Kjell Vaagen12 desember 2012

Reglab - StockholmKompetanseforsyning på norsk

Skal si noe om:

• Arbeidskraft- og kompetansebehov Norge og Hedmark fylke

• Hva er utfordringene, nå og framover?- Demografi, attraktivitet,

utenforskap, integrasjon, arbeidskraft, kompetanse m.m

Forventet sysselsettingsvekst i 2013 i ulike regionerAnslag på prosentvis vekst fra 2012

Innlandet

Buskerud

Østfold

Telemark

Agder

Møre og Romsdal

Nordland

Nho totalt

Troms

Vestfold

Trøndelag

Sogn og fjordane*

Hordaland

Finnmark*

Oslo og akershus

Rogaland

0 0.5 1 1.5 2 2.5 3

0.4

0.9

1.1

1.2

1.3

1.4

1.6

1.7

1.9

1.9

1.9

2.0

2.0

2.1

2.5

2.5

Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer*lavt antall svar per kvartal gir store feilmarginer i disse regionene

Vår vonde tå: 6-700.000 i utkanten av arbeidsstyrken

• Det er like mange på uførepensjon som det er arbeidstakere i industri, jordbruk og skogbruk til sammen

• Det er like mange sykmeldte som ansatte i bygg og anlegg• Det er like mange på attføring og rehabilitering som

ansatte i transportsektoren• Det er like mange på sosialhjelp som ansatte i hotell- og

restaurantbransjen• Det er like mange AFP-pensjonister som arbeidstakere i

post- og telekommunikasjon• Det er like mange langtidsledige som arbeidstakere i

kraftforsyningen• Antall unge uføre økt med 47% de siste 10 årene

Antall yrkesaktive pr. pensjonist

Tilgang på arbeidskraft

Viktige utviklingstrekk som vil kreve endring

Utdanning

Arbeidskultur

Teknologi

Økonomiske strukturer

Norges offentlige utredninger 2011: 3Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet

Utvalgets definisjon av kompetansearbeidsplasser:«Spesialiserte arbeidsplasser med krav til høyere utdanning».

Over tid vil tilgangen på arbeidsplasser styre hvilke regioner som har befolkningsvekst og hvilke som ikke har det.

Vi vet at det flere steder er et misforhold mellom tilbud og etterspørsel på kompetansearbeidsplasser. Noen steder sliter private og offentlige virksomheter med rekrutteringen, mens andre steder er det mangel på arbeidsplasser for høyere utdannede.

Utvalget opptatt av hvordan de regionale arbeidsmarkedene fungerer + sammenhengene mellom utdanningstilbud, kompetansetilgang og endringer i næringsstruktur, og den betydning dette har for dynamikken i arbeidsmarkedene i ulike regiontyper.

Dette er grunnlaget for anbefalinger om tiltak som kan bidra til spredning av kompetansearbeidsplasser samt rekruttering til slike kompetansearbeidsplasser i hele landet.

Sammendrag/oppsummering

• Robuste arbeidsmarkeder• Fysisk infrastruktur • Offentlige arbeidsplassers bidrag til robuste arbeidsmarkeder • Lokalisering av offentlige eide selskaper

• Flere kompetansearbeidsplasser • Digital infrastruktur • Bedrifts- og næringsrettede virkemidler • Differensiert arbeidsgiveravgift

• Styrke rekrutteringen • Personrettede virkemidler • Regionale trainee-ordninger • Innvandrere som ressurs • Kommunale utleieboliger • Internasjonale skoler

• Næringstilknyttet spesialisert videregående utdanning • Regional kunnskapsinfrastruktur for samarbeid og livslang læring • Omstilling av jobber, mennesker og steder • Individrettede omstillingstiltak • Virkemidler for omstilling av bedrifter og steder

Aktuelle tiltak/åtgärder fra utredningen

Balansen mellom jobbtilgang og jobbavgang. Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Årlig gjennomsnittfor sysselsettingen totalt i 1997 – 1998, 2002 – 2003 og 2004 – 2005. Prosent av sysselsettingen.

Universiteter og høgskoler i Norge pr. 2011.

Utvalget mener at desentralisert utdanning kan giviktige bidrag til omstilling av den regionalearbeidsstyrken i samsvar med et kompetanseintensivtarbeidslivs behov. Det er viktig at det desentralisertestudietilbudet svarer på de regionale arbeidsmarkedenesutfordringer.

• Prognosene er entydige, antall studenter øker kraftig. Samtidig er det store frafallet i videregående opplæring en av de faktorene som skaper mest sosial ulikhet i vårt samfunn. I Stortingsmeldingen ”Utdanningslinja” legges grunnlaget for en ansvarlig og framtidsrettet utdanningspolitikk.

• Norges befolkning er liten. Derfor er vi avhengig av at så mange som mulig velger høyere utdanning. Det er vår samlede kunnskap som avgjør om vi kan møte de store oppgavene innen helsevesenet og videreutvikle den norske velferdsmodellen.

• St. meld. nr. 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja”, tar for seg hele utdanningssystemet. Hensikten er både å forebygge frafall tidlig og sikre fullføring gjennom forbedringer i videregående utdanning.

• Utdanningslinja betyr å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning og at elever og studenter får en kompetanse samfunnet og arbeidslivet trenger.

• Bedre gjennomføring i høyere utdanning• Praksisnær skole• Utdanning mot ledighet

Stortingsmelding om utdanningslinja

• Full sysselsetting – høyt lønnsnivå• Frigjøring av arbeidskraft fra konkurranseutsatte næringer

(ikke nok)• Forbruksdrevet vekst - sterk vekst i servicenæringer• Avhengig av stor innvandring (boostet)• Ca 100 000 svensker arbeider i Norge i 2012

-Bosatte, pendlere, sesongarbeidere (ungdom), ansatte i svenske bedrifter i Norge• Ca 100 000 polakker arbeider i Norge og ca 70000 bosatt• Arbeidsinnvandrere stadig viktigere del av innbyggerne i

Norge• Det nordiske (europeiske) arbeidsmarkedet • fungerer

Norsk syndrom?

Hedmark fylke

Noen fakta:193 000 innbyggere27 400 km2420 km grense mot SverigeGrenser mot 3 svenske län (Värmland, Dalarna, Jämtland)22 kommunerI sør 100 km til Oslo og 70 km til Oslo LufthavnI nord fjell, store avstander og tynn bosettingNorges største vinterdestinasjon-Trysil

Snittalder på ansatte i teknisk avdeling/ kommunalt er 59 år Industrien mangler ingeniørkompetanse i dagMulig stillstand i aktiviteten i innlandsindustrienBeholde kompetent arbeidskraft gjennom perioden?Permitteringsregler?

Utfordringer i HedmarkKompetanseflukten

23

Andel av befolkning med universitets- og høgskoleutdanning (lang og kort)

Videregående opplæring-gymnasier

14 videregående skoler7000 elever1000 lærere

Fagopplæring1200-1300 løpende lærekontrakter

Nord-Østerdal vgs.

Storsteigen vgs.

Midt-Østerdal vgs.

Ringsaker vgs.

Storhamar vgs.

Hamar katedralskole

Stange vgs.

Jønsberg vgs.

Trysil vgs.

Elverum vgs.

Solør vgs.

Skarnes vgs.

Sentrum vgs.

Øvrebyen vgs.

Kommunene i Hedmark og Dalarna Befolkning 1.1.2011 - Endring siste 5 år

Falun 56 044 1,4 %Borlänge 49 251 4,8 %Ludvika 25 810 1,1 %Avesta 21 583 -1,7 %Mora 20 153 -0,3 %Leksand 15 289 -1,0 %Hedemora 15 164 -2,1 %Säter 10 840 -1,4 %Rättvik 10 811 -0,7 %Smedjebacken 10 715 -0,9 %Malung 10 356 -1,5 %Gagnef 10 097 -0,3 %Älvdalen 7 207 -3,2 %Orsa 6 922 -1,4 %Vansbro 6 805 -3,6 %DALARNA 277 047 0,5 %

Ringsaker 32 842 2,9 %Hamar 28 662 3,9 %Elverum 19 979 5,2 %Stange 19 154 3,0 %Kongsvinger 17 436 1,2 %Sør-Odal 7 831 2,0 %Åsnes 7 597 -1,5 %Løten 7 353 0,9 %Trysil 6 754 -1,3 %Eidskog 6 299 -2,4 %Tynset 5 495 2,4 %Nord-Odal 5 113 1,2 %Grue 5 024 -3,7 %Åmot 4 317 -0,7 %Våler 3 882 -0,6 %Stor-Elvdal 2 665 -4,7 %Alvdal 2 447 2,3 %Os 2 045 -1,4 %Rendalen 1 974 -5,2 %Tolga 1 684 -4,0 %Folldal 1 660 -3,6 %Engerdal 1 409 -5,9 %HEDMARK 191 622 1,7 %

26

I 2030 har ca 100 kommuner en andel pensjonister (+67 år) som er over 50 pst av befolkningen i yrkesaktiv alder

Fremskrivninger basert på SSB statistikk - Middelalternativet

2010 2030Rendalen 37,7 60,0Stor-Elvdal 34,8 56,1Grue 33,9 55,2Engerdal 36,6 52,2Folldal 33,2 51,1--------------------

------- -------

Elverum 24,3 33,2Hedmark 27,3 39,7Landet 20,9 30,4

Eksempler fra Hedmark:

Kompetanse InfrastrukturTo viktige faktorer for vekst i Hedmark

• Offentlig sektor er konkurransedyktig!!• Følger nasjonale strategier• Lager plan for næringsutvikling og kompetanse

(økt kompetanse til folket)• Forbedrer utdanningstilbudet i

gymnasieskolan med bl.a. bedre tilpasning av studietilbud (etter behov) og mer praktisk utdanning med flere læreplasser

• Opptatt av manglende «kultur for læring»• UNISKA, kompetansefond, • (Innlandsuniversitet)

Hva gjør Hedmark for å øke kompetansen?

Tilgang på arbeidskraftØke innvandring til regionen God seniorpolitikk

Andre aktuelle aktiviteter i Hedmark

UtdanningØke utdanningsnivåetSikre gjennomføring i v.g.sOmskolering , fleksibel og desentral utdanning

Arbeidskultur - sikre bred forankring og godt samarbeid i bedrifter og mellom bedrifter

TeknologiUtbygging av f.eksBredbånd/fiber

Økonomiske strukturer - utvikling av våre velferdsgoder