HVORDAN IMPLEMENTERES

RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD

Agenda

Hvordan fungerer et moderne pengesystem?

Hvordan implementeres rentebeslutningen?

Hva er kreditt- og likviditetsrisiko?

Sentralbankenes tiltak i kjølvannet av finanskrisen

2

Fra bytteøkonomi til fiat-penger

Bytteøkonomi: aktørene bytter produkter – tungvint! Bytteøkonomien erstattes av penger – f.eks gull (stor verdi, enkelt å lagre, enkelt å

bytte) – tillater mer fleksibilitet og raskere omløp av varer Sedler lettere å frakte og produsere i ulike valører – økonomiens aktører må ha tillit til

sedlenes verdi. Etableres institusjoner som tar imot sparing og videreformidler kreditt – banker. Kreditt

gis med fremtidig inntekt og/eller realverdier som sikkerhet. For en gitt pengemengden må pengenes verdi stige (prisene falle) og/eller

omløpshastigheten på den eksisterende pengemengden øke når aktiviteten i økonomien øker.

Hvorfor skal pengemengden være begrenset til en/noen spesifikke realverdier? Da har vi kommet frem til et moderne pengesystem hvor bankene skaper penger og er

en av de viktigste premissleverandørene for pengemengden i husholdninger og foretak.

3

Norges Bank

Kunder i Bank 2 Kunder i Bank 1

Bank 2 Bank 1

Pengeskapende sektor

Pengeholdende sektor

100 (innsk.) 100 (utlån)

Norges Bank

Kunder i Bank 2 Kunder i Bank 1

Bank 2 Bank 1

Pengeskapende sektor

Pengeholdende sektor

100 (utlån) 100 (innskudd)

100 (lån)

100 (betaling)

100 (overføring NBO)

Norges Bank

Kunder i Bank 2 Kunder i Bank 1

Bank 2 Bank 1

Pengeskapende sektor

Pengeholdende sektor

100 (utlån) 100 (innskudd)

100 (intradag-lån)

100 (overføring NBO)

100 (interbanklån)

Norges Bank

Kunder i Bank 2 Kunder i Bank 1

Bank 2 Bank 1

Pengeskapende sektor

Pengeholdende sektor

100 (utlån) 100 (innskudd)

100 (D-lån)

100 (overføring NBO)

Norges Bank

Kunder i Bank 2 Kunder i Bank 1

Bank 2 Bank 1

Pengeskapende sektor

Pengeholdende sektor

100 (utlån) 100 (innskudd)

100 (F-lån)

100 (folioinnskudd)

100 (overføring NBO)

Norges Bank

Kunder i Bank 2 Kunder i Bank 1

Bank 2 Bank 1

Pengeskapende sektor

Pengeholdende sektor

100 (utlån) 100 (innskudd)

100 (F-lån)

100 (folioinnskudd)

100 (overføring NBO)

100 (utlån)

100 (betaling)

100 (innskudd)

100 (overføring NBO)

Norges Bank

Kunder i Bank 2 Kunder i Bank 1

Bank 2 Bank 1

Pengeskapende sektor

Pengeholdende sektor

100 (utlån) 100 (innskudd)

100 (overføring NBO)

100 (betaling)

100 (utlån)

100 (interbanklån)

100 (innskudd)

Implementering av rentebeslutningen

Sentralbanken setter renten slik at realøkonomien og prisene stabiliseres Denne renten må implementeres slik at markedsrentene følger med og

dermed når ut til husholdninger og foretak Norges Bank gjør dette ved hjelp av markedsoperasjoner og

rentebetingelsene på lån og innskudd i sentralbanken Norges Bank kan tilføre og låne tilbake sentralbankpenger. Alle transaksjoner

mellom banker og mellom husholdninger og foretak som medfører en transaksjon mellom to banker må gjøres opp i sentralbankpenger.

Bankene kan imidlertid skape penger ved hjelp av sin rett til å ta innskudd uten at disse pengene eksisterer som sentralbankpenger.

11

Banker og risiko

Kredittrisiko: Tap på utlån/eiendeler Likviditetsrisiko: Innskudd og/eller markedsfinansiering som forsvinner til en annen bank. Øker med løpetidstransformasjonen.

EK/gjeld Eiendeler Utlån 6000

EK 3000

Innskudd 3000

EK/gjeld Eiendeler Utlån 3000

EK 3000

Obligasjon 3000

Utlån bed. 3000

EK/gjeld Eiendeler Utlån 6000

EK 3000

Sertifikat 3000

EK/gjeld Eiendeler Utlån 3000

EK 3000

Banker og risiko

Kredittrisiko: Tap på utlån/eiendeler Likviditetsrisiko: Innskudd og/eller markedsfinansiering som forsvinner til en annen bank. Øker med løpetidstransformasjonen.

EK/gjeld Eiendeler Utlån 6000

EK 3000

IB Innskudd 3000

EK/gjeld Eiendeler Utlån 3000

EK 3000

Obligasjon 3000

Utlån bed. 3000

EK/gjeld Eiendeler Utlån 6000

EK 3000

Sertifikat 3000

EK/gjeld Eiendeler Utlån 3000

EK 3000

Innskudd 3000

IB Utlån 3000

Interbank lån

Penger i et moderne banksystem

I et moderne banksystem er spare- og kredittbeslutningen i prinsippet separert ved at bankene kan skape innskudd

Pengemengden er sikret av bankenes aktivasiden (realverdier/fremtidig inntekt).

Likviditetsrisiko oppstår pga det er flere banker i banksystemet og at det er mindre sentralbankreserver enn det som er definert som penger i økonomien (bla. innskudd)

Kredittrisiko er knyttet til betalingsdyktigheten til bankenes kunder og kvaliteten på sikkerhetene som sikrer bankenes eiendeler.

Hva skjer dersom pengene plutselig endrer nominell verdi - rebasering?

14

Finanskrisen og sentralbanktiltak

Mistillit mellom bankene som følge av usikkerhet knyttet til kredittverdigheten på bankenes eiendeler i USA

Interbankrentene øker – sentralbankens rente har ikke ønsket gjennomslag i økonomien

Sentralbanken bøter på dette ved å låne ut mer sentralbankreserver (kort og lang løpetid) og på den måten ta over rollen til interbankmarkedet (og dermed redusere bankenes likviditetsrisiko).

Finanskrisen får realøkonomiske konsekvenser – sentralbankene reduserer renten

Rentene i flere land når null – vanskelig å sette dagens rente lengre ned. Sentralbankene begynner med utradisjonelle virkemidler – bla. kvantitative

lettelser.

15

Finanskrisen: 3-måneders pengemarkedspåslag i utvalgte land.

-1

0

1

2

3

4

5

6

-1

0

1

2

3

4

5

6

jan. 04 jan. 05 jan. 06 jan. 07 jan. 08 jan. 09 jan. 10 jan. 11

NorgeeuroUSAStorbritanniaSverigeKLiemm

16