Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter 4. trinn...Ved frivillige kartleggingsprøvar er det skuleleiaren som har det overordna ansvaret for å bestille prøven og legge til rette

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter

4. trinn

Rettleiing til lærarar

Nynorsk Januar 2016

Digitale ferdigheiter, fjerde trinn – rettleiing til lærarar Side 2 av 20

Innhald 1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter for 4. trinn .............................................................. 3

Kva måler kartleggingsprøven i digitale ferdigheiter? .......................................................... 4

Korleis bruke prøveresultata som grunnlag for vidare læring? ........................................... 5

2 FØR PRØVEN ............................................................................................................................ 7

Informasjon til elevane ........................................................................................................... 7

Informasjon til føresette.......................................................................................................... 7

3 UNDER GJENNOMFØRINGA ..................................................................................................... 8

4 ETTER PRØVEN ......................................................................................................................... 9

Resultat og oppfølging ............................................................................................................ 9

Oversikt over prøven ........................................................................................................... 9

Du kan sjå elevsvara i PGS-C ............................................................................................ 10

Bekymringsgrense ............................................................................................................. 11

Oppfølging av elevar under bekymringsgrensa ................................................................... 12

Forslag til aktivitetar .......................................................................................................... 15

Tverrfagleg oppfølging av resultata på skulen .................................................................... 17

Skuleleiarens ansvar ................................................................................................................. 18

Tips til informasjon og aktuelle ressursar ............................................................................... 19


1 Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter for 4. trinn Denne rettleiinga er skriven for deg som har elevar som skal gjennomføre kartleggingsprøve

i digitale ferdigheiter på 4. trinn. Rettleiinga inneheld råd og informasjon om kva som bør

gjerast før, under og etter prøvegjennomføringa. Siste delen av rettleiinga seier noko om

korleis resultata kan brukast til vidare oppfølging, og gir råd om arbeidet med digitale

ferdigheiter. Du kan lese meir om prøven på nettsidene til Utdanningsdirektoratet

(www.udir.no).

Det er viktig at du har sett deg inn i innhaldet i denne rettleiinga i god tid før sjølve

prøvedagen. Ta kontakt med skuleleiinga dersom du har spørsmål om gjennomføringa.

OM PRØVEN

Kva er formålet med prøven?

Resultata frå prøven skal hjelpe lærarane og skuleleiinga med å få betre oversikt over kva for

elevar som treng ekstra oppfølging. Kartleggingsprøven i digitale ferdigheiter er lagd til fjerde

trinn for å avdekkje om det er elevar som ikkje har tileigna seg dei nødvendige digitale

ferdigheitene i begynnaropplæringa. Prøveresultata kan avgjere om det er grunnlag for å gi

desse elevane ekstra oppfølging. Informasjonen frå prøvane må sjåast i samanheng med

annan informasjon skulen har om elevane.

Kva måler prøven?

Kartleggingsprøven skal undersøkje om elevane har ferdigheiter som er i samsvar med

læreplanens mål for digitale ferdigheiter. Prøven skal berre skilje godt mellom dei som hamnar

under og over ei bekymringsgrense, og dermed gi informasjon om kva elevar som treng

spesiell oppfølging. Prøven består av mange lette oppgåver og gir derfor lite informasjon om

dei elevane som får til alle eller mange av oppgåvene. Det einaste vi kan seie om dei elevane

som får til mykje eller alt på prøven, er at dei har tilstrekkelege ferdigheiter, men vi veit lite om

kor flinke dei eigentleg er. På denne måten skil kartleggingsprøvar seg frå nasjonale prøvar,

som òg inneheld vanskelege oppgåver og gir informasjon om elevar på alle nivå.

Må alle elevane ta prøven?

Kartleggingsprøven er frivillig, og skulen bestemmer sjølv om prøven skal gjennomførast.

Dersom skulen vel å gjennomføre prøven, må det gjerast etter dei same retningslinjene som

for obligatoriske kartleggingsprøvar. Vi oppfordrar til at alle elevane på det aktuelle trinnet

gjennomfører prøven. Elevar som er sjuke på prøvedagen eller har anna fråvær, skal få høve

til å ta prøven på eit anna tidspunkt. Nærmare informasjon om fritak er gitt i Retningslinjer for

gjennomføring.

Kan elevar få tilrettelegging?

Skulen har ansvaret for at elevar som treng særskild tilrettelegging, også kan gjennomføre

kartleggingsprøven. Skulen kan ikkje lage ordningar som kan påverke elevresultata. Skulen

må vurdere kva behov den enkelte eleven har for spesiell tilrettelegging.

Kven har ansvaret for gjennomføringa av kartleggingsprøven?

Ved frivillige kartleggingsprøvar er det skuleleiaren som har det overordna ansvaret for å

bestille prøven og legge til rette for at elevane deltek i gjennomføringa.

http://www.udir.no/


Kva måler kartleggingsprøven i digitale ferdigheiter? Kartleggingsprøven måler i kva grad elevane har digitale ferdigheiter som er i samsvar med

kompetansemåla i læreplanen, der digitale ferdigheiter er integrerte i alle fag. Dette

inneber at kartleggingsprøven er ein prøve i digitale ferdigheiter som grunnleggande

ferdigheit i alle fag.

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter beskriv kva digitale ferdigheiter er, og korleis

ferdigheita kan utviklast:

Hva er digitale ferdigheter?

Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og

forsvarlig for å kunne løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape

digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital

dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.

Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et

arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av

premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale

ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner.

Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft.

Ferdighetsområder i digitale ferdigheter:

Tilegne seg og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til

å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og

kritisk.

Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å

sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for

eksempel sammensatte tekster.

Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å

samarbeide i læringsprosesser og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til

ulike mottakere.

Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en

forsvarlig måte og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett.

Hvordan utvikles digitale ferdigheter?

Utvikling av digitale ferdigheter innebærer å lære seg å bruke digitale verktøy, medier og

ressurser. Videre innebærer det å benytte digitale verktøy, medier og ressurser til å tilegne

seg faglig kunnskap og til å uttrykke egen kompetanse. I dette ligger det også en

økende grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale verktøy, medier og

ressurser ut fra bruksområdet.

I læreplanane for dei ulike faga er dei grunnleggande, fagspesifikke, digitale ferdigheitene i

faget nærmare beskrivne, og det er derfor nødvendig å gjere seg godt kjend med desse.

Prøven tek utgangspunkt i kompetansemål etter fjerde trinn, som både kan vere eksplisitte

og implisitte mål. I eksplisitte mål er bruk av datamaskin eller andre digitale hjelpemiddel

nemnd. I implisitte mål kan digitale hjelpemiddel brukast for å realisere måla.


Eksempel på eksplisitt mål for fjerde trinn:

- gjere informasjonssøk, skape, lagre og hente inn tekstar ved hjelp av digitale verktøy

Eksempel på implisitt mål for fjerde trinn:

- lage forteljingar ved å kombinere ord, lyd og bilete

Korleis bruke prøveresultata som grunnlag for vidare læring? Denne prøven og oppfølginga i etterkant rettar seg mot elevgruppa som hamnar under

bekymringsgrensa og derfor treng ekstra oppfølging. For desse elevane må

oppfølgingsarbeidet ha god struktur, spesielt arbeidet med undervegsvurderinga.

All vurdering som blir gitt undervegs i opplæringa, blir kalla undervegsvurdering og skal

fremje læring. Alle elevar har krav på dette, og mykje tyder på at elevar med

oppfølgingsbehov kan ha spesiell nytte av strukturert undervegsvurdering. For at dette skal

lykkast, er det viktig at elevane forstår måla med dei digitale ferdigheitene som er forventa

av dei. Det er viktig at lærarane bruker informasjonen frå prøveresultata til å tilpasse den

vidare læringa etter det læringsbehovet elevane har. Elevane må få tilbakemelding om kva

dei meistrar på prøven, og råd om kva dei bør jobbe vidare med.

God undervegsvurdering blir òg kalla Vurdering for læring og er basert på fire prinsipp som

er sentrale når ein bruker resultata frå prøven til vidare arbeid med digitale ferdigheiter.

Prinsippa nedanfor er sentrale i arbeidet med undervegsvurdering slik det er beskrive i

forskrift til opplæringslova kap. 3.

Eit sentralt poeng er: Kva for digitale ferdigheitsmål skal eg nå, kvar er eg i forhold til

desse måla, og korleis skal eg komme dit?

Elevane skal forstå kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei

Når du jobbar med prøvar og vurdering, er det viktig at elevane veit kvifor dei blir vurderte,

og kva som er forventa av dei. Elevane må vite kvifor det er viktig å arbeide med digitale

ferdigheiter (til dømes for å «tileigne seg fagleg kunnskap og til å uttrykkje eigen

kompetanse»). Snakk derfor med elevane om kva som er meininga med prøven, og kva

prøven skal måle. Dei må òg få vite korleis dei skal løyse ulike oppgåvetypar, og kva dei

skal gjere viss dei ikkje forstår ei oppgåve. Prøveforma kan vere ukjend for somme elevar,

og god førebuing kan gjere prøveforma føreseieleg og gi tryggleik i prøvesituasjonen.

Elevane må vere førebudde på at dei kan få oppgåver som dei synest er vanskelege, og dei

bør få beskjed om at dei skal gjere så godt dei kan. Bruk gjerne eksempeloppgåvene på

nettsidene til Utdanningsdirektoratet.

FIRE PRINSIPP FOR GOD UNDERVEGSVURDERING

Elevane kan få betre føresetnader for å lære dersom dei

1. forstår kva dei skal lære, og kva som er forventa av dei

2. får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

3. får råd om korleis dei kan forbetre seg

4. blir involverte i eige læringsarbeid, mellom anna ved å vurdere eige arbeid og eiga

utvikling


Gi tilbakemeldingar og råd om vegen vidare

Faglege tilbakemeldingar er ein sentral del av vurderingsarbeidet og oppfølgingsarbeidet.

Dei skal fortelje om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og skal innehalde råd og

rettleiing om korleis elevane kan forbetre seg. Resultata frå prøven og informasjon om

oppgåvene i prøven kan gi deg eit bilete av kva elevane meistrar, og kva dei må arbeide

vidare med. Denne informasjonen bør du sjå i samanheng med annan informasjon du har

om elevane frå før, og du bør bruke han i dialogen med elevane og dei føresette. Dei

føresette bør få informasjon om kva dei må arbeide meir med, slik at dei òg kan delta i

oppfølginga.

Involver elevane

Elevane bør involverast når du gjennomgår prøven. Dersom du stiller elevane spørsmål om

kva dei trur dei har fått til, og kva dei bør øve meir på, kan det bidra til at dei reflekterer

over eiga meistring. Etter at resultata er gjennomgått, kan det vere nyttig å la elevane

reflektere over og diskutere svara sine. På den måten kan elevane trene på det dei har

problem med, og planlegge for vidare arbeid.

Eigenvurderingane til elevane kan gi deg viktig informasjon om kva dei synest er

vanskeleg. Aktiviserer du elevane gjennom eigenvurdering, kan dei få eit meir bevisst

forhold til eigne digitale ferdigheiter.

Korleis sjå dei fire prinsippa for undervegsvurdering i samanheng med

prøvegjennomføringa

Korleis skal eg førebu elevane på formålet med prøven?

Korleis skal eg bruke resultata for å kunne gi fagleg relevante tilbakemeldingar som

fremjar vidare læring?

Korleis skal eg involvere elevane i det vidare arbeidet med resultata?

Korleis kan elevane vere med og vurdere sitt eige arbeid?


2 FØR PRØVEN Før prøven er det viktig at både elevane og dei føresette kjenner til kartleggingsprøven og

formålet med å gjennomføre han. I kartleggingsprøven skal elevane bruke dei digitale

ferdigheitene sine, og det er viktig at elevane blir kjende med prøveformatet før prøven blir

gjennomført. Du kan sørgje for at elevane blir kjende med prøveformatet ved å bruke

eksempeloppgåvene som du finn på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Dette er ikkje

fullverdige prøver. Formålet med å gå gjennom eksempeloppgåvene på førehand er ikkje å

øve til prøven, men at elevane skal bli kjende med dei ulike oppgåvetypane og bli trygge på

prøvesituasjonen.

Informasjon til elevane Det er viktig at du før prøven fortel elevane kva prøven måler, og kvifor det er viktig å ha

grunnleggande digitale ferdigheiter.

Informasjon til føresette Det er viktig at føresette får informasjon om prøven før gjennomføringa. Det ligg eit

informasjonsskriv til føresette på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Dette skrivet må

skulen skrive ut og dele ut til føresette før gjennomføringa.

INFORMASJON TIL ELEVANE FØR PRØVEN

Prøven skal gi læraren informasjon om kva enkelteleven treng for å betre dei digitale

ferdigheitene sine.

Prøven måler digitale ferdigheiter og ikkje ferdigheiter i fag. Oppgåvene er laga etter

kompetansemål for fjerde trinn.

Dersom elevane ikkje er sikre på svaret, bør dei svare det dei trur er rett.

Rett svar på oppgåva gir eitt poeng. Det blir ikkje gitt delpoeng eller trekt poeng for feil

svar.

Prøven blir gjennomført elektronisk.

Prøven omfattar 55 oppgåver. Dei fleste er fleirvalsoppgåver, men nokre er interaktive

oppgåver.

I fleirvalsoppgåver skal elevane velje eitt av fleire svaralternativ. I interaktive oppgåver

skal elevane flytte på eitt eller fleire objekt, eller klikke på rett løysing.

Prøvetida er 45 minutt.

SJEKKLISTE FOR LÆRAREN – FØR GJENNOMFØRINGA

Eg har

gjennomført eksempeloppgåver og snakka om at prøven skal hjelpe elevane vidare i

opplæringa

sørgt for at føresette har fått informasjonsskriv og er informerte om gjennomføringa


3 UNDER GJENNOMFØRINGA Prøven skal gjennomførast i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Skuleleiaren ved din

skule har ansvaret for gjennomføringa og kan finne informasjon om den tekniske

gjennomføringa i PAS/PGS brukarrettleiing for prøver. Rettleiinga finn du på nettsidene til

Utdanningsdirektoratet, www.udir.no.

Du kan følgje med på prøvegjennomføringa ved å bruke monitoreringsfunksjonen i PGS-C.

For meir informasjon om dette kan du lese punktet «Du kan sjå elevsvara i PGS-C» på side

12 i denne rettleiinga, eller lese i PAS/PGS- rettleiinga for prøver.

PRAKTISK INFORMASJON OM PRØVEGJENNOMFØRINGA

Elevane skal logge seg på den elektroniske prøven i digitale ferdigheiter på

https://pgsc.udir.no.

Pålogging føreset at brukarnamn og passord som elevane skal bruke for å

gjennomføre dei elektroniske prøvane, er henta frå PAS.

Ved pålogging må læraren skrive inn eit dagspassord for kvar enkelt elev.

Dagspassordet finn du i PAS på prøvegjennomføringsdagen.

Elevane bør sitje slik at dei ikkje ser prøvane til kvarandre under gjennomføringa.

Det kan vere lurt å ha førebudd stilleaktivitetar til elevar som blir tidleg ferdige

med prøven.

http://www.udir.no/

https://pgsc.udir.no/


4 ETTER PRØVEN I denne delen får du informasjon om korleis resultata blir presenterte, og korleis du kan

bruke resultata i den vidare oppfølginga av elevane dine.

Etter gjennomføringa er det viktig at dei føresette får informasjon om resultata og råd om

vegen vidare, slik at dei kan følgje med på og støtte opp om utviklinga til sitt barn. Dette

gjeld i hovudsak elevar som ligg under eller rundt bekymringsgrensa. Prøven består i

hovudsak av lette oppgåver og gir ikkje informasjon om dei elevane som får til alle eller

nesten alle oppgåvene. For desse elevane bør tilbakemeldinga til føresette vere at barnet

har tilfredsstillande digitale ferdigheiter.

Resultat og oppfølging Du finn elevenes resultater i PAS (prøveadministrasjonssystemet) dagen etter

gjennomføring. Rapporten ligg tilgjengelig i menyen på venstre side. Du finner meir om

dette i brukerveiledningen til PAS/PGS på www.udir.no.

Oversikt over prøven

Nedanfor finn du ei oversikt over alle oppgåvene i prøven. Her ser du kva for område innan

digitale ferdigheter oppgåva måler og oppgåvetype.

Nr. Område Type Nr. Område Type 1 Digital produksjon Dra og slepp 29 Digital informasjon Fleirval

2 Digital kommunikasjon Fleirval 30 Digital kommunikasjon Dra og slepp

3 Digital informasjon Fleirval 31 Digital kommunikasjon Dra og slepp

4 Digital informasjon Fleirval 32 Digital kommunikasjon Dra og slepp

5 Digital informasjon Fleirval 33 Digital kommunikasjon Fleirval

6 Digital kommunikasjon Fleirval 34 Digital informasjon Dra tekst

7 Digital kommunikasjon Fleirval 35 Digital kommunikasjon Fleirval

8 Digital kommunikasjon Dra og slepp 36 Digital kommunikasjon Fleirval

9 Digital produksjon Fleirval 37 Digital kommunikasjon Fleirval

10 Digital produksjon Dra og slepp 38 Digital kommunikasjon Dra og slepp

11 Digital dømmekraft Fleirval 39 Digital informasjon Dra og slepp

12 Digital informasjon Fleirval 40 Digital informasjon Dra og slepp

13 Digital informasjon Fleirval 41 Digital informasjon Dra og slepp

14 Digital dømmekraft Fleirval 42 Digital produksjon Dra tekst

15 Digital dømmekraft Fleirval 43 Digital informasjon Fyll inn tekst

16 Digital dømmekraft Paring 44 Digital informasjon Fleirval

17 Digital informasjon Dra og slepp 45 Digital produksjon Dra og slepp

18 Digital informasjon Dra og slepp 46 Digital produksjon Dra og slepp

19 Digital informasjon Dra og slepp 47 Digital produksjon Dra tekst

20 Digital informasjon Dra og slepp 48 Digital dømmekraft Fleirval

21 Digital informasjon Fleirval 49 Digital produksjon Dra og slepp


23 Digital informasjon Dra tekst 51 Digital dømmekraft Fleirval

24 Digital informasjon Dra tekst 52 Digital produksjon Dra og slepp



27 Digital informasjon Fleirval 55 Digital informasjon Fyll inn tekst

28 Digital informasjon Dra tekst

http://www.udir.no/


Du kan sjå elevsvara i PGS-C

Etter at elevane har gjennomført prøven, kan du sjå kvart enkelt elevsvar ved å logge deg

inn i PGS-C (https://pgsc.udir.no). For at du skal kunne logge deg inn i PGS-C, krevst det at

du først har aktivert brukarrolla di ved å logge deg inn PAS. Du kan så logge deg inn i PGS-

C som ”Lærar/administrator”.

Etter pålogginga finn du skjermbiletet Kandidatmonitor. Standardinnstillinga viser her

aktive prøvar per dags dato, og du kan velje eventuelle tidlegare prøvedatoar ved å klikke

på kalenderikonet. Her kan du også følgje med på prøvegjennomføringa i «sanntid» for dei

elevane du er ansvarleg for. Biletet viser kven som er pålogga, og kven som har levert

prøven. Etter prøvegjennomføringa kan du sjå svaret til den enkelte eleven ved å klikke på

sjå resultat i kolonnen handlingar.

Eksempel på kandidatmonitor

https://pgsc.udir.no/


Bekymringsgrense

Kartleggingsprøvar er utforma slik at dei skil godt mellom dei som kan trenge ekstra

oppfølging og dei noko flinkare elevane, mens dei ikkje skil godt blant dei flinkaste.

Formålet med prøvane er å identifisere elevar som treng ekstra oppfølging. Dette er elevar

som poengmessig ligg under det som er sett som bekymringsgrense.

Prøven består derfor stort sett av nokså enkle oppgåver som 70 – 90 prosent av elevane

klarer å løyse. Det er òg teke med nokre litt vanskelegare oppgåver. Det er forventa at i

underkant av 50 prosent av elevane får til oppgåvene 46 og 50, mens det er forventa at

mellom 50 og 60 prosent løyser oppgåvene 4, 11, 26, 41 og 42.

Bekymringsgrensa blir rekna ut på bakgrunn av elevresultata frå eit representativt utval

første gongen kartleggingsprøven blir gjennomført. Basert på elevresultata på nasjonalt

nivå blir det rekna ut ei bekymringsgrense på omtrent 20 prosent.

Det er viktig å vere klar over at prestasjonane til elevar under bekymringsgrensa kan

variere. Dei kan ha fått til ulike oppgåver og ha ulike problem. Derfor er det nødvendig å

vurdere resultata til kvar elev for å kunne hjelpe eleven til å komme vidare.

Det kan òg vere elevar i gruppa som ligg nær bekymringsgrensa, og som må følgjast opp.

Det kan vere elevar som får til lite, sjølv om dei totalt skårar over bekymringsgrensa. Det

kan òg vere elevar som vanlegvis får til oppgåver, men som ikkje får dei til på

kartleggingsprøven og derfor kjem under bekymringsgrensa. Derfor er det viktig å støtte

seg til annan og tidlegare informasjon som ein har om desse elevane i den vidare

oppfølginga.

Bekymringsgrensa for kartleggingsprøven i digitale ferdigheter på 4. trinn ligger på 35

poeng.


Oppfølging av elevar under bekymringsgrensa Nedanfor finn du ei oversikt over dei områda ein elev som hamnar under

bekymringsgrensa, bør arbeide vidare med. Beskrivinga tek for seg dei fire områda som

kartleggingsprøven legg vekt på.

Kva treng elevar under bekymringsgrensa hjelp til å jobbe vidare med?

Digital informasjon (tileigne seg og behandle) Eleven treng å lære meir om

å følgje lenkjer og trekkje ut informasjon

å kvalitetssikre kjelder

å analysere eit resultat frå informasjonssøk

oppbygging av internettadresser (URL)

søkjemotorar (Google, Kvasir, Bing, osb.)

Digital produksjon (produsere og redigere) Eleven treng å tileigne seg

grunnleggande kompetanse om presentasjonsprogram (PowerPoint, Impress, osb.)

kunnskap om ein del grunnleggande symbol/ikon

kunnskap om tekstformatering (skrifttypar, overskrifter, utheving, osb.)

kunnskap om ein del grunnleggande digitale omgrep (vindauge, mappe, høgreklikk,

osb.)

full oversikt over tastaturet (t.d. ny linje, mellomrom, @ og andre teikn)

Kommunikasjon (kommunisere) Eleven treng å lære meir om

digitale meldingar (chat, meldingssystem i læringsplattformer, osb.)

e-postgrensesnittet (mottakar, kopi, emne, vedlegg, formatering osb.)

praktisk bruk (skrive formelt/uformelt, finne att e-post som ein har fått og sendt, osb.)

Digital dømmekraft Eleven treng å lære meir om

personvern, m.a. om moglege følgjer av at personlege opplysningar (adresse,

telefonnummer, bilete, filmar) blir lagde ope ut på nettstader og sosiale medium

korleis han eller ho bør stille seg til personar, både kjende og ukjende, som ber om å få

kjennskap til personlege opplysningar eller få tilsendt bilete

å gjere heilt enkle vurderingar av informasjon frå nettet

grunnleggande reglar for opphavsrett


Den beste måten å følgje opp elevar under bekymringsgrensa på er å la dei arbeide godt

og systematisk med digitale ferdigheiter i ulike læringssituasjonar der dette er mogleg.

Som lærar arbeider du godt med digitale ferdigheiter når du

- lèt elevane bruke datamaskin der det er naturleg, slik at dei blir godt kjende med

datamaskin, tastatur og mus - lèt elevane bruke datamaskin til å løyse ulike typar oppgåver - lèt elevane bli kjende med bruken av andre digitale plattformer, til dømes nettbrett og

annan handhalden teknologi - lærer elevane korleis dei får fram dei ulike teikna på tastaturet, og korleis dei lagar

mellomrom og linjeskift

- lærer elevane korleis dei skal halde musa, bevege musepeikaren, bruke rulletast og

venstre og høgre musetast - lèt elevane arbeide med digitale skjema (bruk av rullegardinmeny, tekstboksar,

avkryssingsboksar og dra-og-slepp) - lèt elevane bli kjende med vanlege symbol og ikon på maskin og i program - lærer elevane å setje inn figurar og bilete i tekstar - lærer elevane å flytte seg rundt i tekst ved å bruke mus og piltastar - lærer elevane å navigere mellom filer og program

Spørsmål til elevar under bekymringsgrensa

Det kan vere greitt å få noko generell informasjon om korleis elevane opplevde prøven.

Er du fornøgd med eigen innsats under prøven?

Var det spesielle oppgåvetypar som det var vanskeleg å forstå? Kva for nokre?

Kva for oppgåver var vanskelege? Kva for oppgåver gjekk greitt?

Var det ord og uttrykk du ikkje forstod?

I ein gjennomgang av prøven kan ein òg spørje elevane

kva dei trur dei er bedde om å gjere på dei ulike oppgåvene

kva dei trur oppgåva prøver å få dei til å vise at dei kan


Resultatet frå kartleggingsprøven blir brukt som utgangspunkt for samtale med eleven og i

planlegginga av den vidare oppfølginga. I samarbeid med eleven kan du setje opp

læringsmål for vidare arbeid med digitale ferdigheiter og snakke om korleis eleven kan nå

desse måla. Det er viktig å fokusere på nokre få realistiske mål om gongen som kan hjelpe

eleven vidare i utviklinga av eigne digitale ferdigheiter.

Dei fleste elevar som skårar lågt på kartleggingsprøven, gjer det fordi dei manglar tilgang til

og erfaring med bruk av teknologi, eller dei har generelle eller spesifikke lærevanskar.

Årsaka kan òg vere haldningar som gjer at eleven mislikar å arbeide med datamaskin, eller

det kan vere motoriske/fysiske problem som gjer det vanskeleg å arbeide med tastatur og

mus. For å hjelpe eleven vidare er det derfor viktig å legge til rette for at eleven har god

tilgang til datamaskin og andre digitale hjelpemiddel, og om nødvendig tilpasse

hjelpemidla til den situasjonen eleven er i.

For at arbeidet med digitale ferdigheiter skal bli best mogleg, er det viktig

- at arbeidet med datamaskin er lystprega

- å arbeide med positiv forsterking

- å finne ut kva eleven liker å arbeide med, og om eleven har spesielle interessefelt som

kan knytast til arbeid med digitale ferdigheiter i faga

- at eleven blir godt kjend med datamaskina

- å jobbe med å redusere frykt for å gjere feil, til dømes ved å lære gjennom prøving og

feiling

- å ha kunnskap om korleis eleven ser på bruk av digitale medium, slik at ein òg kan

jobbe med motivasjon og haldningar


Forslag til aktivitetar

Nedanfor er det teke med aktivitetar innanfor dei fire kunnskapsområda som

kartleggingsprøven omfattar, og som det kan vere nyttig å arbeide med for å vidareutvikle

elevens digitale ferdigheiter. Sidan oversikta er forholdsvis omfattande, er det er viktig at

lærarane, avhengig av kva problemområde som er avdekte (og gjerne saman med eleven),

vel ut og prioriterer kva for område eleven må arbeide med. Oversikta nedanfor kan gjerne

brukast med heile elevgruppa i arbeidet med å utvikle dei digitale ferdigheitene til elevane.

Oversikta byggjer på omgrepet «datamaskin», men sjølvsagt er andre digitale einingar òg

aktuelle, til dømes nettbrett.

Tileigne seg og behandle

Det er viktig at elevane blir godt kjende med dei ulike delane av datamaskina (tastatur,

mus, skjerm, CD-/DVD-spelar, skrivar, korleis dei skal kople til eksterne einingar m.m.),

korleis dei skal finne fram, og korleis dei skal bruke dei ulike delane av datamaskina.

Her kan det dreie seg om

- skjermtrening (oppstartskjerm, pålogging med brukarnamn og passord, skjermikon)

- tastaturtrening (skrive inn teikn, stor forbokstav, slette teikn, flytte seg rundt i teksten,

bruke tabulatortasten, linjeskift, få fram alle teikn på tastaturet, bruke taltastaturet)

- musetrening (halde musa rett, kjenne til bruken av venstre og høgre musetast, bruke

rulletast, dra-og-slepp)

- å finne fram på datamaskina (finne og starte dataprogram, finne fram til eigne filer,

biletkatalogar, enkel filbehandling)

- å arbeide med vindauge (minimere/maksimere, lukke, endre storleik eller flytte

vindauge)

- å finne informasjon på Internett (søkje opp informasjon i dei vanlegaste søkjemotorane,

kjenne til enkle søkjekriterium og bruke fleire kriterium for å få best mogleg resultat)

Produsere og redigere

Det er viktig å kjenne til og kunne bruke dei viktigaste digitale produksjonsverktøya på

datamaskina.

Dette gjeld mellom anna

- tekstbehandlar (skrive, redigere og formatere tekst, kopiere og lime inn, setje inn bilete,

tekstflyt rundt bilete i samansette tekstar, lagre i eiga mappe og skrive ut)

- enkelt teikneprogram (teikne, bruke teikneverktøya, lagre og skrive ut)

- digitalt kamera (fotografere, hente inn bilete til datamaskina, enkel biletredigering)

- videokamera (filme, overføre filmen til datamaskina, utføre enkel redigering, legge til

tittel og enkel teksting, lagre ferdig film og publisere viss ønskeleg)

Kommunisere

Kommunikasjon kan vere bruk av meldingssystem, e-post og kanskje eit enkelt

chatteprogram saman med læraren.

- bruk av meldingssystem i læringsplattforma eller i andre digitale læringsressursar

- e-post (opne og lukke e-postkonto, sende og ta imot meldingar med og utan vedlegg,

opne vedlegg)

- enkelt chatteprogram


Digital dømmekraft

Digital dømmekraft kan i denne samanhengen ha å gjere med personvern, opphavsrett,

kjeldekritikk og sosial åtferd på nettet. Det er viktig å bruke tid med elevane slik at dei

etter kvart forstår korleis dei skal opptre når dei bruker datamaskina for å hente

informasjon, laste ned bilete eller anna digitalt innhald, sende og ta imot e-post, dele

informasjon med andre eller publisere på nettet.

Viktige moment i denne samanhengen vil vere

- personvern (forstå kva ein kan legge ut på nettet både om seg sjølv og andre, og kva ein

skal gjere når nokon ber om informasjon frå ein, t.d. bilete)

- opphavsrett (vere klar over at nokon eig det som er på nettet, vite kva som kan lastast

ned, kva det kan brukast til, og eventuelt kva som kan delast med andre)

- kjeldekritikk (kunne vurdere om opplysningar henta frå nettet er truverdige ut frå kvar

dei kjem frå, lære seg å bruke sikre kjelder som t.d. digitale leksikon, offentlege

nettstader, nasjonale og lokale medium og/eller å hente informasjon frå fleire kjelder

for å kunne samanlikne opplysningar)

- sosial åtferd (lære seg god språkbruk, «nettikette» i e-post og SMS, forstå kva som ligg i

omgrepet digital mobbing, kva for samanhengar dette gjerne opptrer i, og kva for

konsekvensar digital mobbing kan få både for den som mobbar, og for den eller dei som

blir mobba)

SJEKKLISTE FOR LÆRAREN

Eg skal

sjå resultata i samanheng med annan informasjon om eleven

snakke med elevane om resultata og følgje dei opp

sørgje for at elevane og føresette til elevar som treng ekstra oppfølging, får

tilbakemelding om resultata og plan for oppfølging


Tverrfagleg oppfølging av resultata på skulen Dei grunnleggande digitale ferdigheitene er integrerte i kompetansemåla i det enkelte

faget. Oppfølginga av prøven i digitale ferdigheiter er derfor viktig for alle lærarane på

skulen. Når lærarane oppsummerer resultata av prøven i fellesskap, kan dei få oversikt

både over kva elevane meistrar, og kva ein bør arbeide meir med i dei ulike faga. Dette er

særleg viktig for dei elevane som har resultat under bekymringsgrensa.

Når skulen analyserer prøveresultata, er det viktig å ta omsyn til lokale forhold, mellom

anna lokalt læreplanarbeid, satsingsområde eller kjenneteikn ved det enkelte årskullet

eller den enkelte elevgruppa. Resultata må òg vurderast ut frå det generelle inntrykket av

ferdigheitene, motivasjonen og arbeidsinnsatsen til elevane.

Spørsmål til refleksjon og diskusjon i lærarkollegiet

Er resultatet frå prøven som forventa?

Ser vi mønster/tendensar i resultata for vår skule?

Har vi annan informasjon som stadfestar eller avkreftar resultata frå

kartleggingsprøven?

Viser resultata frå kartleggingsprøven at det er behov for ytterlegare kartlegging?

Kva konsekvensar får resultata for den vidare praksisen ved skulen?

Kva kan vi gjere for å forbetre dei resultata vi ikkje er fornøgde med?


Skuleleiarens ansvar Her er ei enkel oversikt over skuleleiarens ansvar før, under og etter gjennomføringa. Meir

om oppgåvene og ansvaret til skuleleiaren finn du i Retningslinjer for gjennomføring.

FØR UNDER ETTER

Sørgje for at alle elevar på

trinnet er påmelde i PAS

Ha god kjennskap til

PAS/PGS og yte

brukarstøtte til lærarane

Teste datamaskinene og

nettverket ved skulen og

ha eit system for

brukarstøtte – sjå eigne

punkt i brukarrettleiinga til

PAS/PGS

Hjelpe lærarane med å

finne rettleiingsmateriell i

PAS

Vere tilgjengeleg for

lærarar når dei treng hjelp

og støtte til å førebu

gjennomføringa

Sørgje for at det er sett av

tid i timeplanen til

gjennomføringa


finne dagspassordet i PAS

Vere tilgjengeleg for

lærarar og yte hjelp og

støtte under

gjennomføringa

Sørgje for at elevane er

registrerte med rett status

i PAS (delteke, ikkje

delteke, friteken). NB! Det

skal ikkje vere nokon

elevar i kategorien

«manglande resultat»


finne resultatrapportar i

PAS

Følgje opp resultata på

skulenivå i det lokale

forbetrings- og

utviklingsarbeidet

Legge til rette for at alle

lærarar følgjer opp elevar

under bekymringsgrensa i

samtale med elevar og

føresette

http://www.udir.no/Vurdering/Kartlegging-gs/Kartleggingsprover/Retningslinjer-for-gjennomforing-2013/


Tips til informasjon og aktuelle ressursar

OM PRØVEN OG VURDERING

Kvar finn eg meir informasjon om

vurdering og prøvar?

Vurdering på www.udir.no

Kva oppgåver har skuleleiaren

ved kartleggingsprøvar?

Retningslinjer for gjennomføring av

kartleggingsprøvar

Korleis melder eg opp elevar til

prøven, og kvar finn eg resultata?

Brukarrettleiing til PAS/PGS

Kvar kan eg lese meir om

vurdering for læring?

Vurdering for læring på www.udir.no/vfl

OM DIGITALE FERDIGHEITER

Kva skal elevane kunne av

digitale ferdigheiter?

Læreplan til Kunnskapsløftet

Kva er digitale ferdigheiter, og

korleis utviklar ein dei?

Rammeverk for grunnleggande ferdigheiter

Kvar kan eg finne meir ressursar

og materiell om digitale

ferdigheiter?

Du finn ressursar mellom anna på iktsenteret.no

og andre nasjonale senter.

http://www.udir.no/

http://www.udir.no/vfl

Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland

0135 OSLO

Telefon 23 30 12 00

utdanningsdirektoratet.no

Documents

Kartleggingsprøve i digitale ferdigheiter 4. trinn...Ved frivillige kartleggingsprøvar er det skuleleiaren som har det overordna ansvaret for å bestille prøven og legge til rette