Helse Nordmøre og Romsdal · 2 Protokoll fra foretaksmøte 27. april Helse Møre og Romsdal HF Protokoll overordna samhandlingsutval 23. mai 2018. Brev ang. samarbeid med interkommunal

Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Postadr.: 6026 Ålesund

Ålesund: 70 10 50 00 Internett: www.helse-mr.no Org.nr.: 997005562

Volda: 70 05 82 00 E-post : [email protected]

Styret for Helse Møre og Romsdal HF

Vår ref.: 2018/2302 -1- 15808/2018 HF

Dykkar ref.: Dato: 06.06.2018

Innkalling og sakliste til styremøte 13. juni 2018 Vi kaller med dette inn til styremøte 13. juni med omvisning ved Ålesund sjukehus i forkant av møtet: Oppmøte administrasjonsbygget - Styrerommet (Storhornet) kl. 08:15. Omvisning 08:30 - 11:00. Lunsj i kantina ved Ålesund sjukehus kl. 11:00 Styremøtet vert avholdt i styrerommet og startar kl. 12:00.

Tid: Saksnr. Sakliste:

12:00

Sak 2018-26

Godkjenning av innkalling og sakliste.

12:05 Sak 2018-27 Orienteringssaker

Orientering frå adm. direktør

Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal Runar Finvåg

Forbetringshistorie v/smittevernoverlege Jørn-Åge Longa - Antibiotikaforbruk HMR

Forskings- og innovasjonsmeldinga for Helse Møre og Romsdal HF 2017 v/Forskingssjef Berit Kvalsvik Teige

Sjukefråvær i Helse Møre og Romsdal v/konst.HR-direktør Ketil Hjelset

ForBedring

Pause

13:30 Sak 2018-28 Referatsaker – (utan saksframlegg)

Referat frå Brukarutvalet (delas ut i møtet)

Referat frå AMU (delas ut i møtet)

Protokoll frå styremøte i HMN 26. april 2018

2

Protokoll fra foretaksmøte 27. april Helse Møre og Romsdal HF

Protokoll overordna samhandlingsutval 23. mai 2018.

Brev ang. samarbeid med interkommunal legevakt på Søre Sunnmøre

13:40 Sak 2018-29 Statusrapport pr. 1. tertial 2018 -kvalitet- økonomi og aktivitet

14:30 Sak 2018-30 Langtidsbudsjett Helse Møre og Romsdal 2019-2030

15:30 Pause

15:45 Sak 2018-31 Møteplan 2019

16:00 Sak 2018-32 SNR - anbodsprosess

16:30 Sak 2018-33 Godkjenning av protokoll 04/18 frå møte 13. juni 2018

16:40 Møteslutt

Saker blir lagt ut på styreadministrasjonen fortløpande.

Forfall meldast til styresekretær. Vi ønskjer alle vel møtt. Med vennleg helsing Espen Remme adm.direktør Hilde Amundsen Flø

styresekretær Kopi: Brukarutvalet v/leiar

https://ekstranett.helse-midt.no/1011/default.aspx

1

Saksframlegg

Orienteringssaker

Saksnr Utvalsnamn Møtedato

27/2018 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 13. juni 2018

Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø

Arkivreferanse: 2018/314

Forslag til vedtak:

Styret i Helse Møre og Romsdal tar framlagte saker til orientering.

Ålesund, 06. juni 2018 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: Forskings- og innovasjonsmeldinga for Helse Møre og Romsdal HF 2017

Saksutgreiing:

I styremøte 13. juni blir styret i Helse Møre og Romsdal gitt orienteringar frå administrerande direktør slik:

Orientering frå adm. direktør

Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal Runar Finvåg

Forbetringshistorie v/smittevernoverlege Jørn-Åge Longa - Antibiotikaforbruk HMR

Forskings- og innovasjonsmeldinga for Helse Møre og Romsdal HF 2017 v/Forskingssjef Berit Kvalsvik Teige

Sjukefråvær i Helse Møre og Romsdal v/konst.HR-direktør Ketil Hjelset

ForBedring

FORSKINGS- OG INNOVASJONSMELDINGA FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 2017

Status og vegen vidare

FORSKINGSMELDINGA 2017

INNHALD ¦ 3

INNHALD45 781013

1416202630404649

5053

5459

606264666870

Forkortingar Føreord

InnleiingOverordna mål for forsking og innovasjon i Helse Møre og Romsdal

Forskingsprisen frå regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge RHF 2016 Kap 1. Forsking i klinikk og avdelingar

Klinikk for akuttbehandlingKlinikk for diagnostikk

Klinikk for kirurgiKlinikk for kvinner, barn og ungdomKlinikk for medisin og rehabilitering

Klinikk for psykisk helse og rusFagavdelinga

Kap 2. Disputasar

Disputas 2017Kap 3. Innovasjon

InnovasjonKap 4. Fellessatsingar

Etablering av Klinisk forskingspost og Biobank 1Kombinerte stillingar ved NTNU

Forskargruppe med fokus på samhandlingSøknader og tildelingar av forskingsstipend for 2018

FIUK-planenEtterord

FORKORTINGAR

AKF: Enhet for anvendt klinisk forskingAMK: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentralBUP: Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikkDPS: Distriktspsykiatrisk senterFIUK: Forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseFU: ForskingsutvaletLIS: Leger i spesialiseringHEMIT: Helse Midt-Norge ITHiM: Høgskolen i MoldeHVO: Høgskulen i VoldaHOD: Helse- og omsorgsdepartementetHMR HF: Helse Møre og Romsdal HelseføretakHMN RHF: Helse Midt-Norge Regionalt HelseføretakKF: Klinisk forskingspostNFR: Norges ForskningsrådNTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetNVI: Norsk vitenskapsindeksOFU-prosjekt: Offentlige forsknings- og utviklingsprosjektOCD: Obsessive compulsive disorder (tvangslidingar)OUS: Oslo UniversitetssjukehusRKBU: Regionalt kunnskapssenter for barn og ungeSO: Samarbeidsorganet Helse Midt-Norge RHFTBI: Traumatic brain injuryTSB: Tverrfaglig spesialisert rusbehandlingUiB: Universitetet i BergenUiO: Universitetet I OsloUiS: Universitetet i Stavanger

4 ¦ FORKORTINGAR


FØREORD ¦ 5

FØREORDHelse Møre og Romsdal HF (HMR) er etter lov pålagt å drive med forsking. Innovasjon er ikkje lovpålagt, men har blitt eit vesentleg satsings-område i føretaket. Vi har derfor valt å rapportere også på denne aktiviteten då fleire av innovasjons-prosjekta har tette relasjonar til forsking. Dette er hovudgrunnen til at denne meldinga er kalla Forskings- og innovasjonsmeldinga for Helse Møre og Romsdal HF 2017.

Sjølv om antal forskingspublikasjonar i 2017 (44) er lågare enn rekordåret 2016 (54), er det stor forskingsaktivitet på fleire frontar i føretaket. Fire dyktige søkjarar nådde heilt opp i konkurransenom ph.d.-stipend frå Samarbeidsorganet (SO) i Helse Midt-Norge RHF (HMN) hausten 2017. I tillegg delte HMR hausten 2017 ut fire nye ph.d.-stipend og eit postdoktorstipend. Ved årsskiftet var det registrert 37 aktive ph.d.-kandidatar i føretaket.I 2017 var det ein kandidat som disputerte. Fire overlegar, samt ein psykolog frå HMR, vart seinhausten 2017 tilsett i 20-prosent første-amanuensisstillingar ved NTNU, der HMN dekker lønskostnadane i 5 år. Desse fem har dermed kombinerte stillingar med fast stillingsandelar både i HMR og ved NTNU. Gjennom ulike type kontraktar er det per 31. desember 2017 totalt 12 medarbeidarar i HMR som i tillegg til fast jobb i føretaket har første-amanuensisstilling ved NTNU.

Det er eit mål for HMR at alle som fullfører ph.d.-grad, og som har ambisjonar om vidare forsking og rettleiing av ph.d.-kandidatar i føretaket, skal kunne inngå avtale om kombinerte stillingar med anten NTNU eller andre høgare utdannings-institusjonar. Dette er viktig av fleire grunnar: einsikrar at nyutdanna forskarar frå føretaket kjem inn i eit akademisk fagmiljø, og ein sikrar at føretaket har akademisk kompetanse når ein skal undervise studentar og LIS-legar (jf. at legar i spesialiserings-utdanninga er lagt om og krev undervisning/oppfølging av føretaket på ein meir aktiv måte enn før). Gjennom kombinerte stillingar sikrar ein også at eigne tilsette kan rettleie nye ph.d.-studentar/masterstudentar i eige føretak.

Ein har kompetanse til å kunne bidra med verdfull undervisnings- og fagkompetanse i universitets- og høgskulesektoren, og ikkje minst vil personar i kombinerte stillingar kunne være viktige pådrivarar for å utvikle forsking og innovasjon i HMR.

Inneverande år har viktige infrastruktur-tiltak kome på plass i føretaket i form av Klinisk forskingspost og Biobank1. Eit stort arbeid har vore lagt ned for å utvikle føretaket sin eigen strategi- og handlingsplan for forsking, innovasjon, utdanning og kompetanse i eit samhandlings-perspektiv. FIUK-planen, som den har vorte døypt, skal vise vei og retning for dei fire innsatsområda på ulike nivå i komande år. Planen vart vedteken i HMR-styret i februar 2018, og var derfor ikkje klar til å bli sett i verk i denne meldingsperioden.

Andre viktige område som kan føre til meir forsking og innovasjon i HMR er etablering av kvalitets- og utviklingsprosjekt av ulike slag. Vi registrerer at det er stor aktivitet på desse to områda i føretaket. Grunna plassmangel har vi valt å ikkje liste dei opp i årsmeldinga, men heller oppmode klinikkane til å vidarefører det gode arbeidet som fleire av dei har etablert på desse to viktige områda – inklusive å publisere prosjekta på eigne intranettsider.

Tross dårleg økonomi og krav om innsparingar der alle må yte for å kome i balanse, er eg som forskingssjef svært stolt over å få være på lag med så utroleg mange flotte medarbeidarar, forskarar, ph.d.-stipendiatar, «innovatørar», entreprenørar, studentar mfl. Skuta er rigga. Seila er heist. No skal vi sørgje for meir vind og større fart. Målet er ikkje èin destinasjon, men fleire. Saman med andre skal HMR bli enda betre på forsking og innovasjon. Pasienten, pårørande og samfunnet er dei som skal få hauste av føretaket sin kunnskap og kompetanse.

Berit Kvalsvik TeigeForskingssjefMai 2018

6

På bilete: Dag Arne Lihaug-Hoff, Elisabeth Tennøy Bjerkan, Synnøve Yksnøy


INNLEIING ¦ 7

INNLEIING Under presenterer vi forskings- og innovasjonsak-tiviteten i Helse Møre og Romsdal HF (HMR) for 2017. Det er (dessverre) slik at føretaket gjerne blir målt på antal publikasjonar. Forsking i helsesektoren er meir enn publikasjonstal (sjå tabell under). Det er eit nasjonalt mål at det skal setjast i gang fleire pasientretta studiar – jf. oppdragsdokumentet frå Helse og omsorgsdepartementet (HOD) frå 2017. Totalt har vi registrert at HMR er med i mange industristudiar eller oppdragsforsking. Med Klinisk forskingspost i drift, og fasilitetar for lagring av bio-logisk materiale gjennom Biobank 1, er HMR godt rusta til å ta på seg fleire oppdragsstudiar frå både industrien og det private næringslivet.

Samarbeid med privat næringsliv er og eit satsings-område for føretaket, og første studiane (MPH-BIA og Ably) som er både forskings- og innova-sjonsprosjekt, er allereie i full gang. Vi skriv meir om dette samarbeidet under tekst om Forskings-posten og Biobank 1, side 60 og 61.

Samarbeid med brukarane står sterkt i føretaket. Vi takkar spesielt brukarrepresentant Daniel Ask for at han stiller opp for HMR i ulike samanhengar.

Korleis føretaket skal vidareutvikle dette samarbeidet er eige punkt i FIUK-planen som vi kjem nærare inn på side 68.

Samarbeid med kommunesektoren står også sterkt i føretaket sine strategiske mål. Dette avspeglar seg først og fremst i den kliniske kvar-dagen, men forskingsinteresserte har også retta blikket mot kommunesektoren. Dette samarbeidet resulterte i at to forskarar fekk Regionalt bruker-utvalg i Helse Midt-Norge RHF sin forskingspris for 2016. Meir om dette på side 10.

Samarbeid med universitets- og høgskulesektoren innan forsking og innovasjon har forbetrings-potensiale – spesielt lokalt. Korleis dette er tenkt gjennomført er trekt opp i FIUK-planen (sjå side 68). I korte trekk er dei fleste av forskings- og innova-sjonsprosjekta i føretaket linka til miljø som NTNU sentralt, forskingsmiljø i Bergen, Oslo, Tromsø, Sverige, UK, Tyskland, USA, Canada mfl. Dette kan forklarast med at det er stor overvekt av legar som forskar eller er i doktorgradsløp, og som allereie er knytt opp mot ulike forskingsmiljø eksternt gjennom utdanning/personlege nettverk.

PUBLIKASJONAR, PUBLIKASJONSPOENG OG FORFATTARANDELAR I HELSE MØRE OG ROMSDAL1

Tabell 1

8 ¦ INNLEIING

VisjonForskinga i HMR skal vere internasjonalt konkurransedyktig, og styrke klinisk praksis og pasientbehandling.

VerdigrunnlagKjerneverdiane til HMR er tryggleik, respekt og kvalitet. Det betyr at vi skal: • Vise ansvar og respekt for pasienten • Vere oppdatert og framtidsretta, og stille høge krav til kvalitet på tenestene våre• Vere nær og engasjert, og la openheit prege dialogar og samarbeid

Det er våre sterke verdiar og vårt verdigrunnlag som skal drive oss til å jobbe kontinuerleg for å oppnå visjonen om at forsking og innovasjon i HMR skal styrke klinisk praksis og pasientbehandling.

ORGANISERINGHelse Møre og Romsdal har eigen seksjon for forsking, innovasjon, utdanning, kompetanse (FIUK), underlagt fagdirektør, leia av forskingssjef. Seksjonen dekkjer fag-områda forsking, innovasjon, utdanning, kompetanseutvikling og fagbibliotektenesta, og har rundt 13 årsverk. I seksjonen er det tilsett mellom anna statistikar, forskings-rådgjevar, innovasjonsrådgjevar, ansvarlig for utdanning og kompetanseutvikling og koordinator for forskingsadministrasjon. I tillegg har FIUK-seksjonen kompetanse på monitorering av forskingsprosjekt, personvern og fagbibliotek m.fl.

Forskingsutvalet (FU) er rådgjevande organ for administrerande direktør og har fire møter i året. Medlemane er valde for to år. Kandidaturet kan forlengast for nye to år.

Medlemmar i 2017:

Teige, Berit Kvalsvik FU-leiar/forskingssjefRemme, Espen Adm. direktør Lund, Jo-Åsmund Fagdirektør Birkeland, Gro Avdelingsleiar Farup, Per* (frå 2002 - t.o.m. mai 2017) Professor, NTNU/AKF Hoff, Solveig Roth Overlege Hole, Torstein Klinikksjef Jonsbu, Egil Overlege Lian, Øystein Overlege Lorvik, Ole Ass. klinikksjef Roaldset, John Olav* (frå 2002-t.o.m. mai 2017) OverlegeReindal, Lise Ph.d.-student, cand. MedStrømskag, Kjell Erik OverlegeAsk, Daniel BrukarrepresentantTalseth-Palmer, Bente Forskar NTNU/forskarrådgjevar HMR, fast møtande vara

OVERORDNA MÅL FOR FORSKING OG INNOVASJON I HELSE MØRE OG ROMSDAL


INNLEIING ¦ 9

BUDSJETT FORSKING

*Professor Per Farup kom i 2002 som representant for NTNU inn i det nystarta for-skingsutvalet i Helse Sunnmøre (HSM) og blei med vidare i forskingsutvalet for HMR. Fram til han trakk seg ut i 2017 har han med si erfaring og kunnskap vore HMR til avgjerande hjelp i arbeidet med å prioritere mellom prosjektsøknader og byggje opp FIUK-infrastruktur i føretaket vårt. Vi skuldar Per og NTNU stor takk for dette.

*Overlege John Olav Roaldset har vore medlem av forskingsutvalet i HSM, seinare HMR, frå startfasen i 2002 til han i 2017 gjekk av med pensjon. Han har i perioden også vore aktiv forskar og gjennomført eit ph.d.-prosjekt. John Olav har vore ein viktig støttespelar i FoU-arbeidet i føretaket desse åra og fortenar takk for innsatsen.

Tabellen under angir kor mykje som har vore budsjettert til forsking i føretaket og kor mykje som faktisk er brukt i perioden 2012-2017. Det er per dato ikkje sett av eige budsjett til innovasjon.

TABELL 2

2012BUDSJETT9 469 000

FAKTISK5 612 000

2013BUDSJETT10 453 000

FAKTISK7 680 000

2014BUDSJETT11 053 000

2015BUDSJETT12 126 000

FAKTISK10 697 000

FAKTISK10 203 000

2016BUDSJETT13 145 000

FAKTISK13 071 136

2017BUDSJETT13 666 000

FAKTISK17 176 000

10 ¦ INNLEIING

FORSKINGSPRISEN FRÅ REGIONALT BRUKERUTVALG 2016 Forskingsprisen 2016 frå Regionalt brukerutvalg i Helse Midt-Norge (HMN), som har fokus på god samhandlingsforsking, gjekk til klinikksjef og forskar Torstein Hole, HMR og professor Marit Kvangarsnes, som har 20-prosent stilling som forskingsrådgjevar i HMR og sitt daglege arbeid ved NTNU Ålesund.

Forskinga til Kvangarsnes og Hole har satt samhandling mellom primær- og spesialist-helsetenesta på dagsorden. Sentrale forskingstema har vore helsetenester så nær pasienten sin heim som mogleg, kompetanse blant helsepersonell, augeblikkeleg-hjelp-døgnopphald. – God forsking er teamarbeid. Utan brukarane blir det inga forsking. Det er altså sjuke personar som stiller opp for at vi skal kunne utvikle helse-tenestene. Takk til dei, og takk til kollegaer og fagmiljø som har støtta oss, sa prisvinnar Torstein Hole

Det er Regionalt brukerutvalg for HMN som kvart år deler ut forskingsprisen i helse-regionen. Utdelinga var den trettande i rekka og prisen vart overrekt på Regional forskingskonferanse i Trondheim i juni 2017.

‒ Eg er rørt, og det er ei ære og glede å ta imot denne prisen. Det stimulerer til å forske vidare, seier professor Kvangarsnes.

I øvste bilete: Frå venstre: Kjell Åge Nilsen, HMN RHF, Forskingssjef HMR, Berit Kvalsvik Teige, Klinikksjef HMR, Torstein Hole, Professor Marit Kvangarsnes, Leiar Regionalt brukerutvalg Snorre Ness. I nedste bilete: Torstein Hole, Marit Kvangarsnes og Snorre Ness

– God forsking

er teamarbeid!


INNLEIING ¦ 11

FORSKING I KLINIKK OG AVDELINGAR

1«Alle helseføretak i Norge er pålagde å sørge for

forskingsaktivitet i sine respektive klinikkar.2»

HMR har aktiv forsking i alle sine klinikkar. «Forskarmotorar» er tilsette i kvar av klinikkane – anten gjennom førsteamanuensisstillingar/kombinerte stillingar ved NTNU betalt av HMN - eller gjennom

deltidsstillingar som forskar finansiert gjennom forskingsfondet i HMR.Under presenterer vi forskingsaktiviteten i kvar av klinikkane, kven som

er i ph.d.-løp og kva for artiklar som vart produsert i 2017. Publikasjonar der tilsette i HMR har vore med å publisere

er utheva i teksten.

14 ¦ KAPITTEL 1 ¦ FORSKING I KLINIKK OG AVDELINGAR

KLINIKK FOR AKUTTBEHANDLING

KJERSTI BERGJORDKlinikksjef

BEHANDLINGSTILBOD• Anestesi • Intensiv- og akuttmedisin • Operasjon • Smertebehandling

PUBLIKASJONERFlaatten H, de Lange DW, Morandi A, Andersen FH, Artigas A, Bertolini G, et al. | «The impact of frailty on ICU and 30-day mortality and the level of care in very elderly patients (≥ 80 years).» | Intensive Care Medicine. 2017;43(12):1820-8.

Rasmussen K, Røislien J, Sollid SJM. | «Does Medical Staffing Influence Perceived Safety? An International Survey on Medical Crew Models in Helicopter Emergency» | Medical Services. Air Medical Journal. 2017;37(1):29-36.

PH.D.-KANDIDATAR

PH.D.-KANDIDAT

Rasmussen, Kristen

Driller, Bardo

AVDELING

Ålesund sjukehus, Avdeling for AMK, Luftambulanse og pasientreiser

Molde sjukehus, Kreftavdelinga og Anestesiavdelinga

PROSJEKTTITTEL

Comparing risk management in different medical crew composition models in Helicopter Emergency Medical Service

Improved end-of-life care - planning and collaboration between onco-logy-community-, and palliative care

OPPSTART

Vinter 2014

Vinter 2018

PROSJEKT-

MIDLAR

Stiftelsen Norsk Luftambulanse-forbund og HMR

HMR

UTDANNINGS-

INSTITUSJON

UiS

NTNU


KAPITTEL 1 ¦ FORSKING I KLINIKK OG AVDELINGAR ¦ 15

Kristen Rasmussen, ph.d.-kandidat på deltid og avdelingsleiar for AMK ved Ålesund sjukehus, ambulansehelikopter og pasientreiser i HMR. Tittel på ph.d.-arbeidet er: «Comparing risk management in different medical crew composition models in Helicopter Emergency Medical Service»

Rasmussen seier at internasjonalt vert luftambulanseverksemda driven etter mange ulike modellar for bemanning. Bakgrunnen for dei ulike modellane er i følgje Rasmussen nesten berre utelukkande tradisjon og økonomi. Rasmussen sitt ph.d.-prosjekt har som mål å bidra til å definere i kva situasjonar og for kva pasientgrupper ulike bemannings-modellane han har valt som sitt fokusområde, vert praktisert luftambulansetenesta i Norge. Til dette vert innfallsvinkelen med pasientsikkerheit brukt gjennom å sjå på sikkerheits-kultur i tenester med ulik bemanning.

PH.D.-PROSJEKT I KLINIKKEN

Luftambulansetenesta er

livsviktig for innbyggarane

i Møre og Romsdal

TETT PÅ


KLINIKK FOR DIAGNOSTIKK

SVANHILD TRANVÅGKlinikksjef

BEHANDLINGSTILBOD• Medisinsk biokjemi • Transfusjonsmedisin (blodbank) • Medisinsk mikrobiologi • Patologi • Radiologi (Skjelettrøntgen, MR- og CT-diagnostikk, Ultralyd) • Nukleærmedisin

STUDIAR I KLINIKKENAvdeling for medisinsk biokjemi er involvert i ca. 25 oppdragsstudiar. Nokre er isamarbeid med Biobank1 eller er studiar ved eit eller fleire av helseføretaka i HMN.

Avdeling for radiologi i Ålesund og Volda bidrog i 2017 med å utføre røntgenunder-søkingar i seks kliniske studiar som er ankra ved andre klinikkar i føretaket: Cobra, Nord-star, Nordsten, Arctic Rewind, Combi-Ad og Norcoast.

DELTAKING FORSKINGSPROSJEKT Anne Mari Holte Flusund, overlege, Avd. for radiologi Molde og Kristiansund er deltakar i: «Trondheim TBI studies». Flusund er knytt til ei forskingsgruppe ved Institutt for nevromedisin, NTNU som heiter Trondheim traumatic brain injury (TBI) group. I 2004 starta inklusjon til ein prospektiv studie av pasientar med moderat og alvorlig TBI, der det per desember 2016 var inkludert ca. 660 pasientar. Mykje av forskinga i prosjektet er basert på bildediagnostikk, både CT, klinisk MR og meir avanserte MR teknikkar. Det radiologiske potensialet i prosjektet er stort. Gruppa samarbeider også tett med Trondheim fMRI-gruppe og Nasjonalt senter for funksjonell MRI.

Einar Nilsen, avdelingssjef/overlege ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi er deltakar i: «Rask diagnostikk og antibiotikarådgjeving ved urinvegsinfeksjonar - nøyaktigheit og effekt på antibiotika.» Sjå meir informasjon av prosjektet på neste side.

Solveig Roth Hoff, seksjonsoverlege ved Brystdiagnostisk senter, Avdeling for radiologi Ålesund og Volda, førsteamanuensis NTNU og er medarbeidar i diverse pågåande forskingsprosjekt om mammografiscreening og brystkreft i samarbeid med Kreft-registeret. Sjå s. 18 for nærare omtale av eitt av prosjekta ho arbeidar med.

Torstein Hole, Klinikksjef, førsteamanuensis/forskar: Medansvarleg/medforfattar i fleire pågåande prosjekt i høve fleire av klinikkane. Hole er involvert og medforfattar i prosjektet: Cardiovascular tOxicity in Breast cancer patients after RAdiotherapy (COBRA) som har Solveig Roth Hoff som prosjektmedarbeidar.

PUBLIKASJONARCalatayud D, Dehlendorff C, Immervoll H, Molven A, Johansen JS | «Tissue MicroRNA profiles as diagnostic and prognostic biomarkers in patients with resectable pancreatic ductal adenocarcinoma and periampullary cancers» | Biomarker Research, 2017. 5(8).



FORSKINGSPROSJEKT I KLINIKKEN

Studien består av ein laboratoriedel (RUDE1), og ein klinisk intervensjonsstudie (RUDE2).Studiane vil undersøkje effekten av raskare diagnostikk og sanntidsrådgjeving til klinikarar rundt vidare behandling av pasientar innlagt på sjukehus med urinvegs-infeksjonar. Bakgrunnen for å gjennomføre studien er ein aukande førekomst av antibiotikaresistens. Den viktigaste måten å bekjempe spreiinga av antibiotikaresistens er i følgje Nilsen å redusere forbruket av antibiotika. HMR har sidan 2012 hatt den største auken i antibiotikaforbruk av samlege helseføretak i Norge. Fleire tidligare studiar har undersøkt effekten av rask diagnostikk og rask rådgjeving frå mikrobiologi/infeksjonsspesialist ved infeksjonar i blodbanen. Effekten har vore overtydande både med tanke på reduksjon i bruk av antibiotika og sjukdomsforløp. Prosjektet har som mål å undersøkje effekten av tiltaka for pasientar innlagt med urinvegsinfeksjon i sjukehus.

TETT PÅ

Vi MÅ redusere bruken

av antibiotika!

Einar Nilsen, avdelingssjef/overlege ved avdeling for medisinsk mikrobiologi. Nilsen leiar ein studie med tittelen «Rask diagnostikk og antibiotikaråd-gjeving ved urinvegsinfeksjonar ‒ nøyaktighet og effekt på antibiotikabruk».


COBRA-STUDIEN

Solveig R. Hoff, seksjonsoverlege ved Brystdiagnostisk senter, Avdeling for radiologi Ålesund og Volda, leier arbeidet med studien.

COBRA -studien. (Cardiovascular tOxicity in BReast cancer patients after RAdiotherapy). Studien som har prosjektleiing ved Klinikk for medisin og rehabilitering HMR, er ein tverrfagleg regional fleirsenterstudie mellom Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital. Ved hjelp av biomarkørar, ultralyd av hjartet, CT kalkscore av koronararterier og MR av hjartet, ser ein etter tidleg og sein utvikling av hjarteskade som følgje av strålebehandling for venstresidig brystkreft. Studien har eit kort- og langtidsperspektiv, inkluderar pasi-entar i 3-4 år, og med 1, 8 og 15 år oppfølging. Studien er finansiert av forskingsmidlar frå HMR, St. Olavs hospital og Kreftforeininga.

Ved MR hjarte i COBRA-studien utforskar ein både etablerte og nye teknikkar for å finne den beste metoden for å påvise eventuell skade av hjartet. Undersøkinga er i følgje Roth Hoff komplisert og krev eit dedikert team av radiografar med spesiell kompetanse. Dette viser at det er mange personellgrupper som er heilt nødvendige dersom ein skal kunne gjennomføre eit forskingsprosjekt av god kvalitet.

MR-teamet i Ålesund, frå venstre på biletet: Britt Moa Bjørge (MR), Arne Aaslid (CT), John Olav Folkestad (MR), Elianne Haram (CT), Allan Andreassen (MR), Solveig Roth Hoff (radiolog). Ikkje til stades Anne-Marthe Skåre, Ann Kristin Aasebø-Lien, Kristine StockI bobla: Britt Moa Bjørge og Elianne Haram

TETT PÅ

Undersøkinga er kompliser

t og

krev eit dedikert team m

ed

spesiell kompetanse



FORSKINGSPROSJEKTAlf Inge Hellevik, overlege, avdeling for ortopedi, Ålesund sjukehus: «Systemiske risikofaktorer for utvikling av hofteleddsartrose».

Øystein Bjerkestrand Lian, overlege, avdelingsleiar, Avdeling for ortoped, Kristiansund og Molde sjukehus: «Knee osteoarthiris and microRNA-140: is the potential biomarker affected by physical and diurnal variation?». Prosjektet er knytt til Stamcellesenteret Rikshospitalet. Inklusjonen av pasientar er halvvegs ferdig og prosjektet er ankra i HMR.

Ole Kristian Berg, stipendiat, avdeling for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Molde, jobbar saman med kirurgisk avdeling på Molde sjukehus. Namn på prosjekt: «Kamp mot høy dødelighet hos eldre hoftebruddpasienter – behandling med ny treningsstrategi etter operasjon».

Jens-Meinhard Stutzer, seksjonsleiar lege, ortopediske legar, Molde sjukehus: «NoFract-studien» Klinikk for kirurgi. Nasjonal Multisenterstudie som studerer effekten av implementeringa av Fracture Liasion Service (FLS) for eldre pasientar med lavenergibrot. Molde Sjukehusdeltar mellom anna saman med St. Olavs hospital, Universitetssykehus. I løpet av ein inklusjons- og oppfølgingsperiode (2015-2018) har prosjektet som mål å tilby standardisert utgreiing og behandling og oppfølging av osteporose som førebygging mot nye brot til alle pasientar over 50 år med eit nytt lavenergibrudd. Gjennom ein «Stepped Wedge Cluster Randomized Controlled Trial»


KLINIKK FOR KIRURGI

ASTRID JOHANNE BRANDSHAUGKlinikksjef

BEHANDLINGSTILBOD• Generell kirurgi • Gastrokirurgi • Bryst- og endokrinkirurgi • Karkirurgi • Urologi• Ortopedi (ledd og benkirurgi) • Øyre-nase-hals • Tann/kjevekirurgi • Auge



PH.D.-KANDIDATAR

PH.D.-KANDIDAT

Aae, Tommy Frøseth

Aaen, Jørn

Eikrem, Morten

Hermansen, Erlend

Håberg, Øyvind

Johnsen, Magnus

Klungsøyr, Jan Arild

Lian, Ola Midtsæther

Mattsson, Tone Stokkereit

Sevaldsen, Kirsti

Vagstad, Terje

Øhrn, Frank-David

AVDELING

Kristiansund sjukehus, Ortopedisk avdeling

Ålesund sjukehus, Ortopedisk avdeling







Ålesund sjukehus,Øyre-nase-halsavdelinga




PROSJEKTTITTEL

Focal cartilage defects in the knee. Surgical management, rehabilitation and biomarker.

Radiological findings in patients with spinal stenosis before and after surgery:comparing the impact of three surgical techniques

Operativ behandling av ustabile distale radiusfrakturer hos voksne.

Comparison of different surgical treat-ments for Lumbar Spinal Stenosis. A randomized controlled trial comparing the clinical and radiological results using «spinous process osteotomy», «bilateral laminotomy» and «unilateral laminotomy with crossover».

Selektiv ultralydscreening av hofteleddene på nyfødte

The effects of tourniquet on implant migration and muscle strength and function in patients operated with total knee arthroplasty

Anterior shoulder instability treated with the subscapular sling procedure. A cadaveric robot testing and a clinical pilot study of a new surgical option.

Smertemekanismer og patofysiologi ved kroniske senelidelser

Children with auditory processing disorder-an electrophysiological study

A comparison of two different cementing techniques of the femoral component in a hip prosthesis

Anterior shoulder instability treated with a new surgical procedure, the subscapular sling operation. Biomechanical cadaveric studies.

In vivo kinematics and performance of contemporary knee arthroplasty

OPP-START

Vår 2016

Vinter 2018

Vinter 2017

Sommar 2013

Vinter 2016

Vinter 2018

Vinter 2018

Vinter 2018

Vinter 2011

Vinter 2013

Vinter 2018

Haust 2016

PROSJEKT-

MIDLAR

NFR

HMR

HMR

Samarbeids-organet Helse Vest, i tillegg til HMR

HMR

HMR

SO

HMR

SO

SOHMR

SO

HMR

UTDANNINGS-INSTITUSJON

UiO

NTNU

UiO

UiB

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU



Hermansen forklarar at når ryggmargskanalen blir for trong, blir det trykk på nervane og det skapar ofte invalidiserande smerter. Operativ behandling kan gi smertereduksjon og betring av livskvalitet hos ein stor majoritet av disse pasientane. Hermansen leiar eit av dei største prosjekta i verda på kirurgisk behandling av trong ryggmargskanal. Han byggjer også ph.d.-grada si på same materiale. Saman med 18 andre sjukehus i Norge blir det forska på i alt 465 pasientar over 10 år. Studien samanliknar tre ulike operasjonsmetodar for å finne ut kor mykje av musklar, bein, ledd og leddband som skal fjernast for å lette presset på ryggmargskanalen.

Hermansen er ein av initiativtakarane, og prosjektleiar for NORDSTEN-studien, som i dag er ein av verdas største randomiserte kohorter for kirurgisk behandling av lumbal spinal stenose.

Målet er å gi smerteredu

ksjon

og auka livskvalitet!

Erland Hermansen, ph.d.-kandidat kombinert med stilling som avdelingsleiar ved ortopediske legar, Ålesund og Volda sjukehus. Namn på ph.d.-prosjektet til Hermansen er: «Comparison of different surgical treatments for Lumbar Spinal Stenosis. A randomized controlled trial comparing the clinical and radiological results using "spinous process osteotomy","bilateral laminotomy" and "unilateral laminotomy with crossover"».

TETT PÅ




Fokus for prosjektet er avgrensa bruskskadar i kneleddet. Dette er vanlege skadar i befolkninga, og fører til stor sjukelegheit i denne pasientgruppa. Ph.d.-prosjektet har tre delstudiar, og der studie 1, som er ein helseøkonomisk studie, samanliknar kostnad-nytte av dei to vanlegaste operasjonsmetodane i behandlinga av desse skadane. Denne artikkelen er publisert i tidsskriftet Knee Surgery, Sports Traumatology and Arthroscopy. Studie 2 er ein registerstudie på bruskskadane innmeldt til pasient-skadeerstatningane i Skandinavia, kor ein skal sjå på førekomst av klagar, kven som får medhald og finne områder for forbetring. I studie 3, som er eit samarbeid med Stamcellesenteret på Rikshospitalet, skal ein leite etter ein markør i blodet som indikerer sjukdom i leddbrusk (som i artrose og avgrensa bruskskadar). Ved sidan av ph.d.-studien er Aae ansvarleg for ein stor nasjonal klinisk studie der ein samanliknar effekten av to operasjonsmetodar på bruskskadar og trening. Denne studien vil generere fleire artiklar der Aae og avdelingsleiar/forskar/førsteamanuensis Øystein Lian er sentrale forfattarar.

Studieprotokollen er publisert i journalen BMC Musculoskeletal Disorders:Aae TF, Randsborg PH, Breen AB, Visnes H, Vindfeld S, Sivertsen EA, et al. | Norwegican «Cartilage Project - a study protocol for a double-blinded randomized controlled trial comparing arthroscopic microfracture with arthroscopic debridement in focal cartilage defects in the knee.» | BMC Musculoskeletal Disorders. 2016;17:292.

Blir bruskmarkøren påvir

ka

av aktivitet og døgnvaria

sjon?

Tommy Frøseth Aae, ph.d.-kandidat og lege i spesialisering i ortopedisk kirurgi, ortopedisk avdeling ved Kristiansund sjukehus. Aae sitt forskingsarbeid er del av ph.d.-utdanninga, og har tittel: «Focal cartilage defects in the knee. Surgical management, rehabilitation and biomarker».

TETT PÅ


PUBLIKASJONAR

Aae TF, Randsborg P-H, Lurås H, Årøen A, Lian ØB. | «Microfracture is more cost-effective than autologous chondrocyte implantation: a review of level 1 and level 2 studies with 5 year follow-up. Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy.» | 2017;Published ahead of print:1-9.

Hermansen E, Austevoll IM, Romild UK, Rekeland F, Solberg T, Storheim K, et al. | «Study-protocol for a randomized controlled trial comparing clinical and radiological results after three different posterior decompression techniques for lumbar spinal stenosis: the Spinal Stenosis Trial» (SST) (part of the NORDSTEN Study). | BMC Musculoskeletal Disorders. 2017;18:121:1-7.

Hermansen E, Romild UK, Austevoll IM, Solberg T, Storheim K, Brox JI, et al. | «Does surgical technique influence clinical outcome after lumbar spinal stenosis decompression? A comparative effectiveness study from the Norwegian Registry for Spine Surgery.» | European spine journal. 2017;26(2):420-7.

Mattsson TS, Follestad T, Andersson S, Lind O, Øygarden J, Nordgård S. | «Normative data for diagnosing auditory processing disorder in Norwegian children aged 7-12 years.» | International Journal of Audiology, 2017. 57(1):10-20.

Iliadou VV, Ptok M, Grech H, Pedersen ER, Brechmann A, Deggouj N, Mattsson TS, et al., A | «European Perspective on Auditory Processing Disorder-Current Knowledge and Future Research Focus.» | Front Neurol, 2017;8:(622):1-7.

Jystad KP, Strand KM, Bjellmo S, Lydersen S, Klungsøyr K, Stoknes M, et al. | «Congenital anomalies and the severity of impairments for cerebral palsy.» | Developmental Medicine & Child Neurology. 2017;59(11):1174-80.

Kjørstad KE, Baksaas ST, Bundgaard D, Halbakken E, Hasselgård T, Jonung T, et al. | «The National Norwegian Carotid Study: Time from symptom onset to surgery is too long, resulting in additional neurological events.» | European Journal of Vascular and Endovascular Surgery. 2017;54(4):415-22.

Njølstad TS, Werner HMJ, Marcickiewicz J, Tingulstad S, Staff AC, Oddenes K, Lode MS, et al. | «Late-week surgical treatment of endometrial cancer is associated with worse long-term outcome: Results from a prospective, multicenter study.» | PLoS ONE. 2017;12(8:e0182223):1-12.

Wiig US, Zahl SM, Egge A, Helseth E, Wester K. | «Epidemiology of benign external hydrocephalus in Norway - a population-based study.» | Pediatric Neurology. 2017;73:36-41.



Klinikkane i HMR har stort fokus på kvalitet

når det kjem til publikasjonar


KLINIKK FOR KVINNER, BARN OG UNGDOM

HENRIK ERDALKlinikksjef

BEHANDLINGSTILBOD• Barnemedisin • Nyføddmedisin • Habilitering for barn og unge • Psykisk helsevern for barn og unge • Fødselshjelp • Kvinnesjukdommar

PH.D.-KANDIDATAR

PH.D.-KANDIDAT

Bjellmo, Solveig

Opstad, Håvard Berg

Reindal, Lise

AVDELING

Kvinneklinikken Ålesund sjukehus

BUP poliklinikk Molde sjukehus

BUP Volda sjukehus

PROSJEKTTITTEL

Vaginal fødsel eller keisersnitt når barnet ligger i seteleie: Hva er risikoen for barnet ‒ hva er risikoen for mor?

Foreløpig tittel: Specific processes during the concen-trated Exposure Treatment (cET) and outcome of treatment

The relationship between symptom severity and functional impairment in children with autistic symptoms

OPP-START

Haust 2015

Vinter 2018

Vår 2016

PROSJEKT-MIDLAR

SO

HMR

HMR og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU)


NTNU

UiB

NTNU

FORSKINGSPROSJEKTTorbjørn Nag, avdeling for barnemedisin og habilitering, Legar barn og ungdom Molde og Ålesund sjukehus, i samarbeid med Oslo Universitetssykehus (OUS) (Håvard Skjerven): «Bruk av antibiotika på barn med pneumoni».

Bjørn Magne Jåtun, overlege pediatri, avdeling for barnemedisin og habilitering, Legar barn og ungdom Molde og Ålesund, Ålesund sjukehus, i samarbeid med St. Olavs hospital: «Fedme hos barn og ungdom» (sjå innovasjon s. 54).

Magne Storvik, psykologspesialist, seksjonsleiar spesialisert habilitering Sunnmøre, avdeling for sjukehuspsykiatri, i samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS): «BUPGEN-studien, ein tematisk nasjonal nettverksstudie for å frambringe meir kunnskap om utviklingsforstyrringar».

Robert Valderhaug, psykologspesialist BUP Ålesund, førsteamanuensis NTNU – deltar i nordisk forskingsgruppe: «Nordic Longterm OCD Treatment Study (NordLOTS)»

Christian Thaulow, LIS-lege (2017), Legar barn og ungdom, avdeling for barnemedisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus; Jobber med eit forskingsprosjekt som ser på antibiotikabruk hos barn, og som er tenkt skal være del av ein ph.d.-grad.




Bjellmo uttrykker at eit av dei mest uavklarte og kontroversielle spørsmåla i moderne obstetrikk, både nasjonalt og internasjonalt, er spørsmålet om eit foster som ligg i seteleie (altså med rompa først) skal forløysast ved planlagt keisersnitt eller om nokre av disse barna har best av å bli født vaginalt. Ved hjelp av datamaterialet frå medisinsk fødselselregister og cerebral pareseregisteret i Norge ser Bjellmo blant anna på om seteforløysing er assosiert med auka risiko for cerebral parese hos barn fødd i Norge i perioden 1999-2009, då særleg med tanke på dei barna som er fødd vaginalt. Resultata frå den første studien viste ingen auka risiko for cerebral parese dersom barnet var fødd vaginalt i seteleie, samanlikna med dei som er fødd i hovudleie vaginalt. Bjellmo og gruppa hennar fann auka dødelegheit blant born fødd i setefødsel, og dette vil dei sjå nærare på i ein detaljert gjennomgang av alle fødslar der barnet ikkje overlevde setefødsel, og eit utval av setefødslar kor barnet overlevde fødselen. I tillegg til å sjå på risikofaktorar for barnet ønskjer Bjellmo å sjå nærare på risikofaktorar hos mor som får utført eit keisarsnitt, då med tanke på både akutte komplikasjonar, men også komplikasjonar i eventuelt seinare svangerskap.

Solveig Bjellmo, ph.d.-kandidat, ordinært er ho overlege i gynekologi, Kvinne-klinikken Ålesund sjukehus. Bjellmo er interessert i klinisk relevant forsking og spesielt fødefaget. Studien er del av Bjellmo sitt ph.d.-prosjekt med tittel: «Vaginal fødsel eller keisersnitt når barnet ligger i seteleie: Hva er risikoen for barnet - hva er risikoen for mor?»

Skal eit foster som ligg

i seteleie forløysast ved

keisersnitt eller fødast vagin

alt?

TETT PÅ



Ph.d.-prosjektet er eit underprosjekt i BUPgen, eit stort norsk forskingsprosjekt innan barnemedisin, habilitering og barne- og ungdomspsykiatri med mål om å skaffe ny kunnskap om utviklingsforstyrrelser hos barn og ungdom. Underprosjektet er eit sam-arbeidsprosjekt mellom HMR HF, NTNU/RKBU og BUPgen. Hovedfokus for prosjektet handlar om å undersøkje barn som har vore vurdert for sosiale vanskar og symptom på ei autismespekterforstyrring. Reindal vil undersøkje kva tilleggsvanskar disse barna har, og korleis vanskane påverkar funksjonen i kvardagen. Målet er at auka kunnskap skal gjere det lettare å tilpasse behandlinga og oppfølginga av kvart barn, uavhengig av grad av vanskar.

Lise Reindal, ph.d.-kandidat, spesialist i pediatri, lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatri i avd. psykisk helsevern for barn og unge, poliklinikk BUP Volda sjukehus. Lise Reindal sitt prosjekt er del av ph.d.-grada og har tittel: «Funksjonsnivå og symptomer hos barn med autistiske trekk»

Kva tilleggsvanskar har barn med symptom på autismespekterforstyrring, og korleis påverkar desse funksjonen i kvardagen?

TETT PÅ



PUBLIKASJONAR

Bjellmo S, Andersen GL, Martinussen M, Romundstad PR, Hjelle S, Moster D, et al. | «Is vaginal breech delivery associated with higher risk for perinatal death and cerebral palsy compared with vaginal cephalic birth?» | Registry-based cohort study in Norway. BMJ Open. 2017;7(4):1-10.

Højgaard DRMA, Hybel KA, Ivarsson T, Skarphedinsson G, Nissen JB, Weidle B, ValderhaugR, et al. | «One-Year Outcome for Responders of Cognitive-Behavioral Therapy for Pediatric Obsessive-Compulsive Disorder». | Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 2017;56(11):940-47.e1.


KLINIKK FOR MEDISIN OG REHABILITERING

TORSTEIN HOLEKlinikksjef

BEHANDLINGSTILBOD• Indremedisin med greinspesialiteter • Nevrologi • Hudbehandling • Ikkje-kirurgisk kreftbehandling • Fysikalsk behandling og rehabilitering og revmatologi • Ikkje-kirurgisk kreftbehandling • Sosionomar • Ernæringsfysiologisk teneste • Ergoterapeutisk og fysioterapiteneste

PH.D.-KANDIDATAR

PH.D.-KANDIDAT

Aksnessæther, Bjørg Yksnøy

Andersen, Tone E.

Berset, Ingrid Prytz

Dahlberg, Audun Olav

Elvebakken, Hege

Hareide, Svein

Hustad, Eldbjørg

Jensen, Christer

Kvammen, Øivind

AVDELING

KreftavdelingaÅlesund sjukehus

Medisinsk avdelingKristiansund sjukehus

Medisinsk avdelingGastroenterologiÅlesund sjukehus

Nevrologisk avdelingMolde sjukehus

Kreftavdelinga Ålesund sjukehus

Medisinsk avdelingVolda sjukehus

Nevrologisk avd.Molde sjukehus

KreftavdelingaÅlesund sjukehus

Kreftavdelinga Ålesund sjukehus

PROSJEKTTITTEL

Other primary cancers among Norwegian prostate cancer patients, incidence and risk factors.

Helsepersonell og pasienter sine perspektiv på pasientmedvirkning for yngre pasienter i hemodialyse i ulike faser av pasientforløpet.

The BIOSTOP Study: A Prospective, Open Randomized, Parallelgroup Study to Evaluate the Outcome of Discontinuing vs Continuing AntiTNF in UC Patients in Remiss

Chronic Lyme Disease (CLD) – an approach to gain a better understanding of the phenomenon

Molecular alterations and their impact on treatment and prognosis in patients with gastroenteropancreatic neuroendocrine carcinomas.

Nye noninvasive metodar i diagnostikk av koronar hjartesjukdom hos type 2 diabetes

Parkinson's disease - basic mechanisms of illness progression

Laserbasert pustestyrt strålebehand-ling og stråledoser ved venstresidig bestråling av brystkreftpasienter

Seneffekter og mortalitet etter behandling for testikkelkreft i Norge

OPP-START

Vår 2016

Vinter 2017

Vinter 2017

Vår 2017

Sommer 2018

Vinter 2007

Vår 2016

Vinter 2014

Vinter 2018

PROSJEKT-

MIDLAR

SO

HMR

Forskningsrådet i tillegg til HMR

SO

SO

HMR

HMR

SO

SO


NTNU

NTNU

UiO

NTNU

UiB

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU



PHD-KANDIDAT

Morsund, Åse Hagen

Sandvik, Jorunn

Skorpen, Carina Gøtestam

Tarberg, Anett Skorpen

Willumsen, Johannes Sverre

Driller, Bardo

AVDELING


Klinikk for medisin og rehabiliteringKlinikkstab

Revmatologisk avdelingÅlesund sjukehus

Klinikkstab


Kreftavd. og anestesiavd. Molde sjukehus

PROSJEKTTITTEL

Minor Stroke. An observational study of the prevalence of cognitive impairment and emotional symptoms and consequences for social functioning and employment

Long term results after surgical treatment for morbid obesity.Langtidsresultater etter kirurgisk behandling av sykelig overvekt

The interaction of pregnancy and sys-temic lupus erythematosus – results from a prospective multicenter study

Palliative pasientforløp sett ifrå eit kommuneperspektiv

Multippel sklerose i Møre og Romsdal 1950-2013 – epidemiologiske studier: Insidens, prevalens, overlevelse og uførhet gjennom seks tiår

Improved end-of-life care - planning and collaboration between oncology-, community-, and palliative care

OPP-START

Vinter 2014

Vinter 2017

Vinter 2015

Vinter 2017

Haust 2015

Vinter 2018

PROSJEKT-

MIDLAR

SO

HMR

SO

HMR

HMR

HMR


NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU


FORSKINGSPROSJEKT

Her er eit større utval av rapporterte forskingsprosjekt Klinikk for medisin og reha-bilitering er involvert i. Lista er ikkje uttømande. I tillegg til dette er klinikken tungt involvert i ei rekke utviklingsprosjekt, inklusive OFU prosjekt (offentlege forskings- og utviklingskontrakter). Klinikksjef Torstein Hole er involvert i mange forskingsprosjekt i eigen klinikk/andre klinikkar. I tillegg rettleiar han følgande ph.d.-kandidatar: Bardo Driller, Tone E. Andersen, Anett Tarberg, Svein Hareide, Elise Kvalsund

OPPDRAGSFORSKINGTorstein Hole, klinikksjef medisin og rehabilitering, HMR, førsteamanuensis NTNU: «Garfield. A prospective, multi centre, international registry of male and female patients newly diagnosed with atrial fibrillation»

Anne-Beate Tafjord, seksjonsoverlege medisinske legar Ålesund sjukehus, medisinsk avdeling, Ålesund sjukehus: «Finerenon ved T2DM. A randomized, double-blind, placebo-controlled, parallel-group, multicenter, event-driven Phase III study to inves-tigate the efficacy and safety of finerenone, in addition to standard of care, on the progression of kidney disease in subjects with type 2 diabetes mellitus and the clinical diagnosis of diabetic kidney disease».

Hilde Selsås, seksjonsoverlege endokrinologi, medisinsk avdeling, medisinske legar Ålesund sjukehus: «Figaro-studien. A randomized, double-blind, placebo-controlled, parallel-group, multicenter, eventdriven Phase III study to investigate the efficacy and safety of finerenone on the reduction of cardiovascular morbidity and mortality in subjects with type 2 diabetes mellitus and the clinical diagnosis of diabetic kidney disease in addition to standard of care».

OPPDRAGSFORSKING:Forsking som i hovudsak er finansiert av oppdragsgjevarar som eksterne finansierings-kjelder

Oppdragsgjevaren avgjer tema for prosjektet og problemstillingar, men ikkje øvrig fagleg opplegg og metode

Ein ventar at resultatet gjev nytte for opp-dragsgjevaren sjølv eller andre brukargrupper spesifisert av oppdragsgjevaren

Oppdragsgjevaren får overført visse bruks-rettar til forskingsresultata etter avslutta prosjekt.3

BIDRAGSFORSKING:Med bidragsforsking meiner ein prosjekt som delvis vert finansiert av bidragsytar og dels av eigen institusjon, og der det vanlegvis er forskarane sjølve som bestemmer problemstillingan



BIDRAGSFORSKINGMaud-Kristine Aga Ljoså og Hallvard Fremstad, overlegar revmatologi, avdeling for rehabilitering, revmatologi og hud, Ålesund sjukehus: «Arctic Rewind. Remission in rhe-umatoid arthritis – assessing withdrawal of disease-modifying antirheumatic drugs in a noninferiority design».

Maud-Kristine Aga Ljoså, overlege revmatologi, avdeling for rehabilitering, revmatologiog hud, Ålesund sjukehus: «NORD-STAR. The NORD-STAR trial. A multicenter, rando-mized, open-label, blinded-assessor, phase 4 study in patients with early rheumatoid arthritis to compare active conventional therapy versus three biologic treatments, and two de-escalation strategies in patients who respond to treatment».

Maud-Kristine Aga Ljoså, overlege revmatologi, avdeling for rehabilitering, revmato-logi og hud, Ålesund sjukehus: «NOR-DRUM. Effekten av individualisert infliximab behandling basert på terapeutisk legemiddelmonitorering - En randomisert kontrol-lert multisenterstudie». Hensikten med NOR-DRUM er å undersøkje effekten av å skreddersy behandlingen basert på målinger av serumkonsentrasjon og eventuell tilstedeværelse av antistoffer, terapeutisk legemiddel monitorering.

Rune Midgard, overlege nevrologi, nevrologisk avdeling, Molde sjukehus: «Multiple sclerosis in Møre and Romsdal County 1950 - 2014. Epidemiological studies - incidence, prevalence, disability and survival through six decades».

Rune Midgard, overlege nevrologi, nevrologisk avdeling, Molde sjukehus: Hovedpro-sjektet «Lyme borreliosis; a scientific approach to reduce diagnostic and therapeutic uncertainties (BorrSci)». Kan usikkerheit ved diagnostikk og behandling av utbredt (ikkje kun lokal) borrelia-infeksjon reduserast? Ein håpar på auka kunnskap om lang-tidsplagar, og betra diagnostikk og behandling av borreliose.

Bodil Røyset, rådgjevar, HMR: «Har intervensjonar effekt over tid, og heng det saman med pasientsikkerheitskultur?» Helseføretaket har i samband med den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen 2011-2013 gjennomført fleire intervensjonar for forbetring av pasientsikkerheit

Torstein Hole klinikksjef HMR, førsteamanuensis NTNU m.fl: Eit kardioonkolgisk sam-arbeidsprosjekt radiologi, kreftavdelinga, hjarteavdeling, Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital: «Kardiovaskulære langtidsvirkninger etter pustestyrt versus konvensjonell strålebehandling for brystkreft – en prospektiv longitudinell kohortstudie (COBRA)».

Torstein Hole, klinikksjef HMR, førsteamanuensis NTNU og Annbjørg Haram, psykolog-spesialist, Ålesund sjukehus: «Ein undersøker skilnaden mellom standard behandling og ein ny psykoterapeutisk tilnærming (dialogterapi), har det vist seg at det er store skilnader i bruk av antipsykotika og andre psykotrope medikament.» Vi har lang observasjonstid av gruppene, og ønskjer å sjå på om mortalitet er relatert til medikamentbruk.

Dag Arne Lihaug Hoff, gastroenterologi, medisinske legar, Medisinsk avdeling Ålesund sjukehus: «Fleirsenterstudiar. Tre studiar om marine peptid og helseeffekt». Studie 1 gjennomført, data vert analysert: A study of the effects of marine protein hydrolysate as dietary supplement on the regulation of postprandial blood glucose levels in healthy subjects.


Kjetil Roth, seksjonsoverlege medisinske legar Ålesund sjukehus og Øyvind Yksnøy, overlege, lungesjukdomar, Ålesund sjukehus: «Atlas over lymfeknutar». Prediktorar for posisjon av lymfeknutar i mediastinum sett fra et intrabronkialt perspektiv. Retrospektiv studie av 150 pasientar med lungekreft eller sarkoidose. Ut frå rekon-struksjon av CT-bilete (virtuell bronkoskopi) vil gjennomsnittleg posisjon av lymfeknuter man kan nå med bronkoskopi fastsetjast.

Ragnar Eriksen, seksjonsoverlege gastroentologi og Jørn-Åge Longva, overlege infeksjon-sjukdomar, Ålesund sjukehus: «Ikke-invasiv vurdering av leverfibrose ved kronisk hepatitt c, en prospektiv studie». I kva grad kan blodprøver kombinert med ultralyd av portvenen og milten sannsynliggjere grad av fibrose i leveren og eventuelt høgt trykk i portvenen.

Yngve Seljeseth, seksjonsoverlege geriatri, Ålesund sjukehus: «The Norwegian cog-nitive impairment after stroke (Nor-COAST) study». Studien vil kartleggje frekvens og årsaksmekanismene til kognitive endringar etter hjerneslag og forsøke å utvikle ein metode for å kunne identifisere risikopasientar tidleg. Betydning av fysisk aktivitet og etterlevelse av forebyggjande medikamentell behandling og livsstilsråd vil bli undersøkt.

Torgeir Aas, seksjonsoverlege kardiologi, Molde sjukehus: «Assosiasjon mellom atrial fibrose estimert ekkokardiografisk med kalibrert «integrated backscatter» og gjen-nomgått hjerneinfarkt/ TIA/ systemisk emboli hos atrieflimmerpasienter.»

Elin Osvik Velle, overlege indremedisin, Volda sjukehus: «CAP-studien. An open, single-arm clinical trial where the primary objectives are to evaluate the efficacy and safety of apixaban for treatment of venous thromobsis in cancer patients.»

Erik Schistad Staff, overlege, Kreftavdelinga, Ålesund sjukehus: «PALLiON – Palliative care in oncology.» A clusterrandomized trial to improve the care for cancer patients with a short life expectancy: ein studie på 12 norske sykehus, vil undersøkje dette m/3-delt intervensjon for å endre praksis. Hovedutkomme er bruk av kjemoterapi siste 3 mnd.

Tatiana Mikhailovna Abramova, overlege onkologi, Kreftavdelinga, Ålesund sjukehus: «PRAIS – The palliative radiotherapy and inflammation study.» Palliative radiotherapy of bone metastasis. Classification, inflammatory biomarkers, and longitudinal clinical follow-up. Strålebehandling er ein vanleg måte å behandle smertefulle skjelettmetas-taser på, og for 6 av 10 fungerar behandlinga. Hovudmålet med studien er å finne ut kva som kan forutseie kven som vil oppleve ei smertelindring av behandlinga.

Tatiana Mikhailovna Abramova, overlege, Kreftavdelinga, Ålesund sjukehus: «THORA – A randomized phase II study comparing two schedules of hyperfractionated thoracic radiotherapy in limited disease small cell lung cancer.» Hensikta med denne studien er å undersøke om auke av stråledose og -hyppigheit gir eit betre behandlingsresultat for småcella lungekreft, begrensa sjukdom.



Cecilie Soma Nordstrand, lege, seksjonsleiar, Kreftavdelinga, Ålesund sjukehus: «COBRA – Kardiovaskulære langtidsvirkningar etter pustestyrt versus konvensjonell strålebehandling for brystkreft».

Gunnar Indrebø, seksjonsoverlege onkologi, Kreftavdelinga, Ålesund sjukehus: «SPCG 15 – Kirurgi eller strålebehandling ved lokalavansert prostatakreft». En åpen rando-misert klinisk studie. Hensikten med studien er å samanlikne effekt, målt som 10 års overleving og livskvalitet, av to ulike behandlingar av lokalavansert prostatakreft.

Klinikkane i HMR har stort fokus på kvalitet i forskinga i alle ledd



Aksnessæter seier at «prosjektet skal bidra til auka kunnskap om risiko for sekundær-cancer og kva typar sekundærcancer pasientar med prostatakreft får. Kunnskap om dette temaet er i følgje Aksnessæther viktig når ein skal bestemme val av behandling for den enkelte pasient, men ikkje minst når ein gjennom nasjonale retningsliner skal gje anbefalingar om behandling og oppfølging av denne store pasientgruppa. Pro-sjektet består av tre delstudiar. I første studie undersøkte vi om alle norske menn med prostatakreft som har fått mamillebestråling i tidsrommet 1997-2014, har auka risiko for brystkreft samanlikna med menn med prostatakreft som ikkje har fått slik strålebehandling. Vi fant ingen auka risiko for brystkreft hos dei som hadde fått strå-lebehandling samanlikna med dei som ikkje hadde fått det, men vi fann to tilfelle av sanphylloidestumor, som er en svært uvanleg form for brystkreft. Denne svulsttypen kan ha samanheng med gynekomasti.»

I andre delstudie skal førekomsten av sekundærcancer hos alle norske menn diagnostisert med prostatakreft i tidsrommet 1997-2014 undersøkjast. Førekomsten av sekundærcancer hos dei som har fått radikal strålebehandling mot prostata og dei som er prostatektomerte pga. prostatakreft skal samanliknast.I tredje delstudie skal førekomsten av sekundærcancer hos pasientar som var inkluderte i SPCG-74 studien undersøkjast. Denne studien inkluderte pasientar med lokalavansert prostatakreft frå 1996-2002, og randomiserte dei til anten radikal strålebehandling og hormon-behandling eller hormonbehandling aleine. Aksnessæther skal samanlikne førekomsten av sekundærcancer i dei to armane av studien.

Bjørg Yksnøy Aksnessæther:, ph.d.kandidat, arbeider til vanleg som overlege ved Kreftavdelinga i Ålesund. Prosjekttittel: «Sekundærcancer etter stråle-terapi for prostatakreft»

Kunnskap om risiko er

viktig når ein skal velge

behandlingstype!

TETT PÅ




Gjennom sitt mangeårige verke som spesialist i gastroenterologisk kirurgi og generell kirurgi var Sandvik i perioden 2004-2015 ansvarleg for oppbygging og drift av fedme-kirurgitilbodet i HMR. Ph.d.-prosjektet er basert på analyser av data frå det lokale kvalitetsregisteret for fedmekirurgi som er bygd opp ved sjukehuset i Ålesund.

Sandvik presiserer at fedmeoperasjonar var lite utbreidd i Norge før helseministeren i 2004 ga dei regionale helseføretaka i oppdrag å etablere eit slikt tilbod i samarbeid med St. Olavs Hospital. Ålesund sjukehus var det andre sjukehuset i Norge som tok i bruk operasjonsmetoden laparoskopisk gastrisk bypass i april 2004. Frå 2004 til 2015 blei det gjennomført 800 fedmeoperasjonar ved Ålesund sjukehus. Alle pasientane gjekk gjennom ei standardisert utgreiing og behandling, og alle hadde tilbod om eit omfattande oppfølgingsprogram blant anna i samarbeid med lærings- og meistrings-senteret og Muritunet. Frå starten av blei all behandling og oppfølging ført inn i eit lokalt kvalitetsregister fram til det nasjonale kvalitetsregisteret for fedmekirurgi blei godkjent i 2015.

Ein fedmeoperasjon gir eit gjennomsnittleg vekttap på 40 kg i løpet av 1-2 år, og i tillegg betrast blant anna diabetes type 2, søvnapnésyndrom, høgt blodtrykk og livskvaliteten, men operasjonen kan også gi komplikasjonar og uønska effektar på kort og lang sikt. Det manglar kunnskap om kva som skjer med pasienten etter 5-10 år. Analyse av data frå det lokale kvalitetsregisteret kan gi svar på kor lenge dei positive effektane av fedmeoperasjonen varer, og om det oppstår nye helseplager på grunn av fedmeoperasjonen. Ein kan også undersøkje kva effekt dei enkelte elementa i behandlingstilbodet har hatt.

I følge Sandvik vert det årleg utført 3000 fedmeoperasjonar i Noreg, og denne studien kan gi nyttig kunnskap om kva ein kan forvente av resultat etter slike operasjonar.

Oppstår der nye plager

etter fedmeoperasjonen?

Jorunn Sandvik er ph.d.-kandidat og vil i sitt arbeid fokusere på: «Langtids-resultater etter fedmekirurgi»

TETT PÅ


PUBLIKASJONAR

Beisland C, Johannessen TB, Klepp O, Axcrona U, Torgersen KM, Kowalski J, et al. | «Overall Survival in Renal Cell Carcinoma after Introduction of Targeted Therapies: A Norwegian Population-Based Study». | OncoTargets and Therapy. 2017;10:371-85.

Berentsen S, Randen U, Oksman M, Birgens H, Tvedt THA, Dalgaard J, Brudevold R et al. | «Bendamustine plus rituximab for chronic cold agglutinin disease: Results of a Nordic prospective multicenter trial». | Blood. 2017;130(4):537-41.

Doherty G, Katsanos KH, Burisch J, Allez M, Papamichael K, Stallmach A, Berset IP, et al. | «European Crohn’s and Colitis Organisation Topical Review on Treatment Withdrawal [‘Exit Strategies’] in Inflammatory Bowel Disease.» | Journal of Crohn's & colitis. 2017:1-15.

Ellingsen Ø, Halle M, Conraads V, Støylen A, Dalen H, Delagardelle C, Hole T, et al. | «High-Intensity Interval Training in Patients with Heart Failure with Reduced Ejection Fraction». | Circulation. 2017;135(9):839-49.

Fröhlich H, Torres L, Täger T, Schellberg D, Corletto A, Kazmi S, Hole T, et al. | «Bisoprolol compared with carvedilol and metoprolol succinate in the treatment of patients with chronic heart failure». Clinical Research in Cardiology. 2017:1-11.

Fröhlich H, Raman N, Täger T, Schellberg D, Goode KM, Kazmi S, Hole T, et al. | «Statins attenuate but do not eliminate the reverse epidemiology of total serum cholesterol in patients with non-ischemic chronic heart failure». | International Journal of Cardiology. 2017;238:97-104.

Gulati S, Madsbu MA, Solberg T, Sørlie A, Giannadakis C, Skram MK, et al. | «Lumbar microdiscectomy for sciatica in adolescents: a multicentre observational registry-based study». | Acta Neurochirurgica. 2017;159:509-16.

Hansen M, Johansen J, Sylvander AE, Bjørnevoll I, Talseth-Palmer BA, Lavik LA, et al. | «Use of multigene-panel identifies pathogenic variants in several CRC-predisposing genes in patients previously tested for Lynch Syndrome». | Clinical Genetics. 2017;92(4):405-14.

Holm HV, Dahl AA, Klepp O, Fosså SD. | «Moderne behandling av prostatakreft med fjernmetastaser». | Tidsskrift for Den norske legeforening. 2017;137(11):803-5.

Jensen CA, Abramova TM, Frengen J, Lund J-Å. | «Monitoring deep inspiration breath hold for left-sided localized breast cancer radiotherapy with an in-house developed laser distance meter system». | Journal of Applied Clinical Medical Physics. 2017;18(5):117-23.

Jensen CA, Roa AMA, Lund J-Å, Frengen J. | «Intrafractional baseline drift during free breathing breast cancer radiation therapy». | Acta Oncologica. 2017;56(6):867-73.

Jensen CA, Skottner NE, Frengen J, Lund J-Å. | «Development of a deep inspiration breath-hold system for radiotherapy utilizing a laser distance measurer.» | Journal of Applied Clinical Medical Physics. 2017;18(1):260-4.



Logallo N, Novotny V, Assmus J, Kvistad CE, Alteheld LH, Rønning OM, Morsund Å, et al. | «Tenecteplase versus alteplase for management of acute ischaemic stroke (NOR-TEST):a phase 3, randomised, open-label, blinded endpoint trial». | Lancet Neurology. 2017;16(10):781-8.

Lorentzen ÅR, Forselv KJN, Helgeland G, Salvesen RE, Sand G, Flemmen HØ, et al. | «Lyme neuroborreliosis: do we treat according to guidelines?» | Journal of Neurology. 2017;264(7):1506-10.

Miljeteig I, Onarheim KH, Defaye FB, Nima DD, Norheim OF, Hevrøy O, et al., | «Etikkarbeid i lavinntektsland: Etiopia som eksempel (Ethics capacity building in low income countries: Ethiopia as a case)». | Tidsskrift for Den norske legeforening, 2017;137(22):1809-12.

Skorpen ACG, Lydersen S, Gilboe I-M, Skomsvoll JF, Salvesen KÅ, Palm Ø, et al. | «Disease activity during pregnancy and the first year postpartum in women with systemic lupus erythematosus». | Arthritis care & research. 2017;69(8):1201-8.

Stenfors N, Liaaen ED, Henriksen AH. | «No difference in long term survival in patients hospitalized for pneumonic versus non-pneumonic acute exacerbations of COPD». | Clinical Respiratory Journal. 2017:1-2.

Sund JK, Sletvold O, Mellingsæter TC, Hukari R, Hole T, Uggen PE, et al. | «Discrepancies in drug histories at admission to gastrointestinal surgery, internal medicine and geria-tric hospital wards in Central Norway: A cross-sectional study». | BMJ Open. 2017;7(9).

Talseth-Palmer B. | «The genetic basis of colonic adenomatous polyposis syndromes». | Hereditary Cancer in Clinical Practice. 2017;15(5):1-7.


KLINIKK FOR PSYKISK HELSE OG RUS

KARL ARNE REMVIKKlinikksjef

BEHANDLINGSTILBOD• Rusbehandling (TSB) • Vaksenhabilitering • Utstrakt poliklinisk og ambulante tilbod • Døgneiningar innanfor sjukehuspsykatri, distriktspsykiatriske senter og rusinstitusjonar

PH.D.-KANDIDATAR

PH.D.-KANDIDAT

Bøhle, Kari

Leira, Wibeke Stuen

Osnes, Rannveig Storaune

Tjelle, Kristian August

Wenaas, Merethe

AVDELING

Samarbeid med Høgskolen i Molde

Avd. for sjukehus-psykiatri SunnmøreÅlesund sjukehus

Psykiatrisk avdeling

Poliklinikk psykisk helse DPS Molde sjukehus

Avdeling for tverr-fagleg spesialisert rusbehandling (TSB Molde)

PROSJEKTTITTEL

A biopsychosocial study of stress during substance abuse treatment

Prospektiv sammenheng mellom biologiske markører og selvskade-atferd i en befolkningsundersøkjelse i Nord-Trøndelag (HUNT).

Mental illness in the perinatal period: Is there an association between insomnia in pregnancy and postnatal depression and anxiety?

Foreløpig tittel: «The concentrated exposure therapy (cET) for OCD: Transportability, outcome and specific processes mediating therapeutic change»

Helhetlige tjenester for mennesker med ruslidelser/ Coordination services for people with substance use disorders

OPP-START

Haust 2017

Sommar 2012

Haust 2015

Vinter 2018

Vinter 2015

PROSJEKT-

MIDLAR

SO

SO

SO

HMR

HMR


HIM HVO

NTNU

NTNU

UiB

NTNU



FORSKINGSPROSJEKT

Helga Ormbostad, fagkonsulent, avdeling for tverrfagleg spesialisert rusbehandling Molde: «En kvalitativ studie av bakenforliggende forhold ved frafall i døgnbehandling for rusavhengighet sett fra pasient og behandlers perspektiv (case studie)».

Ragnhild Normann, fagkonsulent, avdeling for tverrfagleg spesialisert rusbehandling Molde: «Hva sier forskning om effekt av behandlingsmodeller for alkoholavhengige og er forskningen overførbar til forhold i vårt fylke?»

Marte Hanche-Olsen, rådgjevar, avdeling for tverrfagleg spesialisert rus-behandling Molde: «Erstatningsavhengighet – En utilsiktet effekt av fedmeoperasjon?»

Marte Hanche Olsen, rådgjevar, avdeling for tverrfagleg spesialisert rusbehandling Molde: «Implementering av rusfaglig kompetanse og rusintervenering i medisinske avdelinger».

Cathrine Ask, spesialsjukepleiar, avdeling for tverrfagleg spesialisert rusbehandling Ålesund: «En kvantitativ studie av pasienters opplevelse av kvalitet i behandlingen under avrusning i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer».

Ann Helen E. Midtlid, seksjonsleiar, avdeling for tverrfagleg spesialisert rusbehandling Molde: «Mestring hos pårørende til personer med rusmiddelproblemer».

Sigurd Steinarsson Bjørke, rådgjevar, Stab psykisk helse og rus, Klinikk for psykisk helse og rus: «Helseleiing, kvalitetsforbetring og helseøkonomi».

Kristen Hagen, psykolog, poliklinikk psykisk helse DPS, Molde: «Forsking og fagutvikling knytta til 4-dagers behandling, «Bergen 4-day format» for behandling av tvangslidelse (OCD), angstlidingar og depresjon». Sjå omtale av prosjektet s. 43.

SAMARBEIDANDE PROSJEKT

Kari Bøhle, Høgskolen i Molde, samarbeid med avdeling for tverrfagleg spesialisert rusbehandling Molde: «A biopsychosocial study of stress during substance abuse treatment»

Helle Wessel Andersson, forskingsrådgjevar, Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs hospital: «Behandlingsutfall for pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling ‒ Betydningen av pasient- og behandlingsrelaterte faktorer for behandlings-gjennomføring, endring i rusbruk, psykisk helse og livskvalitet».

Kjellaug Myklebust, ph.d-kandidat, Høgskolen i Molde: «Skriftleg miljøterapi-rapport i psykisk helsearbeid - Fokus på beskriving av samspel mellom brukar og miljø-personell»

Erlend Vik, ph.d-kandidat, Høgskolen i Molde: «Profesjonsautonomi og samhandling i en funksjonelt differensiert helsetjeneste»



Osnes set i sitt ph.d.-prosjekt fokus på om gravide kan få angst og depresjon av dårleg søvn? Studien skal undersøkje om søvnvanskar i svangerskapet kan vere ein medverkande årsak til utvikling av symptom på angst og depresjon etter fødselen. Gravide kvinner som har vore på rutinemessig ultralydundersøking ved Kvinneklinikken ved Ålesund sjukehus frå november 2015 til april 2017, har blitt spurt om å ta del. Spørjeskjema har blitt fylt ut i svangerskapet og etter fødselen. Spørsmåla dreier seg om søvn, om korleis kvinna har det, eventuelle symptom på depresjon eller angst, sosiodemografiske faktorar og eventuelle fysiske plager. -Vi ønskjer også å finne ut kor stor andel av kvinnene som slit med depresjon og angst gjennom svangerskapet og etter fødselen, seier ph.d.-kandidaten. I ph.d.-prosjektet blir det analysert data frå ein longitudinell studie utført ved Akershus Universitetssykehus i tillegg til den lokale kohortstudien. Ein håper resultata kan bidra til å styrke svangerskapsomsorgen og vere med på å førebyggje psykiske plager hjå mor etter fødselen.

Ph.d.-prosjektet baserer seg på data frå ein kohortstudie som er gjennomført i samarbeid med Kvinneklinikken ved Ålesund sjukehus, samt på data frå ein longitudinell studie ved Ahus, som birettleiar Malin Eberhard-Gran er prosjektleiar for.

Er det samanheng

mellom

insomni i svangerska

pet og

postpartum depresj

on

og angst?

Rannveig Storaune Osnes er ph.d-kandidat på deltid og arbeider i deltids-stilling som spesialist/overlege i avdeling for sjukehuspsykiatri Sunnmøre, Ålesund sjukehus. Ph.d.-prosjektet har tittelen: «Psykiske plager i perinatal-perioden: Er det samanheng mellom insomni i svangerskapet og postpartum depresjon og angst?»

Vi har kontinuerlege

kvalitetssikringsprosedyrar

som ein del av prosjektet

TETT PÅ




Tvangslidingar er ei form for angst med tvangstankar eller tvangshandlingar. Tradisjonell behandling er svært ressurskrevjande, og i tillegg har fråfall av pasientar vore særs høgt. OCD-teamet i HMR, som er leia av Kristen Hagen, har starta ei intensivbehandlingsom i løpet av fire dagar har vist seg å kurere pasientar som har slitt i årevis med tvangslidingar og angst. Det er etablert kontinuerlege kvalitetssikringsprosedyrar som ein del av eit fagutviklingsprosjekt, og det er oppretta ein lokal kvalitetsdatabase for systematisk monitorering og evaluering av tenestetilbodet. Pasienten blir evaluert før, under og etter behandlinga, og får i tillegg langtidsoppfølging. Metoden for dette er spørjeskjema og intervju. OCD-teamet i føretaket er og partar i multisenterstudien «Changing the specialist mental health care».

Studia er finansiert gjennom Program for klinisk behandlingsforsking (KLINBEFORSK). Forskingsprogrammet skal støtte gjennomføring av store, nasjonale forskingsprosjekt som er av stor tyding for framtidig pasientbehandling. Prosjektet inneber å gjennomføre fem store kontrollerte studiar der ein samanliknar effekt og kostnadseffekt av «firedagers-behandlinga» med behandling som pasientane får i dag.

Kristen Hagen, psykologspesialist/forskar i poliklinikk psykisk helse Molde, Avdeling for distriktspsyk. senter Nordmøre og Romsdal og har i tillegg ei stilling som førsteamanuensis ved NTNU. Hagen er sentral i eit nasjonalt forskingsprosjekt med tittel: «Forsking og fagutvikling knytta til 4-dagers behandling for OCD (obsessive-compulsive disorder) og angstlidingar»

Vi har kontinuerlege

kvalitetssikringsprosedyrar

som ein del av prosjektet

TETT PÅ


PUBLIKASJONAR

Andersson HW, Otterholt E, Gråwe EW. | «Patient satisfacion with treatments and outcomes in residential addiction institutions». | Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 2017;34(5):375-84

Eriksen BMS, Bjørkly S, Lockertsen Ø, Færden A, Roaldset JO. | «Low cholesterol level as a risk marker of inpatient and post-discharge violence in acute psychiatry: a prospective study with a focus on gender differences». | Psychiatry Research, 2017;255(Sept.):1-7.

Gjerde PB, Dieset I, Simonsen CE, Hoseth EZ, Iversen TSJ, Lagerberg TV, et al., | «Increase in serum HDL level is associated with less negative symptoms after one year of antipsychotic treatment in first-episode psychosis». | Schizophrenia Research, 2017.

Hagen K, Solem S, Opstad HB, Hansen B, Hagen R. | «The role of metacognition and obsessive-compulsive symptoms in psychosis: An analogue study». | BMC Psychiatry, 2017;17(233):1-8.

Hoseth EZ, Ueland T, Dieset I, Birnbaum R, Shin JH, Kleinman JE, et al., | «A study of TNF pathway activation in schizophrenia and bipolar disorder in plasma and brain tissue». | Schizophrenia Bulletin, 2017;43(4):881-90.

Kildahl AN, Bakken TL, Holm OK, Helverschou SB. | «Assessment of psychosis in ASD/ID: a case study». | Advances in Mental Health and Intellectual Disabilities, 2017;11(1):17-23

Lockertsen Ø, Procter N, Vatnar SKB, Færden A, Eriksen BMS, Roaldset JO, et al. | «Screening for risk of violence using service users' self-perceptions: A prospective study from an acute mental health unit». | International Journal of Mental Health Nursing, 2017;(27)3:1055-65

Ormbostad HAK, Dale KY, Gjengedal E, Stallvik M. | «Faktorer som virker inn ved frafall i døgnbehandling for pasienter med ruslidelser: en case-studie med vekt på både pasient- og behandlerperspektivet». | Nordisk tidsskrift for helseforskning, 2017;(27)3:1055-65

Roaldset JO, Hartvig P, Bjørkly S. | «Psychometric properties and predictive validity of a police version of a violence risk screen: a pilot study». | International Journal of Law and Psychiatry, 2017;54(Sept.-Oct.):133-9




FAGAVDELINGA

JO-ÅSMUND LUNDFagdirektør

PH.D.-KANDIDATAR

PH.D.-KANDIDAT

Larsen, Anne Strand Alfredsen

AVDELING

Seksjon for helse-tjenesteutvikling, Fagavdelinga

PROSJEKTTITTEL

Utvikling av ein modell for evaluering og læring i store statlege investerings-prosjekt, med fokus på helsesektoren.

OPP-START

Haust 2017

PROSJEKT-

MIDLAR

Offentleg sektor ph.d. finansiert av Norges Forsknings-råd, HMR og Sykehusbygg HF


NTNU

PUBLIKASJONAR Boyar Cetinkaya R, Aagnes B, Myklebust TÅ, Thiis-Evensen E. | «Survival in neuro-endocrine neoplasms; A report from a large Norwegian population-based study». | International Journal of Cancer, 2017;15(142):1139-47

Conradsen S, Iversen VC. | «Received knowledge of elective surgical patients and their trust in hospital staff: a cross-sectional multicentre study.» | European Journal for Person Centered Healthcare, 2017;15(142):1139-47

Kleppe T, Haavik S, Kvangarsnes M, Hole T, Major ALS. | «Mangelfull legemiddelsam-stemming i sjukehus: sjølv om det finst prosedyrar for legemiddelsamstemming, er dei utfordrande å setje i verk og har uklar ansvarsfordeling». | Sykepleien Forskning. 2017;2017:1-12.

Sandmæl JAM, Bye A, Solheim TS, Stene GB, Thorsen L, Lund JÅ et al. | «Feasibility and preliminary effects of resistance training and nutritional supplements during versus after radiotherapy in patients with head and neck cancer: A pilot randomized trial». | Cancer. 2017;123(22):4440-8.

Skorpen T, Kvangarsnes M, Hole T. | «Helsepersonells erfaringer med pasientforløp i kommuner i Vest-Norge». | Nordisk tidsskrift for helseforskning. 2017;13(2):1-16



PH.D.-PROSJEKT VED FAGAVDELINGA

Larsen fortel at «Investeringar og drift av helsetenester utgjer ein betydeleg del av det norske statsbudsjettet generelt, og av sjukehus og spesialisthelsetenester spesielt. Spesialisthelsetenesta forvaltar ca. 4.9 millionar kvadratmeter bygningsmasse, og er med det landet sin største statlege eigedomseigar. Fram mot 2019 skal det investerast over 24 mrd. kroner i sjukehusbygg i Noreg, og det er høgt etterslep på dei statleg eigde helsebygga. Store statlege investeringsprosjekt er komplekse og tilsvarande krevjande å planlegge, og det finst lite systematisk og metodisk arbeid på evaluering av slike prosjekt, særskilt innan helsesektoren. Behovet for evalueringar som ei kjelde til læring, kunnskapsoverføring og forbetring mellom prosjekta vil kunne bidra til å betre den uhel-dige utviklingsa ein ser, og behovet er også presisert frå Helsedepartementet si side. I doktorgradsarbeidet ønskjer ein å sjå nærare på dette, og etablere kunnskap kring utarbeiding og val av konsept gjennom utvikling av eit rammeverk for planlegging og evaluering av sjukehusprosjekt både i tidleg-fase og etter nokre år i drift. Slik kan ein ta vare på kunnskapen som vert skapt i prosessane og føre han vidare til andre prosjekt».

Ph.d.-prosjektet er eit samarbeid mellom HMR, NTNU og Sykehusbygg HF, og sorterer under Norges Forskningsråd si Offentleg sektor ph.d.-ordning.

Anne Strand Alfredsen Larsen er ph.d.-kandidat i 75% stilling. Ho er tilsett i Fagavdelinga HMR og er utdanna sivilingeniør innan biofysikk og medisinsk teknologi. Tittel på prosjekt: «Utvikling av ein modell for evaluering og læring i store statlege investeringsprosjekt, med fokus på helsesektoren».

HUSK å ta vare på

kunnskapen, og

vidarefør den!

TETT PÅ

2DISPUTASAR 2017

50 ¦ KAPITTEL 2 ¦ DISPUTASAR

DISPUTAS 2017

HMR satsar på forskarutdanning gjennom ph.d.-løp. Fleire av dei som tek utdanningavel å legge disputasen sin til føretaket. HMR hadde éin disputas i 2017. Denne var i regi av NTNU og vart gjennomført på sjukehuset i Ålesund. Overlege Finn H. Andersen, Klinikk for akuttbehandling, hadde si doktorgradsprøve 8. juni 2017 med avhandlinga «Intensive care for the very old - ICU admission triage and outcomes».

«Helseforsking ‒ frå idè til prosjektprotokoll». Denne vidareutdanninga er ei satsing mellom Helse Nord-Trøndelag (HNT), HMR og NTNU og kurset er studiepoenggjevande.

«Intensive care for the very old»


KAPITTEL 2 ¦ DISPUTASAR ¦ 51

Frå venstre: professor Anette Hylen Ranhoff (2. opponent), Universitetet i Bergen, professor Sten Walther, Linköpings Universitet (1. opponent) Finn Husøy Andersen, Prodekan Toril Forbord, Førsteamanuensis Erik Solligård, NTNU

FINN H. ANDERSEN Overlege anestesiologi, avdeling for anestesiologi.Disputasdato: 08.06.2017, avholdt ved Ålesund SjukehusTittel på avhandlinga: Intensive care for the very old ‒ ICU admission triage and outcomes.

Kort sammendrag av avhandlinga: Talet på eldre kjem til å auke dei komande åra. Samtidig kjem ikkje ressursane til intensivbehandling til å auke like mykje. Dette kan føre til at eldre vert lågare prioriterte når det gjeld kven som skal få tilbod om intensivbehandling. Finn sitt prosjekt har vore å finne ut meir om korleis det går med intensivpasientane etter utskriving. Forskinga viser at intensivpasientar over 80 år som er i live eitt år etter utskriving, klarar seg godt saman-likna med normalbefolkninga. I den første studien i avhandlinga, der data var samla inn frå seks sjukehus i Norge, fann Andersen at kring 30 prosent av eldre aktuelle pasi-entar ikkje fekk intensivbehandling, oftast grunna høg alder og dårleg funksjonsstatus. Overlevingsanalyse etter meir enn eitt år viste at dei som fekk intensivbehandling, hadde høgare overleving enn dei avviste pasientane som vart vurdert til å vere «for sjuke/for gamle».

I den andre studien i doktorgradsarbeidet, med data frå Norsk intensivregister (2006–09),fann Andersen at pasientar i aldersgruppa ≥ 80 år fekk mindre intensivbehandling (liggetider, respirasjonsstøtte og pleieressursar) enn pasientar i aldersgruppa 50–80 år, sjølv om dei var like sjuke.

I den tredje studien var fokus på intensivpasientar ≥ 80 år innlagde ved Haukeland universitetssjukehus i perioden 2000–2012. Her fann Andersen at 42 prosent var i live etter eitt år, og at den vidare overlevingsraten per år var lik raten i normalbefolkninga. Livskvaliteten til dei som var i live meir enn eitt år etter, var den same som i ei alders- og kjønnsjustert kontrollgruppe. Andersen konkluderer med at intensivpasientar over 80 år kan dra nytte av intensivbehandling, men at det kan vere vanskeleg å finne dei som har slik nytte.

52 ¦ KAPITTEL

INNOVASJON

3

54 ¦ KAPITTEL 3 ¦ INNOVASJON

INNOVASJON

Februar 2017 hadde HMR på plass eigen rådgjevar for innovasjon. Stillinga, som er betalt i sin heilskap av HMN, fekk Christer Jensen i «førarsetet». Jensen, som ved tilsetjinga var i sluttinnspurten på eige doktorgradsarbeid, har utdanning og bakgrunn som medisinsk fysikar innan stråleterapi. Jensen er med i eit regionalt nettverk av innovasjonsrådgjevarar i regi av HMN. KVIFOR SATSING PÅ INNOVASJON?Innovasjonar utviklar nye produkt, tenester eller organisasjonsformer og fordrar krea-tivitet, eksperimentering og evne til å sjå behov. Innovasjon kan gje radikale løysingar som bidreg til verdiskaping for føretaket. Føremålet med innovasjonsarbeidet er å skape nøgde pasientar og betre kvalitet i tenestene i føretaket. Ein god innfallsvinkel vil derfor vere å fokusere på kva problemstillingar innovasjonsarbeidet skal løyse, og for kven.

Pasientinnovasjon handlar om pasientar og pårørande sine behov, og korleis ein kan nytte dette som grunnlag for innovasjon. Innovasjonsprosjekt i HMR skal styrke spesi-alisthelsetenesta internt, og i eit breitt samhandlings-perspektiv, og såleis kunne føre til positive konsekvensar for pasientbehandlingabåde i føretaket og på kommunenivå/individnivå. Kontinuerleg forbetring og innovasjon skal vere ein integrert del av kvar-dagen og kulturen i føretaket.

Innovasjonar utviklar nye produ

kt,

tenester eller organisasjonsform

er og

fordrar kreativitet, eksperimen

tering

og evne til å sjå behov.


«Nettbasert selvhjelp

ved overvekt hos barn»

KAPITTEL 3 ¦ INNOVASJON ¦ 55

NETTBASERT SJØLVHJELP VED OVERVEKT HOS BARNBarnelege Bjørn Magne Jåtun, overlege i pediatri, fekk tildelt 750.000 frå HMN i 2017 for å utvikle eit nettbasert helsetenestilbod til den store andelen familier som takkar nei til dagens oppmøtebaserte behandling for overvekt hos barn. Prosjektet er eit samarbeid med St. Olavs hospital og SINTEF, der prosjekteigar er Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs hospital.

BAKGRUNN FOR PROSJEKTETOvervekt og fedme har dei siste 30-40 åra blitt eit stort folkehelseproblem. Hos barn og unge er andelen med overvekt ca. 15%, kor 2-3% har fedme. Årsakene til overvekt og fedme er multifaktorielle, men handlar hovudsakleg om eit høgare kaloriinntak enn forbruk.

Tilgang og terskel for å ta imot helsetenester for denne pasientgruppa fører til store ulikheiter i tilbodet frå helsetenestene. Kommunane har svært variabelt behandlings-tilbod til familiane, og lange avstandar til spesialisthelsetenesta hindrar regelmessig oppfølging der. Mange familiar ønskjer heller ikkje å ta i mot behandlingstilbod av ulike grunnar.

FØREMÅLProsjektet skal utvikle eit nettbasert lavterskeltilbod som kan nyttast både individuelt og i meir strukturert oppfølging i primærhelsetenesta. Tilbodet skal ta i bruk ulike metodar som skriftleg materiell, bilete, audiovisuelle metodar og spel-baserte applikasjonar («gamification»).

INNOVASJONI følgje Jåtun er nettbasert behandling er eit lite utnytta potensiale for effektivisering og kvalitetssikring av helsetilbodet innan fleire fagområde. Det finns nokre program utvikla innan området rus og psykiatri, og nokre få pilotprosjekt er etablert for fedme-behandling i USA. Det er ingen tilsvarande tilbod for overvekt hos barn i Norge.

INNOVASJONSPROSJEKT I HMRTETT PÅ

56 ¦ KAPITTEL 3 ¦ INNOVASJON

ANDRE INNOVASJONSPROSJEKT I HMR MED STØTTE FRÅ HELSE MIDT-NORGE RHF 2017:

FLYTANDE KLAFF VED GERD TILSTAND Ahmed Kamal Ahmed, lege i spesialisering ved Volda sjukehus, fekk tildelt 750.000 frå Helse Midt-Norge i 2016 for å utvikle ein klaff for å hindre refluks av mageinnhold.

PASIENTKLAGESYSTEM – DIGITALT FORSTERKA ANALYSE OG LÆRING Bodil Haugen Våge, opplæringsleiar Fagavdelinga i HMR, vart tildelt 750.000 til eit prosjekt med fokus på pasientklager. Målet med prosjektet er å utvikle systematisk bruk av pasientane og brukarane sine skriftlege klager. Prosjektet vil sjå på korleis ein kan oppfylle pasientane sine krav, behov og forventningar. Prosjektet siktar på å utforme eit pasientklagesystem som gjer det mogleg å gjere ei digital analyse, overvake og lære av innhaldet i klagene. Prosjektet er eit samarbeid med HEMIT.

ANTIBIOTIKABEHANDLING HEIMEInger Stokke, sjukepleiar ved Kristiansund sjukehus, vart tildelt 750.000 i 2017 for å utvikle ei ny teneste der oppfølging av pasientar som treng antibiotikabehandling kan gjennomførast i heimen ved hjelp av velferdsteknologi. Prosjektet er eit samarbeid med Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund, SINTEF, Sykehusapoteket HF og Kristi-ansund kommune.

MOBILAPPLIKASJON VED VURDERING AV SMERTEMagnus Tallaksen Reiestad, psykolog, avdeling for sjukehuspsykiatri Nordmøre og Romsdal, Molde sjukehus, blei tildelt 83.775 frå Såkornfondet i HMR for å utvikle ein mobilapplikasjon for smertevurdering ved hovudverk. Applikasjonen nyttar ein «dulte-funksjon» for å unngå overvurdert smertevurdering ved retrospektiv registrering. Applikasjon er utvikla, og det er innleia samarbeid med ei forskargruppe ved NTNU omkring vidare utvikling.

– God innovasjon er med

på å forme framtida!


KAPITTEL 3 ¦ INNOVASJON ¦ 57

FELLESSATSINGAR

4• Klinisk forskingspost og Biobank 1

• Kombinerte stillingar ved NTNU• Forskargruppe med fokus på samhandling

• Søknadar og tildeling av forskingsstipend• FIUK-planen

60 ¦ KAPITTEL 4 ¦ FELLESSATSINGAR

Oktober 2017 opna Klinisk forskingspost for Helse Møre og Romsdal (KF) på Ålesund sjukehus. KF, som administrativt er lagt til Klinikk for medisin og rehabilitering, er infrastruktur for heile føretaket. Målet er at ein lettare skal kunne gjennomføre kliniske studiar. Seksjonsoverlege for KF og forskar Dag Arne Lihaug Hoff seier KF vil kunne hjelpe klinikkane i føretaket til eit styrka pasienttilbod med auka deltaking i kliniske studiar.

TILBOD FOR TILSETTE Kliniske studiar skapar verdiar som; auka kvalitet i behandlinga, auka kapasitet i helsetenesta, auka forsking, auka sysselsetting og verdiskaping for storsamfunnet og sparte offentlege midlar. Fram til no har kliniske utprøvings- og behandlingsstudiar berre gått føre seg spreidd omkring i sjukehus-kroppane i føretaket. Forskaren kjempar om tid, areal og hjelparar. Med KF har ein dedikert tid, personell og utrusta areal. I KF finn ein studiesjuke-pleiar, bioingeniør, lege og forskar med kunnskap om både klinikk og forsking. KF gjer HMR betre rusta til klinisk forskingsaktivitet. Eit godt forska-rarbeid er tufta på kunnskap i alle ledd, det gjev kvalitet. KF har spisskompetanse innan planlegging,

gjennomføring og avslutning av studiar. KF fremjar raskare organisering og ein profesjonell gjennom-føring av studiane.

‒ I KF tek vi vi oss av både forsøkspersonen og forskaren slik at begge kjenner seg godt ivaretatt og opplever innsatsen sin som meiningsfull, seier Dag Arne Lihaug Hoff.

KF VIL HJELPE I PLANFASENHoff fortel at i dag meir enn tidlegare, er det typisktale om pasienttilpassa behandling. Det gjev studiar med færre pasientar, men med same krav til førebuing. Planleggingsfasen er ein faktor som avgrensar klinikar sin deltaking i studiar.

FORSKINGSAKTIVITET OG SAMARBEID MED NÆRINGSLIVET Bygging av forskingsposten tok mykje tid i 2017, men forskingsaktiviteten ved KF tok mest tid. Spe-sielt dei to krevjande studiane Cobra og BioStop. «Cobra» er ein regional fleirsenterstudie på St. Olav / Ålesund sjukehus og KF koordinerer arbeidet. «BioStop», ein nasjonal fleirsenterstudie, her har

KLINISK FORSKINGSPOST OG BIOBANK 1

Nederst t.v: Frå Opninga. Øvst t. h: Gruppebilete. Frå venstre: Synnøve Herje, studiesjulepleiar, Elisabeth Tennøy Bjerkan, studiesjuke-pleiar, Synnøve Yksnøy, fagbioingeniør, Dag Arne Lihaug Hoff, fagansvarleg. I bobla: studiesjukepleier Hanne Bentsen.


KAPITTEL 4 ¦ FELLESSATSINGAR ¦ 61

Over ser de forskar/overlege og førsteamanuensis ved NTNU, Dag Arne Lihaug Hoff, frå medisinsk avdeling på Ålesund sjukehus er spesialist i indremedisin og fordøyelsessjukdomar. Frå 2002 overlege i medisinsk avdeling på Ålesund sjuke-hus. I 2010 forsvarte han si ph.d.-avhandling om biomekanikk og smerter i spiserøyret. Det kliniske arbeidet har vore innan heile det gastroentero-logiske fagfelt, men både som klinikar og forskar har han hatt eit særskild fokus på nevrogastro-enterologi og motilitet. Dag Arne har vor sentral i planlegginga og etableringa av KF og Biobank1 i HMR, og har no ansvaret for drift av denne einin-ga. Ei viktig oppgåve i føretaket er å jobbe aktivt med forsking – både planlegging og gjennomføring av studiar og utdanning. For tida er han rettleiar/medrettleiar for 4 ph.d.-grader og 1 MSc-student.

KF hatt ansvaret for den nasjonale koordineringa, og i tillegg er KF del av det lokale studieteamet på Ålesund sjukehus. I «BioStop» skal KF følgje opp 25 - 30 senter i 6 år. Nyleg hadde KF besøk av forskar frå Molde sjukehus grunna 10 års oppfølging avpasientar frå Sunnmøre som deltek i studien «Omega-3 Fatty Acid Treatment in Multiple Sclerosis». I tillegg til prosjekta som alt er starta er tilsette ved KF i planfasen for to regionale prosjekt innan fedmeforsking og sist, men ikkje minst er KF kontakta om deltaking i seks internasjonale medikamentelle utprøving/behandlingsstudiar innan ulike fagfelt. KF har også etablert tett sam-arbeid med næringslivet. Ably, eit Ålesundankra firma, utviklar eit heilt nytt konsept for «sjukehus-seng». Ulike avdelingar i HMR har teke del i dette arbeidet. Vidare har ein i eit anna prosjekt, «MPH-BIA» samarbeid med Firmenich Bjørge Biomarine

(lokal næringsaktør innan fiskeindustrien) for å studere potensielle helseeffektar av marine peptid, det er planlagt tre studiar med både friske og sjuke deltakarar.

HANDSAMING AV BIOLOGISK MATERIALE – BIOBANK1Biobank1 i HMR si oppgåve er å etablere ei tverrgå-ande løysing for biobanking i HMR under HMN sin Biobank1 profil. Dette er viktig grunna både etiske, juridiske og ikkje minst forskingsmessige forhold. Arbeidet vert leia frå Ålesund av fagbioingeniør Yksnøy og overlege/forskar Lihaug Hoff. HMN har finansiert hovuddelane av dette tiltaket. Biobank1 er samorganisert med KF. Slik er ein tett på dei kliniske studia noko som gjev ein optimal hand-saming av det biologiske material – essensielt for resultat av forskinga.

«I KF tek vi oss av både forsøkspersonen og forskaren slik at begge kjenner seg godt ivaretatt og opplever innsatsen sin som meiningsfull»

Fagbioingeniør Biobank1, Synnøve Yksnøy

ØYSTEIN BJERKESTRAND LIANOverlege, avdelingsleiar Avdeling for ortopedi, sjukehusa i Kristiansund og Molde, Klinikk for kirurgi.

Førsteamanuensisstillinga vil vere knytt til Institutt for nevromedisin, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Forskingsinteresser: Interessert i forsking på senelidingar og molekylærbiologi ved ortopediske lidingar.

Helse Midt Norge RHF ved Samarbeidsorganet og NTNU ved dåverande medisinske fakultet, lyste i 2016 ut fem stillingar som professor II/første-amanuensisstilling II i medisin knytt til hovudstil-ling i HMR. Stillingane skulle i utgangspunktet vere knytt til fagområda helsetenesteforsking, indre-medisin, klinisk forsking, ortopedi og radiologi. Det kom inn ni søknader. Fem søkjarar vart kalla inn til intervju og prøveforelesing. Alle fem fekk tilbod om tilsetjing i kategorien førsteamanuensis II i 20 prosent i fem år (seinhausten 2017). Hensikta med stillingane er at stillingsinnehavar – saman med

noverande Fakultet for medisin og helsevitenskap – skal være pådrivar for å byggje opp forskings-aktiviteten lokalt i HMR samt ha eit spesielt ansvar for ivaretaking av studentar i praksis og oppfølging av ph.d.-kandidatar knytt til føretaket. Vidare er det forventa at stillingshavar bidreg til implemen-tering av forskingsresultat i klinikkane i HMR samt byggjer forskingsnettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Stillingane er i sin heilskap betalt av HMN. Tilsetjinga gjeld frå tilsetjingsdato og fem år fram i tid.

DEI FEM NYTILSETTE ER:

SOLVEIG ROTH-HOFFPh.d.,seksjonsoverlege Brystdiagnostisk senter, seksjon for radiologi Ålesund sjukehus, Klinikk for diagnostikk.

Førsteamanuensis ved Institutt for sirkulasjon og bilde-diagnostikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Ho er i dag birettleiar for tre ph.d.-studentar.

Forskingsinteresser: brystkreft, epidemiologi og radiologiske biletteknikkar.

KRISTEN HAGENPsykologspesialist. Poliklinikk psykisk helse DPS Molde, Klinikk for psykisk helse og rus.

Førsteamanuensis ved Institutt for psykisk helse, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Forskingsinteresser: tvangslidingar, angst og psykisk helse.


KOMBINERTE STILLINGAR

EIVIND SAMSTAD Lege i spesialisering, Medisinsk avdeling, Ålesund sjukehus, Klinikk for medisin og rehabilitering.

Førsteamanuensisstillinga vil vere tilknytt Institutt for klinisk og molekylær-medisin (IKOM), Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Forskingsinteresser: blodsjukdommar, korleis krystallisk materiale aktiverar immunforsvaret ved aterosklerose. Samspelet mellom inflammasjon-, koagulasjons- og komplementsystemet.

DAG ARNE LIHAUG HOFFOverlege, spesialist i indremedisin og fordøyelsessjukdommar i Medisinsk avdeling på Ålesund sjukehus, Klinikk for medisin og rehabilitering.

Førsteananuensisstillinga er tilknytt ved Institutt for klinisk og molekylær-medisin (IKOM), Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Forskingsinteresser: nevrogastroenterologi og motilitet.

ANDRE I FØRETAKET MED TILSVARANDE STILLINGAR VED NTNU: Torstein Hole | Klinikksjef | Klinikk for medisin og rehabilitering Egil Jonsbu | Overlege | Klinikk for psykisk helse og rus Jo-Åsmund Lund | Fagdirektør | Fagavdelinga Rune Midgard | Overlege | Klinikk for medisin og rehabilitering John Olav Roaldset | Overlege | Klinikk for psykisk helse og rus Robert Valderhaug | Psykologspesialist | Klinikk for psykisk helse og rus

FORSKINGSRÅDGJEVARAR MED PH.D.-UTDANNING I HMR: Tor Åge Myklebust | Statistikk | Fagavdelinga (40% stilling)Guro Berge | Forskingsrådgjevar | Fagavdelinga (50% stilling)Beate Horsberg Eriksen | Overlege | Klinikk for kvinner, barn og ungdom (20% stilling)Marit Kvangarsnes | Forskingsrådgjevar | Fagavdelinga (20% stilling)Bente Talseth-Palmer | Forskingsrådgjevar | Fagavdelinga (20% stilling)Siri Ytrehus | Forskingsrådgjevar | Fagavdelinga (20% stilling)



KOMBINERT STILLING HØGSKOLEN MOLDEKJELL ERIK STRØMSKAGOverlege, spesialist i anestesiologi og også spesialist på kompetanse-området palliasjon. Kombinert stilling i HMR med 50 prosent ved Klinikk for akuttbehandling og 50 prosent ved Klinikk for medisin og rehabilitering, Molde sjukehus. Har 10 prosent stilling som professor II ved p.h.d-pro-grammet ved Høgskolen i Molde og Høgskulen Volda. Bi-rettleiar for to p.h.d- studentar.

Forskingsinteresse: Palliasjon


DELTAKARAR I GRUPPA ER: • Professor/forskingsrådgjevar Marit Kvangarsnes NTNU/HMR• Klinikksjef/førsteamanuensis, Torstein Hole, HMR• Professor/forskingssjef Bodil Landstad, HNT• Professor Siri Ytrehus, forskingsrådgjevar Høgskulen Vestlandet/HMR• Ph.d. Anne Lise Sagen Major, HMR • Dr. Phil/forskingssjef Berit Kvalsvik Teige, HMR• 3 ph.d.-studentar

PROSJEKT PÅ GONG Omfattande reformar pregar helsesektoren internasjonalt. Den demografiske utviklinga, kunnskapsutvikling, ny teknologi og samfunnsendringar krev forsking og innovasjon for å skape bærekraftige helsetenester. Det har skjedd ei overføring av oppgåver frå spesialisthelsetenesta til primærhelsetenesta. Dette forskingsnettverket har som mål å utvikle kunnskap som kan nyttast for å utvikle betre helsetenester. Forskingsnettverket belyser mellom anna helsetenester frå pasient, pårørande og helsepersonell sine synsvinklar. Vidare er fokus for forskinga implementering av helsereformer, organisering av helsetenester, informasjon og brukarmedverknad, legemiddelbruk, digitalisering, helsetenester ved kritisk og kronisk sjukdom, organi-satoriske perspektiv på helsetenester, kvalifisering for helsetenester, samhandling og førebyggjande perspektiv.

Marit Kvangarsneser primus motor for utvikling av samhandlingsforsking i HMR

FORSKARGRUPPE MED FOKUS PÅ SAMHANDLING



ARTIKLAR:«Innovasjon og entreprenørskap» | Fjordantologien 2015 (red. Kvangarsnes M, Håvold JI, Helgesen Ø) Universitetsforlaget; 2016.

Hole T, Barstad J, Teigen S, Kvangarsnes M. | «Øyeblikkeleg hjelp-døgnopphaldi seks kommunar på Sunnmøre». | Tidsskrift for Den norske legeforening. 2015;135(17):1553-7.

Kvangarsnes M, Hole T, Teigen S, Teige BK. | «Samhandlande praksis som innovasjon: Erfaringar med øyeblikkelig hjelp-døgnopphald i kommunar i rurale strøk». | Innova-sjon og entreprenørskap: Fjordantologien 2015: Universitetsforlaget; 2016. 188-209.

Kvangarsnes M, Håvold JI, Helgesen Ø. | «Innovasjon og entreprenørskap mellom fjord og fjell». | Innovasjon og entreprenørskap, Fjordantologien 2015: Universitetsforlaget; 2016.13-30.

Kvangarsnes M, Torheim H, Hole T, Crawford P. | «Nurses' Perspectives on Compassionate Care for Patients With Exacerbated Chronic Obstructive Pulmonary Disease.» | Journal of Allergy & Therapy. 2013;4(6):1-6

Kvangarsnes M, Torheim H, Hole T, Öhlund L. | «Intensive care unit nurses' perceptions of patient participation in the acute phase of chronic obstructive pulmonary disease exacerbation: an interview study». | J Adv Nurs. 2013;69(2):425-34.

Kvangarsnes M, Torheim H, Hole T, Öhlund L. | «Narratives of breathlessness in chronic obstructive pulmonary disease». | Journal of Clinical Nursing. 2013;22(21-22):3062-70.

Tarberg AS, Kvangarsnes M, Hole T. | «Helsepersonell i kommunehelsetenesta sine erfaringar med det palliative pasientforløp». | I: Innovasjon og entreprenørskap: Fjordantologien 2015: Universitetsforlaget; 2016. 233-49.

Tyrholm BV, Kvangarsnes M, Bergem R. | «Mellomlederes vurdering av kompetanse-behov i sykepleie etter samhandlingsreformen». | I: Innovasjon og entreprenørskap: Fjordantologien 2015: Universitetsforlaget; 2016. 174-87.


Årleg lyser Samarbeidsorganet (SO) i Helse-Midt Norge RHF samt Helse Møre og Romsdal ut forskingsmidlar. Utlysinga for 2017 hadde søknadsfrist 13. juni 2017, og det vart gjort formell tildeling i SO 1. november same år og i HMR i månadsskiftet november/desember 2017.

Det var 18 søknader frå HMR til SO. Av desse søkte 14 kandidatar ph.d.-stipend, to søkte postdoktorstipend og to søkte forskingsprosjektmidlar. Søkjarane var fordelt på Klinikk for kirurgi (5), Klinikk for kvinner, barn og ungdom (2), Klinikk for medisin og rehabilitering (7) og Klinikk for psykisk helse og rus (4). Totalt fire søknader gikk igjen-nom i SO og resten av søknadene vart vurdert av Forskingsutvalet i HMR for tildeling av lokale midlar. Her vart det tildelt 4 ph.d.-stipend og eit post.doc stipend.Kandidatar som fekk tildeling startar normalt opp prosjekta mellom januar-august 2018.

FORSKINGSMIDLAR FRÅ SO GJEKK TIL:Jan Arild Klungsøyr, overlege i ortopediske legar Ålesund, avdeling for ortopedi HMR, Klinikk for kirurgi, Ålesund sjukehus: 50% ph.d.-stipend i 6 år. Prosjekttittel: «Anterior shoulder instability treated with the subscapular sling procedure. A cadaveric robot testing and a clinical pilot study of a new surgical option».

Terje Vagstad, overlege ortopediske legar Ålesund, Avdeling for ortopedi, Klinikk for kirurgi, Ålesund sjukehus: 50 % ph.d.-stipend i 6 år. Prosjekttittel: «Anterior shoulder instability treated with a new surgical procedure, the subscapular sling operation. Biomechanical cadaveric studies».

Hege Elvebakken, overlege onkologi, Kreftavdelinga, Klinikk for medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus: 100 % ph.d.-stipend i 3 år. Prosjekttittel: «Molecular alterations and their impact on treatment and prognosis in patients with gastroenteropancreatic neuroendocrine carcinoma».

Øyvind Kvammen, overlege onkologi, Kreftavdelinga, Klinikk for medisin og rehabilitering,Ålesund sjukehus: 50 % ph.d.-stipend i 2 år. Prosjekttittel: «Seneffekter og mortali-tet etter behandling for testikkelkreft i Norge».

Fekk tildeling frå SO. Frå venstre: Hege Elvebakken, Jan Arild Klungsøyr, Terje Vagstad

SØKNADER OG TILDELINGAR AV FORSKINGSSTIPEND FOR 2018



TILDELINGAR FRÅ HMR Magnus Johnsen, Lege i spesialisering, avdeling for ortopedi, Klinikk for kirurgi, Kristiansund: 100% ph.d.-stipend 3 år. Prosjekttittel: «The effects of tourniquet on implant migration and muscle strength and function in patients operated with total knee arthroplasty».

Bardo Driller, overlege anestesiologi, avdeling for anestesiologi, Klinikk for medisin og rehabilitering, Molde sjukehus: 100% ph.d.-stipend 3 år. Prosjekttittel: «Improved end-of-life care ‒ planning and collaboration between oncology-, community-, and palliative care.»

Ola Midtsæther Lian, overlege, avdeling for ortopedi, Klinikk for kirurgi, Kristiansund: 50% ph.d.-stipend over 4 år inkludert utlandsopphald. Prosjekttittel: «Smertemekanis-mer og patofysiologi ved kroniske senelidelser».

Jørn Aaen, overlege, avdeling for ortopedi, Klinikk for kirurgi, Ålesund sjukehus: 50% ph.d.-stipend 6 år. Prosjekttittel: «Radiological findings in patients with spinal stenosis before and after surgery: comparing the impact of three surgical techniques».

Tone Seim Fuglset, forskar, Klinikk for psykisk helse og rus, Molde sjukehus: 100 % postdoktorstipend over 3 år. Prosjekttittel: «The preference for delayed reward in anorexia nervosa: a neuropsychological study».

Det var lyst ut forskingsstipend i HMR, men det mangla kandidatar for denne tildelinga.

HMR rekrutterer framtidige ph.d-kandidatar gjennom

«Protokollkurset»


Leiinga i HMR tok våren 2017 initiativ til at det skulle setjast i gong eit arbeid for å utvikle ein eigen strategi- og handlingsplan for forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling for føretaket (FIUK-plan). Det vart utarbeidd eige mandat for arbeidet, der mellom anna organisering av arbeidet vart omtala. I etterkant av mandatutforminga kom det eit tilleggsmandat frå leiinga der det vart bestemt av FIUK-planen skulle gå inn som delplan i HMR sin utviklingsplan som også var under arbeid i planperioden (2017).

ORGANISATORISK ANKRING Arbeidet med FIUK-planen var ankra hos fagdirektør og HR-direktør i føretaket. Grunna lengre tids sjukefråvær av begge direktørane, fall planarbeidet i realiteten på prosjektleiar, prosjektsekretariatet og dei fire arbeidsgruppene som var sett ned. Styringsgruppe for FIUK-planen har vore den same som styringsgruppa for den faglege utviklingsplanen for HMR. FIUK-planarbeidet har også vore diskutert i koordinerings-gruppa til utviklingsplanen.

Kvart av områda forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling i FIUK-planen har hatt eigne leiarar . Desse er høvesvis seksjonsoverlege/forskingsrådgivar/første-amanuensis Solveig Roth Hoff, Klinikk for diagnostikk, Ålesund sjukehus (forsking). Innovasjonsrådgjevar Christer Jensen, Fagavdelinga, seksjon for forsking, innovasjon, utdanning og kompetanse (FIUK-seksjonen) (innovasjon). Helsefagleg rådgjevar Marit Kjersem, Fagavdelinga (utdanning) og opplæringsleiar Bodil Marit Haugen Våge, FIUK-seksjonen (kompetanse). Kvar av gruppene hadde nestleiarar, og to av desse representerte HR-avdelinga. Alle gruppene hadde med representantar frå kvar av klinikkane i føretaket, og frå kommunesektoren. Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren), Fylkeskommunen (utdanningsavdelinga) og kommunesektoren var spesielt inviterte til å ta del på ein eigen høyringsdag (3. oktober 2017). Brukarutvalet i Møre og Romsdal, og representantar for tillitsvalde, hadde fast representasjon i sekretariatet/arbeidsgruppene.

SEKRETARIATETArbeidet med FIUK-planen involverte over 60 fagpersonar. Alle involverte i arbeids-gruppene og frå høyringsdagen kom med verdfulle innspel til planen. FIUK-planen er ikkje eit dokument som skal leggjast i ei skuff. Den skal brukast. Den skal også ha ei årleg evaluering. Resultata og utfordringane skal omtalast i det som i 2019 vil bli ei årleg FIUK-melding for HMR.

FIUK-PLANEN



FIUK-planen vart ferdigstilt mai 2018 og skal vere eit arbeidsreiskap som vil ha varighet til 2022

FIUK-planen les du her:helse-mr.no/sider/strategi-og-handlingsplan.aspx


ETTERORD

«Forsking og innovasjon ikkje er noko som ein berre snakkar om rundt bordet og i festtalar. Dei to viktige satsingsområda er på dagsorden – og skal være høgt på dags-orden i den vidare bygginga av Helse Møre og Romsdal HF. Pasienten si helseteneste skal stå i sentrum. For å leggje til rette for ei pasientretta og kvalitativ god helseteneste i føretaket må ein samarbeide tett både internt og eksternt, og forsking og innovasjon vil i så måte være viktige pilarar for å lukkast. FIUK-planen er eitt av fleire viktige dokument som skal vise veg inn i framtida».

«Forsking og innovasjon vil være viktige pilarar for å bygge framtidas Helse Møre og Romsdal»

Espen RemmeAdm. Direktør HMR


TAKKVi takkar for alle bidraga frå klinikksjefar, forskarar og stipendiatar og tilsette i FIUK-seksjonen som har vore med og forme denne meldinga. Ei spesiell takk går til dei som har stilt opp til intervju. Også takk til fagbibliotekar i føretaket, Trond-Are Johnsen, og forskarar og legar Solveig R. Hoff og Dag Arne Lihaug Hoff som alle har gitt nyttige innspel på tekst og korrektur.

KJELDELISTE1 Det nasjonale forskingsinformasjonssystemet CRISTIN (Current research information system in Norway) https://www.cristin.no/statistikk-og-rapporter/nvi-rapportering/index.html

2 Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Sør-Øst, & Helse Vest. (2014). Forskning oginnovasjon: til pasientens beste. Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten s.3Tilgjengeleg på: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskning-og-inno-vasjon-til-pasientens-beste--nasjonal-rapport-fra-spesialisthelsetjenesten-2015/id2481410/?q=forskning%20og%20innovasjon%20spesialisthelsetjenesten

3De nasjonale forskningsetiske komiteene https://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/For-holdet-forskningsamfunn/oppdragsforskning/

4Scandinavian Prostate Cancer Group (SPCG) http://www.spcginfo.org Studie nr. 7: Title: Randomized trial of locally advanced prostate cancer. Antiandrogen treat ment with or without radiotherapy

Klinikkane ved klinkksjef er ansvarleg for bidrag i eigen klinikk, tett på prosjekta ergodkjende av informantar. Kjelder til tekst elles er henta frå offentlege meldingar mm.

KOLOFONFOTO: iStock.com, Kristin Støylen, Romsdal Budstikke (Erik Birkeland), Kommunikasjonsavdelinga Helse Møre og RomsdalILLUSTRASJON: s. 22 K.C ToverudBIDRAG: Therese Stern, Berit Kvalsvik Teige, Klinikksjefar, Christer A. Jensen, Solveig R. Hoff, Espen Remme, Trond Are Johnsen, Therese Istad, Dag Arne Lihaug Hoff LAYOUT: Torunsen Design v.Torun HunnesTRYKK: HatleholsDATO: Juni 2018 KONTAKT: [email protected]

ForBedring 2018 Styremøte 13.6.2018

Hovedinntrykk

• Svarprosenten er tilfredsstillende (71 %), 4062 av 5705 har svart på

undersøkelsen.

• Svært høyt engasjement for arbeidsoppgavene og stor tilfredshet med

jobben.

• Den kollegiale støtten og lederadferden oppleves som god.

• Sikkerhetsklimaet er godt, og de aller fleste sier de vil føle seg trygg

som pasient.

• Det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves som godt, men håndteringen

av konflikter kan bli bedre. Nulltoleransen for mobbing og trakassering

må løftes fram.

• Varierende opplevelse av de ulike sidene ved det fysiske

arbeidsmiljøet.

• Arbeidsbelastning oppleves som svært høy, og mange opplever et

misforhold mellom oppgaver og ressurser.

Hovedresultat pr tema

Side 1 av 6

Org.nr. 983 658 776

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

MØTEPROTOKOLL

Møtetid: 26. april 2018 kl. 0900-1540 Møtested: St Olavs Hospital HF, Møterom 30M11 i 1. etasje i 1930-bygget Saksnr.: 41/18 -51/18 Arkivsaksnr.: 18/6 Møtende medlemmer: Tina Steinsvik Sund Paul Steinar Valle Liv Stette Bjørn Gustafsson Kristian Dahlberg Hauge Ivar Østrem Anita Solberg Frank Grydeland (vara) Forfall: Beate Skillingstad Lindy Jarosch-von Schweder

Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Mona Sundnes Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Stig A. Slørdahl Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Direktør for samhandling Daniel Haga Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for helsefag Henrik A. Sandbu Økonomidirektør Anne Marie Barane Direktør for eierstyring Nils Kvernmo Rådgiver HR avdelingen Nina Pedersen Spesialrådgiver teknologi og eHelse Per Olav Skjesol Internrevisjonssjef Jørgen Midtlyng Revisor Stein Erik Sæther, BDO Tore Indreåk, Sykehusbygg HF Casper Pedersen, Gartner

Side 2 av 6

Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post 19. april 2018. Samme dag ble saksdokumentene, med unntak av 44/18 og vedlegg til sak 45/18, lagt ut i styreadministrasjonen. Sak 44/18 og vedlegg til sak 45/18 ble lagt ut i styreadministrasjonen 20. april. 18. Følgende dokumenter ble omdelt i møtet

- Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg 23.04.18 Referat fra møter i Regionalt brukerutvalg vil i senere møter bli distribuert via styreadministrasjonen og Admincontrol på lik linje med øvrige saksdokumenter. I forkant av møtet hadde styret eget møte med ekstern revisor. Under styremøtet fikk styret orientering og omvisning på St Olavs Hospital HF. Styrets leder Tina Steinsvik Sund ønsket velkommen til styremøtet.

Sak 41/18 Godkjenning av møteinnkalling og agenda

Innkalling og agenda til møtet ble godkjent.

Sak 42/18 Vurdering av styremedlemmers habilitet

Det var ingen styremedlemmer som erklærte seg inhabil i saker som behandles i dette møtet

Sak 43/18 Referatsaker

- Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg 23.04.18

Side 3 av 6

Sak 44/18 Styrets årsberetning og årsregnskap for 2017 for Helse

Midt-Norge RHF

Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner årsberetning og årsregnskap for 2017 med de anmerkninger og kommentarer som framkom under møtet. Årets overskudd på 111,2 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes overføring til annen egenkapital med 112,4 millioner kroner og 1,176 millioner disponeres av fond for vurderingsforskjeller. 2. Styret godkjenner erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, inkludert retningslinjer for fastsettelse av lønn og godtgjørelse for 2018, og legger denne fram for beslutning av foretaksmøte. 3. Styret legger vedlagte årsregnskap og årsberetning fram for foretaksmøte for godkjenning. 4. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i årsregnskapet og årsberetningen.

Protokoll

Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

Vedtak

1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner årsberetning og årsregnskap for 2017 med de anmerkninger og kommentarer som framkom under møtet. Årets overskudd på 111,2 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes overføring til annen egenkapital med 112,4 millioner kroner og 1,176 millioner disponeres av fond for vurderingsforskjeller. 2. Styret godkjenner erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, inkludert retningslinjer for fastsettelse av lønn og godtgjørelse for 2018, og legger denne fram for beslutning av foretaksmøte. 3. Styret legger vedlagte årsregnskap og årsberetning fram for foretaksmøte for godkjenning.

Side 4 av 6

4. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i årsregnskapet og årsberetningen.

Sak 45/18 Prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert

rusbehandling - overordnet plan for å sikre måloppnåelse av den gylne

regel

Forslag til vedtak

Styret tar saken til orientering. Protokoll


Vedtak

Styret tar saken til orientering.

Sak 46/18 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 28.02.18

Forslag til vedtak

Styret tar statusrapport per februar 2018 til etterretning.

Protokoll


Vedtak

Styret tar statusrapport per februar 2018 til etterretning.

Side 5 av 6

Sak 47/18 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.03.18

Forslag til vedtak

Styret tar statusrapport per mars 2018 til etterretning. Protokoll


Vedtak

Styret tar statusrapport per mars 2018 til etterretning.

Sak 48/18 Temasak - Regional utviklingsplan

Styret i Helse Midt-Norge RHF hadde en temadiskusjon rundt teknologi

Sak 49/18 Orienteringssaker

I styremøtet 26. april 2018 ble Styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Nytt fra foretaksgruppen - Helseplattformen - orientering om status - Orientering om arbeidet med å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen i Midt-Norge - Orientering om beredskap og sikkerhetsarbeid i Helse Midt-Norge RHF - Informasjonssikkerhet og personvern - Møteplan 2019

Styret for Helse Midt-Norge RHF tok fremlagte orienteringssaker til orientering

Side 6 av 6

Sak 50/18 Eventuelt

Det var ingen saker under eventuelt

Sak 51/18 Godkjenning og signering av protokoller

Protokoll fra møte ble godkjent og signert i møtet.

Trondheim 26. april 2018 Tina Steinsvik Sund

Paul Steinar Valle Liv Stette Kristian Dahlberg Hauge Beate Skillingstad Bjørn Gustafsson Lindy Jarosch-von Schweder Anita Solberg Ivar Østrem

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Protokoll nr. 02/18

(HMR ref.: 2018/2589-10) Møtedato 23.05.2018 Medlemar: Varamedlemar: Tilstade: x

X Anders Riise, KS, Hareid kommune, leiar

Geir Stenseth, KS Ålesund kommune

Maritta Ohrstrand, KS, Kristiansund kommune

X Sidsel Rykhus, KS Molde kommune

X Ragnhild Velsvik Berge, KS, Herøy kommune

Wenche Solheim, KS, Ørsta kommune

X Ingrid Løset, Leiar Brukarutvalet HMR

Ann Helene Skare, Nestleiar Brukarutvalet HMR

X Grete Teigland, Direktør Helse- og sosialavdelinga, Fylkesmannen MR

Marit Hovde Syltebø, Ass. Direktør Helse- og sosialavdelinga, Fylkesmannen MR

X Konstituert fagdirektør Torstein Hole

Espen Remme, Adm. direktør HMR/ Helge Ristesund, ass.dir. HMR

X Bjarne Storset, repr. frå styret HMR

Toril Forbord, Styremedlem HMR

X Lena Bjørge Waage, konstituert samhandlingssjef HMR

X

Hans Jakob Overå, LO

Hild Våge, LO

Kaspara Nesseth Tørlen, Fylkesleiar, NSF representant for UNIO

X

Ståle Evald Ræstad, Tillitsvalt NSF, Fylkesleder

Observatørar: Oddbjørn Tomren Andre: Britt Valderhaug Tyrholm (presentasjon status Pasientforløp Eldre Multisjuke) Lene Bjørlo Overå (under presentasjon av orienteringssak Giske kommune), Anne Lise Sagen Major (presentasjon Helseplattformen) Sekretariat: Helse Møre og Romsdal HF v/ Marianne Ensby Gravem

Fråvær: Kaspara Nesseth Tørlen (vara innkalla), Maritta Ohrstrand (vara innkalla) Siv Iren Stormo Andersson, Birte Vegsund, Oddvar Marøy Møtet i Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal vart halde på Giske omsorgssenter, møterom. Møtet starta kl. 10:30 Leiar Anders Riise ønska alle velkomne. Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal behandla følgjande saker i møtet:

2

Sak 2018/10 Godkjenning av innkalling og sakliste Innstilling:

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og sakliste.

Vedtak:

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal godkjente innkalling og sakliste.

Sak 2018/11 Orienteringssaker

I møtet vart Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal gjeve følgjande orienteringar:

1. Presentasjon frå Giske kommune om prosjekt innan psykisk helse

retta mot barn og unge v/ Lene Bjørlo Overå. 2. Presentasjon av Helseplattformen v/ Anne Lise Sagen Major. 3. Regionalt fagråd digital samhandling «Statusrapport 2017 og

Handlingsplan 2018) v/ Lena B. Waage på vegne av Fagrådet. 4. Status for utviklingsplanarbeidet v/ Lena B. Waage. 5. Orientering om «Kva er viktig for deg»-dagen 6. juni v/ Britt V.

Tyrholm. 6. Rapport om utskrivingsklare pasientar v/ Britt V. Tyrholm. 7. «Møteplass Møre og Romsdal» - samhandling mellom fastlegar og

spesialisthelsetenesta v/ Torstein Hole Innstilling:

Overordna samhandlingsutval tek orienteringssakane til vitande Vedtak:

Overordna samhandlingsutval tek orienteringssakane til vitande

Sak 2018/12 Referatsaker – utan saksframlegg

Informasjonsbrev til kommunane frå digitalt fagråd

Referat frå LSU Ålesund

Referat frå felles møte mellom LSU Molde og LSU Kr.sund

Referat frå LSU Volda

Referat frå LSU Molde

3

Sak 2018/13 Årleg melding 2017 frå Seksjon for samhandling Innstilling:

1) Overordna samhandlingsutval ser positivt på det viktige arbeidet som blir gjort i å styrke samhandlinga mellom helseføretaket og kommunane for å utvikle «Pasienten sitt helsevesen i Møre og Romsdal».

2) Overordna samhandlingsutval sluttar seg til innhaldet i årleg melding for 2017.

Vedtak: 1) Overordna samhandlingsutval ser positivt på det viktige arbeidet

som blir gjort i å styrke samhandlinga mellom helseføretaket og kommunane for å utvikle «Pasienten sitt helsevesen i Møre og Romsdal».

2) Overordna samhandlingsutval sluttar seg til innhaldet i årleg melding for 2017.

Sak 2018/14 Samhandlingsstrategi

Innstilling: 1) Overordna samhandlingsutval tek sak om justert

samhandlingsstrategi til orientering.

2) Overordna samhandlingsutval ber om at justert samhandlingsstrategi blir sendt på høyring til relevante parter og at det leggast fram ei ny sak i neste møte for endeleg godkjenning.

3) Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal sluttar seg til forslag om at arbeidsgruppene for strategiperiodens innsatsområder, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane i innsatsområdet sin handlingsplan

4) Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal støtter opp om at rapportering og evaluering av arbeidet, inngår som ein del av årleg melding til Overordna samhandlingsutval.

Vedtak: 1) Overordna samhandlingsutval tek sak om justert

samhandlingsstrategi til orientering.

2) Overordna samhandlingsutval ber om at justert samhandlingsstrategi blir sendt på høyring til relevante parter og at det leggast fram ei ny sak i neste møte for endeleg godkjenning.

3) Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal sluttar seg til forslag om at arbeidsgruppene for strategiperiodens innsatsområder, blir gjeve mandat til å koordinere gjennomføring av dei ulike tiltaka/aktivitetane i innsatsområdet sin handlingsplan

4

4) Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal støtter opp om at rapportering og evaluering av arbeidet, inngår som ein del av årleg melding til Overordna samhandlingsutval.

Sak 2018/15 Etablering av forhandlingsutval for revisjon av

Samhandlingsavtalen Innstilling:

1) Overordna samhandlingsutval tek orientering om status etablering av forhandlingsutval til vitande.

2) Overordna samhandlingsutval støttar forslag om at kommunane står for sekretariatfunksjon.

3) Overordna samhandlingsutval ber om at forhandlingsutvalet legg fram ei sak om leiing, framdriftsplan og kostnadsfordeling i møte 11. september 2018.

Vedtak:

1) Overordna samhandlingsutval tek orientering om status etablering av forhandlingsutval til vitande.

2) Overordna samhandlingsutval støttar forslag om at kommunane står for sekretariatfunksjon.

3) Overordna samhandlingsutval ber om at forhandlingsutvalet legg fram ei sak om leiing, framdriftsplan og kostnadsfordeling i møte 11. september 2018.

Sak 2018/16 Delavtale barn og unge Innstilling:

1) Overordna samhandlingsutval tek innspelet om eigen delavtale for barn og unge til orientering.

2) Overordna samhandlingsutval ber om at innspel om eigen delavtale for barn og unge blir tatt med i det komande arbeidet med revisjon av Samhandlingsavtalen.

3) Overordna samhandlingsutval ber om at forhandlingsutvalet

trekker inn Klinisk samhandlingsutval for barn og unge, før ein tek endeleg avgjerd om barn og unge skal ha ein eigen delavtale.

Vedtak:

1) Overordna samhandlingsutval tek innspelet om eigen delavtale for barn og unge til orientering.

5

2) Overordna samhandlingsutval ber om at innspel om eigen delavtale for barn og unge blir tatt med i det komande arbeidet med revisjon av Samhandlingsavtalen.

3) Overordna samhandlingsutval ber om at forhandlingsutvalet

trekker inn Klinisk samhandlingsutval for barn og unge, før ein tek endeleg avgjerd om barn og unge skal ha ein eigen delavtale.

Sak 2018/17 Dialogmøte og samhandlingskonferanse 2018 Innstilling:

1) Overordna samhandlingsutval tek orientering om samhandlingskonferanse og dialogmøte til vitande.

2) Overordna samhandlingsutval støttar forslag om at planlagt rehabiliteringskonferanse 31. oktober, inngår som årets samhandlingskonferanse og at dato for dialogmøtet blir endra til 1. november.

3) Overordna samhandlingsutval støttar forslag om at arbeidsgruppa

til Overordna samhandlingsutval får i mandat å planlegge årets dialogmøte på vegne av adm.dir HMR og Overordna samhandlingsutval.

4) Overordna samhandlingsutval ber om at program for dialogmøte

tek i vare dei mest aktuelle sakene som er relevante for politisk og administrativ leiing hos partane, og leggast fram for Overordna samhandlingsutval for endeleg godkjenning 11. september 2018.

Vedtak:

1) Overordna samhandlingsutval tek orientering om samhandlingskonferanse og dialogmøte til vitande.

2) Overordna samhandlingsutval støttar forslag om at planlagt rehabiliteringskonferanse 31. oktober, inngår som årets samhandlingskonferanse og at dato for dialogmøtet blir endra til 1. november.

3) Overordna samhandlingsutval støttar forslag om at arbeidsgruppa

til Overordna samhandlingsutval får i mandat å planlegge årets dialogmøte på vegne av adm.dir HMR og Overordna samhandlingsutval.

4) Overordna samhandlingsutval ber om at program for dialogmøte

tek i vare dei mest aktuelle sakene som er relevante for politisk og administrativ leiing hos partane, og leggast fram for Overordna samhandlingsutval for endeleg godkjenning 11. september 2018.

6

Sak 2018/18 Godkjenning av protokoll 02/2018 – 23.05.2018 Møtet slutt kl. 13:30

Ragnhild Velsvik Berge

Sidsel P. Rykhus

Ingrid Løset

Grete Teigland

Torstein Hole

Bjarne Storset

Anders Riise

Lena Bjørge Waage

Hans Jakob Overå

Ståle Evald Ræstad

Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal

Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00

Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00

Postadr: Postboks 1600

6026 Ålesund Internett: www.helse-mr.no E-post: [email protected]

Org.nr: 997005562

Administrerande direktør

Sjustjerna Helse og omsorg Søre Sunnmøre Gro-Anette Frøystad Voldsund [email protected] Koordinator Sjustjerna Helse og omsorg

Dykkar ref: Vår ref: 2017/1386 Dato: 9. mai 2018

Samarbeid mellom interkommunal legevakt og HMR på søre Sunnmøre. Viser til møtet 4. mai 2018 mellom representantar frå kommunane på søre Sunnmøre og leiinga i Helse Møre og Romsdal HF (HMR), i HMR sine lokale på Åse. Frå kommunane på søre Sunnmøre deltok: Volda kommune; ordførar Jørgen Amdam, rådmann Rune Sjurgard, kommuneoverlege Arne Gotteberg. Ørsta kommune; rådmann Wenche Solheim. Herøy kommune; avdelingsleiar Inger Marie Tofthagen. Frå Helse Møre og Romsdal HF deltok: Adm. dir. Espen Remme, ass. dir. Helge Ristesund, konst. fagdirektør Mariann H. Gammelsæther, klinikksjef Kjersti Bergjord, klinikksjef Mona Aagaard-Nilsen, Klinikksjef Torstein Hole, avdelingssjef Lars Erik Sjømæling.

Tema for møtet: Jørgen Amdam hadde på vegne av kommunane på søre Sunnmøre bedt om eit møte i samband med vidareføring av arbeidet med utgreiing av samarbeidet om interkommunale legevakt og samarbeidet med helseføretaket.

Tidlegare møte og overlevering av rapport 3. november 2017: I møtet 3. november 2017 med same partsamansetning, orienterte Inger Lise Kaldhol om utgreiing om legevaktordninga på Søre Sunnmøre. I «Prosjektrapport Framtidig legevakt på Søre Sunnmøre» som Sjustjerna helse og omsorg har nedsett står det:

Arbeidsgruppa var einige om at mandatet for gruppa var slik å forstå: Arbeidsgruppa skal gjennomføre samtaler /forhandlingar med Møre og Romsdal HF for å avklåre kva for syn helseføretaket har på eit samarbeid med ei interkommunal legevakt. Samarbeidet kan omfatte ambulansetenesta og andre støttefunksjonar rundt legevaktsordninga. Arbeidsgruppa oppfattar seg som ei forhandlingsgruppe for å få brakt klarheit i om helseføretaket vil ha ei samlokalisering/nærlokalisering mellom den interkommunale legevakta og sjukehuset i Volda. Når dette er brakt i klarheit vert sjølve legevaktsaka, prosjektrapport Framtidig legevakt på Søre Sunnmøre, handtera vidare av 7-stjerna helse og omsorg. Ordførar og rådmannsgruppa kan då også ta innhaldet i prosjektrapporten opp igjen til drøfting.

I dette møtet diskuterte ein ei rekkje forhold knytt til rapporten og det vidare samarbeidet. Det var mellom anna eit ønskje om å få til eit partssamansett arbeid for å arbeide vidare med samarbeidsmodellar for framtidige tenester.

http://www.helse-mr.no/

mailto:[email protected]



Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00



Org.nr: 997005562

HMR orienterte om utfordringane knytt til areal, økonomi, og ulike faglege vurderingar knytt til samlokalisering. I tillegg orienterte ein munnleg om at det var under utarbeiding ei beredskapsanalyse i regi av Helse Midt-Norge RHF, som ville gje innspel til framtidig ambulansestruktur.

Oppsummering møtet 4. mai 2018: Adm. dir. Espen Remme viste til og orsaka frå føretaket si side manglande tilbakemelding/ dialog sidan møtet 3. november 2017. Sidan det møtet har helse Møre og Romsdal vedteke utviklingsplanen for føretaket, og «Beredskapsanalyse for ambulansetjenesten i Midt-Norge» er publisert av HMN. Remme bad så om å få presentere ein tematisk gjennomgang i forhold til dei saksforholda som helseføretaket ønskja å gå inn på, som er av både fagleg, prinsipielle, bygningsmessige og økonomiske. Det var støtte for ein slik gjennomgang. HMR trekte opp følgjande relevant saksforhold: Rapporten «Beredskapsanalyse ambulansetjenesten i Midt-Norge» utført av selskapet Geodata er publisert av Helse Midt Norge 4. april 2018. https://helse-midt.no/nyheter/2018/analyseverktoy-for-ambulansetjenesten Denne analysa har teke opp i seg befolkninga i «nye» Volda kommune med Hornindal og Ørsta kommune, og viser området for plassering av ambulansestasjon (Sjå illustrasjon til slutt i brevet) som gir mest likeverdig dekning for befolkninga i opptaksområdet for ambulansen. HMR gjekk også gjennom den krevjande driftssituasjonen ved Volda ambulansestasjon i forhold til fysisk arbeidsmiljø, noko som er påpeika i fleire tilsyn og korrespondanse med Arbeidstilsynet. HMR har valt å utsette å sende ut førespurnad etter nye lokalar i 2017 i på vente av det interkommunale arbeidet med legevakt, og det er noe ein reell fare for at stasjonen kan bli stengt. Basert på tilbakemeldingar frå Arbeidstilsynet og våre tilsette/leiarar, vurdera Adm. dir. at det ikkje er forsvarleg å halde fram utan å etablere ambulansestasjonen i nye lokalar. (Dette er på overtid allereie). Helse Møre og Romsdal viste også til utfordringane med å integrere legevakt og akuttmottak fysisk samlokalisert, og dei gråsonene dette kan skape. Viser i den samanheng og til Helsedirektoratet si nasjonale faglege retningsline «IS-2236: Faglege og organisatoriske kvalitetskrav for somatiske akuttmottak (kap. 12.2)». HMR sin utviklingsplanen – fagleg og bygningsmessige er viktige planar for helseføretaket. I høyringssvara til den faglege delen av utviklingplanen, vert det frå mange instansar trekt fram den viktige samarbeidet og faglege synergiane som er mellom legevakt og ambulanse, ved fysisk samlokalisering. HMR sine erfaringar er at desse effektane blir sterkast dersom ein faktisk er fysisk samlokalisert. I samband med den bygningsmessige utviklingsplanen, presenterte HMR planane som er vedtekne for å styrke og prioritere bygningsutvikling som sikrar Volda sjukehus som lokalsjukehus med akuttfunksjonar. Ein viste til planar for arealutvikling av akuttmottak, auke i poliklinisk, auke i dagkirurgi og den generelle arealmangelen som pregar dagens driftssituasjon – og det er uttrykt stort behov for dette av våre tilsette i Volda.

Basert på HMR sin gjennomgang løfta dei kommunale representantane fram følgjande kommentarar/ spørsmål i møtet: I forhold til beredskapsanalysa så er slike analyser forbunde med noko svakheiter, der val av prinsipp vil påverke resultatet. Det vart uttrykt ønskje om at ein måtte forsøke å finne areal til alle funksjonar i tett tilknyting til Volda sjukehus.



https://helse-midt.no/nyheter/2018/analyseverktoy-for-ambulansetjenesten


Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00



Org.nr: 997005562

Det er eit sterkt ønskje om å sjå samlokalisering av legevakt og ambulanseteneste saman . Det var også poengtert at eit samarbeid med kommunale KAD/ ØHD senger var noko som ein på sikt burde forsøke å få til. Når helseføretaket stressa tidspunkt for å skaffe areal til ny ambulansestasjon grunna Arbeidstilsynets pålegg, vart det bedt om at ein måtte sette ned eit prosjekt mellom kommunane og helseføretaket for å utgreie aktuelle alternativ. Det vart også trekt fram frå fleire kommunale representantar at ein ønskja å legge interkommunal legevakta til eit sentrum for å underbygge konsentrasjon og unngå ytterlegare spreiing.

Oppsummering frå HMR:

Arbeidsmiljøforholda ved Volda ambulansestasjon er ikkje tilfredsstilande (arbeidstilsynet) – dette medfører at ein må gå ut for å skaffe nye lokalar som etterkjem arbeidsmiljø og funksjonskrava til ambulansestasjonar.

HMR kan ikkje på fagleg grunnlag planlegge ei integrert interkommunal legevakt og akuttmottak med dei nasjonale føringar som er gitt, og med dei erfaringane ein har gjort seg i eige føretak over tid.

Bygningsmessig utviklingsplan som skal sikre Volda sjukehus sin funksjon og kapasitet i tida framover, opnar ikkje for investeringsmidlar eller areal vert nytta til legevakt og ambulansestasjon.

HMR ønskjer svært sterkt å samlokalisere ny ambulansestasjon saman med legevakt, gitt denne legevakta vert lagt i rimeleg nærleik til det geografiske området «Beredskapsanalyse for ambulansetjenesten i Midt-Norge» opnar for.

Konklusjon frå møtet:

HMR kan ikkje halde fram å drive ambulansestasjonen ved Volda sjukehus i dei lokalar som er der i dag. Ein vil derfor så snart som mogeleg gå ut med eit anbod for å finne nye og eigna lokalar til dette, så nær målpunktet for mest likeverdig lokalisering for befolkninga (Jf. Beredskapsanalyse og illustrasjon under). Helseføretaket ønskjer å samlokalisere seg med den interkommunale legevakta på Søre, og vil legge inn ein opsjon i anbodspapira som sikrar dette, dersom kommunane ønskjer det. HMR er også positiv til å gå inn i eit prosjektsamarbeid for å utgreie vidare samarbeid mellom partane, men ein må unngå å la dette utsette anskaffing av nye ambulansestasjon.

HMR vil be kommunane på søre Sunnmøre, med utgangspunkt i Sjustjerna helse og omsorg, om innspel på plassering av ambulansestasjon, med ønskje om framtidig samlokalisering med interkommunal legevakt, i eit område så nær det geografiske området (Målpunktet) «Beredskapsanalyse for ambulansetjenesten i Midt-Norge». Anbodsførespurnaden om ambulanseareal vil innehalde opsjon på etablering av kommunal legevakt. Kommunar/ kommunane står også fritt til å tilby helseføretaket lokalar for ambulansestasjon i tråd med kravsspesifikasjonen som ligg i anbodsdokumenta. På grunn av dei tidskritiske forholda knytt til ambulansestasjon, ber vi om tilbakemelding frå kommunane/ Sjustjerna helse og omsorg innan 10. juni 2018. Med vennleg helsing

Espen Remme Adm. dir.

Vedlegg: Beredskapsanalyse ambulansetjenesten i Midt-Norge (HMR RHF)




Ålesund: 70 10 50 00 Volda: 70 05 82 00



Org.nr: 997005562

Kopi: Hareid kommune Herøy kommune Sande kommune Ulstein kommune Vanylven kommune Ørsta Kommune Volda kommune

Illustrasjon (meir detaljert kart frå Beredskapsanalyse ambulansetjenesten i Midt-Norge).



1

Saksframlegg

Statusrapport pr. 1. tertial 2018 -kvalitet- økonomi og aktivitet


29/2018 Styret for Helse Møre og Romsdal 13. juni 2018

Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen


Forslag til vedtak:

1. Styret for Helse Møre og Romsdal tek statusrapporten for 1. tertial til orientering

2. Styret for Helse Møre og Romsdal ber adm. dir halde fram arbeidet for å sikre budsjettbalanse i 2018 og ber om at det blir lagt fram ei sak hausten 2018 som omhandlar tenesteinnhald og struktur som gir HMR langsiktig fagleg, kompetansemessig og økonomisk berekraft. Saka må sjås i samanheng med lokal og regional utviklingsplan.

Ålesund, 06. juni 2018 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: - Statusrapport April 2018

2

Saksutgreiing:

Vedlagt følgjer statusrapport for 1. tertial 2018. Innleiing Det blir gjort mykje godt arbeid av helsepersonell og støttepersonell i verksemda vår. Helse Møre og Romsdal har i løpet av første tertial behandla langt fleire pasientar ( målt i både DRG-poeng og i pasientkontaktar) enn i same periode 2017. Innanfor somatikk ser vi ein vekst på omlag 4,3% i talet på DRG-poeng samanlikna med første tertial 2017. Det er vekst i både inneliggjande pasientar og polikliniske pasientar. Innanfor psykisk helsevern er det ein liten nedgang i polikliniske pasientar, medan det har vore ein vekst i utskrivingar av inneliggande pasientar. Det er også ein vekst i DRG-poeng. TSB har ein vekst både i DRG-poeng, utskrivingar og polikliniske kontaktar. Til tross for auka pasientbehandling har ein ikkje lukkast med å få dei totale ventetidene ned i føretaket. Rekneskapen i april synar eit negativt avvik mot budsjett på -9,8 mill. kroner korrigert for pensjonskostnader. Hittil i år er avviket på -11,7 mill. kroner. Det økonomiske avviket er først og fremst knytt til høgare lønskostnader enn føresett. Budsjettet for 2018 var planlagt med ein vekst i pasientbehandlinga samtidig som ein skulle redusere bemanninga gjennom mindre bruk av vikarar og overtid. Tala etter første tertial viser at ein ikkje har lukkast med å redusere bemanning slik som føresett. Dette forklarast mellom anna med høgt sjukefråvær, høg aktivitet og mangel på spesialpersonell. Ein har ikkje lukkast i tilstrekkeleg grad med å gjere gode nok tiltak som tar tak i endra arbeidsprosessar som medfører lågare bruk av personell. Når det gjeld den gyldne regel viser vi til vedlagt statusrapport og plan for å innfri den gylne regel i HMR i 2018. HMR har sidan etableringa i 2011 slitt med driftsøkonomisk balanse. Det er mykje som tydar på at det omfanget av fagleg tilbod og den struktur som føretaket har, ikkje i tilstrekkeleg grad blir understøtta av inntektene som vert generert av aktivitet og befolkningsgrunnlaget. Ein krevjande geografi, demografi og tenestestruktur – gjer det vanskeleg på lengre sikt å vidareføre dagens tenestestruktur på ein berekraftig måte. Rekneskapen etter 1. tertial 2018 og langtidsbudsjettet for 2019-2030 viser at kostnadsnivået ligg over tilgjengelig inntektsnivå både i 2018 og for åra framover. Kostnadsnivået må derfor reduserast. Adm. dir ønskjer i denne saka å belyse områder det er/vil bli tatt tak i for å sikre kostnadskontroll på kort sikt – men signaliserer samstundes at ein gjennom hausten 2018, som ledd i arbeidet med lokal og regional utviklingsplan, må ta stilling til tenesteinnhald og struktur som gir HMR langsiktig fagleg, kompetansemessig og økonomisk berekraft. Områder ein ønskjer å belyse nærare Helse Møre Romsdal har i 2018 eit brutto driftsbudsjett i underkant av 6,1 mrd. kroner. 65% av inntektene kjem via basisramme frå HMN. 33% er knytt til pasientrelaterte inntekter. Lønskostnadane utgjer den største delen av budsjettet på kostnadssida med 68%. Varekostnadar og andre driftskostnadar utgjer om lag 16% kvar. Helse Møre og Romsdal er ein stor organisasjon og summen av det alle einingar bruker blir eit stort tal til saman. Det er viktig å huske i kvardagen at all ønska omstilling har effekt sjølv om

3

utfordring kan verke stor. Dersom kvar seksjon i HMR bidreg med 53 000 kroner i månaden utgjer dette om lag 10 mill. kroner per månad og totalt 120 mill. kroner i løpet av eit år. Adm. dir har vært tydeleg på at bemanningsnivået må ned dersom ein skal klare den økonomiske omstillinga slik som føresett. Det er viktig at måten ein arbeider med planlegginga av drifta for å nå økonomisk balanse også utviklar seg. Det handlar om metode og kompetanse og at ein har rett kunnskapsgrunnlag og støtteverkty for arbeidet. I tillegg er det viktig å sikre seg dei inntektene HMR skal ha og sørgje for at ein har gode innkjøpsavtalar tilgjengeleg. Det må difor jobbast innanfor alle områda parallelt. Inntekter ISF inntekter utgjer den største delen av dei pasientrelaterte inntektene. Totalt er det budsjettert med 1,6 mrd. kroner i inntekt gjennom innsatsstyrt finansiering (DRG-inntekter). Riktig koding og analyse er derfor viktig. DRG-gruppering betyr at kvar behandla pasient blir plassert i ein DRG. Grupperinga vert gjort ut i frå dei data som vert registrert om pasientane i sjukehusa sine pasientadministrative datasystem. Grupperinga til DRG skjer ved hjelp av eit dataprogram. DRG gjev både medisinsk og økonomisk informasjon. Pasientar plassert i same gruppe skal likne kvarandre medisinsk og bruke tilnærma like mykje ressursar. Det er derfor viktig at all informasjon som blir registrert tilknytt pasienten blir riktig. I føretaket er det etablert ei medisinsk kodegruppe som skal støtte opp under klinikkane og medisinsk og administrativt kodepersonell, slik at Helse Møre og Romsdal HF kan rapportere og dokumentere den helsehjelpa og behandlinga som er gitt i helseføretaket. Kapasiteten til å følgje opp området er frå 1. juni 2018 auka i høve til nivået i 2017. Adm. dir har vidare valt å organisert området saman med analysekompetanse i tillegg til at ein no har moglegheit å linke arbeidet mot KPP for å sjå om det er naturlege samanhengar mellom kostnader og inntekter knytt mot den einskilde pasient. Det vil i arbeidet framover bli satt fokus på opplæring og oppfølging ut i seksjonane kor pasienten blir behandla i tillegg til gode data for å analysere om HMR sikrar seg dei inntektene som helseføretaket skal ha. Hovudfokus vil vere riktig medisinsk koding basert på eit fagleg grunnlag. Ansvaret for å dokumentere behandlinga som er gitt vil framleis ligge til den einskilde behandlar. Eit av fellestiltaka som vart løfta fram i budsjettprosessen var optimalisering av operasjonsaktiviteten. Kirurgisk klinikk hadde i 2017 utfordringar i høve til avvikling av operasjonsprogrammet. Etter første tertial 2018 er det ein vekst på 1,3% i talet på DRG-poeng. Det er vekst innanfor ortopedi samt innanfor dag og poliklinikk. Sjølv om det er ein vekst i høve til 2017 er det framleis eit avvik på -2,4 mill. kroner i dei pasientrelaterte inntektene målt mot budsjett etter 1. tertial 2018. Det er gjort ein rekke analysar kor ein kan hente ut ytterlegare effektar for å utnytte operasjonsstuene på ein enda betre måte. Det er sett ned arbeidsgrupper på kvart sjukehus med brei deltaking frå ulike miljø og tillitsvalde. Områder ein ser på er:

Forskyving av arbeid frå: o døgnkirurgi til dagkirurgi

o dagkirurgi til poliklinikk

o poliklinikk til fastlege

4

Operasjonsplanlegging inkludert klargjøring av pasienter.

Aktivitet i forhold til plan

Tidspunkt for start, stue tid og kniv tid

Turnover mellom operasjoner

Omfang og årsak til strykningar frå operasjoner

Standardisering av:

o operasjonsprosedyrar og – utstyr

o anestesimetodar

Rasjonalisere utstyrsforbruk

Samordning og koordinering av vakt- og tenesteplaner

Samordning av internundervisning, møter og liknande med målsetting om tidlig start

Varekostnadar Eit viktig tiltak for å bidra til reduserte varekostnadar er eit større fokus for å auke avtaledekninga. Dette tiltaket skjer gjennom Sykehusinnkjøp HF. Innkjøpsplanen som Sykehusinnkjøp arbeider med gjennom 2018, for vår region, omfattar om lag 180 innkjøpsprosjekt. I tillegg kjem dei innkjøpa som Sykehusinnkjøp HF utfører som resulterer i nasjonale avtalar. Innkjøpa er fordelt på ulike kategoriar og vel 130 innkjøp skal gjennomførast som lokale kjøp av MTU, medisinsk grunnutstyr eller ulike tenestekontraktar. Forbruk innan dei to kategoriane kirurgiske produkt og medisinske forbruksvarer viser igjen i rekneskapet som varekostnader. For desse kategoriane vil det så godt som utan unntak bli inngått regionale eller nasjonale avtaler og i planen for 2018 ligg det knapt 30 innkjøpsprosjekt innan desse. Hittil i 2018 har Sykehusinnkjøp levert 160 avtalar fordelt på 62 avtaleområder. Eit anna viktig tiltak for å bidra til reduserte varekostnader er å auke avtalelojaliteten. I Helse Midt Norge er no første fase for innføring av ny ERP-løysing ferdigstilt gjennom eit felles system med standardiserte prosessar i SAP. I vårt helseføretak er det det siste halve året innført innkjøp- og lagerstyring på 6 avdelingslager innan laboratoriefag og 5 avdelingslager på operasjon/sterilsentral. I tillegg har vi frå desember 2016 tilsvarande system på 7 lager, inkludert sentrallagra på kvart sjukehus. Målsettinga er at systemstøtta i SAP skal bidra til at vi klarer å auke avtalelojaliteten ved at avtalane er tilgjengelege på artikkelnivå i SAP-løysinga og at bestillingar dermed blir generert og sendt til riktig avtaleleverandør. For å drifte og følgje opp bruken av SAP og avtalane i systemet er det etablert ein eigen rolletilgang i SAP-systemet; operasjonell innkjøpar. Eit tredje tiltak er eit høgare fokus på standardisering som vil gje føretaksgruppa eit høgare innkjøpsvolum på valte variantar. I litt ulike fasar vil både Sykehusinnkjøp og operasjonelle innkjøparar kunne støtte opp under ei standardisering ved aktiv sortimentsstyring i samarbeid og forståing med brukargruppene. Eit siste tiltak ligg i å sikre at organisasjonen er i stand til å implementere dei avtalane som Sykehusinnkjøp etablerer. I dette ligg det at vi tidsnok fasar ut utgåande avtaleprodukt, sørgjer for involvering, informasjon og opplæring av brukarar samt sikrar merking på lagerhyller og datakvalitet på avtalar og prisar i SAP, slik at desse er gjeldande frå avtalestart. Det er òg verdt å ta innover seg at det i fleire år har vore ei endring frå tidlegare å bruke fleirgangsutstyr og over til eingongsutstyr. Det kan vere mange gode argument for slike endringar men oftast vil dette vise igjen som ein auke i varekostnad medan ein motsvarande reduksjon ligg på andre kontoartar for eksempel knytt til sterilisering, kjøp av vaskeritenester o.a.

5

I SAP blir avtaledekning målt frå månad til månad. Hittil i 2018 har gjennomsnittleg avtaledekning for dei innkjøpe som er gjort på bestillingar generert i SAP vore 48,8%. I 2017 enda tilsvarande måltal på 44,5%. Måltalet gjeld berre dei innkjøpa som blir bestilt i SAP. Vi har fleire innkjøp òg avtalar som dermed ikkje blir med i målinga. I SAP blir også avtalelojalitet målt frå månad til månad. Hittil i 2018 har gjennomsnittleg avtalelojalitet for dei innkjøpa som er gjort på produkt som har avtale og bestilling gjort i SAP vore på 91%. Ytterlegare gevinst ligg derfor først og fremst i å auke avtaledekninga i føretaket. Kontroll med og reduksjon av lønskostnader og bemanning Som nemnd over utgjer lønskostnadene 68% av brutto driftsbudsjett. Månadleg vert det kostnadsført gjennomsnittleg over 340 mill. kroner knytt til løn med sosiale utgifter. Det viktigaste kortsiktige tiltaket er difor å redusere kostnadane til løn for å ta bort HMR sitt overforbruk Mange klinikkar har hatt reduksjon av variabel lønn (meirtid, overtid, ekstrainnleie) som tiltak i budsjettet for 2018, men både bemanningstal og lønnsavvik viser at dette ikkje har hatt tilstrekkeleg effekt. Det må difor i tillegg til variabel løn sjås på faste stillingar. I samtalar mellom adm. dir og klinikksjefar/stabsdirektørar er det diskutert konkrete reduksjonar av månadsverk for kvar enkelt klinikk og stabsavdeling. Ei samla leiargruppe slutta seg til ein varig reduksjon på 59 månadsverk (variable og/eller faste) den enkelte månad frå seinast oktober. Ein kan ikkje vente verknad allereie frå juni, da sommarmånadane juni, juli og august er langt på veg ferdig planlagt i høve til ferieavviklinga. I sommarmånadane er det oppmoda om å bruke so lite ekstrainnleie/ overtid som praktisk mogleg. Reduksjon av månadsverk blir fordelt ned på den enkelte seksjon før somaren slik at ein sikrar eigarskap og effekt av tiltaka. Det er gjennomført ekstraordinære samarbeidsråd på klinikknivå og møter med FTV for å forankre tiltaksområda. Reduksjon i månadsverk vil bli målt heilt ned på den enkelte seksjon den enkelte månad både gjennom lønnsavvik, brutto- og netto månadsverk. For å lukkast med reduksjon i stillingar inneber dette mellom anna at gjeldande tiltak må

gjennomførast:

- Ledige stillingar skal godkjennast på nytt før utlysing.

- Tilsetting av vikarar skal nøye vurderast.

- Planlagt overtid skal vere godkjent på førehand og reduserast til eit minimum.

- Innleige frå byrå skal godkjennast av klinikksjef.

- Nye prosjekt skal gjennomførast av eksisterande personale. Ekstern finansiering kan vere med å

redusere nødvendig reduksjon i lønsutgifter.

I tillegg vil det bli satt ekstra merksemd på reduksjon av sjukefråvær. Høgt sjukefråvær medfører ei auka utfordring i drifta for mange seksjonar. Det blir no utarbeidd ei målretta plan for oppfølging av sesjonsleiarar (leiarutvikling og – støtte) med frist september 2018. Som del av HMS-handlingsplan i 2017 blei seksjonar med sykefravær > 10 % følgt opp spesielt frå HR og BHT. For seksjonar med sjukefråvær > 10% skal det gjennomførast tiltak for å nå nærværsmålet på minimum 93%.

Reduksjon i bemanning vil bli følgt opp i adm. dir sitt omstillingsmøte med den enkelte klinikk

og stabsavdeling. Innanfor klinikk for akuttbehandling og klinikk for kirurgi vil dette bli fulgt opp

6

i eige prosjekt som omtalt i Sak 2018-22 - Statusrapport pr. mars 2018 - Kvalitet - Økonomi og

aktivitet.

Likviditet Budsjettet for 2018 vister at HMR vil ha behov for likviditetsstøtte mot slutten av året. Eit rapportert meirforbruk på 40 MNOK gjev også utslag i tilgjengeleg likviditet. Eit planlagd behov for ekstra kassekreditt på 36,7 MNOK tyder no å ende på 76,7 MNOK dersom ein skal oppretthalde planlagt investeringsnivå. Kostnadar knytt til ny fasade i Ålesund og SNR viser ein forskyving til 2019 på 117,3 MNOK. Finansieringa av desse er halde utanom, ettersom dette er likviditet som følgjer investeringane. Føretaket skal sjå drift og investeringar i samanheng og disponere den totale økonomiske ramma til begge områda. Grunna ei økonomisk prognose som viser ei negativ utvikling i driftsresultatet for HMR, ser adm. dir det som naudsynt å redusere nivået på investeringar i 2018. Dette inneber:

Reduksjon i bygningsmessige/HMS investering til eit minimum.

MTU investeringar blir redusert i tråd med innspel frå MTU utvalet. Dette betyr at utstyr som allereie er gitt klarsignal for i 2018 kan bli utsett til 2019.

Tabellen under viser planlagte investeringar i 2018 som er finansiert av likviditet frå ordinær driftsramme. Lånefinansierte investeringsprosjekt kjem i tillegg. I tala under ligg det og overheng frå 2017, men også desse investeringane trekker likviditet på lik line med ordinære prioriteringar for 2018.

Totalt var det budsjettert med 147 mill. kroner. Av desse er 109,8 allereie disponert og kommunisert ut i organisasjonen. Det står dermed igjen ein restsum på 37,2 mill. kroner. Desse blir no halde tilbake i tillegg til ein vil så på om delar av allereie beslutta investeringar for 2018 kan skyvast til 2019.

Budsjett Beslutta rest

Vedlikehold/HMS/brann 65 000 36 800 28 200

MTU 82 000 73 000 9 000

Sum 147 000 109 800 37 200

Helseforetak: HMR HF Periode: 04- 2018

Statusrapport fra HF

1 Administrerende direktørs vurdering

Helse Møre og Romsdal har etter 1. tertial ein aktivitet innanfor det somatiske området som ligg litt over plan. Auken i opphald i 2018 har først og fremst vore innanfor det polikliniske området og DRG-poeng over budsjett er knytt til medisinske pasientar. Poliklinisk aktivitet innanfor TSB ligg godt over budsjett og fjoråret, medan aktiviteten ligg lågare enn budsjettert innanfor psykisk helsevern VOP og BUP. Utviklinga i aktivitet syner at ein ikkje oppfyller den gyldne regel. Ventetida samla i HMR var 56 dagar i april for pasientar som har vore inne til behandling (avvikla pasientar). Dette er ein auke i ventetid på ein dag frå mars 2018. Ventetida innanfor somatikk var 56 dagar, VOP 52 dagar, BUP 70 dagar og TSB 36 dagar. Det er berre somatikk som i april ligg innanfor målet. Denne månaden er den gylne regel berre innfridd for Psykisk Helsevern Vaksne når det gjeld ventetid da dei har ei meir positiv utvikling enn somatikken i høve til 2017. Rekneskapen i april synar eit negativt avvik mot budsjett på -9,8 Mill. kroner korrigert for pensjonskostnader. Hittil i år er avviket på -11,7 Mill. kroner. Det økonomiske avviket er først og fremst knytt til høgare lønskostnader en føresett. Prognose for 2018 er i april vurdert til -40 Mill. Kroner i høve til budsjett. Det økonomiske resultatet speglar seg også i bemanningstala. Brutto månadsverk ligg ved utgangen av april i snitt 18 månadsverk over nivået i 2017. Rekneskapet ved utgangen av april viser at veksten har vore høgare innanfor somatikk enn innanfor psykisk helsevern. I samband med sak til styret i HMR i juni vil adm. dir gå nærare inn på omstillingsbehovet og tiltak for å snu utviklinga. Omstillinga må følgje to parallelle løp. • Kortsiktige tiltak for å stoppe overforbruk og reduserer lønnsutviklinga • Langsiktige utvikling. Vi viser her til utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal.

Tabell nr 1: KPI- Matrise pr 30.04.2018

2 Helsefag 2.1 Aktivitet

2.1.2 Somatikk – Sørge for og egen produksjon

Helse Møre og Romsdal har i 2018 eit ISF-budsjett på totalt 70810 DRG-poeng, noko som er 158 DRG-poeng lågare enn bestillinga i styringsdokumentet. Dette består av ISF-refusjon knytt til pasientar frå HMN behandla ved sjukehusa i HMR (62834 DRG), ISF-refusjon knytt til pasientar behandla ved andre sjukehus utanfor HMN (3585 DRG) og DRG-poeng knytt til legemiddel gitt gjennom H-reseptar (4390 DRG). Tabell nr 2: Aktivitet somatikk pr 30.04.2018

Aktiviteten i april for somatikk enda opp om lag på budsjett, 13 poeng betre enn plan. Plan for aktivitet ved eige føretak samt refusjon for biologiske legemidlar var om lag 30 poeng bak plan mens aktivitet frå andre regionar var om lag 43 poeng føre plan. Hittil i år er aktiviteten 282 poeng føre plan, kor både ISF-refusjon ved eigen helseregion og frå andre regionar er føre plan, mens biologiske legemidlar er bak plan. I første tertial har det vore høgare aktivitet en budsjettert innanfor det medisinske fagområdet, medan ein ligg noko bak budsjett innanfor kirurgi og barnemedisin.

2.1.3 Aktivitet PHV Tabell nr 3: Aktivitet psykisk helsevern pr 30.04.2018

Psykisk helsevern vaksne er hittil i år bak plan for polikliniske opphald, ambulante opphald, og poeng. Avviket er på høvesvis 14% og 15% for tal på polikliniske opphald og DRG-poeng poliklinikk. Tal på utskrivingar er 10% føre plan for sjukehus opphald, og 3% føre plan for utskrivingar ved DPS, medan tal på opphaldsdøgn er bak plan for begge einingar. Psykisk helsevern for barn og unge er bak plan for tal på polikliniske opphald og DRG-poeng, men er føre plan på tal på ambulante polikliniske opphald. Dei polikliniske opphalda er 8% bak plan, mens DRG poenga hittil i år er 1% bak plan. Når det gjeld døgnaktivitet er tal på utskrivingar og opphaldsdøgn bak plan og fjoråret.

2.1.4 Aktivitet TSB Tabell nr 4: Aktivitet TSB pr 30.04.2018

TSB er hittil i år føre budsjett på alle parameter, og er også føre sett mot same periode i 2017. Det er spesielt stor auke i tal på ambulante polikliniske opphald og utskrivingar både mot plan og mot same tid i fjor. Auka er på 27% for tal på utskrivingar mens ambulante polikliniske opphald er 43% føre plan.

2.2 Ventetider og fristbrudd 2.2.2 Ventetid pasienter behandlet pr fagområde og andel fristbrudd samlet

Ventetida samla i HMR var 56 dagar i april for pasientar som har vore inne til behandling (avvikla pasientar). Dette er ein auke i ventetid på ein dag frå mars 2018, men ein reduksjon på ein dag samanlikna med april 2017. Samla for første tertial var ventetida i HMR 57 dagar mot 54 dagar første tertial 2017.

Gjennomsnittleg ventetid for framleis ventande pasientar var i april 52 dagar som er ein reduksjon på ein dag samanlikna med mars månad og same periode i 2017.

Somatikk:

Ventetida innan somatikk var i april 56 dagar. Målkravet for ventetid somatikk er 56 dagar. Dette er ei auke i vetetida på 2 dagar samanlikna med april 2017. Fristbrot for somatiske pasientar var i april 2,0%. Psykisk Helsevern Vaksne: Ventetida innanfor Psykisk helsevern vaksne var i april 52 dagar. Dette er 7 dagar over målkravet på 45 dagar. Det var 8% fristbrot innan PHV i april. Psykisk helsevern barn og unge: Gjennomsnittleg ventetid for PHBU var i mars 70 dagar. Dette er ein auke på 4 dagar samanlikna med mars 2018. Det var 17% fristbrot innan PHBU i april, noko som er ei auke på 7,4 prosentpoeng samanlikna med mars månad. PHBU hadde ingen fristbrot i same periode i 2017. TSB: Ventetida for avvikla pasientar innanfor TSB var i april 36 dagar, noko som er 10 dagar over målkravet på 26 dagar. Det var ingen fristbrot innan TSB i mars. Fristbrot

Talet på fristbrot i HMR har lagt jamt rundt 2,5% i første tertial 2018 som er på linje med resultat frå same periode i 2017. Landsgjennomsnittet var 2,2% i same periode.

Grafikk NPR.

Tabell nr 5: Ventetider pr 30.04.2018

2.2.3 Arbeid med tiltak - ventetider og fristbrot HMR har framleis utfordringar knytt til manglar i den pasientadministrative prosessen. Det er registrert eit høgt tal på avviksmeldingar og feilregistreringar i den pasientadministrative prosessen og dette resulterer i forsinka arbeidsprosess og i nokre tilfelle og fristbrot. Det arbeidast med å forbetre opplæringa av nye tilsette i arbeidsprosess for pasientadministrative rutinar. I barne og ungdomspsykiatrien er utfordringa auke i talet på henvisningar samstundes som det er utfordrande å rekruttere nøkkelpersonell. BUP arbeider no med å sjå på arbeidsprosessane i alle dei fire poliklinikkane for å redusere flaskehalsar og auka måloppnåing gjennom felles fag- og arbeidsprosess. Arbeid med kontinuerleg forbetring av arbeidsprosessar, både pasientadministrative og kliniske arbeidsprosessar, her under og arbeid med implementering av pakkeforløp er fortsatt satsingsområde i HMR.

2.3 Prioritering psykisk helsevern og TSB

2.3.2 Vekst i somatikk versus psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Tabell nr 6: Vekst polikliniske opphold pr fagområde pr 30.04.2018

Tabell nr 7: Måloppnåelse gylne regel hittil i år

Denne månaden er den gylne regel berre innfridd for Psykisk Helsevern Vaksne når det gjeld ventetid. Den gylne regel er ikkje innfridd for dei andre parameterane for verken TSB, PHV eller BUP. TSB har ei positiv auke i aktivitet, men i og med at somatikk aukar meir er ikkje målet innfridd.

2.3.3 Kva gjør føretaket for å lukke avvik frå målsetting Prioritering psykisk helsevern og

TSB

For TSB er det positiv utvikling, spesielt for aktivitet. Når det gjeld ventetid er denne fortsatt for lang, men vi har fokus på at denne skal ned. Vi går no gjennom pasientsaker med lang ventetid for å vurdere om vi har registrert rett. For psykisk helsevern for vaksne er det framleis utfordringar vedrørande kapasitet. Det jobbast med å auke kapasiteten innanfor området. Mellom anna grunna lav dekning av tal på behandlarar og høgt sjukefråvær kan ein i april og hittil i år sjå ei auke i ventetida, og ein reduksjon i aktivitet ved psykisk helsevern for barn og unge. Implementering av MyWay2Pas og fortsatt arbeid med innføring av ny finansieringsmodell har vært krevjande for avdelinga og har påverka drifta i negativ retning. Viser til plan for å innfri den gylne regel i HMR i 2018 – versjon 2, datert 03.05.2018 for ei utgreiing av tiltak for å lukke avvik frå målsetting prioritering psykisk helsevern og TSB.

2.4 Tertialvise kvalitetsindikatorar

Pakkeforløp for kreft: I 2018 er fortsatt målretta opplæring i eSP og standardisering av pasientforløp prioritert til aktuelle leiarar, leger og koordinatorer. I samarbeid med Regionalt senter for helsetjenesteutvikling arbeidas det med å få på plass sentrale kunnskapskrav i kompetanseportalen. Fagdirektør har vidareført tertialvise statusmøter med dei forløpsansvarlege legane og nettverk for forløpskoordinatorane har møte månadleg saman med forløpsveileder i HMR og St.Olav. Registrering av pakkeforløpskodar fungerer godt for dei fire største forløpa. Sjå tal i oversikt via Helsedirektoratet. Oversikter med tilbakemelding på registrerte pakkeforløpskodar frå NPR og monitorerings- og visualieringsverktøyet eSP blir brukt til å avdekke flaskehalsar og manglar omkring registrering av pakkeforløpskodar.

Andel sykehusinfeksjoner(halvårlig): Bredding av smittevernvisitt er beslutta innført i alle einingar. Ved hjelp av smittevernvisitt kan man sette fokus på og følge opp etterleving av infeksjonskontrollprogrammet på den enkelte seksjon. I

https://statistikk.helsedirektoratet.no/HtmlViewer.ashx?Dd_ContentId=12e2a534-5bde-47c0-8d60-e6ae90f8d538



2018 skal alle relevante einingar registrere prevalens elektronisk i MRS-piah. Data registrert her vil gi ei oversikt over tal på helsetjenesteassosierte infeksjonar som klinikkane kan bruke i forbetringsarbeid. Samla prevalenstall for HMR for 1. kvartal 2018 var 4,2 %, dvs. infeksjonar frå egen og annen institusjon. Av desse var 43 % frå annen institusjon. Reduksjon i forbruk av bredspektret antibiotika: Forbruk av breispektra antibiotika denne perioda var 12,19 DDD/100 liggedøgn, ein reduksjon frå 2012 på 23 % (mål 30 % innan 2020). Arbeidet vidare med antibiotikastyring fortset med tema som smittevernvisitt, regionalt samarbeid med regionalt kompetansesenter i smittevern med ulike tiltakspakkar under utvikling. Ein ynskjer å auke oppretting av lokale antibiotika-team (A-team), bruk av farmasøytar og involvere sjukepleiarar i større grad. Tabell nr 8: Kvalitetsindikatorer 1.tertial 2018

2.5 Pasientsikkerhet

2.5.2 GTT For tredje tertial 2017 er det postoperative sårinfeksjonar som dominerer.

Tabell nr 9 pr 30.04.2018

GTT 2017 3.tertial 2017 Pr. 1.tertial

2018 Pr. 2 tertial

2018

Pasientopphold totalt** 32016 10763

Antall journaler (pasientopphold) undersøkt 240 80

Antall journaler (pasientopphold) der det er identifisert minst en pasientskade: 62 16

Antall pasientskader identifisert: 80 20

Fordeling etter pasientskadenes alvorlighetsgrad E: 15 3

F: 61 16

G: 3 1

H: 1 0

I: 0 0

* Summen av antall utskrevne pasienter fra hver periode, dvs som det er trukket fra pasientopphold

2.5.3 Spredning av tiltakspakker Implementert vil her si: innført med og uten målinger Tabell nr 10

Antall enheter

som har

implementert

tiltakene

Prosentvis mål

på spredning

Antall enheter

som har

implementert

tiltakene

Prosentvis mål

på spredning

Antall

enheter som

har

implementert

tiltakene

Prosentvis

mål på

spredning

Trygg kirurgi 4 4 100 % 0 % #DIV/0!

Behandling av hjerneslag 4 4 100 % 0 % #DIV/0!

Samstemming av legemiddellister 50 48 96 % 0 % #DIV/0!

Infeksjon ved SVK 25 17 68 % 0 % #DIV/0!

Trykksår 32 22 69 % 0 % #DIV/0!

Fall 27 23 85 % 0 % #DIV/0!

Urinveisinfeksjoner 31 22 71 % 0 % #DIV/0!

Forebygging av selvmord 5 5 100 % 0 % #DIV/0!

Forebygging av overdosedødsfall 3 3 100 % 0 % #DIV/0!

Pr. 3.tertail

Spredning av tiltakspakker

Antall

relevante

enheter

Pr. 1.tertial Pr. 2.tertial

2.5.4 Uønska hendingar Tabell nr 11: Uønska hendingar

Uønskede hendelser Antall

1.tertial Antall

2.tertial Antall

3.tertial

Meldinger oversendt Helsedirektoratet (§ 3 – 3) 365

Varsel til Helsetilsynet (§ 3 – 3a) 10

Antall utførte hendelsesanalyser 0

NPE-saker med medhold 15

Hendelsestyper der Helsetilsynet er varslet er i hovudsak suicid.

2.5.5 Åpne dokument eldre enn 14 dager Antall åpne dokumenter i EPJ DocuLive som er mer enn 14 dager gamle

Tabell nr 13: Antall åpne dokument

2.5.6 Åpne henvisningsperioder uten planlagt kontakt Antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt

Tabell nr 14: Uavklarte/Åpne henvisningsperioder > 7 dager fra siste kontakt

3 Samhandling 3.1.2 Utskrivningsklare pasienter somatikk

Det samla talet på utskrivingsklare pasientar 1. tertial i 2018 viser ei auke i tal utskrivingsklare pasientar samanlikna med same periode i 2017. Når det gjeld døgn, viser tala ein reduksjon, med unntak frå april som viser ei auke. Det er framleis kommunane Ålesund, Kristiansund og Molde som har dei største utfordringane når det gjeld kapasitet til å ta i mot sine innbyggarar, når dei er utskrivingsklare frå sjukehusa. For Ålesund kommune viste tala i 2017 ein vesentleg reduksjon i tal utskrivingsklare pasientar, men der ein ser ei auke frå 3. tertial 2017 til 1. tertial 2018. Samanlikna med same periode i 2017, er det ein svak reduksjon.

For Kristiansund kommune viser tala ei tydeleg auke frå 3. tertial 2017 til 1. tertial 2018 medan det for Molde kommune er ein klar reduksjon. Når det gjeld registrering av utskrivingsklare pasientar innan psykisk helsevern og TSB, har ein kome i gang med dette i Helse Møre og Romsdal HF. Arbeidet er ikkje fult ut implementert og ein vil jobbe vidare med dette i 2018.

Tabell nr 15.1, 15.2, 15.3: Utskrivningsklare pasienter somatikk – antall pasienter og døgn

3.1.3 Reinnleggingar Tabell nr 16: Reinnleggelser somatikk – antall pasienter og andel

4 Økonomi

4.1 Resultat

4.1.2 Innleiing Rekneskapen i april synar eit negativt avvik mot budsjett på 9,8 Mill. kroner korrigert for pensjonskostnader. Hittil i år er avviket på -11,7 Mill. kroner. I følgje ny aktuarberekning datert januar 2018, vil pensjonen gje eit positivt avvik på om lag 5 mill. kroner kvar månad. Resultatet over er korrigert for dette for å gje eit riktegare bilete av drifta. Det er 3,6 Mill. kroner høgare inntekter enn budsjettert i april, medan lønn eksklusiv pensjon viser eit negativt avvik på -10,2 mill. kroner. Både varekostandar og andre driftskostnader har denne månaden eit meirforbruk. Dette skyldast i hovudsak eit negativt avvik på konto for gjestepasientkostnadar og kjøp av framandytingar frå private, samt driftskostnadar for bygg og leie. Det er framleis store variasjonar i den underliggande drifta. Prognosa for 2018 er i april vurdert til -40 Mill. Kroner i høve til budsjett.

4.1.3 Inntekter Inntektene har i april eit positivt resultat med 3,6 Mill. Kroner. Det er positive avvik på så nær alle kontoar med unntak av eit lite avvik på salsinntekter for varer og tenester som er avgiftspliktig. Dei pasientrelaterte inntektene har eit positivt avvik på 2,2 Mill. Kroner. ISF-inntekter for pasientar ved egen helseregion har eit negativt avvik på 1 Mill. Kroner, medan gjestepasientinntekter har eit positivt avvik på 1 Mill. Kroner. Eigenandelar synar eit positivt avvik, og utgjer 2,2 Mill. Kroner.

4.1.4 Varekostnader Det er i april eit negativt avvik på 2,8 Mill. Kroner for varekostnadar, og -7,1 Mill. Kroner hittil i år. Det er eit mindreforbruk av legemidlar på om lag 0,9 Mill. Kroner i april og 1,7 Mill. Kroner hittil i år. Som nemnt i innleiinga er hovudårsakane meirkostnadar for gjestepasientar, som utgjer 1,1 Mill. Kroner denne månaden, og kjøp av tenester frå private som utgjer 1,3 Mill. Kroner. Hittil i år er avviket på kjøp av tenester/gjestepasientar frå offentlege og private samla sett på -4,4 Mill. Kroner. Implantat har eit negativ avvik i april på 0,3 Mill. Kroner og 1,9 Mill. Kroner hittil i år.

4.1.5 Lønnskostnader Korrigert for pensjon er avviket på lønspostane -10,2 Mill. Kroner i april, og -23,3 Mill. Kroner hittil i år. Underforbruket på løn til faste stillingar i april er om lag tilsvarande det negative avviket på vikarkostnadar denne månaden, samtidig er det eit positivt avvik på offentlige refusjonar på 2,6 Mill. Kroner. Hittil i år er avviket på sjukerefusjonar på +9,2 Mill. Kroner. Dei faste tillegga har eit negativt avvik på 3,8 Mill. Kroner denne månaden grunna utbetaling av trappetrinnsmodellen. Det er også eit negativt avvik på overtid, ekstrahjelp og engasjement. Dei variable lønskostnadane har samla eit overforbruk på 8,6 Mill. Kroner i april sett mot budsjett, og hittil i år eit avvik på 31,1 Mill. Kroner. Ein har ikkje klart å redusere dei variable lønskostnadene slik som føresett i budsjettet.

4.1.6 Andre driftskostnader Andre driftskostnadar synar i april eit avvik samla sett på -0,5 Mil. Kroner. Hittil i år er avviket positivt med 3,3 Mill. Kroner. Avviket i april skyldast mellom anna meirforbruk av fjernvarme og renovasjon og vedlikehald av MTU. Det er og i april eit meirforbruk for reisekostnadar på 1,6 Mill. Kroner.

4.1.7 Finansposter Det var i april eit positivt avvik på finanspostane på 0,2 Mill. Kroner, og hittil i år er avviket på 1,5 Mill. Kroner. Dette skuldast mindrekostnad knytt til rentekostnadar.

Tabell nr 17: Resultatavvik pr 30.04.2018 og hittil i år

4.2 Prognose

Tabell nr 18: Prognose pr 30.04.2018

Prognosen for føretaket har tom mars vært lik budsjett, men det har vært uttrykt at det har vært risiko for at denne må justerast ut i året grunna underliggande drift og avvik knytt til lønsområdet. Etter eit negativt resultat i april er prognosen for føretaket endra i negativ retning med 40 Mill. Kroner i høve til budsjett. Hovudårsaka til avviket er eit høgare nivå på lønsutbetalingene enn kva som er budsjettert. Fleire klinikkar har eit meirforbruk på variable lønskostnadar sett mot budsjett i tillegg til auka månadsverk. Helseføretaket er avhengig av at tiltak blir gjennomført for at prognosa ikkje skal bli ytterlegare forverra.

4.3 Arbeid med tiltak for økonomisk balanse

Tiltaksrapporten over måler den underliggande drifta. Fellesavdelingar er ikkje inkludert i rapporten. Sum budsjetterte tiltak per april var i overkant av 38 mill. kroner. Samla sett har ein ikkje klart omstillinga, noko som også resultatavviket etter første tertial viser. I tiltaksmålinga har vi valt å fokusere på botnlina. Er ikkje denne oppnådd har ein heller ikkje kome i mål med

tiltak. To av klinikkane og fleire av seksjonane har lukkast eller delvis lukkast med tiltaksarbeidet, medan andre har auka underskotet sitt. Oppstillinga over artskontoar synar at tiltak på inntekta verkar og det gjer også dei knytt til kontogruppe 7. Medan tiltak knytt til varekost, løn og andre driftskostnadar samla sett ikkje er realisert. Spesielt tiltak knytt mot løn viser lav oppnåing. I rapporteringa frå klinikkane er det fleire årsaker til kvifor tiltaka ikkje er realisert slik som føresett. Dette forklarast med auka sjukefråvær, høg aktivitet, låg grunnbemanning og dyr innleie. I tillegg kjem auka straumkostnader og naudsynte reparasjonar og vedlikehald. I samband med sak til styret i HMR i juni vil adm. dir gå nærare inn på omstillingsbehovet og tiltak for å snu utviklinga. Omstillinga må følgje to parallelle løp.

Kortsiktige tiltak for å stoppe overforbruk og reduserer lønnsutviklinga

Langsiktige utvikling. Vi viser her til utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal.

4.4 Likviditet

Ved utgangen av april hadde HMR eit trekk på driftskreditten tilsvarande 46,8 MNOK. Dette er 247,9 MNOK mindre enn budsjettert. Avviket mot budsjett skuldast hovudsakleg tidlegare bruk av premiefondet (206 MNOK) enn budsjettert. Dette gjev positiv effekt på likviditeten fram til hausten då bruk av premiefondet opprinneleg vart budsjettert inn.

Budsjettet for 2018 vister at HMR vil ha behov for likviditetsstøtte mot slutten av året. Eit rapportert meirforbruk på 40 MNOK gjev også utslag i tilgjengeleg likviditet. Eit planlagd behov for ekstra kassekreditt på 36,7 MNOK tyder no å ende på 76,7 MNOK dersom ein skal oppretthalde planlagt investeringsnivå. Kostnader knytt til ny fasade i Ålesund og SNR viser ein forskyving til 2019 på 117,3 MNOK. Finansieringa av desse er halde utanom, ettersom dette er likviditet som følgjer investeringane.

4.5 Investeringar

For prosjekt over 50 mill. kr: SNR Prosjektet har i rapporteringsperioden gått over i en funksjonsprosjektfase, der alt av utstyr skal plasseras og prosjekteras. Dei fysiske arbeida er igangsett på sjukehustomta på Hjelset. Rivearbeidet har pågått sidan januar, og per utgangen av april er det berre mindre rester av A-sentralen som står igjen å rive før entreprenøren i mai ferdigstiller med opprydding, demobilisering og flytting av Stabburet til en annan del av tomta. I mars starta også infrastrukturarbeidet på tomta opp, med bygging av ny Opdølvei, samt etablering av infrastruktur knytt til det nye akuttsjukehuset. En siste hovedaktivitet i perioden har vært knytt til førebuingar til evaluering og forhandling av bygg- og teknikkentreprisen for akuttsjukehuset på Hjelset, der tilboda kom inn 11. mai. Prosjektet styrer mot styringsmålet på 4 100 MNOK (desember 2015-kroner), og prosjektorganisasjonen legger frem eit oppdatert budsjett for prosjektstyret i mai.

Prosjektet følgjer den oppsette framdriftsplanen, og går over i en kontraheringsfase for bygg- og teknikkentreprisen. Prosjektet budsjetterte hausten 2017 med 263,5 MNOK i kostnader for 2018, der dei store kostnadene knyter seg til prosjektering, infrastrukturentreprisen, riveentreprisen og kostnader tilknytt byggherreorganisasjonen. Med oppdatert kunnskap og estimat over pådrag hos dei prosjekterande, kostnader til infrastrukturentreprisen og riveentreprisen, er prognosen for 2018 oppdatert til 256,7 MNOK. I og med at dette er eit positivt avvik mot budsjett er det ikkje satt i gang korrigerande tiltak. Det er ikkje rapportert om avvik i forhold til styringsmålet for heile prosjektet SNR på 4 100 Mill. Kroner (desember 2015-kroner). Risikostyring i form av ROS-analyser er gjennomført i tråd med Sykehusbygg sin styringssystem. ROS-analysane dokumenteras, oppdateras og følgjes opp i Sykehusbygg sine risikostyringsverktøy UxRisk og dannar grunnlaget for den løypande risikostyring i prosjektet. Relevante risikoar og tiltak er inkludert som krav i anbodsdokumentasjonen.

I kontraheringsfasen prosjektet går inn i, er det fleire viktige risikoar som er under oppsyn:

Risiko knytt til entreprisekostnader for bygg- og teknikkentreprisen er for høge sett opp mot styringsmålet i prosjektet

Risiko for forseinking i prosjektet som følgje av klage på kontraktstildeling for bygg- og teknikkentreprisen

I tillegg til risikoane knytt til kontraheringsfasen, har prosjektet andre langsiktige risikofaktorar som nærmast kontinuerlig handteras

Risiko for at Helseplattforma blir forsinka

Risiko for at regionalt forsyningslager ikkje er klart til ferdigstilling av SNR

Risiko for at HMR ikkje har tilstrekkelige ressursar til å delta i, samt ta imot IKT-programmet for SNR»

Fasade Ålesund Sjukehus Fasadeprosjektet er no ferdig prosjektert. Entreprenør er vald og kontrakt er under signering. Denne fasen av fasadeprosjektet reknar ein med vert ferdig stilt i juli 2019. Ein risiko for framdrifta er tilgangen på pasientbehandlingsrom på innsida av fasaden. Hovudaktiviteten i månadene framover vert stillasarbeider og forberedande til rigging gjennom sumaren, med oppstart av fasadesannering i august. Akkumulerte kostnader pr april 2018 er 4,9 Mill. Kroner, og prognose på kostnad for 2018 er 39 Mill. Kroner. Ein melder om at prosjektet ligg innanfor ramme.

Øvrige investeringar Det er for 2018 budsjettert med 78 Mill. Kroner til investeringar i mellom anna HMS, vedlikehald/utvikling av bygningsmassen, og utviklingsplanen. Desse prosjekta går etter plan og det er ikkje meldt om avvik i forhold til framdriftsplan eller budsjetterte kostnadar. For medisinsk teknisk utstyr er det budsjettert med investeringar på 82 Mill. Kroner. Også desse prosjekta går etter plan både når det gjeld framdrift og kostnadar. I samband med at det er lagt fram ei negativ driftsprognose i høve til budsjett 2018 vil adm. direktør vurdere om nokon av investeringsmidlane kan haldast tilbake.

4.6 Risikovurdering resultat Den største risikoen knytt til resultatoppnåing er for høgt nivå på totale månadsverk samtidig som det er mangel på spesialkompetanse innanfor einskilde fagområder. Dersom det oppstår flaskehalsar i systemet knytt til spesialpersonell kan dette påverke planlagt aktivitetsnivå og ventetider. Som tiltak har ein sett i verk rekrutteringstiltak mellom anna retta mot psykologar og auka utdanning av spesialsjukepleiarar. Tiltak for å redusere sjukefråvær er også viktige tiltak. Det vil i styremøte i HMR i juni leggas fram ei eiga sak knytt til sjukefråvær. Det er i 2018 planlagt med høgare aktivitet enn i 2017 med lågare bruk av bemanning. Det er sett ned eit eige prosjekt knytt mot god utnytting av operasjonsstuene for å nytte kapasiteten enda betre enn i dag. Planlegging og organisering av det samla tilbodet til føretaket blir ekstra viktig i tida framover. Det vert auka fokus på utnytting av samla sengekapasitet både ved det einskilde sjukehus og i føretaket totalt. Ein må ha ein plan klar for dagar med ekstra høg aktivitet for å prøve å unngå dei dyraste løysingane. Bemanningssenter vert vurdert. Kostnader til medikament er eit anna område det er knytt risiko til. Innanfor dette området har det vært ein høg vekst dei siste åra. Det er viktig for helseføretaket at ein nytter rimelegaste medikament der det gjev same effekt i behandlinga.

5 HR

5.1 Bemanning/innleie

Forklarende tekst

Bemanning og forbruk av timar (brutto månadsverk) for april er på 5 278 månadsverk. Dette er 30 månadsverk høgare enn april 2017, og 43 månadsverk over eige bemanningsbudsjett for april. I 1. tertial 2018 er det samla utbetalt 21 092 brutto månadsverk, noko som er 154 høgare enn budsjettert. Vi ligg no totalt 71 utbetalte månadsverk høgare enn 1. tertial 2017, noko som gir eit avvik til no i år på 0,74 % opp mot budsjett. Forbruket av overtid for mars var på 18.877 timar. Dette er over 2.000 timar høgare enn april 2017. Ser vi mars og april 2018 opp mot mars og april 2017 er forbruket ca 2.500 timar høgare enn 2017. 1. tertial 2017 og 1. tertial 2018 viser eit høgare forbruk på 2.611 timar. Dei tiltaka føretaket arbeidar med no er mellom anna etablering av bemanningseining, tidbank, kalenderplanar og trainee-ordning. Det er forventa at tiltaka kan bidra til ein reduksjon av innleie og overtidsbruk.

Tabell nr 19: Bemanning pr. april og 1. tertial

Faktisk Budsjett Avvik Faktisk Budsjett Avvik

5 278 5 235 0,82 % 21 092 20 938 0,74 %

798

4 480 21 092

Bemanning 2017 (Brutto månedsverk utbetalt)

Denne periode Hittil

Totalt

Fravær

Netto månedsverk utbetalt

5.2 Heiltid

Forklarande tekst

Andelen tilsette i heiltid har fortsatt marginale utslag frå månad til månad. Samanlikna med 1. tertial 2017 ligg føretaket 0,75 prosentpoeng lågare i del heiltid. Ved tilsettingar skal det gjerast vurderingar rundt stillingsstorleik, der faste, heile stillingar er målet. Arbeidet med

bemanningseining, tidbank og kalenderplanar er verkemiddel for å oppnå størst grad av heiltidsstillingar i føretaket.

Tabell nr 20: Heltid pr april og 1. tertial

2018 2017 Endring 2018 2017 Endring

67,12 % 67,9 % -1,1 % 67,2 % 67,9 % -1,0 %

Heltid


Andel heltid

Antall nyutdannet helsepersonell i 100 % stilling

5.3 Sjukefraver Forklarande tekst:

Føretaket arbeidar no med ei plan som skal involvere leiar-linja (avdeling og seksjon) der opplæring og oppfølging er ein sentral del av arbeidet. Her skal ein og sikre at alle har gjennomført HMS-modulen i læringsportalen. Likeså vil ein nytte resultata frå ForBedring som støtte i opplæringsarbeidet.

Endring i nærværsprosent går frå 91,7 % 1. tertial 2017 til 91,2 % 1. tertial 2018. Utviklinga er negativ, men dei skisserte tiltaka er vurdert til å kunne gje positive resultat gjennom året. *I grunnlaget for rapportering (Statusrapport sykehusforetak – 2018) kan det synast som om det er feil tal på einingar, då både «Denne periode 2018» og «Hittil 2018» viser same tal. Tabell nr 21: Sykefravær pr april og 1. tertial


73 71 3 % 73 - #DIV/0!

7,8 % 7,4 % 6,1 % 8,8 % 8,3 % 5,9 %

Sykefravær


Antall enheter med sykefravær > 10 %

Netto sykefraværsprosent (HR)

5.4 Uønskede hendelser – HMS Overordnet styringsmål: Øke antall registrerte HMS meldinger Øke antall registrerte yrkesrelaterte skader med 5 % fra det som er rapportert i 2016 Forklarande tekst

Tal for HMS-meldingar og yrkesrelaterte skadar er henta ut manuelt.

Føretaket ser framleis på opplæring av leiarar, tilsette og forbetringsarbeid generelt, som eit viktig verkemiddel for registrering av HMS-meldingar. Opplæringa handlar om både system og om viktigheita av å melde, spesielt også for eigen del når det gjeld vald og trussel om vald.

Som nemnt i sist rapportering, er vi fortsatt noko usikre på om alle skadar vert meldt iht prosedyrar og dette vert følgt opp i leiaropplæring.

Tabell nr 22: Uønskede hendelser pr. 1. tertial 2018

1. tertial

2018

1. tertial

2017

2. tertial

2018

2. tertial

2017

3. tertial

2018

3. tertial

2017

53 #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T

194 131 #I/T #I/T #I/T #I/T

Uønskede hendelser - HMS

Antall registrerte HMS meldinger (eqs)

Antall registrerte yrkesrelaterte skader (HR)

5.5 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser

Forklarande tekst

Avvika frå arbeidstidsbestemmingane er fortsatt for høge i føretaket. Det vert no arbeidd med ei konkret plan for å bevisstgjere leiarane sitt ansvar for desse brota. Den konkrete plana for oppfølging skal leggast i leiargruppa neste veke.

Tabell nr 23: Avvik fra arbeidstidsbestemmelsene pr 1. tertial 2018


#I/T #I/T #I/T 5,60 % 5,20 % 7,7 %

143 185 -23 % 592 820 -28 %

52 25 108 % 159 133 20 %


Antall avvik i prosent av antall vakter (HR/RS)

Antall avvik pga samlet arbeidstid over 19 timer, gjelder leger

Antall avvik pga mindre enn 6 timers hviletid (doble vakter) , gjelder annet helsepersonell

Avvik fra arbeidstidsbestemmelsene

1

Saksframlegg

Langtidsbudsjettet HMR 2019-2030



Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen


Forslag til vedtak:

1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF vedtek langtidsbudsjettet for Helse Møre og

Romsdal for perioden 2019-2030, og sluttar seg til adm. direktør si vurdering av

føresetnadane som er innarbeid.

2. Styret for Helse Møre og Romsdal viser til vedtakspunkt 2 i sak 29/2018 «Statusrapport

pr. 1. tertial 2018 -kvalitet- økonomi og aktivitet» og understreker at skissert omstilling må

til for å sikre økonomisk bærekraft i langtidsperioden.

3. Styret i Helse Møre og Romsdal HF ber om utvida driftskreditt frå HMN RHF for å

kunne gjennomføre planlagde investeringar i perioden.

Ålesund, 07. juni 2018 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: Langtidsbudsjett 2019-2030 - Resultat

2

Saksutgreiing:

Saksdokument

- Sak 29/2018 Langtidsplan og budsjett 2019-2030 Prinsipper og forutsetninger , HMN

RHF

- Analyse av bæreevne for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal

- Sak 24/2015 Langtidsplan og budsjett 2015-2021 Prinsipper og forutsetninger

- Sak 29/2018 - Statusrapport pr. 1. tertial HMR

Saksutgreiing:

Innleiing

Langtidsbudsjettet (LTB) for Helse Møre og Romsdal er utarbeidd for perioden 2019-

2030, og er basert på prinsipp og føresetnadar frå HMN og inkluderer kjende

endringar og føresetnadar om mellom anna effektivisering i helseføretaket.

Budsjettperioden er endra for alle føretak sett mot tidlegare langtidsbudsjett som

følgje av store investeringar som skal gjennomførast i åra framover, og gjeld no tom

året 2030. Helse Møre og Romsdal har tidlegare lagt fram eit langtidsbudsjett som

inkludera dei 10 påfølgande åra etter LTB – perioden. I og med at dette er ei endring

som gjeld alle føretak i regionen gir dette det regionale føretaket eit betre bilete av

mellom anna planlagd drift, investeringar, finanspostar og likviditet lengre fram i tid.

Gjennom LTB får HMR fram til dømes effektar investeringa i nytt sjukehus SNR vil

ha etter ferdigstilling. Mange av føresetnadane er allereie gitt, men det er viktig å ta

stilling til både aktivitetsvekst, nye satsingar, investeringsnivå og størrelse på føresett

effektivisering i dette arbeidet.

HMR har sidan etableringa i 2011 slitt med driftsøkonomisk balanse. Det er mykje

som tydar på at det omfanget av fagleg tilbod og den struktur som føretaket har, ikkje

i tilstrekkeleg grad blir understøtta av inntektene som vert generert av aktivitet og

befolkningsgrunnlaget. Ein krevjande geografi, demografi og tenestestruktur – gjer det

vanskeleg på lengre sikt å vidareføre dagens tenestestruktur på ein berekraftig

måte. Rekneskapen etter 1. tertial 2018 og langtidsbudsjettet for 2019-2030 viser at

kostnadsnivået ligg over tilgjengelig inntektsnivå både i 2018 og for åra framover

dersom ein ikkje klarar den effektiviseringa som er føresett. Vidare arbeid i HMR med

lokal utviklingsplan og HMN sitt arbeid med regional utviklingsplan må følgjast opp

nøye, og faktiske tiltak for å oppnå langsiktig fagleg, kompetanse og økonomisk

berekraft må prioriterast.

Det er budsjettert med eit underskot på 86,6 Mill. kroner for HMR HF for 2018. Pr

april er det rapportert ei prognose på -40 Mill. kroner sett mot budsjett. Prognosen er

korrigert for pensjonskostnadar. Det gir utslag i resultat og likviditet om ein brukar

prognose eller budsjett som basisår i berekningane for LTB. For å få ei realistisk

framstilling av situasjonen slik han er i dag har vi difor brukt prognose 2018. Det er

planlagt at avviket mot budsjett på -40 Mill. kroner i 2018 tas inn att i 2019 i tillegg til

anna effektivisering.

https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/sak%2029-18%20Langtidsplan%20og%20-budsjett%202019-2030%20prinsipper%20og%20forutsetninger.pdf

https://ekstranett.helse-midt.no/1011/Sakslite%20og%20protokoll/Sak%202017-71%20-%20Vedlegg%2003%20-%20Analyse%20av%20bæreevne%20for%20Sjukehuset%20Nordmøre%20og%20Romsdal.pdf

https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/sak%2024-15%20Langtidsplan%20og%20budsjett%202015-2021%20Prinsipper%20og%20forutsetninger.pdf

https://ekstranett.helse-midt.no/1011/Sakslite%20og%20protokoll/Sak%202018-29%20-%20Statusrapport%20pr.%201.%20tertial%202018%20-kvalitet-%20økonomi%20og%20aktivitet.pdf

3

Saka omhandlar bakgrunn for langtidsplanlegging og budsjettering, og kort om nokon

av dei viktigaste strategiske rammene som er grunnlaget for drift og investeringar i

perioden. Vidare vil det vere ein gjennomgang av føresetningar gitt frå det regionale

helseføretaket, og føresetningar som HMR HF har lagt til grunn for perioden samt eit

eige kapittel som omhandlar investeringar. Resultat, likviditet og lån er diskutert, med

eit påfølgjande kapittel med utarbeida sårbarheitsanalysar ved diverse scenario og

endringar i parameter.

Bakgrunn

Langtidsbudsjettet er eit viktig reiskap for det regionale og dei lokale helseføretaka for

å kunne planlegge for framtida. Budsjettet skal vise føretaket si økonomisk berekraft,

kva rom ein har for investeringar, og kva område som må arbeidast med for å

gjennomføre planane. Helseføretaka er forplikta til å planlegge investeringar og drift

innan tilgjengelege ramme og likviditet. Helse Midt-Norge samordnar dei lokale

helseføretaka sine LTB, og får eit bilete av dei totale investerings- og

driftsmoglegheitene for det regionale føretaket. Eit slikt samla bilete gjer det mogleg

for Helse Midt-Norge å legge til rette for ein føreseieleg og langsiktig finansiering av

drift og investeringar i helseføretaka.

Helse Midt-Norge legg først fram prinsipp og føresetnadar for perioden, og deretter

får dei lokale helseføretaka rammer for å utarbeide utkast til eigne langtidsbudsjett.

Styret i Helse Midt Norge RHF behandla i styremøte den 15. mars 2018 prinsipp og

føresetnader for Langtidsplan og – budsjett 2019-2030, jamfør sak 29/18. Følgjande

vedtak blei gjort:

1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy for virksomheten. På bakgrunn av de store investeringene regionen står foran er det viktig å se utviklingen i et lenger perspektiv og langtidsperioden skal derfor går frem til 2030.

2. Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelige likviditet og økonomiske rammer. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden 2019-2030 skal inngå i helseforetakets langtidsbudsjett.

3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet

4. Styret viser til helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og –budsjett

Strategisk ramme

Utviklingsplan for HMR

Føretaket har gjennom fleire styresaker gjort vedtak om vidareføring og revidering av utviklingsplanen. Utviklingsplan 2019-2022 ser utviklinga så langt fram som 2035 og er sett i nær samanheng med Nasjonal helse- og sykehusplan, vedtatt Strategi 2030 i Helse Midt-Norge RHF,

https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/nasjonal-helse--og-sykehusplan2/id2461509/

https://helse-midt.no/strategi-2030

4

i tillegg til andre regionale strategiar og fagplanar. Føringar som vart vedtatt av styret i Helse- Midt Norge RHF 16. juni 2016, inklusive nasjonale og regionale prioriteringar knytt til utviklingsretningar og prosess, har forankra planarbeidet. Overordna målsetting er å leggje til rette for framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar. Saman med tilsvarande planar frå dei andre føretaka i regionen skal dei utgjere Helse

Midt-Norge RHF sin utviklingsplan, og såleis svare for krava stilte i Nasjonal helse- og

sykehusplan. Den samla regionale planen tener også som innspel i neste rullering av

Nasjonal helse- og sykehusplan (Helse Midt-Norge RHF, 2016).

Utviklingsplanen skal verke saman med langtidsplan/langtidsbudsjett, og gir ei samla

utviklingsretning for dei viktigaste innsatsfaktorane; kompetanse, teknologi,

organisering og leiing, samhandling og oppgåvedeling, utstyr og bygg mfl.

Samanhengen mellom utviklingsplan, overordna strategiar og føringar, økonomiplanar og innsatsfaktorar (Sykehusbygg

HF, 2016)

Med bakgrunn i innspel som har kome knytt til høyringa og risikovurderinga av Helse

Møre og Romsdal HF, er følgjande utviklingsretning peika seg ut for understøtte

føremålet, visjonen «På lag med deg for helsa di» og som bygg på verdigrunnlaget vårt

Tryggleik, Kvalitet og Respekt;

1. Helse Møre og Romsdal HF skal sette pasienten i sentrum gjennom intern

samhandling/ heilskap, oppgåve- og ansvarsdeling.

2. Helse Møre og Romsdal HF skal sette pasienten i sentrum gjennom ekstern

samhandling/ heilskap, oppgåve- og ansvarsdeling.

3. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre framtidsretta pasientbehandling gjennom nok

(helse)personell med rett kompetanse.

4. Helse Møre og Romsdal HF skal prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert

rusbehandling (TSB).

5. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre si evne til å ta i bruk teknologi og elektroniske

samhandlingsverktøy, herunder Helseplattformen.

https://helse-mr.no/seksjon/dokument/Documents/Utviklingsplan/Rapportar/Rapport%20ROS%20Utviklingsplan%20HMR.pdf

5

6. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre si evne til å vedlikehalde og utvikle

bygningsmessig infrastruktur og utstyr (herunder også MTU).

7. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre si evne til å gjere prioriteringar for å sikre

berekraft både til investeringar og drift.

Kvar strategi er i utviklingsplanen skildra med målbilete, tiltak og tidslinje. Fleire av

tiltaka er i prosess og nokre vil ein starte arbeidsprosessar for i løpet av 2018.

Helse Møre og Romsdal HF planlegg store investeringar i både bygg og MTU i åra

framover, vidare realisering av nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). For

å sikre heilskaplege pasientforløp og god utnytting av ressursane, er samhandling

mellom tenestenivå eit særs viktig satsingsområde.

Realisering av tiltak må støttast av økonomisk bæreevne og sjåast i lys av

langtidsbudsjettet (LTB). Vi har ikkje lykkast i å integrere utviklingsplan og

langtidsbudsjett tilstrekkeleg med unntak av det som inngår i bygningsmessig

utviklingsplan. For å understøtte gjennomføringsevna blir det difor viktig å hente ut

både kvalitative og økonomiske gevinstar som ligg som føresetnad for investeringane.

Helseføretaket må styre og prioritere drift og investeringar innanfor tilgjengeleg

likviditet.

SNR

I januar 2018 gjekk SNR over frå forprosjektfasen til gjennomføringsfasen som varer

fram til SNR står ferdig i 2022. Det har i starten av denne fasen vært arbeid knytt til

funksjonar og fysisk arbeid med riving og infrastruktur. Vidare aktivitet i denne

perioden er knytt til førebuing på gjennomføring av forhandlingar med bygg- og

teknikkentreprisen for Hjelset, og innhenting av tilbod.

Som ein del av arbeidet i konseptfasen blei det utarbeida ei analyse av bereevna for

Sjukehuset Nordmøre og Romsdal for å vurdere om prosjektet kan gjennomførast

innanfor dei økonomiske rammene til HMR og HMN HF. Denne blei oppdatert i

november 2017. Rapporten synar at HMR HF har bereevne til å gjennomføre

prosjektet, gitt dei føresetningane som er lagt til grunn. Bereevna er spesielt sensitiv

knytt til gjennomføring av budsjetterte kostnadstiltak og inntektsutvikling, og

rapporten viser til at det er avgjerande å nå tiltaka for å sikre ordinær drift og andre

investeringar fram til SNR står klart. Styringsmålet for prosjektet er på 4,10 Mrd.

kroner (Pris des. 2015). Denne ramma er no oppdatert til 2018-kroner og er på 4,36

Mrd. kroner.

Helseplattformen

Helse Midt-Norge er no i prosess med anskaffing av ny pasientjournal

(Helseplattforma) som opnar for saumlaus samhandling mellom alle ledd i

behandlingskjeda. Den nye pasientjournalen vil bidra sterkt til å realisere pasienten si

helseteneste og til auka pasienttryggleik om vi evner å ta den i bruk på riktig måte. I

forhold til dagens journalsystem vil den nye pasientjournalen i mykje større grad vere

bygd opp rundt pasienten og løysninga vil på mange måtar utfordre dagens

pasientlogistikk, arbeidsprosessar og profesjonskultur. For å bli i stand til å utnytte

potensialet som ligg i ny teknologi og ta ut gevinstar må pasientar, helsetilsette og

6

leiarar i både primær- og spesialisthelsetenesta forberede seg på å ta i bruk løysninga

som blir valt i 2019.

Helseplattforma krevjar ein IKT-infrastruktur som ikkje er på plass i HMR per i dag.

For SNR blir dette ivareteke gjennom byggprosjektet, men for resten av bygga må dette

planleggast inn i budsjetta for de førstkomande åra. Konsekvensen av ikkje å få på

plass nødvendig IKT-infrastruktur som IP-telefoni, trådlaust nett og eit robust

styringssystem, vil være forsinka innføring og/eller at Helseplattforma ikkje kan brukast

slik den er tenkt.

Ein viktig del av innføringsprosjektet, med planlagt start i mars 2019, er konfigureringa

av den nye løysninga. Medverking i dette prosjektet vil kunne forenkle ibruktaking

fordi det er med på sikre at løysningen setes opp slik våre klinikarar ønskjer det.

Ei vellykka innføring av Helseplattforma vil gi betre kvalitet i pasientbehandlinga og

auka pasientsikkerheit. I tillegg vil helsepersonell få muligheit til å utføre sine oppgåver

på en betre og meir effektiv måte.

Organisasjonsutvikling

I arbeidet med organisasjonsutvikling har ein fått særskild merksemd kring stadleg

leiing. Gjennom handsaminga av Nasjonal helse- og sjukehusplan i Stortinget og

vidare i føretaksmøte er det presisert at stadleg leiing skal vere hovudregelen for

organisering i helseføretaka. Samstundes skal ikkje det vere til hinder for ei

tverrgåande organisering. Delprosjektet som utgreidde stadleg leiing kom fram til at

ein gjennom ein pilot ved eitt av sjukehusa i føretaket skulle teste og vidareutvikle

foreslått løysing. Volda sjukehus vart valt ut som pilot og gjennomførte prosjektet på

våren i 2017. Etter perioden blei pilotprosjektet evaluert og både styringsgruppa for

OU-prosjektet og leiargruppa i HMR gjekk inn for å vidareføre ordninga ved dei

andre sjukehusa. Det er blitt tilsett sjukehuskoordinator ved Molde og Ålesund

Sjukehus, og det vil bli tilsett ved Kristiansund Sjukehus så snart det er råd. Visar til

evalueringsrapporten om stadleg leiing for vidare utgreiing om bakgrunn og erfaringar

frå prosjektet.1

Føresetnader for utarbeidinga av LTB

Effektivisering

Styret i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Noreg RHF gikk i føretaksmøtet

24.11.2014 inn for ein langsiktig avtale med omsyn til økonomi og omstilling i perioden

fram til ferdigstilling av Nytt sjukehus Nordmøre og Romsdal.

I tråd med avtalen samt prinsipp og føresetningar for LTB-perioden er det i

langtidsbudsjettet for 2019-2030 lagt inn ei effektivisering på 100 Mill. kroner årleg

med varig effekt fram til 2021. I tillegg er det i 2019 lagt inn ei auka effektivisering på

40 Mill. kroner på variable lønskostnadar for å ta inn det negative budsjettavviket for 1 Pilotprosjekt for stadleg leiing i Helse Møre og Romsdal HF

http://virksomhetsportal.helsemn.no/omrader/hmr/einingar/stadleg-leiing/Dokumenter/20170512%20-

%20Evaluering%20av%20pilotprosjektet%20for%20stedlig%20ledelse.pdf

http://virksomhetsportal.helsemn.no/omrader/hmr/einingar/stadleg-leiing/Dokumenter/20170512%20-%20Evaluering%20av%20pilotprosjektet%20for%20stedlig%20ledelse.pdf

http://virksomhetsportal.helsemn.no/omrader/hmr/einingar/stadleg-leiing/Dokumenter/20170512%20-%20Evaluering%20av%20pilotprosjektet%20for%20stedlig%20ledelse.pdf

7

2018. I perioden 2019-2021 er det forventa 5 Mill. kroner i reduksjon av

varekostnadar knytt til innføring av nytt økonomi og logistikksystem og auka fokus på

innkjøpsavtaler. 95 Mill. kroner er lagt til innsparing på lønskontane. I åra 2022-2030

er det føresett ei effektivisering på 30 Mill. kroner årlig i tillegg til effektiviseringa som

kjem som følgje av å gå frå to sjukehus til eit nytt sjukehus og DMS. Innsparing knytt

til nytt sjukehus og DMS er berekna til omlag 100 Mill. kroner pr. år basert på

oppdatert berekraftsanalyse datert 10.11.2017.

Uavhengig av SNR må det skje ei effektivisering av drifta for å skaffe rom til

investeringar, vedlikehald av bygg og utvikling i tilbodet til pasientane. SNR skal

finansierast med 70% lån frå HOD og 30% eigenkapital frå HMN. Dette blir so gitt

samla som eit lån til HMR frå HMN der ein startar nedbetalinga i 2023 med

tilhøyrande avdrag og renter. Ny vedtatt rentemodell er nytta for berekningar av

kostnader for SNR i LTB.

Vi viser til sak 29/2018 «Statusrapport pr. 1. tertial 2018 -kvalitet- økonomi og

aktivitet» for tiltak og vurderingar rundt effektivisering.

Driftsinntekter

Tilsendt inntektsfordeling for 2019-2030 samt styringsdokumentet for 2018 legg

grunnlaget for aktivitet og inntekter for HMR i langtidsperioden. Jamfør sak 29/18

«LTB 2019-2030 prinsipper og forutsetninger» er det innarbeida ein årleg

aktivitetsvekst på 1% fram til 2021 og frå 2025 og ut perioden, mens det i 2022-2023

er lagt inn ein aktivitetsreduksjon på 2 % for å forsøke å ta høgde for innføring av

helseplattforma. Det er budsjettert med ein aktivitetsvekst på 3% i 2024. Det er knytt

usikkerheit til føresetnadane som er tatt for inntekts- og aktivitetsnivået for

helseføretaket i åra framover. Jo lengre ein kjem ut i perioden, jo vanskelegare er det å

anslå riktig nivå. Det er fleire faktorar som taler for auka inntekter også i åra framover.

Ein aldrande befolkning vil forbruke meir helsetenestar og befolkninga i Norge aukar.

Helsetenesta står difor ovanfor ein aktivitetsvekst dei neste tiåra. Likevel kan det

hende at noko av denne veksten må takast utan ytterligare tilførsel av midlar.

Tilhørande vekst i basisramma er lagt på 1% (80% marginalkost i høve

statsbudsjettet), og det er lagt til grunn ein marginalkostnad på 90% for aktivitetsauka.

Budsjett for kvalitetsbasert finansiering for 2018 er vidareført ut LTB perioden, og det

same gjeld inntekter for gjestepasientar. Andre driftsinntekter er vidareført i perioden

2019-2030 basert på budsjettet for 2018. Her ligg mellom anna inntekter for

utskrivingsklare pasientar som utgjer 27 Mill. kroner Pr år.

Driftskostnader

Eit mål og krav ref. LTB – føresetningar er at auken i aktiviteten skal finansierast til ein

marginalkostnad på 90%. Kostnadsauka er fordelt mellom løn og varekost med

høvesvis 60% og 40%. Auken i lønspostane er fordelt basert på del av totale

lønskostnadar.

Det er i langtidsbudsjettet lagt opp til ei årlig auke i kostnadar knytt til legemiddel på 10

Mill. kroner i perioden 2019-2023.

8

Tenestebudsjettet utarbeida av Hemit er lagt inn under IKT-kostnadar i LTB. Hemit

har tatt utgangspunkt i gjeldande planar innanfor området og det er utarbeidd budsjett

for åra 2018-2024. HMR HF sin del av totalbudsjettet er 28,6% og utgjer i 2018 215

Mill. kroner. Kostnadsnivået for 2024 er forlenga ut LTB perioden jamfør dei

framlagte føresetningane.

Kostnadar knytt til vedlikehald er satt til same nivå som budsjett for 2018 for åra 2019-

2022. I perioden 2023-2030 aukar vedlikehaldsbehovet med omlag 6 Mill. kroner, noko

som skuldast nytt sjukehus Nordmøre og Romsdal som er berekna til å ha eit høgare

vedlikehaldsbehov enn det som trekkas ut i høve den gamle bygningsmassen der det er

etterslep knytt til vedlikehald. Det er generelt sett eit stort etterslep på vedlikehald av

bygningsmassen og vi har dermed valt å leggje inn auka som ei investering i vedlikehald

bygg i staden for å leggje det inn som ei auke i vedlikehaldskostnadar.

Det er ikkje lagt inn nye satsingar knytt til mellom anna utviklingsplan anna enn ei auke

i andre driftskostnadar på 5 Mill. kroner frå 2018 til 2019 for å ta høgde for små

endringar i drifta. Dette nivået er vidareført ut perioden. Det blei i perioden 2015 til

2018 lagt inn auka rammer tilsvarande 13,5 mill. kroner til utdanning av

spesialsjukepleiarar grunna mangel på denne gruppa helsepersonell. Nivået frå 2018 er

vidareført ut LTB perioden. Det er ikkje funnet rom til ei auka satsing på forsking i

budsjettet, og ei eventuell auke må difor skje gjennom ytterligare effektivisering eller

eksterne midlar. Kjøp av helsetenester er forventa å halde seg på same nivå dei neste

åra og budsjettet for 2018 er difor vidareført fram til 2030. Effektiviseringa er lagt inn

under driftskostnader med dei føresetnadene som er omtalt tidlegare i saka.

Investeringar

Helse Møre og Romsdal HF er ansvarleg for drift, vedlikehald og oppgradering av eige

utstyr og bygningsmasse, og kan sjølv prioritere den interne fordelinga mellom drift og

investeringar. Det er dermed det økonomiske handlingsrommet og tilgjengelig likviditet

som avgjer kva føretaket kan investere i innanfor langtidsperioden. Som følgje av

prognosen for 2018, reduserer no HMR bygningsmessige/HMS-investeringar til eit

minimum inneverande år.

I langtidbudsjettet må det skapast rom for investeringar både til MTU, vedlikehald og

utvikling av bygningsmassen. For å klare dette, må føretaket både effektivisere og

sikre størst mogleg økonomisk resultat gjennom drifta. Investering i SNR og delar av

utviklingsplan på 210. Mill kroner (2018 kroner) er finansiert gjennom 100% regionalt

lånt.

Det er nødvendig å investere i utbetring av fasaden ved Ålesund Sjukehus i år og tre

år framover. Det er vedtatt finansiering for Fase 1, mens det må sendast eigen søknad

for regional finansiering for dei resterende fasane. I LTB er det føresatt finansiering

for heile beløpet på totalt 255 Mill. kroner. Andre investeringsprosjekt må finansierast

gjennom dei økonomiske driftsrammene som elles er tildelt Helse Møre og Romsdal.

9

Tabellen under syner nivået for investeringar som er lagt inn i langtidsbudsjettet for

2018-2030 (Tal i 1000):

Vedlikehald og utvikling av bygningsmassen

For å kunne ta inn etterslepet på vedlikehald innanfor bygg og anlegg, er det i

planperioden lagt inn ei årleg ramme på 50 Mill. kroner til bygningsmessig vedlikehald.

Dette er i samsvar med føringane frå regionalt føretak. Frå 2023 er denne ramma auka

til 300 Mill. kroner kvart år i fire år, totalt 1,2 Mrd. kroner. Desse midlane skal sikre

vidare utvikling og oppgradering av anna bygningsmasse i føretaket og då særleg

sjukehusa i Volda og Ålesund. Gjennom LTB 2017-2022 er det presisert at føretaket

ved prioritering av investeringsmidlar skal ta omsyn til at Ålesund sjukehus er det mest

differensierte og eldste sjukehuset i føretaket.

Helse Møre og Romsdal HF fekk i 2017 utarbeidd ein ny rapport om teknisk

tilstandsgrad for heile bygningsmassen. Denne rapporten viser behov for vesentleg

større investeringar for å ta kunne oppretthalde verdien av føretaket sine bygg, heile

190 Mill. kroner kvart år over ein 10 års periode. Dette behovet vil bli redusert etter

kvart som mellom anna bygg knytt til etablering av SNR blir rive og/eller avhenda.

Utvikling av sjukehusa i Volda og Ålesund samt føretaket sine institusjonar elles vil

også redusere behovet for større vedlikehaldstiltak i tida etter utbygging/ombygging.

Bygningane som føretaket skal vedlikehalde er gamle, og etterslepet på vedlikehald er

dermed å sjå på som investering. Sjølv om det skal investerast i nytt sjukehus for

Nordmøre og Romsdal, må føretaket sikre at bygningane i Kristiansund og Molde

dekker krava til forsvarleg arbeidsmiljø og sikker pasientbehandling. Nokre

vedlikehaldsmidlar må derfor også prioriterast til desse bygga dei næraste åra.

Bygningsmessig utviklingsplan

I samband med utarbeiding av utviklingsplan for føretaket, blei det også utarbeidd ein

bygningsmessig utviklingsplan som tek opp i seg faglege utviklingstrekk under dette

også behov for vedlikehald og utvikling av bygningsmassen generelt.

Basert på styret si godkjenning av utviklingsplanen i februar 2018, er det arbeidd vidare

med sluttføring av bygningsmessig utviklingsplan der også prioritering av større tiltak er

teke inn i planen. Tabellen under synar planlagde investeringar tilknytt utviklingsplanen:

10

Kort om prioriterte tiltak så langt;

Legevakt Ålesund: Tidlegare kommunal legevakt med overgrepsmottak er bygd som

tilbygg til Ålesund sjukehus. Den kommunale verksemda flytta ut i 2017 og

helseføretaket har kjøpt bygget. Framtidig bruk av areala er ikkje fastsett, men kan til

dømes nyttast som «avlastningsareal» i samband med gjennomføring av andre

utviklingstiltak i sjukehuset.

Akuttmottak og korttidspost Ålesund: Planlegging av akuttmottak og korttidspost

inneber også flytting av dagens sengesentral med sengevaskemaskin. Dette arbeidet

startar opp i veke 24/2018. Planleggingsarbeidet vil bli leia av representantar frå

Sykehusbygg HF saman med lokale ressursar frå klinisk verksemd, sjukehuskoordinator

og klinikk for drift og eigedom.

Akuttmottak og obs.senger Volda: Planlegging av nytt akuttmottak med obs.senger vil

frigjere areal til poliklinisk verksemd og dagbehandling. Dette arbeidet vil også starte

før sommarferien, nærare bestemt i veke 25/2018. Representantar frå Sykehusbygg HF

vil leie arbeidet saman med lokale ressursar frå den kliniske verksemda,

sjukehuskoordinator og klinikk for drift og eigedom. Etableringa av nytt akuttmottak

skal etterfølgjast av ombygging av frigjort areal til meir funksjonelt areal for poliklinikk,

dagbehandling og dagkirurgi.

Ny straumforsyning Ålesund: Det er allereie utarbeidd eit forprosjekt for ny og sikker

straumforsyning til Ålesund sjukehus. Sjukehuset kan ikkje vidareutviklast og ta imot

nytt medisinsk teknisk utstyr utan at straumforsyninga er oppgradert. Vidare

planlegging og oppgradering av straumforsyninga er avhengig av korleis føretaket

«landar» arbeidet med ny intensiv (operasjonsfløy) ved sjukehuset.

Ny intensiv Ålesund (operasjonsfløy): Ei meir teknisk vurdering vil måtte skje hausten

2018 slik at føretaket kan starte arbeida med ny straumforsyning allereie tidleg i

2019. Detaljplanlegging av ny intensiv Ålesund vil truleg starte i 2020.

Hjelpemiddelsentralen Ålesund: Statsbygg eig dette bygget som ligg ved innkøyringa til

administrasjonsbygget i Ålesund. NAV har flytta sin aktivitet og bygget skal seljast.

Statsbygg ønskjer å tilby Helse Møre og Romsdal dette bygget til verditakst. Ei

avklaring er venta i løpet av sommaren 2018. Ved å ta i bruk dette bygget til mellom

annan ei samla habiliteringsteneste (barn, unge og vaksne) i Ålesund, kan føretaket

avhende ei av bustadblokkene aust for sjukehuset, Åsebøen 11. Midlane som er sett av i

budsjettet vil ikkje dekkje kjøp av bygget, men kan vere ein start på nødvendig

vedlikehald før bygget blir teke i bruk. Helseføretaket har fått utarbeidd ein plan for

11

alternativ bruk av Hjelpemiddelsentralen i nært samarbeid med representantar frå

aktuelle klinikkar, tillitsvalte, vernetenesta og Brukarutvalet. Salsinntekter frå Åsebøen

11 vil finansiere kjøp av Hjelpemiddelsentralen.

Medisinsk teknisk utstyr (MTU)

Behovet for medisinsk teknisk utstyr er som kjent høgt. Dei siste åra har HMR som følgje av eit

stramt økonomisk handlingsrom, i all hovudsak investert i utstyr til erstatning for gamalt utstyr

eller knytt til samanbrot. For 2017 og 2018 har det vore rom for investeringar utover samanbrot,

men med bakgrunn i meldt prognose for 2018 blir investeringane i MTU redusert i samsvar med

MTU-utvalet sitt arbeid ultimo mai 2018. I gjeldande planperiode er det lagt til grunn at

investeringsnivået for MTU skal ligge på om lag 82 MNOK kvart år. Dette vil ikkje dekkje

totalbehovet for nyinvesteringar, men sikrar til ein viss grad utviklingsperspektivet. I tillegg ligg

det inne investeringar i nytt utstyr i investeringskostnadane knytt til SNR. Her er det lagt inn ein

føresetnad om at 25 % av eksisterande utstyrspark skal takast med inn i nytt sjukehus.

Resultat, likviditetsutvikling og lånebyrde 2018-2030

Som tidlegare omhandla er LTB utarbeida med bakgrunn i prognose for 2018 for

føretaket, prinsipp og føresetningar framlagt av det regionale føretaket, samt regionale

og lokale planar for investeringar, finansieringar og drift. Alle tall er i 2018- kroner, og

det er for både resultat og likviditet tatt omsyn til endringa i pensjon.

Andre aktuelle postar som påverkar kontantstraumen i perioden men som ikkje er

nemnt er EK-innskot KLP og sal av anleggsmidlar. EK-innskot KLP er satt lik

budsjett 2018 for heile perioden fram til 2030. Sal av eigedomar ved Molde Sjukehus

ved bygging av SNR er foreløpig budsjettert ut i frå et forsiktig estimat av

marknadsverdien.

Grafen under syner langtidsbudsjettet med eit rekneskapsmessig underskot på -126,6

Mill. kroner i 2018 (Prognose 2018; 86,6+40), ei årleg effektivisering på 140 Mill.

kroner i 2019 og 100 Mill. kroner i åra 2020-2021 og deretter 30 Mill. kroner kvart år.

Årleg kostnadsreduksjon i perioden vil vere lågare da det først er lagt inn auka

kostnader knytt til ny aktivitet.

12

Som ein kan sjå av grafen er resultatet negativt i 2018, mens føretaket oppnår positivt

resultat resten av perioden. Ikkje nådd effektivisering har store konsekvensar for

påfølgjande år. Det positive resultatet aukar frå 2020 fram til 2023, som er året då

byggjelånet for SNR vert gjort om til eit langsiktig lån. Dette året er det første året

avdrag og renter for lånet for SNR skal betalast.

Likviditet er ein viktig føresetnad for å kunne gjennomføre framtidige investeringar i

tillegg til nedbetaling av driftskreditt og lån. Tilgjengeleg likviditet er eit resultat av

inngåande likviditetsbehaldning, nivå på driftskredittramma og endringa i likviditeten

i ein sett periode. Likviditeten i Helse Møre og Romsdal HF påverkast av

kontantstraum frå drifta, investeringar og finansieringsaktivitetar. HMR har ved

utgangen av 2018 ei tilgjengeleg driftskredittramme i det regionale helseføretaket på

354 Mill. kroner som er markert med den oransje streken i grafen.

Grafen under syner den utgåande likviditetsbehaldninga Pr år i langtidsperioden:

Ikkje nådd effektivisering i 2018 får store konsekvensar for likviditeten fram til nytt

sjukehus står klart i 2022 dersom ein vidarefører dette som varig kostnadsnivå. Sjølv

med ei årleg effektivisering på 100 Mill. kroner som føresett i perioden vil

-126 600

14 053 102 807

205 062 270 677

145 720 182 999

242 157 307 569

392 853

478 945

566 795

653 380

-200 000

-100 000

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Utvikling Resultat 2018-2030

-600 000

-400 000

-200 000

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Likviditetsutvikling 2018-2030

13

helseføretaket ha behov for auka kassakredittramme dei første åra for å finansiere

planlagt driftsnivå og dei investeringane som er føresett i langtidsbudsjettet.

Alternativet er å auke effektiviseringa ytterlegare og/eller redusere investeringsnivået. I

og med at låneopptaket for fasaden ved Ålesund sjukehus er høgare enn prognosen

for investering vil det vere behov for å halde att dei midlane til investeringa skal skje i

2019. Dette vil følgeleg påverke den tilgjengelige likviditeten i negativ retning.

Det er gjort ei sårbarheitsanalyse i samband med føresetninga som er gjort om å ta inn att det

negative avviket på 40 Mill. kroner i 2019 som er i prognosen for 2018. I grafane under er det

skissert effekt på høvesvid resultat og likviditet av om ein tar inn det negative avviket i 2019 eller

ikkje.

Resultatet for perioden blir påverka i negativ retning, men vil likevel vere positivt alle år så nær

som i 2019 gitt at ein oppnår effektiviseringa dei resterande åra. Det har størst effekt på

likviditeten om ein ikkje tar att det negative avviket frå 2018 i 2019. Om føretaket ikkje tar dette

inn, vil det vere behov for å få tilført likviditet eller redusere investeringar i 2019-2021 og 2024-

2027, mens om ein tar det inn i 2019 vil føretaket berre ha behov for auka

-200 000

-

200 000

400 000

600 000

800 000

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Samanliknig midlertidig eller varig effekt ved negativt resultat 2018 - Resultat

Resultat Prognose -40 Mill 2018, tatt inn i 2019 Resultat Prognose -40 Mill 2018 med varig effekt

-1000 000

-500 000

-

500 000

1000 000

1500 000

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Samanlikning midlertidig eller varig effekt negativt resultat 2018 - Likviditet

Utgående likviditet Prognose -40 Mill, tatt inn i 2019

Utgående likviditet Prognose -40 Mill med varig effekt

Kassakredittramme

14

likviditetstilførsel/reduserte investeringar i 2019 og 2020 før ein er på riktig side av den

nåverande kassakredittramma.

Nedgangen i likviditeten i åra 2023-2026 skyldast investeringar knytt til bygningsmessig

utviklingsplan. Det er i åra 2023-2030 lagt inn investeringar knytt til utviklingsplanen, men det er

ikkje vedtatt finansiering på denne investeringa enda. I følgje retningslinjer og prinsipp for

langtidsbudsjettet kan ein ikkje føreskrive ei slik finansiering. Ein kan difor sjå ein betydelig

forverring av likviditeten i perioden etter at SNR er ferdigstilt. Grafen under synar

likviditetsutviklinga i 2018-2030 føresett 100% finansiering av utviklingsplanen i perioden. Den

oransje linja viser kassakredittramma.

I Helse Midt Norge er det to store investeringsprosjekt som er prioritert i perioden. Nytt

sjukehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattforma. Heile føretaksgruppa må være med å bidra

til likviditet til desse investeringane i tillegg til investeringar i IKT området. Alle helseføretaka i

regionen bidreg inn til regional likviditet og fordelinga per HF gjerast etter fordelingsnøklane i

finansieringssystemet. Bidraget vi gjev til regional likviditet blir ført som ei fordring til HMN i

rekneskapen.

Regionale investeringar gir regionalt sparebehov, og nivå for bidrag til regional likviditet er for

Helse Møre og Romsdal HF i åra 2018 og 2019 52,3 Mill. kroner. Pr år. SNR i Helse Møre og

Romsdal utgjer berre delar av den regionale sparinga da investeringa i nytt sjukehus i Nordmøre

og Romsdal finansierast med 70% lån frå HOD. På grunn av fleire store investeringsprosjekt dei

neste åra har bidraget for regional likviditet blitt justert opp for alle føretak for åra 2020-2024.

For HMR HF er bidraget satt til 69,7 Mill. kroner dei aktuelle åra, og satt ned att til tidligare nivå

på 52,3 Mill. kroner ut perioden. Tabellen under viser akkumulert fordring mot HMN RHF i

LTB perioden. Det blir generert renteinntekter for fordringa, og dette er med på å utlikne

kostnadar for dei langsiktige låna.

-1 000 000

-500 000

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Likviditetsutvikling 2018-2030 Inkl finansiering utviklingsplan

15

Langsiktig lån

Total lånebyrde i LTB perioden synast i grafen under:

Den blå delen av søylene representera det langsiktige lånet (lån for SNR i perioden før innflytting,

byggelånsrenter, fasade og utviklingsplan 210 mill. kroner), medan det oransje området på søyla

synar driftskreditt/fordring. Det vil som tidlegare nemnt skapast ei fordring mot det regionale

føretaket som følgje at det regionale bidraget. Dette er ikkje medrekna i denne grafen.

Analyse av risiko i LTB

Kravet for effektivisering av drifta er som tidlegare omhandla 140 Mill. kroner i 2019,

100 Mill. kroner i 2020 og 2021, og 30 Mill. kroner resten av perioden. Som

berekraftsanalysen påpeika er berekrafta til HMR spesielt sårbar i tida fram til SNR er

ferdigstilt. Det er derfor utarbeida sårbarheitsanalyser for å vise konsekvensar for

resultat og likviditet om helseføretaket ikkje når målet for effektivisering.

Sårbarheitsanalyse ved redusert oppnåing av effektivisering tidlig eller seint i perioden

Grafen under synar endring i resultat ved tre ulik scenario. Dei blå søylene (Scenario

1) synar resultatet som det er budsjettert med i langtidsbudsjettet, dei oransje søylene

(Scenario 2) synar resultatet med prognose for 2018, 50% (70 Mill. kroner)

effektivisering i 2019, 50% (50 Mill. kroner) i 2020 og 100% effektivisering i resten av

perioden. Dei grå søylene (Scenario 3) synar resultatet ved prognose 2018, 100%

effektivisering (140 Mill. kroner) i 2019, 100% effektivisering (100 Mill. kroner) i 2020

og ingen oppnådd effektivisering resten av perioden.

(6000 000)

(5000 000)

(4000 000)

(3000 000)

(2000 000)

(1000 000)

-

1000 000

2000 000

2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Total Lånebyrde 2019-2030

Sum lån UB Driftskreditt / positiv saldo

16

Ut i frå tabellen kan man tyde at om resultatet blir lik slik det er budsjettert med i LTB (scenario

1) vil resultatet vere positivt i heile perioden. For scenario 2 der ein oppnår 50% av

effektiviseringa dei to første åra og 100% resten av perioden vil ein har negativt resultat fram til

2020 for deretter oppnå positivt resultat resten av perioden. Ved scenario 3 der ein oppnår 100%

effektivisering dei to første åra, men ingen effektivisering i resten av perioden vil ein ha positivt

resultat frå 2019 til 2022 og frå 2026 og ut perioden, men føretaket vil ha eit negativt resultat i

2023,2024 og 2025 som er åra etter innflytting i SNR og start på nedbetaling av det tilhøyrande

lånet.

Sjølv om ein oppnår positivt rekneskapsresultat er det ikkje gitt at ein har likviditet til

å tene det ønska investeringsnivået i perioden. Det er difor gjort tilsvarande analyse på

likviditetssida. Grafen under synar konsekvensar for utvikling i likviditet ved dei same

alternativa som blei gjort for sårbarheitsanalysen for resultatet.

-200 000

-100 000

-

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Resultat - Scenarioer Effektivisering

Resultat Prognose -40 Mill 2018, 100% effektiviseringResultat Prognose 2018, 50% eff 19 og 20, 100 % ut periodenResultat Prognose 2018, 100% i 2019 og 2020, 0% ut perioden

17

Dersom effektiviseringa blir lågare enn føresett vil dette krevje ei høgare

likviditetsstøtte i åra som kjem og ein må også mest sannsynleg redusere

investeringsnivået i perioden. Som ein kan sjå ut i frå grafen vil ein ved alle tre

scenario ha ein negativ utgåande likviditet tom 2027. Ved prognose i 2018 og med

100% effektivisering i heile perioden er likviditeten positiv frå 2028 til 2030. For dei to

andre scenarioa vil likviditeten være negativ, og over kassakredittramma i heile LTB-

perioden.

Sårbarheitsanalyse ved 100%, 75% og 50% oppnåing av effektivisering

Grafen under synar ei sårbarheitsanalyse for resultatet og likviditeten ved tre andre scenario. Det

første er eit scenario der ein oppnår 100% effektivisering alle år slik det er føresatt i

langtidsbudsjettet, dette synast med dei blå søylene. Dei oransje søylene synar ei årleg

effektivisering på 75%, mens dei grå søylene representera eit scenario der berre 50%

effektivisering blir nådd.

Ved ei effektivisering på 100% oppnår ein positivt resultat i alle åra i LTB-perioden. Ved 75%

effektivisering er det negativ resultat i 2019, men dei resterande åra oppnår positive resultat. Med

berre 50% oppnåing vil resultatet vere negativt i den første tida fram til 2020, og etter at lånet skal

betalast avdrag på i 2023-2025. Fom 2026 vil det vere positive resultat for alle tre scenario.

-200 000

-100 000

-

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Resultat ved div oppnåing av effektivitet

Prognose 2018, 100% oppnåelse alle år Prognose 2018, 75% oppnåelse alle år

Prognose 2018, 50 % oppnåelse alle år

18

For likviditeten er biletet annleis. Om ein ikkje oppnår nærmare 100% av effektiviseringa kvart år

vil likviditeten vere negativ, og forbi kassakredittgrensa i heile perioden.

-2500 000

-2000 000

-1500 000

-1000 000

-500 000

-

500 000

1000 000

1500 000

2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

Likviditet ved div oppnåing av effektivitet

Utgående likviditet Prognose -40 Mill Prognose 2018, 75% oppnåelse alle år

Prognose 2018, 50 % oppnåelse alle år Kassakredittramme

1

Saksframlegg

Møteplan 2019 - Styret for Helse Møre og Romsdal HF



Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø


Forslag til vedtak:

1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF vedtek følgjande møteplan for 2017:

onsdag 20. februar 2019 onsdag 27. mars 2019 Torsdag 22. mai 2019 Onsdag 12. juni 2019 Onsdag 25. september 2019 Onsdag 23. oktober 2019 Onsdag 13. november 2019 Onsdag 11. desember 2019

2. Administrasjonen får fullmakt til å setje opp møtestad. Ålesund, 11. juni 2018 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: Møteplan Helse-Midt-Norge RHF

Saksutgreiing:

Helse Midt-Norge vedtok den vedlagte møteplana for 2019 i sitt styremøte 26. april. Grunna omsyn til rapporteringsfristar og leiinga si gjennomgang klinikkvis, foreslår Helse Møre og Romsdal følgjande datoar for styremøta i 2019: onsdag 20. februar 2019 onsdag 27. mars 2019 Torsdag 22. mai 2019 Onsdag 12. juni 2019 Onsdag 25. september 2019 Onsdag 23. oktober 2019 Onsdag 13. november 2019 Onsdag 11. desember 2019

RHF APO HNT HMR STO RBU AU SRU

Dato: 03.05.18

Intern møtedag Dialogmøter Konsernmøte

Direktørmøte ..... Styreleder og dir-møte KonserUtvalgsmøte

Foretaksmøter !!!!!!!! Felles møter RHF og Fridager

AD møter HF styre Regional ledersamling

Uke M T O T F L S Uke M T O T F L S

5 1 2 3

1 1 2 3 4 5 6 6 4 5 6 7 8 9 10

2 7 8 9 10 11 12 13 7 11 12 13 14 15 16 17

3 14 15 16 17 18 19 20 8 18 19 20 21 22 23 24

4 21 22 23 24 25 26 27 9 25 26 27 28

5 28 29 30 31 28.02.AU + dialogmøter

24.01 AU + dialogmøter


9 1 2 3 14 1 2 3 4 5 6 7

10 4 5 6 7 8 9 10 15 8 9 10 11 12 13 14

11 11 12 13 14 15 16 17 16 15 16 17 18 19 20 21

12 18 19 20 21 22 23 24 17 22 23 24 25 26 27 28

13 25 26 27 28 29 30 31 18 29 30

28.03 StOH + dialogmøter 23.04 RBU + intern møtedag


18 1 2 3 4 5 22 1 2

19 6 7 8 9 10 11 12 23 3 4 5 6 7 8 9

20 13 14 22 23 17 18 19 24 10 11 12 13 14 15 16

21 20 21 !!!!!!!! !!!!!!!! 24 25 26 25 17 18 19 20 21 22 23

22 27 28 29 30 31 26 24 25 26 27 28 29 30

06.06 AU + styreleder og direktørsamling 13.06 AU + StOH+ HNT

17.06 RBU + AD møte


27 1 2 3 4 5 6 7 31 1 2 3 4

28 8 9 10 11 12 13 14 32 5 6 7 8 9 10 11

29 15 16 17 18 19 20 21 33 12 13 14 15 16 17 18

30 22 23 24 25 26 27 28 34 19 20 21 22 23 24 25

31 29 30 31 35 26 27 28 29 30 31


35 1 40 1 2 3 4 5 6

36 2 3 4 5 6 7 8 41 7 8 9 10 11 12 13

37 9 10 11 12 13 14 15 42 14 15 16 17 18 19 20

38 16 17 18 19 20 21 22 43 21 22 23 24 25 26 27

39 23 24 25 26 27 28 29 44 28 29 30 31

40 30 10.10 St OH + AU 17.10 AU + dialogmøte21.10 RBU + AD møte

12.09 AU + StOH 19.09 AU + dialgomøte23.09 AD møte + RBU


44 1 2 3 48 1

45 4 5 6 7 8 9 10 49 2 3 4 5 6 7 8

46 11 12 13 14 15 16 17 50 9 10 11 12 13 14 15

47 18 19 20 21 22 23 24 51 16 17 18 19 20 21 22

48 25 26 27 28 29 30 52 23 24 25 26 27 28 29

14.11 StOH + AU 21.11 AU + dialogmøte 1 30 31

5.12 AU + HNT 12.12 AU + StOH 16.12 RBU + AD møte

JULI AUGUST

SEPTEMBER OKTOBER

NOVEMBER DESEMBER

Møteplan 2019

JANUAR FEBRUAR

MARS APRIL

MAI JUNI

Saksframlegg

SNR - Anbodsprosess


32/2018 Styret for Helse Møre og Romsdal 13. juni 2018 Saksbehandlar: adm.dir. Espen Remme Arkivreferanse: 2015/3944

Forslag til vedtak:

1. Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) skal realiserast i tråd med vedtak og intensjonar som ligg i forprosjektet.

2. Styret konstaterer at pristilboda som er levert, og som er gjennomarbeida i forhandlingar med leverandørane, er langt høgare enn forventa.

3. Styret vedtek derfor at HMR avlyser anbodskonkurransen «Akuttsykehus på Hjelset», med formell grunngjeving i Forskrift for offentlig anskaffelser (anskaffelsesforskriften) av 01.01.17. § 25-4 (1): Oppdragsgiveren kan avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det foreligger en saklig grunn.

4. På grunn av avstanden mellom prosjektet sitt økonomiske styringsmål og dei innkomne tilboda vil dette føre til ei forseinking i byggestart for SNR Hjelset på om lag eitt år. Styret ber adm.dir. om å sikre at planleggingsarbeidet held fram slik at ein sikrar unødige forseinkingar.

5. Styret ber styreleiar og adm. dir. om å gå i dialog med eigar Helse Midt-Norge RHF om vegen vidare, og om å legge fram ei styresak på eit styremøte etter sommaren.

Ålesund, 11. juni 2018 Espen Remme Administrerande direktør

2

Saksutgreiing:

Historikk Akuttsjukehuset på Hjelset er ein del av prosjektet Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR). I tillegg til akuttsjukehuset består SNR av DMS Kristiansund. Prosjektet har vore gjennom Idefase (2014), Konseptfase (2016) og Forprosjekt (2017). SNR-prosjektet var sist behandla i styret i HMR 29.11.17 i samband med godkjenning av forprosjektet (styresak 2017/71), og styret gjorde slikt vedtak:

1. Styret vil gje ros til tilsette, brukarar, samarbeidspartar, prosjektstyret og prosjektorganisasjonen for eit solid arbeid i utgreiinga av forprosjektet SNR.

2. Styret held fast på styringsmålet for prosjektet på 4,1 MRDNOK (P 50) (desember 2015-kroner) vedteke i konseptfasen.

3. Basert på Helse Møre og Romsdal si utfordring med samla økonomiske berekraft, ber styret om at prosjektorganisasjonen og prosjektstyret arbeider systematisk med tanke på ytterlegare reduksjon av risiko og prosjektkostnader, utan at dette skal gå ut over prosjektet sine faglege og funksjonelle løysingar.

4. Styret godkjenner forprosjektet for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal og overgang til gjennomføringsfasen.

5. Styret vedtek ein entreprisemodell for prosjektet i form av totalentrepriser og hovudentrepriser basert på NS 8407.

6. Styret i Helse Møre og Romsdal HF ber om at det vert sendt ein lånesøknad til Helse Midt-Norge som sikrar 100% finansiering av SNR. Styret gjev adm. dir. fullmakt til å be om lån det einskilde år i høve til årlege løyvingar og oppdaterte framdriftsplanar i prosjektet.

7. Styret ber adm. dir. om å halde styret jamleg informert om det vidare arbe idet.

8. Styret oversender saka til Helse Midt-Norge RHF for endeleg godkjenning. Styret i HMN behandla forprosjektet i sitt møte 07.12.17 (styresak 97/17), og gjorde slikt vedtak:

1. Styret for Helse Midt-Norge RHF godkjenner fremlagte forprosjekt for nytt Sjukehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). Styret er tilfreds med at forprosjekt SNR viser at de planlagte funksjonene ved Akuttsykehuset på Hjelset lan la seg gjennomføre i tyråd med areal- og kostnadsramme fra konseptfasen.

2. Styret viser til at det er sentralt for SNR at det etableres en DMS i Kristiansund med poliklinikk, dagbehandling og dagkirurgi. Styret ber om at dialogen med Kristiansund kommune og/eller andre aktuelle aktører intensiveres, slik at planene for DMS Kristiansund kan videreføres.

3. Styret vedtar at utbyggingen av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal kan gjennomførest i henhold til fremlagt forprosjekt. Økonomiske rammer for gjennomføringener (beløp i des. 2015-verdi)

Styringsmål for gjennomføringen settes til 4,1 Mrd kr.

Helse Møre og Romsdal HF gis en ramme på 4,339 Mrd kr. (P70%)

Styret for Helse Midt-Norge RHF disponerer differansen opp til øvre ramme for prosjektet (P85%) som utgjør 4,542 Mrd

4. Styret ber om å bli holdt løpende orientert om utviklingen i prosjektet gjennom tertialrapporteringen. Dersom det i gjennomføringen vurderes at estimert sluttkostnad vil gå ut over rammen som disponeres av Helse Møre og Romsdal HF, skal sak om dette legges fram for styret i Helse Midt-Norge RHF. Styret ber også om

3 at prosjektstyret og prosjektorganisasjonen arbeider systematisk med ytterligere reduksjon av risiko og prosjektkostnader, uten at dette skal gå ut over prosjektets faglige og funksjonelle løsninger.

Framdrift Prosjektet er no i ferd med å ferdigstille Funksjonsprosjektet. Første fase i rivearbeidet på Hjelset starta i januar og vart avslutta 29 mai. Infrastrukturarbeidet i form av veg, vatn og avløp i tillegg til fjernvarme starta opp i mars og er forventa avslutta i november 2018. Arbeidet med å rehabilitere prosjektkontoret/kontorareal på Hjelset (areal som skal nyttast vidare som ein del av SNR) startar opp hausten/vinter 2018. Byggearbeida av sjølve akuttsjukehuset skal etter plan starte opp i november 2018. Forventa prosjektkostnad I konseptfasen vart prosjektet sine kapasitets- og arealbehov berekna, og ein kom til eit arealbehov på 60.000 kvm. til ein forventa prosjektkostnad på 4,1 mrd. kr. (Prisnivå 2015). Prosjektet har deretter vore vidare bearbeidd, men areal og kostnadskalkylen har vore uendra. Kostnadsberekning Det er nytta anerkjente metodar for å vurdere kostnadar på sjukehusprosjekt i Noreg i dag. Oppbygginga av ein kontoplan som angir kva kostnadar som skal inngå vert fastlagt gjennom NS 3453 -Kostnadsberekningar av byggeprosjekt (01.06.16). Vidare vert det nytta einingsprisar frå erfaringsprosjekt og prisdatabankar frå ulike rådgjevarar. For SNR er NS 3453 brukt i tillegg til erfaringstal frå følgjande sjukehusprosjekt:

Sykehuset Østfold

St. Olavs Hospital, Trondheim

Nordlandssykehuset

Barne- og ungdomssjukehuset på Haukeland (BUS 1 og 2), Bergen

Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

Prisdatabankar hos Cowi AS og AS Bygganalyse frå øvrige sjukehusprosjekt er også brukt i fastsetting av den endelege kalkyla for SNR. Kapasitetsbehov og dimensjonering Kapasitets- og arealbehovet vart i Konseptfasen utrekna etter nasjonal framskrivingsmodell og utført av Sykehusbygg i samarbeid med Helse Møre og Romsdal. Gjennom den vidare programmeringa og prosjekteringa fram til Funksjonsprosjekt, er dimensjoneringa kvalitetssikra ytterlegare. Denne kvalitetssikringa viser at konseptet har minimum av kapasitet og areal til å fylle dei funksjonane det er planlagt for. Det vil såleis vere vanskeleg å redusere kapasitetsberande rom eller støttefunksjonar. Entreprisestrategi I slutten av 2016 vart framdrifta vurdert til å vere veldig stram for akuttsjukehuset. For å kunne ta i bruk eit nytt akuttsjukehus på Hjelset hausten 2022, måtte ein kom i gang med grunnarbeidet på bygget seinast hausten 2018 (3,5 års byggetid). For å greie tidsplanenmåtte konkurranseunderlaget ferdigstillast i løpet av 2017. Vurdering av kva entreprisestrategiar som var best for prosjektet, og som egna seg for å nå målet for overlevering vart gjennomgått. Allereie på prosjektstyremøte 26.01.17 (sak 06) vart ulike entreprisemodellar med omsyn til risiko, framdrift samt styrker og svakheiter drøfta. 03.03.17 gjennomførte prosjektorganisasjonen ein dialogkonferanse med leverandørar der hensikta var å få «innspel på val av entreprisemodell og moglegheiter for industrialisering og standardisering». I oppfølginga vart det gjennomført 1:1møter med fleire entreprenørar og leverandørar.

4 Tilbakemeldinga var at fleirtalet av entreprenørane ønska ein totalentreprise der ein stor entreprenør fekk ansvar for bygging av heile akuttsjukehuset. Dette ville også opne opp for større bidrag frå entreprenørane sin kompetanse og auka moglegheitene for industrialisering. Gjennom våren og hausten 2017 vart fleire entrepriseplanar (oppdeling av prosjektet) vurdert av prosjektorganisasjonen og presentert for prosjektstyret, der desse momenta vart fremma: - Inntrykk etter dialogkonferansen og 1:1-møte med leverandørar, mars 2017 - Ny marknadsundersøking, september 2017 (avdekte at det var få aktørar til å delta i ein

konkurranse på tekniske anlegg) - Juridiske avklaringar (tekniske anlegg kan verte like stor som byggentreprisen og kan ikkje gå som

eventuell opsjon) - Vurdering av om spesialrom skulle trekkast ut som eigne entreprisar på grunn av krava til

kompetanse - Større moglegheiter for industrialisering ved ein stor entreprise - Stram framdrift (å vente med å sende ut konkurranseunderlag til ferdig funksjonsprosjekt vil

utsette overleveringstidspunktet) - Optimalisering av samarbeidet med entreprenørane (å vente til endt funksjonsprosjekt ville gje

entreprenørane lite spelerom og moglegheiter til å nyttiggjere seg av deira kompetanse) - Prosjekteringsunderlag (avvent detaljering til entreprenør er på plass)

Prosjektstyret vedtok 16.10.17 den endelege entrepriseplana (sak 58). Entreprisestrategien vart også forankra i styret i HMR i samband med godkjenninga av forprosjektet. Oppdelinga vart slik:

Entreprise Kontraktform Prosedyre Framdrift – utføring Riveentreprise, del 1 NS 8407 02.01.18 – 01.06.18

Infrastruktur, del 1 NS 8405 05.03.18 – 26.10.18

Akuttsjukehus, Hjelset NS 8407 Konkurranse med forhandling 15.11.18 – 20.12.21 Spesialrom, Hjelset Ikkje avklart Infrastruktur, del 2 NS 8405 Våren 2022

Riveentreprise, del 2 NS 8407 Høsten 2022

Infrastruktur, del 3 NS 8405 Våren 2023

IKT, 60-70 leveransar Ikkje avklart Utstyr, 150 leveransar Ikkje avklart Kristiansund Ikkje avklart Medio 2019

Hensikta med å nytte totalentreprise (NS 8407) for akuttsjukehuset var at ein dermed ville kunne dra nytte av entreprenørkompetansen, og at ein før byggestart ville ha ein betre tryggleik for sluttkostnaden enn om ein nytta utføringsentreprisar (NS 8405). Ut i frå dialogkonferansen og møta med entreprenørane i forkant, var det også denne modellen som vart vurdert å vere mest interessant for dei entreprenørane som hadde tilstrekkeleg kapasitet til å gjennomføre prosjektet. Anbodsprosess – Akuttsjukehuset på Hjelset 05.12.17 vart konkurranseunderlaget for akuttsjukehuset kunngjort på Doffin. Underlaget var utarbeidd av Nordic (arkitekt), Cowi AS (rådgivande ingeniør) og Sykehusbygg HF og omhandla prosedyrereglar og kontraktsgrunnlag inkl. teikningar, funksjonsbeskrivingar, tekniske krav, krav til byggeprosessen, fristar og vederlag. Frist for mottak av førespurnad om deltaking var 08.01.18. Prosjektorganisasjonen fekk inn fem søknadar for prekvalifisering frå Skanska Norge AS, Betonmasthæhre AS, Hent AS, Kayi Insaat Sanayi Ve Ticaret A.S (Kayi) og CMB.

5 01.02.18 vart Kayi avvist med heimel i Lov om offentlig anskaffelse (LOA), §3 og CMB avvist med heimel i forskrift om offentlig anskaffelse (FOA), §24-2 (1) a. Same dag vart tre leverandørar invitert til å gi tilbod på akuttsjukehuset på Hjelset. Dette var Skanska Norge AS, Betonmasthæhre AS og Hent AS. 01.02.18 mottok prosjektorganisasjonen ei melding frå Hent AS der dei ga beskjed om at dei trekte seg frå konkurransen. Frå prosjektet sin ståstad var dette uheldig med tanke på konkurransen, men etter ei vurdering saman med prosjektstyret valde prosjektorganisasjonen likevel å gå vidare med konkurransen fordi ein såg at dei to aktuelle entreprenørane begge var sterkt motivert og innstilt på å vinne konkurransen. Gjennom våren kom det inn mange spørsmål frå entreprenørane. Dette var som venta sidan konkurranseunderlaget var basert på eit forprosjekt og ikkje ferdig detaljprosjekt. Gjennom denne perioden valte prosjektorganisasjonen også å akseptere ønskje om utsetting av fristen frå 9. april til 11. mai. 11.05.18 fekk prosjektorganisasjonen to tilbod. Tilboda var godt gjennomarbeidde og komplette. 16.05.18 presenterte også begge tilbydarane sine tilbod for prosjektorganisasjonen. 29.05.18 starta forhandlingar med entreprenørane. Økonomi Mottekne tilbod på akuttsjukehuset er gjennomgått i detalj av Sykehusbygg HF, Nordic og COWI AS. Denne gjennomgangen viser at nær alle underpostane i tilboda er over kalkulerte postar. På einskilde postar ligg det betydeleg over tilsvarande prisar frå relevante prosjekt andre stadar i landet. Tilboda gir ein totalkostnad som ligg vesentleg høgare enn forventningsverdien som framkom frå usikkerheitsanalysen som vart levert 06.11.17. Av konkurransemessige omsyn kan ein ikkje opplyse om tilbodssummane. Forhandlingar Konkurranse med forhandling er ein prosedyre som gjer det mogleg for prosjektorganisasjonen å forhandle om tilboda. Målet med forhandlingane er mellom anna å sikre felles forståing av prosjektet sine behov og etterspurd løysning, felles forståing av tilbydarane sine tilbod, samt å betre tilbydarane sine tilbod i så stor grad som mogleg. Forhandlingane med entreprenørane starta 29.05.18med mål om mottak av revidert tilbod i midten av juni. På grunn av pågåande prosess er ikkje alle delar av tilboda belyst, men forhandlingane viser at det ikkje er mogleg å kome innafor det økonomiske styringsmålet. Juridisk vurdering Prosedyren for konkurranse med forhandling gir tilbydar moglegheit til å betre sitt tilbod etter avklaringsmøte med oppdragsgivar. Prosedyren har likevel tydelege avgrensingar. Kontrakten sine overordna karakter må ikkje endrast (ref. Difi). I dette ligg det mellom anna at konkurranseform, absolutte krav, omfang og framdrift ikkje kan endrast vesentleg. Endringane kan ikkje vere «vesentleg» eller av ein slik art at andre leverandørar kunne ha ønska å delta dersom endringane framkom av kunngjeringa. Risikoen ved å utfordre denne avgrensinga kan vere midlertidig forføyning, stopp i kontraktsarbeid og søksmål (LOA, §13-15). Vidare arbeid Eit avbrot i den pågåande konkurransen på akuttsjukehuset gir framdriftsmessige forseinkingar. Situasjonen er likefult ikkje unik i prosjektsamanheng. Det å avdekke eit avvik tidleg i fasen og før kontrahering, gir prosjektet samstundes eit handlingsrom. Prosjektorganisasjonen kan bearbeide løysingane utan å endre sjukehuset sin funksjonalitet og kapasitet. Konsekvensen er at konkurranseunderlaget vert endra. Vidare vil prosjektorganisasjonen saman med prosjektstyret revurdere entreprisestrategien. Ei slik endring vil kunne inkludere alle innsparingar som

6 entreprenørane har gitt innspel på i forhandlingane. I tillegg vil det være mogleg å vurdere bygningsmessige forhold som ikkje endrar vedtak og intensjonar som ligg i forprosjektet. Ei avlysing av konkurransen er formelt knytt til Forskrift for offentlig anskaffelser (anskaffelsesforskriften) av 01.01.17. §25-4 (1): «Oppdragsgiveren kan avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det foreliggger en saklig grunn.» Prosjektdirektøren si vurdering

Avviket mellom dei mottekne pristilboda og budsjett er av ein slik storleik at det vert vurdert som usannsynleg å kunne forhandle dei mottekne tilboda ned til ein kontraktssum som gjer at det vedtekne prosjektet kan gjennomførast innanfor det vedtekne styringsmålet. Administrerande direktør si vurdering Tilboda er gjennomgått i detalj av Sykehusbygg HF, Nordic og Cowi AS. Det very konstatert at nær alle underpostane i tilboda er over kalkulerte postar. På einskilde postar betydeleg over tilsvarande prisar elles i landet. Ut i frå tilbakemeldingar frå den første runda med forhandlingar, er det avdekt potensial for betydelege reduksjonar i dei tilbodne prisane. Dette utgjer vesentlege summar. Adm. dir. vurderer at dette likevel ikkje vil vere tilstrekkeleg for å kunne realisere prosjektet innan vedteke budsjett. Eit moment kan vere at konkurranseunderlaget har vore for detaljert og krevjande. Vidare kan det sjå ut til at underlaget inneheld noko kostnadsdrivande element som prosjektorganisasjonen ikkje har hatt oversikt over. Ein må også erkjenne at det er mekanismar i marknaden som har slått ut annleis enn det prosjektorganisasjonen hadde forventa i vurdering av entreprisestrategien.

Adm. dir. vurderer at avviket mellom dei mottekne pristilboda og styringsmålet er av ein slik storleik at det er urealistisk å forhandle tilboda ned til ein kontraktssum slik at det føreliggjande prosjektet kan gjennomførast innanfor den vedtekne kostnadsramma. Ein stor del av avviket kan det vere mogleg å redusere ved å foreta endringar i konkurranseunderlaget, inkludert kravspesifikasjonen og/eller i kontraktsvilkåra. Etter Regelverket i «Lov om offentlige anskaffelser», vil slike endringar verte oppfatta som «vesentlege» og ein plikter av den grunn å avlyse konkurransen.

Ei avlysing av konkurransen vil truleg gi ei forseinking i prosjektet på pluss-minus eitt år, noko som er leit for befolkninga, pasientar og for tilsette i føretaket. Adm. dir. vil understreke at Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) skal byggast. I tida framover vil HMR saman med prosjektorganisasjonen og Sykehusbygg sjå nærare på handlingsrommet når det gjeld entreprisemodellar og detaljering av konkurranseunderlaget. I tillegg må ein gjere vurderingar av bygningsmessige forhold som ikkje endrar vedtak og intensjonar som ligg i forprosjektet.

1

Saksframlegg

Godkjenning av protokoll nr. 04/18 frå møte 13. juni 2018

Saksnr Utvalsnamn Møtedato33/2018 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 13. juni 2018

Saksbehandlar: Hilde Amundsen FløArkivreferanse: 2018/314

Forslag til vedtak:

Styret for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 4/2018 frå styremøte 13. juni 2018.

Ålesund, 06. juni 2018

Espen RemmeAdm. direktør

Saksutgreiing:

Protokoll nr. 4/2018 frå styremøte 13. juni 2018 blir ferdigstilt i møtet og lagt fram for godkjenning som siste sak.