Kartlegging av metaller i sjømat 2006 sluttrapport

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norway

Telefon: +47 55 90 51 00 Faks: +47 55 90 52 99 E-post: [email protected]

KARTLEGGING AV

METALLER I SJØMAT

2006

SLUTTRAPPORT

Kåre Julshamn og Amund Måge

NIFES

31. mai, 2007

2

FORORD

Denne rapporten beskriver undersøkelsen ”Kartlegging av tungmetaller i sjømat 2006”.

Prosjektet ble gjennomført etter bestilling av Mattilsynet, Nasjonalt senter for fisk og sjømat i

Bergen.

Faglig ansvarlig ved NIFES har vært Kåre Julshamn og Amund Måge. Teknisk ansvarlig for

prosjektet ved NIFES har vært Eva Torgilstveit og hun har også stått for innsamlingen av

prøvene. Jorun Haugsnes, Berit Solli, Tonja Lill Eidsvik, Edel Erdal og Laila Sedal har vært

ansvarlig for ICP-MS bestemmelsene, mens Siri Bargård har vært ansvarlig for analysene av

uorganisk arsen i sjømatsproduktene. Analyser av metylkvikksølv er utført av Dartmouth

Trace Element Analysis Lab i New Hampshire, USA.

Vi takker alle som har deltatt i gjennomføringen av prosjektet og Mattilsynet for bestillingen.

NIFES, mai 2007

3

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD.................................................................................................................................... 2

INNLEDNING........................................................................................................................... 4

EKSPERIMENTELT................................................................................................................. 5

Prøver og opparbeiding .......................................................................................................... 5

Analysemetoder...................................................................................................................... 9

RESULTATER OG KOMMENTARER ................................................................................. 12

Kadmium.............................................................................................................................. 12

Bly ........................................................................................................................................ 14

Kvikksølv ............................................................................................................................. 18

Arsen .................................................................................................................................... 18

KONKLUSJON ....................................................................................................................... 21

APPENDIKSTABELLER ....................................................................................................... 22

4

INNLEDNING

Antropogene stoff eller stoff som er uønskede utover bakgrunnskonsentrasjon når havet fra

forskjellige kilder, f. eks. fra dumping, fra direkte utslipp, fra elver og via atmosfærisk

transport. Både Nord-Atlanteren og andre havområder mottar store mengder uønskede stoffer

via atmosfæren. Havstrømmene kan transportere uønskede stoffer fra forurensede

kystområder til andre havområder. Havene på den nordlige halvkule mottar uønskede stoffer

fra industri- og jordbruksområder hovedsakelig i fra Nord Amerika og Europa.

Kontaminering av matvarer er et sentralt tema i matvareindustri, i forvaltning, i mediene og i

den offentlige debatten. Markedene reagerer straks hvis det er den minste mistanke om at en

matvare er kontaminert og slik kan øke risikoen for negative effekter for den humane helsen.

For å kunne beskytte folkehelsen både kortsiktig og langsiktig, er det viktig å dokumentere

innholdet av uønskede stoffer på en troverdig og vitenskapelig måte.

De norske fiskerimyndighetenes laboratorier etablerte i 1994 en database knyttet til

fremmedstoffer i fisk og annen sjømat, ”Miljødatabasen”. Programmet er tenkt å fortsette

utover 2010. Databasen inkluderer i dag 22 metaller og andre uorganiske grunnstoffer i de

økonomisk viktigste fiskeartene for Norge, det vil si de fiskeartene som fanges i størst volum.

Mer enn 85% av den ikke-industrielle fisken som føres i land i Norge eksporteres. Til nå er

ca. 25 forskjellige arter inkludert i databasen (www.nifes.no/sjomatdata).

Utover det som fiskes i norske farvann og som landes i Norge er det en rekke sjømatprodukter

som konsumeres i Norge som importeres. Det er også en del arter som har vært lite fokusert i

overvåkning på grunn av begrenset volum. I begge disse gruppene finnes det arter som kan

tenkes å ha et høyt innhold av fremmedstoffer som for eksempel tungmetaller. Grunnen til

dette kan være at fiskearten står høyt i næringskjeden og /eller er kjent for å bli gammel og på

den måten kan anrike metaller i muskel over mange år. Det gjelder arter som kveite, tunfisk

(makrellstørje) og sverdfisk.

Formålet med dette prosjektet var å skaffe til veie kunnskap om metallinnholdet (dvs. arsen,

kadmium, kvikksølv og bly, men også toksiske kjemiske former som metylkvikksølv og

uorganisk arsen) i villfanget kveite og oppdrettskveite, reker, tunfisk (hermetisk), hval og

blåkveite som er tilgjengelig i norske dagligvarebutikker.

5

EKSPERIMENTELT

Prøver og opparbeiding Målsettingen var at alle prøvene som skulle inkluderes i dette prosjektet skulle være sporbare

med hensyn til fangststed og størrelse. I praksis viste dette seg ofte å være vanskelig i de

tilfeller sjømatproduktene ble kjøpt hos fiskehandlere i Bergen. Fiskeslag og fangstområde er

angitt i tabell 1. Hvis fangstområde ikke kunne spores er det angitt hvor prøven er kjøpt inn.

Prøver av hel fisk ankom NIFES både fersk og frossen, og ved mottak hos NIFES ble prøvene

registrert og deretter behandlet som beskrevet under:

Ferske prøver av hel fisk ble lengdemålt, veid og opparbeidet samme eller påfølgende dag

som prøven ble mottatt. Frosne prøver ble lagret på frys frem til opparbeiding. Frosne prøver

ble tint før opparbeiding.

Det ble tatt ut ”quality cut”; skinn og bein ble fjernet fra filetstykkene og filetene ble malt til

en homogen blanding.

Prøvemengden av hval og tunfisk var begrenset og derfor ble alt prøvemateriale fra hver

prøve malt til homogene prøver.

Ca. ett kilo reker fra hver prøve ble malt til homogene prøver.

Prøvene ble deretter frysetørket, malt til pulver og oppbevart på tette prøveglass frem til

analyse.

Tørre prøver ble oppbevart på laboratoriet etter analyse - som ”back up” prøver.

Villfanget kveite - 9 stk:

Tre av prøvene ble levert av Brødrene Åsjord - 8285 Leines og dokumentert sporbare.

To av prøvene ble levert av Alfheim og Nilsen, disse ble udokumentert påstått å komme fra

Norskehavet (Nordland), mens fire store kveiter ble samlet inn via MT DK Vesterålen, disse

var dokumentert sporbare. (Se vedlagte appendikstabell).

6

Oppdrettskveite:

Fem prøver av oppdrettskveite ble kjøpt hos Alfheim og Nilsen i Bergen. Det ble

udokumentert påstått at alle prøvene kom fra samme oppdretter - Marine Harvest.

Reker:

To prøver av reker er inkludert i undersøkelsen. Begge prøvene er innkjøpt fra ulike

salgssteder i Bergensområdet..

Tunfisk (makrellstørje):

Seks prøver av tunfisk i vann (hermetisk) er inkludert i undersøkelsen. Alle prøvene ble kjøpt

inn fra ulike salgssteder i Bergensområdet..

Hval:

Seks prøver av hval var inkludert i undersøkelsen. Alle prøvene ble kjøpt inn fra ulike

salgssteder i Bergensområdet.

Blåkveite.:

Seks prøver av blåkveite ble samlet inn av Havforskningsinstituttet. Vi fikk inn 40 filetprøver

pr. område /båt. Det ble laget samleprøver pr område /båt: Hver filet prøve ble homogenisert.

Ca. 25g homogenisert fiskemasse fra hver av prøvene ble tatt til en prøve. Hver samleprøve

har dokumentert sporbar lokalitet.

7

Tabell 1. Arter, prøvebeskrivelse, fangstområde, evt. leverandør/produsent og fartøy/butikk. Prøvetype Prøvebeskrivelse Område Leverandør/

Produsent Innkjøpt/ fartøy

Kveite villfanget 1

673425N 143212E Brødrene Åsjord

Kveite villfanget 2


Kveite villfanget 3


Kveite villfanget 4

Nordland N 119 Alfheim og Nilsen

Kveite villfanget 5

Nordland N 119 Alfheim og Nilsen

Kveite villfanget 6 (1)

69º00 15º00

MT DK Vesterålen


69º01"15º00"

MT DK Vesterålen


69º05"15º12"

MT DK Vesterålen


69º04"15º03"

MT DK Vesterålen

Oppdretts kveite1

Marine Harvest R 110

Alfheim og Nilsen

Oppdrettskveite 2


Alfheim og Nilsen

Oppdrettskveite 3


Alfheim og Nilsen

Oppdrettskveite 4


Alfheim og Nilsen

Oppdrettskveite 5


Alfheim og Nilsen

Reker 1 Greenland prawns; kokte uten skall

Ocean Trader Lidl

Reker 2 North Atlantic Shell on prawns frosne i kasse

OBS Lagunen Tunfisk 1 LUXUS Europris Tunfisk 2 NIXE Lidl Tunfisk 3 ATLANTIC Lidl Tunfisk 4 COOP Coop prix Tunfisk 5 ELDORADO Drageset Spar Tunfisk 6 KING OSCAR Drageset Spar

8

Prøvetype Prøvebeskrivelse Område Leverandør/ Produsent

Innkjøpt/ fartøy

Hval 1 Hvalbiff - Viltkjøtt fra havet

Karsten J.Ellingsen;8320 Skrova Rimi

Hval 2

Hvalbiff ;TOP 2; Renskåret hvalkjøtt

Hopen Fisk og Sild As; 8310 Kabelvåg Rema 1000

Hval 3 "Ferskt Hvalkjøtt"

Breivik & Co, Finnmark

Ø. Fjellskål; Fisketorget

Hval 4 Frossent hvalkjøtt –Vacumpakket

Antok Lofoten; Skrova Havets grøde

Hval 5 Hvalkjøtt snadder ;TOP 2

pakket av Hopen Fisk og Sild As

Strandkaien Fisk AS

Hval 6 Hvalkjøtt Breivik ICA Nordås Blåkveite 1 70,5000N17,08E Frøydis Blåkveite 2 70,12N17,09E Mjøsund Blåkveite 3 68,1600N10,4164E Frøkna Blåkveite 4 70,3500N17,0700E Vårheim Blåkveite 5 71,2315N28,13E Marlov Senior Blåkveite 6 Vardøhola Rubin

9

Analysemetoder Det ble veid inn to paralleller fra hvert prøvemateriale til bestemmelse av metaller. Alle

målingene ble utført med bruk av Agilent 7500c induktiv koplet plasma-massespektrometer

(ICP-MS), med HP-datamaskin. Før sluttbestemmelsen ble prøvene dekomponert i ekstra ren

salpetersyre og hydrogenperoksid, og deretter oppvarmet i mikrobølgeovn (Milestone-MLS-

1200). Det ble anvendt kvantitativ ICP-MS til bestemmelse av metallene: arsen, kadmium,

kvikksølv, bly og selen og rhodium ble anvendt som intern standard for å korrigere for

eventuell drift i instrumentet. Riktighet og presisjon for spormetallbestemmelsene ble utført

ved å analysere to sertifiserte referanse materialer (SRM) fra National Research Council

(Ottawa, Canada), nemlig Tort-2 (hepatopankreas av hummer) og Dorm-2 (muskel av

pigghå). Dette er viktige standard referansematerialer som er kommersielt tilgjengelig på

markedet av marin opprinnelse.

Gjennomsnitt av analyserte verdier, standardavvik og relativ standardavvik, samt de

sertifiserte referanseverdiene for hummer hepatopankreas (Tort-2) er vist i tabell 2 og

tilsvarende verdier for pigghå muskel (Dorm-2) gitt i tabell 3.

Alle de analyserte spormetallene viste resultater der verdiene lå innenfor de akseptable

konsentrasjonsområdene. Fiskemuskelprøvene er i sammensetning likere Dorm-2. For de

analyserte spormetallene synes både systematiske feil og tilfeldige feil å være under kontroll.

Tabell 2. Konsentrasjonen av arsen, kadmium, kvikksølv og bly (gjennomsnitt ± standardavvik) i sertifisert standardmateriale (Tort-2, National Council of Canada).

Spormetall Antall

analyser

Gjennomsnitt

(mg/kg)

Standardavvik

(mg/kg)

RSD

( %)

Sertifisert

verdi (mg/kg)

Arsen 4 20,7 1,6 7,8 21,6±1,8 a)

Kadmium 4 27,2 1,7 6,3 26,7±0,6

Kvikksølv 4 0,30 0,03 10 0,27±0,06

Bly 4 0,36 0,03 8,3 0,35±0,13 a) Gjennomsnitt og 95% konfidens intervall

10

Tabell 3. Konsentrasjonen av arsen, kadmium, kvikksølv og bly (gjennomsnitt ± standardavvik) i sertifisert standardmateriale (Dorm-2, National Council of Canada). Spormetall Antall Gjennomsnitt

(mg/kg) Standardavvik (mg/kg)

RSD (%)

Sertifisert verdi) (mg/kg)

Arsen 4 16,9 0,8 4,7 18,1±1,1 a)

Kadmium 4 0,065 0,01 15 0,043±0,008

Kvikksølv 4 4,49 0,3 6,7 4,64±0,26

Bly 4 0,051 0,005 10 0,065±0,007 a) Gjennomsnitt og 95% konfidens intervall

Bestemmelse av uorganisk arsen

Homogen og frysetørket prøve ble veid inn og tilsatt en løsning bestående av 0,9 mol/l NaOH

i 50% etanol og varmet til 90 ºC i mikrobølgeovn i 20 minutter (CEM MARS5 + GreenChem

Plus Teflonbomber + QXP Plus kvartsbomber). Prøvene ble avkjølt, filtrert og fortynnet.

Prøveløsningen er da klar til analyse. Det var viktig at prøveløsningen ikke var i kontakt med

glass da arsen fra glass kan kontaminere prøvene. Uorganiske arsenspecier ble separert på en

anion-bytte kolonne (ICSep ION-120) og bestemt som 75As+ med bruk av induktiv koplet

plasma massespektrometri (ICP-MS) (Agelent kvadropol ICPMS 7500c). ICP-MS

instrumentet var koblet til en HPLC pumpe, degasser og autosampler.

Instrumentinnstillingene var tilsvarende det som var foreslått av produsenten. Dataene ble

samlet og prosessert ved å bruke programvare fra Agilent. I forbindelse med at tørre prøver

kokes i en lut-alkohol-løsning, vil treverdig arsen oksideres til femverdig arsen. Derfor

bestemmes uorganisk arsen som As (V).

Stabiliteten til de organiske arsen-speciene har vært studert og ingen degradering/omdannelse

til uorganisk arsenspecier ble oppdaget. Ingen standardreferansematerialer for uorganisk arsen

er foreløpig kommersielt tilgjengelig og derfor er de systematiske feil beregnet ved bruk av

gjenvinningsforsøk (tabell 3). Resultatene fra gjenvinningsforsøkene viste at gjenvinningen

var god og ikke signifikant forskjellig fra 100%.

11

Tabell 4. Resultater fra gjenvinningsforsøk med tilsetning av As (III) eller As (V) (begge tilsatt 50 ng som As) til utvalgte marine prøver. Prøve Gjenvinning (ng) Gjenvinning (%)

As(III) As(V) As(III) As(V)

Tort-2 (Hummer

hepatopankreas)

48 51 96 102

Dorm-2 (Pigghåmuskel) 46 46 91 92

Sildefilet 45 55 90 110

Makrellfilet 48 52 95 104

Bestemmelse av metylkvikksølv med GC-ICP-MS

Analyser av metylkvikksølv ble i år utført ved Trace Analysis Laboratory, Dartmouth

College, New Hampshire. Metoden er tilsvarende vår metode, men man bruker

isotopfortynningsteknikk i stedet for standaradkurve til sluttbestemmelse.

12

RESULTATER OG KOMMENTARER

Resultatene er samlet i tre tabeller der tabell 5 viser innholdet av kadmium og bly i de

prøvetatte produktene, tabell 6 viser innholdet av kvikksølv og andel av metylkvikksølv i

forhold til total kvikksølvinnholdet, mens tabell 7 viser innholdet av arsen og uorganisk arsen

i disse produktene.

Kadmium Kadmium er til stede i naturen i lave konsentrasjoner i sulfidmalm. Kadmium utvinnes ofte

sammen med sink og brukes i en rekke industrielle produkter. Foreløpig blir bare en liten del

av det kadmium som er i bruk i produkter gjenvunnet og det betyr at bakgrunnsnivået av

kadmium i jordsmonn og vann står i fare for å kunne øke. Hoveddelen av det kadmium som

finnes i fisk er uorganisk og bundet til proteiner, som oftest bundet til sulfydrylgrupper (SH) i

proteinet, metallothionein.

Kronisk kadmiumforgiftning er kjent fra Japan hvor en gruppe mennesker hadde spist ris fra

en produksjon som hadde brukt vann som var kadmiumforurenset. Andre grupper av

mennesker fra den industrialiserte verden kan imidlertid være i faresonen i og med at

kadmiumnivået i nyrene (spesielt hos røykere) kan nærme seg de nivåene som er kjent for å gi

morfologiske forandringer.

Kadmiuminnholdet i tunfisk, reker, villfanget kveite, oppdrettskveite, hvalkjøtt og blåkveite

er gitt i tabell 5. Gjennomsnittsinnholdet varierte fra 0,001 mg/kg våt vekt i oppdretts kveite

til 0,10 mg/kg våt vekt i reker. Kadmiuminnholdet i de to prøvene av reker var 0,03 og 0,17

mg/kg våt vekt, mens kadmiuminnholdet i tunfisk varierte fra 0,01 til 0,04 mg/kg våt vekt.

Alle artene ligger under de øvre grenseverdier som er gitt av EU. EU har en generell øvre

grenseverdi for fiskemuskel på 0,05 mg/kg våt vekt, men det er en rekke unntak som spesielt

gjelder noen av de artene som er inkludert i denne studien. Tunfisk (makrellstørje) har en øvre

grenseverdi på 0,1 mg/kg våt vekt.

Av de sjømatsproduktene som er analysert i denne studien er det bare reker og blåkveite som

det til nå er data på i databasen til NIFES for fremmedstoffer i sjømatprodukter

(www.NIFES.no/sjømatdata). Resultater fra fire reke-prøver tatt i Barentshavet i 2000 viste et

13

gjennomsnitt på 0,07 mg Cd/kg våt vekt med en variasjon fra 0,02 til 0,11 mg/kg våt vekt,

mens resultater av 50 prøver av blåkveite fra Norskehavet tatt i 1999 viste

gjennomsnittskonsentrasjon av kadmium på 0,001. Resultatene gitt i Sjømatdata stemmer

godt overens med de resultatene vi har fått i denne studien.

Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives (JECFA) har etablert et tolerabelt

ukentlig inntak (PTWI) på 7 µg kadmium/kg kroppsvekt (WHO, 1972). Konsumerer en 70 kg

tung person 150 g reker med en konsentrasjon på 0,10 mg/kg v.v. i et måltid gir det en

eksponering på 0,21 µg/kg kroppsvekt. Dette tilsvarer ca. 3% av PTWI verdien for kadmium

fra et måltid med reker.

Tabell 5. Konsentrasjoner av kadmium, selen og bly (mg/kg våt vekt) i diverse sjømatprodukter på det norske markedet. Art Antall

(N) Cd (mg/kg våt vekt)

Pb (mg/kg våt vekt)

Gjennomsnitt Tunfisk 6 0,02 0,002 St. avvik 0,01 0,001 Min.-maks 0,01-0,04 <0,001-0,004 Gjennomsnitt Reker 2 0,10 0,003 St. avvik Min.-maks 0,03-0,17 0,001-0,003 Gjennomsnitt Kveite

(villfanget) 10 0,006 0,014

St. avvik 0,001 0,021 Min.-maks 0,002-0,010 0,003-0,072 Gjennomsnitt Kveite

(oppdrett) 5 0,001 0,002

St. avvik 0,001 0,001 Min.-maks <0,001-0,001 <0,001-0,001 Gjennomsnitt Hval 6 0,008 0,009 St. avvik 0,002 0,002 Min.-maks 0,004-0,010 <0,001-0,009 Gjennomsnitt Blåkveite 10 <0,004 <0,01 St. avvik Min.-maks

14

Bly Blyinnholdet i de forskjellige artene av marine organismer som er inkludert i denne

undersøkelsen er gitt i tabell 5. Gjennomsnittsinnholdet var mindre enn 0,01 mg/kg våt vekt i

tunfisk (makrellstørje), reker, oppdrettskveite, hval og blåkveite. Gjennomsnittsinnholdet av

bly i villfanget kveite var 0,014 mg/kg våt vekt med en variasjon fra 0,003 mg/kg til 0,072

mg/kg våt vekt. Blyinnholdet i reker var lavt (henholdsvis 0,001 og 0,003 mg/kg våt vekt) og

betydelig lavere enn det som ble rapportert for 2005 (gjennomsnitt 0,012 mg/kg våt vekt og

variasjon fra 0,011 til 0,012 mg/kg våt vekt).

Alle artene ligger under de øvre grenseverdier som er gitt av EU. EU har en øvre grenseverdi

for bly i fiskemuskel på 0,2 mg/kg våt vekt, men med en rekke unntak som gjelder også arter

som er inkludert i denne studien.

Av de sjømatsproduktene som er analysert i denne studien er det reker og blåkveite som er

inkludert i databasen til NIFES for fremmedstoffer i sjømatprodukter

(www.NIFES.no/sjømatdata). Resultater fra fire rekeprøver tatt i Barentshavet i 2000 viste et

gjennomsnitt på 0,01 mg Pb/kg våt vekt med en variasjon fra 0,005 til 0,01 mg/kg våt vekt,

mens resultater av 50 prøver av blåkveite fra Norskehavet tatt i 1999 viste

gjennomsnittskonsentrasjon av bly på <0,01. Resultatene gitt i Sjømatdata stemmer godt

overens med de resultatene vi har fått i denne studien.

Bly kan absorberes både fra luft, mat og vann. Mat og vann utgjør ca. 70% av den totale

humane blyeksponeringen hos voksne.

Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives (JECFA) har etablert et tolerabelt

ukentlig inntak (PTWI) på 25 µg bly/kg kroppsvekt (WHO, 1972). Konsumeres 200 g

villfanget kveite på 0,072 mg/kg v.v. (som er maks innhold funnet i denne undersøkelsen) gir

det en eksponering på 0,2 µg/kg kroppsvekt for en person som veier 70 kg. Dette tilsvarer

under 1 % av PTWI verdien for bly.

Kvikksølv

Innholdet av metylkvikksølv som prosent av total kvikksølv i forskjellige arter av marine

organismer er gitt i tabell 6. Gjennomsnittsinnholdet av total kvikksølv varierte fra 0,05

15

mg/kg våt vekt i reker til 0,42 mg/kg våt vekt i villfanget kveite. Andelen metylvikksølv i

forhold til total kvikksølv varierte fra 73% i en prøve av reker til nærmere 100% i Atlantisk

kveite.

Kvikksølvinnholdet i villfanget kveite varierte fra 0,10 mg/kg til 0,81 mg/kg våt vekt.

Sammenhengen mellom vekt og kvikksølvkonsentrasjonen av de 10 individene som ble

inkludert dette året er vist i figur 1. Beregningene viser en signifikant sammenheng mellom

disse to størrelsene med en R=0,92. Kvikksølvinnholdet i oppdrettskveite var i gjennomsnitt

0,09 mg/kg våt vekt. Det er vanskelig direkte å sammenligne kvikksølvkonsentrasjonen av

oppdretts kveite og villfanget kveite da vektene på fisken er forskjellig. Kvikksølvnivåene

som ble funnet dette året var betydelig lavere sammenlignet med de resultatene som ble

rapportert for 2005, hvor kvikksølvinnholdet varierte fra 1,2 til 2,0 mg/kg våt vekt. Dette viser

behovet for større systematiske undersøkelser for å forstå observerte variasjoner i

kvikksølvinnholdet i kveite.

Hermetisert tunfisk (makrellstørje) hadde et gjennomsnittlig kvikksølvinnhold på 0,10 mg/kg

og en variasjon fra 0,04 mg/kg til 0,20 mg/kg våt vekt. I 2005 ble det prøvetatt fersk tunfisk

og funnet et gjennomsnittsinnhold på 0,35 mg/kg våt vekt og en variasjon fra 0,04 til 1,1

mg/kg våt vekt. Dette bekrefter trolig påstander om at det brukes liten tunfisk til

hermetisering, mens de store individene, som har høyest kvikksølvinnhold, går til koteletter.

Kvikksølvinnholdet i filet av blåkveite var i gjennomsnitt 0,18 mg/kg og varierte fra 0,02

mg/kg til 0,57 mg/kg våt vekt. En av ti blåkveiter var således over grenseverdien på 0,5 mg

Hg/kg våt vekt for denne arten. Dette viser igjen at blåkveite kan komme over grenseverdien.

Forvaltningsmessig ville også denne enkeltfisk være under grensen siden man subtraherer

metodens usikkerhet og partiet som helhet er uproblematisk. Resultater på

kvikksølvkonsentrasjon i blåkveitefilet fra to posisjoner i Norskehavet fra 1999 var betydelig

lavere i Hg-konsentrasjonen enn funnet i denne undersøkelsen (variasjon fra 0,05 mg/kg til

0,15 mg/kg og med et gjennomsnitt på 0,09 mg/kg våt vekt).

16

Tabell 6. Konsentrasjoner av kvikksølv (mg/kg våt vekt) og andel metylkvikksølv (%) i diverse sjømatprodukter på det norske markedet. Art Antall

(N) Hg (mg/kg våt vekt)

Andel MeHg+ (%)

Gjennomsnitt Tunfisk 6 0,10 91 St. avvik 0,06 3 Min.-maks 0,04-0,20 86-96 Gjennomsnitt Reker 2 0,05 82 St. avvik Min.-maks 0,02-0,09 73-0,90 Gjennomsnitt Kveite

(villfanget) 10 0,42 96

St. avvik 0,27 1 Min.-maks 0,10-0,81 94-98 Gjennomsnitt Kveite

(oppdrett) 5 0,09 94

St. avvik 0,01 2 Min.-maks 0,07-0,10 93-96 Gjennomsnitt Hval 6 0,30 93 St. avvik 0,15 1 Min.-maks 0,10-0,50 90-94 Gjennomsnitt Blåkveite 10 0,18 90a)

St. avvik 0,16 Min.-maks 0,02-0,57 a) Verdier beregnet på enkelt fisk i ”Miljødatabasen” i 2006.

Årets resultater fra to prøver av reker er høyere enn resultater fra fire prøver tatt i

Barentshavet i 2000, som viste et gjennomsnitt på 0,02 mg/kg våt vekt med en variasjon fra

0,01 til 0,02 mg/kg våt vekt (www.NIFES.no/Sjømatdata). Dette indikerer igjen geografiske

forskjeller når det gjelder totalt kvikksølv i reker.

Kvikksølvinnholdet i de seks prøvene av hvalkjøtt i denne undersøkelsen var i gjennomsnitt

0,30 mg/kg og samsvarer godt med de nivåene som ble funnet i en undersøkelse utført av

SNT og VI i 2002. Da ble 61 hval analysert og det ble funnet et gjennomsnitt på 0,22 mg/kg

våt vekt og en variasjon fra 0,01 til 0,80 mg/kg våt vekt.

17

y = 0.0046x

R2 = 0.8381

0.0

0.1

0.2

0.3

0.4

0.5

0.6

0.7

0.8

0.9

1.0

0 50 100 150 200 250

Vekt (kg)

Hg-

kons

. (m

g/kg

v.v

.)

Figur 1. Sammenheng mellom vekten (kg) av villfanget kveite og kvikksølv konsentrasjonen

(mg/kg våt vekt) (R=0,92).

Vanligvis er sjømat hovedkilden til kvikksølveksponering i kostholdet. Beregningene som er

gjort på hvor mye av kvikksølvinntaket som kommer fra fisk og sjømat varierer fra 20 % til

80 % avhengig av hvilke land det gjelder.

Toksisiteten til kvikksølv er sterkt knyttet til kvikksølvets kjemiske form. Den organiske

metylerte formen av kvikksølv er mye mer toksisk enn uorganisk kvikksølv. Den

dominerende kjemiske formen av kvikksølv i fisk er metylkvikksølv og det er i samsvar med

resultater som er funnet også i denne studien. Metylering av uorganisk kvikksølv til organisk

kvikksølv er en prosess som typisk skjer ved hjelp av sulfidreduserende bakterier i det

vandige miljø hvor uorganisk kvikksølv blir redusert til elementært kvikksølv. Det lipofile

metylkvikksølvet biomagnifiseres opp i den akvatiske næringskjeden og akkumuleres i

fiskemuskel. Det er et sterkt fokus rettet mot vurdering av toksisitet av kvikksølv i sjømat,

spesielt hos utsatte grupper, og av den grunn har JECFA og EU halvert PTWI verdien fra 3,3

µg/kg kroppsvekt/uke til 1,6 µg/kg kroppsvekt/uke.

Konsumeres 200 g villfanget kveite med en konsentrasjon på 0,81 mg/kg v.v. (som er maks

innhold funnet i denne undersøkelsen) i et måltid gir det en eksponering på 2,3 µg/kg

kroppsvekt. Dette tilsvarer en eksponering som er 40 % høyere enn PTWI verdien for

kvikksølv.

18

Arsen Innholdet av totalt arsen i tunfisk, reker, villfanget kveite, oppdretts kveite, hval og blåkveite

samt uorganisk arsen i villfanget kveite, oppdrettskveite og reker er gitt i tabell 7.

Gjennomsnittsinnholdet av total arsen varierte fra 0,13 mg/kg våt vekt i hval til 8,9 mg/kg våt

vekt i blåkveite. Arseninnholdet i hval varierte fra 0,10 til 0,20 mg/kg våt vekt, mens

arseninnholdet i blåkveite varierte fra 3,6 til 15 mg/kg våt vekt. Arseninnholdet i reker var

overraskende lave (4-11 mg/kg våt vekt) og faktisk lavere enn i blåkveite. Av tidligere studier

kan nevnes at fire prøver av reker tatt i Barentshavet i 2000 viste et gjennomsnitt på 54 mg/kg

våt vekt med en variasjon fra 13 til 96 mg/kg våt vekt (www.nifes.no/Sjømatdata). De høye

konsentrasjonene av total arsen i reker har vært kjent helt fra begynnelsen av det forrige

århundre. Det er også kjent at total arsen varierer betydelig mellom individer av samme art og

mellom ulike arter (www.nifes.no/Sjømatdata).

Som et resultat av naturlige metabolske prosesser i akvatisk miljø, forekommer arsen med et

stort antall kjemiske former, både uorganiske og organiske former. I dag er det identifisert og

karakterisert mer enn 35 forskjellige arsenspesier i naturen. Spesieringsdata for arsen er av

stor betydning på grunn av stor forskjell i toksisitet mellom de forskjellige kjemiske former av

arsen. Dette synliggjøres klart ved å se på LD50 verdiene for de forskjellige arsenspesiene.

Retensjonen av arsen hos mennesker er forskjellig fra den hos fisk. Mens uorganisk arsen

utskilles forholdsvis hurtig hos fisk er utskillelsen av uorganisk arsen langsommere enn

organisk arsen hos mennesker. Organisk arsen som for eksempel arsenobetain akkumuleres i

marine organismer. Dette er i motsetning til varmblodige dyr som skiller arsenobetain fra

sjømat raskt ut gjennom urinen.

Konsentrasjonen av uorganisk arsen i reker er lav og varierer fra 0,003 til 0,005 mg/kg våt

vekt. Andelen uorganisk arsen er mindre enn 0,1 %.

19

Tabell 7. Konsentrasjoner av total arsen og uorganisk arsen (mg/kg våt vekt) i diverse

sjømatprodukter på det norske markedet.

Art Antall (N)

Total arsen (mg/kg våt vekt)

Uorganisk arsen (mg/kg våt vekt)

Andel uorganisk arsen (%)

Gjennomsnitt Tunfisk 6 0,97 St. avvik 0,33 Min.-maks 0,5-1,4 Gjennomsnitt Reker 2 7 0,004 < 0,1 St. avvik Min.-maks 4-11 (0,003-0,005) Gjennomsnitt Kveite

(villfanget) 10 6,1 <0,001

St. avvik 4,3 Min.-maks 1,9-16,4 Gjennomsnitt Kveite

(oppdrett) 5 2,7 <0,001

St. avvik 0,4 Min.-maks 2,2-3,2 Gjennomsnitt Hval 6 0,13

St. avvik 0,03 Min.-maks 0,10-0,20 Gjennomsnitt Blåkveite 10 8,9 St. avvik 5,6 Min.-maks (3,6-15,2)

Konsentrasjonen av uorganisk arsen i fiskefilet er enda lavere enn det som er funnet i reker.

Innholdet av uorganisk arsen i filet av villfanget kveite var mindre enn 0,0005 mg/kg våt vekt,

og det gjaldt også for den kveiten som hadde et arseninnhold på 16,4 mg/kg våt vekt. Den

vanlige konsentrasjonen av uorganisk arsen i fiskefilet er mindre enn 0,001 mg/kg våt vekt.

FAO/WHO (JECFA) har fastsatt en verdi for foreløpig tolerabelt ukentlig inntak (PTWI) for

uorganisk arsen på 15 µg/kg kroppsvekt/uke. Regnet om til inntaket for en person som veier

70 kg blir det 1050 µg (1,05 mg) uorganisk arsen pr uke. Et måltid på 150 gram reker med et

20

innhold av uorganisk arsen på 0,005 µg/g våt vekt (tabell 7) vil gi et inntak av uorganisk arsen

på 0,75 µg, tilsvarerende < 0,1 % av det akseptable ukentlige inntaket som er foreslått av

JECFA.

21

KONKLUSJON

I dette studiet er det analysert en rekke uorganiske stoff i en del fiskearter som man på grunn

av små innenlandske fangsvolum eller at artene i hovedsak blir importert til Norge, ikke har

hatt mye data på tidligere.

Det som erfaringen tilsier som man bør være mest oppmerksomme på når det gjelder metaller

og uorganiske stoffer i marin mat er bly og kadmium i skalldyr og kvikksølv i fiskefilleter og

hval. I tillegg bør man så lenge spørsmålet om grenseverdier for total arsen eller uorganisk

arsen ikke er avklart holde et øye med utviklingen der og kunne presentere data både for total

arsen og uorganisk arsen. Her er både fiskefilet og skalldyr av interesse. De verdiene som er

funnet i reker er høye for arsen selv om reker fra Nordsjøen kan synes å ligge lavere enn i

Barentshavet. Nivåene av bly og kadmium var ikke spesielt høye i de undersøkte artene.

For de undersøkte fiskeartene kveite (vill), blåkveite og hval er det

kvikksølvkonsentrasjonene som bør følges nøye og som kan være høye. For disse artene

hadde imidlertid ingen enkeltfisk verdier som var høyere enn 1 mg Hg/kg. Kvikksølv

foreligger hovedsakelig som metylkvikksølv. Resultatene for kvikksølv dette året og for 2005

viste at det var stor spredning mellom enkelt fisk spesielt for villfanget kveite, blåkveite og

hval. Det betyr at datagrunnlaget er alt for dårlig til å kunne antyde hva som er normalverdier

for kvikksølvinnholdet i disse artene. Felles for disse artene er at de blir konsumert i små

mengder. Men det kan være grunn for Mattilsynet å gjøre en nøyere vurdering av risikobildet,

spesielt i forhold til utsatte grupper. Det som etter vår mening bør prioriteres er et bedre

datagrunnlag, en ”baseline” som undersøker arten over hele sitt fangsområde med hensyn til

også sesongvariasjoner..

22

APPENDIKSTABELL Tabell 1. Konsentrasjoner av arsen, uorganisk arsen, kadmium, bly og kvikksølv i enkelt prøver av tunfisk (makrellstørje), reker, villfanget- og oppdrettet kveite, hval og blåkveite.

Prøve Produsent/Område As Uorg.

As Cd Pb Hg mg/kg mg/kg mg/kg Mg/kg mg/kg våt vekt Våt vekt våt vekt våt vekt våt vekt Tunfisk 1 Luxus 0,98 0,020 0,001 0,07 Tunfisk 2 Nixe 0,52 0,042 0,002 0,20 Tunfisk 3 Atlantic 1,39 0,011 0,001 0,04 Tunfisk 4 Coop 1,38 0,020 0,002 0,04 Tunfisk 5 Eldorado 0,89 0,020 0,001 0,09 Tunfisk 6 King Oscar 0,64 0,031 0,004 0,18 Reker 1 Greenland prawns 4,0 0,003 0,03 0,003 0,02 Reker 2 North Atlantic 10,5 0,005 0,17 0,003 0,09 Kveite 1 Nordsjøen 1,90 <0,001 0,010 0,022 0,28 Kveite 2 Nordsjøen 3,97 <0,001 0,010 0,006 0,19 Kveite3 Norskehavet 8,13 <0,001 0,003 0,003 0,10 Kveite 4 Norskehavet 16,4 <0,001 0,002 0,003 0,15 Kveite 5 Norskehavet 6,32 <0,001 0,003 0,005 0,22 Kveite 6 Norskehavet 2,80 <0,001 0,002 0,072 0,52 Kveite 7 Barentshavet 9,00 <0,001 0,002 0,005 0,76 Kveite 8 Barentshavet 3,30 <0,001 0,003 0,003 0,76 Kveite 9 Barentshavet 3,40 <0,001 0,002 0,009 0,81 Kveite 10 Barentshavet 6,13 <0,001 0,003 0,003 0,42 Kveite (oppdrett) 1 Marin Harvest 3,24 <0,001 0,001 0,001 0,08 Kveite (oppdrett) 2 Marin Harvest 2,15 <0,001 0,001 <0,001 0,10 Kveite (oppdrett) 3 Marin Harvest 3,01 <0,001 0,001 <0,001 0,09 Kveite (oppdrett) 4 Marin Harvest 2,78 <0,001 <0,001 0,001 0,10 Kveite (oppdrett) 5 Marin Harvest 2,24 <0,001 <0,001 <0,001 0,07 Hval 1 8320 Skorva 0,13 0,004 <0,001 0,10 Hval 2 8310 Kabelvåg 0,12 0,010 <0,001 0,49 Hval 3 Finmark 0,15 0,010 0,001 0,30 Hval 4 8320 Skorva 0,10 0,005 0,001 0,50 Hval 5 Hopen Fisk &sild 0,20 0,011 0,002 0,12 Hval 6 Breivik 0,12 0,009 0,009 0,31 Blåkveite 1 Barentshavet 5,45 <0,004 <0,01 0,48 Blåkveite 2 Barentshavet 6,92 <0,004 <0,01 0,05 Blåkveite 3 Barentshavet 13,8 <0,004 <0,01 0,14 Blåkveite 4 Barentshavet 15,1 <0,004 <0,01 0,57 Blåkveite 5 Barentshavet 3,21 <0,004 <0,01 0,20 Blåkveite 6 Barentshavet 15,2 <0,004 <0,01 0,08 Blåkveite 7 Barentshavet 8,8 <0,004 <0,01 0,26 Blåkveite 8 Barentshavet 12,6 <0,004 <0,01 0,42 Blåkveite 9 Barentshavet 7,40 <0,004 <0,01 0,26 Blåkveite 10 Barentshavet 3,72 <0,004 <0,01 0,17

Documents

Kartlegging av metaller i sjømat 2006 sluttrapport