ID Mye i Media 2011

Til glede for oss på Helgeland

desember 2011

Før tidsklemmaDe arbeidet døgnet rundt, men visste ikke om

tidsklemma. De råeste arbeidsjernene gikk i skjørt.Les mer på side 13, 14, 15 og 16

2 ID nr. 4 2011

Leder

ID Gratismagsin til glede for oss på Helgeland

utgiver: Mye i Media AS – www.myeimedia.no opplag: 27.500 distribusjon: Hele Helgeland samt Tärnaby og Hemavan ansvarlig redaktør: Elin Rønning – tlf. 993 87 499 i redaksjonen: Tonje Anette Vonstad, Rigmor Nygård Hansen, Ann Kristin Kjærnli Hanssen, Rami Abood Skonseng. Mail: [email protected] kunderådgiver: Hege Reinholdtsen– tlf. 75 68 26 24 grafisk design: David André Erichsen – www.daesign.no forsidefoto: Bilde av Ragnhild Dagsvik, Tenna 1932. Fotograf ukjent.

Elin Rønning Ansvarlig redaktør

Vennskapsbyer på kloss hold!Det brukes i dag mye energi i bykommunene på Helgeland for å pleie vennskapsbyer, spredd over hele verden. Hva om noe av denne energien ble brukt til å skape vennskapsbyer i egen region? Vennskapsbyer som går i takt og har respekt for hverandre. Vennskapsbyer som bygger hverandre opp, slik både elever og lærere gjør i reportasjen vår om skoleprogrammet Respekt.

Det skjer mye flott i byene på Helgeland som innbyggerne i «vennskapsbyen» noen få mil unna kunne tatt del i. Mosjøen har et fantastisk rikt kulturliv med blant annet Byfest og Galleria. Rana, Brønnøysund og Sandnessjøen har alle et offensivt og spennende næringsliv.

Tida er inne for refleksjon og å bygge relasjon. For å utvikle Helgeland må vi tenke fremover og legge historikk, bitterhet og hovmot på hylla. Vennskap bygges verken på misunnelse eller gjerrighet.

Vennskap oppstår av kjennskap!

laga på helgelandI vårt nærmiljø er det mye vakkert og godt som lages. Mye i media ønsker å vise fram alt dette. Tips oss gjerne!

Lettrøkt pinnekjøtt

Pinnekjøttet har lange tradisjoner, og mange velger pinnekjøtt på julekvelden. Orrhaugen gård i Hemnes lager et pinnekjøtt for den kresne gane, av økologiske villsaulam som gir den aller beste kvalitet. Kjøttet saltes, røykes lett, før det henges til tørk. Pinnekjøttet er saltet akkurat passe, for å bevare den gode kjøttsmaken, slik at en slipper å vanne det ut før damping.

Lokal lutefisk

Unn deg lutefisk fra Helgeland til jul! På Tonnes i Lurøy produserer bedriften Polarmat AS beinfri kvalitetslutefisk. Konsistensen beskrives som «så mye lutet at den henger sammen og skaller seg når det er tilberedt». På pakken står det «Lutefisk med storm ifra nord». Vel bekomme!

Kaffelykke

Når stresset rundt jul bygger seg opp er det deilig å slappe av på en kafè. Til glede for alle kaffeelskere på Helgeland har kafeen Espira som mål å tilby det aller beste av kaffe. Espira finner man i Sjøgata i Mosjøen. Her holdes det kurs i kaffebrygging og smaking. Til og med Eivind Hellstrøm har vært innom kafeen. Han syntes Espiras unike kaffe var svært interessant. På Facebook skriver Espira:

– Espira er resultatet av en drøm. En drøm med originale tanker og ideer. Med lokale verdier og globale visjoner. Velkommen hit. Det blir en glede å dele drømmen og øyeblikket med dere.

nr. 4 2011 ID 3

tips oss om produkter fra Helgeland – [email protected]

Setter farge på helgeland

Balubas produserer luer, pannebånd, mobilholdere, ølholdere, regnhatter og skittentøysekker i alle regnbuens farger. Det lille foretaket ble startet av to kreative jenter som ønsker å levere spreke og friske produkter med høy kvalitet. Bente Fagerthun og Torunn Tronga står bak hele prosessen; design, produktutvikling, produksjon, markedsføring og salg. De to jobber stadig med nye ideer og produkter.

Edle dråper

For ett år siden ble matretten «fersk kokt sei med lever tilberedt på helgelandsk vis» kåret til Helgelands matrett. Brønnøy og omegn akevittforening mente at et slikt helgelandsk seimåltid fortjente sin egen akevitt, og i år kunne de stolt lansere Torghatten Aquavit. Det ble tidlig bestemt at etiketten skulle preges av Torghatten. Fjellet er kjent langt ut over Norges grenser, og området har vært et internasjonalt turistmål i mer enn 150 år. Det er Hanna og Peder Olsen sitter i båten. I et langt liv rodde, fisket og levde de av havet i området under Torghatten.

Glasskunst

Kunstner Inger-Hilde Nyrud driver et atelier og galleri på Hestøya i Brønnøysund, midt i vakre Himmelblålandet. Hun arbeider mest med akrylmaleri, men kombinerer av og til kunstglass i bildene sine slik som dette bildet. Nyrud deler de fargerike verkene sine inn i motivkretsene: abstraksjoner, det lille huset i landskapet og det fabulerende figurative.

Moderniseringen og industrien

Filmen «Slik skapte vi stålet» handler om da Mo i Rana ble forandret fra ei utkantbygd til en moderne industriby. Filmen innholder gamle filmer om Jernverket og Mo i Rana. Blant annet fra anlegg, drift, familieliv og fritid. DVD-en gir et innblikk i drømmer og forventninger som både storsamfunn, menigmann og -kvinne hadde til det moderne livet. Noe framtrer i et litt komisk lys, sett med dagens øyne, og andre ting viser oss hvor mye Mo i Rana og Norge har endret seg på 60 år.

4 ID nr. 4 2011

Lite mobbing, økt trivsel og bedre arbeidsro. Båsmo ungdomsskole kombinerer gammeldags disiplin med moderne pedagogikk.Tekst: Rigmor Nygård Hansen [email protected] Foto: Rami Abood Skonseng [email protected]

Respekt var en gave for oss og har virkelig bidratt til å utvikle skolen. Jeg brenner for Respekt! Det sier rektor ved Båsmo ungdomsskole

i Rana, Ståle Krokstrand.– Vi trenger ikke være dårlige for å bli

bedre, fastslår Krokstrand først som sist. Men tre år med skoleutviklingsprogrammet

Respekt har ført til positive endringer i skolehverdagen for både lærere og elever ved skolen.

– Kort oppsummert dreier programmet seg om å ha respekt for hverandre. Vi lærere må komme i tide til timen, akkurat som vi forventer av elevene. Vi forventer respekt fra elevene og de skal kunne forvente det samme

av lærerne. Respekt handler om å skape forutsigbarhet i skolehverdagen. Elevene skal kunne forvente seg det samme av alle lærerne. Vi innarbeider rutiner som gjør at elevene er trygge på at de samme reglene og rammene gjelder for alle. Vi jobber systematisk og utarbeider gode prosesser og lager oss ei håndbok med retningslinjer vi alle er enige om å følge. På denne måten blir det lettere å lede en klasse, forteller Krokstrand.

gode relasjoner. – Det dreier seg også om å bygge gode relasjoner og se alle elevene, også de såkalt vanskelige. Vi hilser på alle elevene hver dag, alle blir sett. Det er viktig å huske at det eneste elevene i en klasse har

SKOLe >>>

et skoleeksempel«Vi forlan-ger at alle skal ha re-spekt for hverandre, selv om elevene er ulike»

Martin Lamo, lærer

3 Melder mobbing til politiet 3 Alle hilser på hverandre 3 Faste og konsistente rutiner

SKOLe >>>

«Jeg brenner for Respekt»

Ståle Kråkstad, rektor

nr. 4 2011 ID 5

felles, er alderen. Vi forlanger at alle skal ha respekt for hverandre selv om elevene er ulike. Dersom en elev ikke vil følge med i undervisninga, så skal han i alle fall ikke plage eller forstyrre de andre. Læreren har fått tilbake respekten og autoriteten, men det er viktig med gjensidig respekt, sier Martin Lamo som er lærer og skolens prosjektleder.

Kravet om respekt, kommer tydelig fram i måten skolen tar tak i mobbing.

– Vi melder alvorlig mobbing til politiet. Vi mener det er viktig å ta tydelig tak i slike problemer for å vise at vi tar dette på alvor. Vi gjør dette for å hjelpe dem som utsettes for problemet, men også for å ta på alvor elevene som mobber. Forskning viser at de som

mobber ofte får problemer senere i livet på grunn av væremåten sin, så da er det viktig å ta tak i mobberens problem også, sier rektor.

skoleutvikling. Respekt og er et skoleutviklingsprogram utarbeidet av Senter for atferdsforskning i Stavanger. Programmet har vært gjennomført flere steder i Norge, men Rana kommune er først i Nord-Norge. Og resultatene av prosjektet har kommet raskt og vært oppsiktsvekkende gode.

profesjonelle lærere. – Den største forskjellen mellom skolen før og nå, er at vi nå er mer samkjørte. Vi går i takt. Jeg opplever også at lærerne reflekterer mer over egen jobb

og har blitt mer profesjonelle i jobben. Vi tar alle større ansvar, sier Krokstrand.

Han mener at å legitimere det de har gjort i et program har vært viktig.

– Det er viktig at prosjektet har blitt godt forankret i hele kollegiet. Det har vært en forutsetning for å lykkes, mener rektor.

– Målet er er at respktånden skal sitte i huset. Det tar lang tid å endre prosesser, men vi er et godt stykke på vei, fastslår han.

målbare resultat. Senter for atferdsfors-kning gjennomfører årlig en undersøkelse ved skolene som deltar. Resultatene fra årets undersøkelse foreligger ikke enda, men fjor-årets resultat var over all forventning.

3 Melder mobbing til politiet 3 Alle hilser på hverandre 3 Faste og konsistente rutiner

definisjonRespekt er et skoleutviklingsprogram som setter fokus på mobbing, konsentrasjonsvansker og disiplinproblemer i barne- og ungdomsskolen. I Respekt skal alle voksne vise at de er tydelige omsorgspersoner. Respekt betyr at elevene skal vise respekt for hverandre, læreren skal vise respekt for den enkelte elev og elevene skal vise læreren respekt. Programmet går over to år og har helt klare mål. I fem faser arbeider skolene med temane god skolestart, klasseledelse, Problematferd/mobbing, skole/heim og sosiale og emosjonelle vansker. Til sist tilbys et avsluttende kurs innen tunge atferdsvansker.

kvalitet i skolenRespekt er et skoleutviklingsprogram som vektlegger gode rutiner, autoritative voksne og godt skole/heim-samarbeid. Hovedmålet er å skape gode læringsmiljø. Gjennom programmet får skolene kurs av forskere fra Universitet i Stavanger og veiledning til å omsette teorien til praktisk hverdag. Respekt har også som mål å redusere mobbing, disiplinvansker og konsentrasjonsvansker. Skoler som jobber systematisk med programmet oppnår gode resultater på disse områdene også. Skoler som oppnår gode læringsresultater har etablert gode rutiner og strukturer som regulerer hverdagen. De har klare forventninger til elevatferd og de vektlegger godt samarbeid med foreldrene. Skoler som er bevisste at autoritative voksne som er tydelige klasseledere, gir elevene anerkjennelse og oppmuntring og som stiller tydelige krav, ser ut til å oppnå de beste resultatene, sier Bente Bakken, ansatt ved PPT Rana og prosjektleder for programmet i Rana og Nesna kommune. Elleve skoler i Rana og to i Nesna jobber med programmet, og skolene i Rødøy har deltatt på kurs i regi av PPT Rana som også gir veiledning til skolene.

6 ID nr. 4 2011

«Reglene er bra for oss og da er de enkle å følge»

Mattias Smith (elev)

– På kort tid opplevde vi svært gode resultater. Mobbingen hadde blitt redusert, og det rådet mer ro og orden på skolen. Mens andre programmer vi har fulgt har gått mer spesifikt på for eksempel mobbing, er Respekt holdningsendring og skoleutvikling som gir seg utslag i positive endringer i hele skolehverdagen for både ansatte og elever, sier Krokstrand.

– Vaskerne sier at det er mye roligere

i gangene og vikarene mener at det mye enklere å komme inn i klassene nå enn tidligere, legger han til.

fornøyde elever. Mattias Smith og Nora Thorseth Jensen er tillitselever i klasse 9C. De kjenner ikke til noen annen ungdomsskolevirkelighet enn den de opplever på Båsmo ungdomsskole, men de har bare godt å si om skolen.

– Jeg har ikke hørt eller sett noen bli mobbet. Det er trivelig å være på skolen.

– Okay i allefall, smiler Mattias lurt.Elevene forteller om en skolehverdag der

det å være høflig og vennlig med alle rundt seg er blitt en god rutine, om synlige lærere i skolegården i friminuttene og om regler som er enkle å følge.

– Vi ser at reglene er bra for oss og da er de enkle å følge, sier Mattias. Les mer på www.saf.uis.no

>>> SKOLe

time. Etter å ha hilst på hverandre, setter lærer John Ole Frøysa i gang timen i naturfag.

HEL

GEL

AN

D S

PAR

EBA

NK

, MA

RK

EDSA

VD

ELIN

GEN

- 2

011

enjoylife!

Vårt beste boliglån til deg under 35 år. Samme gode rente på inntil 90 % av boligens verdi. Så lenge du ikke refi nansierer, beholder du den gode renten også etter at du har fylt 35 år. Eksempel: Lån 2 mill./25 år – effektiv rente: 3,86%, totalt kr. 3.097.228,- inkl. alle kostnader.

BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING- DER DU HØRER HJEMME- EN KOMPLETT LOKALBANK

Gode priser

Mo i RanaVerkstedsveien 4 Fredag 8.00 - 16.00

Lørdag 10.00 - 14.00

Åpningstider:Mandag-Onsdag 8.00- 16.00Torsdag 8.00 - 18.00

Årets scooterklær fra Halvarssons er nå på plass i vår butikk

nr. 4 2011 ID 9

Nyhet! Fly Sandnessjøen – Oslo hele året! Etter den positive responsen på direkteruten mellom Sandnessjøen og Oslo i sommer, fortsetter vi med ruten fra 30. oktober med tre ukentlige avganger. Vi har også direkteruter fra Bodø med 20 ukentlige avganger og fra Trondheim med 25 ukentlige avganger. For bestilling og mer informasjon, se wideroe.no. Velkommen ombord!

Bodø

Trondheim

Sandnessjøen

Oslo

| www.hinesna.no | [email protected] | Tlf: 75 05 78 00

Skap din fremtid – der du bor

Studér Høgskolen i Nesna tilbyr fleksible studier, forskning og formidling på våre kjerneområder:

· barNeHage · skole · Helse · ikt · kultur · idrett

studiested:

· NesNa · saNdNessjøeN · Mo i raNa

For våropptak 2012 og andre studiemuligheter se våre nettsider www.hinesna.no

Go

id D

esig

n

10 ID nr. 4 2011

«Det rasler i sykkelen, mens vi krysser fingrene for at alt skal gå bra»

nr. 4 2011 ID 11

Det er en lørdags ettermiddag. Sola skinner og mange turister har som vanlig tatt turen for å kikke ut av det gigantiske hullet i Torghatten. Men

noe annet fanger oppmerksomheten deres. – Ja, jeg ser ikke, sier en usikker turist

som rister på hodet og snur ryggen til. Hun tørr ikke tenke på hva som kan skje med den vågale gutten som av en eller annen grunn har funnet ut at han skal sykle ned Torghatten på sykkel. Piter Halvorsen setter av gårde ned trappene inne i Torghatten. Dekkene møter trappetrinnene og gir fra seg en rask dyp takttone. Det rasler i sykkelen, mens vi krysser fingrene for at alt skal gå bra.

utfordring. I sommer da Piter var på ferie i Brønnøysund kom fosterfaren hans med en utfordring.

– Tørr du sykle ned fra Torghatten? Piter har alltid likt å sykle. Og for cirka

to år siden begynte han med mountain bike. Han er selvlært og naturlig nok ikke en av de beste i bransjen. Allikevel tar han utfrodringen.

– Dette blir spennende å se, tenker vi som hadde planlagt en rolig fjelltur opp det kjente fjellet. Men vi skjønner raskt at dette blir en ganske annerledes tur enn vi først hadde forventet.

nervepirrende. – Jeg trodde nesten du skulle dø, men det gikk jo bra, smiler kompisen Tomas. Piter kom seg ned fra den første steintrappen fra Torghatten med bare ett fall.

Stien videre nedover er smal og består av grus, gjørme og steiner i alle størrelser. Piter er omringet av vill og dramatisk natur når han farer nedover fjellsiden.

– Det er utrolig morsomt å sykle ned her. Men det er nesten ikke mer spor i bakdekket, så det er ekstra vanskelig og det er jo litt skummelt, sier Piter. For at kompisen Tomas skal få filmet mesteparten av løypa med mobilen må Piter stoppe jevnlig. Tomas småløper ned fjellet og finner et spennende sted å filme fra.

– Klar! roper han opp til Piter som setter avgårde. Vi hører rasling i sykkeldeler og steiner som ruller unna, før Piter kommer susende forbi oss i en voldsom fart.

– Han kommer til å slå seg i hjel, mumles det på sidelinjen da det plutselig høres et forferdelig spetakkel. Lyden av metall som sklir mot hard stein og et dunk.

– Gikk det bra? Spørsmålet blir besvart av hvinene latter,

fra dem begge.– Dette er det morsomste jeg har gjort

noen gang, konkluderer Piter etter å ha kommet helskinnet ned.

mangesidig. Piter Halvorsen har vokst opp som brønnøysundværing, men røttene strekker seg lenger enn som så. Faren hans er fra Gambia, mens moren er norsk. Som fireåring kom han til Brønnøysund for å bo hos en fosterfamilie. Da han fylte 19 flyttet han tilbake til moren i Oslo, hvor han nå har bodd i fem år.

Her sykler han på det han finner av utfordringer. Alt fra trapper til skianlegg. I tillegg til mountain bike driver Piter med den israelske kampsporten krav maga. Han komponerer også musikk i form av «beats» og rap. Piter pleier å besøke fosterfamilien i Brønnøysund i feriene. Da jobber han som dørvakt på utestedet Bona i tillegg til å ta sykkelen med opp i de nordnorske fjellene.

ville syklet fortere. I ettertid forteller Piter om tankene sine rundt stuntet.

– Familien synes jeg var flink som turte det. Og jeg synes det var gøy. Men jeg angrer bare på at jeg ikke syklet fortere. Siden jeg måtte stoppe hele tiden sånn at Tomas kunne filme, ble det vanskelig å få fart på sykkelen. Og det er best med stor fart når man skal sykle ned et fjell, for da får man mer flyt, forklarer Piter. Han er ganske sikker på at han kommer til å ta turen nedover «hatten» flere ganger. n

ekstremsykling ned TorghattenSlitte dekk og to års erfaring. Oddsen er ikke på Piter Halvorsens side da han setter utfor.tekst og foto: Tonje Anette Vonstad [email protected]

Torghatten: n Torghatten (258 moh.)

er et fjell på øya Torget i Brønnøy kommune.

n Fjellet er kjent for sitt karakteristiske hull, som går tvers gjennom fjellet. Dette hullet, som er 160 meter langt, 35 meter høyt, og 20 meter bredt, ble skapt under istiden.

n Gangturen opp til hullet skjer på en godt opparbeidet sti, og tar rundt 30 minutter. De eldste trappetrinnene er sannsynligvis fra 1870-årene.

OPPLeVeLSe

fryktløs. Piter Halvorsen er selvlært og etter bare to års erfaring med mountain bike suser han ned Torghattens på to hjul.

12 ID nr. 4 2011

Soleil dobbel knaggrekke 129,-. Enkel fiskeknagg 49,-. Papilio knagg 49,-. Hardy lanterne for oppheng, 16x16xH47 cm 379,-. Ada lanterne i tre med metall topp, H45 cm 299,-, H30 cm 199,-.

Summer 2-dørs vitrineskap i old dirty white, B120xD41xH220 cm 6995,-.

Fås også i 1-dørs og skjenk.

Summer 3-dørs vitrineskap i old dirty white, B170xD41xH220 cm 9995,-.

Prince William 3-seter sofa I vintage cigar-farget hus, B222xD101xH84 cm 15995,-.

Prince William 2-seter sofa i vintage cigarfarget hud, B181xD101xH84 cm

13995,-. Fås også som stol.

Newport hjørnesofa med valgfri sjeselong venstre eller høyre, med loosecover, inkl. 6 store og 6 små puter, B300xD220xH86 cm 9990,-.

Mo i Rana - Byporten. Åpent 10-20 (10-18)

Home&Cottage

Mo i

nr. 4 2011 ID 13

MenneSKer >>>

Ella, Alida, Agnes og Minda arbeidet dag og natt. De satt sjeldent stille og hvilte seg. Tok de en kopp kaffe jobbet hendene allikevel med et eller annet håndarbeid. ›››

Foto

: Ram

i Abo

od

Sko

nse

ng

14 ID nr. 4 2011

Ella Stensrud trivdes som kystkvinne på øya Aldra.

– Det var bare fint. Mannen min jobbet som fisker. Vi hadde en

gård hvor vi hadde fem kuer på det meste. I tillegg drev vi et lite jordbruk hvor vi blant annet avlet potet. Vi hadde tre barn, men det gikk fint for jeg hadde en tjenestejente som hjalp meg. Hun passet ungene og hjalp til i fjøset, forteller Ella. Det er tydelig at hun trivdes.

doktorgrad og bok. Samfunnsviter Dagrun Grønbech har tatt doktorgrad i samfunnsvitenskap med fokus på Kystkvinnene og har gitt ut boken «Kystkvinnen». Hun bor nå i Bodø, men kommer fra øya Tenna i Herøy kommune.

– Jeg har konsentrert arbeidet rundt kvinnfolkene fra Helgeland, sier Dagrun, som

mer enn gjerne deler sin kunnskap om disse sterke kvinnene.

– Kystkvinnene hadde gjerne en stor ungeflokk og i fjøset hadde de sauer, kuer, høns og gris. Alt dette hadde de ansvar for alene, mens mannen var i Lofoten eller Finnmark på fiske, forteller hun.

De fleste av disse kvinnene døde i årene rundt 2000, men fortsatt lever flere av disse i beste velgående. På Konsviktunet i Lurøy møtte vi fire damer som har levd livet på gården ved kysten. Ella, Alida, Agnes og Minda.

multitasking. Damene hadde mye fysisk tungt arbeid.

– For å få unna alt arbeidet måtte de gjøre flere ting på en gang. For eksempel å koke grøt, vaske klær og passe på kalven samtidig. Disse kvinnene arbeidet dag og natt. De satt sjeldent stille og hvilte seg. Tok de en kopp kaffe jobbet hendende allikevel

med et eller annet håndarbeid, forteller Dagrun.

Og klærne de bar var ikke særlig praktiske, noe damene ler av nå i ettertid.

– Vi brukte ikke langbukse, konstaterer Alida.– Nei, vi vasa rundt i skjørt, sier Ella.– Noen brukte til og skjørt når de gikk på

ski, ler Agnes.

genserens rundgang. De var selvforsynt på mange måter på denne tiden. Alt var hjemmelaget. Kvinnene lagde både mat og klær helt fra grunnen av.

– Vi fikk mye fra dyra. Melk, smør og kjøtt, forteller Agnes.

De hadde ikke mye penger, derfor var kvinnene både sparsomme og fantasifulle når det gjaldt gjenbruk. Alt ble brukt om igjen på nye måter etter hvert som det ble mer og mer slitt. Dagrun kommer med et typisk eksempel på dette:

Kystkvinnen – ei dame med tæl

>>> MenneSKer

boka. «Kystkvinnen – fiskerbonde og omsorgsbærer» (2010) er en redigert utgave av Dagrunn Grønbechs dr. philos. avhandling om kystkvinners liv og virke. Boka tar utgangspunkt i fem kvinneportrett basert på samtaler over flere år.

Kystkvinnene var spesialister på multitasking i skjørt, gjenbruk og samarbeid. Fire damer i alderen 90 til 102 gir deg en smakebit av livet ved kysten.Tekst: Tonje Anette Vonstad [email protected] Foto: Rami Abood Skonseng [email protected]

ella stensrud (90) ble født i 1921. Hun vokste opp på Stuvland på øya Aldra i Lurøy. Her bodde hun på et lite småbruk sammen med mannen som var fisker og deres tre barn.

alida helmine kongsvik (92) ble født i 1919 og kommer fra Tjongsfjord i Rødøy. Når Alida ble voksen bodde hun lenge i Konsvikosen i Lurøy hvor hun og mannen drev gård.

agnes gregersen (92)ble født i 1919. Hun vokste opp på en gård ved Olvikvatnet i Lurøy sammen med søsteren Minda. Her hjalp hun foreldrene med gårdsdriften i mange år.

Foto

: Per

Lil

lega

ard

på S

adn

vær

i 195

9

nr. 4 2011 ID 15

>>> MenneSKer

– Kystkvinnen klippet sauene, kara og spann ulla og strikket en genser. Denne ble først brukt som fingenser, deretter ble den degradert mer og mer helt til den var så slitt at den ble en del av en gulvmatte. Gulvmatten ble først brukt i stua, men etter hvert som den ble slitt ble den flyttet til andre steder i huset, helt til den havnet på trappa utenfor inngangsdøra. Da det bare var en fille igjen havnet den på marka og ble til jord.

– Etter hvert fikk vi kjøpt garn, sier Agnes.

– Ja, fint garn, legger søsteren Minda til.

byttekultur. Det de ikke kunne lage selv måtte de handle på butikken som ofte lå et godt stykke unna eller bytte til seg fra andre.

– Kystfolket byttet også til seg ting, for eksempel en bøtte potet mot en bøtte sild. I tillegg var de flinke til å hjelpe hverandre,

så de byttet også tjenester. For eksempel rundvask mot barnepass. En økt i fjøsen mot en økt i åkeren. De overlevde av å samarbeide, forklarer forsker Dagrun.

tunge tider. Som barn fikk de ikke bo hjemme siden skolen lå så langt unna og de måtte ut i arbeidslivet så snart de de ble konfirmert.

– I sjuårsalderen måtte vi bo hos kjenninger og fikk bare dra heim i helgene. Det var trist. Da skreik jeg mye. Nå biler de bare på skolen. Det var mange tunge stunder for oss stakkarer, avslutter hun. Ella ser dermed sitt snitt til å lysne opp stemninga med et utdrag av «Lys og varme» av Åge Aleksandersen:

– Mange tåra, tunge stunda, e æ redd før at det bli, synger hun og smiler.

«lofotguttan». – Det var artig for oss når

«lofotguttan» kom, sier plutselig Alida og de andre ler. De forteller at «lofotguttan» var unge gutter som var ute på fiske i Lofoten i to, tre måneder om gangen. Jentene lagde matkasse til dem før de skulle dra.

– Vi ga dem brød, gomme, lefse og hveteboller. Det var bare god mat og vi strikka både votter og luer til dem, forteller Alida.

– De sendte fisk til oss. Skrei, lever og rogn, smiler Agnes.

– Vi gledet oss til de skulle komme. Jeg husker jeg gikk ut for å høre etter motorbåten, forteller Alida som endte med å gifte seg med en «lofotgutt» fra Konsvik.

Nå trives de fire damene i omsorgs-boligene på Konsviktunet. Selv om Agnes har laget hjemmelaget brød noen ganger, slipper de å lage mat. Klesvasken er det vaskemaskina som tar seg av og kuene og havet skriker ikke lenger arbeid, men er bare til pynt utenfor vinduet. n

minda kristiansen (102) ble født i 1909 og vokste opp ved Olvikvatnet i Lurøy. Minda har bodd mesteparten av livet (60 år) i Kvina i Lurøy, men har også bodd noen år i Trondheim mens mannen jobbet på båt.

Kystkvinnen n Fiskerbonden med et feminint fortegn. n Født rundt 1915. n Giftet seg i krigsårene rundt 1940 og

etablerte seg i tradisjonelle fiskerbonde-husholdninger.

n Kvinnene måtte mestre tilværelsen som altmuligkvinner, mens mannen var borte på fiske store deler av året. De hadde arbeidskompetanse som kokk, skredder, sykepleier, pedagog, lærer, dyrlege og husholdøkonom.

naturkristneFiskerbøndene levde av, for og med naturen. De gikk ikke i kirken hver søndag, men var kristne i hverdagen. For å få god avling tok bonden av seg lua når han sådde kornet i respekt for Gud. Kvinnene takket kua etter melking for å gi en velsignelse om at kua måtte være like grei neste gang.

16 ID nr. 4 2011

To aktive og kreative damer i Hattfjelldal, Eileen Bentsen og Britt Hansen, hadde for noen år tilbake ideer og sterke ønsker om

å løfte fjellkvinnene fram i lyset. De realiserte sine ideer og kom i gang med prosjektet «Fjellkvinna».

prosjekt «fjellkvinna». De ville løfte fjellkvinnens historiske hverdag og kultur fram i lyset gjennom kunstuttrykk og kulturtiltak. På sikt trodde de også på mulige næringsmessige ringvirkninger.

– Vi ville vise mangfoldet av deres virke og presentere det gjennom kunst, kultur, arrangementer og utstillinger, forteller Eileen Bentsen. Hun har valgt sin egen måte å presentere og hedre fjellkvinnen på.

Gjennom bruk av ull og andre materialer i bilder har hun synliggjort kvinners drømmer og tro. Hun har vist gamle teknikker på håndarbeider og komponert sine egne kunstverk inspirert av gamle arbeider og kvinnenes fortellinger. Prosjektet «Fjellkvinna» har arrangert utstillinger med bilder fra kvinner i jobb, sangaftener med bånsuller og regler fra tidligere tider. Og ikke minst har det vært fokusert på fjellkvinnenes virke i heimen.

– Heimen var arbeidsplassen som krevde stor aktivitet fra morgen til kveld. Ja ofte brukte hun også natta til hjelp for å rekke over alt hun skulle gjøre, sier Eileen.

Hun ramser opp noen av gjøremålene, som matlaging, sying, lapping, håndarbeid, småbarnstell, fjøsstell, arbeid på åker og eng. Kvinnene var limet i familien. Ofte var de alene med barn og eldre, når mannen var borte på annet arbeid.

vises for publikum. Dessverre døde Britt Hansen. Eileen mener at de to ville fortsatt samarbeidet videre hvis ikke Britt hadde gått bort. Uansett er prosjektet et avsluttet kapittel.

– Men jeg slutter vel aldri å tenke kvinnesak og da er det også naturlig at fjellkvinnens virke sitter i bakhodet, sier Eileen.

I det siste har hun vært invitert til flere arrangementer for å stille ut arbeider fra prosjektet «Fjellkvinna», i tillegg til at hun også har med nyere arbeider. Hun har deltatt på Galleria i Mosjøen, stilt ut bilder på «Bakeribygget» i Mo i Rana og har solgt bilder på Haustmartnan i Susendal. Hun er også blitt invitert til å vise bildene sine i Ricklundgården i Saxnes på andre siden av grensen. Tradisjonelt var det nær kontakt med fjellfolket i Susendal og naboene i øst, og dette samkvemet er oppfrisket, blant annet gjennom den tidligere handelsruta Norgefararleden.

Fjellfolket har hatt og har mye til felles, enten det er samer eller fastboende og Eileen er glad for at «Fjellkvinna» blir løftet fram og ikke glemt. n

Fjellkvinnen vs. KystkvinnenDet er veldig mange likhetstrekk mellom kystkvinnen og fjellkvinnen i tidsperioden mellom 1920 og 1960. De var selvforsynt og drev med mye fysisk tungt arbeide. Uansett fjell eller kyst var arbeidsoppgavene kjønnsrollebasert. Men noen forskjeller var det:

Fjellkvinnens mann drev med skogsarbeid, mens kystkvinnens mann var fisker. Dette var jobbene de hadde ved siden av småbruket. Kystkvinnen hadde større tilgang til fisk, mens fjellkvinnen hadde større tilgang til bær. Fjellkvinnen lagde dessuten mer landbruksprodukter, slik som smør og ost. Det hun hadde til overs solgte hun. Kystkvinnen lagde mest til eget bruk. n

Fjellkvinnene vevde livetFjellkvinnen satt tidlig og seint ved veven – av nødvendighet. Med dette som utgangspunkt har Eileen Bentsen hedret fjellkvinnene gjennom sitt bilde «Veven».Tekst og foto: Anne-Kristine Bastholm [email protected]

MenneSKer

«Kvinnene var limet i familien»

Eileen Bentsen

historie. Eileen Bentsen komponerer sine egne kunstverk inspirert av gammeldags arbeid og fjellkvinnenes fortellinger.

18 ID nr. 4 2011

Det er politimannen John Tore Bøe som har samlet sammen miniatyrbiler — prikk like originalene i forskjellige land.

En grå, traust Lada fra tidligere Sovjetunionen står side om side med gamle «Pelle politibil» fra Norge, en solid Volvo fra Sverige og en lynrask Lamborghini fra Italia.

– Vi har fått mye positiv respons på bilene. Det er artig og kontaktskapende, ikke minst i forhold til unger. Bilene kan skape

litt trygghet og løse opp stemningen når små barn skal inn til avhør. Da er det lettere å snakke om vanskelige ting etterpå, sier Bøe.

Han har vært interessert i biler siden han var liten guttunge. I 1994 kjøpte han den første miniatyren av en politibil. Siden har det ballet på seg.

stor variasjon. Det er utstyret og uniformeringen som skiller politibiler fra sivile biler. Jo mer detaljrike de er, jo artigere

er de og desto mer interessante å få tak i, ifølge politimannen.

Bilene varierer fra land til land, og til og med fra område til område. I USA, for eksempel, er det forskjellige biler i de ulike statene, mens Norge og Sverige har samme type biler over hele landet.

Modellene har han blant annet funnet på nostalgimesser, eller byttet med andre med samme hobby, også kollegaer fra andre land.

– Det er litt artig med en slik interesse,

HOBBY

Politibildilla! Ved Mo i Rana politistasjon finnes det politibiler flere steder enn i garasjen. Nærmere 300 står i et glasskap i andre etasje... – Tekst: Ann Kristin Kjærnli Hanssen [email protected] Foto: Rami Abood Skonseng [email protected]

politibiler n Norge har brukt

flere typer biler som tjenestebiler igjennom årene. De fleste uniformerte tjenestebilene er stort sett levert av Volvo, Mercedes og Toyota, og de siste årene også Volkswagen.

n I tillegg til de uniformerte bilene finnes det en rekke sivile enheter.

Kilde: Wikipedia

modell. Politimannen John Tore Bøe har samlet modell-politibiler fra hele verden siden 1994. Med 300 biler i samlingen synes han det begynner å bli nok å tørke støv av.

nr. 4 2011 ID 19

da blir det ikke bare politiprat når vi møtes, sier Bøe.

vi vise dem fram. Bilene koster fra 50 til 400 kroner. Bøe er ikke interessert i å bruke altfor mye penger på attraktive utgaver, og sover godt om natta selv om han ikke får tak i modellene.

– Jeg vil ha en sunn interesse - ikke galskap. I yrket vårt ser vi mye trist, og interessen for modellbilene er en fin måte å koble av på. Nå synes jeg i grunnen at

samlingen er stor nok. Jeg må ta vare på det jeg har, sier Bøe.

Han ønsker at folk flest skal kunne se samlingen. Planen er å flytte dem ned i publikumshallen, slik at flere skal få se dem. Foreløpig mangler han et egnet skap som passer inn der.

– Bilsamlingen kan være et bidrag til et positivt rennome for politiet i møte med pubikum. Vi har jo en veldig flott politistasjon, og bilene passer fint inn, sier John Tore Bøe. n

jeg skal være den første til å innrømme at lårhalsbrudd, og deprimerende værmeldinger – eller det mange av oss liker å kalle vinter – aldri har vært min greie. Likevel elsker jeg julen.

det kan forså vidt ha noe å gjøre med at veiene her til lands er fullt fremkommelige for sykler til vi nærmer oss midten av februar, og at naturkatastrofen med andre ord ikke har satt skikkelig inn enda ofte til julehøytiden.

min mening om skigåing (og andre torturformer for den saks skyld) er kjent for noen, og det gjør meg nesten litt godt å se at Marit Bjørgen & Co flyr rundt i skogen med grønt gress rundt løyper som er så kunstige at puppene til Lene Alexandra blir en stilstudie i nærhet til virkeligheten i forhold.

men den kommer. snøen. Og det i enorme mengder. Det er nesten sånn at jeg ser på overeksponeringen av snø som en form for kollektiv avstraffelse etter at store deler av menneskeheten har syndet som gale griser gjennom en hard høytid. Så kan andre si hva de mener om nestekjærlighet og giverglede, mens jeg får uttrykke mine følelser om feit julemat og en romjulsfeiring som plutselig ble mer lik sin alkoholholdige navnebror enn en hadde sett for seg på forhånd. Selv jeg, som praktiserende ateist, ser at det må få konsekvenser den ene eller andre veien.

god jul, folkens. Feir med måte, og prøv å beveg dere inn i 2012 på beina, og ikke på mage.

Jul, synd og rom

SindreS SiGnATUrsindre kolberg er 15 år og 178 cm og fotballfantast som synes seriesamling, og 80-tallsmusikk er staselige greier.

HOBBY

modell. Politimannen John Tore Bøe har samlet modell-politibiler fra hele verden siden 1994. Med 300 biler i samlingen synes han det begynner å bli nok å tørke støv av.

20 ID nr. 4 2011

ww

w.m

yeim

edia

.no

Åpent til 20 (18)Åpningstider i julen: 13. des. Kl. 10-23 | 19.-22. des. Kl. 10-21 | Lille julaften Kl. 10-19 | Julaften Kl. 10-13

Gavene finner du Her

22 ID nr. 4 2011

Netglass AS er glass & fasadeentreprenør i Nord.Vårt markedsområde strekker seg fra Trondheim til Kirkenes.

Vi leverere bl.a : Aluminium/glass fasader,vinduer,dører – Ståltrapper, trappehus, heissjakter m/glass - rekkverk, glasstak,

terasseinnglassninger, glasskillevegger.

Midtregate 4, 8624 Mo i Rana | www.netglass.orgEmail:[email protected] | Tel 751-39090 / 473-08030

Vi har gaVekort

Tlf: 75 15 66 00Åpningstider: man,onsd,fredag 10–16 tirsd, torsdag 10–19 lørdag 10–14

Besøksadr: Midtre gate 4, 8624 Mo i Rana www.askeladdenbrukt.no

Har du ka�e – har vi koppenVi har klean – har du kroppen?Seng til hvile – bord til festVær velkommen – vær vår gjest.

Julestemning, interiørgleder, skatteJakt

nr. 4 2011 ID 23

Mo HandelsparkSvortdalen 26 · 8626 Mo i Rana

ÅPNINGSTIDER 9 - 21 (20)

ww

w.s

pir

en

ett.

no

VELKOMMEN TIL STORHANDEL!

24 ID nr. 4 2011

reALiTY

Alt for nesna!Josh Svare (30) fra Seattle hadde aldri vært i Europa, aldri gått på ski, og han likte ikke sjømat. Helt til han ble med i TV-programmet «Alt for Norge» for å lære mer om hjemlandet til tippoldeforeldrene fra Nesna.Tekst: Ann Kristin Kjærnli Hanssen [email protected] Foto: TVNorge

norskamerikanere. Hele gjengen fra årets utgave av TVNorges serie «Alt for Norge» samlet på Hurtigruta sammen med programleder Henriette Bruusgaard (I rød anorak). Josh Svare star bak som nummer fire fra venstre.

nr. 4 2011 ID 25

Å delta i programmet har vært en stor opplevelse for meg, og jeg har vokst personlig, sier Josh til ID. Han arbeider til daglig

som lydtekniker i Seattle, en millionby på nordvestkysten av USA.

Tippoldeforeldrene Ole og Johanna Kristine Olsen Hansen giftet seg i Lurøy kirke i 1870, og slo seg ned på Nesna. I 1905 flyttet sønnen Rolf til USA og tok navnet Svare. Femti år senere dro Rolf på besøk til Norge sammen med sønnen sin. Underveis skrev Rolf notater, som senere ble til en bok familien har tatt vare på. Den norske slekten har alltid vært et samtaleemne i familien Svare.

– Mens andre har snakket om å reise til Italia og Frankrike har jeg alltid drømt om å se Skandinavia og Island. Vi har alltid følte oss knyttet til Norge, forteller 30-åringen.

I tillegg til jobben som lydtekniker, jobber han i butikk og tar oppdrag som DJ.

Josh har en stor lidenskap for musikk, og har pleid å si at hans måte å reise på har vært gjennom musikken. Helt til han en dag så en annonse for TVNorge-serien «Alt for Norge» på nettet.

søvnløs i seattle. Den populære serien handler om et knippe utvalgte norsk-amerikanske etterkommere som konkurrerer om å finne sin indre nordmann. Vinneren får til slutt møte sin norske familie.

– Min første reaksjon var, «Herregud, de laget et TV-program for meg!» Det var ganske morsomt. Jeg fikk ikke sove den natten, forteller Josh.

Sammen med søskenbarnet laget han en presentasjon av seg selv og familien og hvorfor han ville være med. I slutten av april i år fikk han beskjed om at han var en av de utvalgte. Josh fikk en måned på seg til å forberede avreise – pakke vekk alle eiendelene og få permisjon fra jobbene.

– Det var vanskelig å forberede seg på møtet med et nytt land, spesielt siden jeg aldri hadde vært i Europa før. Selv bare bygningsstrukturen og fargene på husene var annerledes. Jeg ble helt blåst av banen av bygningene, landskapet og kulturen. Det var helt annerledes enn noe annet sted jeg hadde vært, forteller Josh.

– Jeg hadde sett bilder av fjordene og fjellene og hvordan de speilte seg i det stille vannet. Det så helt utvirkelig ut, det var så vakkert. Da jeg fikk se det i virkeligheten var det ganske overveldende. Fra den dagen jeg kom til Norge, ville jeg bare være så lenge som mulig.

Oppholdet i Norge skulle bli en opplevelse for livet og vare i hele to måneder. I kampen om å gå best mulig på ski, synge «Det går likar no», feste som en russ eller banne som en nordlending, kom Josh Svare helt til semifinalen. Han lærte seg å like sjømat, og å smake på det meste – til og med lutefisk!

reALiTY

(«Slett ikke ille», ifølge Josh). Det var til slutt en egenkomponert fiskesuppe som felte ham. Etter semifinalen måtte han reise hjem.

– Jeg er jo et konkurransemenneske, og det var surt å ryke ut så nær målet. Men samtidig er jeg takknemlig for at jeg fikk være så lenge i Norge, forteller Josh.

nedtur. Han fikk én dag i Oslo, så bar det tilbake til USA og Seattle. Å brått komme tilbake til hjemlandet, der alle eiendelene sto nedpakket, ble følelsesmessig vanskelig.

– Vi stoppet først i Chicago. Der jeg ble sittende i en restaurant, og alle snakket engelsk. Men jeg var ikke lykkelig, jeg brydde meg ikke. Jeg fikk et omvendt kultursjokk, forteller Svare.

I ettertid har han hatt kontakt med noen av de andre deltakerne, og gleder seg til å treffe skientusiasten Matti i Colorado, der de skal gå langrenn og spise sjømat. Han håper også å kunne møte sin norske familie, som i mellomtiden har flyttet fra Nesna til Ålesund. En av drømmene er å kunne reise litt rundt som DJ i Norge.

– Jeg er så takknemlig for å ha fått lov til å være Norge i to måneder. Jeg har fått mange gode venner, og gleder meg til å komme tilbake. Jeg setter veldig pris på å komme i kontakt med alle de herlige nordmennene som er fans av serien. Jeg skulle gjerne ha vært der og fulgt serien på TV. Det hadde vært helt ubetalelig! n

«Jeg ble helt blåst av banen av bygningene, landskapet og kulturen» Josh Svare

stor reise. Josh Svare (30) fra Seattle fikk en ny dimensjon i livet da han jaktet på sine slektninger fra Nesna i TV-serien «Alt for Norge». En av aktivitetene deltakerne måtte gjennomføre var trankonk-ing i Vesterålen.

26 ID nr. 4 2011

forretning leiligheter

samferdsel kai veibru

industri

Betongelementer til alle formål!

Når kvalitet og leveringstid er viktig!

tlf: 751-29117faks: 751-29111 mail: [email protected]

Tlf: 75 80 00 30 – Faks: 75 80 00 31 – E-post: [email protected] Adresse: Pb. 1040, 8602 Mo i Rana

Effektiv og løsningsorientert bistand til private, bedrifter og offentlige organisasjoner. Bred kompetanse. Åtte medarbeidere.

Vi tar oppdrag fra hele

helgeland

w w w . A j u s T . n o

SkoleavSlutningko m p l e t t e pa k k e r m e d m at

1 ekStra bowlingrunde kun kr 35.- — alle priSer er pr perSon

vi åpner kl 13.00 alle ukedager, men vil i deSember ha muligheten for å åpne tidligere ved behov. dette gjelder alle ukedager untatt onSdag. beStill i god tid Så dere får plaSS.

Priseks 1: 1 runde bowling, bruS, iS og pølSe med chipS kun kr 105.-

Priseks 2: 1 runde bowling, bruS, iS og piZZa kun kr 125.-

for SpørSmål eller beStilling ring 751 68 500 etter kl 13.00 hver dag.

Gateway FOR HelGeland

2015: Mål om første fly til oslo. Reisetid 1 time og 15 minutter.2013: Mål om byggestart.2012: Mål om politiske avklaringer og plan for finansiering.April 2011: Fylkestinget vedtar at Røssvoll må erstattes av en stor lufthavn i Mo i Rana.FebruAr 2011: Luftfartstilsynet rapporterer at det eneste realistiske lokaliseringsalternativet som tilfreds-stiller de teknisk/operative kravene for etablering av en stor lufthavn er i Mo i Rana.DeSeMber 2010: 20 millioner kroner og 15 årsverk er så langt brukt for å analysere, utrede, dokumentere og planlegge for bygging av Polarsirkelen Lufthavn.NOVeMber 2010: Fylkesrådet i nordland stadfester at Helgeland trenger en stor flyplass.AuGuST 2010: søknad om konsesjon levert Luftfartstilsynet.JANuAr 2010: Reguleringsplan vedtatt. Ingen protester eller innsigelser hindrer gjennomføring av prosjek-tet.JANuAr 2009: Kommunedelplan vedtatt. Prosjektet har passert “alle” faglige nåløyer for å kvalifisere til stor flyplass.April 2008: Avinor «fryser» investeringer på Røssvoll i påvente av eventuell beslutning om ny flyplass.2007: Polarsirkelen Lufthavnutvikling stiftes av “lokomotivene” i næringslivet i regionen og starter utrednin-gene for en stor flyplass i regionen med bistand fra Avinor.1970-2004: Mange ønsker en stor flyplass på Helgeland. så sent som i 2003 analyserer Avinor 17 alternative lokaliteter i regionen. Alle forslagene får konklusjonen uegnet til formålet.

eN reGiONAl FlyplASS i MO i rANA er DeT VikTiGSTe TilTAkeT FOr å:3 Sikre fortsatt vekst og utvikling av næringslivet i regionen3 Gjøre det mer attraktivt å bosette seg på Helgeland3 bidra til å ta ut potensialet for turisme i regionen

Milepæler i ArbeiDeT FOr Ny FlyplASS:

28 ID nr. 4 2011

3 BYGGMANN HUS 3 TEAM POWERTEK ISOLA 3 ALT AV TØMRERARBEID

Vi utfører alt av bygningsarbeider Tegninger, søknad m.m. Bjørn Roger Kristiansen Mob: 994 60 998 – mail: [email protected]

Blomsterbua Selfors, Tlf: 75151932 Selforsveien 61, 8613 Mo I Rana

Velkommen til en trivelig julehandel hos oss

278.360,-

Hemnes Bil AS, Ranenget 1, 8600 Mo i Rana, Tlf. 75 12 99 00, Fax 75 12 99 01, www.hemnes-bil.noHemnes Bil AS, Ranenget 1, 8600 Mo i Rana, Tlf. 75 12 99 00, Fax 75 12 99 01, www.hemnes-bil.no

278.360,-

Biler På lager , kort leveringstidBetydelig avgiftsøkning ved årsskiftet

nr. 4 2011 ID 29

3 Personaladministrasjon3 Personalutvelgelse3 Rekruttering3 Vikarutleie

Tilpassede bemanningsløsninger

Vi er totalleverandør av bemannings- tjenester og kan tilby våre kunder tilpassede bemanningsløsninger.

Tlf. 975 80 850 E-post: [email protected]

www.bemanningnord.com

3 ETT BRETT BRUS 98,- NOK 24 stk. INKL. PANT

BRETT REd BULL (24 stk) 269 NKR inkl. pant.

3 HALAL-KJØTT 3 KIOSKVARER

KÅTAVIKENÅPNINGSTIDER: FREDAG 12-19 LØRDAG 10-18 SØNDAG 10-17

TELEFON: 0046703411688 VELKOMMEN!

Nå kan det gamle arvegodset komme til nytte og glede!Jeg omarbeider sølvtøyet ditt til armring, ring, anheng, øredobber, slipsnål etc.

For sølv, fra kr 250,- pr. enhet (plett fra kr 350,-).Leveringsfrist før jul er 3. desember.

Sjøgata 4, 8640 HemnesbergetTlf. +47 75 19 19 10

E-post: [email protected]

TIps oss om alt det positive som skjer her på Helgeland!

Du treffer oss på [email protected] eller på telefon 993 87 499.

Vil du annonsere? Ta kontakt på epost: [email protected]

ID Til glede for oss på Helgeland

30 ID nr. 4 2011

VinTer På HeLGeLAnd

Det skjer mye på Helgeland i vinter. Her er et lite utvalg:

produkter fra hjemmebakeriet. I fjøset kan man titte på dyrene og kanskje få ri på hest. Arrangeres 10. desember.

JulETREsAFARISnasen gård i Grønfjelldalen arrangerer juletresafari – en opplevelse for hele familien. Dette er en full pakke som består av kanefart med hester, leting etter julenissen, julegrøt og hugging av juletre. I den store lavvoen kan man varme seg rundt bålet. Man kan dra på juletresafari den 10., 11., 17. og 18. desember. Men man må huske og melde seg på.

ADVEnT på TunETPå bygdetunet i Vevelstad arrangeres «Advent på tunet». Det vil bli julesalg fra museumsbutikk og juleverksted. Et adventsarrangement den 11. desember med kos og god stemning i regi av Helgeland Museum avd. Vevelstad.

DEsEMbERnATT Etter mange år med førjulskonserter i Sør-Norge, kommer konserten Desembernatt til Nord-Norge. Lisa Stokke, Lars Klevstrand og Haldor Lægreid besøke kirker fra Tromsø i nord til Brønnøysund i sør. Sammen med to musikere og lokale kor og kulturskoler presenterer de en stemningsfull konsert med kjente og kjære julesanger. De er i Gruben kirke 15. des., Leirfjord kirke 16. des. og Brønnøy kirke 17. des.

KoRMAKERIETs KonsERT I tradisjons tro har Rana Kormakeri hentet inn en gjesteartist til sin julekonsert. I år skal de synge julen inn sammen med Hanne Boel som regnes som Danmarks mestselgende artist. Konserten holdes på Kinoteateret i Mo i Rana den 15. desember.

bARnAs MusEuMsDAg «Merkeligt hendet sig, udi de dage…» handler om julesang og julefortellinger i nord. Familiedagen på Petter Dass-museet arrangeres søndag 18. desember.

ny CD og KoRKonsERTBåsmokoret holder to julekonserter før jul hvor stoffet fra den nye juleplata blir presentert. De opptrer i Ytteren kirke 18. desember og i Hemnes kirke 19. desember.

HEIME Hos AnEÅrets julekonsert «Heime hos Ane Jacob og Ane Rypdal». Laidback julearrangement med gitar, piano og sang. Tobiassenbryggo i Mosjøen er svøpet i Sjøgatas julestemning og kan by på stigende julestemning i nyetablerte lokaler. 19. desember.

DøDsFoRElsKANordland Teater serverer publikum en rocka, blodig, sexy og saftig teateropplevelse. Inspirasjon er hentet fra kjente film- og tv-suksesser som Twilight-sagaen, True Blood og The Vampire Diaries. Stykket handler om den kjærligheten du er villig til å ofre alt for. Dødsforelska turnerer rundt om i Nordland fra den 14. januar til i februar.

gRAnMoEn sToRbAnDs JulEKonsERTNår snøen legger seg er det tid for juleshopping, julebord og Granmoen Storbands julekonsert. Storbandet satser som alltid på lokale krefter; Marit Selbæk i spissen sammen med elever fra musikklinja ved Mosjøen videregående skole. Musikalsk leder er, ordfører i Hemnes kommune, Kjell Joar Petersen Øverleir. Antakelig Nordlands eneste ordfører med eget storband. Lørdag 3. desember er det duket for to forestillinger i Mosjøen Kulturhus.

sHow IT!Temaet er kjærlighet når Familiekirka inviterer til familiegudstjeneste med musikk, humor og skuespillet «Show it!». Familiekirka i Mo i Rana tar vare på det tradisjonelle kristne budskapet, og presenterer det i en lett tilgjengelig form for folk flest. Den varierte familiegudstjenesten holdes 5. desember.

Jul Hos HERR pETTERJulebord med julebuffet torsdag 8. desember i Margrethes kafé i kombinasjon med konsert med KammeRana i Alstahaug kirke.

AlT FoR DAMAn«Alt for Rognan gjør Alt for Daman» er tettpakket av humor, sjarm og svingende musikknummer. Dette er en forestilling som de fleste menn og kvinner vil kjenne seg igjen i og som garantert kommer til å fremkalle latterbrøl hos publikum. De besøker Kinoteateret i Mo i Rana 9. desember.

HEMIng ungEVefsn kulturskole setter opp musikalen Heming Unge. Heming Unge er en nordisk sagnfigur som skal ha levd ca. 1030 e. kr. Mytene er mange og forskjellige. Kan ses på Mosjøen Kulturhus den 9. og 10. desember.

FøRJulsKos på VEgAFørjulskos på Sandmo Gård har blitt en koselig tradisjon for vegaværingene. Sandmo Gård holder åpent for publikum og det mest populære er grøtsalget på låven. Her hopper barna i høyet og nissen kommer på en førjulsvisitt. På Bakerikafeen kan alle få en varm kopp gløgg og man kan få kjøpt ulike

«Merke-ligt hendet sig, udi de dage…»

gjesteartister: I fjor deltok et barnekor på Rana Kormakeri sin julekonsert, mens i år får man se Danmarks mestselgende artist, Hanne Boel på konserten. Foto: Rami Abood Skonseng

nr. 4 2011 ID 31

VinTer På HeLGeLAnd

HånDbAllTuRnERIngMan bør helst forstå håndballreglene, men ellers er det ingen andre forutsetninger for å være med på Brødrene Tørresvolds Juleturnering. Verken alder, kjønn eller ferdigheter. Turneringen går av stabelen 28. desember i Ranahallen.

DunDERlAnD på KInoÅret er 1695. En ung pike beskyldes for hekseri og henrettes i et bunnløst tjern i Dunderlandsdalen. Etter dette rammes dalen av en rekke tragedier. Tre århundrer senere ankommer teaterregissør Laura, Dunderlandsdalen. Her skal hun og fem skuespillere sette opp et teaterstykke om hekseprosessene. Filmen er inspirert av

virkelige hendelser og har norgespremiere den 6. januar.

bAKERIET CupFor 32. gang arrangerer Gruben IL fotballturnering for barn i alderen 6-12 år. Klubber på Helgeland blir invitert til å bli med til en fotballhelg i Mo i Rana fra fredag 10. til søndag 12. februar i Ranahallen.

VInTERlysFEsTIVAlEnVinterlysfestivalen er en av Norges største teaterfestivaler og et kulturelt lyspunkt mitt i mørketida her nord. I 2011 hadde festivalen 7400 besøk. I år arrangerer Nordland Teater Vinterlysfestivalen den 19. - 25. februar.

HERlIg JulEsTEMnIng«Fryd og fred» byr på kjente julesanger i ny innpakning. Det er Båsmokoret fra Mo i Rana som sammen med Henning Sommerro og John Pål Inderberg, gir ut CD-en som inneholder en herlig dose varm og klangfull julestemning. Plata

spenner fra den høytidsstemte julefølelsen til den lekne, barnlige gleden. Korets dirigent, Tor Petter Aanes fra Korgen er solist på noen av sporene. Han har også komponert en av sangene. Koret skal ha to konserter før jul der stoffet fra plata blir presentert.

FJoRTEn FloTTE JulEsAngERA cappella-gruppa The Funka fra Brønnøysund er klar med sin juleplate «Tider skal henrulle». De sju syngende damene i The Funka har spilt inn 14 flotte julesanger i Brønnøy kirke arrangert av Veronika Saltnes. The Funka har også gjort video

på sangen «In The Bleak Midwinter». Videoen er gjort av Søla film & data i Brønnøysund. CD-en kom ut i slutten av oktober. Om man ønsker CD-en kan man kontakte The Funka.

CHRIsTERIAnIAChrister Borg har gitt ut sin nye plate «Christeriania» og ranakunstner Kjell Ivar Guldhav har stått for coveret. Borg bor i Bodø, men bodde i Mo i Rana mens han gikk sykepleien. Plata «Christeriania» er blitt til over to år,

hvor halvparten er innspilt på ei hytte utenfor Bodø og den andre halvparten på Alteren utenfor Mo i Rana. Siden CD-en har denne tilknytningen til Rana vurderer bandet å holde en konsert på Mo. Musikken kan enkelt beskrives som nordnorsk visesang krysset med punk. CD-en kan bestilles via christeriania.no.

sIngEl FRA sAnDnEssJøEnThea Brinchmann Styve (17) fra Sandnessjøen kom i høst ut med singelen «Bestevenna» som også var med i ungdomsfilmen «Til siste hinder» som gikk på kino tidligere i høst. Thea har spilt på en rekke festivaler og har tidligere gitt ut plate

der Dolly Partons tidligere produsent Gary Smith produserte fire av sangene. Denne singelen er produsert av Fred Endresen i Studio Nord i Mosjøen. Singelen kan kjøpes på en rekke webshopper og musikkvideoen kan du se på You Tube.

FIKK FEM AV DAgblADETTerningen trillet til femtallet da Dagbladet ga sin dom over Ranabandet Allfader sin siste CD «Black Blood Flux». Heavymetal.no ga ni av ti poeng og plateanmelder Frode Jenssen i det norske musikkbladet Scream Magazine endte

også på terningkast fem med kommentaren: «Virkelig rå black metal skive iblandet noen elementer fra tradisjonell heavy metal.» Albumet er spådd til å bli ett av de sterkeste innen sjangeren i år.

MUSiKK FrA HeLGeLAnd

gjesteartister: I fjor deltok et barnekor på Rana Kormakeri sin julekonsert, mens i år får man se Danmarks mestselgende artist, Hanne Boel på konserten. Foto: Rami Abood Skonseng

32 ID nr. 4 2011

Vi innreder hytter og hjem

Innredningsbutikken Hemavan– V E d H E M A V A N F J ä L L c E N T E R –

Tlf: 0046-954 30222 www.byskemobler.seMandag–fredag kl.10.00 – 17.00 Lørdag og søndag kl 10.00 – 15.00

Nå kan virksomheten din bli med på traineeperioden 2012-2013, hvor dere får tilgang på ny, frisk og ung kompetanse!

med høy kompetanse

Helgeland for nærmere informasjon:[email protected] eller på tlf: 75 13 77 10www.kunnskapsparken.com/trainee

Kandidat Helgeland er en ordning hvor traineen blir ansatt i en bedrift i 1 år med muligheter for fast ansettelse. Traineen deltar i et spennende nettverk med øvrige traineer og får erfaring hos bedrifter som satser off ensivt på Helgeland!

knyttet til disse bedriftene på Helgeland:

Nyhet!

www.krakeslottet.noTlf: 75 19 30 15

ÅpningstiderMandag - Onsdag og Fredag: 10-16torsdag: 11-18lørdag: 11-14

Velourkjole for store og små

Kråkeslottet er for de nysgjer-rige, for de som ønsker å se noe nytt og anderledes, for de som er på utkikk etter noe spennende.

Logoens hovedfarge er sort eller gull, alt etter hvilken farge det er på bakgrunnen som den skal gjengis på.

HOVEDLOGO:Den stående logoen er den som i all hovedsak skal beny-ttes. Den består av et logosym-bol som understreker bedrift-ens navn. Kråkene troner stollt utenfor slottet og passer på at de som går inn er fornøyde når de kommer ut.

SEKUNDÆRLOGO:Den liggende logoen har kun en av kråkene med for å skape gjenkjennelse til hovedlogoen.Den skal brukes i de tilfeller man jobber med formater der den store logoen ikke passer inn.

Skriften som er brukt i logoen er Machiavelli Regular.

Logo

nr. 4 2011 ID 33

Åpningstider: Mandag - fredag 09.00 – 18.00 Lørdag 10.00 – 15.00 • Tlf: 75 15 84 84.

Vi har de beste merkevarene i sportsbransjen, og er fullsortiment innen fisk, friluft, løp, fotball, ski og sykkel.

Helgelands

råeste sportsbutikk!

Sessions



Helgelands


Sessions



Helgelands


Sessions

34 ID nr. 4 2011

BodyTite– Fremtidens metode forkroppsformende kirurgi

Bli kvitt overflødig fett!Nå kan vi ved Brønnøy Plastikkirurgi tilby dennyeste teknikken innenfor kroppsformendekirurgi. Vi er nr èn på BodyTite-behandlingeri Skandinavia. Fettsuging med RF-energi girhudoppstrammende e�ekt allerede underbehandlingen og du slipper stygge arr.

Fri konsultasjon

Nyhet! FaceTiteVi er først i Skandinavia

på å introdusere dennyeste teknikken

innen ansiktsløftingfor å �erne uøns-

kede rynker,hengende munn-

viker eller opp-stramming av

huden.

Behandlingen utføres av Dr. Ulf Bertheim, spesialist i plastikk-og allmennkirurgi i mer enn 20 år.

Les mer om oss på:www.plastikkirurgi.bronnoy.nowww.dinplastikkirurg.se

Tlf. 992 55 354Salhussletta 38900 Brønnøysund

an-design.no

an-design.no

LASERKLINIKKEN I NORDLAND MEDLENGST ERFARING

VIL DU SI FARVEL TIL BRILLENE DINE?

Vi utfører laserbehandlinger og linseimplantasjoner.Sammen �nner vi den beste løsningen for ditt syn!

www.klartsyn.no

Bodø Øyelegesenter 75 50 30 50K. Hansen Optik AS 75 54 44 44

Helgeland Synssenter 75 06 55 20

Vi utfører behanding av alderslangsynthet med ReSTOR teknikk

Upplev julens alla dofter, ljus och stämningsfulla atmosfär på Laisalidens fjällhotell.

Njut av de goda sillarna, laxen, skinkan, den rökta rensteken, patéerna, revbenspjällen,

Laisalidens egna björklövssnaps, desserterna och julkonfekten. Allt som hör till ett

traditionellt hemlagat julbord, och lite till....

Varmt välkommen till oss!

Kliv in i värmen…

Julbord på Laisaliden

Julbord serveras i december

PAKETPRIS

Del i dubbelrum med frukost.

Stort julbord med dryckespaket

två öl ,alt en öl eller ett glas vin

1 snaps, 1 avec1 695 sek

endast julbord 495 sek, vilket

förbokas på telefon

0954-211 00

[email protected]

HelgelandsKraft AS I www.helgelandskraft.no I Kundesenter: 75 10 00 33 I [email protected]

FASTPRIS

Vi vet at mange setter pris på at vi er en

DRIVKRAFT og STØTTESPILLER i regionen.

Vi er nesten like stolt av at vi har blant

LANDETS BESTE FASTPRISAVTALER på strøm.

* Kilde: Konkurransetilsynet

FASTPRIS

1 eller 3 år

Blant de

BILLIGSTE

i Norge *

FORUTSIGBART OG TRYGT

mye

imed

ia.n

o -

MYM

E000

5

nr. 4 2011 ID 35HelgelandsKraft AS I www.helgelandskraft.no I Kundesenter: 75 10 00 33 I [email protected]

FASTPRIS

Vi vet at mange setter pris på at vi er en

DRIVKRAFT og STØTTESPILLER i regionen.

Vi er nesten like stolt av at vi har blant

LANDETS BESTE FASTPRISAVTALER på strøm.

* Kilde: Konkurransetilsynet

FASTPRIS

1 eller 3 år

Blant de

BILLIGSTE

i Norge *

FORUTSIGBART OG TRYGT

mye

imed

ia.n

o -

MYM

E000

5

GARANTI

Følelsen du får når du setter deg på den helt nye snøscooteren kan ikke beskrives med noen adjektiver i ordboken. For når du kjører er det å oppleve det selv, det eneste som kan beskrive opplevelsen fullt ut.

2012

MODELLER

F-SERIEN FRA KR. 146.900,-

XF-SERIEN FRA KR. 149.900,-

M-SERIEN FRA KR. 145.900,-

Documents

ID Mye i Media 2011