Mat som en menneskerettighet. Utfordringer og muligheter for oss som samfunn

01. mars, 2012Arne OshaugProfessor i samfunnsernæringHiOA

Spørsmål til oss alle

• Hvorfor tolererer vi så godt det gale som blir gjort mot andre?

• Hvorfor tolererer vi gale avgjørelser som leder til tap av hus, hjem eller levebrød?

• Kan vi verne om de vi er glade i og bidra til å bygge en bedre verden?

• Er det et sett av regler eller rammeverk som kan veilede oss?

• Hva betyr dette for oss som fagpersoner – er det relevant?

Jeg vil påstå at:

Menneskerettighetene utgjør en rettesnor for maktutøvelse, politikkutvikling og -gjennomføring, lovutvikling og lovhåndhevelse

Verdenserklæringen og de senere konvensjonene ble utviklet med to store kriger som bakteppe, med store og bestialske overgrep – ”…aldri mer…”. Vi glemmer fort…

Makt og politikk

Alt liv er maktutfoldelse, hver handling er maktanvendelse, hver konflikt er en avveiing av ulike maktfaktorer mot hverandre. Det som ikke representerer makt, er dødt. Å ta avstand fra makt lyder derfor i mine ører som å ta avstand fra det å leve.

Skrevet i forbindelse med Evangs første militærnektning (S.F. Berg: Evangs unge år, 2002)

Makt, politikk og krig: Viktige ledere

Adolf Hitler

Benito Mussolini

Hideki TojoJapansk statsminister

Makt, politikk og krig: Viktige ledere (ii)

F.D. Roosevelt Joseph Stalin Winston Churchill

Noen fakta om siste verdenskrig: Menneskelige omkostninger

1. Ca. 50 millioner mennesker døde (sammenlignet med omtrent 15 millioner i Første verdenskrig)

2. Over 20 millioner russere (og i underkant av 8 millioner sivile)

3. Omtrent 11 millioner døde som et resultat av HOLOCAUST(6 millioner jøder + 5 millioner andre)

Mellom 1939 og 1945 ble jøder, sigøynere, Jehovas Vitner, uføre og de mentalt syke, og politiske opponen-ter.

Hvor kom inspirasjonen fra til å lage et felles rammeverk?

Som vi har sett - uakseptable og bestialske overgrepene og menneskelig lidelse under de to store verdenskrigene som bakteppe: ”…aldri mer…”. Det var en stor vekker …

Felles verdier og delte etiske standarder i hele verden Den sosiale lidelsen av det økonomiske krakket i

1930 årene i USA og Europa En usedvanlig politiker, gift med en like usedvanlig

kvinne, med visjoner og politisk visdom av sjeldne proporsjoner

F.D. Roosevelt og Eleanor Roosevelt

F.D. Roosevelt 1937

“The test of our progress is not whether we add more to the abundance of those who have much; it is whether we provide enough for those who have too little.”

US President Franklin D. Roosevelt, second inaugural address, 1937

F.D. Roosevelt (1941) ‘Four Freedoms Address’

Frihet fra fattigdom/nød (want)Frihet fra frykt, politisk

undertrykkelseTalefrihetTrosfrihet

Roosevelt’s State of the Union address, 1944

“We have come to a clear realization of the fact that true individual freedom cannot exist without economic security and independence. ‘Necessitous men are not free men.’ People who are out of a job are the stuff of which dictatorships are made.

In our day these economic truths have become accepted as self-evident.”

Resultatet ble formidabelt

Det ledet til:Verdenserklæringen for menneskerettigheter

med to konvensjoner, sammen ble det:The International Bill of Human Rights

Oversikt over sentrale menneksrettighetsinstumenter i FN

UN Charter (1945)

World Declaration of Human Rights (1948)

The International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR) 1966/1976

+ 2 Optional Protocols

• Individual Complaints

• Death Penalty

Ratified by 166 states

The International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights

(ICESCR) 1966/1976

Optional Protocol adopted by the UN General Assembly on 10 December 2008; opened for signature on 24 September 2009. As of October, 2010, the Protocol has 35 signatories and 3 parties (will enter into force when ratified by 10 parties).

Ratified by 160 states

International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination (1957/1969)

Ratified by 173 states

Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination Against Women (1979/1981)

Ratified by 186 states

Convention Against Torture and Other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment (1984/1989)

Ratified by 147 states

Convention on the Rights of the Child(1989/1990)

Ratified by191 states, signed by 2

International Convention on the Protection of the Rights of All Migrant Workers and Members of Their Families 1990/2003

Ratified by 43 states

”INTERNATIONAL BILL OF HUMAN

RIGHTS”

Convention on the Rights of People with Disabilities 2006/2008

Ratified by 95 states

Menneskerettighetene er

o Et sett av moralske prinsipper for staters atferd vis-à-vis sine innbyggere etablert i internasjonal rett gjennom rettslig forpliktende internasjonale regler

o Menneskerettighetene er udelelige og gjensidig avhengige – en kan ikke velge noen som viktigere enn de andre

o Dersom menneskerettigheter skal brukes som utgangspunkt for praktisk politikk må en ta alle typer av menneskerettigheter i betraktning: sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Internasjonale konvensjoner - sentrale for mat

Verdenserklæringen om menneskerettigheter, 1948 (Mat i artikkel 25)

Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966)

Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966), særlig artiklene 10 (kvinner/barn), 11 (levekår/mat), 12 (helse/dødelighet) og 13 (utdanning)

Konvensjoner av nyere dato: Konvensjonen om avskaffelse av alle former for

diskriminering av kvinner (1979) Konvensjonen om barns rettigheter (1989)

Om retten til mat i Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale

og kulturelle rettigheter, 1966

Artikkel 11 1. Konvensjonspartene anerkjenner

retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold.

Tilleggsverktøy Utarbeides av høykommissærens kontor for

menneskerettigheter i Genève

Generell kommentar: Autoritativ tolkning av hva en rettighet betyr. Utarbeidet av utpekte eksperter og muligheter til påvirkning fra andre fagpersoner

Retningslinjer: Utarbeidet for stater til å bruke for ulike formål, for eksempel nasjonale rapporteringer som er en del av forpliktelsene ved ratifisering

Undervisning: Hva betyr menneskerettigheter i forskjellige situasjoner

Akademisk arbeid – mye gjort i Norge: Klargjøring av innholdet i retten til mat

Grunnlaget lagt av norsk tverrfaglig forskergruppe f.o.m. midten av åtti-åra (Eide, A, Oshaug, A, Eide, WB)

Rapport om Retten til mat og frihet fra sult til FNs Underkommisjon for “Protection and Promotion of Human Rights”, august 1999 (oppdatert fra 1987, av Asbjørn Eide), samt flere rapporter fra spesialrapportøren for retten til mat under Kommisjonen for menneskerettigheter

FNs Komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) Generell kommentar nr 12 om mat som en menneskerettighet, mai 1999

Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter: “Generell kommentar om retten til helse 14”, mai 2000

Betydningsfulle aktiviteter, særlig etter 1996

Arbeidsgruppe om Ernæring, etikk og menneskerettigheter i FNs Forum for ernæring (UN Standing Committee for Nutrition (SCN), etablert 1994)

Høykommissæren fulgt opp med egne ekspert-konsultasjoner om retten til mat 1997 og 1998

FN-symposium om mat og menneskerettigheter, Genève, april 1999 (SCN)

Mellomstatlig arbeidsgruppe (IGWG) – forhandlinger om frivillige retningslinjer for retten til mat, som middel til å oppnå matsikkerhet (Roma 2002-2004) Svært spesielt: Det eneste i sitt slag; utviklet i Roma under forhandlinger

mellom medlemsland.

Hvorfor er dette viktig også i dag?Sult, underernæring og feilernæring:

Største brudd på menneskerettighetene. Fortsatt dør ca 10 mill barn årlig av årsaker som kan forebygges.

Store konsekvenser for kommende generasjoner.”Arver” konsekvensene av mors ernæringsstatus.

Å ikke gjøre noe med problemene er fryktelig dyrt. Bare jernmangel koster mange fattige land over 7% av GDP.

”Rate of return”: faktor på 3-30 ganger.Det handler om valg i politikken.

Hvordan enhver regjering bruker sin makt gjennom å utøve sin politikk.

Valg i forskningen. Sette den inn i en ramme hvor hvert element tar tak i viktige

faktorer som deler av et hele.

92% lider av kronisk underernæring

Over 1000 millioner mennesker har ikke nok å spise

8% lider av ekstreme hendinger: Sult som følge bl.a. av krig og tørke

Av ca. 7 millioner barn som dør er ca. 50% relatert til mat, ernæring, helse

Definisjon av matsikkerhet (WFS 1996)

Matsikkerhet eksisterer når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse.

The right to adequate food (Art.11)General comment 12: 12/05/99. E/C.12/1999/5

Normative content of article 11, paragraphs 1 and 2

6. The right to adequate food is realized when every man, woman and child, alone or in community with others, has physical and economic access at all times to adequate food or means for its procurement.

Generell kommentar om retten til matnr. 12, 1999

Fullgod matforsyning/tilgang innebærer bl.a. nok og riktig mat for enhver

til å tilfredsstille ernæringsmessige behov (kvantitativt og kvalitativt)

fri for farlige elementer (”trygg mat”) kulturelt akseptabel/i forbrukernes interesse

bærekraftig matforsyning og mattilgang Økonomisk tilgjengelighet (“å ha råd til”) Fysisk tilgjengelighet (miljømessig

bærekraftig)

(UN Committee on Economic, Social and Cultural Rights: General Comment on the right to adequate food, 1999)

Hva forpliktelser Staten seg til gjennom ratifisering?

Generell kommentar Nr. 12: Retten til mat, §15

Forpliktelser på tre nivåer: respektere denne rettigheten (respect) beskytte den (protect) oppfylle den (fulfil)

ved å tilrettelegge for dens realisering (facilitate)ved å forsyne/garantere den direkte (provide)

(UN Committee on Economic, Social and Cultural Rights: General Comment on the right to adequate food, 1999)

Noen fundamentale prinsipper i sammenheng med menneskerettigheter

• MR beskytter menneskeverdet• Gjensidig avhengige og uatskillelige – gjelder alle• Juridisk; nasjonalt/internasjonalt• Ikke-diskriminering• Folkelig deltakelse for alle• Innsyn/gjennomsiktlighet - i offentlige anliggende • Empowerment – sårbare/marginaliserte grupper• Uavhengig lovesystem - respekt og likhet for loven • Stå til ansvar (Accountability): politisk, juridisk,

administrativt• Ansvarliggjøring (Responsibility) av alle parter

I Norge

LOV 1999-05-21 nr 30: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven), senere (2003)

også CRC

Retten til mat som en menneskerettighet i norsk mat- og landbrukspolitikk

• Norge har ratifisert Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (hvor retten til mat finnes i art 11) og gjort den til norsk lov

• Para 110 C i Grunnloven: Myndighetene skal respektere og sikre menneskerettighetene

• Sterke politiske føringer for å styrke menneskerettighetene i Norge Ot prp nr 3, 1999, St. meld. 21 (1999-2000) Styrking av MR i Norge alle departementer skulle rapportere om eget arbeid (usikker hvordan

det er siden H.F. Johnson er borte fra det politiske landskap i Norge) ny matlov, 19 desember 2003 Revidering av MR i Grunnloven – diskusjon i St.tinget, senere

revidering av teksten• Oppfølging av Verdens matvaretoppmøter (1996, 2002)• Ikke nevnt i ny norsk landbrukspolitikk, men def av FS med

Grunnlag og politisk mandat

• St.meld. nr. 19 (1999-00) ”Landbruksmeldingen” Mat er en menneskerettighet (s. 46) Generell kommentar 12 et ikke-trykt vedlegg

til meldinga

• Matvaretoppmøtet 1996

• Ny Landbruksmelding (2011) – bare FS

• Nå i Stortinget (rapport utarbeidet av Lønningsutvalget 2012, for endring av grunnloven innen 2014)

Hvordan ble retten til mat tatt hensyn til i norsk matpolitikk?

Hovedfokus: Forbrukerorientering basert på rettighetstenkning:

Respektere forbrukernes rettigheter Beskytte forbrukerne Tilrettelegge for økt forbrukerdeltagelse Gjennomføre tiltak for å øke

forbrukerinnflytelsen

Statlige forpliktelser, s. 55 i St meld 19 og utfordringer for forskning

1. Respektere forbrukernes/ folks rettigheter

2. Beskytte forbrukerne/ folk

3. Tilrettelegge for økt deltagelse

3.1 Gjennomføre tiltak for å øke folkelig/ forbrukerinnflytelsen

3.2 Sikre at folk ikke sulter i kriser

1. Kartlegge positive aspekter ved mat, kosthold og levekår – ta hensyn til dette i lover og regler

2. Kartlegge handlinger av sterke aktører i markedet og konsekvensene av dette – ta hensyn til dette i lover og regler

3. Utrede mulige tiltak særlig for sårbare grupper, evaluere politikk og programmer, risikovurdering, nye trender, konsekvensanalyse av ulike scenarier, samfunnsmessig bærekraftighet – ta hensyn til dette i lover, regler og politikkutvikling

Relevans for forskning (og utdanning)

Statlige forpliktelser og eksempler på forskning som jeg på en eller annen måte er implisert i

1. Respektere denne rettigheten (respect)

2. Beskytte den (protect)

3. Oppfylle den (fulfil)

3.1 ved å tilrettelegge for dens realisering (facilitate)

3.2 ved å forsyne/ garantere den direkte (provide)

• IPRFD – samarbeid med UiO (1, 2, 3)

• Senter for kontrollerte humane kostholdsforsøk (1, 2, 3.1)

• Struma blant flyktninger fra Vest-Sahara: For mye eller for lite jod? (2 og 3.2)

• Vurdering av ernæringsstatus hos pasienter med inoperabel kreft i bukspyttkjertel (1, 2, 3)

• Helsekommunikasjon (1, 2, 3)

• Eating on the edge – ernæringssituasjonen blant tunge rusmiddelmisbrukere i Norge (1, 2, 3)

• Samfunnsøkonomiske analyser ernæringstiltak (2, 3.1)

Statlige forpliktelserForskningsprosjekter i programmet

Forebyggende arbeid for helse

Senter for kontrollerte humane kostholdsforsøk (1, 2, 3.1)

Observasjonsstudier Viser sammenheng mellomkosthold og helse:

prospektivestudierpasient-kontroll-

studierTverrsnittsstudier

Eksperimentelle studierGir kunnskap om virkningsmekanismer og funksjon:Celleforsøk Dyreforsøk Randomiserte, kontrollerte kostholdsstudier

Brukes som underlag både for å fastsette behov for næringsstoffer og som utgangspunkt for kostholdsråd1. Sjømatstudien2. Fettkvalitet, overvekt og inflammasjon (Mills studien)3. Omega-3 fettsyrer og helse (Tine studien)4. SYSDIET

Samfunnsøkonomisk analyse av ernæringstiltak (2, 3.1)

Tema:• Kosthold og colo-rektal cancer

• Usikkerhet

• Fordelingseffekter

Struma blant flyktninger fra Vest-Sahara - for mye eller for lite jod? (2 og 3.2)

Spesifikke målsettinger• kartlegge forekomst av struma• undersøke utskillelse av jod i urin• kartlegge forekomsten av jod i vann

og mat • kartlegge matinntaket• ta antropometriske mål (høyde, vekt)• kartlegge sosioøkonomisk status• undersøke sammenhengen mellom

jodinntak, jodutskillelse og struma• iverksette tiltak for å forbedre

jodstatus• utarbeide et monitoreringssystem og

en rapport som gjøres tilgjengelig for lokale myndigheter, UNHCR, UNICEF, WFP og NCA for videre oppfølging.

Eating on the edge – ernæringssituasjonen blant tunge rusmiddelmisbrukere i Norge (1, 2, 3)

Sammenhenger mellom rusmiddelavhengiges kosthold, deres ernæringsstatus, rusrelaterte helseproblemer

Tiltak for å bedre de rusmiddelavhengiges kosthold og livssituasjon

• Kosthold

• Måltidsmønster

• Energiinntak

• Fiber

• Minske rusvaner

• Helse (smitte- og vaksinasjonsstatus)

Brazilian President Luiz Inácio Lula da Silva

“Hunger is actually the worst of all weapons of mass destruction, claiming millions of victims every year. Fighting hunger and poverty and promoting development are the truly sustainable way to achieve world peace… There will be no peace without development, and there will be neither peace nor development without social justice”

Så vi har Vi har et internasjonal juridisk system som innbefatter

etiske aspekter og som utgjør en rettesnor for maktutøvelse, politikkutvikling og -gjennomføring, lovutvikling og lovhåndhevelse – og ansvarlighet i alt

Dette systemet får mer og mer å si på nasjonalt nivå Vi må være sikker på at vi har en uavhengig domstol Likhet for loven, hvis noe er galt for meg juridisk er det

også galt for deg Gjør det juridisk greit å se på hvordan få bort ulikheter

og urettferdigheter i samfunnet – men slikt tar tid ++ Mat er det som har utviklet seg mest, men helse kommer

raskt

Hvilken verden vil vi ha? Det er et spørsmål om valg – en ny verdensorden tuftet på menneskerettigheter, eller fortsatt fattigdom og menneskelig lidelse som en konsekvens av

rikdom for de få?