SAMFUNNSDELEN 2018-2030TEMATISK UNDERLAGSNOTAT

MAI 2018

Folkehelse og livskvaliteti Frogn

Innhold Innledning ................................................................................................................................................ 3

Sammendrag over temanotat ................................................................................................................. 4

Folkehelse og hva som påvirker denne ............................................................................................... 4

Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid ........................................................................... 4

Sosiale ulikheter .............................................................................................................................. 5

Barn og unges oppvekstsvilkår ........................................................................................................ 5

Frogn kommunes folkehelsearbeid ................................................................................................. 6

Helse ................................................................................................................................................ 8

Folkehelseloven ............................................................................................................................... 8

Folkehelse ................................................................................................................................ 8

Folkehelsearbeid ..................................................................................................................... 8

Folkehelseutfordringer ............................................................................................................ 9

2.3.1 Sosial ulikhet i helse: Gradientutfordringen .................................................................. 10

Faktorer som virker inn på helsen ................................................................................................. 11

Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid ..................................................................... 12

Helsefremmende arbeid ........................................................................................................ 12

Sykdomsforebyggende arbeid ............................................................................................... 13

Atferdsendring ....................................................................................................................... 13

4.3.1. Kompetanse ....................................................................................................................... 14

4.3.2. Selvbestemmelse ............................................................................................................... 14

4.3.3. Tilhørighet ......................................................................................................................... 14

Helserelatert atferd ....................................................................................................................... 14

Fysisk aktivitet ....................................................................................................................... 14

Kosthold ................................................................................................................................. 15

Rusmiddelmisbruk/avhengighet ........................................................................................... 16

Psykisk helse .................................................................................................................................. 17

Fortellingen om Kari ...................................................................................................................... 18

Kultur ............................................................................................................................................. 24

Frivillige organisasjoner ................................................................................................................. 25

Næringslivet .................................................................................................................................. 26

Barn og unges oppvekstsvilkår i Frogn .......................................................................................... 26

Sosial ulikhet hos foreldre ..................................................................................................... 27

5.1.1 Inntekt og utdanning ..................................................................................................... 27

5.1.2 Bolig ............................................................................................................................... 29

5.1.3 Vold blant barn og unge ................................................................................................ 30

Psykisk helse blant barn og unge .......................................................................................... 31

Helsestasjon, barnehage og skole ......................................................................................... 34

5.3.1 Trivsel i skolen ............................................................................................................... 37

5.3.2 Motiverte elever ............................................................................................................ 38

5.3.3 Fysiske miljøer ved barnehager og skoler ..................................................................... 38

5.3.4 Fysisk aktivitet i skolen .................................................................................................. 40

5.3.5 Fysisk aktivitet i barnehagen ......................................................................................... 40

Flerkulturelle barn ................................................................................................................. 41

Barns deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter .................................................................... 45

Fritidsklubber ........................................................................................................................ 46

Flyktninger ..................................................................................................................................... 47

Fysiske og sosiale miljøer .............................................................................................................. 48

Bo- og boområder ................................................................................................................. 48

7.1.1 Lekeplasser .................................................................................................................... 49

Miljøstøy ................................................................................................................................ 51

Natur- og friluftsområder ...................................................................................................... 52

Universell utforming .............................................................................................................. 54

Kilder ..................................................................................................................................................... 56

Innledning For å kunne være en kommune som står sammen om å fremme folkehelse, er det viktig at vi

har en felles forståelse av hva folkehelse er og hva det betyr for Frogn kommunes

innbyggere.

Bakgrunnsnotatet omhandler:

Hva forstår vi med folkehelse og hva påvirker folkehelsa?

Hvilke lovpålagte oppgaver har vi som kommune innenfor folkehelse?

Hvilke utfordringer og hvilke muligheter har vi til å jobbe strategisk med de

utfordringene som finnes?

Målsettinger og beskrivelse av utfordringer i kommuneplanens samfunnsdel bygger på dette

underlagsnotatet, og kan derfor benyttes som et oppslagsverk til kommuneplanen der hvor

det er ønskelig med mer bakgrunnsinformasjon om hvorfor ulike mål er blitt valgt. Notatet er

dessuten et kunnskapsunderlag for utarbeiding av Handlingsprogrammet for 2019 og for

revidering av tiltaksplan for idrett, friluftsliv og nærmiljø.

Frogn kommunes fireårige folkehelseoversikt (kalt folkehelserapporten) viser tilgjengelig

statistikk over folkehelsen i kommunen. Folkehelserapporten og dette underlagsnotatet er

derfor gjensidig utfyllende.

Livskvalitet og folkehelse blir sett i et livsløpsperspektiv, siden behov, situasjon og

utfordringer tegner ulike mønstre avhengig av hvor vi er i livet. Det er allikevel et spesielt

fokus på barn og unge og deres oppvekstmiljø, både da dette er betydningsfullt i seg selv, og

fordi tidlig innsats gir ringvirkninger langt inn i menneskers voksenliv og alderdom. Barn og

unge inngår derfor i de fleste tema, i tillegg til å bli gjennomgått i et eget kapittel kalt Barn og

unges oppvekstsvilkår i Frogn. Folkehelserapporten kartlegger helsen i kommunen, og kan

derfor benyttes til å fange opp eventuelle behov de eldre kan ha. Eldre blir derfor ikke

omhandlet i dette temanotatet.

Del 1av temanotatet viser hva som påvirker folkehelsen og hvorfor det er god

folkehelsepolitikk for en kommune å skape rettferdig fordeling.

Del 2 viser hvilke arenaer hvor god folkehelse skapes, og hvor det er nødvendig å jobbe mot

en utjevning av sosial ulikhet.

Sammendrag over temanotat

Folkehelse og hva som påvirker denne God helse handler om å mestre livet. Mennesker med god helse forstår ofte situasjonen de

er i, de finner mening i å bevege seg i en helsefremmende retning, og de har kapasitet til å

foreta seg slike handlinger.

Alle har ikke lik tilgang til god helse. Mennesker med lavere sosial bakgrunn har oftere

dårligere levekår, slik som ringe oppvekstforhold, lave inntekter og slitsomme jobber, og

opplever mer sykdom og oftere tidlig død. Å skape rettferdig fordeling ved å tilrettelegge for

at alle kan skaffe seg god helse er derfor et nøkkelelement i kommuners folkehelsearbeid.

Dersom alle hadde den samme lave dødeligheten som de best utdannede, kunne vi i Norge

over en periode på under 10 år unngått 15 000 dødsfall blant kvinner og 28 000 dødsfall

blant menn.

Å fremme folkehelse er en lovpålagt oppgave for kommunene, og den er sektorovergripende.

Kommuner skal hvert fjerde år samle oversikten over hvordan helsen fordeler seg blant

innbyggerne, slik at de tiltakene vi har behov for, er de som faktisk iverksettes.

Folkehelserapporten er Frogn kommunes samlede oversiktsarbeid.

Forhold som påvirker menneskers helse, kalles helsedeterminanter. Eksempler på

helsedeterminanter er:

Utdanning og inntekt

Etnisitet

Funksjonsevne

Psykisk helse

Fysisk aktivitet

Kosthold

Rusmiddelmisbruk/avhengighet

Fysiske og sosiale miljøer

Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid Vi ønsker å påvirke helsedeterminantene via det helsefremmende og sykdomsforebyggende

arbeidet.

Helsefremmende arbeid handler om å styrke mennesker, slik at de kan ta helsefremmende

valg i sine liv. Det handler om en oppløftende samtale ,og om naturopplevelser og stillhet, som

skogsområder, turstier og skiløyper. Det handler om kulturopplevelser, som konserter, teater

og julegateåpning.

Sykdomsforebyggende arbeid står for de tiltak som gjøres for å enten redusere risikofaktorer

for noen utvalgte sykdommer, eller redusere menneskers mottakelighet for sykdom. Det

handler om levekårsarbeid, fysisk utforming i lokalsamfunnet som fremmer aktivitet,

vaksinasjon, screening for påvisning av begynnende sykdomsutvikling, innsats ved

begynnende faresignaler eller ved uhelse (som for eksempel ungdommer og narkotika), og

ulykkesforebygging.

For å oppmuntre mennesker til å ta gode valg for seg selv og sin egen helse, må deres

motivasjon styrkes. For å oppleve mestring og motivasjon må mennesker ha:

Utviklet en positiv selvfølelse

Føle at de kan klare handlingen, uten at den er påtvunget

Oppleve å bli akseptert og satt pris på

Dette er i tråd med Frogn kommunes verdier, og hvordan vi ønsker å møte mennesker; med

samhandling, støtte og dialog.

Administrasjonen i Frogn kommune skal være en sterk medspiller for den enkelte innbygger.

Det jobbes ut ifra et helhetlig syn på helse som favner alle, og hvor menneskers fysiske,

psykiske og sosiale forhold, og mestring av disse, er i fokus. Vårt ønske er at livet som helhet

skal være så bra som mulig for Frogn kommunes innbyggere.

Sosiale ulikheter Siden sosiale ulikheter ikke bare er en forskjell mellom de som har mest og minst, vil

strategier som retter seg mot hele befolkningen; universelle tiltak, kunne ha størst effekt på

de fleste områder. På den måten kan også alle innbyggerne ha glede av tiltakene som

iverksettes. Spesielle målrettede tiltak myntet på vanskeligstilte grupper vil komme i tillegg.

Det er i Frogn kommune mange resurssterke mennesker som tar ansvar over eget liv. Vi

som kommune og samfunn må sørge for at også de uten en stemme blir både sett og hørt.

De som ikke kan velge hvor og hvordan deres hjem skal være. De som føler seg ensomme.

De som ikke får endene til å møtes. De som syns det er vanskelig å leve sunne liv i form av å

være fysisk aktive og å spise sunt. Statistikk viser at det blir stadig flere innbyggere med

disse utfordringene i sine liv.

Barn og unges oppvekstsvilkår De fleste norske barn har det bra og har gjennomgående god helse. Det er derimot en del

barn som får deres hverdag og utvikling negativt påvirket av blant annet dårlig

familieøkonomi.

Verdien av en god barndom kan ikke måles. En dårlig derimot, vet vi hvor mye koster- både

for den det gjelder og for samfunnet. Dette viser Historien om Kari på side 18-23.

Å sette inn hjelpetiltak tidlig i menneskers liv gir bedre mulighet for å unngå uheldig utvikling.

Helsestasjon, barnehage og grunnskole er institusjoner som vil kunne ha en utjevnende

effekt på sosiale ulikheter, og er derfor av stor betydning for en sårbar gruppes livskvalitet og

muligheter. Organiseringen, utformingen og ressursene til disse institusjonene, samt

samhandling med andre instanser er avgjørende for om de klarer å påvirke barn og unges liv

i en positiv retning.

I tillegg til et fokus på det pedagogiske innholdet og rammene rundt har dette temanotatet

vist at følgende er av betydning for barnehager og skolers mulighet for å være utjevnende

arenaer:

Nettverksbygging mellom foresatte, eksempelvis via foreldreråd

Hjemmesituasjonen til barn og unge, blant annet vold i hjemmet

Fysiske miljøer

Fysisk aktivitet

Kosthold, både i form av tilbud om sunne måltider og som en læringsarena for å

skape gode holdninger og kompetanse

Integrering og inkludering

Mestring og motivasjon

Psykisk helse

Frogn kommunes folkehelsearbeid Det er mange forhold i Frognsamfunnet som påvirker folkehelsa til innbyggerne. Ikke minst

tilgjengeligheten til ulike tilbud, til hjelp og støtte, og i form av tilgjengelig informasjon.

Frogn kommune har et fokus på tilrettelegging, integrering og inkludering blant ulike

brukergrupper, og jobber tverrsektorielt med utfordringsbildet innenfor folkehelse og

livskvalitet. Det er allikevel et ønske om å få til mer og bedre samarbeid på tvers av sektorer

og fagområder, og å benytte seg mer av de samhandlingsarenaene som finnes. Mer

samordnet innsats må til for å få et felles fokus på utfordringsbildet og de muligheter vi

sammen har. Dette vil gi gode, helhetlige tiltak, og tilpasset informasjon om tjenester og

aktiviteter i kommunen på tvers av tjenesteområder og private aktører.

Utarbeidelse av sykkel- og gangstier i kommunen er ikke kun opp til kommunen, men også

staten. Tilgjengelige fritidstilbud for alle barn og unge er noe det må samarbeides om med

private organisasjoner og frivillige. Gode bomiljø skapes i dialog med private utbyggere.

Kommunen må derfor jobbe sammen med næringsliv, staten, utbyggere og ulike

organisasjoner for å skape gode oppvekstsvilkår, sosiale møteplasser, tilgjengelige

aktiviteter og natur- og friluftsområder, et yrende kulturliv samt mestring, deltakelse og

inkludering blant alle våre innbyggere.

Ikke minst må kommunens fire satsingsområder ses i sammenheng med hverandre, for å

sammen nå de målene som er satt i kommuneplanens samfunnsdel.

DEL 1 - Hva vi forstår med folkehelse

Helse Verdens helseorganisasjons definisjon på helse er at det er … en tilstand av fullstendig

fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser (regjeringen

2014.) Denne definisjonen viser alle dimensjonene av helse, men kan også oppleves som et

ideal som det er vanskelig å nå for mange. Blant annet for de med kroniske sykdommer og

nedsatt funksjonsevne.

Peter Hjorts definisjon på helse favner over flere: God helse har den som har evne og

kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav

(Hjort 1995.)

Denne kan ses i sammenheng med Antonovskys teori salutogenese, som fokuserer på hva

som fremmer god helse og på hva som gir mennesker økt evne til tilpasning, mestring og

velvære (Antonovsky 1996.) Evnen til å bruke tilgjengelige ressurser og kapasitet, blir kalt

følelse av tilhørighet. Denne kapasiteten er en kombinasjon av folks mulighet til å forstå den

situasjonen de er i, å finne en mening i å bevege seg i en helsefremmende retning, og å ha

kapasitet til å foreta seg slike handlinger (Tellnes 2007.)

For å få mennesker til å utvikle denne kapasiteten må man blant annet jobbe ut ifra en

empowerment tankegang, som er det motsatte av maktesløshet eller undertrykking

(Helsedirektoratet 2017/2.) Det handler om helse og om muligheten til å forbedre egen helse

(Braut 2016.) Ikke alle er friske nok eller har overskudd nok til selv å ta de helsefremmende

valgene, og da er det ofte nødvendig at samfunnet tilrettelegger (Tellnes 2007.)

Folkehelseloven Folkehelse

I Lov om folkehelsearbeid av 24.06.2011 nr.29 (folkehelseloven) blir folkehelse definert som

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning (HOD 2011.)

Meningen med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse ved å gjøre

noe med ulike påvirkningsfaktorer i samfunnet som kan ha innvirkning på folkehelsen

(Helsedirektoratet 2012/2.)

Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid defineres i folkehelseloven som … samfunnets innsats for å påvirke

faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk

og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for

en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (HOD 2011.)

Kommunene er etter folkehelseloven ansvarlige for å bidra til en samfunnsutvikling som

fremmer folkehelse ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. I tillegg skal

kommunene medvirke til at helsemessige hensyn blir tatt av andre myndigheter og

virksomheter, deriblant via råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging

(Folkehelseinstituttet 2017/1).

Å legge til rette for og å jobbe for å fremme helse handler derfor om å jobbe med helse i alt vi

gjør, som lovverket legger opp til. Dahlgren og Whiteheads figur fra 1991 viser hvor viktig det

er å jobbe på flere områder og å samarbeide på tvers av sektorer og tjenesteområder om

folkehelsearbeidet: Alt fra alder, kjønn og genetikk, til miljø og psykososiale forhold knyttet til

arbeid, bo og nærmiljø påvirker menneskers helse:

Definisjonen av folkehelsearbeid avgrenser folkehelsearbeid fra behandling av syke i

helsetjenesten: Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk,

behandling, pleie og omsorg. Det omfatter heller ikke habilitering/rehabilitering.

Effekten av folkehelsearbeid viser seg ofte først etter lang tid. Et mål med folkehelseloven er

derfor at folkehelsearbeidet må ses i et langsiktig perspektiv og at det ikke bare er tiltak med

virkning innenfor en kort tidsperiode som er nødvendig å sette i verk, men også tiltak som vil

ha en positiv effekt for folkehelsen langt fram i tid (Helsedirektoratet 2012/1.)

Folkehelseutfordringer For å kunne fremme folkehelse må kommunene ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i

befolkningen og over hva som påvirker menneskers helse.

Kommuner skal derfor hvert fjerde år samle oversikten over hvordan helsen fordeler seg

blant innbyggerne, slik at de tiltakene vi har behov for, er de som faktisk iverksettes (HOD

2012.) Folkehelserapporten er Frogn kommunes fireårige oversiktsdokument.

Oversikten danner grunnlaget for iverksetting av tiltak mot påvirkningsfaktorer, som

kommuneplanen skal skissere opp. I Frogn kommune blir føringer for folkehelsa gjort

gjeldende ved at målene satt i kommuneplanen blir detaljert med strategier og tiltak i

kommunens årlige handlingsprogram (HP.) På denne måten går målene igjen i kommunens

overordnede planer. Der det er behov for økonomiske midler blir dette foreslått i rådmannens

forslag til Handlingsprogram for neste fireårsperiode (Ramskjell 2018.)

Kommunene skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller

opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller; såkalt sosial ulikhet i helse.

2.3.1 Sosial ulikhet i helse: Gradientutfordringen Helse fordeler seg ulikt avhengig av hvor man befinner seg på den sosioøkonomiske stigen:

Jo lengre utdannelse og/eller inntekt (som sier noe om type yrke), jo oftere en bedre helse

(Folkehelseinstituttet 2014.) Dette omtales ofte som gradientutfordringen, da litt bedre

sosioøkonomisk status gir (statistisk sett) litt bedre helse gjennom hele skalaen

(Sosial- og helsedirektoratet 2005.)

Sosiale helseforskjeller påvirkes i tillegg til sosioøkonomisk status også av kjønn, etnisitet og

funksjonsevne (HOD 2011.)

God økonomi gir større tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, sunnere kosthold og

helsetjenester. Også psykososiale mekanismer (som stress og mestring) blir påvirket av

menneskers sosioøkonomiske status (Helsedirektoratet 2017/2.) Det er blant annet flere

tilfeller av psykiske plager hos både menn og kvinner med lav enn hos de med høy

sosioøkonomisk status (Folkehelseinstituttet 2011.) Vi finner også forskjeller når det gjelder

livsstilsfaktorer som røyking og fysisk aktivitet (Regjeringen 2002.)

Den sosiale gradienten i helse innebærer at dersom alle hadde den samme lave

dødeligheten som de best utdannede, kunne vi i Norge over en periode på under 10 år

unngått 15 000 dødsfall blant kvinner og 28 000 dødsfall blant menn.

Sosial ulikhet i helse er et problem på flere måter. I første rekke er det et

rettferdighetsproblem, fordi mennesker i lavere sosiale lag frarøves livssjanser. Mennesker

med lavere sosial bakgrunn har oftere både dårligere levekår, slik som ringe

oppvekstforhold, lave inntekter og slitsomme jobber, og opplever mer sykdom og oftere tidlig

død. Det er forhold ved og i samfunnet som er bestemmende for hva slags gjennomsnittlig

helse vi finner i de ulike gruppene i det sosioøkonomiske hierarkiet. Slike sosiale forhold

omfatter fordelingen av sentrale ressurser og fordelingen av ulemper og påkjenninger.

Samspillet mellom biologiske og sosiale forhold i oppveksten, så tidlig som i mors liv,

påvirker helse og sosial ulikhet i voksen alder.

Å skape rettferdig fordeling er derfor god folkehelsepolitikk! Å iverksette nødvendige tiltak

kan blant annet være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og

inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk

og alkohol- og annen rusmiddelbruk (HOD 2011).

Fordi helseulikhetene ikke bare er en forskjell mellom de som har mest og minst, vil

strategier som retter seg mot hele befolkningen; universelle tiltak, kunne ha størst effekt,

sammenlignet med tiltak rettet kun mot «vanskeligstilte». En betingelse for at en universell

tilnærming skal ha en betydelig utjevningseffekt er imidlertid at innsatsen doseres etter

behov og etter problemets størrelse og karakter. Spesielle målrettede tiltak myntet på

vanskeligstilte grupper vil komme i tillegg til tilbud som er for alle (Dahl m.fl 2014.)

Faktorer som virker inn på helsen Faktorer som virker inn på helsen, enten ved å øke (risikofaktorer) eller redusere (beskyttende

faktorer) sykdom og plager, kaller vi helsedeterminanter. Helsedeterminantene deler vi ofte

inn i de som er knyttet til individet, og de som er knyttet til miljøet.

De individuelle helsedeterminantene omfatter både arvelige og miljøbestemte faktorer som

personlighet, intelligens, fysisk helse og funksjonshemming, fysisk aktivitet og bruk av

rusmidler.

Determinantene i miljøet omfatter gjerne generelle levekår, sosiale og økonomiske forhold,

eksponering for rusmidler, status og mellommenneskelige forhold i samliv, familie, skole og

arbeid.

Miljøfaktorene omtales ofte ved begreper som sosial støtte, inkludering og diskriminering.

Langvarige belastninger, alvorlige livshendelser og ekstreme påkjenninger knyttet til blant

annet krig og vold er andre eksempler på miljøfaktorer (Regjeringen u.å.)

Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid I det helsefremmende og sykdomsforebyggende folkehelsearbeidet tar man utgangspunkt i

helsedeterminantene, og prøver å påvirke disse.

Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid handler om å styrke mennesker, slik at de kan ta helsefremmende

valg i sine liv.

I det helsefremmende arbeidet tas det sikte på å endre miljøforhold, livsstil og levekår slik at

forekomsten av risikofaktorer reduseres. Blant annet ved å øke graden av velvære, selvbilde,

optimisme, positiv atferd, mestring og evne til å takle motgang og belastninger i livet

(regjeringen u.å.)

Livskvalitet er et viktig begrep i denne sammenhengen, siden det handler om å oppleve

glede og mening, vitalitet og tilfredshet, trygghet og tilhørighet, om å bruke personlige

styrker, føle interesse, mestring og engasjement. Livskvalitet er derfor også en viktig verdi i

seg selv. I tillegg har livskvalitet sammenheng med helserelaterte gevinster. Høy livskvalitet

har sammenheng både med bedre fysisk helse og færre psykiske plager og lidelser. Dette

skyldes blant annet at noen av faktorene som bidrar til livskvalitet synes å beskytte mot

psykiske vansker som for eksempel alvorlig depresjon og angst- og depresjonslignende

plager og sykdom (Folkehelseinstituttet 2016.).

Helsefremmende tiltak kan også dreie seg om å tilrettelegge støttende faktorer i det sosiale

miljøet slik at resultatet blir økt livskvalitet og trivsel (regjeringen u.å.) Når vi har gode

opplevelser øker dette vår trivsel, det gir oss indre glede og styrker vår helse. Dette kan være

en god samtale med naboen eller familien, eller et velsmakende, sunt måltid, gjerne servert i

godt selskap med nære venner. Frisk luft der vi bor, muligheter for stillhet og vakker musikk i

passende stunder er andre eksempler på helsefremmende opplevelser. Det samme gjelder

kunst- og naturopplevelser (Tellnes 2007.)

Sykdomsforebyggende arbeid Sykdomsforebyggende arbeid står for de tiltak som gjøres for å enten redusere risikofaktorer

for noen utvalgte sykdommer, eller forhindre ulike sykdommer.

Målet er å tidlig identifisere risikofaktorene for så å beskytte mot/redusere virkninger av disse.

Det vanligste er å jobbe for å enten redusere risikofaktorer for noen utvalgte sykdommer, eller

å redusere menneskets mottakelighet for sykdom.

Et tiltak virker forebyggende dersom det over tid bidrar til å redusere antall nye sykdomstilfeller

(insidensen) eller antall nye personer med klinisk høyt symptomnivå.

Befolkningsrettet (universell) forebygging er tiltak rettet mot folk flest eller mot hele

befolkningsgrupper uten at en har identifisert individer eller grupper med forhøyet risiko.

Tiltakene som gjennomføres kan i prinsippet komme alle i den aktuelle befolkningen eller

befolkningsgruppen til gode. Befolkningsrettede tiltak har gjerne små effekter på den enkelte,

men siden tiltakene når mange mennesker er effekten gjerne stor for samfunnet (Regjeringen

u.å.)

Atferdsendring Helseatferd har stor betydning for forekomsten av en rekke ikke-smittsomme sykdommer,

som hjerte-karsykdommer, type 2 diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer og

rus/alkoholrelaterte skader. I tillegg gir menneskers levevaner konsekvenser for miljø og

bærekraft: Produksjon og forbruk av mat står for en stor andel av Norges klimagassutslipp.

Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger sammenfaller i stor grad med et mer

bærekraftig kosthold. Redusert matsvinn og et mer plantebasert kosthold vil bidra til redusert

miljøbelastning. Også andre anbefalinger gir miljøgevinster; tilrettelegging for aktiv transport

vil redusere bilbruk, og reduksjon i tobakksbruk vil globalt sett kunne frigjøre areal og vann til

matproduksjon samt redusere avskoging (Helsedirektoratet 2017/2.)

Endring av adferdsmønster er en utfordrende prosess med et sammensatt bilde av hva som

fremmer og hemmer endring. Dersom valgene som er bra for oss er vanskelige, mens de

mindre gode valgene er enkle, så kreves det mer av oss. Manglende overskudd til å mestre

hverdagens mange utfordringer gjør så vi ofte velger det som er enklest selv om det ikke er

til det beste for oss selv eller våre omgivelser. Dette betyr at vi må styrke den enkeltes

mestringsevne, og samtidig gjøre de gode valgene enkle (HOD 2014.)

Teorien om selvbestemmelse er sentral for å forstå hvordan miljøet stimulerer til helse og

trivsel hos individet.

For å kunne oppleve motivasjon over en handling må mennesker ha utviklet en positiv

selvfølelse, og da må de grunnleggende behovene kompetanse, selvbestemmelse og

tilhørighet være tilstede (Deci personlig meddelelse 2012.)

4.3.1. Kompetanse Kompetanse viser først og fremst til individets selvtillit over ferdigheter, men også over å

mestre det sosiale miljøet. Føler man seg trygg på seg selv og på hva man mestrer, er det

lettere å utvikle seg. Følelsen av kompetanse er subjektiv, og kan enten holde individer

tilbake eller pushe de fremover.

4.3.2. Selvbestemmelse Selvbestemmelse er å utføre handlinger ut ifra egne interesser og verdier. Andre kan gi

uttrykk for hva det bør være, men hvis man ikke selv kan relatere seg til verdiene og selv

ønsker å utføre handlingen, er ikke individet selvbestemmende. Motivasjon som er styrt av

ytre belønning eller straff (kontrollert motivasjon) kan forklares ved at noen holder en pistol

mot hodet ditt og sier «løp»! Du er motivert til å løpe, men det er tvang som får beina til å gå,

og ikke oppmuntring og støtte (Deci personlig meddelelse 2012.)

4.3.3. Tilhørighet Tilhørighet er behovet alle mennesker har for å motta omsorg, til å være en del av et

fellesskap, og til å bli akseptert og satt pris på. Dette skaper en følelse av trygghet som igjen

kan ha betydning for opplevelsen av å mestre (Deci og Ryan 2004.) Den indre motivasjonen

blir ivaretatt og forsterket når det sosiale miljøet minsker kontrollen, fremmer valg og viser

forståelse for individets følelser (Wild og Enzle 2004.)

Miljøets påvirkning på menneskers handlinger utgjør et stort felles ansvar til samfunnet vårt

via de beslutninger som tas. Blant annet de politiske og administrative i en kommune, siden

de er med på å påvirke hvilken selvforståelse individer utvikler. Vi kan gjennom vår praksis

bidra til å gjøre hverandre til brikker eller til aktører, noe som i neste omgang kan få store

konsekvenser for våre liv (Nygård 2007:23.)

Helserelatert atferd Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet blir bredt definert som … all kroppslig bevegelse produsert av

skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå

(HOD 2005: 7.) Det er et vidt begrep som omfatter lek, friluftsliv, idrett, trening, trim,

kroppsøving, aktive transportformer og fysisk arbeid. Alle aktiviteter som innebærer at man

beveger seg i hverdagen og bruker kroppen, er fysisk aktivitet. Stillesitting omfatter aktiviteter

hvor du beveger deg lite, som å se på tv, strikke og spille sjakk (Helsedirektoratet 2017/2.)

Mange av dagens store folkehelseutfordringer er knyttet til for lite aktivitet blant befolkningen.

Fysisk aktivitet kan gi en rekke helsefordeler, som å være avkoblende og sosialt, gi bedre

søvn, hjerte- og lungekapasitet og mage- og tarmfunksjon. Videre kan fysisk aktivitet

redusere risiko for å få ulike sykdommer, som hjerte- karsykdommer, kreft, høyt blodtrykk,

slitasjegikt og benskjørhet (HOD 2005.)

Regelmessig fysisk aktivitet er også assosiert med forbedret psykisk velvære gjennom å

redusere stress, angst og depresjon. Selv den minste forbedring i fysisk aktivitet har positiv

effekt (Warburton, Nicol og Bredin 2006.)

De norske anbefalingene for fysisk aktivitet for voksne er 30 minutter hver dag, i enten

moderat eller høy intensitet. Moderat intensitet er det samme som rask gange, og kan deles

opp i kortere økter hver dag, for eksempel av 10 minutters varighet (HOD 2005.) Barn og

unge anbefales minst 60 minutter daglig variert fysisk aktivitet av minst moderat intensitet,

slik at barna blir litt andpustne (Helsedirektoratet 2017/2.)

Drøyt 2,5 millioner mennesker blant den norske befolkningen er ikke i tilstrekkelig fysisk

aktive. Dette gjelder også barn og unge. Stillesitting er en selvstendig risikofaktor for sykdom

og helseplager, og selv blant de som ellers er i fysisk aktivitet har lengre perioder med

stillesitting negative helseeffekter.

Det er store sosiale ulikheter når det gjelder fysisk aktivitet i befolkningen. Har du høy

utdanning, god økonomi og er bosatt i en by, er du trolig blant de mest fysisk aktive i

befolkningen (Jakobsen 1999.)

Kosthold God ernæring er avgjørende for vekst og utvikling i fosterlivet, spedbarnsalder og barne- og

ungdomsårene. I tillegg påvirker kostholdet helsen og risikoen for å utvikle kroniske

sykdommer gjennom hele livet. Kostholdet har endret seg betydelig de siste tretti årene. Vi

spiser mindre sukker, og mer grønnsaker og frukt. Likevel har mange fremdeles et kosthold

som øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, kreft, muskel- og leddplager, fedme

og type 2-diabetes. Forbruket av grønnsaker og frukt er fortsatt mye lavere enn anbefalt

inntak, mens inntaket av mettet fett er betydelig høyere enn anbefalt. Det samme gjelder

saltinntaket, som er nesten dobbelt så høyt som anbefalt. Høyt saltinntak øker risikoen for

høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer (Helsedirektoratet 2017/2.)

Det er betydelig sosial ulikhet i kosthold i Norge. Dette skyldes et komplekst samspill av

levekår og miljø, begrensninger og muligheter. De med lang utdanning har oftere et sunnere

kosthold og spiser hyppigere grønnsaker, frukt og fisk og drikker sjeldnere sukkerholdig

drikke enn de med kort utdanning. Også blant barn og unge er det forskjell i kostvaner etter

familiens sosioøkonomiske status. Gravide med lang utdanning har et kosthold med mer

grønnsaker, frukt og bær enn gravide kvinner med kort utdanning, som har et høyere inntak

av bearbeidede matvarer og sukkerholdig drikke. Det er også forskjell i ammevarighet blant

annet etter mors utdanningsnivå. Skal vi redusere de sosiale ulikhetene i helse, er det behov

for tiltak rettet inn mot hele årsakskjeden (HOD 2017.) Andelen barn og unge i 6. klasse, 8.

klasse og 10.klasse som oppgir at de spiser grønnsaker minst fem ganger i uken har økt

noe, men det er forskjell etter sosioøkonomisk status. Andelen for grønnsaker var i 2014

blant de med høy sosioøkonomisk status 66 prosent, mens den var 51 prosent blant de med

lav sosioøkonomisk status.

For barn og unge er barnehager og skoler to store utjevningsarenaer når det kommer til

sosial ulikhet, derfor er det å fremme et sunt kosthold av stor betydning for disse

institusjonene (Helsedirektoratet 2015/2.)

Rusmiddelmisbruk/avhengighet Avhengighet betyr at personen det gjelder ikke klarer å avstå fra rusmiddelbruk.

Alle rusmidler synes å ha den felles egenskap at de kan påvirke aktiviteten i hjernen ved at

rusmidlene blir oppfattet som belønnende og viktige uten at de er det. Gjentatt rusmiddelbruk

skaper avhengighet ved å gjøre det vanskeligere å avstå fra rusmiddelet fordi det blir tyngre

å verdsette alternativer og å styre ulike impulser.

Tilknytningsvansker og relasjonsutvikling gir en sårbarhet og kan forklare hvorfor

rusvirkningene kan oppleves særlig verdifulle. Det er riktig at det er en høyere forekomst av

mange livsproblemer og belastninger blant rusmiddelavhengige enn det er i den

gjennomsnittlige befolkningen. Det er derimot ikke riktig å hevde at alle rusmiddelavhengige

har dette, eller at det er noen entydig genetisk eller sosial belastning.

Den sterke motivasjonen for å bruke rusmiddelet ligger latent hos personer som har vært

rusfrie over en lengre periode, og kan vekkes dersom man kommer i situasjoner eller

følelsesmessige tilstander som minner om tidligere rusmiddelbruk.

At det foreligger en arvelig disposisjon, særlig for å utvikle alkoholisme, men også for

avhengighet av andre stoffer, har vært kjent lenge. Ingen enkeltgener har pekt seg ut som et

spesifikt avhengighetsgen, men en rekke forskjellige gener synes å bidra. Det er derimot ikke

nødvendig med en genetisk disposisjon for at avhengighet skal utvikles (Folkehelseinstituttet

2015/3.)

Psykisk helse Begrepet psykisk helse omfatter følelsen av å trives og å ha kapasitet til å mestre livets

utfordringer. Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som en tilstand av velvære

der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan

arbeide på en fruktbar og produktiv måte og er i stand til å bidra overfor andre og i

samfunnet.

Psykisk helse er langt mer enn fravær av sykdom og plager, og handler om å trives og

muligheten til å møte livets utfordringer. Til tross for denne positive definisjonen av psykisk

helse forbindes begrepet på norsk gjerne også med psykiske plager og lidelser

(Helsedirektoratet 2015/2.)

Psykiske helseplager er blant de største folkehelseutfordringene i dag. Nesten halvparten av

oss kommer til å oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet, og blant disse er depresjon den

psykiske lidelsen som gir flest tapte leveår. Deler av innvandrerbefolkningen har høyere

forekomst av psykiske lidelser enn landet for øvrig, og det er mye som tyder på at det de

siste ti årene har vært en økning i psykiske lidelser blant barn og unge (HOD 2014.)

Mange som lever med psykiske lidelser har også en rusavhengighet (HOD 2014.)

Tar man med pårørende, så er psykisk sykdom noe som de fleste av oss vil måtte forholde

oss til. Allikevel er det fortsatt en del tabu rundt disse sykdommene: Det oppleves ofte

vanskeligere å fortelle de rundt seg at man har vært borte fra jobb på grunn av depresjon

enn å fortelle at fravær skyldes influensa. Ingen skal måtte føle seg alene om en psykisk

lidelse. I et godt samfunn er det rom for åpenhet rundt det som er vanskelig, og hvor man tar

vare på hverandre – også i de vanskelige stunder.

I tillegg så må vi jobbe sykdomsforebyggende, med å fange opp de som ennå ikke er blitt

syke, men som står i fare for å bli det. Blant annet ved å sørge for at alle skal ha noen å

prate med, og at ingen skal føle seg ensomme. Å være en del av et sosialt fellesskap, å

oppleve støtte i form av å motta kjærlighet og omsorg, å bli satt pris på og å tilhøre et

fellesskap er å anse som beskyttende faktorer, og er i tillegg til hjelp for de som allerede har

utviklet en form for psykisk sykdom. Stress, ensomhet og utenforskap er faktorer som har en

negativ effekt (HOD 2014.)

DEL 2 - Folkehelse i Frogn kommune Helsedeterminanter og det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet

Fortellingen om Kari For å kunne motvirke sosiale helseforskjeller må vi ha et fokus på de som faller utenfor (HOD

2011.)

Nedenfor er en fiktiv fortelling om et barn som vokser opp i Frogn. Vi kaller henne for Kari. I

fortellingen har vi tatt opp noen områder som har betydning for menneskers liv. Ofte er bildet

mer nyansert, med både positive og negative forhold, og hvor det kan være vanskelig å vite

utfallet. Poenget med historien er å vise at ikke alle kan ta et fullstendig ansvar over egne liv:

Dette er ikke et mulig valg for mange mennesker, da atferden til den enkelte langt på vei er

bestemt av sosiale og økonomiske forhold og en skjevfordeling av samfunnets ressurser.

Kari har en mor som er aleneforsørger, som ikke har et nettverk av familie og venner rundt

seg.

De bor i et lite, slitt hus uten innlagt vann, langt fra andre barnefamilier, på et sted hvor det er

trafikkerte veier, uten sykkel- og gangvei og med dårlig bussforbindelse.

Kari får ofte søtsaker, siden det er den eneste form for hygge som moren til Kari har råd til å

gi barnet sitt. Bil har de ikke, og med dårlig bussforbindelse så er det sjelden at Kari får vært

med på bursdager og andre aktiviteter.

Etter skolen tar Kari skolebussen rett hjem, hvor det ikke finnes andre barn å leke med eller

noe å finne på. Det er ikke utelys, så om vinteren må hun gå hjem fra busstoppet i mørke,

helt alene. Hun forsøker å gjøre litt lekser, men hun er ikke særlig motivert: Føler seg dum

når det er noe hun ikke skjønner, og det er ofte at Kari opplever at hun ikke mestrer. Den

samme opplevelsen hadde også moren hennes når hun gikk på skolen, og med mangel på

oppmuntring og hjelp gav hun opp skolen etter ungdomsskolen. Det samme vil skje med

Kari.

Kari opplever de fleste elevene i klassen hennes som veldig annerledes fra seg selv. Hun

har et par ganger vært med noen klassekamerater hjem etter skolen, og sett hvordan de bor.

De har egne bokhyller fulle av bøker, varierte leker, og lekekamerater og gode, opplyste

lekeområder rett utenfor husdøra, skjermet fra vei, støy og støv. Foreldrene til barna hun har

vært hos sørger for at deres barn får det de trenger av klær, utstyr, støtte, opplevelser og

sosiale arenaer. Alle jentene i klassen til Kari går på håndball, unntatt Kari. Hun sier hun ikke

har lyst til å spille, fordi det er for flaut å si at hun ikke får kommet seg på treninger eller

kamper.

Etter ferier er det på skolen mye snakk om hvor Karis klassekamerater har vært på tur. Det

er fortellinger om hytta, skog og mark, «syden», besteforeldre og tanter og onkler. Men ikke

Kari. Hun er hjemme alene med moren sin, som har det tøft på flere måter. Kari er derfor

morens støtte og skulder å gråte på. Den lille jenta ønsker seg så veldig noen som kan være

der for henne, som deler hennes opplevelser og forstår hennes virkelighet. Hun ønsker å

finne noe hun er god på, men det er ikke så lett når hun ikke opplever mestring på den

eneste arenaen hun har utenfor hjemmet; skolen. Som voksen vil ikke Kari benytte seg av de

muligheter som finnes i Frogn kommune, for det er ingen som har introdusert henne for

aktiviteter og sosiale møteplasser eller lagt til rette for å skape gode, varige vennskap. Hun

finner andre arenaer, hvor hun føler seg sett og hørt, og hvor hun opplever mestring og å få

venner som deler hennes opplevelser av å ikke være en del av storsamfunnet. Dessverre får

hun i dette nettverket lære seg mer om det som oppleves som kjent og trygt for Kari; å være

på utsiden.

Å vektlegge i stor grad et personlig ansvar til enkeltindivid vil ofte si å skylde på «ofrene»,

ved å se på mennesker som ikke tar ansvar for egen helse som uforsvarlige og uverdige til å

motta hjelp. Kommuner, både innbyggere, de i administrasjonen og de med politiske verv,

kan gjennom sine liv og sitt arbeid velge å løfte individer opp og gi dem muligheten til å selv

ta ansvar (Stang 1998,2003 Walseth & Malterud 2004), og på den måten bidra til å gjøre

mennesker i stand til å ta ansvar for egen helse (Nygård 2007.)

I Frogn kommune er det satt i gang et stort endringsarbeid når det kommer til hvordan

kommunen skal samhandle med kommunens innbyggere. Vår rolle skal ikke være å ta hånd

om og være eksperter, men å være en sterk medspiller for den enkelte innbygger, som i

møte med kommunen skal oppleve respekt for egne ressurser. Vi jobber ut ifra et helhetlig

syn på helse som favner alle, hvor bemyndiggjøring/ empowerment blir tatt i bruk for å styrke

mennesker, og hvor menneskers fysiske, psykiske og sosiale forhold, og mestring av disse,

er i fokus. Vårt ønske er at livet som helhet skal være så bra som mulig for Frogn kommunes

innbyggere. Enheter, avdelinger og enkeltmennesker i både administrasjonen og blant de

folkevalgte har et fokus på hvordan man best mulig fremmer god helse blant befolkningen.

Både innenfor sitt ansvarsområde, og i samarbeid og dialog med hverandre.

I dialog med innbyggerne skal det jobbes etter følgende prinsipper:

Alle innbyggere er likeverdige parter

Respekt for innbyggernes ressurser

Alle mennesker har ønske om og rett til å være tilstede i og eie beslutningsprosesser

som angår dem så langt det går.

Disse prinsippene er i tråd med kommunens verdier:

Respekt

Engasjement

Raushet

Profesjonell

I dette arbeidet tenkes det at Familie,- foreldre- og nabolagsråd er en god metode for å

skape arenaer for samhandling og dialog (Skjæveland 2018.)

Vår fiktive fortelling er blitt omgjort til en solskinnshistorie ved at Kari og hennes mor får en

endret livssituasjon og anledning til å ta ansvar for eget liv ved å få mulighet til

selvbestemmelse i samarbeid med kommunen og lokalsamfunnet:

Lærerne er urolig for Kari, som oppleves som ensom på skolen. Hun deltar ikke i leken med

de andre jentene i klassen eller er aktiv i timene. Kontaktlæreren drøfter lærernes bekymring

med rektor, og sammen bestemmer de seg for å prøve ut Foreldreråd med foreldrene til

jentene i klassen. Foreldreråd er møter hvor foreldrene til en gruppe barn eller ungdom

møtes for å finne løsninger som kan bedre situasjonen til barna/ungdommene på konkrete

problemstillinger. Foreldreråd egner seg når det anses som nødvendig med et tett samarbeid

mellom eksempelvis skole og hjem, der den ene parten ikke klarer å løse en vanskelig

situasjon alene. Dette kan være der skolen opplever at konflikter som oppstår i fritiden har

uønsket innvirkning på skolehverdagen. Skolen til Kari kontakter derfor familietjenesten og

får bistand til å invitere til Foreldreråd.

Før Kari og moren får en invitasjon til foreldreråd, er moren til Kari blitt informert om hvorfor

skolen ønsker en samling. Det er to problemstillinger som skal diskuteres i Foreldrerådet:

På hvilken måte kan vi foreldre være gode hjelpere for jentene våre til å danne gode

vennskap?

Hva kan vi foreldre gjøre for at jentene våre skal kunne danne gode vennskap også på

fritiden?

Kari og moren blir i forkant av foreldrerådet kontaktet av en koordinator, som kommer hjem til

dem for å fortelle om Foreldreråd; hva som skal skje og hvem som skal være der. De

snakker også mye om hvordan Kari opplever det på skolen. Kari synes det var både rart og

bra å få snakket med mamma om hvordan hun har det på skolen med koordinator tilstede.

Moren har sagt at hun er usikker på om hun vil gå på møte, siden hun tenker at hun ikke har

så mye å bidra med. Kari håper mamma går slik at hun kan få det bedre på skolen.

Moren til Kari bestemmer seg for å gå på Foreldrerådet, etter å ha hatt et nytt møte med

koordinator. Hun ble gjennom samtalen trygg på at ingen på møte er ute etter å kritisere

henne, og hvor viktig det er at hun er tilstede. Møte er rart i starten, men blir en positiv

opplevelse. Hun blir kjent med flere av de andre foreldrene i Kari sin klasse. Det er spesielt

en mor hun blir fortrolig med og som viser seg å bo ikke så langt fra henne selv og Kari. Det

kommer frem på møte at de andre jentene i klassen har mye kontakt på fritiden ved at de er

med hverandre hjem, på turer og deltar i hverandres bursdager. På skolen blir det blant

jentene mye snakk om disse opplevelsene, som Kari ikke har vært en del av. Når

utfordringene med å ikke ha bil blir kjent for de andre foreldrene, er det flere som tilbyr seg å

kjøre Kari slik at hun kan delta på bursdager og på to sosiale arrangementer som ble

planlagt gjennomført for å påvirke det sosiale miljøet mellom jentene. Det var også flere som

gjerne ville ha med seg Kari på hytteturer og hjem etter skole og i helger, og som tilbudte seg

å kjøre Kari hjem etter at hun hadde vært på besøk hos barna deres.

En stund etter foreldreråd, tar helsesøster kontakt med Karis mor, og forteller at hun har hatt

et par samtaler med Kari. Hun sier at hun opplever at Kari er lei seg. Kari har sagt at hun

synes det er flaut å få besøk hjem når hun vet hvordan bosituasjonen er for mange i klassen,

og svarer derfor nei når de andre jentene spør om å få være med henne hjem. Hun synes

det er vanskelig å snakke i klassen fordi hun ikke har skjønt leksene og derfor er redd for å

svare feil. Karis mor synes dette er trist å høre, men vet ikke helt hva hun kan gjøre. Etter

foreldrerådet får i hvert fall Kari anledning til å delta på håndballtreninger og kamper og å

være med klassekamerater hjem og på turer. Når det gjelder lekser så innrømmer moren at

hun synes det er vanskelig å hjelpe Kari da hun selv ikke var spesielt flink på skolen.

Helsesøster forteller om et tiltak kommunen har som heter Familieråd, og at dette ligner på

Foreldreråd. Hun sier at hun har lurt på om dette kan være et tiltak som kunne ha hjulpet,

siden det kan gi Kari et større nettverk samt opplevelser og støtte fra sin egen familie. Siden

de har lite familie og nettverk i nærheten, er Karis mor usikker på om dette er noe som kan

hjelpe dem. Likevel avtaler de at mor og Kari skal komme på et møte hvor de kan få bedre

informasjon om hva Familieråd er og om dette kan være et mulig tiltak. Familieråd utløser

ressurser i familienettverket og blant instanser som deltar, noe som kan føre til et bedre

samarbeid.

Etter møte blir det avtalt å sette i gang med Familieråd. Det er laget problemstillinger

sammen med Kari rundt tema hjem og lekser. Problemstillingene til Familierådet er som

følger:

Kari ønsker å ha med seg venner hjem, uten å være flau over hvordan hun bor og at det

ikke er noe å finne på. Hva kan gjøres og hvem kan bidra?

Kari ønsker seg opplevelser i noen av skolens ferier også med egen familie. Hva kan

gjøres og hvem kan bidra?

Mamma synes det er vanskelig å hjelpe Kari med lekser. Er det andre som kan hjelpe

Kari med lekser?

Med koordinator sin hjelp blir det gjennomført et Familieråd. I rådet kommer Karis

besteforeldre på morssiden, en tante fra farssiden, far og hans nye samboer samt en

venninne av Kari med foreldre, hvor venninnens mor er den samme som Karis mor ble

fortrolig med under foreldrerådet. De kommer frem til en plan hvor det er avtalt at Kari skal bli

med venninnen hjem en ettermiddag i uken og gjøre lekser sammen med venninnen og

hennes foreldre før de drar på håndballtrening. Familierådet kom også frem til at tante skal

ha med Kari på en helgetur i løpet av sommerferien, hvor hun kunne ha med seg en

venninne fra klassen. Besteforeldrene ville gjerne ha med Kari på en ferietur i løpet av året.

Far ville ikke love at de kunne ta Kari med på ferie ennå, men han skulle se på muligheten

for det til oppfølgende råd om 4 måneder. Far tilbyr seg derimot å hjelpe til med å få huset i

bedre stand, slik at Kari ikke lenger skal være flau over hjemmet sitt. Å ikke alltid være den

som mottar, men som også kan gi, i form av turer og å ha med venner hjem, vil kunne føre til

at Kari føler seg mer likestilt med de andre jentene i klassen, noe som igjen kan ha

påvirkning både på hvordan samspillet er med de andre jentene i klassen, og på hennes

selvfølelse.

Helsestasjonen har i forkant av møte også kontaktet andre instanser i kommunen om hvilke

muligheter som finnes for å hjelpe Kari: NAV kan gi økonomi- og gjeldsrådgivning, og vise

hvilke stønader hun som alenemor og med lavinntekt kan søke på for å ha råd til blant annet

vedlikehold av hus og hage, leker og bøker til Kari, og til opplevelser som Kari og moren kan

ha sammen. Husbanken har også noen støtteordninger som kan hjelpe på den økonomiske

situasjonen, men det ses også på muligheter for flytting til en kommunal bolig. En bolig uten

innlagt vann er en bekymring av både sanitære og helsemessige grunner, og det er derfor

viktig å ordne opp i dette. Enten ved hjelp av flytting eller ved å få innlagt vann fra en sikker

vannkilde. Det er flere aktiviteter i kommunens regi som er gratis, som Karis mor får vite hvor

hun kan hente informasjon om. DFI har sørget for at de ikke trenger betale

medlemskontingent for Karis håndballtreninger, og informerer om deres årlige bruktmarked,

hvor Kari og moren blant annet kan få tak i billige ski som de kan benytte på de mange

skiløypene som finnes på jordene rundt der de bor (DFI 2018.)

En dag mottar Karis mor en invitasjon til Nabolagsråd, som er inspirert av

familierådsmodellen. Målet er å sammen komme frem til gode løsninger for et boområde,

både for de som skal bosette seg i et nabolag, og de som allerede bor der, slik at

kommunens forskjellige nabolag blir gode steder å sameksistere.

Kommunen har bestemt at det skal bygges 30 boliger rett ved der Kari og moren bor. Dette

blir et stort inngrep i nærområdet. Moren til Kari har hørt rykter om boligutviklingen, og har

oppfattet at noen av de som har hytter rundt dem er misfornøyd med dette. Moren til Kari er

bekymret for hva dette vil medføre av mer støy og trafikk enn det de allerede har. Videre

lurer hun på hvor det skal bygges, hvor lang tid det vil ta og hvilke konsekvenser dette har for

dem.

Problemstillingene som skal diskuteres i Nabolagsrådet er;

På hvilken måte kan kommunen tilrettelegge slik at det tas hensyn til de som bor i

nabolaget mens byggeprosessen pågår?

Hvordan kan entreprenør og nabolag jobbe sammen for at dette skal bli et godt nabolag

å bo i for de som bor der og de som skal flytte dit?

På hvilken måte kan naboene i området bidra til at dette blir et godt nabolag for familier?

Karis mor synes det er spennende at hun har blitt invitert med til å mene noe om

byggeprosessen som skal skje i området der hun bor. Hun syns det er fint at hun kan få

påvirke og få informasjon. Hennes erfaring med Familieråd og Foreldreråd har vært positive.

Hun har opplevd at hennes mening har vært viktig, og at det finnes folk rundt henne som vil

hennes og Karis beste. Til forskjell fra tidligere, opplever hun at hun har noen ressurser som

kan brukes, og at hun er en del av lokalsamfunnet.

Det blir presentert god informasjon på nabolagsrådet, blant annet at det er tenkt å bygge

boliger for barnefamilier; kanskje får Kari noen hun kan leke med der hvor hun bor. Etter

innspill fra blant annet Karis mor blir leke- og uteoppholdsarealet til boligene utformet slik at

de blir tiltalende for barn i alle aldre, og med lett tilgang fra boligene som skal bygges og til

eksisterende bebyggelse. På denne måten kan Kari komme seg til lekeområdet uten å måtte

forsere fysiske barrierer. Den mørke, utrivelige veien som Kari går fra bussholdeplassen og

hjem vil få utelys.

Kari føler seg ikke lenger ensom. Hun har fått et nettverk av både venner og familie som hun

opplever mange nye ting sammen med. Selv hjemmet er blitt et positivt sted hvor hun

opplever nye ting, nå som hun har fått andre barnefamilier og et lekeområde rett i nærheten,

og ikke lenger er flau for å ha med seg venner hjem. Moren har fått tettere kontakt med sine

foreldre og med et par mødre fra klassen til Kari. Moren opplever mer økonomisk frihet etter

god hjelp fra NAV om hvilke støtteordninger som finnes, og hun ser at det er muligheter for

mange aktiviteter også med deres økonomi. Kari merker at mamma har endret seg. Hun

føler ikke lenger at hun må være mammas skulder å gråte på, men at de finner på mye

hyggelig sammen.

Fortellingen om Kari og hennes mor viser hvordan kommunen kan arbeide for trivsel, gode

sosiale og miljømessige forhold og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Det vil i

resten av dette temanotatet ses nærmere på hvilke andre arenaer vi har for å kunne skape

god folkehelse, og hvorfor disse arenaene er av stor betydning å fokusere på i arbeidet med

folkehelse og livskvalitet.

Kultur

Et godt og variert kulturliv gjør samfunnet rikere, og bidrar til livskvalitet, økt trivsel, fellesskap

og utvikling. Forskning viser at de som er utøvere i kulturlivets mange aktiviteter, opplever

bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon.

Dette gjelder både aktive utøvere, støttespillere og publikum, og alt fra konserterer og

dugnad til religiøs aktivitet, idrettsarrangementer og utendørsaktiviteter. Det starter med en

god oppvekst for barn og unge, og fortsetter med gode rammer for egenaktivitet og utvikling

resten av livet (Koenraad Cuypers et.al 2011.) Frivillige organisasjoner og offentlige

institusjoner og tiltak som bibliotek, museer, kulturskoler, kulturhus, kino, kulturdager,

markedsdager, konserter med mer, er alle viktige møteplasser, som er av stor betydning for

folkehelsa i kommunen. Vi trenger lavterskeltilbud der alle finner fram og føler seg

velkommen. Vi trenger tilrettelagte tilbud for spesielle grupper. Et tilrettelagt tilbud kan også

være at det finnes tilgjengelig informasjon, transport og gode hjelpere som kan bistå når en

ikke klarer alt alene. Dette krever god kommunikasjon på tvers av etater og sektorgrenser

(Mørk 2017.)

Læring og mestring påvirker vår psykiske og fysiske helse, det er derfor viktig å sikre god og

likeverdig kulturopplæring for barn, unge og voksne. Hindringer knyttet til økonomi,

tilgjengelighet, åpenhet, grad av inkludering, fysiske samt psykiske problemer avgjør ofte

graden av delaktighet. I arbeidet med utvikling, planlegging og tilrettelegging er det viktig at

kommunene har den nødvendige fagkompetanse både på kultur, utvikling, folkehelse og

planlegging, og godt samarbeid mellom de ulike fagområdene.

Kulturlivet i Frogn er sammensatt av et stort antall aktiviteter og tiltak i offentlig, frivillig og

privat regi. Kultursektoren bidrar med et bredt spekter av arrangementer og innfallsvinkler for

å sikre deltakelse, opplevelse og mestring, blant annet:

Barnefestival

7.klasse forestilling

Lysvandring

Bygging av pepperkakelandsby og andre juleaktiviteter

Påskeaktiviteter

Aktive klubbarrangementer for de yngste

Follopiloten (arena for de mest talentfulle musikkelevene)

UKM (Ungdommens kulturmønstring)

Konsertserier

Folkehelseprosjekter i samarbeid med Frognmarkas Venner

Kulturenheten samarbeider i dag godt med flere skoler/ SFO og barnehager. Frogn har en

aktiv kulturskole med base på Dyrløkkeåsen skole, hvor ca 350 elever får undervisning på alt

fra fiolinspill til animasjon, orkesterdeltagelse og billedkunst (Mørk 2017.) Erfaring viser at de

ulike tilbudene ikke alltid treffer de som har mest behov for dem, blant annet barn og unge i

lavinntektsfamilier. Med bedre informasjon og med hjelp til å ta kontakt, ville flere hatt tilgang

på ulike aktiviteter i kommunen (Rudolph 2018.)

Frivillige organisasjoner Mange innbyggere er aktive inn i det helsefremmende arbeidet via engasjement i frivillige

organisasjoner. Organisasjonene tilbyr kanaler for engasjement og fellesskap, fungerer som

interesseorganisasjoner, og tilbyr rådgivning og tjenester. Et aktivt foreningsliv med et variert

tilbud betyr blant annet at mange forskjellige mennesker har mulighet til å finne et sosialt

fellesskap rundt sin interesse. Frivillige organisasjoner når ut til mange som kommunen ikke

når via sine offentlige tilbud og tjenester. Dersom vi skal møte utfordringene innenfor

folkehelsa, så er vi derfor nødt til å samarbeide med hverandre (folkehelserapport 2014.) Se

vedlegg 1 for oversikt over frivillige organisasjoner i Frogn kommune.

Næringslivet I samarbeid med kommunen kan også næringsinteresser i kommunen gi mer skreddersydde

tilbud som treffer en del folkehelsebehov i befolkningen (HOD 2014.)

Næringslivets samfunnsansvar er viktig ut ifra den betydning de varer og tjenester som tilbys

kan ha for folkehelsen. Bransjer som driver direkte med fysisk aktivitet;

treningssenterbransjen, kan bidra ved legge sine tilbud nær arbeidsplasser og boområder.

Matindustrien kan bidra ved å gå sammen om å utvikle sunnere matvarer, mens butikker,

kantiner, hurtigmatutsalg og serveringssteder igjen kan gjøre sitt for å markedsføre sunne

alternativer og gjøre disse mer tilgjengelig, blant annet i form av gunstige priser.

For å forebygge sykdom og fremme god folkehelse er det behov for at næringslivet bidrar til

utvikling av gode tjenester og helsefremmende produkter. Bedre folkehelse vil være positivt

både for næringslivet og samfunnet for øvrig, og kommunen og næringslivet bør derfor se på

hvordan næringsvirksomhet i kommunen påvirker samfunnsutviklingen og folkehelsen

(Regjeringen 2012/2.) Se Frogn kommunes næringsstrategi 2018 for mer informasjon.

Barn og unges oppvekstsvilkår i Frogn

En god oppvekst kan beskrives som en tilværelse preget av trygg og stabil tilknytning til

omsorgspersoner, gode voksenmodeller og velfungerende barnehage, skole og nærmiljø.

For at barn og unge skal oppleve mestring og bygge ressurser er det viktig å utvikle deres

selvfølelse og egenverd, og spesielt følelsen av å kunne mestre hverdagslivets utfordringer

og problemer. En god oppvekst er viktig for hvert enkelt barn, familien, deres nære

omgivelser og for hele samfunnet. De fleste norske barn har det bra og har gjennomgående

god helse. Det er derimot en del barn som får deres hverdag og utvikling negativt påvirket av

dårlig familieøkonomi og svekkede materielle levekår (Helsedirektoratet 2017/2.)

Sosial ulikhet hos foreldre 5.1.1 Inntekt og utdanning I Frogn kommune ble det i 2017registrert 59 familier som mottok sosialhjelp. I disse familiene

er det totalt 110 barn (Lundby 2018.)

Frogn har en relativt høyt utdannet befolkning, og utdanningsnivået har økt de siste fem

årene. I tillegg har Frogn en relativt lav arbeidsledighet sammenliknet med landet og

Akershus (Folkehelserapporten 2018.) Hvordan oppleves dette for de som er på den

motsatte enden av skalaen; å tilhøre et lokalsamfunn hvor så mange har en annen tilværelse

enn hva man selv har? - Høyere grad av sosial ulikhet, som vil si større økonomisk avstand

mellom de som har mye og de som har lite er vist å henge sammen med blant annet høyere

forekomst av psykiske vansker og dårligere skoleprestasjoner hos barn (Helsedirektoratet

2015/2.)

Fattigdom finner vi særlig i hushold uten yrkesaktive; der hovedforsørger har lav eller ukjent

utdanning; som mottar sosialhjelp eller offentlige ytelser; med ikke-vestlig

innvandringsbakgrunn; med mange barn, og hushold med enslig forsørger. Foreldrenes

yrkestilknytning er faktoren med størst effekt på risikoen for lav inntekt, særlig dersom ingen

av foreldrene er yrkesaktive (Dahl m.fl 2014.)

Blant barnefamilier hvor høyeste fullførte utdanningsnivå er grunnskole, er det mer enn en av

ti barn og unge som ikke deltar i fritidsaktiviteter eller drar på ferie. Ungdom i fattige familier

viser oftere enn andre tegn på sosial isolasjon. Det samme gjelder foreldrene i disse

familiene: Lav utdanning og inntekt gir en større barriere for sosial deltakelse. Det å være

innvandrer er forbundet med en høyere sannsynlighet for å være hindret i å delta sosialt,

sammenlignet med personer født i Norge, både for kvinner og menn. Ser vi på kvinner og

menn separat, er det kun for innvandrerkvinner fra Afrika, Asia og Latin Amerika etc. at vi

finner en signifikant forskjell mellom norskfødte og innvandrere.

Det er en overhyppighet av ungdom som føler seg ensomme, upopulære og uten nære

relasjoner til jevnaldrende i familiene hvor høyeste fullførte utdanningsnivå er grunnskole.

Slike forskjeller kan ha betydning for hvordan det går senere i livet. Å være populær i

ungdomsskolealder reduserer sjansen for marginalisering som ung voksen. Dette kan både

skyldes at gode relasjoner til skolekamerater gir sterkere motivasjon for å fortsette på skolen,

og at populariteten beskytter selvfølelsen (Barstad og Sandvik 2015.)

En vanskelig økonomisk situasjon og dets psykiske påvirkning på foreldre kan i seg selv føre

til en uheldig oppdragerstil, som igjen kan ha påvirkning på barns utvikling. Dersom man har

en høy inntekt har man i større grad mulighet til å gjøre investeringer som har positive

konsekvenser for barna, men i familier med mer begrensete ressurser er mulighetene til å

gjøre slike investeringer mindre. Dette bildet er imidlertid sammensatt: Familier kan for

eksempel velge å prioritere aktiviteter og ressurser for barna sine (som gjør at den sosiale

gradienten i familieinvesteringer blir mindre tydelig enn man skulle forventet basert på

familiens inntekt) eller, motsatt; andre forhold ved lavinntektsfamiliene (som for eksempel et

lavt utdanningsnivå) kan gjøre at man foretrekker å investere mindre i enkelte stimulerende

ressurser (som bøker) enn det man ville forvente basert på familiens inntektsnivå.

Både de mer strukturelle sidene (som tilgjengeligheten av stimulerende leker) og de

følelsesmessige er helt sentrale for å forstå sammenhengen mellom lav inntekt og barns

utvikling. Det er også en gjensidig påvirkning: Når boligen holder en høyere standard og

miljøet er kognitivt stimulerende, så er dette positivt for barnets læring. Det er også positivt

for mors psykiske helse og hennes bruk av positive oppdragerstrategier, som igjen er positivt

for barnets utvikling. Det er altså gjensidige påvirkninger mellom familieinvesteringer og

familiestress.

(Helsedirektoratet 2015/2, figur 5.)

Inntekt er altså knyttet til muligheter eller mangel på mulighet til å kunne oppfylle materielle

behov, mens eksempelvis utdanning i større grad viser til kunnskap og anvendelse av slik

kunnskap (Helsedirektoratet 2015/2.)

Tilgang på instrumentell støtte (for eksempel hjelp til barnepass, husarbeid og økonomisk

støtte) og emosjonell støtte (for eksempel å ha noen å diskutere bekymringer angående

barnet eller parforholdet med) virker beskyttende mot de negative konsekvensene av dårlig

økonomi. Selv om det finnes en rekke spesifikke tiltak rettet mot barna og deres familier, som

for eksempel foreldreveiledningsprogrammer, finnes det få norske helhetlige tiltak for denne

gruppen, og omtrent ingen av tiltakene har vært gjenstand for noen form for evaluering. Slike

tiltak bør innebære økonomiske støtteordninger, men også inkludere intervensjoner som

retter seg mot de mellomliggende faktorene som for eksempel foreldres psykiske vansker,

oppdragerstrategier, samt tiltak som gjør det lettere å balansere arbeids- og familielivet i en

kontekst av økonomiske utfordringer.

Av kompenserende tiltak ser barnehage ut til å være virksomt. Barnehager er sosialt

utjevnende og bidrar til positiv utvikling av språk, læring og sosiale ferdigheter

(Helsedirektoratet 2015/2.)

5.1.2 Bolig Boutgifter peker seg ut som en utfordring i Frogn, da både kommunale og private utleieboliger

ligger på et svært høyt nivå, og dagens satser fra Husbankens bostøtteordning samsvarer ikke

med de reelle bokostnadene som er i Frogn kommune (NAV Frogn 2018.) Det er barnefamilier

i kommunen som bor trangbodd som en følge av dette, hvor barn må dele soverom med flere

enn to søsken samt mor (Furrevik- Gomes 2018.)

Frogn kommune har totalt 210 kommunale boliger, hvor det bor alt fra aleneboere til

barnefamilier. Mange er ikke i arbeid og tilbringer mesteparten av tiden i boligen. Uteområdene

blir ofte ikke vedlikeholdt, da majoriteten av de som er tildelt kommunal bolig av ulike grunner

ikke ivaretar dette på egenhånd. En ustelt hage blant rosebusker og kantklippede hekker virker

stigmatiserende, og kan føre til at det ikke er hyggelig å ha med venner hjem eller få besøk for

verken barna eller de voksne som bor i disse boligene. Kommunen arrangerer en årlig dugnad

sammen med beboerne, men erfaring viser at dette ikke holder; selve jobben bør utføres av

kommunen, i tett dialog med beboerne der hvor dette er mulig og ønskelig. Å oppleve å bli

ivaretatt, sett og hørt kan bidra til at flere kan ta dette ansvaret på egenhånd (Mamen 2018.)

5.1.3 Vold blant barn og unge Antall voldsmeldinger til barneverntjenesten i Frogn har økt betydelig de siste årene (Frogn

kommune 2017.)

Voldsutsattheten er høyere blant barn og unge i familier i befolkningsgrupper som er

avhengig av velferdsytelser, som er uten arbeid og som har lav utdanning, og således ofte

dårlig økonomi. Grov vold har økt i omfang blant denne gruppen. 19 % av de som har en

arbeidsledig mor har opplevd grov vold fra mor.

Mye vold utøves i ruspåvirket tilstand. Andelen som er utsatt for grov vold er betraktelig

høyere når foreldre har rusproblemer. Blant ungdom med mødre som drikker daglig, er det

nærmere 30 % som har blitt utsatt for grov vold.

Å leve med vold er helseskadelig for både voksne og barn. Det er viktig at barn ikke bærer et

ansvar for vold i hjemmet og at det finnes et apparat som kan tilby hjelp til voldsutøver og

deres familier. Dette er et viktig forebyggende arbeid som kan hindre ny vold over tid og

fremme en trygg omsorgssituasjon for barns oppvekst og utvikling (Krise- og incestsenteret i

Follo 2017.)

Frogn kommune har utarbeidet en handlingsplan for arbeid mot vold i nære relasjoner.

Formålet med planen er å:

Tydeliggjøre plassering av det overordnede ansvaret for arbeid mot vold i nære

relasjoner

Tydeliggjøre kommunens arbeid med vold i nære relasjoner

Bidra til at de ulike tjenestene i kommunen arbeider samordnet og enhetlig for å

forebygge og yte tidlig bistand i saker som omhandler vold i nære relasjoner.

For mer informasjon om handlingsplanen:

https://www.frogn.kommune.no/globalassets/enheter/barn-unge-og-familier/bilder-og-

dokumenter/2017/handlingsplan-for-arbeid-mot-vold-i-nare-relasjoner-revidert-2017.pdf

5.1.3.1 Krise og incestsenteret i Follo Krise- og incestsenteret i Follo jobber aktivt for å synliggjøre hvor skadelig det er for barn å

leve med vold, trusler og seksuelle overgrep. Disse temaene må det snakkes med barna om,

slik at de kan få et språk og en forståelse av hva vold og overgrep er. De voksne som jobber

med og for barn, må også få nødvendig informasjon og opplæring. Slik har de mulighet til å

forebygge, se og til å håndtere disse sakene.

Krise- og incestsenteret i Follo tilbyr alle skolene i Follo et undervisningsopplegg for 4. og 6.

klasseelever, hvor formålet er å avdekke og forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn

og unge. Før undervisningene gjennomføres formøter med rektorer, lærere og helsesøstre

hvor undervisningsopplegget gjennomgås. Barnevernstjenestene i Follo informeres i forkant

av undervisningene i deres kommuner, og følger opp saker som kommer opp i etterkant.

Videre bidrar Krise og incestsenteret inn i anonyme drøftingssamtaler med skoler, barnevern,

politi og helsesøstre i enkeltsaker hvor det er mistanke om vold, eller ved avdekking av vold

eller seksuelle overgrep (Krise- og incestsenteret i Follo 2017.)

Frogn var den første kommunen som vedtok at alle 6. klasser skulle ha

undervisningsopplegget, som gjennomføres hvert år. Det er meningen at alle 4.klassinger

også skal gjennom undervisningen om kort tid, med samme hyppighet som hos 6.klasse

(Odenmark 2018.)

«Våge å se – tørre å handle» er foredrag til alle som jobber med barn og ungdom i Follo.

Foredragene skal gjøre de som jobber med barn og ungdom bedre i stand til å se tegn og

signaler fra barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep og hvordan snakke med barn

som man er bekymret for.

Krise- og incestsenteret bidrar også inn i ulike arbeidsgrupper hvor planer rundt tema vold og

overgrep utarbeides, og jobber aktivt sammen med andre instanser i de ulike kommunene for

å få til formelle samarbeidsavtaler. På denne måten samarbeides det godt på tvers av

faggrupper rundt målgruppa (Krise- og incestsenteret 2017 i Follo IKS.)

Krise- og incestsenteret har kapasitet til å gi foredragene til alle kommuner i Follo som har

behov for dem. I Ski samles aktuelle personalgrupper jevnlig for å gjennomgå kurset. Alle

tilbudene er gratis for kommunen, siden utgiftene til driften er fordelt mellom kommunene

etter folketall. Noen få personalgrupper i Frogn har vært gjennom foredragene (Odenmarck

2018.)

5.1.3.2 Alternativ til vold Alternativ til vold (ATV) er det eldste europeiske spesialiserte behandlingstilbudet til utøvere

av vold i nære relasjoner og deres familier, hvor det gis et samlet tjenestetilbud sammen med

krisesenter, barnevern, familievern, psykisk helsevern, politiet, sosialtjenesten etc. ATV er

nyopprettet i Follo, med lokaler i Ski kommune (Krise- og incestsenteret 2017 i Follo IKS.) De

tilbyr individualterapi, gruppeterapi og behandlingstilbud til barn, samt kurs og konferanser til

fagfolk som kommer i kontakt med denne problematikken (ATV 2018.)

Psykisk helse blant barn og unge Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag

(Folkehelseinstituttet 2015/1.) Det er i Frogn et høyt antall personer med psykiske

symptomer og lidelser. Blant unge mellom 15-29 år er angstlidelser mest vanlig, etterfulgt av

affektive og depressive lidelser, og symptomer på angst og depresjon. Forekomsten av alle

diagnosene er stigende blant unge (Folkehelseinstituttet 2017/2.)

Figuren viser ulike arenaer for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet for

psykisk helse på ulike alderstrinn. Lokalsamfunnet, kommunen og fylkeskommunen har

betydelig innflytelse over mange arenaer der barn og unge ferdes. Det helsefremmende og

forebyggende arbeidet vil bli best dersom kommunen ser tiltak i et utviklingsperspektiv, og

der ulike aktører trekker i samme retning.

0–3 år: Helsestasjonen og barnehagen er viktige arenaer for det helsefremmende og

forebyggende arbeidet. I tillegg er mange barn og foreldre en del av uorganiserte

nettverk.

3–6 år: Barnehagen og uorganiserte arenaer for lek og aktivitet som nabolag og

lekeplasser er viktig. Mange barn begynner også med organiserte fritidsaktiviteter.

6–16 år: Barna utvider omgangskretsen sin, og det blir mer vanlig å delta i

organiserte fritidsaktiviteter. Barna tilbringer mye tid både på skolen og i

skolefritidsordningen (SFO). I tillegg spiller skolehelsetjenesten og den pedagogisk-

psykologiske tjenesten en viktig rolle for det forebyggende arbeidet.

16–19 år: De fleste går i videregående skole. I tillegg utvikler mange et selvstendig

forhold til organiserte og uorganiserte aktiviteter. Noen unge får også kontakt med

arbeidslivet i denne perioden

(Folkehelseinstituttet 2015/2.)

Arbeidet med barn og unges psykiske helse utføres av forskjellige tjenester i kommunen og

på tvers av enheter. Enheter under oppvekst (Barnehager, Frognskolen, psykososialt arbeid

og kultur og frivillighet) har hovedansvar for koordinering av arbeidet med barn og unges

psykiske helse i Frogn.

Enhetene skal ha oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt i kommunen rettet mot barn og

unges psykiske helse.

Målsetting for Frogn kommunes arbeid med barn og unges psykiske helse:

At barn fra tidlig førskolealder og fram til voksen alder utvikler gode sosiale

ferdigheter og god psykisk helse

At symptomer på psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager

reduseres

At mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel

At symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres

For mer informasjon og tiltak: Se Plan for psykisk helsearbeid barn og unge 2015-2019.

https://www.frogn.kommune.no/globalassets/skjema/helse-omsorg-og-velferd/plan-for-

psykisk-helsearbeid-med-barn-og-unge-revidert-2016.pdf

Frogn har siden 2011 hatt Kvello modellen som et verktøy for tidlig innsats i barnehagene i

Frogn. Dette opphører høsten 2018 med bakgrunn i at det ikke ble oppdaget barn som ikke

barnehagene allerede hadde observert eller hadde iverksatt tiltak for. Det vil bli en ny løsning

for tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats fra høsten 2018 (Berle 2018.)

Faktorer som kan føre til psykiske lidelser/vansker hos barn og unge:

Arvelighet kan være en risikofaktor for rusrelaterte lidelser og noen psykiske lidelser.

Traumatiske hendelser

Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser.

Vanlige eksempler på vedvarende belastninger er langvarige problemer med barna,

eller alvorlige økonomiske problemer. Likeledes er arbeidsledighet en viktig

risikofaktor.

Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko,

tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor.

Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske lidelser i familier hvor foreldrene

selv har psykiske vansker som varer over lang tid, er rusmiddelmisbrukere eller

voldelige.

Familien eller barna selv er kommet hit som flyktninger og har traumatiske erfaringer

med krig, tortur, vold og tap av familie og venner.

Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt isolerte,

dårlig integrert i nabolaget og blir mobbet på skolen.

Spesielt utsatte for negativ innvirkning av vanskelige oppvekstforhold er barn som er

født med en biologisk sårbarhet fordi mor har brukt alkohol, illegale rusmidler,

medikamenter og/eller tobakk, eller har vært feilernært eller utsatt for miljøgifter under

graviditeten.

Det er likevel viktig å merke seg at totalt sett kommer de fleste barna som får psykiske

symptomer, fra stabile og velfungerende familier hvor det vanligvis er få risikofaktorer som

dominerer i lengre tid. Det er normalt for familier å ha belastninger og psykiske symptomer

fra tid til annen. Dette gjør det vanskelig å forutse hvilke barn som kommer til å få plager

senere i livet. Vi vet likevel at risikoen øker betraktelig når belastningen som barnet utsettes

for blir store, rammer flere områder i livet, eller varer over lang tid.

Beskyttelsesfaktorer

Trygg tilknytning til omsorgspersoner i oppveksten

Sosial støtte og nærhet

Gode sosiale ferdigheter og god mestringsevne hos barn og unge

Mødre med godt sosialt nettverk

Barn/unge og familiene er integrert i vennenettverk, familie og jobb

(Frogn kommune 2016.)

Helsestasjon, barnehage og skole For å legge til rette for positiv utvikling av barn og unge, fremhever forskning at det er

nødvendig å styrke sentrale institusjoner i deres liv (Helsedirektoratet 2015/2), noe som ble

vist under kapittelet om psykisk helse: Helsestasjon, skole og barnehage er av stor

betydning. Helsestasjoner og barnehager kan fange opp og hjelpe barn som viser tegn til

ulike psykiske plager, språk- eller atferdsproblemer. Å sette inn hjelpetiltak tidlig gir bedre

mulighet for å unngå senere psykiske vansker og uheldig utvikling (Folkehelseinstituttet

2015/1.)

Helsestasjoner er viktige for å veilede i foreldrerollen og eventuelt henvise familien videre.

Tiden rett etter fødsel er en risikoperiode for å utløse psykiske plager og lidelser, og

helsestasjonen kan for eksempel oppdage depresjon blant mødre tidlig i barns liv

(Folkehelseinstituttet 2015/1.) Frogn helsestasjon avdekker jevnlig fødselsdepresjon ved

spørreundersøkelse og i samtaler, og følger tett opp både mødre og fedre med symptomer

(Hansen 2018.) Det er viktig også for barnet at vanskene oppdages tidlig for å kunne iverksette

gode tiltak. Barselgrupper kan gi nybakte mødre et nettverk som har betydning for både henne

selv og barnet i en viktig livsfase (Folkehelseinstituttet 2015/1.)

Studier av universelle hjemmebesøk har vist at det ga mødrene bedre ammeveiledning,

større trygghet, samt at helsesøstre var mer personlige og hadde bedre tid, sammenlignet

med mødre som bare møtte på helsestasjonen. Helsesøstre anser hjemmebesøk som viktig

for en god barnehelsetjeneste, hvor de får et bedre grunnlag for den videre kontakten med

familien (Dahl m.fl 2014.) I Frogn kommune får alle nybakte foreldre som ønsker det

hjemmebesøk. Grunnet kortere liggetid på sykehuset fikk fra 2017 også alle tilbud om

hjemmebesøk fra jordmor (Hansen 2018.)

Helsesøstre ønsker å benytte seg i stor grad av hjemmebesøk, også som metode for å nå noe

eldre barn (Dahl m.fl 2014), og dette blir derfor benyttet som metode ved Frogn helsestasjon

der dette anses som hensiktsmessig (Hansen 2018.) Helsestasjonen har en stor målgruppe

og et omfattende mandat, men er liten hva gjelder bemanning og bevilgninger. En grunn til

dette kan være at arbeidsfeltet blir «usynlig» dersom arbeidsoppgavene blir godt utført, noe

som er et av forebyggingsarbeidets paradokser (Dahl m.fl 2014.)

Både barnehagen og skolen er viktige arenaer for læring, for å etablere sosiale relasjoner, og

for utvikling av selvfølelse og selvtillit for barn og unge. Dette er igjen grunnleggende

forutsetninger for motivasjon, mestring og troen på egne evner til å gjennomføre en

utdanning.

Barnehager med høy kvalitet vil kunne bidra til å redusere senere frafall i skolen, og sørge

for at barn fra ulike sosiale lag får et jevnere utgangspunkt ved overgang til skole. Utdanning

gir barn og unge ressurser og påvirker personlige og psykologiske egenskaper, som igjen vil

ha helsemessige konsekvenser. Utdanningen påvirker også fremtidige levekår i bred

forstand, og derfor hvilke helsefremmende og helsebelastende omstendigheter en utsettes

for (Helsedirektoratet 2017/2.)

Barnehagen har gunstig effekt på barns språklige og sosiale utvikling. Særlig for barn fra

familier med lav sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn har barnehagen stor

betydning. Barnehagen kan derfor være en viktig arena for utjevning av sosiale forskjeller

(Folkehelseinstituttet 2015/1.) I 2016 var det 76,7% av minoritetsspråklige barn 0-5 år som

gikk i barnehage i Frogn kommune, i 2017 var det 65,1 %. Totalt var andelen barn med

barnehageplass i alderen 3-5 år 97,2% i 2017 og 88,6% i alderen 1-2 år. Total dekningsgrad i

2017 var 94,3 %. Det er kun Ås (94,8%) som har en høyere dekningsgrad av Follo kommunene

og KOSTRA gruppe 8.Det viser at barnehagen når nesten alle barn som bor i Frogn. Dette gir

barnehagene en god mulighet til å arbeide forebyggende og med tidlig innsats (Berle 2018.)

Kvaliteten i barnehagen er vesentlig for barnas utvikling og læring.

Følgende er viktig for kvaliteten i barnehagen:

Relasjonen mellom voksen og barn

Innholdet i det pedagogiske tilbudet

Utdanningsnivået blant personalet

Antall barn per voksen

Stabilitet i personalet

(Folkehelseinstituttet 2015/1.)

Det nasjonale snittet på pedagogisk bemanning har ligget mellom 6,2 og 6,0 barn pr ansatt fra

2008 og frem til i dag. De kommunale barnehagene har litt færre barn per ansatt enn de private

barnehagene. For å kunne sammenligne barnehager med ulik sammensetning av barn teller

barn under tre år som to barn når vi regner barn per ansatt (Helsedirektoratet 2017/2.)

I Frogn var andelen barn pr årsverk 6,1 i kommunale barnehager og 5,8 i private barnehager

i 2017. Bemanningstettheten varierer derimot gjennom dagen og ved møtevirksomhet. I de

kommunale barnehagene er det 100% av pedagogiske ledere og styrere som har

barnehagelærer utdanning, mens det i 2017 var 87,5% med godkjent

barnehagelærerutdanning i de private barnehagene. I kommunale barnehager er det satset

stort på fagarbeidere; det har over en periode på to år blitt utdannet assistenter for både

kommunale, private barnehager og flere fra skoler. Alle det er mulig å utdanne har nå tatt

fagbrev i de kommunale barnehagene. Målet er at alle ansatte i barnehagen skal ha

fagutdanning (Berle 2018.)

Selv om skolen i dag har læring og sosialisering som sine sentrale oppgaver, har de også et

omsorgsansvar for elevene Helsedirektoratet 2015/2.)

5.3.1 Trivsel i skolen

Undersøkelser viser at elever fra familier med høy sosioøkonomisk status rapporterer høyere

skoletrivsel og bedre skoleprestasjoner enn elever fra familier med lavere sosioøkonomisk

status. Disse resultatene kan trolig i noen grad forklares ved at foreldre med høy

sosioøkonomisk status i større grad følger opp skoleaktiviteter ved å komme på foreldremøter

og foreldrekonferanser, gjennom kontakt med lærerne på telefon og epost og ved å følge opp

og hjelpe barna med leksene. Denne type støtte kan bidra til både å øke opplevelsen av

mestring og dermed også ha positiv innflytelse på elevenes skoletrivsel. Tanken om at

utdanningssystemet gir like muligheter for læring og trivsel til alle elever, ser dermed ikke ut til

å holde stikk. Snarere ser det ut for at utdanningssystemet forsterker sosial ulikhet i

skoleprestasjoner og skoletrivsel. Ettersom manglende sosial og faglig identifikasjon og

tilhørighet, samt lav skolemotivasjon er de viktigste direkte årsakene til svake

skoleprestasjoner og frafall, er det rimelig at økt skoletrivsel vil kunne bidra til å forebygge

(Helsedirektoratet 2015/1.)

Når elevene trives på skolen, vil de også oppleve skolen som et meningsfylt sted å være og

dermed investere mer i læringsarbeidet de inngår i.

God samhandling og integrering i klassen kan også være avgjørende for elevenes motivasjon

til å lære. Klassens toleranse for variasjon i synspunkter og væremåte, så lenge det ikke går

utover et godt samhold og respekt for hverandre, er avgjørende for at den enkelte skal føle

seg akseptert og verdsatt for den en er. Tilhørighet til klassen og skolen synes å være særlig

viktig for elever som ikke kjenner seg fortrolig med etablerte kulturelle normer på skolen ved

at disse ikke er kjente hjemmefra. For eksempel kan det være at sterkt fokus på fysisk aktivitet

gjennom skoledagen ikke oppleves like artig for elever fra familier med lav sosioøkonomisk

status eller jenter i etniske minoritetsgrupper. Forklaringen her kan være at barn og unge fra

familier med høy sosioøkonomisk status eller norske etniske jenter i større grad stimuleres til

fysisk aktivitet hjemme.

5.3.2 Motiverte elever

Motiverte elever oppdager egne talent, stimuleres og utvikler seg i en positiv retning, som også

kan gi positive utslag i prestasjoner, utholdenhet, kreativitet, vitalitet, selvfølelse og økt generell

livstilfredshet. Ettersom mange elever i ungdomsårene rapporterer nedadgående eller lav

motivasjon for skolearbeid, er det vesentlig å arbeide frem konkrete tiltak som kan motvirke en

slik utvikling. Gjennom tro på å kunne oppnå mål i framtiden motiverer mennesker seg selv og

handler i tråd med disse målene.

Fire prinsipper legges til grunn for å styrke elevene kompetanse til å lære:

Elevene må forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem

Elevene må få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller

prestasjonen

Elevene må få råd om hvordan de kan forbedre seg

Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid

og egen utvikling

Elevene møter skolehverdagen gjennom læreren, og læreren er derfor en nøkkelperson for å

motivere til læring ved å tilfredsstille de basale behovene tilhørighet, kompetanse og autonomi

(Helsedirektoratet 2015/1.)

I Frognskolen står vurderingsarbeidet sentralt, og begge ungdomsskoler prøver nå ut

vurdering gjennom muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger som skal gi elevene god veiledning

i hvordan utvikle seg uten karakter. Karakterer gis kun ved terminslutt (Vamnes 2018.)

5.3.3 Fysiske miljøer ved barnehager og skoler Den norske skolen og barnehagen er lovpålagt å fremme helse, trivsel og læring gjennom det

fysiske miljøet. Det er derfor nødvendig med for eksempel tilpassede utearealer som stimulerer

til fysisk aktivitet og sosialt samvær og et fysisk tilrettelagt innemiljø som tilrettelegger for gode

læringsbetingelser. Barnas trygghet, helse, læring og trivsel skal bli tatt hensyn til under

planlegging, bygging, tilrettelegging og drift. Forskning viser at skriftlige planer sikrer forankring

av felles prioriteringer blant personale. Handlingsplanen er derfor et viktig verktøy for å sikre

gjennomføring av tiltak som fremmer både det fysiske miljøet og psykososiale miljøet.

Strukturelle tiltak, som planlegging av friminutt for ulike aldersgrupper, har vist å forebygge

mobbing (Helsedirektoratet 2015/1.)

Et godt inneklima har stor betydning for trivsel og helse, deriblant støy og lysforhold. Estetiske

sider ved bygget og fasilitetene kan også ha betydning for et godt læringsmiljø og trivsel. Disse

faktorene er rommelighet og fleksibilitet, mye dagslys, holdbare materialer og harmoniske og

varierte farger, vedlikehold, grøntarealer ute og planter inne, hensiktsmessig pen innredning,

ryddige arealer og utsmykking med kunst.

Barn tilhører følsomme grupper med hensyn til eksponering for inneklimaforurensing.

Uheldige inneklimaforhold kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne, samt føre til

sykdom og helseplager hos elevene. Det kan blant annet føre til hodepine, tretthet,

hudplager og irritasjon i øyne, nese og hals. Allergi og overfølsomhet kan forverres ved dårlig

innemiljø.

Det er flere risikoforhold i inneklimasammenheng som kan knyttes opp mot uønskede

helseeffekter. Eksempler på slike forhold i skoler kan være: Radon, fuktproblemer og

muggvekst, temperatur, ventilasjon og belysning. Det er derfor viktig å forebygge og utbedre

risikoforhold i som er knyttet opp mot inneklima.

Hva bør prioriteres for å få et godt inneklima:

- God ventilasjon

- Forhindre og utbedre mugg og fuktskader

- Godt nok renhold

- Kontroll på radonnivået, og sette inn tiltak om nivået er for høyt

- Gode sanitærforhold

- Riktig belysning

- Temperaturforhold

- Luftfuktighet

- Støy

- Unngå heldekkende tepper

(Folkehelseinstituttet 2015/1)

Ved tilsyn av skoler og barnehager i Frogn kommune er det en tendens til at det tar lang tid å

lukke avvik, ofte på grunn av lite vedlikeholdsmidler og usikkerhet rundt bygningenes videre

drift. Dette kan ha påvirkning på barn og unges inneklima (Sand 2017.)

Det overordnede, lovpålagte kravet i forskrift om miljørettet helsevern er at barnehager og

skoler skal være helsemessig tilfredsstillende. Et planlagt, forebyggende vedlikehold er

avgjørende for at bygninger med installasjoner skal fungere som forutsatt i sin levetid og for at

driften kan utføres med gode miljømessige forhold (Helsedirektoratet 2014.)

5.3.4 Fysisk aktivitet i skolen Selv om mye av skolehverdagen til elever preges av hva som skjer i klasserommet og i sosiale

relasjoner, vil også mulighet for fysisk aktivitet påvirke elevenes trivsel. De nasjonale

retningslinjene for fysisk aktivitet blant barn og unge er 60 minutter hver dag (Helsedirektoratet

2015/1.) Uteskole brukes systematisk på flere skoler i Frogn kommune, og særlig på de

laveste trinnene brukes det hyppig – som regel ukentlig (Vamnes 2018.)

Moro, fornøyelse og sosialisering er funnet å være viktig for å få mennesker til å være fysisk

aktive. Opplevelsen av å ha det artig når man er i aktivitet har betydning for om man fortsetter

med aktivitet på lang sikt (Whithall et al. 2011.)

Forskning har vist at fysisk aktivitet har en positiv sammenheng med bedre psykisk helse og

trivsel gjennom bedret selvbilde og nærere forhold til familie og jevnaldrende. I tillegg var

involvering i risikoatferd også mindre hos barn og unge som var fysisk aktive.

Forskning har vist at skoleprestasjoner ikke blir svekket dersom timetallet med fysisk aktivitet

eller kroppsøving i uka øker, på bekostning av timetallet i andre fag.

Fasiliteter, som tilgang på variert uteareal og skolekantine, setter rammebetingelser for

hvordan barn har mulighet til å utøve helse- og trivselsfremmende aktiviteter. Antallet fasiliteter

skolen tilbyr i uteområdene, har sammenheng med elevenes grad av fysisk aktivitet. Jo flere

fasiliteter, jo høyere er elevens aktivitetsnivå. Fasiliteter kan for eksempel være fotballbane,

andre ballspillarenaer, mulighet til å hoppe tau, turstier og klatreområder (Helsedirektoratet

2015/1.)

5.3.5 Fysisk aktivitet i barnehagen Fysisk aktivitet er viktig for barns sosiale funksjon, motorisk mestring, læring, helse, trivsel og

gode opplevelser (Haga 2011).

Utetiden utgjør en betydelig del av hverdagen til barn i barnehagen. Det er i barnehagens eget

uteområde det meste av den fysiske aktiviteten foregår, og det er en sammenheng mellom

hvordan uteområdet er utformet og aktivitetsinnhold (Mårtensson 2004). Målet for

barnehagene bør være at uteområdet skal fremme barns mestring og trivsel

(Kunnskapsdepartementet 2006.)

For å tilegne seg og utvikle grunnleggende bevegelsesferdigheter trenger barn handlingsrom

og utfordringer i miljøet som inspirerer til lek. Barn foretrekker i større grad uforutsigbare miljø

hvor de selv har muligheten til å påvirke miljøet slik at de kan skape sin egen lek ut fra ikke-

definerte elementer i miljøet som for eksempel steiner, sand, vann og pinner. Når det gjelder

installasjoner, som for eksempel klatrestativ, mister barn ofte interesse når de har utforsket og

mestret utfordringene installasjonene kan tilby dem.

Utetiden utgjør en betydelig del av hverdagen til barn i barnehagen. Det er i barnehagens eget

uteområde det meste av den fysiske aktiviteten foregår, og man kan derfor anta at det er

sammenheng mellom hvordan uteområdet er utformet og aktivitetsinnhold (Mårtensson 2004).

Målet for barnehagene bør være at uteområdet skal fremme barns mestring og trivsel

(Kunnskapsdepartementet 2006).

Ansatte i barnehagen har stor innvirkning på hvilke aktiviteter barna velger og utetiden bør

derfor planlegges, gjennomføres og evalueres på samme måte som man gjør med aktiviteter

inne. De ansatte må organisere aktiviteter slik at alle barn kan delta. Det er av stor betydning

at personalet ser hvert barn og både kan tilrettelegge for og inspisere den enkelte til fysisk

aktivitet (Hagen 2015).

Fysisk aktivitet vektlegges i barnehagene i Frogn. Naturen inngår som en naturlig læringsarena

for barn i barnehagen, og nærområder til flere barnehager i kommunen gir mange muligheter

for fysisk aktivitet. I 2018 er det et spesielt fokus på å bruke naturen som læringsarena (Berle

2018.)

Flerkulturelle barn

5.4.1.1 Innføringsklasser i Frogn kommune Dyrløkkeåsen skole har to innføringsklasser for nyankomne minoritetsspråklige elever uten

norskkunnskaper. Disse er i grunnskolealder (2. – 10. trinn) og kommer fra hele Frogn

kommune. Elever på 1. trinn følger undervisningen i ordinær norsk klasse.

Når elevene er ferdige med innføringsklassen, begynner de i ordinære klasser ved den

skolen de, avhengig av bosted, tilhører. De vil da som regel fremdeles ha behov for

opplæring i grunnleggende norsk (særskilt språkopplæring.) Elever som ønsker å fortsette på

Dyrløkkeåsen skole, kan søke om dette uavhengig av bosted i kommunen (gjelder særlig

elever på ungdomstrinnet).

All deltagelse i undervisning på elevens respektive trinn har som mål å bidra til inkludering og

integrering, og nye elever presenteres for trinnet de tilhører kort tid etter oppstart. Samtidig

legges det vekt på å skape et trygt og godt miljø i innføringsklassene; noe som erfares å

være svært viktig for elevens trivsel. Mange av dem orienterer seg helst mot medelever i

innføringsklassen i starten. Dette ser ut til å bidra til at mange etter hvert opplever det som

lettere å komme i kontakt med de andre elevene, og at dette gjør overgangen til ordinær

norsk klasse enklere for elevene. Enkelte elever sliter med psykiske plager på grunn av

tidligere opplevelser, eksempelvis krig. Her trekkes gjerne inn hjelp fra andre instanser. Noen

elever har liten eller ingen skolegang fra tidligere, og kan derfor oppleve det som mer

utfordrende å finne seg til rette på sine respektive trinn. Kontaktlærerne samarbeider med

kontaktlærere på elevens trinn, foresatte, elever, SFO, helsesøster, flyktningtjenesten (NAV)

og bolig for enslige mindreårige flyktninger. I tillegg samarbeides det med Pedagogisk

psykologisk tjeneste (PPT), barnevern og familietjeneste om enkeltelever. Dessuten er

kontaktlærerne behjelpelige med å opprette kontakt med diverse fritidstilbud. Andre aktuelle

samarbeidspartnere er Frivillighetssentralen og enheten Kultur og fritid i Frogn kommune.

Samarbeidet kan være faglig, sosialt inkluderende og / eller kulturelt.

Elevene deltar på turer og andre aktiviteter i skolens regi med sine trinn. Elevene oppfordres

også til å delta på sosiale aktiviteter og fritidstilbud, og elever i småskolen oppfordres til å gå

på skolefritidsordningen (SFO) (Richartz 2018.)

5.4.1.2 Flyktningetjenestens arbeid med minoritetsbarn Flyktningetjenesten i Frogn kommune fokuserer på å fremme god helse blant minoritetsbarn i

kommunen. De har tiltak rettet særlig mot barn og ungdom, men jobber først og fremst for å

styrke og bemyndiggjøre foreldre og andre av barnets nære omsorgspersoner.

Migrasjon og flukt kan i seg selv ha en sterk påvirkning på barn og unges helse, og

kjennskap til dette blant foreldre kan forebygge negative effekter på helsen til deres barn.

Foreldre får derfor tilbud om en samtale om migrasjonshelse, og hva de kan forvente av

reaksjoner hos barna. Deretter kartlegges traumatiske opplevelser som nyankomne barn har

vært gjennom eller vært vitne til. Disse barna trenger hjelp over tid i hverdagssituasjoner og

med støtte fra trygge omsorgspersoner.

Barn og ungdommer som får posttraumatiske stress symptomer kan i tillegg slite med angst

og depresjon. Gjennom foreldreveiledning får foreldrene verktøy og et repertoar som de kan

bruke ovenfor sine barn, men også hvordan deres egne traumer kan påvirke barna, og å

bruke kunnskapen i møte med ansatte i f.eks. skole og barnehage: Hvorfor reagerer mitt

barn som det gjør, og hva kan vi som voksne gjøre for å hjelpe? Flyktningetjenesten blir ofte

med foreldre i møter med skolen, barnehagen og PPT. Siden 2017 har de hatt to sertifiserte

foreldreveiledere for minoritetsforeldre som tilbyr foreldreveiledning på deres eget språk i

grupper med andre foreldre.

Flyktninger får ferietilbud gjennom Norsk Folkehjelp i form av å leie en stor hytte på

Nesodden. De som ikke ønsker tilbudet eller som av andre grunner ikke har anledning til å

reise, får tilbud om gratisbilletter til Tusenfryd.

Det er svært ulik forståelse av egen kropp avhengig av hvor barna og deres foreldre kommer

fra. Sykdomsopplevelse er kulturelt, og ikke direkte oversettbart til norsk språk. For at

minoritetsbarn skal få et likeverdig helsetilbud i Norge må de kunne utrykke seg og forstå

kroppen sin på en måte som gjør at de kan kommunisere med lege, helsesøster og andre,

og å kunne sette grenser og bestemme over sin egen kropp. Minoritetsbarn og deres foreldre

får derfor tilbud om veiledning i hvordan man snakker om og opplever kropp i Norge. Også

vold, sosial kontroll og kjønnslemlestelse er tema som blir tatt opp i samtaler. Utover de

planlagte samtaler og veiledninger kan både barn og foreldre på kort varsel og uten

henvisning få et møte med Flyktningetjenesten.

Nasjonale undersøkelser viser at barn i familier der det snakkes et annet språk enn norsk har

betydelig høyere inntak av sukker. Råd fra skole, barnehage og helsestasjon kan stride imot

det de har med seg av erfaring og kunnskap fra sitt hjemland. De nye rådene må gi mening

for foreldrene for at de skal kunne stole på at det er det beste for seg og sine barn. Familier,

barnehage og skole får av Flyktningetjenesten veiledning for å kunne følge opp kosthold og

ernæring, mens noen foreldre i tillegg får veiledning over tid, som en forsterkning av råd de

får fra helsetjenesten, skole og barnehage.

Noen minoritetsfamilier har hindringer fra å kunne delta i fysisk aktivitet, samtidig som vi ser

at innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land er overrepresentert når det gjelder overvekt og

livsstilssykdommer som diabetes type 2. Det jobbes derfor med å få i gang kultursensitive

trenings- og svømmetilbud som alle kan benytte, blant annet egne treningsgrupper for

kvinner og jenter og tilbud om barnepass eller barnegym i kommunalt regi. Kommunen har

tidligere hatt dansetilbud for unge jenter, noe som har vært populært for jenter som ellers

ikke benytter seg av de ordinære tilbudene i kommunen. En tilrettelagt start kan gi et godt

grunnlag for at disse barna kan melde seg på ordinære tilbud i kommunen etter hvert, særlig

for barn som kommer til kommunen i en alder der for eksempel fotball, dans eller håndball

har kommet opp på et nivå som ikke enkelt kan inkludere nybegynnere.

Minoritetsbarn opplever oftere ensomhet. Dette gjelder først og fremst barn i skolealder. De

utrykker at de synes det er vanskelig å få norske venner. De har ulik erfaringsbakgrunn, ulikt

språk og ulikt kulturelt uttrykk. Å ha en felles interesse kan være døråpneren til vennskap

eller en følelse av å bli sett og å tilhøre et fellesskap. Fritidsaktiviteter er viktig for å skape en

felles plattform, og det jobbes derfor aktivt for å rekruttere minoritetsbarn til fritidsaktiviteter i

samarbeid med DFI, Frivilligsentralen og kulturskolen. Alle fritidstilbudene tillater at barna

prøver ulike aktiviteter før de velger. Vi ser at noe av utfordringen er å få foreldre og barn til å

møte til rett sted til rett tid, så det er ønskelig å få på plass en fadderordning i fotball/håndball

og andre aktiviteter for å lettere inkludere barna og foreldrene. Det er også behov for en

koordinator for dette arbeidet for å kunne favne bredere.

Mange foreldre er usikre på oppdragerrollen i Norge og hvordan de best kan nyttiggjøre seg

av tilbud hos lokalt helsevesen, familietjenesten og barnevern. Foreldre blir oppfordret til å ta

vare på gode omsorgstradisjoner fra hjemlandet og tilpasse seg det norske samfunnet uten å

gi slipp på den gode kompetansen de har med seg.

Kommunene skal jobbe forebyggende mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Årsakene

er mange og komplekse, men i norsk kontekst er dette knyttet tett opp til sosioøkonomiske

faktorer og utenforskap.

Å leve med flere identiteter er en virkelighet for disse barna, som det er viktig å prate med

dem om. Det jobbes derfor for å få i gang en gruppe der ungdom etter hvert kan selv bli

ledere, og skape en plattform for å snakke om temaer som berører barn som vokser opp i

flere kulturer. Målet er å utvikle ferdigheter, sensitivitet og evne til smidig å bevege seg

mellom kulturer og språk med ulike verdier og forståelsesmåter. Når identitet vokser frem

som noe håndgripelig som kan beskrives og som gis verdi, vokser også selvfølelse, selvtillit

og tilhørighet til storsamfunnet.

Kommunen har mange tilbud rettet mot barn av flyktninger, men klarer ikke å fange opp

minoritetsbarn som kommer til kommunen gjennom familiegjenforening med

arbeidsinnvandrere eller andre. Disse mangler derfor gode tilbud (Randers 2018.)

Barns deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter

Å delta i organiserte fritidsaktiviteter som idrettslag, musikkorps og andre frivillige

organisasjoner kan ha positiv virkning på barns utvikling og psykiske helse. Aktivitetene gir

mulighet for at barn og unge kan samhandle med støttende voksne, etablere vennskap med

jevnaldrende, gjøre en innsats mot felles mål og få mestringsopplevelser

(Folkehelseinstituttet 2015/1.) I tillegg vil deltagelse i fritidsorganisasjoner kunne ha en

forebyggende effekt med tanke på blant annet rusbruk. Deltagelsen i frivillige organisasjoner

har vært synkende de siste tiårene, og det er de mer tradisjonelle organisasjonene som

speider, korps og kor som har opplevd størst medlemssvikt. Idrettslagene ser imidlertid ut til

å ha beholdt sin oppslutning på nasjonalt hold. Grad av deltagelse i organisert aktivitet stiger

med sosioøkonomisk status (Helsedirektoratet 2017/2.) Det gjør også deltakelse i antall

aktiviteter. Dette gjelder både for bruk av kulturskole og idretts- og friluftsaktiviteter.

Fritidsaktivitetenes pris ser i denne sammenheng ut til å ha betydning, også for den lavere

deltakelsen blant barn av innvandrere (Dahl m.fl 2014.) Flere forhold kan oppleves som

barrierer for deltagelse blant barn og unge; helsemessige, religiøse, kulturelle og

økonomiske. Barrierene kan være knyttet til kapasitet og ressurser i familien. Det kan være

strukturelle barrierer i samfunnet som hindrer deltagelse for alle, slik som avgifter knyttet til

deltagelse, mangel på universell utforming og fysisk tilgjengelighet (Helsedirektoratet

2017/2.)

Ved Drøbak Frogn Idrettslag (DFI), som har tilbud om over 10 organiserte idretter til barn og

ungdom i Frogn kommune (DFI 2018), er grunnholdningen at alle skal få delta ved å finne

tilrettelagte løsninger etter behov. Det tas hensyn til barnefamilier som har liten

betalingsevne. I 2017 etterga blant annet DFI Fotball treningsavgifter for 38 000 kroner

(Halck 2018.)

Fritidsklubber For ungdom er fritidsklubber et sted de kan knytte voksenkontakt, og det er et sted hvor man

holder seg unna rus og annen uønsket adferd. Klubbene er dessuten en arena for sosial

kvalifisering, ved at de får ferdigheter, holdninger, væremåte og selvinnsikt i tråd med

samfunnsnormer (Dahl m.fl 2014.)

Fritidsklubbene i Frogn kommune tilbyr et åpent og uforpliktende fritidstilbud til barn og

ungdom i alderen 10 – 18 år. Underhuset er et begrep som blir benyttet for all klubbaktivitet.

Fritidsklubben er en arena med muligheter til å utvikle interesser og identitet sammen med

jevnaldrende. Det jobbes for å gi alle de samme mulighetene til å delta i meningsfylte kultur

og fritidsaktiviteter uavhengig av familiens bakgrunn eller den enkeltes kvalifikasjoner.

I tillegg til åpne kvelder på Underhuset samarbeider fritidsklubben med kulturskolen, lokale

kunstnere, Smia flerbrukshus, kinoen, grunnskolen, foreldre, og avholder jevnlige

arrangementer og aktiviteter på barn og unges premisser. Der tilrettelegges det for

engasjement og medvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av aktiviteter og

prosjekter.

Voksentetthet er et viktig element i arbeidet, og det er viktig at det er ulike voksne med

tydelige roller som gir ungdommene mulighet for å finne samhandling og relasjonsbygging,

og til å velge hvem de trives med slik at gode relasjoner dannes og at det gis plass til

ulikheter.

Fritidsklubbene samarbeider med forebyggende politi, helsesøster, grunnskolen,

miljøarbeider, ruskonsulent og skolelos med å legge til rette for og å bruke våre ulike arenaer

for inkludering og gode valg.

Fritidsklubben har 2 representanter i ungdommens kommunestyre, dermed er ungdommene

som brukere også med å bestemme og påvirke beslutninger og aktiviteter for barn og unge i

kommunen.

Fritidsklubbenes målsetting er:

Vi skal gi et åpent fritidstilbud til både organisert og uorganisert ungdom.

Barn og unge møter tydelige voksne, med klare holdninger som er opptatt av den

enkelte så vel som helheten i ungdomsmiljøet.

Vi er opptatt av å skape inkludering, samhold, relasjoner og glede.

Vi bruker tid på igangsetting og gjennomføring av alle aktiviteter, og det er viktig for

oss at brukerne selv er medvirkende i prosessen.

Vi jobber mot felles mål for å gjøre brukerne trygge, og at alle skal føle tilhørighet.

Tilbudet skal ikke være noen konkurrent til andre fritidstilbud, øvrige lag og

foreninger, men et positivt supplement.

Et viktig formål i klubben er at det skal være et likestilt miljø blant ungdommene og

det skal ikke bestå av noen som helst form for prestasjons- eller konkurransepress

(Rudolph 2018.)

Flyktninger Mange flyktninger kommer til Norge med store traumer i forbindelse med opplevelser av krig

og ustabilitet i hjemlandet. Disse trenger sertifiserte fagpersoner som har kunnskap og

erfaring med å jobbe med målgruppa. Per dags dato er det blant annet ikke tilbud om

depresjonsmestring på eget språk. Flere kommuner har tilbud om psykolog og helsesøster

for målgruppen, noe som er ønskelig å få til også i Frogn.

Mange flyktninger har dårlig levekår siden disse ikke har de samme rettigheter om bistand

fra blant annet NAV. De kan være isolerte siden de deltar lite eller ingenting i det ordinære

tilbudet. Frogn frivilligsentral og Frogn bibliotek gir tilbud om blant annet gratis norskkurs og

prategruppe, men det er også et behov for veiledning i møte med det nye landet, og spesielt

som innbyggere i Frogn kommune.

Kommunen har flere tilbud for å jobbe mot god integrering og inkludering, som alle foregår i

det gamle Vimpelhuset, som er omdøpt til «Inkludering og integreringshuset.» Deriblant:

Drøbaks venn kafé: Møteplass for alle nasjonaliteter, hvor mange i lokalbefolkningen

deltar

Drøbaksvenn flyktningguide: Flyktninger har jevnlige samtaler med en norsktalende

person

Kvinnenettverk: Etnisk norske og innvandrer- og flyktningkvinner samt deres barn

møtes for å snakke norsk, strikke, sy, trene, lese sammen med mer.

Mannenettverk: Etnisk norske og innvandrer- og flyktningemenn møtes for å snakke

norsk, spille sjakk, lese, lage mat, gå turer med mer.

Av tilbud for å fremme fysisk helse, har kvinner fått tilbud om lett trening og både kvinner og

barn har fått tilbud om svømmeundervisning. I tillegg til å forebygge sykdommer og lidelser,

er trening i form av svømmeundervisning et viktig forebyggende tiltak mot drukningsulykker

(Furrevik- Gomes 2018.)

Fysiske og sosiale miljøer Å vokse opp i nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og

organisasjonsaktivitet fremmer psykisk helse blant barn og unge. Tilhørighet til nabolaget

kan være særlig viktig for sårbare grupper som kan ha mindre nettverk, slik som flyktninger,

innvandrere, aleneforeldre og de som står utenfor viktige sosiale arenaer som skole og

arbeidsliv (Folkehelseinstituttet 2015/1.)

Det jobbes målrettet med brukermedvirkning i kommunens planarbeid, ved at både

innbyggerne og spesielt berørte grupper og aktuelle lag og foreninger får planer til høring og

offentlig ettersyn (Frogn kommune 2018.) Muligheten til å påvirke og forme samfunnet rundt

seg og kunne gi uttrykk for sine synspunkter og meninger er med på å styrke individets

følelse av autonomi, noe som anses som et grunnleggende behov hos mennesker

(Helsedirektoratet 2017/2.)

Bo- og boområder Kvaliteten på bolig og boområder har konsekvenser for trygge og helsefremmende miljøer.

En trygg og stabil bosituasjon skaper økt trivsel og velvære. Fravær av støy og forurensning

og tilgang til rekreasjonsområder og arenaer for deltagelse og medvirkning har sammen med

godt inneklima og tilstrekkelig med plass positive helseeffekter. Dette er særlig knyttet til

tilgjengelighet, trafikksystem, grønnstrukturer og nærmiljøtilbud. Korte avstander og trygge

gang- og sykkelanlegg mellom for eksempel bolig/skole og bolig/kollektivknutepunkt har stor

ulykkesforebyggende betydning, og muliggjør reduksjon av privatbiltrafikken og den

forurensing og støy den skaper (Helsedirektoratet 2017/2.)

I Frogn kommune jobbes det for å tilrettelegge gange- sykkel og kollektiv. Ved nyanlegg er

det et spesielt fokus på de myke trafikantene ved kommunale veier. Ved fylkesveier, som er

eid av Fylkeskommunen, er kommunen kun initiativtaker, og er avhengig av at

Fylkeskommunen bidrar med midler og gjennomføring av tiltaket. Lys og fortau er dyre

trafikksikringstiltak, både når det kommer til fysisk bygging og de formelle prosessene, noe

som er bakgrunnen for at utviklingen ikke alltid går så fort som ønskelig. Ulykkestallene i

trafikken har aldri vært så gode, men kommunen har i tillegg til et fokus på faktiske ulykker

på å gi innbyggerne en trygghet når de ferdes i kommunen, siden vi vet at dette er vel så

viktig for å få mennesker til å benytte seg av omgivelsene. Når kommunen jobber med

planer, er det et ønske å få frem stemmen til de mest sårbare i samfunnet, som for eksempel

barn og unge. Veimyndigheten i kommunen stiller derfor jevnlig i blant annet ungdommens

kommunestyre. Kommunen har utviklet en ny trafikksikkerhetsplan som de to siste årene har

fokusert på skoleveier og områdene rundt skolene i kommunen. Den største utfordringen i

Frogn er at mange foreldre kjører barna sine til skolen. Flere av foreldrenes begrunnelse er

at de kjører på grunn av trafikksituasjonene – paradoksalt nok fører dette til at

trafikksikkerhetssituasjonen forverres ytterligere. Trafikksikkerhetsplanen har en svært viktig

funksjon i forhold til politisk forankring og prioriteringer slik at det blir søkt om midler som kan

utgjøre betydelige summer i forhold til konkrete tiltak som eksempelvis etablering av fortau

og gatelys (Sandberg 2018.)

Et nærmiljø med bolignære grøntområder og lekeplasser er viktig for at både barn, ungdom,

voksne og eldre skal kunne utfolde seg trygt. Samtidig utgjør slike områder viktige sosiale

møteplasser i nærmiljøet. Alle grupper i befolkningen må gis mulighet til å være fysisk aktive

uavhengig av alder og funksjonsevne, sosioøkonomisk status, etnisk bakgrunn eller

kulturelle forhold. Naturområder må kunne nås uten at det er nødvendig å forsere fysiske

barrierer. Barn, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er spesielt avhengige av

nærhet og god tilgjengelighet til naturområder.

7.1.1 Lekeplasser Et godt oppvekstmiljø er avhengige av åpne møteplasser, hvor alle er velkomne og alle kan

finne seg til rette. Det er blant de viktigste investeringene for et trygt oppvekstmiljø, godt

forebyggingsarbeid og en styrket barne- og ungdomspolitikk (Regjeringen 2011), som i sin

praksis vil si å forebygge sosial ulikhet og å fremme tilhørighet og fellesskap.

Å satse på gode oppvekst- og levekår handler derfor i stor grad om å satse på gode

bomiljøer, som det blant annet står om i plan- og bygningsloven § 3:

Pkt. e: Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode

oppvekst- og levekår i alle deler av landet.

Pkt. f: Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller samt bidra til å

forebygge kriminalitet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2008.)

Barn og unge i plansammenheng defineres som aldersgruppen 0-18 år (umyndige). Innenfor

denne gruppen vil behov og forutsetninger variere, og derfor må tiltak som skal sikre gode

oppvekstsvilkår vurderes ut fra de behov barn i ulike aldre har, og det vil også si at det må

flere tiltak til for å treffe alle. Det er viktig å inneha innsikt i blant innvandrer barns og unges

interesser. Også grupper med nedsatt funksjonsevne, og de litt større barna som gjerne

trenger større områder for sine aktiviteter enn de minste barna, skal få dekket sine behov for

et godt bomiljø.

Barn er den gruppen i befolkningen som bruker utearealene mest, og derfor har nærmiljøet

stor betydning. De minste barna holder seg rett ved hjemmet, mens barn på 5-6 år oppholder

seg for det meste mindre enn 100 meter fra egen inngangsdør. De fleste barn helt opp til 8 år

oppholder seg inntil 200 meter fra hjemmet (Miljøverndepartementet 2008.) Fordi barns

aksjonsradius er begrenset er tilgjengelighet og gode atkomstmuligheter til arealer og anlegg

for daglig fysisk aktivitet og friluftsliv i nærmiljøet veldig viktig. Særlig hensyn må også tas

siden vi vet at barn er særlig utsatt for helseskader som følge av luftforurensning. Vi vet også

at mindre barn ikke har forutsetninger for å mestre kompliserte trafikksituasjoner:

”Uforutsigbarhet” er et stikkord for barns oppførsel i trafikken. De har ennå ikke utviklet

sanser og dømmekraft for å få et overblikk over trafikksituasjoner, og er noe som er av

betydning å ta hensyn til i planarbeid, blant annet ved å sikre trafikksikre arealer og

ferdselsårer (Folkehelseinstituttet 2007.)

God belysning med gatelys, parklysarmatur og veggfast armatur i parkeringsområdet,

atkomstarealer og inngangsparti er nødvendig for framkommelighet og sikkerhet.

I rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen stilles blant

annet følgende krav til fysisk utforming:

Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot

forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.

I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget

lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:

- er store nok og egner seg for lek og opphold

- gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider

- kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og

voksne.

I Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002); Bedre miljø i byer og tettsteder står det at det skal det

være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i varierte og grønne omgivelser og

med forbindelse til omkringliggende naturområder ved boliger, skoler og barnehager

(Regjeringen 2001.)

Stedsutvikling er en viktig premissleverandør inn i folkehelse samtidig som det er eget

satsingsområde i kommunen, og vil bli drøftet i et eget underlagsnotat.

Miljøstøy Uønsket lyd fra trafikk, industri, tekniske installasjoner og nabolagsaktiviteter kalles ofte for

miljøstøy. Dette er støy som normalt ikke kommer opp i hørselsskadelige lydnivåer, men som

kan plage og redusere trivsel og livskvalitet, og påvirke våre aktiviteter. For eksempel kan støy

forårsake at man benytter seg mindre av uteområder eller lukker vinduer (Helsedirektoratet

2011:17.)

Flere studier viser at personer med lavere sosioøkonomisk posisjon oftere bor i områder med

mye trafikkstøy og forurensning. Trafikkstøy påvirker boligprisene negativt, og de med

høyere inntekt har derfor mulighet til å bosette seg i områder som er mindre utsatt for

negative miljøpåvirkninger (Folkehelseinstituttet 2007.) Forskjellene er særlig tydelige etter

utdanningsnivå: 20 prosent av barn som har lavt utdannede foreldre opplever slike

problemer, mens andelen er kun fem prosent blant barn hvis foreldre har høyere utdanning

(Dahl m.fl 2014.)

Dersom eksempelvis støy kommer på toppen av andre stressfaktorer kan man ha mindre

ressurser til å mestre dette og blir derfor mer sårbar for stressrelaterte plager og sykdommer

(Folkehelseinstituttet 2007.) For å sikre gode boforhold for alle innbyggerne i Frogn

kommune, er det av betydning at all boligutbyggelse gir gode boforhold.

Natur- og friluftsområder

Studier viser at friluftsliv favner jevnere blant ulike lag av befolkningen enn andre former for

fysisk aktivitet. Å kartlegge indikatorer på avstander til nærmeste turvei/grøntområde blant

innbyggerne er et viktig bidrag til kommunal planlegging for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

Generelt er mennesker mer aktive dersom parker, grøntområder, anlegg for rekreasjon,

mosjon og idrett, og viktige møtepunkter som skoler og butikker, ligger i nærheten av

hjemmet eller arbeidsplassen. Nærhet til grønne områder påvirker også helsen positivt ved å

bidra til mindre stress, bedre mental helse, trivsel og økt levetid på tvers av sosiale

skillelinjer. Nærmiljøet bør tilby naturopplevelse og stimulere til aktivitet, både blant barn,

voksne og eldre. Inne- og utendørs møteplasser i og i nærheten av boligområder stimulerer

til sosial kontakt og tilhørighet. Alle skal ha muligheten til naturopplevelser og helsebringende

friluftsliv, selv om forutsetningene er forskjellige. Personer med nedsatt funksjonsevne deltar

i mindre grad i fritidsaktiviteter enn befolkningen for øvrig. Friluftslivet er derfor ikke like

tilgjengelig for alle, og fysiske barriere spiller fremdeles en stor rolle (Helsedirektoratet

2017/2.)

Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge, og som nordmenn flest er

befolkningen i Akershus aktive friluftsmennesker. Rundt fire av ti nordmenn driver friluftsliv

minst tre ganger i uka. Interessen for friluftsliv er økende og kjennetegnes først og fremt av

et stort mangfold av aktiviteter. Flere deltar i flere typer aktiviteter enn før. Friluftsliv er for det

meste lite kostnadskrevende lavterskelaktiviteter, og kjennetegnes av å være

egenorganiserte aktiviteter, utført sammen med venner og familie eller alene. Egenorganisert

fysisk aktivitet i naturen oppleves av mange som positivt fordi det gir muligheter til å velge

tidspunkt og tempo uten press fra andre. Samtidig har arrangerte turer og friluftslivsdager,

spesielt for barn og barnefamilier og eldre, ofte stor oppslutning.

Det vil i arbeidet med å øke andelen som utøver regelmessig friluftsliv være behov for flere

tilnærminger. Videreføring av støtte og forbedring av rammebetingelsene til aktivitetene med

stor oppslutning er viktig. Det vil først og fremst bety at mulighetene for de som ønsker å gå

turer i nærmiljøet og i skogen, som er den hyppigste og mest foretrukne aktivitetsformen i

alle aldersgrupper, prioriteres. Mer enn åtte av ti i Akershus og Oslo oppgir å ha vært på

kortere spaserturer. Bading i både saltvann og ferskvann er også noe de fleste liker å gjøre i

Akershus og Oslo. Oppmerksomhet på endringer i friluftslivet og det å tilgodese nye og

potensielle friluftslivsutøveres behov er vel så viktig. En tendens over tid har vært endringene

i fokus på sted og naturopplevelser til et mer sportslig og aktivitetspreget friluftsliv, særlig

blant yngre aldersgrupper. Barn og unges muligheter for å drive friluftsliv har avgjørende

betydning for utviklingen av friluftslivet. Familien spiller en mindre rolle enn tidligere i

rekruttering til friluftsliv, og en svært stor del av hverdagen for barn og unge er organisert og

inneholder andre aktiviteter enn friluftsliv. Friluftsliv i skole og barnehage, og i regi av frivillige

organisasjoner og friluftsråd, er derfor viktigere enn tidligere, når utelek i nærmiljøet blant

barn i aldersgruppen 6-12 år har avtatt. Generelt har høstingsaktiviteter som jakt, fiske og

bærplukking mindre oppslutning, mens interessen for skiturer og sykling som turaktivitet har

økt. Økt kunnskap om motivasjonsfaktorer og barrierer er grunnleggende for å sikre

mulighetene for jevnlig aktivitet, økt oppslutning og rekruttering til friluftsliv på flere arenaer.

Motivasjonen for å drive friluftsliv i befolkningen over 15 år er i stor grad den samme som for

idrettsaktiviteter, men i friluftslivet med noe større vekt på psykiske helsegevinster, som at

opphold i naturomgivelser gir ro og reduserer stress. For mange fungerer friluftslivstilbud i

nærmiljøet som et lavterskeltilbud, der merking av stier og løyper er det som oppgis som

viktigste tiltak for å motivere til å være mer ute. Det å være sammen med noen i aktiviteten,

blir oppgitt som viktig for hyppighet og lengden på friluftsaktiviteten.

Friluftsliv bør kunne være en svært god integreringsarena. Et inkluderende og inspirerende

friluftsliv, som gjør det enkelt for flere enn de mest aktive å delta, må prioriteres. Friluftsliv

som en miljøvennlig og aktiv livsstil er også en motivasjonsfaktor med nye forutsetninger.

Med et mer mangfoldig friluftsliv, generelt økt velstandsutvikling og sterkere urbanisering

oppstår interessemotsetninger mellom brukerinteresser og press på arealene. Informasjon

om allemannsretten, ferdselsrettigheter og god helhetlig planlegging kan bidra til å dempe

konfliktpotensialet.

Friluftsliv er i Akershus organisert med et mangfold av organisasjoner regionalt og lokalt, og

med ulike formål. De enkelte friluftslivsorganisasjonene med lokalforeninger ivaretar ofte

ulike deler av friluftslivets interesser, spesifikke aktiviteter og friluftslivsområder. Medlemskap

i friluftslivsorganisasjoner kan vel så mye være støtte til at friluftslivs-interesser ivaretas, som

for å kunne delta i organisert friluftslivsaktivitet. Friluftslivsorganisasjonene er demokratiske

organisasjoner, men som representanter for utøvere av friluftsliv ofte i en svakere posisjon

sammenlignet med for eksempel idrettens organisasjoner. Andelen registrerte

organisasjonsmedlemskap i friluftslivsorganisasjoner var i 2014 på 16 prosent og i idrettslag

på 25 prosent i Akershus og Oslo samlet for personer over 16 år. De tre regionale

friluftslivsorganisasjonene med flest antall medlemskap i Akershus er DNT Oslo og Omegn

med over 30 000 medlemmer, Skiforeningen med over 26 000 medlemmer og Norges Jeger-

og Fiskerforbund i Akershus med rundt 13 000 medlemmer. Friluftslivsorganisasjonenes

medlemskategorier er ikke direkte sammenlignbare, og medlemskap tegnes ofte på tvers av

organisasjoner. Forum for natur og friluftsliv i Akershus (FNF) er et samarbeidsforum for de

to friluftsrådene og natur og friluftslivsorganisasjoner i Akershus. Formålet med FNF er å

styrke organisasjonenes arbeid med å ivareta natur- og friluftslivsinteressene i aktuelle saker

med konsekvens for naturverdier og friluftsliv. I tillegg inngår friluftslivs-organisasjoner for

barn og unge i Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR), en paraplyorganisasjon og et

samarbeidsorgan for rundt 50 frivillige barne- og ungdomsorganisasjonen i Akershus.

Oslofjordens Friluftsråd (OF) og Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) er interkommunale

friluftsråd og viktige kompetansesentre, som også aktiviserer til friluftsliv i og ved Oslofjorden

og Oslomarka. Per 2016 er til sammen 14 kommuner medlemmer, og 3 av disse

kommunene er medlem av begge friluftsrådene, på lik linje med fylkeskommunen.

Kommunene øst og nord på Romerike deltar ikke i friluftsråd. Totalt er også 42 frilufts- og

naturvernorganisasjoner, velforbund og idrettsorganisasjoner medlemmer av OOF (Akershus

fylkeskommune 2016.)

Universell utforming Redusert funksjonsevne følger ofte med økt alder. I løpet av et liv kan de fleste av oss

oppleve en funksjonsnedsettelse enten ved at man må bruke krykker en periode eller får

redusert hørsel.

Målet med universell utforming er å gjøre samfunnet enklere å orientere og bevege seg i for

så mange som mulig. Å klare seg selv og ta aktiv del i samfunnet blir for de aller fleste sett

på som et viktig gode. Det er en menneskerett å få delta i samfunnet. Universell utforming er

en måte å oppnå dette på. Private og offentlige virksomheter som retter seg mot

allmennheten; publikumsbygg, nettsider, flyplasser, butikker, legekontor, kollektivtransport

med mer skal være universelt utformet. Det er hovedløsningen som skal være universelt

utformet, ikke nødvendigvis alle sider av virksomheten.

Likestilling og universell utforming er styrket i flere lovvverk, blant annet diskriminerings- og

tilgjengelighetsloven og den nye plan- og bygningsloven. Byggteknisk forskrift (TEK 17)

setter krav til universell utforming av nye byggverk for publikum og arbeidsbygninger, og krav

om tilgjengelig boenhet i nye private boliger. Disse kravene skal ivaretas av utbygger. I

eksisterende byggverk og uteanlegg ligger ansvaret for at tjenesten som tilbys er tilgjengelig

for alle, hos virksomheten som tilbyr tjenesten. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Dtl)

regulerer dette.

Frogn kommune skal legge til rette for universell utforming i alle nye byggeprosjekter i

kommunen, offentlige og private. Tverrfaglig kompetanseutvikling i kommunen er viktig. God

opplæring og informasjon for ansatte, politikere og private aktører er en viktig suksessfaktor

for å oppnå tilgjengelighet for alle (Bufdir 2017.)

Kilder Akershus fylkeskommune (2016): Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

2016-2030. Aktivitetsløftet. Antonovsky, A. (1996): The salutogenetic model as a theory to guide health promotion.

Oxford University Press: Health promotion international: 1996: vol. 11, NO. 1: 11-18 ATV- Alternativer til vold (2018): Det finnes alternativer til vold.

http://atv-stiftelsen.no Inne på siden 13.03.2018

Barstad, A. og Sandvik, L. (2015): Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. Statistisk sentralbyrå

Berle, H.T. (2018): Barnehagene i Frogn. Epost korrespondanse Barnehagekontoret Braut (2016): Store medisinske leksikon: Salutogenese.

https://sml.snl.no/salutogenese Sist oppdatert 23.22.2016.

Bufdir; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017): Universell utforming A-B-C. https://www.bufdir.no/uu/Universell_utforming_A_B_C/ Oppdatert 07.08.2017

Dahl m.fl (2014): Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Høgskolen i Oslo og Akershus

Deci, E.L. personlig meddelelse (2012): Seminar Helsedirektoratet 02.11.2012 Deci, E.L og Ryan, R.M (2004): An overview of Self Determination theory: An

organismic- dialectical perspective. I: Deci, E.L og Ryan, R.M (red.) Handbook of self determination research (pp. 3-36) NY: The University of Rochester Press.

DFI (2018): Våre idretter. http://www.dfi.no/portal/public/showContentCategory.do?id=948497433 Inne på siden 20.04.2018

Folkehelseinstituttet (2007): Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Folkehelseinstituttet (2011): Bedre føre var- Psykisk helse: Helsefremmende og

forebyggende tiltak og anbefalinger. Folkehelseinstituttet (2014): Folkehelserapporten 2014. Helsetilstanden i Norge Folkehelseinstituttet (2015/1): Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av

kunnskapsgrunnlag og normer- 2015. Folkehelseinstituttet (2015/2): Psykisk helse hos barn og unge- tilrettelegging i

kommunen. https://www.fhi.no/hn/helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/ Inne på siden 12.02.2018

Folkehelseinstituttet (2015/3): Fakta om avhengighet https://www.fhi.no/ml/alkohol/avhengighet---faktaark/ Inne på siden 22.03.2018

Folkehelseinstituttet (2016): Fakta om livskvalitet og trivsel i Norge. https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskhelse/livskvalitet-og-trivsel-i-norge/ Inne på siden 21.03.2018.

Folkehelseinstituttet (2017/1): Sosiale helseforskjeller i Norge https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-i-ulike-befolkningsgrupper/sosiale-helseforskjeller-i-norge---/#helse-og-samfunnsforhold-henger-sammen Inne på siden 31.05.2017

Folkehelseinstituttet (2017/2): Folkehelseprofil 2017. https://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=0215&sp=1&PDFAar=2017 Inne på siden 06.10.2017

Folkehelserapport (2018): Hvordan har vi det i Frogn? Oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker folkehelsa Folkehelserapporten for Frogn kommune 2018

Frivillig (u.å.): frivillig.no

https://frivillig.no/ Inne på siden 13.03.2018

Frogn kommune (2016): Plan for psykisk helsearbeid barn og unge 2015-2019, revidert november 2016 https://www.frogn.kommune.no/globalassets/skjema/helse-omsorg-og-velferd/plan-for-psykisk-helsearbeid-med-barn-og-unge-revidert-2016.pdf Inne på siden 16.10.2017.

Frogn kommune (2017): Handlingsplan for arbeid mot vold i nære relasjoner 2017-2020. https://www.frogn.kommune.no/globalassets/enheter/barn-unge-og-familier/bilder-og-dokumenter/2017/handlingsplan-for-arbeid-mot-vold-i-nare-relasjoner-revidert-2017.pdf Inne på siden 16.10.2017

Furrevik- Gomes, B.M (2018): Lavinntekstfamilier og flyktninger. Epost korrespondanse NAV

Haga, M. (2011): Motor development, physical fitness and health in children. Trondheim: NTNU

Hagen, L, H. (2015): Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske utemiljø på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet. Nordisk Barnehageforskning vol 10.

Halck, S.E. (2018): DFI og lavinntektsfamilier. Epost korrespondanse DFI Hansen, M. (2018): Helsestasjonen i Frogn. Epost korrespondanse Helsestasjonen Helsedirektoratet (2012/1): God oversikt – en forutsetning for god folkehelse. En

veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/50/God-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse-IS-2110.pdf

Helsedirektoratet (2012/2): Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), med merknader til de enkelte bestemmelsene.

Helsedirektoratet (2014): Miljø og helse i barnehagen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Helsedirektoratet (2015/1): Trivsel i skolen http://sunnekommuner.no/doc-temagrupper/Trivsel_i_skolen_-_Rapport_fra_Helsedirektoratet.pdf Inne på siden 11.10.2017

Helsedirektoratet (2015/2): Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling: Familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1045/Sosio%C3%B8konomisk%20status%20og%20barn%20og%20unges%20psykologiske%20utvikling%20IS-2412.pdf

Helsedirektoratet (2017): Systematisk folkehelsearbeid https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/systematisk-folkehelsearbeid Inne på siden 4.8.2017

Helsedirektoratet 2017/2: Folkehelsepolitisk rapport 2017. Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. IS- 2698

HOD: Helse- og omsorgsdepartementet (2005): Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009

HOD: Helse- og omsorgsdepartementet (2011): Lov om folkehelsearbeid av 24.06.11 nr. 29 (folkehelseloven)

HOD: Helse- og omsorgsdepartementet (2012): Forskrift om oversikt over folkehelsen. HOD: Helse- og omsorgsdepartementet (2014): Stortingsmelding 19:

Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. HOD: Helse- og omsorgsdepartementet (2017): Nasjonal handlingsplan for bedre

kosthold (2017-2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle.

Hjort, Peter (1995): Society, community and marginalization: the countermeasures and health. Culture and health. Report international UNESCO- conference

Ivarsson, B.H (2010): Motiverende intervju. Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren. Stockholm. Gothia Forlag

Jakobsen, S.E. (1999): Sosiale forskjeller i fysisk aktivitet. https://forskning.no/forebyggende-helse-sport-velferdsstat/2008/04/sosiale-forskjeller-i-fysisk-aktivitet Inne på siden 24.04.2018.

Johannesen, K (2018) Oslofjordens friluftsråd. Epost korrespondanse Koenraad Cuypers et.al (2011): Patterns of receptive and creative cultural activities

and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway, Journal of Epidemiology and Community Health

Kommunal og moderniseringsdepartementet (2008): Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningsloven) av 27.06.2008 nr 71.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020)

Krise- og incestsenteret i Follo IKS (2017): Årsmelding Kunnskapsdepartementet (2006): Veileder for utforming av barnehagens utearealer Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barnehagens innhold og miljø. Oslo:

Akademika Ljungstrøm, A (2018): Oslofjordens friluftsråd. Epost korrespondanse Miljøverndepartementet (2008): Rundskriv T-2/08: Om barn og planlegging

Mamen, R.(2018): Kommunale boliger. Epost korrespondanse Boligkontoret

Mørk, P(2017): Kultur i Frogn. Epost korrespondanse Enhet for kultur og frivillighet

Mårtensson, F. (2004): Landskapet i leken: En studie av utenomhuslek på førskolegården (Doktoravhandling). Swedish University of Agriculture Sciences, Alnarp.

Lundby, A.B. (2018): Lavinntektsfamilier. Epost korrespondanse NAV. NAV Frogn (2018): Boligpriser i Frogn kommune. Epost korrespondanse Nygård, R. (2007): Aktør eller brikke. Søkelys på menneskets selvforståelse. Oslo:

Cappelen Akademisk forlag Odenmarc, A (2018): Krise- og incestsenteret i Follo IKS

Epost korrespondanse Krise -og incestsenteret Pedersen, K (2018): Tilsyn ved skoler i Frogn. Epost korrespondanse Kontoret for miljø

og folkehelse Regjeringen (u.å): St.meld.nr. 37: Helsefremmende og forebyggende arbeid for barn

og unge 0-20 år i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ramskjell, K (2018): Rapportering. Epost korrespondanse Enhet for Økonomi,

digitalisering og IKT

Randers, C. (2018): Minoritetsbarn. Epost korrespondanse NAV

Regjeringen (2001): St.meld. nr. 23 (2001-2002): Bedre miljø i byer og tettsteder

Regjeringen (2002): St.meld.nr 16: Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. Regjeringen (2011): Rundskriv Q-12 Barn og unges fritidsmiljø og deltakelse og

innflytelse- rettigheter, lover og regelverk.

Regjeringen (2012): Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/ingressbilder/rapporter/voldsmaling2012.pdf?id=2331198 Inne på siden 16.10.2017

Regjeringen (2012/2): Meld.St.39 (2012-2013): Melding til Stortinget. Mangfold av vinnere. Næringspolitikken mot 2020.

Regjeringen (2014) Verdens helseorganisasjon https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/internasjonalt-helsesamarbeid/innsikt/verdens-helseorganisasjon-who/id435126/ Inne på siden 31.05.2017

Richartz, Å (2018): Innføringsklassene ved Dyrløkkeåsen skole. Epost korrespondanse Dyrløkken skole

Rudolph, H. K. (2018): Kultur og fritidsklubber. Epost korrespondanse Enhet for kultur og frivillighet.

Sand, N.B. (2018): Vedlikehold ved skoler og barnehager. Kontoret for miljø og folkehelse

Sandberg, T. (2018): Gang- sykkel og kollektiv utbygging i Frogn kommune. Epost korrespondanse Enhet for drift og forvaltning

Skjæveland, A.C. (2018) Familietjenesten: Familie,- foreldre- og nabolagsråd. Epost korrespondanse Enhet for psykososialt arbeid

Stang, I (1998): Makt og bemyndigelse- om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor. Oslo: Universitetsforlaget

Stang, I (2003): Bemyndigelse: En innføring i begrepet og empowerment- tenkningens relevans for ansatte i velferdsstaten. I Hauge, H.A. og Mittelmark, M.B (red) Helsefremmende arbeid i en brytningstid: Fra monolog til dialog? S.141-161. Bergen: Fagbokforlaget

Tellnes, G (2007) Salutogenese; hva er det? I Michael 2007;4:144–9. http://www.dnms.no/pdf/2007/2-144-9.pdf Inne på siden 03.10.2017

Vamnes, L.L. (2018): Frognskolen. Epost korrespondanse Enhet for Frognskolen Walseth, L.T. og Malterud, K (2004): Salutogenese og empowerment i

allmennmedisinsk perspektiv. Tidsskrift for den norske legeforening nr 1, 2004: 124 Warburton, D.E.R., Nicol, C.W., Bredin, S.S.D (2006): Health benefits of physical

acticity: The evidence. Canadian medical association journal 2006 Whithall et al. (2011): Why some do but most don`t. Barriers and enablers to engaging

low-income groups in physical activity programmes: a mixed methods study. BMC Public Health 2011,11:507: 1-13

Wild, T.C., og Enzle, M.E. (2004): Social contagion of motivational orientations. I: Deci, E.L og Ryan, R.M (red.) Handbook of self determination research (pp. 141-160) NY: The University of Rochester Press.