Hva er god leseopplæring på 4. og 5. trinn? - UiS · Hva er lesing?! Lesing = avkoding x forståelse! ”Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke

lesesenteret.no

19.02.16

Hva er god leseopplæring på 4. og 5. trinn?

PIRLS – kurs, februar 2016Marit Aasen Universitetslektor, Lesesenteret

2

Aktiver din førkunnskap og målrett din ”lesing” av denne forelesningen !Hva vet du fra før om leseopplæring som fremmer leseforståelse?

Hvilke forventninger har du til forelesingen/ hva tror du det vil handle om?

Lag deg ett personlig læringsmål for videre arbeid som leselærer.

vet tror mål

3

Dette vet jeg om Buddhismen fra før:

Etter jeg har lestoverskriftene, sett på bildene, lest margtekstene tror jeg teksten handler om:

Læringsmål for temaet ”Buddhismen”:

De fire edle sannheter

Tror på gjenfødelse

En buddha er ikke en gud.

Du kan bli en buddha etter du har gått den åttedelte vei.

Et godt menneske kan bli gjenfødt.

Hvis du har gjort noe dumt eller dårlig kommer det tilbake til deg-det kalles karma

s. 68 – 69 :Jeg tror dette kommer til å handle om…..

Buddha

sannheten om livet

Døden

livets sirkel

gjenfødsel

Når jeg har jobbet med tekstene om buddhismen ønsker jeg å…………..

Vite hvordan man kan bli en munk.

Kunne lage en powerpointom Nirvana og de 4 edle sannheter.

Lage en vanskelig prøve til parallellklassen

Jeg vil kunne skrive en tale om buddha.

Jeg vil kunne 5 begreper innen buddhismen.

Et målrettingsskjema:

4

Mål for forelesningen:

1. At kursdeltakerne skal sitte igjen med noen viktige prinsipp for god leseopplæring som fremmer leseforståelse.

2. Løfte fram sentrale begreper å tenke god leseopplæring med, slik at vi kan snakke profesjonelt om leseopplæringen.

Lesefaser, eksplisitt leseundervisning, dialogisk, strategier, samhandling, forforståelse, vokabular, Inferenser

5

Hva er lesing?

v Lesing = avkoding x forståelse

v ”Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst” (Bråten 2007).

v ”Læsning er at genskabe et forestillingsinnhold på basis afidentifikation av tekstens ord og forhåndskendskab til tekstens begrebsverden” (Carsten Elbo 2004).

v ”Reading literacy is understanding, using, reflecting on and engagingwith written texts, in order to achieve one`s goals, to develop one`sknowledge and potential, and participate in society” (OECD 2007)

v ”Lesing er mange forskjellige ting – samtidig” (Kullbrandstad 2003).

(Roe 2011, s. 22)

6

Uansett hvordan forskere velger å beskrive eller definere lesing, er det bred enighet om at lesing ikke dreier seg om å motta skrevne ord fra papir eller skjerm; det forutsetter at leseren går aktivt inn i teksten med egne tanker, refleksjoner og vurderinger (Roe 2011, s. 22).

7

Å fly en drage

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det sammen. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noe problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Bråten 2010, s. 28, 29).

8

9

Leselosdraftet: Lise Helgevoll, Liv Engen

10

Spesielt god leseundervisning i 4. klasse

10 Fellestrekk:

1. Klasseromssamtalens kvalitet - (IRRRR – mønster).

2. Et mangfold av tekster (pragmatiske)

3. Undervisningen bygd opp rundt problemer som skulle løses heller enn fakta som skulle huskes.

4. Dyrket samarbeidslæring

5. Vekslet mellom fellesundervisning og ”minikonferanser”, men med hovedvekt på ”minikonferanser”

11

6. Elevene hadde rutiner for å spørre og hjelpe hverandre

7. Læreren modellerte og satte ord på egen strategibruk

8. Elevene var vandt med å snakke med læreren om hvordan de lærte.

9. Læreren koblet sammen innsats og faglig fremgang, fokus på innsats i vurderingen

10. Systematikk og kontinuitet

12

3 forskningsbaserte program for strategiopplæring

Resiprok undervisning – betyr gjensidig. (Palincsar, Brown)dialogbasert læring

Transaksjonell strategiundervisning (Michael Pressley)Strategiundervisning integrert del av fagundervisningen, En fremtredende lærerrolle –modelere,

veilede, vurdere

Begrepsorientert leseundervisning (BLU) (John Guthrie)(CORI – Consept-Oriented Reading Instruction )forventning om mestring, indre og ytre motivasjon, målorientering.fagbegreper og ord som utgangspunkt for undervisningen

Eksplisitt leseopplæringAstrid Roe: Lesedidaktikk –etter den første leseopplæring

13

Gabrielsen, E., Solheim, R.G.(2013)

14

Tre aspekt ved lesing

1. Finne informasjon i teksten2. Forstå og tolke teksten3. Reflektere over og vurdere tekstens

form og innhold

15

Tekst:

Anne har bilen i dag, for hun har det travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten må hun hente ungene i barnehagen.

16


Hvem har bilen?

Svar: Anne har bilen

Type 1 spørsmål: (akkurat der)

17


Hvorfor har Anne det travelt?

Svar: Hun skal på arbeid,handle og hente unger.

Type 2 spørsmål: (tenk og let)

18


Hvor gammel er Anne?

Svar: Mellom 18 og 45. (Basert på opplysningene om at hun kan kjøre bil og har unger i barnehage.)

Type 3 spørsmål: Tolke, lese mellom linjene

19


Hvordan er det for barn, når mor har det travelt?

eller

Hva gjør far?

Type 4 spørsmål: (Ut av teksten: refleksjon på egenhånd)

20

Hva gjør vi når vi tolker, trekker slutninger og reflekterer?

Referensielle relasjoner

Kausale / logiske relasjoner

21

Å gjøre inferenser er å se sammenhenger

Tekstbindere som derfor, fordi, slik at, derimot osv. kan være avgjørende for leseforståelsen fordi de eksplisitt forklarer sammenhenger.

Uten bindeord vil ikke leseren alltid anstrenge seg for å se sammenhenger

22Midgard 6, s. 22

23

originalversjon

Riddere møtte frem i store flokker. Bønder og fattigfolk var også med. Alle fikk et rødt kors på seg som merke. I 1096 dro en stor hær av sted. Over 200 000 korsfarere var med.

24

Kausalitetsversjon

Riddere møtte frem i store flokker for å gå til kamp mot tyrkerne. Bønder og fattigfolk var også med. For å vise at de var kristne fikk alle et rødt kors på seg som merke. Derfor ble de kalt korsfarere. I 1096 dro en stor hær av sted. Over 200 000 korsfarere var med.

25

Originalversjon

§ Når mange mennesker lever sammen kan det være ulike meninger om hva som er rett og galt. Lovene som gjelder i det norske samfunnet er samlet i Norges lover. De som bryter lovene, kan straffes med fengsel eller bøter. Den kriminelle lavalder i Norge er 15 år. Det vil si at barn og unge under 15 år ikke kan straffes. Etter hvert som samfunnet forandrer seg, endres også lover og nye lover kommer til. Bare Stortinget kan bestemme hvordan lover skal endres og hvilke nye lover som skal lages. De som sitter på Stortinget, er valgt av folket til å styre landet. (Midgard 5:94)

26

Kausalitetsversjon

§ Når mange mennesker lever sammen kan det være ulike meninger om hva som er rett og galt. Derfor trenger vi noen felles lover. Lovene som gjelder i det norske samfunnet er samlet i Norges lover.

De som bryter lovene, kan straffes med fengsel eller bøter. Men siden den kriminelle lavalder i Norge er 15 år, kan ikkebarn og unge under 15 år straffes.

På grunn av at samfunnet forandrer seg, forandres også lovene og vi får også nye lover. Det er bare de som sitter på Stortinget og som er valgt til å styre landet som kan bestemme hvilke nye lover vi trenger og hvilke lover vi må forandre.

27

Stemme og kausalitetsversjonDu har kanskje lurt på hvorfor vi har lover? Svaret er vel ganske opplagt. Når mange mennesker lever sammen kan det være ulike meninger om hva som er rett og galt. Vi vil ikke at alle mennesker i samfunnet vårt skal få gjøre som de vil, og derfor trenger vi lover. Lovene som gjelder i det norske samfunnet er samlet i Norges lover. Det er en stor, tykk bok på over 3000 sider.

De som bryter lovene, kan straffes med fengsel eller bøter. Men her i landet synes vi ikke det er rett å sette barn og unge under 15 år i fengsel eller gi dem bot, og derfor har vi bestemt at den kriminelle lavalder i Norge skal være 15 år.

Vet du hvem som lager lovene som skal gjelde for landet vårt? Det gjør politikerne som er valgt til å sitte på Stortinget og styre landet vårt. De kan forandre på lover som ikke fungerer så godt lenger, og de lager nye lover fordi vi trenger det.

28

Midgard 5

29

Oppgave:

Tenk deg at du skal undervise i denne teksten på 5. trinn.Hvilke kausale/logiske slutninger gjør du mens du leser?Hvilke utfordringer med å se sammenhenger og å trekke slutninger tror du elevene vil kunne få? Hvilke førkunnskaper vil elevene måtte ha for å se sammenhengene?

Oppgave:§ Lage et ”tenk og let” spørsmål til teksten. § Lag et ”tolke, lese mellom linjene” spørsmål

Diskuter gjerne med sidemannen.

30

Hvordan ble de første kartene laget?

Hvorfor var ikke Norge en viktig del av verden for karttegnerne i Roma og Athen?

Hvorfor ble Middelhavet riktig tegnet av karttegnerne i Roma og Athen?

Hva kan overskriften fortelle om tekstens hovedmening?

Hva tror du de tre overskriftene skal fortelle oss?

Hva tror du forfatteren vil med å strukturere teksten i to kolonner?

Hva forteller de to bildene oss om en utvikling?

31

John Guthries motivasjonsprogram:

Hvordan skape engasjement for lesing?

1. Mestringsfølelse: gi elevene mestringsmål

2. Kontroll og valg

3. Sosial interaksjon

4. Mestringsforventning

5. Interesse

(Guthries og Wigfield 2000, Guthrie 2007) iAstrid Roe (2011): Lesedidaktikk – etter den første leseopplæring s 134 – 136.

32

Et mangfold av tekster..

§ https://nysgjerrigper.no

§ Aftenposten junior

§ https://www.unicef.no/barn-og-unge

§ http://www.minstemme.no

33

Å jobbe med ord og begreper

34

Hvilke ord ville du valgt som fokusord? Velg 5Begrunn dine valg

35

Tre kriterier for effektiv vokabularinstruksjon

1. Gi en kontekst og en definisjon

2. La elevene være aktive i bearbeidingen av ordene

3. La elevene møte ordene i mange meningsfulle kontekster.

(Stahl & Nagy, 2012)

36

1. Å gi en definisjon og en kontekst

Det er viktig å bruke hverdagsspråket når vi gir en definisjon(Beck, McKeown & Kucan, 2012)

Sett ordet inn i en kontekst (Stahl & Nagy, 2012).

TRE Det er tre mus i hyttaDet var et stort tre i hagen

KRITISKOla er alltid kritisk til nye forslagAlis sykdom gikk over i en kritisk fase

37

Hvordan lage gode setninger?

§ Jeg er frustrert.

§ Å være frustrert betyr å være skuffet og oppgitt.

§ Jeg ble veldig frustrert da lillebroren min hadde kastet alle lekene på gulvet etter at jeg hadde ryddet.

§(idé etter Stahl & Nagy, 2012)

38

Hva er forskjellen, hva er likheten?

XcvxcvxcvxcvxcvXcvxcvxcvxcvxcvxcvxcvxc



Opprør Protest

39

Å lære et ord en ikke har et innhold i

• ofte voldelig• rettet mot

myndigheter/ autoriteter

*å være veldig uenig i noe*å vise at du er uenig i noe

*som oftest rolig/ kontrollert

*demonstrasjoner

Opprør Protest

40

Prinsipper for den gode leselærer...

Hvordan er kvaliteten på

klassesamtalene?

Husker jeg å vise og

modellere?

Hvordan kan jeg organisere arbeidet i klasserommet slik at

alle gis mulighet for å lykkes?

Jobber vi med å utvikle ord og

begreper?

Hva slags spørsmål stiller jeg elevene?

41

Referanser:Bråten, I. (2007). Leseforståelse – innledning og oversikt. I Bråten, I. (red.). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen. Akademisk forlag

Gabrielsen, E. og Solheim, R. G. (2013). Over kneiken? Leseferdigheter på 4. og 5. trinn i et tiårspespektiv . Lesesenteret.

Helgevoll, L. og Engen, L. (2006). Fagbok i bruk. Lesesenteret.

Helgevoll, L. og Engen, L. Leselos: Veiledningshefte. Lesesenteret.

Håland, A. Helgevold, L. og Hoel, T. (2008). Lesing er…. Lesesenteret.

Maagerø, E og Tønnessen, E. S. (2006). Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Roe, A. (2014). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget

Aare, T. Flatby, B. Å. Høiby, E. Og Såtvedt, O. (2002). Midgard 5. Oslo: H. Aschegaug & Co.

Aarre, T. Flatby, B. Å. Grønland, P. M. Og Lunnan, H. (2007). Midgard 6. H. Aschehoug & Co.

Documents

Hva er god leseopplæring på 4. og 5. trinn? - UiS · Hva er lesing?! Lesing = avkoding x forståelse! ”Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke