LYSE SIDER

Internmagasin for LyseNr. 1 2014

JAKTEN PÅ GWHNORDISK LNG-SAMARBEIDFALT FOR FINSKE MÅLERETURNJENTER FIKK SPRINGBRETTALTIBOX BLIR SMIDIGEREMOT NY GRAVEREKORD

øKER VERDIENI HVER VANNDRÅPE

Konsernsjef Eimund Nygaard, konserndirektør i Gasum Johanna Lamminen og konserndirektør Ole Gabrielsen møttes i Risavika for å presentere nye Skangass AS for ansatte.

GASUM BLIR NY LNG-PARTNERDet finske selskapet Gasum har kjøpt 51 % av andelen i Skangass og sammen skal de to bygge ny LNG-historie i Norden.Side 4

FIKK PENGER TIL NYTT SPRINGBRETTMed nytt springbrett kan Apparat- turn-jentene på Bryne satse enda høyere. Det har bestemor Anbjørg sørget for, som søkte og fikkk 7000 kroner av Lyse Spirer.Side 16

JAKTEN PÅ GWHLyse Produksjon sørger for et viktig økonomisk fundament i Lyse-konsernet og jakter nå mer enn noen gang på å få mest mulig ut av hver vanndråpe.Side 8

VIKTIG BRIKKE PÅ PLASSValg av strømmåler når AMS-utrull-ingen nå starter for fullt, har vært en viktig avgjørelse for Lyse. Les hvorfor valget falt på Finlands Aidon.Side 14

HVA ER ET NODEHUS?Vi fortsetter serien der vi ser nærmere på enkelte elementer ved driften i Lyse. Denne gang stikker vi hodet innenfor nodehuset - hva skjuler seg der?Side 23

SKAL GJøRE ALTIBOX SMIDIGEREJone Voll Joakimsen har påtatt seg den vanskelige oppgaven det er å skulle sørge for at systemene i Altibox henger sammen med den rasende farten utviklingen går i.Side 24

IT, ALARM OG SMART INN I NYTT BYGGI vår starter byggingen av den tredje kontorbygningen på Mariero og tre av selskapene blir dermed samlet.Side 34

INN

HO

LD

Design: Grafica HundsnesTrykk: UanZ Digitaltrykk ASOpplag: 2000 eks.Forsidebilde: Kristin Monsen, Henrik Hetland og Odd Bjarte Nilsen. Foto: Lise Bjelland

Redaksjonen avsluttet 26. februar 2014Redaksjonen:Kristin Støle Kalgraff (redaktør), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager og Lars Rasdal.

SIDE 4

ØKENDE NORDISK LNG-MARKED

Lyse sider har tatt pulsen på ferdig-stillingen av Skangass største LNG- mottaksterminal i Lysekil, en terminal som er operativ før sommeren i år. Mer om dette kan du lese på de neste sidene. I slutten av februar ble det klart at Gasum kjøper majoriteten (51 prosent) av Skangass LNG-distribusjonsvirk-somhet fra Lyse-konsernet. Oppkjøpet er en del av Gasums strategi om å forbedre tilgjengeligheten av flytende naturgass (LNG) i Finland.

Bedre miljø med LNGNorden har blitt et betydelig marked for LNG. Nye utslippsregler for svovel-dioksid gjeldende fra 2015 øker kravene til renere drivstoff i skips-trafikken, spesielt innenfor Nord-sjø- og Østersjø-bassenget. LNG er en viktig del av løsningen. Å erstatte tungolje med LNG gir betydelige reduksjoner i miljøutslipp og mulig-heter for mer energieffektive motorer. Det maritime LNG-markedet er derfor i sterk vekst der Norden leder an i utviklingen. Nye Skangass gir mulighet for å tilby et mer konkurransedyktig produkt for sluttbrukere, sier Johanna Lamminen, konserndirektør i Gasum. Gasum er eid av Fortum (31%), Gazprom (25%), Den finske stat (24%) og E.ON (20%).

Langsiktig industriell partnerI industrien er LNG en mulighet for områder som ikke kan forsynes med en gassledning. I stedet transpor-teres LNG med båt eller bil til en lokal termi nal. I industrien gir bruk av LNG en betydelig reduksjon av CO2-utslipp i tillegg til mer energieffektiv drift. LNG innebærer også en renere arbeids plass sammenlignet med andre oljebaserte produkter. Kundene er først og fremst industrivirksomheter med stort energi forbruk.

– Vi har i lengre tid sett etter den rette partneren for vår LNG-virksom-het. LNG-markedet er i sterk vekst. I Gasum har vi fått en partner som er en erfaren operatør innen LNG og som har et langsiktig industrielt perspektiv og evne til videreutvikling. Sammen er det vår ambisjon å ta en betyde-lig andel av det økende nordiske LNG-markedet, sier Ole Gabrielsen, konsern direktør energi i Lyse.

SLik blir nye SkangassSkangass' terminal på Øra i Norge og terminalen i Lysekil i Sverige som er under bygging overføres til det nye selskapet. Nye terminaler er under planlegging. Skangass har leieavtale på to tankskip, og gjennom LNG-transport med lastebiler vil partnerne ha et betydelig antall transport-muligheter. Gjennom oppkjøpet vil Gasums LNG-enhet bli en del av det felleseide selskapet Skangass. Produk-sjonsanlegget for LNG i Risavika vil fortsatt være heleid av Lyse gjennom Risavika LNG Production AS. Det er inngått en langsiktig leveranseavtale mellom produksjonsselskapet og Skangass som sikrer full kapasitets-utnyttelse ved anlegget. Risavika LNG Production AS vil videreføre kompe-tansen innenfor miljøvennlig, sikker og effektiv LNG produksjon. Tor Morten Osmundsen vil fort- sette som administrerende direktør i Skangass og Johanna Lamminen fra Gasum blir styreleder i det felleseide selskapet.

Skangass LNG-terminal i Lysekil nærmer seg ferdigstillelse. Fra juni i år skal den forsyne Nordens største raffineri med store mengder LNG.

GASuM BLIR NY LNG-PARTNER

«Nye Skangass vil ha markedsdek ning og

en robust infrastruktur i hele Norden.»

SIDE 5

TEKST: KRISTIN STØLE KALGRAFF/ hERBJØRN TJELTVEIT

FOTO: KRISTIN STØLE KALGRAFF

GASuM BLIR NY LNG-PARTNER

ØKENDE NORDISK LNG-MARKED

Det nordiske markedet for LNG er i en spennende utvikling. Industri og skipsfart som ikke har tilgang til naturgass, mottar nå i økende grad flytende naturgass, LNG. Økende etterspørsel har nå ført til at det finske selskapet Gasum har kjøpt seg inn i Skangass, og dermed er det gode muligheter for videre utvikling i norden.

SIDE 6

ØKENDE NORDISK LNG-MARKED

Aktiviteten på det splitter nye mot-taks anlegget i vakre Lysekil er skyhøy. Det bygges, forberedes og testes. Og når anlegget mottar den første LNG i mai, står en intensiv testperiode på agendaen, før anlegget kan ta imot de store volumene av LNG som anlegget er dimensjonert for. – Nå gjelder det å se at tegnin-gene stemmer overens med virke-ligheten og at vi får kontrollert alt i god tid før vi starter testing, sier Rebecka Forsström ivrig. LNG-skipet Coral Energy vil levere fullastet med LNG hver 10. dag, når Preem og bilutlastingen er i full ope-rasjon. De nyansatte på terminalen har derfor mye å sette seg inn i.

Et tøft prosjektFra før har Skangass en rekke mind re kundeterminaler plassert hos kunder hovedsakelig på Østlandet og i Sverige.

En stor del av LNG blir levertdisse fra Skangass' mottaks terminal på Øra i Fredrikstad. Når den nye terminalen på Sveriges vestkyst nå vil stå klar, er også Skangass sterkt repre sentert i Sverige, og dermed åpnes det også muligheter for utkjøring til ytter lig flere kunder. Både Øra og Lysekil termi nalen mottar LNG med skip fra Risavika.

Mens de siste forberedelsene blir foretatt ute på terminalen, sitter prosjektleder Terje Bjørndalen på kontoret i brakkene ved siden av. Siden prosjektet startet høsten 2011 har Terje ledet det som nå har blitt til

en 40 meter høy tank med plass til 30 000 tonn LNG. I tillegg til tanken er det bygget et imponerende prosessanlegg som skal ta imot LNG for så å sende denne inn i rør til raffineriet. Opp mot 200 arbeidere hvorav mange internasjonale har på det meste jobbet med prosjektet som skal gi opp mot 250 000 tonn LNG hvert år inn på terminalen. Det er nesten like mye som ett års LNG-produksjon ved anlegget ved anlegget i Risavika. – Nå jobber vi knallhardt med å sette alle datoene for viktige milepæler innen tanken fylles for første gang. Etter planen skal det skje i mai, sier nyoppnevnt driftssjef ved terminalen, sier Martin Pettersen.

Rustet for en ny tidMed seg på laget har Martin syv nyansatte med ulik bakgrunn. Noen

SKANGASS LYSEKIL-TERMINAL SNART I DRIFT

Om få måneder mottar Skangass største kunde, Preem den første LNG til terminalen i Lysekil. Et enormt prosjekt som har vakt stor interesse både i Sverige og internasjonalt. Prosjektet er snart et lukket kapittel, og i juni åpnes et nytt når terminalen setter pumpene i gang for fullt.

TEKST OG FOTO: KRISTIN STØLE KALGRAFF

«Direktør ved Skangass AB, Kenneth Olsen har tatt med seg erfaringene fra etableringen av Risavika terminal og Øra til å møblere selskapet i Lysekil

på den riktige måten.»

SIDE 7

NYTTIG Å VITE:

• LNG-tanken på terminalen har en lagringskapasi tet på 30 000 kubikk LNG.

• I løpet av ett år skal Preem få levert ca 150 000–180 000 tonn LNG.

• Overgang til LNG gjør at Preem reduserer CO2 med 130 000 tonn hvert år. Dette gjør at Preem vil spare 200 mill. SEK i kostnader årlig.

med fra det som nå er kunden, Preem, og andre fra liknende arbeid. – Kunnskapsnivået til denne gjengen er imponerende og gir en god trygg-het for meg som leder. Erfaringen noen av dem har fra Preem er selvsagt gull verd for oss og for måten vi skal løse denne leveransen på, sier Martin. Mikael Westerlund har jobbet på Preems anlegg siden han var 21 og var klar for å gjøre noe annet. Da ryktene begynte å gå om en ny terminal som skulle bygges ved Preem, var han blant mange som fulgte ekstra nøye med på jobbannonsene.

- Etter å ha jobbet 30 år ved anlegget til Preem føles det utrolig å begyn-ne på et flunkende nytt, rent og ikke minst miljøvennlig anlegg. Her i Sverige er også konkurransen for å få jobb innen LNG beinhard og svært ettertraktet, sier Mikael.

DETALJENE TELLER: Rebecka Forsström og Magnus Nilsson bruker dagene aktivt til å gjøre seg kjent med hele anlegget, på kryss og tvers og ned til minste detalj.

SPENT: Teamet som skal jobbe på Lysekil-terminalen er godt forberedt. Fra oppe fra venstre: Benny Johansson, Rebecka Forsström og Martin Pettersen. Nede fra venstre står Magnus Nilsson, Gunnar Wasberg og Mikael Westerlund.

JAKTEN PÅ GWh

TEKST: INGVILD WEENFOTO: LISE BJELLAND

LYS FRAMTID: Konstituert administrer- ende direktør i Lyse Produksjon, Bjørn honnings våg ser fram mot et spennende år for selskapet.

FOSSER FRAM I 2014Lyse Produksjon står foran noen hektiske år.

Ved åtte av våre 11 kraftverk er det planer om oppgraderinger og endringer. Samtidig fort setter jakten på mer

GWh og økt verdi i hver vanndråpe.

SIDE 10

– Vi gir gass framover, og 2014 blir et travelt år hvor det skjer mye. Vann-kraftproduksjonen er viktig for kon-sernet. Det gir et økonomisk funda-ment, så det er viktig at vi får så mye som mulig ut av vanndråpene vi har, sier administrerende direktør Bjørn honningsvåg. Målet er å ha det høyeste drifts-resultatet per produserte enhet blant sammenlignbare kraftselskap.

Gammelt blir nyttProsjektleder Per Øyvind Ohnstad og driftstekniker Odd helge Byrkjedal står der den gamle dammen ved Olte-

dalsvatnet lå. Dammen var over 100 år gammel og er nettopp revet for å bli erstattet med en ny og mindre synlig dam. Arbeidet må gjøres på grunn av nye krav fra myndighetene om at dammer skal tåle 1000 års flom, men det gjør også arbeidet lettere for Odd helge. – Flomlukene i den gamle dam-men måtte åpnes for hånd. Vi har flere ganger vært her i øsende regn-vær midt på natten for å åpne de ti lukene. Det blir godt å slippe det, sier Odd helge. I ny dam blir det to store luker som enkelt styres fra et lukehus.

– Det var en liten dam som skulle fjernes og erstattes. Arbeidet ble like vel større enn vi trodde blant annet fordi det ikke var fjell under hele dammen slik vi antok, forteller Per Øyvind.

GWh-jaktOle Morten Svendsen og Arild Stene sitter konsentrert over et kart. De kikker etter steder hvor det kan være mulig å hente ut enda mer fornybar energi. – Vi jakter på nye prosjekter i tilknytning til eksisterende reguler-inger, lekkasjer i dagens vannveier og økt virkningsgrad i turbiner. Vi vet vi

JAKTEN PÅ GWh

SAMARBEID: Meteorolog Camilla Øvrebekk, Magnus Landstad og Tron Bjerkreim på mandagens faste møte.

KONSENTRERT: Senioringeniør Tron Bjerkreim er konsentrert om ukens leveranse.

NY DAM: Prosjektleder Per Øyvind Ohnstad og driftstekniker Odd helge Byrkjedal ved Dam Oltedalsvatn der den gamle er revet og en ny bygges opp.

SIDE 11

mister vann mange plasser, og da er det viktig å se om det er mulig å gjøre noe med det, sier Ole Morten. For to år siden økte de middel årsproduksjon i Flørli med 14,6 GWh. Den gamle dammen Krokanvannfjell var i sin tid håndlødd i stein og lakk som en sil. Vannet rant ut i Lyse-fjorden i stedet for ned i kraftverket. Da den gamle dammen ble erstattet med en ny i betong ga det altså en fin økning i energiproduksjonen.

Tidsvindu til 2020Det jobbes for fullt for å rekke tidsvin-duet fram til år 2020. I årene fram til

2020 er ny fornybar energi berettiget elsertifikater og det gjør det økono-misk gunstig å ta prosjektene nå.

Fra myndighetenes side er det ønskelig med såkalte Ou-pro-sjekter, opprustnings- og utvidelses-prosjekter i vassdrag og magasin som allerede er regulert til vannkraft. Lysebotn2, Dalen 2 og høgamork er

eksempler på slike prosjekter som Lyse jobber med. – Lysebotn2 er et stort prosjekt som pågår de neste fire årene. Vi må øke bemanningen noe i forbindelse med det prosjektet. Samtidig med at vi bygger dette nye kraftverket, så forventer vi at det gamle Lysebotn-kraftverket blir mer og mer krev-ende nå mot slutten av levetiden, sier administrerende direktør Bjørn honningsvåg. Etter påske kommer selskapet Implenia som har ansvaret for å lage atkomsttunneler og vanntunneler til nye Lysebotn2.

JAKTEN PÅ GWh

«Vi jakter på nye prosjekter i tilknytning til eksisterende reguleringer,

lekkasjer i dagens vannveier og økt virkningsgrad i turbiner.»

Prisen Damkrona henger høyt hos energiselskaper.

«Vi har fem egne værstasjoner som vi følger med på daglig.

hvor mye nedbør som har kommet og som kan komme har mye å si

for hvordan vi kjører anleggene våre, forklarer meteorolog

Camilla Øvrebekk i Lyse Produksjon.»

SIDE 12

Bjørn er godt fornøyd med GWh-jakten som pågår. – Nå har vi identifisert en mulig-het i Tjodan som kan bli spennende. Vi slutter definitivt ikke den jakten, sier han.

Det store prosjektetByggingen av det nye kraftverket Lysebotn2 er selvsagt det største prosjektet som pågår de neste fire årene. Økt fallhøyde, økt effektivitet og bedre virkningsgrad gjør at det nye kraftverket vil produsere 180 GWh (millioner kWh) mer fornybar energi av det samme vannet. Det er mye som

skal planlegges og tenkes gjennom i forbindelse med utbygging.

I prosjektet har de kontakt med ulike faggrupper med høy kompetanse innen viktige områder. I Sira-Kvina har de høy kompetanse på drift av store Francis-turbiner, som skal brukes i det nye kraftverket.

– Det er viktig for oss å hente inn kompetanse om dette slik at vi bygger kraftverket på en slik måte at drift og vedlikehold etterpå blir så optimal som mulig, sier prosjektdirektør Bjørn Roger Otterdal.

Verdi i hver vanndråpehver mandag morgen samles grup-pen for økonomisk drift. Da setter de opp en oversikt over når det enkelte kraftverk skal være i produksjon og hvor mye de skal kjøre. Deres hoved-oppgave er å få mest mulig penger for det vannet vi til enhver tid har tilgjengelig.

JAKTEN PÅ GWh

ORIENTERING: Ole Morten Svendsen og Arild Stene kikker stadig på kartet og går ut i terrenget på jakt etter hvor vi kan få økt energiproduksjon.

«Nå har vi identifisert en mulig het i Tjodan som kan bli

spennende. Vi slutter definitivt ikke den jakten, sier han.»

PROSJEKTER:

Hetland kraftverk: vurdere hva skal gjøre med den gamle stasjonen samt rørgater og dammerSviland kraftverk: Gammel kanal og dam skal rehabiliteresOltedal kraftverk: Bygger ny damMaudal kraftverk: Trenger rehabilitering. Vurderer om mulig å vente til 2020. Flørli kraftverk: Dam Vierkvev trenger å tettes ytterligereTjodan pumpestasjon: Pumper skal rehabiliteres samt skifte kontrollanleggTjodan kraftverk: Skifte kontrollanlegg og turbinregulatorLysebotn2 kraftverk: Bygger nytt kraftverk i fjellet og nye vanntunnelerHøgamork kraftverk: Forhåndsmeldt nytt kraftverk i vassdraget til OltedalDalen2: Planer om nytt kraftverk i Jørpelandsvassdraget som allerede er regulertDaladalen: Konsesjonssøknad om å overføre vann til regulert magasin, LyngsvatnLysebotn: Bygge om kontorbygg, hybel leiligheter i kjellerBjerkreims-klyngen: Vindkraftverket Måkaknuten har konsesjon, Sikvalands kula er til behandlingBukkanibba: Vindkraftverk til konse sjonsbehandling

SIDE 13

PLANLEGGER: Arve Jakobsen (LP), Olgeir Rognli (LP), Geir Vårdal (Sira Kvina), Lars Knutsen (Norconsult), Roald haughom (Sira Kvina), Kjellbjørn helland (konsulent), Stig Aspenes (LP), Bjørn Roger Otterdal (LP), Jonny Pedersen (konsulent) er samlet for å diskutere detaljer om hvordan den nye kraftstasjonen i Lysebotn skal utformes.

Det krever en tett koordinering og dialog mellom avdeling for økono-misk drift og teknisk personal som har ansvar for drift og vedlikehold av kraftverkene. Kraftverkene er fjern-styrte og startes og stoppes fra drifts-sentralen til Lyse Elnett. – Vi har fem egne værstasjoner som vi følger med på daglig. hvor mye nedbør som har kommet og som kan komme har mye å si for hvordan vi kjører anleggene våre, forklarer meteorolog Camilla Øvrebekk i Lyse Produksjon.

SIDE 14

AMS-uTRuLLING

TEKST OG FOTO: ESPEN SChIAGER

VIKTIG BRIKKE PÅ PLASS

Lyse har valgt leverandøren av ny automatisk strømmåler. – En lettelse å nå en så stor milepæl, sier prosjektlederne Per Kolbein Tonstad og Loyd Evensen.

Det finske selskapet Aidon skal levere Lyses automatiske strømmålere. Det er klart etter en lengre konkurranse. Per Kolbein Tonstad fra Lyse Elnett og Loyd Evensen fra Lyse Smart er stolte og glade. – Vi er det første store nettsel-skapet i Norge som har valgt måler-leverandør. Andre steder arbeider de fremdeles med forespørsel eller vurderer tilbud fra leverandører, sier Per Kolbein Tonstad.

Testing fram til desemberLyse Elnett har det formelle ansvaret for å oppfylle NVEs krav om full utrul-ling av nye automatiske målere innen 1. januar 2019. Lyse Smart har blitt gitt oppdraget å utføre installasjon og drift. – Nå som vi vet hvilken måler vi skal rulle ut, er det om å gjøre å teste og pilotere all funksjonalitet opp mot kommunikasjonsenheten slik at stabi-liteten er ett hundre prosent innen vi installerer den hos første kunde, sier

Loyd Evensen, utbyggingssjef i Lyse Smart. Først skal systemene for måler-datainnhenting via kommunikasjons-enheten testes i lab på Mariero. Sam tidig pågår anbudsrunden for valg av montørfirma.

– Når de er valgt skal vi også pilotere en utrulling. Alt skal fungere, fra montøren som får oppdraget til at kunden får faktura i posten etter auto matisk avlest målerverdi, slår Loyd fast.

Tett programMålet er at de første kundene får ny måler i desember 2014. I 2015 skal over 45 000 nye målere installeres, og

det store volumet fortsetter i 2016 og 2017. I 2018 senkes antallet betraktelig. Til sammen skal over 140 000 målere installeres. – Vi vet at det blir en utfordring å installere de siste målerne, og det gjelder særlig hytter og kunder som aldri er hjemme. Derfor sørger vi for å ikke ha dårlig tid det siste året, sier Per Kolbein, prosjektleder i Lyse Elnett.

Godt økonomisk valgMen hva er bedre med den nye måleren? – Nå er strømforsyningen til kommunikasjonsenheten integrert i måleren. Med den nye måleren kan vi også registrere spenningskvalitet, avbrudd og jordfeil hos kunden, opp lyser prosjektlederen. – Aidon var også betraktelig bedre økonomisk sett, og når vi ganger sum per måler med 140 000 så blir det fort betydelige beløp vi snakker om, legger Loyd til.

«Nå er det om å gjøre å teste og pilotere all funksjonalitet opp mot

kommunikasjonsenheten.»

MÅLER: Dette er måleren Loyd Evensen og Lyse Smart skal installere i over 140 000 hjem på vegne av Lyse Elnett og Per Kolbein Tonstad.

SIDE 15

AMS-uTRuLLING

FINSK LEVERANDøR: Torsdag 13. februar signerte Timo Chrons, CEO i Aidon OY, og Torbjørn Johnsen, administrerende direktør i Lyse Elnett, avtalen på Mariero.

SIDE 16

LYSE SPIRER

TEKST: KRISTIN STØLE KALGRAFFFOTO: TONE ROALKVAM

FIKK PENGER TIL NYTT SPRINGBRETT

Lyses sponsorprogram som ble lansert i januar 2013 traff blink med sitt konsept. 300 000 kroner ble delt ut til glede for aktive små og store. Og i 2014 økes potten til 500 000 kroner.

«Vi har den glede av å informere om at Bryne turn lag – apparatturn har fått tildelt kr 7.000,- gjennom Lyses Spirer-program til innkjøp av treningsapparater og matte. Vi håper at bidraget kommer godt med og vil glede klubbens medlemmer».

Meldingen som dumpet inn i inn-boksen til Lyse-ansatte Anbjørg Roalkvam, ble mottatt med ekte bestemor-glede; – Dette var fantastisk! Tusen takk på vegne av Bryne turnlag! Nå blir det

enda mer glede i laget lød svaret fra Anbjørg!

Spreke jenterPå Vestly Skule på Klepp er det alle-rede stor glede. Det er det alltid når de atten jentene samles flere ganger i uken på trening. Men i dag er de ekstra glade for et etterlengtet springbrett ser ut til å gå i opp fyllelse, takket være bestemor Anbjørg. Med noen velvalgte linjer søkte hun nemlig om å få tildelt midler til de herlige turn jentene sine:

Søker om støtte til innkjøp av tre-nings apparater, matter og diverse utstyr. Dette er en gruppe jenter som trener 3 ganger i uken på gamle Vestly Skule. Foreldre og besteforeldre er ivrige støttespillere.– Jeg har fulgt jentene og turn-t reningene siden de var små og dermed sett hvor stor glede de har av det. Både datteren min, sønnen min og mannen min er trenere og til og med jeg, har til tider vært delak-tig i dette, sier Anbjørg. Derfor var det ekstra kjekt å kunne bidra med

VANT MIDLER: Anbjørg Roalkvam og Cathrine Suttie.

SIDE 17

LYSE SPIRER

noe, i kraft av det å jobbe i Lyse, sier Anbjørg. Turnjentene er selvsagt ekstra stolt av det farmor/mormor har fått

til. – Me blei kjempegla for nå kan me endeligt få et springbrett med svikt i, sier Ingvild fornøyd. For mamma Tone er det også gjevt, for dette betyr at turnforeningen som er 40 år gammel, endelig kan kjøpe noe helt nytt.

Lyse spirer – en braksuksessI løpet av fjoråret mottok sponsor-ansvarlig Cathrine Suttie i alt 600 søknader om støtte til ulike formål. – Mottakelsen har rett og slett vært utrolig god. En av suksess-faktorene er nok at vi tilstreber at halvparten av midlene går til ansattes barn og barnebarn. I tillegg viser nok suk sessen at vi har truffet med konseptet og at denne måten å bidra i våre eierkommuner har vært vel-lykket. Det er enkelt å søke og syste-met har vært problemfritt. Suksess-

faktorene er med andre ord mange, sier Cathrine. Lyse spirer ble i 2013 delt ut fire ganger, og alltid med en komite som stod for utvelgelsen. Visse kriterier legges det stor vekt på, og vi legger vekt på å tildele midler til klubber, lag og foreninger der vi kan bidra til at akti viteten opprettholdes på best mulig måte. utstyr er derfor ofte viktig, enten det er til korpsets tuba, nye drakter eller en ny bukk, sier Cathrine.

«Tildelingsprogrammet Lyse Spirer mottok i fjor

600 søknader.»

NYE SPIRER

Lyse spirer skal kles opp i ny drakt. Derfor er vi nå godt i gang med å velge ut foto-modeller blant ansattes barn og barnebarn til å være ansiktet utad for Lyse spirer i året som kommer. Følg med og se hvem det blir!

SPREKE: Maren haukland Roalkvam (12 år), Ingvild haukland Roalkvam (9 år) og hanne Roalkvam (14 år) liker seg best i høyden.

SIDE 18SIDE 18

SKAL GJØRE ALTIBOX SMIDIGERE

I VEKST

– Vi er kommet til et punkt der kunde massen og interessen for Altibox har vokst raskere enn det vårt eget støttesystem klarer å håndtere. Derfor må vi forsøke å tette gapet mellom forespørsel og det vi faktisk klarer å levere til kunden, sier Jone Voll Joakimsen, programleder for BSS.

Tenker på tversGjennom innføringen av et nytt for-retningsstøttesystem, såkalt BSS, skal Jone og ti medarbeidere bruke de tre neste årene på å legge til rette for at Altibox kan bli mer fleksibelt og min-dre komplisert. – BSS er et verktøy for å forenkle kundehenvendelser, salg og markeds-føring. Selv om dette er definert som et it-prosjekt, handler jobben vår først og fremst om å styrke måten vi kommuniserer med kunden på og måten vi jobber sammen internt og med partnere, sier Jone. Jone var inntil i høst konstituert direktør for partnerløsninger i Altibox, og har tidligere vært leder for forret-ningsstøttesystemer, avdelingsleder for CRM, teamleder i Lyse IT og kunde kon-su lent i Lyse AS. Kjennskapen til andre selskap i Lyse-konsernet kommer godt med de tre neste årene. BSS handler nemlig ikke bare om Altibox. – Oppdraget vårt er å tenke helhet internt i Altibox og i partnerskapet,

men også på tvers i konsernet. Enk-elte prosedyrer og verktøy er unike for hvert enkelt selskap, mens andre er felles. Vår viktigste jobb er der-for å undersøke om vi kan få mer ut av kompetansen vi allerede har, om verktøyene våre kan spisses mer mot det enkelte selskap eller brukes av flere, og om vi kan utnytte tiden vår bedre, sier Jone.

Skal frigjøre henderhan peker på selvbetjente løsninger som et godt eksempel på hvordan det er mulig både å frigjøre kapasitet og å øke kundetilfredshet. – Kundene forventer å få være selvbetjente i så stor grad som mulig. De ønsker å kjøpe produktene når de vil, ha full oversikt over sitt eget kundeforhold og å få rask og enkel hjelp når de trenger det. Andre bransjer som bank og reiseliv ligg-er langt fremme på området. Ved å redusere de manuelle prosessene kan man både gi kundene økt styring over tjenestene og frigjøre hender internt, forteller Jone. Prosjektet skal også se nærmere på hvordan man kan kommunisere best mulig med kunden. – Kundene har ulike behov og ønsker for informasjon. De ønsker at kommunikasjonen med Altibox skal være mest mulig personlig og henge

sammen med hva de er interessert i. Derfor må vi sikre at vi både har gode verktøy som håndterer informasjonen vi har om kunden, og at vi har gode interne rutiner for hvordan vi bruker denne informasjonen når vi snakk er med den enkelte. Kunden skal sitte igjen med gode opplevelser etter møtet med Altibox, forklarer Jone. Totalinvesteringen for BSS-pro-grammet er på i underkant av 200 millioner kroner. På sikt vil Altibox-partnerskapet skape verdier for over 100 millioner kroner i året etter at forretningsstøttesystemet er innført. – Jeg opplever at viljen til å nå målene er stor. Samtidig er vi kanskje ikke alltid like flinke til å snakke samme språk underveis. Det finnes en rekke ulike kulturer internt i Altibox, i partnerskapet og i konser-net. Å sikre god kommunikasjon i prosjek tet blir derfor det kanskje viktigste suksesskriteriet for å lykkes, sier Jone.

TEKST: LARS RASDALFOTO: LISE BJELLAND

FAKTA

– BSS (business support systems) er et treårig program for å forenkle rutiner og prosesser knyttet til salg, markedsføring og kundehenvendelser i Altibox, partner-skapet og Lyse-konsernet.

– Skal gripe fatt i forretningsregler og prosesser, tekniske løsninger, selv-betjeningsløsninger, bruk av kundedata, helhetlig kundedialog, fakturering og prosedyrer for utbygging.

– Totalinvesteringen strekker seg over minst tre år og er på anslagsvis 180-190 millioner kroner.

Foreslå navn – vinn iPad Airhar du forslag til hva BSS-programmet kan hete? Send inn ditt navneforslag til jone.joakimsen@altibox.no innen 3. mars, og bli med i trekningen av en iPad Air!

hva møter kundene når de kommuniserer med Altibox? hvordan er det interne samarbeidet? hvordan fungerer verktøyene? Det er noen av spørsmålene Jone Voll Joakimsen og medarbeiderne skal se nærmere på de neste tre årene.

SIDE 19

KJEKK JOBB: Jone Voll Joakimsen stortrives som programleder for forretningsstøtte-systemet BSS.

SIDE 20

F IBERFLYT

TEKST: LARS RASDALFOTO: WIKIPEDIA/LYSE

BERGEN FIBER ER KOBLET OPP

SIDE 21

– Vi har en gjennomsnittlig salgs andel (hit rate) på 61 prosent i de feltene vi har åpnet for salg, og har hatt en salgsandel på 60 prosent etter tre dager på det første feltet i 2014. Det er tydelig at kundene er lei ustabile og dårlige leveranser fra etablerte leve-randører og ønsker seg fibertjenester av høy kvalitet, sier administrerende direktør Jan Troøyen i Bergen Fiber.

En god nummer toBergen Fiber eies av Lyse (85 prosent) og BKK (15 prosent), og skal stå for all utbyggingsaktivitet i BKKs markeds-område med innholdstjenester fra Altibox. Bergen Fiber kjøper tjenester som utbygging og drift av stamnettet fra BKK, som også har ansvar for markedsføring, salg og kundetjenester mot alle fiberkunder. BKK har fra før 15.000 fiberkunder i Bergen, og med etableringen av det nye fiberselskapet skaleres satsingen dermed opp. – Ved å forsterke fibersatsingen i Bergen er vi nå sterkt representert i landets fire største byer. Det er viktig for vår posisjon som den dominerende utfordreren til Telenor, sier konsern-direktør for tele i Lyse, Toril Nag. hun er også styreleder i Bergen Fiber.

Bergensk gigabitBergen Fiber vil i snitt koble opp omlag 100 kunder i uken fra midten av februar og ut første kvartal. Når alle prosesser er på plass skal takten økes til 150-200 kunder i uken. – Vi håper å koble opp 5-6000 kunder i 2014, og tar sikte på å holde

oss på det aktivitetsnivået i flere år fremover, sier Jan. De fem første månedene har Bergen Fiber blant annet jobbet med å skaffe underleverandører som holder høy nok kvalitet. – Konkurransen om de beste leverandørene er sterk, men vi legger vekt på tempo, kvalitet og å møte alle på en seriøs og respektfull måte. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på, og kan derfor velge leverandører fra øverste hylle, sier Jan, og røper at det nå jobbes med å få på plass et pilotprosjekt for å tilby fibernett med gigabit-hastighet i vestlandsbyen.

F IBERFLYT

«Ved å forsterke fiber- satsingen i Bergen er vi nå

sterkt representert i landets fire største byer.»

GODT FORNøYD: Administrerende direktør Jan Troøyen i Bergen Fiber gleder seg over selskapets gode start i vestlandsbyen.

Selskapet Bergen Fiber startet opp 1. september, og solgte første kontrakt 14 dager etterpå. Fem måneder senere er 2000 kontrakter solgt, og de 30 første kundene er koblet opp på Sotra utenfor Bergen.

SIDE 22

BEST PÅ SOSIALE MEDIERDet totale antallet henvendelser på Facebook og Twitter økte til omtrent 65 000 i 2013. Juryen under Social Media Awards lot seg imponere over en responstid på i snitt 20 minut-ter og kundebehandlere som er åpen for innspill fra kundene på Altibox’ facebookside. Antall telefonsamtaler inn til Lyses kundesenter gikk ned fra 400 000 i 2012 til omtrent 375 000 i 2013, mens antallet besøk på nettsiden lyse.no

økte til rundt 4,8 millioner i 2013. Antall inngående e-poster gikk opp 4000 til omtrent 29 000, mens antall butikkbesøk var omtrent uforandret på rundt 37 000 i 2013.

Måler temperaturenLyses opplevde kundescore har steget jevnt gjennom 2013, fra 70 i januar til 74 i desember. Administrerende direk-tør Trine Stangeland i Lyse AS mener dette ikke bare skyldes tilfeldigheter.

– Fram til og med 2012 målte vi opplevd kundescore på en måte som gav oss veldig lite. Det var svært over-ordnede data som ga oss liten sjans til å finne ut hvor skoen trykket. Fra januar 2013 fikk vi detaljerte tilbake-meldinger fra rundt 1000 kunder hver måned, og vi måler temperaturen på hvor fornøyd kunden er hver dag. Dette bruker vi aktivt til å forbedre oss, forteller hun.

Kundene har blitt stadig mer fornøyd med hjelpen de har fått av kundesenteret gjennom 2013. I februar ble Lyses Facebook-hjelpere kronet med tittelen beste kundeservice på sosiale medier i 2013 under en stor prisutdeling i Oslo.

BEST: Øyvind Skaten Johannesen (først) og Trygve Faal er to av seks i KS247 som gjør Altibox og Lyse best på kundeservice i sosiale medier. Trine Stangeland er stolt over å ha gode medarbeidere i Lyse AS.

KuNDESERVICE

TEKST OG FOTO: ESPEN SChIAGER

LYSE SIDER BEGYNNER EN NY SERIE OM VÅRE TEKNISKE INSTALLASJONER RuNDT OMKRING I VÅRT NæRMILJØ.

HVA SKJULER SEG BAK DENNE DøREN PÅ EIGANES?

Lyse har omtrent 150 nodehus som strekker seg over hele Lyse Fibers deknings område. Disse er av varierende utførelse og kvalitet, avhengig av alder og ikke minst innholdet. De fleste nodehus er små og bygget i tre. Fiberstamnettet forsyner nodehuset, og fiberkablene fordeles videre til husstand-ene som ligger nær nodehuset via aksess-rutere og mindre skap. I tillegg fungerer mange nodehus som mellomstasjoner for neste nodehus. Enkelte nodehus er bygget mer solid, og gjerne i betong. Lyse Fiber har 20 kjerne- rutere, og disse står i betonghus. Kjerne-rutere er viktige knutepunkt i Lyses fiber-nett. En kjerneruter står for eksempel i kjelleren under Altibox på Mariero. En annen står i et nodehus i en gammel betonggarasje på Eiganes. Det er dette nodehuset Lyse Sider har besøkt.

Her er de viktigste elementene i nodehuset:1. Likeretter: Denne boksen har to funk-sjoner. Den omformer 240 volt til 48 volt likestrøm. I tillegg lader den batterier slik at spenning opprettholdes ved strømut-fall. Batterikapasiteten skal kunne holde nodehuset i drift i minimum seks timer. Ved større og mer kritiske noder er det også mulig å koble til aggregat ved lengre strømbrudd. 2. Fiberkablene kommer inn via rør inn til noden. Disse kablene inneholder alt fra 24 til 408 fibrer. Dette inneholder stam-nett og blir terminert i hvite paneler som illustrert i de fem «kolonnene» på bildet. herfra blir hver fiber koblet med en gul fibersnor mot kunderuterne.3. I dette nodehuset er det fem rutere. Totalt har Lyse omtrent 400 slike rutere. I øvre kant av hver ruter ligger to strømfor-syningsenheter, og under går en rekke gule fiberkabler inn i dedikerte porter. hver av disse portene er en sluttkunde.4. Øverst til høyre ligger kjerneruteren. Alle aksessrutere er tilkoblet en kjerneruter. hovedoppgaven til en kjerneruter er å samle trafikken i større linjer og frakte den inn til Altibox.

NODEHUS

2

1

3

SIDE 24SIDE 24

NY SERIE: TEKNISKE INSTALLASJONER

TEKST OG FOTO: ESPEN SChIAGER

4

SIDE 26

FRAMTIDENS KOMMuNIKASJON

TEKST: ESPEN SChIAGERFOTO: NæRINGSFORENINGEN

I STAVANGER-REGIONEN

Navn:harald MingeStilling: Administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionenErfaring med fiber: har fiber hjemme og på jobb, og har vært aktiv bruker av nettjenester siden nettets store inntog på 90-tallet

MOTORVEI: harald Minge sammenligner fiber med en firefelts vei uten kø.

SIDE 27

FRAMTIDENS KOMMuNIKASJON

FIBER FøR FLY

Overrasker resultatene av denne undersøkelsen deg?– Selv om vi kanskje tar det for gitt i en region som vår, der fiberdekningen er veldig god, er det helt logisk. I de fleste bedrifter er datakommunikasjon helt essensielt, og med økt bruk av skytjenester, vil nok god nettkommu-nikasjon bare bli viktigere og viktig-ere. Telekommunikasjon er like viktig og essensielt som elektrisk kraft, vann og avløp.

La oss bruke et praktisk eksempel. Lyse har et utbredt fibernett fra Hjelmeland i nord til Hå i sør. Kan vi da si at Sør-Rogaland er svært att raktivt for nye bedrifter?– Et godt utbygd fibernett alene er ikke nok til å kalle oss attraktive, men det er en veldig viktig faktor. Fibernett kan på mange måter sammenlignes med firefelts vei uten køer. Når en bedrift skal etablere seg, vil det alltid være et stort pluss. Det betyr mye at også små og mellomstore virksom-

heter har anledning til å skaffe seg fibernett, uten at kostnadene blir altfor høye. Men i hvilken grad de er bevisste denne fordelen er jeg mer usikker på.

Hva bruker du fiber til?– På jobb har vi de fleste tjenester, som arkiv og intranett, i skyen. Så i tillegg til vanlig bruk av internett, foregår altså det meste av det vi gjør på en datamaskin på jobb, over nettet. hjemme går det selvsagt mye i surfing, i tillegg til Netflix og strøm-ming av musikk.

Kan du huske første gang du brukte fibernett?– Ja, det må vel ha vært da vi be-gynte å trykke Rogalands Avis ved

Aftenbladets trykkeri på slutten av 90-tallet, og sendte sidene over på fiberlinje.

Nå tilbyr Lyse innbyggere og bedrifter i Hjelmeland nett med 1 gigabit/sekund, 40 ganger så raskt som standardhastigheten på 25 megabits/sekund. Hvilke områder innen regi-onens næringsliv mener du kommer til å kreve mye båndbredde i årene framover?– Alt, egentlig. Oljebransjen har lenge krevd stor båndbredde. Frem-over vil nok datasentre kreve enda mer. Green Mountain på Renne søy er en meget spennende satsing som vil kreve stor og stabil kapasitet i nettet. IKT er kanskje en bransje som er litt usynlig i forhold til størrelsen i vår region. Sannheten er at vi har et av de største IKT-miljøene i landet, på grunn av oljebransjen. Det gjør at også potensiale er stort til å utvikle dette videre.

En nylig undersøkelse fra Avinor viser at god telekommunikasjon er mest essensielt og viktigere enn

flyforbindelser når bedrifter skal etablere seg på et nytt sted. Leder av Nærings foreningen, harald Minge,

mener det er helt logisk.

BEDRIFTENES DOM: God telekommu nika-sjon fikk flest stemmer da Avinor spurte hva som er viktigst for lønnsomheten for en bedrift.

«Et godt utbygd fibernett alene er ikke nok til å kalle oss attraktive, men det er en veldig viktig faktor.»

SIDE 28

SYSTEM I SAKENE

TEKST OG FOTO: KRISTIN STØLE KALGRAFF

RYDDEANSVARLIGLyse IT har over tid hatt et betydelig antall tjenester. Nå er det nødvendig å spisse profilen. Det er ikke mulig å være både et lite selskap og samtidig ha en så bred profil.

SIDE 29

Lyse IT har hatt utfordringer ved at de har hatt for mange tjenester som har vært ressurskrevende. Når det nå gjøres en revisjon av alle tjenestene blir det mer oversiktelig og bedre for alle tror profesjonaliseringsansvarlig Geir helge Schmidt. Sammen med IT-konsulentene håvard Balke og Torstein Kjemphol mener han at opp-gaven om å lage en ny tjenestekata-log skal være i gode hender. – God kjennskap til Lyse IT fra innsiden og utsiden og en del erfaring fra lignende operasjoner gir stor tro på at dette skal bli bra. Rammeverket etableres nå og i løpet av et halvt år skal en strukturert tjenestekatalog foreligge.

Mer enn prosjekterOrden i det som kalles «tjeneste-katalogen» er helt nødvendig for at Lyse IT skal kunne levere som for-ventet og samtidig ha en god oversikt over hvilke ressurser de må sette av til ulike typer tjenester. – Det er dette tjenestekatalogen handler om. Ved å sette tjenestene våre inn i et bedre system kan vi lettere forutsi hvor lang tid et opp drag vil ta og hva det vil koste. Det gjør oss mer forutsigbare for kunden, sier Geir helge. Tjenestekatalogen er en del av

IT-avtalen, altså alle tjenester innen «drift og forvaltning». – Et eksempel på en viktig del i IT-avtalen er Lyse.no. At denne siden fungerer, at den er tilgjengelig til enhver tid og at den ikke er nede. Det samme gjelder intranettet, og alle andre datasystemer som er i daglig bruk, alle er en del av IT-avtalen, forklarer Geir helge. han vet kanskje mer enn noen hvor irriterende det er når systemene svikter – og telefonene kimer.

For å unngå nede-tid har derfor Lyse IT til enhver tid folk på jobb som kan håndtere eventuelle feil som oppstår.

Lettere å finne framNå skal det imidlertid bli slutt på at kunden mottar årlige fakturaer for IT-avtalen som helhet og samtidig sitter med følelsen av ikke å vite hva som egentlig inngår. På den måten

skal IT-selskapet bidra til at kunde og de selv som leverandør, vil kunne ha den samme forventning til leve-ransen. – Frem til nå har vi jobbet utfra et systemperspektiv. Nå vil vi se på tvers av systemene og levere ett kontakt-punkt, og dermed stå for all leve-ranse. Lyse-appen er et eksempel på en tjeneste som består av flere systemer for at sluttkunde skal kunne melde et slukket gatelys. Fra bruk-eren melder om feilen på mobil, til et grensesnitt for kundemeldinger gjenn om IT-plattformen og inn i kart-systemet NIS, forklarer Geir helge. – I tillegg skal vi ha en rekke intervjuer av ansatte i Lyse IT og av kunder der spørsmål om oppe-tid er viktig. Vi ønsker å finne svar på hva som er kritisk nede-tid for den enkelte kunde og kartlegge i hver stor prosent-grad man vanligvis er fungerende. Samtidig skal Lyse IT spisses. Færre konsulenter og flere innkjøpte tjenes-ter. Ved økt bruk av kjøpte tjenester vil også risiko svekkes. – Man skal ikke betale mer for å komme til Lyse IT for å få utført en tjeneste. Vi ønsker å ha konkur-ransedyktige priser og vil med dette kunne gjøre oss lettere å sammen-liknes med andre, forklarer Geir helge.

«Profesjonaliseringsløpet handler i stor grad om å bli

tydelig på tjenestene som Lyse IT leverer. Det er viktig at det vi skal levere blir gjort til avtalt

pris og kvalitet, sier Camilla Amundsen, adm. dir. i Lyse.»

SYSTEM I SAKENE

UTFORDRENDE: Geir helge Schmidt er prosjektleder for profesjonalisering og skal sørge for system i tjenestekatalogen.

SIDE 30

EFFEKTIVT I INFRA

Etter hvert som regionen vokser og ny infrastruktur som fiber, fjernvarme og gass har kommet til, så er det mange steder et stort antall kabler, ledninger og rør i bakken under oss. Det kan være vanskelig å vite hvor de ligger. Før gravemaskinene setter grabben i jorden, påler og gjerder settes ned eller du selv finner fram spaden, så er det viktig å kontakte Lyse for å få vite hva som ligger nede i bakken.

Mest entreprenørerMed en slik oppfordring blir det nødvendigvis mange henvendelser om gravemelding inn til Lyse. – De aller fleste henvendelsene kommer fra entreprenører som skal grave av ulike årsaker, for eksempel

i forbindelse med veiprosjekt eller utbygging av næringseiendommer eller boligtomter, sier Eivind. På større byggeprosjekter kan det gjerne være over 20 gravemeldinger på ett prosjekt, og kabler i bakken må også påvises flere ganger. Det vil si at en ansatt i Lyse kjører ut til der det skal graves og markerer med rosa farge på bakken hvor kablene ligger. Det brukes spesialutstyr for å lokali-sere kabler og rør. Totalt er det rundt 3000 påvis-nings oppdrag hvert år.

Korte fristerDe som jobber med gravemelding og påvisning har veldig korte tidsfrister å forholde seg til. – Det har vi alltid

hatt. Vi sier nå at vi trenger to dager, men ofte går det mye raskere. Vi leve-rer mye bare fra en dag til den neste, sier Marianne Fløysvik. Selv om de gang på gang forteller entreprenørene at de må være ute i god tid, så hender det fortsatt at de ringer til Lyse når gravemaskinen står i grøften. hvor mye de har å gjøre varierer litt gjennom året. Normalt er vinteren litt roligere fordi det da er litt mindre aktivitet på grunn av for eksempel tele i bakken. Men årets januar har vært alt annet enn rolig. Tvert om er det satt ny rekord i antall meldinger med 562 i januar måned.

Fire personer i Lyse Infra mottar rundt 14.000 henvendelser hvert år. I fjor var det ny rekord da antall gravemeldinger ble 6340. – Jobben de gjør er veldig viktig fordi det hindrer graveskader og dermed også for eksempel strømbrudd og fiberbrudd, sier gruppe leder Eivind Aasland.

SPAR uNNA MELDINGER

Marianne Fløysvik og Eivind Aasland ser på statistikken at antall gravemeldinger nådde nytt toppår i 2013. Januar i år fortsatte i samme tempo.

Sigmund Salamonsen er ute i hoveveien i Sandnes og påviser hvor kabler i bakken ligger før det skal graves.

Noen av kartene som legges ved gravemelding inneholder mange streker som viser hvor kabler og rør til ulik infrastruktur ligger i bakken.

FAKTA

• Alle som skal grave eller sette noe i jorden må ha gravemelding.• Sender inn skjema på nettside og får viktig informasjon og kart

over alle kabler, rør osv. • Hvis kabler eller rør der skal graves, så anbefaler påvisning. • Påvisning: markerer på bakken hvor kabler, rør ligger.

TEKST OG FOTO: INGVILD WEEN

SIDE 31

NYhETER

Ut på tur!Trygg og lur

Tips for trygg ferdsel fra Lyse

Stakken turistforeningshytte

Når du ferdes i fjellet ønsker også vi i Lyse at du skal kunne ferdes trygt. Farer knyttet til kraftverksanlegg kan være utfordrende å vurdere, derfor sikrer vi våre anlegg med skilt, gjerder og stengsler for å bidra til sikker ferdsel på og nærvåre kraftverksanlegg, sommer som vinter.

Ved ferdsel i magasinområder vinterstid må det tas hensyn til advarselsskilt og sperringer med tau. Særlig må du være oppmerksom på usikker is ved inn- og utløpsoser samt områder rundt tappetunneler. Det må også utvises forsiktig- het ved ferdsel mellom isblokker i sprekkesoner langs land.

Vær også oppmerksom på at det ved store snømengder i fjellet kan være kort avstand mellom kraftledninger og bakken. Hold i tilfelle god avstand.

Lyse har regulerte vann i heiene ved Årdal, Lyse, Flørli,Frafjord og Maudal, samt i lavlandsfeltene ved Oltedal, Sviland, Hetland og i Jørpelandsvassdraget.

På lyse.no/usikkeris finner du kart som viser regulerte vann og spesielt usikre områder.

God tur fra oss i Lyse!

EUROPA VELGER FIBER− Det er flere teknologier som kan understøtte høye hastigheter i dag, men kun fiber er hundre prosent framtidssikkert. Det finnes ingen andre alternativer, sier sjefsanalytiker Valérie Chaillou i det internasjonale analysebyrået IDATE.

– Jeg er ansvarlig for all telekom-analyse i IDATE, men i bunn og grunn handler alt om fiber. Vi ser en klar europeisk trend hvor flere og flere med VDSL- eller annen eldre teknologi går over til fiber, forklarer hun. I desember hvert år utfører IDATE en stor undersøkelse for FTTh Council Europe, og denne ble presentert under fibermessen i Stockholm i februar. – 50 prosent av de som har tilgang er aktive kunder i Norge, og det er imponerende. Bare Tsjekkia slår dere med 55 prosent. Gjennomsnittet i Europa ligger på 25 prosent, forteller Chaillou.

Hva blir framtidens bredbåndskrav?Ved enden av 2013 var det 20,1 milli-oner aktive fiberkunder og 77,8 milli-oner inaktive kunder med tilgang til fiber (homes passed) i Europa. Pearse O’Donohue er nestleder i komiteen for telekommunikasjon i den europeiske kommisjon. – Vi skal ifølge reglementet ikke favorisere én teknologi, men heller se til at Europas farts- og teknologimål blir nådd. Allikevel kan jeg med trygg-het slå fast at fiber er framtiden. Annen teknologi kan nå imponerende 200 megabits per sek som er vel og bra i dag, men bare fiber kan sikre at vi når framtidens bredbåndsmål, sier han.

TEKST OG FOTO: ESPEN SChIAGER

ANALYSE: Valérie Chaillou analyserer det europeiske fibermarkedet.

SIDE 32

NETTSELSKAPENE FÅR ROS ETTER UVæR

Nettselskapene på Vestlandet får ros etter uværet før jul. To av tre strømkunder i de tre fylkene er fornøyde med innsatsen nettselskapet gjorde for å gjenopprette strømforsyningen.

Bare tre prosent er misfornøyde med innsatsen. Det viser en undersøkelse Opinion har gjennomført for kraftnæringens bransjeorganisasjon Energi Norge. – undersøkelsen bekrefter vårt inntrykk av at beredskapen er styrket og at nettselskapene var raskt ute i felten for å rette feil, sier Einar Westre, direktør for nett og marked i Energi Norge. Et litt mer overraskende funn er at tre av fem på Vestlandet synes det er akseptabelt at strømmen blir brutt som følge av ekstremvær. Dette er langt flere enn etter uværet «Dagmar» for to år siden. – Det kan se ut til at flere har tatt inn over seg at klimaendringene vil med-føre mer ekstremvær, og at vi ikke kan gardere oss hundre prosent mot strøm-brudd. Kraftnæringen planlegger like fullt betydelige investeringer de kommende årene for å styrke forsyningssikkerheten, understreker Westre. undersøkelsen viser at folk i vest er mindre forberedt på fremtidige strøm-brudd enn landsgjennomsnittet: Bare 53 prosent oppgir at de har alternativ oppvarming som ved- eller gassovn, mot 68 prosent på Østlandet. Nærmere 60 prosent av vestlendingene svarer at de har lommelykt i boligen. – Antall strømbrudd går stadig nedover. Likevel bør alle tenke gjennom hva de trenger om strømmen skulle bli borte noen timer. Lommelykt med friske batterier bør være et minimum. Vinterstid bør man også vurdere mulighetene for alternativ oppvarming, sier Einar Westre i Energi Norge.

NYhETER

Lyse har landets tredje laveste nettleie for boligeiere for andre året på rad. Kun Narvik og Eidesfoss har lavere nettleie enn Lyse sine nettkunder.

– Vi har som mål å drive kostnads-effektivt samtidig som vi leverer en stabil strømforsyning til en region i kraftig vekst, sier Åshild helland, avdelingsleder for nettutvikling. En boligeier som bruker 20.000 kWh strøm i året betaler som nett-kunde hos Lyse 40,3 øre/kWh inkludert alle avgifter. Landsgjennomsnittet er til sammenligning 46,3 øre/kWh, mens snittet i Rogaland er 50,5 øre/kWh. Totalt er det nær 140 nettselskaper i landet. – Lyse klarer å ha en lav nett-leie av flere årsaker. For det første la vi tidlig strømnettet i byområder i kabel og det gir lavere kostnad til vedlikehold. I tillegg har vi brukt tid og ressurser på å systematisere ved-likeholdet og det gir også økonomisk gevinst, sier Åshild helland. Nettleie dekker drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet, og sikrer at du til enhver tid har strøm. Våre montører er på vakt og klare til å rykke ut døgnet rundt hvis et strøm-brudd skulle skje. Ofte er det dårlig vær når de må ut. Myndighetene gir rammer for hva nettselskaper kan ta i nettleie. Vel halvparten av nettleien er avgifter som går til staten, mens rundt 40 prosent er andelen Lyse kan bruke på å opprettholde en god og sikker strømforsyning. Lyse bruker årlig 250 millioner kroner på drift og vedlikehold av strømnettet, og nær 300 millioner kroner på oppgrader-ing og utbygging. Den største delen av kostnadene med et strømnett er faste kostnader som ikke varierer med forbruket kundene har.

TREDJE LAVESTE NETTLEIE I NORGE

SIDE 33

øKT SALG MED SELVBETJENINGI november ble et nytt selvbetjeningsverktøy for kunder

som er interessert i fiber lansert. Etter fire måneder har løsningen generert over 550 «gratis» salg i partnerskapet, og har spart

kundesentrene for tusenvis av henvendelser.

Det var i forbindelse med Altibox sin nasjonale merkevarekampanje før jul at ideen dukket opp. Ansatte i marked og salg diskuterte Lyses kundeunder-søkelse over en kaffekopp. – Erfaringsmessig visste vi at økt merkevareeksponering ville generere økt trafikk til Altibox.no. Ved å gjøre det enkelt for kundene å undersøke om de kunne få tilgang til fibernett kunne vi utnytte denne trafikken til beste for både kunden, partnerne og Altibox, sier ansvarlig CRM og digitale medier Kjell Arild Nielsen. Det tok tre uker fra ideen ble klekket ut til løsningen var utviklet. Partnerne ble oppfordret til å sys-

tematisere postnumrene der de kan tilby kunder fibernett. Dataene fra den nasjonale databasen er selve nøkkelen i verktøyet. Ved å oppgi post nummeret sitt på Altibox.no kan kundene raskt og enkelt finne ut om de kan få fibernett. De kan derett-er bestille fibernett eller be om å bli kontaktet når fiberen er innen rekke-vidde. – Det viktigste med dette verk-tøyet er at kundene har fått en bedre opplevelse. Vi har senket terskelen for å komme i kontakt med oss, samtidig som vi har spart kundesentrene for tusenvis av henvendelser. På toppen av det hele får partnerne data som

kan spille dem bedre. De får både kontaktinformasjon til kunder som ønsker fibernett, og får oversikt over hvor behovet for fiberutbygging er størst, sier Arne hammerø, salgssjef nysalg privatmarked. Kundene har så langt brukt selvbetjeningsløsningen nærmere 10.000 ganger. I mars settes en ny nasjonal merkevarekampanje i gang, og det forventes utstrakt bruk av løsningen. – Det er fortsatt en del som gjenstår før vi er helt i mål med ut-viklingsarbeidet, men vi tror og håper likevel at den gode salgstrenden vil fortsette, sier hammerø.

NYhETER

Noen av de kreative hodene i Altibox som står bak selvbetjeningsløsningen. F.v Arne hammerø, Bjarne S. Bendixen, Kjell Arild Nielsen og André Tønnessen.

SIDE 34

LYSE VOKSER

TEKST: KRISTIN STØLE KALGRAFFILLuSTRASJON: ABACuS

IT, ALARM OG SMART INN I NYTT BYGG

SIDE 35

LYSE VOKSER

Da blokk A og B på Mariero ble bygget ble det også gjort viktige forberedel-ser til bygging av blokk C på et senere tidspunkt. Tomten ble da klargjort med nødvendig sprenging, og de største forberedelsene for grunnarbeid ble unnagjort. I den nye blokken som vil bli omtrent identisk med blokk B, blir det plass til mellom 120 og 180 nye kontor plasser. Derfor har det også vært en viss spenning rundt hvem som skulle inn i nye lokaler, etter-som det er flere av selskapene i Lyse som sitter plassert i leide lokaler på Mariero og i sentrum. – En av grunnene til at vi har prioritert å samle Lyse Smart, Lyse IT og Noralarm i nybygget er at alle disse selskapene bidrar til leveranse av nyttetjenester for Lyse. Å sitte samlet vil forenkle samarbeidet dem imellom. Det er positivt for de tre selskapene – og også for Altibox som nå får disse som nærmeste nabo. Alle de fire teknologiselskapene våre har i dag et driftsmiljø – det å samle disse geografisk gir mulighet for synergi effekter både på kvalitet og

kost. Også for trivsel og kultur tror vi selskapene vil ha glede av å samles fysisk på ett sted, sier konsernsjef for Tele, Toril Nag.

Større plass og flere møterom– I første omgang prosjekteres det nå med kontorer, men det er også mulig å ha arealene som åpent landskap tilpasset virksomhetene som skal inn. Dette byggearbeidet vil først og fremst gi flere kontorplasser, som vi sårt trenger, sier eiendomssjef Odd hedemand som tror det er et godt tidspunkt å bygge på nå. Når den tredje blokken nå skal realiseres har det også blitt vurdert måter å forenkle tilkomsten fra blokkene til resepsjons- og kantine-området. Dette planlegges nå som en utenpåliggende link langs de tre blokkene. I tilknytning til disse plan-

legges det også i alt fem, kanskje seks møterom som blir utformet som en sirkel hvor de største blir på hele 30 kvadratmeter. I tillegg er det plan-lagt to møterom i hver av etasjene i blokken. I tilknytning til utvidet areal og link på baksiden av byggene, vil det også bli gjort sikkerhetsmessige forbedringer i resepsjonen i form av besøksporter som på Tronsholen, og nye bommer ved parkeringsplassene.

Oppfordrer til kollektiv reiseI byggeperioden blir det færre par-keringsplasser siden samtlige plasser opp mot Obs-bygget vil forsvinne allerede i mai. De rundt 60 par-kerings plassene vil imidlertid erstattes med 40-50 p-plasser i bakgården. – Dette er en god anledning for alle som vurderer å bruke de gode kollektivtilbudene vi har i nærheten, til å begynne å gjøre det, sier Odd. han håper også at ansatte vil være tålmodige med den støy som slikt byggearbeid vil medføre i en periode, og lover at resultatet vil bli en positiv opplevelse for alle.

«En av grunnene til at vi har prioritert å samle Lyse Smart, Lyse IT og Noralarm i nybygget er at alle disse selskapene bidrar til leveranse av nyttetjenester

fra Lyse.»

«Også for trivsel og kultur tror vi selskapene vil ha glede av å samles

fysisk på ett sted.»

Nylig ble det klart hvem som får flytte inn i ny blokk når den skal stå klar høsten 2015. En ekstra blokk vil ta av mye av for dagens utfordringer med diverse leie av lokaler.

TRE BLOKKER – EN LINK: En utvendig trasé langs blokkene skal gjøre tilkomst til resepsjon og kantine lettere. Runde møterom på veien er et pluss.

Retur:Lyse Energi ASPostboks 81244069 Stavanger

A

NæRBILDEThELGA STEINSLAND

Alder: 31Stilling: Controller i Lyse NeoBosted: MadlaSivilstand: Gift, sønn (4,5) og datter (snart 2)

- Hvordan kommer du deg på jobb? Jeg leverer som oftest i barnehagen, og da må jeg kjøre for at det skal gå tids-messig. Jeg syklet noen ganger i som-mer, og tok buss noen måneder i 2013.

- Hva jobber du med for tiden? Dette er den travleste perioden av året for oss som jobber med tall. Jeg holder på å gjøre ferdig rapportering for 2013, samtidig som jeg klargjør rapportering for 2014. Ellers skal vi snart i gang med en strategiprosess i Lyse Neo, og det er spennende.

- Hva engasjerer deg? Jeg har mine meninger om saker jeg leser om i avisa, men alt blir skjøvet til side så snart ungene er hjemme fra barnehagen. Da handler det ofte om å få klar middagen før magene rumler for høyt. Deretter forvandler jeg meg til en drage, politi eller en røver. Jeg er også publikum når datteren min syn-ger for dukkene sine. Ellers kobler vi av med Kaptein Sabeltann på skjermen eller en barnebok.

- Hvem vil du sende en spesiell hilsen til? Jeg vil hilse til montørene i Lyse Infra som trosser den forferdelige vinden for å opprettholde strømforsyningen. Jeg er veldig imponert over den jobben de gjør.

Hvilken film så du sist?Karsten og Petra drar på vinterferie. Kanskje ikke den filmen som trigget meg mest, men sønnen min storkoste seg.

Hvilken bok leser du for tiden?Indias datter av Shilpi Somaya Gowda. En varm bok om tilhørighet. Den hand-ler om en indisk jente blir skjøvet bort av sine biologiske foreldre som liten og adoptert til en helt ny hverdag i uSA.

- Foretrekker du peiskos inne eller bålkos ute? Jeg er ute med ungene så å si hver dag, men det er alltid best å komme inn og varme seg foran peisen.

TEKST OG FOTO: ESPEN SChIAGER