Upload
others
View
4
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
2/8/2013
1
Læringsteorier og IKT
Vår 2013
Oversikt• Noe læringsperspektiver og teorier
– Det behaviouristiske perspektivet
– Det kognitive perspektivet
– Det sosiale (sociokulturelle) perspektivet
• Læringsteoriene og IKT
• Oppsummeringsdiskusjon
2/8/2013
2
• Pensum gjennomgått:
– Erstad kap. 3, 6, 7
– Bjarnø, Giæver, Johannesen & Øgrim kap. 17
Læringsperspektiver*• Læringsperspektiver = ulik syn på læring
– Det behavioristiske perspektivet• Legger vekt på enkelt individs endringer i adferd som er et resultat av ytre og observerbare hendelser
– Det kognitive perspektivet• Legger vekt på enkelt individs endringer i forståelse som et resultat av indre, ikke observerbare prosesser
– Det konstuktivistiske
– Det sosiale perspektivet• Legger vekt på endringer i flere menneskers adferd og forståelse som et resultat av sosiale felles erfaringer
*Postholm, Haug, Munthe, Krumsvik (2011)
2/8/2013
3
Læringsteorier ‐ stikkord
• Lag en tabell
• Skriv stikkord for hver av perspektivene
Behaviorisme Kognitivisme Konstruktivisme Sosiokulturell
DET BEHAVIORISTISKE PERSPEKTIVE
2/8/2013
4
Behaviorisme – Bakgrunn fra studier av dyreadferd
• Det synet på læring hvor det ytre atferden oppfattes
som reelt, konkret og virkelig
– Læring defineres i forhold til endring av den ytre
og den observerbare adferd
– «Tabula rasa» (ubeskrevet tavle)
Pavlov (1849 – 1936)• Behaviorisme har sitt utspring i Pavlovs arbeid.
– Stimulus‐respons
– Betinget eller ubetinget stimulus
– Klassisk betinging: Ubetinget stimulus og ubetinget respons (refleks)
• En hund sikler når den ser kjøtt (ubetinget stimulus).
• Legg til en klokke samtidig som han får kjøtt (neutralstimulus).
• Klokken blir assosiert med kjøtt.
• Hunden sikler når han hører klokken (betinget respons)
– Slutter man å gi hunden kjøtt når klokken ringer opphører adferden («extinction»)
2/8/2013
5
Watson (1878 – 1958)• Behaviorisme fikk en sterk stilling da den ble overført til USA av Watson.
– “Little Albert” (11 måneder)
• Målet var å finne ut om frykt kan bli “lært” ved klassisk betinging.
• Barnet ble utsatt for en rekke stimuli (rotte, kanin, ape osv.)
• Ingen frykt ble vist
• Neste gang Albert ble utsatt for rotten lagde Watson en høy lyd
• Barnet gråt
• Etter gjentatte ganger begynte Albert å gråte bare etter å se rotten
– Kritikk
• Utvalget var lite
• Ingen informert samtykke
Thorndike (1874 – 1949)• Effektloven
– Det som skjer etter at responsen er avgitt
– Prinsippet om adferd der handlinger som fører til
noe positivt, blir gjentatt, mens de som fører til noe
negativt opphører (extinction ‐ utryddelse).
– Reaksjoner som fører til en tilfredsstillende tilstand
innlæres.
• Læring = øve + belønning
– Overføring skjer fordi man har «vært bort i det før»
– Intelligens er en funksjon av antall tilkoblinger
2/8/2013
6
Skinner
• Skinner: Operant betinging; forsterkende stimulus; operant (stimulus –
respons; positiv‐negativ forsterkning)
• Skinners utvidet behaviorisme – viste at betinging er noe som forekommer
ved mange flere typer atferd enn de som er koplet til reflekser
– ”Skinner box”
– Operant betinging
– Belønning/forsterkning (”reinforcement”)
• Utviklet en læringsmaskin basert på at eleven trykket på en tast
(respons) som svar på et spørsmål (stimuli)
– Eleven fikk vite med en gang om hun/han hadde svart riktig
Tolman• Tolman :
– “Kognitive kart” – mentale oversikter, latent
læring, (“anticipate”/forventing til hva som kan
komme til å skje i en lignende situasjon)
forsterkning og straff som motivatorere for
prestasjon
– Nærmer seg kognitivistene
2/8/2013
7
Noe kritikk:• Har bl.a. blitt kritisert for å ikke ta høyde for mentale prosesser
– Menneske er ”black‐boxed”
• Forklarer for eksempel ikke hvordan barn lærer språk
• ”Tabula rasa” (tom tavle)
• Lærer vi kun når vi får ros og straff?
DE KOGNITIVE OG KONSTRUKTIVISTISKE PERSPEKTIVENE
2/8/2013
8
Kognitivisme
Oppgave:
• Månedene
• Månedene alfabetisk
• rød grønn gul blå lilla
• lilla blå gul grønn rød
–Hvordan lagrer vi informasjon?
Det kognitive perspektivet• Beveget seg bort fra behaviorisme og adferd som kunne observeres, som en reaksjon til behaviorisme
• En rekke teorier som omfatter et relativt bredt spekter av perspektiver og syn på læring
• Hvordan mennesker tilegner seg , prosesserer oglagrer informasjon, og henter den igjen for å løsebestemte oppgaver
• Tenkning organiseres i form av begreper ogbegrepsstrukturer
• Integrerer det mentale aspektet i læringsteoriene
2/8/2013
9
Fokusområdene i kognitivist tradisjon• Hukommelse:
– “Mnemonics” – mind tools (mnemonisk/ hukommelseshjelpemiddel)
– Interne mekanismer av menneskelig tanker og prosesser
– Fokus på eksempel‐strategier for den lærende til å tilegne kunnskap
– Øving for å beholde informasjon – Bruk av metaforer og analogier for å relatere ny informasjon til gammel etc.
• Språk– “Acquisition” – tilegnelse
Konstruktivisme
• Læring er en aktiv, konstruktivprosess
• Ny informasjon knyttet tilforkunnskaper
–Piaget–Bruner–Dewey
2/8/2013
10
Piaget (1896‐1980)• Hoved fokus:
– Hva er de psykologiske stadiene som barn går gjennom på ulike tidspunkter i deres utvikling?
– Hvilke mekanismene er i bruk når barna går fra et stadiet til et annet? Hvordan oppstår endringene i barnas tenkning?
– Fire stadier:• sensori‐motorisk• pre‐operasjonelle • konkret‐operasjonelle• formell‐operasjonelle
Piagets arbeid har hatt en stor effekt på utdanning og psykologi, og den interessen som ble vekket i barneutvikling.
2/8/2013
11
Piaget: Følger for utdanning• Elev:
– Legger vekt på en elevsentrert (“learner‐centered”) pedagogisk filosofi
– Læringsmiljøer som er preget av aktiv oppdagelse– Læring fra feil
• Lærer– Lærerne skal kunne klare å vurdere barnets kognitiv nivå og individualisere undervisning (instruction), elevene skal ha mulighet til å kommunisere, drøfte etc.
– Lærere som tilrettelegger av kunnskap – for å veilede og stimulere
– I et aktivt læringsmiljø lærerne må ha tillitt til barnets evne til å lære på egen hånd.
Scaffolding ‐ stillasbygging(Bruner 1996)
• Foreslo stillasbygging (scaffolding)
• Fokus på aktiv overføring (active transmission), via oppdagelseslæring(discovery learning):
– Assosierer sitt kognitiv utviklingsteori til ideen avlivslanglæring
2/8/2013
12
I konstruktivistiske læringsmiljøer blir fokus på:
• Utvikle miljøer som er kontekstrelevante;
• Realistiske tilnærminer til problemløsning;
• Læreren er en veileder og en som analyserer strategiene som er brukt til å løse disse problemene
• Konseptuelle relasjoner som gir flere representasjoner og perspektiver på innhold;
• Læringsmål burde bli forhandlet og ikke påtvunget;
• Evaluering et verktøy for selvanalyse;
• Læring kontrollert av det indre og mediert av den lærende
(Jonassen:1999)
DET SOSIOKULTURELLE PERSPEKTIVET
2/8/2013
13
Sosialt perspektiv på læring
• Røtter i Vygotskys arbeid
• Barn tilegner eller rekonstruerer kulturenstankeredskaper gjennom samhandling med andre(dyktigere) personer
• Stor vekt på det sosiale
• Bygger på “mestring” og “tilegnelse”– Man mestrer og/eller tilegner seg ny forståelse ogkunnskap, selv om dette skjer først og fremst isamhandling med andre mennesker innenfor en bestemt kultur.
Vygotsky (1896 – 1934)• Tre hovedpilarer
– Genesen (sosial)• Enhver funskjon i barnets kulturelle utvikling framtrer to ganger: først på et
sosialt nivå, så senere på det individuelle; først mellom mennesker(interpskologisk) og så i barnet (intrapsykologisk) (1978:57 )
Verktøyet former prosessene som former medierte handlinger• Situert (historisk, kulturelt, institusjonelt)• Materielle verktøy• Psykologiske verktøy eller tegn (“signs”): symbolske artefakter‐ tegn,
symboler, tekster, formler, grafisk‐symbolsk utstyr– Endrer mentale funksjoner
– Mediering• Handlinger er mediert (‐formidlet‐), dvs at våre handlinger er ”via” et
”medium”, om det er en penn for å skrive eller språk for å uttrykke oss.
2/8/2013
14
Redskap‐mediering
Sonen for den nærmeste utvikling
• “Det er avstanden mellom det eksisterende utviklingsnivåetslik det bestemmes gjennom selvstendig problemløsing ogdet potensielle utviklingsnivået slik det bestemmes gjennomproblemløsing under voksen veiledning eller i samarbeid med dyktigere jevnaldrende”(1978:89)
– Hva et barn kan gjøre med kyndig veiledning
– Bruker eksempler fra språk• Språk oppstår i utgangspunktet som et kommunikasjonsmiddel mellom barnet og menneskene som omgir det Først etterpå, når språket forvandles til indre tale, begynner det å organisere barnets tanker, det vil si at det blir en intern mental funksjon.
2/8/2013
15
LÆRINGSTEORIER OG IKT
2/8/2013
16
IKT og behavioristiske teorier
•Drill and practice er begreper som Skinner brukte for åbeskrive aspekter av programmert læring
• Tidlige brukere av IKT tok i bruk “drill and practice” for åbeskrive enkelte typer software som tar en top‐down tilnærming (eks. Gangetabell drill med poeng/tidspress etc)
• Brukerene får belønning hvis de får det til og blir påminnet hvisde ikke klarer det (positive og negative forsterkninger)
Kognitivist teorier og IKT
• Teknologi som fremmer interaktivitet passer inn med Piagets tankegang
• I motsetning passer ikke teknologi som er drillbasert.
• Studenter kan bruke multimedia til å lære, kommunisere deres forståelse; (peer) læring i grupper (av medelever; aktiv læring og læreren får tilrettelegger rollen
• Medier som nye ressurser for informasjonsbehandling som kan utnyttes til læringsformål– Eks Seymour Paperts «Logo»
– Tilrettelagt for å utvikle elevenes logisk resonnering
2/8/2013
17
CSCL (Computer Supported Collaborative Learning)
• Først brukt i 1989
• Hvordan IKT kan støtte læring i grupper (samlokalisert ellerdistribuert).
• Om å forstå IKT medierte handlinger og aktiviteter(Ludvigsen og Mørch)
• Ikke enighet med hva man forstår med samarbeid(“collaboration”, se for eksempel Dillenbourg 1999)
• Datamaskinen blir i denne konteksten forstått som et ‘medierende artifakt’
• Interaksjon blir en nøkkelfaktor
2/8/2013
18
‘Deltakende’ læring vs. samarbeidslæring*
• Deltakende læring ‐ fokus på individet og læringforståes som individuell læring. Deltakelse ernødvendig for å løse felles problemer
• Samarbeidslæring ‐ fokus på mindre grupper. Læring er mer enn summen av hva enkeltindividetlærer– ‘Gruppementalitet’ og ‘intersubjektiv læring’ er termer som blir
brukt til å begrepsliggjøre kollektiv læring
2/8/2013
19
Oppgave
• Gå tilbake til de læringsressursene du/dere vurderte i høst.
– Hvilke læringsperspektiver ligger i bunn?
2/8/2013
20
Diskusjon
• IKT som katalysator for endring?
• Hvilke utfordringer ser dere for skolen i møte med teknologi og teknologiutvikling?
– Hvilke utfordringer ser dere for læreren?