Upload
others
View
4
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Infeksjoner i sykehjem – kontroll og fornuftig bruk av antibiotika
Bård R. Kittang
Teamoverlege PhD
19. September 2016
Hva er et infeksjonskontrollprogram?
«Eit infeksjonskontrollprogram er eit program som omfattar alle nødvendige tiltak for å førebyggje og motverke infeksjonar i institusjonen, og for handtering og oppfølging ved utbrot av slike infeksjonar”
Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta, FHI, 2006
Hva er alle sykehjem pålagt å ha?A. Retningslinjer for demensutredningB. InfeksjonskontrollprogramC. Retningslinjer for antibiotikabehandlingD. Julebord
Hvorfor er basalt smittevern i sykehjem viktig?A. Fordi det er gøyB. Fordi det kan lette infeksjonstrykketC. Fordi det er lovpålagtD. Fordi beboerne ofte tåler infeksjoner dårlig
INFEKSJONSFOREBYGGING- BASALE SMITTEVERNSRUTINER- SMITTEVERN FOR PERSONALET- FOREBYGGING OG KONTROLL AV INFEKSJONER OG BÆRERTILSTANDER
INFEKSJONSOVERVÅKNING- PREVALENSUNDERSØKELSER- BRUK AV INFEKSJONSREGISTRERINGSSKJEMA- HÅNDTERING AV INFEKSJONSUTBRUDD
Hvor lenge skal vi desinfisere hender?
A. Til det er tørtB. 20-30 sekunderC. 10-15 sekunderD. Minimum 1 minutt
Når er håndvask alltid indisert?
A. Etter desinfeksjonB. Ved synlig skitne henderC. Ved NorovirusinfeksjonD. Ved Clostridium-infeksjon
Hva er til hinder for utføring av god hånd-hygiene?
A. Lange neglerB. KlokkeC. Ringer
Hvor mange trinn (= håndbevegelser) består korrektutført hånddesinfeksjon av?
A. Valgfritt antallB. 6C. 4D. 2
Ved kjent MRSA-kolonisering i sykehjem
A. Skal beboer aldri isoleresB. Bør besøkende bruke beskyttelsesutstyr C. Kan beboer som regel bevege seg fritt på
avdelingen
NorovirusA. Overlever dagevis på f.eks. dørhåndtakB. Er moderat smittsomtC. Krever luftsmitteisolasjon
Hvilket smitteregime foretrekkes ved infeksiøs diaré og oppkast? A. KontaktsmitteB. DråpesmitteC. Luftsmitte
Plassering av beboere ved mistenkt eller påvist smittsom sykdom
Viktige momenter
• Beboernes ve og vel
• Grad av smittsomhet
• Lengde på smitteførende periode
• Smittemåter
• Rutiner for isolering av pasienter
Beboernes ve og vel
• Langvarig isolasjon i sykehjem bør unngås
• Isolering kan være spesielt utfordrende hos pasienter med demens eller alvorlig psykisk sykdom
Grad og lengde av smittsomhet
• Norovirus er meget smitteførende og gir vanligvis selvbegrensende, kortvarig sykdom
• I den andre enden av skalaen
– MRSA/VRE-kolonisering
Rutiner for isolering av pasienter
• Isolering i sykehjem er spesielt indisert ved høy smittsomhet og kort varighet
– Skoleeksempel: Norovirusinfeksjon
• Bør unngås ved lav smittsomhet og lang varighet
– Skoleeksempel: Kolonisering med VRE
Kasuistikk
Du har nettopp startet som sykehjemslege og blir oppringt av avdelingssykepleier tidlig en mandag morgen da han er bekymret for at et utbrudd med smittsom gastroenteritt er under oppseiling. Han virker litt stresset, og forteller at de hadde et utbrudd i fjor som det tok lang tid å få kontroll over. Han har bare delvis oversikt over hvor mange som kan være syke eller hvilke symptomerde har, han har bare fått en kort orientering om at «noe skikkelig er på gang, med både oppkast og diaré» via noen av primærkontaktene.
Hva gjør du?
Kasuistikk
Få oversikt over situasjonen Skill de syke fra de friske så tidlig som mulig Finn frem infeksjonskontrollprogrammet
Kasuistikk
Antatt indekspasient ankom sykehjemmet med oppkast og diaré fredag ettermiddag, ikke isolert gjennom helgen. Vandret mellom to kortidsposter i samme etasje før isolasjon ble opprettet. Mandag morgen har henholdsvis tre og fire pasienter symptomer på gastro-enteritt på de to postene
Forslag til tiltak?
Kasuistikk
Smittervern• Dråpesmitteisolasjon av de syke• All matservering på rommene• Stenge for inntak av nye pasienter • Om mulig
o Ingen bevegelse av personell mellom «syke» og «friske» postero Dedikert personell til de syke
Informasjon • Institusjonsledelse, teamoverlege, smittevernlege, etatssjef, fylkeslegen,
forvaltningen• Orienteringsmøte på de affiserte poster, informasjon til avdelingsleder
på evt. andre poster
Andre tiltak• Utpek loggansvarlig person • Utfør adekvat diagnostikk
Kasuistikk
Neste dag er henholdsvis 7 og 9 pasienter syke ved de to avdelingene, deriblant en dement pasient med uttalt vandring. Tre pleiere er også hjemme pga. oppkastog diaré. Avdelingsleder ved de to postene sliter med å stille med forsterket bemanning, og sier det blir for dyrt å leie inn eksterne krefter. Forvaltningen lurer dessuten på når det kan åpnes opp igjen for nye pasienter, da køen til korttidsplasserer lang…..
Hva er dine råd?
Kasuistikk
Fokuser på effektivt smittevern; ikke fire på kravene verken overfor avdelings-leder eller forvaltningen. Søk støtte hos mer erfaren lege om nødvendig
Effektiv «struping» av epidemien i tidlig fase vil være det beste både for pasientene, personalet, sykehjemmets økonomi og flyt i fordeling av korttidsplasser
Kasuistikk
Fem dager etter at epidemien ble erkjent, er det én syk pasient på hver avdeling,de syke ansatte er tilbake på jobb og vandreren er symptomfri. Men i det du er i ferd med å senke skuldrene, får du telefon fra en bekymret avdelingsleder i etasjen over. Hun har en pasient som startet med sondeernæring to dager tidligere, og har nå hatt to episoder med vandig diaré.
Hva gjør du nå?
Kasuistikk
Oppheve inntaksstopp på de to avdelingene, gå tilbake til felles matservering
Hente inn supplerende opplysninger omkring den nye pasienten med diaré• Andre syke i avdelingen? (nei)• Bevegelse av pasienter eller personell mellom etasjer ? (nei)• Kvalme, oppkast feber ? (nei)• Besøk av pårørende med gastroenteritt? (nei)• Mye ute av rommet ? (nei)• Diare i forbindelse med tilførsel av sondemat? (ja)
Basert på tilleggsopplysninger er det kanskje ikke nødvendig med forsterkede smitteverntiltak ….?
Antibiotikabruk i 133 somatiske sykehjem i Norge, 2013
Fornuftig antibiotikabehandling
Gode klinikere
Mikrobiologisk kunnskap
Systematisk infeksjonsovervåkning
Systematisk infeksjonsregistrering
Samarbeid med spesialist-helsetjenesten
Forskning
Systematisk overvåkning av antibiotikaforbruk
Undervisning
Aktiv bruk av metodebøker og annen litteratur
Bedre kommunikasjon mellom yrkesgrupper
Tiltak implementert i Bergen Kommune
• 2014 – Undervisning i sentrale infeksjonsmedisinske
emner/smittevern
• 2015– Metodebok for sykehjemsleger
• www.sykehjemshandboka.no
• 2016– Innføring av strukturert journalsystem
• Systematisk registrering av infeksjoner• Muligheter for oversikt over antibiotikabruk på tvers av
institusjonene
– Nytt infeksjonskontrollprogram for sykehjemsetaten
Gamle fru Nilsen har moderat demens og kommer til korttidsopphold ved Fyllingsdalensykehjem en ettermiddag. Hun har permanent kateter av uviss årsak, og du og dinekolleger synes hun virker litt mer rotete enn det hjemmesykepleien har antydet. Hun er afebril, klager ikke over symptomer fra urinveiene, men urinen er illeluktende og grumsete. Din kollega foreslår å ta en u-stiks for å utelukke UVI.
Hva svarer du ham/henne?
Kasuistikk
a) Godt forslag, hun har helt sikkert en UVI
b) Jeg tror vi skal gi henne et par dager i avdelingen og se om hun klarner opp
c) Jeg tror vi skal vente med urinundersøkelser til hun får mer spesifikke symptomer
Kasuistikk
Det blir tatt en u-stiks av fru Nilsen, som viser utslag på leukocytter og nitritt. Akkurat som jeg trodde, sier din kollega – hun har urinveisinfeksjon
Hva sier du nå?
Kasuistikk
a) Ja, du hadde visst rett. Med positiv urinstiks må hun jo ha en UVI
b) Det er ikke sikkert. Det er forventet at pasienter med permanent kateter har utslag på urinstiks enten de har UVI eller ikke.
Kasuistikk
Sykehjemslegen får beskjed om stiksresultatet og setter fru Nilsen på en 7-dagerskur med Selexid . Etter tre dager kommer resultatet fra urindyrkningen: «Vekst av gram positiv blandingsflora, > 100 000 kolonier per ml»Dette bekrefter mistanke min, sier kollegaen din – det vokser jo bakterier i urinen. Hva er din respons?
Kasuistikk
a) Dette er helt som forventet. Alle permanente katetre blir kolonisert med bakterier
b) Du har rett, bakterier i urinen er et bevis på at det foreligger UVI
c) Gram positiv blandingsflora tyder på forurensning / kolonisering
Kasuistikk
Pasienten klarner mer opp i løpet av Selexid-kuren og tilsynslegen velger å fortsette med den på tross av dyrkningssvaret.Hva tenker du om dette?
Kasuistikk
a) En klok beslutning; hun er jo blitt bedre
b) Han burde seponert, hun er klarere fordi hun er blitt bedre vant til sitt nye miljø
c) Han burde seponert; Selexid virker jo ikke på gram positive bakterier
Kasuistikk
Dag 6 i behandling utvikler fru Nilsen et intenst kløende utslett på overkroppen og begge låreneHva tror du årsaken er, og hva bør gjøres?
Kasuistikk
a) Hun har utviklet et medikamentutslett pga. Selexid, som bør seponeres
b) Dette må være skabb, antibiotikabehandlingen kan fortsette
c) Det er sannsynligvis et medikamentutslett, men kuren må fullføres
d) Det bør skiftes til Ciproksin pga. medikamentutslett
Kasuistikk
Kasuistikk
Sykehjemslegen velger å skifte til Ciproksin, som han pleier å ha suksess med i slike sammenhenger. Til hans store forundring utvikler fru Nilsen et skikkelig delirium to dager seinere.
Hva kan være årsaken og hva bør gjøres?
Kasuistikk
1. Ciproksin har gitt henne kognitive bivirkninger – seponer!
2. Hun har utviklet pneumoni i tillegg, det bør skiftes til cefotaksim
3. Fortsette med Ciproksin, hun har en pågående UVI med svingende forløp
Kasuistikk
Sykehjemslegen hører sparsomme knatrelyder over basale deler av lungene til Fru Nilsen, og tør ikke ta sjansen på at Ciproksin dekker både luftveier og urinveier godt nok. Han skifter til Cefotaksim, som han en uke seinere seponerer. Da er fru Nilsen ved sitt gamle jeg, helt til hun to uker senere utvikler betydelig diaré,feber og en ny runde med delirirum.
Hun blir isolert på rommet sitt, avføringsprøve viser Clostridium-infeksjon, og hun må ha to kurer med Flagyl før hun endelig blir helt frisk.
Oppsummering
• Bedre infeksjonskontroll i sykehjem krever gode rutiner på mange fronter
• Husk rutiner for basalt smittevern, med spesiell fokus på håndhygiene
• Ved utbrudd av epidemier med stor smittefare– Vær streng!
– Ikke fire på kravene for tidlig
• Ellers høy terskel for ekstraordinære smitteverntiltak i sykehjem
Oppsummering
• Redusert antibiotikabruk er et overordnet mål også i sykehjem
– Lang og kronglete vei…?
– Krever tiltak langs mange akser