Kabb%20misjonstidende 5 2014

misjonstidende 5 - 2014 1

misjon sn r . 5 - 2 0 1 4 1 6 9 . å r g a n g

tidendeEUROPA

417

Er det håp for Europa?Motorsykler og retreat

EuropaTema

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Utgitt av DEt NorskE MisjoNssElskap (NMs)aDrEssE: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger • Telefon 51 51 61 00 • Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 • E-post: [email protected] • www.nms.norEDaksjoNEN: Generalsekretær: Jeffrey Huseby • Redaktør: Sigurd Egeland ([email protected])• Redaksjonssekretær: Helene Reite Uglem (vikar, [email protected]), Marit Rødland (permisjon) • Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus ([email protected]) • Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland ([email protected]) forsiDE: Kristian KonstaliaboNNEMENt: Tlf. 51 51 61 00 • [email protected] • Årsabonnement kr 395,- • Studenter kr 195,- • Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) • Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,-aNNoNsEr: Salgs Forum AS • tlf 51 31 57 00. trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

For et par uker siden var jeg på gudstjeneste i en kjeller. Jeg hadde litt problemer med å finne inngan-gen, som lå i en bakgård i et kommunalt bygg. Selve bydelen bar preg av store blokker og gav signa-ler om at her bodde ikke byens rikeste. De som er oppdatert på NMS sitt arbeid vet at jeg befinner meg i Tallinn i Estland. Her er det familiegudstjeneste med kirkekaffe, og det lille lokalet er godt fylt opp av både voksne og barn. Selv om jeg verken kan språket eller kjenner kulturen så godt, kjenner jeg at det er godt å være sammen med kristne søsken, slik jeg har kjent det så mange andre steder i verden. Her sitter det mennesker med både fysiske og åndelige behov, som kan være forskjellige fra mine, men vi ber til den samme Gud. Arbeidet i Estland er et eksempel på NMS sin satsing i Europa. Vi ser det som strategisk viktig å jobbe mot en nedgang i kristendommen på vårt eget kontinent. Dette er jo misjonsmarker som lig-ger nær oss kulturelt og geografisk, og mye ligger til rette for at vi kan gjøre en god jobb her. Noe av utfordringen er å rekruttere til arbeidet, både folk som skal ha lang og kort tjeneste. Vi merker at ung-dommer på korttidstjeneste i utgangspunktet kan tenke seg noe mer «eksotiske» reisemål, samtidig som de reelt sett ofte vil være bedre skikket til å gjøre en god jobb i kjente kontekster. NMS har fokus på å legge til rette for unge som vil gjøre en tjeneste i Guds rike. Som Svein Ragnvald Tjora poengterer i en artikkel i dette bladet, må en ny generasjon få kunnskap om og bli engasjert i misjonsarbeid for at vi skal kunne drive arbeidet i framtiden. Samtidig ser vi at nye generasjoner sannsynligvis er noe mindre lojale overfor enkeltorganisasjoner, og kanskje mer opptatt av de enkelte prosjektene de har et forhold til. Dette utfordrer oss til å tenke nytt for å kunne ha et økonomisk fun-dament for arbeidet vårt i framtiden. Det nærmer seg Sommerfest & Generalforsamling. Vi oppfordrer ennå folk til å melde seg på og del-ta på denne storsamlingen. Her vil vi gjerne høre fra dere om hva dere tror er viktig og riktig for NMS å gjøre i framtiden. Vi har en lang og stolt historie i NMS. Det skal vi glede oss over og ta med oss vi-dere. Samtidig er det klart at vi trenger å tilpasse oss nye tider og et nytt kirkelandskap, og da blir det nødvendig å gjøre noen valg og prioriteringer. Det ligger mye nyttig informasjon om selve program-met og om sakene som skal behandles på www.nms.no/gf2014. Velkommen til Oslo i juli!

Sigurd Egeland,kommunikasjonssjef

kjærE lEsEr

Nytt i dette nummeret er fokus-sidene midt i bladet. På midtsidene i hvert nummer går vi nær-mere inn på enkelte prosjekter i vårt arbeid. I dette nummeret fokuserer vi på ungdomsmenig-heter i England, hvor ungdommer får høre om Jesus over en kopp kakao. Ved å bruke giroen som følger bladet, støtter du dette viktige arbeidet.


europa: Den store snuoperasjonen Samtidig som kristendommen mister fotfeste i Europa, blomstrer det nye prosjekter fram i England, Estland og Frankrike. Er det håp for Europa?

europa: De vil dele tro Årets Ucrew har en brann i seg for å dele troen sin med andre. Til høsten skal de fleste ettåringene til europeiske land.

norge: sykkel, ved & bibel Hva har sykkelreparasjon, vedhogst og bibelhelg til felles? Det er alle aktiviteter som kan brukes i misjon.

norge: Modig & nyskapende

norge: Et nytt sjåførsete

fokus: bygger kirke for ungdom

norge: Hjerte for barn i Norge Chris Duwe og dukken Øystein forteller om Jesus over hele Norge. Du møter dem på Sommerfest & Generalforsamling.

4

8

10

16

17

18

20

iNNHolD

DEt NorskE MisjoNssElskap (NMs) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. visjoN: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. arbEiDsprograMMEr: BUDSKAp: Evangelisering og menighetsbygging • BISTAND: Diakoni og bistand • ByGGING: Lederutvikling og organisasjonsbygging. fElt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, pakistan, Sør-Afrika og Thailand. MisjoNærEr/EttåriNgEr: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. NorgE: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. gavEbUDsjEtt 2013: 90,7 millioner kroner. gavEr til NMs: Bankgiro: 8220 02 85030, NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 16 800 per år.skattEfriE gavEr til MHs: Bankgiro: 8220 02 85073

i DEttE NUMMEr

4 8 10 20

kjære leser

Utgangspunkt

Nistepakken

bønnesiden

Misjonærkontakten

rundturen

Nytt

NMs U-sidene

2

13

14

15

26

28

32

34

fastE spaltEr

misjonstidende 5 - 20144


MENiGHETEr STÅr i FarE For Å DØ UT HviS vi ikkE NÅr DE UNGE.

Tekst: Helene reite Uglemill. foto: Unni Soltun Tveit

I februar skrev Misjonstidende at kristendommen går tallmessig tilbake i Europa. Flere land, med lange kristen tradisjon, opplever tomme kirkeben-ker. En negativ trend, men Hallen har ikke mistet motet. Hun blir håpefull av å se nye prosjekter spi-re fram og vokse. For det er vår i Europa-prosjekte-ne; nye kirkebygg i Estland, ny menighet i Paris og mediearbeid blant unge er bare begynnelsen.

vil sNU trENDEN– Menigheter reduseres kraftig på bare en eller to generasjoner. Flere står i fare for å dø ut hvis vi ikke når ut til dagens unge, sier representanten.Samtidig ser hun muligheter.– Det er mulig å snu denne trenden. Blant annet har Den anglikanske kirken startet en snuoperasjon som har ført til en vekst på 70 prosent i London bispe-dømme siden 1990. Vi ønsker å se en slik snuope-rasjon andre steder også. Vi vil være med å plante nye menigheter, revitalisere de eksisterende og fin-ne måter å nå ut til nye generasjoner på.

Ny MENigHEt. frankrike: I Créteil, en forstad til Paris, med mange innvandrere og flere universiteter, plantes det nå en ny protestantisk menighet for unge voks-ne. Mary S. og Rafi Rakotovao, som i mange år har jobbet for NMS i Paris, er misjonærer i prosjektet. – De er utsendt fra Charenton, modermenigheten til Créteil, som har hatt ansvaret for området til nå.

Charenton har holdt gudstjenester i kirkens sosiale senter i Créteil cirka en gang i måneden. Nå over-tar Mary og Rafi ansvaret. De skal drive forskjellig utadrettet virksomhet og skritt for skritt bygge en menighet i Créteil, forklarer Hallen. Det er planer om et nytt kirkebygg i Créteil etter hvert. Boligområdet er nytt og har få kirker.– Mary og Rafi merker at det er behov for flere kirker her. Den katolske menigheten og pinseme-nigheten som allerede er der, ønsker dem velkom-men. De anses ikke som konkurrenter, men som samarbeidspartnere om det å nå ut til flere.

MøtEplass. england: I november flytter Jorunn og Andre-as Granerud og datteren Ada Sofie til byen Penrith i Nord-England for å starte et helt nytt prosjekt.– En kristen forretningsmann har kjøpt et bygg midt i sentrum, som han ønsker at kirken skal fylle med mye spennende. Første etasje blir kafé, andre-etasje blir en ungdomsklubb, og tredje etasje skal brukes til leiligheter, forteller Jorunn (31). Ekteparet har akkurat fått jobben. Nå gleder de seg mer og mer.– Vi vet ikke mye ennå. Veien blir til mens vi går.

Den store snuoperasjonen

Kristendommen mister fotfeste i Europa, men representant Merete Hallen er ikke bekymret. Hun er gira. – Vi må møte utfordringene med en snuoperasjon, sier hun.

nYtt FRA eURoPA

misjonstidende 5 - 2014 7misjonstidende 5 - 20146 misjonstidende 5 - 20146

Målet er å skape en møteplass for unge og gjøre evangeliet tilgjengelig gjennom møteplasser, arran-gementer og aktiviteter, forklarer Andreas (29).– Det blir fint å få være med fra starten og byg-ge opp noe helt nytt. Dette er første gang vi har samme jobb. Det blir spennende, legger Jorunn til. Ekteparet har åtte års erfaring fra en ungdomskafé på hjemstedet sitt, Notodden. Her har ungdom fått livekonserter, aktiviteter og et sted å møtes.– Da vi så annonsen, tenkte vi at det var perfekt for oss. Vi ønsker å dele evangeliet gjennom idrett og kreativitet. Vi får brukt våre interesser for idrett, musikk og kunst inn i noe meningsfullt, sier Jorunn.

åttE prosENt kristNE.estland: I Estland er cirka åtte prosent kristne. – Det sies at det er religionsfrihet, men estere for-står det som frihet fra religion. De er ikke likegyl-dige til religion, men imot det. Da kan det være vanskelig å stå fram som kristen, sier prest Tiina Klement i Mustamäe menighet.I Estland er det ingen «folkekirke» som samler mennesker til høytider.– Dermed møter kristne lite forståelse og moralsk støtte. Det er også vanskeligere å rekruttere unge til trosopplæring. Ikke minst jobber folk lange da-ger, tar ekstrajobber og jobber på søndager for å få endene til å møtes. Da er det vanskelig å få tid til menighetsengasjement, legger misjonær Magne Mølster til.

opp av kjEllErENI en liten kjeller i en bakgård i Mustamäe, i Est-lands hovedstad Tallin, ligger en menighet. Byde-len er fattig og preget av sosiale problemer. Den vokste fram i kommunisttiden, og det er derfor

ikke et eneste kirkebygg her, på tross av at distrik-tet har 65 000 innbyggere.– Her vil vi bygge en kirke som kan gjøre diakonalt og forebyggende arbeid. Ikke minst for at barn og unge skal få en bedre framtid. Samtidig vil vi støtte de kristne som bor her, og være et utgangspunkt for å forkynne evangeliet til dem som ikke har hørt det, sier Klement.Det er begrenset hvor mange Mustamäe menighet kan ta imot der de holder til nå. – Det er ikke praktisk mulig å ha vigsler eller begra-velser hos oss. I tillegg holder vi til i en bakgård, noe som gjør at vi føler oss litt usynlige. Kanskje vi ikke blir tatt så seriøst av alle, sier Klement. NærMErE lokalbEfolkNiNgENNMS har i år startet prosjektene «Kirkebygg i Mustämae» og «Kirkebygg i Saku», der beløpene som bevilges avhenger av hvor mye som samles inn. De er altså såkalte ikke-garanterte prosjekter. – Hvordan ligger saken an i Mustamäe nå?– Arkitektene har så vidt begynt å jobbe med å få tegningene ferdige. Vi har lite økonomiske ressur-ser, så den største utfordringen er å få pengene på plass, svarer Klement.Tomten er i orden. Menigheten får leie den gratis av Mustamäe bydel i 99 år, og de kan kjøpe tom-ten i løpet av de 99 årene. Innen åtte år må første spadetak tas.– Kirkemedlemmene har store forventninger til det nye bygget. Skissen er hengt opp på veggen i menighetslokalet, noe som skaper håp og forvent-ning, legger Klement til.– Hva vil dere bruke bygget til?– Barnehage, møteplasser for unge, spisesal, kjøk-ken, starte kafè og dele ut mat til fattige. Vi vil bringe kirken nærmere lokalbefolkningen. De kan komme til oss og få hjelp. Vi merker motstand, og det er derfor viktig å få bygget fort på plass, sva-rer Klement.

sakU blir Ny.estland: Saku menighet holder til i kommu-nens nest eldste hus. De siste to vintrene har de ikke hatt vann, da huset er kaldt og dårlig isolert. På vin-teren må de møte flere timer før møtene for å fyre.– Nå er lokalpolitikerne endelig åpne for å få på plass et kirkebygg. Det vil gi oss mer plass, og ikke minst gjøre oss mer attraktive og synlige i Saku, sier Magne Mølster, som er prest og misjonær her.– Politikerne er imidlertid ikke villige til å ta på seg flere kostnader utover det å leie ut tomten gratis. De støtter byggingen symbolsk med én euro. Kommunen ønsker et sakralt bygg, hvor de 9000 innbyggerne kan ha bryllup, begravel-ser, julekonserter og liknende, forklarer han. For menigheten betyr dette også mer plass til søn-

Foto: Unni Soltun Tveit

misjonstidende 5 - 2014 7misjonstidende 5 - 20146

misjonnYtt FRA eURoPA

dagsskole, ungdomskvelder, gudstjenester, under-visnings- og møterom. takkNEMligEOgså Saku menighet har en vei å gå før kirkebyg-get er på plass.– Kommunen har søkt staten om å få overta grun-nen. Når dette kommer på trykk, er det forhåpent-ligvis i orden. Da begynner detaljplanleggingen av bygget, sier Mølster.Menigheten håper at det første spadetaket vil tas allerede i 2015 eller 2016.– Det jobbes med det økonomiske, og vi er veldig takknemlige for at NMS vil være med på spleisela-get, legger han til.– Hvilke forventninger har dere til kirkebygget?– De unge gleder seg til å få et bygg som passer for barne- og ungdomsarrangementer. Kirken vil bli mer synlig i Saku, og folk kan ha begravelser og bryllup her. Vi har også planer om et attraktivt uteområde, og vi ønsker at kirken skal bli et natur-lig sted å møtes, svarer misjonæren.

brUkEr MEDia.estland: - Vi ønsker å være et attraktivt blad som gir ungdom en smak av evangeliet, sier Sir-li Lend (28), som er redaktør for det kristne ung-domsmediet Pluss media, som er en kreativ måte å nå unge på.– Målet er å forkynne evangeliet. Mange menighe-ter har ikke ungdomsarbeid.Vi håper derfor at prester kan bruke bla-det til å nå ungdommene med, legger hun til. Pluss media er en del av prosjektet «Menighets-planting i Estland», og består av magasin, radio-program, videosnutter, nettside, sosiale medier og arrangementer. Jobben gjøres av og for ungdom mellom 14 og 22 år.

MEDiElEirErMye av jobben gjøres på internasjonale medielei-rer, hvor russiske, estiske og finske ungdommer får undervisning og utvikler idéer sammen.– De får være med på en spennende og lærerik produksjonsprosess. De får også mulighet til å møte andre, finne sine evner og bruke dem i Guds rike. Flere sier at disse leirene er viktige i deres liv, forteller Lend.De prøver å skape en stil og et språk i bladet som fenger bredt. – Bladet passer til både kristne og ikke-kristne. Noen bruker bladene og kortfilmene i konfirma-sjonsundervisningen. Vi sender også hvert blad til alle de 600 bibliotekene i landet, og prøver å være synlige i sosiale medier.

lærEr av HvEraNDrE.Tiina Klement, Magne Mølster og Merete Hallen tror Norge har mye å lære av samarbeidskirkene i andre europeiske land.– I Norge er det ofte en ansatt stab som tar ansvar i menighetsarbeid, men i Estland er det meste basert på frivillige krefter. Det er viktig å stimulere til fri-villig arbeid i menigheter. En annen ting er dåps- og konfirmasjonskurs for voksne. I Estland er det konfirmanter i alle aldre. Det hadde det vært lurt å få til i Norge også, sier Mølster. – Mange menigheter strever med å nå ungdom. Det hadde vært spennende å få ettåringer fra sam-arbeidslandene hit. Også nettverket av ungdoms-menigheter i England er noe jeg tror kunne fungert like godt i Norge også, avslutter Merete Hallen.

EUropaI Europa er NMS engasjert i England, Estland og Frankrike i tillegg til Norge. De fleste prosjekter inngår i programmet Budskap, og mye handler om menighetsplanting.

Prosjektene med prosjektnummer:- Menighetsutvikling i Frankrike (534349) - Kirkebygg i Mustamäe (Estland) (534366) - Kirkebygg i Saku (Estland) (534367) - Menighetsplanting i Estland (534278) - Planting av ungdomsmenigheter i England (534289)

Foto: ave Mølster


Tekst & foto: Marit rødland

Ettåringsarbeidet i NMS U kalles Ucrew, og er ett av rekrutteringsstedene for NMS. Det er interes-sant å se på søknadene til ettåringsstillingene hva motivasjonen for å få en slik tjeneste er.– De aller fleste er ikke bare på jakt etter ett år fri fra skole eller jobb. Noen sier de har søkt fordi de ønsker misjonstrening, og vil bli utfordret på å leve en mer misjonal hverdag i Norge. Noen forteller at bakgrunnen de kommer fra, med gode kristne voksne, gjør at de på denne måten ønsker å gi noe tilbake, sier Vignes Isachsen.

EUropaMisjoNDet er en dreining mot europamisjon nå, både i NMS U og NMS. Til høsten skal faktisk de fleste av ettåringene være i Europa.– Dette betyr jo bare at kirkene i Afrika og Asia et-ter hvert står godt på egne bein. De er også sterkt voksende. Vi har gjennom mange år gjort en god jobb når det gjelder disse kirkene, og nå ser vi fruk-tene av arbeidet. Men situasjonen i Europa er en helt annen.Her er kristendommen og kirkene i tilbakegang. Estland er for eksempel ett av de mest sekulariser-te landene i denne verdensdelen.– Dette har vi lyst til å være med å endre, sier Vig-nes Isachsen. Dette året er det bare én ettåring fra NMS U i Est-land, men fra høsten av blir det i alle fall to.– Vi merker at det er et økende engasjement for Eu-ropa nå, sier hun.Utfordringen framover er å finne de rette perso-nene til ettåringstjeneste i de forskjellige landene,

– De har en brann i seg for å dele troen sin, sier Dorrit Vig-nes Isachsen om årets søkere til ettåringstjenesten i NMS.

de vil dele tro

Dorrit Vignes Isachsen er organisasjonssjef

i NMS U.


– vi MErkEr aT DET Er ET ØkENDE ENGaSJEMENT For EUropa NÅ, SiEr DorriT viGNES iSaCHSEN.

deLe tRo

– Å reise ut i kristen sammenheng er noe jeg har tenkt på siden videregående. Derfor søkte jeg meg først til Kamerun gjennom Hald, og nå videre til Frankrike som ettåring, sier Jakob Leinebø Ekre (19) fra Hedmark, som skal til Paris for å delta i NMS sitt arbeid der.

Tekst: vegar isachsen Foto: privat – Som Ucrew får jeg muligheten til å jobbe for Guds rike. Det er et år hvor jeg kan fortsette å vokse som person, men også i min egen tro. Jeg ønsker å bety noe for andre og gi noe tilbake for alt det livet har skjenket meg her i Norge. Jeg håper at enda et år på misjonsmarken skal kunne gi meg enda mer kunnskap og erfaring som jeg kan ta med meg videre i livet, sier Leinebø Ekre (bildet).

kaMErUN ga MErsMakOppholdet i Kamerun var med på å gjøre valget enklere for Ja-kob når han vurderte å søke seg videre til Frankrike.– Oppholdet i Kamerun ga mersmak. Hovedspråket i Kame-run er fransk, og det har jeg lyst til å lære mer av. Samtidig synes jeg det så veldig spennende ut da jeg leste utlysningen til Frankrike. Det var en utfordring jeg hadde lyst til å ta del i. Jeg gleder meg til å mestre utfordringer og føle at jeg gjør noe nyttig. I tillegg var det jo gjennom NMS sin linje på Hald (Connect) jeg fikk være seks måneder i Kamerun. NMS er en organisasjon jeg synes gjør en god jobb, og det er derfor også en organisasjon jeg føler det naturlig å engasjere seg i, sier Ja-kob og legger til:– Jeg liker å si at verden er et kult sted, et sted man ikke kan sitte hjemme for å forstå. Derfor må man reise ut i verden, avslutter han.

og så klare å engasjere dem videre når de kommer hjem til Norge igjen.

ENgasjEMENt– Grunnen til at NMS U har ettåringstjeneste, er at vi ønsker å gi unge voksne et nytt blikk på verden, la dem bli kjent med prosjektene våre, og at de et-ter at året er omme skal engasjere seg for misjon og leve et misjonalt liv. Ucrew-året har vært med på å gi en retning for mange når de i årene etterpå skal gjøre valg i eget liv. Vi håper at vi kan knytte dem bedre til oss enn det vi har klart før. Vi ønsker jo at de skal være i NMS lenger enn det året ettåringstje-nesten varer, sier Dorrit Vignes Isachsen.– Og hva skal så til for å bli ettåring i NMS U?– En må ha litt eventyrlyst i seg. Men samtidig må de ha et ønske om å dele troen sin med andre, sier Vignes Isachsen, og fortesetter:– Vi vet at det finnes misjonsinteressert ungdom. Det gjelder bare å finne dem. Dette året ser det i alle fall svært lovende ut. Det er flere unge som vil være ettåring i år enn det var i fjor. Søkergruppen ser også solid ut, så vi er godt fornøyde så langt, sier organisasjonssjefen.

første Ucrew til frankrike på fem år

crew1 års tjeneste


Sykkelreparasjon, vedhogst og bibelhelg er alle aktiviteter som blir holdt med misjon som fortegn. Kanskje flere kan få ideer til forskjellige misjonsaktiviteter i sitt nærmiljø etter å ha lest dette?

En mekkegruppe på 17 konfirmanter i Gandda-len menighet pusser opp sykler for salg i NMS Gjenbruk på Sandnes.

Tekst & foto: arne Dragsund

Syklene kommer fra folk i Sandnes-området som virkelig har tent på ideen. Det har ikke manglet på sykler å reparere. Arbeidet i mekkegruppen er slutt årets konfirmanter, men nye skal igang til høsten igjen. Syklene pusses, det skiftes slanger, dekk og andre deler som er nødvendig for at sy-klene skal være i god stand når de kjøres til gjen-bruksbutikken.

MisjoNsiNforMasjoNKonfirmantene får nyttig lærdom i dette arbeidet,

og de blir gjort kjent med hva syklene skal brukes til. De skal selges på NMS Gjenbruk Sandnes, der inntektene går til NMS, som har arbeid i Norge og mange land i flere verdensdeler. Tidligere år har de oppussede syklene blitt sendt i container til Madagaskar, hvor arbeidere i Den gassisk- lutherske kirke bruker dem. Siste gang man gjorde dette var i 2012, da det ble sendt ut rundt 50 sykler.

60 syklErSamarbeidet mellom NMS Gjenbruk Sandnes og Ganddalen menighet disse to årene har resultert i en omsetning på rundt 60 sykler, som konfirman-tene i menigheten har pusset opp. Kanskje kunne dette være et tiltak også for andre gjenbruksbutik-ker rundt om i landet?

Fikser sykler for NMS Gjenbruk

sykkel

Sykkel, ved & bibel

Sykkelreperatørene fra Ganddalen menighet: (fv.) Marius Gabrielsen, Alexander Gundersen og Ingve Andre Dragsund (leder).


Dei fleste misjonsland har nok mindre trong for ved til å halde husa varme enn det vi har her i Sunnfjord. Likevel treng dei mykje vi reknar som sjølvsagt, og som vi har meir enn nok av.

Tekst: Hans Lauvstad Foto: privat

For å kombinere dette har områdeutvalet i NMS Sunnfjord sagt ja til at vi som eit forsøk skal hog-ge 100 sekker ved, og selje den på misjonsmessa i Førde i november. Åtte mann, då vi ikkje har hatt kjønnskvotering, har vore i sving med mot-orsag, øks, vedslegge, pakkeramme og traktor i tre heile dagar.

goDt arbEiDDet vart stor innsats i skogen på Tefre i Førde 14. og 18 januar, og på Brandsøy i Flora 1. februar. Desse tre dagane har vi meir enn fylt opp 100 sek-kar, som er plassert til tørk på Indrebø i Angeda-len og på Brandsøy Planteskule i Flora. Som kjent er det ikkje alltid like lett å få tørr ved i Sunnfjord. Dei som var med på sjølve hogsten, var Shahin frå Iran, Burka frå Etiopia, Josef frå Kongo, alle tre bu-sette på mottaka i Førde. Også Alfred, Stein, Per Ingolv, Magnus og Hans frå Førde var med. Vi hadde ulik bakgrunn i vedhogst. Burka og Shahin svinga øksa for fyrste gong, medan andre hadde er-faring gjennom meir enn 70 år. For å bøte på man-

gel på erfaring, fekk dei som trong det instruksjon, og alle hadde tilgang på verneutstyret som høyrer til. Arbeidet vart gjennomført utan skader.

MisjoNsvEDTreslaga er bjørk og furu, begge treslag med kjend brennverdi; bjørk best og furu ein god nummer to. Begge treslaga høver både for peis og omn. Noko av furua er bergfuru av mellomeuropeisk opphav. Kubbane av bergfuru var jamt over meir vridde og vanskelege å kløyve enn bjørka og vår stadeigne furu. Dette førte til auka trim for hogga-rane, og tilsvarande høg matlyst. Alle som arbei-der dugnad fortener godt matstell. I denne sa-manhengen vart det kaffi og te med brødskiver i skogen på Tefre, og betasuppe med pølse, gulrot og potet på Brandsøy. Maten gjekk greitt unna. Vi var heldige med veret, og fekk ikkje regn før ve-den var under tak. No er det opp til naturen sjølv å syte for tørke, slik at veden vert salgsvare på mes-sa i november, som blir ei form for landbruksmes-se. Når du kjøper misjonsved på messa, er du med på å syte for misjonen sitt ve og vel. Marknadsver-dien av dei 100 sekkane er kring 6 000 kr. Dersom salet går bra, er det god grunn til å prøve igjen neste år.

Brenn for misjonenved

misjon i noRGe


– Vi måtte faktisk ut til naboene og låne ekstra pinnestoler, sier Bjarne Stornes. Han har vært med på å arrangere bibelhelg på Karmøy, og folk strømmet til så de til slutt hadde problemer med å finne plass til alle.

Tekst: Marit rødlandFoto: Eli Johanne Stornes

– Vi ser at NMS fortsatt lever på bedehuset, og det synes vi er godt, sier Stornes. Det er godt over 20 år siden bibelhelgen ble ar-rangert for første gang. I alle årene er det NMS-forkynner Klaus Muff, en gjestetaler og Kvalavåg musikk-kor som har vært med.

bibElHElg MED MUsikk– Kvalavåg musikk-kor, under lederen Anne Lin Ytreland, er medarrangør, og det er veldig bra. De er en lyst å høre på! Vi har disse møtene annethvert år på bedehusene i småbygdene Sund og Kvala-våg. Og så avslutter vi alltid med gudstjeneste i Avaldsnes kirke på søndagen. Der stiller vi både med kor og taler, forteller Stornes.De prøver alltid å legge lista høyt når det gjelder talerkrefter. I år var det Gunnar Prestegård som talte i tillegg til Klaus Muff.– Vi har alle opplevd denne helgen svært positivt. Det skaper tilhørighet å samles slik, og vi opplever virkelig at NMS ikke er borte fra bedehusene.

glEDE og takkNEMligHEt– I mange år fra starten av var det Tom Nicolaisen som i tillegg til Klaus Muff var med som fast taler, forteller Bjarne Stornes.– Hva er det som gjør at dere står på i så mange år for å holde disse møtene? – Det er med på å skape glede og takknemlighet når vi har arrangert en bibelhelg. Å møte så mange blide, glade og takknemlige mennesker er herlig! Da blir både vi som arrangerer og de som kommer inspirerte. Det er noen som sier til meg at de gleder seg i ukevis til bibelhelgen, og vi ser at den skaper samhold. Det er styrkende for oss alle å være man-ge sammen, svarer Stornes.Koret som er medarrangør, Kvalavåg musikk-kor, består stort sett av voksne personer. Mange av medlemmene har vært med i over 30 år, fortset-ter Stornes. Lederen Anne Lin Ytreland forteller at også for dem er denne bibelhelgen ett av årets høydepunkt. De opplever å få noe fint, samtidig som de selv gir. Dette gjør at det er kjekt å være med.Det er også alltid misjonsoffer til NMS på bibelhel-gen, og dette året var intet unntak. Det ble 27 000 kroner til NMS sitt misjonsarbeid.

Trangt om plassen på bibelhelg

bibel


UtgaNgspUNkt

Heilt frå mitt første presentasjonsinnlegg som leiarkandidat på GF i 2008, og ofte i seinare innlegg, har eg brukt desse orda; «NMS må vidareutviklast inn i ei ny tid.» Det har ikkje vorte brukt som eit uttrykk for at NMS er ein akterutsegla organisasjon, men som ei erkjenning av at den epoken vi er sett som forvaltarar av opplever store og raske endringar, og av uro for at NMS skal «falla av lasset» i ei endra tid. I stor respekt for NMS sin historiske plass som misjonsaktør, og i takksemd for NMS sitt kall i dag, har utfordringa lege der som ein driv; NMS skal vidare i truskap mot kallet frå misjo-nens Herre.Når eg no skriv mitt siste utgangspunkt er det utfordrande å spørja – kvar er vi?

Eit tilbakeblikk seier oss at grep har blitt tatt, endringar har blitt gjort både ute og heime, og det er gjort ut frå erfaringar, fakta, engasjement og ressursar. Det har blitt tatt ein del nødvendige økonomiske og organisatoriske grep, og nye tiltak og arbeids-former er sett i verk. NMS er framleis ein viktig misjonsaktør på fire kontinent, vi har gode støttespelarar i Norge, mange livssterke foreiningar, stadig fleire gjenbruksbu-tikkar, vi opplever at Jesus-fokuserte unge engasjerer seg, og kyrkjelydar og enkeltper-sonar ser oss som ein god kanal for sitt misjonskall. I dette Misjonstidende viser vi litt av eit viktig nytt fokus, misjon i Europa, og på GF i sommar vil misjonsfolket bli inviterte til å satsa sterkare på eit til dels avkristna Euro-pa. Vi håpar lesarane gjennom dette temanummeret vil få større innsikt i kvifor vi tilrår større fokus på eige kontinent.Den kristne kyrkja opplever i dag størst vekst i Afrika, Sør-Amerika og i Asia. Dette gjev grunn til både takk og glede og til endra misjonsstrategi. Utviklinga i Europa pregar også utviklinga i Norge, og med det også NMS si satsing i Norge. Dette blir spennan-de framover.

I april deltok vi på konferanse i Oslo i regi av organisasjonen Dawn Norge. Ca 800, dei fleste unge, frå mange ulike trussamfunn, var samla under temaet «Sendt», og fokuset var kyrkjelydsplanting i Norge. For oss i NMS var dette ein nyttig og lærerik konferanse. Det norske kyrkjelandsskapet vil endra seg i tida framover. Nye kyrkjelydar og fellesskap blir og vil bli etablerte, og konfesjonsgrenser er ikkje så tydelege lenger. NMS har viktig økumenisk kompetanse, og stor erfaring som kyrkjelydsplantarar ute, og i Norge i samarbeid med Den norske kyrkja. Vi trur at vår kyrkje har bruk for vår kompetanse for å byggja levande og misjonale kyrkjelydar i Norge. Dette må det arbei-dast vidare med.

Så går også eg inn i ei ny tid. Seks år som landsstyreleiar er over, og eg nyttar høvet til å takka misjonsfolket for tillit, støtte, spennande og krevjande debattar undervegs, konstruktiv motstand og mykje omsorg og forbøn desse seks åra. Det har vore ei ut-fordrande og lærerik tid som eg er takksam for, og eg lovar stort NMS-engasjement framleis. Gud signe dykk alle!

ny tid!

Foto: iStockphoto

kari Skår Sørheim,landsstyreleiar i

Det Norske Misjonsselskap (NMS)


NistEpakkEN

Åslaug ihle Thingnæs,innsamlingskonsulent og representant for Midtøsten

Ut med ut; berre gå!

Gå d

ifor

Gå difor

Gå d

ifor u

tEit av orda som «forsvann» i den siste utgåva av Bibelen var ordet «ut» i misjonsbefalinga. For oss som i mange år har både lese, høyrt og understreka det for oss sjølve og andre: Gå difor UT, så har det tatt si tid å venna seg av med å sitera det slik.

No heiter det kort og godt: Gå difor - og gjer alle folkeslag til læresveinar!

Brått kjem det heile så mykje nærare. Faktisk er det med og understreker den store endringa i misjonsforståinga. Eg treng nemleg ikkje reisa langt ut for å bidra til å gjera alle folkeslag til læresveinar; eg kan gjera det der eg er. Misjon er ikkje nødvendigvis noko som skjer over dei store hav og langt, langt heimanfrå. Det skjer her og no, medan eg går – til jobb, til kyrkje, til vener – med andre ord i kvardagen min. Misjonsmarka har kome til oss, seiest det. Og det er sant! Ikkje berre ved det at me har mange nasjonalitetar representert i nabolaga våre, men også ved at mange norske nordmenn- og kvinner ikkje kjenner Jesus.

Det er misjonsbefalinga som er teksten for treeiningssøndagen i år. Fokuset er altså på den treeinige Gud; Fader, Son og Heilagande. Det er han me skal gå med, han me skal døypa til og om han me skal læra. Festhalvåret i kyrkja ligg bak oss; me har feira jul, påske og pinse. I det neste kyrkjehalvåret handlar det om arbeidet i Guds rike, arbeidet for den treeinige Gud.

GÅ! Det viktige er at eg er i bevegelse; at eg ikkje stopper opp. Slik Jesus og læresveinane gjekk rundt i Galilea, slik Paulus til dels gjekk og reiste rundt i Midtausten, slik kan du og eg sjå på oss sjølve i dag. Ikkje slik å forstå at eg treng vera ein omreisande predikant, men med livet mitt kan eg likevel forkynna Guds rike og Hans gode vilje for alle menneske.

DIFOR! Kvifor skal eg gå? Fordi Jesus har fått all makt! Det er difor eg kan legga bekymringane mine bak meg. Eg veit at Han som har kalla meg er med meg. Ja, ikkje berre det. Han stiller seg og all si makt til min disposisjon. I dag og alle dagar.

Slik som Peter og Johannes og Maria gjorde før Da de delte ut sin glede, skal vi gå fra dør til dør. Og når ordets nøkler åpner en lukket hjertegrind, Går vi et skritt til siden slik at Jesus slipper inn.

(v. kristensen/p. tveit)

Gå difo

r

Gå difor


bøNNEsiDEN

kamerun: • TakkforenflottungdomskonferanseiNgaoundéré i påsken

• TakkforvekstiEELC,NMS’samarbeidskirke i Kamerun

• Takkformangeengasjerteungeikirken

• Takkogbeforflotteettåringerogvolontørersom gjør en kjempeinnsats

• Takkogbeformisjonærersomnyligharavsluttet sin tjeneste

• Beforarbeidetmedårekrutterenyemisjonærer slik at bemanningssituasjonen ordner seg så snart som mulig.

• Beomatkirkenslederemåtagodevalgogledepå en god måte

• Beomforsoningikirken

• BeforalleflyktningenefraDensentralafrikanske republikk som lider og blir forfulgt

• Beomfrediflereavnabolandenesomopplever uroligheter

NMs region øst: • Takkogbeforalleansatteogfrivillige

• TakkogbeforleirstedeneSolsetra,Mesnaliog Stenbekk

• Takkogbeforgjenbruksbutikkene

sommerfest & general-forsamling i oslo:• Takkogbeforallekomiteene.Beomvisdomtilåta de rette avgjørelsene

• Takkogbeforallefrivillige

• Beforforhandlingerogvalg,beomatviklarerå være så stille at Gud får lede oss

• Beforallesamlingene.Lademblitiloppmuntring og utfordring

• Beforvåreutenlandskegjester,atdemåfådele gleder og utfordringer

• Beforbarnogungesomskalhasineegne samlinger.

• Beomataldersgruppen18-40kjennerseg inkludert,utfordretogoppmuntret.Lahverenkelt bli velsignet og bli til velsignelse

• BeforbyfestenpåYoungstorgetmedØystein og Chris

• BeomatvimånåallebarniOslomedCD- invitasjoner til byfesten

• Beforfrivilligeogansattesomfårtravledager. Ladetogsåbligodedager

• Beomgodtogtjenligvær.

Herre, vi legger alt i dine hender. Fyll oss med iver av den kilden som aldri blir tørr.

Gunn Bakken,ansvarlig for bønnesiden

Bønn er ikke monolog, men dialog. ikke bare å snakke, men også å lytte. ikke bare å kreve, men også å ta imot. ikke bare å gi ordre, men også å akseptere.

ikke å forandre Guds vilje til vår, men å oppdage Hans guddommelige plan.

Grace adolphsen Brame

v

vNorge: • TakkogbeforlandsstyretogledelseniNMSogde mange avgjørelser som skal tas for NMS sin framtid

• Takkforallesomgirbådetidogpengerforatenda flere skal bli kjent med Jesus

• Takkforalleengasjerteforeningerogmenigheter

• Beomatflerefårerfarevelsignelsensomliggeriå gi og dele

• Beomstorgivergledeogmangenyefastegivere til NMS


Tekst: Marit rødland Foto: privat

Det sier Svein Ragnvald Tjora som nå har sluttet i NMS etter å ha vært både programleder, inn-samlingsleder, misjonær og jobbet i region. Siden 2001 har han vært leder for programmet Budskap (Evangelisering og menighetsbygging), bare av-brutt av ett og et halvt år der han jobbet med om-organisering av NMS i Norge.

glEDEr og UtforDriNgErPå spørsmål om hva som har gitt ham størst glede gjennom alle årene i NMS, svarer han:– Det har vært veldig spennende å være med og

bidra til vekst i den verdensvide kirke! Jeg har fått samhandle med misjonærer og

kirkeledere over hele verden, noe som har gitt meg mye. Særlig fint har det vært når vi sammen har kunnet fin-ne gode løsninger på ulike utfordrin-

ger. Det at jeg fikk legge til rette for oppstart av arbeidet i Laos og Eng-land, vil jeg nok alltid tenke tilba-ke på med glede. Det er også veldig

kjekt å se at den satsingen på Euro-pa som jeg har vært med på å jobbe

fram, nå både er allment akseptert i or-ganisasjonen og også utvikler seg veldig

bra. Jeg vil også nevne satsingen på menighetsutvikling i NMS og

Senter for menighetsut-vikling på Misjons-

høgskolen. Jeg gle-der meg over å ha vært med på å utvikle dette.Men det er også utfordringerifølge Tjora.

– NMS har vært en nyskapende organisasjon som har våget å satse på nye ting. Mye av det NMS har dratt i gang, har etter hvert blitt arbeidsmetoder i de andre kristne organisasjonene også. I lys av det-te synes jeg nok at det er et tankekors at det nå er så krevende å få til nye arbeidsmåter og ny organi-sering av arbeidet i Norge. Jeg er overbevist om at hvis organisasjonen skal gå videre, må det endring til. Da er det utfordrende å se at en organisasjon, som tidligere har vært svært innovativ, nå strever med å gi slipp på det tilvante, sier han.

klar koMMUNikasjoNPå spørsmål om hvilke tanker han gjør seg for NMS framover, sier han at det er viktig for orga-nisasjonen å kommunisere tydelig hva den vil. Det er også viktig at dette gjøres på en måte som kan skape glød og entusiasme i nye generasjoner. Og så må en klare å bli ferdig med de krevende avgjø-relsene. Når slikt drar ut, skaper det stor slitasje både hos ansatte og frivillige. – Vi trenger å få fart på NMS-skuta, sier Tjora og fortsetter:– Uten styringsfart er det nesten umulig å klare å manøvrere i krevende farvann. Og så håper jeg at vi kan få en storstilt satsing på å finne og skape arenaer der vi kan møte de mellom 18 og 40 år. – Noe du vil si til slutt, som vi ikke har vært inne på?– Ja. Mitt ønske er at NMS lytter til ungdommen når viktige avgjørelser skal tas, sier Tjora.

modig & nyskapende

– Det Norske Misjonsselskap har våget å satse på nye ting. Skal organisasjonen gå videre, må det fortsatt endring til.

sVein RAGnVALd sLUtteR

– DET Har værT SpENNENDE Å FÅ værE MED oG BiDra TiL vEkST.


Tekst & foto: Helene reite Uglem

– Min første jobb var faktisk bussjåfør, sier Sven Skjold, som nå inntar et annet førersete. Han skal lede programmet Budskap i NMS. prEst og MisjoNærDet var ikke bussjåfør han ville bli, men prest. Han jobbet flere år som prest i Den norske kirke, før han og kona reiste til Madagaskar fra 2002-2006. De sis-te årene har han jobbet som barne- og ungdoms-prest i Tjensvoll menighet i Stavanger. Tjensvoll har siden 1997 vært basen for han, kona og de to barna på 13 og 15 år.– Jeg har vokst opp med misjon i Santalmisjonen. Kona vokste opp på Madagaskar, så jeg giftet meg inn i NMS, forteller Skjold.I 2002 ble ekteparet utfordret til å søke på en stil-ling i Shalom-arbeidet på Madagaskar. Det har han aldri angret på. Her jobbet han som evan-gelist og fikk være med på både evangelise-ring, menighetsutvikling og landsbyutvikling.

vil brUkE prEstEErfariNgENNår Sommerfest & Generalforsamling starter 2. juli, har Skjold sin andre dag i ny jobb.– Jeg håper å få bruke min faglige kompetanse i denne jobben og få være med å legge til rette for at mennesker blir kjent med Jesus, sier presten. Landskapet foran ham er ukjent, men spennende.– Det er en noe mer tilbaketrukket jobb enn det å være prest. Du er med på å legge strategiene bak arbeidet, noe jeg gleder meg til. Men før jeg gjør det, vil jeg observere og lære, legger han til.Nå leser han rapporter for å bli kjent med NMS sitt mangfoldige arbeid.– Det er flere prosjekt jeg ikke kjente til fra før, og det er mye spennende å lese, sier Skjold. Nå er planen å lære alle de interne forkortelsene og

hilse på så mange representanter som mulig.– Jeg gleder meg til å jobbe i team, bli kjent med folk og jobbe med prosjektene. Jeg gruer meg til å skuffe folk og til å prioritere når pengene ikke strekker til.

MotorsykkEl & rEtrEatI fritiden tilbringer han helst tid med fa-milien. – Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å lese. Å sette seg ned med en god roman er en fin måte å slappe av på.Han prøver også å få tid til et par re-treater i året. Når han trenger still-het, reiser han til Lia gård eller San-dom. Men Skjold kan også slappe av i fart.– På Madagaskar fikk jeg mange gode opplevelser på motorsykkelsetet. Jeg skaf-fer meg nok en sykkel etter hvert, sier han. Men før det, er det andre nye land-skap å innta, og det fra sjåførse-tet i programmet Budskap.– Det er utfordrende, men jeg gleder meg til å ta fatt på NMS sine strate-gier for evangeli-sering- og menig-hetsbygging, av-slutter Skjold.

et nytt sjåførsete

Sven Skjold liker misjon, motorsykler og retreat. Nå er den tidlige-re Madagaskar-misjonæren klar for å lede programmet Budskap.

sVen BeGYnneR

– JEG GLEDEr MEG TiL Å LEGGE STra-TEGiEr, MEN FØrST MÅ JEG LærE.

”

– Vi må slutte å tenke at vi skal dra unge til kirken. Kirken må gå dit ungdommene er. Jesus var ute blant folk. Det kan vi lære av, sier Kristian Tjems-land, som jobber i prosjektet «Planting av ung-domsmenigheter» i England.

økENDE bEsøkstallDe siste 50 årene har antall unge besøkende gått nedover i kirken i England. – I 2010 var det 235 ungdommer i hele bispedøm-met som kom på møter en gang i måneden. Det var bare 0,5 prosent av alle ungdommene i området, forteller Tjemsland.Nettverksmenighetene førte til en liten økning i fjor. De begynte nemlig å møte ungdommene på deres arena.

forM Er sEkUNDærtProsjektet handler om å bygge en menighet for ungdom. Den dekker et helt prosti, men er bygd opp av mindre «celler». Disse kan for eksempel be-stå av fredagsklubber, bibelgrupper, skolelag og søndagsskoler.– Vi prøver å starte nye celler der ungdommene al-

lerede er, nemlig på skoler, skateparker og gate-hjørner. Det er så mye bedre enn å kjempe for å få dem inn på møtene.

byggE rElasjoNErÅ bygge relasjoner er viktigere enn form og inn-hold.– Ungdommer i dag er mer søkende etter trygge og ekte relasjoner, fordi det er så få av dem, sier Tjems-land, som tror det er viktigere å stille spørsmålet «stoler de på oss?» framfor «er tilbudene i kirken kule nok?» – Alle har et behov for å bli sett og hørt. Vet de at kirken er et sted de blir sett, kommer de tilbake, sier Tjemsland, og viser til bibelverset Johannes 13:35: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler; at dere har kjærlighet til hverandre.»

9 av 11Prosjektet handler om å støtte eksisterende celler og å hjelpe til med å starte nye. Så langt har 9 av 11 prostier i bispedømmet en form for ungdomsnett-verksmenighet. – Vi ønsker også å samle cellene månedlig til en større ungdomsgudstjeneste som vi har kalt FUSI-ON. Det gir de små cellene en opplevelse av å være en del av noe større, avslutter Tjemsland.

Tekst: Helene reite UglemFoto: kristian Tjemsland

Hva får unge til å gå i kirken? Er det formen eller forkynnelsen? I England har de funnet en viktig nøkkel.

For ungdom

”

FokU

S: ENg

laND

– Vi har møtt dem hver tirsdag i nesten halvannet år. Det begynte med gratis kakao utenforkirken.Etterhvertprøvdeviåhaenlavterskelkaféinneikirken.Kafeenfun-gerte dårlig, men relasjonen med guttene fortsatte, forteller Kristian Tjemsland. Kafeen ble mest bråk, men for de fire kameratene betydde den noe mer. De kom for å prate og slappe av.– Da vi bestemte oss for å ta en pause fra kafeen, måtte vi finne en an-nen måte å treffe dem på. Vi tok dem med på fotball- og paintballkamper. Etter hvert ble de med på tirsdagsmiddagene i kirken, hvor vi senere på kvelden deler ut kakao utenfor, forteller misjonæren.Etter hvert begynte guttene å dele fra livet sitt, og etter påske ønsket de å lesegjennomLukas-evangelietsammen.– Dette er gutter som aldri har gått i kirken, som ikke kan noen bibelhisto-rier og aldri har hørt om Noa, David og Goliat eller Daniel i løve-hulen. Nå får vi fortelle dem om Jesus, sier Kristian.HaddenoenspurtdemomdevilleleseBibelenforethalvt år siden, ville de kanskje nektet. – De åpnet seg fordi vi er venner. De ser at vi er interessert i dem som mennesker og ikke som potensielle nye medlemmer i kirken, sier Tjemsland.Slike historier var grunnen til at han begynte å jobbe med dette. – Vi vil være med å bygge ungdoms-menigheter og cellegrupper, der ung-dommer blir kjent med Jesus og be-gynner å følge Ham.

Historien om Jordan, Conner, JD og Jonny viser hvor viktig relasjonsbygging er.

DeT BeGyNTe MeD en kopp kakao

For Jordan, JD, Conner og Jonny var Jesus helt ukjent. Vi i NMS ønsker at flere skal få høre om Jesus og følge Ham. Vil du? Støtt «Planting av ungdomsmenigheter» i dag.

Bruk vedlagt giro eller send din gave til kontonummer 8220 02 85030 og merk med 534 289. Les mer på www.nms.no/europa

Planting av ungdomsmenigheter

Ungdomsmenigheter


Tekst: Stina NeergårdFoto: Øystein-prosjektet

Hvordan blir man kristen? Hvordan kan vi tro at Gud finnes? Øystein & Chris har svar og formidler kristne trossannheter på en måte som når inn til både små og store barn.

lEDEt til tro av zUlUkaMEratSiden Chris snakker plettfritt norsk, er det bare navnet som røper at han ikke er fra Norge. Han er tysk og sønn av en prest. Veien til Norge gikk via Sør-Afrika.– Da jeg var 14 år, fikk far prestestilling i Sør-Afri-ka, forteller Chris.– Det var en spennende tid rett etter at apartheid ble avskaffet, vel å merke kun på papiret. Vi fulg-te med i det første frie valget der den forhenvæ-rende fengslede Nelson Mandela ble president. Jeg hadde begynt å gå i en kristen ungdomsgruppe, men Gud var egentlig ikke en del av min hverdag. Plutselig var det en zulugutt på skolen som hadde blitt en brennende kristen. Vi begynte å snakke om Gud og Bibelen, og vi ba sammen. Der ble det å leve med Gud en virkelig ting for meg.

DUkkE-EvaNgElist i NorgEChris tok etter hvert bibelskole på skipet Anasta-sis. Der ble han kjent med noen nordmenn, og da skipet kom til Europa, ble han med til Norge. Hans buktalerkarriere startet som en bursdagsgave. – Jeg kom til Norge som tjueåring. Helt siden jeg ble en kristen, har jeg hatt de fortapte veldig på hjertet. Jeg har også alltid likt å være med på bar-neopplegg og synes barn er veldig artige. Da var det ikke så rart at jeg fikk en muppet-dukke i burs-dagsgave i 2003, slik at jeg kunne bruke den til å

Hjerte for barn i NorgeSammen med dukken Øystein forteller Chris Duwe om Jesus over hele Norge. Du møter dem på Sommerfest & Generalforsamling i Oslo.


fortelle om Gud. Jeg hadde allerede øvd meg med en sokk, og nå fikk jeg prøve meg med denne duk-ken. Snart ble jeg invitert til Ålgård for å ha andak-ten på et kristelig halloween-party, men jeg ønsket også å gi barna noe å ta med hjem. Derfor tok jeg opp noen sanger og samtaler med Øystein på en enkel hjemmelaget måte og delte ut CD-en etter andakten. Barna likte å høre på CD-en, og de satt i baksetet i bilen og humret og lærte om Gud.

HUNDrEtUsENvis av øystEiN CD-Er– Det gjorde også Maiken på 10 år i Løken i Hø-land, der jeg bodde. En dag i 2005 sa Maiken til meg: ”Chris, kan du ikke lage 100 000 Øystein CD-er?” Hui, tenkte jeg, og svarte: ”Kan ikke du be til Gud at vi skal kunne gjøre dette?” Hun ba, og tanken om å nå tusenvis av barn slapp meg ikke. Hvorfor ikke? De trengte jo å høre om Jesus! Og Maiken hadde bedt til en allmektig Gud, forteller buktaleren.Ti år etter er målet nådd og vel så det. Flere hun-dre tusen Øystein CD-er er delt ut. Stadig med de samme rammevilkårene: Chris har ikke fast lønn og får ingen tilskudd fra staten, men har til gode å ta seg betalt for en CD. Ved hjelp av en semitrailer med scene, kjører han Øystein Søn-dagsskole Show over hele landet. Vertsmenig-hetene deler ut CD-ene til alle husstander i hele kommunen før Øystein & Chris kommer på be-søk. Opp mot 30 prosent av dem som kom-mer på forestillingene er ikke menighetsfolk. – Jeg vet ikke hvor mange ganger noen har fore-slått for meg å selge CD-ene for noen kroner, men tenk om CD-en hadde kostet ti kroner. Da ville in-gen fjerdeklassing delt den ut til hele skoleklassen sin, noe flere har gjort. De ønsker jo å dele det de liker med andre. Jeg husker godt en gutt som he-ter Håkon. Han ga en Øystein-CD til en kamerat i barnehagen, og kameraten begynte å tro på Jesus. Han fikk lede sitt første menneske nærmere Jesus.

øNskEr å værE MisjoNsMotivatorChris ønsker å være en del av det Gud gjør i Norge. – Jeg tror de fleste av oss ser at Europa trenger Je-sus Kristus og Bibelen på nytt. Mitt håp er at Nor-ge skal være med og bringe evangeliet tilbake til Europa, og også til mitt land, Tyskland. Vi tren-ger hjelp. Nordmenn er utholdende. Når de først har bestemt seg for noe, gir de både jernet og livet. Jeg håper at mange flere barn og familier fra Norge

skal få reise ut i misjon for å bringe det gode bud-skapet til verden. Ja, du kan si at jeg er misjonær, siden jeg kommer fra et annet land og er i Norge for å fortelle om Jesus, men jeg ønsker enda mer å kunne være en misjonsmotivator.

bli MED på bysHow!Sommerfest & Generalforsamling med BYshow på Youngstorget lørdag 5. juli er noe av det største Øystein-prosjektet har vært med på. – Jeg ble så glad for å bli spurt! I Ekeberghallen skal vi ha familiebibeltime lørdag morgen. Der skal vi snakke om at vi er skapt til å dele det vi har fått, og Øystein skal vise fram noen kjøleskapsteg-ninger. Mer vil jeg ikke røpe akkurat nå, sier Chris hemmelighetsfullt. – Vi håper også at alle blir med på bytur lørdag kl 15. Det blir show på Yongstorget med kor, interna-sjonale gjester, musikk og mye mer. Vi gleder oss veldig til å stå midt i Oslo og fortelle om Gud med et fargerikt uttrykk.Sammen med dette bladet ligger Øystein-CD 3. Et flott redskap både for å fortelle naboen om Gud og for å invitere dem til Sommerfest & General-forsamling. – La oss ta Kristi bud om å fortelle evangeliet til alle mennesker på alvor med hele vårt liv, da blir det bra, avslutter Chris.

HELT SiDEN JEG BLE EN kriSTEN, Har JEG HaTT DE ForTapTE pÅ HJErTET.

Øystein-prosjektet En tverrkirkelig tjeneste i Ungdom i Oppdrag som startet i 2004. Målet er å nå barn og famili-er med evangeliet, og at man lærer hvordan man kanleveforogmedGudiBibelen.UngdomiOppdrag (UiO) er en internasjonal og tverrkirke-ligmisjonsbevegelsesomstårinnenforLausan-nebekjennelsen. Den finnes i 140 land og har i Norge 8 sentre og cirka 200 medarbeidere. Les mer om Øystein-prosjektet på www.øystein.no

KommeR PÅ sommeRFesten


Ravinala ReiserTelefon: 51 51 61 47E-post: [email protected]

Etiopia 05. – 17.11Få hverdagsglimt fra landsbyutvikling og kvinne- og helsearbeid. Opplev nåti-dens misjons- og utviklingsarbeid både i Afrikas storby og i noen av verdens mest fjerntliggende steder. Reiseleder: Rune Skagestad

Frankfurt 27. -30.11Blimedpåjulemarkedsturtil Tyskland! Opplev førjuls-stemningen i Frankfurt. Tid til både kulturelle opplevel-ser og shopping. Reiseleder: Jofrid Vigre Braadland

Kina 24.10 – 06.11Opplev noen av Kinas his-toriske og kulturelle skatter. Den himmelske freds plass, Den forbudte by, Den kine-siske mur, Terrakotta-museet og bibeltrykkeriet. Reiseleder: Jofrid Vigre Braadland

Madagaskar 06. – 21.11Få et godt innblikk i Madagaskars jordbruk, husdyrhold og ressursforvalt-ning. Personlige møter med gassiske bønder og andre innen landbruk og matproduksjon. Reiseledere: Arne Dragsund, Ole Moi og Brit Sissel Dragsund

R

A

V

I

N

A

L

A

R

A

V

I

N

A

L

A

for mer informasjon om våre turer se: www.ravinala.no


Gi litt av arven din til noen som trenger

det på sin reise

Når reisen din er slutt...

nms.no/testament Bestill brosjyre på

[email protected]/51 51 61 00

“Priorite-ringene våre i dag kan også gjelde når vi er borte.” Lars Gunnar Lie og Jorunn Øxnevad Lie har valgt å gi en prosentandel av arven sin til NMS.

Leir for voksne23. til 27. juli 2014

Mesnali Leirsted

Arr: Det Norske Misjonsselskap, region Øst

Velkommen Natur, Kultur, Misjon og Fornyelse er leiren for voksne som ønsker å oppleve det fellesskapet som en langweekend på leir gir. Her får du turfølge på flotte fotturer i fjellområdene rundt Mesnali. Årets leir omfatter også en dag i Prøysenland med blant annet forestillingen “Trost i taklampa” ved det nye Prøysensenteret i Ringsaker.

PåmeldingInternett/web: www.nms.no/ost/pameldingE-post: [email protected]: 22 57 85 50 InformasjonProgram og mer informasjon finner du på www.nms.no/ost/pamelding

Meld deg på vårt nyhetsbrev www.nms.no




rut Terese Fjeld arbeider med pro-

sjekter innen evan-gelisering og me-

nighetsbygging, og ivan reidar Fjeld er NMS sin represen-tant i Japan. Foru-

ten å være dette arbeider han med evangelisering og

menighetsbygging.

1. påskedag ble en stor festdag her i Nishi-Nara kirke i Japan! Ikke bare kom det mange på søndagsskolen, inkludert noen nye, men en av mødrene ble også døpt denne dagen.Det å få oppleve dåp er på ingen måte noen hverdagsopplevelse i japanske kir-ker. Før vi kom hit, hadde vi hørt at Japan var et av de vanskeligste land å drive misjon i. Med kun 0,7 prosent kristne kommer Japan nesten nederst på lista over land målt etter antall kristne.Da vi hadde bodd her ca. ett år og fortsatt gikk på språkstudiet, snakket vi med en tidligere Japan-misjonær. Han fortalte at han dessverre ikke hadde fått gle-den av å døpe noen japanere den tiden han hadde vært her. Det var nok da vi kanskje for alvor skjønte hvor vanskelig det kan være å drive misjon i dette lan-det. Derfor opplevdes det ekstra stort da vi spurte en mor som trofast har kom-met med sine barn på søndagsskolen i mange år, om hun kunne tenke seg å bli døpt, og fikk positivt svar!Påskedag begynte med søndagsskolen kl. 09.00. Her var det bl.a. påskesanger og påskefortellingen i lysbilder, med tilhørende lydspor, som stod på programmet. Et-ter dette var det tid for påskeaktiviteter. Først fikk barna utdelt dekorerte plasthyl-stre som de tredde på egg, for så å dyppe dem i kokende vann. Slik fikk barna vakre og fargerike påskeegg. Etterpå bar det ut i parken, hvor eggene ble gjemt rundt om-kring av de voksne for at barna skulle finne dem. Dette er en skikk som er vanlig i Tyskland, Storbritannia og USA, og som mange kirker også her har tatt over. På selve gudstjenesten var det godt oppmøte. Dagens høydepunkt var selvsagt dåpen! At mennesker kommer til tro i dette landet, er virkelig et under, og der-for blir hver dåp noe helt spesielt. Etter dette var det duket til flott kirkekaffe, der menigheten spanderte sushi på alle sammen, og hvor alle i tillegg hadde tatt med seg litt mat hver som ble satt fram. Til dåpsfest hører selvfølgelig også bløtkake og kransekake (etter norsk tradisjon…), og etter dåpen til vår datter Cecilie i fjor har menigheten virkelig fått smaken på norsk kransekake.

Påskegudstjeneste med dåpoM MEg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://ivanogrut.blogspot.no/

Japan

Foto: ole Henrik kalviknes


Fokus på det viktisteoM MEg:

Glimt fra NMS-misjonærenes hverdaghttp://ukml.blogspot.no/

Foto: Chris Beach

England

Nokre gonger er det veldig lett å mista fokus. Det blir veldig lett å stressa med tal på folk, program som skal gjennomførast og hendingar som ikkje gjekk heilt som planlagt. I heile år har ein av dei største utfordringane våre vore å få ungdommane til å komma på dei ulike arrangementa våre. Det er ikkje snakk om at me godt kunne tenka oss og hatt 50 ungdommar, heller enn berre 20. Det er ofte snakk om å finna ut om i alle fall 3-4 stykke kjem, slik at me veit om me skal avlysa eller ikkje. For å unngå at berre ein eller to personar møter opp til noko, har difor fokus på tal på ungdommar blitt veldig relevant, og blitt eit alt for stort fokus.Ein fredag i månaden har me eit ungdomsmøte, kalla Deeper. Det er eit nokså «typisk» ungdomsmøte, med lovsong, ein leik, undervisning og moglegheit for å bli igjen ei lita stund etterpå. Sist fredag hadde me denne månadens Deeper. 15 personer var der, inkludert oss i leiarteamet, og me hadde ein fin kveld sa-man. Me hadde det ganske gøy med stolleken, god lovsong og undervisning om «Alkohol, narkotika og festing», altså eit ganske normalt møte, på mange måtar.Når folk seinare spurte meg om korleis Deeper hadde gått, svara eg vel stort sett noko slikt som at «Det gjekk vel heilt greitt. Me hadde meir folk enn sist, og eit par av dei yngste, som ikkje har vore der på lenge, kom, så det er jo bra», og det er vel stort sett slik eg ville evaluert ganske mykje av det me gjer. Men på sundag snakka eg med ei av leiarane i St. Andrew´s menighet. Ho meinte det var så godt at ungdommane hadde noko slikt å komma til, og at slike opp-legg var akkurat det ungdommane trengte. Det er så lett å sjå alle dei som ikkje kjem, og alle dei som du så gjerne vil at skal vera meir engasjerte, at eg trur eg har gløymt litt i det siste å stoppa opp og sjå kor mykje det arbeidet me gjer kan bety for dei 10 ungdommane som faktisk kom på fredag, dei 5-6 som kjem på cellegruppa kvar veke, dei to som alltid kjem på ungdomsklubben, og dei to-tre engasjerte og ansvarlege ungdommane med eigne leiaransvar, som gjer så utru-leg mykje for gruppa.

marie Lund er ettåring i england og arbeider med barne- og ung-domsarbeid.


Hei!

I mitt første ”hei”, som Ma-rits vikar, vil eg fortelle kor dårleg eg kan vere til å seie hei. Eg har nyleg flytta inn i nytt nabolag, og har enno til gode å seie skikkelig hei til naboane. Eg har riktig nok sagt eit høfleg og typisk norsk “hei”, men ein lengre samtale har eg enno til gode. Det er rart kva vår og hage-arbeid gjer med folk. Då blir både stigar, spadar og venn-lege ord delt ut over tujahek-kar og gjerder.Salomos ordspråk har eit vers med overskrifta ”den gode naboen.” Når det står i di makt å gjere det gode, skal du ikkje halde det tilbake.

Det nye huset har grønske på muren, veggar og terrasse som skrik etter maling. Med vårt nybegynnarutstyr tok vi fatt på oppgåvene. På tross av få ord i starten, kom det plutseleg utstyr og hjelpan-de hender frå naboane. Det sa meir enn fine ord. Spade og grønskefjernar gjorde at eg kjende meg velkomen. I tillegg ga det meg noko å strekke meg etter; viss eg får sjansen til å gjere noko godt, vil eg ikkje halde det tilbake. Helene :)

rUNDtUrEN

Helene reite Uglem,redaksjonssekretær

syforeningen «Elia» i Degernes feirer 80 år 80-årsjubileet ble feiret på Kirketun 23. april med 50 personer tilstede. Bjørnar Holmedal fra Normisjon holdt andakt og Unni Holm Olsen fra NMS la fram en hilsen. Leif Wiik og Win-nie Guldbrandsen bidro med sang og musikk. 80-årsprologen og et turreferat fra 1944 ble lest opp. Utlodningen innbrakte 5300 kroner og skal deles mellom de to organisasjonene forenin-gen arbeider for.

Jorunn Skjørsæter

23. mai var det 150 år sidan Noregs første misjonsskip, Elieser, vart sjøsett i Bergen. Det vart feira med ein båttur bakover i historia. 23.mai 1864 vart barken sjøsett frå Bradbenken i Bergen. Misjonsvener frå heile landet var samla, dei fleste frå vest-landskysten. Det var livleg på bryggene denne mai-dagen. Sidan har Elieser frakta misjonærar til og frå Sør-Afrika og Madagaskar i 20 år. 150-årsfeiring 23.mai 2014 var det 150-årsjubileum i Bergen. På Noregs Sildesalslag sitt bygg på Bradbenken vart det avduka ei minneplate over Elieser. Deretter vart det ein tre-fire timar lang tur med veteranbåten Midthordland på fjorden. Dei 130 deltakarane fekk vere med på eit historisk spel over Elieser si historie; frå Louise Olsen fekk ideen ei søvnlaus natt, til båten vart sjøsett, og seinare hadde mange drama-tiske turar til og frå Afrika. Koret Sotra Reviderte med mu-sikarar stod for musikken. Det vart ei flott markering for ei historisk viktig hending i NMS si historie. Jubileet avslutta med gudsteneste i Bergen domkyrkje, der generalsekretær Jeffrey Huseby deltok.

NMS-info

Tove og odd Sætre laga og fram-førte eit tablå om Elieser. Tove var Louise olsen og odd var Lorentz Wesenberg, to av dei som stod i spissen. Foto: alvhild vassel Eide

feira misjonsskipet Elieser i bergen


HjEM- og UtrEisE

Åslaug og Johannes Nyhamn dro fra Kamerun til Norge 25. april, sammen med barna Jonatan, Mathias og Samuel. De kom hjem etter endt periode.

Frode Brügger Sætre dro fra Mali til Norge 26. mai. Han kom hjem for ett års Norges-opphold etter endt periode.

Rut Terese Kringstad og Ivan Reidar Fjeld reiser fra Japan til Norge 30. juni, sammen med barna Kristine og Cecilie. De kommer hjem etter endt periode.

Karoline Sand Haaberg reiser fra Japan til Norge 12. juni. Hun kommer hjem etter endt ettåringstjeneste (Ucrew).

Sophie Adelheid Küspert- Rakotondrainy og Tolonjo Saranga Andriamparany Rakotondrainy kom til Norge i mai, sammen med barna Markus og Jakob, for kurs i utviklingsstudier og diakoni, deltakelse på GF og misjonærforberedende kurs. Deretter reiser de til Etiopia i august for tjeneste der.

Svein Arild Syvertsen reiser fra Norge til Thailand 1. juni. Han skal ha ett års tjeneste som lærer.

Martha Helene Frønsdal reiser fra Kamerun til Norge 9. juni. Hun kommer hjem etter endt tjeneste som lærer i ett år.

gratUlasjoNEr Sandra Bischler blir 40 år 2. august. Hun er misjonær i Kamerun. Kirsten Systad blir 60 år 15. august. Hun er daglig leder på Alværa. Miriam Valle Landmark fyller 20 år 18. august. Hun er ettåring i Estland. Helena Trydal blir 80 år den 18. august. Hun er tidligere områdeleder i Agder og misjonær på Madagaskar. Bjørn Staurland blir 60 år 31. august. Han er økonomisjef.

til MiNNE Johanna Maria Høyer Sandum døde 6. mai d.å. Hun var født 11. mars 1915. Hun var utsending på Madagaskar i perioden 1946 til 1967, avbrutt av to Norges-opphold. Hun var også ansatt i hjemmearbeidet med reisevirksomhet i Norge fra 1968 og til hun ble pensjonert 1. april 1979.

Det Norske Misjonsselskap er takknemlig for hennes lange og trofaste tjeneste og lyser fred over hennes minne.

Vindpust!Her suser vårlige vinder og nynner en skjønn melodi! Til andakt stemmer de sinnet og senker sin fred deri!

Blottlytttildenmelodien, for den er den reneste kunst, og er du på sindige stien så viser naturen deg gunst.

Her komponeres av trærne det skjønneste tonespill. Stå stille og lytt så gjerne, velsignet bli om du vil!

Se ospen blafrer og skjelver, den blafrer i vind og i blest, mens skogen omkring den vaier til ospen, sin æresgjest!

Lablestenogvindenstryke ditt kinn med sin fiolin. Dens toner er vakre og myke og varmer hjerte og sinn!

Og om du er sturen og lei deg, forvent da den susende vind skal trøste ditt arme hjerte og kvege et såret sinn.

Eilert Gunnar onsøien

Foto: iStockphoto


For ett år siden møtte jeg sogneprest Eleanor fra Holy Trinity Church (HT) og barnearbeider Kate på en lokal kafé. I over to måneder møttes vi for å planlegge hvordan vi kunne få kontakt med familiene i området rundt HT. HT er et stort og nedslitt bygg. Hit kommer rundt 25 mennesker til gudstjeneste, og den yngste er i midten av 40-årene. Selv om det hvert år blir døpt cirka 30 barn her, vil ingen av barnefamiliene gå her fast. For de fleste handler dåp om tradisjon. Nabolaget til kirken er preget av arbeidsledighet, vold og rusmisbruk. Vårt første mål var å skape et møtested for familier som hadde døpt barna sine i HT. Her kunne de ta en kopp te, få en oppmuntring og snakke om dåpsløftene. Vi ville at det skulle være en fin familiestund og samtidig skape relasjoner mellom oss og dem. Vi kalte det Tea@HT (Te på Holy Trinity).På første treff var temaet verdensrommet. Vi pyntet i verdensromtema, fortalte verdensromvitser og planla en andakt om skapelsen. Familier som hadde døpt barn de siste to årene, fikk personlig invitasjon. Tre familier kom, men bare en hadde døpt barnet sitt i HT. Det var ikke mange, men det var noen. Vi bestemte oss for å legge en ny plan og be Gud om råd. Kanskje behovet var annerledes? Kanskje vi heller skulle invitere alle familiene i området? Vi inviterte familier fra en baby- og småbarngruppe i kirken, familier som søkte hjelp fra kirken og familier fra barneskolen. Vi ba dem invitere med seg venner og familie. Nå møtes over 80 mennesker en lørdag hver måned. Alenemødre, barn, babyer, og selv fedre og bestefedre. Det er nemlig sjelden å se mennene i kirken og på familieaktiviteter. Tea@HT har nå blitt en liten menighet i seg selv. Mennesker som aldri før kom på gudstjeneste, møter Gud og blir forandret. En av familiene hadde en vanskelig historie, men opplevde Guds helbredelse på Tea@HT. Moren startet på Alphakurs og ble konfirmert. Familien fikk et nytt familiemedlem i januar og ville døpe henne. Ikke bare den tradisjonelle dåpen, men med sin åndelige familie tilstede. Dermed ble det dåp@HT. Det ble en utrolig opplevelse å se den røffe gruppen samles rundt familien. Med armer av kjærlighet tok de oppriktig imot den lille inn i Guds familie. Det ble en annerledes og genuin dåpsgudstjeneste. Vi laget kors, tegnet, sang, feiret, og et bånd ble skapt. En hjørnestein ble lagt for Tea@HT, som nå er en menighet. Det er en annerledes kirke, men en kirke som fungerer.

gliMt fra ENglaND:Tekst & foto: kristian Tjemsland

naboer danner menighet


tips

1 2

3 4

Hobbytips Dette er ei fast spalte med oppskrifter og tips til enkle ting du kan lage til deg sjølv eller andre.

Tekst & foto : Helene reite Uglem

til hagefestenBarnebursdagihagensadu?Dåtrengdukanskjefestlegefesthattaravdorullar?

1. Du treng: Så mange do-rullar som det kjem gjestar, hobbymaling, glitterpenn, strikk, holemaskin, saks, penslar og pynteteip.2. Klipp ut små trekantar frå toppen av krona. Det kan vera lurt å teikne opp med ein blyant først.3. Malkroneneideifarganeduvil.Ladettørke.4. Lagholtilstrikken.Passpåatholemaskinaergodtinnanforkanten.5. Når malinga er tørr, fest på pynteteip.6. Fest strikken. Pass på at den er så lang at den når heilt under haka.

Lykke til :)

påskEkryssorDEt Løsningen av Misjonstidendes påskekryssord er: Jesus gir oppdraget, gå ut i verden til disiplene

Heldige vinnere av et Misjonstidende-krus er:Bjarne Henriksen, Valestrandsfossen og Elisabeth Mathisen, Knapstad.


NYTT FRA inn- oG UtLAnd

NMS har de siste årene hatt to til tre misjonærfami-lier i Kamerun. I tillegg kommer U-crew (ettåringer), HALD-studenter og andre volontører. Det som er si-tuasjonen nå, er at to misjonærfamilier har reist hjem etter endt tjeneste. NMS sin stedlige representant i Kamerun er i tillegg trukket ut av landet. De resteren-de reiser hjem om få uker. Etter dette vil NMS ikke ha fast norsk bemanning.NMS sin representant er trukket ut etter at han ble ut-satt for trusler. Truslene er ikke rettet mot NMS sitt ar-beid eller NMS som organisasjon, men mot represen-tanten personlig. Saken er politianmeldt av den luth-erske kirken i Kamerun. Etterforskningen har imidler-

Et av høydepunktene under Sommerfest & Gene-ralforsamling 2014 blir konserten i Oslo domkirke torsdag 3. juli. SKRUK og militærkoret LOVA fram-fører musikkverket Guds drøm av Ole Paus og An-ders Rønningen. På grunn av etterspørselen blir det to konserter etter hverandre: kl. 19.30 og kl. 22.00. Kjøp billetter allerede nå, for her regner vi med fullsatt kirke!Biskop Ole Kristian Kvarme har dessverre måttet trek-ke seg som bibeltimeholder av helsemessige årsaker. Nyheten blir lettere å takle siden den nye biskopen i Tunsberg allerede har sagt ja til å erstatte ham. Per Arne Dahl skal derfor ha bibeltime fredag 4. juli. Geir Lippestad har dessverre måttet melde forfall til seminaret han skulle ha fredag 4. juli, forteller Øyvind Meling, hovedkomitéleder for Sommerfest & Generalforsamling 2014. – Lippestad har fått endringer i sommerprogrammet sitt og har der-med ikke anledning til å delta. Mange påmeldte til Sommerfesten hadde gledet seg til å høre på Geir Lippestad, men selv om han nå går ut av pro-grammet, kan alle fortsatt glede seg til et tettpak-ket og variert program disse sommerdagene i juli.

NMS-info

tid ikke ført fram. NMS kjenner ikke til hvem som står bak truslene eller hvorfor de er framført. Represen-tanten arbeider derfor nå fra NMS sitt hovedkontor i Stavanger, hvor han følger opp prosjektene i Kamerun og holder kontakt med NMS sin samarbeidskirke etter beste evne. Programsjef Inger Kari Søyland sier hun håper på en snarlig oppklaring av saken. NMS ønsker at represen-tanten så snart som mulig skal kunne returnere til Ka-merun. Organisasjonen har ikke til hensikt å avslutte arbeidet i Kamerun og arbeider for å få en normal be-manningssituasjon i landet så snart som mulig.

Endringer i programmet

krevende bemanningssituasjon i kamerun

god pensjonsnyhet for mange tidligere misjonærerPensjonsreform gir mulighet for godskriving av ek-stra pensjonspoeng for omsorg for egne barn.I forbindelse med pensjonsreformen er det innført godskriving av pensjonspoeng for omsorg for barn under sju år. Ordningen har tilbakevirkende kraft for perioden 1967-1991. Omsorgsopptjening skal sikre en viss pensjonsopptjening i perioder med lav eller ingen pensjonsgivende inntekt.For de som har bodd og arbeidet i Norge, har NAV så langt det er mulig godskrevet omsorgsopptjening for barn før 1992. For de som i hele eller deler av pe-rioden 1967 – 1991 hadde adresse i utlandet, har det ikke vært automatikk i en slik godskriving. Utilstrek-kelige opplysninger tilbake i tid gjør at disse selv må søke om godskriving av slike pensjonspoeng. Fra per-sonalavdelingen i NMS ser vi at dette kan ha betyd-ning for pensjonen til ganske mange av våre tidligere misjonærer. Vi velger derfor å videreformidle NAVs utfordring på dette punkt:Er du født i 1954 eller senere og har bodd i utlandet før 1992, samtidig som du har hatt omsorg for barn under 7 år, oppfordres du til å søke om godskriving av pensjonspoeng for omsorg for egne barn.Enkeltmisjonærer har søkt og fått godkjent mange år med omsorgsopptjening, hvilket kan bety ganske mye for den enkeltes pensjonsgrunnlag. Vi ønsker at flest mulig skal få høre om dette. Personalavdelin-gen arbeider med å sende ut informasjon til den ak-tuelle gruppen av tidligere misjonærer. Men det er et relativt stort arbeid å finne navn og adresser til alle. Derfor informeres det også her og på våre nettsider. På sistnevnte fins også linker til NAVs egne nettsider med mer informasjon om ordningen, om hva den en-kelte har fått registrert som pensjonsopptjening (min side), og egne søknadsskjema for godskriving av om-sorgspoeng.

NMS-info

NMS-info


ansvarlig for nytt-sidene: siv ane nerhus

oppdatering om eiendomssakenMange av NMS sine støttespillere har fulgt med på ei-endomssaken som pågår i organisasjonen. Strategis-ke vurderinger skal gjøres, og utfordringer rundt drift og vedlikehold gjør at økonomien også blir en faktor. Saken vekker forståelig nok følelser hos mange. Det gjelder spesielt når leirstedene skal behandles.

Det har vært noe utvikling i saken de siste månedene. Her er en kort oppsummering:

- Kontoreiendommer i Haugesund og i Kristiansand skal legges ut for salg, da man her har valgt å leie an-dre og mer funksjonelle lokaler.- Det har vært gjennomført to arbeidsmøter i en bredt sammensatt gruppe, som har sett på hva slags kriterier som skal legges til grunn for videre drift på de enkelte leirstedene. Denne gruppen har på sitt andre møte vurdert alle leirstedene, og gått inn for en kate-gorisering som plasserer leirstedene i to kategorier. Den ene kategorien for leirsteder, som det skal satses på og som skal videreutvikles, den andre kategorien for steder som skal tas opp til videre vurdering i sam-taler mellom regionene og ledelsen i Stavanger. Disse samtalene skal være gjennomført innen oktober 2014.- De leirstedene som landsstyret har vedtatt at det i første rekke skal satses på framover er: Mjuklia (Sør-Trøndelag), Furutangen (Rogaland), Fjordglimt (Tele-mark), Stenbekk (Østfold) og Mesnali (Hedmark).

NMS-info

framtidens NMs i NorgeDet sies at det eneste som er konstant i dagens samfunn er endring. Teknologiske fremskritt, velstandsvekst og overgangen bort fra et kristent enhetssamfunn har i de siste tiårene vært noen sentrale endringsskapere i vårt norske samfunn. Samfunnsendringer påvirker også NMS og utfor-drer oss til nytenkning og omstilling. I visjons-dokumentet som ble vedtatt i 2004, Verdensvid glede, ble noen av utfordringene dette skaper be-skrevet på følgende måte:

«Vi beveger oss fra en moderne sannhetssøker-kultur til noe vi med et mangetydig begrep kunne kalle en postmoderne materialistisk café- og opp-levelseskultur. Vi har ennå langt fra oversikt over hva dette vil innebære, men vi ser klart at det påvirker NMS og alle andre frivillige organisasjo-ner. Vi merker en sterk endring i givermønster og organisasjonslojalitet: Vi rekrutterer ikke lenger personer til livslangt medlemskap (Verdensvid glede, s.9).» Denne våren jobber en arbeidsgruppe nedsatt av Ledermøtet med å utrede mulige framtidsbilder for NMS i Norge. Utgangspunktet for arbeidet er spørsmålet om organiseringen av arbeidet i Nor-ge, nærmere bestemt regionenes plassering ved hovedadministrasjonen. I behandlingen av saken vedtok ledermøtet høsten 2013 å utvide saken til å omhandle mer overordnede spørsmål knyttet til framtidens NMS i Norge. Resultatet av arbeidet skal danne et utgangspunkt for en samtale i bred-den av organisasjonen om hvordan vi sammen kan finne en vei videre i møte med de utfordrin-gene vi står overfor. Ledelsen ønsker med dette å ta initiativ til en prosess som gir rom for felles refleksjon og samtale før mulige endringsforslag formuleres og arbeides med.

Arbeidsgruppen består av Stig Sunde (leder, dag-lig leder NMS U), Sigurd Egeland (kommunika-sjonssjef), Ingvald Andersen Frøyen (misjons-konsulent, Region Bjørgvin), Eli Sigvor Schie (misjonskonsulent, Region Øst), Eivind Hauglid (regionleder, Stavanger) og Rolf Arne Tjøstheim (leder for menighetsutviklingsnettverket i NMS). Gruppen vil levere sitt forslag til ledermøtet i juni, og i høst vil organisasjonen inviteres til samtale.

NMS-info


NMs U-siDENE

Tekst: Sven Fjelde Foto: kristian konstali

Sitatet er hentet fra det første møte mellom Gandalv og Bilbo i boken Hobbiten, skrevet av den britiske forfatteren og professo-ren J.R.R. Tolkien. Bilbo sitter henslengt i solskinnet utenfor hjem-me sitt idet Gandalv stanser foran porten med spørsmålet.

«I am looking for someone to share in an adventure». På et vis er ikke ordlyden så ulik invitasjonen som møtte Peter og Andreas på en strand for ca. 2000 år siden mens de stod og arbeidet med fiskegarnet: Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. Med disse ordene samlet Jesus sine første disipler, og med de samme ordene inviterer han oss med på et oppdrag større enn oss selv.

Hva vil det si å være en disippel i det 21.århundre?Den siste tiden har vi i NMS U arbeidet med or-ganisasjonens forståelse av visjonen unge disipler i hele verden. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte vi en fagdag hvor Knut Tveitereid bidrog med un-

dervisning, samt en konstruktiv refleksjon og sam-tale rundt disippelbegrepet. Noe av det denne da-gen bidrog til, var å tydeliggjøre at disippelskap er et omfattende begrep, og at Bibelen heller ikke gir et endimensjonalt bilde av hva det vil si å være en disippel. Samtidig, når man snakker om disip-pelskap i en kristen kontekst, kommer man ikke utenom relasjonen til Jesus. Her ligger disippel-skapets kjerne. Vi har derfor spurt oss selv: Hvor-dan kan vi som en barne- og ungdomsorganisasjon

HaN iNviTErEr oSS MED pÅ ET opp-DraG SoM Er STØrrE ENN oSS SELv.


være med på å skape gode livsmønstre for barn og unge, til å gjøre seg nærværende i denne rela-sjonen? Om kallet vårt er en prestasjon, er fallgru-vene faretruende nær. Blikket vender seg lett mot meg og min sterke eller svake tro, og ikke mot han som sier: Kom, følg meg. Om kallet derimot er en relasjon, hvordan gjør jeg meg selv nærværende i den, og hvordan får denne relasjonen være med å forme en retning for livet som skaper en respons og delaktighet i Guds misjon?

I boken Kjennetegn – å søke Guds nærvær i en kaotisk tid skriver Magnus Malm:«I bønnen blir vi tilstede hos Gud. Bønn er et svar på Guds nærvær. Vi snur oss mot ham som hele tiden er tilstede hos oss». Bønn er en relasjon, ikke en presta-sjon. Her kan jeg sette ord på det som ligger meg på hjerte, hva jeg tenker og føler, og løfte det frem for Gud. Bønn handler på mange måter om å være tilstede i eget liv, sammen med Gud. I evangeliene ser vi også hvordan Jesus møter men-nesker og inviterer dem til en relasjon med seg. Bi-belen er et av de konkrete stedene som viser oss noe av Guds vesen. Her blir vi også introdusert for Kirken, felleskapet etablert av Jesus. Helt fra ska-pelsen av ser vi at det ikke er godt for mennesket å være alene. Vi er skapt til fellesskap, både med Gud og hverandre. Alle versene som omhandler

«hverandre» i Bibelen viser oss tydelig hvordan kirken er en motpol til en selvsentrert kul-tur. I Hebreerbrevet kapittel 10 vers 23-24 leser vi: La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er tro-fast. La oss ha omtanke for hver-andre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Versene knytter sammen rela-sjonen til Han som ga løftet; Je-sus, til hverandre; kirken, og til kjærlighet og gode gjerninger; vår respons og deltakelse i Guds mi-sjon. Det nye testamentet viser oss også Jesus som samler disipler for å feire påskemåltidet og samti-dig innstifter nattverden. Gjennom å ta del i den, knytter jeg meg selv til Kristus, til fellesskapet jeg konkret deler nattverden med, til resten av felles-skapet som utgjør den verdensvide kirken; Jesu kropp, og til Guds oppdrag i verden.

Har vi her funnet det fullkomne svaret på spørs-målet: Hva vil det si å være en disippel i det 21.år-hundre? Jeg tror ikke det, men jeg tror at bønn, Bi-bel, fellesskap og nattverd kan hjelpe oss til å vok-se i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus, og til å leve som hans disipler i verden.

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

Returadresse: Misjonstidende postboks 226 Sentrum4001 Stavanger

JA, jeg bestiller et abonnement på Misjonstidende:Ordinært - kroner 395,- pr. årLyd-cd (innlest av KABB), kroner 395,- pr. årStudenttilbud - kroner 195,- pr. år

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

navn:

adresse:

postnr/sted:

telefon: e-post:

abonnementet er en gave, send regningen til: gaveab. for 1 år gaveab. til det blir sagt opp

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: [email protected]

mt 5-2014

misjon s tidendeMøt «hele» verden gjennom

Aktuelt om det som betyr noe

Documents

Kabb%20misjonstidende 5 2014