Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Hvorfor far vi naturskader?En gjennomgang av sammenhengen mellom arealplanlegging og naturskadehendelser
Regional Plankonferanse, Molde, 18. oktober 2016Halvor Dannevig, PhD, forsker
Foto: Marit Hommedal, Scanpix
Dagens foredrag
Utviklingen i antall naturskadehendelser
Hvorfor oppstår naturskader?
Analyse av 14 naturskadehendelser
Forebygging vs gjennoppbygging etter naturskader
Håndtering av naturfare og klimatilpasning i dagens
arealplanlegging.
Naturskadehendelser i Norge
0
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
40000
Antall naturskader
Antall naturskader
0
500000
1000000
1500000
2000000
2500000
3000000
19
80
19
83
19
86
19
89
19
92
19
95
19
98
20
01
20
04
20
07
20
10
20
13
Erstatning i 1000 kr
Erstatning i 1000 kr
Kilde: Norsk Naturskadepool 2016
Kostnad naturskadehendelser fordelt på fylke
Sårbarhet for naturfare
Arealplanlegging
Fysisk infrastruktur
Naturskadehendelser
Endringer i
eksponering for og
kapasitet til å håndtere
naturskade
SamfunnsendringerKlimaendringer
Klimaet er allerede i endring
Nedbørsøkningen i deler av Norge
er allerede seks ganger større en
forutsatt i Klimapanelets rapport
(IPCC 2004)
Vi er allerede der enkelte av IPCCs
projeksjoner anslå vi skulle være I
2100
Source: Miles, 2014
Increase in annual events with five-day
precipitation of 40 mm during the period
1957-2010 (Dyrdal et al. 2011)
Perrows katastrofeteori
Uønskede hendelser og skader er uungålig, omfanget er en konsekvens av måten vi organiserer samfunnet på
To dimensjoner styrer omfang av hvor stor en katastrofe vil bli:
Løse eller tette koblinger mellom ”enheter”, delsystem og system
graden av kompleksitet fra lineære sammenhenger mellom enheter deler og system til komplekse sammenhenger.
Skadepotensiale øker med konsentrasjon av befolkning, energi og makt
Motstandsdyktighet vs sårbarhet
Konsekvenser av løse vs tette koblinger
Tett kobling,
kompleks system
Løs kobling,
lineært system
Konsekvens ved
naturskadehendelse ved tett
kbling
Forsinkelse i
prosess ikke mulig
Forsinkelse mulig Tidsfaktor viktig (eks
evakuering)
Lite ekstra
personell, utstyr,
ressurser
Ekstra ressurser
finnes
Ekstra ressurser gjør
improvisasjon mulig
Buffere finnes kun
om de er planlagt
inn i systemet
Buffere finnes
overalt
Areal utnyttes maksimalt inntil
grensene for faresonene. Store
skader sannsynlig dersom
hendelse er større enn
beregnet.
Gjennomgang av 10+4 naturskadehendelser
1. Kva skjedde i dei historiske naturskadehendingane?
Vêr og naturskade
Status for arealplanen
2. Kvifor skjedde det?
Dårlig vêr?(vêrhending innafor naturleg variasjon i dagens klima)
Klimaendring? (vêrhending utafor naturleg variasjon i dagens klima)
Dårlig planlegging?
3. Korleis arbeider lokalt og regionalt nivå i dag?
Analyse av naturskaderisiko og klimaendringar
Lokal klimatilpassing i arealplanlegginga
Regionalt nivå si oppfølging av kommunane
4. Lærdomar
Betre planlegging hjå kommune og fylke
Kurs i handtering av naturfare og klimatilpassing i arealplanlegginga
Dannevig et al. 2014; Dannevig et al. 2016
Dårlig vær eller dårlig planlegging?
Bergen
Jordskred tar fire liv når et rekkehus blir rammet
Årsak: Rekordnedbør.
• Nedbøren utenfor dagens klimavariabilitet
• Ikke rimelig å kreve at kommunen eller utbygger kjente til risikoen
for jordskred.
Balestrand
Sørpeskred tok to liv
Medvirkende årsak: Dårlig planlegging.
• Huseier søkte om å føre opp bygg i 1991 nær elv.
• Kjent flomskredfare, kommunen avslå først søknad, men huseier
fikk denne omgjort.
Foto: Kyrre Groven
Foto: NRK
Sokndal
Gjentagende flom som fører til skade i hus
Medvirkende årsak: Planlegging
• Kommunen tillater utvikling i flomutsatte areal.
• Kalkulert risiko
Voss
Nytt kulturhus og nytt påbygg på rådhus oversvømt
Medvirkende årsak: Planlegging
• Flomsonekartlegging ikke brukt i planlegging av påbygget
• Flomsonekart brukt for kulturhus ga “feil” nivå for 200-årsflom.
Lovverk
Offentleg
rådgiving
Motsegn / kontroll
Risikovurdering
Planlegging
Utbyggings-
interesser
Innleigd
konsulent
Naturskade-
hending
Iverksetting (plan
og/eller sikring)
Datagrunnlag
Gradvis
styrka m.o.t.
å krevje
vurdering av
naturfare
Naturfare lite fokusert
Dårleg
tilgjengeleg og
manglande
kunnskap om
bruk av
relevante data
Kommunane
opplever det er
dyrt å leige inn
konsulent til
geofarevurdering
Svak på
vurdering av
naturfare;
klima-
endringar
ikkje tema
Fleire
døme på
at natur-
fare ikkje
er vurdert
Fleire
døme på
utbygging
utan plan
Historiske hendingar – «hvem» hadde skylda?
14 skade-
hendingar
Innafor dagens
klimavariabilitet
Utafor dagens
klimavariabilitet
Skade kunne
truleg ikkje vore
redusert
gjennom betre
planlegging
Skade kunne
truleg vore
redusert
gjennom betre
planlegging
Dårleg
planlegging
God
planlegging
Dårleg
planlegging
God
planlegging
9-10
3-4
8-9
2-3
2-3
110-11
3-4
Refleksjoner i lys av Perrow
Rurale tettsteder mindre sårbare enn byer?
Ingen liv gikk tapt under oktoberflommen i 2014 når 17 hus ble tatt.
Katastrofehåndtering fungerte godt.
Mindre kompleksitet og flere løse koblinger
Tilpasningstiltak adresserer bare deler av plansystemet,
Flest tiltak på laveste nivå, ikke systemnivå (TEK 10 vs PBL).
Ikke fokus på å skape mer robuste beslutninger og systemer
(”slakkere koblinger”)?
Plansystemet er i seg selv blitt en kompleks styringsteknologi med
mange tette koblinger: eks fra Voss hvor noen noen centimeter feil
flomsonenivåer førte til at et nybygg ble oversvømt.
Handlingslammelse uten eksakte tall
Gjenoppbygging vs forebygging
Kommunene har ikke råd til å forebygge skader på egen
infrastruktur
Erstatninger og skjønnsmidler dekker kun gjenoppbygging
til samme nivå.
Kommunene tar seg ikke råd til å forbrede bygg og
infrastruktur når de blir utbedret slik at de i større grad skal
tåle fremtidige klimautfordringer. (Aall et al 2015)
Foto. NRKFoto. NRK
To eksempler fra ekstremværshendelse i 2014 i
Lillehammer – Det lønner seg å forebygge!
Åretta: Flomskader på flere veier og jernbane
Reprasjon: 45 mill.
Forebygging: 18 mill.
Bæla: Flomskader på vei
Reprasjon: 21,5 mill NOK
Forebygging: 2 mill NOK
Samfunnet hadde spart reprasjonsutgiftene dersom en hadde gjennomført
forebyggingstiltak.
Landets første klimatilpasningstiltak-
Heving av Fjordbase i Flora pga.
havnivåstigning (2004)
70 cmHeving av kainivå for å ta
høyde for havnivåstigning
Foto: NRK
40 cm
Høyeste vannstand
under ”Dagmar ” 2011
Hvordan planlegges det i dag?
Dialog med fem kommunar
Kommune/fylke Type plan Plantittel Naturskadeproblematikk
Stavanger
(Rogaland)
Områdeplan Jåttå Nord Overvasshandtering,
ekstremnedbør, stormflo
Fjell (Hordaland) Reguleringsplan Pollhaugen Overvasshandtering,
ekstremnedbør
Leikanger (Sogn og
Fjordane)
Risiko- og
sårbarhetsanalyse
ROS-analyse
Leikanger
kommune
Flaum- og jordskred,
ekstremnedbør, skogsveg,
flatehogst
Eid (Sogn og
Fjordane)
Risiko- og
sårbarhetsanalyse
ROS-analyse
Nordfjordeid
Stormflo, havnivåstiging
Naustdal (Sogn og
Fjordane)
Områdeplan Sæla -
Fjordlandsbyen
Sørpeskred, steinsprang,
stormflo, havnivåstiging
Lovverk
Offentleg
rådgiving
Motsegn / kontroll
Risikovurdering
Planlegging
Utbyggings-
interesser
Innleigd
konsulent
Naturskaderisiko
Iverksetting (plan
og/eller sikring)
Datagrunnlag
Uklart korleis
handtere
spørsmålet om
naturfare opp
mot eksisterande
infrastruktur
Store fylkesvise forskjellar
Svak på
klimaendring
Lokal
kunnskap
manglar
og
varierande
klima-
kunnskap
Dårleg tilgjengeleg og
manglande kunnskap
om bruk av relevante
data
Meir privat
regulerings-
planlegging som
gjev trong for
auke i bestillar-
kompetanse i
kommunane.
Fylkes-
kommunen og
Fylkesmannen
vert lite nytta av
kommunane
Mangel på gode
og sikre areal
med dagens
etterspurnad
etter areal
Liten plan-
kapasitet i
små-
kommunar
Lite systematikk i bruk av lokal/historisk kunnskap
ved naturfarekartlegging
Usikkerheten i beregningene må kommuniserest enda
tydeligere
Nivå på 200 års flom i Vangsvatnet, Voss, før og etter inkludering av historiske flomdata. (Modifisert fra Engeland 2015)
De regionale aktørene som grensearbeidere
Oversetter, forhandler og kommuniserer mellom lokal
forvaltning, sentrale myndigheter og kunnskapsmiljøene
(Guston 2001)
Science
Policy
Boundary
organisation
Oppsummering
Dårlig planlegging større trussel enn klimaendringer.
Dagens regelverk legger til rette for god planlegging av
fremtidig bebyggelse
Uavklart hva vi gjør med eksisterende naturfareutsatt
bebyggelse
Klimatilpasning lavt på agendaen, innsigelse viktig
virkemiddel.
Regionale myndigheter kan spille en sterkere rolle som
”grensearbeidere” – gjøre klimatilpasning til et håndgripelig
forvaltningstema
Takk for [email protected]
Publikasjoner fra prosjektene
Dannevig, H., C. Aall, K Groven (2016) Oktoberflaumen på Vestlandet 2014. VF-Rapport 1 2016.
Aall. C, K. Groven, M. (2015) Føre-var, etter-snar eller på-stedet-hvil? Hvordan vurdere kostnader ved
forebygging opp mot gjenoppbygging av fysisk infrastruktur ved naturskade og klimaendringar? VF-Rapport
4-2015.
Dannevig, H., Aall, C., 2015. The regional level as boundary organization? An analysis of climate change
adaptation governance in Norway. Environmental Science & Policy 54, 168–175.
doi:10.1016/j.envsci.2015.07.001
Dannevig, H. Groven, K. Aall, C. Brevik, R. (2013): Kva kan vi lære av historiske naturskadehendingar for
betre tilpassing til klimaendringar? VF-rapport 8/2013. Sogndal: Vestlandsforskingegging
Dannevig, H., Aall, C., Groven, K. Brevik, R. (2014): Er dagens kommunale arealplanlegging i stand til å
sikre samfunnet mot klimaendringar? VF-rapport 10/2014. Sogndal: Vestlandsforsking
Miles, M. (2014): Klima–geofare koblinger og fremtidige klimaendringer. Internt notat BS1. Bergen: Uni
Research Climate/Bjerknessentret.
Arealklim-prosjektet si nettside: http://www.vestforsk.no/prosjekt/arealplanlegging-og-beredskap-for-
fremtidens-klima