Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Hamarregionen 2013

1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø4. Skader og ulykker5. Helserelatert atferd6. Helsetilstand

Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Hamarregionen 2013

Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune vedo Strategisk stab - folkehelseo Videregående opplæringo Tannhelsetjenesteno Kultur, bibliotek og kompetanse

Tallmateriale og statistikk er hentet fra:o Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009oTannhelsetjenesten i Hedmarko Nasjonalt folkehelseinstitutto Statistisk sentralbyråo Helsedirektorateto Utdanningsdirektorateto NAV

Revidert 26.06.2013

Kunnskap om befolkning, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse er viktig for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid.

Hedmark fylkeskommune har gjennom folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på den. Fylkeskommunen skal også bistå kommunen i sitt oversiktsarbeid. Statistikkpakkene er ment som en støtte til kommunen i sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag.

Et tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen resulterte i første utgave av statistikkpakkene i 2011. Statistikkpakkene er ikke et utfyllende dokument som dekker alle temaer ifht kunnskapsgrunnlag, men er et utvalg statistikk på relevante temaer inn i et større kunnskapsgrunnlag. Dette er andre versjon av pakkene, hvor temainndelingen er gjort etter inndeling som vist i forskrift om oversikt over folkehelsen, 28. juni 2012. Det har også vært mulig for kommunene å komme med innspill til hva som bør være med i statistikkpakkene. Vi tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil, og feil fra eksterne datakilder.

Forord

2

Ved spørsmål om statistikkpakkene, kontakt [email protected]

www.hedmark.org/folkehelse

mailto:[email protected]

3

Framskrevet folkemengde er beregnet basert på middels vekst i fruktbarhet, forventet levealder, netto innvandring og innenlandsk flyttemønster (MMMM).

1. Befolkningssammensetning1.1 Folkemengde og framskrevet folkemengde

Folkemengde pr. 1.1.12

Kommune AntallHamar 29045Ringsaker 33191Løten 7477Stange 19190

Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet


19921994

19961998

20002002

20042006

20082010

20120

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

HamarRingsakerLøtenStange

Anta

ll

2011 2015 2020 2025 2030 20400

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

40000

45000


Anta

ll

4

Figur 1.1 Folkemengde 1992-2012

Figur 1.2 Framskrevet folkemengde 2012-2040

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=aar&stubs=geo&stubs=alder&measure=common&virtualslice=BEF_value&layers=kjonn&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Befolkningssammensetning-antall&kjonnsubset=0&mode=cube&v=2&virtualsubset=BEF_value&aarsubset=2006+-+2012&aldersubset=ALLE,80_&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Befolkningssammensetning-antall_C1&kjonnslice=0&geosubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=PROGNOSE_AAR&stubs=GEO&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=BEFOLKINING_value&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Beffrem&ALDERsubset=ALLE,80_&PROGNOSE_AARsubset=2012+-+2040&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=BEFOLKINING_value&KJONNslice=0&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Beffrem_C1&top=yes

Hvorfor er det geografiske forskjeller i dødelighet? Jon Ivar Elstad skriver i et NOVA-notat fra 2011 om dødelighetsforskjeller blant 25-69-åringer i norske byer. En rekke forklaringer på forskjellene blir diskutert, og han viser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede, og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet. www.nova.no/id/23995.0

Forventet levealder er beregnet med 15 års gjennomsnitt.

For hele landet var forventet levealder 82 år for kvinner og 77 år for menn i 1997-2011 . I Hedmark var tallene 81 for kvinner og 77 år for menn.

1. Befolkningssammensetning1.2 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011



Hamar (83)

Ringsaker (81)

Løten (82)

Stange (82)

Hamar (78)

Ringsaker (77)

Løten (77)

Stange (77)

5

Figur 1.3 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, kvinner

Figur 1.4 Forventet levealder ved fødsel 1997-2011, menn

http://www.nova.no/id/23995.0

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=aar&stubs=geo&stubs=kjonn&measure=common&virtualslice=e0_value&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/forventetlevealder&kjonnsubset=1+-+2&mode=cube&v=2&virtualsubset=e0_value&aarsubset=2000+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/forventetlevealder_C1&geosubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=aar&stubs=geo&stubs=kjonn&measure=common&virtualslice=e0_value&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/forventetlevealder&kjonnsubset=1+-+2&mode=cube&v=2&virtualsubset=e0_value&aarsubset=2000+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/forventetlevealder_C1&geosubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&top=yes

Som eneforsørgere i denne figuren regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Prosenten som oppgis er et gjennomsnitt over en treårsperiode.

Barn av eneforsørgere kan ha større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn av to foreldre i forhold. SSB utga publikasjonen «Ungdoms levekår» i 1997, og kap. 10 handler om unge eneforsørgere :

http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa93/sa93.pdf

I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister.

Er det en sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet? SSB skriver i samfunnsspeilet 2009/1 om sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme? http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme

1. Befolkningssammensetning1.3 Eneforsørgere og én-personhusholdninger



Hele landet

Hedmark

Hamar

Ringsaker

Løten

Stange

0

5

10

15

20

25

1921 22

19

22 21

%

Hele landet

Hedmark

Hamar

Ringsaker

Løten

Stange

0

5

10

15

20

25

17.9 17.5

20.4

14.9 15.1 15.9

%

6

Figur 1.5 Eneforsørgere under 45 år 2009-2011

Figur 1.6 Én-personhusholdninger 2011



http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/hvem-er-de-ensomme




http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=RATE100_MA3_value&ALDERslice=_44&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=ALDER&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Ensligeforsorgere&ALDERsubset=_44&mode=cube&v=2&virtualsubset=RATE100_MA3_value&AARsubset=2006+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Ensligeforsorgere_C1&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=ANDEL_ENPERSONHUSH_value&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/enpersonhus&mode=cube&v=2&virtualsubset=ANDEL_ENPERSONHUSH_value&AARsubset=2005+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/enpersonhus_C1&top=yes

Etnisk sammensetning

I Hedmark fylkeskommune sin Regionale plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 2009-2012 (2020) skisseres langsiktige mål og satsningsområder innenfor det flerkulturelle Hedmark:

http://www.hedmark.org/Hedmark-fylkeskommune/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-og-serviceenheter/Kultur-bibliotek-og-kompetanse

1. Befolkningssammensetning1.4 Etnisk sammensetning

Etnisk sammensetning

Andel innvandrer i denne figuren regnes som andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte bestefedre registrert bosatt i Norge per 1. januar i prosent av befolkningen.

Andel innvandrere er relevant i en folkehelsesammenheng fordi mange av statistikkene er relatert til befolkningssammensetningen. En stor del av befolkningsøkningen i Hedmark i årene framover vil være et resultat av innvandring.

2007 2008 2009 2010 2011 20120

0.5

1

1.5

2

2.5

3

3.5

4

4.5Europa uten Tyrkia

Afrika

Asia med Tyrkia

Nord-Amerika

Sør- og Mellom-Amerika

Oseania

%



2007 2008 2009 2010 2011 20120

2

4

6

8

10

12

14

Hele landet

Hedmark

Hamar

Ringsaker

Løten

Stange

%

7

Figur 1.7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Figur 1.8 Andel innvandrere fordelt på landbakgrunn i Hedmark






http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&LANDBAKGRUNNsubset=Totalt&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=RATE100_value&layers=KJONN&layers=LANDBAKGRUNN&layers=virtual&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/innvandring&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=RATE100_value&LANDBAKGRUNNslice=Totalt&KJONNslice=0&AARsubset=2007+-+2012&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/innvandring_C1&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&KJONNsubset=0&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/innvandring&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&virtualsubset=RATE100_value&v=2&mode=cube&sliceon=LANDBAKGRUNN&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/innvandring_C1&AARsubset=2007+-+2012&stubs=GEO&stubs=LANDBAKGRUNN&LANDBAKGRUNNsubset=Afrika+-+Totalt&GEOslice=00&LANDBAKGRUNNslice=Totalt&AARslice=2012&KJONNslice=0&virtualslice=RATE100_value&measuretype=4&top=yes

Lang høyere utdanning tilsvarer utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år.

Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor på helse. De siste årene har andelen kvinner med høy utdanning økt i Hedmark som ellers i landet.

Siden 1981 har kvinner vært i flertall i høyere utdanning (aldersgruppen 19-24 år). Det er flest menn med lang, høyere utdanning, men forskjellen mellom kjønnene blir mindre for hvert år.

2. Oppvekst- og levekårsforhold2.1 Utdanningsnivå

Rapporten «Sosial ulikhet i helse. En faktarapport» fra folkehelseinstituttet gir en oversikt over sosial ulikhet i helse og diskuterer årsakene til ulikhetene. Utdanning er blant temaene som blir diskutert.http://www.fhi.no/dokumenter/1AE74B1D58.pdf

Andel med universitets- og høgskolenivå, lang, 2011

Kilde: SSB, tabell 09429


20012003

20052007

20092011

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


%

20012002

20032004

20052006

20072008

20092010

20110

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


%

Kvinner Menn

Landet 6,1 % 8,7 %

Hedmark 3,1 % 4,9 %

8

Fig 2.1 Andel kvinner (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang

Figur 2.2 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang

http://www.fhi.no/dokumenter/1AE74B1D58.pdf



https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=UtNiv03&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=utdanning&KortNavnWeb=utniv&StatVariant=&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=UtNiv03&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=utdanning&KortNavnWeb=utniv&StatVariant=&checked=true

Forskning viser at det er sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Les mer om inntekt og helse på folkehelseinstituttets faktaark om inntekt og helse: http://bit.ly/15pFoBc. NOVAs prosjekt «Barns levekår – betydningen av familiens inntekt» har forsket på hva inntekt kan betyr for barns hverdag. Les mer om prosjektet her: http://www.nova.no/id/22250.0

Lavinntekt er her beregnet ved 60 % av median, EU skala. Dvs. husholdninger som har en samlet inntekt mindre enn 60 % av medianen, og der EU sin skala er brukt for å vekte stordriftsfordeler i store husholdninger.Antall personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt 2011: Antall personerHamar 542Ringsaker 654Løten 202Stange 472

2. Oppvekst- og levekårsforhold2.2 Inntektsfordeling



Hamar Ringsaker Løten Stange0

5

10

15

20

25

30

35

under 150 000 kr150 000 - 249 999 kr250 000 - 349 999 kr350 000 - 449 999 kr450 000 - 549 999 kr550 000 - 749 999 kr750 000 kr og over

%

2005 2006 2007 2008 2009 2010 20110

2

4

6

8

10

12

14


%

9

Figur 2.3 Husholdninger etter størrelse på samlet inntekt 2011

Figur 2.4 Andel personer under 18 år i privathusholdninger med inntekt under 60 % av medianen (EU-skala), 2011

http://bit.ly/15pFoBc

http://bit.ly/15pFoBc




https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Intgeoskatt3&KortNavnWeb=inntgeo&PLanguage=0&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=InntektStruk18&KortNavnWeb=inntgeo&PLanguage=0&checked=true

Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt.

Unge arbeidsledige er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. De har økt risiko for nedsatt psykisk helse. Reneflot og Evensen viser dette i en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning om sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne:

http://www.nhv.se/upload/dokument/forskning/Publikationer/NHV-Rapport/Rapport_Unge_arbeidsledige_og_psykisk_helse_Reneflot_Evensen_2011.pdf

2. Oppvekst- og levekårsforhold2.3 Arbeidsledighet



Hele landet

Hedmark

Hamar

Ringsaker

Løten

Stange

0

0.5

1

1.5

2

2.5

3

3.5

2.7 2.72.5

2.72.4

2.9

%

20022003

20042005

20062007

20082009

20102011

20120

50

100

150

200

250


Anta

ll

10

Figur 2.5 Andel arbeidsledige 15-74 år, 2011

Figur 2.6 Antall registrerte arbeidsledige 15-29 år







https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=ArbLedig01&KortNavnWeb=regledig&PLanguage=0&checked=true

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Arbeidsledighet&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&virtualsubset=Arbeidsledige_prosent_value&v=2&mode=cube&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Arbeidsledighet_C1&AARsubset=2011&stubs=GEO&GEOslice=00&AARslice=2011&virtualslice=Arbeidsledige_prosent_value&measuretype=4&top=yes

Gudmund Hernes (2010) peker på barnehagens rolle som middel til å redusere frafall i videregående skole i Fafo-rapporten «Gull av gråstein»:http://tinyurl.com/o9fhpqc

Barnehagen er en viktig arena i folkehelsearbeidet. De fleste barn 1-5 år i Hedmark har barnehageplass ( ca 90 %) og mer enn halvparten har fulltidsplass. Barnehagen er første trinn i utdanningsløpet, og betyr mye for senere læring. Det har vært mye oppmerksomhet rundt god kvalitet i barnehagen bl.a. ved ansatte med høy kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte per barn(St.meld. nr. 41 2008-2009).

2. Oppvekst- og levekårsforhold2.4 Barnehager




10

20

30

40

50

60

70

80

90

100 93 90 8896

2823

4541

Andel barn 1-5 år med barnehageplass

Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller an-nen pedagogisk utdanning

%


10

20

30

40

50

60

70

80

90

100 95.988.7 91.1 91

4.111.3 8.9 9

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke

Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke

%

11

Figur 2.7 Andel barn med barnehageplass og andel assistenter med pedagogisk utdanning, 2012

Figur 2.8 Andel barn med oppholdstid +/- 32 timer per uke, 2012

http://tinyurl.com/o9fhpqc

http://tinyurl.com/o9fhpqc

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra4KCBarneha&KortNavnWeb=barnehager&PLanguage=0&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2KCBarneha&KortNavnWeb=barnehager&PLanguage=0&checked=true

Sykefraværsprosent for legemeldt sykefravær i Hedmark 3. kvartal 2012 var 6,3 %. Bruk av gradert sykemelding har gått opp de siste årene både i landet og i Hedmark. Gradert sykemelding kan medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær.

Muskel- og skjelettlidelser er den diagnosen som er hyppigst forekommende i sykefraværstilfeller i Hedmark. De fleste som rapporterer om slike plager, rapporterer om smerter fra flere områder. Tidskrift for Den norske legeforening (nr. 23, 2010) skriver at rygglidelser er dominerende årsak til sykefravær og uføreytelser: http://tidsskriftet.no/article/2049314

2. Oppvekst- og levekårsforhold2.5 Sykefravær

Allment og uspesifisertSykdom i fordøyelsesorganene

Hjerte- og kar sykdommerMuskel-/skjelettlidelser

Sykdommer i nervesystemetPsykiske lidelser

Sykdommer i luftveieneSvangerskapssykdommer

Andre lidelserUkjent

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Menn i altKvinner i alt

%


Kilde: NAV statistikkportal

Hele landet

Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange0

5

10

15

20

25

30

2007-20092008-20102009-2011

%

12

Figur 2.9 Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, 16-69 år

Figur 2.10 Andel sykefraværstilfeller i Hedmark etter kvartal 2012

http://tidsskriftet.no/article/2049314

http://tidsskriftet.no/article/2049314

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/gradertsykemelding&mode=cube&v=2&virtualsubset=MEIS_MA3_value&AARsubset=2009+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/gradertsykemelding_C1&top=yes

http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Statistikkportal

Den store folkehelse-undersøkelsen blant 10. trinn i ungdomsskoler i Hedmark. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2001.

De aller fleste trives på skolen. Ingen signifikante forskjeller mellom regioner og kjønn.

Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for barn og unges sosiale og mentale utvikling, og en høy andel sier det er lett å få venner. ellers i landet.

Hele undersøkelsen kan lastes ned her: http://tinyurl.com/oeogjcj

2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.6 Ungdomsundersøkelsen trivsel

Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassinger i Hedmark fra 2009 viste at:

• 91 % trives på skolen• 91 % svarer at det er lett å få

venner på skolen

• 62 % av guttene og 76 % av jentene opplevde stort arbeidspress på skolen det siste året

13

http://tinyurl.com/oeogjcj

http://tinyurl.com/oeogjcj

10 % defineres som fysisk inaktive. Det innebærer at de blir svette/andpustne sjeldnere enn en gang per uke.

2. Oppvekst- og levekårsforhold2.7 Ungdomsundersøkelsen: fysisk aktivitet og tobakk

Det har vært en betydelig nedgang i andel røykere i Norge, de senere år – spesielt blant ungdom. Dette bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Trenden er motsatt for snus. Andel som bruker snus daglig har økt 7 prosentpoeng fra 2001 – 2009. Snusbruk har økt mye hos jentene. Det er verdt å merke seg at snusbruk trolig har økt ytterligere siden 2009.

* Signifikant forskjellig

14

Figur 2.11 Fysisk inaktive. Andel som defineres som fysisk inaktive, fordelt på regioner og kjønn.

Figur 2.12 Alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drakk alkohol ukentlig eller oftere fordelt på kjønn i 2001 og 2009.

Figur 2.13 Røyking daglig eller av og til. Andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.

Figur 2.14 Snusbruk, daglig eller av og til. Andel som bruker snus daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.

* Signifikant forskjellig * Signifikant forskjellig

Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene.

2. Oppvekst- og levekårsforhold2.8 Frafall og miljø i videregående opplæring

Faglig utfordringTrivsel med lærerne

ElevdemokratiSosial trivsel

Fysisk læringsmiljøMobbing på skolen

MotivasjonFaglig veiledning

MedbestemmelseKarriereveiledning

Mestring

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5

NasjonaltHedmark

Indeks*

Kilde: Skoleporten.no

Det har vært en positiv utvikling på frafallstall for Hedmark. I 2011 hadde Hedmark en gjennomstrømning (andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) på 68,2 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 70%.


Hele landet Hedmark Hamar Ringsaker Løten Stange0

5

10

15

20

25

30

35

40

2005-20072006-20082007-20092008-20102009-2011

%, s

tand

ardi

sert

15

Figur 2.15 Frafall i videregående skole

Figur 2.16 Indekser fra elevundersøkelsen 2011-2012*Skala 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. For mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing.

http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=00&vurderingsomrade=6&skoletype=1

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Frafallvgs&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&mode=cube&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Frafallvgs_C1&AARsubset=2007+-+2011&stubs=GEO&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&GEOslice=00&AARslice=2011&virtualslice=MEIS_MA3_value&measuretype=4&top=yes

Inkludert er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?”. Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen. Folldal, Os og Holtålen skjult pga. personvernhensyn.

Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Sosial trivsel og mobbing er to indikatorer som har endret seg lite de siste årene Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du godt på skolen?”. 5 års glidende gjennomsnitt. Der det mangler verdier er det pga. personvernhensyn pga. lite tallgrunnlag.

2. Oppvekst- og levekårsforhold2.9 Trivsel og mobbing i grunnskolen



Hele landet


20

40

60

80

100

83.5 8691.1 87.6

82.6 85.387.1 88.4 91.6 90.2 87.1 85.6

10. trinn7. trinn

%


20

40

60

80

100

8.9 8.5 6.5 8.5 8.1 9.38.6 8.3 7.1 9.1 9.1 8.6

10. trinn7. trinn

%

16

Figur 2.17 Trivsel 7. og 10. trinn 2008-2012

Figur 2.18 Mobbing 7. og 10. trinn, 2008-2012

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&TRINNslice=10&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA5_value&TRINNsubset=10&layers=TRINN&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Trivsel-i-skolen&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA5_value&KJONNslice=0&AARsubset=2011+-+2012&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Trivsel-i-skolen_C1&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&TRINNslice=10&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA5_value&TRINNsubset=10&layers=TRINN&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Mobbing&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA5_value&KJONNslice=0&AARsubset=2011+-+2012&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Mobbing_C1&top=yes

3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.1 Skiløyper og sykkel, gangveier/turstier

Skiløyper, basert på KOSTRA(KOmmune-STat-RApportering) -tall. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.

Sykkel-, gangveier/ turstier, basert på KOSTRA-tall

Kilde: SSB tabell 04908

Kongsvinger

Ringsaker

Stange

Sør-O

dalGrue

VålerTry

sil

Stor-E

lvdal

Enge

rdal

Tynset

Folld

alRøros

0

50

100

150

200

250

300

31 28 32 27 15 21 1030

152

14

81

24 19 32 41

0

65

131

18 21 18

265

5 15

Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb

Km p

er 1

0 00

0 in

nb.

Kongsvinger

Hamar

Ringsaker

Løten

Stange

Nord-Odal

Sør-O

dal

Eidsko

gGrue

Åsnes

Våler

Elveru

mTry

silÅmot

Stor-E

lvdal

Rendale

n

Enge

rdalTo

lgaTy

nsetAlvd

al

Folld

al OsRøros

Holtålen

0100200300400500600700800900

060

800

170

350

110200180

130

0

145

295

0

300

150250

300

1100 0

120234

060

Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper

km


17

Figur 3.2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb, 2011

Figur 3.1 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper, 2011

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2KJFysiskp&KortNavnWeb=fysplan&PLanguage=0&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2KJFysiskp&KortNavnWeb=fysplan&PLanguage=0&checked=true

BibliotekMangler data for 2010-2012 i Hamar

Kultur og idrett. Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1790 kroner per innbygger til kulturformål i 2011. Tallene er hentet fra KOSTRA.

3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø3.2 Bibliotek og driftsutgifter kultur og idrett



2006 2007 2008 2009 2010 2011 20120

1

2

3

4

5

6

7

8

9


Anta

ll be

søk

pr in

nbyg

ger


200

400

600

800

1000

1200

1400

1600Folkebibliotek

Idrett

Aktivitetstilbud barn og unge

Kommunale kultur- og musikkskoler

Muséer

Andre kultur-aktiviteter

Kron

er

18

Figur 3.3 Besøk i folkebibliotek per innbygger 2006-2012

Figur 3.4 Netto driftsutgifter kultur og idrett per innbygger, konsern, 2011

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2K5099K1Ko&KortNavnWeb=kultur_kostra&PLanguage=0&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra2K5099K1Ko&KortNavnWeb=kultur_kostra&PLanguage=0&checked=true

Strategiplanen «Ulykker i Norge. Nasjonal strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskader 2009- 2014» har bl. a. som mål at det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge ulykker skal forbedres. Les rapporten her:

4. Skader og ulykker4.1 Dødelighet og personskader etter ulykker



1986-1995

1987-1996

1988-1997

1989-1998

1990-1999

1991-2000

1992-2001

1993-2002

1994-2003

1995-2004

1996-2005

1997-2006

1998-2007

1999-2008

2000-2009

2001-2010

2002-20110

5

10

15

20

25

30

Hele landet

Hedmark

Hamar

Ringsaker

Løten

Stange

Anta

ll da

øde

per 1

00 0

00,

stan

dard

isert

Hele landet

Hedmark

Hamar

Ringsaker

Løten

Stange

0

2

4

6

8

10

12

14 13.212.6 12.3 12.1 12.3

10.7

2.2 2.2 2.4 2.3 2.2 2

Personskader et -ter ulykker (S00-T35)

Hoftebrudd (S72)Anta

ll pe

r 100

0, st

anda

rdise

rt

19

Figur 4.1 Dødelighet (0-74 år), ulykker

Figur 4.2 Personskader etter ulykker 2009-2011

http://tinyurl.com/mcsrn3d

http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20FHA/I-1146%20Ulykker%20i%20Norge.pdf

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&KJONNsubset=0&DODAARGRUPPEsubset=eur59n&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Dodsarsakergenerell&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&virtualsubset=MEIS_MA10_value&v=2&mode=cube&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Dodsarsakergenerell_C1&stubs=GEO&stubs=DODAARGRUPPE&stubs=KJONN&submode=table&AARsubset=1995+-+2011&GEOslice=00&DODAARGRUPPEslice=eur59n&KJONNslice=0&AARslice=1995&virtualslice=MEIS_MA10_value&measuretype=4&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&KJONNsubset=0&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Sykehusinnleggelsergenerell-somatikk&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&mode=cube&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Sykehusinnleggelsergenerell-somatikk_C1&AARsubset=2011&stubs=GEO&stubs=SYKDGRUPPE&SYKDGRUPPEsubset=S00_T35,S72&GEOslice=00&SYKDGRUPPEslice=S00_T35&AARslice=2011&KJONNslice=0&virtualslice=MEIS_MA3_value&measuretype=4&top=yes



Friluftsaktiviteter, andel personer som har deltatt på ulike aktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, SSB levekårsundersøkelse 2012

Levevaner, SSB levekårsundersøkelse 2008

5. Helserelatert atferd5.1 Friluftsaktiviteter og levevaner

%

Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke

Røyker daglig

Mosjonerer aldri

Overvektig (kroppsmasseindeks 27-30)

Fedme (kroppsmasseindeks >=30)

Spiser grønnsaker daglig

Drikker sukkerholdige drikker daglig

0 10 20 30 40 50 60

Østlandet unntatt Oslo og Akershus

Hele landet



Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet

Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet

Vært på tur med sykkel i naturen

Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet

Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet

Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag

Stått alpint, snowboard eller telemark

Badet i salt- eller ferskvann

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Østlandet ellersAkershus og OsloHele landet

20

Figur 5.1 Friluftsaktiviteter 2012

Figur 5.2 Levevaner 2008

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=FriluftLandsdel&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=kultur-og-fritid&KortNavnWeb=fritid&StatVariant=&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=LevevLandsdel&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=helse&KortNavnWeb=helseforhold&StatVariant=&checked=true

Visjonen til Tannhelsetjenesten i Hedmark er: «en viktig medspiller for god helse». Tannhelsetjenesten har som ett av sine mål å være pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet.

Gjennom ”Sukkerkrigen” har Tannhelsetjenesten siden 2005 samarbeidet med Folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommunen for å redusere sukkerforbruket i Hedmark med 50 % blant barn og unge.

Hvert år registreres tannhelseopplysninger for 5-, 12- og 18-åringer i hele landet. Hedmark har som mål at tannhelsen for indikatorårskullene skal være bedre enn landsgjennomsnittet.

6. Helsetilstand6.1 Tannhelsestatistikk 2012

Kommune 3-åringer 5-åringer 12-åringer 18-åringer

Tynset 98% 93% 66% 35%

Alvdal 97% 96% 76% 29%

Tolga 96% 83% 55% 26%

Os 100% 90% 68% 8%

Folldal 93% 80% 90% 44%

Rendalen/Stor Elvdal 94% 89% 79% 19%

Røros* - 77% 66% 24%

Holtålen* - 88% 80% 21%

Eidskog 94% 94% 68% 22%

Nord-Odal 94% 88% 69% 39%

Sør-Odal 97% 83% 73% 24%

Grue 93% 89% 71% 33%

Åsnes 98% 79% 58% 13%

Våler 96% 90% 64% 21%

Kongsvinger 93% 81% 60% 25%

Hamar 92% 84% 68% 31%

Stange (Åkershagan) 96% 82% 66% 28%

Løten 94% 75% 68% 20%

Ringsaker 96% 82% 68% 33%

Trysil 100% 87% 68% 24%

Elverum 94% 86% 60% 24%

Engerdal 100% 73% 45% 8%

Åmot 100% 91% 64% 23%

Hedmark 95% 84% 65% 26%

Landet - 81% 55% 18%

Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark og *Tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag

Tabell 6.1 Andel personer (%) uten karies eller fyllinger, 2012

21

Uten ny karieserfaring i 2012

Gjennomsnitt antall tenner med hull eller fylling i 2012

6. Helsetilstand6.2 Ny karieserfaring og antall tenner uten hull



5-åringer 12-åringer 18-åringer0

10

20

30

40

50

60

70

80

9083.4

77.8

56.7

85.5 82.7

61.7

Hele landetHedmark

%

5-åringer 12-åringer 18-åringer0

1

2

3

4

5

0.6

1.1

4.4

0.60.8

3.3

Hele landetHedmark

Anta

ll te

nner

med

hul

l/ fy

lling

22

Figur 6.1 Andel uten ny karieserfaring 2012

Figur 6.2 Antall tenner med karieserfaring per 5-åring, 12-åring og 18-åring, 2012

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=Kostra2FGTannhel&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=helse&KortNavnWeb=tannhelse&StatVariant=&checked=true

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=Kostra2FGTannhel&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=helse&KortNavnWeb=tannhelse&StatVariant=&checked=true

Antall døde per år pr 100 000 innbyggere 0-74 år, standardisert

*

6. Helsetilstand6.3 Dødelighet hjerte- karsykdommer og kreft

Statistikken er basert på opplysninger i Dødsårsaksregisteret.

Hele landet Hedmark0

20

40

60

80

100

120

140

Kreft, mennKreft, kvinnerHjerte-kar mennHjerte kar-kvinner

Anta

ll dø

de p

r 100

000

innb

ygge

r, st

and.



1997-2006

1998-2007

1999-2008

2000-2009

2001-2010

2002-2011

100

105

110

115

120

125

130

anta

ll dø

de p

er 1

00 0

00 in

nb.,

stan

d.

1997-

2006

1998-

2007

1999-

2008

2000-

2009

2001-

2010

2002-

2011

40

50

60

70

80

90

100

110

Hele landetHedmarkHamarRingsakerLøtenStange

Anta

ll dø

de p

er 1

00 0

00 in

nb.,

stan

d.

23

Figur 6.3 Antall døde per 100 000 innbyggere (0-74 år) per år fordelt på kjønn. 2002-2011

Figur 6.4 Dødelighet hjerte- og karsykdommer Figur 6.5 Dødelighet kreft

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&DODAARGRUPPEsubset=eur07+-+totdod&KJONNsubset=0+-+2&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Dodsarsakergenerell&virtualsubset=MEIS_MA10_value&v=2&mode=cube&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Dodsarsakergenerell_C1&AARsubset=2006+-+2011&stubs=GEO&stubs=DODAARGRUPPE&stubs=KJONN&GEOsubset=00,04,0402+-+0441&GEOslice=00&DODAARGRUPPEslice=totdod&KJONNslice=0&AARslice=2011&virtualslice=MEIS_MA10_value&measuretype=4&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&measure=common&DODAARGRUPPEsubset=eur07+-+totdod&KJONNsubset=0+-+2&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Dodsarsakergenerell&virtualsubset=MEIS_MA10_value&v=2&mode=cube&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Dodsarsakergenerell_C1&AARsubset=2006+-+2011&stubs=GEO&stubs=DODAARGRUPPE&stubs=KJONN&GEOsubset=00,04,0402+-+0441&GEOslice=00&DODAARGRUPPEslice=totdod&KJONNslice=0&AARslice=2011&virtualslice=MEIS_MA10_value&measuretype=4&top=yes

Brukere av legemidler utlevert på resept. Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem hentes ikke ut på resept og er derfor ikke med i denne statistikken.

Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Begrunnelse for valg av indikator fra folkehelseinstituttet: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand.

6. Helsetilstand6.4 KOLS og type 2-diabetes




1

2

3

4

5

6

3.1

4.33.8

4.3

5.1

4.2

anta

ll pe

r 100

0, st

anda

rdise

rt


10

20

30

40

50

31.9

39

30.8

36.7

44.7

37.3

anta

ll pe

r 100

0, st

anda

rdise

rt

24

Figur 6.6 KOLS: antall pasienter 45+ innlagt i somatiske sykehus per 1000 innb. per år, 2009-2011

Figur 6.7 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), 2009-2011

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/nprKOLS&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2010+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/nprKOLS_C1&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/t2-diabetes&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2007+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/t2-diabetes_C1&top=yes

Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. LHL (http://tinyurl.com/llf5us8) skriver at de siste 30 år har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk kan forklare halvparten av denne nedgangen. Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.)

Statistikken er basert på opplysninger fra Dødsårsaksregisteret.

6. Helsetilstand6.5 Hjerneslag og høyt blodtrykk




20

40

60

80

100

120

65.273.8

68.3 68.1

95.3

76.3

anta

ll pe

r 100

0, st

anda

rdise

rt

Hele landet


5

10

15

20

25

13.215.3

8.5

1816.1 16.4

10.9

13.9

10.4

14.2

17.6

13.515.5

16.7

6.3

21.6

15.3

19.1

kjønn samletkvinnermenn

anta

ll pe

r 100

000

, sta

ndar

dise

rt

25

Figur 6.8 Dødelighet (0-74 år) hjerneslag, 2002-2011

Figur 6.9 Personer 0-74 år i kontakt med primærhelsetjenesten pga. høyt blodtrykk, 2010-2011

http://tinyurl.com/llf5us8

http://tinyurl.com/llf5us8

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=DODAARGRUPPE&stubs=KJONN&measure=common&virtualslice=MEIS_MA10_value&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Dodsarsakergenerell&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0+-+2&virtualsubset=MEIS_MA10_value&AARsubset=2006+-+2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Dodsarsakergenerell_C1&DODAARGRUPPEsubset=eur07+-+totdod&top=yes

http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=SYKDOMSGRUPPE&measure=common&virtualslice=MEIS_MA2_value&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=00,04,0402+-+0441,1640+-+1644&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/KUHRgenerell&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA2_value&KJONNslice=0&AARsubset=2011&measuretype=4&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/KUHRgenerell_C1&SYKDOMSGRUPPEsubset=HoytBlodtrykk,MuskelSkjelett_Total_Eksk+-+PsykiskePlagerLidelser_To,T90_Diabetes_ikke_insulin&top=yes

Ressurser i kommunen

Her er noen få eksempler på ressurser i kommunen som kan påvirke utviklingen av befolkningens helse:

FrivilligsentralFrisklivssentralFrivillige organisasjonerIdrettNærmiljøanleggUngdomshusSosiale møteplasserUngdomsmedvirkningGang- og sykkelveierStiermm.

26

Hernes, Gudmund. 2010. Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03

Elstad, Jon Ivar. 2011. Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo? Om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder. NOVA notat nr 1/11.

Evensen, Miriam og Reneflot, Anne. 2011. Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. En kunnskapsoversikt. NHVs Rapportserie 2011:1 R.

Nasjonalt folkehelseinstitutt, redaktører: Øyvind Næss , Marit Rognerud og Bjørn Heine Strand. 2007. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1

Referanser

27

Documents

Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Hamarregionen 2013