Internasjonalisering: Hva kreves for å nå opp?

Internasjonalisering: Hva kreves for å nå opp?

Ole Petter Ottersen,

Universitetet i Oslo

2012: UiOs internasjonaliseringsår

Et historisk dokument!

Et annet innspill fra morgenavisene i dag

I dagens utgave av Adresseavisen får forskningsmeldingen nesten like stor overskrift som påskeværet!

Og her er morgenens innspill fra UiO:

"Mer enn 99% av forskningen skjer utenfor Norges grenser.Hvordan skal vi få tak i den?”

Antall studerende i Norge, UK, USA, Russland, Kina, Brasil og India. 1990, 1997 og 2009

Kilde: Global Education Digest 2011, UNESCO

:

The Red Queen effect: Vi må løpe fortere og bli bedre på internasjonalisering!

Det overordnete spørsmålet:


• Langsiktighet

• Eksellens

• Støtte til institusjonelle strategier: Internasjonalt Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon (ISAK)

Og så må vi ikke glemme at moderne infrastruktur og utstyr er avgjørende både for eksellens og attraktivitet!


•Langsiktighet: det tar tid å bygge gode miljøer og gode prosjekter

Forskningsmeldinger (gule piler) må ikke være avsporinger, men sikre stø kurs!

Langsiktighet er en forutsetning for eksellens!

Internasjonalisering: Hva kreves for å nå opp? •Eksellens i Horizon 2020

”Et av tre hovedmål for FUGE slik den ble uttrykt i nasjonal plan i 2001 var knyttet til grunnforskning: Biologisk grunnforskning: FUGE skal bringe nivået på grunnforskningsdisiplinene som ligger til grunn for funksjonell genomforskning opp til internasjonal standard. I tillegg skal Norge være verdensledende på utvalgte områder av særlig strategisk betydning eller der Norge har spesielle fortrinn.

Leser vi foreløpig programplan for BIOTEK2021 (v 4.2) så er målsetningene langt mer anvendte, og ønsket om vitenskapelig kvalitet er tonet betraktelig ned. BIOTEK2021 skal frembringe forskningsbasert kunnskap ved bruk av bioteknologi for å forstå livsprosesser, utforme politikk og legge grunnlag for verdiskapning og næringsutvikling for å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene.” Fra Svein Stølens blogg 25.03.12

Høste fra eksellens: Er vi iferd med å slippe taket?


•Støtte til institusjonelle strategier

•Higher education institutions too often seek to compete in too many areas, while comparatively few have the capacity to excel across the board.

•As a consequence, too few European higher education institutions are recognised as world class in the current, research orientedglobal university rankings.

•There is no single excellence model: Europe needs a wide diversity of higher education institutions, and each must pursue excellence in line with its mission and strategic priorities.

COMMUNICATION FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEANPARLIAMENT, THE COUNCIL, THE EUROPEAN ECONOMIC AND SOCIAL COMMITTEE AND THE COMMITTEE OF THE REGIONS

Supporting growth and jobs – an agenda for the modernisation of Europe's higher education systems

Forskningsmeldingen: Institusjonene må få handlingsrom som strategiske og komplementære aktører


Støtte til institusjonelle strategier:

Internasjonalt Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon (ISAK)

• SAK har hatt stor effekt

• Forskningsmeldingen bør lansere ISAK som en naturlig videreutvikling av SAK


Internasjonalt Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon (ISAK)

ISAK kan ha følgende elementer:

• Støtte institusjonelle handlingsplaner for internasjonalisering

• Støtte fellesgrader

• Støtte oppbygging av internasjonale ”hubs”

• Introdusere repatrieringsstipend – for å støtte opp om karriéreløp og sikre større uttelling i ERC

• Støtte samarbeid med det globale Sør

Økt vektlegging av internasjonalisering gjennom ISAK vil styrke SAK!

Eksellens-initiativet i Tyskland vektlegger (med suksess!) samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og instituttene.

•Forskningsmeldingen bør lansere et nytt instrument – ISAK – der institusjonene inviteres til å søke støtte til egne internasjonaliseringsstrategier.

•Et slikt instrument vil stimulere til internasjonalisering, åpne for kvalitetssikring, sikre institusjonell komplementaritet og nasjonal arbeidsdeling, og gi en betydelig gevinst for Norge gjennom innhenting av utenlandsk kompetanse.

"Mer enn 99% av forskningen skjer utenfor Norges grenser.Hvordan skal vi få tak i den?”

ISAK kan hjelpe oss til å møte utfordringen vi innledet med:

KONKLUSJON om ISAK

Styrking av tverrfaglig forskning vil gi Norge et komparativt fortrinn – og er nødvendig for å møte de store globale utfordringene

UiO: Store tverrfaglige satsinger inklusive Livsvitenskap og Energi-initiativ

Energi-initiativet: Jus, Samfunnsvitenskap, Naturvitenskap og Humaniora

Den nye forskningsmeldingen bør gå over i historien som den mest ambisiøse noen sinne!

Adresseavisen 280312: ”Aldri har Norge hatt større muligheter for å satse på forskning. Og knapt noe annet land kan vise til de samme økonomiske resultatene av tidligere forskningsinnsats.”

Et siste innspill:

I internasjonaliseringsåret 2012 (and beyond?)

Våre studenter mottas med en serie forelesninger under overskriften

Global citizens