Eva Denison, Forsker

Kommunale forebyggende helsetjenester – virker de?

Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak

Oversikt

Litt om Kunnskapssenteret

Litt om meg

Mest om kommunale forebyggende

helsetjenester

Oppsummering

April 21, 2023 2

Litt om Kunnskapssenteret

04/21/23 3

www.kunnskapssenteret.no

Litt om meg

Forsker, Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak

Professor i fysioterapi rettet mot adferdsmedisin,Mälardalens högskola, Sverige

Planlagt og startet fysioterapiutdanning medadferdsmedisinsk profil ved Mälardalens högskola

04/21/23 4

Forebyggende helsetjenester i kommunen Helsestasjon Skolehelsetjeneste Helsestasjon for

ungdom Svangerskapsomso

rg Forebyggende

fysioterapi

04/21/23 5

Forebyggende tiltak

for

utfall/resultat

sammenlignet med

blant

populasjon

PICO-spørsmål

P – Population

I – Intervention

C – Control/Comparison

O - Outcome

04/21/23 6

Oppsummert forskning 1

Nasjonal helse- og omsorgsplan, kapittel 5 (2011-2015)– Forebygge uønskede svangerskap og abort– Øke andelen spedbarn som ammes– Forebygge fallulykker blant eldre– Etablere tilbud til personer som har økt risiko

for å utvikle sykdom knyttet til uheldige levevaner

– Tiltak for personer som har utviklet sykdom– Skolehelsetjeneste og helsestasjon generelt

04/21/23 7

Oppsummert forskning 2

04/21/23 8

www.cochrane.org

www.campbellcollaboration.org

04/21/23 9

Husk:

No evidence of effect

vs.

Evidence of no effect

04/21/23 10

201041 studier (7 studier, 4007 deltakere)

P ungdommer 10 – 19 årI tiltak for å redusere utilsiktede graviditeterC vanlig oppfølging/annet tiltakO utilsiktet graviditet

Tiltak:• Undervisning• Prevensjon• Kombinasjon av undervisning og prevensjon

04/21/23 11

Konklusjon:• Det ser ut til at undervisning eller rådgivning for å øke ungdommers kunnskaper om og holdninger til risiko for utilsiktet graviditet reduserer antall utilsiktede graviditeter

• Det er ikke mulig å trekke konklusjoner om hvilke tiltak som er mest effektive

04/21/23 12

200811 studier (8 studier, 1553 deltakere)

P gravide kvinner, mødre til nyfødte barnI tiltak for å fremme ammingC vanlig oppfølgingO antall kvinner som begynner å amme

Konklusjoner:• Undervisning og støtte fra likestilte kan øke antall kvinner som begynner å amme• Uformel, gjentatt informasjon etter behov er bedre enn allmenn og formel undervisning • Alle studier fra USA

04/21/23 13

2009111 studier, 55,303 deltakere

P personer > 60 år som bor hjemmeI tiltak for å redusere fallC vanlig oppfølgingO hyppighet av fall

antall fallantall personer som falt i det minsteén gang i oppfølgingstiden

Konklusjon:Treningsprogrammer som inkluderer to eller flere av komponentene• muskelstyrke• balanse• fleksibilitet• utholdenhetreduserer hyppighet av fall og antall personer som faller, uansett treningsform (gruppe, hjemme).

04/21/23 14

Konklusjon (forts.):•Vurdering av risiko for fall og henvisning til behandling for å redusere risiko – inkonsistente resultater•Forbedret sikkerhet i hjemmet er effektivt for personer med høy risiko (f eks synsforstyrrelse), men ikke generelt •Vitamin D-supplement – usikker effekt•Å fjerne medikamenter som øker risiko for fall reduserer hyppighet av fall

Hva med Frisklivssentraler…?

Kommunalt tilbud for personer som trenger å endre levevaner– f eks fysisk aktivitet, tobakk, kosthold

Kan ha tilbud for ulike grupper, ikke diagnoser Vekt på tiltak som utjevner sosiale helseforskjeller Lett tilgjengelig og med lave egenandeler I samarbeid med fastleger og idrettslag, frivillige

lag og foreninger, private treningssentre og andre

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)

04/21/23 15

04/21/23 16

04/21/23 17

201125 studier

P personer som lever i et geografisk definertsamfunn (område)

I tiltak for å øke fysisk aktivitetC ingen tiltak O fysisk aktivitet

Tiltak:• Markedsføring via media• Annen kommunikasjon (f eks plakater, brosjyrer, Internett)• Individuelle råd fra helsepersonell (f eks grønne resept)• Samarbeid med organisasjoner (f eks frivillige, idrettsforeninger)• Tiltak innen spesifikke settinger (f eks skole, arbeidsplasser)• Forandring av fysiske omgivelser (f eks sykkel- og gangstier)

04/21/23 18

Konklusjoner:

• Resultatene fra studiene er inkonsistente

• Det er ikke støtte for at brede tiltak i samfunnet øker fysisk aktivitet

• Det er store metodeproblemer i mange studier

04/21/23 19

200926 studier (beskrivende syntese)

P barn og ungdommer 6 – 18 årI tiltak i skolen for å øke fysisk aktivitetC vanlig skolegymnastikk O fysisk aktivitet i fritiden

varighet av fysisk aktivitettid brukt på tv-titting

Tiltak:Endring av læreplanEndring av skolens rutinerØkt tid for intens fysisk aktivitet i gymnastikkenTrening for lærereUndervisningsmaterialer for lærere, elever og foreldre

04/21/23 20

Konklusjoner:• Det er god evidens for at tiltak i skolen øker varighet av fysisk aktivitet og reduserer tid brukt på tv-titting • Tiltakene er ikke vist å øke andelen barn og unge som er fysisk aktive i fritiden• En kombinasjon av skriftlige materialer og endringer i skoleundervisningen gir positive endringer av fysisk aktivitet

04/21/23 21

201014 studier, > 10,000 deltakere

P røykere, unntatt gravide kvinner og ungdommerI motiverende samtaleC gjentatte korte samtaler/vanlig oppfølgingO røykeslutt

Konklusjoner:• Motiverende samtale med lege > 20 minutter kan hjelpe røykere å slutte• Stor variasjon i studiekvalitet og overensstemmelse med metode for

motiverende samtale = forsiktig med tolkning av resultatene!

04/21/23 22

200922 studier, 7,619 deltakere

P pasienter i primærhelsetjenesteI gjentatte korte samtaler ≤ 4 ganger:

informasjon og råd fra lege eller sykepleierC vanlig oppfølgingO alkoholforbruk:

kvantitethyppighetintensitet

Konklusjoner:• Lavere forbruk blant menn, men ikke blant kvinner ved oppfølging etter 1 år• Ikke større effekt med mer utstrakt tiltak

04/21/23 23

200924 studier, 3,739deltakere

P personer i alle aldre med kronisk sykdomI nettbaserte programmer med helseinformasjon, sosial støtte og støtte til adferdsendringC vanlig oppfølgingO kunnskaper

sosial støtteself-efficacyhelse

Konklusjoner:• Programmene forbedrer kunnskaper og opplevd sosial støtte• Muligens også endring av adferd og bedre helse

04/21/23 24

44 studier

P barn og ungdommer i skolenI programmer i skolen for å redusere mobbing:

å mobbeå bli mobbet

C ingen tiltakO hyppighet av mobbing

Konklusjoner:• Anti-mobbingsprogrammer er effektive for å redusere mobbing• Mobbing: å mobbe minsket i gjennomsnitt med 20 – 23% • Mobbing: å bli mobbet minsket i gjennomsnitt med 17 – 20%• De viktigste bestanddelene var trening av foreldre, disiplinære metoder, og programmenes varighet og intensitet for lærere og elever• Programmene virket best med eldre barn og i Norge (!) spesifikt

04/21/23 25

3 studier (2713 deltakere)

P barn og ungdommer 5 – 19 årI programmer for å forhindre og redusere

overgrep på Internett eller mobiltelefonC ingen tiltakO kunnskap om sikkerhet på Internett

risikoatferd ”0n-line”eksponering for upassende innhold

Konklusjoner:• Programmene (undervisning i forskjellige former) økte kunnskap om sikkerhet på Internett• Tiltakene endret ikke risikoatferd ”on-line”

Oppsummering

Det finnes mye oppsummert forskning som er relevant for kommunale forebyggende tjenester

Mange tiltak som leveres innen kommunale forebyggende tjenester har dokumentert effekt (på utfall X i populasjon Y)

Studiekvalitet (i primærstudier) er ofte en hindring for å trekke konklusjoner om effekt

04/21/23 26

04/21/23 27

Takk for deres oppmerksomhet!

eva.denison@kunnskapssenteret.no