Hygiene - VETT & VITEN

Hygiene

Kompetansemål:

• Eleven skal kunne framstille kremer og salver, flytende og doserte lege-midler, og legemidler i henhold til prinsippene for god produksjonsprak-sis.

• Eleven skal kunne tilvirke, omsette, markedsføre og kontrollere legemid-ler i tråd med gjeldende regelverk.

• Eleven skal kunne utføre arbeidet i tråd med kvalitets- og internkontroll-systemet.

• Når du har lest dette kapitlet skal du kunne forklare hva som ligger i be-grepet hygiene.

• Du skal kjenne til GMP-reglene.

• Du skal kunne beskrive hva mikroorganismer er og hva de kan føre til, og du skal kjenne til de viktigste formene for mikroorganismer og hvordan de formerer seg.

• Du skal kjenne til de viktigste smitteveiene.

• Du skal kunne gjøre rede for viktigheten av god hygiene i forbindelse med framstilling av legemidler.

• Du skal vite hva som virker inn på den hygieniske standarden, og hvor den enkelte kan bidra best for å opprettholde god hygiene i apoteket.

Kapittel 2

Hygiene

12

Hygiene

13

Hva sier tilvirkningsforskriften?

Det skal finnes skriftlige hygieneinstrukser tilpasset apotekets ak-tiviteter og lokale forhold, også instrukser for rengjøring av lokaler og utstyr, håndtering av råvarer og produkter, personlig hygiene, hygienisk arbeidsteknikk, bruk av arbeidstøy og eventuell person-sluse, samt forholdsregler ved smittsomme sykdommer. Hygiene-instruksene skal gjennomgås regelmessig og følges opp av hele per-sonalet.

Hygiene Hvis et preparat under framstilling eller under bruk blir forurenset av fremmede stoffer eller mikroorganismer, vil det påvirke prepa-ratet slik at det kan skade den pasienten som bruker det. Slik foru-rensning kan skje uten at vi merker det.

Hva som skjer under bruk har vi ikke kontroll over, men vi kan ha rutiner som sikrer oss mot at preparatet blir forurenset under framstilling. Tiltakene skal være tilpasset forholdene på det enkelte apotek. De hygieniske tiltakene apoteket har skal foreligge skriftlig, slik at alle kan sette seg inn i dem. En høy hygienisk standard vil også beskytte oss selv mot å bli påvirket av de stoffene vi håndte-rer.

Hva er hygiene? Hygiene, fra gresk hygieinos = helbredende, er læren om hvordan vi bevarer sunnheten og forebygger sykdom. Hygiene omfatter både det enkelte mennesket (personlig hygiene) og samfunnet (samfunnshygiene). I denne sammenhengen skal vi ta for oss en begrenset del av begrepet, nemlig hygiene i forbindelse med apo-tekarbeid.

Hva er mikroorganismer? Mikroorganismer er levende organismer som består av en eneste celle, i motsetning til andre levende organismer. De er så små at de bare kan ses ved kraftig forstørrelse (i mikroskop). Det finnesmange forskjellige typer av mikroorganismer, de viktigste i denne sammenhengen er:

• bakterier • virus • sopp

DefinisjonerPatogen:Noen mikroorganismer kan føre til sykdom hvis de kommer seg inn i andre organismer. Slike mikroorganismer kalles patogene, fra gresk pathos = lidelse + gennaein = frambringe.

Infeksjon: Når mikroorganismer er til stede i levende vev kalles det en infeksjon, fra latin infectio = påvirke, smitte.

Kontaminasjon:Når dødt materiale er forurenset med mikroorganismer kalles det en kontaminasjon, fra latin contaminatio = uren, besmittet, forurenset.

Nyttige mikroorganismerMikroorganismer har en viktig rolle i kretsløpet i naturen. De bry-ter ned døde planter og dyr til enkle forbindelser som kan være med på å danne næring for nye planter og dyr.

Tarmbakterier og den normale floraFordøyelsessystemet hos alle pattedyr og hos mennesket består av mikroorganismer som hjelper til med fordøyelse av maten. De spal-ter den maten vi spiser slik at næringsstoffene kan tas opp i blodet og bringes ut til cellene i kroppen. Bakteriene i fordøyelsessystemet produserer også vitaminer som kroppen trenger.

På huden har vi alltid bakterier som sørger for at surhetsgraden er riktig, samtidig som de tar opp plass, slik at patogene bakterier ikke slipper så lett til.

Bakterier Bakteriene deles inn etter formen på cellene:

• kokker – rund celle • staver – avlang celle • spiroketer – spiralformet celle

Alle bakterier er veldig små; 1 mg bakterier inneholder flere mil-lioner individer. Bakteriene formerer seg ved celledeling. Denne prosessen fortsetter hele tiden, og slik kan en eneste bakterie bli opphav til millioner av andre bakterier. De forskjellige bakteri-ene formerer seg ikke med samme hastighet. Enkelte tarmbak-terier kan, når forholdene er gunstige, dele seg én gang hvert kvarter. Hos andre bakterier går prosessen langsommere, for ek-sempel deler tuberkulosebakterien seg høyst to ganger i døgnet. Når forholdene er lite gunstige, for eksempel ved lite næringstil-førsel, ugunstig surhetsgrad eller temperatur og ved opphoping

Celledeling: En celle deler seg i to, disse to deler seg igjen i to osv. Denne prosessen foregår hele tiden, slik at en eneste bakterie kan gi opphav til fleremillioner andre bakterier (bakte-rievekst).

Hygiene

14

Hygiene

15

av bakteriens egne avfallsstoffer, vil delingen gå svært langsomt eller stoppe helt opp.

Tabellen viser at det kan gå utrolig fort når bakteriene har gunstige forhold. Hva skjer med det preparatet som har fått denne forurens-ningen? Ville du brukt dette preparatet?

Eksempel på tarmbakterier som formerer seg under gunstige forhold

Tid 15 min. 30 min. 45 min. 1 time 2 timer

1 2 4 8 16 32 64 128 256 512 1024 2048

3 timer 4 timer 5 timer

4 096 8 192 16 384 32 768 65 536 131 072 262 144 524 288 1 048 576 osv.

Enkelte miksturer som produseres på et apotek har opp til seks må-neders holdbarhet. Dersom den er forurenset med tarmbakterier, vil den være fullstendig ubrukbar lenge før det er gått seks måne-der. Det betenkelige med dette er at vi som produserer og utleverer preparatet faktisk ikke ser at det er forurenset.

Noen bakterier har evnen til å gå i dvale når forholdene blir rik-tig ugunstige. De danner en særlig kraftig cellevegg mens de venter på bedre tider. Vi sier da at de danner sporer. Bakteriene kan ikke

formere seg i sporeform, men sporene er svært seiglivete og tåler mye mer enn bakteriene normalt gjør av varme, kulde, tørke og påvirkning av kjemiske stoffer. Det finnes eksempler på at bakterie-sporer har holdt seg i live i flere år, de har tålt koking i flere timer ogfaktisk tålt oppvarming til 300 °C i noen minutter. Når forholdene for bakterien blir bedre, utvikler sporen seg til en normal bakterie og begynner å formere seg igjen.

Sykdommer på grunn av bakterieinfeksjoner skyldes ikke alltid at kroppen reagerer på selve bakteriene. I mange tilfeller danner bak-teriene stoffer som er giftige for kroppen. Slike stoffer kaller vi:

• Toksiner, fra gresk toxikon: gift til bruk på piler. Toksin er en biologisk gift som blir produsert av organismer og celler.

• Endotoksiner, fra gresk endon: toksiner innvendig. Endotoksi-ner er toksiner som dannes inne i bakteriecellen og som fri-gjøres først når cellen dør.

• Pyrogener, fra gresk pyr: ild + gennaein: frambringe, fordi de framkaller feber når de kommer inn i kroppen. Disse er også endotoksiner.

Bakterier som er patogene for mennesker trives best ved 35–37 °C, men de kan formere seg i større eller mindre grad ved temperaturer mellom 0 °C og 80 °C. Bakterier går i dvale rundt -20 °C, men de våkner til liv igjen ved passende temperatur.

Virus Virus er egentlig ikke levende organismer. De består av arvemateriale (DNA eller RNA) som er omgitt av et beskyttende lag av proteiner og karbohydrater.

Virus kan ikke formere seg på egen hånd, men er avhengig av en le-vende vertscelle. Viruset trenger inn i vertscellen, setter cellens egen cellekjerne ut av funksjon og overtar kommandoen over funksjonene i cellen. Virus kan ikke leve lenge uten en vertscelle.

Virus som er patogene for mennesker, er svært små, de har tverrmål i området 20–300 nanometer (1 nanometer = 1/1000 mikrometer). De kan derfor ikke ses i et vanlig mikroskop, bare i elektronmikroskop.

Fig 2.1

Stavbakterie Fusiformstavbakterie

Kokkobasill

Vibrio

Diplokokk

Tetrade

StreptokokkStafylokokk

Spirill

Spiroket

Kokko

Form

Anordning

Hygiene

16

Hygiene

17

Sopp Sopp er større enn bakterier. Soppcellene kan ha mange forskjellige former. De formerer seg ved å danne sporer, som er svært små celler. Sporene vokser så opp til nye soppceller. Soppsporer må ikke forveks-les med bakteriesporer.

De fleste sopper trives best ved 25–35 °C. Få av soppartene er pato-gene for mennesker. En del hudsykdommer skyldes sopp, for eksem-pel fotsopp og ringorm. Man kan også få soppinfeksjoner i munnhulen og på kjønnsorganene.

En sikker kilde som inneholder sopp er for eksempel pappkartonger. Mye av det utstyret vi bruker på labben kommer til apoteket i pappkar-tonger. Det er viktig å ikke bringe disse med seg inn på labben.

Hvordan blir vi kvitt mikroorganismer? Mikroorganismer kan fjernes på mange måter:

• Sterilisering: En fullstendig fjerning av alle levende mikroorganismer som

er til stede. • Desinfisering: Fjerning av de fleste tilstedeværende mikroorganismer.

Vi har flere metoder til rådighet for å drepe eller fjerne mikroor-ganismer fullstendig:

• Autoklavering (varmebehandling): Ved autoklavering kombineres fuktighet (damp) og høy temperatur.

Dette er en svært effektiv metode og den steriliseringsmetoden som skal velges dersom det som skal steriliseres, tåler det. Farma-kopeen krever minst 121 °C i minst 15 minutter.

• Tørrsterilisering: Ved tørrsterilisering brukes høy temperatur i lang tid. Farma-

kopeen krever minst 160 °C i minst to timer.Sterilisering

En farmakopé fra gresk pharmako-poiia = framstilling av legemidler, er en autorisert bok som angir kvalitetskrav for de mest brukte legemidlene.

ødelegger normalt ikke toksiner, men tørrsterilisering ved 220 °C i minst to timer kan brukes for å fjerne pyrogener.

• Sterilfiltrering: I noen tilfeller brukes råstoffer som ikke tåler varmebehand-

ling. Når det er nødvendig å fjerne bakterier fra preparater som er laget av slike råstoffer, brukes en teknikk som kalles sterilfiltrering. Preparatet filtreres da gjennom et bakterietettfilter. Porene i filteret må være så små at bakteriene ikke slip-per igjennom. I Norske legemiddelstandarder (NLS), er kravet en porestørrelse på høyst 0,22 mikrometer.

Sterilfiltrering dreper ikke bakteriene, men holder dem tilbake.Selv om sterilfiltrering ikke kan defineres som sterilisering, kan detfjerne bakterier på en effektiv måte. Sterilfiltrering holder ikke til-bake toksiner og virus. Det kan derfor være toksiner og virus i et produkt selv om det er sterilisert eller sterilfiltrert.

• Desinfeksjon: Brukes når sterilisering ikke er mulig, for eksempel når det

gjelder store overflater og rom. Til dette brukes for eksempeldesinfeksjonssprit som vil drepe svært mange mikroorganis-mer, men ikke alle. Det viktigste vi kan gjøre for å holde et rom fritt for mikroorganismer, er å ha rutiner som i størst mulig grad unngår å tilføre mikroorganismer.

Overføring av sykdom— smitte Sykdommer som skyldes mikroorganismer er i de fleste tilfellersmittsomme. Smitten overføres fra smittekilden til mottakeren ved en smittemåte eller smittevei.

Smittekilde Som regel er smittekilden en person som har sykdommen. Men det kan også være en person som selv er smittet, men som ennå ikke har fått sykdommen. Dette skjer fordi det ofte går en tid fra man er smittet til sykdommen bryter ut. I denne tiden, som kalles inkuba-sjonstiden, fra latin incubatio = ruging, er man smittebærer selv om man føler seg helt frisk.

Vi kan også være smittebærer i en tid etter at man selv er blitt frisk, i den såkalte rekonvalesenstiden, fra latin reconvalescere = gjen-vinne kreftene sine.

Noen mennesker kan være smittebærere av patogene mikroorganismer, for eksempel i nese, svelg eller tarm, uten selv å bli syke. Til tross for at de ikke blir syke selv, kan de være smit-tekilde for andre mennesker, som blir syke.

Inkubasjonstid = tiden fra man er smittet til sykdom-men bryter ut.

Legemidler kan bli ødelagt hvis de blir kontaminert med sopp.

Autoklav

Hygiene

18

Hygiene

19

Sykdommer som skyldes bakterier:• stivkrampe • kikhoste • brennkopper • tuberkulose• øyeinfeksjoner

Sykdommer som skyldes virus:• forkjølelse • influensa• meslinger • poliomyelitt • aids

Sykdommer som kan skyldes både bakterier og virus:• mageinfeksjon • halsbetennelse • lungebetennelse

Smitteveier • Sykdommer som skyldes mikroorganismer er i de fleste til-

feller smittsomme. • Smitten overføres fra smittekilden til mottakeren ved en smit-

temåte eller smittevei.

Smitte kan overføres på flere måter.De vanligste er:

1) dråpesmitte2) kontaktsmitte3) injeksjon eller ved insektstikk

Å hoste i hånden er svært uhygienisk. Dersom hosten kommer så brått på at man ikke rekker å finne fram lommetørkle, er det bedreå dekke munnen med armen, særlig hvis man ikke har mulighet til å vaske hendene umiddelbart etter at man har hostet.

1) Dråpesmitte Infeksjoner som angriper luftveiene (munnhule, svelg og lunger), har luftsmitte som viktigste smittemåte. Når vi hoster eller nyser,

spres det mange små dråper som inneholder smittestoff (mikro-organismer). Et enkelt nys kan spre opptil 30 000 slike dråper. Noen av disse dråpene er så små at de kan holde seg svevende i luften svært lenge og kan dermed pustes inn av andre. Andre dråper tørker inn og kan virvles opp som støv, som også kan pustes inn av andre.

Ved å holde et lommetørkle foran nese og munn når vi hoster eller nyser, kan man fange opp de aller fleste av dråpene som ellers villebli spredd ut i luften. Men hvis man putter lommetørkleet i lomma og etter en stund tar det opp og bruker det på nytt, vil det smittestof-fet som tidligere ble fanget opp kunne spres likevel. Derfor bør man alltid bruke papirlommetørklær, og man må sørge for at brukte lom-metørklær blir kastet i en lukket beholder straks etter bruk.

2) Kontaktsmitte Direkte kontaktsmitte: Direkte kontaktsmitte kan skje når du håndhilser på folk uten å tenke over om de (eller du selv) er syke eller friske. Smitte kan også overføres direkte ved seksuell kontakt (kjønnsykdommer eller sek-suelt overførbare sykdommer).

Indirekte kontaktsmitte: Ved indirekte kontakt overføres smittestoff ved at man tar i gjenstan-der som flere mennesker bruker, for eksempel såpestykker, hånd-klær, penger. Det er derfor anbefalt å bruke såpedispensere og en-gangshåndklær på steder som flere mennesker bruker, for eksempeltoaletter og andre plasser man vasker hendene på et apotek. Indirek-te kontaktsmitte kan forebygges ved å ha gode rutiner for håndvask.

Mat og drikke: Smitte tilført gjennom mat, matforgiftning, skyldes ofte mat som er bedervet eller som er dårlig kokt og vasket. Mange relativt vanlige bakteriearter kan gi matforgiftning dersom de får anledning til å formere seg i maten før vi spiser den. En spesiell form for matforgift-ning er botulisme, som skyldes toksiner fra botulismebakterien. Bo-tulisme er svært sjelden, men hvis man får det, er tilstanden svært alvorlig og kan være dødelig. Legemidler som er kontaminert med mikroorganismer kan også tilføre smitte.

3) Injeksjon Smitte overført ved injeksjon er ikke uvanlig blant narko-mane, som ofte bruker hverandres sprøyter. I svært sjeldne tilfeller kan smitte også overføres ved blodoverføring der-som det har vært sviktende rutiner for kontroll av blod-giverens smittestatus. Eksempler på sykdommer som kan overføres på denne måten, er aids og hepatitt.

Kontaktsmitte kan skje både direk-

te og indirekte.

Ikke slik. Slik.

Hygiene

20

Hygiene

21

Hygiene i praksis God hygiene er viktig i alle arbeidsrutiner på apoteket, men er sær-lig viktig ved tilvirking av legemidler. De hygieniske kravene gjel-der derfor alle ledd i framstillingsprosessen.

Apotekene må forholde seg til gjeldende GMP-regler. GMP er en forkortelse for «Good Manufacturing Practice» = god tilvirknings-praksis. GMP betyr god tilvirkningspraksis. Betegnelsen viser til at et produkt er laget etter fastsatte retningslinjer med tanke på:

• innhold • renhet • merking

Helsemyndighetene har gitt retningslinjer for tilvirkning av legemid-ler i apotek, både for tilvirkning til GMP-tilvirkning (lagerhold) og for tilvirkning i preparativ reseptur (tilvirkning til den enkelte pa-sient).

Retningslinjene beskriver også de kravene som stilles til hygi-enisk standard ved framstilling av legemidler. Disse retningslinjene kan du finne i Norske legemiddelstandarder (NLS). NLS er en del av norsk farmakopé og inneholder oversikt over standarder (farmako-pémonografier) for legemidler som gjelder for Norge. Oversiktenviser til 6. utgave av Den europeiske farmakopé, Ph. Eur., der standar-dene er beskrevet. NLS finner du på www.legemiddelverket.no GMP-reglene sier blant annet noe om krav til:

• lokaler • ventilasjon • utstyr • råvarer • emballasje • personale

Retningslinjene for dette finner du ved å søke på: www.lovdata.no/sentrale forskrifterSøk etter FOR-1971-03-31-2, Retningslinjer om produksjonshygi-ene ved legemiddeltilvirkning

Lokaler• Legemidler skal framstilles i lokaler som ikke anvendes til

andre formål. Lokalene skal være ventilert på en måte som tar sikte på å hindre mikrobiell eller annen forurensning av legemidlene. Dette kan f.eks. oppnås ved tilførsel av filtrertluft under overtrykk.

• Støvende arbeid med særlig sterktvirkende stoffer bør foregå i spesielle arbeidssoner, f.eks. i arbeidssoner med undertrykk i forhold til omgivelsene, slik at spredning av stoffene kan forhindres.

• Arbeidslys og generell belysning skal være tilfredsstillende. Tak, vegger, gulv og andre faste flater i lokalene skal ha glatteoverflater og en hensiktsmessig utforming, slik at lokalenekan rengjøres lett og effektivt og om nødvendig desinfiseres.

• Produksjonslokalene skal være tilstrekkelig store og slik ut-formet at det under tilvirkningen ikke oppstår reell fare for krysskontaminasjon av produktene.

• Tilvirkning av sterile legemidler, gruppen aseptisk framstilte legemidler eller av legemidler hvis bruk tilsier særlig høy grad av hygiene (f.eks. legemidler til sårbehandling o.l.), skal foregå i spesielle lokaler eller i arbeidssoner som er effek-tivt beskyttet mot mikrobiell forurensning under tilvirkning f.eks. «Laminar airflow system/LAF-system», som er et sys-tem som sørger for rene rom eller rene soner. Lafbenk er et eksempel på et LAF-system (se bildet under).

Krysskonta-minasjon = foru-

rensing med et annet legemiddel.

Aseptisk fram-stilte legemidler er legemidler som er produsert på en måte som skal forhindre mikro-biell kontamina-sjon/forurensning under tillagingen.

Hygiene

22

Hygiene

23

Aseptisk arbeidsteknikk Aspetisk arbeidsteknikk er en arbeidsmåte som brukes når det er særlig viktig å unngå at preparatet blir kontaminert med mikroor-ganismer. Dette gjelder for eksempel preparater som skal injiseres (settes i blodbanen) eller brukes i øynene. Det stilles særlige krav både til lokaler, rutinebeskrivelser og opplæring av personale i for-bindelse med slik tilvirkning.

Utstyr• Utstyr og hjelpemidler som anvendes ved tilvirkning av lege-

midler skal ha en utforming som sikrer et effektivt renhold og som tillater den nødvendige sterilisering eller desinfeksjon.

• Produksjonsutstyr skal bygges opp med sikte på å utelukke eller hindre mikrobiell eller annen forurensning av legemid-lene under tilvirkningen.

Renhold Godt renhold av lokaler og utstyr er svært viktig for å oppnå en høy hygienisk standard.

Støvtørking Støv kan inneholde mange mikroorganismer. Derfor er det viktig at man har renholdsrutiner som fjerner støvet og ikke bare flytter pådet eller virvler det opp.

Det er viktig å huske på at mikroorganismer trives svært godt i fuktig miljø. Ved å bruke en klut som er brukt før og som har lig-get fuktig i noen tid, kan vi komme til å tilføre mikroorganismer i stedet for å fjerne dem. Dersom vi ikke bruker engangskluter, må støvkluter sendes til vask eller kokes etter bruk. Dersom kluter som skal brukes flere ganger ikke blir vasket straks etter at de er brukt,må de henges til tørk og oppbevares tørre til de kan vaskes.

Under normale forhold har det liten hensikt å bruke bak-teriedrepende midler i det vannet som skal brukes til støvtørking eller til gulvvask. Noen mikroorganismer vil alltid overleve, og bruk av bakteriedrepende midler kan gi oss en falsk trygghetsfølelse.

Gulvvask Skitne gulv er alltid kontaminert med mikroorganismer. Gulvvask må derfor være omhyggelig, og man må bruke rene kluter eller ny-kokte mopper eller med engangsutstyr. Den generelle regelen er at man starter gulvvasken i det området som er minst tilsmusset, og så arbeider seg utover til mer skitne områder.

Hvis det skal brukes mopp til rengjøring, kreves det at gulvbe-legget er hardt og har en jevn overflate. Det kan man oppnå ved åbehandle gulvet regelmessig med spesiell bonevoks.

Arbeidsmåter Ved tilvirkning av legemidler må vi alltid passe på at alt er klart før vi starter produksjonen.1) Før arbeidet begynner

• Hendene vaskes. • Hvis det skal brukes spesielt arbeidstøy under tilvirkning,

må hendene vaskes både før og etter tøyskifte.• Arbeidsplassen skal være ren og fri for støv.• Gjenstander som ikke har noe med det aktuelle arbeidet å

gjøre skal fjernes fra arbeidsplassen. • Alt utstyr og alle råstoffer skal være funnet fram, slik at vi

slipper å forlate plassen for å hente noe vi trenger. Må det hentes noe, kan vi ha med oss smitte når vi kommer tilbake.

• Dersom preparatet skal dispenseres (fylles) direkte, må også all emballasje være på plass.

• Råvarebeholderne og preparatemballasje skal være rengjort før de tas inn i produksjonsrommet.

2. Under arbeidet • Bruk hansker.• Arbeid med rolige bevegelser. • Ikke bøy deg over åpne beholdere med råvarer/ferdigvarer. • Ikke sitt på bordene. • Hold orden. • Må du forlate området skal det skiftes til arbeidstøy beregnet

på mindre ren sone. Når du skal tilbake til produksjonen skal alle rutiner gjøres på nytt.

• Unngå hosting og nysing. • Unngå unødvendig berøring av naken hud etter at hansker er

tatt på. • Unngå berøring av hodehette etter at den er tatt på.

Tenk hele tiden over hva du gjør, slik at du ikke foretar deg noe som kan forurense det preparatet du arbeider med uten å vite det.

Disse forholdsreglene må vi ta også ved dispensering av lege-midler. Dispensering er en tilvirkningsprosess selv om det ikke innebærer blanding eller annen bearbeiding av preparatet.

Krysskontaminasjon• Når vi skal bruke flere stoffer må vi passe på å bruke en skje/

spatel for hvert stoff for å unngå at det kommer stoff fra en boks til en annen (krysskontaminasjon).

• Bare små rester av et annet stoff fører til at vi ikke kan bruke boksen neste gang vi skal produsere.

Dispensere = å fylle i egnet for-bruker-emballasje.

Aseptisk = bakteriefri

Hygiene

24

Hygiene

25

Det er to viktige årsaker til det: • En forurensning i et stoff kan være årsak til allergiske reak-

sjoner. For eksempel er mange mennesker allergiske mot ull-fett (adeps lanae), som ofte brukes i kombinasjon med vaselin i salver. Da er det viktig og bruke en spatel til ullfett og en spatel til vaselin.

• Hvis det ene stoffet er kontaminert med mikroorganismer, blir disse overført til det andre stoffet. Slik kan smitte fra ett stoff spres til andre stoffer og dermed til andre legemidler.

Av samme grunn må vi heller ikke helle rester av stoff som ikke er brukt, tilbake i oppbevaringsbeholderen. Hvis stoffresten er foru-renset, forurenser vi alt stoffet i beholderen.

Mange stoffer av planteopprinnelse (droger) er svært støvende, og de er i tillegg svært ofte kontaminert med mikroorganismer.

Vi må aldri arbeide med andre preparater i et rom samtidig som det foregår arbeid med støvende stoffer i rommet.

Etter avsluttet arbeid må hele rommet rengjøres nøye. Apotek som ofte arbeider med støvende stoffer, bør ha egne rom for dette arbeidet.

3) Etter at arbeidet er avsluttetOppvask: Oppvask gjøres mest effektivt og hygienisk i en oppvaskmaskin. Det stilles særskilte krav til oppvaskmaskiner som skal brukes til rengjøring av produksjonsutstyr.

Produksjonsutstyr må ikke vaskes sammen med for eksempel utstyr fra apotekets spiserom!

Oppvask for hånd:Vasking for hånd kan være nødvendig, for eksempel for utstyr som ikke får plass i oppvaskmaskinen.

Forslag til prosedyre: 1 Fjern rester av preparat med en skrape eller et kortblad.2 Skyll med lunkent vann for å fjerne rester av stoffer som kan

stivne i varmt vann, for eksempel proteiner. 3 Vaskevannet tilsettes såpe eller syntetisk vaskemiddel. Det

bør ha en temperatur på minst 50–55 °C, eller sagt på en an-nen måte, så varmt at vi så vidt greier å holde hendene i det med gummihansker på.

4 Gjenstandene som skal vaskes behandles med børste, også på utsiden.

5 Skyllevannet skal være rent, og det skal ha en temperatur på minst 70 °C.

6 Tørking bør skje med rene (nykokte) håndklær eller i tørke-skap.

7 Nyvasket utstyr må straks ryddes på plass eller dekkes til for å hindre at det blir forurenset med støv.

Personlig hygiene Vi har hittil lært at det er viktig for en høy hygienisk standard å ha gode rutiner for renhold og arbeidsteknikk. Men gode rutiner er til liten nytte dersom ikke hver enkelt har en god personlig hygiene.

Kroppshygiene Hele kroppen er dekket av svettekjertler. De skiller ut svette, som består av vann, salter og andre av kroppens avfallsstoffer. Fra huden løsner det hele tiden døde hudceller i store mengder. Kombinasjo-nen av svette og døde hudceller gir gode vekstvilkår for mikroor-ganismer. For å redusere denne muligheten for vekst må vi holde kroppen ren. Den må vaskes ofte, helst hver dag hvis huden tåler det. Den mest effektive formen for kroppsvask er dusjing.

Ved bading i badekar blir badevannet forurenset av avfallsstof-fene fra huden. Etter karbad vil noe av forurensningen bli igjen på huden. For å fjerne avfallsstoffene må vi derfor dusje etter et bad i badekar.

Tørr hud er mer utsatt for kontaminasjon av mikroorganismer enn myk og smidig hud. Etter vask bør vi derfor smøre kroppen med fuktighetskrem.

Håndhygiene Hendene er stadig utsatt for smittestoffer ved direkte og indirekte kontaktsmitte, men også luftbårne forurensninger kan sette seg på hendene. Mikroorganismer finnes derfor i store mengder på hen-dene, og noen av disse er patogene.

Under neglene vil det samle seg særlig mange mikroorganismer, derfor bør neglene være kortklipte når man jobber med produksjon av legemidler.

HåndvaskBruk såpedispensere som er konstruert slik at man ikke berører åpningen der såpen kommer ut når man forsyner seg. Dette vil forhindre at såpen blir kontaminert.

Såpen må gnis godt inn. Det bidrar til at forurensninger løsner let-tere. La såpen virke i ca. 1 minutt før den skylles av. Etter vask bør såpen skylles godt av og hendene tørkes. Til tørking av hendene er

Renslighet er grunnlaget for all personlig hygiene.

Kortblad = stivt pappkort beregnet på bruk i legemid-delproduksjon.

Hygiene

26

Hygiene

27

det best å bruke engangspapirhåndklær. Stoffhåndklær som bru-kes flere ganger, er alltid kontaminert med mikroorganismer og måikke benyttes i apotek.

Under ringer, armbånd og klokkereimer har det lett for å samle seg smuss. Det gir god grobunn for mikroorganismer. Slike gjen-stander må vi derfor ta av før håndvask. Vi må heller ikke bruke dem når vi er i kontakt med ubeskyttede legemidler, som ved fram-stilling og dispensering.

Personer som har åpne sår eller hudinfeksjoner på hendene skal ikke delta i tilvirkning av legemidler.

Forslag til håndvaskrutine:

1. Ta av alle smykker, ringer og klokke. 2. Skyll hendene grundig med varmt vann opp til albuene. 3. Påfør såpe ved å trykke på såpedispenseren med albuen. 4. Gni såpe i hendene opp til albuene. 5. Etter 1 minutt skylles såpen av med mye varmt vann. 6. La vannet renne fra hendene og opp til albuene.7. Rist vannet av armene over vasken. 8. Klapp hendene tørre (nedenfra og oppover mot albuen) med tørke-

papir som kastes etter bruk.9. Unngå direkte kontakt med vannkranen etter vask. Dersom vasken

ikke har kran som kan lukkes uten å bruke hendene, bør hendene beskyttes med et papirhåndkle.

Hvor ofte bør vi vaske hendene?• Før hver arbeidsøkt starter.• Etter toalettbesøk.• Før og etter spise- og røykepauser.• Etter bruk av lommetørkle.• Like før du starter en tilvirkningsprosess. • Etter at hanskene er tatt av.

Håndvask skal også foretas i alle andre situasjoner hvor det er sann-synlig at hendene er kontaminert.

Hår Rent hår er en viktig del av den personlige hygienen. Huden i hode-bunnen fornyes ofte, og det løsner stadig enkelthår. Døde hudceller og hår kan lett drysse ned i det vi arbeider med. Håret må derfor være rent, og det må dekkes til ved framstilling og dispensering. Det samme gjelder skjegg. Hodehetter og skjeggposer må brukes.

NeglerNeglene bør være kortklipte. Under lange negler er det rom for bakterieopphopning som er vanskelig å vaske bort

SminkeNeglelakk, øyensminke og ansiktsminke avgir masse partikler og kan inneholde bakterier. Det skal derfor ikke brukes under lege-middelproduksjon

Gode vaner I tillegg til at vi må prøve å etablere gode vaner når det gjelder den personlige hygienen, må vi prøve å bli oppmerksomme på de uva-nene vi har lagt oss til. Slike uvaner kan motvirke effekten av en ellers god hygienisk standard. Eksempler på slike ubevisste hand-linger kan være å:

• bite på penner og fingre• tvinne på hår og skjegg• klø seg i hodebunnen, nesen eller andre deler på kroppen • slikke på fingeren når vi skal bla i papir eller lignende

Hvis vi prøver å merke oss slike uvaner er det lettere å kvitte seg med dem. Jobber vi flere sammen, er det viktig å gi beskjed om enser at noen gjør noe som ikke egner seg under tilvirkning av lege-midler. Den som gjør det er ofte ikke bevist sin handling; det er rett og slett en uvane.

Arbeidsklær Ved framstilling og dispensering av legemidler bør vi bruke ar-beidstøy som er utformet spesielt med tanke på å beskytte det vi arbeider med.

Ved tilvirkning av legemidler som krever ekstra beskyttelse mot kontaminasjon av mikroorganismer (aseptisk arbeidsteknikk), må vi alltid brukes nyvasket arbeidstøy (eventuelt engangstøy), hette (og eventuelt skjeggpose) og munnbind, og det kan brukes armbeskyt-tere og sterile engangshansker.

Inne i hanskene blir det fuktig. Fukt gir god gro-bunn for mikroor-ganismer.

Side 24

Hygiene

28

Hygiene

29

Ved ex-tempore-framstilling, det vil si at preparatet lages etter en enkelt resept, kan det være upraktisk å skifte til særskilt arbeids-tøy. Hvis det vanlige arbeidstøyet er rent, kan du da bruke hette (og eventuelt skjeggpose) og eventuelt armbeskyttere for å beskytte preparatet.

Vi må alltid huske at mennesket er den viktigste faktoren i arbeidet med å oppnå en høy hygienisk standard. Det har ingen hensikt å lage regler og rutinebeskrivelser hvis ikke de som skal bruke systemet har forståelse for nødvendigheten av en god hygienisk praksis. Hver enkelt har et selvstendig ansvar for å følge opp rutinene ved å: • følge dem selv • påpeke det når andre ikke følger dem • påpeke feil og mangler ved de rutinene som er fastsatt

Hvis alle følger disse enkle reglene vil apoteket kunne oppnå en høy hygienisk standard og dermed sikre kvaliteten på de legemidlene som leveres ut til kundene.

Oppgaver 1 Forklar begrepene: a) patogen b) kontaminasjon c) inkubasjonstid d) toksin e) desinfeksjon f) infeksjon g) pyrogen h) sterilisering i) endotoksin j) bakteriespore 2 Forklar hvordan smitte kan overføres. Gi eksempler på sykdommer som

kan overføres via de forskjellige smitteveiene. 3 Hvilke krav stilles til lokaler som skal brukes til tilvirkning av legemidler? 4 Lag en oversikt over de forholdsreglene vi må ta for å oppnå en høy

hygienisk standard. På hvilket område kan den enkelte bidra best? 5 a) Hvorfor er det viktig å vaske hendene ofte? b) Når er det etter din mening viktigst å vaske hendene? c) Beskriv hvordan du vil gå fram når du vasker hendene. Sammenlign

beskrivelsen din med forslaget til framgangsmåte som står i teksten. Er det noe du har glemt?

6 Hva menes med krysskontaminasjon? Hvordan kan vi unngå krysskonta-minasjon og hvorfor er det så viktig at det ikke forekommer?

7 Hva er aseptisk arbeidsteknikk? 8 Beskriv uvaner og andre ting vi må unngå ved tilvirkning av legemidler.

9 Hva er hensikten med å bruke særskilt tøy under tilvirkning av legemid-ler?

10 Lag et forslag til instruks for hygienetiltak ved arbeid på laboratoriet. Instruksen bør omfatte forberedelser, selve arbeidet og hva som skal gjøre når arbeidet er avsluttet. (Det kan være greit å gjøre denne oppga-ven sammen med andre).

11 Du observerer at en kollega har gifteringen sin på seg når hun jobber på «labben». Det ser ut som hun har på seg øyensverte også. Hva gjør du i denne situasjonen?

Kapittel 3

Kontroll og dokumentasjon ved framstilling av legemidler

Kompetansemål:

• Eleven skal kunne utføre arbeid i tråd med kvalitets- og internkontroll-systemet.

• Eleven skal kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere eget arbeid.

• Når du har lest dette kapitlet skal du vite hva en innkjøpsjournal er.

• Du skal kjenne til ulike lagringsplasser for råvarer.

• Du skal kunne føre en produksjonsjournal.

• Du skal kjenne til hvordan en arbeidsseddel skrives, og hva som skal fyl-les ut.

• Du skal vite betydningen av å ha god dokumentasjon på egenproduserte legemidler.

• Du skal vite hva en dispensering er.

• Du skal kunne beskrive hva en teknikerkontroll går ut på.

• Du skal kjenne til farmasøytkontrollen.


32


33

Kontrollsystemer

Når et apotek skal tilvirke legemidler, er det viktig at de har et kontrollsystem som sikrer at tilvirkningsprosessen legges opp på en måte som sikrer at det ferdige produktet oppfyller fastsatte kvali-tetskrav. Det vil si at apoteket har et organisert system av tiltak som baserer seg på å ivareta produktet fra råvaren kommer inn til apote-ket til det ferdige produktet leveres ut til kunden. Dette innebærer en rekke kontrolltiltak underveis.

Kontrolltiltakene kan grovt deles opp i fire hovedområder:• Innkjøpskontroll• Kontroll av produksjon• Sluttkontroll• Kontroll av utstyr og prosesser

Definisjoner

Tilvirkning: Framstilling, pakking, ompakking, etikettering, ometikettering og frigi-velse av legemidler, samt de nødvendige kontroller i forbindelse med disse aktiviteter. Alle operasjoner som inngår i produksjon og kontroll fra mottak av råvarer til godkjenning av ferdigprodukt, samt dispense-ring av ferdigprodukt eller råvare regnes som tilvirkning.

Resepturproduksjon: Tilvirkning av legemiddel for det enkelte tilfelle.

Lagerproduksjon: Tilvirkning av legemiddel til lager og som ikke er resepturproduksjon.

Råvare: Substans som anvendes i tilvirkningen.

Ferdig produkt: Legemiddel som har gjennomgått alle trinn i framstillingen, og som er kontrollert og frigitt for bruk.

Batch: En definert mengde råvare, emballasje eller produkt som blir produ-sert i en prosess eller en serie prosesser, slik at det forventes å bli homogent.

Batchnummer: En entydig betegnelse, f.eks. tallnummer, for en bestemt batch.

Sluttkontroll: De kontroller som skal gjøres før ansvarlig farmasøyt godkjenner legemidlet for bruk.

RåvareHva skjer når råvaren ankommer apoteket?Når varen ankommer apoteket mottas den som alle andre varer ved at FarmaPro blir oppdatert med den mengden råvare som nå finnespå apoteket.

En råvare er en substans som skal anvendes i tilvirkning av lege-midler. Av og til brukes spesialpreparater (preparater i ferdig for-brukerpakning). Dette kan være:

• tabletter som skal knuses for å lage en mikstur til barn som ikke er i stand til å ta tabletter

• salver og kremer som skal blandes med en annen råvare

InnkjøpskontrollAlle råvarer skal føres inn i en innkjøpsjournal. En innkjøpsjournal skal brukes til å:

• dokumentere hvilken vare som er ankommet apoteket• dokumentere når varen er ankommet apoteket• dokumentere hvilken leverandør som har levert varen• dokumentere grossistens analysenummer på varen• gi råvaren et eget kontrollnummer (k.nr.) som er særegent

for apoteket (se neste avsnitt for forklaring)• dokumentere varens holdbarhetsdato

Hensikten med en innkjøpsjournal er at varen skal kunne spores tilbake til råvareprodusenten og den aktuelle batchen hos produ-senten. Dette kan være aktuelt hvis vi mistenker at det er noe galt med råvaren.

Alle innkjøpte råvarer, hjelpepreparater og spesialpreparater skal ved mottak forsynes med et kontrollnummer (k.nr).

• Kontrollnummeret skal gjøre det mulig og spore varene til-bake til den enkelte batch hos leverandøren og til den iden-titetskontrollen varen har gjennomgått ved mottak.

• Kontrollnummeret skal alltid følge varen enten det gjelder produksjon eller dispensering. Det forteller oss når varen er ankommet apoteket, og ved hjelp av innkjøpsjournalen kan vi spore stoffet tilbake til leverandøren. Får vi flere bokserav samme stoff på en gang med samme batchnummer fra en leverandør, kan vi sette det samme k.nr. på dem. Men hvis stoffet er narkotika, må hver enkelt boks ha sitt eget k.nr. fordi det skal føres narkotikaregnskap pr. boks.

Batch = En definert mengderåvare, emballasje eller produkt som blir produsert i en prosess eller en serie prosesser, slik at det forven-tes å bli homo-gent.


34


35

Eksempel på k-nummersystem:

Innkjøpsår 2010 10

Måned 1 01

Inntaksnummer 30 30

Kontrollnummer (k.nr) 100130

Lagerplass på apoteketSom for alle andre varer apoteket mottar så kan råvarer ha ulike oppbevaringsbetingelser. De kan oppbevares:

• kjølig/svalt, 8–15 °C• kaldt/kjøleskap, 2–8 °C• ildfast (brennbare råvarer, for eksempel aceton og spiritus

fortis)• A-skap (narkotika)

Det er viktig å lese utenpå emballasjen når råvaren ankommer for å se om det står noe spesielt om oppbevaring. Når det gjelder narko-tika, må en vite at det er narkotika. Det står ikke på emballasjen.

ProduksjonskontrollProduksjonsjournalAlle legemidler som produseres i apoteket skal ha sitt eget pro-duksjonsnummer. Derfor skal apoteket ha en produksjonsjournal. Vi må ikke blande produksjonsnummeret med kontrollnummeret som råvaren får ved ankomst til apoteket. Apoteket skal ha en inn-kjøpsjournal og en produksjonsjournal. Når vi tilvirker på apoteket skal hver produksjon ha en arbeidsseddel. Produksjonsnummeret som hver arbeidsseddel får tildelt, skal også settes på det/de ferdige produktene. Dette skal sikre at vi enkelt kan finne tilbake til prepa-ratets arbeidsseddel ved for eksempel reklamasjon fra kunder. Slik kan vi sjekke om vi har gjort noe i arbeidsprosessen som kan ha ført til at preparatet ikke er som det skal. Mistenker vi at råvarene som inngår i preparatet kan være årsak til reklamasjonen kan vi gå tilbake i innkjøpsjournalen og spore både produsent og aktuell batch hos produsent.

Produksjonsjournalen skal bestå av:• dato for tilberedning eller dispensering• produksjonsnummer (p.nr.)• preparatets navn• mengde som er tilvirket eller dispensert• signatur til den som har skrevet det inn i journalen

DokumentasjonAll tilvirkning av legemidler skal foregå etter en arbeidsseddel eller en hovedforskrift.

• Arbeidsseddelen/hovedforskriften fungerer som dokumenta-sjon for at det enkelte produkt eller den enkelte batch som blir laget har den kvaliteten som kreves. Har vi en hovedfor-skrift for det produktet som skal lages, skal arbeidsseddelen være en kopi av hovedforskriften. En hovedforskrift er en ferdig forskrift som apoteket har liggende enten i et arkiv el-ler på data. Det kan være nyttig å lage en hovedforskrift hvis det er et preparat som lages ofte, eller lages til lagerproduk-sjon.

• Kopiene skal være laget slik at det ikke skal kunne oppstå feil under kopieringen.

• Hvis vi senere har behov for å gjøre undersøkelser om en bestemt produksjon, skal vi kunne finne ut alt ved å se påarbeidsseddelen for den aktuelle produksjonen.

En arbeidsseddel skal inneholde:• produksjonsnummer• alle råstoffer med mengdeangivelse• kopi av resept eller forskrift• fullstendig framstillingsforskrift beskriver den framstillings-

metoden som er brukt under produksjonen • eventuelle beregninger • kontrollnummer for de råvarer som er brukt • dokumentasjon for alle avveininger • kopi av etikett og evt tilleggsmerking (som for eksempel

oppbevares kjølig, omrystes etc.), preparatets holdbarhet og produksjonsnummer skal stå på etiketten (angis som kon-trollnummer)

• framstillingsdato • underskrift av den som har laget preparatet • underskrift av den som har godkjent preparatet, produk-

sjonsfarmasøyten

På en vanlig arbeidsseddel kreves det ikke at preparatet skal ha et navn, fordi det kan være vanskelig å finne navn på preparater somer bestilt på resept. Det kan gis et navn hvis navnet ikke kan føre til forveksling med andre preparater. På en hovedforskrift skal det stå navn på preparatet.


36


37

Eksempel på arbeidsseddel (side 36):• Svart skrift er det som skal fylles ut før produksjonen starter.• Blå skrift er det som skal fylles ut underveis.

På arbeidsseddelen finnes de råvarene som inngår. Råvarerubrik-ken er delt inn slik:

• navn (på råvare)• mengde• kontrollnummer (det nummeret varen fikk i innkjøpsjourna-

len ved ankomst til apoteket)• underskrift (her skal den som har veid av og den som har

kontrollert avveiningen signere)

Dokumentasjon av avveininger innebærer at vi undersøker:• om det er brukt riktig råvare• at den avveide mengden er riktig• at kontrollnummer stemmer overens med det som står på

råvarens emballasjeVi kvitterer for at kontrollen er utført.

Alle avveininger skal dobbelkontrolleres. Det kan gjøres på to måter:• Vekt med veieutskrift. Fordi at råvarens kontrollnummer må dok-

umenteres, må det være en del av veieutskriften. Hvis kontroll-nummeret ikke står på veieutskriften, må avveiningen kontrolle-res av to personer. Veieutskriften skal festes på arbeidsseddelen.

• To personer kontrollerer avveiningen hver for seg og signerer for at den er riktig. Hvis avveiningen består i oppmåling av et bestemt volum, skal alltid to personer kvittere for at volumet er riktig.

DispenseringDispensering er den delen av tilvirkningsprosessen som det er mest sannsynlig at en apotektekniker vil delta på. Det er derfor viktig å være klar over at de samme strenge reglene gjelder for dispensering som for all annen tilvirkning av legemidler.

Dispensering kan være:• Oppfylling av en vare til forbrukerpakning som skal leveres

ut til kunden. • Preparater som er framstilt i preparativ reseptur dispenseres

som regel umiddelbart som en integrert del av framstillings-prosedyren. Opplysninger om emballasje, etikett og dispen-seringsprosedyre skal tas med på arbeidsseddelen.

• Ved tilvirkning til lagerhold kan dispensering skje i forbindelse med framstilling, men kan også tas i en annen arbeidsopera-sjon. Dispenseringsforskriften er en del av hovedforskriften.

PREPARAT

Bløt Sinkpasta uten lanolin

FORSKRIFT

EgenMENGDE

100gHOLDBARHET

KONTROLL PROSEDYRE 6 mnd

PROD. NR.

100432

ProduksjonsfarmasøytKontrollfarmasøyt

PRODUKSJON PÅBEGYNT

10.4.2010PRODUKSJON AVSLUTTET

10.4.2010PRODUKSJON UTFØRT AV

nn BAKGRUNN

INNHOLDSSTOFFER MENGDE K.NR. SIGN SIGN VEKTNR.

ANM./VEKTUTSKRIFT

I. Zinci oxidum 25 g 090126 nn bbII. Talcum 25 g 090265 nn bbIII. Vaselinum 25 g 100432 nn bbIV. Arachidis oleum 25 g 100433 nn bb

Totalt 100 gUTSTYR UTSTYRSKONTROLL/

ANMERKNINGERSIGN

Stålskål m/pistillVannbadVektSalvemølle

PROSEDYRE PROSEDYREKONTROLL/ANMERKNINGER

SIGN

Vernetiltak: Unngå innånding av støv fra I og II

I og II blandesIII og IV smeltes og avkjølesI + II rives og blandes med III + IV til en homogen masseKjøres i salvemølle

nnnnnnnn

OPPBEVARING APOTEK EMBALLASJE TIL PÅFYLLING PAKNINGSTØRRELSE

SKALFYLLES

ANTALLFYLT

SIGN

ETIKETT OG MERKING

50 g

BLØT SINKPASTA uten lanolinInneholder:

Sinkoksid 12,5 g

Talkum 12,5 g

Vaselin 12,5 g

Jordnøttolje 12,5 g Anv.før:10.10.2010 Knr:100432Oppbevares utilgjengelig for barn!Apoteket/TeknikerK.nr.: 100432 Anv. før 11.10.2010.

Tube 50 ml 2 2 nnTubesjaktel 50 ml 2 2 nn

TIL REGNSKAP MENGDE INNFØRT GODKJENTPRODUKSJONSFARMASØYT

SPIRITUSFORTIS

DATO:

10.4.2010

SIGN.: bbNARKOTIKA

NARKOTIKA SVINN

ANMERKNINGER UTBYTTE

ANTALL ENHETER:

2x 50 g

ANTALL MULTIPAKNINGER:

KASSASJON:

GODKJENTKONTROLLFARMASØYT

DATO:

SIGN:


38


39

Råvarer som dispenseres i forbrukerpakning som ikke er legemid-ler:

• For slik dispensering gjelder formelt ikke de samme kravene som for tilvirkning av legemidler. Her kommer andre lover inn, blant annet må vi ta hensyn til forskrift for klassifiseringog merking av farlige kjemikalier. Men apoteket bør legge opp til de samme rutinene som for annen dispensering.

Vi kommer tilbake til dette i kapittel 7.

KontrollerHva skal en tekniker kontrollere?

Kontroll av råvarer• Alle råvarer kontrolleres mot arbeidsseddel.• Råvarenavn • Styrke• Mengde • Skriv inn k.nummer på arbeidsseddel og signer for at det er over-

ensstemmelse mellom arbeidsseddel og råvarer.• Signer for at rett mengde råvare er tilsatt.• Kontroller at råvarenes holdbarhet ikke er overskredet. Hvis hold-

barheten er kortere enn holdbarheten på det ferdige produktet, må det avklares med produksjonsfarmasøyt om produksjonen skal fortsette.

• Signer for at arbeidsplassen er klargjort og at unødvendige ma-terialer, utstyr og dokumenter er ryddet vekk. Alt fra foregående produksjon skal være fjernet før ny produksjon starter.

Dobbelkontroll av avveining• Alle avveininger skal dobbelkontrolleres med vektutskrift. Vekt-

utskriften skal inneholde produksjonsnummer for produksjonen og kontrollnummer på den råvaren som avveies. Tarering av vekta skal framgå av utskriften. Dvs. at en skal tarere (nullstille) vekta mellom hver tilsetning og skrive det ut for å dokumentere at det er gjort (se kapittel 4). Hvis du ikke har skriver knyttet til vekta, skal to personer signere at avveiningen er korrekt.

Dobbelkontroll av sprøyteopptrekk• Få en annen til å se på opptrekket og til å signere for at det er

riktig sammen med deg.• Om det ikke er noen som kan se sammen med deg, kan du

merke opptrekket på sprøyta på samme side som sprøytas tallinndeling. Sett en enkelt strek på overgangen mellom stempe-let og væsken.

Prosedyrekontroller• Sjekk at alle trinn i prosedyren er utført.• Signer for utførte prosedyrekontroller.

Etikettering• Sjekk at etiketten du skal sette på produktet er riktig.• Kontroller at k.nummeret på etiketten stemmer med p.nummeret

på arbeidsseddelen før etikettering.• Sett på ev. tilleggsetiketter på preparat og arbeidsseddel.

Visuell kontroll• Kontroller preparatet visuelt og signer for at det ser ok ut hvis det

ikke er mulig for farmasøyten å kontrollere gjennom emballasjen eller du ikke har sendt med prøve (på for eksempel en krem), til farmasøytkontroll.


40


41

Farmasøytkontroll – sluttkontroll

Kontroll av arbeidsseddel/etikett• Samsvar mellom rekvisisjon, resept og arbeidsseddel• Kontroll av arbeidsseddel, inkl. manuelle endringer og beregninger• Etikett/merking og holdbarhet• Dosering

Kontroll av råvarer• Kvalitativ og kvantitativ kontroll av råvare, riktig råvarekvalitet• Holdbarhet• Riktig batchnrummer/kontrollnummer

Kontroll av prosess• Prosedyrekontroller utført • Varmebehandling/pH-måling utført med vedlagt dokumentasjon

Sluttkontroll av produkt/dokumentasjon• At etikett/merking er riktig • Riktig emballasje, inkl. forsegling og lysbeskyttelse • Visuell kontroll, ev. vedlagt prøve • Riktig holdbarhet

Tilvirkningsforskriften sier følgende om holdbarhet: Apoteket skal påføre opplysninger om holdbarhet på alle legemidler de tilvirker. Ved resepturproduksjon kan holdbarheten maksimalt set-tes til seks måneder.

Alle utførte kontroller skal dokumenteres på arbeidsseddel:• At narkotika-/spritregnskap er ført • Kontrollere eventuelle avvik med utførte tiltak • At dokumentasjon fra tekniker er riktig utfylt

Kontroll av utstyr og prosesserDet er viktig at apotek som driver med tilvirkning av legemidler har gode rutiner på kontroll av utstyr og prosesser. Gode rutiner kan for eksempel være at de har instruks som beskriver:

• Utførelse av renhold av lokaler og utstyr.• Hyppighet på justerkontroll av vekter. Dette skal dokumen-

teres og vekta skal merkes typegodkjent og med dato for godkjenningen.

• Interne rutiner for å sjekke at vektene er stabile. Dette kan utføres ved at de for eksempel en gang per uke veier et god-kjent lodd og loggfører resultatet.

• Har en instruks som beskriver loggbokføring. Loggbøker skal dokumentere all bruk av kritisk utstyr. Dette skal gjøres for å sikre sporbarhet i tilvirkningen.

Dette kapitlet har en rekke punkter som beskriver ulike dokumen-tasjoner. Her er en oversikt over hvordan dokumentasjon skal ut-føres.

DokumentasjonDokumentasjon er et skriftlig bevis for at en prosess en gjennomført, f. eks. utfylte arbeidssedler og loggbøker.

1. Utfylling av dokumentasjon skal skje i forbindelse med arbeidet, verken før eller etter. Dokumentasjonen skal til enhver tid vise hvor langt man har kommet i arbeidet.

2. Alle felter skal fylles ut, ellers skal det gis en forklaring på hvorfor feltet ikke er utfylt.

3. Avvik fra skriftlige instrukser og arbeidsbeskrivelser skal forklares. Observasjoner og uforutsette hendelser skal noteres.

4. Rådata, f.eks. veieutskrift, skal følge med dokumentasjonen. 5. Manuelle endringer og rettelser og manuelle overføringer av data

skal dobbeltkontrolleres.

Oppbevaring av dokumenter og dokumentasjonDokumentasjon for lagerproduksjon skal oppbevares i minst ett år utover produktets holdbarhetstid, men likevel ikke mindre enn fem år. Dokumentasjon for resepturproduksjon skal oppbevares i minst ett år.

Oppgaver 1 Du mottar en råvare i apotekets varemottak. Hva vil du gjøre med den? 2 Hva vil det si at en råvare skal oppbevares kjølig, kaldt, ildfast eller i A-

skap? 3 Det er viktig at hvert produkt får sitt eget produksjonsnummer (p.nr.).

Hva er grunnen til dette? Hvordan oppretter du et produksjonsnummer? 4 Hva er en resepturproduksjon? 5 Hva skal en arbeidsseddel inneholde? 6 Dokumentasjon er en viktig del av det å tilvirke legemidler. Hva skal

dokumenteres og hvorfor er dokumentasjon så viktig? (Denne oppgaven egner seg godt som gruppearbeid.)

7 Du har fått i oppgave og produsere en mikstur på ditt apotek. Hvilke kontroller er det viktig at du som apotektekniker tar underveis?

Alle utførte kontroller skal dokumenteres på arbeidsseddel.

Documents

Hygiene - VETT & VITEN