Embed Size (px)
Citation preview
Kommunedelplan for folkehelse
2009 - 2012
å p e n h e t t r y g g h e t m a n g f o l d
Foto: Inger-Maren Slagsvold
Kommunedelplan for folkehelse
2009 - 2012
å p e n h e t t r y g g h e t m a n g f o l d
Foto: Inger-Maren Slagsvold
Kommunedelplan for folkehelse
2009 - 2012
å p e n h e t t r y g g h e t m a n g f o l d
Foto: Inger-Maren Slagsvold
Kommunedelplan for folkehelse
2009 - 2012
å p e n h e t t r y g g h e t m a n g f o l d
Foto: Inger-Maren Slagsvold
------------------------------------------------------------------------------------------------------------Kommunedelplan for folkehelse 2009 – 2012
2
FORORD
Den 9. januar 2008 hadde vi en hel dag med Per Fugelli som innledet til arbeidet med Kommunedelplan for folkehelse. Han sa; ”Øverst på folks ønskeliste, der er god helse - men hva innebærer det egentlig å ha god helse?”. Nå over ett år etter og gjennom en grundig prosess sitter vi med resultatet av arbeidet i hånda. Per Fugelli sa også: ”Politikerne har makta over folkehelsa”, altså har vi muligheten til å forandre og forbedre. I denne planen har vi hatt ønske om å rette hovedfokus på noen viktige deler av folkehelsa vår, fordi vi etter hvert forsto at det å favne alt, var mer eller mindre umulig! De tre hovedsatsingsområdene blir grundig presentert i starten av planen og gir oss et innblikk i hva vi kan knytte folkehelsa vår opp til. For oss politikere har det vært viktig å finne gode tiltak innenfor disse områdene. Tiltak som er målrettet, og som vi etter hvert kan se gir en god effekt.Når dette er sagt, er det ikke tvil om at driftsutvalget gjerne kunne tenkt seg flere gode tiltak inn i planen, spesielt etter høringsrunden vi hadde, og de forslagene som kom fram der. Men vi ser at flere av disse tiltakene kan gå inn i andre planer og prosjekter som kommunen arbeider med. Vi har imidlertid lyst til å trekke fram noen punkter, som vi skal merke oss:
Eldre som en ressurs og eldre i aktivitet. Dette ønsker vi at kommunen skal ha ekstra fokus på. Det bør være et klart mål å få flere eldre i aktivitet og bruke de som en ressurs i kommunen vår.
Innvandrergruppa er ikke spesielt nevnt i planen, denne gruppa vil få sin egen plan; Flyktninger – integreringsplan.
Vi merker oss også behovet for å se på ungdomsklubbene, hvordan de blir finansiert, hvor i kommunen de er lokalisert, og hvordan de er drevet.
På vegne av driftsutvalget har jeg også lyst til å takke alle som har bidratt til å gjøre denne planen til et så flott produkt som vi ser i dag. Dere har alle lagt ned en stor innsats, og det setter vi stor pris på. Vi politikere gleder oss til å følge arbeidet med gjennomføringen av planen.Framover nå må vi politikere sørge for å ha med oss folkehelseperspektivet inn i andre store og viktige saker vi jobber med. Det å investere i folkehelsa vår nå, er en investering i framtida!
Stange 28.01.09 Kjerstin G. Lundgård
Leder av driftsutvalget, politisk styringsgruppe
------------------------------------------------------------------------------------------------------------Kommunedelplan for folkehelse 2009 – 2012
3
Innhold
FORORD............................................................................................................................... 21. Innledning...................................................................................................................... 4 2. Planens varighet og revisjon..................................................................................... 4 3. Planprosessen ............................................................................................................... 4 4. Høring............................................................................................................................. 5 5. Satsingsområdene........................................................................................................ 6 6. Måling av effekt av tiltak .......................................................................................... 9 7. Tiltak............................................................................................................................. 11Tiltaksområde 1: Sosial boligbygging - verdig bolig for alle ................................................ 11 Tiltaksområde 2: Fysisk aktivitet for flere ............................................................................. 12 Tiltaksområde 3: Fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO................................................ 14 Tiltaksområde 4: Medvirkning............................................................................................... 15 Tiltaksområde 5: Bedre psykisk helse blant barn og ungdom ............................................... 16 Tiltaksområde 6: Ressurskobling........................................................................................... 20 Tiltaksområde 7: Øke andelen som gjennomfører videregående utdanning.......................... 21 Tiltaksområde 8: Folkehelsearbeid som prosess og tjenesteutviklingsområde...................... 22
------------------------------------------------------------------------------------------------------------Kommunedelplan for folkehelse 2009 – 2012
4
1. Innledning
Folkehelsearbeidet i kommunen er primært et utviklingsarbeid og omfatter både politikk og tjenesteutvikling. En stor utfordring i arbeidet er fristelsen til å komme med mange små, konkrete, nye og tellbare tiltak og i mindre grad styrke eksisterende tjenester med motivasjon, midler, målrettet fagkompetanse og samarbeidskompetanse.
Planprogram Kommunedelplan for folkehelse beskrev folkehelse som begrep og samfunnsområde slik:
Folkehelsearbeid er alt det gode arbeidet som gjøres for å bedre trivselen, livskvaliteten, mestringsevnen og tryggheten til folk flest i hver og en sin hverdag.
I folkehelsearbeidet må vi spørre oss om ”årsakene til årsakene” – hvorfor tåler noen ”alt” og noen nesten ”ingenting” av utfordringer og belastninger gjennom livet? Hva holder oss friske?
Hvilke faktorer og tiltak bidrar til styrke i et livsløp? Hvilke faktorer bidrar til å skape helseproblemer?Hvilke faktorer og tiltak bidrar til å beskytte mot mistrivsel og manglende mestring?
Kommunedelplan for folkehelse er ikke fullstendig i sin omtale av alle tiltak som styrker folkehelsen i Stange kommune, men er et verktøy for å tydeliggjøre temaet gjennom konkrete målretta tiltak eller indirekte gjennom perspektiv- og verktøy-utvikling i mange ulike tjenester.Gjennom vedtak av Planprogram Kommunedelplan for folkehelse i desember 2007 besluttet kommunestyret mandat og tre satsingsområder som kommunedelplanen skal dekke:
Utjevne sosial ulikhet Bedre psykisk helse blant barn og unge Fysisk aktivitet for de som trenger det mest
Det er ikke avsatt øremerkede økonomiske midler til tiltak i folkehelseplanen i 2009. Tiltak og aktiviteter må derfor tilpasses vedtatte økonomiske rammer og løpende drift.
Generell oversikt over planer i Stange kommune finnes på www.stange.no(planer/dokumeneter A-Å) .
2. Planens varighet og revisjon
Kommunedelplan for folkehelse vil gjelde for perioden 2009 – 2012. Planens aktiviteter og tiltak skal årlig innarbeides gjennom budsjettprosessen. I 2011 skal det gjøres en revisjon med evaluering av tiltakene og framdriften.
3. Planprosessen
Arbeidet med kommunedelplanen har vært organisert ihht. planprogrammet:
Politisk styringsgruppe Driftsutvalget Prosjektansvarlig/adm.styringsgruppe Rådmannen Prosjektleder Kommuneoverlege Hege R Basmo
------------------------------------------------------------------------------------------------------------Kommunedelplan for folkehelse 2009 – 2012
5
Faglig rådgivningsgruppe for prosjektleder Kårhild Husom Løken, rådgiver psykisk helse Aslaug Grimsmo, skolefaglig rådgiver Rolf Olav Hårseth, leder fritidsavd., kultur og
fritid Else Bjørke, 1. konsul., kultur og fritid (FYSAKi,
SLTii, BUKiii) Heidi Holt Larsen, styrer Romedal barnehage Brit Stensrud, ledende helsesøster
Ekstern referansegruppe: Folkehelsedag med prof. Per Fugelli 09.01.2008 Driftsutvalgets folkehelsedag 16.04.2008 (egen rapport) med prosessleder Tone Gerd Bratland, Agora
Intern referansegruppe: Virksomhetsledersamlingen
Andre arenaer for meningsutveksling, innspill og medvirkning: Meierigården dagsenter 23.04.08 (egen rapport) Ledermøtet Barn og familie 28.04.08 (møtereferat finnes) Ledermøtet Tjenester for funksjonshemmede Barn og unges kommunestyre – barneskole 17.04.08 (møtereferat finnes) Barn og unges kommunestyre - ungdomsskole/videregående skole 24.04.08
(møtereferat finnes) FYSAK-gruppa 17.04.08 (møtereferat finnes) SLT-gruppa 25.04.08 (møtereferat finnes)
4. Høring
Offentlig ettersyn ble annonsert, og høringsversjon av planen ble sendt til en rekke instanser og adressater 10.09.08 med høringsfrist 10. oktober. Det kom inn 22 uttalelser til planen, og disse er lagt fram for og behandlet i drifstutvalget. 8 høringsinstanser hadde ingen/minimale bemerkninger til planen, 14 hadde ulike kommentarer og forslag.
Tiltak som inngår i budsjettarbeid eller andre pågående prosesser: Bo- og servicesenter i Stangebyen - egen sakSvømmehallen – egen sak Flyktninger. Flyktninger omfattes også av ulike andre målgrupper og tiltak i planen.
Flyktninger – integreringsplan: Planlagt oppstart revisjon i 2008, utsatt til 2009. Internasjonalt hus/allaktivitetshus. Flyktninger – integreringsplan: Planlagt oppstart
revisjon i 2008, utsatt til 2009. Tiltak for eldre: Må sees i sammenheng med Helse- og sosialplanen 2007 – 2014 bl.a.
omtale av ”omsorgstrappa” (s. 55) og handlingsplanen. Arbeidet med skolepolitisk handlingsplan vil ta opp følgende tema som er kommet som
innspill til Folkehelseplanen: Mer fysisk aktivitet, gratis frukt på barnetrinnet, idrettsskole/fotballskole i SFO, trafikksikre arealer rundt skolene, erklære alle skoler for mobbefrie, svømmeopplæring, styrking av skolehelsetjeneste, forebyggende programmer innen psykisk helse i skolen, tverrfaglige team, innhold og kvalitet i SFO.
i FYSAK står for fysisk aktiviet, et nasjonalt prosjekt avsluttet i 2007 ii SLT står for Samordning av lokalt kriminalforebyggende tiltak iii BUK står for Barn – unges kommunestyre
------------------------------------------------------------------------------------------------------------Kommunedelplan for folkehelse 2009 – 2012
6
Flere høringsinstanser er særlig opptatt av dilemmaer i forholdet mellom tiltak i planen rettet mot barn/ungdom og manglende tiltak rettet mot voksne, eldre og funksjonshemmede
Forebyggingsteamet for eldre er gått over fra å være et prosjekt til å bli en del av den permanente driften fra 2009.
Mange av tiltakene i folkehelseplanen er direkte eller indirekte også rettet mot voksne, eldre og funksjonshemmedeiv, men ikke så tydelige som konkrete aktivitetstilbud/tiltak for disse. Det er samtidig viktig å påpeke at tiltak 8.2 Revidere kommunens saksbehandlingsrutiner for å ivareta folkehelseplanens satsingsomrområder er et generelt virkemiddel i saksbehandling og tjenesteutvikling. Gjennom FYSAK-arbeidet er det laget en oversikt med beskrivelse av over 30 ulike gruppeaktiviteter for ulike målgrupper/tilpasningerv. Dette arbeidet er planlagt videreutviklet (tiltak 2.6). I utkastet til kommunedelplan står det også under tiltaksområde 2 at (...) ”Vi vil at kommunens ansatte skal bruke fysisk aktivitet som tiltak på lik linje med samtale, sosial trening, omsorg og behandling – fordi det er dokumentert at fysisk aktivitet har positiv effekt på fysisk og psykisk helse og beskytter mot utvikling av en rekke sykdommer/tilstander. Vi vil at tilbudene til de som trenger særlig tilrettelegging, vurderes og videreutvikles/utvides i samarbeid med aktuelle brukergrupper.”
Alle ungdomsskolene inkl. Steinerskolen deltar i FRI (se www.fristedet.no).FRI er et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk basert på verdiene selvstendighet, mestring og frihet til å ta egne valg. Antall påmeldte elever varierer mye, og gjennomføringsgraden av undervisningsprogrammet er ikke kjent.
5. Satsingsområdene
Kommunedelplanen omfatter tiltak innenfor 8 tiltaksområder som samlet dekker planprogrammets 3 angitte satsingsområder:
Utjevne sosial ulikhet ”Den moderne fattigdommen truer verdigheten og friheten”, sa Per Fugelli, professor i sosialmedisin ved Universitet i Oslo, på Folkehelsedagen i Stange 9. januar 2008. Til sammen var det over 300 tilhørere tilstede på de tre foredragene denne dagen.
Generelt kan situasjonen når det gjelder sosiale ulikheter vedr. helse i Norge oppsummeres i disse punktenevi:• forekommer i alle aldersgrupper • gjelder for begge kjønn • er store uansett mål på sosial status • gjelder for mange ulike mål på helse • har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke • danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse
Sosiale ulikheter i helse kan sees på som summen av lange og kompliserte årsakskjeder:
iv Sosial boligbygging, gang- og sykkelstier, ”Aktiv på dagtid”(oversendt fylkeskommunen), videreføre ”Fra ønske til handling”, styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, foreldreskole i alle barneskoler, forebyggende samlivsarbeid, fast kontaktutvalg for samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor, etablere strategigruppe for folkehelsearbeid som bl.a. skal bidra til å videreføre FYSAK-satsingen. v www.stange.no (FYSAK)vi Kilde: Sosial- og helsedirektoratet, T.P. Torgersen og Ø. Giæver
------------------------------------------------------------------------------------------------------------Kommunedelplan for folkehelse 2009 – 2012
7
1. De grunnleggende sosiale faktorene er oppvekstforhold, arbeid, inntekt og boligforhold. Disse faktorene har potensielt stor innflytelse. Tiltak på dette området kan fjerne problemer lenger nede i strømmen av sammenhenger. Ulempen er at de grunnleggende faktorene kan være vanskelig å endre. På den annen side er det mye som kan gjøres lokalt for å sikre gode oppvekstvilkår.
2. Miljømessige, atferdsmessige og psykososiale risikofaktorer danner bindeleddene mellom de grunnleggende sosiale faktorene og deres negative effekter på helse. Dette er risikofaktorer med mer eller mindre velkjente helseeffekter. I visse tilfeller, for eksempel kosthold, vet vi til og med en del om de konkrete fysiske og kjemiske mekanismene som ligger til grunn. Dessuten er det langt enklere å rette tiltak mot slike mer avgrensede faktorer. Imidlertid vil tiltak rettet mot disse risikofaktorer sjelden være veldig effektive når den grunnleggende årsaken til problemet befinner seg i de sosiale faktorene.
3. I ”enden” av årsakskjeden er helsevesenet. Et rettferdig helsesystem er viktig nok, men det kan vanskelig gjøre noe mer enn å redusere effektene av negative helsedeterminanter lenger oppe i årsakskjeden.
Folkehelsearbeidet i Stange har som mål at alle tjenester og tiltak i Stange skal vurdere sin effekt på sosial ulikhet og vurdere
tiltak som kan utjevne forskjellene
Bedre psykisk helse blant barn og unge Psykiske vansker hevdes å være det viktigste helseproblemet blant barn og unge i dag og er forbundet med store personlige og samfunnsmessige omkostninger. Det er forholdsvis stor enighet om at mellom 10- 20% av alle barn mellom 4 og 10 år har så vidt store psykiske plager at dette påvirker deres funksjonsnivå. I Stange betyr dette mellom 130 – 265 barn.
Skolehelsetjenestens egne kartlegginger og elevundersøkelser bekrefter at mange elever i Stange-skolen rapporterer dårlig egenopplevd helse, sosialt miljø og læringsmiljø: Opp mot 40% av foreldrene til 8-åringene svarer at barna har helse og/eller trivsels-problemer (inkluderer alle slags helseproblemer og kjente diagnoser og trivselsproblemer). 12% av 14-åringene i Stange har ingen sosiale aktiviteter, og hele 23% av 17-åringene kommenterer at de
Figur 1. St. meld.nr.20 (2006-2007) ”Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller” og ”Gradientutfordringen. Sosial og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse” er sentrale dokumenter som beskriver status og tiltak.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------Kommunedelplan for folkehelse 2009 – 2012
8
er ensomme, deprimerte, rastløse, innesluttede eller aggressive. 40-50% av elevene i 5. – 10. trinn opplever for liten medvirkning i egen læring. vii
Atskillig mer kunnskap er tilgjengelig enn den som anvendes i praksis i forebyggende arbeid i dag. Det gjelder kunnskap om barnets medfødte potensiale, tidlig foreldre-barn samspill og tilknytning og de forhold som påvirker dette. Før trodde vi at barnets hjerne var arvet, og at dens utvikling var forutbestemt av barnets utrustning. Nyere hjerneforskning viser at den enkelte hjerne er bygget opp av en kompleks blanding av arv og erfaring.viii
Folkehelsearbeidet i Stange har som mål at alle barn og ungdommer hver dag skal oppleve å bli sett som en ressurs med mange
muligheter i seg
Fysisk aktivitet for de som trenger det mest Fysisk aktivitet er en kilde til helse og trivsel. For barn er lek den viktigste måten å utforske, forstå og takle tilværelsen på, og leken har stor betydning for barns motoriske, følelsesmessige og sosiale utvikling. For voksne og eldre kan fysisk aktivitet være en kilde til avkobling, sosialt samvær, følelse av mestring og glede over å være i god fysisk form. I tillegg beskytter fysisk aktivitet mot en rekke sykdommer og tilstander og er et viktig virkemiddel i behandling og habilitering/rehabilitering i helsetjenesten. Dokumentasjonen av de positive effektene av fysisk aktivitet er klare og entydige. For å oppnå økt fysisk aktivitet i befolkningen er det nødvendig med tiltak innenfor følgende områder: Tilrettelegging av fysiske omgivelser med vekt på tilgjengelighet for alle Bidra til at det finnes lokale lavterskeltilbud og gode muligheter for fysisk aktivitet i
fritiden og på viktige arenaer som barnehage, skole og arbeidsplass Motivere til aktiv livsstilix
Satsingsområdet er en stor utfordring fordi årsakene til at for mange er inaktive/for lite fysisk aktive er svært sammensatt. Nye funn viser at flere unge, både gutter og jenter, trener mer enn for bare få år siden. Sannsynligvis er det imidlertid sånn at hverdagsaktiviteten er gått ned, blant annet på grunn av transport til og fra skole og fritidsaktiviteter, og at totalaktiviteten
vii www.udir.no/skoleporten (læringsmiljø) viii Kari Killën: Barndommen varer i generasjoner. Kommuneforlaget ix Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009
Figur 2. Sammenheng mellom fysisk aktivitet og helsegevinst (Kilde: Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, I-1104 B, Departementene)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------Kommunedelplan for folkehelse 2009 – 2012
9
dermed med stor sannsynlighet er redusert. Teoretisk og erfaringsbasert forskning indikerer at framtidige tiltak for å øke fysisk aktivitet i sin alminnelighet bør vektlegge forhold knyttet til kvaliteten på det psykososiale klimaet som fysisk aktivitet og idrettslig utfoldelse finner sted under. Opplevelse av mestring, sosial inkludering og behovet for selvbestemmelse og innflytelse er sentrale faktorer. Hverdagsaktiviteten er også svært avhengig av tilrettelegging av fysiske omgivelser i nærmiljøet.
Programmer innen rammen av kroppsøvingsfaget i skolen viser seg å være effektive. Dette gjelder særlig tiltak som både i utforming, gjennomføring og evaluering legger vekt på tilrettelegging, mestring, sosial inkludering og ivaretakelse av behovet for selvbestemmelse og innflytelse (sosial-økologisk teori). x
Folkehelsearbeidet i Stange har som mål at andelen som er fysisk aktive i sin alminnelighet i hverdagen skal øke.
Tiltakene som beskrives i kapittel 6 dekker disse tre satsingsområdene.
6. Måling av effekt av tiltak Tiltakene i planen spenner over blant annet befolkningsrettede tiltak som for eksempel å bygge mer gang- og sykkelveier og for
barnebefolkningen å innføre forebyggende programmer om psykisk helse i alle skoler. prosessrettede tiltak som for eksempel etablering av rådmannens strategigruppe for
folkehelse, systematiske samarbeidsarenaer med bl.a. lag og foreninger og revidere saksbehandlingsrutinene for å konkretisere og synliggjøre ulike folkehelse-perspektiv.
grupperettede tiltak som for eksempel forebyggende samlivsarbeid for nygifte par og gruppeopplegg for familier som ønsker livsstilsendring.
tilretteleggende tiltak som for eksempel tilrettelegging i barnehager, skoler, SFO og fritid for lavterskeltilbud for fysisk aktivitet.
x Helsedirektoratet mai 2008: Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom. IS-1551
Figur 3. Figuren viser hvor stor aksjonsradius personer i ulike aldersgrupper har. (Kilde: Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, I-1104 B, Departementene)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------Kommunedelplan for folkehelse 2009 – 2012
10
Folkehelsearbeidets karakter er nettopp bredde av tiltak både innen alle samfunnssektorer og på ulike nivå.
Helse/folkehelse måles på mange ulike måter – for eksempel gjennomsnittlig levealder, sykelighet (antall sykdommer), daglig fysisk aktivitet, psykisk helse/angst/depresjon, andel uføretrygdede og arbeidsledige, selvopplevd helse, trivsel og sosialt nettverk, opplevelse av kontroll over eget liv, framtidstro osv. Måling av effekt av tiltak må gjenspeile folkehelsearbeidets karakter og omfang.
Eksempler på måling av effekter:
6.1 Følge utviklingen for Stange på www.shdir.no/kommunehelseprofiler. Se planens tiltak 8.4 ”Levekår og kommunehelseprofil”. Kommunebarometeret viser bl.a. tall for lav fødselsvekt, utdanningsnivå, lav inntekt, langtidssykemeldte, lovbrudd og dødelighet av kreft og hjerte-kar-sykdom. Nettstedet har en rekke data fra Statistisk sentralbyrå og Folkhelseinstituttet som kan bearbeides etter behov.
6.2 Følge utviklingen for Stange på www.utdanningsdirektoratet.no/skoleporten.Her finnes bla. data fra årlige elev- og foreldreundersøkelser om egenopplevd trivsel, medvirkning, sosialt miljø og læringsmiljø og resultater fra nasjonale kartlegginger og prøver som viser resultater vedrørende elevenes læringsutbytte. Gjennom Stange kommunes Kvalitetsvurderingssystem i skolen samles resultater og data knyttet til læringsutbytte og læringsmiljø ved den enkelte skole. Resultatene blir lagt fram og diskutert i samarbeidsutvalgene ved de enkelte skolene.
6.3 Årlig oppsummere, tilgjengeliggjøre for aktuelle samarbeidspartnere og følge utviklingen av skolehelsetjenestens kartlegginger (målretta helseundersøkelser til alle i 3. trinn, 8. trinn og 1. videregående skole) om fysisk og psykisk helse, trivsel og familieforhold.
6.4 Telle igangsatte tiltak og antall deltakere - for eksempler kartlegging/oppfølging av fysisk aktivitet i barnehager, skoler og SFO. Vurdere kvaliteten på tiltak gjennom evalueringer/brukerundersøkelser for kartlegging av erfaringer, trivsel og utbytte av aktiviteten bør gjøres.
6.5 Intern revisjon, for eksempel av prosedyre for tverrfaglig team i skolen.
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 11
7.
Tilta
k
Tilta
ksom
råde
1: S
osia
l bol
igby
ggin
g - v
erdi
g bo
lig fo
r alle
Vi h
arBo
ligso
sial
han
dlin
gspl
an so
m g
ikk
ut i
2007
. Man
ge a
v til
take
ne e
r ikk
e gj
enno
mfø
rt. B
åde
tjene
steu
tøve
re o
g bo
rger
e/br
uker
e ha
r væ
rt ty
delig
e på
beh
ovet
for b
edre
tilre
ttele
ggin
g av
fler
e ve
rdig
e og
hen
sikt
smes
sige
bol
iger
for v
ansk
elig
stilt
e. V
erdi
g bo
lig e
r et g
runn
legg
ende
be
hov,
og
for d
en e
nkel
te e
r bol
igen
bas
en fo
r liv
sutfo
ldel
se, s
osia
l try
gghe
t og
mes
tring
. ”K
omm
uneb
arom
eter
et”
xi fo
r Sta
nge
kom
mun
e vi
ser
at v
i i 2
006
hadd
e dr
øyt 1
0 %
fler
e so
m få
r sos
ialh
jelp
sstø
nad
og
ca. 2
5% fl
ere
arbe
idsl
edig
e op
ptil
24 å
r enn
land
sgje
nnom
snitt
et. Ø
kono
mis
k try
gghe
t og
verd
ig b
olig
hen
ger o
fte sa
mm
en.
Vi v
il at
de
som
tren
ger t
reni
ng i
å bo
får g
ode
treni
ngsf
orho
ld. D
e so
m ik
ke h
ar ø
kono
mis
k m
ulig
het f
or å
skaf
fe se
g eg
en b
olig
på
det å
pne
mar
kede
t, m
å få
mul
ighe
t til
star
te i
kom
mun
ale
bolig
er. V
i vil
unng
å ko
nsen
trasj
oner
av
bolig
er fo
r van
skel
igst
ilte,
ford
i det
te v
il ku
nne
øke
vans
kelig
hete
ne i
sted
et fo
r å u
tnyt
te e
vnen
som
et f
leks
ibel
t lok
alsa
mfu
nn/b
omilj
ø ha
r i se
g til
å lø
se u
tford
ringe
r. O
pple
velse
n av
bo
ligsi
tuas
jone
n er
en
nøkk
el ti
l å fo
rstå
forh
olde
t mel
lom
bol
ig, i
nnvi
rkni
ng p
å so
sial
t bom
iljø
og tr
ivse
l. D
e so
m ik
ke h
ar n
oe v
alg,
som
ikke
ka
n fly
tte se
lv o
m d
e vi
l det
, f.e
ks. p
ga. ø
kono
mi e
ller m
angl
ende
bol
igko
mpe
tans
e, h
ar e
t dår
lig u
tgan
gspu
nkt f
or ti
lpas
ning
og
trivs
el.
- og
dette
ska
l vi f
å til
ved
å
Tilt
ak
Ans
varl
ig/ig
angs
ettin
g B
udsj
ett
Tid
spla
n M
erkn
ad
Sats
ning
som
r.
1.1
Uta
rbei
de st
rate
gipl
an
for s
osia
l bol
igby
ggin
g R
ådm
anne
n
Akt
iv d
elta
kels
e fr
a vi
rkso
mhe
tsle
dere
og
Bol
igfo
reta
ket
100.
000
(dis
pone
res a
v re
serv
en)
Opp
star
t vår
en
2009
Pros
ess m
å in
kl.
bruk
erm
edv.
, vur
dere
fo
rhol
det m
ello
m so
s. hj
elps
støn
ader
og
boko
stna
der,
avkl
are
off.
ansv
ar o
g of
f.lån
/tils
kudd
sram
mer
1, 2
Se
es i
sam
men
heng
m
ed p
ågåe
nde
arbe
id
med
gje
nnom
gang
av
bofe
llesk
apen
e so
m
Bol
igfo
reta
ket d
isp.
xi S
e w
ww
.shdi
r.no/
kom
mun
ehel
sepr
ofile
r
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 12
Tilta
ksom
råde
2: F
ysis
k ak
tivite
t for
fler
e
Vi h
arm
ange
tilb
ud a
v ul
ike
type
r tre
ning
og
aktiv
itete
r i k
omm
unen
. Utfo
rdrin
gene
kny
ttet t
il å
få fl
ere
i fys
isk
aktiv
itet e
r at b
åde
kost
nads
nivå
et fo
r ak
tivite
tene
og
at p
rest
asjo
n og
kon
kurr
anse
, som
insp
irere
r man
ge, f
or a
ndre
rett
og sl
ett k
an v
ære
et h
inde
r for
å b
li m
ed. G
jenn
om F
YSA
K-
arbe
idet
er d
et la
get e
n ov
ersi
kt m
ed b
eskr
ivel
se a
v ov
er 3
0 ul
ike
grup
peak
tivite
ter
for u
like
mål
grup
per/t
ilpas
ning
erxi
i .
Vi v
il sø
rge
for a
t det
finn
es g
ratis
tilb
ud o
m ik
ke-k
onku
rran
sere
ttet f
ysis
k ak
tivite
t i a
lle b
arne
skol
ekre
tsen
e til
bar
n og
ung
dom
. Tilb
uden
e m
å ut
form
es k
onkr
et i
den
enke
lte k
rets
avh
engi
ng a
v ek
sist
eren
de ti
lbud
og
barn
og
ungd
oms e
gne
ønsk
er. A
ktiv
itete
ne b
ør h
a et
fam
iliep
ersp
ektiv
m
ed a
ktiv
itete
r for
vok
sne
og b
arn
sam
men
elle
r f.e
ks. a
t ”gå
-en-
tur”
-gru
pper
for f
orel
dre/
fore
satt
skje
r par
alle
lt. V
i vil
at e
ksis
tere
nde
sam
arbe
idsa
rena
er k
nytte
t til
barn
ehag
er o
g sk
oler
skal
væ
re a
ktiv
e på
driv
ere
for å
utv
ikle
tilre
ttele
ggin
g og
tilb
ud fo
r å ø
kehv
erda
gsak
tivite
ten.
Vi v
il at
kom
mun
ens a
nsat
te sk
al b
ruke
fysi
sk a
ktiv
itet s
om ti
ltak
på li
k lin
je m
ed sa
mta
le, s
osia
l tre
ning
, om
sorg
og
beha
ndlin
g –
ford
i det
er d
okum
ente
rt at
fysi
sk a
ktiv
itet h
ar p
ositi
v ef
fekt
på
fysi
sk o
g ps
ykis
k he
lse
og b
esky
tter m
ot u
tvik
ling
av e
n re
kke
sykd
omm
er/ti
lsta
nder
. Vi v
il at
tilb
uden
e til
de
som
tren
ger s
ærli
g til
rette
legg
ing,
vur
dere
s og
vide
reut
vikl
es/u
tvid
es i
sam
arbe
id m
ed a
ktue
lle
bruk
ergr
uppe
r.
- og
dette
ska
l vi f
å til
ved
å
Tilt
ak
Ans
varl
ig/ig
angs
ettin
gB
udsj
ett
Tid
spla
n M
erkn
ad
Sats
ning
som
r.
2.1
Uta
rbei
de g
ratis
uke
ntlig
fy
sisk
akt
ivite
tstil
bud
til
barn
og
ungd
om i
alle
ba
rnes
kole
kret
ser
Initi
ativ
take
r og
eval
uerin
gsan
svar
:Id
retts
råde
t. Id
retts
lag/
la
g og
fore
ning
er
Utre
des m
tp.
buds
jett
2010
Vur
dere
sam
arb.
med
tv
errf
aglig
team
i ba
rneh
agen
e og
sk
olen
e
1, 2
.Se
es i
smh.
med
K
omm
uned
elpl
an fo
r id
rett
og fy
sisk
akt
ivite
t 2.
2 G
ratis
idre
ttssk
ole
(alli
dret
tsko
le)
i alle
sk
olek
rets
er/id
retts
lagxi
ii
Virk
s.Kul
tur o
g fr
itid.
Sa
mar
beid
med
Id
retts
råde
t,id
retts
lage
ne/a
ndre
lag
og fo
reni
nger
150.
000
Utre
des m
tp.
buds
jett
2010
Id
retts
skol
en b
ør
være
gra
tis/n
este
n gr
atis
1,2
Sees
i sa
mm
enhe
ng
med
Kom
mun
edel
plan
fo
r idr
ett o
g fy
sisk
ak
tivite
t
xii S
e w
ww
.stan
ge.n
o (F
YSA
K)
xiii 4
idre
ttsla
g ar
rang
erte
idre
ttsko
le v
åren
200
8 m
ed ti
lsam
men
228
del
take
re. S
e sa
k 08
/138
5
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 13
T
iltak
A
nsva
rlig
/igan
gset
ting
Bud
sjet
t T
idsp
lan
Mer
knad
Sa
tsni
ngso
mr.
2.
3 Ӂ
pen
hall”
hve
r fre
dag
i St
ange
halle
n fo
r alls
idig
e ak
tivite
ter f
or
ungd
omss
kole
elev
er
Kul
tur o
g fr
itid
Stan
geha
llen
43.2
00(h
alle
ie 1
800
+ en
un
gdom
sarb
eide
r 60
0 +
friv
illig
e vo
ksne
? 1
8 uk
er i
året
)
Bud
sjet
tsak
201
0
1, 3
2.4
Byg
ge u
t gan
g- o
g sy
kkel
veie
rK
omm
unes
tyre
t be
vilg
ning
sans
varli
g.R
ådm
anne
n ig
angs
ette
sa
mar
beid
mel
lom
fler
e ak
tøre
r.
Lø
pend
e B
ehov
for y
tterli
gere
st
yrki
ng a
v ut
bygg
ings
takt
enso
m e
r ved
tatt
i ko
mm
unes
tyre
t. Jf
. og
så h
ørin
g til
N
asjo
nal
trans
portp
lan
i mai
20
08
1,3
Sees
i sa
mm
enhe
ng
med
Tr
afik
ksik
kerh
etsp
lane
n 20
05-2
008.
Vur
dere
ut
vikl
ing
av ”
bilfr
ie
skol
eson
er”
2.5
”Akt
iv p
å da
gtid
” R
ådm
anne
ns
stra
tegi
grup
pe
Fors
lage
t er
over
send
tFy
lkes
kom
mun
en
16.0
9.08
Sew
ww
.apd
.osl
o.no
For a
lle m
lm 1
8 og
65
år s
om s
tår h
elt/
delv
is u
tenf
or
arbe
idsl
ivet
og
mot
tar
• Syk
epen
ger
• Attf
ørin
gs- e
ller
reha
bilit
erin
gspe
nge
r • Ufø
reyt
else
r • O
verg
angs
støn
ad
• Dag
peng
er
• Øk.
sosi
alst
øtte
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 14
T
iltak
A
nsva
rlig
/igan
gset
ting
Bud
sjet
t T
idsp
lan
Mer
knad
Sa
tsni
ngso
mr.
2.
6 G
jenn
omgå
og
eval
uere
tri
m/tr
enin
gstil
bud
for d
e so
m tr
enge
r til
rette
legg
ingxi
v
Råd
man
nens
st
rate
gigr
uppe
for
folk
ehel
sear
beid
20
09
Ta u
tgan
gspu
nkt i
FY
SAK
-ove
rsik
ten
over
gru
pper
. Se
ww
w.st
ange
.no
(FY
SAK
)
Tilta
ksom
råde
3: F
ysis
k ak
tivite
t i b
arne
hage
, sko
le o
g SF
O
Vi h
argj
enno
m rå
dman
nens
styr
ings
doku
men
ter o
g FY
SAK
-sat
sing
en si
den
2006
hat
t mål
setti
nger
om
dag
lig fy
sisk
akt
ivite
t i a
lle b
arne
hage
r og
skol
er. M
ye g
odt a
rbei
d gj
øres
, men
mål
ene
er sa
mle
t set
t ikk
e nå
dd. I
200
8 er
det
ca.
470
bar
n i S
FO (
av to
talt
ca. 7
60 b
arn
i 1.-4
. kla
sse)
, og
SFO
er d
erfo
r ogs
å en
vik
tig a
rena
for å
nå
man
ge. B
arne
tråkk
-reg
istre
ringe
r er g
jenn
omfø
rt ve
d 7
barn
e- o
g un
gdom
ssko
ler i
Sta
nge,
og
dette
er
en
vikt
ig re
ssur
s for
pla
narb
eid
og ti
lrette
legg
ing
i lok
alm
iljøe
t. Se
http
://ba
rnet
rakk
.stat
kart.
no.
Vi v
il at
bar
neha
gene
, sko
lene
og
SFO
gen
erel
t ska
l job
be fo
r økt
fysi
sk a
ktiv
itet o
g sp
esie
lt få
til d
aglig
e FY
SAK
-økt
er (e
ller t
ilsva
rend
e) so
m e
r til
rette
lagt
for m
angf
old
og v
ektle
gger
mes
tring
, sos
ial i
nklu
sjon
og
beho
vet f
or se
lvbe
stem
mel
se o
g in
nfly
tels
e og
ikke
pre
stas
jon.
Vi v
il at
ba
rneh
agen
e og
SFO
skal
vur
dere
akt
ivite
tene
sine
med
særli
g op
pmer
ksom
het p
å in
nhol
det i
”fr
ilek”
og
de a
nsat
tes f
aktis
ke fu
nksj
on so
m
delta
ker o
g in
spira
tor f
or fy
sisk
akt
ivite
t.
xiv S
lik ti
lrette
legg
ing
skal
inkl
uder
e bå
de fy
sisk
e, p
syki
ske
og k
ultu
relle
forh
old
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 15
- og
dette
ska
l vi f
å til
ved
å
Tilt
ak
Ans
varl
ig/ig
angs
ettin
g B
udsj
ett
Tid
spla
n M
erkn
ad
Sats
ning
som
r.
3.1
Vid
ereu
tvik
le
dagl
ige
FYSA
K-
økte
r (el
.l.) i
ba
rneh
age,
skol
er
og S
FOxv
Virk
som
hets
lede
rne/
le
dern
eSe
es i
sam
men
heng
m
ed st
yrki
ng
av b
udsj
ett
2009
(230
.000
)
D
et fi
nnes
man
ge
erfa
ringe
r og
eval
uerin
ger
på o
mrå
det.
xvi
1, 2
, 3
Sees
i sa
mm
enhe
ng m
ed
arbe
id m
ed S
kole
polit
isk
hand
lings
plan
,ba
rneh
agen
es å
rspl
an o
g st
atlig
sats
ning
3,
2 V
urde
re
kom
peta
nseb
eh. i
al
le v
irkso
mhe
ter
Pers
onal
og
orga
nisa
sjon
Lø
pend
e dr
ift
2009
Å
rlig
kom
peta
nsep
lan
1, 3
3.3
Fra
Øns
ke ti
l H
andl
ing
Gru
pper
for
fam
ilier
som
øn
sker
livss
tilse
ndrin
g.
Lede
nde
hels
esøs
ter
20
09
Pros
jekt
et a
vslu
ttes
1.3.
09. A
rbei
det
vide
refø
res g
jenn
om
met
odeb
ruke
n i o
rdin
ært
hels
esøs
tera
rbei
d.
1, 2
, 3
Tilta
ksom
råde
4: M
edvi
rkni
ng
Vi h
ar
mul
ighe
ter f
or m
edvi
rkni
ng p
å m
ange
ulik
e ni
våer
og
aren
aer i
Sta
nge.
Dem
okra
tiske
val
g, o
rgan
isas
jons
frih
et o
g yt
rings
frih
et e
r gru
nnpi
lare
r i
sam
funn
et. B
arn
og u
ngdo
m e
r ei g
rupp
e m
ed st
ort m
angf
old
som
er i
”an
legg
sfas
en”
av l
ivet
og
klar
e fo
r del
take
lse
i sam
funn
et. D
e m
å læ
re
om o
g øv
es i
delta
kels
e og
med
virk
ning
. På
alle
skol
er e
r det
ele
vrep
rese
ntan
ter i
sam
arbe
idsu
tval
g og
skol
emilj
øutv
alg
– m
en k
lare
r de
voks
ne
å ho
lde
møt
er d
er e
leve
ne få
r ree
ll m
edin
nfly
tels
e?
Vi v
il at
alle
bar
n sk
al o
pple
ve å
bli
sett
og h
ørt.
Bar
n og
ung
dom
, og
de so
m a
rbei
der m
ed b
arn
og u
ngdo
m i
ulik
e sa
mm
enhe
nger
, sk
al læ
re o
m
retti
ghet
er, p
likte
r og
mul
ighe
ter f
or d
elta
kels
e og
sam
arbe
id i
sam
funn
et. V
i øns
ker b
alan
se m
ello
m a
lle d
eler
av
kom
mun
en i
mul
ighe
ter f
or
delta
kels
e og
vil
at R
omed
al u
ngdo
mss
kole
kret
s gje
nnom
folk
ehel
sepl
anen
skal
prio
riter
es m
ed fr
amtid
sver
kste
d so
m ti
ltak.
Utb
yggi
ng a
v E6
/Dov
reba
nen,
kom
mun
edel
plan
Otte
stad
og
kom
mun
edel
plan
(und
er fo
rber
edel
se) S
tang
ebye
n ha
r gitt
/gir
de a
ndre
to k
rets
ene
mye
xv S
FO st
år fo
r sko
lefr
itids
ordn
inge
n xv
i ”Id
rett
+ SF
O =
sant
!” .
Se w
ww
.idre
tt.no
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 17
Tilt
ak
Ans
varl
ig/ig
angs
ettin
gB
udsj
ett
Tid
spla
n M
erkn
ad
Sats
ning
som
r.
5.1
Møt
epla
sser
i lo
kals
amfu
nnet
K
ultu
r og
friti
d
Utre
des i
20
09U
ngdo
msg
rupp
a i f
okus
.xvii E
gne
fram
tidsv
erks
ted
på te
mae
t i B
UK
. Fr
amtid
sver
kste
d R
omed
al se
4.2
1,2
5.2
Ung
dom
shus
et
åpen
t 2. h
ver f
reda
g pe
riode
n 0
1.09
–
31.0
5
Kul
tur o
g fr
itid
Bud
sjet
tsak
201
0 11
4.00
0 pr
. år
pr.st
ed
Er
eta
bler
t på
ungd
omsh
uset
i O
ttest
ad.
Vur
dere
opp
star
t av
sam
me
tilbu
d på
Sta
nge
ungd
omsk
afe
(Mei
erik
jelle
ren)
1, 2
5.3
”Drø
mm
euka
”/gr
atis
ak
tivite
tstil
bud
i hø
stfe
rieuk
a
Råd
man
nen/
R
ådm
anne
ns
stra
tegi
grup
pe fo
r fo
lkeh
else
arbe
id
50.0
00.
Avh
engi
g av
om
fang
og
bidr
ag
fra
friv
illig
e la
g og
fo
reni
nger
.Pl
anle
ggin
g, in
fo,
mat
erie
ll,
trans
port,
hon
orar
,
Årli
g fr
a hø
stfe
rieuk
a20
09
Arr
ange
rt i 2
005
av V
erde
nsda
gen
for p
syki
sk h
else
-kom
iteen
. H
oved
mål
mes
trin
g og
sosi
al
inkl
uder
ing.
Bre
d in
vita
sjon
til s
amar
beid
med
ba
rn o
g un
gdom
, lag
og
fore
ning
er
og k
omm
unen
s frit
idst
ilbud
. Lei
e av
pro
fesj
onel
le ti
l kon
kret
e ak
tivite
ter.
1, 2
, 3
5.4
Sosi
al u
likhe
t i
skol
enR
ådm
anne
n 50
.000
20
10
Bid
rar S
tang
esko
len
til ø
kt e
ller
redu
sert
sosi
al u
likhe
t?
Invi
tere
ress
ursp
erso
n in
nenf
or
skol
efor
skni
ng ti
l å g
jøre
en
konk
ret v
urde
ring/
eval
uerin
g
1 Sees
i sa
mm
enhe
ng
med
Fyl
kesm
anne
ns
Tils
yn e
tter
grat
issk
olep
rinsi
ppet
(200
7) o
g ar
beid
med
Sk
olep
oliti
skha
ndlin
gspl
an5.
5 ”D
et g
ode
møt
e m
ello
m b
arn
og
voks
ne”
Råd
man
nen
Virk
som
hets
lede
re
3-
årig
sa
tsni
ng fr
a 20
09?
Syst
emat
isk
sats
ning
på
folk
ehel
sear
beid
/sos
ialp
edag
ogis
ke
met
oder
for a
lle a
nsat
te i
skol
ene
+ SF
O. F
ølge
s opp
som
tem
a i
dial
ogm
øten
e.
1, 2
Se
es i
smh.
med
arb
eid
med
Sko
lepo
litis
k ha
ndlin
gspl
an
xvii K
ultu
r og
friti
d ha
r ove
rsik
r ove
r 13
ulik
e ty
pe u
ngdo
msk
lubb
er/m
øtes
tede
r dre
vet a
v ko
mm
unen
(5) e
ller a
ndre
. 4 a
v di
sse
sted
ene
er fo
r gru
ppa
6-13
år.
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 16
oppm
erks
omhe
t og
mul
ighe
ter f
or d
elta
kels
e. V
i vil
at b
ruke
rmed
virk
ning
ift.
eval
uerin
g og
utv
iklin
g av
kom
mun
ens t
jene
stet
ilbud
skal
styr
kes
både
som
kun
nska
psom
råde
og
arbe
idsv
erkt
øy.
- og
dette
ska
l vi f
å til
ved
å
Tilt
ak
Ans
varl
ig/ig
angs
ettin
g B
udsj
ett
Tid
spla
n M
erkn
ad
Sats
ning
som
r.
4.1
Opp
lærin
g av
ele
vråd
i ba
rnes
kole
r og
ungd
omss
kole
r og
kon
takt
lære
re
Råd
man
nen
Sekr
. for
BU
K
15.0
00.
Fra
2009
sp
leis
elag
mel
lom
vi
rkso
mhe
tene
s dr
iftsb
udsj
ett
Årli
g fr
a hø
sten
20
08Sk
jønn
smid
ler f
ra
Fm. i
200
8 1,
2
4.2
Fram
tidsv
erks
ted
Rom
edal
un
gdom
ssko
lekr
ets
Råd
man
nen
Virk
som
hets
lede
re
21.0
00.
Skjø
nnsm
idle
r fr
a Fy
lkes
-m
anne
n i
2008
Vin
tere
n 20
09
Foku
s al
ders
grup
pene
opp
til
24
år
1, 2
Tilta
ksom
råde
5: B
edre
psy
kisk
hel
se b
lant
bar
n og
ung
dom
Vi h
ar
doku
men
tert
kunn
skap
om
at e
t sun
t sel
vbild
e er
vår
t vik
tigst
e ”i
mm
unfo
rsva
r”. V
i har
und
ersø
kels
er fr
a 3.
trin
n, 8
. trin
n og
1. v
ider
egåe
nde
skol
e (s
kole
hels
esøs
tertj
enes
ten)
, nas
jona
le p
røve
r og
elev
unde
rsøk
else
r i S
tang
e so
m v
iser
at t
rivse
l og
psyk
isk
hels
e bl
ant b
arn
og u
ngdo
m e
r et
stor
t om
råde
som
tren
ger s
tørr
e in
nsat
s.
Vi v
il at
alle
bar
n og
all
ungd
om i
Stan
ges s
kole
r og
barn
ehag
er s
kal
erfa
re a
t vok
sne
har
Ӂpe
nhet
– T
rygg
het –
Man
gfol
d” so
m v
erdi
grun
nlag
. H
oldn
inge
n ”
barn
og
ungd
om e
r en
ress
urs”
skal
utv
ikle
s sys
tem
atis
k fo
r å u
tford
re fa
gfol
k og
vår
kol
lekt
ive
tend
ens t
il å
foku
sere
på
det
nega
tive
fram
for d
et p
ositi
ve. V
i vil
at h
vert
barn
skal
opp
leve
å ly
kkes
med
noe
i si
n hv
erda
g –
dette
er s
pesi
elt v
iktig
for b
arn
og u
ngdo
m so
m
oppl
ever
mot
gang
på
ett e
ller f
lere
livs
områ
der.
Vi v
il at
bar
n og
ung
e so
m sl
iter,
skal
bli
sett
og h
ørt o
g få
nød
vend
ig b
ista
nd ti
dlig
st m
ulig
.
- og
dette
ska
l vi f
å til
ved
å
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 18
Tilt
ak
Ans
varl
ig/ig
angs
ettin
g B
udsj
ett
Tid
spla
n M
erkn
ad
Sats
ning
som
r.
5.6
Styr
ke
hels
esta
sjon
s- o
g sk
oleh
else
tjene
sten
Kom
mun
esty
ret
500.
000
pr st
illin
g B
udsj
etts
ak
2010
Utv
ide
tilst
edet
id p
å sk
olen
e, st
yrke
ar
beid
et m
ed
fore
ldre
veile
dnin
gspr
ogr.,
utv
ide
fam
iliet
eam
ets m
ålgr
uppe
(nå
barn
0-
3 år
), sy
stem
atis
k ta
i br
uk
doku
men
terte
met
oder
ift.
grup
per
for b
arn
med
psy
kisk
syke
fore
ldre
(B
APP
), gr
uppe
r for
bar
n m
ed
skilt
e fo
reld
re (P
IS),
sam
livs/
fore
ldre
kurs
, sty
rke
oppf
ølgi
ngen
av
de m
ed m
ange
ris
ikof
akto
rer,
ulik
e ev
alue
rte
arbe
idsm
etod
er if
t. sa
msp
illsp
robl
emer
1, 2
Sees
i sa
mm
enhe
ng
med
- H
else
- og
sosi
alpl
anen
200
7-20
14- H
andl
ings
plan
for
psyk
isk
hels
earb
eid
2007
-201
0
5.7
”Tve
rrfa
glig
team
” –
pros
edyr
en sk
al
følg
es.
Virk
som
hets
lede
re,
skol
ene
og B
arn
og
fam
ilie
Løpe
nde
drift
20
09
Inte
rnre
visj
on 2
008-
2009
med
år
saks
kartl
eggi
ng o
g op
pføl
ging
2
5.8
Innf
øre
”Tve
rrfa
glig
team
” i b
arne
hage
ne
Virk
som
hets
lede
r, ba
rneh
agen
e og
Bar
n og
fa
mili
e
Løpe
nde
drift
20
09
2
5.9
Innf
øre
fore
bygg
ende
prog
ram
om
ps
ykis
k he
lse
i alle
sk
oler
Virk
som
hets
lede
rne
i gr
unns
kole
n.Fy
lkes
dire
ktør
en fo
r vi
dere
gåen
deop
plæ
ring/
lede
nde
hels
esøs
ter f
or v
gs
Prog
ram
-m
ater
ielle
t er
grat
is (k
un p
orto
)
Høs
t 200
9 U
like
prog
ram
å v
elge
i. E
ks.:
1.tri
nn:Z
ippy
s ven
ner:
4 sk
oler
br
uker
det
te p
rogr
amm
et fr
a 20
09
8.-1
0. tr
.Al
le h
ar e
n ps
ykis
k he
lse
(tilp
asse
t hve
rt tri
nn).
Vid
ereg
åend
e:VI
P, v
enn1
og
Step
Sew
ww
.psy
kisk
hels
eisk
olen
.no
2 Ogs
å el
emen
t i a
rbei
d m
ed S
kole
polit
isk
hand
lings
plan
og
løpe
nde
utv.
arbe
id a
v læ
rings
milj
øet
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 19
Tilt
ak
Ans
varl
ig/ig
angs
ettin
g B
udsj
ett
Tid
spla
n M
erkn
ad
Sats
ning
som
r.
5.10
For
eldr
esko
le i
alle
ba
rnes
kole
neV
irkso
mhe
tsle
dere
sk
oler
Løpe
nde
drift
20
10
Noe
erf
arin
g i k
omm
unen
1,
2
Sees
i sa
mm
enhe
ng
med
- o
ppst
art r
us- o
g to
bakk
sfor
ebyg
gend
epr
ogra
m Ø
PPxv
iii i
regi
av
SLT
-gru
ppa
- sko
lepo
litis
k ha
ndlin
gspl
an
5.11
For
ebyg
gend
e sa
mliv
sarb
eid
- Fel
les
diak
onig
rupp
e fo
r m
enig
hete
ne i
den
Nor
ske
kirk
e i
Stan
ge h
ar k
urse
t -
- Virk
som
het b
arn
og fa
mili
e,
Hel
sest
asjo
nen
har
kurs
et”G
odt
sam
liv”
for
1.g.
fore
ldre
.
Felle
s dia
koni
grup
pe fo
r m
enig
hete
ne i
den
Nor
ske
kirk
e i S
tang
e
Virk
som
het b
arn
og
fam
ilie
Kur
sene
fian
sier
es
av lø
pend
e dr
ift
Uttr
ekks
prem
ie
finan
sier
esgj
enno
m
sple
isel
ag d
ekke
t av
løpe
nde
drift
smid
ler.
2009
K
urse
ne e
r gra
tis fo
r del
take
rne.
”G
lattk
jøri
ngsk
urs f
or n
ygift
e” -
gjen
nom
ført
i 200
8 fo
r 4
par.
God
ev
alue
ring
fra
delta
kern
e.
”God
t sam
liv”
tilb
ys c
a. 2
g/å
r når
jo
rdm
ortje
nest
en h
ar k
apas
itet.
Fors
lag
fra
Felle
s dia
koni
grup
pe:
kr.1
5.00
0 fo
r fin
ansi
erin
g av
re
krut
tere
nde
uttr
ekks
prem
ie b
lant
ku
rsde
ltake
rne.
Fin
ansi
erin
g gj
enno
m ”
sple
isel
ag”
mel
lom
ko
mm
unen
og
kirk
ebud
sjet
tet m
tp.
delta
kere
på
begg
e ku
rs.
1, 2
G
od p
syki
sk h
else
hos
fo
reld
re o
g go
de
rela
sjon
er m
ello
m
voks
ne e
r en
grun
nbje
lke
i bar
ns
psyk
iske
hel
se.
xviii
Et r
usfo
reby
ggen
de o
pple
gg fo
r for
eldr
emøt
er p
å un
gdom
strin
net.
Sam
arbe
id m
ed Ø
stla
ndsk
kom
peta
nses
ente
r for
rus o
g av
heng
ighe
t
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 20
Tilta
ksom
råde
6: R
essu
rsko
blin
g
Vi h
arm
ye k
ompe
tans
e og
man
ge ti
ltak
i Sta
nge.
Lik
evel
erf
arer
vi a
t vi k
unne
utn
ytte
ress
urse
ne o
g ko
mpe
tans
en b
edre
gje
nnom
ress
ursk
oplin
g og
be
dre
sam
arbe
id. E
n ut
ford
ring
er å
hol
de o
vers
ikt o
ver a
ktue
lle sa
mar
beid
spar
tner
e og
der
es k
ompe
tans
e og
å jo
bbe
syst
emat
isk
med
å
etab
lere
/vid
ereu
tvik
le d
e go
de o
g m
ålre
ttede
sam
arbe
idsa
rena
er. S
tang
e ko
mm
une
har p
rose
dyre
r for
ind
ivid
uell
plan
og
for
ansv
arsg
rupp
er,
og d
et e
r beh
ov fo
r sys
tem
atis
k op
plæ
ring
i rol
len
som
per
sonl
ig k
oord
inat
or o
g br
uker
med
virk
ning
. Erf
arin
g vi
ser i
mid
lerti
d at
det
er e
t ko
ntin
uerli
g be
hov
for o
pplæ
ring
knyt
tet t
il ta
ushe
tspl
ikt o
g sa
mty
kke
som
gru
nnle
ggen
de v
erkt
øy fo
r sam
arbe
id g
ener
elt.
Vi v
il at
tjen
este
r og
fagp
erso
ner s
kal k
unne
utn
ytte
sin
kom
peta
nse
gjen
nom
bl.a
. rel
evan
te sa
mar
beid
sare
naer
med
kla
r stru
ktur
, kla
rt in
nhol
d og
m
anda
t. V
i vil
at k
ompe
tans
en o
m b
ruke
rmed
virk
ning
skal
styr
kes s
yste
mat
isk
og, a
t bru
kern
e sk
al h
a en
like
verd
ig st
atus
og
sees
på
som
den
vi
ktig
ste
ress
urse
n i s
itt e
get l
iv. V
i vil
at re
ssur
sene
og
kom
peta
nsen
skal
utn
ytte
s bed
re g
jenn
om å
sørg
e fo
r at a
lle h
ar ti
lstre
kkel
ig k
unns
kap
om re
gelv
erke
t som
om
hand
ler t
aush
etsp
likt,
sam
tykk
e, sa
mar
beid
og
retti
ghet
er.
-og
det
te s
kal v
i få
til v
ed å
T
iltak
A
nsva
rlig
/iga
ngse
ttin
g B
udsj
ett
Tid
spla
n M
erkn
ad
Sats
ning
som
r.
6.1
Net
tver
kska
rt/ar
enak
artle
ggin
g i E
QS
for a
lle
virk
som
hete
r/avd
elin
ger
Virk
som
hets
lede
rne
Løpe
nde
drift
20
09
Fylk
esm
anne
ns
rapp
ort e
tter
tilsy
n m
ed
barn
ever
n og
sa
mar
beid
ende
tje
nest
er i
mai
20
08
2 Sees
i sa
mm
enhe
ng
med
Ef
fekt
ivis
erin
gsne
ttver
k ps
ykis
k he
lse
og
Stan
ge k
omm
unes
pla
n fo
r ege
t arb
eid
6.2
Øke
kom
peta
nsen
om
ta
ushe
tspl
ikt o
g in
nhen
ting
av
sam
tykk
e
Pers
onal
og
orga
nisa
sjon
Lø
pend
e dr
ift
2009
Se
ntra
l op
plæ
rings
plan
2
6.3
Etab
lere
fast
kon
takt
utva
lg fo
r sa
mar
beid
mel
lom
kom
mun
en
og fr
ivill
ig se
ktor
om
kon
kret
e til
tak
Råd
man
nen/
stra
tegi
grup
pa
for f
olke
hels
e Lø
pend
e dr
ift
2009
1, 2
, 3
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 21
Tilt
ak
Ans
varl
ig /i
gang
sett
ing
Bud
sjet
t T
idsp
lan
Mer
knad
Sa
tsni
ngso
mr.
6.
4 Sy
stem
atis
k ko
mpe
tans
eopp
bygg
ing
i br
uker
med
virk
ning
Pers
onal
og
orga
nisa
sjon
Pr
iorit
erin
g in
nen
sent
ral
oppl
ærin
gspl
an
2009
Se
ntra
l op
plæ
rings
plan
1, 2
| Tilta
ksom
råde
7: Ø
ke a
ndel
en s
om g
jenn
omfø
rer v
ider
egåe
nde
utda
nnin
g
Vi h
ardo
kum
ente
rt ku
nnsk
ap o
m a
t for
delin
gen
av h
else
og
sykd
om i
befo
lkni
ngen
følg
er e
n sk
rå li
nje,
fra
de m
ed k
ort u
tdan
ning
, uts
atte
yrk
er o
g då
rligs
t inn
tekt
til d
e m
ed la
ng u
tdan
ning
, min
dre
utsa
tte y
rker
og
høy
utda
nnin
g. H
else
i de
nne
sam
men
heng
om
fatte
r ogs
å op
plev
dhe
lse/
trivs
el. S
tang
e (o
g H
edm
ark)
ligg
er g
odt o
ver l
ands
gjen
nom
snitt
et i
ande
len
som
bar
e ha
r gru
nnsk
ole
som
høy
este
utd
anni
ng (2
5% fl
ere
enn
land
sgje
nnom
snitt
et i
alde
rsgr
uppa
30-
39 å
r). 3
1% a
v el
even
e (3
8% a
v gu
ttene
, 23%
av
jent
ene)
som
beg
ynne
r i v
ider
egåe
nde
skol
e i
Hed
mar
k fu
llfør
er ik
ke d
enne
opp
lærin
gen
(200
6). N
asjo
nalt
er p
rose
nten
24%
. Sta
nge
har i
nnfø
rt et
kva
litet
svur
derin
gssy
stem
i sk
olen
som
ka
rtleg
ger,
regi
stre
rer o
g fø
lger
opp
ele
vene
s læ
rings
milj
ø og
lærin
gsut
bytte
gje
nnom
hel
e gr
unns
kole
løpe
t. Sy
stem
et g
ir sk
olen
og
skol
eeie
r et
godt
gru
nnla
g til
å se
tte in
n til
tak
tidlig
og
med
det
en
stør
re m
ulig
het t
il å
sikr
e al
le e
leve
r gru
nnle
ggen
de fe
rdig
hete
r og
økt l
ærin
gsut
bytte
.
Vi v
il øk
e an
dele
n so
m g
jenn
omfø
rer u
tdan
ning
på
vide
regå
ende
skol
e-ni
vå.
Det
te e
r et l
angs
iktig
mål
som
må
star
te n
å m
ed d
okum
ente
rt ef
fekt
ive
tilnæ
rmin
gsm
åter
og
tilta
k på
bre
d fr
ont i
forh
old
til d
agen
s ele
ver.
”Læ
ring
gir
mes
trin
g, m
estr
ing
gir h
else
” er
en
sann
het s
om g
jeld
er h
elt f
ragr
unns
kole
nivå
.xix V
i vil
styr
ke sa
mar
beid
et m
ello
m k
omm
unen
og
Fylk
esko
mm
unen
s vid
ereg
åend
e op
plæ
ring
(VG
O) i
nkl.
Opp
følg
ings
tjene
sten
.
xix S
e ra
ppor
ten
”Utd
anni
ng o
g he
lseu
likhe
ter.
Prob
lem
still
inge
r og
fors
knin
gsfu
nn”
Hel
sedi
rekt
orat
et IS
-157
3 ht
tp://
ww
w.h
else
dire
ktor
atet
.no/
vp/m
ultim
edia
/arc
hive
/000
82/U
tdan
ning
_og_
hels
eul_
8232
9a.p
df
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 22
-og
det
te s
kal v
i få
til v
ed å
T
iltak
A
nsva
rlig
/igan
gset
ting
B
udsj
ett
Tid
spla
n M
erkn
ad
Sats
ning
som
r.
7.1
Skol
epol
itisk
ha
ndlin
gspl
anK
omm
unes
tyre
t M
anda
t god
kjen
t jun
i 20
08
Ig
angs
att
Sam
arbe
id m
ed
vide
regå
ende
opp
lærin
g i F
ylke
skom
mun
en o
m
fage
t utd
anni
ngsv
alg.
Kar
riere
veile
dnin
g til
tak
i ung
dom
ssk.
1
7.2
Alte
rnat
ive
lærin
gsar
enae
rV
irkso
mhe
tsle
dern
e
2009
N
oe e
rfar
ing
i ko
mm
unen
. Sam
arb.
m.
Ung
t ent
repr
enør
skap
Hed
mar
k w
ww
.ue.
no
1 Sees
i sm
h. m
ed
arbe
id m
ed
skol
epol
itisk
hand
lings
plan
7.3
Uta
rbei
de ru
tiner
for
sam
arbe
id o
m
over
gang
er m
ello
m
barn
ehag
e –
barn
etrin
n –
ungd
omss
kole
trinn
–
vide
regå
ende
skol
etrin
n
Råd
man
nen.
V
irkso
mhe
tsle
dern
e i
barn
ehag
e, sk
oler
og
Bar
n og
fam
ilie
Løpe
nde
drift
20
09
Sees
i sa
mm
enhe
ng m
ed
pros
edyr
er fo
r in
divi
duel
l pla
n,
ansv
argr
uppe
r og
tver
rfag
lig te
am.
Ung
dom
skon
takt
ene
møt
er 7
.kl.
hver
vår
. Sa
mar
b.m
ed
vide
regå
ende
opp
lærin
g,
fylk
esko
mm
unen
.
1
Tilta
ksom
råde
8: F
olke
hels
earb
eid
som
pro
sess
og
tjene
steu
tvik
lings
områ
de
Vi h
arna
sjon
ale
styr
ings
doku
men
ter o
g fa
glig
e re
tnin
gslin
jer /
fakt
adok
umen
tasj
on o
m fo
lkeh
else
arbe
id so
m sa
tsni
ngso
mrå
de. V
i har
gje
nnom
arb
eide
t m
ed fo
relig
gend
e ko
mm
uned
elpl
an e
rfar
t kon
kret
og
verd
iska
pend
e ny
tte a
v m
øtea
rena
er p
å tv
ers a
v fa
g og
ans
vars
områ
der.
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
----
Kom
mun
edel
plan
for f
olke
hels
e 20
09 –
201
2 23
Vi v
il at
kom
mun
en so
m o
rgan
isas
jon
skal
ha
verk
tøy
for p
rose
sser
og
tjene
sytin
g so
m si
krer
at f
olke
hels
eper
spek
tivet
ivar
etas
i eg
en v
irkso
mhe
t og
på tv
ers a
v an
svar
som
råde
ne in
nen
kom
mun
en o
g i k
omm
unik
asjo
nen
med
innb
ygge
rne
og o
rgan
isas
jone
ne.
- og
dette
ska
l vi f
å til
ved
å
Tilt
ak
Ans
varl
ig/ig
angs
ettin
g B
udsj
ett
Tid
spla
n M
erkn
ad
Sats
ning
som
r.
8.1
Etab
lere
rådm
anne
ns
stra
tegi
grup
pe fo
r fo
lkeh
else
arbe
id
Råd
man
nen
Løpe
nde
drift
20
09
Ivar
eta
oppf
ølgi
ng a
v
plan
en,
vurd
ere
utvi
klin
g av
sa
mar
b. a
rena
er m
ed fr
ivill
ig
sekt
or, v
ider
efør
ing
av
FYSA
K-s
atsi
ngen
og
utvi
klin
g av
SLT
-arb
eide
t
1, 2
, 3
8.2
Rev
ider
e ko
mm
unen
s sa
ksbe
hand
lings
rutin
er
(sak
sbeh
andl
ings
mal
og
rutin
er fo
r ful
lført
saks
beha
ndlin
g)
Råd
man
nen
Løpe
nde
drift
20
09
Ivar
eta
folk
ehel
sepl
anen
s sa
tsin
gsom
råde
r, he
lse
i pl
an,
med
virk
ning
sbes
tem
mel
sene
ift
. bar
n og
ung
e, u
nive
rsel
l ut
form
ing,
milj
øret
tet
hels
ever
n,sa
mfu
nnss
ikke
rhet
. Vur
dere
br
uk a
v EQ
Sxx so
m v
erkt
øy
for i
nnsy
n i o
g ut
vikl
ing
av
rutin
er o
g pr
osed
yrer
1
8.3
Vid
ereu
tvik
le
kom
mun
eled
else
ns
fast
e m
øtep
unkt
er m
ed
sam
arbe
idsp
artn
ere
(”sy
stem
atis
ke
lytte
post
er”)
Råd
man
n O
rdfø
rer
Løpe
nde
drift
20
09
Friv
illig
e la
g og
fore
ning
er,
pasi
ento
rgan
isas
jone
r,ko
mm
unen
s råd
, len
sman
n og
pre
st i
nvite
res t
il m
inim
um å
rlig
dial
ogko
nfer
anse
1, 2
8.4
Leve
kår o
g ko
mm
uneh
else
prof
il K
omm
uneo
verle
gen
Web
/info
-ans
varli
g Lø
pend
e dr
ift
Kon
tinue
rlig
Ved
likeh
old.
Tilr
ette
legg
e ta
llmat
eria
let
1, 2
, 3
xx E
QS
er p
rogr
amva
rena
vnet
på
kom
mun
ens e
lekt
roni
ske
kval
itets
syst
em. K
omm
unen
har
ege
n pl
an fo
r å u
tvik
le o
g im
plem
ente
re E
QS
som
arb
eids
verk
tøy
