safeguard measures to the minimum extent necessary to remedy or prevent the injury, subject

to the provisions of paragraphs 2 to 10.

2. Bilateral safeguard measures shall only be taken upon clear evidence that increased imports have

caused or are threatening to cause serious injury pursuant to an investigation in accordance with the

procedures laid down in the WTO Agreement on Safeguards mutatis mutandis.

3. The Party intending to take a bilateral safeguard measure under this Article shall immediately, and

in any case before taking a measure, make notification to the other Parties. The notification shall

contain all pertinent information, which shall include evidence of serious injury or threat thereof

caused by increased imports, a precise description of the product involved and the proposed measure,

as well as the proposed date of introduction, expected duration and timetable for the progressive

removal of the measure.

4. If the conditions set out in paragraph 1 are met, the importing Party may take measures consisting in:

(a) suspending the further reduction of any rate of customs duty provided for under this Agreement

for the product; or

(b) increase the rate of customs duty for the product to a level not to exceed the lesser of:

(i) the MFN rate of duty applied at the time the action is taken; or

(ii) the MFN rate of duty applied on the day immediately preceding the date of the entry into

force of this Agreement.

5. Bilateral safeguard measures shall be taken for a period not exceeding two years. In very exceptional

circumstances, after review by the Joint Committee, measures may be taken up to a total maximum

period of three years. No bilateral safeguard measure shall be applied to the import of a product that

has previously been subject to such a measure for a period of, at least four years since the expiry of

the measure.

6. The Joint Committee shall, within 30 days from the date of notification referred to in paragraph 3,

examine the information provided in order to facilitate a mutually acceptable resolution of the matter.

In the absence of such resolution, the importing Party may adopt a measure pursuant to paragraph 4

to remedy the problem. In the selection of the bilateral safeguard measure, priority must be given to

the measure which least disturbs the functioning of this Agreement. The bilateral safeguard measure

shall be immediately notified to the other Parties and the Joint Committee and shall be subject to

periodic consultations in the Joint Committee, particularly with a view to establishing a timetable for

their abolition as soon as circumstances permit.

7. Upon the termination of the bilateral safeguard measure, the rate of customs duty shall be the rate

which would have been in effect but for the measure.

8. In critical circumstances, where delay would cause damage which would be difficult to repair, a Party

may take a provisional bilateral safeguard measure pursuant to a preliminary determination that there

is clear evidence that increased imports constitute a substantial cause of serious injury, or threat

thereof, to the domestic industry. The Party intending to take such a measure shall immediately notify

in writing the other Parties and the Joint Committee thereof. Within 30 days of the date of the

notification, the procedures set out in paragraphs 2 to 6, shall be initiated.

9. Any provisional bilateral safeguard measures shall be terminated within 200 days at the latest. The

period of application of any such provisional bilateral safeguard measure shall be counted as part of

the duration of the bilateral safeguard measure set out in paragraph 5 and any extension thereof. Any

tariff increases shall be promptly refunded if the investigation described in paragraph 2 does not

result in a finding that the conditions of paragraph 1 are met.


10. Five years after the date of entry into force of this Agreement, the Parties shall review in the Joint

Committee whether there is need to maintain the possibility to take bilateral safeguard measures

between them. If the Parties decide, after the first review, to maintain such possibility, they shall

thereafter conduct biennial reviews of this matter in the Joint Committee.

Article 23

Shortage clause

1. Where compliance with the provisions of this Chapter leads to:

(a) a critical shortage, or threat thereof, of foodstuffs or other products essential to the exporting

Party; or

(b) re-export to a third country of a product against which the exporting Party maintains

quantitative export restrictions, export duties or measures or charges having equivalent effect,

and where this gives rise, or is likely to give rise to major difficulties for the exporting Party,

that Party may take appropriate measures under the conditions and in accordance with the procedures

laid down in the following paragraphs of this Article.

2. Before taking the measures provided for in paragraph 1 the Party considering taking such measures

shall supply the Joint Committee with all relevant information, with a view to seeking a solution

acceptable to the Parties. The Parties within the Joint Committee may agree on any means needed to

put an end to the difficulties. If no agreement is reached within 30 days of the matter being referred

to the Joint Committee, the exporting Party may apply measures under this Article on the exportation

of the product concerned.

3. In the selection of measures, priority shall be given to those which least disturb the functioning of

the arrangements in this Agreement. Such measures shall not be applied in a manner which would

constitute a means of arbitrary or unjustifiable discrimination where the same conditions prevail, or

a disguised restriction on trade and shall be eliminated when the conditions no longer justify their

maintenance.

4. Any measure applied pursuant to this Article shall be immediately notified to the Joint Committee

and shall be subject to periodic consultations within it, in particular with a view to their elimination

as soon as circumstances permit.

Article 24

Exceptions

With respect to the rights and obligations of the Parties under this Chapter concerning general and

security exceptions, Articles XX and XXI of the GATT 1994 shall apply and are hereby incorporated into

and made part of this Agreement, mutatis mutandis.

Chapter 3

Protection of Intellectual Property

Article 25

Protection of Intellectual Property

1. The Parties shall grant and ensure adequate, effective and non-discriminatory protection of

intellectual property rights, and provide for measures for the enforcement of such rights against

infringement thereof, counterfeiting and piracy, in accordance with the provisions of this Article,

Annex VII and the international agreements referred to therein.

2. The Parties shall accord to each other's nationals treatment no less favourable than that they accord

to their own nationals. Exemptions from this obligation must be in accordance with the substantive

provisions of Articles 3 and 5 of the WTO Agreement of 15 April 1994 on Trade-Related Aspects of

Intellectual Property Rights (hereinafter referred to as the «TRIPS Agreement»).

3. The Parties shall grant to each other's nationals treatment no less favourable than that accorded to

nationals of any other State. Exemptions from this obligation must be in accordance with the

substantive provisions of the TRIPS Agreement, in particular Articles 4 and 5 thereof.

4. The Parties agree, upon request of any Party, to review the provisions on the protection of intellectual

property rights contained in this Article and in Annex VII with a view to further improving the levels

of protection and to avoiding or remedying trade distortions caused by actual levels of protection of

intellectual property rights.


Chapter 4

Investment, Services and Government Procurement

Article 26

Investment

1. The Parties shall endeavour to provide in their territories stable, equitable and transparent investment

conditions for investors of the other Parties that are making or seeking to make investments in their

territories.

2. The Parties shall admit investments by investors of the other Parties in accordance with their laws

and regulations. They recognise that it is inappropriate to encourage investment by relaxing health,

safety or environmental standards.

3. The Parties recognise the importance of promoting investment and technology flows as a means for

achieving economic growth and development. Cooperation in this respect may include:

(a) appropriate means of identifying investment opportunities and information channels on

investment regulations;

(b) exchange of information on measures to promote investment abroad; and

(c) the furthering of a legal environment conducive to increased investment flows.

4. The Parties affirm their commitment to review issues related to investment in the Joint Committee

no later than five years after the entry into force of this Agreement, including the right of

establishment of investors of one Party in the territory of another Party.

5. Iceland, Liechtenstein and Switzerland, on the one part, and Bosnia and Herzegovina, on the other,

shall refrain from arbitrary or discriminatory measures regarding investments by investors of another

Party mentioned in this paragraph and shall observe obligations they have entered into with regard

to specific investments by an investor of another Party mentioned in this paragraph.

Article 27

Trade in Services

1. The Parties shall aim at achieving gradual liberalisation and the opening of their markets for trade in

services in accordance with the provisions of the General Agreement on Trade in Services

(hereinafter referred to as the «GATS»).

2. If a Party grants to a non-party, after the entry into force of this Agreement, additional benefits with

regard to the access to its services markets, it shall agree to enter into consultations with a view to

extending these benefits to another Party on a reciprocal basis.

3. The Parties undertake to keep under review paragraphs 1 and 2 with a view to establishing an

agreement liberalising trade in services between them in accordance with Article V of the GATS.

Article 28

Government Procurement

1. The Parties shall enhance their mutual understanding of their government procurement laws and

regulations with a view to progressively liberalising their respective procurement markets on the

basis of non-discrimination and reciprocity.

2. Each Party shall publish its laws, or otherwise make publicly available its laws, regulations and

administrative rulings of general application as well as its respective international agreements that

may affect its procurement markets. Each Party shall promptly respond to specific questions and

provide, upon request, information to another Party on such matters.

3. If a Party grants to a non-party, after the entry into force of this Agreement, additional benefits with

regard to the access to its procurement markets, it shall agree to enter into negotiations with a view

to extending these benefits to another Party on a reciprocal basis.

Chapter 5

Payments and Capital Movements

Article 29

Payments for Current Transactions

Subject to the provisions of Article 31, the Parties undertake to allow all payments for current

transactions to be made in a freely convertible currency.


Article 30

Capital Movements

1. Subject to the provisions of Article 31, the Parties shall ensure that capital for investments made in

companies formed in accordance with their respective laws, any returns stemming therefrom, and the

amounts resulting from liquidations of investments are freely transferable.

2. The Parties shall hold consultations with a view to facilitating the movement of capital between the

EFTA States and Bosnia and Herzegovina and achieving its complete liberalisation as soon as

conditions permit.

Article 31

Balance of Payments Difficulties

Where an EFTA State or Bosnia and Herzegovina is in serious balance of payments difficulties, or under

threat thereof, the EFTA State concerned or Bosnia and Herzegovina, respectively, may in conformity with

the conditions laid down within the framework of the GATT 1994 and the GATS as well as the Articles of

Agreement of the International Monetary Fund, take restrictive measures with regard to current payments

and capital movements if such measures are strictly necessary. Such measures shall be applied on

temporary, equitable and non-discriminatory basis. The EFTA State concerned or Bosnia and Herzegovina,

as the case may be, shall inform the other Parties immediately of such measures and shall provide as soon

as possible a timetable for their removal.

Article 32

Exceptions

With respect to the rights and obligations of the Parties under this Chapter concerning general

exceptions and security exceptions, Article 24 of this Agreement shall apply mutatis mutandis, as well as

Article XIV subparagraphs (a) to (c) and paragraph 1 of Article XIV bis of the GATS which are hereby

incorporated into and made part of this Agreement, mutatis mutandis.

Chapter 6

Trade and Sustainable Development

Article 33

Context and Objectives

1. The Parties recall the Stockholm Declaration on the Human Environment of 1972, the Rio

Declaration on Environment and Development of 1992, Agenda 21 on Environment and

Development of 1992, the ILO Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work and its

Follow-up of 1998, the Johannesburg Plan of Implementation on Sustainable Development of 2002,

the Ministerial Declaration of the UN Economic and Social Council on Full Employment and Decent

Work of 2006 and the ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalization of 2008.

2. The Parties recognise that economic development, social development and environmental protection

are interdependent and mutually supportive components of sustainable development. They underline

the benefit of cooperation on trade-related labour and environmental issues as part of a global

approach to trade and sustainable development.

3. The Parties reaffirm their commitment to promote the development of international trade in such a

way as to contribute to the objective of sustainable development and to ensure that this objective is

integrated and reflected in the Parties' trade relationship.

Article 34

Scope

Except as otherwise provided for in this Chapter, this Chapter applies to measures adopted or maintained

by the Parties affecting trade-related and investment-related aspects of labour2 and environmental issues. 2 When labour is referred to in this Chapter, it includes the issues relevant to the Decent Work Agenda as agreed on in the ILO.


Article 35

Right to Regulate and Levels of Protection

1. Recognising the right of each Party, subject to the provisions of this Agreement, to establish its own

levels of environmental and labour protection, and to adopt or modify accordingly its relevant laws

and policies, each Party shall seek to ensure that its laws, policies and practices provide for and

encourage high levels of environmental and labour protection, consistent with standards, principles

and agreements referred to in Articles 37 and 38, and shall strive to further improve the levels of

protection provided for in those laws and policies.

2. The Parties recognise the importance, when preparing and implementing measures related to the

environment and labour conditions that affect trade and investment between them, of taking account

of scientific, technical and other information, and relevant international standards, guidelines and

recommendations.

Article 36

Upholding Levels of Protection in the Application and

Enforcement of Laws, Regulations or Standards

1. A Party shall not fail to effectively enforce its environmental and labour laws, regulations or

standards in a manner affecting trade or investment between the Parties.

2. Subject to Article 35, a Party shall not:

(a) weaken or reduce the levels of environmental or labour protection provided by its laws,

regulations or standards with the sole intention to encourage investment from another Party or

to seek or to enhance a competitive trade advantage of producers or service providers operating

in its territory; or

(b) waive or otherwise derogate from, or offer to waive or otherwise derogate from, such laws,

regulations or standards in order to encourage investment from another Party or to seek or to

enhance a competitive trade advantage of producers or service providers operating in its

territory.

Article 37

International Labour Standards and Agreements

1. The Parties recall the obligations deriving from membership of the ILO and the ILO Declaration on

Fundamental Principles and Rights at Work and its Follow-up adopted by the International Labour

Conference at its 86th Session in 1998, to respect, promote and realise the principles concerning the

fundamental rights, namely:

(a) the freedom of association and the effective recognition of the right to collective bargaining;

(b) the elimination of all forms of forced or compulsory labour;

(c) the effective abolition of child labour; and

(d) the elimination of discrimination in respect of employment and occupation.

2. The Parties reaffirm their commitment, under the Ministerial Declaration of the UN Economic and

Social Council on Full Employment and Decent Work of 2006, to recognising full and productive

employment and decent work for all as a key element of sustainable development for all countries

and as a priority objective of international cooperation and to promoting the development of

international trade in a way that is conducive to full and productive employment and decent work for

all.

3. The Parties recall the obligations deriving from membership of the ILO to effectively implementing

the ILO Conventions which they have ratified and to make continued and sustained efforts towards

ratifying the fundamental ILO Conventions as well as the other Conventions that are classified as

«up-to-date» by the ILO.

4. The violation of fundamental principles and rights at work shall not be invoked or otherwise used as

a legitimate comparative advantage. Labour standards shall not be used for protectionist trade

purposes.

Article 38

Multilateral Environmental Agreements and Environmental Principles

The Parties reaffirm their commitment to the effective implementation in their laws and practices of the

multilateral environmental agreements to which they are party, as well as their adherence to environmental

principles reflected in the international instruments referred to in Article 33.


Article 39

Promotion of Trade and Investment Favouring Sustainable Development

1. The Parties shall strive to facilitate and promote foreign investment, trade in and dissemination of

goods and services beneficial to the environment, including environmental technologies, sustainable

renewable energy, energy efficient and eco-labelled goods and services, including through addressing

related non-tariff barriers.

2. The Parties shall strive to facilitate and promote foreign investment, trade in and dissemination of

goods and services that contribute to sustainable development, including goods and services that are

the subject of schemes such as fair and ethical trade.

3. For the purposes of paragraphs 1 and 2, the Parties agree to exchange views and may consider, jointly

or bilaterally, cooperation in this area.

4. The Parties shall encourage cooperation between enterprises in relation to goods, services and

technologies that contribute to sustainable development and are beneficial to the environment.

Article 40

Cooperation in International Fora

The Parties shall strive to strengthen their cooperation on trade and investment related labour and

environmental issues of mutual interest in relevant bilateral, regional and multilateral fora in which they

participate.

Article 41

Implementation and Consultations

1. The Parties shall designate the administrative entities which shall serve as contact points for the

purpose of implementing this Chapter.

2. A Party may, through the contact point(s) referred to in paragraph 1, request expert consultations or

consultations within the Joint Committee regarding any matter arising under this Chapter. The Parties

shall make every attempt to arrive at a mutually satisfactory resolution of the matter. Where relevant,

and subject to the agreement of the Parties, they may seek advice of the relevant international

organisations or bodies.

3. If a Party considers that a measure of another Party does not comply with the obligations under this

Chapter, it may have recourse to consultations according to paragraphs 1 to 3 of Article 44.

Article 42

Review

The Parties shall periodically review in the Joint Committee progress achieved in pursuing the

objectives set out in this Chapter, and consider relevant international developments to identify areas where

further action could promote these objectives.

Chapter 7

Institutional provisions

Article 43

The Joint Committee

1. The Parties hereby establish the EFTA-Bosnia and Herzegovina Joint Committee. It shall be

composed of representatives of the Parties which shall be headed by senior officials.

2. The Joint Committee shall:

(a) supervise and review the implementation of this Agreement, inter alia by means of a

comprehensive review of the application of the provisions of this Agreement, with due regard

to any specific reviews provided for in this Agreement;

(b) keep under review the possibility of further removal of barriers to trade and other restrictive

measures concerning trade between the EFTA States and Bosnia and Herzegovina;

(c) oversee the further development of this Agreement;

(d) supervise the work of any sub-committees and working groups established under this

Agreement;

(e) endeavour to resolve disputes that may arise regarding the interpretation or application of this

Agreement; and

(f) consider any other matter that may affect the operation of this Agreement.


3. The Joint Committee may decide to set up such sub-committees and working groups as it considers

necessary to assist it in accomplishing its tasks. Except where otherwise provided for in this

Agreement, the sub-committees and working groups shall work under a mandate established by the

Joint Committee.

4. The Joint Committee may take decisions as provided for in this Agreement. On other matters the

Joint Committee may make recommendations.

5. The Joint Committee shall take decisions and make recommendations by consensus.

6. The Joint Committee shall meet whenever necessary upon mutual agreement but normally every two

years. Its meetings shall be chaired jointly by one of the EFTA States and Bosnia and Herzegovina.

The Joint Committee shall establish its rules of procedure.

7. Each Party may request at any time, through written notice to the other Parties, that a special meeting

of the Joint Committee be held. Such a meeting shall take place within 30 days of receipt of the

request, unless the Parties agree otherwise.

8. The Joint Committee may decide to amend the Annexes and the Protocol on Rules of Origin to this

Agreement, including their Appendices. Subject to paragraph 9, the Joint Committee may set a date

for the entry into force of such decisions.

9. If a representative of a Party in the Joint Committee has accepted a decision subject to the fulfilment

of constitutional requirements, the decision shall enter into force on the date the last Party notifies

that its internal requirements have been fulfilled, unless the decision itself specifies a later date. The

Joint Committee may decide that the decision shall enter into force for those Parties that have fulfilled

their internal requirements, provided that Bosnia and Herzegovina is one of those Parties. A Party

may apply a decision of the Joint Committee provisionally until such decision enters into force for

that Party, subject to its constitutional requirements.

Chapter 8

Dispute settlement

Article 44

Consultations

1. In case of any divergence with respect to the interpretation, implementation and application of this

Agreement, the Parties shall make every attempt through cooperation and consultations to arrive at a

mutually satisfactory solution.

2. A Party may request in writing consultations with any other Party regarding any actual or proposed

measure or any other matter that it considers might affect the operation of this Agreement. The Party

requesting consultations shall at the same time notify the other Parties in writing thereof and supply

all relevant information.

3. The consultations shall take place in the Joint Committee if any of the Parties so requests within 20

days from the receipt of the notification referred to in paragraph 2, with a view to finding a commonly

acceptable solution.

4. If the Party to which a request is made in accordance with paragraph 2 does not reply within 10 days

or does not enter into consultations within 20 days from the date of receipt of the request, the Party

making the request is entitled to request the establishment of an arbitration panel in accordance with

Article 45.

Article 45

Arbitration

1. Disputes between the Parties relating to the interpretation of rights and obligations under this

Agreement, which have not been settled through direct consultations or in the Joint Committee within

60 days from the date of the receipt of the request for consultations, may be referred to arbitration by

the complaining Party by means of a written request to the Party complained against. A copy of this

request shall be communicated to all other Parties so that they may determine whether to participate

in the arbitration.

2. Where more than one Party requests the establishment of an arbitration panel relating to the same

matter, or where the request involves more than one Party complained against, a single arbitration

panel should, whenever feasible, be established to consider such disputes.3

3. A Party that is not a party to the dispute shall be entitled, on delivery of a written request to the parties

to the dispute, to make written submissions to the arbitration panel, receive written submissions,

including annexes, from the parties to the dispute, attend hearings and make oral statements. 3 For the purpose of this Chapter, the terms «Party» and «Party to the dispute» are used regardless of whether two or more

Parties are involved in a dispute.


4. The arbitration panel shall comprise three members, who shall be nominated in accordance with the

Optional Rules for Arbitrating Disputes between Two States of the Permanent Court of Arbitration,

effective 20 October 1992 (hereinafter referred to as the «Optional Rules»). If a member of the

arbitration panel fails to participate in the arbitration, the other members shall, unless a party to the

dispute requests otherwise, have the discretion to continue the arbitration and to render any ruling

notwithstanding the failure of one member to participate.

5. The arbitration panel shall examine the matter referred to it in the request for the establishment of an

arbitration panel in light of the provisions of this Agreement applied and interpreted in accordance

with the rules of interpretation of public international law. The ruling of the arbitration panel shall be

final and binding upon the parties to the dispute. Any ruling of the arbitration panel shall be made

public, unless the parties to the dispute agree otherwise.

6. The language of any proceedings shall be English. The hearings of the arbitration panel shall be open

to the public unless the parties to the dispute agree otherwise. Each Party shall treat as confidential

the information submitted by any other Party to the arbitration panel which that Party has designated

as confidential.

7. There shall be no ex parte communications with the arbitration panel concerning matters under its

consideration.

8. The ruling of the arbitration panel shall be rendered within 180 days of the date on which the presiding

arbitrator of the arbitration panel was appointed. This period may be extended by a maximum of 90

days, if the parties to the dispute so agree.

9. The costs of arbitration, including the remuneration of the members of the arbitration panel, shall be

borne by the parties to the dispute in equal shares. Each party shall bear its own costs of arbitration,

in particular for its representation, witnesses, including expert witnesses, and statements submitted

to the arbitration panel.

10. Unless otherwise specified in this Agreement or agreed between the parties to the dispute, the

Optional Rules shall apply.

11. Disputes regarding the same matter arising under both this Agreement and the WTO Agreement may

be settled in either forum at the discretion of the complaining party. The forum thus selected shall be

used to the exclusion of the other. For the purpose of this paragraph, dispute settlement proceedings

under the WTO Agreement or this Agreement are deemed to be initiated upon a request for the

establishment of a panel by a Party. Before a Party initiates dispute settlement proceedings under the

WTO Understanding on Rules and Procedures Governing the Settlement of Disputes against another

Party regarding a matter arising under both this Agreement and the WTO Agreement, that Party shall

notify all other Parties of its intention to do so.

Article 46

Implementation of the Ruling

1. The Party complained against shall promptly comply with the ruling of the arbitration panel. If it is

impracticable to comply immediately, the parties to the dispute shall endeavour to agree on a

reasonable period of time to do so. In the absence of such agreement within 30 days from the date of

the ruling, either party to the dispute may, within 10 days from the expiration of such period, request

the original arbitration panel to determine the length of the reasonable period of time.

2. The Party concerned shall notify in writing the other party to the dispute of the measure adopted in

order to implement the ruling.

3. If the Party concerned fails to comply with the ruling within a reasonable period of time and the

parties to the dispute have not agreed on any compensation, the other party to the dispute may, until

the ruling has been properly implemented or the dispute has been otherwise resolved, and subject to

a prior notification of 30 days, suspend the application of benefits granted under this Agreement, but

only equivalent to those affected by the measure that the arbitration panel has found to violate this

Agreement.

4. Any dispute regarding the implementation of the ruling or the notified suspension shall be decided

by the original arbitration panel upon request of either party to the dispute before suspension of

benefits can be applied. The arbitration panel may also rule on the conformity with the ruling of any

implementing measures adopted after the suspension of benefits and whether the suspension of

benefits should be terminated or modified. The ruling of the arbitration panel under this paragraph

shall normally be given within 45 days from the date of receipt of the request.


Chapter 9

Final Provisions

Article 47

Fulfilment of Obligations

The Parties shall take any general or specific measures required to fulfil their obligations under this

Agreement.

Article 48

Annexes and Protocols

The Annexes and the Protocol on Rules of Origin to this Agreement, including their Appendices, are an

integral part of this Agreement.

Article 49

Evolutionary Clause

The Parties undertake to review this Agreement in light of further developments in international

economic relations, inter alia in the framework of the WTO, and to examine in this context and in light of

any other relevant factor the possibility of further developing and deepening their cooperation under this

Agreement and of extending it to areas not covered therein. The Joint Committee shall regularly examine

this possibility and, where appropriate, make recommendations to the Parties, particularly with a view to

opening negotiations.

Article 50

Amendments

1. The Parties may agree on any amendment to this Agreement. Amendments to this Agreement other

than those referred to in paragraph 8 of Article 43 shall be submitted to the Parties for ratification,

acceptance or approval. Unless otherwise agreed by the Parties, amendments shall enter into force

on the first day of the third month following the deposit of the last instrument of ratification,

acceptance or approval.

2. The text of the amendments as well as the instruments of ratification, acceptance or approval shall

be deposited with the Depositary.

Article 51

Accession

1. Any State becoming a member of the European Free Trade Association may accede to this

Agreement, provided that the Joint Committee approves its accession, on terms and conditions to be

agreed upon by the Parties. The instrument of accession shall be deposited with the Depositary.

2. In relation to an acceding State, this Agreement shall enter into force on the first day of the third

month following the deposit of its instrument of accession, or the approval of the terms of accession

by the existing Parties, whichever is later.

Article 52

Withdrawal and Expiration

1. A Party may withdraw from this Agreement by means of a written notification to the Depositary. The

withdrawal shall take effect six months after the date on which the notification is received by the

Depositary.

2. If Bosnia and Herzegovina withdraws, this Agreement shall expire when its withdrawal becomes

effective.

3. Any EFTA State which withdraws from the Convention establishing the European Free Trade

Association shall, ipso facto on the same day as the withdrawal takes effect, cease to be a Party to

this Agreement.


Article 53

Entry into Force

1. This Agreement is subject to ratification, acceptance or approval in accordance with the respective

constitutional requirements of the Parties. The instruments of ratification, acceptance or approval

shall be deposited with the Depositary.

2. This Agreement shall enter into force, in relation to those Parties which have deposited their

instruments of ratification, acceptance or approval, or notified provisional application to the

Depositary, on the first day of the third month following the receipt of the latest deposit of instrument

of ratification, acceptance or approval, or notification on provisional application, provided that at

least one EFTA State and Bosnia and Herzegovina are among them.

3. In relation to an EFTA State depositing its instrument of ratification, acceptance or approval after

this Agreement has entered into force, this Agreement shall enter into force on the first day of the

third month following the deposit of its instrument of ratification, acceptance or approval.

4. If its constitutional requirements permit, any EFTA State or Bosnia and Herzegovina may apply this

Agreement provisionally pending ratification, acceptance or approval by that Party. Provisional

application of this Agreement shall be notified to the Depositary.

Article 54

Depositary

The Government of Norway shall act as Depositary.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Agreement.

Done at Trondheim, this 24th day of June 2013, in one original in the English language. The Depositary

shall transmit certified copies to all the Parties.


Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina

Fortale

Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det sveitsiske edsforbund (heretter kalt

«EFTA-statene») på den ene siden

og Bosnia-Hercegovina på den andre siden,

hver for seg heretter kalt «part» eller samlet kalt «partene»,

SOM ERKJENNER at det er et felles ønske å styrke båndene mellom EFTA-statene på den ene siden

og Bosnia-Hercegovina på den andre siden ved å etablere nære og varige forbindelser,

SOM MINNER OM at de har til hensikt å delta aktivt i den økonomiske integrasjonsprosessen for

Europa og statene ved Middelhavet, og som sier seg rede til å samarbeide om å finne muligheter og midler

til å styrke denne prosessen,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER sin oppslutning om demokratiet, rettsstaten, menneskerettighetene og

de grunnleggende friheter i samsvar med sine forpliktelser etter folkeretten, slik de er nedfelt blant annet i

De forente nasjoners pakt og Verdenserklæringen om menneskerettighetene,

SOM ØNSKER å skape gunstige vilkår for å utvikle og diversifisere handelen seg imellom og for å

fremme handelsmessig og økonomisk samarbeid på områder av felles interesse på grunnlag av likhet,

gjensidig nytte, likebehandling og folkerett,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å

bygge på sine respektive rettigheter og forpliktelser etter Marrakesh-avtalen om opprettelse av Verdens

handelsorganisasjon (heretter kalt «WTO-avtalen») og de øvrige avtalene som er forhandlet fram innenfor

rammen av den, og derved medvirke til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen,

SOM PÅ NYTT BEKREFTER at de forplikter seg til å søke å nå målet om en bærekraftig utvikling, og

som i den forbindelse er oppmerksom på betydningen av at handels-, miljø- og arbeidslivspolitikk er

samstemt og gjensidig støttende,

SOM MINNER OM sine rettigheter og forpliktelser i henhold til multilaterale miljøavtaler de er part i,

og om respekt for grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, herunder prinsippene fastsatt

i de relevante konvensjoner fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (heretter kalt «ILO») som de er part

i,

SOM HAR SOM MÅL å skape nye arbeidsplasser og å heve levestandarden, parallelt med et godt vern

av helse, miljø og sikkerhet,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å gjennomføre denne avtale i tråd med målsettingen om å bevare og

verne om miljøet gjennom god miljøstyring og å fremme en best mulig utnyttelse av verdens ressurser i

samsvar med målsettingen om en bærekraftig utvikling,

SOM BEKREFTER at de forplikter seg til å forebygge og bekjempe korrupsjon i internasjonal handel

og internasjonale investeringer og å fremme prinsippene om åpenhet og god offentlig styring,

SOM ERKJENNER at god foretaksledelse og samfunnsansvar er viktig for en bærekraftig utvikling, og

som bekrefter at de har som mål å stimulere foretak til å følge internasjonalt anerkjente retningslinjer og

prinsipper i så måte, som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, OECDs prinsipper for

foretaksledelse og De forente nasjoners «Global Compact»,

SOM ERKLÆRER at de er villig til å undersøke muligheten for å videreutvikle og utdype sine

økonomiske forbindelser, med det siktemål å utvide dem til områder som ikke omfattes av denne avtale,

SOM ER OVERBEVIST OM at denne avtale vil styrke foretakenes konkurranseevne i globale

markeder og skape vilkår som stimulerer de økonomiske forbindelsene og handels- og

investeringsforbindelsene dem imellom,

HAR BESLUTTET, for å nå ovennevnte mål, å inngå følgende avtale (heretter kalt «denne avtale»):

Kapittel 1


Artikkel 1

Formål

1. EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina skal opprette et frihandelsområde ved denne avtale og ved

tilleggsavtalene om handel med landbruksvarer som inngås samtidig mellom hver enkelt EFTA-stat

og Bosnia-Hercegovina, med sikte på å fremme velstand og en bærekraftig utvikling på sine

territorier.


2. Formålet med denne avtale, som er basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier og på

respekt for demokratiske prinsipper og menneskerettigheter, er

a) å liberalisere handelen med varer i samsvar med artikkel XXIV i Generalavtalen om tolltariffer

og handel (heretter kalt «GATT 1994»),

b) på gjensidig grunnlag å styrke investeringsmulighetene mellom partene og gradvis å skape et

miljø som bidrar til økt handel med tjenester,

c) å sørge for rettferdige konkurransevilkår i handelen mellom partene og å sikre et tilstrekkelig

og effektivt vern av immaterielle rettigheter,

d) gradvis og på gjensidig grunnlag å ytterligere liberalisere partenes markeder for offentlige

anskaffelser,

e) å sikre at internasjonal handel utvikles på en slik måte at det bidrar til målsettingen om en

bærekraftig utvikling, og at denne målsettingen innlemmes og kommer til uttrykk i partenes

handelsforbindelser, og

f) på denne måten å bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 2

Handelsforbindelser regulert av denne avtale

1. Denne avtale får anvendelse på handelsforbindelsene mellom den enkelte EFTA-stat på den ene siden

og Bosnia-Hercegovina på den andre siden, men ikke på handelsforbindelsene mellom de enkelte

EFTA-statene, med mindre noe annet er fastsatt i denne avtale.

2. Som et resultat av tollunionen som ble opprettet ved tolltraktaten av 29. mars 1923 mellom Sveits og

Liechtenstein, skal Sveits representere Liechtenstein i spørsmål som omfattes av traktaten.

Artikkel 3

Forholdet til andre internasjonale avtaler

1. Partene stadfester sine rettigheter og forpliktelser etter WTO-avtalen, de øvrige avtalene som er

forhandlet fram innenfor rammen av den, og som de er part i, samt enhver annen internasjonal avtale

de er part i.

2. Bestemmelsene i denne avtale skal ikke ha noen virkning for fortolkningen eller anvendelsen av

rettigheter og forpliktelser etter andre internasjonale investeringsavtaler som Bosnia-Hercegovina og

en eller flere EFTA-stater er part i.

3. Dersom en part anser at en annen parts opprettholdelse eller opprettelse av tollunioner,

frihandelsområder, ordninger for grensehandel eller andre preferanseavtaler endrer handelsregimet

som er fastsatt ved denne avtale, kan den be om konsultasjoner. Parten som inngår en slik avtale, skal

gi tilstrekkelig mulighet for konsultasjoner med den anmodende part.

Artikkel 4

Territoriell anvendelse

1. Med mindre noe annet er fastsatt i artikkel 8, får denne avtale anvendelse

a) på en parts landterritorium, indre farvann og sjøterritorium samt luftrommet over partens

territorium, i samsvar med folkeretten, og

b) utenfor sjøterritoriet, med hensyn til tiltak en part treffer for å utøve sine suverene rettigheter

eller sin myndighet i henhold til folkeretten.

2. Denne avtale får ikke anvendelse på det norske territoriet på Svalbard, med unntak av handel med

varer.

Artikkel 5

Sentrale, regionale og lokale myndigheter

Hver part skal innenfor sitt territorium påse at alle forpliktelser etter denne avtale overholdes av dens

respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter og myndigheter og av ikke-statlige organer

når disse utøver offentlig myndighet delegert til dem av sentrale, regionale og lokale administrative enheter

eller myndigheter.

Artikkel 6

Åpenhet

1. Hver part skal kunngjøre, eller gjøre offentlig tilgjengelig på annen måte, de av sine lover, forskrifter,

rettsavgjørelser og forvaltningsvedtak som er gitt generell anvendelse, samt alle internasjonale

avtaler de er part i, dersom de kan ha betydning for hvordan denne avtale virker.

2. En part skal omgående besvare konkrete spørsmål og på anmodning gi en annen part opplysninger

om saker nevnt i nr. 1. Partene plikter ikke å utlevere fortrolige opplysninger.


Kapittel 2

Handel med varer

Artikkel 7

Virkeområde

1. Dette kapittel får anvendelse på følgende varer:

a) alle varer som hører under kapittel 25 til 97 i Det harmoniserte system for beskrivelse og

koding av varer (HS), med unntak av varer som er gjenstand for vedlegg I,

b) bearbeidede landbruksvarer oppført i vedlegg II, idet det tas tilbørlig hensyn til ordningene

fastsatt i nevnte vedlegg, og

c) fisk og andre marine produkter som fastsatt i vedlegg III.

2. Den enkelte EFTA-stat og Bosnia-Hercegovina har inngått bilaterale avtaler om handel med

landbruksvarer. Disse avtalene utgjør en del av dokumentene som oppretter et frihandelsområde

mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina.

Artikkel 8

Opprinnelsesregler og forvaltningssamarbeid

1. Bestemmelsene om opprinnelsesregler og forvaltningssamarbeid er fastsatt i protokollen om

opprinnelsesregler.

2. Fra det tidspunkt den regionale konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og

statene ved Middelhavet (heretter kalt «konvensjonen») trer i kraft for partene, skal protokollen om

opprinnelsesregler ikke lenger gjelde, og partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til

opprinnelsesregler og forvaltningssamarbeid mellom partenes tollmyndigheter skal reguleres av

konvensjonen, med forbehold for bestemmelsen i artikkel 16.

3. Dersom en part trer ut av konvensjonen, skal partene umiddelbart innlede forhandlinger om nye

opprinnelsesregler som skal gjelde for denne avtale. Inntil nye regler trer i kraft, får reglene i

konvensjonen tilsvarende anvendelse på denne avtale og gir dermed adgang kun til kumulasjon

mellom partene.

Artikkel 9

Toll

1. Når denne avtale trer i kraft, skal partene avvikle all toll, og alle avgifter med tilsvarende virkning,

på import og eksport av varer med opprinnelse i en EFTA-stat eller i Bosnia-Hercegovina som

kommer inn under artikkel 7 nr. 1 bokstav a), med mindre noe annet er fastsatt i vedlegg IV til denne

avtale. Det skal ikke innføres ny toll.

2. Med toll og avgifter med tilsvarende virkning menes toll eller avgift uansett art som ilegges i

forbindelse med import eller eksport av en vare, herunder enhver form for tilleggsavgift eller ekstra

avgift, men ikke avgifter ilagt i samsvar med artikkel III og VIII i GATT 1994.

Artikkel 10

Basistollsatser

1. Basistollsatsen som de gradvise reduksjoner fastsatt i denne avtale skal få anvendelse på, skal være

a) bestevilkårssatsen (MFN-satsen) anvendt av EFTA-statene 1. januar 2011,

b) Bosnia-Hercegovinas gjeldende tolltariff for 2011.1

2. Dersom tollnedsettelse anvendes på en erga omnes-basis før, på eller etter den dag denne avtale trer

i kraft, skal en slik nedsatt toll erstatte basistollen omhandlet i nr. 1 fra den dag nedsettelsen får

anvendelse, eller fra den dag denne avtale trer i kraft, avhengig av hva som inntreffer sist.

3. Nedsatt toll skal avrundes til én desimal eller, for spesifikk toll, til to desimaler. 1 Bosnia-Hercegovinas offisielle kunngjøringsblad nr. 106/10 av 22. desember 2010.

Artikkel 11

Kvantitative restriksjoner

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til kvantitative restriksjoner skal reguleres av artikkel

XI i GATT 1994, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av den, med de nødvendige

endringer.


Artikkel 12

Intern beskatning og regulering

1. Partene forplikter seg til å anvende intern beskatning og andre avgifter og reguleringer i samsvar med

bestemmelsene i artikkel III i GATT 1994 og andre relevante WTO-avtaler.

2. En eksportør kan ikke få refundert intern skatt ut over indirekte skatt lagt på varer som eksporteres

til en parts territorium.

Artikkel 13

Veterinære og plantesanitære tiltak

1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til veterinære og plantesanitære tiltak skal reguleres

av bestemmelsene i WTO-avtalen om anvendelse av veterinære og plantesanitære tiltak.

2. Partene skal utveksle navn på og adresser til kontaktpunkter med ekspertkunnskap om veterinære og

plantesanitære forhold med sikte på å legge til rette for kommunikasjon og informasjonsutveksling.

Artikkel 14

Tekniske forskrifter

1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til tekniske forskrifter, standarder og

samsvarsvurdering skal reguleres av bestemmelsene i WTO-avtalen om tekniske handelshindringer.

2. Partene skal styrke samarbeidet om tekniske forskrifter, standarder og samsvarsvurdering med sikte

på å øke den gjensidige forståelsen av hverandres systemer og lette adgangen til hverandres markeder.

Artikkel 15

Handelsfasilitering

For å lette samhandelen mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina i samsvar med bestemmelsene

i vedlegg V skal hver av partene

a) i størst mulig grad forenkle prosedyrene for handel med varer og tilknyttede tjenester,

b) fremme samarbeid seg imellom med sikte på å styrke sin medvirkning ved utarbeiding og

gjennomføring av internasjonale konvensjoner og anbefalinger om handelsfasilitering, og

c) samarbeide om handelsfasilitering innenfor rammen av Den blandede komité.

Artikkel 16

Underkomité for opprinnelsesregler, tollprosedyrer og handelsfasilitering

1. Med henvisning til artikkel 8 og 15 nedsettes det herved en underkomité for opprinnelsesregler,

tollprosedyrer og handelsfasilitering (heretter kalt «underkomiteen») under Den blandede komité.

2. Underkomiteens mandat er oppført i vedlegg VI.

Artikkel 17

Statlige handelsforetak

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til statlige handelsforetak skal reguleres av artikkel

XVII i GATT 1994 og av avtalen om fortolkning av artikkel XVII i GATT 1994, som herved innlemmes i

denne avtale og gjøres til en del av den, med de nødvendige endringer.

Artikkel 18

Konkurranseregler for foretak

1. Følgende atferd er uforenlig med denne avtales virkemåte i den utstrekning den kan ha betydning for

samhandelen mellom en EFTA-stat og Bosnia-Hercegovina:

a) enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og

enhver form for samordnet opptreden mellom foretak som har som formål eller virkning å

hindre, innskrenke eller vri konkurransen, og

b) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling på en parts territorium

eller på en vesentlig del av det.


2. Bestemmelsene i nr. 1 får anvendelse på virksomheten til offentlige foretak og foretak som en part

har gitt sær- eller eneretter, i den utstrekning anvendelsen av disse bestemmelsene verken faktisk

eller juridisk hindrer foretak som nevnt i å utføre de særlige offentlige oppgavene som er tillagt dem.

3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 skal ikke tolkes slik at de skaper noen direkte forpliktelser for foretak.

4. Dersom en part anser at en bestemt atferd er uforenlig med bestemmelsene i nr. 1 og 2, kan den be

om konsultasjoner i Den blandede komité. De berørte parter skal gi komiteen all nødvendig bistand

slik at saken kan undersøkes og den atferd det er reist innvendinger mot, eventuelt kan avskaffes.

Dersom den berørte part unnlater å bringe denne atferd til opphør innen den frist som er fastsatt av

Den blandede komité, eller dersom det ikke lykkes komiteen å komme til enighet etter konsultasjoner

eller senest 30 dager etter at det er bedt om konsultasjoner, kan den part som har bedt om

konsultasjoner, iverksette egnede tiltak for å håndtere problemene som er oppstått som følge av den

aktuelle atferden.

Artikkel 19

Subsidier og utjevningsavgifter

1. Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av

artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter, med unntak

av hva som er fastsatt i nr. 2.

2. Før en EFTA-stat eller Bosnia-Hercegovina, alt etter hvilken stat det gjelder, iverksetter en

undersøkelse for å fastslå eksistensen, omfanget og effekten av en angivelig subsidie i en EFTA-stat

eller i Bosnia-Hercegovina, slik artikkel 11 i WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter

fastsetter, skal den part som vurderer å iverksette undersøkelsen, skriftlig underrette den part hvis

varer er gjenstand for undersøkelse, og gi en frist på 45 dager til å finne en løsning som begge parter

kan godta. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité dersom en av partene ber om det,

innen 20 dager etter at underretningen er mottatt.

3. Dersom situasjonen ikke lar seg løse gjennom konsultasjonene omtalt i nr. 2, kan den part som

vurderer å iverksette undersøkelsen, fortsette i samsvar med bestemmelsene i nr. 1.

Artikkel 20

Antidumping

1. En part skal ikke anvende antidumpingtiltak, som fastsatt i artikkel VI i GATT 1994 og i WTO-

avtalen om gjennomføring av artikkel VI i GATT 1994, i forbindelse med varer med opprinnelse i

en annen part.

2. Partene erkjenner like fullt at en effektiv gjennomføring av konkurransereglene kan få betydning for

økonomiske forhold som fører til dumping.

3. Fire år etter at denne avtale er trådt i kraft, kan partene, i Den blandede komité, vurdere hvordan nr. 1

og 2 i denne artikkel anvendes. Deretter kan partene undersøke saken på nytt hvert annet år i Den

blandede komité.

Artikkel 21

Globale beskyttelsestiltak

Partenes rettigheter og forpliktelser med hensyn til globale beskyttelsestiltak skal reguleres av artikkel

XIX i GATT 1994 og av WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Når en part treffer globale beskyttelsestiltak,

skal den unnta import av varer med opprinnelse i en eller flere parter dersom slik import i seg selv ikke

volder eller truer med å volde alvorlig skade. Den part som treffer tiltaket, skal godtgjøre at unntaket er i

samsvar med regler og praksis i WTO.

Artikkel 22

Bilaterale beskyttelsestiltak

1. Dersom en vare med opprinnelse i en part, som et resultat av at toll reduseres eller avvikles i henhold

til denne avtale, importeres til en annen parts territorium i et slikt økt omfang, i absolutte tall eller i

forhold til den innenlandske produksjonen, og under slike forhold at det i vesentlig grad volder eller

truer med å volde alvorlig skade for innenlandsk industri som produserer tilsvarende eller direkte

konkurrerende varer på importpartens territorium, kan importparten iverksette bilaterale

beskyttelsestiltak i den utstrekning det er absolutt nødvendig for å rette opp eller hindre skaden, med

forbehold for bestemmelsene i nr. 2–10.

2. Bilaterale beskyttelsestiltak skal iverksettes bare dersom det foreligger klare bevis for at økt import

har voldt eller truer med å volde alvorlig skade ifølge en undersøkelse gjennomført i samsvar med

prosedyrene fastsatt i WTO-avtalen om beskyttelsestiltak med de nødvendige endringer.


3. En part som har til hensikt å iverksette et bilateralt beskyttelsestiltak etter denne artikkel, skal

umiddelbart, og i alle tilfeller før tiltaket iverksettes, underrette de øvrige parter. Underretningen skal

inneholde alle relevante opplysninger, herunder bevis for at økt import har voldt eller truer med å

volde alvorlig skade, en nøyaktig beskrivelse av den aktuelle varen og det planlagte tiltaket samt

planlagt dato for iverksettelse, forventet varighet og tidsplan for en gradvis avvikling av tiltaket.

4. Dersom vilkårene i nr. 1 er oppfylt, kan importparten treffe tiltak med sikte på

a) å utsette ytterligere nedsettelser av en vares tollsats etter denne avtale, eller

b) å bringe tollsatsen for varen opp til et nivå som ikke skal overstige det laveste av

i) gjeldende MFN-sats på det tidspunkt tiltaket iverksettes, eller

ii) gjeldende MFN-sats dagen umiddelbart før denne avtale trer i kraft.

5. Bilaterale beskyttelsestiltak skal ikke ha mer enn to års varighet. Under helt spesielle omstendigheter

kan det, etter at Den blandede komité har undersøkt saken, iverksettes tiltak for en samlet periode på

høyst tre år. Et bilateralt beskyttelsestiltak skal ikke anvendes på nytt ved import av en vare som

tidligere har vært gjenstand for et slikt tiltak, før det er gått minst fire år etter at tiltaket ble opphevet.

6. Den blandede komité skal innen 30 dager fra datoen for underretningen nevnt i nr. 3 undersøke de

opplysninger som er gitt, med sikte på å legge til rette for en løsning av saken som begge parter kan

godta. Dersom det ikke lykkes å finne en slik løsning, kan importparten treffe tiltak i samsvar med

nr. 4 for å løse problemet. Ved valg av bilateralt beskyttelsestiltak skal det gis prioritet til tiltak som

griper minst mulig forstyrrende inn i gjennomføringen av denne avtale. De øvrige parter og Den

blandede komité skal umiddelbart underrettes om det bilaterale beskyttelsestiltaket, som skal være

gjenstand for jevnlige konsultasjoner i Den blandede komité med særlig sikte på å fastsette en tidsplan

for å avvikle tiltaket så snart forholdene tillater det.

7. Når det bilaterale beskyttelsestiltaket er opphevet, skal tollsatsen være den samme som den ville ha

vært om tiltaket ikke var blitt iverksatt.

8. I kritiske situasjoner der forsinkelse vil medføre skade som det vil være vanskelig å rette opp, kan en

part iverksette et midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak i henhold til en foreløpig påvisning av at det

foreligger klare bevis for at økt import i vesentlig grad volder eller truer med å volde alvorlig skade

for innenlandsk industri. En part som har til hensikt å iverksette et slikt tiltak, skal umiddelbart

skriftlig underrette de øvrige parter og Den blandede komité om dette. Prosedyrer som angitt i nr. 2-6

skal være iverksatt innen 30 dager fra underretningens dato.

9. Et midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak skal bringes til opphør senest innen 200 dager. Den tid et

midlertidig bilateralt beskyttelsestiltak anvendes, skal regnes som en del av det bilaterale

beskyttelsestiltakets varighet i henhold til nr. 5 og enhver forlengelse av denne. Enhver økning av

tollsatsene skal omgående refunderes dersom undersøkelsen omtalt i nr. 2 ikke konkluderer med at

vilkårene i nr. 1 er oppfylt.

10. Fem år etter at denne avtale er trådt i kraft, skal partene undersøke i Den blandede komité om det er

behov for å opprettholde adgangen til å treffe bilaterale beskyttelsestiltak dem imellom. Dersom

partene etter den første gjennomgangen beslutter at denne adgangen skal opprettholdes, skal de

deretter undersøke saken på nytt hvert annet år i Den blandede komité.

Artikkel 23

Knapphetsklausul

1. Dersom etterlevelse av bestemmelsene i dette kapittel fører til

a) alvorlig knapphet på næringsmidler eller andre varer som er av vesentlig betydning for

eksportparten, eller risiko for at det oppstår slik knapphet, eller

b) videreeksport til et tredjeland av en vare som eksportparten opprettholder kvantitative

eksportrestriksjoner, toll ved utførsel eller tiltak eller avgifter med tilsvarende virkning overfor,

og dersom dette medfører, eller trolig vil medføre, store vansker for eksportparten,

kan denne parten iverksette egnede tiltak på de vilkår og i samsvar med den fremgangsmåten som er

fastsatt i bestemmelsene nedenfor i denne artikkel.

2. Før tiltakene fastsatt i nr. 1 iverksettes, skal den part som vurderer å iverksette slike tiltak, gi Den

blandede komité all relevant informasjon med sikte på å finne en løsning partene kan godta. Partene

kan, i Den blandede komité, bli enige om de virkemidler som måtte være nødvendig for å bringe

vanskene til opphør. Dersom partene ikke kommer til enighet innen 30 dager etter at saken er forelagt

Den blandede komité, kan eksportparten anvende tiltak etter denne artikkel med hensyn til eksport

av den aktuelle varen.

3. Ved valg av tiltak skal det gis prioritet til tiltak som griper minst mulig forstyrrende inn i

gjennomføringen av ordningene i denne avtale. Slike tiltak skal ikke anvendes på en måte som vil

innebære vilkårlig eller utilbørlig forskjellsbehandling under ellers like vilkår eller en skjult

begrensning av handelen, og skal avvikles når det ikke lenger er grunnlag for å opprettholde dem.


4. Den blandede komité skal umiddelbart underrettes om ethvert tiltak som iverksettes etter denne

artikkel, og slike tiltak skal være gjenstand for jevnlige konsultasjoner i komiteen med særlig sikte

på å avvikle dem så snart forholdene tillater det.

Artikkel 24

Unntak

Partenes rettigheter og forpliktelser etter dette kapittel med hensyn til generelle unntak og

sikkerhetsunntak skal reguleres av artikkel XX og XXI i GATT 1994, som herved innlemmes i denne avtale

og gjøres til en del av den, med de nødvendige endringer.

Kapittel 3

Vern av immaterielle rettigheter

Artikkel 25

Vern av immaterielle rettigheter

1. Partene skal gi og sikre et tilstrekkelig, effektivt og likebehandlende vern av immaterielle rettigheter,

og fastsette tiltak for å sikre disse rettighetene mot inngrep, etterligning og piratkopiering, i samsvar

med bestemmelsene i denne artikkel, vedlegg VII og de internasjonale avtaler det vises til der.

2. Partene skal gi hverandres borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den de gir sine

egne borgere. Unntak fra denne forpliktelsen skal være i samsvar med de materielle bestemmelsene

i artikkel 3 og 5 i WTO-avtalen av 15. april 1994 om handelsrelaterte sider ved immaterielle

rettigheter (heretter kalt «TRIPS-avtalen»).

3. Partene skal gi hverandres borgere en behandling som ikke er mindre gunstig enn den de gir borgere

av en hvilken som helst annen stat. Unntak fra denne forpliktelsen skal være i samsvar med de

materielle bestemmelsene i TRIPS-avtalen, særlig artikkel 4 og 5.

4. Partene er enige om at de, på anmodning fra en part, vil gjennomgå bestemmelsene om vern av

immaterielle rettigheter i denne artikkel og i vedlegg VII med sikte på å bedre beskyttelsesnivået

ytterligere og å unngå eller rette opp handelsvridninger som skyldes gjeldende beskyttelsesnivå for

immaterielle rettigheter.

Kapittel 4

Investeringer, tjenester og offentlige anskaffelser

Artikkel 26

Investeringer

1. Partene skal bestrebe seg på at det på deres territorium gis stabile, rettferdige og oversiktlige

investeringsvilkår for investorer fra de øvrige parter som foretar eller søker å foreta investeringer på

deres territorium.

2. Partene skal tillate investeringer foretatt av investorer fra de øvrige parter i samsvar med sine lover

og forskrifter. De erkjenner at det er uakseptabelt å stimulere til investeringer ved å lempe på helse-,

miljø- eller sikkerhetsstandarder.

3. Partene erkjenner at det er viktig å fremme investering og teknologioverføring som et middel til å

oppnå økonomisk vekst og utvikling. Samarbeid kan i denne forbindelse omfatte

a) hensiktsmessige måter for å finne fram til investeringsmuligheter og informasjonskanaler om

investeringsregulering,

b) utveksling av informasjon om tiltak for å fremme investeringer i utlandet, og

c) fremming av en rettslig ramme som gir økte investeringsstrømmer.

4. Partene bekrefter at de forplikter seg til å vurdere spørsmål om investeringer på nytt i Den blandede

komité senest innen fem år etter at denne avtale er trådt i kraft, herunder om den rett som tilkommer

investorer fra en part til å etablere seg på en annen parts territorium.

5. Island, Liechtenstein og Sveits på den ene siden og Bosnia-Hercegovina på den andre siden skal avstå

fra vilkårlige eller diskriminerende tiltak i forbindelse med investeringer som foretas av investorer

fra en annen part som nevnt i dette nummer, og skal oppfylle de forpliktelser de har inngått med

hensyn til konkrete investeringer foretatt av en investor fra en annen part som nevnt i dette nummer.


Artikkel 27

Handel med tjenester

1. Partene skal ta sikte på gradvis å liberalisere og åpne sine markeder for handel med tjenester i samsvar

med bestemmelsene i generalavtalen om handel med tjenester (heretter kalt «GATS»).

2. Dersom en part, etter at denne avtale er trådt i kraft, gir en ikke-part ekstra fordeler med hensyn til

adgang til sine tjenestemarkeder, skal den samtykke i å innlede konsultasjoner med sikte på å utvide

disse fordelene til å omfatte en annen part på gjensidig grunnlag.

3. Partene forplikter seg til å vurdere bestemmelsene i nr. 1 og 2 fortløpende med sikte på å opprette en

avtale som liberaliserer handelen med tjenester dem imellom i samsvar med artikkel V i GATS.

Artikkel 28

Offentlige anskaffelser

1. Partene skal øke sin gjensidige forståelse av lover og forskrifter om offentlige anskaffelser med sikte

på en gradvis liberalisering av sine respektive anskaffelsesmarkeder på grunnlag av likebehandling

og gjensidighet.

2. Hver part skal kunngjøre sine lover, eller på annen måte gjøre offentlig tilgjengelig de av sine lover,

forskrifter og forvaltningsvedtak som er gitt generell anvendelse, samt sine respektive internasjonale

avtaler dersom de kan ha betydning for deres anskaffelsesmarkeder. Hver part skal omgående besvare

konkrete spørsmål og på anmodning gi en annen part opplysninger om slike saker.

3. Dersom en part, etter at denne avtale er trådt i kraft, gir en ikke-part ekstra fordeler med hensyn til

adgang til sine anskaffelsesmarkeder, skal den samtykke i å innlede forhandlinger med sikte på å

utvide disse fordelene til å omfatte en annen part på gjensidig grunnlag.

Kapittel 5

Betalinger og kapitalbevegelser

Artikkel 29

Betalinger for løpende transaksjoner

Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 31 forplikter partene seg til å tillate at alle betalinger for

løpende transaksjoner foretas i en fritt konvertibel valuta.

Artikkel 30

Kapitalbevegelser

1. Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 31 skal partene sikre at kapital til investering i selskaper

opprettet i samsvar med deres lovgivning, all avkastning av kapitalen samt de beløp som

fremkommer ved avvikling av investeringene, fritt kan overføres.

2. Partene skal holde konsultasjoner med sikte på å lette kapitalbevegelser mellom EFTA-statene og

Bosnia-Hercegovina og oppnå full liberalisering så snart forholdene tillater det.

Artikkel 31

Problemer med betalingsbalansen

Dersom en EFTA-stat eller Bosnia-Hercegovina har eller står i fare for å få alvorlige problemer med

betalingsbalansen, kan henholdsvis den berørte EFTA-stat eller Bosnia-Hercegovina, i samsvar med

vilkårene fastsatt innenfor rammen av GATT 1994 og GATS samt i artiklene i avtalen om Det

internasjonale valutafond (IMF), iverksette restriktive tiltak med hensyn til løpende betalinger og

kapitalbevegelser dersom dette er strengt nødvendig. Slike tiltak skal anvendes midlertidig og på en

rettferdig måte som sikrer likebehandling. Den berørte EFTA-stat eller Bosnia-Hercegovina, alt etter

omstendighetene, skal umiddelbart underrette de øvrige parter om slike tiltak, og skal så snart som mulig

legge fram en tidsplan for å avvikle dem.

Artikkel 32

Unntak

Når det gjelder partenes rettigheter og forpliktelser etter dette kapittel med hensyn til generelle unntak

og sikkerhetsunntak, skal artikkel 24 i denne avtale få tilsvarende anvendelse i likhet med artikkel XIV

bokstav a)–c) og artikkel XIVa nr. 1 i GATS, som herved innlemmes i denne avtale og gjøres til en del av

den, med de nødvendige endringer.


Kapittel 6

Handel og Bærekraftig Utvikling

Artikkel 33

Kontekst og formål

1. Partene minner om Stockholm-erklæringen om det menneskelige miljø fra 1972, Rio-erklæringen

om miljø og utvikling fra 1992, Agenda 21 om miljø og utvikling fra 1992, ILOs erklæring om

grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet og oppfølgingen av erklæringen fra 1998,

handlingsplanen for bærekraftig utvikling fra Johannesburg i 2002, ministererklæringen om full

sysselsetting og anstendige arbeidsvilkår vedtatt av FNs økonomiske og sosiale råd i 2006 og ILOs

erklæring om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering fra 2008.

2. Partene erkjenner at miljøvern og økonomisk og sosial utvikling er gjensidig avhengige og støttende

faktorer med hensyn til en bærekraftig utvikling. De understreker nytten av å samarbeide om

handelsrelaterte sider ved miljø- og arbeidslivsspørsmål som ledd i en global tilnærming til handel

og bærekraftig utvikling.

3. Partene bekrefter at de forplikter seg til å fremme utvikling av internasjonal handel på en slik måte

at det bidrar til målsettingen om en bærekraftig utvikling, og til å sikre at denne målsettingen

innlemmes og kommer til uttrykk i partenes handelsforbindelser.

Artikkel 34

Virkeområde

Med mindre noe annet er fastsatt i dette kapittel, skal nevnte kapittel få anvendelse på tiltak som berører

handels- og investeringsrelaterte sider ved miljø- og arbeidslivsspørsmål,2 og som treffes eller

opprettholdes av partene. 2 Med uttrykkene «arbeid», «arbeids-», «arbeidslivs-» og «arbeider-» menes i dette kapittel også spørsmål av betydning for

handlingsplanen «Decent Work Agenda», vedtatt i ILO.

Artikkel 35

Rett til regulering og vernenivå

1. Partene skal, idet de anerkjenner hverandres rett til å fastsette nivået for sitt eget miljø- og

arbeidervern og i tråd med dette å vedta ny eller endre eksisterende relevant lovgivning og politikk,

og med de begrensninger som følger av bestemmelsene i denne avtale, arbeide for å sikre at deres

respektive lovgivning, politikk og praksis tar hensyn til og fremmer et høyt miljø- og

arbeidervernnivå, i samsvar med de standarder, prinsipper og avtaler som er nevnt i artikkel 37 og

38, og skal bestrebe seg på å styrke vernet fastsatt i slik lovgivning og politikk ytterligere.

2. Partene erkjenner at det er viktig å ta hensyn til vitenskapelig, teknisk og annen informasjon samt

relevante internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger i sitt arbeid med å utforme og

gjennomføre tiltak som gjelder miljø og arbeidsforhold, og som påvirker handelen og

investeringsvirksomheten dem imellom.

Artikkel 36

Opprettholdelse av vernenivå ved anvendelse og håndheving

av lover, forskrifter og standarder

1. En part skal ikke unnlate effektivt å håndheve sine egne miljø- og arbeidslivslover, -forskrifter og -

standarder på en måte som påvirker handelen eller investeringsvirksomheten mellom partene.

2. Med forbehold for artikkel 35 skal en part ikke:

a) svekke eller senke miljø- eller arbeidervernnivået fastsatt i partens lover, forskrifter eller

standarder utelukkende i den hensikt å stimulere til investeringer fra en annen part eller å søke

eller styrke et handelsmessig konkurransefortrinn for produsenter eller tjenesteytere som driver

virksomhet på partens territorium, eller

b) gi avkall på eller på annen måte avvike fra, eller tilby å gi avkall på eller på annen måte avvike

fra, slike lover, forskrifter eller standarder i den hensikt å stimulere til investeringer fra en

annen part eller å søke eller styrke et handelsmessig konkurransefortrinn for produsenter eller

tjenesteytere som driver virksomhet på partens territorium.


Artikkel 37

Internasjonale arbeidslivsstandarder og -avtaler

1. Partene minner om forpliktelsene som følger av medlemskap i ILO og ILOs erklæring om

grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet samt oppfølgingen av erklæringen vedtatt på

Den internasjonale arbeidskonferansens 86. sesjon i 1998, om å respektere, fremme og gjennomføre

prinsippene som følger av de grunnleggende rettigheter, det vil si:

a) foreningsfrihet og reell anerkjennelse av retten til å føre kollektive forhandlinger,

b) avskaffing av alle former for tvangsarbeid,

c) effektiv avskaffing av barnearbeid, og

d) avskaffing av forskjellsbehandling ved ansettelse og i yrke.

2. Partene bekrefter at de, i henhold til ministererklæringen om full sysselsetting og anstendige

arbeidsvilkår vedtatt av FNs økonomiske og sosiale råd i 2006, forplikter seg til å anerkjenne full og

produktiv sysselsetting og anstendige arbeidsvilkår for alle som en sentral forutsetning for å oppnå

en bærekraftig utvikling i alle land og som en prioritert målsetting for internasjonalt samarbeid, og

til å fremme utvikling av internasjonal handel på en slik måte at det bidrar til full og produktiv

sysselsetting og anstendige arbeidsvilkår for alle.

3. Partene minner om forpliktelsene som følger av medlemskap i ILO, om effektivt å gjennomføre ILO-

konvensjonene de har ratifisert, og kontinuerlig og konsekvent å arbeide for at de grunnleggende

ILO-konvensjonene og de øvrige konvensjonene ILO har klassifisert som ajourførte, blir ratifisert.

4. Brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet skal ikke kunne påberopes eller på

annet vis benyttes som et legitimt komparativt fortrinn. Arbeidslivsstandarder skal ikke benyttes til

handelspolitisk proteksjonisme.

Artikkel 38

Multilaterale miljøavtaler og miljømessige prinsipper

Partene bekrefter at de forplikter seg til effektivt å gjennomføre multilaterale miljøavtaler de er part i, i

sin respektive lovgivning og praksis, og at de slutter opp om de miljømessige prinsippene som er nedfelt i

de internasjonale instrumentene omtalt i artikkel 33.

Artikkel 39

Fremming av handel og investeringer som er gunstige for en bærekraftig utvikling

1. Partene skal bestrebe seg på å fremme og legge forholdene til rette for utenlandske investeringer i,

handel med og spredning av varer og tjenester som gagner miljøet, herunder miljøteknologi,

bærekraftig fornybar energi og energibesparende og miljømerkede varer og tjenester, blant annet ved

å fjerne tilhørende ikke-tollbaserte handelshindringer.

2. Partene skal bestrebe seg på å fremme og legge forholdene til rette for utenlandske investeringer i,

handel med og spredning av varer og tjenester som bidrar til en bærekraftig utvikling, herunder varer

og tjenester som omfattes av ordninger som etisk og rettferdig handel.

3. Av hensyn til bestemmelsene i nr. 1 og 2 er partene enige om å utveksle synspunkter, og de kan

vurdere å samarbeide, enten i fellesskap eller bilateralt, på dette området.

4. Partene skal stimulere til samarbeid mellom foretak om varer, tjenester og teknologi som bidrar til

en bærekraftig utvikling, og som gagner miljøet.

Artikkel 40

Samarbeid i internasjonale fora

Partene skal bestrebe seg på å styrke samarbeidet om handels- og investeringsrelaterte sider ved miljø-

og arbeidslivsspørsmål av felles interesse i relevante bilaterale, regionale og multilaterale fora de deltar i.

Artikkel 41

Gjennomføring og konsultasjoner

1. Partene skal utpeke de administrative enhetene som skal fungere som kontaktpunkt med henblikk på

å gjennomføre dette kapittel.

2. Gjennom kontaktpunktet eller kontaktpunktene nevnt i nr. 1 kan en part be om konsultasjoner på

ekspertnivå eller konsultasjoner i Den blandede komité i enhver sak som omfattes av dette kapittel.

Partene skal gjøre sitt ytterste for å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning. Der det er

aktuelt, og såfremt det er enighet om det, kan partene søke råd fra relevante internasjonale

organisasjoner eller organer.

3. Dersom en part anser at et tiltak truffet av en annen part ikke er i samsvar med forpliktelsene etter

dette kapittel, kan den benytte konsultasjoner i samsvar med bestemmelsene i artikkel 44 nr. 1–3.


Artikkel 42

Gjennomgang

Partene skal jevnlig undersøke i Den blandede komité om det er gjort fremgang for å nå målene fastsatt

i dette kapittel, og vurdere relevante internasjonale forhold for å finne fram til områder der ytterligere

innsats kan bidra til å nå disse målene.

Kapittel 7

Institusjonelle bestemmelser

Artikkel 43

Den blandede komité

1. Partene oppretter med dette Den blandede komité EFTA-Bosnia-Hercegovina. Komiteen skal bestå

av representanter for partene, som skal ledes av embetsmenn.

2. Den blandede komité skal

a) overvåke og følge opp gjennomføringen av denne avtale, blant annet ved en omfattende

gjennomgang av anvendelsen av avtalebestemmelsene, og skal da ta behørig hensyn til

eventuelle særskilte gjennomganger fastsatt i avtalen,

b) fortløpende vurdere muligheten for en ytterligere avvikling av handelshindringer og andre

restriktive tiltak i samhandelen mellom EFTA-statene og Bosnia-Hercegovina,

c) overvåke den videre utviklingen av denne avtale,

d) føre tilsyn med arbeidet i alle underkomiteer og arbeidsgrupper opprettet i henhold til denne

avtale,

e) bestrebe seg på å løse tvister som kan oppstå om fortolkningen eller anvendelsen av denne

avtale, og

f) behandle eventuelle andre spørsmål som kan ha betydning for hvordan denne avtale virker.

3. Den blandede komité kan beslutte å nedsette de underkomiteer eller arbeidsgrupper den mener er

nødvendig for å bistå komiteen i utførelsen av dens oppgaver. Med mindre noe annet er fastsatt i

denne avtale, skal underkomiteene og arbeidsgruppene arbeide på grunnlag av et mandat fastsatt av

Den blandede komité.

4. Den blandede komité kan treffe beslutninger som fastsatt i denne avtale. I andre saker kan komiteen

gi anbefalinger.

5. Den blandede komité skal treffe beslutninger og gi anbefalinger ved samstemmighet (konsensus).

6. Den blandede komité skal komme sammen ved behov når partene er enige om det, men vanligvis

hvert annet år. Møtene i komiteen skal ledes i fellesskap av en av EFTA-statene og Bosnia-

Hercegovina. Den blandede komité skal vedta sin egen forretningsorden.

7. Hver av partene kan på et hvilket som helst tidspunkt, ved skriftlig underretning til de øvrige parter,

be om at det holdes et ekstraordinært møte i Den blandede komité. Et slikt møte skal finne sted innen

30 dager etter at anmodningen er mottatt, med mindre partene blir enige om noe annet.

8. Den blandede komité kan beslutte å endre vedleggene og protokollen om opprinnelsesregler til denne

avtale, med tillegg. Med forbehold for bestemmelsene i nr. 9 kan komiteen fastsette en dato for når

slike beslutninger skal tre i kraft.

9. Dersom en parts representant i Den blandede komité har godtatt en beslutning med forbehold om

oppfyllelse av forfatningsrettslige krav, skal beslutningen tre i kraft den dag den siste av partene gir

underretning om at dens internrettslige krav er oppfylt, med mindre det i selve beslutningen er fastsatt

en senere dato. Den blandede komité kan bestemme at beslutningen skal tre i kraft for de parter som

har oppfylt sine internrettslige krav, forutsatt at Bosnia-Hercegovina er en av disse parter. En part

kan gi en beslutning i Den blandede komité midlertidig anvendelse inntil beslutningen trer i kraft for

vedkommende part, med forbehold for dens forfatningsrettslige krav.

Kapittel 8

Tvisteløsning

Artikkel 44

Konsultasjoner

1. Ved ulik fortolkning, gjennomføring og anvendelse av denne avtale skal partene gjennom samarbeid

og konsultasjon gjøre alt de kan for å komme fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning.

2. En part kan skriftlig anmode en annen part om konsultasjoner om ethvert eksisterende eller planlagt

tiltak eller om andre spørsmål den mener kan ha betydning for hvordan denne avtale virker. Den part

som anmoder om konsultasjoner, skal samtidig gi de øvrige parter skriftlig underretning om dette og

oversende alle relevante opplysninger.


3. Konsultasjonene skal finne sted i Den blandede komité dersom en av partene ber om det, innen 20

dager etter at underretningen nevnt i nr. 2 er mottatt, med sikte på å finne en løsning som kan godtas

av alle parter.

4. Dersom den part som anmodningen etter nr. 2 er rettet til, ikke svarer innen 10 dager eller ikke

innleder konsultasjoner innen 20 dager etter at anmodningen er mottatt, har den part som fremmer

anmodningen, rett til å be om at det opprettes et voldgiftspanel i samsvar med artikkel 45.

Artikkel 45

Voldgift

1. Dersom en tvist mellom partene om fortolkningen av rettigheter og forpliktelser etter denne avtale

ikke er løst gjennom direkte konsultasjoner eller i Den blandede komité innen 60 dager etter at en

anmodning om konsultasjon er mottatt, kan tvisten henvises til voldgift av den part som har inngitt

klage, ved skriftlig anmodning til den innklagede part. En kopi av anmodningen skal sendes alle

øvrige parter, slik at de kan avgjøre om de skal delta i voldgiftsprosessen.

2. Dersom flere enn én part ber om at det opprettes et voldgiftspanel i tilknytning til samme sak, eller

dersom anmodningen omfatter flere enn én innklaget part, bør det, der det lar seg gjøre, opprettes ett

enkelt voldgiftspanel for å behandle slike tvister.3

3. En part som ikke er part i tvisten, skal ved skriftlig anmodning til partene i tvisten ha rett til å legge

fram skriftlige innlegg for voldgiftspanelet, motta skriftlige innlegg, herunder vedlegg, fra partene i

tvisten, møte i forhandlinger og avgi muntlige innlegg.

4. Voldgiftspanelet skal bestå av tre medlemmer, som skal utpekes i samsvar med Den permanente

voldgiftsdomstolens tilleggsregler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater, som trådte i

kraft 20. oktober 1992 (heretter kalt «tilleggsreglene»). Dersom et medlem av voldgiftspanelet

unnlater å delta i voldgiftsprosessen, skal de øvrige medlemmene, med mindre en part i tvisten ber

om noe annet, ha rett til å fortsette prosessen og treffe avgjørelse uten hensyn til at et voldgiftsmedlem

ikke deltar.

5. Voldgiftspanelet skal undersøke saken det har fått seg forelagt i anmodningen om opprettelse av et

voldgiftspanel, på bakgrunn av bestemmelsene i denne avtale anvendt og fortolket i samsvar med

folkerettens fortolkningsregler. Voldgiftspanelets avgjørelse skal være endelig og bindende for

partene i tvisten. Enhver avgjørelse fra voldgiftspanelet skal offentliggjøres, med mindre partene i

tvisten blir enige om noe annet.

6. Alle forhandlinger skal føres på engelsk. Voldgiftspanelets møter skal være åpne for allmennheten

med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet. Hver part skal behandle fortrolig opplysninger

som en annen part har lagt fram for voldgiftspanelet og merket fortrolig.

7. Det skal ikke være kontakt mellom en av partene alene og voldgiftspanelet om spørsmål som er under

behandling.

8. Voldgiftspanelet skal treffe avgjørelse senest 180 dager etter at panelets formann er oppnevnt. Denne

fristen kan forlenges med inntil 90 dager dersom partene i tvisten er enige om det.

9. Kostnadene ved voldgift, herunder godtgjøring til voldgiftspanelets medlemmer, skal dekkes av

partene i tvisten og fordeles likt mellom dem. Hver av partene skal dekke sine egne

voldgiftskostnader, særlig kostnadene knyttet til deres egen representasjon, egne vitner, herunder

ekspertvitner, og innlegg forelagt voldgiftspanelet.

10. Med mindre noe annet er angitt i denne avtale eller avtalt mellom partene i tvisten, skal

tilleggsreglene gjelde.

11. Tvister i tilknytning til samme sak som oppstår innenfor rammen av både denne avtale og WTO-

avtalen, kan avgjøres i det forum som foretrekkes av den part som har inngitt klage. Når et forum er

valgt på denne måten, utelukkes bruk av det andre. For formålet i dette nummer skal

tvisteløsningsprosedyrer etter WTO-avtalen eller denne avtale anses for å være innledet når en part

anmoder om at det opprettes et voldgiftspanel. Før en part innleder en tvisteløsningsprosedyre mot

en annen part etter WTO-avtalen om regler og prosedyrer ved tvisteløsning i tilknytning til en sak

som oppstår innenfor rammen av både denne avtale og WTO-avtalen, skal den underrette alle øvrige

parter om sin hensikt. 3 I dette kapittel benyttes uttrykkene «part» og «part i tvisten» uavhengig av om det er to eller flere parter som er involvert i en

tvist.


Artikkel 46

Fullbyrding av avgjørelsen

1. Den innklagede part skal omgående etterkomme voldgiftspanelets avgjørelse. Dersom det ikke er

praktisk mulig å etterkomme den umiddelbart, skal partene i tvisten bestrebe seg på å bli enige om

en rimelig frist for å gjøre dette. Dersom det ikke er oppnådd enighet innen 30 dager etter avgjørelsen,

kan en part i tvisten innen 10 dager etter fristens utløp anmode det opprinnelige voldgiftspanelet om

å fastsette en rimelig tidsfrist.

2. Den berørte part skal skriftlig underrette den andre parten i tvisten om de tiltak som er truffet for å

etterkomme avgjørelsen.

3. Dersom den berørte part unnlater å etterkomme avgjørelsen innen en rimelig tidsfrist og partene i

tvisten ikke er blitt enige om noen kompensasjon, kan den andre parten i tvisten, inntil avgjørelsen

er behørig fullbyrdet eller tvisten er blitt løst på annen måte, og med 30 dagers varsel, oppheve

anvendelsen av fordeler som er gitt innenfor rammen av denne avtale, men bare i samme omfang

som de fordeler som berøres av tiltaket voldgiftspanelet mener er i strid med denne avtale.

4. Enhver tvist om fullbyrdingen av avgjørelsen eller den varslede opphevingen skal på anmodning fra

en av partene i tvisten avgjøres av det opprinnelige voldgiftspanelet før en oppheving av fordeler kan

iverksettes. Voldgiftspanelet kan også avgjøre om eventuelle gjennomføringstiltak vedtatt etter at

fordelene ble opphevet, er i samsvar med panelets avgjørelse, og om opphevingen av fordelene bør

bringes til opphør eller endres. Voldgiftspanelets avgjørelse etter dette nummer skal normalt

foreligge innen 45 dager etter at anmodningen er mottatt.

Kapittel 9

Sluttbestemmelser

Artikkel 47

Oppfyllelse av forpliktelser

Partene skal treffe alle generelle eller særlige tiltak som er nødvendige for å oppfylle sine forpliktelser

etter denne avtale.

Artikkel 48

Vedlegg og protokoller

Vedleggene og protokollen om opprinnelsesregler til denne avtale, med tillegg, utgjør en integrert del

av avtalen.

Artikkel 49

Utviklingsklausul

Partene forplikter seg til å gjennomgå denne avtale på nytt i lys av den videre utviklingen i de

internasjonale økonomiske forbindelser, blant annet innenfor rammen av WTO, og i den sammenheng og

på bakgrunn av eventuelle andre relevante faktorer å undersøke muligheten for å videreutvikle og utdype

samarbeidet etter denne avtale og utvide det til områder som ikke omfattes av avtalen. Den blandede komité

skal jevnlig vurdere denne muligheten og eventuelt gi partene anbefalinger, særlig med sikte på å innlede

forhandlinger.

Artikkel 50

Endringer

1. Partene kan bli enige om å endre denne avtale. Andre endringer i avtalen enn dem som er omtalt i

artikkel 43 nr. 8, skal forelegges partene til ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning. Med mindre

partene er blitt enige om noe annet, skal endringer tre i kraft den første dag i den tredje måned etter

at det siste ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentet er deponert.

2. Endringstekstene samt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres

hos depositaren.

Artikkel 51

Tiltredelse

1. Enhver stat som blir medlem av Det europeiske frihandelsforbund, kan tiltre denne avtale på de vilkår

partene blir enige om, forutsatt at Den blandede komité godkjenner tiltredelsen.

Tiltredelsesdokumentet skal deponeres hos depositaren.

2. For en tiltredende stat skal denne avtale tre i kraft den første dag i den tredje måned etter at staten har

deponert sitt tiltredelsesdokument eller de eksisterende parter har godkjent tiltredelsesvilkårene,

avhengig av hva som inntreffer sist.


Artikkel 52

Oppsigelse og opphør

1. En part kan si opp denne avtale ved skriftlig underretning til depositaren. Oppsigelsen får virkning

seks måneder etter at depositaren har mottatt underretningen.

2. Dersom Bosnia-Hercegovina sier opp denne avtale, vil avtalen opphøre å gjelde samme dag

oppsigelsen trer i kraft.

3. Enhver EFTA-stat som trer ut av konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund,

skal ipso facto opphøre å være part i denne avtale samme dag uttredelsen trer i kraft.

Artikkel 53

Ikrafttredelse

1. Denne avtale skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i samsvar med partenes respektive

forfatningsrettslige krav. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene skal deponeres

hos depositaren.

2. Denne avtale trer i kraft for de parter som har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller

godkjenningsdokument, eller som har underrettet depositaren om midlertidig anvendelse, den første

dag i den tredje måned etter at det sist deponerte ratifikasjons-, godtakelses- eller

godkjenningsdokumentet eller underretning om midlertidig anvendelse er mottatt, forutsatt at minst

én EFTA-stat og Bosnia-Hercegovina er blant de nevnte parter.

3. For en EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument etter

at denne avtale er trådt i kraft, skal avtalen tre i kraft den første dag i den tredje måned etter at staten

har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument.

4. Dersom forfatningsrettslige krav tillater det, kan en EFTA-stat eller Bosnia-Hercegovina anvende

denne avtale midlertidig inntil denne part ratifiserer, godtar eller godkjenner avtalen. Depositaren

skal underrettes om en midlertidig anvendelse av denne avtale.

Artikkel 54

Depositar

Norges regjering skal være depositar.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som er gitt behørig fullmakt til det,

undertegnet denne avtale.

Utferdiget i Trondheim 24. juni 2013, i ett originaleksemplar på engelsk. Depositaren skal oversende

bekreftede kopier til alle parter.


24. juni 2013 nr. 15

Protokoll til endring av Overenskomst mellom Norge og Tyskland til

unngåelse av dobbeltbeskatning og om gjensidig administrativ bistand med

hensyn til skatter av inntekt og av formue med tilhørende protokoll I henhold til kgl.res. av 26. april 2013 ble protokollen undertegnet 24. juni 2013. Ratifikasjonsdokumenter ble utvekslet og ratifikasjonsprotokoller ble undertegnet 3. februar 2014 i henhold til kgl.res. av 10. januar 2014. Avtalen trådte i kraft 3. februar 2015.

Det vises til Prop.190 S (2012–2013), Innst.34 S (2013–2014) og til vedtak i Stortinget 5. desember 2013. Opprinnelig tekst publisert

i Overenskomster med fremmede stater 1993, s. 752.

Protokoll zur Änderung des Abkommens zwichen dem Königreich Norwegen und der

Bundesrepublik Deutschland zur Vermeidung der Doppelbesteuerung und über

gegenseitige Amtshilfe auf dem Gebiet der Steuern vom Einkommen und vom Vermögen

sowie des dazugehörigen Protokolls

Das Königreich Norwegen und die Bundesrepublik Deutschland –

von dem Wunsch geleitet, das am 4. Oktober 1991 in Oslo unterzeichnete Abkommen zwischen dem

Königreich Norwegen und der Bundesrepublik Deutschland zur Vermeidung der Doppelbesteuerung und

über gegenseitige Amtshilfe auf dem Gebiet der Steuern vom Einkommen und vom Vermögen sowie das

dazugehörige Protokoll (im Folgenden als »das Abkommen« beziehungsweise »das Protokoll« bezeichnet)

zu ändern –

sind wie folgt übereingekommen:

Artikel I

1. Artikel 22 (Vermögen) des Abkommens wird gestrichen.

2. Die Wörter »und vom Vermögen« werden im Titel und in der Präambel des Abkommens gestrichen.

3. In Artikel 2 Absatz 1 werden die Wörter »und vom Vermögen« gestrichen.

4. In Artikel 2 Absatz 2 werden die Wörter »und vom Vermögen« sowie »vom Gesamtvermögen« und

»oder des Vermögens« gestrichen.

5. In Artikel 4 Absatz 1 werden die Wörter »oder mit in diesem Staat gelegenem Vermögen« gestrichen.

6. Die Wörter »und vom Vermögen« in der Präambel des Protokolls werden gestrichen.

Artikel II

Artikel 2 (Unter das Abkommen fallende Steuern) Absatz 3 des Abkommens wird gestrichen und durch

folgenden Wortlaut ersetzt:

»3. Zu den zurzeit bestehenden Steuern, für die das Abkommen gilt, gehören insbesondere

a. in der Bundesrepublik Deutschland:

i. die Einkommensteuer,

ii. die Körperschaftsteuer und

iii. die Gewerbesteuer,

einschließlich der hierauf erhobenen Zuschläge

(im Folgenden als »deutsche Steuer« bezeichnet);

b. im Königreich Norwegen:

i. die vom Staat erhobene Einkommensteuer (inntektsskatt til staten),

ii. die von den Regierungsbezirken erhobene Einkommensteuer (inntektsskatt til

fylkeskommunen),

iii. die von den Gemeinden erhobene Einkommensteuer (inntektsskatt til kommunen),

iv. die vom Staat erhobene Steuer auf Einkünfte aus der Erforschung und Ausbeutung von

unter dem Meer liegenden Ölvorkommen und hiermit zusammenhängenden Tätigkeiten

und Arbeiten einschließlich des Transports von gefördertem Öl über Pipelines (skatt til

staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av

undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder

rørledningstransport av utvunnet petroleum) und

v. die vom Staat erhobene Steuer auf die Vergütung ausländischer Künstler (skatt til staten

på honorar til utenlandske artister)

(im Folgenden als »norwegische Steuer« bezeichnet).«


Artikel III

Artikel 7 (Unternehmensgewinne) des Abkommens wird gestrichen und durch folgenden Wortlaut

ersetzt:

»Artikel 7

Unternehmensgewinne

1. Gewinne eines Unternehmens eines Vertragsstaats können nur in diesem Staat besteuert werden, es

sei denn, das Unternehmen übt seine Geschäftstätigkeit im anderen Vertragsstaat durch eine dort

gelegene Betriebsstätte aus. Übt das Unternehmen seine Geschäftstätigkeit auf diese Weise aus, so

können die Gewinne, die der Betriebsstätte in Übereinstimmung mit Absatz 2 zugerechnet werden

können, im anderen Staat besteuert werden.

2. Im Sinne dieses Artikels und des Artikels 23, handelt es sich bei den Gewinnen, die in jedem

Vertragsstaat einer in Absatz 1 genannten Betriebsstätte zugerechnet werden können, um die

Gewinne, die die Betriebsstätte, insbesondere in ihren wirtschaftlichen Beziehungen mit anderen

Teilen des Unternehmens, voraussichtlich erzielen würde, wenn sie ein selbständiges und

unabhängiges Unternehmen wäre, das die gleichen oder ähnlichen Tätigkeiten unter den gleichen

oder ähnlichen Bedingungen ausübt, unter Berücksichtigung der von dem Unternehmen durch die

Betriebsstätte und durch die anderen Teile des Unternehmens ausgeübten Funktionen, genutzten

Vermögenswerte und übernommenen Risiken.

3. Wenn in Übereinstimmung mit Absatz 2 ein Vertragsstaat die Gewinne, die der Betriebsstätte eines

Unternehmens eines Vertragsstaats zugerechnet werden können, berichtigt und dementsprechend

Gewinne des Unternehmens besteuert, die bereits im anderen Staat besteuert wurden, wird der andere

Vertragsstaat, soweit zur Beseitigung einer Doppelbesteuerung erforderlich, eine entsprechende

Änderung vornehmen, wenn er der Berichtigung des erstgenannten Staats zustimmt. Stimmt der

andere Vertragsstaat nicht zu, werden sich die Vertragsstaaten bemühen, eine sich daraus ergebende

Doppelbesteuerung durch Verständigung zu beseitigen.

4. Gehören zu den Gewinnen Einkünfte, die in anderen Artikeln dieses Abkommens behandelt werden,

so werden die Bestimmungen jener Artikel durch die Bestimmungen dieses Artikels nicht berührt.«

Artikel IV

Der Wortlaut des Artikels 9 (Verbundene Unternehmen) des Abkommens wird Artikel 9 Absatz 1.

Artikel 9 Absatz 2 lautet wie folgt:

»2. Werden in einem Vertragsstaat den Gewinnen eines Unternehmens dieses Staates Gewinne

zugerechnet – und entsprechend besteuert –, mit denen ein Unternehmen des anderen Vertragsstaats

in diesem Staat besteuert worden ist, und handelt es sich bei den zugerechneten Gewinnen um solche,

die das Unternehmen des erstgenannten Staates erzielt hätte, wenn die zwischen den beiden

Unternehmen vereinbarten Bedingungen die gleichen gewesen wären, die unabhängige Unternehmen

miteinander vereinbaren würden, so nimmt der andere Staat eine entsprechende Berichtigung der dort

von diesen Gewinnen erhobenen Steuer vor, wenn dieser Staat diese Berichtigung für gerechtfertigt

hält. Bei dieser Berichtigung sind die übrigen Bestimmungen dieses Abkommens zu berücksichtigen;

erforderlichenfalls konsultieren die zuständigen Behörden der Vertragsstaaten einander.«

Artikel V

Artikel 10 (Dividenden) des Abkommens wird gestrichen und durch folgenden Wortlaut ersetzt:

»Artikel 10

Dividenden

1. Dividenden, die eine in einem Vertragsstaat ansässige Gesellschaft an eine im anderen Vertragsstaat

ansässige Person zahlt, können im anderen Staat besteuert werden.

2. Diese Dividenden können jedoch auch in dem Vertragsstaat, in dem die die Dividenden zahlende

Gesellschaft ansässig ist, nach dem Recht dieses Staates besteuert werden; die Steuer darf aber, wenn

der Nutzungsberechtigte der Dividenden im anderen Vertragsstaat ansässig ist, nicht übersteigen:

a. 0 Prozent des Bruttobetrags der Dividenden, wenn der Nutzungsberechtigte eine Gesellschaft

(jedoch keine Personengesellschaft) ist, die unmittelbar über mindestens 25 Prozent des

Kapitals der die Dividenden zahlenden Gesellschaft verfügt;

b. 15 Prozent des Bruttobetrags der Dividenden in allen anderen Fällen.

Dieser Absatz berührt nicht die Besteuerung der Gesellschaft in Bezug auf die Gewinne, aus

denen die Dividenden gezahlt werden.


3. Der in diesem Artikel verwendete Ausdruck »Dividenden« bedeutet Einkünfte aus Aktien,

Genussrechten oder Genussscheinen, Kuxen, Gründeranteilen oder sonstigen Rechten –

ausgenommen Forderungen – mit Gewinnbeteiligung sowie aus sonstigen Rechten stammende

Einkünfte, die nach dem Recht des Staates, in dem die ausschüttende Gesellschaft ansässig ist, den

Einkünften aus Aktien steuerlich gleichgestellt sind. Zu den Dividenden gehören auch Einkünfte

eines stillen Gesellschafters aus seiner Beteiligung als stiller Gesellschafter und Ausschüttungen auf

Anteilscheine an einem Investmentvermögen. Im Falle der Bundesrepublik Deutschland umfasst der

Begriff »Dividenden« auch Einkünfte aus partiarischen Darlehen und Gewinnobligationen.

4. Die Absätze 1 und 2 sind nicht anzuwenden, wenn der in einem Vertragsstaat ansässige

Nutzungsberechtigte der Dividenden im anderen Vertragsstaat, in dem die die Dividenden zahlende

Gesellschaft ansässig ist, eine Geschäftstätigkeit durch eine dort gelegene Betriebsstätte oder eine

selbständige Arbeit durch eine dort gelegene feste Einrichtung ausübt und die Beteiligung, für die

die Dividenden gezahlt werden, tatsächlich zu dieser Betriebsstätte oder festen Einrichtung gehört.

In diesem Fall ist Artikel 7 beziehungsweise Artikel 14 anzuwenden.

5. Bezieht eine in einem Vertragsstaat ansässige Gesellschaft Gewinne oder Einkünfte aus dem anderen

Vertragsstaat, so darf dieser andere Staat weder die von der Gesellschaft gezahlten Dividenden

besteuern – es sei denn, dass diese Dividenden an eine im anderen Staat ansässige Person gezahlt

werden oder dass die Beteiligung, für die die Dividenden gezahlt werden, tatsächlich zu einer im

anderen Staat gelegenen Betriebsstätte oder festen Einrichtung gehört – noch die nicht

ausgeschütteten Gewinne der Gesellschaft einer Steuer auf nicht ausgeschüttete Gewinne

unterwerfen, selbst wenn die gezahlten Dividenden oder die nicht ausgeschütteten Gewinne ganz

oder teilweise aus im anderen Staat erzielten Gewinnen oder Einkünften bestehen.«

Artikel VI

1. Artikel 18 (Ruhegehälter, Unterhaltszahlungen, Renten und ähnliche Zahlungen) Absätze 1 und 3

des Abkommens werden gestrichen und durch folgenden neuen Absatz 1 ersetzt:

»1. Ruhegehälter und ähnliche Zahlungen, einschließlich Zahlungen im Rahmen eines

Sozialversicherungssystems, die aus einem Vertragsstaat stammen und an eine im anderen

Vertragsstaat ansässige Person geleistet werden, können im erstgenannten Staat besteuert

werden, wobei die dort erhobene Steuer 15 Prozent der Bruttozahlung nicht übersteigen darf.«

2. Der bisherige Absatz 4 wird neuer Absatz 3.

Artikel VII

In Artikel 20 (Tätigkeiten vor der Küste) Absatz 2 Satz 2 werden die Wörter »Absätze 2 und 3«

gestrichen und durch »Absatz 2« ersetzt.

Artikel VIII

Artikel 23 (Vermeidung der Doppelbesteuerung) des Abkommens wird gestrichen und durch folgenden

Wortlaut ersetzt:

»Artikel 23

Vermeidung der Doppelbesteuerung

1. Im Königreich Norwegen:

Unter Beachtung der Rechtsvorschriften des Königreichs Norwegen über die Anrechnung einer

in einem Hoheitsgebiet außerhalb des Königreichs Norwegen zu entrichtenden Steuer auf die

norwegische Steuer (die nicht den allgemeinen Grundsatz dieses Artikels berühren) gilt Folgendes:

a. Bezieht eine im Königreich Norwegen ansässige Person Einkünfte, die nach diesem

Abkommen in der Bundesrepublik Deutschland besteuert werden können, lässt das Königreich

Norwegen einen Betrag zum Abzug von der Einkommensteuer dieser ansässigen Person zu,

der der in der Bundesrepublik Deutschland auf die betreffenden Einkünfte entrichteten

Einkommensteuer entspricht.

Dieser Abzug darf jedoch den Teil der vor Gewährung des Abzugs berechneten

Einkommensteuer nicht übersteigen, der den Einkünften zuzurechnen ist, die in der

Bundesrepublik Deutschland besteuert werden können.

b. Bezieht eine im Königreich Norwegen ansässige Person Einkünfte, die nach diesem

Abkommen im Königreich Norwegen von der Steuer befreit sind, kann das Königreich

Norwegen diese Einkünfte dennoch in die Steuerbemessungsgrundlage einbeziehen, muss

jedoch den Teil der Einkommensteuer, der den aus der Bundesrepublik Deutschland

stammenden Einkünften zuzurechnen ist, zum Abzug von der norwegischen Einkommensteuer

zulassen.


2. Bei einer in der Bundesrepublik Deutschland ansässigen Person wird die Steuer wie folgt festgesetzt:

a. Von der Bemessungsgrundlage der deutschen Steuer werden die Einkünfte aus dem

Königreich Norwegen ausgenommen, die nach diesem Abkommen tatsächlich im Königreich

Norwegen besteuert werden und nicht unter Buchstabe b fallen.

Für Einkünfte aus Dividenden gelten die vorstehenden Bestimmungen nur dann, wenn

diese Dividenden an eine in der Bundesrepublik Deutschland ansässige Gesellschaft (jedoch

nicht an eine Personengesellschaft) von einer im Königreich Norwegen ansässigen

Gesellschaft gezahlt werden, deren Kapital zu mindestens 10 Prozent unmittelbar der

deutschen Gesellschaft gehört, und bei der Ermittlung der Gewinne der ausschüttenden

Gesellschaft nicht abgezogen worden sind.

b. Auf die von den nachstehenden Einkünften zu erhebende deutsche Steuer wird unter

Beachtung der Vorschriften des deutschen Steuerrechts über die Anrechnung ausländischer

Steuern die norwegische Steuer angerechnet, die nach norwegischem Recht und in

Übereinstimmung mit diesem Abkommen entrichtet wurde:

aa) Dividenden, die nicht unter Buchstabe a fallen;

bb) Einkünfte, die nach Artikel 13 (Gewinne aus der Veräusserung von Vermögen) Absätze

4 und 5 im Königreich Norwegen besteuert werden können;

cc) Einkünfte, die nach Artikel 15 (Unselbständige Arbeit) im Königreich Norwegen

besteuert werden können;

dd) Aufsichtsrats- und Verwaltungsratsvergütungen;

ee) Einkünfte, die nach Artikel 17 (Künstler und Sportler) im Königreich Norwegen

besteuert werden können;

ff) Einkünfte, die nach Artikel 18 (Ruhegehälter, Unterhaltszahlungen, Renten und ähnliche

Zahlungen) im Königreich Norwegen besteuert werden können.

c. Statt der Bestimmungen des Buchstabens a sind die Bestimmungen des Buchstabens b

anzuwenden auf Einkünfte im Sinne der Artikel 7 und 10 und die diesen Einkünften zugrunde

liegenden Vermögenswerte, wenn die in der Bundesrepublik Deutschland ansässige Person

nicht nachweist, dass die Betriebsstätte in dem Wirtschaftsjahr, in dem sie den Gewinn erzielt

hat, oder die im Königreich Norwegen ansässige Gesellschaft in dem Wirtschaftsjahr, für das

sie die Ausschüttung vorgenommen hat, ihre Bruttoerträge ausschließlich oder fast

ausschließlich aus unter § 8 Absatz 1 des deutschen Außensteuergesetzes fallenden Tätigkeiten

bezogen hat. Gleiches gilt für unbewegliches Vermögen, das einer Betriebsstätte dient, und die

daraus erzielten Einkünfte (Artikel 6 Absatz 4) sowie für die Gewinne aus der Veräußerung

dieses unbeweglichen Vermögens (Artikel 13 Absatz 1) und des beweglichen Vermögens, das

Betriebsvermögen der Betriebsstätte darstellt (Artikel 13 Absatz 2).

d. Die Bundesrepublik Deutschland behält aber das Recht, die nach den Bestimmungen dieses

Abkommens von der deutschen Steuer ausgenommenen Einkünfte bei der Festsetzung ihres

Steuersatzes zu berücksichtigen.

e. Ungeachtet des Buchstabens a wird die Doppelbesteuerung durch Steueranrechnung nach

Buchstabe b vermieden,

aa) wenn in den Vertragsstaaten Einkünfte unterschiedlichen Abkommensbestimmungen

zugeordnet oder verschiedenen Personen zugerechnet werden (außer nach Artikel 9) und

dieser Konflikt sich nicht durch ein Verfahren nach Artikel 25 Absatz 3 regeln lässt und

wenn aufgrund dieser unterschiedlichen Zuordnung oder Zurechnung die betreffenden

Einkünfte unbesteuert blieben oder niedriger als ohne diesen Konflikt besteuert würden;

oder

bb) wenn die Bundesrepublik Deutschland nach gehöriger Konsultation mit der zuständigen

Behörde des Königreichs Norwegen auf diplomatischem Weg andere Einkünfte

notifiziert, bei denen sie die Anrechnungsmethode nach Buchstabe b anzuwenden

beabsichtigt; die Doppelbesteuerung wird für die notifizierten Einkünfte durch

Steueranrechnung ab dem ersten Tag des Kalenderjahres vermieden, das dem

Kalenderjahr folgt, in dem die Notifikation übermittelt wurde.«

Artikel IX

1. Artikel 24 (Gleichbehandlung) Absatz 3 Satz 3 des Abkommens wird gestrichen.

2. Artikel 24 (Gleichbehandlung) Absatz 4 Satz 2 des Abkommens wird gestrichen.


Artikel X

Artikel 26 (Informationsaustausch) des Abkommens wird gestrichen und durch folgenden Wortlaut

ersetzt:

»Artikel 26

Informationsaustausch

1. Die zuständigen Behörden der Vertragsstaaten tauschen die Informationen aus, die zur Durchführung

dieses Abkommens oder zur Verwaltung oder Durchsetzung des innerstaatlichen Rechts betreffend

Steuern jeder Art und Bezeichnung, die für Rechnung der Vertragsstaaten oder ihrer

Gebietskörperschaften erhoben werden, voraussichtlich erheblich sind, soweit die diesem Recht

entsprechende Besteuerung nicht dem Abkommen widerspricht. Der Informationsaustausch ist durch

die Artikel 1 und 2 nicht eingeschränkt.

2. Alle Informationen, die ein Vertragsstaat nach Absatz 1 erhalten hat, sind ebenso geheim zu halten

wie die aufgrund des innerstaatlichen Rechts dieses Staates beschafften Informationen und dürfen

nur den Personen oder Behörden (einschließlich Gerichten und Verwaltungsbehörden) zugänglich

gemacht werden, die mit der Veranlagung oder Erhebung, der Vollstreckung oder Strafverfolgung

oder der Entscheidung über Rechtsmittel hinsichtlich der in Absatz 1 genannten Steuern oder mit der

Aufsicht darüber befasst sind. Diese Personen oder Behörden dürfen die Informationen nur für diese

Zwecke verwenden. Sie dürfen die Informationen in öffentlichen Gerichtsverfahren oder in

Gerichtsentscheidungen offenlegen. Ungeachtet der vorstehenden Bestimmungen können die

Informationen, die ein Vertragsstaat erhalten hat, für andere Zwecke verwendet werden, wenn sie

nach dem Recht beider Staaten für diese anderen Zwecke verwendet werden dürfen und die

zuständige Behörde des übermittelnden Staates diese Verwendung gestattet.

3. Die Absätze 1 und 2 sind nicht so auszulegen, als verpflichteten sie einen Vertragsstaat,

a. Verwaltungsmaßnahmen durchzuführen, die von den Gesetzen oder der Verwaltungspraxis

dieses oder des anderen Vertragsstaats abweichen;

b. Informationen zu erteilen, die nach den Gesetzen oder im üblichen Verwaltungsverfahren

dieses oder des anderen Vertragsstaats nicht beschafft werden können;

c. Informationen zu erteilen, die ein Handels-, Industrie-, Gewerbe- oder Berufsgeheimnis oder

ein Geschäftsverfahren preisgeben würden oder deren Erteilung der öffentlichen Ordnung

(ordre public) widerspräche.

4. Ersucht ein Vertragsstaat gemäß diesem Artikel um Informationen, so nutzt der andere Vertragsstaat

die ihm zur Verfügung stehenden Möglichkeiten zur Beschaffung der erbetenen Informationen, selbst

wenn dieser andere Staat diese Informationen für seine eigenen steuerlichen Zwecke nicht benötigt.

Die in Satz 1 enthaltene Verpflichtung unterliegt den Beschränkungen nach Absatz 3, aber diese

Beschränkungen sind nicht so auszulegen, als könne ein Vertragsstaat die Erteilung von

Informationen nur deshalb ablehnen, weil er kein innerstaatliches Interesse an diesen Informationen

hat.

5. Absatz 3 ist nicht so auszulegen, als könne ein Vertragsstaat die Erteilung von Informationen nur

deshalb ablehnen, weil sich die Informationen bei einer Bank, einem sonstigen Finanzinstitut, einem

Bevollmächtigten, Vertreter oder Treuhänder befinden oder weil sie sich auf das Eigentum an einer

Person beziehen.«

Artikel XI

Artikel 27 (Unterstützung bei der Einziehung) des Abkommens wird gestrichen und durch folgenden

Wortlaut ersetzt:

»Artikel 27

Amtshilfe bei der Steuererhebung

1. Die Vertragsstaaten leisten sich gegenseitige Amtshilfe bei der Erhebung von Steueransprüchen.

Diese Amtshilfe ist durch die Artikel 1 und 2 nicht eingeschränkt. Die zuständigen Behörden der

Vertragsstaaten können in gegenseitigem Einvernehmen regeln, wie dieser Artikel durchzuführen ist.


2. Der in diesem Artikel verwendete Ausdruck »Steueranspruch« bedeutet einen Betrag, der auf Grund

von Steuern jeder Art und Bezeichnung, die für Rechnung der Vertragsstaaten oder ihrer

Gebietskörperschaften erhoben werden, geschuldet wird, soweit die Besteuerung diesem Abkommen

oder anderen Übereinkünften, denen die Vertragsstaaten als Vertragsparteien angehören, nicht

widerspricht, sowie mit diesem Betrag zusammenhängende Zinsen, Geldbußen und Kosten der

Erhebung oder Sicherung.

3. Ist der Steueranspruch eines Vertragsstaats nach dem Recht dieses Staates vollstreckbar und wird er

von einer Person geschuldet, die zu diesem Zeitpunkt nach dem Recht dieses Staates die Erhebung

nicht verhindern kann, wird dieser Steueranspruch auf Ersuchen der zuständigen Behörde dieses

Staates für die Zwecke der Erhebung von der zuständigen Behörde des anderen Vertragsstaats

anerkannt. Der Steueranspruch wird von dem anderen Staat nach dessen Rechtsvorschriften über die

Vollstreckung und Erhebung seiner eigenen Steuern erhoben, als handele es sich bei dem

Steueranspruch um einen Steueranspruch dieses anderen Staates, bei dem die Voraussetzungen für

ein Ersuchen dieses anderen Staates nach diesem Absatz erfüllt wären.

4. Handelt es sich bei dem Steueranspruch eines Vertragsstaats um einen Anspruch, bei dem dieser

Staat nach seinem Recht Maßnahmen zur Sicherung der Erhebung einleiten kann, wird dieser

Steueranspruch auf Ersuchen der zuständigen Behörde dieses Staates zum Zwecke der Einleitung

von Sicherungsmaßnahmen von der zuständigen Behörde des anderen Vertragsstaats anerkannt.

Dieser andere Staat leitet nach seinen Rechtsvorschriften Sicherungsmaßnahmen in Bezug auf diesen

Steueranspruch ein, als wäre der Steueranspruch ein Steueranspruch dieses anderen Staates, selbst

wenn der Steueranspruch im Zeitpunkt der Einleitung dieser Maßnahmen in dem erstgenannten Staat

nicht vollstreckbar ist oder von einer Person geschuldet wird, die berechtigt ist, die Erhebung zu

verhindern.

5. Ungeachtet der Absätze 3 und 4 unterliegt ein von einem Vertragsstaat für Zwecke des Absatzes 3

oder 4 anerkannter Steueranspruch als solcher in diesem Staat nicht den Verjährungsfristen oder den

Vorschriften über die vorrangige Behandlung eines Steueranspruchs nach dem Recht dieses Staates.

Ferner hat ein Steueranspruch, der von einem Vertragsstaat für die Zwecke des Absatzes 3 oder 4

anerkannt wurde, in diesem Staat nicht den Vorrang, den dieser Steueranspruch nach dem Recht des

anderen Vertragsstaats hat.

6. Verfahren im Zusammenhang mit dem Bestehen, der Gültigkeit oder der Höhe des Steueranspruchs

eines Vertragsstaats können nicht bei den Gerichten oder Verwaltungsbehörden des anderen

Vertragsstaats eingeleitet werden.

7. Verliert der betreffende Steueranspruch, nachdem das Ersuchen eines Vertragsstaats nach Absatz 3

oder 4 gestellt wurde und bevor der andere Vertragsstaat den betreffenden Steueranspruch

beigetrieben und an den erstgenannten Staat überwiesen hat,

a. im Falle eines Ersuchens nach Absatz 3 seine Eigenschaft als Steueranspruch des

erstgenannten Staates, der nach dem Recht dieses Staates vollstreckbar ist und von einer Person

geschuldet wird, die zu diesem Zeitpunkt nach dem Recht dieses Staates die Erhebung nicht

verhindern kann, oder

b. im Falle eines Ersuchens nach Absatz 4 seine Eigenschaft als Steueranspruch des

erstgenannten Staates, für den dieser Staat nach seinem Recht Maßnahmen zur Sicherung der

Erhebung durchführen kann,

teilt die zuständige Behörde des erstgenannten Staates dies der zuständigen Behörde des anderen

Staates unverzüglich mit. Nach Wahl des anderen Staates setzt der erstgenannte Staat das Ersuchen

entweder aus oder nimmt es zurück.

8. Dieser Artikel ist nicht so auszulegen, als verpflichte er einen Vertragsstaat,

a. Verwaltungsmaßnahmen durchzuführen, die von den Gesetzen oder der Verwaltungspraxis

dieses oder des anderen Vertragsstaats abweichen;

b. Maßnahmen durchzuführen, die der öffentlichen Ordnung widersprächen;

c. Amtshilfe zu leisten, wenn der andere Vertragsstaat nicht alle angemessenen Maßnahmen zur

Erhebung oder Sicherung ausgeschöpft hat, die nach seinen Gesetzen oder seiner

Verwaltungspraxis möglich sind;

d. Amtshilfe in Fällen zu leisten, in denen der Verwaltungsaufwand für diesen Staat in einem

eindeutigen Missverhältnis zu dem Nutzen steht, den der andere Vertragsstaat dadurch

erlangen würde.«


Artikel XII

Nach Artikel 28 wird ein neuer Artikel 29 mit folgendem Wortlaut eingefügt. Die Artikel 29 bis 31

werden neu nummeriert.

»Artikel 29

Anwendung des Abkommens in bestimmten Fällen

1. Dieses Abkommen ist nicht so auszulegen, als

a. hindere es einen Vertragsstaat, seine innerstaatlichen Rechtsvorschriften zur Verhinderung der

Steuerumgehung oder Steuerhinterziehung anzuwenden;

b. hindere es die Bundesrepublik Deutschland, die Beträge zu besteuern, die nach dem Vierten,

Fünften und Siebten Teil des deutschen Außensteuergesetzes den Einkünften einer in der

Bundesrepublik Deutschland ansässigen Person zuzurechnen sind. Dies gilt sinngemäß für das

Königreich Norwegen.

2. Führen die vorstehenden Bestimmungen zu einer Doppelbesteuerung, konsultieren die zuständigen

Behörden einander nach Artikel 25 Absatz 3, wie die Doppelbesteuerung zu vermeiden ist.«

Artikel XIII

Unter Nummer 3 Buchstabe b des Protokolls werden die Wörter »Absätze 2, 3 und 4« gestrichen und

durch »Absatz 2« ersetzt.

Artikel XIV

Unter Nummer 5 des Protokolls wird die Bezugnahme auf »Absatz 1 Buchstabe b oder Absatz 2

Buchstabe b« gestrichen.

Artikel XV

Nummer 9 des Protokolls wird gestrichen und durch folgenden Wortlaut ersetzt:

»9. Zu Artikel 24

Für Zwecke der deutschen Einkommensbesteuerung auf konsolidierter Basis (»Organschaft«) ist

Artikel 24 Absatz 5 nicht so auszulegen, als umfasse er Gewinne oder Verluste einer im Königreich

Norwegen ansässigen Gesellschaft.«

Artikel XVI

Nummer 10 des Protokolls wird gestrichen und durch folgenden Wortlaut ersetzt:

»10. Zu Artikel 26

Soweit nach Artikel 26 personenbezogene Daten übermittelt werden, gelten ergänzend die

nachfolgenden Bestimmungen:

a. Die empfangende Stelle darf diese Daten in Übereinstimmung mit Artikel 26 Absatz 2 zu dem von

der übermittelnden Stelle angegebenen Zweck verwenden und unterliegt dabei den durch die

übermittelnde Stelle vorgeschriebenen Bedingungen.

b. Die übermittelnde Stelle unternimmt alles, um die Richtigkeit der zu übermittelnden Daten, ihre

voraussichtliche Erheblichkeit im Sinne des Artikels 26 Absatz 1 Satz 1 und, soweit dies beurteilt

werden kann, ihre Verhältnismäßigkeit in Bezug auf den mit der Übermittlung verfolgten Zweck zu

gewährleisten. Erweist sich, dass unrichtige Daten oder Daten, die nicht hätten übermittelt werden

dürfen, übermittelt wurden, so ist dies der empfangenden Stelle unverzüglich mitzuteilen. Diese ist

verpflichtet, die betreffenden Daten unverzüglich zu berichtigen oder zu löschen. Wurden Daten

spontan übermittelt, hat die empfangende Stelle unverzüglich zu prüfen, ob die Daten für den Zweck

erforderlich sind, für den sie übermittelt wurden. Nicht benötigte Daten hat sie unverzüglich zu

löschen.

c. Auf Ersuchen unterrichtet die empfangende Stelle die übermittelnde Stelle im Einzelfall über die

Verwendung der übermittelten Daten und die dadurch erzielten Ergebnisse.

d. Der Betroffene ist auf Antrag über die zu seiner Person ausgetauschten Informationen und über die

vorgesehene Verwendung dieser Informationen zu unterrichten, es sei denn, die Daten wurden

spontan übermittelt. Das Recht des Betroffenen auf Unterrichtung über die zu seiner Person

vorhandenen Daten richtet sich jedoch nach dem innerstaatlichen Recht des Vertragsstaats der

empfangenden Stelle.

e. Die übermittelnde und die empfangende Stelle sind verpflichtet, die Übermittlung und den Empfang

personenbezogener Daten aktenkundig zu machen.

f. Die übermittelten personenbezogenen Daten sind zu löschen, sobald sie für den Zweck, für den sie

übermittelt wurden, nicht mehr erforderlich sind.


g. Die übermittelnde und die empfangende Stelle sind verpflichtet, die übermittelten

personenbezogenen Daten wirksam vor unbefugtem Zugang, unbefugter Veränderung und

unbefugter Bekanntgabe zu schützen.

h. Ungeachtet des Artikels 26 Absatz 2 Satz 4 ist ohne vorherige Zustimmung der zuständigen Behörde

des übermittelnden Staates eine Verwendung für andere Zwecke nur zulässig, wenn sie zur Abwehr

einer im Einzelfall bestehenden dringenden Gefahr für das Leben, die körperliche Unversehrtheit

oder die persönliche Freiheit einer Person oder zum Schutz bedeutender Vermögenswerte

erforderlich ist und Gefahr im Verzug besteht. In diesem Fall ist die zuständige Behörde des

übermittelnden Staates unverzüglich um nachträgliche Genehmigung der anderweitigen

Verwendung zu ersuchen. Wird die Genehmigung verweigert, ist die weitere Verwendung der

Informationen für den anderen Zweck unzulässig; ein durch die anderweitige Verwendung der

Informationen entstandener Schaden ist zu ersetzen.«

Artikel XVII

1. Dieses Protokoll bedarf der Ratifikation, die Ratifikationsurkunden werden so bald wie möglich in

Oslo ausgetauscht.

2. Dieses Protokoll tritt am Tag des Austauschs der Ratifikationsurkunden in Kraft. Das Abkommen in

der durch dieses Protokoll geänderten Fassung ist daraufhin anzuwenden

a. bei den im Abzugsweg erhobenen Steuern auf die Beträge, die am oder nach dem 1. Januar des

Jahres gezahlt werden, in dem dieses Protokoll in Kraft tritt;

b. bei den übrigen Steuern auf die Steuern, die für Zeiträume ab oder nach dem 1. Januar des

Jahres erhoben werden, in dem dieses Protokoll in Kraft tritt.

Geschehen zu Berlin am 24. Juni 2013 in zwei Urschriften, jede in norwegischer und deutscher Sprache,

wobei jeder Wortlaut gleichermaßen verbindlich ist.


Protokoll til endring av Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Forbundsrepublikken

Tyskland til unngåelse av dobbeltbeskatning og om gjensidig administrativ bistand med

hensyn til skatter av inntekt og av formue med tilhørende protokoll

Kongeriket Norge og Forbundsrepublikken Tyskland –

som ønsker å endre overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Forbundsrepublikken Tyskland til

unngåelse av dobbeltbeskatning og om gjensidig administrativ bistand med hensyn til skatter av inntekt og

av formue, med tilhørende protokoll, undertegnet i Oslo den 4. oktober 1991 (heretter kalt henholdsvis

«overenskomsten» og «protokollen») –


Artikkel I

1. Artikkel 22 (Formue) i overenskomsten skal slettes.

2. Henvisningen til «og av formue» og «og formue» i tittelen og fortalen i overenskomsten skal slettes.

3. I artikkel 2 punkt 1 skal henvisningen til «og formue» slettes.

4. I artikkel 2 punkt 2 skal henvisningen til «og formue» samt «av den samlede formue,» og «eller

formuen» slettes.

5. I artikkel 4 punkt 1 skal henvisningen til «eller formue som befinner seg der» slettes.

6. Henvisningen til «og formue» i fortalen i protokollen skal slettes.

Artikkel II

Artikkel 2 (skatter som omfattes av overenskomsten) punkt 3 i overenskomsten skal slettes og erstattes

med følgende:

«3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er særlig:

a. i Forbundsrepublikken Tyskland:

i. inntektsskatten (Einkommensteuer);

ii. selskapsskatten (Körperschaftsteuer) og

iii. næringsskatten (Gewerbesteuer),

inkludert de tillegg som utskrives derpå

(i det følgende kalt «tysk skatt»);

b. i Kongeriket Norge:

i. inntektsskatt til staten;

ii. inntektsskatt til fylkeskommunen;

iii. inntektsskatt til kommunen;

iv. skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av

undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder

rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

v. skatt til staten på honorar til utenlandske artister;

(i det følgende kalt «norsk skatt»).»

Artikkel III

Artikkel 7 (Fortjeneste ved forretningsvirksomhet) i overenskomsten skal slettes og erstattes med

følgende ordlyd:

«Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretagende i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i

denne stat, med mindre foretagendet utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat

gjennom et fast driftssted der. Hvis foretagendet utøver slik forretningsvirksomhet, kan den

fortjenesten som kan tilskrives det faste driftsstedet i overensstemmelse med bestemmelsene i punkt

2 skattlegges i denne annen stat.

2. Ved anvendelsen av denne artikkel og artikkel 23, skal fortjenesten som i hver av de kontraherende

statene kan tilskrives det faste driftsstedet referert til i punkt 1, være den fortjeneste det kunne

forventes å oppebære, særlig med hensyn til disposisjoner med andre deler av foretagendet, dersom

det var et separat og uavhengig foretagende som deltok i de samme eller lignende aktiviteter under

de samme eller lignende betingelser, med hensyn til funksjoner som utøves, eiendeler som brukes og

risikoer som bæres av foretagendet gjennom det faste driftsstedet og gjennom andre deler av

foretagendet.


3. Når, i overensstemmelse med punkt 2, en kontraherende stat justerer fortjenesten som tilskrives det

faste driftsstedet av et foretagende i en av de kontraherende stater og skattlegger i samsvar med dette,

fortjenesten til foretagendet som er blitt skattlagt i den annen kontraherende stat, skal den annen

kontraherende stat, i den grad det er nødvendig for å unngå dobbeltbeskatning, foreta en passende

justering dersom den er enig i den justeringen som er blitt gjort av den førstnevnte stat. Hvis den

annen stat ikke er enig i justeringen, skal de kontraherende stater tilstrebe å lempe enhver

dobbeltbeskatning som oppstår på grunn av dette ved gjensidig avtale.

4. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst,

skal bestemmelsene i disse artiklene ikke berøres av reglene i denne artikkel.»

Artikkel IV

Ordlyden i artikkel 9 (Foretagender med fast tilknytning til hverandre) i overenskomsten skal bli punkt

1 i artikkel 9. Punkt 2 i artikkel 9 skal lyde som følgende:

«2. I tilfelle hvor en kontraherende stat medregner i fortjenesten til et foretagende som er hjemmehørende

i denne stat – og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretagende i den annen

kontraherende stat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjenesten er

fortjeneste som ville ha tilfalt foretagendet i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt

mellom de to foretagender hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretagender,

da skal den annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet av denne fortjenesten,

dersom den staten anser justeringen for å være berettiget. Ved avgjørelsen av en slik justering skal

det tas tilbørlig hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser, og de kompetente myndigheter

i de kontraherende stater skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.»

Artikkel V

Artikkel 10 (Dividender) i overenskomsten skal slettes og erstattes med følgende ordlyd:

«Artikkel 10

Dividender

1. Dividender betalt av et foretagende hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den

annen kontraherende stat kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskapet som

utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige

rettighetshaveren til dividendene er bosatt i den annen kontraherende stat skal den skatt som ilegges

ikke overstige:

a. 0 prosent av dividendenes bruttobeløp, dersom den virkelige rettighetshaveren er et selskap

(unntatt et interessentskap) som direkte eier minst 25 prosent av det utdelende selskapets

kapital;

b. 15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfeller.

Dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt gjelder den fortjeneste hvorav

dividendene utdeles.

3. Uttrykket «dividender» slik det er brukt i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, «jouissance»-aksjer

eller «jouissance»-rettigheter, bergverksaksjer, stifterandeler eller andre rettigheter som ikke er

gjeldsfordringer, med rett til andel av overskudd, så vel som inntekt av andre rettigheter som etter

lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende er undergitt den samme

skattemessige behandling som inntekt av aksjer. Uttrykket omfatter også inntekt mottatt av en stille

deltaker («stiller Gesellschafter») for sin deltakelse som sådan og utbetalinger på grunnlag av

deltakerbevis i investeringsfond og investeringstrust. Når det gjelder Forbundsrepublikken Tyskland,

omfatter uttrykket «dividender» også inntekt av «partiarischen Darlehen» og av

«Gewinnobligationen».

4. Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaveren til dividendene

er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den

annen kontraherende stat hvor det utdelende selskapet er hjemmehørende, eller i denne annen stat

yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de aksjer som dividendene utdeles på

reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller det faste sted. I så fall skal bestemmelsene i henholdsvis

artikkel 7 eller artikkel 14 få anvendelse.

5. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den

annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med

mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat eller de aksjer som dividenden

utdeles av er reelt knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke

skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividendene eller det ikke-utdelte

overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.»


Artikkel VI

1. Artikkel 18 (Pensjoner, underholdsbidrag, livrenter og lignende utbetalinger) punkt 1 og 3 i

overenskomsten skal slettes og erstattes med følgende nytt punkt 1:

«1. Pensjoner og andre lignende betalinger, herunder trygdeytelser, som skriver seg fra en

kontraherende stat og betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan

skattlegges i den først nevnte stat, men skatten som ilegges skal ikke overskride 15 prosent av

bruttobeløpet.»

2. Gjeldende punkt 4 blir nytt punkt 3.

Artikkel VII

I artikkel 20 (Virksomhet utenfor kysten) punkt 2 annen setning, skal ordene «punktene 2 og 3» slettes

og erstattes med «punkt 2».

Artikkel VIII

Artikkel 23 (Unngåelse av dobbeltbeskatning) i overenskomsten skal slettes og erstattes med følgende

ordlyd:

«Artikkel 23

Unngåelse av dobbeltbeskatning

1. I Kongeriket Norge:

Med forbehold for bestemmelsene i Kongeriket Norges lovgivning om godskrivning i norsk skatt

mot skatt betalt i et område utenfor Kongeriket Norge (som likevel ikke skal påvirke de alminnelige

prinsipper i denne artikkel):

a. Når en person bosatt i Kongeriket Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i

denne overenskomst kan skattlegges i Forbundsrepublikken Tyskland, skal Kongeriket Norge

innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som

tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Forbundsrepublikken Tyskland.

Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag

er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Forbundsrepublikken Tyskland.

b. Når, i henhold til noen bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som oppebæres av en

person bosatt i Kongeriket Norge er unntatt fra beskatning i Kongeriket Norge, kan Kongeriket

Norge likevel medregne slik inntekt i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske

inntektsskatten med den del av den norske inntektsskatten som kan henføres til den inntekt

som skriver seg fra Forbundsrepublikken Tyskland.

2. For en person bosatt i Forbundsrepublikken Tyskland skal skatt fastsettes på følgende måte:

a. I beregningsgrunnlaget for tysk skatt skal unntas enhver inntekt som skriver seg fra Kongeriket

Norge som i overensstemmelse med denne overenskomst effektivt skattlegges i Kongeriket

Norge, og som ikke er omfattet av underpunkt b.

For inntekt fra dividender skal de foregående bestemmelsene bare gis anvendelse på slike

dividender som er betalt til et selskap (unntatt interessentskap) hjemmehørende i

Forbundsrepublikken Tyskland fra et selskap hjemmehørende i Kongeriket Norge hvor det

tyske selskapet direkte eier minst 10 prosent av kapitalen, og som ikke er fratrukket ved

fastsettingen av utdelende selskaps fortjeneste.

b. Med forbehold for bestemmelsene i tysk skattelovgivning om fradrag for utenlandsk skatt, skal

det gis fradrag i tysk skatt for skatt som er betalt i Kongeriket Norge i henhold til lovene i

Kongeriket Norge og i overensstemmelse med denne overenskomst for følgende inntekter:

aa) dividender som ikke er omfattet av underpunkt a;

bb) inntekt som i henhold til artikkel 13 (Formuesgevinster) punkt 4 og 5 kan skattlegges i

Kongeriket Norge;

cc) inntekt som i henhold til artikkel 15 (Uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid))

kan skattlegges i Norge;

dd) styregodtgjørelse;

ee) inntekt som i henhold til artikkel 17 (Artister og idrettsutøvere) kan skattlegges i

Kongeriket Norge;

ff) inntekt som i henhold til artikkel 18 (Pensjoner, underholdsbidrag, livrenter og lignende

utbetalinger) kan skattlegges i Kongeriket Norge.


c. Bestemmelsene i underpunkt b skal gjelde istedenfor bestemmelsene i underpunkt a for

inntekter som omfattes av artikkel 7 og 10 og for eiendeler som slik inntekt skriver seg fra,

dersom en person bosatt i Forbundsrepublikken Tyskland ikke kan godtgjøre at bruttoinntekten

fra det faste driftsstedet i det forretningsåret fortjenesten er blitt realisert eller inntekten til et

selskap hjemmehørende i Kongeriket Norge i det forretningsåret dividendene ble utbetalt, er

opptjent utelukkende eller tilnærmet utelukkende fra virksomhet omhandlet i § 8 punkt 1 i den

tyske utenlandsskatteloven (Außensteuergesetz). Det samme gjelder for fast eiendom som

brukes ved et fast driftssted, for inntekt fra slik fast eiendom som tilskrives det faste driftsstedet

(artikkel 6 punkt 4), for gevinst ved avhendelse av slik fast eiendom (artikkel 13 punkt 1) og

løsøre som er knyttet til det faste driftsstedets virksomhet (artikkel 13 punkt 2).

d. Forbundsrepublikken Tyskland forbeholder seg retten til å medregne inntekt, som i henhold til

bestemmelsene i denne overenskomst er unntatt fra beskatning i Forbundsrepublikken

Tyskland, ved fastsettelsen av den skattesats som skal anvendes.

e. Uansett bestemmelsene i underpunkt a skal dobbeltbeskatning unngås ved fradrag i skatt som

fastsatt i underpunkt b:

aa) dersom inntekt i de kontraherende stater er klassifisert under forskjellige bestemmelser

i overenskomsten eller er tilordnet forskjellige personer (bortsett fra under artikkel 9),

og denne uoverensstemmelsen ikke kan løses ved fremgangsmåten som foreskrives i

artikkel 25 punkt 3, og hvis resultatet av denne uoverensstemmelsen i behandling

medfører at inntekten vil forbli ubeskattet eller skattlagt lavere enn uten en slik

uoverensstemmelse; eller

bb) dersom Forbundsrepublikken Tyskland, etter tilbørlig konsultasjon med de kompetente

myndigheter i Kongeriket Norge, gjennom diplomatiske kanaler gjør Kongeriket Norge

kjent med andre typer av inntekt en har til hensikt å anvende bestemmelsene i underpunkt

b på, skal dobbeltbeskatning unngås for denne type inntekt ved fradrag i skatt fra den

første dag i kalenderåret som følger etter at notifikasjon ble gitt.»

Artikkel IX

1. Artikkel 24 (Ikke-diskriminering) punkt 3 tredje setning i overenskomsten skal slettes.

2. Artikkel 24 (Ikke-diskriminering) punkt 4 annen setning i overenskomsten skal slettes.

Artikkel X

Artikkel 26 (Utveksling av opplysninger) i overenskomsten skal slettes og erstattes med følgende

ordlyd:

«Artikkel 26

Utveksling av opplysninger

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er

overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen

eller iverksettelsen av de interne lovbestemmelser som angår skatter av enhver art som utskrives på

vegne av de kontraherende stater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Utveksling skal bare skje i den utstrekning beskatning som foreskrives, ikke er i strid med denne

overenskomsten. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.

2. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat i henhold til punkt 1 skal behandles som

hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne

staten. Opplysningene må bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder

domstoler, tilsyns- og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å

gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning, eller avgjøre klager vedrørende de

skatter som nevnes i punkt 1, eller som har til oppgave å føre tilsyn med de forannevnte. Slike

personer eller myndigheter kan bare bruke opplysningene til nevnte formål. De kan gjøre

opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det

foregående kan opplysninger mottatt av en kontraherende stat brukes til andre formål når slike

opplysninger kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og de

kompetente myndigheter i bistandsstaten tillater slik bruk.


3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende

stat en forpliktelse til:

a. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende

stats lovgivning eller administrative praksis;

b. å gi opplysninger som ikke kan framskaffes i henhold til dens egen eller den annen

kontraherende stat lovgivning eller vanlige administrative praksis;

c. å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle,

kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger

hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

4. Hvis en kontraherende stat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen

kontraherende stat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede

opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne

skatteformål. Forpliktelsen som følger av forrige setning er underlagt de begrensinger som følger av

punkt 3, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en kontraherende

stat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke har egen interesse av slike

opplysninger.

5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en kontraherende stat å avslå

å framskaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen

finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig,

eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.»

Artikkel XI

Artikkel 27 (Bistand ved innkreving) i overenskomsten skal slettes og erstattes med følgende ordlyd:

«Artikkel 27

Administrativ bistand til innfordring av skattekrav

1. De kontraherende stater skal yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er

ikke begrenset av artiklene 1 og 2. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan ved

gjensidig avtale fastsette hvordan denne artikkelen skal anvendes.

2. Uttrykket «skattekrav» slik det anvendes i denne artikkel, betyr et skyldig beløp som vedrører skatter

av enhver art som utskrives på vegne av de kontraherende stater, eller deres regionale eller lokale

forvaltningsmyndigheter, og som ikke er utskrevet i strid med denne overenskomst eller noen annen

overenskomst som de kontraherende stater har tiltrådt, samt renter, administrative straffetillegg og

omkostninger til innfordring eller sikring, som vedrører slike beløp.

3. Når en kontraherende stat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av

et skattekrav som skyldneren på dette tidspunktet etter lovgivningen i denne stat ikke kan hindre

innfordringen av, skal dette skattekravet, etter anmodning fra de kompetente myndigheter i denne

stat, godtas av de kompetente myndigheter i den annen kontraherende stat med hensyn til innfordring.

Skattekravet skal innfordres av denne annen stat i samsvar med bestemmelsene i dens lovgivning om

tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var den annen stats

eget skattekrav som den annen stat etter dette punkt kunne anmodet om innfordring av.

4. Når et skattekrav i en kontraherende stat er et krav som denne stat i henhold til sin lovgivning kan

treffe tiltak for å sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra de kompetente

myndigheter i denne stat, godtas av den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med

hensyn til å treffe sikringstiltak. Den annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til

sin egen lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i den annen stat, selv om skattekravet på

det tidspunkt slike tiltak blir iverksatt, ikke kan innfordres ved tvang i den førstnevnte stat eller

skyldneren har en rett til å forhindre at det kreves inn.

5. Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 skal ikke et skattekrav som en kontraherende stat har

godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, på grunn av sin egenskap som skattekrav,

undergis de tidsfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i denne staten i henhold til

lovgivningen i denne stat. I tillegg skal ikke et skattekrav som en kontraherende stat har godtatt for

de formål som nevnes i punktene 3 og 4, i denne staten få noen form for prioritet som i henhold til

lovgivningen i den annen kontraherende stat kan anvendes på dette skattekravet.

6. Med hensyn til eksistensen eller gyldigheten av en kontraherende stats skattekrav, eller det beløp som

kravet lyder på, kan det ikke fremmes søksmål for domstolene eller forvaltningsorganene i den annen

kontraherende stat.


7. Når et skattekrav, på noe tidspunkt etter at en kontraherende stat har fremmet en anmodning etter

punktene 3 og 4, og før den annen kontraherende stat har innfordret og overført det aktuelle

skattekravet til den førstnevnte stat, opphører å være:

a. når det gjelder en anmodning etter punkt 3, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang

kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det

tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat, ikke kan forhindre innfordringen av, eller

b. når det gjelder en anmodning etter punkt 4, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i

henhold til denne stats lovgivning kan treffes tiltak for å sikre innfordringen av,

skal den kompetente myndighet i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse

omstendighetene til den kompetente myndighet i den annen stat. Den annen stat kan velge om den

førstnevnte stat enten skal suspendere eller trekke tilbake sin anmodning.

8. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende

stat en forpliktelse til:

a. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med lovgivningen eller administrativ praksis i

denne eller den annen kontraherende stat;

b. å sette i verk tiltak som vil være i strid med allmenne interesser (ordre public);

c. å yte bistand dersom den annen kontraherende stat i henhold til denne stats lovgivning eller

administrative praksis, ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis

innfordring eller sikring;

d. å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i

forhold til den fordel som den annen stat oppnår.»

Artikkel XII

Ny artikkel 29 skal bli satt inn etter artikkel 28 med følgende tekst. Artikkel 29 til 31 skal

omnummereres.

«Artikkel 29

Anvendelse av overenskomsten i særlige tilfeller

1. Denne overenskomst skal ikke tolkes slik at:

a. en kontraherende stat er forhindret fra å anvende sine interne lovregler om forebygging av

skattesvik eller skatteunngåelse;

b. Forbundsrepublikken Tyskland er forhindret fra å skattlegge beløp som skal medregnes i

inntekten til en person bosatt i Forbundsrepublikken Tyskland under fjerde, femte og syvende

kapittel i den tyske utenlandsskatteloven («Außensteuergesetz»). Dette underpunktet skal gis

anvendelse for Kongeriket Norge så langt det passer.

2. De kompetente myndigheter skal, dersom de foregående bestemmelsene resulterer i

dobbeltbeskatning, rådføre seg med hverandre i overensstemmelse med artikkel 25 punkt 3 om

hvordan dobbeltbeskatning kan unngås.»

Artikkel XIII

I punkt 3 underpunkt b i protokollen skal henvisningen til «punktene 2, 3 og 4» slettes og erstattes med

«punkt 2».

Artikkel XIV

I punkt 5 i protokollen skal henvisningen til «punkt 1 underpunkt b eller punkt 2 underpunkt b» slettes.

Artikkel XV

Punkt 9 i protokollen skal slettes og erstattes med følgende:

«9. Til artikkel 24

Artikkel 24 punkt 5 skal ikke tolkes slik at fortjeneste og tap for et selskap hjemmehørende i Kongeriket

Norge skal omfattes av de tyske reglene om beskatning av konsolidert inntekt («Organschaft»).»


Artikkel XVI

Punkt 10 i protokollen skal slettes og erstattes med følgende:

«10. Til artikkel 26

I den utstrekning personlige opplysninger utveksles i henhold til artikkel 26, skal følgende

tilleggsbestemmelser gjelde:

a. Den myndighet som mottar opplysningene kan bruke slike opplysninger i samsvar med artikkel 26

punkt 2 til de formål som er bestemt av den myndighet som oversender opplysningene og bruken

skal være underlagt de vilkår som foreskrevet av denne myndighet.

b. Den myndighet som oversender opplysninger skal gjøre sitt ytterste for å sikre at opplysningene som

oversendes er nøyaktige og overskuelig relevante i den betydningen begrepet har i artikkel 26 punkt

1 første setning, og i den grad det er mulig å vurdere, om opplysningene er proporsjonale sett i

sammenheng med de formål opplysningene er oversendt for. Dersom det viser seg at det er oversendt

uriktige opplysninger eller at det er oversendt opplysninger som ikke skulle ha vært oversendt, skal

den myndighet som mottar opplysningene omgående informeres om dette. Denne myndigheten er

forpliktet til omgående å rette eller slette slike opplysninger. Dersom opplysningene er blitt oversendt

spontant, skal den myndighet som mottar opplysningene omgående undersøke hvorvidt

opplysningene er nødvendig for de formål de ble oversendt for. Denne myndigheten skal omgående

slette enhver opplysning den ikke har behov for.

c. Den myndighet som mottar opplysningene skal på forespørsel informere den myndighet som har

oversendt opplysninger om bruken av de oversendte opplysningene og oppnådde resultater fra sak til

sak.

d. Forutsatt at opplysningene ikke er oversendt spontant, skal den personen som de ovennevnte

opplysningene gjelder etter søknad bli informert om hvilke opplysninger om han som er oversendt,

og hvordan disse opplysningene vil bli brukt. Imidlertid skal personens rett til å bli informert om

foreliggende opplysninger om seg selv reguleres av intern rett i mottakermyndighetens kontraherende

stat.

e. Den myndighet som oversender og den myndighet som mottar opplysninger er forpliktet til føre

register over overførte og mottatte personlige opplysninger.

f. Personlige opplysninger som er blitt oversendt skal slettes når det ikke lenger er behov for dem for

det formål opplysningene ble utvekslet.

g. Den myndighet som oversender og den myndighet som mottar opplysninger er forpliktet til å

iverksette effektive tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får tilgang til personlige opplysninger

som er blitt utvekslet eller at slike opplysninger ikke endres eller gjøres tilgjengelig for

uvedkommende.

h. Uansett siste setningen i artikkel 26 punkt 2, er det bare tillatt å bruke opplysninger til andre formål

uten foregående godkjennelse av den staten som oversender opplysningene, hvis det i den aktuelle

saken er nødvendig for å avverge en overhengende fare for en persons liv, fysisk skade eller

frihetsberøvelse, eller for å beskytte betydelige verdier og det er fare forbundet med en enhver

utsettelse. I et slikt tilfelle skal de kompetente myndigheter i den stat som oversendte opplysningene

uten opphold forespørres om tilbakevirkende tillatelse til den endrede bruken av opplysningene.

Dersom tillatelse blir avslått, kan opplysningene ikke lenger brukes til andre formål, og enhver skade

som er forårsaket av endret bruk av opplysningene skal kompenseres.»

Artikkel XVII

1. Denne protokollen skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumentene skal utveksles i Oslo så snart som

mulig.

2. Protokollen skal tre i kraft på dagen for utveksling av ratifikasjonsdokumentene. Overenskomsten

med de endringer som følger av denne protokoll skal deretter ha virkning:

a. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden for beløp betalt på eller etter første dagen i januar

i det år denne protokollen trer i kraft;

b. med hensyn til andre skatter, for skatt ilagt for perioder som begynner på eller etter den første

dagen i januar i det år denne protokollen trer i kraft.

Utferdiget i to eksemplarer i Berlin denne 24. dag i juni 2013, på det norske og tyske språk, slik at begge

tekster har lik gyldighet.


14. okt. 2014 nr. 18

Avtale mellom Norge og India om

fritak for visumplikt for innehavere av diplomatpass I henhold til vedtak i Utenriksdepartementet 9. oktober 2014 ble avtalen undertegnet 14. oktober 2014. Avtalen trådte i kraft 7. februar

2015 etter noteveksling.

Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and

the Government of the Republic of India on exemption of visa and

requirement of holders of diplomatic passport

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of India

Hereafter referred to as the «Contracting Parties»

Desirous of promoting their bilateral relations;

Considering their interest in strengthening their existing friendly relations, and with a view to facilitating

the travel of nationals of one of the Contracting Parties to the territory of the other Contracting Party;

Having regard to the Agreement of 18 May 1999 between the Council of the European Union and the

Kingdom of Norway and the Republic of Iceland concerning the latters' Association with the

Implementation, Application and Development of the Schengen Acquis;

Having regard to the Council Regulation (EC) No. 539/2001 of 15 March 2001 listing the third countries

whose nationals must be in possession of visas when crossing the external borders and those countries

whose nationals are exempt from the requirement, and Article 4(1) stating that Member States may provide

for exemptions from the visa requirement for holders of diplomatic passports;


Article 1

1) Nationals of one of the Contracting Parties holding a valid diplomatic passport, and not accredited to

the territory of the other Contracting Party, shall, when travelling in an official capacity, be exempted

from visa requirements to enter, transit through, stay in or leave the territory of the other Contracting

Party for a period not exceeding 90 days in any 180-day period. The maximum period of 90 days in

any 180-day period may be construed as either a continuous visit or several consecutive visits.

2) The duration of diplomatic passports of nationals of either Contracting Party shall be valid for at least

six (6) months on the date of entry into the territory of the country of the other Contracting Party.

3) For the purpose of determining the period of stay for nationals of the Republic of India, any period

of stay in any other state applying the Schengen acquis in full shall be taken into account.

Article 2

1) This Agreement does not exempt holders of valid diplomatic passports who are members of

diplomatic or consular missions or persons employed by international governmental organizations or

treaty bodies located in the territory of the other Contracting Party, or their family members, from

the requirement to obtain a visa for accreditation by the receiving State prior to arrival.

2) Nothing in the Agreement shall be construed as affecting the rights and obligations set out in the

Vienna Convention on Diplomatic Relations of 18 April 1961 or the Vienna Convention on Consular

Relations of 24 April 1963.

Article 3

This agreement shall not affect the right of the competent authorities of either of the Contracting Parties

to refuse entry to or prohibit the stay of, persons declared undesirable or persons who fail to meet the

conditions for entry and residence under national law or international law.

Article 4

If the passport of a national exempted from visa requirements under Article 1 of this agreement is lost

while in the territory of the receiving state, the receiving state shall be notified through diplomatic channels.

The diplomatic or consular mission of the sending State will issue a new passport or travel document to its

national and notify the receiving State through diplomatic channels. The other Party shall also be notified

within 30 days of any cancellation of a diplomatic passport.


Article 5

Each party shall transmit to the other, through diplomatic channels specimens of its current diplomatic

passports, new or modified, and shall brief the other Party on the conditions under which these passports

are granted and used. Each Party shall notify the other of any changes to the appearance of these passports

or to the conditions under which they are granted and used at least 30 days prior to their introduction and

shall supply new specimens of the passports.

Article 6

The Contracting Parties may amend this Agreement by mutual consent through additional Protocols by

exchange of Notes, which are to be considered an integral part of this Agreement.

Article 7

Any difference or disputes arising out of the interpretation and implementation or application of the

provisions of this Agreement shall be settled amicably by consultation or negotiation between the

Contracting Parties without reference to any third party or an international tribunal.

Article 8

1) The Agreement shall enter into force on the thirtieth day from the date of receipt of the last written

notification in which the Contracting Parties inform each other that their respective internal legal

procedures for the entering into force of the Agreement have been completed.

2) Each Contracting Party may suspend this Agreement in whole or part, in particular, for reasons of

public order, protection of national security or public health, or the reintroduction of the visa

requirement by the Contracting Party, not later than seventy-two (72) hours before the entry into

force of such a decision. The Contracting Party that has suspended the application of this Agreement

shall immediately inform the other Contracting Party in writing through diplomatic channels, once

the reason for suspension no longer exists. The suspension shall not affect the rights of nationals

mentioned in Articles 1 and 2 of this Agreement who have already entered the territory of the other

Contracting Party.

3) Each Contracting Party may terminate this Agreement by giving written notice through diplomatic

channels to the other Contracting Party. This Agreement shall cease to be in force ninety (90) days

after the date of such written notification.

IN WITNESS WHEREOF, the undersigned being duly authorized thereto by their respective

Governments, have signed this Agreement

Done at Oslo on this 14th day of October in the year 2014 in two originals each in the Hindi, Norwegian

and English languages, all texts being equally authentic. In case of divergence in interpretation, the English

text shall prevail.


Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Indias regjering om fritak for

visumplikt for innehavere av diplomatpass

Kongeriket Norges regjering og Republikken Indias regjering,

heretter kalt «avtalepartene»,

som ønsker å fremme forbindelsene seg imellom,

som tar i betraktning at det er i deres felles interesse å styrke de vennskapelige forbindelsene dem

imellom, og som ønsker å lette reisen for statsborgere fra en avtalepart til den annen avtaleparts territorium,

som viser til avtalen av 18. mai 1999 inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Kongeriket

Norge og Republikken Island om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og

videreutviklingen av Schengen-regelverket,

som viser til rådsforordning (EF) nr. 539/2001 av 15. mars 2001 om utarbeiding av en liste over

tredjeland hvis statsborgere avkreves visum ved passering av de ytre grenser, og over tredjeland hvis

statsborgere er fritatt for slik visumplikt, og artikkel 4 nr. 1 som fastslår at medlemsstatene kan fastsette

unntak fra visumplikten for innehavere av diplomatpass,


Artikkel 1

1) Statsborgere fra en avtalepart som innehar gyldig diplomatpass og ikke er akkreditert til den annen

avtaleparts territorium, skal på reise i embets medfør være fritatt for visumplikt ved innreise på,

transitt gjennom, opphold på eller utreise fra den annen avtaleparts territorium i inntil 90 dager i løpet

av et tidsrom på 180 dager. Maksimumsperioden på 90 dager i løpet av et tidsrom på 180 dager kan

forstås enten som et sammenhengende besøk eller som flere påfølgende besøk.

2) Diplomatpass tilhørende en avtaleparts statsborgere skal være gyldige i minst seks (6) måneder regnet

fra datoen for innreise på den annen avtaleparts territorium.

3) Ved fastsettelse av oppholdstiden for indiske statsborgere skal alle opphold i andre stater som

anvender Schengen-regelverket i sin helhet, telle med.

Artikkel 2

1) Denne avtale fritar ikke innehavere av gyldig diplomatpass som er ansatt ved diplomatiske eller

konsulære stasjoner, eller personer som er ansatt i mellomstatlige organisasjoner eller

konvensjonsorganer som ligger på den annen avtaleparts territorium, eller deres familiemedlemmer,

for krav om visum med henblikk på akkreditering fra mottakerstaten forut for ankomst.

2) Ingen bestemmelse i denne avtale skal tolkes slik at den berører de rettigheter og forpliktelser som er

fastsatt i Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961 eller Wien-konvensjonen

om konsulært samkvem av 24. april 1963.

Artikkel 3

Denne avtale er ikke til hinder for at en avtaleparts kompetente myndigheter kan nekte innreise eller

forby opphold for personer som er erklært uønsket, eller personer som i henhold til nasjonal rett eller

folkeretten ikke oppfyller vilkårene for innreise og opphold.

Artikkel 4

Dersom en statsborger som er fritatt for visumplikt etter artikkel 1 i denne avtale, taper passet mens

vedkommende oppholder seg på mottakerstatens territorium, skal mottakerstaten underrettes gjennom

diplomatiske kanaler. Sendestatens diplomatiske eller konsulære stasjon skal utstede nytt pass eller

reisedokument til egen statsborger og underrette mottakerstaten gjennom diplomatiske kanaler. Den annen

part skal underrettes innen 30 dager etter at et diplomatpass er tilbakekalt eller inndratt.

Artikkel 5

Partene skal gjennom diplomatiske kanaler utveksle eksemplarer av hverandres gjeldende diplomatpass,

det være seg nye eller endrede, og skal informere hverandre om vilkårene for utstedelse og bruk av disse

passene. Partene skal underrette hverandre om eventuelle endringer i passenes utseende eller i vilkårene for

utstedelse og bruk av dem minst 30 dager før de innføres, og skal oversende nye eksemplarer av passene.

Artikkel 6

Avtalepartene kan ved gjensidig samtykke og i form av noteveksling endre denne avtale gjennom

tilleggsprotokoller, som skal anses som en integrert del av avtalen.


Artikkel 7

Enhver uenighet eller tvist som måtte oppstå som følge av fortolkningen og gjennomføringen eller

anvendelsen av disse avtalebestemmelser, skal løses i minnelighet ved konsultasjoner eller forhandlinger

mellom avtalepartene, og skal ikke henvises til en tredje part eller en internasjonal domstol.

Artikkel 8

1) Avtalen trer i kraft den trettiende dag etter at siste skriftlige underretning er mottatt der avtalepartene

meddeler hverandre at de har fullført de respektive internrettslige prosedyrene som kreves for at

avtalen skal tre i kraft.

2) En avtalepart kan midlertidig oppheve hele eller deler av denne avtale, særlig av hensyn til den

offentlige orden, rikets sikkerhet eller folkehelsen, eller som følge av at en avtalepart har gjeninnført

visumplikten, senest syttito (72) timer før en slik beslutning trer i kraft. Den avtalepart som

midlertidig har opphevet anvendelsen av denne avtale, skal gjennom diplomatiske kanaler underrette

den annen part skriftlig straks grunnen til opphevingen er bortfalt. En midlertidig oppheving berører

ikke rettighetene til statsborgere omhandlet i artikkel 1 og 2 i denne avtale dersom de allerede har

reist inn på den annen avtaleparts territorium.

3) En avtalepart kan si opp denne avtale ved skriftlig underretning til den annen part gjennom

diplomatiske kanaler. Avtalen opphører nitti (90) dager etter at slik underretning er gitt.

SOM BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som av sine regjeringer er gitt behørig fullmakt

til det, undertegnet denne avtale.

Utferdiget i Oslo den 14. oktober 2014 i to originaleksemplarer på hindi, norsk og engelsk, med samme

gyldighet for hver av tekstene. Ved ulik fortolkning skal den engelske teksten gå foran.

3. des. 2014 nr. 23 117 Overenskomster med fremmede stater nr. 1/2015

3. des. 2014 nr. 23

Avtale mellom Norge og Aserbajdsjan om lettelser i utstedelsen av visa I henhold til kgl.res. av 26. september 2014 ble avtalen undertegnet 3. desember 2014.

Avtalen trådte i kraft 1. juni 2015 etter noteveksling.

Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Government of

the Republic of Azerbaijan on the facilitation of the issuance of visas

THE GOVERNMENT OF THE KINGDOM OF NORWAY

and

THE GOVERNMENT OF THE REPUBLIC OF AZERBAIJAN,

hereinafter referred to as 'the Parties';

DESIRING to facilitate people to people contacts as an important condition for a steady development

of economic, humanitarian, cultural, scientific and other ties, by facilitating the issuing of visas to citizens

of the Republic of Azerbaijan and the Kingdom of Norway on a basis of reciprocity,

RECOGNISING that visa facilitation should not lead to irregular migration and paying special attention

to security and readmission,

HAVE AGREED AS FOLLOWS:

Article 1

Purpose and scope of application

The purpose of this Agreement is to facilitate, on the basis of reciprocity, the issuance of visas for an

intended stay of no more than 90 days per period of 180 days to the citizens of the Republic of Azerbaijan

and the Kingdom of Norway.

Article 2

General clause

1. The visa facilitations provided in this Agreement shall apply to citizens of the Republic of Azerbaijan

and the Kingdom of Norway only insofar as they are not exempted from the visa requirement by the

laws and regulations of the Republic of Azerbaijan and the Kingdom of Norway, this Agreement or

other international Agreements.

2. The national law of the Republic of Azerbaijan or of the Kingdom of Norway shall apply to issues

not covered by the provisions of this Agreement, such as the refusal to issue a visa, recognition of

travel documents, proof of sufficient means of subsistence and the refusal of entry and expulsion

measures.

Article 3

Definitions


(a) 'Citizen of the Republic of Azerbaijan' shall mean any person who holds the citizenship of the

Republic of Azerbaijan in accordance with its legislation in force;

(b) 'Citizen of the Kingdom of Norway' shall mean any person who holds the citizenship of the Kingdom

of Norway in accordance with its legislation in force;

(c) 'visa' shall mean an authorisation issued by the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway

with a view to transiting through, or an intended stay of a duration of no more than 90 days in any

180-day period, in the territory of the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway;

For the purpose of determining the period of stay for citizens of the Republic of Azerbaijan, any

period of stay within the 180-day period in any other state applying the Schengen aquis in full shall

be taken into account.

(d) 'legally residing person' shall mean:

– for the Republic of Azerbaijan, a citizen of the Kingdom of Norway who acquired temporary

or permanent residence permit for a period of more than 90 days in the territory of the Republic

of Azerbaijan,

– for the Kingdom of Norway, a citizen of the Republic of Azerbaijan authorized or entitled to

stay for more than 90 days in the territory of the Kingdom of Norway.


Article 4

Documentary evidence regarding the purpose of the journey

1. For the following categories of citizens of the Republic of Azerbaijan and the Kingdom of Norway,

the following documents are sufficient for justifying the purpose of the journey to the other Party:

(a) for close relatives – spouses, children (including adopted), parents (including custodians),

grandparents and grand-children – visiting citizens of the Kingdom of Norway legally residing

in the territory of Republic of Azerbaijan or citizens of the Republic of Azerbaijan legally

residing in the Kingdom of Norway, or citizens of the Kingdom of Norway residing in the

territory of the Kingdom of Norway, or citizens of the Republic of Azerbaijan residing in the

territory of the Republic of Azerbaijan:

– a written request from the host person;

(b) without prejudice to Article 10, for members of official delegations including permanent

members of such delegations who, following an official invitation addressed to the Republic

of Azerbaijan or the Kingdom of Norway, shall participate in official meetings, consultations,

negotiations or exchange programmes, as well as in events held in the territory of the Republic

of the Azerbaijan or the Kingdom of Norway by intergovernmental organisations:

– a letter issued by a competent authority of the Republic of Azerbaijan or the Kingdom

of Norway confirming that the applicant is a member of its delegation travelling to the

territory of the other Party to participate in the aforementioned events, accompanied by

a copy of the official invitation;

(c) for business people and representatives of business organisations:

– a written request from the host legal person or company, organization or an office or a

branch of such legal person or company, state or local authorities of the Republic of

Azerbaijan or the Kingdom of Norway or organising committees of trade and industrial

exhibitions, conferences and symposia held in the territory of the Republic of Azerbaijan

or the Kingdom of Norway endorsed by the competent authorities in accordance with

the national legislation;

(d) for drivers conducting international cargo and passenger transportation services between the

territories of the Republic of Azerbaijan and the Kingdom of Norway in vehicles registered in

the Kingdom of Norway or in the Republic of Azerbaijan:

– a written request from the national company or association (union) of carriers of the

Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway providing for international road

transportation, stating the purpose, itinerary, duration and frequency of the trips;

(e) for pupils, students, post-graduate students and accompanying teachers who undertake trips for

the purposes of study or educational training, including in the framework of exchange

programmes as well as other school related activities:

– a written request or a certificate of enrolment from the host university, academy,

institute, college or school or student cards or certificates of the courses to be attended;

(f) for persons participating in scientific, academic, cultural or artistic activities, including

university and other exchange programmes:

– a written request from the host organisation to participate in those activities;

(g) for journalists and technical crew accompanying them in a professional capacity:

– a certificate or other document issued by a professional organization or the applicant's

employer proving that the person concerned is a qualified journalist and stating that the

purpose of the journey is to carry out journalistic work or proving that he/she is a member

of technical crew accompanying the journalist in a professional capacity;

(h) for participants in international sports events and persons accompanying them in a professional

capacity:

– a written request from the host organization, competent authorities, national sport

federations of the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway and National

Olympic Committee of the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway;

(i) for participants in official exchange programmes organized by twin cities:

– a written request of the Head of Administration/Mayor of these cities;

(j) for persons travelling for medical reasons and necessary accompanying persons:

– an official document of the medical institution confirming necessity of medical

examination and treatment in this institution, the necessity of being accompanied and

proof of sufficient financial means to pay for the medical treatment;


(k) for members of the professions participating in international exhibitions, conferences,

symposia, seminars or other similar events held on the territory of the Republic of Azerbaijan

or the Kingdom of Norway:

– a written request from the host organization confirming that the person concerned is

participating in the event;

(l) for representatives of civil society organizations when undertaking trips for the purposes of

educational training, seminars, conferences, including in the framework of exchange

programmes:

– a written request issued by the host organization, a confirmation that the person is

representing the civil society organization and the certificate on establishment of such

organization from the relevant register issued by a state authority in accordance with the

national legislation;

(m) relatives visiting for burial ceremonies:

– an official document confirming the fact of death as well as confirmation of the family

or other relationship between the applicant and the buried;

(n) for visiting military and civil burial grounds:

– an official document confirming the existence and preservation of the grave as well as

family or other relationship between the applicant and the buried.

2. The written request mentioned in paragraph 1 of this Article shall include the following information:

(a) for the invited person: name and surname, date of birth, sex, citizenship, passport number, time

and purpose of the journey, number of entries and where relevant the names of the spouse and

children accompanying the invited person;

(b) for the inviting person: name, surname and address;

(c) for the inviting legal person, company or organisation: full name and address and:

– if the request is issued by an organisation or authority, the name and position of the

person who signs the request;

– if the inviting person is a legal person or company or an office or a branch of such legal

person or company established in the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway,

the registration number as required by the national law of the Republic of Azerbaijan or

the Kingdom of Norway.

3. For the categories of persons mentioned in paragraph 1 of this Article, all categories of visas are

issued according to the simplified procedure without requiring any other justification, invitation or

validation concerning the purpose of the journey, provided for by the legislation of the Parties.

Article 5

Issuance of multiple-entry visas

1. Diplomatic missions and consular posts of the Republic of Azerbaijan and the Kingdom of Norway

shall issue multiple-entry visas with a term of validity of 5 years to the following categories of

citizens:

(a) spouses, children (including adopted), who are under the age of 21 or are dependant, parents

(including custodians), grandparents and grand-children – visiting citizens of the Kingdom of

Norway legally residing in the territory of the Republic of Azerbaijan or citizens of the

Republic of Azerbaijan legally residing in the Kingdom of Norway, or citizens of the Kingdom

of Norway residing in the territory of the Kingdom of Norway, or citizens of the Republic of

Azerbaijan residing in the territory of the Republic of Azerbaijan;

(b) permanent members of official delegations, who following an official invitation addressed to

the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway, are to participate regularly in meetings,

consultations, negotiations or exchange programmes, as well as in events held in the territory

of the Republic of the Azerbaijan or the Kingdom of Norway by intergovernmental

organisations;

By way of derogation from the first sentence, where the need or the intention to travel

frequently or regularly is manifestly limited to a shorter period, the term of validity of the

multiple-entry visa shall be limited to that period, in particular where:

– in the case of the persons referred to in point (a), the period of validity of the

authorisation for legal residence of citizens of the Republic of Azerbaijan in the

Kingdom of Norway or citizens of the Kingdom of Norway legally residing in the

Republic of Azerbaijan;

– in the case of the persons referred to in point (b), the term of the validity of the status as

a permanent member of an official delegation;

is less than five years.


2. Diplomatic missions and consular posts of the Republic of Azerbaijan and of the Kingdom of Norway

shall issue multiple-entry visas with the term of validity of one year to the following categories of

citizens, provided that during the previous year they have obtained at least one visa and have made

use of it in accordance with the laws on entry and stay of the visited State:

(a) students and post-graduate students who regularly travel for the purposes of study or

educational training, including in the framework of exchange programmes;

(b) journalists and technical crew accompanying them in a professional capacity;

(c) participants in official exchange programmes organised by twin cities;

(d) drivers conducting international cargo and passenger transportation services between the

territories of the Republic of Azerbaijan and the Kingdom of Norway in vehicles registered in

the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway;

(e) persons needing to visit regularly for medical reasons and necessary accompanying persons;

(f) members of the professions participating in international exhibitions, conferences, symposia,

seminars or other similar events who regularly travel to the Republic of Azerbaijan or the

Kingdom of Norway;

(g) representatives of civil society organizations travelling regularly to the Republic of Azerbaijan

or the Kingdom of Norway for the purposes of educational training, seminars, conferences,

including in the framework of exchange programmes;

(h) business people and representatives of business organisations who regularly travel to the

Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway;

(i) persons participating in scientific, cultural and artistic activities, including university and other

exchange programmes, who regularly travel to the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of

Norway;

(j) participants in international sports events and persons accompanying them in a professional

capacity;

(k) members of official delegations who, following an official invitation addressed to the Republic

of Azerbaijan or the Kingdom of Norway, shall participate regularly in meetings, consultations,

negotiations or exchange programmes, as well as in events held in the territory of the Republic

of Azerbaijan or the Kingdom of Norway by intergovernmental organisations.


shall issue multiple-entry visas with the term of validity of a minimum of 2 years and a maximum of

5 years to the categories of persons referred to in paragraph 2 of this Article, provided that during the

previous 2 years they have made use of the one year multiple-entry visas in accordance with the laws

on entry and stay of the visited State, unless the need or the intention to travel frequently or regularly

is manifestly limited to a shorter period, in which case the term of validity of the multiple-entry visa

shall be limited to that period.

4. The total period of stay of persons referred to in paragraphs 1 to 3 of this Article shall not exceed 90

days per period of 180 days in the territory of the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway.

For the purpose of determining the period of stay for citizens of the Republic of Azerbaijan, any

period of stay within the 180-day period in another state applying the Schengen aquis in full shall be

taken into account.

Article 6

Fees for processing visa applications

1. The fee for processing visa applications shall amount to EUR 35.

The aforementioned amount may be reviewed in accordance with the procedure provided for in

Article 13(4).

2. Without prejudice to paragraph 3 of this Article, fees for processing the visa application are waived

for the following categories of persons:

(a) for close relatives – spouses, children (including adopted), parents (including custodians),

grandparents and grand-children – of citizens of the Kingdom of Norway legally residing in

the territory of Republic of Azerbaijan, of citizens of the Republic of Azerbaijan legally

residing in the Kingdom of Norway, of citizens of the Kingdom of Norway residing in the

territory of the Kingdom of Norway, and of citizens of the Republic of Azerbaijan residing in

the territory of the Republic of Azerbaijan;

(b) for members of official delegations, including permanent members of official delegations,

who, following an official invitation addressed to the Republic of Azerbaijan or the Kingdom

of Norway, shall participate in official meetings, consultations, negotiations or exchange

programmes, as well as in events held in the territory of the Republic of the Azerbaijan or the

Kingdom of Norway by intergovernmental organisations;


(c) pupils, students, post-graduate students and accompanying teachers who undertake trips for

the purposes of study or educational training, including in the framework of exchange

programmes as well as other school related activities;

(d) persons with disabilities and persons accompanying them, if necessary;

(e) participants in international sports events and persons accompanying them in a professional

capacity;

(f) persons participating in scientific, cultural and artistic activities, including university and other

exchange programmes;

(g) persons who have presented documents proving the necessity of their travel on humanitarian

grounds, including to receive urgent medical treatment and the person accompanying such

person, or to attend a funeral of a close relative, or to visit a seriously ill close relative;

(h) representatives of civil society organizations when undertaking trips for the purposes of

educational training, seminars, conferences, including in the framework of exchange

programmes;

(i) pensioners;

(j) children under the age of 18 and dependent children under the age of 21;

(k) journalists and technical crew accompanying them in a professional capacity.

3. If the Kingdom of Norway or the Republic of Azerbaijan cooperates with an external service provider

in view of issuing a visa the external service provider may charge a service fee. This fee shall be

proportionate to the costs incurred by the external service provider while performing its tasks and

shall not exceed EUR 30. The Kingdom of Norway and the Republic of Azerbaijan shall maintain

the possibility for all applicants to lodge their applications directly at their consulates.

For the Kingdom of Norway, the external service provider shall conduct its operations in

accordance with the Visa Code and in full respect of the legislation of the Republic of Azerbaijan.

For the Republic of Azerbaijan, the external service provider shall conduct its operations in

accordance with the Azerbaijani legislation and of the legislation of the Kingdom of Norway.

Article 7

Length of procedures for processing visa applications


shall take a decision on the request to issue a visa within 10 calendar days of the date of the receipt

of the application and documents required for issuing the visa.

2. The period of time for taking a decision on a visa application may be extended up to 30 calendar days

in individual cases, notably when further scrutiny of the application is needed.

3. The period of time for taking a decision on a visa application may be reduced to 2 working days or

less in urgent cases.

Article 8

Departure in case of lost, spoiled or stolen documents

Citizens of the Republic of Azerbaijan and the Kingdom of Norway who have lost their identity

documents, or from whom these documents have been stolen, or these documents have been spoiled while

staying in the territory of the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway, may leave the territory of

the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway on the basis of valid identity documents entitling

them to cross the border issued by diplomatic missions or consular posts of the Republic of Azerbaijan or

of the Kingdom of Norway without any visa or other authorisation.

Article 9

Extension of visa in exceptional circumstances

Citizens of the Republic of Azerbaijan and the Kingdom of Norway who are not able to leave the

territory of the Kingdom of Norway or the territory of the Republic of Azerbaijan by the time stated in their

visas for reasons of force majeure shall have the term of their stay indicated in visas extended free of charge

in accordance with the legislation applied by the Republic of Azerbaijan or the Kingdom of Norway for the

period required for their return to the State of their residence.

Article 10

Diplomatic passports

1. Citizens of the Republic of Azerbaijan and the Kingdom of Norway who are holders of valid

diplomatic passport may enter, leave and transit through the territories of the Republic of Azerbaijan

or the Kingdom of Norway without visas.


2. Persons mentioned in paragraph 1 may stay in the territory of the Republic of Azerbaijan or the

territory of the Kingdom of Norway for a period not exceeding 90 days per period of 180 days. For

the purpose of determining the period of stay for citizens of the Republic of Azerbaijan, any period

of stay within the 180-day period in any other state applying the Schengen acquis in full shall be

taken into account.

Article 11

Rights of movement

Subject to the national rules and regulations concerning national security of the Republic of Azerbaijan

and of the Kingdom of Norway, citizens of the Republic of Azerbaijan and of the Kingdom of Norway are

entitled to travel within the territory of the Republic of Azerbaijan and the Kingdom of Norway on equal

basis with the citizens of the Kingdom of Norway and of the Republic of Azerbaijan.

Article 12

Joint Committee for management of the Agreement

1. The Parties may set up a Joint Committee of experts (hereinafter referred to as «the Committee»),

composed by representatives of the Republic of Azerbaijan and of the Kingdom of Norway.

2. The Committee shall, in particular, have the following tasks:

(a) monitoring the implementation of the present Agreement;

(b) suggesting amendments or additions to the present Agreement;

(c) setting disputes arising out of the interpretation or application of the provisions in this

Agreement.

3. The Committee shall meet whenever necessary at the request of one of the Parties.

4. The Committee shall establish its rules of procedure.

Article 13

Final clauses

1. This Agreement shall be ratified or approved by the Parties in accordance with their respective

procedures and shall enter into force on the first day of the second month after the receipt of the last

written notification by the Parties through diplomatic channels that the procedures referred to above

have been completed.

2. By way of derogation to paragraph 1 of this Article, the present Agreement shall only enter into force

on the date of the entry into force of the Agreement between the Government of the Republic of

Azerbaijan and the Government of the Kingdom of Norway on the readmission of persons residing

without authorization if this date is after the date provided for in paragraph 1 of this Article.

3. This Agreement is concluded for an indefinite period of time, unless terminated in accordance with

paragraph 6 of this Article.

4. This Agreement may be amended by written agreement of the Parties. Amendments shall enter into

force in accordance with paragraph 1 of this Article.

5. Each Party may suspend in whole or in part this Agreement for reasons of public order, protection of

national security or protection of public health. The decision on suspension shall be notified to the

other Party not later than 48 hours before its entry into force. The Party that has suspended the

application of this Agreement shall immediately inform the other Party once the reasons for the

suspension no longer apply.

6. Each Party may terminate this Agreement by giving written notice to the other Party. This Agreement

shall cease to be in force 90 days after the date of such notification.

Done at Baku on the 3rd day of December in the year 2014 in duplicate in the Norwegian, Azerbaijani

and English languages, each of these texts being equally authentic. For the purpose of interpretation of this

Agreement the English text shall be used.

Joint Declaration

The Parties agree to continue the dialogue on visa waiver for holders of service passports after the entry

into force of the Agreement between the two Parties on readmission of persons residing without

authorisation and the Agreement between the two Parties on the facilitation of the issuance of visas.


Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Aserbajdsjans regjering om

lettelser i utstedelsen av visa

KONGERIKET NORGES REGJERING

og

REPUBLIKKEN ASERBAJDSJANS REGJERING,

heretter kalt «partene»,

SOM ØNSKER å lette den mellomfolkelige kontakten som er en viktig forutsetning for en stabil

utvikling av de økonomiske, humanitære, kulturelle, vitenskapelige og andre bånd, ved på gjensidig

grunnlag å lette utstedelsen av visa til aserbajdsjanske og norske statsborgere,

SOM ERKJENNER at visumlettelser ikke må føre til ulovlig innvandring, og som legger særlig vekt

på sikkerhet og tilbaketaking,

ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Artikkel 1


Formålet med denne avtale er på gjensidig grunnlag å lette utstedelsen av visa med sikte på opphold av

inntil 90 dagers varighet per tidsrom på 180 dager til aserbajdsjanske og norske statsborgere.

Artikkel 2


1. Visumlettelsene fastsatt i denne avtale får anvendelse på aserbajdsjanske og norske statsborgere bare

dersom de ikke er fritatt for visumplikt i henhold til lover og regelverk i Republikken Aserbajdsjan

og Kongeriket Norge, denne avtale eller andre internasjonale avtaler.

2. Republikken Aserbajdsjans eller Kongeriket Norges nasjonale lovgivning får anvendelse på forhold

som ikke omfattes av bestemmelsene i denne avtale, som avslag på søknad om visum, godkjenning

av reisedokumenter, dokumentasjon på tilstrekkelige midler til livsopphold, nektet innreise og

utvisning.

Artikkel 3

Definisjoner

I denne avtale menes med

a) «aserbajdsjansk statsborger»: enhver som er statsborger i Republikken Aserbajdsjan i henhold til

gjeldende aserbajdsjansk lovgivning,

b) «norsk statsborger»: enhver som er statsborger i Kongeriket Norge i henhold til gjeldende norsk

lovgivning,

c) «visum»: tillatelse som er utstedt av Republikken Aserbajdsjan eller Kongeriket Norge med sikte på

transitt gjennom eller opphold av inntil 90 dagers varighet i løpet av et tidsrom på 180 dager på

Republikken Aserbajdsjans eller Kongeriket Norges territorium.

Ved fastsettelse av oppholdstiden for aserbajdsjanske statsborgere skal alle opphold i løpet av de

180 dagene i andre stater som anvender Schengen-regelverket i sin helhet, telle med.

d) Med «person med lovlig opphold» menes

– for Republikken Aserbajdsjans vedkommende: en norsk statsborger som har fått midlertidig

eller permanent oppholdstillatelse av mer enn 90 dagers varighet på Republikken

Aserbajdsjans territorium,

– for Kongeriket Norges vedkommende: en aserbajdsjansk statsborger som har tillatelse eller rett

til å oppholde seg på Kongeriket Norges territorium i mer enn 90 dager.


Artikkel 4

Dokumentasjon på reisens formål

1. For følgende kategorier av aserbajdsjanske og norske statsborgere er disse dokumentene

tilstrekkelige til å godtgjøre hva som er formålet med reisen til den annen part:

a) nære slektninger – ektefelle, barn (også adopterte), foreldre (også verger), besteforeldre og

barnebarn – som skal besøke norske statsborgere med lovlig opphold på Republikken

Aserbajdsjans territorium, aserbajdsjanske statsborgere med lovlig opphold på Kongeriket

Norges territorium, norske statsborgere bosatt på Kongeriket Norges territorium eller

aserbajdsjanske statsborgere bosatt på Republikken Aserbajdsjans territorium:

– en skriftlig anmodning fra vertspersonen,

b) uten at det berører bestemmelsene i artikkel 10, deltakere i offisielle delegasjoner, herunder

faste medlemmer av slike delegasjoner, som etter en offisiell invitasjon rettet til Republikken

Aserbajdsjan eller Kongeriket Norge skal delta på offisielle møter, i konsultasjoner,

forhandlinger eller utvekslingsprogrammer, eller på arrangementer som mellomstatlige

organisasjoner avholder på aserbajdsjansk eller norsk territorium:

– et brev utstedt av kompetent myndighet i Republikken Aserbajdsjan eller Kongeriket

Norge som bekrefter at søkeren er med i en delegasjon derfra som skal reise til den annen

parts territorium for å delta på de nevnte arrangementene, vedlagt en kopi av den

offisielle invitasjonen,

c) næringslivsfolk og representanter for organisasjoner i næringslivet:

– en skriftlig anmodning fra en juridisk person eller et selskap som er vertskap, en

organisasjon eller en filial i eller underavdeling av den juridiske personen eller selskapet,

en statlig eller lokal myndighet i Republikken Aserbajdsjan eller Kongeriket Norge eller

en arrangør av vare- eller industrimesser, konferanser eller symposier avholdt på

aserbajdsjansk eller norsk territorium, med støtte fra kompetente myndigheter i samsvar

med nasjonal lovgivning,

d) yrkessjåfører som utfører internasjonal transport av gods og personer mellom aserbajdsjansk

og norsk territorium i kjøretøyer registrert i Kongeriket Norge eller i Republikken

Aserbajdsjan:

– en skriftlig anmodning fra et nasjonalt selskap eller en nasjonal forening (forbund) for

transportører i Republikken Aserbajdsjan eller Kongeriket Norge som driver

internasjonal transport på vei, der formålet med turene, reiseruten samt turenes varighet

og hyppighet er oppgitt,

e) skoleelever, studenter, høyeregradsstudenter og medfølgende lærere når formålet med reisen

er studier eller annen opplæring, herunder innenfor rammen av utvekslingsprogrammer, eller

andre aktiviteter knyttet til utdanning:

– en skriftlig anmodning eller et opptaksbevis fra universitetet, akademiet, instituttet,

høyskolen eller skolen som er vertskap, eller studentbevis eller skriftlig bekreftelse på

de kurs de skal følge,

f) personer som deltar i vitenskapelig, akademisk, kulturell eller kunstnerisk virksomhet,

herunder utvekslingsprogrammer i regi av universiteter eller andre typer

utvekslingsprogrammer:

– en skriftlig anmodning fra vertsorganisasjonen om å delta i slik virksomhet,

g) journalister og teknisk personale som ledsager dem i tjenesten:

– en bekreftelse eller annet dokument utstedt av en yrkesorganisasjon eller søkerens

arbeidsgiver som godtgjør at vedkommende er profesjonell journalist, og som viser at

formålet med reisen er å utføre journalistisk arbeid, eller som godtgjør at vedkommende

er del av et teknisk personale som ledsager journalisten i tjenesten,

h) deltakere på internasjonale idrettsarrangementer og personer som har i oppgave å ledsage dem:

– en skriftlig anmodning fra vertsorganisasjonen, kompetente myndigheter eller nasjonale

idrettsforbund eller den nasjonale olympiske komité i Republikken Aserbajdsjan eller

Kongeriket Norge,

i) deltakere i offisielle utvekslingsprogrammer arrangert av vennskapsbyer:

– en skriftlig anmodning fra øverste administrative leder/ordføreren i disse byene,

j) personer som skal besøke landet av medisinske grunner, og nødvendige ledsagere:

– et offisielt dokument fra den medisinske institusjonen som bekrefter at vedkommende

trenger undersøkelse og behandling ved institusjonen og har behov for ledsager, samt

dokumentasjon på at vedkommende har tilstrekkelige økonomiske midler til å betale for

behandlingen,


k) medlemmer av yrkesgrupper som deltar på internasjonale utstillinger, konferanser, symposier,

seminarer eller liknende arrangementer på aserbajdsjansk eller norsk territorium:

– en skriftlig anmodning fra vertsorganisasjonen som bekrefter at vedkommende deltar på

arrangementet,

l) representanter for organisasjoner i sivilsamfunnet når formålet med reisen er opplæring,

seminarer eller konferanser, også innenfor rammen av utvekslingsprogrammer:

– en skriftlig anmodning fra vertsorganisasjonen, en bekreftelse på at vedkommende

representerer en organisasjon i sivilsamfunnet, og en attest på organisasjonens stiftelse

fra et relevant register og utstedt av statlig myndighet i samsvar med nasjonal lovgivning,

m) slektninger som skal delta i begravelsesseremonier:

– et offisielt dokument som bekrefter at dødsfallet har funnet sted, samt bekreftelse på

slektskap eller annen forbindelse mellom søker og avdøde,

n) personer som skal besøke militære eller sivile gravsteder:

– et offisielt dokument som bekrefter at graven eksisterer og er bevart, samt slektskap eller

annen forbindelse mellom søker og avdøde.

2. Den skriftlige anmodningen nevnt i nr. 1 ovenfor skal inneholde følgende opplysninger:

a) for vedkommende som er invitert: fornavn og etternavn, fødselsdato, kjønn, statsborgerskap,

nummeret på passet, tidspunkt for og formål med reisen, antall innreiser og, der det er aktuelt,

navn på ektefelle og barn som er i følge med vedkommende,

b) for vedkommende som inviterer: fornavn, etternavn og adresse,

c) for den juridiske personen, selskapet eller organisasjonen som inviterer: fullstendig navn og

adresse og,

– dersom anmodningen er utstedt av en organisasjon eller en myndighet: navnet på og

stillingen til vedkommende som har undertegnet anmodningen,

– dersom vedkommende som inviterer, er en juridisk person eller et selskap, eventuelt en

filial i eller underavdeling av den juridiske personen eller selskapet, som er opprettet i

Republikken Aserbajdsjan eller i Kongeriket Norge: organisasjonsnummer i henhold til

aserbajdsjansk eller norsk lovgivning.

3. For de personkategorier som er nevnt i nr. 1 ovenfor, utstedes alle visumkategorier i henhold til den

forenklede fremgangsmåten som er fastsatt i partenes lovgivning, uten at det kreves ytterligere

begrunnelse, invitasjon eller stadfestelse med hensyn til reisens formål.

Artikkel 5

Utstedelse av flerreisevisum

1. Republikken Aserbajdsjans og Kongeriket Norges diplomatiske og konsulære stasjoner skal utstede

flerreisevisum med fem års gyldighet til følgende kategorier av borgere:

a) ektefeller, barn (også adopterte) som er under 21 år eller blir forsørget, foreldre (også verger),

besteforeldre og barnebarn som skal besøke norske statsborgere med lovlig opphold på

Republikken Aserbajdsjans territorium, aserbajdsjanske statsborgere med lovlig opphold på

Kongeriket Norges territorium, norske statsborgere bosatt på Kongeriket Norges territorium

eller aserbajdsjanske statsborgere bosatt på Republikken Aserbajdsjans territorium,

b) faste medlemmer av offisielle delegasjoner som etter en offisiell invitasjon rettet til

Republikken Aserbajdsjan eller Kongeriket Norge skal delta jevnlig på møter, i konsultasjoner,

forhandlinger eller utvekslingsprogrammer, eller på arrangementer som mellomstatlige

organisasjoner avholder på aserbajdsjansk eller norsk territorium.

Som unntak fra første punktum skal flerreisevisumets gyldighet i tilfeller der behovet for

eller intensjonen om å reise hyppig eller jevnlig åpenbart vil være begrenset til et kortere

tidsrom, være begrenset til dette tidsrommet, særlig dersom,

– når det gjelder personer nevnt i bokstav a), aserbajdsjanske statsborgeres

oppholdstillatelse i Kongeriket Norge eller norske statsborgeres oppholdstillatelse i

Republikken Aserbajdsjan

– når det gjelder personer nevnt i bokstav b), vedkommendes verv som fast medlem av en

offisiell delegasjon

er gyldig i mindre enn fem år.



flerreisevisum med ett års gyldighet til følgende personkategorier, forutsatt at de i løpet av foregående

år har fått minst ett visum og har benyttet det i samsvar med reglene for innreise og opphold i staten

de har besøkt:

a) studenter og høyeregradsstudenter som reiser jevnlig til landet, når formålet med reisen er

studier eller annen opplæring, også innenfor rammen av utvekslingsprogrammer,

b) journalister og teknisk personale som ledsager dem i tjenesten,

c) deltakere i offisielle utvekslingsprogrammer arrangert av vennskapsbyer,

d) yrkessjåfører som utfører internasjonal transport av gods og personer mellom aserbajdsjansk

og norsk territorium i kjøretøyer registrert i Republikken Aserbajdsjan eller i Kongeriket

Norge,

e) personer som må besøke landet jevnlig av medisinske grunner, og nødvendige ledsagere,

f) medlemmer av yrkesgrupper som deltar på internasjonale utstillinger, konferanser, symposier,

seminarer eller liknende arrangementer, og som reiser jevnlig til Republikken Aserbajdsjan

eller Kongeriket Norge,

g) representanter for organisasjoner i sivilsamfunnet som reiser jevnlig til Republikken

Aserbajdsjan eller Kongeriket Norge, når formålet med reisen er opplæring, seminarer eller

konferanser, også innenfor rammen av utvekslingsprogrammer,

h) næringslivsfolk og representanter for organisasjoner i næringslivet som reiser jevnlig til

Republikken Aserbajdsjan eller Kongeriket Norge,

i) personer som deltar i vitenskapelig, kulturell eller kunstnerisk virksomhet, herunder

utvekslingsprogrammer i regi av universiteter eller andre typer utvekslingsprogrammer, og

som reiser jevnlig til Republikken Aserbajdsjan eller Kongeriket Norge,

j) deltakere på internasjonale idrettsarrangementer og personer som har i oppgave å ledsage dem,

k) medlemmer av offisielle delegasjoner som, på bakgrunn av en offisiell invitasjon til

Republikken Aserbajdsjan eller Kongeriket Norge, jevnlig skal delta på møter, konsultasjoner,

forhandlinger eller utvekslingsprogram, eller tilstelninger arrangert av mellomstatlige

organisasjoner.


flerreisevisum med minst to og høyst fem års gyldighet til de personkategorier som er nevnt i nr. 2

ovenfor, forutsatt at de i løpet av de to foregående år har benyttet ettårig flerreisevisum i samsvar

med reglene for innreise og opphold i staten de har besøkt, med mindre behovet for eller intensjonen

om å reise hyppig eller jevnlig åpenbart vil være begrenset til et kortere tidsrom; i sistnevnte tilfelle

skal flerreisevisumets gyldighet være begrenset til dette tidsrommet.

4. Den samlede oppholdstiden på Republikken Aserbajdsjans eller Kongeriket Norges territorium for

personer nevnt i nr. 1–3 ovenfor skal ikke overstige 90 dager per tidsrom på 180 dager. Ved

fastsettelse av oppholdstiden for aserbajdsjanske statsborgere skal alle opphold i løpet av de 180

dagene i andre stater som anvender Schengen-regelverket i sin helhet, telle med.

Artikkel 6

Gebyr for behandling av visumsøknader

1. Gebyret for å behandle visumsøknader skal være 35 euro.

Beløpet kan tas opp til ny vurdering etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 13 nr. 4.

2. Med forbehold for bestemmelsene i nr. 3 nedenfor oppheves gebyr for behandling av visumsøknad

for følgende personkategorier:

a) nære slektninger – ektefelle, barn (også adopterte), foreldre (også verger), besteforeldre og

barnebarn – av norske statsborgere med lovlig opphold på Republikken Aserbajdsjans

territorium, av aserbajdsjanske statsborgere med lovlig opphold på Kongeriket Norges

territorium, av norske statsborgere bosatt på Kongeriket Norges territorium og av

aserbajdsjanske statsborgere bosatt på Republikken Aserbajdsjans territorium,

b) deltakere i offisielle delegasjoner, herunder faste medlemmer av slike delegasjoner, som etter

en offisiell invitasjon rettet til Republikken Aserbajdsjan eller Kongeriket Norge skal delta på

offisielle møter, i konsultasjoner, forhandlinger eller utvekslingsprogrammer, eller på

arrangementer som mellomstatlige organisasjoner avholder på aserbajdsjansk eller norsk

territorium,

c) skoleelever, studenter, høyeregradsstudenter og medfølgende lærere når formålet med reisen

er studier eller annen opplæring, herunder innenfor rammen av utvekslingsprogrammer, eller

andre aktiviteter knyttet til utdanning,

d) personer med nedsatt funksjonsevne, om nødvendig med ledsager,

e) deltakere på internasjonale idrettsarrangementer og personer som har i oppgave å ledsage dem,


f) personer som deltar i vitenskapelig, kulturell eller kunstnerisk virksomhet, herunder

utvekslingsprogrammer i regi av universiteter eller andre typer utvekslingsprogrammer,

g) personer som har fremlagt skriftlig dokumentasjon på at reisen er nødvendig av humanitære

årsaker, herunder for å få viktig medisinsk behandling, samt vedkommendes ledsager, eller for

å delta i begravelsen til en nær slektning eller besøke en nær slektning som er alvorlig syk,

h) representanter for organisasjoner i sivilsamfunnet når formålet med reisen er opplæring,

seminarer eller konferanser, også innenfor rammen av utvekslingsprogrammer,

i) pensjonister,

j) barn under 18 år og forsørgede barn under 21 år,

k) journalister og teknisk personale som ledsager dem i tjenesten.

3. Dersom Kongeriket Norge eller Republikken Aserbajdsjan samarbeider med en ekstern tjenesteyter

med sikte på visumutstedelse, kan den eksterne tjenesteyteren oppkreve et gebyr for tjenesten. Dette

gebyret skal stå i rimelig forhold til tjenesteyterens utgifter ved utførelsen av oppgavene og skal ikke

overstige 30 euro. Kongeriket Norge og Republikken Aserbajdsjan skal sørge for at alle søkere har

anledning til å fremme søknaden direkte for de to statenes konsulater.

For Kongeriket Norges vedkommende skal den eksterne tjenesteyteren utøve sin virksomhet i

samsvar med EUs visumforordning og med full respekt for Republikken Aserbajdsjans lovgivning.

For Republikken Aserbajdsjans vedkommende skal den eksterne tjenesteyteren utøve sin

virksomhet i samsvar med aserbajdsjansk og norsk lovgivning.

Artikkel 7

Behandlingstid for visumsøknader

1. Republikken Aserbajdsjans og Kongeriket Norges diplomatiske og konsulære stasjoner skal treffe

beslutning om en anmodning om visum senest ti kalenderdager etter at de har mottatt søknaden og

dokumentene som kreves for å utstede visum.

2. Fristen for å treffe beslutning om en visumsøknad kan i enkelte tilfeller forlenges til maksimalt 30

kalenderdager, særlig når det er behov for en nærmere granskning av søknaden.

3. Fristen for å treffe beslutning om en visumsøknad kan i hastetilfeller reduseres til to virkedager eller

mindre.

Artikkel 8

Avreise ved tap, beskadigelse eller tyveri av dokumenter

Aserbajdsjanske og norske statsborgere som har mistet eller er blitt frastjålet sine legitimasjonspapirer,

eller som har fått dem beskadiget under opphold på Republikken Aserbajdsjans eller Kongeriket Norges

territorium, vil på grunnlag av gyldige legitimasjonspapirer som gir dem rett til å krysse grensen, og som

er utstedt av Republikken Aserbajdsjans eller Kongeriket Norges diplomatiske eller konsulære stasjoner,

kunne forlate aserbajdsjansk eller norsk territorium uten visum eller annen tillatelse.

Artikkel 9

Forlengelse av visum i særlige tilfeller

Aserbajdsjanske og norske statsborgere som på grunn av force majeure ikke er i stand til å forlate norsk

eller aserbajdsjansk territorium innen fristen som er angitt i visumet, skal kostnadsfritt og i samsvar med

den lovgivning som kommer til anvendelse i Republikken Aserbajdsjan eller i Kongeriket Norge, få

forlenget sitt opphold som angitt i visumet for det tidsrom som er nødvendig for at de skal kunne vende

tilbake til staten der de bor.

Artikkel 10

Diplomatpass

1. Aserbajdsjanske og norske statsborgere med gyldig diplomatpass kan visumfritt reise inn på, ut av

eller i transitt gjennom Republikken Aserbajdsjans eller Kongeriket Norges territorium.

2. Personer nevnt i nr. 1 kan oppholde seg på Republikken Aserbajdsjans eller Kongeriket Norges

territorium i inntil 90 dager per tidsrom på 180 dager. Ved fastsettelse av oppholdstiden for

aserbajdsjanske statsborgere skal alle opphold i løpet av de 180 dagene i andre stater som anvender

Schengen-regelverket i sin helhet, telle med.

Artikkel 11

Rett til bevegelsesfrihet

Med forbehold for Republikken Aserbajdsjans og Kongeriket Norges regler og bestemmelser om

nasjonal sikkerhet skal aserbajdsjanske og norske statsborgere ha rett til å reise innenfor Republikken

Aserbajdsjans og Kongeriket Norges territorium på lik linje med norske og aserbajdsjanske borgere.


Artikkel 12

Felles komité for forvaltning av avtalen

1. Partene kan nedsette en felles ekspertkomité (heretter kalt «komiteen») bestående av representanter

for Republikken Aserbajdsjan og for Kongeriket Norge.

2. Komiteen skal særlig ha i oppgave

a) å overvåke gjennomføringen av denne avtale,

b) å foreslå endringer i eller tillegg til denne avtale,

c) å løse tvister som måtte oppstå om fortolkningen eller anvendelsen av bestemmelsene i denne

avtale.

3. Komiteen skal tre sammen ved behov, på anmodning fra en av partene.

4. Komiteen skal fastsette sin egen forretningsorden.

Artikkel 13

Sluttbestemmelser

1. Denne avtale skal ratifiseres eller godkjennes av partene i samsvar med deres respektive prosedyrer,

og trer i kraft den første dag i den annen måned etter å ha mottatt den siste skriftlige underretningen

fra den annen part gjennom diplomatiske kanaler om at de har fullført disse prosedyrene.

2. Som unntak fra nr. 1 ovenfor skal denne avtale først tre i kraft den dag avtalen mellom Republikken

Aserbajdsjans regjering og Kongeriket Norges regjering om tilbaketaking av personer uten lovlig

opphold trer i kraft, dersom denne dato faller etter datoen fastsatt i nr. 1.

3. Denne avtale gjelder på ubestemt tid med mindre den sies opp i samsvar med nr. 6 nedenfor.

4. Denne avtale kan endres ved skriftlig overenskomst mellom partene. Endringer skal tre i kraft i

samsvar med bestemmelsene i nr. 1 ovenfor.

5. En part kan midlertidig oppheve hele eller deler av denne avtale av hensyn til den offentlige orden,

den nasjonale sikkerhet eller folkehelsen. En beslutning om midlertidig oppheving skal meddeles den

annen part senest 48 timer før den trer i kraft. Den part som midlertidig har opphevet anvendelsen av

denne avtale, skal underrette den annen part straks grunnene til opphevingen er bortfalt.

6. En part kan si opp denne avtale ved skriftlig underretning til den annen part. Avtalen opphører 90

dager etter at slik underretning er gitt.

Utferdiget i Baku den 3. desember 2014 i to originaleksemplarer på norsk, aserbajdsjansk og engelsk,

med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved fortolkning av denne avtale skal den engelske teksten

benyttes.

Felleserklæring

Partene er enige om å fortsette dialogen om unntak fra visumplikten for innehavere av tjenestepass etter

at avtalene mellom de to partene om tilbaketaking av personer uten lovlig opphold og om lettelser i

utstedelsen av visa er trådt i kraft.


3. des. 2014 nr. 24

Avtale mellom Norge og Aserbajdsjan om tilbaketaking av personer uten lovlig

opphold I henhold til kgl.res. av 26. september 2014 ble avtalen undertegnet 3. desember 2014.

Avtalen trådte i kraft 1. juni 2015 etter noteveksling.


the Republic of Azerbaijan on the readmission of persons residing without authorisation

THE HIGH CONTRACTING PARTIES,

THE GOVERNMENTS OF

THE KINGDOM OF NORWAY, hereinafter referred to as «Norway»

and

THE REPUBLIC OF AZERBAIJAN, hereinafter referred to as «Azerbaijan»,

DETERMINED to strengthen their co-operation in order to combat illegal immigration more

effectively,

DESIRING to establish, by means of this Agreement and on the basis of reciprocity, rapid and effective

procedures for the identification and safe and orderly return of persons who do not, or no longer, fulfil the

conditions for entry to, presence in, or residence on the territory of Azerbaijan or Norway, and to facilitate

the transit of such persons in a spirit of co-operation,

EMPHASISING that this Agreement shall be without prejudice to the rights, obligations and

responsibilities of Norway and Azerbaijan arising from International Law and, in particular, from the

Convention of 28 July 1951 on the Status of Refugees and its Protocol of 31 January 1967,

HAVE AGREED AS FOLLOWS:

Article 1

Definitions


(a) 'Readmission' shall mean the transfer by the Requesting State and admission by the Requested State

of persons (own nationals of the Requested State, third-country nationals or stateless persons) who

have been found illegally entering to, present in or residing in the Requesting State, in accordance

with the provisions of this Agreement;

(b) 'Contracting Parties' shall mean Azerbaijan and Norway;

(c) 'National of Azerbaijan' shall mean any person who holds the citizenship of Azerbaijan in accordance

with its legislation;

(d) 'National of Norway' shall mean any person who holds the nationality of Norway in accordance with

its legislation;

(e) 'Third-country national' shall mean any person who holds a nationality other than that of Azerbaijan

or Norway;

(f) 'Stateless person' shall mean any person who does not hold a nationality of any State;

(g) 'Residence permit' shall mean a permit of any type issued by Azerbaijan or Norway entitling a person

to reside on its territory. This shall not include temporary permissions to remain on its territory in

connection with the processing of an asylum application or an application for a residence permit;

(h) 'Visa' shall mean an authorisation issued or a decision taken by Azerbaijan or Norway which is

required with a view to entry in, stay in or transit through, its territory. This shall not include airport

transit visa;

(i) 'Requesting State' shall mean the State (Azerbaijan or Norway) submitting a readmission application

pursuant to Article 6 or a transit application pursuant to Article 13 of this Agreement;

(j) 'Requested State' shall mean the State (Azerbaijan or Norway) to which a readmission application

pursuant to Article 6 or a transit application pursuant to Article 13 of this Agreement is addressed;

(k) 'Competent Authority' shall mean any national authority of Azerbaijan or Norway entrusted with the

implementation of this Agreement in accordance with Article 18 (1) thereof;

(l) 'Transit' shall mean the passage of a third-country national or a stateless person through the territory

of the Requested State while travelling from the Requesting State to the country of destination.


Article 2

Fundamental Principles

1. While strengthening co-operation on preventing and combating irregular migration, the Requested

and Requesting State shall, in the application of this Agreement to persons falling within its scope,

ensure respect for human rights and for the obligations and responsibilities following from relevant

international instruments applicable to the Contacting Parties, in particular from:

– the 1948 Universal Declaration of the Human Rights

– the 1950 European Convention on Human Rights and Fundamental Freedoms and its protocols

– the 1966 International Covenant on Civil and Political Rights

– the 1984 UN Convention Against Torture

– the 1951 Geneva Convention relating to the Status of Refugees and its Protocol of 1967.

2. The Requested State shall in particular ensure, in compliance with its obligations under the

international instruments listed above, the protection of the rights of persons readmitted to its

territory.

3. The Requesting State should give preference to voluntary return over forced return where there are

no reasons to believe that this would undermine the return of a person to the Requested State.

Section I

Readmission Obligations by the Contracting Parties

Article 3

Readmission of own nationals

1. The Requested State shall readmit, upon application by the Requesting State and without further

formalities other than those provided for in this Agreement, all persons who do not, or who no longer,

fulfil the conditions in force for entry to, presence in, or residence on, the territory of the Requesting

State provided that it is proved, or may be validly assumed on the basis of prima facie evidence

furnished, that they are nationals of the Requested State.

2. The Requested State shall also readmit:

– minor unmarried children of the persons mentioned in paragraph 1, regardless of their place of

birth or their nationality, unless they have an independent right of residence in the Requesting

State,

– spouses, holding another nationality or being stateless, of the persons mentioned in paragraph

1, provided they have the right to enter and stay or receive the right to enter and stay in the

territory of the Requested State, unless they have an independent right of residence in the

Requesting State.

3. The Requested State shall also readmit persons, illegally present or residing in the Requesting State,

who have renounced the nationality of the Requested State in accordance with the national laws of

the latter since entering the territory of the Requesting State, unless such persons have at least been

promised naturalisation by the Requesting State.

4. After the Requested State has given a positive reply to the readmission application, the competent

diplomatic or consular representation of the Requested State shall, irrespective of the will of the

person to be readmitted, free of charge and not later than within five working days, issue the travel

document required for the return of the person to be readmitted with a period of validity of 90 days.

If the Requested State has not within five working days issued the travel document, it shall be deemed

to accept the use of the Requesting State's standard travel document for expulsion purposes (Annexes

7 and 8).

5. If, for legal or factual reasons, the person concerned cannot be transferred within the period of validity

of the travel document that was initially issued, the competent diplomatic or consular representation

of the Requested State shall, within five working days and free of charge, issue a new travel document

with a period of validity of the same duration. If the Requested State has not within five working

days issued the travel document, it shall be deemed to accept the use of the Requesting State's

standard travel document for expulsion purposes (Annexes 7 and 8).


Article 4

Readmission of third-country nationals and stateless persons

1. The Requested State shall readmit, upon application by the Requesting State and without further

formalities other than those provided for in this Agreement, any third-country nationals or stateless

persons who do not, or who no longer, fulfil the conditions in force for entry to, presence in, or

residence on, the territory of the Requesting State provided that it is proved, or may be validly

assumed on the basis of prima facie evidence furnished, that such persons:

(a) hold at the time of submission of the readmission application a valid visa or residence permit

issued by the Requested State; or

(b) illegally and directly entered the territory of the Requesting State after having stayed on or

transited through the territory of the Requested State.

2. The readmission obligation in paragraph 1 shall not apply if:

(a) the third country national or stateless person has only been in airside transit via an International

Airport of the Requested State; or

(b) the Requesting State has issued to the third country national or stateless person a visa or

residence permit before or after entering its territory unless that person is in possession of a

visa or residence permit, issued by the Requested State, which has a longer period of validity;

or

(c) the third-country national or stateless person enjoyed visa-free access to the territory of the

Requesting State; or

(d) the Requested State has expelled the third-country national or stateless person to his/her state

of origin or to a third State.

3. The Requesting State shall transfer third country nationals to be readmitted to their countries of origin

and submit the respective readmission application to the Requested State only if such a transfer is

deemed impossible.

4. Without prejudice to Article 5 (2), after the Requested State has given a positive reply to the

readmission application, the Requesting State issues the person whose readmission has been accepted

with its standard travel document for expulsion purposes (Annexes 7 and 8).

Section II

Readmission procedure

Article 5

Principles

1. Subject to paragraph 2, any transfer of a person to be readmitted on the basis of one of the obligations

contained in Articles 3 and 4 shall require the submission of a readmission application to the

competent authority of the Requested State.

2. If the person to be readmitted is in possession of a valid travel document and, in the case of third

country nationals or stateless persons, also a valid visa or residence permit of the Requested State,

the transfer of such person can take place without the Requesting State having to submit a

readmission application and, in the case of a national of the Requested State, also without having to

submit a written notification referred to in Article 10 (1) to the Requested State.

3. Without prejudice to paragraph 2, if a person has been apprehended immediately at the state borders

or their vicinity, including border crossing points of the Requesting State after illegally crossing the

border coming directly from the territory of the Requested State, the Requesting State may submit a

readmission application within two working days following this person's apprehension (accelerated

procedure).

Article 6

Readmission application

1. To the extent possible, the readmission application is to contain the following information:

(a) the particulars of the person to be readmitted (e.g. given names, surnames, date of birth, and –

where possible – place of birth, and the last place of residence) and, where applicable, the

particulars of minor unmarried children and/or spouse;

(b) in case of own nationals, indication of the means of proof or prima facie evidence of nationality

as set out by Annexes 1 and 2 respectively;

(c) in case of third country nationals and stateless persons, indication of the means of proof or

prima facie evidence of the conditions for the readmission of third-country nationals and

stateless persons as set out by Annexes 3 and 4 respectively;

(d) photograph of the person to be readmitted;


2. To the extent possible, the readmission application shall also contain the following information:

(a) a statement indicating that the person to be transferred may need help or care, provided the

person concerned has explicitly consented to the statement;

(b) any other protection, security measure or information concerning the health of the person,

which may be necessary in the individual transfer case.

3. A common form to be used for readmission applications is attached as Annex 5 to this Agreement.

4. A readmission application may be submitted by any means of communication including electronic

ones e.g. fax, e-mails etc.

Article 7

Means of evidence regarding nationality

1. Proof of nationality pursuant to Article 3 (1) can be particularly furnished through the documents

listed in Annex 1 to this Agreement, even if their period of validity has expired by up to 6 months. If

such documents are presented, Azerbaijan and Norway shall mutually recognise the nationality

without further investigation being required. Proof of nationality cannot be furnished through false

documents.

2. Prima facie evidence of nationality pursuant to Article 3 (1) can be particularly furnished through

the documents listed in Annex 2 to this Agreement, even if their period of validity has expired. If

such documents are presented, Azerbaijan and Norway shall deem the nationality to be established,

unless they can prove otherwise. Prima facie evidence of nationality cannot be furnished through

false documents.

3. If none of the documents listed in Annexes 1 or 2 can be presented, or if they are insufficient, the

competent diplomatic or consular representation of the Requested State concerned shall, upon a

request from the Requesting State which is to be included in the readmission application, interview

the person to be readmitted without undue delay at the latest within ten working days from the

requesting day, in order to establish his or her nationality.

4. If the authenticity of the presented documents listed in Annexes 1 or 2 is challenged by the Requested

State, the competent diplomatic or consular representation of the Requested State may interview the

person to be readmitted within ten working days from the requesting day, in order to establish his or

her nationality. If the Requested State has not, within ten working days, interviewed that person, the

presented documents shall be deemed accepted as prima facie evidence of nationality.

Article 8

Means of evidence regarding third-country nationals and stateless persons

1. Proof of the conditions for the readmission of third-country nationals and stateless persons laid down

in Article 4 (1) shall be particularly furnished through the means of evidence listed in Annex 3 to this

Agreement; it cannot be furnished through false documents. Any such proof shall be mutually

recognised by Azerbaijan and Norway without any further investigation being required.

2. Prima facie evidence of the conditions for the readmission of third-country nationals and stateless

persons laid down in Article 4 (1) shall be particularly furnished through the means of evidence listed

in Annex 4 to this Agreement; it cannot be furnished through false documents. Where such prima

facie evidence is presented, Azerbaijan and Norway shall deem the conditions to be established,

unless they can prove otherwise.

3. The unlawfulness of entry, presence or residence shall be established by means of the travel

documents of the person concerned in which the necessary visa or other residence permit for the

territory of the Requesting State is missing. A statement by the Requesting State that the person

concerned has been found not having the necessary travel documents, visa or residence permit shall

likewise provide prima facie evidence of the unlawful entry, presence or residence.

Article 9

Time limits

1. The application for readmission must be submitted to the competent authority of the Requested State

within a maximum of 6 months after the Requesting State's competent authority has gained

knowledge that a third-country national or a stateless person does not, or does no longer, fulfil the

conditions in force for entry, presence or residence. Where there are legal or factual obstacles to the

application being submitted in time, the time limit shall, upon request by the Requesting State, be

extended but only until the obstacles have ceased to exist.


2. A readmission application must be replied to in writing

– within two working days if the application has been made under the accelerated procedure

(Article 5(3));

– within eighteen calendar days in all other cases.

This time limit begins to run with the date of confirmed receipt of the readmission request. Such

confirmation shall immediately be made in writing. If there is no reply within this time limit, the

transfer shall be deemed to have been agreed to.

Reply to a readmission application may be submitted by any means of communication including

electronic ones e.g. fax, e-mails etc.

3. Reasons for the refusal of a readmission request shall be given in writing.

4. After agreement has been given or, where appropriate, after expiry of the time limits laid down in

paragraph 2, the person concerned shall be transferred within three months. Upon request of the

Requesting State, this time limit may be extended by the time taken to deal with legal or practical

obstacles.

Article 10

Transfer modalities and modes of transportation

1. Without prejudice to Article 5 (2), before returning a person, the competent authorities of the

Requesting State shall notify in writing at least three working days in advance the competent

authorities of the Requested State regarding the transfer date, the border crossing point, possible

escorts and other information relevant to the transfer.

2. Transportation may take place by any means including by air or sea. Return by air shall not be

restricted to the use of the national carriers of Azerbaijan or Norway and may take place by using

scheduled or charter flights. In the event of escorted returns, such escorts shall not be restricted to

authorised persons of the Requesting State, provided that they are authorised persons by Azerbaijan

or Norway.

3. If the transfer takes place by air, possible escorts shall be issued necessary visas at the airport free of

charge.

Article 11

Readmission in error

1. The Requesting State shall take back any person readmitted by the Requested State if it is established,

within a period of six months, and in case of third-country nationals or stateless persons 12 months,

after the transfer of the person concerned, that the requirements laid down in Articles 3 and 4 of this

Agreement are not met.

2. In such cases the procedural provisions of this Agreement shall apply mutatis mutandis and all

available information relating to the actual identity and nationality of the person to be taken back

shall be provided.

Section III

Transit operations

Article 12

Principles

1. The Contracting Parties should restrict the transit of third-country nationals and stateless persons to

cases where such persons cannot be returned to the State of destination directly.

2. Azerbaijan shall allow the transit of third-country nationals or stateless persons if Norway so

requests, and Norway shall allow the transit of third-country nationals or stateless persons if

Azerbaijan so requests, if the onward journey in possible other States of transit and the readmission

by the State of destination is assured.

3. Transit can be refused by Azerbaijan or Norway:

(a) if the third-country national or the stateless person runs the real risk of being subjected to

torture or to inhuman or degrading treatment or punishment or the death penalty or of

persecution because of his race, religion, nationality, membership of a particular social group

or political opinion in the State of destination or another State of transit; or

(b) if the third-country national or the stateless person shall be subject to criminal sanctions in the

Requested State or in another State of transit; or

(c) on grounds of public health, national security, public order or other national interests of the

Requested State.


4. Azerbaijan or Norway may revoke any authorisation issued if circumstances referred to in paragraph

3 subsequently arise or come to light which stand in the way of the transit operation, or if the onward

journey in possible States of transit or the readmission by the State of destination is no longer assured.

In this case, the Requesting State shall take back the third-country national or the stateless person, as

necessary and without delay.

Article 13

Transit procedure

1. An application for transit operations must be submitted to the competent authority of the Requested

State in writing and is to contain the following information:

(a) type of transit (by air, sea or land), possible other States of transit and intended final

destination;

(b) the particulars of the person to be transited (e.g. given name, surname, maiden name, other

names used/by which known or aliases, date of birth, sex and – where possible – place of birth,

nationality, language, type and number of travel document);

(c) envisaged border crossing point, time of transfer and possible use of escorts;

(d) a declaration that in the view of the Requesting State the conditions pursuant to Article 12 (2)

are met, and that no reasons for a refusal pursuant to Article 12 (3) are known of.

A common form to be used for transit applications is attached as Annex 6 to this Agreement.

A transit application may be submitted by any means of communication including electronic ones

e.g. fax, e-mails etc.

2. The Requested State shall, within five working days after receipt of the application and in writing,

inform the Requesting State of the admission, confirming the border crossing point and the envisaged

time of admission, or inform it of the admission refusal and of the reasons for such refusal. If there

is no reply within five working days the transit shall be deemed to have been agreed to.

Reply to a transit application may be submitted by any means of communication including

electronic ones e.g. fax, e-mails etc.

3. If the transit operation takes place by air, the person to be transited and possible escorts shall be

exempted from having to obtain an airport transit visa.

4. The competent authorities of the Requested State shall, subject to mutual consultations, assist in the

transit operations, in particular through the surveillance of the persons in question and the provision

of suitable amenities for that purpose.

5. Transit of the persons shall be carried out within 30 days of receipt of consent to the request.

Section IV

Costs

Article 14

Transport and transit costs

Without prejudice to the right of the competent authorities to recover the costs associated with the

readmission from the person to be readmitted or third parties, all transport costs incurred in connection with

readmission and transit operations pursuant to this Agreement as far as the border of the State of final

destination shall be borne by the Requesting State.

Section V

Data protection and Relation to other International obligations

Article 15

Data Protection

The communication of personal data shall only take place if such communication is necessary for the

implementation of this Agreement by the competent authorities of Azerbaijan or Norway as the case may

be. The processing and treatment of personal data in a particular case shall be subject to the domestic laws

of Azerbaijan and Norway. Additionally the following principles shall apply:

(a) personal data must be processed fairly and lawfully;

(b) personal data must be collected for the specified, explicit and legitimate purpose of implementing

this Agreement and not further processed by the communicating authority nor by the receiving

authority in a way incompatible with that purpose;


(c) personal data must be adequate, relevant and not excessive in relation to the purpose for which they

are collected and/or further processed; in particular, personal data communicated may concern only

the following:

– the particulars of the person to be transferred (e.g. given names, surnames, any previous names,

other names used/by which known or aliases, sex, civil status, date and place of birth, current

and any previous nationality),

– passport, identity card or driving licence (number, period of validity, date of issue, issuing

authority, place of issue),

– stop-overs and itineraries,

– other information needed to identify the person to be transferred or to examine the readmission

requirements pursuant to this Agreement;

(d) personal data must be accurate and, where necessary, kept up to date;

(e) personal data must be kept in a form which permits identification of data subjects for no longer than

is necessary for the purpose for which the data were collected or for which they are further processed;

(f) both the communicating authority and the receiving authority shall take every reasonable step to

ensure as appropriate the rectification, erasure or blocking of personal data where the processing does

not comply with the provisions of this Article, in particular because those data are not adequate,

relevant, accurate, or they are excessive in relation to the purpose of processing. This includes the

notification of any rectification, erasure or blocking to the other Contracting Party;

(g) upon request, the receiving authority shall inform the communicating authority of the use of the

communicated data and of the results obtained therefrom;

(h) personal data may only be communicated to the competent authorities. Further communication to

other bodies requires the prior consent of the communicating authority;

(i) the communicating and the receiving authorities are under an obligation to make a written record of

the communication and receipt of personal data.

Article 16

Relation to other international obligations

1. This agreement shall be without prejudice to the rights, obligations and responsibilities of Azerbaijan

and Norway arising from International Law including from international conventions to which they

are party, in particular from the international instruments listed in Article 2, and:

– the international conventions determining the State responsible for examining applications for

asylum lodged,

– international conventions on extradition and transit,

– multilateral international conventions and agreements on the readmission of foreign nationals

such as the 1944 Convention on International Civil Aviation.

2. Nothing in this Agreement shall prevent the return of a person under other formal or informal

arrangements.

Section VI

Implementation and application

Article 17

Joint readmission committee

1. The Contracting Parties shall provide each other with mutual assistance in the application and

interpretation of this Agreement. To this end, they may set up a joint readmission committee

(hereinafter referred to as «the committee») which will, in particular, have the task:

(a) to monitor the application of this Agreement;

(b) to address issues arising out of the interpretation or application of the provisions in this

Agreement;

(c) to decide on implementing arrangements necessary for the uniform application of this

Agreement;

(d) to recommend amendments to this Agreement and its Annexes.

2. The committee shall be composed of representatives of Azerbaijan and Norway.

3. The committee shall meet where necessary at the request of one of the Contracting Parties.

4. The committee shall establish its rules of procedures.

5. Disputes which cannot be resolved by the committee shall be settled through consultations between

the Contracting Parties.


Article 18

Implementing provisions

1. The Contracting Parties shall notify each other within 30 calendar days from the date of entry into

force of the Agreement through diplomatic channels of the competent authorities, their contact data

and border crossing points.

2. The Contracting Parties shall immediately notify each other through diplomatic channels of any

changes in competent authorities, their contact data and border crossing points in paragraph 1 of this

Article.

3. All communication between the Contracting Parties shall be in English.

Section VII

Final provisions

Article 19

Territorial application

This Agreement shall apply to the territory of Azerbaijan and to the territory of Norway.

Article 20

Entry into force, duration and termination

1. This Agreement shall be ratified or approved by the Contracting Parties in accordance with their

respective procedures.

2. This Agreement shall enter into force on the first day of the second month after the receipt of the last

written notification by the Contracting Parties through diplomatic channels confirming the

completion of the above mentioned procedures.

3. The obligations set out in Article 4 of this Agreement shall only become applicable three years after

the entry into force of this Agreement. During that 3-year period, they shall only be applicable to

stateless persons and nationals from third-countries with which the Requested State has concluded

bilateral treaties or arrangements on readmission.

4. The Agreement is concluded for an unlimited period.

5. Each Contracting Party may, by officially notifying the other Contracting Party and after prior

consultation of the committee referred to in Article 17, completely or partly, temporarily suspend the

implementation of this Agreement. The suspension shall enter into force on the second day following

the day of receipt of such notification.

6. Each Contracting Party may terminate this Agreement by officially notifying the other Contracting

Party. This Agreement shall cease to apply 90 days after the date of such notification.

Article 21

Amendments to the Agreement

This Agreement may be amended and supplemented by mutual consent of the Contracting Parties.

Amendments and supplements shall be drawn up in the form of separate protocols, which shall form an

integral part of this Agreement, and enter into force in accordance with the procedure laid down in Article

20(1) and 20(2) of this Agreement.

Article 22

Annexes

Annexes 1 to 8 shall form an integral part of this Agreement.

Done at Baku on the 3rd day of December in the year 2014 in duplicate in the Norwegian, Azerbaijani

and English languages, each of these texts being equally authentic. For the purpose of interpretation of this

Agreement, the English text shall be used.

ANNEX 1

Common list of documents the presentation of which is considered as

proof of nationality

(Articles 3 (1), and 7 (1))

– passports of any kind (ordinary passports, diplomatic passports, service passports and special

passports including children's passports),

– laissez-passer issued by the Requested State,

– identity cards of any kind (including temporary and provisional ones), with the exception of seaman's


identity cards.

ANNEX 2

Common list of documents the presentation of which is considered as prima facie

evidence of nationality


– documents listed in Annex 1, the validity of which has expired by more than 6 months,

– photocopies of any of the documents listed in Annex 1 to this Agreement,

– citizenship certificates and other official documents that mention or clearly indicate citizenship,

– driving licenses or photocopies thereof,

– birth certificates or photocopies thereof,

– company identity cards or photocopies thereof,

– service books and military identity cards,

– seaman's registration books, skippers' service cards, and seaman's identity cards,

– documented statements by witnesses,

– documented statements made by the person concerned and documents certifying the person's spoken

language as well as an official linguistic test result,

– any other document which may help to establish the nationality of the person concerned,

– fingerprints,

– confirmation of identity as a result of a search carried out in IAMAS (Interagency Automated

Information Search System of the Republic of Azerbaijan),

– confirmation of identity as a result of a search carried out in the Visa Information System (VIS).

ANNEX 3

Common list of documents which are considered as proof of the conditions for the

readmission of third country nationals and stateless persons


– visa and/or residence permit issued by the Requested State,

– entry/departure stamps or similar endorsement in the travel document of the person concerned or

other evidence of entry/departure (e.g. photographic),

– identity cards issued to stateless persons permanently residing in the Requested State,

– laissez-passer issued to stateless persons permanently residing in the Requested State.

ANNEX 4

Common list of documents which are considered as prima facie evidence of the

conditions for the readmission of third country nationals and stateless persons


– description issued by the relevant authorities of the Requesting State, of place and circumstances

under which the person concerned has been intercepted after entering the territory of that State;

– information related to the identity and/or stay of a person which has been provided by an International

organisation (e.g. UNHCR);

– reports/confirmation of information by family members, travelling companions, etc.;

– documents, certificates and bills of any kind (e.g. hotel bills, appointment cards for doctors/dentists,

entry cards for public/private institutions, car rental agreements, credit card receipts etc.) which

clearly show that the person concerned stayed on the territory of the Requested State;

– named tickets and/or passenger lists of air, train, coach or boat passages which show the presence

and the itinerary of the person concerned on the territory of the Requested State;

– information showing that the person concerned has used the services of a courier or travel agency;

– documented official statements made, in particular, by border authority staff and other witnesses who

can testify to the person concerned crossing the border;

– documented official statement by the person concerned in judicial or administrative proceedings;

– documented statement by the person concerned;

– fingerprints.


ANNEX 5




ANNEX 6



ANNEX 7


ANNEX 8



Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Republikken Aserbajdsjans regjering om

tilbaketaking av personer uten lovlig opphold DE HØYE AVTALEPARTER,

REGJERINGENE I

KONGERIKET NORGE, heretter kalt «Norge»,

og

REPUBLIKKEN ASERBAJDSJAN, heretter kalt «Aserbajdsjan»,

SOM ER FAST BESTEMT PÅ å styrke samarbeidet seg imellom med sikte på en mer effektiv

bekjempelse av ulovlig innvandring,

SOM ØNSKER gjennom denne avtale og på gjensidig grunnlag å etablere hurtige og effektive

prosedyrer for identifikasjon og trygg og ordnet retur av personer som ikke, eller ikke lenger, oppfyller

vilkårene for innreise, opphold eller bosetting på Aserbajdsjans eller Norges territorium, og som i

samarbeidets ånd ønsker å lette transitten for slike personer,

SOM UNDERSTREKER at denne avtale ikke berører Norges og Aserbajdsjans rettigheter, forpliktelser

eller ansvar i henhold til folkeretten, særlig konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling og den

tilhørende protokollen av 31. januar 1967,

ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:

Artikkel 1

Definisjoner

I denne avtale menes med

a) «tilbaketaking»: at en stat på anmodning fra den annen stat tar tilbake en person (egen statsborger,

statsborger fra et tredjeland eller statsløs person) som ulovlig har reist inn i, oppholder seg eller er

bosatt i den anmodende stat, i samsvar med bestemmelsene i denne avtale,

b) «avtaleparter»: Aserbajdsjan og Norge,

c) «aserbajdsjansk statsborger»: enhver som er statsborger i Aserbajdsjan i henhold til aserbajdsjansk

lovgivning,

d) «norsk statsborger»: enhver som er statsborger i Norge i henhold til norsk lovgivning,

e) «tredjelandsborger»: enhver som er statsborger i en annen stat enn Aserbajdsjan eller Norge,

f) «statsløs person»: enhver som ikke er statsborger i noen stat,

g) «oppholdstillatelse»: enhver form for tillatelse som er utstedt av Aserbajdsjan eller Norge, og som

gir en person rett til å oppholde seg på vedkommende stats territorium. Dette omfatter ikke

midlertidig tillatelse til å oppholde seg på territoriet i forbindelse med behandling av asylsøknad eller

søknad om oppholdstillatelse,

h) «visum»: tillatelse som er utstedt eller beslutning som er truffet av Aserbajdsjan eller Norge, og som

kreves ved innreise til, opphold på eller transitt gjennom deres respektive territorier. Dette omfatter

ikke visum for transitt via lufthavn,

i) «den anmodende stat»: den stat (Aserbajdsjan eller Norge) som fremmer en anmodning om

tilbaketaking i henhold til artikkel 6 eller en anmodning om transitt i henhold til artikkel 13 i denne

avtale,

j) «den anmodede stat»: den stat (Aserbajdsjan eller Norge) som en anmodning om tilbaketaking i

henhold til artikkel 6 eller en anmodning om transitt i henhold til artikkel 13 i denne avtale rettes til,

k) «kompetent myndighet»: enhver nasjonal myndighet i Aserbajdsjan eller i Norge som er gitt i

oppgave å gjennomføre denne avtale, i samsvar med avtalens artikkel 18 nr. 1,

l) «transitt»: en tredjelandsborgers eller en statsløs persons reise gjennom den anmodede stats

territorium underveis fra den anmodende stat til bestemmelsesstaten.

Artikkel 2

Grunnleggende prinsipper

1. I tillegg til å styrke samarbeidet for å forebygge og bekjempe ulovlig innvandring skal den anmodede

og den anmodende stat når de anvender denne avtale på personer som faller inn under avtalens

virkeområde, sikre respekt for menneskerettighetene og for forpliktelser og ansvar som følger av

relevante internasjonale instrumenter som gjelder for avtalepartene, særlig

– Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 1948

– den europeiske konvensjon av 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de

grunnleggende friheter og de tilhørende protokoller

– den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966

– FNs torturkonvensjon av 1984

– Genève-konvensjonen om flyktningers stilling av 1951 og den tilhørende protokollen av 1967.


2. Den anmodede stat skal særlig, og i samsvar med sine forpliktelser etter de internasjonale

instrumentene nevnt ovenfor, sikre vern av rettighetene til personer den har tatt tilbake.

3. Den anmodende stat skal prioritere frivillig fremfor tvungen retur dersom det ikke er grunn til å anta

at dette vil skade personens retur til den anmodede stat.

Del I

Avtalepartenes tilbaketakingsplikter

Artikkel 3

Tilbaketaking av egne statsborgere

1. Den anmodede stat skal, på anmodning fra den anmodende stat og uten andre formaliteter enn dem

som er fastsatt i denne avtale, ta tilbake enhver person som ikke, eller ikke lenger, oppfyller gjeldende

vilkår for innreise, opphold eller bosetting på den anmodende stats territorium, dersom det fastslås at

vedkommende er statsborger i den anmodede stat, eller fremlagte prima facie-bevis gir grunn til å

anta dette.

2. Den anmodede stat skal også ta tilbake

– ugifte mindreårige barn av personer nevnt i nr. 1, uansett fødested og nasjonalitet, med mindre

de har en selvstendig rett til opphold i den anmodende stat,

– ektefeller som er statsløse eller har annet statsborgerskap enn personer nevnt i nr. 1, forutsatt

at de har eller gis rett til innreise og opphold på den anmodede stats territorium, med mindre

de har en selvstendig rett til opphold i den anmodende stat.

3. Den anmodede stat skal også ta tilbake personer som oppholder seg ulovlig eller bor ulovlig i den

anmodende stat, og som etter innreise på den anmodende stats territorium har sagt fra seg sitt

statsborgerskap i den anmodede stat i samsvar med denne statens nasjonale lovgivning, med mindre

de som et minimum er lovet naturalisasjon av den anmodende stat.

4. Når den anmodede stat har svart bekreftende på tilbaketakingsanmodningen, skal den anmodede stats

kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon, uten hensyn til om vedkommende ønsker å bli

returnert eller ikke, kostnadsfritt og senest innen fem virkedager utstede de reisedokumenter som er

nødvendige for at vedkommende skal kunne returneres; dokumentene skal være gyldige i 90 dager.

Dersom den anmodede stat ikke har utstedt reisedokumenter innen fem virkedager, skal den

anmodede avtalepart anses for å ha godtatt at det benyttes standard reisedokument for utvisning fra

den anmodende avtalepart (vedlegg 7 og 8).

5. Dersom vedkommende av juridiske eller faktiske årsaker ikke kan sendes tilbake i løpet av

reisedokumentenes opprinnelige gyldighetsperiode, skal den anmodede stats kompetente

diplomatiske eller konsulære stasjon kostnadsfritt og innen fem virkedager utstede nye

reisedokumenter med samme gyldighet. Dersom den anmodede stat ikke har utstedt reisedokumenter

innen fem virkedager, skal den anmodede avtalepart anses for å ha godtatt at det benyttes standard

reisedokument for utvisning fra den anmodende avtalepart (vedlegg 7 og 8).

Artikkel 4

Tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer

1. Den anmodede stat skal, på anmodning fra den anmodende stat og uten andre formaliteter enn dem

som er fastsatt i denne avtale, ta tilbake enhver tredjelandsborger eller statsløs person som ikke, eller

ikke lenger, oppfyller gjeldende vilkår for innreise, opphold eller bosetting på den anmodende stats

territorium, dersom det fastslås, eller fremlagte prima facie-bevis gir grunn til å anta, at de

a) på det tidspunkt tilbaketakingsanmodningen ble fremmet, hadde gyldig visum eller

oppholdstillatelse utstedt av den anmodede stat, eller

b) ulovlig har reist direkte inn på den anmodende stats territorium etter å ha oppholdt seg på eller

reist i transitt gjennom den anmodede stats territorium.

2. Tilbaketakingsplikten i nr. 1 gjelder ikke

a) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen kun har vært i lufthavntransitt på en

internasjonal lufthavn i den anmodede stat, eller

b) dersom den anmodende stat har utstedt visum eller oppholdstillatelse til tredjelandsborgeren

eller den statsløse personen før eller etter innreise på dens territorium, med mindre

vedkommende har visum eller oppholdstillatelse med lengre gyldighet utstedt av den

anmodede stat, eller

c) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen har kunnet reise visumfritt inn på den

anmodende stats territorium, eller

d) dersom den anmodede stat har utvist tredjelandsborgeren eller den statsløse personen til

vedkommendes opprinnelsesstat eller til en tredjestat.


3. Den anmodende stat skal sende tredjelandsborgere som skal returneres, tilbake til deres

opprinnelsesland og fremme anmodning om tilbaketaking for den anmodede stat bare dersom retur

til opprinnelseslandet ikke anses mulig å gjennomføre.

4. Med unntak av artikkel 5 nr. 2, skal den anmodende avtalepart, etter å ha mottatt positivt svar på

tilbaketakingsanmodningen, utstede personen som er akseptert tatt tilbake med sitt standard

reisedokument for utvisning (vedlegg 7 og 8).

Del II

Tilbaketakingsprosedyre

Artikkel 5

Prinsipper

1. Med forbehold for nr. 2 forutsetter enhver retur av en person i henhold til en forpliktelse i artikkel 3

og 4 at det fremmes anmodning om tilbaketaking for den anmodede stats kompetente myndighet.

2. Dersom vedkommende som skal tas tilbake, innehar gyldige reisedokumenter og, dersom han eller

hun er borger av et tredjeland eller er statsløs, i tillegg har gyldig visum til eller oppholdstillatelse i

den anmodede stat, kan vedkommende sendes tilbake uten at den anmodende stat behøver å fremme

anmodning om tilbaketaking, og, dersom han eller hun er borger av den anmodede stat, også uten at

den anmodede stat gis skriftlig underretning som omtalt i artikkel 10 nr. 1.

3. Dersom en person umiddelbart pågripes på eller i nærheten av grensen mellom de to stater, herunder

på grenseovergangssteder i den anmodende stat etter at vedkommende ulovlig har passert grensen

direkte fra den anmodede stats territorium, kan den anmodende stat senest to virkedager etter

pågripelsen fremme anmodning om tilbaketaking (hurtigprosedyre); dette berører ikke

bestemmelsene i nr. 2.

Artikkel 6

Anmodning om tilbaketaking

1. I den grad det er mulig, skal en anmodning om tilbaketaking inneholde følgende opplysninger:

a) nærmere opplysninger om personen som skal tas tilbake (f.eks. fornavn, etternavn, fødselsdato

og om mulig fødested samt siste oppholdssted), og eventuelt nærmere opplysninger om ugifte

mindreårige barn og/eller ektefelle),

b) for egne statsborgere, angivelse av hvordan dokumentasjon eller prima facie-bevis på

statsborgerskap, som angitt i henholdsvis vedlegg 1 og 2, vil bli fremlagt,

c) for tredjelandsborgere og statsløse personer, angivelse av hvordan dokumentasjon eller prima

facie-bevis på at vilkårene er til stede for tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse

personer, som angitt i henholdsvis vedlegg 3 og 4, vil bli fremlagt,

d) fotografi av vedkommende som skal tas tilbake.

2. I den grad det er mulig, skal tilbaketakingsanmodningen inneholde også følgende opplysninger:

a) en erklæring om at personen som sendes tilbake, kan trenge hjelp eller pleie, forutsatt at

vedkommende uttrykkelig har gitt samtykke til det,

b) annen form for beskyttelse, sikkerhet eller informasjon om vedkommendes helsetilstand som

kan være nødvendig i den enkelte tilbaketakingssak.

3. Et felles skjema til bruk ved anmodning om tilbaketaking følger som vedlegg 5 til denne avtale.

4. Anmodning om tilbaketaking kan fremmes ved bruk av enhver form for kommunikasjonsmiddel,

herunder elektronisk kommunikasjon som faks, e-post osv.

Artikkel 7

Bevis på statsborgerskap

1. Dokumentene oppført i vedlegg 1 til denne avtale skal særlig anses som bevis på statsborgerskap i

henhold til artikkel 3 nr. 1, selv om dokumentenes gyldighetsperiode utløp for inntil seks måneder

siden. Dersom et slikt dokument forevises, skal Aserbajdsjan og Norge gjensidig anerkjenne

statsborgerskapet uten ytterligere krav til verifisering. Falske dokumenter kan ikke anses som bevis

på statsborgerskap.


2. Dokumentene oppført i vedlegg 2 til denne avtale skal særlig anses som prima facie-bevis på

statsborgerskap i henhold til artikkel 3 nr. 1, selv om dokumentene ikke lenger er gyldige. Dersom et

slikt dokument forevises, skal Aserbajdsjan og Norge anse statsborgerskapet for å være fastslått, med

mindre de kan motbevise dette. Falske dokumenter kan ikke anses som prima facie-bevis på

statsborgerskap.

3. Dersom ingen av dokumentene i vedlegg 1 eller 2 kan forevises, eller dersom de er mangelfulle, skal

den anmodede stats kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon på den anmodende stats

anmodning, som skal vedlegges tilbaketakingsanmodningen, uten ugrunnet opphold og senest innen

ti virkedager etter at anmodningen er fremmet, intervjue personen som skal tas tilbake, for å få

fastslått vedkommendes statsborgerskap.

4. Dersom den anmodede stat bestrider ektheten av de foreviste dokumentene i vedlegg 1 eller 2, kan

den anmodede stats kompetente diplomatiske eller konsulære stasjon innen ti virkedager etter at

anmodningen er fremmet, intervjue personen som skal tas tilbake, for å få fastslått vedkommendes

statsborgerskap. Dersom den anmodede stat ikke har intervjuet personen innen ti virkedager, skal de

foreviste dokumentene anses akseptert som prima facie-bevis på statsborgerskap.

Artikkel 8

Dokumentasjon vedrørende tredjelandsborgere og statsløse personer

1. Dokumentene oppført i vedlegg 3 til denne avtale skal særlig anses som bevis på at vilkårene er til

stede for tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer som fastsatt i artikkel 4 nr. 1;

falske dokumenter kan ikke anses som bevis. Ethvert slikt bevis skal gjensidig anerkjennes av

Aserbajdsjan og Norge uten ytterligere krav til verifisering.

2. Dokumentene oppført i vedlegg 4 til denne avtale skal særlig anses som prima facie-bevis på at

vilkårene er til stede for tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer som fastsatt i

artikkel 4 nr. 1; falske dokumenter kan ikke anses som bevis. Dersom et slikt prima facie-bevis

forevises, skal Aserbajdsjan og Norge anse vilkårene for å være oppfylt, med mindre de kan

motbevise dette.

3. Ulovlig innreise, opphold eller bosetting fastslås når vedkommende persons reisedokumenter

mangler nødvendig visum til eller annen tillatelse til opphold på den anmodende stats territorium.

Likeledes skal en erklæring fra den anmodende stat om at vedkommende ikke innehar

reisedokumenter, visum eller oppholdstillatelse som påkrevet, anses som prima facie-bevis på ulovlig

innreise, opphold eller bosetting.

Artikkel 9

Frister

1. Anmodning om tilbaketaking må fremmes for den anmodede stats kompetente myndighet senest seks

måneder etter at den anmodende stats kompetente myndighet er blitt kjent med at en

tredjelandsborger eller statsløs person ikke, eller ikke lenger, oppfyller gjeldende vilkår for innreise,

opphold eller bosetting. Dersom anmodningen ikke kan fremmes i tide grunnet rettslige eller

praktiske hindringer, skal fristen forlenges på anmodning fra den anmodende stat, men bare til

hindringene ikke lenger er til stede.

2. En anmodning om tilbaketaking skal besvares skriftlig

– innen to virkedager når anmodningen er fremmet etter hurtigprosedyren (artikkel 5 nr. 3),

– innen 18 kalenderdager i alle øvrige tilfeller.

Fristen løper fra den dag anmodningen om tilbaketaking er bekreftet mottatt. Bekreftelsen skal

gis umiddelbart og skriftlig. Dersom svar ikke er gitt innen fristen, skal anmodningen anses som

akseptert.

Svar på en anmodning om tilbaketaking kan sendes ved bruk av enhver form for

kommunikasjonsmiddel, herunder elektronisk kommunikasjon som faks, e-post osv.

3. Avslag på anmodning om tilbaketaking skal begrunnes skriftlig.

4. Når en anmodning om tilbaketaking er akseptert, eventuelt når fristen fastsatt i nr. 2 er utløpt, skal

vedkommende person returneres innen tre måneder. Dersom den anmodende stat ber om det, kan

fristen forlenges med den tiden det tar å fjerne rettslige eller praktiske hindringer for returen.


Artikkel 10

Nærmere regler for retur, og transportmidler

1. Minst tre virkedager før en person sendes tilbake, skal den anmodende stats kompetente myndigheter

skriftlig underrette den anmodede stats kompetente myndigheter om dato for tilbaketaking,

grenseovergangssted, eventuell eskorte samt andre forhold som berører returen; dette berører ikke

bestemmelsene i artikkel 5 nr. 2.

2. Ved retur kan enhver form for transport benyttes, herunder luft- og sjøtransport. Retur med fly skal

ikke være begrenset til Aserbajdsjans eller Norges nasjonale luftfartsselskaper, men også rutefly og

charterfly kan benyttes. Når det benyttes eskorte, skal denne ikke være begrenset til autorisert

personell fra den anmodende stat såfremt Aserbajdsjan eller Norge har godkjent eskortepersonellet.

3. Dersom returen skjer med fly, skal eventuelt eskortepersonell kostnadsfritt utstyres med nødvendig

visum i lufthavnen.

Artikkel 11

Tilbaketaking på feilaktig grunnlag

1. Den anmodende stat skal ta tilbake enhver person som den anmodede stat har tatt tilbake, dersom det

senest seks måneder etter at vedkommende er returnert, eller tolv måneder dersom han eller hun er

borger av et tredjeland eller er statsløs, fastslås at kravene fastsatt i artikkel 3 og 4 i denne avtale ikke

er oppfylt.

2. I dette tilfellet får prosedyrene fastsatt i denne avtale tilsvarende anvendelse, og alle tilgjengelige

opplysninger om vedkommendes egentlige identitet og nasjonalitet skal stilles til rådighet.

Del III

Transitt

Artikkel 12

Prinsipper

1. Avtalepartene bør begrense transitt av tredjelandsborgere og statsløse personer til de tilfeller der

vedkommende person ikke kan sendes direkte tilbake til bestemmelsesstaten.

2. Dersom den videre reise gjennom eventuelle andre transittstater og innreise i bestemmelsesstaten er

sikret, skal Aserbajdsjan på anmodning fra Norge og Norge på anmodning fra Aserbajdsjan tillate

tredjelandsborgere og statsløse personer å reise i transitt gjennom sine respektive territorier.

3. Aserbajdsjan eller Norge kan nekte transitt

a) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen i bestemmelsesstaten eller i en annen

transittstat reelt sett risikerer å bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende

behandling eller straff, risikerer dødsstraff eller risikerer å bli forfulgt på grunn av rase,

religion, nasjonalitet, tilhørighet til en bestemt sosial gruppe eller politisk oppfatning, eller

b) dersom tredjelandsborgeren eller den statsløse personen vil bli gjenstand for strafferettslige

sanksjoner i den anmodede stat eller i en annen transittstat, eller

c) av hensyn til folkehelsen, den nasjonale sikkerhet, den offentlige orden eller andre nasjonale

interesser i den anmodede stat.

4. Aserbajdsjan eller Norge kan trekke tilbake enhver tillatelse dersom det senere oppstår eller avdekkes

forhold som nevnt i nr. 3, eller dersom den videre reisen i transitt gjennom andre stater eller innreise

i bestemmelsesstaten ikke lenger er sikret. I så fall skal den anmodende stat om nødvendig og uten

opphold ta tredjelandsborgeren eller den statsløse personen tilbake.


Artikkel 13

Transittprosedyre

1. Anmodning om transitt må fremmes skriftlig for den anmodede stats kompetente myndighet, og skal

inneholde følgende opplysninger:

a) form for transitt (via luft, sjø eller land), eventuelt andre transittstater og endelig

bestemmelsesstat,

b) nærmere opplysninger om person som skal transitteres (f.eks. fornavn, etternavn, navn som

ugift, andre navn vedkommende benytter, er kjent som eller går under, fødselsdato, kjønn og

om mulig fødested, nasjonalitet, språk, reisedokumentets nummer og type),

c) antatt grenseovergangssted, tidspunkt for overføring og eventuell bruk av eskorte,

d) en erklæring om at den anmodende stat anser at kravene i artikkel 12 nr. 2 er oppfylt, og at det

ikke kjennes til forhold som gir grunn for avslag i henhold til artikkel 12 nr. 3.

Et felles skjema til bruk ved anmodning om transitt følger som vedlegg 6 til denne avtale.

Anmodning om transitt kan fremmes ved bruk av enhver form for kommunikasjonsmiddel,

herunder elektronisk kommunikasjon som faks, e-post osv.

2. Den anmodede stat skal innen fem virkedager etter at anmodningen er mottatt, skriftlig underrette

den anmodende stat om at innreisetillatelse er gitt, samt bekrefte grenseovergangssted og antatt

tidspunkt for innreise, alternativt underrette vedkommende stat om at innreiseanmodningen er avslått,

og oppgi grunnen til avslaget. Dersom det ikke mottas svar innen fem arbeidsdager skal transitten

anses som akseptert.

Svar på en anmodning om transitt kan sendes ved bruk av enhver form for

kommunikasjonsmiddel, herunder elektronisk kommunikasjon som faks, e-post osv.

3. Dersom transitt skjer med fly, skal personen som transitteres, og eventuelt personer i vedkommendes

eskorte, være unntatt fra kravet om transittvisum for opphold på lufthavn.

4. Den anmodede stats kompetente myndigheter skal etter konsultasjon mellom partene være

behjelpelig under transitten, særlig med tanke på overvåking av vedkommende personer, og skal

legge forholdene til rette for dette.

5. Transitt av personene skal finne sted innen 30 dager etter at bekreftelse på innreisetillatelse er mottatt.

Del IV

Kostnader

Artikkel 14

Transport- og transittkostnader

Den anmodende stat skal dekke alle utgifter til transport av personer som skal tas tilbake eller reise i

transitt i henhold til denne avtale, fram til den endelige bestemmelsesstatens grense; dette er ikke til hinder

for at kompetente myndigheter kan kreve kostnader forbundet med returen dekket av den som sendes

tilbake, eller av tredjemann.

Del V

Vern av personopplysninger og forholdet til andre internasjonale forpliktelser

Artikkel 15

Vern av personopplysninger

Utveksling av personopplysninger skal skje kun dersom det er nødvendig for at de kompetente

myndigheter i Aserbajdsjan og i Norge skal kunne gjennomføre denne avtale. Ved bruk og behandling av

personopplysninger i det konkrete tilfellet skal Aserbajdsjans og Norges nasjonale lovgivning gjelde. I

tillegg gjelder følgende prinsipper:

a) Personopplysninger skal brukes på redelig og lovformelig vis.

b) Personopplysninger skal innhentes kun for det spesifikke, uttrykkelige og legitime formål å

gjennomføre denne avtale, og skal ikke senere brukes av den myndighet som oversender eller mottar

dem, i strid med dette formål.

c) Personopplysningene må være tilstrekkelige, relevante og ikke mer omfattende enn nødvendig ut fra

formålet de innhentes for og/eller senere brukes til; særlig skal personopplysninger som utveksles,

kun omfatte


– nærmere opplysninger om personen som skal sendes tilbake (f.eks. fornavn, etternavn,

eventuelle tidligere navn, andre navn vedkommende benytter, er kjent som eller går under,

kjønn, sivilstand, fødselsdato og fødested, nåværende og eventuelt tidligere nasjonalitet),

– pass, identitetskort eller førerkort (nummer, utløpsdato, utstedelsesdato og -sted, utstedende

myndighet),

– opphold underveis og reiseruter,

– andre opplysninger som kreves for å identifisere vedkommende som skal sendes tilbake, eller

for å undersøke om kravene til tilbaketaking i henhold til denne avtale er oppfylt.

d) Personopplysningene må være korrekte, og må om nødvendig ajourføres.

e) Personopplysningene må oppbevares på en slik måte at de ikke bidrar til å identifisere vedkommende

lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet opplysningene ble innhentet for eller senere brukt

til.

f) Både den myndighet som oversender og den myndighet som mottar opplysningene, skal treffe alle

rimelige tiltak for å påse at personopplysninger som ikke brukes i tråd med bestemmelsene i denne

artikkel, blir korrigert, slettet eller sperret, alt etter omstendighetene, særlig dersom opplysningene

ikke er tilstrekkelige, relevante eller korrekte, eller dersom de er mer omfattende enn hva som er

nødvendig ut fra formålet. Dette omfatter også melding til den annen avtalepart om enhver

korrigering, sletting eller sperring.

g) På anmodning skal den myndighet som mottar opplysningene, underrette den myndighet som har

oversendt dem, om hvordan opplysningene er brukt, og hvilke resultater dette har gitt.

h) Personopplysninger skal bare oversendes kompetente myndigheter. Videresending av opplysningene

til andre instanser må forhåndsgodkjennes av den myndighet som har oversendt opplysningene.

i) Både den myndighet som oversender og den myndighet som mottar opplysningene, plikter å

registrere alle oversendte og mottatte personopplysninger skriftlig.

Artikkel 16

Forholdet til andre internasjonale forpliktelser

1. Denne avtale berører ikke Aserbajdsjans og Norges rettigheter, forpliktelser eller ansvar i henhold til

folkeretten, herunder internasjonale konvensjoner de er part i, særlig de internasjonale instrumentene

oppført i artikkel 2, og

– de internasjonale konvensjonene som fastsetter hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen

av en fremlagt asylsøknad,

– internasjonale konvensjoner om utlevering og transitt,

– multilaterale internasjonale konvensjoner og avtaler om tilbaketaking av utenlandske

statsborgere, som overenskomsten om internasjonal sivil luftfart av 1944.

2. Ingen bestemmelse i denne avtale skal være til hinder for å returnere personer gjennom andre formelle

eller uformelle ordninger.

Del VI

Gjennomføring og anvendelse

Artikkel 17

Felles tilbaketakingskomité

1. Avtalepartene skal bistå hverandre ved anvendelsen og fortolkningen av denne avtale. For dette

formål kan de nedsette en felles tilbaketakingskomité (heretter kalt «komiteen») som særlig skal ha i

oppgave

a) å overvåke anvendelsen av denne avtale,

b) å ta opp spørsmål som måtte oppstå om fortolkningen eller anvendelsen av bestemmelsene i

denne avtale,

c) å fastsette gjennomføringsbestemmelser som er nødvendige for en ensartet anvendelse av

denne avtale,

d) å foreslå endringer i denne avtale og avtalens vedlegg.

2. Komiteen skal bestå av representanter for Aserbajdsjan og Norge.

3. Komiteen skal tre sammen ved behov, på anmodning fra en av avtalepartene.

4. Komiteen skal fastsette sin egen forretningsorden.

5. Tvister som ikke kan løses av komiteen, skal løses ved konsultasjon mellom avtalepartene.


Artikkel 18

Gjennomføringsbestemmelser

1. Avtalepartene skal senest 30 kalenderdager etter at denne avtale er trådt i kraft, og gjennom

diplomatiske kanaler, underrette hverandre om hvem som er kompetente myndigheter, disses

kontaktopplysninger og grenseovergangssteder.

2. Avtalepartene skal umiddelbart og gjennom diplomatiske kanaler underrette hverandre om eventuelle

endringer i oversikten over kompetente myndigheter, disses kontaktopplysninger og

grenseovergangssteder som nevnt i nr. 1 ovenfor.

3. All kommunikasjon mellom avtalepartene skal foregå på engelsk.

Del VII

Sluttbestemmelser

Artikkel 19

Territoriell anvendelse

Denne avtale skal gjelde for Aserbajdsjans og Norges respektive territorier.

Artikkel 20

Ikrafttredelse, gyldighet og oppsigelse

1. Denne avtale skal ratifiseres eller godkjennes av avtalepartene i samsvar med deres respektive

prosedyrer.

2. Denne avtale trer i kraft den første dag i den annen måned etter at den siste skriftlige underretningen

mellom avtalepartene, om at overnevnte prosedyrer er fullført, er mottatt gjennom diplomatiske

kanaler.

3. Forpliktelsene fastsatt i artikkel 4 i denne avtale trer i kraft først tre år etter ikrafttredelse av denne

avtale. I denne 3-årsperioden får de anvendelse bare på statsløse personer og statsborgere fra

tredjeland som den anmodede avtalepart har inngått bilaterale tilbaketakingsavtaler eller -ordninger

med.

4. Denne avtale gjelder på ubestemt tid.

5. En avtalepart kan, ved offisiell underretning til den annen part og etter forutgående konsultasjon i

komiteen nevnt i artikkel 17, midlertidig oppheve gjennomføringen av hele eller deler av denne

avtale. Den midlertidige opphevingen skal tre i kraft den andre dagen etter at slik underretning er

mottatt.

6. En avtalepart kan si opp denne avtale ved offisiell underretning til den annen part. Avtalen opphører

90 dager etter at slik underretning er gitt.

Artikkel 21

Endring av avtalen

Det kan gjøres endringer i eller tilføyelser til denne avtale ved gjensidig samtykke fra avtalepartene.

Endringer og tilføyelser skal utformes i egne protokoller, som skal utgjøre en integrert del av denne avtale

og tre i kraft i samsvar med fremgangsmåten fastsatt i artikkel 20 nr. 1 og nr. 2 i denne avtale.

Artikkel 22

Vedlegg

Vedlegg 1–8 utgjør en integrert del av denne avtale.

Utferdiget i Baku den 3. desember 2014 i to originaleksemplarer på norsk, aserbajdsjansk, og engelsk,

med samme gyldighet for hver av tekstene. Ved fortolkning av denne avtale skal den engelske teksten

benyttes.


VEDLEGG 1

Felles liste over dokumenter som ved fremvisning anses som bevis på statsborgerskap

(Artikkel 3 nr. 1 og artikkel 7 nr. 1)

– pass av ethvert slag (vanlig pass, diplomatpass, tjenestepass og spesialpass, herunder barns pass),

– passérbrev («Laissez-Passer») utstedt av den anmodede stat,

– identitetskort av ethvert slag (herunder midlertidige og provisoriske), med unntak av sjømenns

identitetskort.

VEDLEGG 2

Felles liste over dokumenter som ved fremvisning anses som prima facie-bevis

på statsborgerskap


– dokumenter nevnt i vedlegg 1 der gyldighetsperioden utløp for mer enn seks måneder siden,

– fotokopi av dokumenter nevnt i vedlegg 1 til denne avtale,

– borgerbrev og andre offisielle dokumenter der vedkommendes statsborgerskap er nevnt eller klart

angitt,

– førerkort eller fotokopi av førerkort,

– fødselsattest eller fotokopi av fødselsattest,

– bedriftsidentitetskort eller fotokopi av slikt identitetskort,

– vernepliktsbøker og militære identitetskort,

– sjømenns registreringsbok, skipsføreres tjenestekort og sjømenns identitetskort,

– dokumenterte vitneforklaringer,

– dokumenterte forklaringer fra vedkommende selv og dokumenter som sertifiserer språket han eller

hun taler, slik som resultater av offisiell språktest,

– ethvert annet dokument som kan bidra til å fastslå vedkommendes nasjonalitet,

– fingeravtrykk,

– bekreftelse på identitet som følge av søk gjennomført i IAMAS (Republikken Aserbajdsjans

«Interagency Automated Information Search System»),

– bekreftelse på identitet som følge av søk gjennomført i Visa Information System (VIS).

VEDLEGG 3

Felles liste over dokumenter som anses som bevis på at vilkårene er til stede for

tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer


– visum og/eller oppholdstillatelse utstedt av den anmodede stat,

– innreise-/utreisestempel eller liknende i vedkommendes reisedokument, eventuelt annen

dokumentasjon (f.eks. fotografisk) på innreise eller utreise,

– identitetskort utstedt til statsløse personer med fast bosted i den anmodede stat,

– passérbrev («Laissez-Passer») utstedt til statsløse personer med fast bosted i den anmodede stat.

VEDLEGG 4

Felles liste over dokumenter som anses som prima facie-bevis på at vilkårene er til

stede for tilbaketaking av tredjelandsborgere og statsløse personer


– beskrivelse av hvor og under hvilke omstendigheter vedkommende ble pågrepet etter innreise på den

anmodende stats territorium, utstedt av de relevante myndigheter i denne stat,

– opplysninger om en persons identitet og/eller opphold, skaffet til veie av en internasjonal

organisasjon (f.eks. FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR),

– opplysninger/bekreftelse på opplysninger fra familiemedlemmer, medreisende osv.,

– dokumenter, kvitteringer og regninger av ethvert slag (hotellregninger, timekort fra lege/tannlege,

adgangskort til offentlige eller private institusjoner, kontrakt for leie av bil, kvittering på kjøp med

kredittkort, o.l.) som klart viser at vedkommende har oppholdt seg på den anmodede stats territorium,

– billetter utstedt på navn og/eller passasjerlister fra reiser med fly, tog, buss eller båt som viser

vedkommendes tilstedeværelse og reiserute på den anmodede stats territorium,

– opplysninger som viser at vedkommende har benyttet en reisearrangør eller et reisebyrå,

– dokumenterte offisielle erklæringer, særlig fra tjenestemenn ved grensemyndigheten og andre som

kan bevitne at vedkommende har passert grensen,


– dokumenterte offisiell uttalelse fra vedkommende selv i forbindelse med en rettssak eller

forvaltningssak,

– dokumenterte uttalelse fra vedkommende person,

– fingeravtrykk.

VEDLEGG 5




VEDLEGG 6



VEDLEGG 7


VEDLEGG 8



12. des. 2014 nr. 25

Avtale mellom Norge og Georgia om utveksling og gjensidig beskyttelse av

gradert informasjon I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 19. november 2014 ble avtalen undertegnet 12. desember 2014. Avtalen trådte i

kraft 29. april 2015 etter noteveksling.


Georgia on the exchange and mutual protection of classified information

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of Georgia (hereinafter referred to as

the «Parties»);

Having agreed to hold talks on political and security-related issues and to broaden and enhance their

political, military and economic co-operation;

Realizing that effective co-operation may require exchange of Classified Information between the

Parties;

Desiring to create a set of rules regulating the mutual protection of Classified Information applicable to

any future co-operation agreements and classified contracts, which will be implemented between the

Parties, containing or involving Classified Information;

Mutually respecting the sovereignty, equality, territorial integrity, security and interests of their states;


Article 1

Objective and scope

1. The objective of this Agreement is to ensure protection of Classified Information that is designated

as such in accordance with the legislation in force in the states of the Parties and is exchanged or

created in the process of co-operation between the Parties.

2. This Agreement shall be applicable to any activities, contracts, agreements or other documents that

involve Classified Information, which will be conducted or concluded between the Parties.

3. This Agreement may not be invoked by either Party to obtain Classified Information that the other

Party has received from a Third Party.

Article 2

Definitions

For the purposes of this Agreement:

1. «Classified Information» means any oral or written information containing state secrets which is

designated as classified in accordance with the legislation in force in the states of the Parties

regardless of the type/means of recording media, and any material object or document involving such

information.

2. «Classified contract» means a contract (subcontract) between a Party and a Contractor or between a

Contractor and a subcontractor, which contains or involves Classified Information.

3. «Contractor» means a person possessing the authority to conclude a Classified contract.

4. «Security clearance» means a positive determination stemming from an investigative procedure that

shall ascertain the loyalty and trustworthiness of a person as well as other security aspects in

accordance with the legislation in force in the states of the Parties. Such determination enables a

person to be granted access to and permission to handle Classified Information;

5. «Need-to-know» means the principle, according to which access to Classified Information may only

be granted to a person who has a verified requirement for knowledge or possession of such

information in connection with his official duties;

6. «Third Party» means a state, that is not a Party to this Agreement, as well as an international

organization;

7. «Person» means any individual or legal entity;

8. «Originating Party» means the Party, which creates and provides the Classified Information;

9. «Receiving Party» means the Party, which obtains Classified Information from the Originating Party

.


Article 3

Competent security authorities

1. The Parties shall inform each other of the names of their Competent Security Authorities and their

contact details, as well as of any subsequent changes thereto, via diplomatic channels after the entry

into force of this Agreement .

2. Both Competent Security Authorities, each within the jurisdiction of its own state, shall ensure

protection of Classified Information, transmitted according to this Agreement, in accordance with the

legislation in force in their states.

3. The Competent Security Authority shall, upon request, pass to the Competent Security Authority of

the other Party information about its security system organization and procedures to make it possible

to compare and maintain the same security standards, and facilitate joint visits in both countries of

the Parties. Both Parties must agree upon such visits.

Article 4

Security classification

1. Classified Information shall be assigned a security classification in accordance with the legislation

in force in the states of each Party. The Parties agree that the following security classification levels

are equivalent:

For the Kingdom of

Norway:

For Georgia: Equivalent in English:

STRENGT HEMMELIG

gansakutrebulı mnishvnelobis

TOP SECRET

HEMMELIG

srulıad saıdumlo

SECRET

KONFIDENSIELT

saıdumlo

CONFIDENTIAL

BEGRENSET shezguduli sargeblobistvis

RESTRICTED

2. The Receiving Party shall neither declassify the Classified Information nor use the lower security

classification level without the prior written consent of the Originating Party.

3. The Receiving Party shall mark received Classified Information with its own equivalent security

classification.

4. The Originating Party shall inform the Receiving Party of any changes in the security classification

of the exchanged information.

Article 5

Protection of classified information

1. In accordance with the legislation in force in their states, both Parties shall take appropriate measures

to protect Classified Information, which is exchanged or created under this Agreement.

2. No individual shall be entitled to have access to the Classified Information solely by virtue of rank,

appointment or on the basis of Security clearance. Access to the Classified Information shall be

granted only to those individuals who have «Need-to-know» and who have been granted security

clearance and/or authorized to access Classified Information in accordance with the legislation in

force in the state of the appropriate Party.

3. The Receiving Party shall take the responsibility not to pass the Classified Information received under

this Agreement to a Third Party without the prior written consent of the Originating Party.

4. The Parties shall afford to all exchanged Classified Information the same degree of security

protection as is provided to their own Classified Information of equivalent level of classification.

5. The Receiving Party shall not use the Classified Information for any other purposes other than the

one for which it was provided.

6. Within the scope of this Agreement, each Party shall mutually recognize Security clearances granted

in accordance with the legislation in force in the state of the other Party.


Article 6

Visits

1. Visits involving access to Classified Information or to premises where such information is created,

handled or stored, or where classified activities are carried out, shall only be granted by one Party to

visitors from the state of the other Party if a prior written permission from the Competent Security

Authority of the Receiving Party has been obtained. Such permission shall only be granted to

individuals who are appropriately security cleared, and have a «Need-to-know».

2. Visits shall normally be notified three (3) weeks in advance.

3. A request for visit shall include:

a. The visitor's surname, given name, place and date of birth, citizenship, employer, passport or

other identity documents of the visitor;

b. Certification of the visitor's Security clearance in accordance with the purpose of the visit;

c. Detailed specification of the purpose of the visit or visits;

d. Expected date and duration of the requested visit or visits;

e. Information about point of contact at the premises to be visited, previous contacts and any other

information useful to determine the justification of the visit or visits.

4. The validity of visit authorizations shall not exceed twelve (12) months.

5. Classified Information exchanged during a visit shall have the same classification level and degree

of protection as that of the Originating Party.

6. Each Party shall ensure the protection of personal data of visitors in accordance with the legislation

in force in its state.

Article 7

Transmission of classified information

1. Classified Information shall normally be transmitted between the Parties through diplomatic

channels.

2. Classified Information may also be transmitted between the Parties through other channels mutually

agreed by the Competent Security Authorities in accordance with the rule established by the

legislation in force in the states of the Parties.

3. Delivery of large items or quantities of Classified Information shall be arranged on a case-by-case

basis.

4. Electronic transmission of Classified Information shall be conducted by cryptographic means

mutually agreed between the Competent Security Authorities of the Parties.

Article 8

Translation and reproduction

1. Translation or reproduction of the Classified Information is permitted only under the «Need-to-

know» principle. Original and copy/translation of Classified Information shall be equally protected.

Translations or reproductions of the Classified Information may be limited or excluded by the

Originating Party.

2. Translation/reproduction of Classified Information shall only be conducted by individuals, being

appropriately security cleared, in accordance with the legislation in force in the states of the Parties.

3. Classified Information, which is assigned Top Secret/STRENGT HEMMELIG / and

Secret/HEMMELIG/

classification marking, shall be reproduced and translated only after written consent is received from

the Competent Security Authority of the Originating Party.

Article 9

Destruction and return of classified information

1. Classified Information shall be destroyed, if:

a. It cannot be protected in accordance with this Agreement;

b. Originating Party requires its destruction.

2. Destruction of Classified Information shall be conducted in accordance with the legislation in force

in the states of the Parties.

3. The Originating Party shall be informed about destruction as soon as possible through channels

mutually agreed by the Competent Security Authorities of the Parties.

4. Upon request of the Originating Party, Classified Information shall be returned.


Article 10

Loss or compromise

The Receiving Party shall inform the Originating Party immediately of all losses or compromises, as

well as of possible losses or compromises, of the Classified Information and shall initiate an investigation

to determine their circumstances. The Receiving Party shall forward the results of the investigation and

information regarding measures taken to prevent recurrence of such event to the Originating Party. The

Originating Party shall, if required, cooperate in the investigation.

Article 11

Contracts

1. The Party, wishing to conclude a Classified contract with a Contractor in the state of the other Party,

or wishing to authorize one of its own Contractors to conclude a Classified contract in the state of

the other Party within a classified project, shall obtain a prior written assurance from the Competent

Security Authority of the other Party, that the proposed potential Contractor holds a Security

clearance of an appropriate level and has the suitable facilities to handle and store Classified

Information of the same level.

2. Notification of any Classified contract shall be forwarded in advance to the Competent Security

Authority of the state where the work is to be performed.

3. A copy of the security section of any Classified contract shall be forwarded to the Competent Security

Authority of the state where the work is to be performed. The Competent Security Authority shall be

responsible for determination and administration of the necessary measures for implementation of a

Classified contract.

Article 12

Expenses

Each Party shall cover its own expenses incurred with respect to the implementation of this Agreement.

Article 13

Settlement of disputes

Any dispute regarding the interpretation or application of this Agreement shall be resolved by

consultation between the Competent Security Authorities of the Parties or, in the case that such a settlement

is impossible to reach, between duly authorized representatives of the Parties through negotiations, and

shall not be referred to any national or international tribunal or Third Party.

Article 14

Final provisions

1. This Agreement is concluded for an unlimited period of time and shall enter into force on the first

day of the second (2) month following the receipt through diplomatic channels of the last written

notification from the Parties confirming the completion of internal procedures necessary for its entry

into force.

2. Each Party may terminate the application of this Agreement by written notification to the other Party

through diplomatic channels. The application of the Agreement shall be terminated six (6) months

after the receipt of the notification. Notwithstanding the termination of this Agreement, all Classified

Information transferred pursuant to this Agreement shall continue to be protected in accordance with

the provisions laid down in this Agreement.

3. This Agreement may be amended and supplemented by mutual agreement of the Parties. Such

amendments and supplements that are an integral part of this Agreement shall be concluded as a

separate document. It shall enter into force in the same manner as this Agreement.

Done at Tbilisi on 12 December 2014, in two original copies, each in Norwegian, Georgian and English

languages, all texts being equally authentic. In case of discrepancies in the interpretation of the provisions

of this Agreement by the Parties, the English text shall prevail.


Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Georgias regjering om utveksling og

gjensidig beskyttelse av gradert informasjon

Kongeriket Norges regjering og Georgias regjering (heretter kalt «partene»),

som er blitt enige om å føre samtaler om politiske og sikkerhetsrelaterte spørsmål og å utvide sitt

politiske, militære og økonomiske samarbeid,

som er klar over at utveksling av gradert informasjon partene imellom kan være en forutsetning for

effektivt samarbeid,

som ønsker å etablere et sett regler med bestemmelser angående gjensidig beskyttelse av gradert

informasjon i tilknytning til framtidige samarbeidsavtaler og graderte kontrakter som partene måtte inngå

som inneholder eller innebærer befatning med gradert informasjon,

som respekterer hverandres staters suverenitet, likeverd, territoriale integritet, sikkerhet og interesser,

har avtalt følgende:

Artikkel 1


1. Denne avtalen skal sikre beskyttelse av gradert informasjon som er angitt som sådan i henhold til

gjeldende lov i partenes stater, og som utveksles eller frambringes som et ledd i samarbeidet mellom

partene.

2. Denne avtalen gjelder for de aktiviteter, kontrakter, avtaler eller andre dokumenter som blir utøvd

eller inngått mellom partene, og som innebærer befatning med gradert informasjon.

3. Ingen av partene kan påberope seg denne avtalen for å få hånd om gradert informasjon som den andre

parten har mottatt fra en tredjepart.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne avtalen gjelder at

1. gradert informasjon betyr enhver muntlig eller skriftlig informasjon som inneholder

statshemmeligheter, og som er angitt som gradert i samsvar med gjeldende lov i partenes stater,

uansett i hvilket medium og i hvilken form de er nedtegnet, og enhver materiell gjenstand eller ethvert

dokument som innebærer befatning med slik informasjon,

2. gradert kontrakt betyr en kontrakt (underkontrakt) mellom en part og en kontrahent eller mellom en

part og en underleverandør som innebærer befatning med gradert informasjon;

3. leverandør betyr en person som har fullmakt til å inngå en gradert kontrakt,

4. sikkerhetsklarering betyr en positiv avgjørelse på bakgrunn av en undersøkelse som skal fastslå en

persons lojalitet og troverdighet og andre sikkerhetsaspekter i samsvar med gjeldende lov i partenes

stater. Med en slik avgjørelse kan en person gis adgang til og tillates å håndtere gradert informasjon,

5. behov for innsyn betyr prinsippet om at tilgang til gradert informasjon bare kan gis til en person som

har et etterprøvd behov for kunnskap om eller besittelse av slik informasjon i forbindelse med sine

offisielle oppgaver,

6. tredjepart betyr en stat som ikke er part i denne avtalen, og en internasjonal organisasjon,

7. person betyr enhver fysisk eller juridisk person,

8. utstedende part betyr den parten som frambringer og skaffer til veie den graderte informasjonen,

9. mottakerpart betyr den parten som erverver den graderte informasjonen fra utstedende part.

Artikkel 3

Kompetente sikkerhetsmyndigheter

1. Etter at denne avtalen har trådt i kraft, skal partene via diplomatisk kanaler informere hverandre om

navnene på sine kompetente sikkerhetsmyndigheter og om deres kontaktdetaljer og eventuelle senere

endringer i disse.

2. De kompetente sikkerhetsmyndighetene skal, innenfor hver sin stats jurisdiksjon, sikre beskyttelse

av gradert informasjon som overføres i medhold av denne avtalen, i samsvar med gjeldende lov i sine

stater.

3. Den kompetente sikkerhetsmyndigheten skal på anmodning gi den andre partens kompetente

sikkerhetsmyndighet opplysninger om hvordan dens sikkerhetssystem er organisert og fungerer, for

å gjøre det mulig å sammenligne og opprettholde like sikkerhetsstandarder og legge til rette for felles

besøk i de to partenes land. Begge parter må samtykke i slike besøk.


Artikkel 4

Sikkerhetsgradering

1. Gradert informasjon skal tildeles en sikkerhetsgradering i samsvar med gjeldende lov i hver parts

stat. Partene er enige om at følgende sikkerhetsgraderinger er likeverdige:

For Kongeriket Norge: For Georgia: Tilsvarende engelsk

term:

STRENGT HEMMELIG

gansakutrebulı mnishvnelobis

TOP SECRET

HEMMELIG

srulıad saıidumlo

SECRET

KONFIDENSIELT

saıdumlo

CONFIDENTIAL

BEGRENSET shezguduli sargeblobistvis

RESTRICTED

2. Mottakende part skal hverken frigi den graderte informasjonen eller bruke en lavere

sikkerhetsgradering uten først å ha innhentet skriftlig samtykke fra utstedende part.

3. Mottakende part skal merke den mottatte graderte informasjonen med sin egen tilsvarende

sikkerhetsgradering.

4. Utstedende part skal informere mottakende part om enhver endring i sikkerhetsgraderingen av

informasjon som er utvekslet.

Artikkel 5

Beskyttelse av gradert informasjon

1. I samsvar med gjeldende lov i sine respektive stater skal begge parter treffe egnede tiltak for å

beskytte gradert informasjon som utveksles eller frambringes i henhold til denne avtalen.

2. Ingen enkeltperson skal gis adgang til den graderte informasjonen utelukkende i kraft av sin stilling

eller sitt verv eller på grunnlag av sikkerhetsklarering. Adgang til den graderte informasjonen skal

bare gis til de enkeltpersoner som har behov for innsyn og er sikkerhetsklarert og/eller gitt fullmakt

til å ha adgang til gradert informasjon i samsvar med gjeldende lov i vedkommende parts stat.

3. Mottakende part er ansvarlig for at den graderte informasjonen den mottar i medhold av denne

avtalen, ikke overføres til en tredjepart uten skriftlig tillatelse fra utstedende part.

4. All gradert informasjon som utveksles, skal av partene gis samme grad av sikkerhetsbeskyttelse som

partene gir sin egen graderte informasjon med tilsvarende graderingsnivå.

5. Mottakende part skal ikke bruke den graderte informasjonen til noe annet formål enn det den er

skaffet til veie for.

6. Innenfor virkeområdet for denne avtalen skal partene gjensidig anerkjenne sikkerhetsklareringer gitt

i samsvar med gjeldende lov i den andre partens stat.

Artikkel 6

Besøk

1. Besøk som innebærer tilgang til gradert informasjon, eller besøk i lokaliteter der slik informasjon

frambringes, håndteres eller lagres, eller der graderte aktiviteter foregår, skal bare innvilges av den

ene parten for besøkende fra den andre partens stat dersom det på forhånd er innhentet skriftlig

tillatelse fra mottakende parts kompetente sikkerhetsmyndighet. Slik tillatelse skal bare gis til

enkeltpersoner som er behørig sikkerhetsklarert og har behov for innsyn.

2. Besøk skal normalt varsles tre (3) uker i forveien.

3. En anmodning om besøk skal inneholde:

a) den besøkendes etternavn, fornavn, fødested og fødselsdato, statsborgerskap, arbeidsgiver,

pass eller andre identitetsdokumenter

b) bekreftelse på at den besøkende er sikkerhetsklarert i samsvar med besøkets formål

c) detaljert angivelse av formålet med besøket eller besøkene

d) antatt dato og varighet av besøket eller besøkene som det anmodes om

e) informasjon om kontaktperson ved lokaliteten som skal besøkes, tidligere kontakter og

eventuell annen informasjon som kan tjene til å avgjøre om besøket eller besøkene er berettiget

4. Tillatelser til besøk skal ikke være gyldige i mer enn tolv (12) måneder.


5. Gradert informasjon som utveksles under et besøk, skal ha samme gradering og beskyttelsesnivå som

utstedende parts egen graderte informasjon.

6. Hver part skal sørge for at besøkendes personopplysninger beskyttes i samsvar med gjeldende lov i

dens stat.

Artikkel 7

Overføring av gradert informasjon

1. Gradert informasjon skal normalt overføres til og fra partene via diplomatiske kanaler.

2. Gradert informasjon kan også overføres til og fra partene via andre kanaler som de kompetente

sikkerhetsmyndighetene avtaler seg imellom i samsvar med de reglene gjeldende lov i partenes stater

fastsetter.

3. Levering av store enheter eller mengder av gradert informasjon skal avtales i det enkelte tilfelle.

4. Elektronisk overføring av gradert informasjon skal skje ved hjelp av kryptografiske metoder som

partenes kompetente sikkerhetsmyndigheter avtaler seg imellom.

Artikkel 8

Oversettelse og reproduksjon

1. Oversettelse og reproduksjon av den graderte informasjonen er bare tillatt i samsvar med prinsippet

om behov for innsyn. Original og kopi/oversettelse av gradert informasjon skal ha samme

beskyttelse. Oversettelse eller reproduksjon av den graderte informasjonen kan begrenses eller

utelukkes av utstedende part.

2. Oversettelse/reproduksjon av gradert informasjon skal bare utføres av enkeltpersoner som er behørig

sikkerhetsklarert i samsvar med gjeldende lov i partenes stater.

3. Gradert informasjon som er merket med Top Secret / STRENGT HEMMELIG /

og Secret/HEMMELIG /

, skal først reproduseres og oversettes etter at skriftlig

samtykke er mottatt fra utstedende parts kompetente sikkerhetsmyndighet.

Artikkel 9

Tilintetgjørelse og retur av gradert informasjon

1. Gradert informasjon skal tilintetgjøres dersom

a) den ikke kan beskyttes i samsvar med denne avtalen

b) utstedende part forlanger at den tilintetgjøres

2. Tilintetgjørelse av gradert informasjon skal utføres i samsvar med gjeldende lov i partenes stater.

3. Utstedende part skal snarest mulig informeres om tilintetgjørelsen via kanaler som partenes

kompetente sikkerhetsmyndigheter avtaler seg imellom.

4. Dersom utstedende part ber om det, skal gradert informasjon returneres.

Artikkel 10

Tap eller kompromittering

Mottakende part skal umiddelbart informere utstedende part dersom den graderte informasjonen går

tapt eller kompromitteres, eller det er fare for at den kan gå tapt eller bli kompromittert, og de skal iverksette

etterforskning for å fastslå omstendighetene omkring dette. Mottakende part skal oversende til utstedende

part resultatene av etterforskningen og opplysninger om tiltak som er iverksatt for å hindre at slik hendelse

gjentar seg. Utstedende part skal om nødvendig samarbeide i etterforskningen.

Artikkel 11

Kontrakter

1. En part som ønsker å inngå en kontrakt med en kontrahent i den andre partens stat, eller som ønsker

å gi en av sine egne kontrahenter fullmakt til å inngå en gradert kontrakt i den andre partens stat

innenfor et gradert prosjekt, skal på forhånd innhente skriftlig forsikring fra den andre partens

kompetente sikkerhetsmyndighet om at den potensielle kontrahenten som er foreslått, innehar

sikkerhetsklarering på tilstrekkelig nivå og har egnede innretninger til å håndtere og lagre gradert

informasjon på samme nivå.

2. Underretning om enhver gradert kontrakt skal på forhånd sendes til den kompetente

sikkerhetsmyndigheten i staten der arbeidet skal utføres.


3. Kopi av sikkerhetsavsnittet i enhver gradert kontrakt skal sendes til den kompetente

sikkerhetsmyndigheten i staten der arbeidet skal utføres. Den kompetente sikkerhetsmyndigheten er

ansvarlig for å fastsette og administrere de tiltak som er nødvendige for å gjennomføre en gradert

kontrakt.

Artikkel 12

Utgifter

Hver part skal selv dekke de utgifter den pådrar seg i forbindelse med gjennomføringen av denne

avtalen.

Artikkel 13

Tvisteløsning

Eventuelle tvister angående tolkningen eller anvendelsen av denne avtalen skal løses ved konsultasjoner

mellom partenes kompetente sikkerhetsmyndigheter eller – dersom en slik løsning ikke er mulig å få i stand

– gjennom forhandlinger mellom behørig bemyndigede representanter for partene, og skal ikke bringes inn

for noen nasjonal eller internasjonal domstol eller tredjepart.

Artikkel 14

Sluttbestemmelser

1. Denne avtalen inngås på ubestemt tid og trer i kraft første dag i annen måned etter at siste skriftlige

underretning fra partene om at de har gjennomført de nasjonale prosedyrene som er nødvendige for

at avtalen skal tre i kraft, er mottatt via diplomatisk kanaler.

2. Hver part kan stanse anvendelsen av denne avtalen ved skriftlig underretning til den andre parten via

diplomatiske kanaler. Anvendelsen av avtalen opphører seks (6) måneder etter datoen da

underretningen er mottatt. Selv om denne avtalen opphører å gjelde, skal all informasjon som er

overført i medhold av avtalen, fortsatt beskyttes i samsvar med bestemmelsene som er nedfelt i denne

avtalen.

3. Denne avtalen kan endres og utfylles ved gjensidig avtale mellom partene. Slike endringer og tillegg

som er integrerte deler av denne avtalen, skal avtales som et separat dokument. Det skal tre i kraft på

samme måte som denne avtalen.

Utferdiget i Tbilisi den 12. desember 2014 i to originaler, hver på norsk, georgisk og engelsk, hvorav

alle tekster har samme gyldighet. Dersom partene tolker bestemmelsene i denne avtalen ulikt, gjelder

engelsk tekst.

5. feb. 2015 nr. 7 171 Overenskomster med fremmede stater nr. 1/2015

5. feb. 2015 nr. 7

Avtale i form av brevveksling om status for norsk militært personell i Irak I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 23. desember 2014 ble avtalen inngått ved brevveksling hhv. 18. januar 2015 og

5. februar 2015. Avtalen trådte i kraft 5. februar 2015.

Agreement in the form of an exchange of letters on the status of mililtary personnel

providing assistance in Irak

A. Letter from Norway 18 January 2015

Oslo, 18 January 2015

The Royal Norwegian Embassy presents its compliments to the Ministry of Foreign Affairs of the

Republic of Iraq, and has the honour to request that Norwegian military personnel providing humanitarian,

operational and other military assistance in Iraq be accorded the status equivalent to administrative and

technical staff of a diplomatic mission under the Vienna Convention on Diplomatic Relations, 18 April

1961. Those persons may wear national military uniform and will carry arms for personel protection.

The Royal Norwegian Embassy avails itself on this opportunity to renew to the Ministry of Foreign

Affairs and the Republic of Iraq assurances of its highest consideration.

B. Letter from Iraq 5 February 2015

Baghdad, 5 February 2015

The Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Iraq presents its compliments to the Royal

Norwegian Embassy, and further to the Embassy's Note no:5/2015 18th of January, has the honor to inform

that the Norwegian mililtary personnel, who are carrying diplomatic or service passport, will be accorded

the status equivalent to administrative and technical staff of a diplomatic mission under the Vienna

Convention on Diplomatic Relations, 18 April 1961.

The Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Iraq avail itself of this opportunity to renew to the

Royal Norwegian Embassy assurances of its highest consideration.

Avtale i form av brevveksling om status for norsk militært personell i Irak

A. Brev fra Norge 18. januar 2015

Oslo, 18. januar 2015

Den kongelige norske ambassade hilser Republikken Iraks utenriksministerium og har den ære å

anmode om at norsk militært personell som yter humanitær, operasjonell og annen militær bistand i Irak,

gis samme status som administrativt og teknisk personale ved diplomatiske stasjoner har i henhold til Wien-

konvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961. Vedkommende personer har adgang til å bære

nasjonal militæruniform og vil bære våpen til personlig beskyttelse.

Den kongelige norske ambassade benytter anledningen til på nytt å forsikre utenriksministeriet og

Republikken Irak om sin høyeste aktelse.

B. Brev fra Irak 5. februar 2015

Bagdad, 5. februar 2015

Republikken Iraks utenriksministerium hilser den kongelige norske ambassade og har, under henvisning

til ambassadens note nr. 5/2015 av 18. januar, den ære å meddele ambassaden at norsk militært personell

med diplomat- eller tjenestepass vil få samme status som administrativt og teknisk personale ved

diplomatiske stasjoner har i henhold til Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961.

Republikken Iraks utenriksministerium benytter anledningen til på nytt å forsikre den kongelige norske

ambassade om sin høyeste aktelse.

2. mars 2015 nr. 2 172 Overenskomster med fremmede stater nr. 1/2015

2. mars 2015 nr. 2

Avtale mellom Norge og Nederland om bruken av et fengsel i Nederland for

gjennomføring av norske fengselsstraffer I henhold til kgl.res. av 27. februar 2015 ble avtalen undertegnet 2. mars 2015. I henhold til kgl.res. av 19. juni 2015 ble avtalen

godkjent. Avtalen trådte i kraft 1. september 2015 etter noteveksling. Det vises til Prop.92 LS (2014–2015), Innst.308 S (2014–2015) og til vedtak i Stortinget 8. juni 2015.

Agreement between the Kingdom of Norway and the Kingdom of the Netherlands on the

use of a prison in the Netherlands for the purpose of the execution of Norwegian sentences

of imprisonment

The Kingdom of Norway

and

the Kingdom of the Netherlands

(hereinafter the «Parties»),

Whereas there is intensive bilateral cooperation between the Parties in the area of criminal justice in a

European context;

Whereas the Parties agree that the execution of prison sentences is an essential part of the functioning

of the rule of law;

Whereas Norway is in a situation where there is a shortage of prison capacity and whereas the rental of

prison capacity from another State is seen as a short-term solution to this challenge;

Whereas, as a result of the current capacity as regards custodial institutions in the Netherlands, the

execution of Norwegian prison sentences can be realised in a prison in the Netherlands;

Whereas the Parties recognise and are bound by international human rights standards and norms;

Whereas the application of this Agreement is governed by these circumstances;


Part I

General Provisions

Article 1

Use of terms


a. «Sending State» means: the Kingdom of Norway;

b. «Receiving State» means: the Kingdom of the Netherlands;

c. «the designated authority of the Sending State» means: the Directorate of the Norwegian Correctional

Service ( Kriminalomsorgsdirektoratet);

d. «the designated authority of the Receiving State» means: the Dutch Custodial Institutions Agency

(Dienst Justitiële Inrichtingen);

e. «the prison» means: Norgerhaven prison in Veenhuizen in the municipality of Noordenveld in the

Receiving State, which under the law of the Sending State functions as an annex of Ullersmo prison

in the municipality of Ullensaker in the Sending State;

f. «the Governor» means: the Governor of the prison, appointed by the designated authority of the

Sending State;

g. «the Staff- and facility manager» means: the official appointed by the designated authority of the

Receiving State, as referred to in Article 6, Paragraph 4;

h. «prisoner» means: an adult male person upon whom a Norwegian sentence is imposed;

i. «Norwegian sentence» means: a prison sentence imposed by a final decision of a court which is

enforceable in the Sending State.

Article 2

Purpose and scope

This Agreement serves to regulate matters relating to or arising out of the execution of Norwegian

sentences in the prison and contains the necessary conditions for that purpose.


Article 3

Mutual obligations

1. The Minister of Security and Justice of the Receiving State shall put the prison, including its

personnel and facilities, at the disposal of the Minister of Justice and Public Security of the Sending

State for the purpose of the execution of Norwegian sentences.

2. The Minister of Justice and Public Security of the Sending State shall make use of the prison for a

remuneration and in conformity with this Agreement and with the prison's maximum capacity as

determined by the Receiving State. Deprivation of liberty in the prison shall be based exclusively on

a Norwegian sentence. Deprivation of liberty of other persons than prisoners shall not be allowed.

3. With a view to the implementation of this Agreement the designated authorities of the Sending State

and the Receiving State shall conclude a cooperation agreement in which arrangements shall be made

concerning the functioning of the prison, the personnel, the facilities, the transport of prisoners and

other tasks that may be carried out by the Receiving State.

Article 4

Applicable law

1. The law of the Sending State shall be exclusively applicable to the execution of Norwegian sentences

in the prison, including the right of prisoners to request a transfer to the Sending State, unless

otherwise provided in this Agreement.

2. The cooperation agreement, as referred to in Article 3, Paragraph 3, shall be governed exclusively by

the law of the Receiving State.

Article 5

Personal data

Personal data supplied for the application of this Agreement shall only be used for the purpose of this

Agreement, as referred to in Article 2.

Article 6

Competences and responsibilities of the Governor

1. The Governor shall be in charge of the prison.

2. Within the prison the Governor shall be responsible for the proper execution of Norwegian sentences,

maintaining order and security and the treatment of prisoners in accordance with the Execution of

Sentences Act (straffegjennomføringsloven) of the Sending State. To that end, the Governor shall

make use of the personnel made available by the designated authority of the Receiving State.

3. In accordance with Paragraph 2, the Governor shall be responsible for the use of direct force against

prisoners, including the use of measures of restraint, with a view to maintaining order and security in

the prison or for reasons of safety and preventing escape, ensuring that the instruction on the use of

force in prisons of the Receiving State (Geweldsinstructie penitentiaire inrichtingen) is adhered to.

4. Under the authority and responsibility of the Governor, the Staff- and facility manager shall manage

the prison facilities and its personnel.

Article 7

Staff

The Receiving State shall provide the staff necessary to implement the cooperation agreement, as

referred to in Article 3, Paragraph 3. Any reduction in staff has to be specifically agreed with the Governor.

Part II

Provisions Concerning the Execution of Sentences

Article 8

Placement of prisoners

1. The designated authority of the Sending State shall ensure that a prisoner will start serving his

sentence in a prison in Norway before he is transferred to the prison.


2. The designated authority of the Sending State shall place a prisoner in the prison for the execution of

a Norwegian sentence provided that the prisoner, at the time of the decision on the placement:

a. is not a national or a resident of the Receiving State;

b. is not declared an undesirable alien in the Receiving State, nor registered as an alien who should

be denied entry in the Receiving State;

c. is not wanted in the Receiving State for the purposes of criminal investigation or prosecution

or for the execution of a sentence;

d. does not pose a risk of escape or a risk to society that exceeds the security level of the prison

as determined by the Receiving State;

e. is not the subject of an arrest warrant in the Sending State, nor wanted in the Sending State for

the purposes of criminal investigation or prosecution; and

f. does not need medical care or other care which cannot be provided in the prison.

3. The designated authority of the Sending State will provide the designated authority of the Receiving

State with the information necessary to verify the provisions of Paragraph 2, subsections a up to and

including d. The competent authorities of the Sending State and the Receiving State will cooperate

on the verification of said provisions. Where appropriate, consultation shall take place between the

designated authorities of the Sending State and the Receiving State with regard to the application of

Paragraph 2, subsection d.

4. In individual cases and for reasons of public interest the Receiving State may refuse the placement

of a prisoner or may request the return of a prisoner to the Sending State. In the latter case the prisoner

will be transferred to the Sending State as soon as possible.

Article 9

Execution of leave and release

1. Any decision taken in the Sending State according to which a prisoner is allowed to leave the prison,

temporarily or otherwise, shall not be executed on the territory of the Receiving State. The prisoner

shall be transferred to the Sending State with a view to the subsequent execution of this decision.

2. Prisoners shall be transferred back to the Sending State at least two months before their release, unless

the designated authorities of the Sending State and the Receiving State have derogated from this in

individual cases.

Article 10

Complaints and legal actions of prisoners

1. The law of the Sending State shall be applicable to any complaints or legal actions of prisoners

concerning the execution of Norwegian sentences.

2. The law of the Receiving State concerning treatment by medical professionals, with the exception of

the Penitentiary Principles Act (Penitentiaire beginselenwet) and the Penitentiary Regulation

(Penitentiaire maatregel), shall remain applicable to complaints or legal actions by prisoners in

individual cases.

3. Authorities in the Sending State which are competent to deal with the complaints and legal actions,

as referred to in Paragraph 1, shall be permitted to conduct an inquiry in the prison in accordance

with the law of the Sending State.

4. Lawyers from the Sending State providing legal services to prisoners shall be permitted to do so in

the prison.

Article 11

Transport of prisoners

1. The transport of prisoners in the territory of the Receiving State to and from the prison shall take

place by order of the Governor or the designated authority in the Sending State, and shall be carried

out by officers designated by the Minister of Security and Justice of the Receiving State.

2. During the transport of prisoners, measures of direct force, including the use of measures of restraint,

may be used by the designated officers for reasons of safety and the undisturbed progress of the

transport, in conformity with the instructions on the use of force in prisons of the Receiving State

(Geweldsinstructie penitentiaire inrichtingen).

3. The Governor is authorised to sanction any disciplinary breaches committed by a prisoner during the

transport to and from the prison in accordance with the law of the Sending State.


Article 12

Medical care outside the prison

1. If a prisoner is in need of medical care which cannot be provided in the prison, the prisoner shall be

transferred to a medical centre in the Sending State.

2. By way of derogation from Paragraph 1, a prisoner may be transferred to a medical centre in the

Receiving State:

a. in case his treatment requires admission to a medical centre for not more than three nights;

b. if for medical reasons the transfer to a medical centre in the Sending State is not possible. The

prisoner shall be transferred to the Sending State as soon as his medical situation allows.

3. In the situation, as referred to in Paragraph 2, the execution of the Norwegian sentence temporarily

takes place in the medical centre in the Receiving State.

4. During the stay in the medical centre in the Receiving State, the prisoner shall be guarded by officers

designated by the Minister of Security and Justice of the Receiving State. The officers may use

measures of direct force, including the use of measures of restraint, for reasons of safety and the

prevention of the prisoner's escape, in conformity with the instructions on the use of force in prisons

of the Receiving State (Geweldsinstructie penitentiaire inrichtingen).

5. Article 11, Paragraph 3, shall apply mutatis mutandis.

Article 13

Escape

In the event of escape from the prison or evasion of supervision during transport or during a stay in a

medical centre in the Receiving State, the Governor will immediately inform the Police of North Drenthe

in the municipality of Assen, the designated authority of the Receiving State and the National Criminal

Investigation Service of the Sending State ( Kripos), providing the identity of the person concerned and

other relevant information.

Article 14

Death of a prisoner

1. In the event of the death of a prisoner in the prison, the Governor will report this death immediately

to the public prosecutor of the North Netherlands District. The Governor will then follow all

instructions of the competent authorities of the Receiving State, grant them access to the prison, allow

them to carry out any necessary investigation into the cause of death and give them every assistance

in that regard. The Governor will allow the deceased to be transported, on the orders of the public

prosecutor of the North Netherlands District, from the prison to a place for further examination into

the cause of death.

2. The Governor will be notified of the result of the investigation into the cause of the prisoner's death.

3. The law of the Receiving State is exclusively applicable to the launch of a follow-up investigation of

any kind. However, the Governor is permitted to conduct an administrative inquiry in the prison in

accordance with the procedures laid down by the designated authority of the Sending State, insofar

as this, in the opinion of the public prosecutor of the North Netherlands District, is compatible with

the interests of the follow-up investigation.

4. The Governor will arrange for the transfer of the body to the Sending State, as soon as this is permitted

under the law of the Receiving State.

Article 15

Security of the prison

The competent authorities of the Receiving State are responsible for enforcing public order and safety

outside the prison. They will take the measures necessary for the undisturbed operation of the prison and,

where necessary, measures to prevent the disturbance of public order in the immediate vicinity of the prison.

Article 16

Evacuation of the prison in case of emergency

1. If the prison has to be evacuated in case of an emergency, the prisoners will be transferred to another

location designated by the competent authorities of the Receiving State, with a view to their

immediate return to the Sending State.

2. This Agreement is applicable mutatis mutandis to the other location, as referred to in Paragraph 1, as

far as emergency circumstances allow.


Part III

Provisions Concerning Criminal Law

Article 17

Criminal offences committed in the prison

1. Criminal offences committed in the prison are fully governed by the criminal law of the Receiving

State.

2. The Governor is obliged to report all criminal offences to the Police of North Drenthe in the

municipality of Assen. The Police of North Drenthe will immediately inform the public prosecutor

of the North Netherlands District of the report.

3. The Governor will cooperate with any investigation within the prison that is considered necessary by

the authorities of the Receiving State responsible for investigating and prosecuting criminal offences.

4. Interviewing prisoners as suspects or witnesses and other investigative acts that affect them shall,

where the interests of the investigation permit, take place as far as possible within the prison.

5. A prisoner suspected of a criminal offence:

a. may not be transferred to the Sending State other than with the consent of the public prosecutor

of the North Netherlands District; and

b. may be arrested exclusively on the orders of the public prosecutor of the North Netherlands

District and will then be transferred to another custodial institution in the Receiving State.

6. The authorities of the Sending State are not permitted to launch investigations in the prison into

criminal offences committed there. However, the Governor is permitted to conduct an inquiry with a

view to imposing a disciplinary sanction on a prisoner involved in a criminal offence, insofar as this,

in the opinion of the public prosecutor of the North Netherlands District, is compatible with the

interests of the criminal investigation.

Article 18

Cooperation in criminal matters with a view to involuntary return to detention

1. Should a prisoner be outside the prison in the territory of the Receiving State, other than during

transport, as referred to in Article 11, or during the stay in a medical centre, as referred to in Article

12, Paragraph 2, while the execution of the Norwegian sentence has not been concluded, the

conventions and regulations regarding international cooperation in criminal matters applicable

between the Receiving State and the Sending State shall remain in full force.

2. Any prisoner who is outside the prison in the territory of the Receiving State as a result of situations,

as referred to in Articles 13 and 17, Paragraph 5(b), while the execution of the Norwegian sentence

has not been concluded, can be arrested by the competent authorities of the Receiving State at the

request of the Governor for no longer than six hours – not including the hours between midnight and

09:00 – pending an alert in the Schengen Information System with a view to his extradition.

3. A prisoner who is outside the prison in the territory of the Receiving State as a result of the situation,

as referred to in Article 12, Paragraph 2(a), shall be transferred back to the prison.

Article 19

Criminal investigation for other offences

1. In the event that a prisoner in the prison is wanted by the competent authorities of the Receiving State

for any criminal offence committed outside the prison, the conventions and regulations regarding

international cooperation in criminal matters applicable between the Receiving State and the Sending

State shall remain in full force.

2. In the event that a prisoner in the prison is wanted by the competent authorities of the Sending State

for any criminal offence committed outside the prison, the prisoner will be transferred to the Sending

State for that purpose.

3. In the event that a prisoner in the prison needs to be interviewed as a witness by the competent

authorities of the Sending State, arrangements may be made in accordance with conventions and

regulations regarding international cooperation in criminal matters applicable between the Receiving

State and the Sending State, including the use of secure video conference.


Article 20

Legal cooperation at the request of third States

1. In the event that the competent authorities of the Receiving State receive an extradition request, a

European arrest warrant or a request for legal assistance from a third State with regard to the prisoner

in the prison, this will be passed on to the competent authorities in the Sending State. The same

applies to requests from international tribunals.

2. In the event that the competent authorities of the Sending State receive an extradition request, a

European arrest warrant or a request for legal assistance from a third State with regard to a prisoner

in the prison, this will be dealt with by the Sending State with a view to the handling and execution

thereof. The prisoner will be transferred to the Sending State when appropriate. The same applies to

requests from international tribunals.

Part IV

Privileges and Immunities

Article 21

The grounds of the prison

1. The grounds of the prison are inviolable and can only be entered with the permission of the Governor.

2. The permission, as referred to in Paragraph 1, is deemed to have been obtained in the event of fire or

accident in the prison or a calamity or major crisis in or with consequences for the prison, where

protective measures need to be taken immediately.

3. The designated authorities of the Sending State and the Receiving State shall make suitable

arrangements to enable duly authorized representatives of appropriate public services and inspections

to enter the prison.

Article 22

Archives

Regardless of where they are located, all files, documents and other data carriers of the Sending State

that the Governor or the personnel have in their possession in the exercise of their duties, are inviolable.

Article 23

Possessions, funds and other property

Regardless of where they are located, the furniture and other items in the prison, the funds, and also the

vehicles of the Sending State are exempt from investigation, requisition, attachment or execution measures.

Article 24

Exception from the provisions regarding inviolability and immunity

The provisions regarding inviolability and immunity in Articles 21, 22 and 23 shall not apply in

instances where the criminal law of the Receiving State applies.

Article 25

Immunity of the Governor

1. The Governor enjoys immunity from the jurisdiction of the Receiving State in respect of acts

performed in the exercise of his or her duties.

2. The immunity provided for in Paragraph 1 is granted in the interests of the proper implementation of

this Agreement and not for the personal benefit of the Governor. The Sending State has the duty to

waive the immunity of the Governor in any case where it would impede the course of justice and can

be waived without prejudice to the purpose for which it is accorded.

3. Paragraph 1 shall not apply in the event of a traffic offence, or in the event of damage caused by a

motor vehicle belonging to the Sending State or the Governor and being driven by the Governor.

Part V

Costs

Article 26

Costs

The costs of executing Norwegian sentences in the prison, as referred to in Articles 27 and 28, will be

reimbursed to the Receiving State by the Sending State, with due regard for the provisions of Article 29.

Costs of the security of the prison, as referred to in Article 15, will continue to be borne by the Receiving

State.


Article 27

Fee for the use of the prison

1. Regardless of the actual number of detention places used, the fee will be a fixed annual amount of

€ 25,500,000 (twenty-five million five hundred thousand) insofar as the number of detention places

does not exceed 242.

2. For the years 2015 and 2018 respectively the fee will be a fixed amount of € 2,125,000 (two million

one hundred and twenty-five thousand ) for each month in which the prison is put at the disposal of

the Sending State.

Article 28

Other costs

The reimbursement of other costs shall take place in accordance with the arrangements made in the

cooperation agreement, as referred to in Article 3, Paragraph 3.

Article 29

Indexing

1. The fees listed in Article 27 and in the cooperation agreement in accordance with Article 28 are based

on the 2015 price level. These fees will be indexed annually on 1 January every year, and for the first

time on 1 January 2016.

2. The indexing, as referred to in Paragraph 1, will take place based on the indexing figures (Prijs

overheidsconsumptie & Prijs overheidsconsumptie, netto materieel) determined annually by the

Bureau for Economic Policy Analysis (Centraal Planbureau) of the Receiving State. The indexing

figures relate to the following elements: wage costs, housing, material costs and exploitation.

3. The annual indexing on 1 January takes place based on the indexing figures, as referred to in

Paragraph 2, in accordance with the following list:

– on 1 January 2016 for the years 2016 up to and including 2018;

– on 1 January 2017 for the years 2017 up to and including 2018;

– on 1 January 2018 for the year 2018.

4. In case of an extension, as referred to in Article 31, the preceding paragraph shall apply mutatis

mutandis.

Part VI

Final provisions

Article 30

Term of the use of the prison

The Receiving State shall put the prison at the Sending State's disposal and the Sending State shall use

the prison for a period of three years after the entry into force of this Agreement. The Sending State shall

see to it that the use of the prison is terminated at the end of this period.

Article 31

Extension

1. The Ministers of Justice of the Sending State and the Receiving State may agree to an extension of

the use of the prison for a period of at least one year.

2. The Ministers of Justice of the Sending State and the Receiving State shall decide on the extension

of the use of the prison not later than six months before the extension has to come into effect.

Article 32

Additional arrangements

For the purpose of the practical application of this Agreement, representatives of the Sending State and

the Receiving State that are involved in the implementation of this Agreement can make additional

arrangements between themselves.


Article 33

Consultations and dispute resolution

1. The designated authorities of the Sending State and the Receiving State or their appointed

representatives will regularly consult on the implementation of this Agreement. They will also

discuss disputes or difficulties regarding the application, implementation or interpretation of this

Agreement, in order to reach a resolution.

2. If the discussions, as referred to in Paragraph 1, do not lead to resolutions, they will notify the

Ministers of Justice of the Sending State and the Receiving State.

Article 34

Amendment

This Agreement may be amended by mutual consent of the Parties.

Article 35

Application

This Agreement shall apply to the part of the Kingdom of the Netherlands in Europe only.

Article 36

Entry into force and termination

1. This Agreement will enter into force on the first day of the first month after the Parties have notified

each other in writing that the legal requirements for entry into force have been complied with.

2. This Agreement will terminate three years after its entry into force or, in the event of the application

of Article 31, when the extension period has expired.

IN WITNESS WHEREOF, the undersigned, duly authorized thereto, have signed this Agreement.

DONE at Veenhuizen on 2 March 2015 in duplicate, in the English language.


Avtale mellom Kongeriket Norge og Kongeriket om bruken av et fengsel i Nederland for

gjennomføring av norske fengselsstraffer

Kongeriket Norge

og

Kongeriket Nederland

(heretter kalt «partene»), har på bakgrunn av at

– det finnes et intensivt bilateralt samarbeid mellom partene på det strafferettslige området i en

europeisk sammenheng,

– partene er enige om at gjennomføring av fengselsdommer er en vesentlig del av et velfungerende

rettssystem,

– Norge er i en situasjon der det er knapphet på fengselskapasitet, og at leie av fengselskapasitet i en

annen stat anses som en kortsiktig løsning på denne utfordringen,

– det som følge av den nåværende kapasiteten ved fengselsinstitusjoner i Nederland, er slik at norske

fengselsdommer kan gjennomføres i et fengsel i Nederland,

– partene anerkjenner og er bundet av internasjonale standarder og normer for menneskerettigheter,

– gjennomføringen av denne avtalen er bestemt av disse omstendighetene,

har inngått følgende avtale:

Del I

Generelle bestemmelser

Artikkel 1

Bruk av begreper

For formålet med denne avtalen betyr:

a. «avsenderstaten»: Kongeriket Norge,

b. «mottakerstaten»: Kongeriket Nederland,

c. «avsenderstatens utpekte myndighet»: Kriminalomsorgsdirektoratet,

d. «mottakerstatens utpekte myndighet»: Den nederlandske fengselsetaten (Dienst Justitiële

Inrichtingen),

e. «fengselet»: Norgerhaven fengsel i Veenhuizen i Noordenveld kommune i mottakerstaten, som i

henhold til loven i avsenderstaten fungerer som en avdeling tilknyttet Ullersmo fengsel i Ullensaker

kommune i avsenderstaten,

f. «fengselsleder»: fengselslederen for fengselet, som utnevnes av avsenderstatens utpekte myndighet,

g. «personal- og administrasjonssjef»: tjenestepersonen utnevnt av den utpekte myndigheten i

mottakerstaten, som henvist til i artikkel 6 nr. 4,

h. «innsatt»: en mann over 18 år som er idømt en norsk dom,

i. «norsk dom»: en fengselsstraff som er idømt ved en rettskraftig avgjørelse av en domstol, og som

kan fullbyrdes i avsenderstaten.

Artikkel 2

Formål og anvendelsesområde

Denne avtalen har til formål å regulere spørsmål som er knyttet til eller oppstår i forbindelse med

fullbyrdelsen av norske dommer i fengselet, og inneholder de nødvendige vilkårene for dette formålet.

Artikkel 3

Gjensidige forpliktelser

1. Sikkerhets- og justisministeren i mottakerstaten skal stille fengselet, inkludert dets personell og

fasiliteter, til disposisjon for Justis- og beredskapsministeren i avsenderstaten for det formål å sørge

for gjennomføringen av norske dommer.

2. Justis- og beredskapsministeren i avsenderstaten skal benytte fengselet mot en godtgjørelse og i

samsvar med denne avtalen og med fengselets maksimale kapasitet som fastsatt av mottakerstaten.

Frihetsberøvelse i fengselet skal være basert utelukkende på en norsk dom. Frihetsberøvelse av andre

personer enn innsatte skal ikke være tillatt.

3. Med sikte på gjennomføringen av denne avtalen skal de utpekte myndighetene i avsenderstaten og

mottakerstaten inngå en samarbeidsavtale der det skal fastsettes ordninger for hvordan fengselet,

personalet, fasilitetene, transport av de innsatte og andre oppgaver som blir utført av mottakerstaten,

skal fungere.


Artikkel 4

Gjeldende lov

1. Bare avsenderstatens lov skal gjelde for gjennomføring av norske dommer i fengselet, herunder de

innsattes rett til å søke om overføring til avsenderstaten, med mindre annet er bestemt i denne avtalen.

2. Samarbeidsavtalen, som nevnt i artikkel 3 nr. 3, skal utelukkende reguleres av mottakerstatens lov.

Artikkel 5

Personopplysninger

Personopplysninger som gis for gjennomføring av denne avtalen, skal bare brukes for denne avtalens

formål, som angitt i artikkel 2.

Artikkel 6

Fengselslederens kompetanse og ansvar

1. Fengselslederen er leder for fengselet.

2. Innenfor fengselet er fengselslederen ansvarlig for riktig gjennomføring av norske dommer, for å

opprettholde orden og sikkerhet og for behandling av innsatte i samsvar med

straffegjennomføringsloven i avsenderstaten. For dette formål skal fengselslederen gjøre bruk av

personalet som er stilt til disposisjon av den utpekte myndigheten i mottakerstaten.

3. I henhold til nr. 2 er fengselslederen ansvarlig for bruk av direkte makt overfor innsatte, herunder

bruk av tvangsmidler, med sikte på å opprettholde orden og sikkerhet i fengselet eller av

sikkerhetsgrunner, og for å hindre rømning, samt for å sikre at mottakerstatens instruks om bruk av

makt i fengsler (Geweldsinstructie penitentiaire inrichtingen) etterleves.

4. Under fengselslederens myndighet og ansvar skal personal- og administrasjonssjefen være ansvarlig

for fengselets fasiliteter og dets personell.

Artikkel 7

Personell

Mottakerstaten skal sørge for nødvendig personell for å iverksette samarbeidsavtalen, som nevnt i

artikkel 3 nr. 3. Enhver reduksjon av bemanningen må avtales særskilt med fengselslederen.

Del II

Bestemmelser vedrørende straffegjennomføringen

Artikkel 8

Plassering av innsatte

1. Den utpekte myndigheten i avsenderstaten skal sikre at en innsatt påbegynner

straffegjennomføringen i et fengsel i Norge før han blir overført til fengselet.

2. Den utpekte myndigheten i avsenderstaten skal plassere en innsatt i fengselet for gjennomføring av

en norsk dom, forutsatt at den innsatte på tidspunktet når beslutningen om plassering tas:

a. ikke er borger av eller bosatt i mottakerstaten,

b. ikke er erklært som uønsket utlending i mottakerstaten, og heller ikke er registrert som en

utlending som skal nektes innreise i mottakerstaten,

c. ikke er ettersøkt i mottakerstaten i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold eller

strafferettslig forfølgelse eller for fullbyrding av en dom,

d. ikke utgjør en rømningsrisiko eller en risiko for samfunnet som overstiger fengselets

sikkerhetsnivå som fastsatt av mottakerstaten,

e. ikke er gjenstand for en arrestordre i avsenderstaten, og heller ikke er etterlyst i avsenderstaten

i forbindelse med etterforskning av straffbare forhold eller strafferettslig forfølgelse, og

f. ikke har behov for medisinsk behandling eller annen behandling som ikke kan gis i fengselet.

3. Den utpekte myndigheten i avsenderstaten skal gi den utpekte myndigheten i mottakerstaten

nødvendig informasjon for å verifisere bestemmelsene i nr. 2 punkt a til og med d. Vedkommende

myndigheter i avsenderstaten og mottakerstaten skal samarbeide for å verifisere disse

bestemmelsene. Der det er relevant, skal det holdes konsultasjoner mellom de utpekte myndighetene

i avsenderstaten og mottakerstaten med hensyn til anvendelsen av nr. 2 punkt d.

4. I enkeltstående tilfeller og av hensyn til allmennheten kan mottakerstaten nekte plassering av en

innsatt eller anmode om retur av en innsatt til avsenderstaten. I sistnevnte tilfelle skal den innsatte bli

overført til avsenderstaten så snart som mulig.


Artikkel 9

Gjennomføring av permisjon og løslatelse

1. Enhver beslutning tatt i avsenderstaten der en innsatt gis tillatelse til å forlate fengselet, enten

midlertidig eller på annen måte, skal ikke gjennomføres på mottakerstatens territorium. Den innsatte

skal overføres til avsenderstaten for påfølgende gjennomføring av beslutningen.

2. Innsatte skal tilbakeføres til avsenderstaten minst to måneder før løslatelse, med mindre de utpekte

myndigheter i avsenderstaten og mottakerstaten gjør unntak fra dette i enkelttilfeller.

Artikkel 10

Klager og søksmål fra innsatte

1. Avsenderstatens lov skal gjelde for enhver klage eller søksmål fra innsatte vedrørende gjennomføring

av norske dommer.

2. Mottakerstatens lov vedrørende behandling fra medisinsk personell, med unntak av loven om

fengselsprinsipper (Penitentiaire beginselenwet ) og fengselsforskriften (Penitentiaire maatregel),

får anvendelse for klager eller søksmål fra innsatte i enkelttilfeller.

3. Myndighetene i avsenderstaten som har kompetanse til å behandle klager og søksmål som nevnt i nr.

1, skal gis anledning til å foreta en undersøkelse i fengselet i samsvar med avsenderstatens lov.

4. Advokater fra avsenderstaten som yter juridisk bistand til innsatte, skal gis tillatelse til å gjøre dette

i fengselet.

Artikkel 11

Transport av innsatte

1. Transport av innsatte på mottakerstatens territorium til og fra fengselet skal finne sted etter ordre fra

fengselslederen eller den utpekte myndighet i avsenderstaten, og skal utføres av betjenter som er

utnevnt av mottakerstatens sikkerhets- og justisminister.

2. Under transport av innsatte kan de utnevnte betjentene bruke direkte makt, herunder bruk av

tvangsmidler, av sikkerhetsgrunner og for uforstyrret gjennomføring av transporten, i samsvar med

instruksene om bruk av makt i mottakerstatens fengsler (Geweldsinstructie penitentiaire

inrichtingen).

3. Fengselslederen har fullmakt til å ilegge reaksjon for alle disiplinære brudd begått av en innsatt under

transport til og fra fengselet i samsvar med avsenderstatens lov.

Artikkel 12

Medisinsk tilsyn utenfor fengselet

1. Hvis en innsatt har behov for medisinsk tilsyn som ikke kan gis i fengselet, skal den innsatte overføres

til en medisinsk institusjon i avsenderstaten.

2. Som et unntak fra nr. 1 kan en innsatt overføres til en medisinsk institusjon i mottakerstaten:

a. dersom behandlingen av den innsatte krever innleggelse ved en medisinsk institusjon i høyst

tre døgn,

b. dersom overføring til en medisinsk institusjon i avsenderstaten ikke er mulig av medisinske

årsaker. Den innsatte skal overføres til avsenderstaten så snart hans medisinske situasjon

tillater det.

3. I tilfellet som nevnt i nr. 2, vil gjennomføringen av den norske dommen midlertidig finne sted i den

medisinske institusjonen i mottakerstaten.

4. Under oppholdet på den medisinske institusjonen i mottakerstaten skal den innsatte voktes av

betjenter utnevnt av mottakerstatens sikkerhets- og justisminister. Betjentene kan bruke direkte makt,

herunder bruk av tvangsmidler, av sikkerhetsgrunner og for å hindre at den innsatte rømmer, i

samsvar med instruksene om bruk av makt i mottakerstatens fengsler (Geweldsinstructie

penitentiaire inrichtingen).

5. Artikkel 11 nr. 3 gjelder mutatis mutandis.

Artikkel 13

Rømning

Ved en eventuell rømning fra fengselet eller unndragelse fra tilsyn under transport eller under et opphold

på en medisinsk institusjon i mottakerstaten, skal fengselslederen umiddelbart informere politiet i Nord-

Drenthe i Assen kommune, den utpekte myndigheten i mottakerstaten og Kripos i avsenderstaten, og oppgi

identiteten til den aktuelle personen og annen relevant informasjon.


Artikkel 14

Hvis en innsatt dør

1. Dersom en innsatt dør i fengselet, skal fengselslederen umiddelbart varsle statsadvokaten i distriktet

Nord-Nederland om dødsfallet. Fengselslederen skal deretter følge alle instrukser fra de kompetente

myndigheter i mottakerstaten, gi dem adgang til fengselet, tillate dem å gjennomføre all nødvendig

etterforskning av dødsårsaken og gi dem all mulig bistand i dette henseende. På ordre fra

statsadvokaten i distriktet Nord-Nederland skal fengselslederen la den avdøde bli transportert fra

fengselet til et sted for videre undersøkelse av dødsårsaken.

2. Fengselslederen skal varsles om resultatet av etterforskningen av årsaken til den innsattes død.

3. Mottakerstatens lov får alene anvendelse for iverksettelse av en eventuell oppfølgende etterforskning

av enhver art. Fengselslederen har imidlertid tillatelse til å gjennomføre en administrativ gransking i

fengselet i samsvar med prosedyrene fastsatt av den utpekte myndigheten i avsenderstaten, i den grad

statsadvokaten i distriktet Nord-Nederland finner dette forenlig med hensynet til den oppfølgende

etterforskningen.

4. Fengselslederen skal ordne med overføring av den avdøde til avsenderstaten så snart dette er tillatt

etter mottakerstatens lov.

Artikkel 15

Sikkerhet av fengselet

Vedkommende myndigheter i mottakerstaten er ansvarlige for å håndheve offentlig orden og sikkerhet

utenfor fengselet. De vil treffe de tiltak som er nødvendige for uforstyrret drift av fengselet, og om

nødvendig, tiltak for å hindre forstyrrelse av offentlig orden i fengselets umiddelbare nærhet.

Artikkel 16

Evakuering av fengselet i en eventuell nødssituasjon

1. Dersom fengselet må evakueres ved en eventuell nødssituasjon, skal de innsatte overføres til et annet

sted utpekt av vedkommende myndigheter i mottakerstaten, med sikte på umiddelbar retur til

avsenderstaten.

2. Denne avtalen gjelder mutatis mutandis også for det andre stedet som nevnt i nr. 1, i den grad

omstendighetene i nødssituasjonen tillater det.

Del III

Bestemmelser vedrørende strafferett

Artikkel 17

Straffbare forhold begått i fengselet

1. For straffbare forhold begått i fengselet gjelder mottakerstatens straffelov fullt ut.

2. Fengselslederen har plikt til å rapportere alle straffbare forhold til politiet i Nord-Drenthe i Assen

kommune. Politiet i Nord-Drenthe skal umiddelbart informere statsadvokaten i distriktet Nord-

Nederland om rapporten.

3. Fengselslederen skal samarbeide med enhver etterforskning innenfor fengselet, som anses nødvendig

av de myndighetene i mottakerstaten som er ansvarlige for etterforskning og påtale av straffbare

forhold.

4. Avhør av innsatte som siktede eller som vitner og andre etterforskningsskritt som berører dem, skal

når hensynet til etterforskningen tillater det, så langt det er mulig finne sted innenfor fengselet.

5. En innsatt som er mistenkt for en forbrytelse:

a. kan ikke overføres til avsenderstaten unntatt med samtykke fra statsadvokaten i distriktet Nord-

Nederland, og

b. kan bare pågripes etter ordre fra statsadvokaten i distriktet Nord-Nederland og vil deretter bli

overført til en annen fengselsinstitusjon i mottakerstaten.

6. Myndighetene i avsenderstaten har ikke tillatelse til å igangsette etterforskning i fengselet vedrørende

straffbare forhold som er begått der. Fengselslederen har imidlertid tillatelse til å gjennomføre en

gransking med sikte på å ilegge disiplinærstraff mot en innsatt som har befatning med et straffbart

forhold, i den grad statsadvokaten i distriktet Nord-Nederland finner dette forenlig med hensynet til

etterforskningen av det straffbare forholdet.


Artikkel 18

Samarbeid i straffesaker med sikte på ufrivillig retur til arrest

1. Dersom en innsatt befinner seg utenfor fengselet på mottakerstatens territorium, bortsett fra under

transport, jf. artikkel 11, eller under opphold på en medisinsk institusjon, jf. artikkel 12 nr. 2 mens

gjennomføringen av den norske dommen ikke er fullført, skal konvensjoner og regelverk vedrørende

internasjonalt samarbeid i straffesaker, som får anvendelse mellom mottakerstaten og avsenderstaten,

gjelde fullt ut.

2. Enhver innsatt som er utenfor fengselet på mottakerstatens territorium som følge av situasjoner som

nevnt i artikkel 13 og 17 nr. 5(b) kan, så lenge gjennomføringen av den norske dommen ikke er

fullført, pågripes av kompetente myndigheter i mottakerstaten etter anmodning fra fengselslederen

og holdes i varetekt i høyst seks timer – ikke inkludert timene mellom midnatt og 09:00 – i påvente

av en etterlysning med henblikk på utlevering gjennom Schengen-informasjonssystemet.

3. En innsatt som er utenfor fengselet på mottakerstatens territorium som følge av situasjonen nevnt i

artikkel 12 nr. 2(a), skal transporteres tilbake til fengselet.

Artikkel 19

Strafferettslig etterforskning for andre forhold

1. Dersom en innsatt i fengselet er etterlyst av kompetente myndigheter i mottakerstaten for eventuelle

straffbare forhold begått utenfor fengselet, skal konvensjoner og regelverk vedrørende internasjonalt

samarbeid i straffesaker, som får anvendelse mellom mottakerstaten og avsenderstaten, gjelde fullt

ut.

2. Dersom en innsatt i fengselet er etterlyst av kompetente myndigheter i avsenderstaten for eventuelle

straffbare forhold begått utenfor fengselet, vil den innsatte bli overført til avsenderstaten for dette

formålet.

3. Dersom en innsatt i fengselet trenger å bli avhørt som vitne av kompetente myndigheter i

avsenderstaten, kan dette gjennomføres i samsvar med konvensjoner og regelverk vedrørende

internasjonalt samarbeid i straffesaker som får anvendelse mellom mottakerstaten og avsenderstaten,

herunder bruk av sikker videokonferanse.

Artikkel 20

Rettslig samarbeid etter anmodning fra tredjestater

1. Dersom kompetente myndigheter i mottakerstaten mottar en begjæring om utlevering, en europeisk

arrestordre eller en anmodning om rettslig bistand fra en tredjestat vedrørende en innsatt i fengselet,

vil den bli videresendt til kompetente myndigheter i avsenderstaten. Det samme gjelder for

anmodninger fra internasjonale domstoler.

2. Dersom kompetente myndigheter i avsenderstaten mottar en begjæring om utlevering, en europeisk

arrestordre eller en anmodning om rettslig bistand fra en tredjestat vedrørende en innsatt i fengselet,

vil den bli behandlet av avsenderstaten med sikte på håndtering og gjennomføring. Den innsatte vil

bli overført til avsenderstaten når dette er hensiktsmessig. Det samme gjelder for anmodninger fra

internasjonale domstoler.

Del IV

Privilegier og immunitet

Artikkel 21

Fengselets område

1. Fengselets område er ukrenkelig og atkomst kan bare finne sted med tillatelse fra fengselslederen.

2. Tillatelse som nevnt i nr. 1, anses å ha vært innhentet ved en eventuell brann eller ulykke i fengselet,

eller ved en katastrofe eller større krise i eller med konsekvenser for fengselet, der beskyttelsestiltak

må iverksettes umiddelbart.

3. De utpekte myndighetene i avsenderstaten og mottakerstaten skal sørge for egnede ordninger slik at

autoriserte representanter for relevante offentlige tjenester og inspeksjoner får behørig adgang til

fengselets område.

Artikkel 22

Arkiver

Uansett hvor de befinner seg, er alle filer, dokumenter og andre av avsenderstatens databærere som

fengselslederen eller personalet er i besittelse av i utøvelsen av sine oppgaver, ukrenkelige.


Artikkel 23

Eiendeler, midler og annen eiendom

Uansett hvor de befinner seg, er møbler og annet inventar i fengselet, midler og kjøretøyer tilhørende

avsenderstaten, fritatt fra etterforskning, beslagleggelse, utlegg eller tvangsforretning.

Artikkel 24

Unntak fra bestemmelsene om ukrenkelighet og immunitet

Bestemmelsene vedrørende ukrenkelighet og immunitet i artikkel 21, 22 og 23 gjelder ikke i tilfeller

der mottakerstatens straffelov får anvendelse.

Artikkel 25

Fengselslederens immunitet

1. Fengselslederen har immunitet fra mottakerstatens domsmyndighet vedrørende handlinger utført i

forbindelse med sine oppgaver.

2. Immuniteten etter nr. 1 gis av hensyn til riktig gjennomføring av denne avtalen og ikke til

fengselslederens personlige fordel. Avsenderstaten har plikt til å frafalle fengselslederens immunitet

i ethvert tilfelle der den ville hindre rettens gang og kan frafalles uten at dette er til skade for det

formålet den er avtalt for.

3. Nr. 1 får ikke anvendelse for eventuelle trafikkforseelser, eller ved skade forvoldt av en motorvogn

som tilhører avsenderstaten eller fengselslederen og som føres av fengselslederen.

Del V

Kostnader

Artikkel 26

Kostnader

Kostnaden ved gjennomføring av norske dommer i fengselet, jf. artikkel 27 og 28, skal refunderes til

mottakerstaten av avsenderstaten, hensyntatt bestemmelsene i artikkel 29. Kostnader for sikkerhet av

fengselet, jf. artikkel 15, skal fortsatt bæres av mottakerstaten.

Artikkel 27

Vederlag for bruk av fengselet

1. Uansett hvor mange fengselsplasser som faktisk brukes, skal vederlaget være et fast årlig beløp på

€ 25 500 000 (tjuefem-millioner-fem-hundretusen) så lenge antall fengselsplasser ikke overstiger

242.

2. For årene 2015 og 2018 skal vederlaget være et fast beløp på € 2 125 000 (to-millioner-hundre og

tjuefemtusen) for hver måned fengselet stilles til disposisjon for avsenderstaten.

Artikkel 28

Andre kostnader

Refusjon av andre kostnader skal finne sted i samsvar med ordningene i samarbeidsavtalen, jf. artikkel

3 nr. 3.

Artikkel 29

Indeksregulering

1. Vederlaget angitt i artikkel 27 og i samarbeidsavtalen jf. artikkel 28, er basert på prisnivået i 2015.

Dette vederlaget vil bli indeksregulert 1. januar hvert år, første gang 1. januar 2016.

2. Indeksreguleringen nevnt i nr. 1 vil foretas basert på indekstallene (Prijs overheidsconsumptie &

Prijs overheidsconsumptie, netto materieel) som fastsettes årlig av Kontoret for økonomipolitisk

analyse (Centraal Planbureau) i mottakerstaten. Indekstallene knytter seg til følgende elementer:

lønnskostnader, boligpriser, materialkostnader og ressursutnyttelse.

3. Den årlige indeksreguleringen 1. januar foretas basert på indekstallene nevnt i nr. 2, i samsvar med

følgende liste:

– 1. januar 2016 for årene 2016 til og med 2018,

– 1. januar 2017 for årene 2017 til og med 2018,

– 1. januar 2018 for året 2018.

4. Ved en eventuell forlengelse, jf. artikkel 31, gjelder foregående nr. mutatis mutandis.


Del VI

Sluttbestemmelser

Artikkel 30

Vilkår for bruk av fengselet

Mottakerstaten skal stille fengselet til disposisjon for avsenderstaten, og avsenderstaten skal bruke

fengselet i en periode på tre år etter at denne avtalen trer i kraft. Avsenderstaten skal sørge for at bruken av

fengselet er avsluttet ved utløpet av denne perioden.

Artikkel 31

Forlengelse

1. Justisministrene i avsenderstaten og mottakerstaten kan avtale å forlenge bruken av fengselet for en

periode på minst ett år.

2. Justisministrene i avsenderstaten og mottakerstaten skal ta avgjørelse om å forlenge bruken av

fengselet senest seks måneder før forlengelsen må tre i kraft.

Artikkel 32

Tilleggsordninger

For praktisk gjennomføring av denne avtalen kan representanter for avsenderstaten og mottakerstaten

som er involvert i gjennomføringen av avtalen, avtale tilleggsordninger seg imellom.

Artikkel 33

Konsultasjoner og tvisteløsning

1. De utpekte myndigheter i avsenderstaten og mottakerstaten, eller deres utnevnte representanter, skal

ha regelmessige konsultasjoner om gjennomføringen av denne avtalen. De vil også diskutere tvister

eller vanskeligheter vedrørende anvendelsen, gjennomføringen eller fortolkningen av avtalen, med

sikte på å komme frem til en løsning.

2. Hvis diskusjonene som nevnt i nr. 1 ikke fører frem til en løsning, skal de varsle justisministrene i

avsenderstaten og mottakerstaten.

Artikkel 34

Endringer

Denne avtalen kan endres ved felles overenskomst mellom partene.

Artikkel 35

Anvendelse

Denne avtalen får bare anvendelse for den delen av Kongeriket Nederland som ligger i Europa.

Artikkel 36

Ikrafttredelse og utløp

1. Denne avtalen trer i kraft første dag i første måned etter at partene har notifisert hverandre skriftlig

om at de juridiske kravene for ikrafttredelse er oppfylt.

2. Avtalen utløper tre år etter ikrafttredelsen eller, ved en eventuell forlengelse etter artikkel 31, når

forlengelsesperioden er utløpt.

TIL BEVITNELSE AV DETTE har de undertegnede, som er riktig bemyndiget til formålet, undertegnet

denne avtalen.

Inngått i Veenhuizen 2. mars 2015. Avtalen undertegnes på engelsk i to eksemplarer.

21. apr. 2015 nr. 6 187 Overenskomster med fremmede stater nr. 1/2015

21. apr. 2015 nr. 6

Avtale mellom Norge og Sverige om gjensidig å gi avkall på refusjon av utgifter

til ytelser under arbeidsløshet I henhold til kgl.res. av 17. april 2015 ble avtalen undertegnet 21. april 2015 og trådte i kraft samme dag.

Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om

gjensidig å gi avkall på refusjon av utgifter til ytelser under arbeidsløshet

Regjeringene i Kongeriket Norge og Kongeriket Sverige

som, i henhold til artikkel 65.8 i forordning (EF) nr 883/2004 om koordinering av trygdeordninger,

gjensidig ønsker å avstå fra enhver refusjon av utgifter til ytelser under arbeidsløshet,

som den 12. juni 2012 inngikk en Nordisk konvensjon om trygd der de er kommet overens om å avstå

fra enhver refusjon av utgifter til ytelser under arbeidsløshet, og

som anser at refusjon av utgifter til ytelser under arbeidsløshet heller ikke skal skje i perioden fra

forordning (EF) nr 883/2004 kom til anvendelse mellom Norge og Sverige til den nordiske konvensjonen

om trygd trådte i kraft,

har blitt enige om følgende:

Artikkel 1

I henhold til artikkel 65.8 i forordning (EF) nr 883/2004 avstår Norge og Sverige gjensidig fra enhver

refusjon mellom landene av utgifter av utgifter til ytelser under arbeidsløshet for perioden 1. juni 2012 –

1. mai 2014.

Artikkel 2

Krav som har oppstått mellom avtalepartene vedrørende refusjon av utgifter til ytelser under

arbeidsløshet for perioden 1. juni 2012 – 1. mai 2014, ettergis. For Sveriges del utgjør de kravene som

ettergis, maksimalt 30 millioner svenske kroner. For Norges del utgjør de kravene som ettergis, maksimalt

30 millioner norske kroner.

Artikkel 3

Denne avtalen trer i kraft ved undertegning.

For å bekrefte dette har de undertegnede, som er blitt behørig bemyndiget av sine respektive regjeringer,

undertegnet denne avtalen.

Utferdiget i Riga den 21. april 2015 i to eksemplarer, ett på norsk og ett på svensk som begge har samme

gyldighet.

Utgitt av:Utenriksdepartementet7. juni-plassenPostboks 8114 DepNO-0032 Oslo

ISSN: 1501-5734

Sats levert av Lovdata

Trykk: DSS - 12/2015 - opplag 160

Overenskom

ster med frem

mede stater H

efte nr. 1/2015