Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter for 4. trinn · 1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter for 4. trinn ... skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter for 4. trinn

Rettleiing til lærarar

Versjon ferbruar 2013 Nynorsk

Digitale ferdigheiter, fjerde trinn – rettleiing til lærarar Side 2 av 22

Innhald 1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter for 4. trinn .............................................................. 3

Kva måler kartleggingsprøven i digitale ferdigheiter? .......................................................... 4

Korleis bruke prøveresultata som grunnlag for vidare læring? ........................................... 5

2 FØR PRØVEN ............................................................................................................................ 7

Informasjon til elevane ........................................................................................................... 7

Informasjon til føresette.......................................................................................................... 7

3 UNDER GJENNOMFØRINGA ..................................................................................................... 8

4 ETTER PRØVEN ......................................................................................................................... 9

Resultat og oppfølging ............................................................................................................ 9

Oversikt over prøven ......................................................................................................... 11

Du kan sjå elevsvara i PGS-C ............................................................................................ 12

Bekymringsgrense ............................................................................................................. 13

Oppfølging av elevar under bekymringsgrensa ................................................................... 14

Forslag til aktivitetar .......................................................................................................... 17

Tverrfagleg oppfølging av resultata på skulen .................................................................... 19

Skuleleiarens ansvar ................................................................................................................. 20

Tips til informasjon og aktuelle ressursar ............................................................................... 21


1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter for 4. trinn Denne rettleiinga er skriven for deg som har elevar som skal gjennomføre kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter på 4. trinn. Rettleiinga inneheld råd og informasjon om kva som bør gjerast før, under og etter prøvegjennomføringa. Siste delen av rettleiinga seier noko om korleis resultata kan brukast til vidare oppfølging, og gir råd om arbeidet med digitale ferdigheiter. Du kan lese meir om prøven på nettsidene til Utdanningsdirektoratet (www.udir.no). Det er viktig at du har sett deg inn i innhaldet i denne rettleiinga i god tid før sjølve prøvedagen. Ta kontakt med skuleleiinga dersom du har spørsmål om gjennomføringa.

OM PRØVEN

• Kva er formålet med prøven?

Resultata frå prøven skal hjelpe lærarane og skuleleiinga med å få betre oversikt over kva for elevar som treng ekstra oppfølging. Kartleggingsprøven i digitale ferdigheiter er lagd til fjerde trinn for å avdekkje om det er elevar som ikkje har tileigna seg dei nødvendige digitale ferdigheitene i begynnaropplæringa. Prøveresultata kan avgjere om det er grunnlag for å gi desse elevane ekstra oppfølging. Informasjonen frå prøvene må sjåast i samanheng med annan informasjon skulen har om elevane.

• Kva måler prøven?

Kartleggingsprøven skal undersøkje i om elevane har ferdigheiter som er i samsvar med læreplanens mål for digitale ferdigheiter. Prøven skal berre skilje godt mellom dei som hamnar under og over ei bekymringsgrense, og dermed gi informasjon om kva elevar som treng spesiell oppfølging. Prøven består av mange lette oppgåver og gir derfor lite informasjon om dei elevane som får til alle eller mange av oppgåvene. Det einaste vi kan seie om dei elevane som får til mykje eller alt på prøven, er at dei har tilstrekkelege ferdigheiter, men vi veit lite om kor flinke dei eigentleg er. På denne måten skil kartleggingsprøvar seg frå nasjonale prøvar, som òg inneheld vanskelege oppgåver og gir informasjon om elevar på alle nivå. • Må alle elevane ta prøven?

Kartleggingsprøven er frivillig, og skulen bestemmer sjølv om prøven skal gjennomførast. Dersom skulen vel å gjennomføre prøven, må det gjerast etter dei same retningslinjene som for obligatoriske kartleggingsprøvar. Vi oppfordrar til at alle elevane på det aktuelle trinnet gjennomfører prøven. Elevar som er sjuke på prøvedagen eller har anna fråvær, skal få høve til å ta prøven på eit anna tidspunkt. Nærmare informasjon om fritak er gitt i Retningslinjer for gjennomføring. • Kan elevar få tilrettelegging?

Skulen har ansvaret for at elevar som treng særskild tilrettelegging, også kan gjennomføre kartleggingsprøven. Skulen kan ikkje lage ordningar som kan påverke elevresultata. Skulen må vurdere kva behov den enkelte eleven har for spesiell tilrettelegging. • Kven har ansvaret for gjennomføringa av kartleggingsprøven?

Ved frivillige kartleggingsprøvar er det skuleleiaren som har det overordna ansvaret for å bestille prøven og legge til rette for at elevane deltek i gjennomføringa.

http://www.udir.no/


Kva måler kartleggingsprøven i digitale ferdigheiter? Kartleggingsprøven måler i kva grad elevane har digitale ferdigheiter som er i samsvar med kompetansemåla i læreplanen, der digitale ferdigheiter er integrerte i alle fag. Dette inneber at kartleggingsprøven er ein prøve i digitale ferdigheiter som grunnleggande ferdigheit i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter beskriv kva digitale ferdigheiter er, og korleis ferdigheita kan utviklast:

Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å kunne løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft.

Ferdighetsområder i digitale ferdigheter: Tilegne seg og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett. Hvordan utvikles digitale ferdigheter? Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I dette ligger det også en økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og ressurser ut fra bruksområdet.

I læreplanane for dei ulike faga er dei grunnleggande, fagspesifikke, digitale ferdigheitene i faget nærmare beskrivne, og det er derfor nødvendig å gjere seg godt kjend med desse. Prøven tek utgangspunkt i kompetansemål etter fjerde trinn, som både kan vere eksplisitte og implisitte mål. I eksplisitte mål er bruk av datamaskin eller andre digitale hjelpemiddel nemnt. I implisitte mål kan digitale hjelpemiddel brukast for å realisere måla.


Eksempel på eksplisitt mål for fjerde trinn: - gjere informasjonssøk, skape, lagre og hente inn tekstar ved hjelp av digitale verktøy Eksempel på implisitt mål for fjerde trinn: - lage forteljingar ved å kombinere ord, lyd og bilete Korleis bruke prøveresultata som grunnlag for vidare læring? Denne prøven og oppfølginga i etterkant rettar seg mot elevgruppa som hamnar under bekymringsgrensa og derfor treng ekstra oppfølging. For desse elevane må oppfølgingsarbeidet ha god struktur, spesielt arbeidet med undervegsvurderinga. All vurdering som blir gitt undervegs i opplæringa, blir kalla undervegsvurdering og skal fremje læring. Alle elevar har krav på dette, og mykje tyder på at elevar med oppfølgingsbehov kan ha spesiell nytte av strukturert undervegsvurdering. For at dette skal lykkast, er det viktig at elevane forstår måla med dei digitale ferdigheitene som er forventa av dei. Det er viktig at lærarane bruker informasjonen frå prøveresultata til å tilpasse den vidare læringa etter det læringsbehovet elevane har. Elevane må få tilbakemelding om kva dei meistrar på prøven, og råd om kva dei bør jobbe vidare med. God undervegsvurdering blir òg kalla Vurdering for læring og er basert på fire prinsipp som er sentrale når ein bruker resultata frå prøven til vidare arbeid med digitale ferdigheiter. Prinsippa nedanfor er sentrale i arbeidet med undervegsvurdering slik det er beskrive i forskrift til opplæringslova kap. 3.

Eit sentralt poeng er: Kva digitale ferdigheitsmål skal eg nå, kvar er eg i forhold til desse måla, og korleis skal eg komme dit? Elevane skal forstå kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei Når du jobbar med prøvar og vurdering, er det viktig at elevane veit kvifor dei blir vurderte, og kva som er forventa av dei. Elevane må vite kvifor det er viktig å arbeide med digitale ferdigheiter (til dømes for å «tileigne seg fagleg kunnskap og til å uttrykkje eigen kompetanse»). Snakk derfor med elevane om kva som er meininga med prøven, og kva prøven skal måle. Dei må òg få vite korleis dei skal løyse ulike oppgåvetypar, og kva dei skal gjere viss dei ikkje forstår ei oppgåve. Prøveforma kan vere ukjend for somme elevar, og god førebuing kan skape føreseielegheit og tryggleik i prøvesituasjonen. Elevane må vere førebudde på at dei kan få oppgåver som dei synest er vanskelege, og dei bør få beskjed om at dei skal gjere så godt dei kan. Bruk gjerne eksempeloppgåvene på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.

FIRE PRINSIPP FOR GOD UNDERVEGSVURDERING

Elevane kan få betre føresetnader for å lære dersom dei 1. forstår kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei 2. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om korleis dei kan forbetre seg 4. blir involverte i eige læringsarbeid, mellom anna ved å vurdere eige arbeid og eiga

utvikling


Gi tilbakemeldingar og råd om vegen vidare Faglege tilbakemeldingar er ein sentral del av vurderingsarbeidet og oppfølgingsarbeidet. Dei skal fortelje om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og skal innehalde råd og rettleiing om korleis elevane kan forbetre seg. Resultata frå prøven og informasjon om oppgåvene i prøven kan gi deg eit bilete av kva elevane meistrar, og kva dei må arbeide vidare med. Denne informasjonen bør du sjå i samanheng med annan informasjon du har om elevane frå før, og du bør bruke han i dialogen med elevane og dei føresette. Dei føresette bør få informasjon om kva dei må arbeide meir med, slik at dei òg kan delta i oppfølginga. Involver elevane Elevane bør involverast når du gjennomgår prøven. Dersom du stiller elevane spørsmål om kva dei trur dei har fått til, og kva dei bør øve meir på, kan det bidra til at dei reflekterer over eiga meistring. Etter at resultata er gjennomgått, kan det vere nyttig å la elevane reflektere over og diskutere svara sine. På den måten kan elevane trene på det dei har problem med, og planlegge for vidare arbeid. Eigenvurderingane til elevane kan gi deg viktig informasjon om kva dei synest er vanskeleg. Aktiviserer du elevane gjennom eigenvurdering, kan dei få eit meir bevisst forhold til eigne digitale ferdigheiter.

Korleis sjå dei fire prinsippa for undervegsvurdering i samanheng med prøvegjennomføringa

• Korleis skal eg førebu elevane på formålet med prøven? • Korleis skal eg bruke resultata for å kunne gi fagleg relevante tilbakemeldingar som

fremjar vidare læring? • Korleis skal eg involvere elevane i det vidare arbeidet med resultata? • Korleis kan elevane vere med og vurdere sitt eige arbeid?


2 FØR PRØVEN Før prøven er det viktig at både elevane og dei føresette kjenner til kartleggingsprøven og formålet med å gjennomføre han. I kartleggingsprøven skal elevane bruke dei digitale ferdigheitene sine, og det er viktig at elevane blir kjende med prøveformatet før prøven blir gjennomført. Du kan sørgje for at elevane blir kjende med prøveformatet ved å bruke eksempeloppgåvene som du finn på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Dette er ikkje fullverdige prøver. Formålet med å gå gjennom eksempeloppgåvene på førehand er ikkje å øve til prøven, men at elevane skal bli kjende med dei ulike oppgåvetypane og bli trygge på prøvesituasjonen. Informasjon til elevane Det er viktig at du før prøven fortel elevane kva prøven måler, og kvifor det er viktig å ha grunnleggande digitale ferdigheiter.

Informasjon til føresette Det er viktig at føresette får informasjon om prøven før gjennomføringa. Det ligg eit informasjonsskriv til føresette på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Dette skrivet må skulen skrive ut og dele ut til føresette før gjennomføringa.

INFORMASJON TIL ELEVANE FØR PRØVEN

• Prøven skal gi læraren informasjon om kva enkelteleven treng for å betre dei digitale ferdigheitene sine.

• Prøven måler digitale ferdigheiter og ikkje ferdigheiter i fag. Oppgåvene er laga etter kompetansemål for fjerde trinn.

• Dersom elevane ikkje er sikre på svaret, bør dei svare det dei trur er rett. • Rett svar på oppgåva gir eitt poeng. Det blir ikkje gitt delpoeng eller trekt poeng for feil

svar. • Prøven blir gjennomført elektronisk. • Prøven omfattar 55 oppgåver. Dei fleste er fleirvalsoppgåver, men nokre er interaktive

oppgåver. • I fleirvalsoppgåver skal elevane velje eitt av fleire svaralternativ. I interaktive oppgåver

skal elevane flytte på eitt eller fleire objekt, eller klikke på rett løysing. • Prøvetida er 45 minutt.

SJEKKLISTE FOR LÆRAREN – FØR GJENNOMFØRINGA

Eg har gjennomført eksempeloppgåver snakka om at prøven skal hjelpe elevane vidare i

opplæringa sørgt for at føresette har fått informasjonsskriv og er informerte om gjennomføringa


3 UNDER GJENNOMFØRINGA Prøven skal gjennomførast i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Skuleleiaren ved din skule har ansvaret for gjennomføringa og kan finne informasjon om den tekniske gjennomføringa i PAS/PGS brukarrettleiing for prøver. Rettleiinga finn du på nettsidene til Utdanningsdirektoratet, www.udir.no. Du kan følgje med på prøvegjennomføringa ved å bruke monitoreringsfunksjonen i PGS-C. For meir informasjon om dette kan du lese punktet «Du kan sjå elevsvara i PGS-C» på side 12 i denne rettleiinga, eller lese i PAS/PGS- rettleiinga for prøver.

PRAKTISK INFORMASJON OM PRØVEGJENNOMFØRINGA

• Elevane skal logge seg på den elektroniske prøven i digitale ferdigheiter på https://pgsc.udir.no.

• Pålogging føreset at brukarnamn og passord som elevane skal bruke for å gjennomføre dei elektroniske prøvene, er henta frå PAS.

• Ved pålogging må læraren skrive inn eit dagspassord for kvar enkelt elev. Dagspassordet finn du i PAS på prøvegjennomføringsdagen.

• Elevane bør sitje slik at dei ikkje ser prøvane til kvarandre under gjennomføringa. • Det kan vere lurt å ha førebudd stilleaktivitetar til elevar som blir tidleg ferdige

med prøven.

http://www.udir.no/

https://pgsc.udir.no/


4 ETTER PRØVEN I denne delen får du informasjon om korleis resultata blir presenterte, og korleis du kan bruke resultata i den vidare oppfølginga av elevane dine. Etter gjennomføringa er det viktig at dei føresette får informasjon om resultata og råd om vegen vidare, slik at dei kan følgje med på og støtte opp om utviklinga til sitt barn. Dette gjeld i hovudsak elevar som ligg under eller rundt bekymringsgrensa. Prøven består i hovudsak av lette oppgåver og gir ikkje informasjon om dei elevane som får til alle eller nesten alle oppgåvene. For desse elevane bør tilbakemeldinga til føresette vere at barnet har tilfredsstillande digitale ferdigheiter. Resultat og oppfølging Etter prøvegjennomføringa blir to resultatrapportar tilgjengelege i PAS: grupperapport og oppgåverapport. Vidare vil ei bekymringsgrense bli publisert på nettsidene til Utdanningsdirektoratet så raskt som mogleg etter at prøveperioden er omme. Bekymringsgrensa er viktig for å kunne vurdere elevprestasjonane. Eksempel på grupperapport i PAS

NP01 Grupperapport

Dette er eit eksempel på korleis ein grupperapport kan sjå ut. Rapporten viser oversikt over alle elevane i vald elevgruppe, rett/feil per oppgåve (0 eller 1 poeng per oppgåve) og samla poengtal på prøven.


Eksempel på oppgåverapport i PAS

NP06 Oppgåverapport Dette er eit eksempel på korleis ein oppgåverapport kan sjå ut. Eksempelet viser ei oversikt over korleis elevgruppa har gjort det på prøven fordelt per oppgåve. Rett svar er utheva med grønt, og gir ett poeng. - For fleirvalsoppgåvene (“flerev”) er det vist korleis dei ulike svaralternativa (A, B, C, D …)

fordeler seg prosentvis - For dei opne oppgåvene (“rett/galt”) – som er interaktive oppgåver der elevane til dømes

skal klikke på eit bilete eller skrive inn eit svar – er det vist prosentvis svarfordeling på rett og galt svar


Oversikt over prøven Nedanfor finn du ei oversikt over alle oppgåvene i prøven. Her ser du kva for område innan digitale ferdigheter oppgåva måler og oppgåvetype.

Nr. Område Type Nr. Område Type 1 Digital kommunikasjon Dra og slepp 29 Digital informasjon Dra tekst 2 Digital kommunikasjon Dra og slepp 30 Digital informasjon Fleirval 3 Digital dømmekraft Fleirval 31 Digital informasjon Dra tekst 4 Digital informasjon Fleirval 32 Digital informasjon Dra tekst 5 Digital informasjon Fleirval 33 Digital kommunikasjon Fleirval 6 Digital informasjon Fleirval 34 Digital kommunikasjon Fleirval 7 Digital kommunikasjon Fleirval 35 Digital kommunikasjon Fleirval 8 Digital kommunikasjon Fleirval 36 Digital kommunikasjon Dra og slepp 9 Digital produksjon Fleirval 37 Digital kommunikasjon Dra og slepp

10 Digital produksjon Dra og slepp 38 Digital kommunikasjon Fleirval 11 Digital dømmekraft Dra og slepp 39 Digital kommunikasjon Fleirval 12 Digital dømmekraft Fleirval 40 Digital produksjon Dra og slepp 13 Digital dømmekraft Fleirval 41 Digital produksjon Dra og slepp 14 Digital dømmekraft Fleirval 42 Digital produksjon Dra og slepp 15 Digital dømmekraft Fleirval 43 Digital informasjon Fyll inn tekst 16 Digital dømmekraft Fleirval 44 Digital produksjon Fleirval 17 Digital dømmekraft Fleirval 45 Digital produksjon Dra og slepp 18 Digital informasjon Dra og slepp 46 Digital produksjon Dra og slepp 19 Digital informasjon Dra og slepp 47 Digital produksjon Dra tekst 20 Digital informasjon Dra og slepp 48 Digital dømmekraft Fleirval 21 Digital informasjon Dra og slepp 49 Digital produksjon Dra og slepp 22 Digital informasjon Fleirval 50 Digital produksjon Dra og slepp 23 Digital informasjon Fleirval 51 Digital dømmekraft Fleirval 24 Digital informasjon Dra tekst 52 Digital produksjon Dra og slepp 25 Digital informasjon Dra tekst 53 Digital produksjon Dra og slepp 26 Digital informasjon Fleirval 54 Digital produksjon Dra og slepp 27 Digital informasjon Fleirval 55 Digital produksjon Fyll inn tekst 28 Digital dømmekraft Fleirval


Du kan sjå elevsvara i PGS-C Etter at elevane har gjennomført prøven, kan du sjå kvart enkelt elevsvar ved å logge deg inn i PGS-C (https://pgsc.udir.no). For at du skal kunne logge deg inn i PGS-C, krevst det at du først har aktivert brukarrolla di ved å logge deg inn PAS. Du kan så logge deg inn i PGS-C som ”Lærar/administrator”. Etter pålogginga finn du skjermbiletet Kandidatmonitor. Standardinnstillinga viser her aktive prøvar per dags dato, og du kan velje eventuelle tidlegare prøvedatoar ved å klikke på kalenderikonet. Her kan du også følgje med på prøvegjennomføringa i «sanntid» for dei elevane du er ansvarleg for. Biletet viser kven som er pålogga, og kven som har levert prøven. Etter prøvegjennomføringa kan du sjå svaret til den enkelte eleven ved å klikke på sjå resultat i kolonnen handlingar. Eksempel på kandidatmonitor

https://pgsc.udir.no/


Bekymringsgrense Kartleggingsprøvar er utforma slik at dei skil godt mellom dei som kan trenge ekstra oppfølging og dei noko flinkare elevane, mens dei ikkje skil godt blant dei flinkaste. Formålet med prøvane er å identifisere elevar som treng ekstra oppfølging. Dette er elevar som poengmessig ligg under det som er sett som bekymringsgrense. Bekymringsgrensa blir rekna ut på bakgrunn av elevresultata frå eit representativt utval første gongen kartleggingsprøven blir gjennomført. Basert på elevresultata på nasjonalt nivå blir det rekna ut ei bekymringsgrense på omtrent 20 %. Det er viktig å vere klar over at prestasjonane til elevar under bekymringsgrensa kan variere. Dei kan ha fått til ulike oppgåver og ha ulike problem. Derfor er det nødvendig å vurdere resultata til kvar elev for å kunne hjelpe eleven til å komme vidare. Det vil òg finnast elevar i gruppa som ligg nær bekymringsgrensa, og som òg må følgjast opp. Det kan vere elevar som får til lite, sjølv om dei totalt skårar over bekymringsgrensa. Det kan òg vere elevar som vanlegvis får til oppgåver, men som ikkje får dei til på kartleggingsprøven og derfor kjem under bekymringsgrensa. Derfor er det viktig å støtte seg til annan og tidlegare informasjon som ein har om desse elevane i den vidare oppfølginga. Bekymringsgrensa blir publisert på www.udir.no så raskt som mogleg etter at prøven er stengd for gjennomføring .

http://www.udir.no/


Oppfølging av elevar under bekymringsgrensa Nedanfor finn du ei oversikt over dei områda ein elev som hamnar under bekymringsgrensa, bør arbeide vidare med. Beskrivinga tek for seg dei fire områda som kartleggingsprøven legg vekt på.

Kva treng elevar under bekymringsgrensa hjelp til å jobbe vidare med? Digital informasjon (tileigne seg og behandle) Eleven treng å lære meir om

• å følgje lenkjer og trekkje ut informasjon • å kvalitetssikre kjelder • å analysere eit resultat frå informasjonssøk • oppbygging av internettadresser (URL) • søkjemotorar (Google, Kvasir, Bing osb.)

Digital produksjon (produsere og redigere) Eleven treng å tileigne seg

• grunnleggande kompetanse om presentasjonsprogram (PowerPoint, Impress osb.) • kunnskap om ein del grunnleggande symbol/ikon • kunnskap om tekstformatering (skrifttypar, overskrifter, utheving osb.) • kunnskap om ein del grunnleggande digitale omgrep (vindauge, mappe, høgreklikk

osb.) • full oversikt over tastaturet (t.d. ny linje, mellomrom, @ og andre teikn)

Kommunikasjon (kommunisere) Eleven treng å lære meir om

• e-postgrensesnittet (mottakar, kopi, emne, vedlegg, formatering osb.) • praktisk bruk (skrive formelt/uformelt, finne att e-post som ein har fått og sendt, osb.)

Digital dømmekraft Eleven treng å lære meir om

• personvern, m.a. om moglege følgjer av at personlege opplysningar (adresse, telefonnummer, bilete, filmar) blir lagde ope ut på nettstadar og sosiale medium

• korleis han eller ho bør stille seg til personar, både kjende og ukjende, som ber om å få kjennskap til personlege opplysningar eller få tilsendt bilete

• å gjere heilt enkle vurderingar av informasjon frå nettet • grunnleggande reglar for opphavsrett


Den beste måten å følgje opp elevar under bekymringsgrensa på er å la dei arbeide godt og systematisk med digitale ferdigheiter i ulike læringssituasjonar der dette er mogleg. Som lærar arbeider du godt med digitale ferdigheiter når du - lèt elevane bruke datamaskin der det er naturleg, slik at dei blir godt kjende med

datamaskin, tastatur og mus - lèt elevane bruke datamaskin til å løyse ulike typar oppgåver - lèt elevane bli kjende med bruken av andre digitale plattformer, til dømes nettbrett og

annan handhalden teknologi - lærer elevane korleis dei får fram dei ulike teikna på tastaturet, og korleis dei lagar

mellomrom og linjeskift - lærer elevane korleis dei skal halde musa, bevege musepeikaren, bruke rulletast og

venstre og høgre musetast - lèt elevane arbeide med digitale skjema (bruk av rullegardinmeny, tekstboksar,

avkryssingsboksar og dra-og-slepp) - lèt elevane bli kjende med vanlege symbol og ikon på maskin og i program - lærer elevane å setje inn figurar og bilete i tekstar - lærer elevane å flytte seg rundt i tekst ved å bruke mus og piltastar - lærer elevane å navigere mellom filer og program

Spørsmål til elevar under bekymringsgrensa

Det kan vere greitt å få noko generell informasjon om korleis elevane opplevde prøven.

• Er du fornøgd med eigen innsats under prøven? • Var det spesielle oppgåvetypar som det var vanskeleg å forstå? Kva for nokre? • Kva oppgåver var vanskelege? Kva oppgåver gjekk greitt? • Var det ord og uttrykk du ikkje forstod?

I ein gjennomgang av prøven kan ein òg spørje elevane

• kva dei trur dei er bedde om å gjere på dei ulike oppgåvene • kva dei trur oppgåva prøver å få dei til å vise at dei kan


Resultatet frå kartleggingsprøven blir brukt som utgangspunkt for samtale med eleven og i planlegginga av den vidare oppfølginga. I samarbeid med eleven kan du setje opp læringsmål for vidare arbeid med digitale ferdigheiter og snakke om korleis eleven kan nå desse måla. Det er viktig å fokusere på nokre få realistiske mål om gongen som kan hjelpe eleven vidare i utviklinga av eigne digitale ferdigheiter. Dei fleste elevar som skårar lågt på kartleggingsprøven, gjer det fordi dei manglar tilgang til og erfaring med bruk av teknologi eller har generelle eller spesifikke lærevanskar. Årsaka kan òg vere haldningar som gjer at eleven mislikar å arbeide med datamaskin, eller det kan vere motoriske/fysiske problem som gjer det vanskeleg å arbeide med tastatur og mus. For å hjelpe eleven vidare er det derfor viktig å legge til rette for at eleven har god tilgang til datamaskin og andre digitale hjelpemiddel, og om nødvendig å tilpasse hjelpemidla til den situasjonen eleven er i. For at arbeidet med digitale ferdigheiter skal bli best mogleg, er det viktig - at arbeidet med datamaskin er lystprega - å arbeide med positiv forsterking - å finne ut kva eleven liker å arbeide med, og om eleven har nokon spesielle

interessefelt som kan knytast til arbeid med digitale ferdigheiter i faga - at eleven blir godt kjend med datamaskina - å jobbe med å redusere frykt for å gjere feil, til dømes ved å lære gjennom prøving og

feiling - å ha kunnskap om korleis eleven ser på bruk av digitale medium, slik at ein òg kan

jobbe med motivasjon og haldningar


Forslag til aktivitetar Nedanfor er det teke med aktivitetar innanfor dei fire kunnskapsområda som kartleggingsprøven omfattar, og som det kan vere nyttig å arbeide med for å vidareutvikle elevens digitale ferdigheiter. Sidan oversikta er forholdsvis omfattande, er det er viktig at lærarane, avhengig av kva problemområde som er avdekte (og gjerne saman med eleven), vel ut og prioriterer kva område eleven må arbeide med. Oversikta nedanfor kan gjerne brukast med heile elevgruppa i arbeidet med å utvikle dei digitale ferdigheitene til elevane. Oversikta byggjer på omgrepet «datamaskin», men sjølvsagt er andre digitale einingar òg aktuelle, til dømes nettbrett. Tileigne seg og behandle Det er viktig at elevane blir godt kjende med dei ulike delane av datamaskina (tastatur, mus, skjerm, CD-/DVD-spelar, skrivar, korleis dei skal kople til eksterne einingar m.m.), korleis dei skal finne fram, og korleis dei skal bruke dei ulike delane av datamaskina. Her kan det dreie seg om - skjermtrening (oppstartskjerm, pålogging med brukarnamn og passord, skjermikon) - tastaturtrening (skrive inn teikn, stor forbokstav, slette teikn, flytte seg rundt i teksten,

bruke tabulatortasten, linjeskift, få fram alle teikn på tastaturet, bruke taltastaturet) - musetrening (halde musa rett, kjenne til bruken av venstre og høgre musetast, bruke

rulletast, dra-og-slepp) - å finne fram på datamaskina (finne og starte dataprogram, finne fram til eigne filer,

biletkatalogar, enkel filbehandling) - å arbeide med vindauge (minimere/maksimere, lukke, endre storleik eller flytte

vindauge) - å finne informasjon på Internett (søkje opp informasjon i dei vanlegaste søkjemotorane,

kjenne til enkle søkjekriterium og bruke fleire kriterium for å få best mogleg resultat)

Produsere og redigere Det er viktig å kjenne til og kunne bruke dei viktigaste digitale produksjonsverktøya på datamaskina. Dette gjeld mellom anna - tekstbehandlar (skrive, redigere og formatere tekst, kopiere og lime inn, setje inn bilete,

tekstflyt rundt bilete i samansette tekstar, lagre i eiga mappe og skrive ut) - enkelt teikneprogram (teikne, bruke teikneverktøya, lagre og skrive ut) - digitalt kamera (fotografere, hente inn bilete til datamaskina, enkel biletredigering) - videokamera (filme, overføre filmen til datamaskina, utføre enkel redigering, legge til

tittel og enkel teksting, lagre ferdig film og publisere viss ønskeleg)

Kommunisere Kommunikasjon vil i hovudsak vere bruk av e-post, i nokre tilfelle kanskje eit enkelt chatteprogram saman med ein lærar. - e-post (opne og lukke e-postkonto, sende og ta imot meldingar med og utan vedlegg,

opne vedlegg) - enkelt chatteprogram


Digital dømmekraft Digital dømmekraft kan i denne samanhengen ha å gjere med forhold knytte til personvern, opphavsrett, kjeldekritikk og sosial åtferd på nettet. Det er viktig å bruke tid med elevane slik at dei etter kvart forstår korleis dei skal opptre når dei bruker datamaskina for å hente informasjon, laste ned bilete eller anna digitalt innhald, sende og ta imot e-post, dele informasjon med andre eller publisere på nettet. Viktige moment i denne samanhengen vil vere - personvern (forstå kva ein kan legge ut på nettet både om seg sjølv og andre, og kva ein

skal gjere når nokon ber om informasjon frå ein, t.d. bilete) - opphavsrett (vere klar over at nokon eig det som er på nettet, vite kva som kan lastast

ned, kva det kan brukast til, og eventuelt kva som kan delast med andre) - kjeldekritikk (kunne vurdere om opplysningar henta frå nettet er truverdige ut frå kvar

dei kjem frå, lære seg å bruke sikre kjelder som t.d. digitale leksikon, offentlege nettstadar, nasjonale og lokale medium og/eller å hente informasjon frå fleire kjelder for å kunne samanlikne opplysningar)

- sosial åtferd (lære seg god språkbruk, «nettikette» i e-post og SMS, forstå kva som ligg i omgrepet digital mobbing, kva samanhengar dette gjerne opptrer i, og kva konsekvensar digital mobbing kan få både for den som mobbar, og for den eller dei som blir mobba)

SJEKKLISTE FOR LÆRAREN Eg skal sjå resultata i samanheng med annan informasjon om eleven snakke med elevane om resultata og følgje dei opp sørgje for at elevane og føresette til elevar som treng ekstra oppfølging får

tilbakemelding om resultata og plan for oppfølging


Tverrfagleg oppfølging av resultata på skulen Dei grunnleggande digitale ferdigheitene er integrerte i kompetansemåla i det enkelte faget. Oppfølginga av prøven i digitale ferdigheiter er derfor viktig for alle lærarane på skulen. Når lærarane oppsummerer resultata av prøven i fellesskap, kan dei få oversikt både over kva elevane meistrar, og kva ein bør arbeide meir med i dei ulike faga. Dette er særleg viktig for dei elevane som har resultat under bekymringsgrensa. Når skulen analyserer prøveresultata, er det viktig å ta omsyn til lokale forhold, mellom anna lokalt læreplanarbeid, satsingsområde eller kjenneteikn ved det enkelte årskullet eller den enkelte elevgruppa. Resultata må òg vurderast ut frå det generelle inntrykket av ferdigheitene, motivasjonen og arbeidsinnsatsen til elevane.

Spørsmål til refleksjon og diskusjon i lærarkollegiet

Er resultatet frå prøven som forventa? Ser vi mønster/tendensar i resultata for vår skule? Har vi annan informasjon som bekreftar eller avkreftar resultata frå

kartleggingsprøven? Viser resultata frå kartleggingsprøven at det er behov for ytterlegare kartlegging? Kva konsekvensar får resultata for den vidare praksisen ved skulen? Kva kan vi gjere for å forbetre dei resultata vi ikkje er fornøgde med?


Skuleleiarens ansvar Her er ei enkel oversikt over skuleleiarens ansvar før, under og etter gjennomføringa. Meir om oppgåvene og ansvaret skuleleiaren finn du i Retningslinjer for gjennomføring.

FØR UNDER ETTER

• Sørgje for at alle elevar på

trinnet er påmelde i PAS • Ha god kjennskap til

PAS/PGS og yte brukarstøtte til lærarane

• Teste datamaskinene og nettverket ved skulen og ha eit system for brukarstøtte – sjå eigne punkt i brukarrettleiinga til PAS/PGS

• Hjelpe lærarane med å finne rettleiingsmateriell i PAS

• Vere tilgjengeleg for lærarar når dei treng hjelp og støtte til å førebu gjennomføringa

• Sørgje for at det er sett av tid i timeplanen til gjennomføringa

• Hjelpe lærarane med å

finne dagspassordet i PAS • Vere tilgjengeleg for

lærarar og yte hjelp og støtte under gjennomføringa

• Sørgje for at elevane er

registrerte med rett status i PAS (delteke, ikkje delteke, friteken). NB! Det skal ikkje vere nokon elevar i kategorien «manglande resultat»

• Hjelpe lærarane med å finne resultatrapportar i PAS

• Følgje opp resultata på skulenivå i det lokale forbetrings- og utviklingsarbeidet

• Legge til rette for at alle lærarar følgjer opp elevar under bekymringsgrensa i samtale med elevar og føresette

http://www.udir.no/Vurdering/Kartlegging-gs/Kartleggingsprover/Retningslinjer-for-gjennomforing-2013/


Tips til informasjon og aktuelle ressursar

OM PRØVEN OG VURDERING

Kvar finn eg meir informasjon om vurdering og prøvar?

Vurdering på www.udir.no

Kva oppgåver har skuleleiaren ved kartleggingsprøvar?

Retningslinjer for gjennomføring av kartleggingsprøvar

Korleis melder eg opp elevar til prøven, og kvar finn eg resultata?

Brukarrettleiing til PAS/PGS

Kvar kan eg lese meir om vurdering for læring?

Vurdering for læring på www.udir.no/vfl

OM DIGITALE FERDIGHEITER

Kva skal elevane kunne av digitale ferdigheiter?

Læreplan til Kunnskapsløftet

Kva er digitale ferdigheiter, og korleis utviklar ein dei?

Rammeverk for grunnleggande ferdigheiter

Kvar kan eg finne meir ressursar og materiell om digitale ferdigheiter?

Du finn ressursar mellom anna på iktsenteret.no og andre nasjonale senter.

http://www.udir.no/

http://www.udir.no/vfl

Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 utdanningsdirektoratet.no

Documents

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter for 4. trinn · 1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter for 4. trinn ... skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale