2 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 • 1.997 temanummer 4 • 1.997 Natur & miljø Bulletin 3

Jens Petter Toldnæs.Redaksjon: Sin Lehne Nilsen,

Kristian Jahre.Bidragsytere: Andreas Tjernshaugen og Hildegunn Gjengedal

Adresse: Postboks 6891St Olavs plass, 0130 Oslo.Tif: 22 9933 00.Faks: 22 99 33 10.Direkte: 229933 + 71 (Tildn.es).72 (Nilsen), 22 (Jahre)

E—post: redn(ttonlme rui

Neste temautgave: 11.3.1

(privatpersonr 5t)Ohiirhedr tt r

Annonser: I IF 22 71 ‘

Faks: 2271 Q.’ X

Trykking: (aii (,rt[isk. IrykketI i ii” resirktilci i papir.

Norges Naturvernforbund:.iiiImc postodresse soiii N& SIitiilk’tiii ‘el:

ii iitiii

—post: iiaturvcrn(aii ui ‘in nu

Vi gar langs butikkhyllene ogrubler, med lommebøker somstrutter av kjopekraft og blankeoljepenger. Utvalget overgar altbestemor kunne dromme om.Det smaker godt, det lukter godt,og det har fine farger...

Stiv prisMen la oss for et øyeblikk tenkepa den andre prislappen. Densom ikke nødvendigvis betalesav den som spiser. Det du kankalle de økologiske kostnadene.

Var taco- eller kyllingmiddag, eller for den saks skyldvar kotelett, har en temmelig stivpris sann sett. Det gar med myekorn til i produsere kjøttdeigenog kyllingen - derfor legger hverav oss beslag pa større omrader

dyrkbar mark enn folk somspiser det kornet de har rad tilselv. Og jordbruket har, som allmenneskelig virksomhet, sinemiljøsvin pa skogen.

BereistDen økologiske prislappen blirofte større hvis du insisterer pa atmaten skal være hilligst mulig.For a fa maksimale avlingerfjerner det moderne storskalalandbruket pustehull for dyr ogplanter langs akerkanter. smasjøer og lignende. Avrenning avnæringsstoflër og giftige sproytemidler er andre følger.

Maten i hyllene blir stadigmer bereist. Appelsiner, ananasog tunfisk kommer av naturligeårsaker langt borte fra. Men ogsasmøret og potetene har fitt settseg litt om. Land og regionerspesialiserer seg pa det de

produserer billigst. Foredlingensentraliseres. Trailerne hoster ogbrummer pa kryss og tvers medgjødsel, för, råvarer, halv—l’abrikata og ferdigmat. Hvorlangt tror du osten, appelsinjuicen eller frossen-pizzaendu står med i handa har reist?Hva ble sluppet ut underveis?1:01k Tromsø drikker Ringnes -

og i Oslo finnes det Mack - vi viljo gjerne ha verdens nordligstebryggeri lier også.

Ikke dumtEnten du handler hos Rimi.Rema, ICA. Prix, Mega eller dinlokale kjopmann. havner litt avverden i handlekurven din. Forgodsakene havner i munnen harde gjort forbausende mye medverden rundt oss. Hva maten vargjør med miljøet er ikke detdumnieste sporsmalet du kanstille deg. I dette temanummeretav N&M Bulletin prøver vi a gi

noen svar.

Slik belaster mate miljøet:Erosjon - Mange steder fører

jordbruket til at matjorda rennereller blaser bort. Hvis erosjonenkommer langt nok, kan det ikkedyrkes mat i omradet pa sværtlenge.

• Avskoging - En viktig arsak tilat verdens skoger forsvinner er atnoen vil dyrke mat. Det kan værestore selskaper som vil ha beitefor kveg, eller fattige bonder sonivil dyrke jorda. Nar skog hoggesI’or andre formal, er det oftejordbruk eller beite som hindrertrærne i a vokse opp igjen.

• Vannforbruk - Omtrent75 prosent av alt vann mennesketbruker g:ir med i jordbruket.I store deler av Asia er det etkritisk problem at grunnvannetsynker og elver gar tørre. Detteødelegger naturlige økosystemer- og betingelsene for jordbruk.

• Vannforurensing - Nar gjodselog matjord renner av jordene, blirvann, vassdrag og havovergjodslet. Og i siste omgangblir niaten til kloakk - som gjørovergjodslingen værre.

• Sproytemidler - Sproyting ilandbruket er fortsatt problemnr. 1 nar det gjelder niiljogifter.Det brukes nok enda verrestoffer i industrien, og oftehavner de pa avveie. Mensprøyting innebærer å puiiipegiftene rett ut i miljøet.

• Luftforurensning - Jordbruker årsak til rundt en tredjedel avklimagassene som slippes ut avmennesker. Lystgass fra produksjon og bruk av kunstgjødsel ertatt nied i regnestykket, sammenmed metan- og C02-utslipp fraselve driften. I tillegg kommerutslipp fra transport og nærings—middelindustri.

• Utslipp fra transport & industri - Næringsmiddelindustrienog transport av mat star forbetydelige miljøbelastninger.Omtrent en tredjedel av godsetsom transporteres i Norge er mat,

dyrefår og drikkevarer!

• Tømte hav - Mangefiskebestander er nær ved å bliutryddet av effektive fiskefartøy.Smafiskerne, som belastermiljøet mindre bade nar detgjelder energibruk, uttak ogforurensning, fortrengcs. •

Redaktør (konst.): Abonnement: I 99/tir

Med verden i handlekurven

norsk fagpresse®

Natur-matKostliold er in. Den daglige spise kommer vi aldri utenom. Vi harlikevel aldri vært mer opptatt av lenomenet enn i de ettertenksommenhtiiarcne. Daglig peprer mediene oss med hva vi bør putte i oss. Harvi spist noe galt stror de salt mcd redusert natriuminnhold i sirene;denne maten er farlig for deg!

Og det virker — mange har sannsynligvis spist sin siste fleskepolse.Uansett har vi alle forandret matvanene våre til det bedre for kroppen.I mange tillèller er disse endringene også bra tor naturen. For det erpositivt å spise mer fisk og grønnsaker — både for maven og miljøet.Miljøet, eller naturen om man vil, er likevel en gratispassajer i dennesammenhengen. Vi har ikke fjernet oss lenger fra dyrene enn at vitenker på oss selv først, så får miljøet rundt komme i annen rekke.Tarmegoisme er blitt et begrep i denne sammenheng. Det ville likevelvære urettferdig å avfeie alle som kjøper okologiske varer somegoister. Men det er et faktum at svært mange, omlag 50 prosent,kjøper økologisk mat nettopp ut fra et ønske om bedre helse og øktvelvære. Slik er det å være rik og det er slettes ikke den verste måtenå bruke rikdommen på. Men hva om vi, istedet for å spørre om hva vibør spise for helsens skyld, spurte hva vi burde spise for naturen )skyld’? Hva taper vi pa det? Ilelsemessig? Sannsynligvis svært lite. Viville matte velge bort endel langtransportert mat, mcmi hvem har sagtat appelsinjuicc er bra for nyrene?

Dette temanummeret av N&M Bulletin har forsøkt l sette fokus pånoen av problemene rundt temaet mat og miljø. Et tema det er, og vilbli, skrevet mange bøker om. Vi har, fordi vi er et miljoblad, holdt ossunna tarmene våre og i stedet konsentrert oss om naturen. Det betyrikke at vi mener det er dumt å spise sunt - det betyr hare at all sunnmat ikke er bra for miljøet, mens vi våger å past:i at det meste avmaten som er bra for naturen også er sunn. Valget er uansett ditt. •Forstesidefoto: MikaelAndersson/M’ira/Samfoto

Trenger du flere eksemplarerav temabulletinen?

I iim tom temti — et klassesett for 190,—(pluss porto og ekspedisjonsgebyr)

hjostihl pfm faks 22 99 33 10 eller telefon 22 99 33 00

ELL(csJ ‘

Bondens Vær Varsom-plakat

4I’ -I..”

‘h “I

-

Utvalget ei- stort når vi tar med handlevognen på trilletur. Relativt billig også. Men mniljokostnadene ei’ikke alltid med i reçiiestt’kket. (Foto: Rune Lislerud/Sanifoto,l

Grilipølser med ost kun 59,90. Taco-sett

med maisskjell, krydderbianding og saus

kr. 49,-. Kunne det være noe? Kanskje

marinert lørdagskylling frister mer - det

er jo helg... .Hva med en mango?

N&M Bulletin

1Mitt ansvar overfor naturen ogkommende generasjoner

JEG VIL:

ANDREAS TJERNSHAUGEN

Mitt ansvar som matvareprodusent

JEG VIL:• sikre en god matvarekvalitet gjennom forebyggende tiltak• bruke minst mulig plantevernmidler• holde en høy etisk standard i dyreholdet• utføre fortlcmpende kvalitetssikring og kontroll• sørge for at gården blir en sikker arbeids- og oppholdsp/av.v

Mitt ansvar overfor afimenheten

JEG VIL:

• s0ii forvalii’r av utmarksressursene respektere all//li ‘v/i ‘/111v

rett til å utøve det tradisjonelle og enkle

4 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 • 1997

Hvor mye jord spiser du?temanummer 4 • 1997 Natur & miljø Bulletin 5

Kraftig kost

N&M Bulletin

ANDREAS TJERNSHAUGEN

Boka «Din bit av jorden»forklarer hvorfor vare matvanertar for stor plass.

Det trengs minst tre maidyrkhar jord til å forsyne degmed landhruksprodukter - hvisdu spiser som gjennomsnittet hertil lands. Tre mål er det sammesom tre tusen kvadratmeter.

På kontoret til John Hule,forfatter av boka «Din bit avjorden», stanger kurvene i taket.

Se her, Verdensbankenseksperter tror kornproduksjonen kan økes til 3,3 milliardertonn i år 2030, sier han og pekerpå en svart strek tvers overdiagrammet.

En milliard tonn lavere gårstreken til pessimistene i Worldwatch-instituttet. De tror ikkekornåkrene kan presses for merenn 2,3 milliarder tonn iframtida - bare litt over dagensavlinger på snaue to milliarder.

Ni milliarderJohn Hille mener den riktigegrensen ligger et sted mellomde to anslagene. Og med stadigflere mennesker på kloden, ogstadig flere som spiser godt, kandet bli vanskelig å fø alle. I2030 er det minst ni milliardermennesker på jorda.

Åkrene ligger bade i Norge og iutlandet.

Kjøttkaker, kaffe ogbomullAv dine droye tre mai brukesbare et halvt til å dyrke grønnsaker, korn og poteter somdu spiser selv. Disse gir deg70 prosent av næringen.

Fl eie to må I matjord går medtil å ibrsyne deg med kjøtt, inelk

— Det er antakelig mulig ådyrke nok mat til at så mangekan spise seg mette - hvisgjennoirisnittsdietten ser utomtrent som den gjør idag, sierHille.

Mer kjøttmer kornMen matvanene forandrer sett,I noen av verdens niest tolkerikeomrader blir hetbtknnigen ogsarikere på penter. Nar bik årrad til a spise nier kjøtt og egg.og drikke nier iii, trengs detgjerne storre korn:ikre for åmette dem. I Ivis hele verdenskulle spise som nordmenn,sprenger det alle protnoser.

UndergraverDet som hekynirer mest, erhva son i skjer ni ed ni i lj oet nårmest miii g mat skal tvingesut av jorda:

Vi kan nok økeavl ingene og ha t’estmiiltid i50 år. A holde det gående etterdet er en annen sak.Jordbruket nndcrgraver sin

og meieriprodukter. Det trengslangt større åkre for å mette osshvis vi bruker kornet til å foreopp kuer, griser og kyllinger, ennhvis vi baker brød av det.

På det siste halve måletdyrkes varer uten næringsverdi -

Ibrst og fremst kaffe og homull.Nordmenn drikker ekstremt myeka11. Et annet særtrekk erforøvrig at vi - av naturligearsaker - spiser forholdsvis myefisk.

Har du penger, sâ kan dufå...Sollys. vann og matjord er

evne til i tb verden i fiamtida.t’astsliir Il ille.

Nød ve n (li te ressurser 50 iii

nia t jord og ge net i sk ma ng tb 1(1går tapt i store mengder.( runnv:mnnsi’eserver tappes,og jordbruk og matindustribidrar til å forandre ordask li ni a.

Problemet er at et jordbruksooi tar vare på sitt naturligegrunnlag, ofte vil gi litt mindreivl inger. John Il ille menerlikevel det er nødvendig å gådcii veien — samtidig som mansøker å slose mindre mednnmtkornet, og øke avlingenepå alle forsvarlige måter. •

knappe goder pa en planet medmange mennesker. Gjennomsnittlig har hver jordboer 2,4 maidyrkbar jord til disposisjon. Mendet er forskjell på folk. Vesteuropeere, amerikanere og andrepriviligerte flyter fruktene frastørre arealer. De ibtligste harbare en brokdel til disposisjon.

Hvis lolketallet stiger til nimilliarder, blir det bare 1.6 mat tilhver i ar 2030. Om noen tar størreplass, vil det gå ut <iver andre. Ogettersom flere og flere vil spisesom oss, øker presset pa de naturlige systemene som er grunn- 0laget l’or matproduksjonen. •

Per og Pål

«Per og Pål spiser begge kjøttkaker til middag to ganger iuka, året gjennom. Forskjellener at Per spiser fire kjøttkakerog to poteter hver gang. Pålspiser derimot to kjøttkaker ogfire poteter. Begge rar i seglike mye næring (en potet på100 gram inneholder likemye næring som ei kjøttkakepå 50 gram).

For å holde seg med de toukentlige kjøttkakemiddageneåret gjennom har Per gjort kravpå nesten 0,6 mål jord, mensPål har klart seg med 0,3.

Pers kjøttkakemiddag hardet kostet omlag 900 kilowattimer energi å skaffe fram.Pål har bare brukt opp500 kilowattimer.»Kilde: Boka .Din bli av jorden.

N&M Bulletin

SIRI LEHNE NILSEN

Appelsinjuicen, for eksempel,har tilbakelagt 12 000 kilometerfor den nar frokostbordet ditt. Dahar den gjort kaI pa en kvart literolje og ti liter vann. Drikker du

i ett glass juice om dagen blir detdroyt 20 liter olje i aret.

lfolge Naturskyddsföreningen bruker Medel-Svenssonm/famnilie dobbelt så mye energipa mat som pa å varme 1PPboligen sin. 40 000 kilowatt i alt.Tallet for man ved å sla sammenall den energien som trengs for ågi Sveriges befolkningen denmaten de vil ha. Det tilsvarersann oiritrent 16 kjernekraftverk.

Noen tilsvarende undersøkelser er ikke gjort i Norge, men varvirkelighet er neppe så veldigl’orskjellig fra svenskenes.

Mil etter milTransporten står for en solid bitav energibruken. Selvfølgelig -

appelsiner vokser ikke i Norge.sa dersom torste nordboere skalnyte drikken, ma den fraktes.Men er det like logisk at NorskeMeierier lager mange av ostenesine pa én avdeling og pakkerdem et annet sted i Norge’? Forderetter å kjøre dem til en haugmed butikker i et langstrakt land’!Sann at vi kan kjøre til butikkenog hente dem’?

Diesel og fryselagerEnergi går også med til a lagealle de tingene vi putter inn imatproduksjonen: Kunstgjodselog sproytemidler til akeren.Kraftfâr til grisen og diesel tiltraktoren. Dessuten: Ogsa dissevarene skal lages og fraktes.Og jordbruksproduktene somkommer ut pa den andre sidenskal pakkes, lagres, fryses ogloredles. Alt dette krever enerei.Og det produserer avfall som

igjen ma henles oghandteres.

(jr on n sak ene,for eksempel, kjøres fra garden tilgrossisten. In av destørste grossistene,(iartnerhallen, harseks avdelinger iNorge. Derfra spressalat og kalrot —

blant annet — tilresten av landet.Veien kan bli lang,for omradene harspesialisert seg: Foreksempel satserAgder-1’lkene patidlig-grønnsaker.mens bønder iinnlandet satser paIagringsvarer.

Energibruk girmiljøproblemerJavel. Malproduk—sjon er energikrevende. Men er detikke greit å putte engod del energi inn i det som skalholde oss i live?

I den grad vi kan prioritereer jeg enig i at vi skal brukeenergi på mat. Men energi-forbruket generelt ma ned, ogsa imatproduksjonen, sier SteinarLem i Framtiden i vare hender.Han peker pa at mesteparten avenergiforbruket baserer seg påfossilt brensel. Det forarsakermange mmljoproblemer og er enikke-fornybar energikilde.

— Men i Noris’ bruker vi myevannkraft. Det er en renen<’r’ikilde.

Na er det dessverre ikkesånn at mengden vassdrag ukermed en viss prosent i aret, slik atvi kan bygge ut i samme tempo.Vi har lagt en del fosser i rør. Mendet er verken Arbeiderpartiet ellerden norske befolkning som erarsaken til at fossene og elvene

renner der de gjør. Vi har medandre ord ikke rett til a spise oppall energien selv, sier Lem, og

v faktaFossilt brensel er blantannet olje, kull og natur-gass. Navnet brukes ogsåom bensin og diesel somer laget av olje.

Når fossilt brenselbrukes, for eksempel ioljefyren, kullkraftverketeller bilmotoren, slippesdet ut miljøskadeligestoffer. Disse stoffenebidrar til drivhuseffekten,gir helseplager og ødelegger natur.

peker pa at hvis Norge frigjorvarmnkrimft, kan den erstatte tor—urensende energi i andre land. •

Bereist yoghurt

I Stuttgart lager meieriet jord—hæryoghurt. Jordbærene importeres fra l’olen, og reiser 450 milfor de havner i plastbegeret.libige

6 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 • 1997 temanummer 4 • 1997 Natur & miljø Bulletin 7

ECON AS

Environmental ConsultingJernbaneveien, 4350 NærboTelefon 51 7919 00, lelefaks 51 79 ‘960

N&M BulletinSIRI LEHNE NILSEN

Det er inte riktigt klokt slikdet fungerer i dag, sier MagnusAndersson i Tanum kommune,og viser til det tradisjonellekloakk-systemet.

For næringen fra matenforsvinner ikke nar vi har spistden. I dag havner mye av den itoalettet, og ender som forurensning i havet. Selv om kloakkengar veien om et renseanlegg, erdet ytterst sjelden at man fjernernilrogen - en viktig del avnæringen. For det er bade dyrt ogvanskelig.

Urin istedet forkunstgjødselMen i Tanum i Bohuslhn har mantenkt alternativt.

Svensk lov gir oss ikkemulighet til å forby vannklosettgenerelt. Men vi tillater nestenaldri folk å installere nye, sierAndersson.

Istedet installeres «skilledoer»: Urinen bruker bøndene inabolaget. Avføringen blir jord-forbedring i hagen.

— Det er ikke problematisk.

Urinen er steril, og kun brukessom den er. Det lhste avfulletkoinposteres et halvt hr, og kanderetter brukes i blomsterbedet.sier Andersson.

Motstanden var stor dakommunen st rammet inn paWC-tillutelsene for seks-syv hrsiden. Men nh har folk fattoppleve at de alternative doenefungerer.

— Det er mange svenske

Kloakken fra husholdningene er egentlig full avnæring. Etter å ha vært innomrenseanlegget sendes en delav slammet tilbake til jordenesom godsel. Men ikke alt.Noe av slammet har for høytinnhold av miljøgifter. Ogmange bønder er skeptiskeselv om måleresultatene viserverdier innenfor det tillatte.

Det er tre hovedkildertil miljøgifter i kloakken:Småindustri som er knyttet til

Det er mandag, ogavfallet fra 1000husstander tommespa kompostplassentil gardbrukerJohan Ellingsen. Iløpet av de neste tremiinedene skal hani nært samarbeidmed en gjeng bakterier og en traktorforvandle denudelikate massen tilverdifullt gjodsel.

Det skal i sin turspres ut over jord-ene hvor han

kommuner som kjemper for h fhtil noe tilsvarende. Det er ikkehelt enkelt, forteller Andersson.som savner et lovverk som girkommunene mulighet til a settened forbud mot det hun mener eren gammeldags oppfinnelse.

økt engasjementEn ekstra efièkt av do-tiltakethar vært økt engasjement hosinnbyggerne.

— Den alternative doen viserseg a være en innfhllsport til mermiljovennlig tenkning. Detsamme har vi sett hos folksom begynner a komposterematavihll, sier Andersson. •

nettet, utslipp fra husholdningene og avrenningsvannfra veier, plasser og hustak.

Statens forurensningstilsyn (SFT) vil at mest muligav slammet skal være godtnok til bruk som gjødsel, ogjobber for tiden med å finneløsninger på problemet. Iløpet av vinteren kommer dettrolig konkrete forslag tiltiltak.

— I tillegg oppfordrer vikommunene til gjøre avtaler

produserer økologiske matvarer.Kompostering av mat-

avfall er en god løsning. Ikkebare bringer det næringsstoffene tilbake til jordbruket.Det fjerner ogsa et avfallsproblem. Nar matavfall havnerpa fyllinga kan det forurensebade vann og luft, sierAkershus-bonden.

Kompostering av matavfullbehover ikke forega pa gardsbruk. Det finnes sma beholdereberegnet pa én husholdnnig ogkompost-reaktorer i mangestørrelser. For alt fra noen titallspersoner til flere tusen. I

med småbedrifter om mermiljøvennlig produksjon. Herviser kommunene økendeinteresse, sier Rune Vistad iSFT.

Han håper også at signalerfra politikerne kan gjøre vei ivellinga: Stortingsmelding nr.58 om bærekraftig utviklingforeslår blant annet at helse-og miljøfarlige kjemikalierskal erstattes med mindrefarlige alternativer der dissefinnes. I tillegg vil manvurdere avgifter påkjemikalier, og utfase en delstoffer innen gitte årstall. •

Miljøplan på gården

Til mi har mer enn 10 000 bøndersatt i gang arbeidet mcd a lagemiljø- og ressursplan for gurdensin. Arbeidet gar ut ph at bondenfølger sammenhengen mellomgjodsling, bearbeiding av jordaog avlinger. Data om plante-produksjonen skal registreres, ogdet skal lages en plan for å tahand om avfallet fra g:trden. Itillegg skal man registrereverdifulle kulturminner ogbiologisk mangibld pa garden.

Miljø- og ressurspianen er endel av bondenes «Kvalitetssystem i landbruket» (KSL). Det blirobligatorisk p:i alle ghrdsbrukinnen utgangen av år 2000. I

leverand’ørinnen avløpog slambé handling

WC forbudtTanum kommune vil sende møkka ut på

jordet — ikke til sjøs. Derfor er

vannkiosett bannlyst.

Vi prosjekterer og gjennomfører totalentrepriser for alletyper rensing av avløp, slambehandling, separering av tørr-stoff og væske mm. Våre konsulenter har mangeårig erfaringog ekspertise, og kan utarbeide og iverksette den optimaleløsning for ethvert behov.

Vi har bred erfaring fra:• Næringsmiddelindustri • Privat sektor • Kommunal sektor• Konsulenttjenester.

_.___‘v_.,, -

- miljokvalitet basert på naturvitenskap og teknologiLi.’-’

..Å • ,.

v faktaNitrogen er et livs-nødvendig næringsstoff,både på land og i vann.Men i for store mengderkan det føre til oksygenmangel, giftproduksjon ivann.

landbruk, kommunalkloakk, akvakultur ogindustri forårsakertilførsel av nitrogen tilinnsjøer og sjøer.

Gjør noe du har tenkt på Lenge...MeLd deg inn i Human-Etisk Forbund!

Medkmskap i Humin-Etok Forbund koster 200- for folk med inntekt og 50,-for andre Som medlem far du avisen FRI TANKE SJU ganger i vet, samt invita

sjon til alle Human-Etisk Forbunds arrangementer I ditt fylke.

D Jeg melder meg inn i Human-Etisk Forbund

[i Jeg er ikke mediem av Statskirken

I_i Jeg ønsker skjemø for utmeiding av Statskirken

Ei Jeg ønsker en spesiaiutgave av FRI TANKE fritt tiisendt

Kl

Vi forurenser næringenAll kloakken kan ikke brukes som gjødsel. Vi sørger nemligfor å forurense den. Med negllakkfjerner, bllpolish og utslippfra småindustri.

Postnr./-sted:

Yrke:

Dato:___________ FødseLsdato:

0

På jakt etter nye folk?

Annonser i N&M Bulletin!

Vi kommer ut hver 14. dag, og retter oss mot lesere innenoffentlig forvaltning, utdanning, forskning, politikk og media.Vi leses av store deler av norsk mil jøforvaltning, blant annet heleMilløverndepartementet.

Derfor ber Natur&MiIIo Bulletin være et naturlig sted å annonsere for din bedrift, når du skal søke elle nye folk.Stillingsannonsene samles på en plass, med felles heading.

Bruk Natur&Miljo Bulletin når nye mil jo- ognaturvernstillinger skal besettes!

For mer informasjon og bestilling av annonser, kontaktNaturvernforbundets Markedskontakt, tlf. 22719220.

Underskrift:Til.: 22 11 10 10 • Fax: 22 11 0240 • Intemeit: http.//www.humanno I

z:o

-ce-(.•)-,

.., 0.,

0

ETE

.-

Matavfall blir gjødsel

8 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 • 1997 temanummer 4 • 1997 Natur & miljø Bulletin 9

N&M Bulletin________

HILDEGUNN GJENGEDAL

Regnskogen er jordens mestkonsentrerte spiskammer. heleti.mti prosent av jordens plante-arter finnes pa et omrade somutgjør bare seks prosent av helelandjorda. Dyrelivet er yrende.70 prosent av verdens dyrearterholder lii i den tette regnskogen.

Det fins mange gode grunnertil a sikre det biologiske mangtoldet. Zoolog Sigmund Hagvargir oss en hel samling med badeokologiske, egoistiske og etiskeargumenter:

Artsmangfoldet er en viktigkilde hade for mat og medisiner. Itillegg for ravarer til produktersom olje og gummi. MangtNdeter ogsa viktig for a opprettholdenæringskjeden, sørge for hestiiv—ning og beholde en naturlig

okologisk balanse. Ved endredeforhold, som klimaendring og

forurensing utgjør artsmangtoldeten viktig reserve. Dessuten fratar

vi de framtidige generasjonenev:ilgrnuhigheter ved a reduseremangfoklet, for er en art lbrstutryddet, er den borte for alltid.

En prosent forsvinner årligMen tross alle gode argumenterfar ikke regnskogen være i fredfor menneskelig innhogg.Tommerhuggere og plantasjeeiere har kastet sine øyne pa deIrodige skogene. I [vert årforsvinner iSn prosent av verdensregnskoger. Pa ti år tilsvarer detet omrade tre ganger sa stort somFrankrike. Ogsa jordbrukssamfunn lærer pa regnskogen.Leder Lars Lovold i Regnskogstondet mener likevel at dennedelen av avskogingen far en

urettmessig stor del av oppmerksomheten. Som eksempel trekkerhan fram Amazonas, der kegdrilten star for to tredjedeler avavhoggingen, mens nybyggerebidrar med under en tredjedel.

Plantasjer og kvegdrift verstDyrking av mat på tàinilie—

niva utgjør ikke det store problemet. Tradisjonelle skogsfolkhar drevet svijordbruk i uminnelige tider. Så lenge befolkningstrykket ikke blir tor stort er detteen okologisk veltilpasset driftsform. Problemet ligger i at derike legger beslag pa den bestejorda, slik at de fattige bøndeneblir presset ut i regnskogen. Detmeste av regnskogen er darhigegnet til å drive langsiktig jordbruk pa grunn av det tynne jordsinonnet. sier Lovold, som meneren jordretbrm er pa sin plassogsa andre steder enn i Latin—Amerika.

Lovold framholder tømmerhogst og omgjoring til plantasjersom de viktigste arsakene tilavskoging av regnskogen i Asia,og kvegdrift som den viktigstearsaken i Latin—Amerika.

I høst har skogbranner herjet iden indonesiske regnskogen.Lnna fiimes det ikke sikre tallover hvor store skadene er.

— Viktigste arsaken tilskogbrannenene i regnskogen iIndonesia er kommersiell driftmed hogst og tynning over langtid. Dette ga et tørrere lokal-klima, som gjorde at brannenespredte seg, hevder Lovold.

Snart borte?Omtrent halvparten av verdensregnskoger har forsvunnet sidenandre verdenskrig. Fortsetterutviklingen i samme tempo, vilregnskogen i Sorost-Asia forsvinne om 30-40 år, og i Sør-Amerika om kiapt 100 ar. Dettevil ikke minst være et stort tapfor matpotensialet i verden. lierfinnes det store mengder mat-

planter og eksotiske frukter somer ukjente andre steder.

— Det trenger ikke å værenoen skarp kontlikt mellomjordbruket og regnskogen. Detmoderne jordbruket trenger denmot de genetiske og hiologiskeressursene som finnes i regn-skogen, sier Lars Lovold. I

________

N&M Bulletin

______

JENS P. TOLDNÆS

Fisk er sunt. For kroppen javelmen hva med miljøet! Det er iutgangspunktet ikke så farlig hvaslags fisk vi spiser bare den erfanget i nærheten.

Mens kostholdsekspertenestort sett snakker om feit ogmager fisk, er det miljomessigmye viktigere hvor fisken kommer fra og hvordan den er fanget.En torsk er derfor ikke nødvendigvis en torsk i et miljø-regnskap. Dersom torsken erfisket av et stort trålfartøy stården for tre ganger sa stort drivstotTorhruk som en torsk som erfanget av en lokal fisker fra

Fiskeslo formilliarder

Norske fiskere er nødt til åutnytte hele fisken for å møtesterkere prispress og stadig oktkonkurranse om ressursene.

Det mener Stiftelsen Rubin(Resirkulering og utnyttelse avorganiske biprodukter i Norge).

Det kastes mer enn 250 000tonn biprodukter fra norskefiskebater hvert ar. Ruhin menerdette har potensial for å skapeverdier i milliardklassen. I

kystllåten, i tidge fagkonsulent(junnar Alhum i Naturvern—forbundet.

Torsken som er fanget avkyst fiskeren gir også flerearbeidsplasser. Ifolge Album vilen halvering av dagens trålkvotegi omlag 1800 flere arbeidsplasser. I tihleg vil vi spare omlag50 000 tonn drivstoff med deutslippene disse fører med seg.

Sist, men ikke minst; de storetrålerne er dyre, og folgelig sværtefliktive. Sa etfektive at de medjevne mellomrom knekkertorskestammen slik at det tarlang tid å hygge den opp igjen.Dette har konskvenser for enrekke arter som lever i og itilknytning til havet.

Overgangen fra et jordbruk iliten skala der man brukte smateiger pa en variert mate oglokale innsatsfaktorer til etmoderne industrielt landbruk harfatt tblger for det biologiskemangfoldet. Dette er noen avårsakene til at artsmangfoldet harskrumpet inn nar man gikk overtil det moderne jordbruket.

• Kantsonene, det vil si jordekantene, forsvinner, blant annetsom tblge av tiærre småteiger.Disse kantsonene var viktige for

______

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Du ser den vakumpakket i dclikatesseavdehingen. Lekker ogrød og betydelig billigere enn for

ar siden. I lrysedisken erprisen ofte lavere enn pa torsk.Laks er igjen blitt hverdagskost.Det kan vi takke oppdrettsnæringen for.

Mcii det finnes en pnislapp til.Den oppnimmelige villaksen er iterd med å bli utryddet. Den blirfortrengt av romt oppdrettslaks.Forsker og genetiker KjetilHindar ved Norsk institutt fornaturforskning (NINA) mener denorske laksebestandene er iytterste fare.

— I noen elver er alle av tifisk romt oppdrettslaks, sier han.

Hindar mener det må byggeslukkede anlegg som hindrer romning mer effoktivt enn i dag.

det biologiske mangfoldet• Færre restbiotoper, det vil sigjengrodde beiter og fuktigebekkedrag.• Innslaget av valmark. somflikteng, sma tjern, dammer oggrunne sjoer er mindre.• Lukking av bekker.• Fjerning av gamle trær.• Bruk av sprøytemidler.• Barskogtilplanting.• Overgjodsling av vassdrag.• Ileitemark blir oppdyrket.

Samtidig ma det opprettes storeoppdrettsfrie soner. Inntil dettehar skjedd ma oppdrettslaksensteril i seres.

Fra a være en tildel.s problem-fri næring i voldsom vekst haroppdrettsnæringen etterhvert tjittflere miljomal enn den klarer ahanskes med. 13 av 22 miljomal,satt av myndighetene for perioden1993-95, var ikke nadd vedutgangen av 1996, skriverNationen.

I tillegg til romming går maI-ene ut pa reduksjon av smittsomme sykdommer, redusertbruk av legemidler og kjemikalierog reduserte utslipp av organiskstoff.

Fn arbeidsgruppe er igangmed a vurdere miljomalene ogsette opp nye maI for kommendear. Gruppen vil forlopig ikke kommentere de reviderte miljomalenetør (le er ferdig diskutert. •

Slik vil myndighetene bevaredet biologiske mangfoldet ijordbruket:• Ny jordlov som kom i 1995gir større muligheter for åstyre bruken av arealet ogmåtene jordbrukerne driverjorda mot en bedre bevaringav artsmangfoldet.• Tilskuddspolitikken erendret siden slutten av1980-tallet slik at denoppmuntrer til mer allsidigedriftsformer blant annet ved ågi spesielle tilskudd til desom bidrar til å bevarekvaliteter i kulturlandskapet.• Nordisk genbank.• Nordisk genbank for husdyropprettet i 1991.

(Kilde: Stortingsmeidir nr.58 1996/97)

Regnskogen raseres Tråleren verstfor miljøet

Farlig fisk på frifotPå 70-tallet var fiskeoppdrett naturens

svar på data. I dag har næringen storeDet viktigste for miljøet er ikke hva slags miljøproblemer. Laksen truer laksen.fisk vi spiser, men hvor den kommer fra.

En trålfanget torsk har brukt tre ganger

så mye energi som den fangsten

kystfiskeren trekker opp av havet.

—

‘Regnskogen krymper. Oftefår s,nåbBnder, skylden. (Foto: Hanne Johansen)

Småbøndene får ofte skylden for raser

ingen av regnskogen. — Dette er ikke

riktig, mener lederen i Regnskogsfondet,

Lars Løvold.Mindre mangfold i Norge Bevaring skal bli

Jordbruket i Norge går ut over naturen. Det blirfærre arter.

N&M Bulletin

HILDEGUNN GJENGEDAL

Annonsér iN&M Bulletin

Tif. 22 71 92 20)KFde: Johan Ellingssn, Norges Bondelag)

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Undersøkelser fra u-land viserat det er de fattigste somrammest hardest av uvettigsprøytemiddelbruk. Pa tross avat 80 prosent av giften brukes industrilandene skjer 90 prosent

av dodshillene i u—land.Pesticidhruken er gatt kraftig

opp de siste ti&irene. IfølgeVerdens helseorgansiasjon brukes det over en kilo pesticider perinnbyger i verden og dendesidert største økningen harfunnet sted i den tredje verden.

En undersøkelse foretatt avInstitutt for miljøvern i Peruviste at 72 prosent av kvinnenesom jobbet med sprøytemidler

hadde skader. 2,7 prosent avdisse hadde barn medmisdannelser. Selv omsituasjonen er ille i Sør-Amerikaer den trolig verre i Afrika.Dette kontinentet har hatt denstørste økningen i salg avkjemiske sproytemidler. i følgeen undersøkelse fra universiteteti Zimbabwe.

Selger til u-landDet er flere grunner til denbekymringsfulle situasjonen iu-landene. ifølge Universitetet iZimbabwe:

Mange av de sproytemidlene som brukes er helt ellerdelvis forbudt i var del avverden. Det er likevel ikkeulovlig å produsere dem hos oss

og selge dem til u-land.• Etter råd fra Verdensbanken

har landene i Afrika i stor gradbasert sine valutainntekter palandbruksprodukter. Giftbrukenhar ogsa okt mest lier.

• Lavt utdanningsniva gjør atbøndene kjenner lite til Eireneved sprøytemiddelbruk. Varmengjør at mange arbeider i baroverkropp og uten beskyttelsesutstyr.

Vi slipper ikke unnaTil tross for at det er arbeidernei u-land som rammes hardestslipper vi ikke unna i var del avverden heller. Rester avsprøytemidler vil alltid finnes ide enkelte produktene og følgedem fram til konsumentene.I tillegg fordamper giften iomradene rundt ekvator. Deglobale værsystemene på klodengjør at giften fliller ned somregn og snø ved polene. Dette eren viktig grunn til de høye giftnivaene som finnes i arktiskedyr.

Sprøytemidler, (plantevernmidle/pesticider)brukes for å bekjempeskadegjørere (sykdommer, skadedyr og ugrass).

Bruken av sprøytemidlerhar bidratt til at matvareproduksjonen har øktsterkt. Ifølge FNs matvareorganisasjon villematvareproduksjonen i etavansert landbruk faltmed omlag tredve prosent uten sprøytemidler.

Alle sprøytemidler ergiftige, men graden varierer sterkt. Stanbile stoffer, som DDT, dieldrin, akkumuleres i næringskjedene og truer flere dyre-arter med utryddelse.Rester av sprøytemidlersom er forbudt i Norgeblir ofte funnet på importert frukt og grønnsaker.

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Naturvernforbundet har jobbetmed sprøytemiddelproblematikki flere ar. Organisasjonen harvalgt a ikke fordømme sproytemidlene helt.

—- Vi innser jo at verden maha nok mat. Derfor vil jeg ikkegå kategorisk ut mot sprøytemidler, sier fligkonsulent SigrunRingvold. Kategorisk motstanderblir hun først nar det dreier seg

om sprøyting i skog, pamidtrabatter og i hager. Likeveler hun meget betenktover sprøyteiniddelbruken ifbrbindelse med matproduksjon,ogsa den norske.

Feil gang på gang— ][va med det iio1rkL’

godlvjenningssvstemet — er ikkedet svart strengt?

—— Uansett hvilket land visnakker om har det vist seg at desom godkjenner sprøytemidler

tar feil gang pa gang. De sprøytemidlene vi finner rester avi grunnvann, i arktis. i dyr ogi mennesker, har alle værtgodkjent.

Ringvold er enig i at det erforskjell pa godkjenningssystemene rundt om i verden.men at det er liten trøst.

Selv om reglene erforskjellige fra land til land er detuansett et godkjenningssystem.Nar det viser seg at det er gjortfeil er skaden allerede oppstatt,sier hun.

— Hva slags skader snakkerdu om da?

En rekke sprøytemidlerhar hormonforstyrrende effekt.Dette er effekter som virker overtid. øyeblikkelige virkningerkan være tap av biologiskmangfold. Enkelte sprøytemidler er t’or eksempel at de erakutt dodelige for fisk. Vi vet

erthringsmessig at sprøytemidler ikke er mer selektive ennat de utrydder flere arter enn deer ment a skulle utrydde derforkan de ta knekken pa viktigenytteinsekter, sier hun.

Seier for miljøetøkt fokus pa skadevirkningerfører til at stadig flere produkterog enkeltstotfer blir forbudt.Ringvold er godt fornøyd med atNorge blir kvitt flere produktersom inneholder hormonhermende tilsetningsstoffer i løpet avto ar.

Det begynte med at danskemyndigheter ble oppmerksom pahormonhermende stoffer i endelsprøytemidler i Danmark. Vi tokopp traden og utfordret myndighetene her hjemme til å flise ut

disse stoffime innen år 2000 ogdet gjorde de. Det viser at detnytter, sier hun. I

1.0 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 • 1997

Nødvendig onde eller bare sprøyt?

temanummer 4 • 1997 Natur & miljø Bulletin li.

Giftig klondyke under ekvator

‘i

Gift som ikke kan selges andre steder

kan alltids dumpes i u-land. Hvert år blir

25 millioner bønder forgiftet av sprøyte

midler. Mange av dem dør.

v fakta

Sprayteinidleiie gir oss mer mat. Problemet er at naturen ikke blir kvitt dem. (Foto: Tomas Södei:reiz/Samnfoto,

For å dyrke mat bruker vi sprøytemidler.

Rester av denne giften finnes over hele

kloden. I grunnvann, vann, is og sno

I alt levende, fra druer til isbjørn. Giften

skader naturen. Må det være sånn?

- -- — - -

Bruker du opp reklamebudsjettet ditti pä å treffe flere enn du har behov for?

Telefon: 22 54 98 50. Internett: www.fagpresen. no

— —‘---— — —

fagpressen

NORGES MEST TR[FFSIKRE MEDIEKANAL

.--“

12 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 • 1997 temanummer 4 • 1997 Natur & miljø Bulletin 13

______

N&M Bulletin

HILDEGUNN GJENGEDAL

Før du kan plukke den ftrdigepakken med (io’nmrgen-yoghurti handlekurven din har den værtgjennom en lang reise. Jordbærene i syltetøyet kommergjerne fra Polen, sukkeret fraDanmark. Likeså bakteriekulturen. Kornhlandingen ilokket stammer fra Tyskland, ogaluminiumsfolien fra Østerrike,med råstoff fra Irland ogJamaica.

Dette har Bjorn Foros kommet fram til i sin bok «har viråd til vekst?». Det er enomstendelig prosess å produsereen liten youghurt-boks. Og endahar vi ikke sagt noe om energiensom går med til a produsereyoghurten, eller avlållet iettertid.

Få studierFerdigpizzaen og posen medgronnsaksuppe krever også prosesser som både lager søppel ogutslipp. Men lønner det seg formiljøet om du lager matenhjemme?

Det er ikke godt å si. Fåstudier er gjort på faltet. Det er etomfattende arbeid a kartleggealle miljubelastningene framaten tas opp fra jorda tilden havner i din mage.

Små forskjellerEn av de få studiene som faktisker gjort pa omradet er utlbrt avViveca Reimers og Pâr Olssonved «Institutet Iår livsmedel ochbioteknik» i Gøteborg. De harsammenlignet energiforbruketfor produksjon av råvarer, hel- oghalvfabrikat Iår potet, kylling ogkjottkaker. Undersøkelsen tokfor seg varenes livssyklus frajordbruket til den ligger påtallerken, inkludert industriell

Ibredling, transport, lagring,innpakning og avfallshandtering.Resultatene viste at det var litenforskjell i energibruken på omman kjøpte kyllingen ferdiggrillet, eller om man grillet denselv. Det samme gjaldt forkjøttbollene. hvis du varmerkjøttbollene i mikrobolgeovnenkan det faktisk lønne segenergimessig å kjøpe dem ferdig,for lager du dem hjemmer må dubruke stekepanne, og da går detmye energi.

Det er verdt å merke seg atundersøkelsen er basert pâtilbereding til to personer. Lagerdu kjottboller eller kylling til firepersoner kan du ifølge tbrskernehalvere energibruken. avhengigav oppvarmingsrnåten. Da kandet hende at det begynner å lønneseg a lage kjøttbollene selv. Menhar du virkelig lyst til å spareenergi er det mye å hente pa åbruke mikrobolgeovn i stedet Iårsteikeovnen. Der var resultatetklart.

— Ikke kjøp pillede rekerMette Svejgaard i den svenskemilj oorganisasj onen Natur—skyddsfåreningen vil nodig felleen absolutt dom over tårdigmaten.

Det blir mest spekulasjoner. Men man kan jo tenke segøket miljøbelastning knyttet tilhade pakking, frvsing og transport. Vi sier også til folk at deikke ma kjøpe ferdigpillede reker.Rekene blir gjerne fisket iSverige og sendt til Marokko forpilling, fordi det er billigerearbeidskraft der, for så å bli sendttilbake til Sverige. Men det ermer tvilsomt om det for eksempellønner seg energimessig å bakeett og ett brød selv i stedet Iår åkjøpe det Ibrdigbaket, sier MetteSvejgaard fra den svenskeNaturskyddståreningen.

N&M BulletinHILDEGUNN GJENGEDAL

Til sammen utgjør ferdigrettene nå over fire prosent avhele dagligvareomsetningen.Nå koker vi ikke lenger ristil den ferdige gryteretten.Nei, nå vil vi ha alt sammeni en pakke. fiks ferdig soma la carte biff stroganoff.Det er nemlig de kompletterettene som øker, det vil side rettene som alene utgjøret fuliverdig måltid. Herhar økningen vært på11 prosent fra i fjor. Og stadiger det pizzaen som stårvår mave nærmest. Alene stården for nesten en fjerdedel avdet totale markedet forferdigretter.

Også Statens Institutt forforbruksforskning (SIFO) harfunnet ut at middagene rundtomkring i de norske hjem ikkelenger er laget fra grunnen avav den blide og alltidtilstedeværende husmor. I 1977var 25 prosent av kjøttitttenesom ble servert på hverdagene ide norske hjem ferdiglaget,mens det samme taller for 1991var 37 prosent.

Og det er husmoren, ellerden manglende husmoren, somfår skylden for at yngreetablerte bruker mindre tid påkjøkkenet for å tilfredsstille sinmann og sine barns ganer.Undersøkelsen er gjennomførtblant urbane, moderne familiermed både far og mor i arbeidutenfor hjemmet.

N&M Bulletin

______

HILDEGUNN GJENGEDAL

Vannsløsing og snille utslipp.Stort mer er det ikke somskj emmer oppforselskarakterentil næringsmiddelindustrien.

Det dreier seg omorganiske utslipp, som mr

ekspempel lått, matrester, og littvaskemidler. Det er og en delproblemer knyttet til lukt ogstøy, sier avdelingsigemor EgilStrøm ved industriavdelingen iStatens forurensningstilsyn(SFT).

og på søppeldynga.

N&M Bulletin —______

HILDEGUNN GJENGEDAL

Plastemhallasje pa mat erpopulært. Plasten brukes aleneog pa utsiden og innsiden avpapp og metall, som på juicekartongen. Foreløpig danner densoppelberg pa 100 000 tonn,men lysere tider er i vente, sierbransjen selv.

Plastemballasje pa mat erpopulært fordi maten da holderseg bedre og lenger. Det har enpositiv innvirkning pa miljøet,fordi det reduserer svinnet. Detteer noe man ofte glemmer imiljodebatten, sier miljoansvarlig i Dynos plastdivisjon, TrygveNorman. Norman er også styremedlem i emballasjeindustrienshransjeforening og i PlastreturA/S. Dette selskapet har tatt påseg den ambisiøse jobben med å

Selv om utslippene er«snille» kan de skape storeproblemer for de kommunalerenseanleggene.

— Det er et problem at detblir et for sterkt press pm kapasiteten til de kommunale renseanleggene på grunn av Iåreksempel slakteri og meieri.

I enkelte deler av næringsmiddelindustrien er også sløsingmed vann et problem. Strømtrekker særlig fram fiskeforedlingsindustrien som en storsynder når det gjelder å sløsemed vann.

gjennomføre en avtale mellommyndighetene og industrien omøkt gjenvinning av plast.

Energigjenvinning — braalternativ?Til na har det meste av de vel100.000 tonnene med plastemballasje havnet på soppeldynga sammen med resten av detvanlige avfallet. I 1996 bleifølge Statistisk Sentralbyra bareomkring 5.500 tonn plastmaterialgjenvunnet, det vil siutnyttet slik av materialetbeholdes helt eller delvis.Mesteparten av dette varfolieplast fra landbruk, handelog industri. Bare 1000 tonn plastfra husholdningene gikk i 1995til materialgjenvinning. Detutgjorde bare 0,5 prosent avhusholdningsavfallet som totaltsett gikk til gjenvinning.

Organisk avfall erproblemet

hos miljøavdelingen vedfylkesinannen i Oslo ogAkershus er det ikke næringsmiddelindustrien som iår høyestprioritet.

Problemene i denne typenindustri er små i Iårhold til miljø—helastninger knyttet til annentype industri, sier overingeniørSimon i laraldsen.

Næring smi dde li n du stri ensviktigste bidrag til miljøproblemer er knyttet til utslipp avorganisk avfall. Avfallet gar somoftest inn i de kommunale renseanleggene. Oppå alt annet organisk avfall skaper dette en ekstrabelastning

Miljoproblein oppstår særlignår man har større utslippav organisk avfall til sårbare

Men lysere tider erforhapentligvis i vente. Myndighetene har inngatt en avtalemed emballasjeindustrien forå fa til økt gjenvinning. Maleter at totalt 80 prosent av allplast skal gjenvinnes innen ar2000. 30 prosent av detteskal materialgjenvinnes og50 prosent energiutnyttes. Detvil si brennes. Plast inneholdermye energi. Ved å brukeforbrenningsanlegg kan man foreksempel utnytte denne energientil Ijernvarme. Dette synesTrygve Norman er en grei mateå behandle plastavfallet pa.

— Sa lenge det ikke er noeoppegaende retursystem forplast vil mye ende pa deponi.Det er ikke bra. Men vimener energiutnyttelse avplasten ved forbrenningsanlegger et bra alternativ, sier TrygveNorman.

Bedre gjenvinningnødvendigStatens Forurensingstilsyn(SFT) er ikke ensidig negativ tilat man bruker plast somemballasje på mat.

vanntårekomster. I nedbrytingsprosessen av avfallet gar detmed mye oksygen. Dettefarer til darhg 1okt og kandertbr ødelegge rekreasjonsomrader.

Kommunene bidrarSom eier av avlopsnettet farkommunene stor innflytelsepa næringsmiddelindustriensutslipp, I laraldsen syneskommunene gjør en stor jobbfor miljøet på denne maten.

Kommunene selv bidrarmye til å begrense de organiskeutstippene ved å settestrenge betalingsvedtekter. Nårdet blir dyrt Iår bedriftene åbruke det kommunalerenseanlegget, prøver de selv åbegrense utslippene mest mulig,sier han. I

— Men da ma forutsetningenvære at plasten blir gjenvunnet.Det beste er at man bruker denom igjen flere ganger. Om detteikke er mulig bør en betydeligdel av plasten materiatgjenvinnes Iår den gar til energiutnyttelse, sier Brita Dagestad iSFT, som er forventningsfull tilden nye gjenvinningsavtalen.

hun mener det ogsa ma taesmed i miljuvurderingen av ulikeemballasjetyper om materialetden er laget av er fornybart ellerikke. Der kommer plasten darligut. Den er framstilt av olje, somer en ikke-fornybar ressurs.

— Men plast har enmiljøgevinst ved at den er lett,papeker Dagestad, som ogsa erenig med Norman i at bedre oglenger oppbevaring av maten eret viktig miljuargument.

Sa gjenstår det å

14 Natur & miljø Bulletin . temanummer 4 • 1997 temanummer 4 • 1997 Natur & miljø Bulletin 15

— Det er ressursslosing a fraktemat over lange strekninger, sierStuen. I lan peker pa at samtidigsom verdens nasjoner tbrhandlerom a redusere utslippene avklimagasser, fører frihandelen tilokt transport og økte utslipp.

Stoen mener også at frihandelfremmer et jordbruk som ikke ermiljovennlig. At jo harderekonkurransen er, jo mer ma manpresse prisene for a fli solgtvarene sine. Det Ibrer blant annetmed seg en produksjon somdriver rovdrift på naturen, krevermye sprøytemidler, kunstgjødselog kraftfôr.

Det er mye som ikkeregnes med i prisen på matvarene. For eksempel Ibrurensningen. Darlige Ibrhold for dyra.Eller at kjemijordbruket tar livetav 10 000 landarbeidere hvert jr- pa grunn av gal bruk avsprøytemidler.

Støen peker pa at «føre var»prinsippet ikke eksisterer i WTOavtalen.

Det sa vi tydelig da FUville nekte a importere hormonbehandlet kjøtt fra USA. EUmatte finne dokumentasjon pa atslikt kjøtt har negative cfEkter. Iløpet av noen få maneder skulleEU bevise noe man kanskjetrenger både 10 og 20 år på åfinne helt sikkert ut av. Bevisbyrden burde være omvendt, sierhan.

Transport ogtilsetningsstofferAv alle varer vi handler med ermat trolig den som egner segaller darligst til frihandel, menerStøen.

Lang transport økerbehovet for tilsetningsstoffer.

Eventuelt bestråling eller andreformer for konservering. Da fårman ofte et dårligere produkt.

— Rammer de fattigeStuen mener hensynet til defattige er blant de viktigstegrunnene til a si nei tilfrihandel.

— Bestemmelsene i WTOavtalen er et håndslag til demultinasjonale selskapene. DeIår økt handlefrihet og økteinntekter, mens det rammer desom allerede har lite, sier Stuen.

Det er markedet sombestemmer hva fattige land skalprodusere. I dag er mange avdem tvunget til å produsereluksusvarer som kaffe, sukker ogananas, ofte hentet ut av

I dag subsidierer rike landsin jordbruksproduksjon.Varene selges til dumpingpriser i fattige land. Et stykkepå vei er det gunstig for ulandene. Men problemet er atdette presser prisene ned pålokalprodusert mat. Dermedstimuleres ikke lokale bøndertil å dyrke matvarer forbybefolkningen, sier Hveem.Mer frihandel betyr mindresubsidier, og Hveem mener atimport-avhengige u-land kantjene på økt konkurranse.Forutsetningen er at denpolitiske ledelsen i disselandene gjennomfører tiltaksom stimulerer bøndene til åprodusere mer.

— Frihandel er blitt et màlHvert land bør ha en rett og en

plikt til å produsere basismatvarer til sin befolkning, menerStøen. 1Jan vil ikke kutte ut allhandel over la ndegrenser. menønsker seg et marked hvor miljøodeleggelser. ressursforbruk ogsosiale effekter kommer med iregnestykket. Og skal tåttigeland eksportere varer, er detviktig at de selv far hånd ominntektene.

— I dag virker det som omfrihandel er blitt et mål, ikke etmiddel. Det er noe ny ruskendegalt nar iår eksempel Norgetvinges lil a importere sauekjolt.Noe vi har mer enn nok av frafør. Det er en utfordring å skafften voksende befblkning nok mat.Og det er samarbeid som må til,ikke konkurranse.

Glemmer de fattige— Men handlen beskyldesforå skape store miljøproblemer.Transporten blir unødvendigstor når for eksempel rekersom fanges i Sverige fraktestil Marokko for å bli pillet?

— Joda, en god del varerblir transportert i hytt og vær.Det er veldig galt for miljøet,men logisk for produsenten,sier Hveem, som ergrer segover at en del miljøforkjempere tilsynelatende serhelt bort fra utviklingshensynfor den fattige delen av verden.

— Jeg er villig til å godtaen viss miljøbelastningdersom et tiltak har en vissfordelingseffekt. Hvis man for

Frihandel er varebyttemellom landene som ikkehindres av handelspolitiske virkemidler som f.eks.forbud mot inn- eller utfØrsel, toll eller kvote-ordninger.

GATT-avtalen (Generalavtalen for toll og handel)ble undertegnet av 23 FN-land i 1947. Formålet varå bygge ned handelshindringer mellom landene.

WTO (Verdens handelsorganisasjon) ble opprettet i 1995, og bygger videre på samarbeidet somhar foregått i GATT. Regel-verket i WTO omfattervarer, tjenester og såkalte immaterielle rettigheter (vare-merker, geografiske varebetegnelser,patenter 0.1.). Pr. 23.oktober 1996 var 125land og tollområder med.

)Kilde utenriksdepartementetshjemmesider & Aschehougs ogGyldendals Store Norske leksikon)

eksempel nekter arbeidstakeme i Marokko å pille desvenske rekene, vil de st utenarbeid, påpeker han.

Forbruket må nedHveem understreker samtidigat handelen innen regioner harøkt mer enn handelen mellomregioner. Han mener det er etpositivt tegn.

— Dessuten kan nok for-bedret teknologi bidra til åredusere utslippene noe, sierhan.

Hveem er opptatt av at viikke kan stanse velstandsutviklingen i u-land med henvisning til miljøødeleggelsersamtidig som vår egen velstandhar ført til store miljøbelastninger. Derfor er det forbruket iden rike delen av verden vi mågjøre noe med hvis miljø-belastningen skal ned. •

N&M Bulletin

HILDEGUNN GJENGEDAL

Selv om beløpet vi bruker pa mathar holdt seg ganske konstant imange år, går andelen vi brukertil mat av det totale forbruketstadig nedover. Gjennomsnitts-familien på fire i 1958 brukteifølge Statistisk Sentralbyrå 40prosent av forbruket pa mat,mens gjennomsnittsfamilienanno 1997 pa vel to personerbare bruker 13 prosent. Børmatvareprisene ga ned, eller børvi bruke enda mer av lønnen vårpå mat?

Er vi gjerrige forbrukere? Erdet vi som presser hunene inn ialttbr trange bur og piskerbøndene til a bruke ekstra med

sprøytemidler for å produseremer effektivt, slik at vi kan betalenoen kroner mindre får kjøttdeigen?

Høy pris for billig mat— Prisen for lavere priser påmatvarer kan bli svært høy, sierJohn Petter Lovstad i NorskBonde- og Småbrukarlag (NBS).Han sikter til en sterkere industrialisering av jordbruket medmer sykdommer blant husdyr ogmer bruk av sprøylemidler ogkunstgjodsel som noen muligekonsekvenser.

Løvstad mener myndighetenehar vært altfor opptatt av å få etprisniva mer pa niva med varenaboland.

— Det vi får med pa kjøpet er

en mer lik produksjonsmate oget likere svkdomsbilde. Foreksempel har de et annet synpå salmonella, sier Lovstad.

Dette er en utvikling av detnorske jordbruket som går imotsatt retningen av hva NilSønsker. I disse dager starter etutvalg i organisasjonen arbeidetfor å trappe opp okologiseringenav norsk landbruk. Lovstadmener myndighetene har vært forlite flinke til å legge til rette for etmer naturbevarende landbruk.For det koster penger å drivejordbruket i en mindreindustrialiserende retning i følgeLovstad.

— Ved de siste jordbruksforhandlingene foreslo vi etekstra tilskudd til de bøndenesom ikke brukte sprøytemidler igrassproduksjonen. Forslagetgikk ikke igjennom.

Men NI3S syns det er positivtat den nye landbruksministerenhar sagt at krav om størreeffi.ktivitet og produktivitet

tvinger fram en okologisk mindreønskelig produksjonsmate.

— Utfordringen ligger i a giutsagnet et konkret innhold, sierLovstad.

Han tror likevel vi er villigetil å betale mer for mat som erprodusert pa en etisk og økologisk forsvarlig mate.

— Det koster penger. menforbrukeren vil velge det likevel,sier han.

Ikke billigere for enhverprisDirektør Per Anders Stalheim iForbrukerrådet tror også at engod del av forbrukerne kan tenkeseg å betale mer for a få mat somer mer økologisk produsert.

—. Maten bør være sa billigsom mulig, men ikke billigerefor enhver pris, sier Stalheim.

1Jan er likevel opptatt av at desom ikke har sa god råd skal fårimelig mat. Konkurranse erviktig for at prisene ikke skal blifor høye, mener Stalheim. •

Frihandel forurenser v fakta

— Frihandel med mat skaper mange

miljøproblemer, sier Ståle Støen. Han er

gårdbruker i Folldal og med i GATT/WTO

kampanjen som jobber mot en friere

verdenshandel.

N&M Bulletrn

multinasjonale selskaper medbase i andre land. Inntektenehavner med andre ord i utlandet.Slike varer er ofte ikke tilpassetlokale Ibrhold. og krever produsjonsmater som utarmer jorda.Det lurer igjen til okt fattigdom.

SIRI LEHNE NILSEN

Billig - men ikke så bra?

— Frihandel forbedrer— Mer frlhandel kan føre til at u-land øker sin matproduksJon,og dermed blir mindre avhenglge av Import, sier HelgeHveem, forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø påUniversItetet i Oslo.

Må honene stå i trangere burfor

16 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 • 1.997

Økologisk jordbruk - hva er vitsen?

temanummer 4 • 1.997 Natur & miljø Bulletin 17

Øko-idealisme eller tarm-egoisme?

N&M BulletinHILDEGUNN GJENGEDAL

Landbruksprofossor ErlingStrand provoserte til debatt dahan i sommer hevdet at økologisk landbruk er en egoistisk

Norges Bondelag stiller segheller ikke på linje medStrand i debatten omøkologisk landbruk. De serabsolutt nytten av detøkologiske landbruket, særligsom en idebank for videreutvikling av det vanligelandbruket i en merbærekraftig retning.

— Ulike måter åbekjempe ugrass på ereksempler på metoderutviklet i økologisk landbruksom også viser seg å værebrukbare innen vanligjordbruk, sier Johan Ellingseni Norges Bondelag.

For Bondelaget er detlikevel viktigere at 90 prosentav norsk landbruk blir mermiljøvennlig, enn at 5-10 prosent blir drevet helt økologisk.Og det er i den retningen detbærer, skal vi tro Ellingsen.

ideologi som ikke gir en varigdriftsform. Kutting av sproylemidler Iii en nedgang i avlingerpå 40 prosent og utarming avjorda, mente Strand. Rester frasproyteinidler fra vanlig jordbruk fins heller ikke i vanlig

Han er ikke redd for at deøkologiske matvarene som erpå markedet nå skalkonkurrere ut vanligejordbruksvarer.

— Foreløpig frykter viikke konkurransen, men påsikt kan det kanskje bli enendring. Man ser for eksempelen slik utvikling allerede iDanmark, sier Ellingsen ogviser til at økologiske matvarerenkelte steder i Danmark erferd med å utkonkurrerevanlige jordbruksprodukter.

— Hvis dette blir situasjonen også her, blir diskusjonen annen, sier Ellingsen.Foreløpig er han mer bekymretfor at produksjonen av økologiske grønnsaker i Norge erså lav at man må importereøkologiske produkter som kantrenge norske varer ut avmarkedet.

produsert mat, hevder professoren, som konkluderer med atoverfbringene fra staten tilokologisk landbruk bor stanses.

En av de som lot seg provosere var Anne Kristin Loes vedNorsk senter for økologisk landbruk (Norsok).

For snille— Vi har nok vært for snille idebatten tidligere. Vi har sagt atdet vanlige landbruket er bra,men det okologiske er litt bedre.Kanskje er tiden inne for å bli litttofflre, sier Loes.

I iittil har Norsok gjort foforsøk der de saminenligner

miljobelastningene ved økologisk landbruk sammenlignetmed konvensjonelt. Men hun erikke i tvil om at det okologiskelandbruket har livets rett.

Det vanlige landbruket harhatt et luksusforbruk av kunst—gjodsel. Det har skapt unød—vend ige avrenninger til naturenrundt, i stedet Ihr at man utnyttetde næringsstoffbne som alleredefins ijorda, hevder Loes.

Studier Norsok har gjennomført viser at risikoen for tap avnæringsstoflcr er mindre i okologisk enn vanlig jordbruk.Forskning i andre europeiskeland viser ifølge Norsok myelavere C02-utslipp og en mereffektiv energibruk ved økologisk drift. Også nar det gjelderartsmangfold viser undersøkelserat økologisk landbruk er positivt.

Men undersøkelser Norsøkselv har gjort pa 13 okologiskegårdsbruk viser ogsa at avlingahar blitt 20-30 prosent lavere forkorn, poteter og grønnsaker etterat jordbrukerne begynte a drivegarden okologisk. Løes kjøperlikevel ikke Strand sinepastander om at okologisk landbruk er egoistisk.

Det blir ikke mer mat tilden tredje verden ved at avlingene blir hoyere i det idustrialiserte jordbruket. Andre tinger mye viktigere for verdensmatsituasjon. Som for eksempelat vi spiser for mye kjøtt, sier

Men okologisk landbruk ermye mer enn kunstgjodsel ogsprøytemidler. Det dreier seg omen helhetlig ideologi. Ideologitenking er likevel ikke noe somer spesielt for det økologiskelandbruket, mener Løes

— Alle har et verdigrunnlag.Det er tull av Strand å framstilledet som at vi driver ut fra enideologi og ikke han.

N&M BulletinHILDEGUNN GJENGEDAL

Salget pa okologiske varer iNorges Kooperative Landsforening (NKL) har hatt etoppsving på 20-30 prosent detsiste aret. Norskprodu.serteøkologiske matvarer er ifolgeNKL mangelvare.

Norske Meierier venter barepa å fit inn nok økologisk melk tilå kunne utvide omradene for salgenda mer. Salget av okologiskmelk har gjort et krallig hopp itbrhold til i fjor, først og fremstfordi den blir solgt flere steder.En undersøkelse LandbruketsUtredningskontor har gjort viserat over 75 prosent av befolkning-

Ottar Hellevik har utforsketden norske folkesjela iboka «Nordmennene og detgode liv». Han mener deter en generell tendens på1990-tallet som går i retning avat folk er opptatt med seg ogsitt.

— Vi har sett en tendens iretning større egosentreringsom for eksempel i synkendevalgdeltakelse.

Hellevik peker på at ogsåandre undersøkelser viser en

en regner det for sannsynlig atde ville ha kjøpt okologiskproduserte matvarer hvis de fikktak i det i sin butikk.

Nysgjerrige faller fraEr det sa bare tull at folk baretenker pa seg selv og sin lillesfære? At individualismen rar ogat ideologiene er døde? Eller erdet nettopp tarm-egoismen somstyrer folk malbevisst i retningøkohyllene i matbutikken for åfylle kurven med okologiskmelk, musli og rosiner tilfrokostbordet?

Norske Meierier har gjennoml’ørt en markedsundersokelsesom blant annet viste at ca. halvparten av de som kjøpte oko

overgang fra borger til bruker-holdning. Det norske folk ser istørre grad på seg selv somklienter.

Men holdninger til miljøvern har Hellevik hatt størreproblemer med å få taket på.Her har svingningene værtstore. Ifølge Hellevik er engasjementet for miljøvern sværtkonjunkturavhengig og ogsålett påvirkelig av miljøkatastrofer av typen Tsjernobylulykken.

logisk melk første gangen gjordedet av nysgjerrighet, mens denandre halvparten gjorde det førstog fremst av miljohensyn.Flesteparten av de som kjøperokologisk melk av nysgjerrighetfbrste gangen, faller fra. Av (lesom fortsetter å kjøpe økologiskmelk gjør de fleste det avmiljohensyn, tror produktgruppesjef (ieir K. I iaugaard iTine Norske Meierier. I ielse Irorhan spiller en mindre rolle, sidendet ikke er dokumentert en klarhelseeffokt av okologisk produsert melk i forhold til vanligmelk. I lan utelukker selvfiilgeligikke at folk kan velge økologiskmelk lbrdi de tror det har enhelseeffekt.

Helse viktigTine-sjefens oppfatning står ikontrast til en undersøkelseforetatt av Landbrukets utredningskontor i 1995. lier koInmerhelse og miljø ganske likt ut narfolk blir spurt om hvorfor dekjøper økologiske matvarer. Detviser og en undersøkelse Statensinstitutt for forhruksforskning(SIFO) har gjort i 1993. Beggeundersøkelsene viser også at det

Fra et svært sterkt engasjement i 1989 gikk det nedovertil 1993, for så å øke igjen frammot 1995. I 1996 var miljøengasjementet blant folk flestigjen på vei nedover. Det erfærre nå som er svært bekymretfor miljøet enn for eksempel i1989.

I følge Hellevik orker viikke å gå rundt og værebekymret over særlig lang tidfor noe vi ikke kan gjøre noemed. Samtidig ser vi at detbegynner å skje positive ting imiljøvennlig retning.

— Nordmenn er dessutenblitt mer opptatt av materiellegoder for å bli lykkelige. Dettekan komme i konflikt medmiljøvernengasjementet, trorHellevik.

er de unge som er mest bevisste.SIFOs undersøkelse viser atmiljøhegrunnelsen for å kjøpeokologisk produserte varersynker med alderen, menshensynet til egen helse er stigende med årene. Alder i seg selvhar ikke innvirkning på om mankjøper økologisk produsertevarer eller ikke.

Folk kan mye økologiErnæringsfysiolog 1-lanneTorjussen ved SIFO holder napå med en undersøkelse som tarfor seg hvorfor folk velger åhandle okologiske matvarer. Deter ennå for tidlig å trekke noenkonklusjoner fra undersøkelsen,men ut fra intervjuene Torjussenhittil har gjennomført har hunflitt inntrykk av at folk har enbred forståelse for økologiskeproblemstillinger.

Skolebarn får ikkeøkomelkMiljoavdelinga i Kristiansandkommune vil ha okologisk melkogsa i skolene. Men Meieret Sørsier nei - selv om de har økomelkklar til tapping.

— Det er stor uvisshet ompotensialet for skolemelk. Foreløpig foreligger det ingen markedsundersøkelser. sier markedssjef Rune Jenssen i Meieret Sørtil bladet Jordvett. Jenssen erogsa usikker på om de klarer «aopprettholde nødvendig foreskrevet kvalitet på Dalsgardenøkologisk Iettmelk».

Er okologisk jordbruk en egoistisk

driftsform som spesielt interesserte må

betale for selv? Debatten har satt

sinnene i kok. Men Bondelaget er enig i

at øko-jordbruk er en fin ting.

Salget av økologiske matvarer går bare

en vei; oppover. Blir vi stadig mer opptatt

av å bevare naturen til kommende

generasjoner, eller er det angsten for

hvordan genmat og sprøytemiddelrester

virker inn på egen helse som styrer oss?

Frykter ikke

konkurransen

v faktaøkologisk landbrukinnebærer blant annet:• Produksjonen baseresmest mulig på lokale ogfornybare ressurser• Forbud mot sprøytemidler• Forbud mot kunstgjødsel• Forbud motgenmodifiserte planter• Maksimum 20 prosentav dyrefôret kan væreikke-økologisk• Forbud mot antibiotikaog syntetisk vekstfremmende midler i dyrefôret• Forbud mot burhøns• Dyr som er blittbehandlet med medisinmå holdes tilbake dobbeltså lenge som i vanliglandbruk før man kan

18 Natur & miljø Bulletin temanummer 4 • 1997 temanummer 4 .1997 Natur & miljø Bulletin 19

N&M Bulletin

ANDREAS TJERNSHAUGEN

Alle søknadene om å få markedståre genmodifiserte planter iEuropa dreier seg foreløpig omresistens: Det vil si at plantenesarveegenskaper er endret slik atde skal tåle bestemte sproytemidler eller sta imot insektangrep. Det gjøres også mangeforsøk med motstandskraft motplantesykdoinmer.

— Jeg kan ikke se noe godtmed denne resistens-tuklingen,sier botaniker Inger Nordal vedUniversitetet i Oslo.

UgrassHun mener at naturen vil svare,ved at insekter, ugrass. og virussom forarsaker plantesykdommer også utvikler motstandsdyktighet. Resistens-gener kantil og med spre seg direkte fra demodifiserte plantene. Et tilfullehvor det klart er fare får dette eroljeplanlen raps. To selskaper harsatt inn gener i raps-planter somgjør at de taler sproytemiddeletglulbsinat. Rapsen kan lettkrysse seg med ugrassplantersom er i slekt, og rapsen kan selvvære ugress i kornåkre.

Svenske bønderåpner for gen-mat

Svenske bønder er forsiktig positive til genmodiliserte produkter. Årsmøtet i LandbrukarnasRiksfdrbund har vedtatt a motegenteknologi-utviklingen, meldte Bondebladet tidligere i år.

Betingelsen er at de genmodifiserte organismene maimidlertig være til nytte for mennesker, helse, dyr og miljø. Dessuten krever de svenske bøndenefull informasjon om produkteneer genmodifisert eller ikke.

teknologiske metoder som torskningsverktoy, og ser ikke bort fraat genmodilisering med andrehensikter enn resistens kan værebra. Men usikkerheten er stor:

Vi vet altfor lite om flirenfor spredning av gener som ersatt inn, sier hun.

I lun avviser at plantene somdyrkes i Norge ikke har villeslektninger. I folge Nordal er detsvært usikkert hvilke arter somkan krysses med hverandre i

naturen. I 1993 slo en rapport fraNorges Landbrukshoyskole(NLH) låst at oljeveksten rapsikke kan krysse seg med detutbredte ugresset :ikerkal. Åretetter viste danske forskere at deto artene krysses lett.

Dessuten er det mulig atgener kan overføres mellomorganismer som ikke er i slekt,ved hjelp av virus. Dette vet vienda mindre om, fastslar Nordal.

Nar ogsa ugresset blirresistent, mister sprøytemiddeletsin virkning og ma erstattes medsterkere stoflår.

Nordal frykter en spiral hvorman blir stadig mer avhengig avkraftige kjemiske eller genteknologiske metoder. Hun trekkerfram et forsøk fra Skottland hvorgenmodifiserte potetplanterproduserte sin egen insektgift.Det viste seg at giften ikke barevirket pi lusene - niarihonenetkk også nedsatt fruktbarhet.Dermed ødela plantene denaturlige fiendene tilskadedyrene.

Vet for liteProfessoren bruker selv gen

— Fordelene ved å bruke denneteknologien er så store at deoppveier risikoen, sier professorOdd Arne Olsen ved NorgesLandsbrukshøyskole (NLH).

Han driver selv grunnforskning på såkalte transgenekornsorter.

SlektningerOlsen mener truslene er noksåsmå: Faren for genspredningavhenger av om det finnesbeslektede arter som kan krysseseg med de genmodifiserte. Etkjent eksempel er oljeplantenraps, som krysser seg medugrasset åkerkål.

Kan true mangfoldDet biologiske mangfoldet i

— Men av våre storelandbruksplanter er det barepoteten som har en slektningsom vokser vilt i Norge. Hvis enkrysning først skulle skje, skaldet mye til at det får noennegative konsekvenser.

Olsen legger til at krysningermed ville planter kan motvirkesblant annet ved å plante belterav ikke-transgene sorter rundtjordene, som fanger opppollenet fra de genmodifisertesortene.

økonomiskI USA har de dyrket transgeneplanter i flere sesonger. Disku

naturen kan bli truet hvis plantermed nye gener utkonkurrererandre arter. Nordal forklarer at viikke kan si at det vil gå slik, menat det kan skje dersom villeplanter Iår et gen som gir storefordeler i kampen for å overleve.

— Men er der 110(0 Ioerljellpå ge,imodifiseite sorter ogplanter som blir Joivndret i i

tradisjonell foredling, ellerintrodusert/ra andre land?

— Ja.jeg vil si det. lgenskapene til dagens planter er oppstattgjennom naturens proving ogtåiling over tre milliarder ar!

Tradisjonell plantelbred )ling gjennom krysning og utvalgskiller seg ikke prinsippielt fradette. Når man derimot tar genersom gjør arktiske flyndrer i standtil a tale kulde, og setter dem inn iplanter slik at de far lignendeegenskaper, skaper man enorganisme som aldri er prøvd ut i

noe naturlig okologisk rom overtid. Laboratoriefårsok kan ikkeerstatte det, sier Inger Nordal. •

sjonen om problemer somspredning av resistens hosskadedyr ligner de man har vedbruk av tradisjonell foredling,sier Olsen.

— Jeg tror spørsmålet omtransgene planter eller ikke tilslutt er en økonomisk diskusjon,sier han.

Teknologien har fått kommersielt gjennomslag USA.I Norge har vi ikke noe stort,konkurranseutsatt eksport-landbruk, slik somamerikanerne, derfor blir ikkevurderingene de samme.

— Jeg ser ikke noe press forå bruke transgene planter inorsk jordbruk umiddelbart. Påsikt kan fordelene være store.Men vi kan vente til de erskikkelig prøvd ut, sier Olsen.

Det norske regelverket erstrengt, hvert enkelt tilfelle skalforeløpig vurderes førgodkjenning. Det synes jeg ergreit, legger han til.

N&M Bulletin

ANDREAS TJENRSHAGUEN

Det er jo lett for oss iNorge a avvise genteknologien.Vi har rad til åspise godt uansett, sierseniorforsker Askild Holck vedMatforsk.

Blir ødelagt

I årene som kommer kan detbli knapphet pa mat i verden.Da trengs det effektivemåter å øke avlingene på,understreker Holck, somsitter i den statligeBioteknologinemda.

— Hele 42 prosent av

N&M Bulletin

ANDREAS TJERNSHAUGEN

Det gjelder å produsere nokmat til en voksende befolkning -

på en økologisk forsvarlig måte.Altfor mange glemmer det siste,sier Aina Edelmann i Naturvern-forbundet.

EnsrettingNaturvernforbundet er ikke prinsippielt imot genteknologi. Menorganisasjonen mener at degenmodifiserte plantene sommarkedsføres idag, vil bidra til agjøre situasjonen verre.

— Dagens genteknologi setter inn turbofart pa utviklingenav industrijordbruket, med økende bruk av sprøytemidler ogkunstgjodsel.

Det er multinasjonale kjemiog landbruksselskaper somdriver fram utviklingen. De

verdens jordbruksproduksjonblir ødelagt av insekter,plantesykdommer, ugress, ellerrate. Den absolutt enklestematen a øke avlingene pa er aredusere disse tapene, fortsetterhan.

Itjor sommer meldte amerikanske bønder om låm prosenthøyere avlinger fra jorder medsoyaplanter som var genmodifisert slik at de talte sproytemiddelet glyfosat. Samtidiggikk det med mindreugrassmidler, fordi sprøytingenkunne gjøres mer effektivt.Glyfosat regnes blant de mesteffektive ugressmidlene vi har,sier Holck.

forsker fram noen få, veldig liketyper planter som presses inn imarkedet kloden rundt. Systemetødelegger det genetiske mangfoldet som er naturens eget sikkerhetsnett, hevder Edelmann.

Sykt systemPlantene som er gjort motstandsdyktige mot sprøytemidler erforsøk på å holde liv i et syktsystem, mener hun. Kjemiselskapet Monsanto markedsfører planter som taler ugrassmiddelet glyfosat - som de ogsåselger. Nye undersøkelser tyderpå at glyfosat kan skadearveanlegget til dyr og planter.

— Vi er ikke kompromissløse. Det gar ikke an å slutte åbruke kunstgjodsel over natta.Men jordbruket ma innrette segetter økologiske prinsipper. Vivet av erfaring at løftene om store avlinger ved avanserte teknik

Virkeligheten— 1-Ivis man ønsker et heltsprøytemiddelfritt landbruk, erikke slike resistente planter noenvei i ga. Men jeg mener man maforholde seg til at vi lever i enverden med industrielt landbrukog høyt forbruk av sprøytemidler.

Askild Holck understreker atgenmodifiserte planter bare er etav mange svar pa en internasjonal matmangel. Potetersom er motstandsdyktige motvirus og matplanter som motstårinsektangrep er et par eksemplerpa mulighetene.

— Det er klart at det får ellersiden dukker opp insekter somovervinner hindringene. Detskjer alltid, enten man drivermed genteknologi eller medandre metoder. Spørsmålet erheller hvor lang tid det tar,hvilket omfang reistente insekterfar, og hva som er vunnet imellomtiden, sier TIolek. •

ker ikke holder i det lange løp.

Fra en til àtte— Noen bønder jeg besøkte paFillipinene begynte å bruke énsekk kunstgjodsel pa risåkeren i1968. I 1990 var jorden sautarmet at de måtte bruke åttesekker kunstgjodsel for å få desamme avlingene, fbrteller hun.— Da de gikk tilbake til mertradisjonelle metoder og sluttet åsprøyte kunne de igjen høstefrukt, gronnsaker, røtter og fiskfra dikene og åkerkantene. Ilengden er mangibld er deneneste maten å sikre matfbrsyningen, låstslar Edelmann. •

96 millioner europeere sier nei tilgenmodifiserte matvarer, ifølgeen undersøkelse fra Greenpeace.

59 prosent av befolkningen iDanmark, Frankrike, llolland,Italia, Storbritannia og Sverige

AtidKrebsq 18Oppg_ i

C-BLAD Ettersendes ikke ved

varig adresseendring

0478 OSLO 144830 **

Returadresse:Natur & miljø Bulletin

Boks 6891 St Olavs plass0130 Oslo

20 Natur & miljø Bulletin temarnimmer 4 • 1.997

Miljøvennlig mat i magenMindre kjøtt. Mer lokale grønnsaker. Men ikke

tomater som er dyrket i drivhus. Dette kan du spise

N&M BulIetin

______

SIRI LEHNE NILSEN

— Spis mindre kjøtt. Vegetarmater generelt sett bedre for miljøetenn animalsk mat, sier densvenske forskeren Annika

Carisson Kanyama, pa instituttfor miljø- og energisystem vedUniversitetet i Lund.

Kanyama har sett på hvordanulike matvarer belaster miljøet,bade med tanke på energiforbrukog utslipp.

— Generelt er det bedre ivelge varer som er produsert nær.Hvis samme vare lages både i

Norge og New Zealand, bor manselviblgelig velge den norskevarianten. Med mindre produksjonen er svært forskjellig, sierhun, og viser til en sammenligning mellom svenske ogspanske tomater: I Sverige blirde dyrket fram i oljefyrtedrivhus. Da er det bedre aimportere spanske tomaterdyrket på friland.

Hvis du vil spise mer miljøvennlig, kan du følge rådene på dennelisten;• Spis mindre kjøtt og mer grønnsaker.• Når du først skal spise kjøtt: Velg vilt. Eller husdyr som spiser

gress (f.eks. sau) framfor dyr som spiser kraftfôr.• Kjøp årstidens mat.• Handle på nærbutikken - så du slipper å kjøre bil.• Kjøp varer som er produsert i din region.• Dyrk frukt, grønnsaker og bær i din egen hage.• Høst av naturen: bær, sopp, fisk og vilt.

Kilder: Naturskyddsf&eningens brosj>ie .Maten slukar energi. og Ruth Schukallas bok

.Fakta pà bordet..

N&M BulletIn

SIRI LEHNE NILSEN

— Forbrukerne har makt. Menofte vet de ikke nok til å brukeden, sier Ruth Schukalla.

Hun har nettopp kommetmed boken «Fakta på bordet»som er full av informasjon omdet «du helst ikke vil vite ommaten din». Men hun vil ikketa fra folk matgieden.

— Jeg tror mange erfrustrert fordi de ikke fårinformasjon nok om hva mateninneholder. Jeg syns det erviktig å få fram at vi har etvalg. Det finnes forskjelligemåter å produsere mat på. Harvi kunnskap om det, kan vivære med og presse fram bedremat, sier Schukalla.

Hun vil imidlertid ikke bare

legge ansvaret på oss medhandlevogn. I tillegg til atmyndighetene må ta sin del avjobben, understreker hun atimportørene har et stort ansvar.

— De velger hva de vilimportere, og kan for eksempelstyre unna produkter fra landsom tillater store mengdersprøytemidler, sier hun.

Sehukalla ønsker seg miljø-informasjon på maten.

— Norges KooperativeLandsforbund sier de har goddokumentasjon på de importvarene de selger. Men samtidigsier de at det ikke er mulig åmiljømerke maten. Det er tull!Hver dorull og hvert vaske-middel som går over disk iNorge er full av miljøinformasjon. Da må det la seg gjøre medmaten også, mener Schukalla.

Forbrukernemangler kunnskapDet er mer miljøintormasjon på såpe og doruller enn påbananer og koteletter. WNIJOS

Norsk institutt for jord- og skogkartleggingRoveien 9, Postboks 115, 1.430 As.Telefon 64 94 97 00 Telefaks 64 94 97 86

Befolkningens livsgrunnlag og velferd forutsetter

en bærekraftig bruk av naturressursene.

NIJOS bidrar til dette gjennom innsamling

og formidling av data om ressursgrunnlaget i

inn- og utmark. Gjennom NIJOS får samfunnet

tilgang på informasjon og kompetansetjenester

som er nødvendige får å sikre en bærekraftig

forvaltning og bruk av naturen til:

• Matvare- og virkesproduksjon som dekkergrunnleende behov for mat og husly

• Et rent og variert naturmiljofor trivsel og god helse

• Jord, skog og landskap som basisfor verdiskaping

• En kunnskapskilde og et pedagogisk hjelpemiddel