Treningsprogram i LÆRING FOR LIVET- et helhetlig opplæringsprogram i livsmestring for ungdomstrinnet

å mestre egen situasjon- å mestre samspill med andre – å mestre egen fremtid

Trinn 9Fokusområde Den tredelte hjernen

Involverte fag/tverrfaglighet

Innledning til læreren:I denne økta skal elevene lære litt om hva som egentlig skjer i hjernen når det “klikker” for dem. Hva som skjer når noen mister kontrollen, går til angrep eller blir så fortvilet at de ”spiller død”. Da er det mange som tenker at de er helt sprø, eller lurer på om det er noe galt med dem. Det kan være ok å vite litt om hva som skjer når man ikke helt skjønner oppførselen sin. Når man handler før man tenker.Eleven skal lære litt om hva som skjer inni hjernen når det skjer. Denne økta er lagt opp til undervisning (power-point), filmsnutter og samtaler. Det er viktig at timen gjøres mest mulig interaktiv. Elevene skal øve seg på å snakke/forklare `den tredelte hjernen´ og å bruke eksempler på situasjoner hvor hjernen har “klikket”.

NB! Denne økta krever god forberedelse, da den kan være litt komplisert å formidle.

Start med å se Heine Steinkopf forklarer den tredelte hjernen: https://www.youtube.com/watch?v=jGAUsfoTQvA Dag Nordanger forklarer hvordan hjernens tre deler fungerer og samspiller.

https://www.youtube.com/watch?v=Sz5IJJj4t6c

Den tredelte hjernen ( Paul McLean (1973) : For det første: Vi har ikke én hjerne. Vi har tre:

1. Sansehjernen (fyrbøteren)2. Følehjernen (maskinisten)3. Tenkehjernen (kapteinen)

Del 1 kaller vi sansehjernen, den autonome hjernen, også kalt reptilhjernen (hjernestamme, lillehjernen): Denne delen sørger for kraft, søvn og temperatur. Alt vi sanser hører, lukter, kjenner, smaker, oppfattes og lagres her.

Del 2 kalles følelseshjernen (det limbiske system): Her ligger det som har med følelser og tilknytning å gjøre. Her lagres følelser fra vonde hendelser og gode hendelser.

Treningsprogram i LÆRING FOR LIVET- et helhetlig opplæringsprogram i livsmestring for ungdomstrinnet

å mestre egen situasjon- å mestre samspill med andre – å mestre egen fremtidDel 3 kalles tenkehjernen (prefrontal cortex): Her sitter fornuften, det som gjør at vi kan tenke, lære, reflektere. Ha kontroll og kan planlegge.

Dampbåtmetaforen:Hjernen kan sammenlignes med en dampbåt. En dampbåt har tre ulike etasjer som må være i kontakt med hverandre for at båten skal komme dit den skal i rett tid. Et mennesker har en hjerne med tre ulike deler som må ha kontakt med hverandre for å klare å takle hverdagene på en god måte.

Litt om dampbåtens tre etasjer:1. etasjeDen første etasjen i dampbåten heter fyrrommet. Her er fyrbøteren. Han må legge på nok ved slik at maskinen i det neste rommet får energi til å gå. Han skal sørge for at motoren går uansett hvor den skal hen. (IMPULS OG SANSE)2. etasjeDen andre etasjen heter maskinrommet. Her er maskinisten som passer på at maskinen går i passe fart og i riktig retning. (FØLELSENE)3. etasjeI tredje etasjen er Kapteinen som bestemmer. Han gir ordrene så fart og retning gjør at båten kommer frem til rett havn til rett tid. (FORNUFTEN)

Disse delene må ha kontakt med hverandre for at et menneske skal forstå hvordan det kan handle til beste for seg selv og andre. Noen ganger virker det som fornuften, kapteinen, stikker av. Da handler vi ut fra følelser (da er det maskinisten som plutselig bestemmer). Eller vi handler på ren impuls (og da er det fyrbøteren som er sjef). Vi vil gjerne at kapteinen alltid bestemmer. Det er nemlig han som best kan vurdere hva som er lurt å gjøre.

Treningsprogram i LÆRING FOR LIVET- et helhetlig opplæringsprogram i livsmestring for ungdomstrinnet

å mestre egen situasjon- å mestre samspill med andre – å mestre egen fremtid

Dette betyr at de tre nivåene i hjernen ikke bare samarbeider med hverandre, men at de også kan fungere uavhengig av hverandre, og at de til tider til og med kan komme i direkte konflikt med hverandre. I denne situasjonen får vi den klassiske konflikten mellom fornuft og følelser. Vi kan komme i situasjoner der vi ikke lytter til vår fornuft før vi handler, men reagerer i form av ren refleks eller helt spontant. Det kan mange ganger være en fordel – som når vi i siste brøkdel av et sekund hopper unna en bil som ellers ville kjørt oss ned – men det kan også føre til mange problemer når følelsene plutselig tar overhånd uten at vi rekker å tenke oss om.

Dersom man opplever mye krenkelser og skremmende situasjoner lærer kroppen å beskytte seg ved hele tiden å være på vakt mot fare. Da blir maskinisten (følelseshjernen) satt på vakt for hele tiden å stå parat til å endre retning og fart for å komme i sikkerhet. Når du senere havner i situasjoner som minner deg om det vonde du har opplevd, kan du komme i beredskap selv om denne situasjonen ikke er like farlig. (Som for eksempel når flyktninger som har opplevde krig blir redde og vil beskytte seg når de hører fyrverkeri i Norge).Det er som å skru på en alarmknapp. Når dem skrus på er det vanlig å beskytte seg ved å enten

1. flykte fra situasjonen, stikke av2. kjempe, slå tilbake, bli rasende3. hengi seg, gi opp, overgi seg til situasjonen. Flykt, kjemp eller ”spill død”Når det skjer ting som du blir trigget eller stresset av, sint eller redd for, går det en alarm i maskinrommet melding ned til fyrrommet. Fyrbøteren jobber veldig og temperaturen stiger. Du blir enda mer stresset, eller aktivert, som vi også kan kalle det. Da kobler fornuften ut, kapteinen stikker. Trykket blir for høyt, tenkehjernen faller ut.Da overtar følehjernen, maskinrommet med flukt, kjemp eller bli lammet ”spill død”-reaksjoner. (Fight flight freeze). Følelsene huskerDet var et eller annet i den situasjonen du var i, som gjorde at du klikket – hode koblet fra – fight-programmet tok over. Det er ikke kapteinen din som styrer, det skjer automatisk. Det skjer fordi noen har vekket vonde følelser i følehjernen som gjør at du går i beredskap så ikke noe vondt skal skje deg. Vi har et hukommelsessystem som ligger i følehjernen som husker ting du har opplevd. Vonde ting kan bli vekket, alarmen går, fyrbøteren begynner å jobbe, trykket blir for høyt og kapteinen går.”You go limbic”Maskinrommet kalles også det limbiske system. Amerikanerne har et litt morsomt begrep for hva som skjer når alarmen går, når du klikker og logikken kobler fra. ”You go limbic”, sier de.Du blir ikke gal, du er ikke syk i hodet. Du reagerer bare fordi du vil beskytte deg fra fare.

Hva kan man gjøre for å unngå at hjernen klikker: Stopp og tenkDet som blir viktig for deg, er å finne ut hvordan du stopper fightprogrammet, hvordan du kan klare å stoppe og tenke før du handler, før du uttrykker sinnet. For å få dette til, må kapteinen (tenkehjernen) vite hva som skjer. Da kan kapteinen si til maskinisten: Jeg har ikke behov for deg

Treningsprogram i LÆRING FOR LIVET- et helhetlig opplæringsprogram i livsmestring for ungdomstrinnet

å mestre egen situasjon- å mestre samspill med andre – å mestre egen fremtidnå. Jeg merker du blir hissig. Jeg kan gå en runde. Om du puster inn, puster ut, går en liten runde rundt huset eller setter deg litt ned, kan du klare å regulere følelsene dine

slik at kapteinen (tenkehjernen) er på plass hele tiden. Stopp, gjør noe som roer deg ned, tenk - og så kan du handle. Hensikt/mål:Å vite at hjernen har tre delerÅ vite de ulike delenes funksjonÅ vite hva som skjer når hjernen klikkerÅ vite hva man kan gjøre for å hindre at hjernen klikker

Gjennomføringen av klassemøtet:

1. Lærer presenterer dagens tema. Si litt om hva samlingen skal handle om. Her kan man plukke ut noe av det som står i innledningen over.

2. PP-presentasjon: Bruk gjerne utarbeidet PowerPoint-presentasjon. Du kan gjerne trekke fra

eller legge til egne slides eller spørsmål i presentasjonen. Det er viktig at spørsmålene er åpne. De skal legge til rette for refleksjon og felles undring. Bruk IGP-metoden (Individ – Gruppe (event.par) –Plenum). Dette er en metode som øker involvering og sikrer bred deltakelse i klassen.

3. Aktivitet: Del ut kopi av den tredelte hjernen (PP-slides nr. 5). Be elevene forklare

hverandre hvordan den tredlte hjernen fungerer. Her kan de først jobbe to og to, deretter i plenum.

4. Aktivitet: skrive en historie om da hjernen “klikket”. Dette kan gjerne være en oppdiktet historie. Noen av historiene kan leses høyt for klassen dersom noen ønsker å dele.

5. Elevrefleksjon/tilbakemelding i avslutningen av økta. Be eleven notere ned 3 ting de

husker fra dagens samling og tre ting de har lært. Læreren ber noen lese hva de har skrevet. Eleven kan selv velge hva de vil dele.

Ressurser og tips til videre arbeid med temaet:

www.rvts.no

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_ id=424651&a=2

Helsesøster på skolen

Treningsprogram i LÆRING FOR LIVET- et helhetlig opplæringsprogram i livsmestring for ungdomstrinnet

å mestre egen situasjon- å mestre samspill med andre – å mestre egen fremtid Oppvekstteamet, Senter for Oppvekst