Prvetips: Prve 4 HF1 Sider fra siste kapittel: kap 5 + s. 357-369 1 Tidlige produksjonsmter sammenlignet med industrikapitalisme (tid og arbeid). Marxismen historisk kontekst politisk teori historiesyn. 2 Fullfring av vitenskapsrevolusjonen. Newton. Vitenskapelig metode. Descartes. Empiristene (John Locke). Kants redningsaksjon. Teknikken. Menneskekroppen. 3 Rettighetstanken i teori og praksis. Naturretten. Naturtilstanden. Statens rolle. Opprrsrett? Kunne forklare hvordan rettighetstanken kommer til uttrykk i minst to av revolusjonene i opplysningstida (lurt se p dokumentene, inkludert grunnloven av 1814). 4 Opplysningstid. Eneveldet. Opplysningsfilosofene. Opplysningsidealene. Diderot og encyklopedistene. Opplyst enevelde. 5 Romantikken. Rousseau. Voltaire. Mary Shelley og Frankenstein. Herder. Schiller. Wergeland. Romantikk og framskritt? Husk viktige verk Uttrykkene: Max Weber Immanuel Kant John Locke The Boston Tea Party Stormingen av Bastillen Olympe de Gouges Allmennviljen Proletariatets diktatur Folkesuverenitetsprinsippet Toleranseprinsippet Maktfordelingsprinsippet Voltaire Det kategoriske imperativ Naturtilstanden Grotius Mary Wollstonecraft Bill of Rights Newton Lancashire Leviathan Max weber: 1864- 1920, presenterte en teori om forholdene mellom religion og samfunnsutvikling. I boka den protestantiske etikk og kapitalismens nd (1904) forsker han forklrae hvorfor den

moderne kapitalismen fikk strre gjennombrudd i de protestantiske omrdene enn de katolske. Hvorfor vesten hadde mer velykket konomi enn resten av verden. Mener det er kapitalismen for den har profitt som ml. Immanuel Kant: Kant var rystet av vitenskapens suksess. Selvom fysiske lover var imponerende var de ogs truende. Dersom alt i verden av styrt av rsakssammenheng, da forsvant friheten til menneske. To ting for kant som stjernehimmelen over meg, og den moralske stemmen i mitt indre. Menneske er underlagt fysikkens lover, men vi har en indre samvittighet som pisker oss. John locke1632- 1704: menneskets bevissthet var som et blankt papir (tabula rasa) og sanseinntrykka skulle tegne p den. Alle indre forestillinger var basert p ytre erfaringer. Smake p en ananas fr vite hva det var. The second treatise of government, rett til ha eiendom. The boston tea party: I amerika, ble de plagt store skatter av engelskmennene uten de selv hadde noe si for i parlamentet satt det ingen fra koloniene. I 1773 var misnyen stor for avgifter, og det var satt nye avgifter p te, og en gruppe aktivister snek seg da inn p et skip i Boston og kastet all teen p sjen. Representrere starten p den amerikanse revolusjonen. Stormingen av Bastillen: 14. juli 1789. 3 standenen i frankrike alts bnder ble samlet for at de skulle avtale nye skatter, frste mte p 175 r. Denne standen erklrte seg selv som nasjonalforsamling. Og stormet de fengselet bastillen 14. juli 1789. olympe de gouges:nye grunnlover ble laget i frankrike allikevel ble ikke kvinner tatt med i denne. Kvinnene hadde ogs spilt en viktig rolle under revolusjonen, Olympe de Gouges (1748- 93) skrev i 1791 erklringen om kvinnenes og borgerinnens rettigheter. Ho mente at kvinnene skulle ha de samme rettighetene som menn. Kjempet ogs for slavers rettigheter, kvinnenes skilsmisse rett og mot konges ddsdom. Allmennvilje: Hvordan man skulle styre staten, Rousseau mente at samfunnsstyre mtte bygge p allmenvilje. De som skal lede staten, m vre opptatt av folkets beste. Frihet og likhet p m sikres. Kan ikke bryte allmenvilje, for det er loven, og gjr man en forbrytelse er det imot hva folket mener, og det er en egoistisk handling. Demokrati er et styresett som presenterer folekts meninger p best mte. Proletariatets diktatur: overgangen fra kapitalismen til kommunismen, frst er det en revolusjon s m man frst over til Proteriatets diktatur fr man blir kommunistiske, den skal hindre motrevolusjon, og etterhvert vil ikkje han som er ditkator gi fra seg den denne makten som diktator. Folkesuverenitetsprinsippet: makten utgikk fra folket. At kongen var eneveldig og hadde makten fra Gud, var ikke lengre gyldig. All politisk makt stammer ifra folket selv.

Toleranseprinsippet:

Jeg deler ikke dine meninger, men jeg er beredt til d for din rett til hevde dem Voltaire: var en av de filosofene som bidro til samling av et leksikon sammens med encyklopedistene. Ledene opplysningsmann. Var ogs stor under romantikken beskrev jordskjelvet i Lisboa, og beviste at uansett s vil naturen vre overlegen menneskets teknologi(candide). Det kategoriske imperativ: det er et etiske prinsipp som ligner p den gyldne regelen. Oppfre seg selv mot andre p samme mte som du vil de skal oppfre seg mot deg. Eks snker du rlighet, s m du vre rlig tilbake. Nr vi gjr dette er vi frie mener han, vi motsetter oss de naturlige og egoistiske tilbylighetene vre. Naturtilstanden: opprinelig kom mennesket til verden uten annen eiendom enn sin egen kropp. Alle var fdt like og med en naturlig rett til liv, helse frihet og eiendom. Gjennom kroppsarbeid og hndverk tok det i bruk det Gud hadde skapt og gjorde det om til sitt eget. Grotius: 1583- 1645. nsket at verdenshavene skulle vre frie for alle. Var et frste forsk p regulere forholdene mellom stater p en fredelig mte. fre krig kunne bare gjres dersom det var absolutt ndvendig. Var ogs bekymret over rskapen som preget europeerens krigfing mot hverandre. Mary Wollstonecraft 1759- 1797. var en kvinne som fikk se hva Ludvig 16. gjorde mot folket. Skrev boken ''forsvar for kvinnenes rettigheter'', som argumenterte for Olympe de Gouges arugmenter, og mente at kvinner skulle likestilles med menn. Mente at utdanning var nkkelen til likestilling. Bill of rights- begrensninga av kongens makt: parlamentet m godta oppheving av lover. parlamentet m godta nye skatter. Parlamentet m vre enige om kongen skal mobilisere en hr. Parlamentet m bli innkalt jevnlig. Kongen og dronning m ikke blande seg inn i valg. Rett til rettsak med jury Newton(1643- 1727) formulerte 3 naturlover som gjorde det mulig beregne hvordan alt i universet beveget seg. Treghetsloven, akselerasjonsloven og balenseloven, i tillegg kom han med sin fjerde lov, gravitasjonsloven. Lancashire: Leviathan: bok thomas Hobbes skrev i 1651 beskriver mennesket i naturtilstanden. Menneskets liv er ensomt fattig, ubehagelig, dyrisk og kort. Det naturlige for mennesket er leve i en konstant krigstilstand.

Det kommunistiske manifest- en skildring av den nye tid- den moderne tid?

1848 marx og engels fikk i oppdrag skrive manifestet av en kongress i London i 1847 holdt av kommunistenes forbund(et forbund som i utgangspunktet var tysk, men som etterhvert ble internasjonalt). 1. skal forklare den historiske bakgrunnen for dagens virkelighet. 2. Skal forklare hvordan arbeidsklassen skal g frem for ta makta. Utbytter- de utbyttede. Slavekonomi- slaveeier s en revolusjon fydalismen: lensherre- livegne revolusjon kapitalisme: kapitalistene- arbeidere revolusjon kommunisme- klasselst samfunn. uten stat, uten eiendom. Proteriatets diktatur fr man blir kommunistiske, den skal hindre motrevolusjon, og etterhvert vil ikkje han som er ditkator gi fra seg den denne makten som diktator. konomisk produksjon(materialistisk historiesyn)- Samfunnsmessig inndeling- politiske og intellektuell historie. Historiens drivkraft er klassekamp. Kamp mellom den undertrykte og den undertrykkende klassen. Moderne tid: arbeidsklassen mot borgerskapet(kapitalistene) lreboka: kapitalismen er det mest karakteristiske trekket ved den moderne verden. Kapitalismen er r og brutal... stadig strre profitt er eneste mlet. At konomiske forhold styrer historia kalles hisotirsk materialisme. Siden historsike materialister mener produksjonsforholda er det grunnleggende blir tankene og ideene i tida kalt den ideologiske overbygningen. Lsningsforslag: 1 et kommunistisk parti m lede an gjre prolatariatet til en sammensveiset selvbevisst klasse. 2. den private eiendsomretten m fjernes(klasselst samfunn) 3. prolatariatates diktatur kan bli ndvendig i en overgangsfase (for hindre kontrarevolusjon) revolusjonen i 1848 mislykkes. Blodig opprr i 1871(pariserkommunen)

flere verk:

den tyske ideologien (1846): Marx: I hver epoke er den herernde klassens tanker de herskende tanker, dvs. At den klassen som er samfunnets herskende materielle makt, er ogs dets ndelige makt. Das kapital (frste bind 1867) 3- binds vitenskapelig analyse av kapitalismen. Urkommunismen var fr slavekonomi, fydalisme osv. Determinert- man har ikke fri vilje, og det m ende opp p den mten. Her er kommunismen siste vei, dette er forsvidt delte meninger. Materialistisk historiesyn- idealistisk historiesyn(er det motsatte, max weber) Engels: the condition of the working class in England(1844) 1. Primr kilde. Det er det frste angende dette temaet som er skrevet. Det var ingen som skrev noe likt denne ideologien fr Marx og Engels. Teksten ser ganske for enklet ut og lett lest, dette kan komme av at det er oversatt til norsk, og det er bare et lite utdrag ifra boken. Ikke s formelt som andre primr kilder vi har sett p. 2. De s tilbake i tiden og s p all undetrykkinga som hadde skjedd av mennesket, og at det var alltid var en mindre gruppe som undertrykte de. De mente at arbeidere skulle reise seg, og det skulle bli likt og til slutt et klasselst samfunn. Hvem skrev den, konteksten. Industriell revolusjon, oppdrag gitt i 1847. 3. det blir presentert et materialistisk historiesyn. De mente at etter en revolusjon s ble det bare et nytt klasse samfunn med undertrykking, bare med bruk av ny navn. konomiske forhold styrte historia. Anarkisme. 1. arbeiderne fr lnn etter hva ettersprselen er p arbeidere. Er det lav ettersprsel frer det til alve lnninger som kan ligge p et minimums krav, er det stor ettersprsel vil lnningen igjen stige. David ricardo. 2. De hadde streiket uten vinne noe, de hadde bare tapt fortjenesten de kunne ha vunnet p arbeidere de dagene de ikke gjor det. I tillegg s viser det til at bedriften som drev gruva hadde overtaket, og at det var vanskelig komme gjennom med reformer. 3. De mtte ha penger til seg og sin familie. Visst et par stk gr tilbake til arbeid s vil de rundt se p de og se at de har det bedre nr de er i arbeid. Streikebrytere. 4. Fordi suvarin ser ikke p historien som den gr fremover, den gr i en syklus og det samme gjentar seg og gjentar seg. Ville ha kjapp forandring gjennom en revolusjon og likhet for alle sammen, utsetter denne prosesssen om man snakker med arbeidsgiveren. 5. Anarkism- alt blir likt fordelt, og likhet for alle. Ingen sikrer dine rettigheter, selvstendighet, frihet, ingen ulikhet, vil hyteknologiske samfunn vre mulig? Ingen stat, religion kulur eller eiendom. Ingen frykt for tap Kommunismen- samfunnet er klasselst og det blir dermed ikke forskjell p menneskete som bor i et slit samfunn. Allt fr lik lnn, ingen vits jobbe hardt. Ingen konkurranse, drlige produkt. Kapitalisme- folk har muligheter og at visst de strever nok har de et ml strekke seg etter. konomisk muligheter er mulig, konkurranse gir kvalitet, brutal, noen ender opp nederst, konomiske kriser. The glorious revolution bakgrunn:

magna carta- 1215- reduserer kongens makt. Senmiddelalderen: hundrerskrigen bidrar til at england blir en nasjonalstat. kt sentralisering av styring utover 1600 og 1700 tallet. - vekk fra fydal systemet perlament besto av house of lords(arv) og house of commons(valgte): mtte sanksjonere nye skatter, vedta nye lover og gi monarken rd.- representativt demokrati. Kongen var the head of the church of england(fra1534(, foreslo lover, utnevnte dommere og embetsmenn, var ansvarlig for utenrikspolitikken. Tudors samarbeidet med kirka. Teh stuars og den engelske borgerkrigen. Stuarts utofrdret parlamentet. James 1 og Charles 1, hevdet at kongen var innsatt av Gud(sakralt kongedmme)- han vil ha enevelde. Puritanere var en sterk gruppe i parlamentet og hren, og de nsket renske den anglikanske kirke. (John Locke) kongen hadde rett til be parlamentet om samle seg, dermed hadde ham ogs mulighet til nekte be dem mte. Engelske borgerkrig 1642-1649 Cavaliers vs Longheads- kongen ble tiltalt. Dmt til dden- republikk ledet av Oliver Cromwell(dirrigent). Da cromwell dde ba parlamentet Charles 2. om bli konge. Charles 2. respekterte parlamentet, magna carta, the petition of right(Habeas Corpus). Var katolikk (men sa han var anglikaner) the test act. Hemmelig avtale med Louis(Ludvik) 14. tok the new netherlands(new york). Tories og Whigs(forlpere til politiske parti): tories sttett kongen og den anglikanske kirka. Whigs ville styrke parlamentet og var anti- katolsk. Whigs prvde f vedtatt the exclusion act fordi james 2. var pent katolikk. Habeas corpus act ble vedtatt. Ingen kan fengsle uten rettsak. Hvis en person arresteres , skal han bringes til en dommer og tiltalen mot personen m bli erklrt. Hvordan beskytte individet? James 2. ignorerte test act. Barna ble oppdratt til bli protstantiske, men gifta seg med ei katolsk kvinne- parlamentet fryktet katolsk arving. Flyktet til frankrike under the glorious revolution. Ledet er opprr i Irland- ingen konsekvenser videre. The glorious revolution(1688-89) bloodless.- ingen krig/fall parlamentet inviterte Mary, james eldste datte+ ektemann, William of Orange til bli ny konge og dronning. James flyktet fra landet enda hans hr var strre. Kongen og dronningen signerte bill of rights fr de fikk lov styre. Bill of rights- begrensninga av kongens makt: parlamentet m godta oppheving av lover.

parlamentet m godta nye skatter. Parlamentet m vre enige om kongen skal mobilisere en hr. Parlamentet m bli innkalt jevnlig. Kongen og dronning m ikke blande seg inn i valg. Rett til rettsak med jury p hvilken mter var demokratiet begrenset: f mennesker kunne stemme (trengte s og s mye eiendom) kun rike menn hadde rd til embete. Act(lov/forskrift) of toleration: anglikanere tolererte protestanter(ikke katolikker) bare protestanter i Irland kunne bli represanter i parlamantet hva bestr det konstitusjonelle(fundert i grunnlova) styret av(konstitusjonelt monarki)? British consititution(constitutional documents)- margna carta, petition of rights og bill of rights. Tradisjoner. Politiske partier. cabinet(regjeringen)- opprettes av majoritetsgruppen i parlamentet: Hvert regjeringsmedlem ledet et departemant. Parlamentarisme. Head of cabinat: prime minister(walpole ''let sleeping dogs lie''- ikke brke med koloniene) 2. 3. 4. 5. sette inn en ny konge. Kongen og parlamentet skal ta valga ilag. willam and mary prince and princess of Orange. Faithful, and bear true allegiance to their majesties.

326 kilder Thomas Hobbes A: nr menneske lever i en tilstand med en felles makt som holder det i age. B: det kan settes i sammenheng med revolusjonen, det var vilje til kamp og den var kjent. De var nylig ferdig med . Nettopp ferdig med denne revolusjonen (1649) C: en penbar tilbylighet til kamp som varer inntil man fr garanti om det motsatte. Til enhver annen tid er det fred.

Franske revolusjon 1789-1791- nasjonalforsamlingen lager ny konstitusjon.

1792 republikken- nasjonalkonventet(opplste seg selv 1795) 1793-94 terroren, giljotinering(halshugging) 1795-99 direktoratet (fem direktrer) 1799-1804 frstekonsul(napoleon) 1804-15 keiser: slaget ved Waterloo, han kroner seg selv til keiser. Har et stendersamfunn fr revolusjonen. Geistlige- hyere gestlige(adel) og sogneprester osv(borgerskapet). Adelen- privilegier(handle, jakt, bre sverd, skattefritak, kjoleadel og sverdadel) borgerskapet- bnder, handelsmenn, hndverkere, sanskulotter. Sanskulott- ikke knebokser, en arbeider (mottar lnn) frihet,likhet, brorskap frankrike rundt 1750: rikeste land i Europa Ludvig 15. var monark- eneveldig. Rask befolkningsvekst merkantilisme(oppdagelser/kolonistyre) kolonien skal produsere rvarer, moderlandet skal produsere foredlede produkter, eksport skal vre strre enn import, hye tollmurer. Overskuddet skal samles som edelt metall, landets status. kombinert med fydale tradisjoner. Livegne hadde blitt frie, men utfrte fortsatt fydal plikter.

Kapitalisme lnnsarbeid reinvistering av profitt arbeidsgiver og arbeider. Folkelige opprr: 1. marsjen mot Bastillen(fengsel i Paris) 14. Juli. 1789. (symbol p det gamle regimet) 2. opprr p landet- store frykten. Folk gjore seg klare til mte fare. Angrep adelen og autoriteter. 3. Kvinnenes marsj mot Versailles- kidnapper kongen med familie. Robert Turgot: foreslo skatter for adelen/geistlige, men ble avsatt av kongen. Barn utenfor ekteskapet for sterkere rettigheter.

Huldrich zwingli

jean calvin wittenberg- martin luther reformasjonen: rsaker og konsekvenser langtidsrsaker: verdslighet blant renessansepavene- politikk og drikker so on misbruk og uvitenhet blant lavere geistlige spredning av religise ideer gjennom trykt materiale troende menneskers nske om reform endre p kirka: savonarola hus wycliff(england) Thomas Mntzer umiddelbare rsaker: salg av avlatsbrev(tetzel) Luther stiller sprsml ved kirken praksis Offentliggjring av de 95 tesene. (1517) riksdagen/kirkemte i Worms spedning av luther sine ideer, kunne n gud uten hjelp av prest etc, tro alene kirken= skjge(prostituert) paven= antikrist undervisning i kirken p latin Fredrik av Sachsen 17 000 relikvier beske kirka hos ham: minus 128 000 r i skjrsilden. Luther og andre reformatorer bryter med paven og blir protestanter umiddelbare konsekvenser: spredning av protestantismen i Europa kalvinismen sprer seg England kong Henry 8 bryter med paven- church of England

langsiktige rsaker: motreformasjon

nasjonale identiter formes religionskriger og religise forflgelse i Europa Nederland gjr opprr og blir selvstending. jesuitt- kriger prester, reiser rundt i hele verden langsiktige konsekvenser: motreformasjon nasjonal identiter formes religionskriger og religise forflgelse i Europa Nederland gjr opprr og blir selvstendig.

Hva er opplysningstida? 1650?

1700- tallet? 1700- 1789 renessansen 1400-1600, barokken imellom- peter dass. 1. Historiske periode- England, Frankrike, Tyskland, Danmark- Norge. 2. Nr er denne tida? 1650- 1800 3. 1690- revolusjonene, den franske revolusjonen 1789 4. opplysningstida er en viderefring av trekk ved renessansen og den vitenskapelige revolusjonen. John loche- far til menneskerettigheter, liberalisme, tidlig folkesuverinitet prinsip, tidlig maktfordelings prinsipp. jean- jaques Rousseu- tilbake til naturen, sivilisasjonen delegge mennesket Montesqieo- maktfordeling, dele statsmakta i tre. Den lovgivende, den utvende og den dmmende makta. Fornuft ikke tro eller flelser, kulturoptimisme- stadig bli bedre, eks midnre brutalt, mer kunnskapsrikt, samfunnet skal vre tilpasset menneskelige behov. FFF- frihet, fornuft, fremskritt. Newton 168- naturfilosofens matematiske prinsipp menneskeretter- formulering under revolusjonene- kvinnerettigheter mennneskeretter- alle fra de tre stendene- 1789 Kvinnerettigheter- olympe de gouge- 1792 Hvem skal opplyses? Folket. Hvorfor det? Hvem skal opplyse? Intelligentsiaen, ny gruppe utdannede som ikke var avhengig av kirken. Ludvig Holberg Hans Strm- om kultur, folkeliv p sunnmre Alembert+ Diderot- det frste store leksikonet To use the scientific method to find laws of human and societal behaviour. Finne lover som gjaldt p menneskeligeHvorofr skulle bare naturen vre berrt av lover?- eks newton Medfdte retter til hvert menneske. Stoikerene- mente menneske hadde rettigheter. Hugo Grotius philosopges- France science+ reason- human progress liberal, tolerant

vitenskap + fornuft, enkelindivideds rettigheter hver menneske skap ha handelskraft, henger i hop med kapitalismen.. physikratene- forklare konomien, naturlover som gjald konomi, fritt marked(staten griper ikke inn i konomien, tilbud og ettersprsel), mer handel, mer rikdom. Engelskmenn: Thomas Hobbes(menneske uten staten?), John Locke(mer positivt menneske syn, men trenger allikevel en stat) Franske: Voltaire, Montesqieo- maktfordelings prinsippet og Rousseao- tilbake til naturen, mennesket var delagt av kulturen, almenn vilje - diderot's leksikon. Voltaire toleranseprinsippet: jeg er uenig med dine meninger, men jeg vil inntil dden forsvare din rett til hevde dem. Jeg deler ikke dine meninger, men jeg er beredt til d for din rett til hevde dem encyklopedistene- de som jobber med lage leksikon. Tyskere- johann gottfried von herder, immanuel kant- kombinere empirisme og rasjonalisme. Amerikanere- benjamin franklin, thomas jefferson. Norske- hans strm, ludvig holberg. Mary wollstonecraft olympe de gouse- fransk kvinnerettighets (1792) herskere pliktet til srge for at folket fikk. -opplysning opplevde personlig og sammfunsmessig fremgang folkets tjener? Guds tjener? Statens tjener? katarina den store- russland solkongen(ludvig 14) fredrik av prysen. alembert Et nytt verdensbilde det heliosentriske verdenbilder blir mer og mer akseptert. Hvem holder igjen. Funn av fossiler utfordrer ogs kirkas tidsregning og verdenbilde. Denne overgangen blir kalt den kopernikanske vendingen etter nikolaus copernicus. En ny/revolusjerndes vending se ting p. Formulering av naturlover. Utvikling av den vitenskaplige metoden. Hypotese- eksprimentmatematiske bevis- den vitenskaplige revolusjonen 1400- kulminere med newton. 1687- naturfilosofens matematiske prinsipper- gravitasjonsloven. Parlamantet i england 1215 magna carta, kongen fikk begrenset sin makt av et rd- utviklet seg til parlamantet.

1640-1489 te revolusjoner pga kamp om makt mellom konge og perlamentet. Den puritanske revolusjonen- borgerkrigen the glorious revolution- uten blod/kamper parlamantet vnat- kongsemnet Vilhelm av Oranien mtte signere Bill og Rights i 1689 fr han fikk tronen. Puritanere spilte en viktig rolle i parlamentet. De var reformerte- mange var kalvinister. De ville ikke at kongen skulle knytte england mer til paven. John locke- two treaties on government. samfunnskontrakten. 1. folkesuverinitetsprinsippet: individene(folket) gir myndighetene rett til styre. Folket bestemmer. 2. Maktfordelingsprinsippet. Lovgivende statsmakt(parlamentet, som representrer folket) utvende statsmakt(kongen og regjeringen- statsrd) montesquieu's tredeling lovgivende statsmakt utvende statsmakt den dmmende statsmakt. Magna Carta (1215)- Bill of rights (1689) amerikansk uavhengighetserklring(1776)menneskerettighetserklringen(1789)- den norske grunnloven (1814)

Rene Descartes 1596- 1650 leve i overgangen. Rasjonalisme(fornuft) empirisme (erfaring) epistemologien: finne sikker kunnskap. Platon- medfdt vite, utvikle sin fornuft for oppn mest mulig innsikt. Aristoteles- mennesket er fdt som et tabula rasa(ubeskrevet tavle) m f erfaring og bruke den for f innsikt. rasjonalistene Hva slags viten kan vre medfdt eller intuitive(grunnleggende sant) sannheter? A Priori Leibniz. rsak- virkning, kontradiksjonsprinsippet. Deduktiv metode. Empiristene: Viten er kommet gjennom erfaring. A posteriori Hva med teorien om empirisme? Har de ikke brukt rasjonalisme for finne den? Induktiv metode deduktiv metode: grunnsetning- avleder s ei satning Alle elever skriver. Per er en elev.

Per skriver. Generelle- spesielle. induktiv metode- observere- formelere s en lov. Det spesifikke generelle. Eleven skriver- alle elever skriver. Falsifiserbar, men ikke verisifiserbar? Kopernikansk vending og kartesiansk tvil. Descartes Frankrike - utdannet ved jesuittskole- prester. - Krigstjeneste i Holland. Studerte i Tyskland Privatlrer for dronning Kristina av Sverige. Enevelde var den vanlige styresmakte i Europa. Verk: ''Diskurs om metoden''- jakten p en metode som kan gi oss sikker kunnskap om det fysiske universet. Kunnskap det ikke er mulig tvile p. ''Meditasjoner over filosofiens grunnlag''. Filosofi, geometri og metrologi. Filosofien hans knyttes sterkt til mateamtikk og naturvitenskap. Erkjennelseteorien istede for ontologi: det interessante er betingelsene for menneskenes erkjennelse. En av renessansens viktigste tenkere eller varsel om opplysningstida. Metode: Deduktiv metode- ville begynne med grunnsetninger som det var umulig tvile p. Man skal slutte seg frem til til avlede setninger. De fire reglene for fornuften: intuisjon: du skal holde deg til det som framtrer klart og tydelig, unng fordommer og forhastede konklusjoner. Analyse: du skal dele opp, eller analyseere, se p problemene i s mange deler som mulig. Syntese: du skal alltid g fra det enkle til det sammensatte. Nyaktighet og kontroll- du skal ha alltid ha oversikt. Epistemologi:descartes mente man kunne tvile p absolutt lat. (denne filosofiske holdningen er n kjent som kartesiansk tvil. Men det er nettopp dette som ka ham et sikkert utgangspunkt: man kan ikke tvile p at man tviler, dette ble descartes sikre utgangspunkt: jeg tenker alts er jeg. Matematikk er en deduktiv vitenskap. Sanseopplevelser er uplitelige, kan ikek karaktiseres som klare og distinkte. De klare og distinkte ideene hadde Gud plantet i oss, mente han. Descartes var alts som Platon tilhenger av teorien om at mennesket har visse medfdte ideer.

Disse grunnprinsipper, hos Decartes kalt substanser, er rex extensa (det som har utstrekning) og rex cogitans(det som tenker) . Alt som eksisterer er enten det ene eller det andre. Men Descartes mente at det ogs fnnes en tredje, uendelige substans- Gud. Denne uendelige substansen har skapt de to andre. Dualisme- todeling av mennesket. Kontakten mellom sjel og kropp skjedde i konglekjertelen. Sammenhengen mellom kropp og sjel er viktig. Hva betyr todeling for synet p dyra? Dyra har ikke sjel bare et dyr som springer rundt som ei maskin. Hva betyr han for vitenskapen? Hva betyr han for filosofien? Den frste moderne filosof, en som de andre kan kritisere, bde for politiske og den andre filosofien. 1. Eg tenkjer alts er eg. Tviler p sansene, geometri, sin egen eksistens, sedene(tradisjoner), tankene selv i vken tilstand. 2. tvile p absolutt alt. 3. res extensa- kroppen+ ytre ting res cogitans- den tenkende substansen. 5. jeg tenker alts er jeg- fulkomne ting- guds eksistens. Gud vil ikke bedra oss- res extanse.

1. opplysning er spredning av lre og kunnskap. Det er folket som skal opplyses, og stort sett alt fra et ikke teologisk synspunkt. Opplysningstida er mellom 1650-1800- forskjellige tall, og det er en tidsepoke der opplysning ble veldig viktig.

2. nettopp kommet ut av renessansen og det hadde mer fokus p mennesket. Boktrykkerkunsten fantes s det ble lettere med lring. Vi kan si at verden var klar for at en majoritet av befolkningen skulle bli lrde. Den vest europeiske kristendommen var splittet av den katolske kirke, og i det opplysningstida var igang var de verste religionskrigene over, og det tyskromerske riket gikk i opplsning som frte til selvstendige fyrstedmmer. Statene fokuserte p styrke sin egen posisjon- frste til enevelde.

3. mekanisk verdensbilde- alle fysiske legemer opptrer i samsvar med flgende prinsipper: treghetsloven: legeme i ro forblir i ro inntil pvirket av annet legeme. Et legeme i bevegelse vil fortsette med det inntil det blir pvirket av et annet legeme. Akselerasjonsloven: et legeme vil ke farten nr det beeveger seg i samme retning som et annet legeme, og bremse farten nr det andre legemet beveger seg i motsatt retning. Balanseloven: kraft og motkraft er like sotre. Gravitasjonsloven: kraften som trekker noe ned mot jorden.

4. fr f tak i ny teknologi trenger man frst gjre fremskritt, og for gjre fremskritt er det lurt ha flere opplyst mennesker som frer til flere som har sjanse til gjre fremskritt- alle for utfolde seg innenfor et felt de har interesse av og er gode til. Etterhvert fikk de tak i ny teknologi med fremskritta de gjorde i opplysningstida.

5. encyklopedien var viderfring av Bacons(kunnskap er makt) program om kunnskap som menneskets makmiddel. Til sammen kom det ut 35 store bind med leksikon mellom 1751-72. encyklopedistene nsket sekularisere lrdommen- ta vekk det unyttige. Dannis Diderot var en av de store drivekreftene og redaktren bak dette prosjektet sammens med Jean d' Alambert. Til sammen 150 medarbeidere som bidro med artikler f.eks Charles de Montesquieu, Voltaire og Rousseau. Forenklinger, beskrivelser og illustrasjoner av moderne tekniske oppfinnelser innenfor hndverk, jordbruk og trykke og tekstilindustri. 6. a) ingenting kan bevises som absolutt sikkert, ikke engang rsaksloven. All kunnskap er et resultat av sanseerfaring. Det er ikke sikkert det samme vil skje igjen bare for det har skjedd fr. Det er vanen som gjr at vi tror p rsakssammenheng det kan ikke bevises. Store konsekvenser for synet p vitenskapen- vitenskapen kan ikke gi oss sikker kunnskap p noe som helst. b) viste at virkeligheten flgte bestemte lovmessigheter og var fornuftige og forutsigbare. 12 forstandskategorier som filtrerer erfaring p en slik mte at de blir meningsfulle for oss. Kant hevder at det var ndvendig sammenheng mellom rsak og virkning. Var det ikke slik ville vi ikke kunne snakket om noe som helst. Anskuelsesformene(tid og rom kan ikek tneke utenfor tid og rom) og forstandskategoriene var garanti for at vi kunne ha sikker kunnskap. Verden vr m flge reglene. 1. mekanisk verdensbilde: mekanisk verdensbilde- alle fysiske legemer opptrer i samsvar med flgende prinsipper: treghetsloven: legeme i ro forblir i ro inntil pvirket av annet legeme. Et legeme i bevegelse vil fortsette med det inntil det blir pvirket av et annet legeme.

Akselerasjonsloven: et legeme vil ke farten nr det beeveger seg i samme retning som et annet legeme, og bremse farten nr det andre legemet beveger seg i motsatt retning. Balanseloven: kraft og motkraft er like sotre. Gravitasjonsloven: kraften som trekker noe ned mot jorden. 2. At det han hadde kommet frem til hadde helt eller delvis blitt presentert av andre personer. Det han gjorde var samle de ulike oppdagelsene til teoriene i ett system- unntaket er gravitasjonsloven.

3.

vitenskapsmennene studerte ting og gjorde observasjoner, kunnskap blir alts tillrt gjennom eksperimenter og erfaringer.

4. induksjon er at man gjorde flere underskelser p det samme fenomenet, etterhvert trakk man en konklusjon. Dette frte til at kunnskapen ble sikrere og mer troverdig. Hypotetisk deduktiv metode- lager ei hypotse, trenger litt da litt kunnskap angende temaet. Man antar der hvordan fenomenet opptrer, og senere sjekker man ut hypotesen sin, og finne ut om det var sant. 5. Metoden til descartes passet godt inn i hannes tid. Han stilte seg skeptisk det det som foregikk rundt ham, og var en vei mot en nyere tid. Han tvilte p det emprisitsike delen av vitenskapen sammenlignet med andre personer, det han ville gjre var finne sikker kunnskap, og for ham var det gjerne innen for ligninger, algebra og fysikk. 6. Vi var fdt med en forestilling om at alt vi ser er klart og tydelig er virkelig, dette kommer pga Gud. Mennesket utviklet seg og lrte etthvert som det ble eldre og fikk erfaringer, helt blankt da det var fdt- tabula rasa. Det som var virkelig gikk p erfaringene. Ny kunnskap mtte man oppdage ved studere gjenstanda i verden. 7. Anskuelsesformene: tid og rom. Det er ikke mulig tenke seg noe som helst utenfor tid og rom. Alle vre forestillinger er avhengig av de to anskuelsesformene for i det hele tatt eksistere. Selv drmmene vre. forstandskategorier som filtrerer erfaring p en slik mte at de blir meningsfulle for oss. Kant hevder at det var ndvendig sammenheng mellom rsak og virkning. Var det ikke slik ville vi ikke kunne snakket om noe som helst 8. Galenos sin betydning var kunnskap innenfor kroppen og sykdommer, og det ble basert p det han skrev som senere ble brukt innen legestudie. Han hadde dog et problem med sin teori og det var han han brukte dyr som utgangspunkt- og mente at mennesket indre var likt med det, noe som sklart ikke stemmer. 9. Pga kiken stilte seg skeptisk til det til og begynne med, det pga oppstandelsen til menneske. Det ble da vanskelig komme seg videre med det. Galenos sitt utgangspunkt sto fortsatt.

10. Den viktigste oppdagelsen til harvey var blodomlpet. Han pnet opp hjerter p dyr og observerte mengden blod som pumpet ut hver gang en muskel trakk seg sammen. Ganget antall pulsslag med volumet som hver gang passerte gjennom hjertet, og fant da ut at det gikk i en sirket. For bevise at dette ogs gjaldt menneske strammet han et bnd rundt ei hand og

kuttet s over en blodre. Emprisistisk metode. 11. Harveys teori var godt dokumentert, men det tok lang tid fr dette ble allment godkjent. Dette gjaldt bde for kirken og de medisinske fagmiljene ved universitetene i Europa. De fortsatte med relating, som bare gjorde vondt verre. Frst ut p 1600 tallet ble hans teori godkjent.

1. negatvit menneske syn, sann som samfunnet er i dag(roussau) vil det fre kt kriminalitet. Visst vi ser p norge som har muligens Europas sterkeste stat s er kriminaliteten ekstrem lav. Mordraten lav i sammenligning med USA som veldig hy og mer fokus p individet enn Norge. b) menneske kom til verden uten annen eiendom enn kroppen. Alle var fdt like og med en naturlig

rett til live, helse, frihet og eiendom. Gjennom kroppsarbeid og hndverk tok det i bruk det Gudhadde skapt og gjorde det om til sitt eget. c) jeg mener at det skal vre en sterk stat, men dog under styrken kommunismen er. Individet selv skal f lov ta valg s demokrati. Bde reprasentivt og direkte fungerer. Folkeavstemning p viktige ting mer enn bare EU sknaden vi har. Blanding av direkte og reprasentaivt. 2. dersom myndighetene ikke ivaretar fred og sikkerhe, kan undrestttene nekte og adlyde. En stat som ikke greier srge for det den opprinelig ble etablert for, kan avikles. S snart folket mener at myndighetene ikke gjr en god nok jobb, kan mandate trekkes tilbake. Visst folket opplever stor urett mot seg selv s har de rett til gjre opprr, de m i s fall vise seg til at de blir noe bedre istede like ille eller verre. Klare ml med revolusjonen sin. 3. begrenset kongens makt, og sikret borgerens rettigheter. Tros og ytringsfrihet. En revolusjon uten blod- the glorious revolution. Bill of rights- begrensninga av kongens makt: parlamentet m godta oppheving av lover. parlamentet m godta nye skatter. Parlamentet m vre enige om kongen skal mobilisere en hr. Parlamentet m bli innkalt jevnlig. Kongen og dronning m ikke blande seg inn i valg. Rett til rettsak med jury b) fordi det var en seier for de ikke adelige jordeiere, handelsmenn og hndverkere. Det innebar ogs avgrensning nedover, mot de eiendomls. Sikret rettighet for de med eiendom. c) republikk ledet av oliver cromwell. Konstitusjons styre. 4. liberalisme: friheten, og tenkerene er opptatt av hvordan enkeltmenneskets skal kunne sl ring om sin medfdte frihet. John Locke skrev Second Treatise of Government tar utgangspunkt i menneskets naturligetilstand. Politisk makt er bare til ln. Lover og bestemmelser m alltid ha forankring i folkets vilje. 5. individene(folket) gir myndighetene rett til styre. Folket bestemmer. 6. Maktfordelingsprinsippet. Lovgivende statsmakt(parlamentet, som representrer folket) utvende statsmakt(kongen og regjeringen- statsrd) ogs dmmende makt- domstolene. 7. Samfunnskontrakten er et begrep brukt innen politisk filosofi som brukes om en tenkt kontrakt inngtt av mennesker i en opprinnelig statsls og fri tilstand (naturtilstanden), der menneskene i varierende grad avgir frihet til en felles statsmakt. Dersom folk sammarbeider blr ting lettere som forsvar mot ytre farer og naturkatastrofer. Menneske er fdt fdt fritt, men overalt er det lenker. De som styrer staten m vre opptatt av folkets beste. 4. Johann Gottfried Herder hevdet at kulturer er forskjellige og bare kan forsts ut fra seg selv. Det fantes ingen norm man skulle vurdere utifra. Mennesket var ikke fdt like, men ulike. Hver enkel kultur hadde sitt tenkesett og sine verdier, og kunne dermed ikke vurderes drligere eller bedre enn andre. Han var en kultur relatevist og dyrket ulikheter. 5. Man bygde nasjonen under nasjonalromantikken, man samlet seg rundt en kultur og skriftlige verk som var laget p den tida. De tre F'ene var viktig p den tida(frihet, fornuft og

fremskritt). S tilbake p hva som hadde skjedd og assosierte oss med det. 6. Spesielt leveforholdene med revolusjonene som var i Frankrike og USA. Var en viderefring av opplsyningstiden kan man si. Folket var i romantikken spesielt opptatt av leve fritt. Kristendommen sto fortsatt sterkt den hadde et ideal alle skulle strekke seg etter, og inspirerte til forbedring. Folket kunne assosiere seg med kunnskapen de lrte, eks lre om vikingtida bygde Norge som et stat og kultur. Kunnskapen frte til at individet selv kunne i strre del ta valg i livet, og bestemme selv.

1a) Romantikken var en kulturell bevegelse som fikk enorm betydning for de fleste kunstarter. Det var hovedsaklig personer som dyrket kunsten. Ikke i like stor grad opptatt av vitenskap, konomi og politikk. Slutten av 1700- tallet begynte den, epoken etter opplsyningstiden, frem til ca 1780- 1830. 1c) Dr frankenstein av hovedpersonen i romanen til Mary Shelley, i romanen Frankenstein or det modern Prometheus. Det var ei skrekk historie om da vitenskap og teknikk lp lpsk. Dr Frankenstein setter sammen et mytt menneske med kroppsdeler fra en kirkegrd., og tilsetter denne kroppen strm

blir det liv. Monsteret fikk uante krefter, som ingen kunne kontrollere. Poenget med den var at man ikke skulle tukle for mye med naturen. 1b) Voltaire skrev en roman om et jordskjelv i Lisboa, der flere tusen dde. Budskapet han bringte med den var uanset hvor store fremskritt man gjorde, ville naturkreftene alltid vre strre. I all iveren og optimisme etter gjre verden bedre, mtte man ikke glemme hvor srbart livet var. 2. 3. Roussau mente at svilisasjonen var mer et tilbakeskritt enn et fremskritt. Frihet var viktig og det hadde man bare nr man levde primitivt. Foreldra tok fra barna muligheten til utfolde seg i det fri, og i skolen ble de lrt dd og unyttig kunnskap. Denne ensidige vektlegginga var skadelig Flelsenes betydning for mennesket var langt viktigere. 4. Store forandringer over kort tid. Eks en revolusjon som forandrer leveforholda i land, den industrielle revolusjonen etc. 4b) 1789-1791- nasjonalforsamlingen lager ny konstitusjon. 1792 republikken- nasjonalkonventet(opplste seg selv 1795) 1793-94 terroren, giljotinering(halshugging) 1795-99 direktoratet (fem direktrer) 1799-1804 frstekonsul(napoleon) 1804-15 keiser: slaget ved Waterloo, han kroner seg selv til keiser. 4c) Maximilien var en av de mest radikale innenfor en revolusjon i Frankrike. Jurist. De gikk ndelst ut mot alle folekts fiender. Mellom 1793-94 var han leder for en komit som skulel forsvare revolusjonen. Alle som var mistent for motarbeide den ble halshogd. Han avsakffet kongedmmet og kristendommen og innfrte ei helt ny tidsregning. Sendte sjokblger rundt om i hele Europa. 4d) Kvinnerettighetserklringa- olympe de gouge- 1792. 5. Sansekulottene kan man si var en tidlig arbeiderklasse i frankrike. Han brukte ikke den vanlige knebuksen som de vanlige innbyggerene gjorde.3 stand. 6. ja, de har opprrsrett om de fler seg i stor grad urettferdig behandlet. b) Folket hat rett til ha fredelige protester uten vpen i frste omgang. Om det er et terror regime som tar liv av folket undig s kan de ty til vpen. Eks som i dagens Syria. c) Staten har rett til stoppe opprr nr de gr vekk ifra vre ikke- voldelige. Bryter lover som mord og gjr fysisk skade p andre mennesker. Om det blir gjort skade p andres eiendom.