Fylke medegen klima-planOppland har, som det førstef,’lket i landet, utarbeidet enegen plan for reduksjon iutslipp av klimagasser.

•side2

Kan fisk læreå tåle gift?Gamle dagers gruvedrifthar forurenset Rørosvassdragene. Nå vil forskerne finne ut om fisken har«lært» seg å tåle forurensningen.

• side 5

Soppelbergpå SvalbardInnbyggerne i Longyearbyen produserer 2,5 gangermer søppel enn bIk påfastlandet. Sorteringen erdet i tillegg så som så med.Nå tar Svalbard Samfunnsdrift affære. Skoleeleverstår for avsløringen.

• side 6

Trådene samles etterTsjernobyl

1 Ukraina er det registrertover tusen tilfeller av kreft iskjoldbruskkjertelen hosbarn siden 1986. Tolv åretter Tsjcrnohyl-ulykkenbegynner forskerne å få ensamlet oversikt overkatastrofen.

• side 10

Det er neppe meningen at nattavgiftene pa Gardermoen skalstimulere til nattflyging. Det erlike fullt det de gjør. mener beboerne rundt den nye storflyplassen. De ønsker å sove med

vinduet apent om natten.Nwrmere 100 000 vil bliskadelidenede av den nattligeflystoyen. Dette hekreftes avkommuneleger og 1’lkesmann.

• side 3

«Den hoppet litt og

satte seg igjen. »

Kl \(,l Ri —( iliiR’, \røR RIIAR Mu—

STEIN FRA I)( Stil SS, Til DA,s ‘A 151 N.

lin joggesko kan besta a’ opptiltredve prosent PVC. Dette ønsker Nike å gjøre noe med. Itillegg vil konsernets 35 000kvadratmeter store nybygg iNederland bli fullstendig PVCfritt. I Ivor lang tid utfitsingen vilta er ikke klart, men trolig dreierdet som om Emi-ti ar. Mens

Miljovernere gleder seg, er PVCbraåsjen bekymret lbr detelendige ryktet produktet dereshar padratt seg. • side 4

Hva med 2300vindmøller, Hydro?Ett gasskraftverk — eller 2300vindmoller og to atomkraftverkmindre? Pengene det koster åbygge og drive et gasskraftverk,det vil si omlag 14 milliarderkroner, kan gi vindmoller nok tilat to atomkraftverk pa Kola kankuttes ut. • side 12

x Bu11tillnri4,II.spt.I998 IO.argong utgitt av Norges Naturvernforbund

Innhold: Nike-niks til PVC

Nike merket at skoen tiykket i miljosporsinal. Nå kutter bi’drifå’n ut bruk av J’VC—plast.

«Just do it» har vært Nikes slagord iflere år, og nå gjør de det, i hvertfall detPVC-motstandere har ventet på; entotal utfasing av polyvinylklorid. Detamerikanske selskapet, som er verdensstørste produsent av sportsutstyr, vil gåinn i neste årtusen som et grøntselskap. I det bildet passer PVC dårliginn.

Menneskerett å sovemed åpent vindu

2 Natur & miljø Bulletin nr. 14 • 1998 nr. 14 • 1998 Natur & miljø Bulletin 3

Redaktør:Tom Erik 0k land

Redaksjon: Jens Petter Toldnæs,Kristian Jahre

Adresse: Postboks 6891St Olavs plass, 0130 Oslo.Tif: 22 99 33 00.Faks: 229933 10.Direkte: 229933 + 71 (Toldnæs),74 (Økland), 22 (Jahre)E-post: redn(online.no

Neste utgave: 25.9.1998.

Abonnement:I 99iår (privatpersoner),500/år (bedrifter)

Annonser TIf: 22 71 92 20.Faks: 227! 9238.

Trykking: Gan Grafisk. Trykketpå 100% resirkulert papir.

Norges Naturvernforbund:Samme postadresse som N&MBulietin. Web:http:/’www.ngo.grida.no/naturvernE-post: naturvernQnaturvern.no

norsk fagpresse®

N&M Bulletin

JON BJARTNES

1K! i iiiaplanen er utarbeidet avtylkeskommunen i samarbeidmed Fylkesmannen og Statensvegvesen i Oppland. For øyeblikket er den pa boring hosberorte parter, og dem er detmange av. Planen inneholderforslag til tiltak som kommer til apavirke mye av det som skal skjei in ila nds ‘vi kets daler og flat—bygder. Klimaplanen har miii forLI like virksomheter. Fylket skal

reneie transport, smarterearealplanlegging, mer gjenvin—ung av avti.tll. bedre jødselplanlegging i landbruket, mer

skog og mye mer hioenergi.

Mest å hente på avfallOppland er et typisk jord- ogskoglirtmk.sl’lke med s ært litelu I) torurensende industri, mennied mye hilkjormg. Malt i (‘02—ekvivalenter står vegtrat ikkenIår 30 prosent av utslippene avklimagasser i fylket. I følgeklnnaplanen skal disse utslip—pene bare stahiliseres pa dagensmvii. Begrunnelsen er at fylketventer en trafikkvekst som kom-mer til a utligne de planlagtetiltakene. De store kuttene skilkomme andre steder:

Utsi mi,pene fra av talisbe—handling skal ned. Kuttene skalher utujore en reduksjon pa tO—I 5 prosent av de totale ut—sI ippene. Dette skal oppnas gjennom okt kildesortering, izjennnma Iinngii organisk avftdl iL

soppel ty! tingene samt å brenneopp den nietangassen oin likevel siver ut fra dyngene.

Lurere gjødsling, mer skogI følge planen kan omlegginger i

landbruket redusere utslippenemed inntil 16 prosent:

• Bedre gjodselplanleggingog stopp i nydyrking av myr skalkutte jordbrukets utslipp. Male.er at dette skal redusere de totaleutslippene med mellom fem ogatte prosent.

• Mer bruk av tre til bygninger, samt ti prosent større mengdebiomasse i skogen, skal væreskogbrukets bidrag. Etk’kt: Forbedring av regnskapet med atteprosent.

Bioenergi somhalve Øvre OttaFordi Oppland er et innlands—fylke fullt av biomasse regnerplanleggerne med store muligheter for utnyttelse av bioenergi.

• Bruken av bioenergi i fylketskal økes tilsvarende 500 GWh.Dette er halvparten sa mye energisom det vil komme ut av ereventuell utbygging av fylketskoiilliktvassdrag nummer()vre Otta. Sammen med enok—tiltak og okt bruk av varmepuinper skal dette gi en reduksjon pa ti prosent av tolalutslip—pene.

Samarbeid med MiljøheimevernetKl i mapi a mcii inneholder mai set—tinger som skal være tbrpliktende for hade kommunale,fylkeskommunale og statligemyndigheter. Men mange avmilene kan bare nas ved atprivate endrer attcrd. For apavirke godtlolks holdninger harfylket gatt inn i et samarbeid medMiljøheimevernet. I en nykampanje skal Miljoheimevernetvise hvordan vanlige opplend—inger kan redusere sine egneutslipp med en tjerdedel. •

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

I Luftfartsverkets lhrslag er detlagt til grunn en dobling iavgiftsnivaet tår landing ogavgang i torhold til avgiftsnivaetpa dagtid. Prosentinessig kan detaøres mye ut, men i kroner og øreer forslaget heller beskjedent.Drøyt 2500 kroner ekstra vil detkoste flyselskapet å ta opp enmaskin med omtrent 150 seter.Med 100 passasjerer ombordblir seteprisen i overkant av25 kroner.

100.000 kan bli plagetHarald (ijein. leder i Folke-aksjonen mot nattflyging. mener30.000 kroner per bivegelse eren mer fornuftig pris.— Som Luftflirtsverket harogså vi lekt litt med tall for afinne et fornuftig avgiftsniva.

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Retismedisinsk institutt vedRikshospitalet har utviklet et nyttDNA-register for hval. Registeret skal med sikkerhet kunnefastsla om hvalkjott og spekkstammer fra Norge eller ikke.skriver bladet (iEN ialt.

Den nordatlantiske vagehvalen har et annet mønster ennden antarktiske. Ut fra prøver frakjøtt og spekk kan vi konkret seom det er snakk om en vagehval

I lovedpoenget vart er at avgiftene for nattfiyging ma væreatskillig høyere enn pa dagtid.1:orøvrig er det viktig at antalltlybevegelser om natta følgesnøye opp framover. tår a se omavgiftene har den tiltenkte etfekten, sier Gjein.

Mens Luftfartsverket påstarat ingen heboere pa Romerike vilbli plaget av støy fra natttlyging,har Folkeaksjonen fiitt støtte frakommuneleger og Fylkesmann iat nær 100.000 mennesker måleve med et støyniva som kan gisøvnprohlemer. liii avv forutsetningene for lolkeaksjonens tall erat folk sover med soveromsvinduet apent. Det har ikke Luftlårtsverket tatt med i betraktning.

— Vi mener det er en selvfølgeat folk skal (ii sove med apnevinduer, slar Gjemn tåst.

I Inn mener ogsa at Luftfhrts—verkets detinisjon av natta,

eller en annen art, sier BeritMyhre Dupuy ved Rikshospitalets Rettsmedisinske institutt.

1-lensikten med registeret er åmuliggjøre eksport av norsklwalkjøtt.— Pa sikt kan det bli aktueltmed eksport av hvalkjøtt.Dersom vågehalen fortsatt stårpa CITES-lista vil det blinødvendig a utsiede eksport-tillatelse i Norge og import-tillatelse i mottagerlandet. sierkonsulent Oyvind Rasmussen iFiskeridepartementet.

perioden mellom klokken ett ogfem, er før sneer.- Det hjelper ikke at Luftåirtsverke! har satt av timen førog timen etter som sakalte «skul—dertimer». med halvt avgiftsnis a.Etter var inennig skal avgiftengjelde i tidsrommet hor folkvanligvis sover, fra klokkenelleve pa kvelden til sju ommorgenen.

Fra løse luftenOgsa Naturverntbrbundet erkritisk til Luttfartsverketsforeslatte avgiftsniva.— I forslaget er det ingenargumentasjon som tilsier atavgiftsnivaet vil redusere natt—trafikken. Man har bare trukketet tall ut fra løse luften, forklarerseksjonsleder Anders Jordbakke.

Stig Furnes, avdelingssjef ibudsjettavdeI ingen i Luftfartsverket, innrømmer at den tenkteavgiftsøkningen er tatt ut av løseluften.- Det er veldig vanskelig a

tåstsette denne avgiften. Vi harhatt nattavgmtier pa hide Fornebuog Bodø. men i etlerkant er detvanskelig å si om disse har enreell efFekt. Avgiften skal først ogfremst være et signal tilflyselskapene om at mye nattilyging ikke er ønskelig, sierFurnes.

StøyfondDen tenkte nattavgiften vil gårett i kassa til Oslo Lufthavn,som er heleid av Luftfiirtsverket.

— I t argument for natt—avgiftene har vært at nattdriftenav flyplassen mi tinansieres.Etter var mening kunne dette likegodt vært gjort ved å legge padagavgiftene, mener AndersJordhakke.

Folkeaksjonen mot nattflyging mener pa sin side at ekstra-avgiften bor settes av pa et egetfond. Midlene kan siden brukestil å hjelpe de stoyrammede, foreksempel med ventilasjonsanlegg og støyisolering.

Natur& B ulh!thi•i.miiio

utgitt iv Norge, Niturvernforbund

Første fylkemed klimaplanOppland er landets første fylke med

egen plan for reduksjon i utslippet av

klimagasser. Utslippene skal ned med

30 prosent innen år 2020.

Støyavgift skaper bråkFolkeaksjonen mot nattflyging mener

Luftfartsverkets forslag til nattavgifter på

Gardermoen vil virke mer stimulerende

enn preventivt.

Tuppa ut av NikePVC—bransjen har problemer. Verdens største sportsftibrikmtønsker ima å fase ut PVC fra sine produkter. Et tiltak som vil hahetydmung for PVC—produsentene. For det første fordi Nikefaktisk bruker en del PVC, hele 30 piosemit av en jogoesko kanvære laget av plasten. Men viktigeie er signaletfekten. Nike er etmer enn velkjent varemerke. Et varemuerke med makt.

Greenpeace har lenge kjempet imot PVC—produsentene. ogbetrakter nok Nike-avgjørelsen som en seiem. A tidligere seirestar Lego og IKEAs avgjørelser om :i kutte lit PV(’. Tre storevaremerker har gjort det, og flere komimier til a følge ettei. Ikkeminst fordi det finnes alternativer til PV( . plasten er kanskjemindre unik enn

4 Natur & miljø Bulletin nr. 1.4 • 1998 nr. 14 • 1998 Natur & miljø Bulletin 5

Verdens største sporishibrikant.

multinasionale og USA-haserteNike. har bestemt seg fbr ahoikotte plaststoffet polyvinylklorid. bedre kjent som PVC.Nike Iblger etter andre storeselskaper som IKI.A og Lego.Iloikotten vil ha lbrm av enutfasing, det vil si at PVC skalkuttes ut gradvis i en periode päfem til ti ar.

Nike førstNike er (len lbrste store sportsareprodusenten som gar til etslikt skritt, I tillegg til at PVCskal bort fra samtlige produkter,vil selskapets nye. 35 000kadratmeter store hovedk\ arteri Hilversum i Nederland bli bygget uten PVC i rør og andreelementer

— Dette kan nok irke som etPI{—franistut. men jeg er ikkesikker pa at vi vil uke salget somen Iblge av dette. Nike ønsker

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

— Nike er kanskje et av verdenssterkeste merkenavn. At firmaettar avstand fra PVC betyr atandre kan følge etter, menerBjørklund, daglig leder i PVCbransjens organisasjon.

Fra før har store selskap somIKEA og Lego erklært at de vilslutte å bruke PVC.

— Vi vet at PVC-plasten har

gleder seg over at den eneindustrigiganten etter den andrena vender ryggen til et stofforganisasjonen har kjempet moti arevis.

Vi ser en klar og positvutvikling nar (lei gjelder I’VC.Sek om PV(. ikke blir borte overnatta er dette viktige prinsipp—avgjørelser. Selskaper som Lego,IKI.A og Nike er sterke merke-varer og (lette gir viktige signalernI andre. Tenk bare hvor mangeleverandorer som er knyttet mildisse firmaene, sier inlbrmasjonsleder Kalle I lesstvedt.

Tvekjønnede dyr-- I tvorfor er det så viktig å blikvitt PVC’!

- Vi har mange eksempler paat dyr blir tvekjønnede, alt frakrokodiller til ishjmmrn pa Svalbard. Dette er forarsaket av bor—monhermende stoller. PVCen iseg selv er ikke så farlig. Del ertilsetningssrolfone, de sakaltemykgjorerne, som ikke er bra.

I tillegg er I lesstvedt skeptisktil hva som skjer nar PVCproduseres og destrueres. Someksempel pa skumle konsekvenser nevner han brann i bygninger som inneholder PVC.

—1 ur noen ar tilbake brant detpa flyplassen i DOsseldork Daar det mange konkrete

mium) og mykgjøreren DEHP.Bjørklund mener argumentasjonen inneholder flere feil.

— Det er ikke riktig at PVCproduksjon danner dioksiner, ogdet er heller ikke påvist veddestruksjon av plasten. Kadmium brukes ikke som stabilisator i Norge lenger, og bly vilsnart bli faset ut. DEHP har vistseg å ha hormonforstyrrende effekter på gnagere i laboratorieforsøk, men man finnerikke slike effekter på aper. Vimener derfor at dette kanskjeikke er et problem for mennesker, men vil ikke konkluderefør forskningen har konkludert,forklarer Bjørklund.

likevel å freinsta som et selskapsom er ledende og som tarmiljosporsmal seriøst. Vi vil gainn i det neste artusenet som etni i lj øvennl i g varmerke. sierinlbrmasjonssjetën i Nike. KeithPeters. til Natur & miljø Itulletin.

Alternativer finnesNike startet sin utfiising av PVCi august. I enkelte av firmaetsprodukter, som l’or eksempel enjoggesko, er det opptil 30 prosentPVC. IlbIge Peters er det fulltmulig å finne friligode er.stat—mi niger tor dette materialet.

-- Dette er en prosess som vivil jobbe med hele tiden. Detsom er viktig er a finnematerialer som holder seginnentbr Nikes kriterier for farlige stoffer og som samtidigtilfredsstiller kvalitetskriterjenevare, sier han.

Glade GreenpeacereNylig har ogsa Lego og lKi.Asagt at de vil fase ut PVC.Miljoorganisasjonen Greenpeace

hatt harde og toffe motstandere imange år. Det er ikke overraskende at noen velger å hørepå motstanderne våre, men vigodtar ikke påstandene om atPVC er et miljøfiendtlig materiale. Vi mener det er miljø-riktig, forklarer Bjørklund.

Nike har forklart utfasingenmed dannelse av dioksiner vedproduksjon og forbrenning avPVC, samt faren for spredningav stabilisatorer (bly og kad

I’orgil’tningstilfeller som en følgeav PVC.

Helse og fremtidigegenerasjonerI motsetning til endel andre erHesstvedt optnnist nar detgjelder lbrbrukernes miljø-bevissthet og folks miljoopptatt—het generelt, I (an mener NikesPVC-boikott viser at markedspress nytter.

— Det er sa mange somsnakker om at niiljuvcrnet ernede i en bolgedal. Det er jegikke enig i. Vi ma ikke glemmeat miljobevisstheten har lagt segpa et meget høyt ni a etterhvert.Det kan sammenlignes medmenneskerettigheter, de er uavhengig av møter og trender , menalle reagerer dersom noen bryterreglene.

Ifolge I tesstv cdl er det to tingsom vil donunere Iremtidensmiljov ernere: helse og framtigegenerasjoner.

— Det er nylig foretatt enbred undersøkelse i tredve landsom dokumenterer at dette erdet som vil oppta l’olks miljo—be issthet inn i det neste artu—sen, sier han.

Fakkeltog motskytefeltl’olkeaksjonen Stopp RegionfaltØstlandet arrangerer flikkeltogog plakataksjoner mot det planlagte skytefoltet i I ledniarkdenne uken. Dette skjer i fotbindelse med at Stortingets forsvarskomite er pa befaring iomradet.

Suksess forBatterireturAS liatteriretur kan vise til penetall I’or innsamling av hlv—batterier. lijor ble det samlet inn12.350 tonn batterier, menssalget var pa 11.000 tonn. i leltsiden firmaets start i I 994 harfaktisk firmaet samlet inn flerehatterier enn hva som blir solgt.Dl sammen er over 50.000 tonnbatterier samlet inn.

N&M Bulletin

JON BJARTNES

Røros—vassdragene har høytinnhold av tungmetaller. særligkobber. tbrst og fremst pa grunnav gruvedrift i gamle dager.(iiftinnholdet gjør at ekene

( .gner seg godt til å forske painotstandsdyktighet mot ftmrgift—ning. Forskernes utgangspunkt erat fisk og andre orgamsmer iløpet av noen generasjoner villære seg å tale høyere gillinn—hold.

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Det ser ikke ut til at Naturkraf’tfar bygd sine planlagte gass—kraftverk i ()ygarden. Selv omdet betyr tapte kraftkroner.henger ikke Øygarden kommunemed hodet. Na planlegger de ålage demonstrasjonsanlegg Ibralternative energikilder.

— Tanken er å lage en demonstrasjonspark som kan brukes tilkurs og undervisning. Dessutenkan dette tjene som etforsknings- og utviklingssenterfor alternative energikilder, sierdaglig leder Rune Ileggo vedØygarden meknologisenter.

Øygarden komnuine harallerede ilandføring av gass tilKollsnes og olje til Stureterminalen. Norges eneste bølge-kraftverk ligger dessuten ikommunen, og det er planer omå bygge vindturbiner.

Anti-gift.proteinerDet er N1’NU i Trondheim somstar bak l’orskningsprosjektet,som etter planen skal flide fleredoktorgrader, bade i kjemi og v.oologm. Kjemikerne skal malegiftinnholdet i elvene under ulikeforhold. zoologene skal undersøke elfoktene pa levende Iiv IIblge SINTEF—bladet Gemini harfisk og andre organismer evnentil a forsvare seg mot forgil’tningved å danne nye, spesielle proteiner som binder seg til de giftigemet:mllene. slik at giftvirkningen

l’a basis av eksisterende—,planlagte- og l’orslag til nyeanlegg mener I leggo Øygarden iløpet av noen ar kan fåkrafiforsyning fra vind, bølger,varmepumper. solenergi. biobrensel, brenselceller og gass.

- Foreløpig er prosjektet pa ettidlig planleggingsstadium. Førstma vi l’a ned pa papiret h ilkemuligheter vi har medeksisterende anlegg. Deretter mavi se om noen er interessert i åføre opp det vi ikke har fra for.sier Fleggo.

Øygarden kommune harbevilget 100 000 kroner tilplanlegging energiparken. Dessuten er Flordal:md fylkeskonimune inne med en mindre andelpenger. Nar og om energiparken idet hele tatt kommer, er enna fortidlig å si, men I leggo regnermed at utredningsarheidet vilære terdig en gang pa nyaret1999.

svekkes eller uteblir. l’vnen til ådanne slike proteiner skal kunnegå i arv, og etter runder mednaturlig utvalg skal (le blidominerende i en hestamid. I tI avsporsmalene NTNL-ibrskernestiller seg er hvor fort denneprosessen gar. Ifølge Gemini harlorsok i USA vist at lbrsvars—mekanismer mot Ibrurenstiingkan oppsta etter

6 Natur & miljø Bulletin nr. 14 • 1998 nr. 14 • 1998 Natur & miljø Bulletin 7

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Befolkningen i Longyearbyener elendige til å sortere soppel,skriver Svalhardposten. Tiltross tor at det finnes egneordninger lbr retur av papir.kaster folk dette sammen medmat rett i containere for vanligsoppel.

Dette kommer fram i enundersøkelse som skoleelever paSvalbard har gjennomtort. Ilhigeundersøkelsen kaster innhyg—gerne i Longyaerbyen 2,5 gangermer soppel enn gjennomsnittetpa lhstlandet.

Elevene konkluderer med atdette kan skape store problemerpå soppelfyllinga. Egentlig skall’llinga i Longyearbyen varei 50 år. Men med dagens

kastetempo ser den ut til a fyllesi løpet av 20 ar.

Likevel optimistDriftsingenior Atle Brekken vedSvalbard Samfinnsdrift be—kretler at soppelherget pa Svalbard vokser l’ort. altfor fort.Likevel er han optimist. En nyavEtllsplan er på trappene. ogBrekken tror (le skal klare åminke a’0 tållsmengdene til mellotit en tjerdedel og en feintedelav dagens niva.

— Vi er allerede kommet langtnied kildesortering, mcii det ermer å hente her. l3ygningsavtåll,som faktisk utgjør en stormengde av sopla var, går rett padynga idag, og er eksempel pa etstort forhedrtngspotensial. Foreksempel kan vi hakke det opp ifliser og bruke det til

N&M Bulletin

JON BJARTNES

Gardshutikkene skal brukesamme logo, en værhane, ogsamme navn: Norsk gardsmat.Maten du fr kjøpt der skal væreprodusert pa garden eller paandre garder i nærheten. Detstilles ikke krav til produksjonstbrmn.

-- Foreløpig har nettverketI (0 medlemmer fra Finnmark tilAgder. Til sammen utgjør de etomtrenlhg gjennomsnitt av detnorske landbruket, og de vil tilbymange forskjellige slags mat—varer, hade gammeldags tradi—sjonsmal og helt nye produkter.

overdekking av fyllinga. Det kanogså komposteres eller eventueltbrukes i et lite ±hrhrennings—anlegg, sier lirekken.

Godt pakketSsalbard Samlunnsdrift vil omkort tid engasjere et menneskesom kun skal jobbe medavftdlsproblematikk. I løpet avhøsten skal planer l’or nyeinnsamlingsruttner og struktur paavfallshehandlingcn være klar. (

— Det viktigste blir selvsagt åredusere soppelttlgangen. Det eren utt’ordrmg. For eksempel maalle varer som kommer tilSvalbard pakkes ekstra grundigfor å tåle frakten. Det skapernaturlig is store mengder cm—hallasjeavfall. sier Brekken.

I tillegg til å se pa andreformer tor iimhenting av avfallog andre mater å benytte soplapa. vil Svalbard Samfunnsdriftvurdere mulighetene for hadegjenbruk. kompostering ogt’orhrenning av de forskjelligelypene avfall.

— Jeg er helt sikker på at viskal klare å minimere avtålls—inengdene vare, sier Brekken. •

Noen av medlemtnene driverokologisk produksjon. men detteer ikke noe krav fra Norsk(iardsniats side, sier IngarMellem til N&M Bulletin.

Mellem er intormasjons—rådgiver i Statens Landhruks—bank og har vært med på arbeidetmed å forberede (len nyeordingen. Foruten Landbruk sbanken har representanter forLandhrukssainvirket, hondeorganisasjonene, Landbruksdepartementet og Næringsmiddeltilsynet deltatt i l’orberedelsene.Fra nyttar er det meningen atorganisasjonen skal styre segsel

Milsubishl Motols CoMMC Norge AS ... et setskap i Motor GrompeoPosiboks 43 Rislolsko, 0516 OsloKontor: østre Aker vei 62Telefon: 22651420Foo: 22649699

Sløv sortering av

søppel på Svalbard

Vi 5010 jobber på jernbanen er stolmefoioh vi også gjør en Innsats

tor CL ivtsi,e esitjø,

Norsk Jerllllanerorblrnhl

Undersøkelser viser at soppelfyllinga på

Longyearbyen kan bli fylt opp 30 år før

planlagt. Driftsingenior Atle Brekken tror

likevel svalbardbeboerne skal klare åhandere avfallet sitt

.1

AKZO NOBELThors Kemiske Fabrikker

i.

i

Lbb Nytt, norskkvafltetshundefôrfra Felleskjøpet.

Et komplett fullfårmed god smakelighet.laget av høyverdigerÅvarer.

Labb får du I flerevailanter - etsortlment.

fundiciFIJNDIA PROFILER ASPostboks 500, 8601 Mo

Labb 1KST AXflvTil .10.1 og TI ok3fle hunder— ordtil Sted, St .ke.het. og III

dedOge over.

Lebi, VATTÔR

emalfr.e,, s--ns,.ae.

Til .101v. og .,beldend,hunder Jakt-. bn,ke- 00r,et.1huodes lavt

0100

GI Labb.sA er du slkkeri

NÅR NATUREN TRENGER HJELP!

= butikken=

GARTNERHALLENFr,skt fra naturen

Våre spesialrådciivere står til tjeneste med:

• Miljøtekniske grunnundersøkelser på land og sjø.• Risiko- og tiltaksanalyser - tiltaksprosjektering.

KUMMENEJE

_________

SCANDIACONSULT

Scandlaconsult finner du bl.a. i: Oslo - Drammen - Tønsberg -

Kongsvinger - Lillehammer. Bergen - Trondheim - Harstad

Ring 2251 8110 for nærmere informasjon og råd!

N

_______

LF

NORSK

LOKOMOTIVMANNSFORBUND

Tiden gårfl GJENSIDIGE

bestårwww.gjensidigc.no

Enda ett matmerke underveisNå blir det lettere åkjøpe mat som er pro

dusert lokalt. Et

statsstØttet nettverk

av gardsbutikker er

underveis.

GAMVIKKOMMUNE

Peter Opsvik asPilestredet 27 H

N—0164 OsloNorway

Toget betyr bedre miljø

GRISENE ER LØSE!Norske grisebønder punger utmed 1,3 milliarder kroner forat grisen skal få et bedre liv

/-/

norsvin

8 Natur & miljø Bulletin nr. 14 • 1.998

I PS

DANIELLEKN IGHT

Det er det vitenskapelige magasinel «Natore» som dokument-eier dette. Artikkelen \ iser hvordan genetisk endrede plantersom ble studert ute pa akeren,viste en dramatisk okt ftw—meringsevne. Det bekymringsftilleer at de spredte sine modilisertegener til ikke-modifiserteplanter.

Dette funnet styrker en fryktmange allerede har gitt uttrykkfor. Smabonder, forskere ogmiljoforkjempere over heleverden har hevdet at gener i genmanipulerte planter kan «rom—

mc» til beslektede matplanter

eller gressarter. Det kan skje vedlormering eller kryss—besto’ning.

—Alvorlig sak— Dette kan ra svært alvorlig fidger, sier Jane 1{issler. I lun erseiiiorlorsker i Unionen forsamfummnsengasjerte lorskere i

Washington.—. Denne rapporten bekrefter

en av de sterkeste hekymringenefor hva genmodifiserte planterkan gjøre. Flyten a gener framanipulerte til ville arter kanetterhvert endre det biologiskemangibldet og prosessene i heleokosystemer.

Kjemikalie-selskaper og selskaper som framstiller biologiske

produkter for jordbruket harutviklet en ny generasjon medsakalt transgene, eller genetiskmoditiserte. matpianter. De inneholder DNA—spor fra andreplanter og fra virus. bakterierog dyr.

De nye plantene er utformetpa niater som ville vært umuligmed klassiske loredlingsieknik—kei. For eksempel har lbrskereplantet gener for antifrys-proteiner fra Ilyndre inn i dengenetiske koden til tomater.I lensikten er å hindre attomatene blir frostskadet. Og detamerikanske storselskapet Monsanto har endret soyahonner slikat de taler de kjemiske plantevernmidlene som Monsanto selvlager.

Et tredje eksempel er generfra kylling som har blitt satt inn ipoteter lor a øke motstands—kraften mot sykdommer.

«Lett på trådenI artikkelen i «Nature» star dci airisikoen (hr genspredning tilandre planter vanligvis er lahvis plantene bestover seg selv.Det er Joy liergelson og andrelbrskere ed Uniersitetet iChicago som sier dette.

Feltstudmene til Bergelson oghennes team viste imidlertid at

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

(irindhvalen er fortsatt mataukpa Færoyene, hvert ar tanges detomtrent 2000 dyr av den omlag

en plante som ble genmodifisertfor å tale en spesiell plantegift, eruvanlig ((lett pa traden».Arabidopsis thaliana vil normaltvære selvhefruktende og hakryssbestovnmg. Men så blegenene i planten modifisert: Davar det 20 ganger så hoysannsynlighet fur at den ville kryssbestoves med slektninger somikke var genetisk modilisert.eller som var \ille.

Dermed trekker forskerneden konklusjonen at den villevarianten a A. thaliana harhoyere sannsynlighet for a blibefruktet med pollen fra biologisk modifiserte thalianaer,enn for i reprodusere seg sek.

«Disse forskningsresultateneviser at genetisk manipuleringkan øke sannsynligheten (hrgener som «rommer» til andrearter. Det gjelder selv for en artsom nesten betraktes somselv—hestovende,» star det iartikkelen.

Eirskerne kan ikke forklarehvorfor planten har blitt merfruktbar etter at den ble genetiskmanipulert. De mener imidlertidklart at funnene kan ha alvorligefølger. siden «dette (biologiskmanipulerte) genet har blitt sattinn i et dusin forskjelligejordbruksavlinger.»

atte meter lange hvalarten.Men hvalen inneholder store

mengder PCI3 og kvikksolv. Deter tidligere pavist skadeligemengder av miljøgiftene hos

befolkningen pa Færoyene. Detresulterte i kostholdsrad, spesieltrettet mot gravide kvinner.

Problemet er at utviklingengar feil vei. lthlge Fiskaren økerkonsentrasjonen av miljogifterfor hvert ar som gar.

Problemstillingen ble diskutert pa mote (hr Den Nord—Atlantiske sjopattedvrkommi—sjonen i Oslo i forrige uke. •

Ips

SUMAN PRADHAN

Etter flere ars debatt har mvn—dighetene i Nepal na vedtattforb all (laskelappet drikke iomradet rundt Mount I verest.Turiststrommen dit er stor, ogskaffer arlig landet millioner av

( aardt tiltrengte dollar i inntekter.Miljoforkjenmpere har lenge

advart mot alt soppelet som blirliggende igjen etter (le over30.000 turistene og (le flerehundre klatrerne hvert ar. I detsiste har klatrerne selv begynt aklage mer alt a hullet (le finner,og enkelte l’orsoker a samlesammen og frakte det ned paegen hand.

Dyr flaskefraktForsøkene pa å samle sammenog bli kvitt tomfiasker har vistseg kostbare og lite etibktive.Flaskene ma fraktes ned avbærere og pakkdyr til I .ukla. enlandshy ved foten av ijellet. ogderetter (lys i helikopter

til hovedstaden Kathmandu tilresirkulering.

— Til tross for alt arbeidet vihar gjort, ligger det enn» rundt10.000 tomtlasker pa I.uklaflyplass og venter pa å bli fløyettil Kathmandu. Vi har brukt myetid og arbeid pa det, sier MingmaNorhu Sherpa.

Sherpa .somri er fra omnradet,har stiftet en miljoorganisasjon,

Sagarniatha kom ité lor kontrollav forurensning (SPCC).

NHO ut motNæringslmets hovedorgamsasjonmener norske bedrifter ogolfentlige institusjoner er miljø—sinker.

Anklagen bygger pa manglende etterspørsel etter miljø—merkede varer i Norge. I (hlge enmelding fra NewsWire er miljø—memkede produkter tre til fireganger mer etterspurt i Sverigeenn i Norge. Fagsjel’l3jorn Sveen

Sagarmatha. eller «havetsøye», er nepalesernes navn paMount kverest. Navnetsamsvarer godt med at geoloerhar funnet fossmler av skjell somviser at I limalaya en gang stegopp av havet.

Bokser er unntattEn del av arbeidet SPCC gjør, erå opplordre lokale hytteutleiereog landshyboere til a samlesammen flasker og Ei dem videretil resirkuleitig.

Forbudet gjelder glass— ogplasttlasker, men ikke drikke paboks. Det skyldes at bokser erlettere å bli kvitt fordi de veierlite, kan k!emmes sammen ogdessuten kan selges foraluminiumet sin skyld.

miljøsinkeri NI-lO mener (lette beviser atnordmenn kun er miljovennlige iteorien, Kritikken rettes spesieltmot det oftemitlige. og underbgges nied undersøkelser gjortav CiRIP senter— Private \ irksomheter tar istørre grad miljohensyn vedinnkjøp, forklarer radgiverOystein Sætrang ved (iRIPsenter til Xcv. sire.

«Genbombe» i forskermiljøerFrykten for at genmanipulerte planter

skal være «utro» og formere seg med

ikke-manipulerte slektninger, viser seg

nå å være begrunnet.

nr. 14 • 1998 Natur & miljø Bulletin 9

Fjell av flasker på fjelletVerdens høyeste fjell er i ferd med å få

konkurranse om tittelen. Fjellene av

tomfiasker som turister og klatrere

slenger fra seg på Mount Everest vokser.

MELANDKOMMUNE

1Bli ANN VESEN ET

Jve

cEi nierkommunali avialisselskap tor kommuneneHemnes, Lurny, Nesna, Rana, Rodry og Træna

Miljovernprisen 1998Akershus fylkeskommune deler i år ut sin miljøvernpris for niende gang, og ønsker å mottaforslag på egnete kandidater som bor eller virkeri Akershus.

Prisen går til personer, foreninger, grupper elleroffentlige organer som har gjort en særlig innsatsfor miljøvernet, eller bedrifter som har utvikletprodukter, tjenester eller prosesser med klarmiljøvernprofil.

Akershus fylkeskommunes miljøvernpris består avet litografi og et stipend på kr. 25 000. Det er utarbeidet statutter for prisen. Mer informasjon finnespå internett: www.akershus-f.kommune.no/planmil/index. html

Skriftlig forslag på kandidater og begrunnelse måvære postlagt senest 1. oktober 1998. Forslagmerkes “Miljøvernpris” og sendes til:

SKULD

PCB og kvikksølvtruer hvalfiskeriøkende konsentrasjo

ner av PCB og kvikk

sølv i grindhval truer

Færøyenes tradisjonel

le fiskeri.

Norges Colonialgrossislers orbundt?[ I

Akershus fylkeskommune, fylkesrådmannen,Schweigaards gate 4, 0185 Oslo.

Kun 7,50 foret nummer!Kjenner du noen som fortjenerNorges største miljøavis?

Et gaveabonnement på Natur& miljø Bulletin koster kun199 kroner per år.

Ring 22 99 33 00 for bestilling.

QC&LECA RÆLINGENArnesvegen, 2008 Fjerdingby

«andre ei)

5-)-d

rJ2FOLLO ENERGIVERK

X Bu11tin.IU ., N.,i.,

I nok er sunt — økonomisk og helsernessig.(insker du mer inlormnasjon og gode radom energiøkonomiserinei. i» kontaktmed ctimi lokate eneruzilevcrandiir.

Tror» tyikekarnirruncs i nrk korS EItII(‘005 Trornr NORD

Gjesdal

1.0 Natur & miljø Bulletin nr. 14 • 1998

IPsANDREI IVANOV

11986 drev farlige skyer inn overNorge. De brakte med segradioaktiv nedbør fra kjernekraftverket ved Tsjernohyl i detsom dengang var Sovjetunionen.Nå, 12 år senere, har forskeresamlet viktig intbrmasjon omhvordan den radioaktive strålingen påvirker mennesker.

Skadene i Norge er imidlertidminimale i forhold til hvabefolkningen i og rundt Tsjer

nobyl har blitt ofre for. I Ukrainaer det siden 1986 registrert merenn tusen tilfeller av kreft i

skjoldbruskkjertelen hos barn.Ofrene har bodd i de meststralingsutsatte omradene.

Nyttige erfaringerKeith Baverstock, Verdens helseorganisasjon (Wl 10), forsker pastråleskadene. I [an mener at detbor settes av enda flere midler tilå forske pa sammenhengenmellom kreftsyke barn og radio-aktive isotoper i atmosfæren.

Studiene blant kreftsyke iUkraina har gitt oss viktigeholdepunkter for hvordan vi kanhjelpe til hvis en tilsvarendeulykke skulle skje, sierl3averstock.

Studiene kan også kommeNorge til gode. Norge lever ikonstant frykt for atomlekkasjerfra de militære anleggene paKola, lekkasjer som kan raalvorlige følger også forRusslands naboland.

I USA ble det under den kaldekrigen foretatt flere kjernel’siske provesprdngninger somga mye stråling, spesieltoverfiateekspiosjonene pa 50- og60-tallet. Selv i dag erhecquerel-tallene i de aktuelleomradene høye.

Internasjonalt forumIlaverstock mener det ernødvendig å opprette et internasjonalt forum for å studerelangtidsvirkningene av hestraling. Han antar at en slik organisasjon kan bygges opp påsamme mate som Stiftelsen forradioaktiv forskning (RERF),som studerer skadene paoverlevende fra atomsprengninger.

RERP har så langt vært deneneste kilden til kunnskap omskadevirkningene av radioaktivstraling pa mennesker.

En undersøkelse fra Nevada.USA, viste at så mange som75.000 personer ble utsatt forradioaktive stråler ved prøvesprengningene på 50-tallet. Iettertid har det vist seg at mangehar fått varige skader av eks—plosjonene. Mange har blantannet utviklet kreft i skjoldbruskkjertelen.

Teoretisk sett er det mulig åstille USAs regjering for rettenfor mangel pa informasjon rtindsprengningene. I lvi.s naboene tiltorsoksfeltene hadde visst hva deble utsatt for, kunne de i hvertfall valgt å flytte derfra. Det ergrunn til a tro at regjeringen ikkega all den informasjon den burdefor den utsatte naboene forstralingen, selv nar man tar i

betraktning at forskerne dengangen ikke visste alt om hvorfarlig dette var. I

Tsjcm obyl kan hjeipe NorgeHvis noe skulle skje i atomkraftverk el

ler militære anlegg i Russland, kan studi

er av kreftrammede i Tsjernobyl hjelpe

ofre for radioaktiv stråling

— også i Norge.

nr. 14 • 1998 Natur & miljø Bulletin 11

• —

i1

Bruker du opp reklamebudsjettet ditt

pä a treffe flere enn du har behov for?

E

(

jQME5

LINOLEUM

— Et ansvarlig miljøvcilg —

linoleum er i dag det eneste gulvbelegget som ermiljømerket med Svanen.

Som verdens største linoleumsprodusent tor Forbo onsvorFor miljøet.

I Norge legges det nå store arealer med linoleum påbl.a. Rikshospitalet og Gorciermoen.

0

0

Leangbukta 40, N—1 370 AskerTelefon: 6677 1200, Telefaks: 6677 1245

i Ieton 22 5498 50. inlernett: www.tagpretsen.no

fagpressen®NOK(HS M1SI TRLFtSIKR1 M[I1?[KANAI

A-BLAD Ettersendes ikke ved

varig adresseendring

Returadresse:

Natur & miljø BulletinBoks 6891 St Olavs plass

0130 Oslo

12 Natur & miljø Bulletin nr. 14 • 1998

Gasskraft eller 2300 vindmøller?

N&M Bulletin

TOM ERIK ØKLAND

I lydros planlagte gasskraftverkpa Karmøy har en prislapp på10 milliarder kroner. I tillegg mabedriften kjøpe gass til kraftverket. N&M l3ulletin har lektmed tall, lbr a sammenligneHydro-prosjektet med en eventuell utbygging av en størrevindmøllepark på Kola.

2300 møllerSom nevnt vil hydro investere10 milliarder kroner i selvegasskraftverket. Dette inkludererikke rastoff. Hydro vil kjøpegassen på det kommersielle

markedet, men lbr sammenligningens skyld tar N&MBulletin utgangspunkt i at Ilydroselv skulle forsyne anlegget medgass. Det kunne de for eksempelgjort fra Oseberg-feltet, som erunder utbygging. lier investerer

I lydro 4 milliarder kroner. Gass—produksjonen kan teoretiskdekke gasskraftverkets behov inesten 50 ar.

Samlet vil utbyggingene

koste 14 milliarder kroner. I dagkoster en 750 kilowattsvindmolle omtrent seks millionerkroner. 14 milliarder vil faktiskvære nok til over 2300vindmoller. og da er det ikke tattmed i beregningen at en slikkjempeleveranse sannsynligvis

ville gitt god rabatt.

Mange fordelerHvis vindmøllene hadde blittplassert på Kola-halvoya. villehver mølle produsert strøm

omtrent 4000 timer i aret.Mollene ville da produsert 7terrawattimer i aret. Til sammen—ligning skal det planlagte gasskraftverket produsere i overkantav 10 terrawattimer. En viss

I PS

DANIELLE KNIGHT

Oniradet er ikke offisielt etnaturreservat, men olj ereserveneligger midt i den rike naturen.Dessuten ligger Det nasjonale

arktiske villmarksreservatet i

nærheten.— Dette er et eldorado for

oljeselskapene, men det settermange av Alaskas biologiskeskatter i fare, sier I3ruce I lamillon. I lan er leder for Sierra Ciub,USAs største miljoorganisasjon.

Flere dyrearter står i lhre for åbli presset bort fra sinebeitemarker hvis planen blir sattut i livet. Dette gjelder først ogfremst elg, brunbj ørn og denamerikanske reinen.

Oljereservene tilsvarer enverdi pa flere titalls milliarderkroner og er selvsagt sværtattraktivt for flere oljeselskaper.De som har stilt seg først i koen.

forskjell, ja, men vindkraften ermiljomessig atskillig merfornuftig:

• C02 fra gasskraftverkene

skal brukes til å pumpe opp merolje. Dermed øker verdens C02-utslipp, selv om selve kraftverkeN utslipp deponeres i tomme oljebronner.

• På Kola kunne vindkraftenerstattet atomkraft. Omtudetskraftverk har fire reaktorer, hvor

av to er gamle. Disse to har enmaksproduksjon på seks

er ARCO. l3ritish Petroleum ogTexaco. Disse selskapene harallerede begynt å se pautvinningsmulighetene i regionen i påvente av grønt lys fra

Washington.

LobbyvirksomhetInnenriksministeren i USA,I3ruce Babbit, har hatt lobbyister

fra oljeselskapene hengende ihælene pa seg i lang tid. Tidlig i

august kom han dem i mote ogtilbød å leie ut et 1,6 millioner

hektar stort område — på størrelse

med 1-lordaland fylke - til oljeinteressentene.

Dette utgjør 87 prosent av detoppnnnelige ønsket fra olje-selskapene. De resterende 13prosentene skal ikke kunne ut-bygges, i alle fall ikke foreløpig.

Babhit har forsvart seg med åhevde at han ikke har gitttillatelse til bruk av de mestsarbare naturomradene.

terrawattimer. Reaktorene kunnemed andre ord blitt stoppet forgodt.

• Nedleggelse av de to gamlereaktorene ville redusert tårenfor alvorlige reaktorulykker iNorges næromrade. Dessutenville avlhllsproblemet rundtreaktorene blitt betydeligredusert.

• Vind er en tbrnybar ressurs.Dessuten koster ikke vind enkrone.

-

- Dette er en godt gjennom-tenkt plan som har tatt allenovendige miljøhensyn med i

betraktning. Vil alle parter derfor

fo det slik de vil? Nei, selvsagt

Hver gang vi ma ta enkontroversiell avgjørelse, vil detvære noen som blir misfornøyde.

mener han.

KompromissløseMiljøforkjemperne i Alaskahevder tvert imot at det ikke kangjøres kompromisser i slikesaker. Med andre ord - de menerdet ikke lar seg gjøre å veiebevaring av naturen opp motindustriutvikling.

— Villmarken er uerstattelig,mens oljen er absolutt ingenmangelvare, sier Sylvia Ward.hun er direktør i Nord-Alaskas

miljosenter.Miljovernere frykter at en

ulykke vil kunne ramme badeomradet der oljeselskapene skaldri e, og naturperler i nærheten.I arene 1985 til i $6 ble det blantannet registrert mer en

900 utslipp av olje og andregifter, ifølge Alaskas miljoverndepartement.

Investeringene for et gasskraftverk i

Norge ville gitt vindmøller nok til å legge

ned de to eldste atomkraftverkene på Kola.

Advarer mot olje-planerUSA planlegger å gi oljeselskaper tillatelse til

å operere i et stort villmarksområde i Alaska.

Miljøverngrupper frykter dette vil ødelegge

millioner av hektar uberørt natur. ikke!