Kommuneplan for Hurum kommune 2015 27webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/0628/1010/Dokumenter/Del 3... · Kommuneplan for Hurum kommune 2015 – 27 Del 3: OPPSUMMERING FRA FAG-

Kommuneplan for Hurum kommune 2015 – 27

Del 3:

OPPSUMMERING FRA FAG- OG VIRKSOMHETSRAPPORTER

Innhold:

Befolkningsutvikling

Omstillingsprosjektet

Landbruk

Boliger og utbyggingsprogram

Infrastruktur (VA)

Barnehage

Helse og omsorg

Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Arealinnspill – sammenstilling av fagrapporter

Engene – Kongsdelene

Kongsdelmarka nord

Kongsdelmarka sør

Syv utbyggingsområder sørvest for Sætre

Storsand, byggeområde v/Svartvann

Nytt boligområde i Skjærlagåsen

Bygg og bolig, 53/382 Storsand

Verpen, 53/13 småbåthavn og næring

Næring på Verpenholmen og campingplass i Verpenåsen

Utbygging i Storsand sandtak

Utvidelse av Oredalen

Boligutbygging på Ramsvikåsen

Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Fritidsbebyggelse v/Husebykollen

Boligutbygging Morskogen

Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging (Holmsbu syd)

Boliger, eiendom 33/1 v/Kana

Boliger, eiendom 33/3 v/Kana

Utbygging av fritidsbebyggelse vest for Haraldsfjellet

Boligutbygging på Einaråsen

Frilandsmuseum v/Trondstad gård

Utbygging av fritidsboliger ved Knatvold camping

Hytter (alt boliger) v/Knivsfjellet syd

Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

Utbygging av eneboliger i Busslandsleiena

Boliger, næring og fritidsbebyggelse på Knivsfjellet

Næringsområde ved Finakrysset

Utbygging av fritidsboliger og kolonihage

Hytter, eiendom 9/235 Dramstad

Boliger langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

Befolkningsutvikling – Hurum kommune

Hurum har i dag 9 330 innbyggere. I løpet av de siste 10 årene har kommunen har hatt en

befolkningsvekst på rundt 0,7 prosent. Tallmaterialet viser at veksten har vært størst i nordre del.

Befolkningen fordeles på kommunedelene som følger:

Sætre og Storsand – 3 939 innbyggere

Tofte og Filtvet – 3 316 innbyggere Kana/Holmsbu/Rødtangen – 754 innbyggere

Klokkarstua/Verket – 1 307 innbyggere

Befolkningsutviklingen i Hurum har vært positiv, men allikevel klart under kommuneplanens mål fra

2007.

I løpet av de siste 10 årene har kommunen har hatt en befolkningsvekst på rundt 0,7 prosent. Tall for

del av perioden (1/1-2009 til 31/12-2013 ) viser imidlertid en positiv vekst på 3,7 %.

Tallmaterialet viser at veksten har vært størst i nordre del.

Folkemengde 1. januar, etter region, tid og statistikkvariabel Vekst i

prosent

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Personer Personer Personer Personer Personer Personer 2009-13

0628 Hurum 9 000 9 045 9 155 9 185 9 321 9 330 3,7

Tar en utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås framskriving fra 1/1-2004 til 31/12-2019 vil prognosen

for befolkningsutvikling basert på MMMM (middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og

innvandring) vil forskjellen i absolutte tall fortsette å vokse:

Prognose (MMMM) pr 1. jan. det enkelte år Vekst %

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2014-19

0628 Hurum 9 351 9 415 9 472 9 527 9 580 9624 2,9

En prognose hvor en også ser på lav nasjonal vekst LLML (Lav fruktbarhet, lav levealder, middels

innenlands flytting og lav innvandring) og høy nasjonal vekst HHMH kommer fremkommer følgende

utvikling for Hurum (pr 1. jan. det enkelte år):

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 LLML

9330

9272 9305 9317 9343 9355 9364 9399 9369

MMMM 9351 9415 9472 9527 9580 9624 9872 10047

HHMH 9418 9509 9589 9676 9756 9838 10330 10827

(Legg merke til at ved lav nasjonal vekst vil folketallet gå nedover fra 2025.)

Hurum kommune har i planprogram for arbeidet med rullering av kommuneplan synliggjort at

kommunen ønsker å arbeide for en større vekst – 2 % årlig vekst.

Dette gir totalt 22 prosent vekst i kommuneplanperioden

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026

9 330 9 517 9 707 9 901 10 099 10 099 10 301 10 507 10 717 10 932 11 150 11 373 11 601

Planlagt vekst fordeler seg i kommunedelene slik det framgår av følgende tabell:

Forholdet mellom yrkesaktiv befolkning (20-69 år) og folk over 70 år i Hurum vil endre seg de

kommende år:

I 2014 er det i Hurum 6 personer

mellom 20-69 år for hver person

over 70.

I 2025 vil det være mindre enn 4

personer i Hurum mellom 20 og

69 for hver person over 70.

Det er en klart mindre tendens i

Lier og Røyken.

I Hurum er det ca 65% av befolkningen mellom 15-74 som er sysselsatt, i Røyken ca 70% og Lier ca

71%. Det betyr at i 2025 er det ca 65 sysselsatte for hver 27 personer som er 70 og eldre.

Ser en på den kjønns- og aldersrelaterte utvikling i Hurum ser en at utviklingen i folketall har primært

vært i aldersgruppen 40-69 år mens den har vært nedadgående for aldersgruppen 6-19 og 20-39 år.

Det kan også synes som om forholdet mellom kvinner og menn i aldersgruppen 20-39 år er i ferd med

å bli negativ (relativt færre kvinner enn menn).

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

Befolkningsutvikling, fordelt på kommunedelene

Sætre/Storsand

Tofte/Filtvet

Holmsbu/Kana/Rødtangen

Klokkarstua/Verket

Befolkningen i Hurum har en større andel av innbyggerne som bare har grunnskole og videregående

skole sammenlignet med Lier og Røyken samtidig som Hurum har en lavere andel av høyere

utdanning, det vises til nedenstående tabell:

Tabellen viser at befolkningens høyeste utdanningsnivå i Hurum er svakest region Vestviken. Vi ser at

andelen med bare grunnskole er nærmere 1/3 mot 1/4 i de to andre kommunene. Andelen med

universitets og høyskoleutdanning er 24 % i Hurum mot over 30 % i de to andre kommunene.

Ref:

Statistisk Sentralbyrå, FoB

Omstillingsplan – Hurum 2020

Befolkning Hurum utvikling alder og kjønn pr 1. jan i årene 2009 - 2014Aldersgruppe Utvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014

0-5 år 557 549 572 574 591 591Kvinner 279 263 266 284 295 294

Menn 278 286 306 290 296 297

6-19 år 1752 1740 1722 1692 1691 1674Kvinner 866 845 839 809 814 812

Menn 886 895 883 883 877 862

20-39 år 1960 1985 1973 1940 1912 1890Kvinner 981 1000 998 978 942 931

Menn 979 985 975 962 970 959

40-69 år 3799 3833 3918 3990 4094 4115Kvinner 1853 1885 1920 1976 2020 2039

menn 1946 1948 1998 2014 2074 2076

70 år eller eldre 932 938 970 989 1033 1060Kvinner 535 534 544 541 566 572

Menn 397 404 426 448 467 488

Totalsum 9000 9045 9155 9185 9321 9330

Forhold kvinner/menn 20-39 år

Kvinner 981 1000 998 978 942 931

Menn 979 985 975 962 970 959

Kvinner/menn 1,00 1,02 1,02 1,02 0,97 0,97

Personer 16 år og over, etter region, nivå, kjønn, tid og statistikkvariabel

2009 2010 2011 2012

Personer 16 år og over (prosent)Personer 16 år og over (prosent)Personer 16 år og over (prosent)Personer

0626 Lier Grunnskolenivå 28,4 27,8 27,2 26,7

Videregående skole-nivå 42,6 42,4 42,2 41,8

Universitets- og høgskolenivå kort 22,1 22,8 23,3 23,7

Universitets- og høgskolenivå lang 6,8 7 7,3 7,8

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning .. .. .. ..

0627 Røyken Grunnskolenivå 27,6 27,2 26,9 26,5

Videregående skole-nivå 44,3 43,8 43,3 43

Universitets- og høgskolenivå kort 21,7 22,4 23 23,3

Universitets- og høgskolenivå lang 6,4 6,6 6,7 7,3


0628 Hurum Grunnskolenivå 32,6 32,2 31,8 31,9

Videregående skole-nivå 44,5 44,4 44,3 44

Universitets- og høgskolenivå kort 18,5 18,7 19 19,1

Universitets- og høgskolenivå lang 4,4 4,6 4,9 5


Prosent

Omstillingsprosjektet

Fra oppsummering og konklusjoner

Hurum kommune er i dag i hovedsak en bostedskommune med et integrert arbeidsmarked.

Kommunens innbyggere er stort sett fornøyde med bomiljø og de kommunale tjenestene.

Det største potensialet for nye innbyggere er i dag er å tiltrekke seg innbyggere som skal bo

og pendle.

Arbeidsplassutviklingen de siste ti årene vært svak slik at pendlingen har økt. Størst

potensiale for nye arbeidsplasser ligger i

- besøksnæringene som f.eks overnatting, restaurant /kafe, handel,

opplevelsesaktiviteter og kurs/konferanser

- regionale næringer som bygg og anlegg, sjøtransport, servicetjenester for hytteboere,

eiendomsutvikling, utøvende kunstnere, underholdning og kulturbaserte næring

- basisnæringer som informasjonsteknologi, konsulentvirksomhet, arkitekt, ingeniør

- lokale næringer som ulike helsetilbud, sosial som barnehager, bofellesskap, tannlege,

lege fysioterapi, osv.

De største hindringene for å bli en større bostedskommune ligger i mangelen av et godt

kollektivtilbud og for dårlige veier og manglende båttilbud.

Tilfredsstillende sentrumsutvikling er også en minusfaktor sammen med manglende attraktive

bo-muligheter.

Største hindringen for å bli en attraktiv besøkskommune er manglende kjennskap til Hurum. I

tillegg peker undersøkelsene på manglende sentrumsfunksjoner og mottaks funksjoner av

besøkende (marinaer, parkeringsplasser osv.). Planverket er lite tilrettelagt for å utnytte

opplevelsesmulighetene i Hurum.

Største hindringen for å bli en attraktiv næringskommune er mangelen på tilgjengelige

næringsareal som kan tas i bruk umiddelbart. Manglende kunnskap om mulighetene for å

etablere egen næringsvirksomhet og støtte for dette.

Landbruk

Status, utviklingstrekk og tålegrenser

Mål og strategier, satsningsområder

Arealressurser

o Totalt landareal ca 168.890 daa

o Totalt jordbruksareal er ca 13.500 daa, utgjør ca 8% av kommunens

totalareal.

o Produktivt skogsareal ca 100.900 daa

o De beste og største sammenhengende jordbruksarealene finnes i området

fra Sandungen til Grønnsletta på vestsiden av Hurumhalvøya.

o Jordsmonnkart fra Skog og landskap (Kilden) viser at jordkvaliteten i

Hurum er svært god, og at arealene representerer viktige

produksjonsarealer for korn, grønnsaker og frukt og bær. (ligger vedlagt)

Klima

o Hurum kommune ligger i klimasone 1 som er den beste klassifiseringen i

landet og som tilsier at området er godt egnet for matkorn og

hagebruksproduksjon

Geologi

o Fra sydenden av Sandungen og ned til Ertsvika og Rødtangen består

overflatematerialet av marine avsetninger. Også på Tofte og Filtvet finnes

større områder med denne typen avsetning. Det marine materialet er

næringsrikt og danner grunnlag for den beste dyrkingsjorda i kommunen.

Vegetasjon og dyreliv

o Hurum tilhører den nordlige edelløv- og barskogsonen. I Hurum vokser alle

landets viltvoksende treslag, også bøk.

o Dyrelivet i Hurum er variert med et stort artsmangfold av fuglearter og en

hjorteviltstamme av elg og rådyr. Småvilt som rev, mår, røyskatt og hare er

godt representert og klima og topografi gir også gode oppvekstforhold for

krypdyr og amfibier. Insektslivet er bare delvis undersøkt i kommunen.

o Stort artsmangfold, stor rekreasjonsverdi for befolkningen.

Status jordbruksareal i drift, antall søkere om produksjonstillegg og arealfordeling

for hovedproduksjonsgrupper.

Utvikling i antall søkere om produksjonstillegg og jordbruksareal i drift de siste 4

år:

2012 2011 2010 2009

Areal Ant.

søkere

Areal Ant.søkere Areal Ant.søkere Areal Ant.søkere

12.830 56 13464 58 13065 54 13173 53

Arealoversikt over hovedproduksjoner 2012

Grovforareal 3782 daa

Kornareal 8778 daa

Frukt og bær 187 daa

Ferdig omlagt økologisk

areal

1786 daa , 13,9% av

jordbruksareal som er i

drift.

Utviklingstrekk

Færre heltidsbønder, men antall søkere om produksjonstillegg og omsøkt areal

opprettholdes

Økende utleie av dyrket mark

Aktivt husdyrmiljø på sau og noe på kjøttfe.

Mer ensidig drift, mindre frukt, bær og grønnsaker

Økende utbyggingspress

Positiv utvikling av andel økologisk produksjon i kommunen

Kostratall for omdisponering av dyrket- og dyrkbar mark i 2011 og 2012 viser at

det er omdisponering etter plan- og bygningsloven til reguleringsplaner som står

for de største arealene.

Formål 2012 2011

Omdisponering til annet

landbruksformål etter

jordlovens § 9

2 daa 1 daa

Omdisponering etter Pbl

ferdig godkjente

reguleringsplaner

32 daa 708 daa

Tålegrenser

- Sterke nasjonale og regionale føringer for å føre et strengt jordvern. Det er et nasjonalt

mål å øke matproduksjonen med 20% i løpet av 20 år, jordvernet er derfor viktig.

Utbygging må skje i tilknytning til eksisterende sentra, store sammenhengende

jordbruksarealer må forbli LNF og ikke splittes opp til fordel for bolig- og

næringsområder. Fradeling av bolig- næringstomter i LNF-området medfører fare for

konflikter mellom landbruksinteresser og bolig / næringsinteresser på grunn av støy,

støv, lukt …..Det er ofte landbruksinteressene som taper tilslutt.

- Det må gjøres en gjennomgang av grenser mellom dyrket mark og områder avsatt til

bolig i kommuneplanen. Unøyaktigheter gjør at endel dyrket mark ligger i gult område

på kommuneplankartet.

Mål og strategier

Hovedmålet er at landbruket i Hurum skal være en bærekraftig og allsidig næring som:

- Tar vare på de naturgitte ressursene gjennom et strengt jordvern

- Utvikler arbeidsplassene innen og i tilknytning til landbruket

- Økt matproduksjon av høy kvalitet i tråd med nasjonale føringer

- Produserer skogsvirke og vilt av høy kvalitet

- Gir befolkningen gode rekreasjonsmuligheter og friluftsopplevelser

- Verner om miljøet, kulturlandskapet og sikrer biologisk mangfold.

Satsningsområder

- Jordvern: Innarbeide den jordpolitiske arealvurderingen over Hurum i

kommuneplanens arealdel

- Miljø: Miljøvennlig og bærekraftig jordbruk- og skogbruksnæring gjennom å øke den

enkelte bondes bevissthet omkring ressursene han/hun disponerer.

- Næringsutvikling:

o Økt matproduksjon gjennom økt kompetanse og kunnskapsformidling

o Mer robust landbruksnæring gjennom landbruksbasert næringsutvikling

o Opprettholde skogproduksjonen ved å følge opp nødvendige investeringer i

skogkultur: planting og stell av ungskogen.

Notat: boliger og utbyggingsprogram.

Forutsettinger:

Hurum kommune ønsker å arbeide for en større vekst – 2 % årlig vekst. Ønsket vekst gir behov for å

tilrettelegging for utbygging av drøyt

1000 nye boliger i planperioden,

forutsatt at det inngår 2,2 personer i

standardhusholdningen.

Det forutsettes forøvrig at det

avsettes nødvendige midler og

rammer for utbygging av påkrevd

sosial og teknisk infrastruktur.

Over planperioden vil det i

gjennomsnitt bygges ut 83/84 boliger

pr år dersom vekstmålet skal

oppfylles. For å ha en viss

fleksibilitet knyttet til strategiske valg

er det i arealdelen tilrettelagt for flere

boliger enn beregnet behov. Reelt

antas årlig utbyggingsomfang også

styrt av ytre faktorer som

infrastrukturbetingelser og

boligetterspørsel i markedet.

Det framgår at særlig kommunens

nordre deler har et vekstpotensial

som følger av nærheten til de

viktigste arbeidsplassmarkedene

rundt indre del av Oslofjorden.

Sætre-/Storsandområdet

Ønsket vekst gir behov for å tilrettelegge for utbygging av om lag 450 nye boliger i planperioden.

For å ha en viss fleksibilitet knyttet til strategiske valg er det i arealdelen tilrettelagt for nærmere 1900

nye boliger i kommunedelen. I dette tallet inngår foruten nye boligområder også anslått boligreserve

etter gjeldende planer (herunder Storsand).

Sætre har vannforsyning fra Sandungen og vannverket vil kunne betjene veksten. Dette vil også gjelde

ved tilknytting av byggeområdene på Storsand. Tettstedveksten kan imidlertid aktualisere behov for å

etablere en reservevannkilde.

For området gjelder som forutsetting for utbygging at det blir utbedret/etablert nødvendig avløpsnett

og renseanlegg med nødvendig kapasitet. Det er i dag en avtale om leveranse av avløpsvann til Åros

renseanlegg for inntil 4000 pe som er oppbrukt. Videre er det et mindre anlegg på Storsand som

fortsatt har noe kapasitet.

Utbygging av nye boligområder på kommunedelen vil måtte avvente en etablering av tilfredsstillende

ledningsnett og nytt renseanlegg. Dette antas her å være på plass i løpet av planens første 4-årsperiode,

noe som igjen vil kreve at det bygges 56 nye boliger pr år i gjenværende 8-årsperiode for å nå

vekstmålet.

Tofte-/Filtvetområdet




etter gjeldende planer.

Områdene forsynes i dag fra de private vannverkene Tofte og Filtvet. Utbygging etter arealdelen vil

kunne være begrenset av vannverkenes kapasitet. Det er opplyst at vannverkene samkjøres og at

forsyningskapasiteten kan bygges ut.

For området gjelder som forutsetting for utbygging at det blir utbedret/etablert nødvendig avløpsnett

og renseanlegg med nødvendig kapasitet. Avløpsvann føres i dag til Rulleto renseanlegg som har en

kapasitet på 4500 pe. Anlegget har en restkapasitet som er antatt å være på ca 700 pe, men sanering av

ledningsnettet vil trolig gi økt restkapasitet. Restkapasiteten på 700 pe vil kunne motta avløpsvann fra

drøyt 300 nye boliger.

Det vil kunne igangsettes utbygging i nye boligområder i kommunedelen. Over planperioden kan det

forutsettes at det i gjennomsnitt tilrettelegges for bygging av 33 boliger pr år dersom vekstmålet skal

oppfylles.

Holmsbu-/Rødtangen-/Kanaområdet





For området gjelder som forutsetting for utbygging at det blir etablert nødvendig avløpsnett og

renseanlegg med nødvendig kapasitet. Utbygging må ses i sammenheng med utviklingen i

kommunedelen Klokkarstua og Verket når det gjelder vann og avløp. Samlet er det antatt at

utviklingen vil komme til å kreve investeringer og nye løsninger for i vann- og avløp.

Dagens ledningsnett har varierende kvalitet og kapasitet.

Vannforsyningen skjer fra Sandungen og vannverket vil kunne betjene kommunedelen. Det er

hovedledninger fram til Holmsbu og Kana.

Sjøledning som forsyner Rødtangen er under utbygging.

Etter avtale med Svelvik kommune kan det overføres 2000 pe til renseanlegget i Svelvik fra områdene

Holmsbu, Rødtangen og Kana samt Klokkarstua og Verket. Avtaletaket er nådd i dag. Utbygging som

foreslått i disse områdene vil kreve investering i ledningsnett og avløpsrenseanlegg. Det pågår arbeid

med vurdering hvor det ses på å bygge nytt renseanlegg på Rødtangen eller alternativt overføring til

Sande/Vestfold.

Det vil kunne igangsettes utbygging i nye boligområder i kommunedelen når oppgradering/nybygging

av ledningsnett og avløpsrenseanlegg er gjennomført. Det vil kunne tenkes to alternative senarioer.

I det ene scenariet kan det videreføres at avløpsvann fra områdene på Klokkarstua overføres til Svelvik

mens avløpsvannet fra Holmsbu, Rødtangen og Kana føres til nytt renseanlegg på Rødtangen. Et

anlegg på Rødtangen vil eventuelt kunne etableres med gjenbruk av renseanlegget på Storsand som

påregnes avviklet.

I det andre scenariet føres avløpsvann fra områdene på Klokkarstua, Holmsbu, Rødtangen og Kana til

nytt renseanlegg i Sande. Anlegget er forutsatt å være på plass tidlig i løpet av planens første 4-

årsperiode.

Basert på vekstmålet vil det i scenario 1 kunne forutsettes bygd 11 boliger pr år i planperiodens siste

8-årsperiode for å nå vekstmålet, mens det i scenario 2 forutsettes bygd 9 boliger pr år.

Klokkarstua-/Verketområdet





For området gjelder som forutsetting for utbygging at det blir etablert nødvendig avløpsnett og

renseanlegg med nødvendig kapasitet. Utbygging må ses i sammenheng med utviklingen i

kommunedelen Holmsbu, Rødtangen og Kana når det gjelder vann og avløp. Samlet er det antatt at

utviklingen vil komme til å kreve investeringer og nye løsninger for i vann- og avløp.

Dagens ledningsnett har varierende kvalitet og kapasitet.

Vannforsyningen skjer fra Sandungen og vannverket vil kunne betjene kommunedelen

Etter avtale med Svelvik kommune kan det overføres 2000 pe til renseanlegget i Svelvik fra områdene

Holmsbu, Rødtangen og Kana samt Klokkarstua og Verket. Avtaletaket er nådd i dag. Utbygging som

foreslått i disse områdene vil kreve investering i ledningsnett og avløpsrenseanlegg. Det pågår arbeid

med vurdering hvor det ses på å bygge nytt renseanlegg på Rødtangen eller alternativt overføring til

Sande/Vestfold.

Det vil kunne igangsettes utbygging i nye boligområder i kommunedelen når oppgradering/nybygging

av ledningsnett og avløpsrenseanlegg er gjennomført. Det vil kunne tenkes to alternative senarioer.

I det ene scenariet kan det videreføres at avløpsvann fra områdene på Klokkarstua overføres til Svelvik

mens avløpsvannet fra Holmsbu, Rødtangen og Kana føres til nytt renseanlegg på Rødtangen. Dette

vil tilrettelegge for bygging av om lag 550 nye boliger på Klokkarstua/Verket siden om lag 800 pe blir

frigitt fra avtalt overføring til renseanlegget i Svelvik.

I det andre scenariet føres avløpsvann fra alle områdene til nytt renseanlegg i Sande. Anlegget er

forutsatt å være på plass tidlig i løpet av planens første 4-årsperiode

Basert på vekstmålet vil det i begge scenariene kunne forutsettes bygd 19 boliger pr år i planperiodens

siste 8-årsperiode for å nå vekstmålet.

Oppsummering:

Utbyggingsprogram: 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 SUM

Sætre/Storsand 0 0 0 0 56 56 56 56 56 56 56 56 448

Tofte/Filtvet 33 33 33 33 33 33 33 33 33 33 33 33 396

Holmsbu/Rødtangen/Kana

Senario 1/2 0/0 0/0 0/ 9 0/9 11/9 11/9 11/9 11/9 11/9 11/9 11/9 11/9 88/90

Klokkarstua/Verket 0/0 0/0 0/15 0/15 19/15 19/15 19/15 19/15 19/15 19/15 19/15 19/15 152/150

SUM 33 33 33/57 33/57 119/113 119/113 119/113 119/113 119/113 119/113 119/113 119/113 1084/1174

Infrastruktur (VA)

Vannverk:

Åsheim vannverk: Vannkilde: Sandungen

Reservevann: --

Oppgitt kapasitet: 1,4 mill m3

Leverer i dag:700000 m3.

Filtvet vannverk (privat). Vannkilde: Husebyvann.

Reservevann: Aklangen

Oppgitt kapasitet: 1600 m3

Leverer under vinterhalvåret 4 – 600 m3,

sommerhalvåret 6 – 800 m3.

Tofte vannverk (privat). Vannkilde: Barlindvann

Reservevann: --

Oppgitt kapasitet: 5 – 600 m3

Leverer i dag: 4 – 500 m3

Øvrig:

På Storsand finnes det en kommunal brønn til forsyning av en kiosk.

Sætre vannverk er omgjort til krisevannkilde.

Resten av kommunen dekkes av private småvannverk og brønner. Storsand og Rødtangen har

antagelig noe mangelfull vannforsyning med varierende kvalitet.

Prosjektet «Vann til Rødtangen» er påbegynt.

Renseanlegg

Hurum kommune eier 2 renseanlegg, er deleier renseanlegget i Åros og har avtale med

Svelvik.

Avtale/deleier Åros 4 000 Pe ingen kapasitet. Problemer med mye fremmedvann

Storsand 500 Pe kan bygges ut noe, men har ikke kapasitet til å

håndtere hele Storsandutbyggingen. Problemer med

fremmedvann

Rulleto 4 500 Pe kapasitet på 700 Pe. Rulleto anses å kunne håndtere

utbygging og fortetting på Tofte fram til Sagene, men

ved mye nedbør er kapasiteten sprengt pga mye

fremmedvann allerede nå. Det er ikke kapasitet til å

knytte utbygging på Tofte strand til Rulleto

renseanlegg.

Avtale med Svelvik 2 000 Pe ingen kapasitet.

Som det framgår av oversikten er det store deler av kommunen det ikke er ledig

rensekapasitet for ny utbygging.

Det arbeides med ny løsning for Holmsbu/Rødtangen som også vil håndtere

Klokkarstua/Verket. Hvorvidt vi bygger eget renseanlegg eller inngår avtale om å overføre i

sjøkabel fra Holmsbu/Rødtangen til Sande/Holmestrand er under utredning og beregning.

Ledningsnett (offentlig):

Flere områder med svakheter i nettet (lekkasje og behov for utbedringer).

Barnehage Hurum kommune er delt i fire lokalsamfunn jfr kommunedelplanen

Klokkarstua /Verket

Holmsbu / Rødtangen / Kana

Tofte / Filtvet

Sætre / Storsand

Tabellen viser barnehagene plassert i lokalsamfunn, den enkelte barnehages godkjente antall

plasser og hvor mange barn som er bosatt i de ulike lokalsamfunn.

Barnehager Lokalsamfunn Antall

godkjente

plasser

Antall barn 0 – 5 år

bosatt i området

Barn f. 2009 – 2014

Gulspurven

Doktorgården

Sum

Tofte /Filtvet

30

50

80

157

Klokkarstua barnehage

Askeladden Steinerbarnehage

Holtebrekk familiebarnehage

Sum

Klokkarstua /

Verket

36

78

8

122

97

Slingrebekken

Bjørndalen gårdsbarnehage

Sætre kunst og musikk

Ødegården barnehage

Utsikt 1 familiebarnehage

Sum

Sætre / Storsand 86

44

12

100

8

250

280

Kana barnehage

Folkestad barnehage

Sum

Holmsbu /

Rødtangen /

Kana

50

30

80

35

.

I følge statistisk sentralbyrå var det per 01.01.14. bosatt 591 barn i alderen 0 – 5 år i Hurum.

Det er 95% av 1 – 5 åringene som har barnehageplass, landsgjennomsnittet er 90,8 %.

Hurum kommune har i mange år kunnet tilby plasser til alle som har søkt til hovedopptaket,

men ikke alle har fått innvilget plass på sitt første- eller andrevalg.

Foreldrene velger hvor de vil søke om plass. Hovedtendensen er at foreldrene søker plass i

familiens nærmiljø, men det er også familier som velger barnehager utenfor kommunen, eller

der det passer best på vei til arbeid.

Vi ser av tabellen at Sætre / Storsand kan få en utfordring i forhold til kapasitet. Slik vi

kjenner dagens situasjon er det allikevel noe ledige plasser i dette lokalsamfunnet. Sætre

området har 2 familiebarnehager som gir tilbud til 16 barn under tre år. Familiebarnehagene

drives i private hjem og er den driftsformen en kan se på landsbasis har kortest driftsperiode.

Dette er altså plasser kommunen kan miste. Med bakgrunn i det kan Sætre /Storsand området

få mangel på plasser.

Tofte / Filtvet mangler plasser i forhold til antall barn. Mange foreldre fra dette

lokalsamfunnet søker barnet sitt til Kana barnehage og Ødegården på Storsand.

Holmsbu / Rødtangen /Kana har overkapasitet på plasser sett utfra antall bosatte barn men slik

det ser ut i dag har begge barnehagene i området godt belegg.

Klokkarstua / Verket har noe ledig kapasitet i følge tabellen men ledigheten er mindre fordi

Steinerbarnehagen har 1. klasse til Steinerskolen i barnehagen, disse opptar godkjente

barnehageplasser.

Framtidens barnehagestruktur

Kunnskapsdepartementet anbefaler i sin rapport «Barnehagenes organisering og strukturelle

faktorers betydning for kvalitet»» at man bør satse sterkere på mellomstore barnehager,

forsiktig anslått til rundt 60 barn. Slike barnehager kommer i det store og det hele godt ut på

ulike indikatorer for strukturell kvalitet.»

Det er fler av barnehagene i Hurum som er vesentlig mindre i størrelse enn det som er

anbefalt av Kunnskapsdepartementet i forhold til betydningen for kvaliteten på tilbudet.

Med kvalitet menes blant annet at det i barnehager med anbefalt størrelse har et antall

pedagoger som skaper et godt fagmiljø, samtidig som at antallet barn og voksne skaper gode

muligheter for nære relasjoner mellom barn - barn og barn - voksen.

I et økonomisk perspektiv erfarer vi og også andre kommuner at de små barnehagene er

dyrere i drift. De har høyere driftskostnader blant annet fordi de er mer sårbar i forhold til

forsvarlig bemanning. De er avhengig av å benytte vikar ved alt fravær (sykdom, kurs, ferie,

avspasering). Driftskostnader per barn er høyere i små barnehager.

Hurum kommune skal:

Arbeide for å utvide eksisterende barnehager eller etablere nye virksomheter som har

plass til 60 – 90 barn. Dette gir en økonomisk og faglig sett god drift jf. rapport fra

Kunnskapsdepartementet. Etableres det oppvekstsenter kan en se antallet barn i

barnehage og SFO i sammenheng

Utvikling som følger av planforutsettinger til arbeidet med rullering av

kommuneplanen.

Hurum kommune ønsker å arbeide for en større vekst – 2% årlig vekst. Etter planprogrammet

er det følgende fokusområder:

Bolig-/befolkningsvekst

Mål om en befolkningsvekst på 2 % pr år. Ønsket vekst bør bygge på

utviklingspotensialet som er knyttet til kommunens nordre del, men samtidig skal det

sikres at det er rom for vekst og videreutvikling i kommunens søndre del.

Næringsvekst

Ønsket vekst og utvikling bør bygge på potensialet som er knyttet til områdene langs

RV 23, næringsarealene ved Kana («Maxbo-området»).

Folkehelse

Kommunen skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder

utjevner sosiale helseforskjeller.

Hurum hører til hovedstadsregionen. Det er forventet at regionen framover vil oppleve generell

sentraliseringstrend og befolkningsvekst. I SSB’s befolkningsframskrivinger går det fram at Oslo-

regionen er det spådd 30 – 60 % vekst fram til 2040. Det er ulike alternativer, hvor forutsetninger bl a

om økonomisk utvikling og omfanget av innvandring er brukt som variabel.

For Hurum er veksten beregnet til henholdsvis

minus 1, 11 og 27 % for alternativene lav-,

middels- og høy økonomisk vekst. Hurum er i

SSB’s materiale ikke forventet å bli særlig

påvirket av den sterke regionale veksten. For

øvrig framgår at antallet barn i Hurum er

forventet å gå litt ned i de første 7 – 8 årene, for

deretter å holde seg konstant ved middels vekst.

Kommunestyrets mål om en befolkningsutvikling på 2 % vekst vil gi en langt sterkere vekst i

antall barn enn det SSBs prognoser tilsier. For barnehagebehovet i de enkelte kommunedelene

vil dette gi en utvikling slik det framgår av tabellen under.

-

50

100

150

200

250

300

350

2013201420152016201720182019202020212022202320242025

Sætre/Storsand

Tofte/Filtvet

Holmsbu/Kana/Rødtangen

Klokkarstua/Verket

Helse- og omsorgstjenestene

I Hurum kommune er LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) politisk forankret

som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling. Dette betyr at man har et

“skreddersydd” tjenestetilbud, og at brukerne skal ha trygghet for å få nødvendig hjelp og

bistand der de oppholder seg.

Tjenesteproduksjonen i helse- og omsorgstjenesten er stor og det er betydelige variasjoner i

brukerbehov. Hurums satsning de siste åra har vært rettet mot hjemmetjenester, tilrettelagte

boliger/bofellesskap, rehabilitering og aktivitetstilbud og har relativt sett få

institusjonsplasser.

Hurum kommune var tidlig ute med å etablere tilbud om rehabilitering på dag og døgnbasis-

allerede i 1991. Dette har vært en viktig satsning rettet inn mot å redusere hjelpebehov og gi

flere mennesker mulighet til å kunne bo lenger i eget hjem. Rehabiliteringstilbud er en stor og

viktig utfordring og kommunen har nå satt i gang et prosjekt knyttet til

Hverdagsrehabilitering.

Samhandlingsreformen har gitt kommunen store utfordringer på flere områder og presset på å

motta utskrivningsklare pasienter er stort, både på hjemmetjenester og institusjoner. Flere

alvorlig syke og ressurskrevende brukere, samt en økning i sykehusinnleggelser blant de

eldste eldre har synliggjort et behov både for flere institusjonsplasser og økt kapasitet i

hjemmetjenesten.

I 2013 fikk kommunen en stor økning i antall innleggelser i sykehus og det ble etterhvert

svært vanskelig å ta imot alle pasienter med omfattende behov samme dag som de var

utskrivningsklare. Pr. idag kan det se ut som om denne utviklingen har avtatt noe.

Vi har fått erfare hvor sårbare vi er og velger av den grunn å opprettholde vedtak om

etablering av flere korttidsplasser samt å styrke bemanningen i hjemmetjenesten. Samtidig

tenker vi at etableringen av øyeblikkelig hjelp på døgnbasis kan bidra til å avhjelpe

situasjonen i noen grad.

Økningen i innleggelser i 2013 har også gitt kommunen økte medfinansieringskostnader –

kostnader som strekker seg utover rammen gitt i budsjett.

Raskere utskrivning fra sykehus fører til en økning av brukere med store behov for

behandling og oppfølging, noe som krever god kompetanse i kommunens helse og

omsorgstjeneste. Hurum har i utgangspunktet en god dekning av sykepleiere og mange

dyktige og erfarne medarbeidere. Imidlertid ser vi at det er stor konkurranse om

helsepersonell og rekrutteringsutfordringene er økende, også i Hurum. Videreføring av

Arbeidstidsmodellen anses som ett av flere viktige rekrutteringstiltak.

Folkehelseprofilen 2014 har gitt oss en pekepinn på hvor det kan være gunstig å sette inn

forebygging og folkehelsetiltak. I Hurums profil fremkommer det tydelig at forekomst av

hjerte -og karsykdommer, type 2- diabetes, muskel – og skjelettlidelser samt psykiske lidelser

er høyere enn landet for øvrig. Kols og kreft er også diagnosegrupper som er økende.

Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kommunen har igangsatt arbeid med rullering av Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

Temaplanen er et strategisk plandokument som skal ligge til grunn for videre planlegging av idretts-

og friluftsanlegg og prioritering av tiltak i planperioden. Planen skal synliggjøre og samordne

kommunens innsats for å tilrettelegge for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

Planen skal bidra til:

å tilrettelegge områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for å sikre et bredt og

helsefremmende tilbud

å øke bruken av arealer og anlegg til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

å styrke det lokale idretts- og friluftsarbeidet

plan- og målstyrt utbygging av anlegg.

Kommunale føringer

Folkehelsearbeid

Folkehelsearbeid blir i folkehelseloven definert som samfunnets innsats for å påvirke de faktorer som

fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom/skade eller lidelse og som beskytter mot helsetrusler

(…). Definisjonen av folkehelsearbeid og de konkrete utfordringene knyttet til folkehelsen i Hurum,

anses å være et argument for å styrke prioritering og utvikling av gode, bostedsnære anlegg for

egenorganisert fysisk aktivitet.

Universell utforming

Kommunal plan for universell utforming, vedtatt av kommunestyret 25.05.2011.

Visjon: Hurum kommune skal utforme et lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd og valgfrihet

for alle, gjennom å skape oppmerksomhet rundt universell utforming og oppnå resultater i hele

kommuneorganisasjonen på tvers av fagområder og i alle kommunens virksomheter. Arbeidet skal

også bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom arbeidet med næringsliv og andre aktører, både private

og offentlige.

I planen er innarbeidet prioritert handlingsprogram. Her nevnes de tiltakene som angår idrett, fysisk

aktivitet og friluftsliv:

Badeplass for funksjonshemmede på Freyborg, Storsand

Tilrettelegge turveier i marka, samt kyststi

Fiskeplass for funksjonshemmede på Freyborg Storsand

Fiskeplass for funksjonshemmede/tilrettelegge for bruk av kano i marka

Adkomstanlegg for funksjonshemmede til marka, samt kyststi (WC og P-plasser).

Kulturminner- og miljøer

Kommunedelplan for kulturminner og – miljøer vedtatt av kommunestyret 31.10.06 har verdsatt en

rekke kulturmiljøer i Hurum. Blant disse er ordtidsveiene Sandstien og veien fra Sundbyveien over til

Ulvekula foreslått vernet.

Kulturminnene og –miljøene utgjør en viktig verdi som kan trekkes inn som opplevelser i friluftslivet

gjennom skilting og tilrettelegging.

Utviklingstrekk, utfordringer og behov

Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen slår fast at fysisk inaktivitet er et voksende

samfunnsproblem. Den stillesittende hverdagen fører til at kun 20 % av befolkningen oppfyller

myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet.

Forskning viser at barn er mest aktive brukere av idretten, mens deltakelsen faller i ungdomsårene. Det

er også en kommende utfordring at en økende andel av befolkningen blir eldre. For å møte

folkehelselovens mål om å få flere inaktive ut i aktivitet er det viktig å tilrettelegge for stedsnære, lett

tilgjengelige arenaer for fysisk aktivitet. For aktivt bruk av friluftsområder viser dokumentasjon at

områdene må finnes innenfor en avstand på 50 – 1000 meter fra der folk bor, avhengig av

aldersgruppe. Dersom avstanden øker utover dette, synker bruken av områdene. For eksempel har

småbarn en grense på 50 meter, eldre 300 meter, voksne i følge med barn 400 meter og ungdom 1000

meter.

Det er et statlig mål at flere skal sykle og gå. Både med tanke på mulighet for å ta tilbud aktivt i bruk,

og mulighet for miljøvennlig transport er det viktig å planlegge infrastrukturen slik at idrettsanlegg,

friluftsområder, nærmiljøanlegg og lekeplasser er i trygg gå-/sykkelavstand fra der folk bor. Det bør

satses på turstier, gangveier og sykkelvei i, rundt og mellom tettsteder/-ene, og

idrettsanlegg/friluftsområdene.

Det er pålagt i plan og bygningsloven at det skal tilrettelegges for lekearealer i boligområder.

I Hurum skal det avsettes areal til nærlekeplass innen 50 m gangavstand, kvartalslekeplass innen 150

m avstand, og ballplass innen 400 m avstand fra hver bolig.

Ved etablering av nye offentlige bygg og anlegg bør det planlegges for sambruk og flerbruk.

Det er ønskelig at nye idrettsanlegg samlokaliseres med skole.

Hurum idrettsråd trekker frem idrettsforbundets anbefaling om at det bør finnes en idrettshall med

flate til minst en håndballbane pr 5000 innbyggere.

I kulturmeldingen som ble lagt frem våren 2013 varsler staten at kommunene i fremtiden kan pålegges

å sørge for lagerplass til lag og foreningene.

Det er et mål at skolene skal tilrettelegges for økt fysisk aktivitet blant barn og unge. For å få til dette

er fysisk tilrettelegging av nærområdet til skolene viktig. Uteområdene skal ha god standard og

oppmuntre til fysisk aktivitet. I tillegg til gode lekeplasser/-arealer, vrimleareal og tilgjengelighet til

turmål, er ulike nærmiljøanlegg en mulighet. Det bør også være mulig å gå/sykle/sparke til skolen.

Hurum kommune har 63 kilometer kystlinje. Kommunen har en viktig oppgave i å ivareta

tilgjengelighet i strandsonen. Strandsonen utgjør i seg selv en arena for friluftsliv og fysisk aktivitet.

Det vil være viktig for Hurum kommune å arbeide for at lov om allmenn ferdsel kan holdes i hevd,

tilrettelegge og tilgjengeliggjøre kystlinjen for innbyggere, turister og hyttefolk.

Hurum har også et uutnyttet potensiale for fysisk aktivitet og friluftsliv i marka. Ved relativt enkle

grep kan marka tilrettelegges med et sammenhengende stinett, bedre adkomstanlegg, flere turmål, og

informativ skilting. Dette kan bidra til å få flere folk ut og i aktivitet.

Arealinnspill - sammenfattingen fra fagrapporter.

Det er utarbeidet selvstendige rapporter med konsekvensvurdering for innspill om nye

utbyggingsområder som vurderes innarbeidet i ny kommuneplanens arealdel.

Rapportene utarbeidet av konsulentfirmaene Rambøll AS og Norconsult AS, samt Plan og bygg.

Det er i hovedsak benyttet følgende referanser/kilder:

Planprogram for kommuneplan 2014 – 2025.

T-1493 Konsekvensutredning av arealdelen

Kjente registreringer er hentet fra nasjonale, regionale og lokale faglige databaser:

Arealis (NGU): http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/

Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no/kart/

Riksantikvaren (kulturminnesøk): http://www.kulturminnesok.no/

Skog og landskap (Gårdskart): http://gardskart.skogoglandskap.no/

Direktoratet for Naturforvaltning (DN): http://www.dirnat.no/kart/

Statens vegvesen: http://www.vegvvesn.no/vegkart/vegkart/

Hurum kommune: http://www.hurum.kommune.no/

I etterfølgende tekst framgår kun sammenfattingen fra rapportene som er utarbeidet.

SS1 – Engene og Kongsdelene.

Dagens formål: Industri (Engene) og LNF (Kongsdelene)

Foreslått formål: Bolig, næring, grønnstruktur, idrett, offentlig tjenesteyting, landbruk

Arealstørrelse: Ca. 700 da.

Forslagsstiller: Orica Norway AS

Beskrivelse: Oricas eiendommer på Engene og Kongsdelene er egnet for en stedsutvikling som vil kunne

betjene et boligmarked med økt etterspørsel etter sentralt beliggende boliger, samtidig som det

vil styrke utviklingen av Sætre til et attraktivt tettsted med urbane kvaliteter og et variert

boligtilbud. Den eksisterende infrastrukturen i kombinasjon med den sentrale beliggenheten

gir gode rammer for en trinnvis utvikling av området tilpasset etterspørselen og svingninger i

boligmarkedet.

Gjennom utbyggingen på Engene vil det kunne skapes nye funksjoner og miljøer som støtter

opp under Sætres rolle som kommunesenter. Utvikling av nye attraksjoner som

strandpromenade, småbåthavn, kulturmiljø, badeanlegg mm. vil bidra til å gjøre Sætre

attraktivt å besøke også for dem som et bosatt utenfor Sætre. Utvikling av Engene vil gi

allmennheten tilgang til et område med betydelige naturkvaliteter og med en meget attraktiv

strandsone. Videre har kulturmiljøet på Engene potensial til å utvikles som et regionalt

turistmål.

Rett utenfor Engene avsettes store områder til idrettsanlegg, beliggende nær barneskolen. Nye

boliger nær skole og sentrum vil bidra til god stedsutvikling, med god tilgjengelighet for

gående og syklende. Med etablering av idrettsanlegg i området ved barneskolen vil man

ytterligere kunne bidra til å øke andelen interne gang- og sykkelturer.

Tema Konsekven

s

Kommentar

Forurensing/klima +2 Noe økning i lokale utslipp, noe opprydding i forurenset

grunn, høyspentlinjer over deler av planområdet, kan

graves ned.

Støy 0 Liten negativ. Noe økt støybelastning grunnet økt trafikk.

Skjerming mulig.

Jord- og

skogbruksressurser

-6 Stor negativ. Omdisponering av dyrka mark.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Liten negativ. Noe negativ påvirkning mulig, men

generelt kan lokaliteter skjermes/hensyntas.

Landskap Engene: +2

Kongsd:-2

Engene: Middels positiv. Engene transformeres til et mer

attraktivt tettsteds- og kystlandskap.

Kongsdelene: Middels negativ. Kongsdelene modereres

til bebygd landskap.

Kulturminner og

kulturmiljø

-3 Middels negativ. Noen bygninger ivaretas, mens andre vil

måtte rives som følge av plankonseptets intensjon samt

sikkerhets- og og forurensningsmessige forhold.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

Engene: +6

Kongsd:+3

Engene: Stor positiv. Åpning av Engene gir store

områder med høy verdi til lokalbefolkningen.

Kongsdelene: Middels positiv. Arealet reduseres noe,

men idrettsanlegget flyttes nærmere skole og boliger.

Samfunnssikkerhet,

risiko og sårbarhet

0 Ingen. Flomutsatt område, nærliggende sikkerhetssoner,

usikre grunnforhold og trafikksikkerhet må alle vurderes

nærmere i neste planfase for å avklare de nødvendige

avbøtende tiltak.

Transportbehov 0 Liten negativ. Forventet lokal økning av biltrafikk, men

området ligger gunstig plassert i fht kollektivtrafikk

sammenlignet med andre potensielle utbyggingsområder.

Teknisk

infrastruktur

0 Liten negativ. Trolig behov for oppgradering internt i

planområdet, knyttet til utbyggingsfelt.

Sosial infrastruktur +6 Stor positiv. Økt befolkningsgrunnlag der nødvendige

funksjoner allerede finnes.

Arealstrategi +6 Tilrettelegging for økt utbygging nær etablert tettsted.

Konklusjon:

Det vurderes som svært positivt med tilrettelegging for bolig og servicenæringer såpass nær

Sætre, og i tilknytning til etablert infrastruktur. Forslaget har negative konsekvenser innenfor

enkelttemaer.

SS1 – Kongsdelmarka nord

Dagens formål: LNF med spredt boligbebyggelse

Foreslått formål: Bolig

Arealstørrelse: Oricas totalte eiendom i Kongsdelmarka er ca. 1300 da. Foreslått areal til bolig

er vesentlig mindre enn dette.


Beskrivelse: Deler av Oricas eiendommer i Kongsdelmarka er godt egnet for boliger med lavere tetthet

som eneboliger, eneboliger i rekke eller rekkehus. Som del av Sætre tettsted vil området ha

relativ kort vei til sentrum og hovedveinettet. Betydning for boligvalget har også nærhet til

naturmiljøkvaliteter, direkte tilgang til områder for friluftsliv og nærhet til ungdomsskolen.

Tema Konsekvens Kommentar

Forurensing/klima 0 Ingen. Noe økning i lokale utslipp,

høyspentlinjer over deler av planområdet.

Støy 0 Liten negativ. Noe økt støybelastning

grunnet økt trafikk. Skjerming mulig.

Jord- og skogbruksressurser -2 Middels negativ. Omdisponering av skog,

men tildels bratt terreng.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Ingen til liten negativ. Dammen bevares

som del av grønnstruktur.

Landskap 0 Liten negativ. Landskapet modereres, men

effekt er trolig mest nærvirkning.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Liten negativ. Potensiale for funn, evt

kulturminner må frigis.

Nærmiljø, grøntstruktur og

friluftsliv

0 Liten positiv. Løyper forskyves, men

ivaretas som del av grønnstruktur til et

variert tilbud.

Samfunnssikkerhet, risiko

og sårbarhet

0 Ingen. Grunnforhold, trafikksikkerhet må

vurderes nærmere for å avklare nødvendige

tiltak.

Transportbehov 0 Liten negativ. Forventet noe økning i

biltrafikk.

Teknisk infrastruktur 0 Middels positiv. Kan til dels knyttes til nytt

i fbm gang-/sykkelveg til Storsand.

Sosial infrastruktur +2 Ingen. Økt befolkningsgrunnlag der

nødvendige funksjoner allerede finnes.

Arealstrategi +2 Tilrettelegging for økt utbygging nær

etablert tettsted.

Konklusjon:

Det vurderes som positivt med tilrettelegging for noe bolig nær etablerte boligområder og

tilhørende infrastruktur, og i tilknytning til ny gang-/sykkelveg til Storsand. Forslaget

vurderes til å ikke ha større negative konsekvenser.

SS1 – Kongsdelmarka sør

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Næring

Arealstørrelse: Oricas totale eiendom i Kongsdelmarka er ca. 1300 da. Foreslått areal til

næring er vesentlig mindre enn dette.


Beskrivelse: Utbyggingsområdet sør for rv. 23 vil gi kommunen tilgang på nye

næringsarealer, med god tilgjengelighet fra rv. 23. Kommunen har stor utpendling og stort

behov for flere lokale arbeidsplasser. For Sætre vil etablering av nye bedrifter i dette

næringsområdet gi arbeidsplasser innenfor gang- og sykkelavstand.


Forurensing/klima 0 Det forutsettes at tiltak for deltemaer

håndteres i fbm regulering.

Støy 0 Ingen – liten negativ. Noe økt

støybelastning grunnet økt trafikk.

Skjerming mulig.

Jord- og skogbruksressurser 0 Liten negativ. Omdisponering av skog,

men bratt terreng.

Naturmangfold og biologisk

mangfold

0 Ingen til liten negativ. Vilttrekk sør for

planforslag.

Landskap 0 Liten negativ. Landskapet modereres,

men effekt er trolig mest nærvirkning.

Kulturminner og kulturmiljø 0 Liten negativ. Potensiale for funn, evt

kulturminner må frigis.

Nærmiljø, grøntstruktur og

friluftsliv

0 Ingen. Internvegsystem kan kombineres

med løype og gang-/sykkelvei.

Samfunnssikkerhet, risiko og

sårbarhet

0 Ingen. Grunnforhold, trafikksikkerhet må

vurderes nærmere for å avklare

nødvendige tiltak.

Transportbehov 0 Liten negativ. Forventet noe økning i

biltrafikk.

Teknisk infrastruktur 0 Liten negativ. Kan til dels knyttes til nytt

i fbm gang-/sykkelveg til Storsand.

Sosial infrastruktur 0 Ingen. Økte næringsarealer nødvendige

funksjoner finnes allerede.

Arealstrategi +2 Tilrettelegging for økt utbygging nær

etablert tettsted.

Konklusjon:

Det vurderes som positivt med tilrettelegging for noe næring/arbeidsplasser nær Sætre, og i

tilknytning til ny gang-/sykkelveg til Storsand. Forslaget vurderes til å ikke ha større negative

konsekvenser.

SS3 – Mathiesen/Sætre bruk.

Syv utbyggingsområder sørvest for

Sætre

Dagens formål: Hovedsakelig LNF

(ubebygde skogsområder), samt noe

næring.

Foreslått formål: Bolig, næring, med

friområde, infrastruktur og minikraftverk

Arealstørrelse: 2.500 daa

Forslagsstiller: Mathiesen/Sætre Bruk AS

Beskrivelse:

Syv delområder med hovedsakelig bolig og næring inntil eksisterende bebyggelse på Sætre.

Tema Konsekvens

(omr.)

Kommentar

Forurensning/

klima

0 (I-VI)

-4 (VII)

Område VII ligger i nedslagsfelt drikkevann.

Støy -2 (I, III-VI)

0 (II, VII)

Området er støyutsatt fra hovedvegene.

Jord- og

skogbruksressurser

-4 Flere delområder, berører ikke dyrket mark - bare skogsareal,

skogsområdene har varierende bonitet, mye høy og særs høy

bonitet.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-2 (III, V)

0 (Øvrige)

Sætreelva og del av Mørkvann

Landskap

Generelt: -2

I: -1

II: -2

III: -2

IV: -4

V: -2

VI: -1

VII: -2

Generelt: Planområdet er stort og sammensatt. Her er arealer

med blant annet næring, veger og vann. Nye inngrep vil generelt

ha mindre effekt rundt næringsarealene enn det vil ha på de

andre områdene. Men det er viktig også her å tilpasse seg

terrenget best mulig.

I: Del av skogkledt åsrygg. Grytnesbekken renner i vest.

II: Del av en dal mellom boligfelt og næringsfelt. Slingrebekken

renner gjennom området.

III: Del av en dal der Sætreelven renner.

IV: Del av høydedraget Elvåsen. Avgrenses av rv. 23, fv. 289 og

Mørkvann

V: Småkupert, avgrenset av fv. 289 og Mørkvann

VI: Småkupert, med en bekk i vest og en bekk i øst

VII: Småkupert, og består hovedsakelig av høydedraget

Lauvåsen. Avgrenses av Bjørvann, Mørkvann og Kalvetjern

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Noen registreringer. Det forutsettes at man kan ta hensyn til

disse ved utbygging.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

Generelt: -2

Generelt: Nedbygging av eksisterende friluftsliv. Store

arealbeslag.

I: Fare for nedbygging av nærområder for skoler og barnehage.

Skaper lengre avstand til marka.

III: Skaper lengre avstand til marka for innbyggere på Skatvedt.

IV: Skaper lengre avstand til marka for innbyggere på Skatvedt.

VI: Fare for nedbygging av nærområder for skoler og barnehage.

Skaper lengre avstand til marka.

Samfunnssikkerhet

, risiko og

sårbarhet

-2 (II)

0 (øvrige)

II: Innebærer gjenbygging av bekk og risiko ved flom.

VII: Risiko for hendelser som påvirker drikkevannskilden er

vektlagt under tema «Forurensing/klima».

Øvrige risikoer kan sannsynligvis ivaretas ved utbyggingen.

Transportbehov +2 (I-III).

0 (IV-VII)

Områdene nærmest Sætre (I-III) kan lettest oppnå en

hverdagsorganisering med minst mulig transportbehov.

Teknisk

infrastruktur

+2 (III)

0 (Øvrige)

Tiltaket innebærer energianlegg i område III. Det er infrastruktur

i området.

Sosial infrastruktur +2 (I-III)

0 (IV-VII)

Eksisterende sosial infrastruktur er tilgjengelig. Tiltakene lengst

unna sentrum kan betinge skoleskyss.

Arealstrategi + 6 (I-III,

VII)

+ 3 (V, VI)

0 (IV)

I tråd med arealstrategi.

Følgende matrise sorterer konsekvensene for hvert delområde

Tema I II III IV V VI VII

Forurensning/klima 0 0 0 0 0 0 -4

Støy -2 0 -2 -2 -2 -2 0

Jord- og

skogbruksressurser

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 0 -2 0 -2 0 0

Landskap -1 -2 -2 -4 -2 -1 -2

Kulturminner og

kulturmiljø

0 0 0 0 0 0 0

Nærmiljø, grøntstruktur

og friluftsliv

-2

-2 -2 -2 -2 -2 -2

Samfunnssikkerhet,


0 -2 0 0 0 0 0

Transportbehov +2 +2 +2 0 0 0 0

Teknisk infrastruktur 0 0 +2 0 0 0 0

Sosial infrastruktur +2 +2 0 0 0 0

Arealstrategi +6 +6 +6 0 +3 +3 +6

Konklusjon:

Konsekvensene av tiltakene er positive for arealstrategi og delvis for transportbehov.

Tiltakene har negative konsekvenser hovedsakelig når det gjelder støy, landskap og nærmiljø.

Konsekvensene har ulik størrelse for de ulike tiltakene.

SS4 – fritidsbebyggelse v/Svartvann

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Fritidsbebyggelse

Arealstørrelse: 15 daa

Forslagsstiller: Kjell Baltzersen og Per-Henrik

Baltzersen.

Beskrivelse:

Forslag om å tilrettelegge et område ved Svartvann

(Storsand, del av 53/22) for fritidsbebyggelse.


Forurensing/klima 0 Klimapåvirkning fra hyttebygging er negativt.

Støy -1 Støy er ikke problematisk

Jord- og

skogbruksressurser

-1 Skogsarealene har blandet bonitet.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Det er ikke registrert naturverdier i området.

Landskap -1 Området vil endre karakter fra skogsområde til et

område med fritidshytter. Utbygging kan ha

fjernvirkning, omfang vil avhengig av plassering og

utforming av bygg, mv.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ingen registrerte bevaringsverdige, fredete objekter eller

sammenhengende miljøer i området.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

-3 Hører til «Hurummarka». Ligger til turvei.

Samfunnssikkerhet,


0 Det er ikke registrert som aktsomhetsområde for

steinsprang og snøskred.

Transportbehov -2 Det er ingen busstopp i umiddelbar nærhet. Det er heller

ikke gang- og sykkelveg til planområdet. Medfører

trolig økt bilbruk.

Teknisk

infrastruktur

-2 Kreves oppgradering av eksisterende skogsbilvei. Det

mangler avløpsnett.

Sosial infrastruktur -1 Antas å ha begrenset betydning for nærmiljøet.

Arealstrategi -3 Hører til «Hurummarka».

Konklusjon:

Tiltaket har flere konsekvenser. Området mangler teknisk infrastruktur.

Nr. SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

Dagens formål: LNF



Forslagsstiller: Harald Wærpen (rådgiver Siv

ing Gjermund Stuvøy)

Beskrivelse:

Byggefelt for boliger i Skjærlagåsen på

Verpen, ved Verpentjerna. Kort avstand til

vegsystem og sjø.


Forurensning/klima 0

Støy -2 Deler av området er støyutsatt.

Jord- og

skogbruksressurser

0 Skogsareal, middels til høy bonitet og noe uproduktiv skog.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-2 Det er registrerte funksjonsområder og arter både i

Verpentjernet og i sjøen i nærheten av utbyggingsområdet.

Landskap -4 Området ligger delvis innenfor hensynssone- strandsone

etter RPR for Oslofjorden. Eventuelle boliger på denne

åsryggen blir lett synlige fra Sandspollen, de eksisterende

boligene nedenfor i nord, og fra Verpenvegen,

Storsandveien og rv23.

Kulturminner og

kulturmiljø

-3 Flere arkeologiske funn innenfor planavgrensningen og like

utenfor. Kulturmiljøet «Verpentjernet» har ekstra høy

verneverdi.


og friluftsliv

0 Det er god tilgjengelighet til friluftsliv utover dette området.

Samfunnssikkerhet,


0

Transportbehov -2 Transport til og fra området vil hovedsakelig bli bilbasert.

Teknisk infrastruktur -2 Avløpssystem mangler.

Sosial infrastruktur 0 Det er skole- og barnehagekapasitet.

Arealstrategi 0

Konklusjon:

Området preges av at det mangler teknisk infrastruktur, er stor avstand til skoler og service.

Det er landskaps-, kultur- og naturverdier i området som berøres av tiltaket. På plussiden er

det fin utsikt for den nordvendte delen av tomta og kort avstand til friluftsliv.

SS14 - Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

Dagens formål: Landbruk- natur- og friluftsområde

(LNF) Foreslått formål: Bolig

Arealstørrelse: 14 daa (tillegg til eksisterende

byggeområde)

Forslagsstiller: Bygg & Bolig AS

Beskrivelse:

Forslaget gjelder et tilleggsareal til planlagt

byggeområde for boliger – B6, jfr Kommunedelplan

for Storsand. Området foreslås utvidet noe mot nord.

Videre foreslås kommunedelplanens bestemmelser om utbyggingsrekkefølge og endret slik at

det kan skje utbygging i dette området uavhengig av øvrige byggeområder på Storsand.


Forurensing/klima 0 Trafikk til og fra området vil medføre utslipp og støv

fra kjøretøyene. Det vil også bidra til økt

klimagassutslipp fra produksjon og drift.

Støy 0 Uproblematisk

Jord- og

skogbruksressurser

-1 Skogsareal, høy bonitet

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-6 Konflikt med tema.

Landskap -2 Planområdet ligger i en østvendt liside. Området er del

av et grøntdrag langs bekkeløpet. Inngrep vil å synes fra

fjorden.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ingen registrerte kulturminner

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

-6 Del av grøntdrag langs bekk. Området vil ha

nærmiljøkvaliteter.

Samfunnssikkerhet,


0 Tiltaket antas ikke medfører økt risiko.

Transportbehov -1 Tiltaket vil genere økte transportbehov. Behov for

skoleskyss.

Teknisk

infrastruktur

0 Atkomst til hovedvegen. Det er VA-nett og høyspent

luftledning nær planområdet.

Sosial infrastruktur 0 Utvidelsen anses ha begrenset betydning. Gir behov for

økt skolekapasitet og vil kreve utbygging av barnehage

i området

Arealstrategi -9 Konfliktfylt

Konklusjon:

Tiltaket har flere konsekvenser.

SS19 Verpen – småbåthavn og næring.

Dagens formål:

Del 1: landbruk- natur- og friluftsområde

(LNF-A)

Del 2: vannareal for allmenn flerbruk og

småbåthavn. Foreslått formål: Næring (del 1). Småbåthavn (del 2)

Arealstørrelse: xxx daa

Forslagsstiller: Kommuneplanutvalget

Beskrivelse:

Mindre utvidelse av næringsområdet i Verpen mot syd og en utvidelse av område for

småbåthavn i Sandspollen. Tilrettelegging for reiseliv og marin relatert næringsvirksomhet.


Forurensing/klima 0 Tiltaket vil innebære liten mengde avløp. Tiltaket ligger

i et område med moderat aktsomhet for radon.

Støy 0 Området er ikke støyutsatt. Tiltaket vil ikke generere

vesentlig økt støy.

Jord- og

skogbruksressurser

0 Ikke berørt.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-6 Det er flere registreringer som berører området.

Landskap -3 Kan ha konsekvens, særlige krav m h t utforming og

plassering,

Kulturminner og

kulturmiljø

-6 Området har høye kulturmiljøkvaliteter, enkeltminner

og miljø.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

-3 Ligger i tilknytting til grønnstruktur som har stor

frilufts-/rekreasjonsverdi. Forutsettes videreført, stedvis

tilpasset tilrettelegging.

Samfunnssikkerhet,


0 Området er ikke særlig risikoutsatt. Tiltaket medfører

ikke spesiell risiko.

Transportbehov 0 Kan gi mindre økning i bil- og båttrafikk i forhold til

dagens situasjon.

Teknisk

infrastruktur

0 Tiltaket på holmen kan benytte eksisterende system.

Avløp mangler / må løses lokalt.

Sosial infrastruktur 2 Vil styrke eksisterende næring. Positiv innvirkning og

betydning for lokalsamfunnet.

Arealstrategi 6 Kan knyttes til strategi om næringsutvikling.

Konklusjon:

Tiltaket kan ha noen negative konsekvenser for naturmangfold og landskap, forutsetter

avbøtende tiltak. Det vil gi et økt tilbud for friluftsliv. Positiv innvirkning og betydning for

lokalsamfunnet.

SS21 - Næring på Verpenholmen og

campingplass i Verpenåsen

Dagens formål: LNF på Verpenholmen, området

ligger på en halvøy med kun et bolighus. Gartneri i

Verpenpåsen.

Foreslått formål: Bolighus samt utleie, bevertning,

sjøliv, mv på Verpenholmen. Campingplass i åsen.

Arealstørrelse: Lite

Forslagsstiller: Harald Wærpen

Beskrivelse:

Omr. 1: Det ønskes å bruke bolighuset på

Verpenholmen til utleie, bevertning, sjøliv,

mv.

Omr. 2: Etablering av campingplass i Verpenåsen.

Tema Konsekvens

(Omr. 1 / 2)

Kommentar

Forurensning/klima 0 / 0 Tiltaket vil innebære liten mengde avløp. Tiltaket ligger i et

område med moderat aktsomhet for radon.

Støy 0 / 0 Området er ikke støyutsatt. Tiltaket vil ikke generere

vesentlig støy.

Jord- og

skogbruksressurser

0/-1 Delområde 2 berører noe dyrket mark, samt skogsareal med

middels til høg bonitet

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-2 / -2 Det er flere registreringer rundt holmen. Hubro ved i

delområde 2.

Landskap -2 / -2 Delområde 1 ligger på en odde med mye innsyn. Delområde

2 ligger forholdsvis skjermet, men med direkte innsyn fra

Sandspollen og omegn.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 / -3 Det er SEFRAK-registrerte bygninger på holmen, men som

ikke er truet. Det er flere kulturminner i delområde 2


og friluftsliv

+2 / 0 Tiltaket på holmen styrker friluftsmulighetene.

Campingplassen styrker ikke.

Samfunnssikkerhet,


0 / 0 Området er ikke særlig risikoutsatt. Tiltaket medfører ikke

spesiell risiko.

Transportbehov 0 / 0 Tiltaket innebærer ikke mye trafikk.

Teknisk infrastruktur 0 / -1 Tiltaket på holmen kan benytte eksisterende system. Avløp

mangler / må løses lokalt.

Sosial infrastruktur 0 / 0 Ikke relevant tema.

Arealstrategi +3 / +2 Kan knyttes til strategi om næringsutvikling langs RV 23.

Konklusjon:

Tiltaket på Verpenholmen har noen negative konsekvenser for naturmangfold og landskap.

Det vil gi et økt tilbud for friluftsliv.

Foreslått campingplass i Verpenåsen har flere negative konsekvenser.

SS22: Utbygging i Storsand sandtak

Dagens formål: Hovedsakelig erverv

Foreslått formål: Båthavn, næring,

grøntstruktur og bolig

Arealstørrelse: Ca. 200 daa

Forslagsstiller: Henrik og Svein Robert

Beskrivelse:

Forslaget gjelder sandtaksområdet på

Storsand.

Området foreslås utviklet som tre

delområder.

Nedre delområde: Båthavn (økning fra 200 til 1.000 båtplasser) og kombinert formål næring,

bolig og fritid. Midtre delområde: grønt belte og kystkultursti. Øvre delområde: 5 delfelt med

boliger.


Forurensning/klima -2 Lokalisering og stor småbåthavn

Støy 0 Uproblematisk

Jord- og

skogbruksressurser

0 Uproblematisk

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-2 Lite naturverdier innenfor planområdet, like utenfor er det et

naturreservat og funksjonsområde for torsk, som

sannsynligvis berøres av økt båtvirksomhet.

Landskap +2 Tiltaket innebærer en oppgradering av det som er et

massetak i dag.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Kulturminner vil sannsynligvis ikke bli berørt.


og friluftsliv

+2 Det forutsettes en positiv utvikling av friluftslivet på stedet.

Samfunnssikkerhet,


0 Området eller tiltaket er ikke vesentlig utsatt for risiko

Transportbehov -2 Avstand til skole.

Teknisk infrastruktur -1 Det mangler vann- og avløpssystem i området.

Sosial infrastruktur -2 Nærmeste skoler er i Sætre, 3-4 km fra planområdet.

Skolekapasitet er avhengig av utbyggingsvolum.

Arealstrategi +3 Kan knyttes til strategi om bolig- og næringsutvikling.

Konklusjon:

Tiltaket har negativ konsekvens for forurensing/klima, naturmangfold og biologisk mangfold,

transportbehov og sosial infrastruktur. Det vil bidra med en positiv konsekvens for landskap,

nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv.

TF1: Utvidelse av Oredalen

Dagens formål: Avfallshåndtering / skog. (Idrett i kommuneplanen.)

Foreslått formål: Avfallshåndtering


Forslagsstiller: Hurum Drift /Lindum Oredalen

Beskrivelse:

Det foreslås å utvikle en næringspark basert på virksomheter innen

materialgjenvinning, avfall - energi, avfall – jord/skogbruk og

miljøteknologi, samtidig som dagens virksomhet ivaretas i Oredalen.


Forurensning/klima -2 Utvidelse av eksisterende avfallsrelatert virksomhet

Støy 0 Økt støy som følge av utvidelse, men uten særlig betydning

for omgivelser.

Jord- og

skogbruksressurser

-2 Del av stor skogseiendom vil bli berørt, høy til særs høy

bonitet.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-1 Ingen registrerte verdier innenfor området, men det renner

en bekk forbi området som er en viktig naturtype.

Landskap -1 Området ligger i «innlandet. Det er gjort store inngrep i

form av fjerning av trær og graving, satt opp store

lagerbygg, og flere containere. Dette er lite synlig fra vegen.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Det er ingen registrerte kulturminner i planområdet


og friluftsliv

0 Området er ikke oppgitt å ha verdi for friluftsliv og

rekreasjon

Samfunnssikkerhet,


0 Små deler av utkanten av området ligger i

aktsomhetsområde for snøskred (utløpsområde). Tiltaket

medfører risiko knyttet håndtering av farlig avfall, som må

sikres gjennom driften.

Transportbehov -1 Tiltaket vil gi noe økt transportbehov, men ikke urimelig i

forhold til tiltakstypen, som bør ligge vekk fra bebyggelse.

Teknisk infrastruktur 0 Tiltaket får adkomst fra fv. 281 og det er interne veger inne

på området. Det går en høyspentledning rett vest for

området og avløps- og vannledning går parallelt med fv.

281.

Sosial infrastruktur 0 Ikke aktuelt

Arealstrategi +3 Tiltaket kan ha betydning for lokalt næringsliv.

Konklusjon:

Tiltaket innebærer forhold som medfører risiko for forurensning i seg selv. Plasseringen har

små konsekvenser for omgivelsene i forhold til de fleste tema.

TF 3 og 4 - Boligutbygging på Ramsvikåsen Dagens formål: Skog



Forslagsstiller: Hurum Eiendomsselskap, Otto Fageraas

Beskrivelse:

Ramsvikåsen (en skogkledt åsrygg mellom eksisterende

bolig- og fritidsbebyggelse) foreslås tilrettelagt for

fremtidig boligbygging. Området er i gjeldene plan avsatt til LNF.


Forurensning/klima 0 Tiltaket vil gi økte klimagassutslipp, men ikke urimelig.

Støy -2 Tiltaket vil gi mer støy gjennom tilliggende boligområder

Jord- og

skogbruksressurser

-1 Landbruksareal med noe høy bonitet, ikke stor

landbruksverdi.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Det er ikke registrert verdifulle natur- eller leveområder

innenfor planområdet

Landskap -4 Området er godt synlig fra Oslofjorden.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet


og friluftsliv

-2 Områder med verdi for lek/rekreasjon bygges ned.

Samfunnssikkerhet,


-2 Aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred i øst. Økt

risiko for trafikkulykker langs eksisterende adkomstveg.

Nedstrøms påvirkning av eiendommer/vassdrag

Transportbehov -2 Transport til og fra området antas å bli bilbasert

Teknisk infrastruktur -1 Adkomstveger må oppgraderes. Det er elektrisitet og VA-

nett i nærheten av området.

Sosial infrastruktur 0 Skolekapasitet og beliggenhet er OK. Barnehagekapasitet

forutsettes løst.

Arealstrategi +3 Tiltaket vil bidra til satsing på Tofte.

Konklusjon:

Tiltaket medfører negative konsekvenser for landskap, støy, nedbygging av nærmiljø, risiko

og sårbarhet og vil være bilbasert.

TF6 – Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

Dagens formål: LNF



Forslagsstiller: Sigrid og John Arthur Lie

Beskrivelse:

Forslag om byggeområde for boliger i forlengelsen

av eksisterende boligbebyggelse på Filtvet (ved

kirken).


Forurensing/klima 0 Radon forutsettes ivaretatt.

Støy 0 Ikke utsatt.

Jord- og

skogbruksressurser

-1 Lav bonitet.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Ikke konfliktfylt.

Landskap 0 Ingen særlig virkning.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ikke berørt.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

0 Ikke spesielt. Sti forutsettes ivaretatt.

Samfunnssikkerhet,


0 Ikke utsatt.

Transportbehov 0 Nær til kollektivtrafikk.

Teknisk

infrastruktur

0 Nær til eksisterende anlegg.

Sosial infrastruktur 2 Positiv innvirkning/betydning for lokalsamfunnet.

Arealstrategi 3 Gir vekst som ønsket.

Konklusjon:

Få negative konsekvenser. I tråd med vekstmål.

TF6 – Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

Dagens formål: LNF



Forslagsstiller: Sigrid og John Arthur Lie

Beskrivelse:

Et mindre område som foreslås omdisponert

fra landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF)

til byggeområde for fritidsbebyggelse


Forurensing/klima 0 Ingen spesielle

Støy 0 Ikke problematisk

Jord- og

skogbruksressurser

0 Ikke konflikt

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Registrert MIS-område.

Landskap -3 Området hører til strandsonen etter gjeldende arealdel,

jfr PR for Oslofjorden. Bebyggelse vil synes fra

fjorden, men er her del av eksisterende bebygd område.

Kulturminner og

kulturmiljø

-6 Området har høye kulturmiljøkvaliteter, enkeltminner

og miljø.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

-2 Del av grønnstruktur. Området berører ikke registrerte

tur-/løypesystemer.

Samfunnssikkerhet,


0 Området er ikke særlig risikoutsatt. Tiltaket medfører

ikke spesiell risiko.

Transportbehov -1 Det er busstopp i fylkesveien. Kan likevel gi økt

bilbruk.

Teknisk

infrastruktur

0 Kan knyttes til eksisterende nett.

Sosial infrastruktur 0 Antas å ha begrenset betydning for nærmiljøet.

Arealstrategi -3 Konfliktfylt (strandsone).

Konklusjon:

Tiltaket har flere konsekvenser. Liten innvirkning og betydning for lokalsamfunnet.

TF 7 - Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Dagens formål: LNF



Forslagsstiller: Tore Liseter og Ragnhild Schjem

Beskrivelse:

Det foreslås et næringsareal i sammenheng med

eksisterende pukkverk


Forurensning/klima 0 Trafikk til og fra området vil medføre utslipp og støv fra

kjøretøyene. Det vil også bidra til økt klimagassutslipp fra

produksjon og drift.

Støy -1 Trafikken som vil komme som følge av driften vil

sannsynligvis sjenere eksisterende bebyggelse.

Jord- og

skogbruksressurser

-1 Landbruksareal med varierende bonitet, ikke stor

landbruksverdi.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Området benyttes ikke til rekreasjon eller lek. Det er ingen

registrerte stier i planområdet.

Landskap -1 Planområdet ligger i en østvendt og bratt side nedenfor et

eksisterende pukkverk. Det er tett skog i hele denne åssiden,

men et inngrep kan komme til å synes fra fjorden.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ingen registrerte kulturminner


og friluftsliv

0 Ingen kjent verdi for rekreasjon og/eller lek

Samfunnssikkerhet,


-1 Rasfare for snøskred i området

Transportbehov -1 Foreslått arealbruk (næring i forbindelse med masseuttak)

antas å generere mer trafikk

Teknisk infrastruktur 0 Atkomst til hovedvegen via Husebyveien. Det er VA-nett og

høyspent luftledning nær planområdets avgrensning.

Sosial infrastruktur 0 Ikke relevant for foreslått arealbruk

Arealstrategi 0 Tiltaket omfattes ikke av arealstrategien

Konklusjon:

Tiltaket har kun små negative konsekvenser.

TF8 – hyttefelt v/Husebykollen

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Fritidbebyggelse


Forslagsstiller: Heidi Schei Sagmoen og Arild

Sagmoen

Beskrivelse:

Foreslår et område ved Hursbykollen (Filtvet, del av 46/1) avsatt til byggeområde for

fritidsbebyggelse.

Forslaget er ikke nærmere konkretisert.

Det er i møte med forslagstiller at området skal inngå som del av TF15, Juve Pukkverk AS’s

forslag.


Forurensing/klima 0 Klimapåvirkning fra hyttebygging er negativ

Støy 0 Støy er ikke problematisk

Jord- og

skogbruksressurser

-1 Skogsarealene har blandet bonitet.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-3 Det er registrert naturverdier i området.

Landskap -4 I virkeområdet etter RPR for Oslofjorden. Utbygging

kan ha fjernvirkning, omfang vil avhengig av plassering

og utforming av bygg, mv.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ingen registrerte bevaringsverdige, fredete objekter

eller sammenhengende miljøer i området.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

0 Ingen spesielle forhold.

Samfunnssikkerhet,


-2 Krever nærmere vurdering

Transportbehov -2 Ikke tilfredsstillende

Teknisk

infrastruktur

-2 Kreves oppgradering av eksisterende skogsbilvei. Det

mangler avløpsnett.

Sosial infrastruktur -4 Antas å ha begrenset betydning for nærmiljøet.

Arealstrategi -3 LNF-område. Pukkverksdrift i området.

Konklusjon:


TF 13 – Boligutbygging i Morskogen

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Boligområde


Forslagsstiller: Kommuneplanutvalget

Beskrivelse:

Tidligere regulert byggeområde på Morskogen v/Sagene tas inn i kommuneplanen.


Forurensning/klima 0 Området ligger i sone med høy aktsomhet overfor radon.

Tiltaket innebærer ikke urimelig klimagassutslipp i Hurum.

Støy 0 Trafikken til og fra boligene som planlegges vil gi et lite

støybidrag langs den lokale adkomstvegen.

Jord- og

skogbruksressurser

-1 Landbruksareal med varierende bonitet. Liten

landbruksverdi.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Det er ingen registrerte naturverdier i området.

Landskap -2 Planområdet ligger i en sør-sørvestlig åsside. Eventuelle

boliger på denne åsryggen blir lett synlige fra både vegen og

deler av fjorden. Man bør vurdere hvilke områder som skal

bebygges i forhold til synlighet og inngrep.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Det er ingen registrerte naturverdier i området.


og friluftsliv

-1 Området bygger ned potensielt friluftsområde for

eksisterende bebyggelse.

Samfunnssikkerhet,


-2 Delvis registrert som aktsomhetsområde for steinsprang og

snøskred. Registrert trafikkulykker. Behov for fortau.

Avrenning fra området vil kunne påvirke eiendommer

nedstrøms.

Transportbehov -1 Tiltaket medfører en del bilkjøring. Det er busstopp flere

steder langs fv. 281 like utenfor planområdet og gang- og

sykkelveg langs fv. 281 i begge retninger.

Teknisk infrastruktur 0 Det er VA-nett rett sør for planområdet, og høyspent

luftledning rett innenfor planområdet i sør.

Sosial infrastruktur 0 Det er barnehage, barneskole og ungdomskole i nærheten.

Arealstrategi +3 Tiltaket bidrar i noen grad til å styrke utviklingen av Tofte.

Konklusjon:

Området innebærer negative konsekvenser for landskap og risiko og sårbarhet. Det er små

negative konsekvenser ved nedbygging av friluftsområde og transportbehov.

HRK 1-3-8 Bolig-, fritidsbolig- og

næringsutbygging (Holmsbu syd)

Dagens formål: Jord og skogbruk

Foreslått formål: boliger


Forslagsstiller: Olav Breivik, Espen Ravnsborg

og Lars T. Øi

Beskrivelse:

Utbygging av boligområder, fritidsboliger og

næring


Forurensning/klima 0 Tiltaket vil bidra til økt klimagassutslipp fra produksjon og

drift av boligene, samt transport.

Støy -1 Eksisterende bebyggelse vil utsettes for støy fra trafikken til

området.

Jord- og

skogbruksressurser

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-1 Det er et stort arealbeslag. Det er ikke registrert spesielle

naturverdier i innspillsområdet.

Landskap -2 Det er synlighet fra fjorden. Det foreslåtte næringsområdet

som ligger i skogsterrenget som heller ned mot fv.1 i øst vil

bli svært synlig fra vegen.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Det er registrert enkelte vedtaksfrede elementer. Vi

forutsetter at vedtaksfreda sikringssoner opprettholdes ved

en eventuell utbygging.


og friluftsliv

-1 Det går flere turstier gjennom området, og i nær tilknytning

ligger en idrettsplass.

Samfunnssikkerhet,


0 Det er ikke registrert spesielle risikosoner.

Transportbehov -2 Tiltaket tilrettelegger ikke for en enkel hverdags-

organisering. Det mangler både skole og service i nærheten.

Nærmeste bussholdeplass ligger over 1,5 km unna.

Teknisk infrastruktur -1 Muligheter for felles infrastruktur for både eksisterende og

planlagt bebyggelse må undersøkes.

Sosial infrastruktur 0 Området har noe barnehagekapasitet.

Arealstrategi 0 Tiltaket legger til rette for større vekst enn 2%

Konklusjon:

Området har noe negative konsekvenser på mange tema.

HRK4 Heidi Stav og Vidar Sørli (27.4.2011):

HRK4 – Boliger, eiendom 33/1 Kana.

Dagens formål: LNF



Forslagsstiller: Heidi Stav og Vidar Sørli

Beskrivelse: Område som foreslås omdisponert fra landbruk-,

natur- og friluftsområde (LNF) til byggeområde

for boliger.

Området ligger i tilknytting til eksisterende boligbebyggelse ved Folkestad, like nord for skolen.


Forurensing/klima 0 Radon, forutsettes ivaretatt

Støy 0 Ikke utsatt.

Jord- og

skogbruksressurser

-2 Til dels høy bonitet

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Ikke konfliktfylt.

Landskap -1 Endrer karakter fra skogsområde til boligområde

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Forutsettes nærmere utredet.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

-2 Området har frilufts-/rekreasjonsverdi for skole, mv.

Samfunnssikkerhet,


-6 Trafikkøkning konfliktfylt i forhold til barneskole.

Transportbehov 0 Nær til barneskole og kollektivtrafikk.

Teknisk infrastruktur -2 Krever ny adkomstvei.

Nær til eksisterende VA-anlegg.


Arealstrategi 3 Gir vekst som ønsket.

Konklusjon:

Flere negative konsekvenser. I tråd med vekstmål.

HRK4 – Boliger, eiendom 33/3 Kana.

Dagens formål: LNF


Arealstørrelse: 20 daa Forslagsstiller: Heidi Stav og Vidar Sørli

Beskrivelse:

Forslaget gjelder et område som foreslås

omdisponert fra landbruk-, natur- og

friluftsområde (LNF) til byggeområde for

boliger. Området ligger på Kana, i eksisterende landbruksområder øst for fylkesveien.



Støy 0 Ingen spesielle (forutsettes plassering utenfor støysone

mot vei).

Jord- og

skogbruksressurser

-2 Til dels høy bonitet

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Ingen spesielle.

Landskap -1 Endrer karakter fra skogs-/landbruksområde til

boligområde. Det antas at tiltaket vil ha liten

fjernvirkning.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ikke registrert.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

0 Ingen spesielle.

Samfunnssikkerhet,


-4 Området er ikke registrert som utsatt for skred.

Krever kryssing av FV281 for å nå skole, mv.

Transportbehov -4 Nær til hovedvei med kollektivtrafikk. Ikke utbygd

gang- og sykkelveg. Medfører trolig økt bilbruk.

Teknisk

infrastruktur

-1 Krever nyanlegg av adkomstvei, vann og avløp

forutsettes ført fram til området.


Arealstrategi -9 Utbygging i LNF-område, med noe spredt bebyggelse,

langs fylkesvei. Krever kryssing av fylkesvei

Konklusjon:

Tiltaket har flere konsekvenser.

HRK 5 – Utbygging av fritidsbebyggelse vest for

Haraldsfjellet

Dagens formål: LNF



Forslagsstiller: Hindhamar Landskapsarkitekter AS

Beskrivelse:

Det foreslås å legge til rette for hyttebebyggelse

med forholdsvis lav arealutnyttelse. Deler av området er innenfor strandsonen i henhold til

RPR for Oslofjorden. Dette kan forsterke noen av konsekvensene.


Forurensning/klima 0 Liten påvirkning

Støy 0 Liten endring

Jord- og

skogbruksressurser

-6 Hovedsakelig høy bonitet.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-2 Arealbeslag, nær naturreservat, strandsone

Landskap -2 Eventuelle fritidsboliger i denne dalen vil kunne skli inn i

terrenget på en god måte. Det er viktig å beholde strenger

opp i naturreservatet.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ingen registrerte verdier


og friluftsliv

0 Strandsone, men liten påvirkning

Samfunnssikkerhet,


0 Ingen spesielle hendelser er identifisert

Transportbehov -1 Svak vegforbindelse

Teknisk infrastruktur -1 Ikke konkretisert løsning

Sosial infrastruktur 0 Lite relevant for fritidsbebyggelse

Arealstrategi +2 Fritidsbebyggelse i tråd med arealstrategien.

Konklusjon:

Tiltaket har noen negative konsekvenser, spesielt med hensyn til naturmangfold og biologisk

mangfold og landskap.

HRK7 – Boligbygging på Einaråsen

Dagens formål: LNF

Foreslått formål:


Forslagsstiller: Nærmiljøforum – Holmsbu,

Rødtangen og Kana

Beskrivelse:

Nytt byggefelt for boliger på Einaråsen ved

Kana).


Forurensning/klima 0 Området ligger i sone med høy aktsomhet for radon. Tiltaket

vil gi klimagassutslipp fra bygging og drift av boligene,

samt transport.

Støy 0 Området ligger ikke nær støysonene langs veger.

Jord- og

skogbruksressurser

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-1 Det er ikke registrert spesielle verdier. Skogsområdet utgjør

et naturområde

Landskap -2 Planområdet holder seg innenfor et forholdsvis flatt

skogsområde. Eventuelle nye boliger kan skli inn i

landskapet på en god måte.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Det er ikke registrert kulturminner eller –miljøer


og friluftsliv

0 Det er ikke registrert kulturminner eller –miljøer innenfor

innspillsområdet.

Samfunnssikkerhet,


-1 Det er ikke registrert spesielle risikosoner. Manglende GS-

nett gir en negativ risiko.

Transportbehov 0 Vegforbindelsen til Fv 1 har forholdsvis lav standard. Vegen

har lav kapasitet. Det er forholdsvis kort avstand til

kollektivbetjening.

Teknisk infrastruktur -1 Det vil være atkomst til hovedvegen via Eineråsen. Denne

trenger oppgradering. Det er både VA-nett og høyspent

luftledning i nærheten av området.

Sosial infrastruktur -1 Det er barnehage og barneskole i nærheten. Ungdomsskolen

ligger ca 8 km unna.

Arealstrategi 0 Området er ikke i tråd med arealstrategien, utover generell

vekst.

Konklusjon:

Tiltaket har noen mindre negative konsekvenser.

HRK9 – Frilandsmuseum v/Trondstad gård.

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Allmennyttig (lokalt

frilandsmuseum)


Forslagsstiller: Hurum historielag/Jens Petter

Blichfeldt

Beskrivelse:

Forslaget gjelder et område som foreslås

omdisponert fra landbruk-, natur- og friluftsområde

(LNF) til frilandsmuseum. Området ligger ved

Trondstad gård på Kana, i eksisterende landbruksområder syd for fylkesveien.

Forslaget gjelder tilrettelegging for en videreutvikling av det eksisterende lokalhistoriske

museet på Trondstad gård.




mot vei).

Jord- og

skogbruksressurser

-1 Et lite skogsareal

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-2 Registrert naturverdier.

Landskap -2 Bygningsmassen som oppføres i museumsområdet vil

påvirke jordbrukslandskapet, men forventes å ha liten

(ingen) innvirkning.

Kulturminner og

kulturmiljø


Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

0 Ingen spesielle

Samfunnssikkerhet,


0 Ingen spesielle

Transportbehov 0 Mindre trafikkøkning som følge av økt aktivitet og

interesse for besøk til museet. Samlet anses

utbyggingen som ikke å ha spesiell innvirkning.

Teknisk

infrastruktur

0 Tilrettelegging for bruk av kollektivtrafikk.

Sosial infrastruktur 4 Positiv innvirkning/betydning for lokalsamfunnet

Arealstrategi 6 Vil styrke reiselivsnæring og lokal samfunnsutvikling.

Konklusjon:

Tiltaket har noen negative konsekvenser. Positiv innvirkning og betydning for

lokalsamfunnet.

HRK10 - Utbygging av fritidsboliger ved Knatvold camping

Dagens formål: LNF. Området ligger i tilknytning til eksisterende

fritidsbebyggelse ved Knatvold camping.



Forslagsstiller: Ivar Haug

Beskrivelse:

Det er skissert utbygging med fritidsbebyggelse. Det er anslått 12-18

hytter.


Forurensning/klima -1 Klimapåvirkning fra hyttebygging er negativ


Jord- og

skogbruksressurser

Landbrukskontoret

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-2 Det er registrert svært viktig naturtype i sørenden av

planområdet.

Landskap -4 Området ligger på en kupert åsrygg som heller ned mot

fjorden. God utsikt og gode solforhold. Eventuelle boliger

på denne åsryggen blir lett synlige både fra Breiangen og

Oslofjorden, og til områdene rundt Ertsvika og de

eksisterende fritidsboligene vest for campingplassen.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ingen registrerte bevaringsverdige, fredete objekter eller

sammenhengende miljøer i området. Et uavklart skipsfunn i

sjøen utenfor.


og friluftsliv

-1 Tiltaket bygger ned potensielt friluftsområde for

eksisterende bebyggelse.

Samfunnssikkerhet,


0 Det er ikke registrert som aktsomhetsområde for steinsprang

og snøskred.

Transportbehov -1 Det er ingen busstopp i umiddelbar nærhet. Det er heller

ikke gang- og sykkelveg til planområdet.

Teknisk infrastruktur -1 Området har adkomst via samleveg. Det mangler avløpsnett.

Sosial infrastruktur 0 Ikke relevant

Arealstrategi +2 Hurum kommune ønsker tilrettelegging for

fritidsbebyggelse.

Konklusjon:

Tiltaket har små konsekvenser, med unntak av tema nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv, og

tema landskap. Området mangler teknisk infrastruktur. Det er naturverdier i området, kort

avstand til friluftsliv, og det er fin utsikt.

HRK11 – Hytter (alt boliger) v/Knivsfjell

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: Byggeområde


Forslagsstiller: Aas gård p v a Eli Sofie Berg og

Halvor Aas

Beskrivelse:

Forslaget gjelder et nytt byggeområde for boliger

Knivsvikfjellet syd, i helningen mellom Knivsvikveien

og Knivsfjellet.

Forslagstiller har lagt til grunn en terreng- og

naturtilpasset utbygging slik at det innenfor området

også sikres grønne lunger innenfor området.


Forurensing/klima 0 Radon.


Jord- og

skogbruksressurser

-2 Varierende bonitet

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-3 Det er registrert verdifulle naturverdier i området.

Landskap -2 Området vil endre karakter fra skogsområde til et

område med fritidshytter. Utbygging kan ha

fjernvirkning, omfang vil avhengig av plassering og

utforming av bygg, mv

Kulturminner og

kulturmiljø


eller sammenhengende miljøer berøres direkte.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

1 Berører ikke kjente etablerte løypesystemer.

Uorganisert friluftsliv som klatring, antas foregå

innenfor området

Samfunnssikkerhet,


-6 Det er registrert skredfare i fjellsidene, området for

ligger utsatt til.

Transportbehov -4 (bolig)

-2 (hytter)

Boliger betinger skoleskyss.

Det er ingen busstopp i umiddelbar nærhet. Det er

heller ikke gang- og sykkelveg til planområdet.

Medfører trolig økt bilbruk.

Teknisk

infrastruktur

-2 Oppgradering av Knivsvikveien med tilhørende gang-

og sykkelvei fram til kollektivtransport. Forutsetter

teknisk infrastruktur som vann, avløp, overvann

Sosial infrastruktur -4 (bolig)

-2 (hytter)

Utbygging med boliger vil ligge langt fra sentrum.

Antas å ha begrenset betydning for nærmiljøet.

Arealstrategi -4 (bolig)

-2 (hytter)

Fritidsbebyggelse, utvikling og bruk av denne kan

imidlertid ha betydning for lokalt næringsliv.

Konklusjon:


HRK16 - Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

Dagens formål: LNF (skog)


Arealstørrelse: ca. 46 daa

Forslagsstiller: Kommuneplanutvalget.

Beskrivelse:

Kommunestyret har vedtatt ønske om vekst og utvikling som

bør bygge på potensialet som er knyttet til områdene langs rv.

23 og næringsarealene ved Kana.


Forurensning/klima -1 Avløp, risiko for forurensing.

Støy 0 Sannsynligvis ikke problematisk.

Jord- og

skogbruksressurser

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Ikke registrert problematiske forhold.

Landskap -1 En utvidelse av næringsarealet vil i mindre grad endre

landskapsbildet for dette området, men det er en fordel å

beholde et vegetasjonsbelte nord og vest for det nordligste

nye planområdet. Dette for å skjerme omgivelsene mest

mulig.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ikke registrerte kulturminner eller –miljø.


og friluftsliv

0 Det er ikke registrert eksisterende elementer som bygges

ned. Det er ikke behov for nye for det aktuelle tiltaket.

Samfunnssikkerhet,


-1 Det er registrert kvikkleire i nærheten

Transportbehov 0 Lite

Teknisk infrastruktur 0 Ikke registrert.


Arealstrategi +6 I tråd med angitt arealstrategi.

Konklusjon:

Tiltaket innebærer ikke særlige konsekvenser. Det er i tråd med arealstrategien.

KV1 - Utbygging av eneboliger i

Busslandsleina

Dagens formål: LNF-område med spredt

bebyggelse (skog)

Foreslått formål: Boligbebyggelse med ca.

30 boliger


Forslagsstiller: Halvor, Odd og Rolf

Ødeskaug, Arne Inglingstad og Kasper

Ugstad (v/konsulent Gjermund Stuvøy)

Beskrivelse:

Det foreslås utbygget et område med ca. 30 boenheter. Eksisterende infrastruktur skal

benyttes.


Forurensning/klima 0 Tiltaket gir ikke påvirkning av særlig betydning.

Støy 0 Har sannsynligvis ingen konsekvens.

Jord- og

skogbruksressurser

-1 Skogsareal med varierende bonitet som grenser inn mot

boligområder.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Ingen registrerte naturverdier.

Landskap -2 Planområdet ligger på en hylle på åsryggen som strekker seg

i nord-sørlig retning. Nye boliger bør holdes unna «kanten»

på terrenget for ikke å bli så synlige fra fjorden.

Kulturminner og

kulturmiljø

-2 Kulturminne av stor verdi i konflikt med foreslått

adkomstveg.


og friluftsliv

0 Noe nedbygging av eksisterende friluftsområde. Det blir

grei tilgjengelighet til friluft for nye beboere.

Samfunnssikkerhet,


-4 Skredrisiko. Manglende gang- og sykkelveg eller fortau i

hele området.

Transportbehov -1 Utbygging gir mer transportbehov

Teknisk infrastruktur -1 Det er eksisterende teknisk infrastruktur i nærheten. Behov

for oppgradering.

Sosial infrastruktur -1 OK avstand til barnehage. Avstanden til barne- og

ungdomsskole er generelt sett stor fra Klokkarstua.

Arealstrategi 0 Samsvarer ikke med spesifikk arealstrategi, kun om generell

vekst.

Konklusjon: Tiltaket har flere negative konsekvenser. De største er knyttet til risiko,

kulturminner og landskap.

KV2 – Boliger, næring og fritidsbebyggelse på

Knivsfjellet;

Dagens formål: LNF

Foreslått formål: boliger, fritidsbebyggelse og næring.


Forslagsstiller: Ole Martin Woll

Beskrivelse:

Utvikling av byggeområder på del av eiendom 10/65 på

Klokkarstua. Det er opplyst at området tidligere er vurdert

som byggeområde, senest ved siste rullering av

kommuneplan i 2007.

Området foreslås avsatt til flere formål; industri ca 170

daa, boliger ca 80 daa og fritidsbebyggelse ca 16 daa.

Utvikling av områdene forutsettes skje i etapper.



Støy 0 Kan eventuelt gi problematikk knyttet til

næringstrafikk.

Jord- og

skogbruksressurser

-1 Skogsmark med blandet bonitet

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-6 Det er registrert naturverdier i området.

Landskap -6 I virkeområdet etter RPR for Oslofjorden. Utbygging

kan ha fjernvirkning, omfang vil avhengig av plassering

og utforming av bygg, mv.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ingen spesielle forhold.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

-6 Mye brukt tettstednært friluftsområde med etablerte

løyper og turveier.

Samfunnssikkerhet,


-1

-6 (fritidsb)

Område for fritidsbebyggelse er skredutsatt.

Transportbehov -2 Det er ingen busstopp i umiddelbar nærhet. Det er



Teknisk

infrastruktur

-6 Krever nyanlegg av vei, vann og avløpsnett.


Arealstrategi -9 Utbygging i etablert friluftsområde, i stor avstand fra

eksisterende byggesone

Konklusjon:

Tiltaket har flere konsekvenser. Området mangler teknisk infrastruktur. Konfliktfylt i forhold

til arealstrategi.

KV3 - Næringsområde ved «Finakrysset»

Dagens formål: Industri/næring

Foreslått formål: Detaljhandel


Forslagsstiller: Rune Sandsether

Beskrivelse:

Tilrettelegging for dagligvarebutikk som

foreslått vil kunne bidra til

utvikling/utbygging i næringsfeltet. Tiltaket

vil kunne være i strid med statlige

planretningslinjer om areal og transport.


Forurensning/klima -1 Handelen vil være bilbasert og gi et negativt bidrag til

klimaregnskapet.

Støy -1 Området er støybelastet. Det kan ha mindre betydning for

næringsvirksomheten.

Jord- og

skogbruksressurser

-2 Området ligger i større landbruksareal med dyrket og

dyrkbar mark av god kvalitet.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Det er ikke registrert naturverdier i området. Det er trekkvei

for elg ca. 200 fra planområdet. Det går en bekk gjennom

planområdet.

Landskap -1 Området er fra før dominert av arealer tilknyttet næring, og

realisering av disse planene vil ytterligere prege

kryssområdet.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Det er ingen registrerte kulturminner.


og friluftsliv

0 Har liten betydning for temaet.

Samfunnssikkerhet,


0 Har liten betydning for temaet.

Transportbehov -1 Lokaliseringen er bilbasert.

Teknisk infrastruktur 0 Det er eksisterende infrastruktur i området.


Arealstrategi 0 Ikke del av arealstrategien

Konklusjon:

Tiltaket har noen mindre negative konsekvenser.

KV4 - Utbygging av fritidsboliger og kolonihage

Dagens formål: LNF. Området ligger i tilknytting til

eksisterende bebyggelse i Rørvik. Bebyggelse i

området har både bruk som boliger og som hytter.

Foreslått formål: Boliger/hytter, kolonihage og LNF


Forslagsstiller: Grunneiere Tony Andre Dahl og

Espen Larsen (rådgiver: Siv ing Gjermund Stuvøy

AS)

Beskrivelse:

Det er skissert utbygging med fritidsbebyggelse i to

områder på eiendommen. Et bakre delområde forstås

som å foreslås bygd ut med ordinære hytter, mens det

på eiendommens fremre delområde foreslås bygd 10

små hytter (30 – 40 m2) i tilknytting til eksisterende

fritidsbebyggelse. Videre foreslås opparbeidet kolonihager for utleie på den del av

eiendommen som ligger innenfor 100m-beltet.


Forurensning/klima -1 Klimapåvirkning fra hyttebygging er negativ

Støy 0 Arealet nærmest fv. 281 er innenfor 55 dBA. Støy er ikke

problematisk.

Jord- og

skogbruksressurser

-6 Berører dyrka mark og skogsareal med til dels høy bonitet.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Ingen registreringer innenfor planområdet.

Landskap -1 Ny utbygging vil være svært i øyenfallende både fra vegen

og fra fjorden.

Kulturminner og

kulturmiljø

0 Ingen registrering av vernede kulturminner. Det er en

Sefrak-registrert bygning innenfor planavgrensningen.


og friluftsliv

0 Tiltaket har et visst arealbeslag. Området ligger nær frilufts-

/rekreasjonsområder, som vil være positivt for hyttebeboere.

Samfunnssikkerhet,


-1 Området ligger delvis i aktsomhetssone for snøskred.

Transportbehov 0 Ikke av særlig betydning.

Teknisk infrastruktur -1 Det må opparbeides infrastruktur


Arealstrategi 0 Inngår ikke i arealstrategi. Kommunen ønsker

fritidsbebyggelse.

Konklusjon:

Tiltaket har noen små negative konsekvenser.

KV6 – Hytter, eiendom 9/235 Dramstad

Dagens formål: LNF



Forslagsstiller: Siv ing Gjermund Stuvøy p v a

grunneier Reidar Brennsund

Beskrivelse:

Forslaget gjelder en ubebygd, fradelt tomt

(eiendom 9/235, areal ca 2 daa) i Dramstad. Det

foreslås at tilrettelagt for at eiendommen skal kunne bygges ut med to hytter.



Støy 0 Ikke problematisk

Jord- og

skogbruksressurser

0 Ikke konflikt

Naturmangfold og

biologisk mangfold

0 Ingen spesielle

Landskap -4 Området hører til strandsonen etter gjeldende arealdel,

jfr PR for Oslofjorden. Bebyggelse vil synes fra

fjorden, men er her del av eksisterende bebygd område.

Kulturminner og

kulturmiljø


eller sammenhengende miljøer i området.

Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

-3 Strandsone etter gjeldende arealdel, jfr PR for

Oslofjorden. Generell friluftsinteresse i Dramstad.

Samfunnssikkerhet,


-3 Skredutsatt (snø)

Transportbehov -2 Det er ingen busstopp i umiddelbar nærhet. Det er



Teknisk

infrastruktur

-2 Ikke tilfredsstillende

Sosial infrastruktur 0 Antas å ha begrenset betydning for nærmiljøet.

Arealstrategi -3 Konfliktfylt (strandsone).

Konklusjon:


til arealstrategi.

KV7 - Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot

Mørkvann

Dagens formål: LNF



Forslagsstiller: Steinerskolen i Hurum, Erich Mathiesen,

Ole Martin Woll og Anders Hagen

Beskrivelse:

Det foreslås omdisponert arealer på begge sider av

fylkesveien mellom Holtebrekk – Mørkvann, i en sone på

ca 2 x 300 m. Området anses dårlig egnet for landbruk og

det foreslås at arealdelen tilrettelegger for utvikling med

nye boliger. Forslagstillerne skisserer en utbygging med lav

og spredt bebyggelse slik at det grønne/landlige preget

opprettholdes




mot vei).

Jord- og

skogbruksressurser

-4 Aktivt landbruksområde med høy og til dels særs høy

bonitet.

Naturmangfold og

biologisk mangfold

-6 Registrert naturverdier.

Landskap -2 Landskapet vil endre karakter.

Kulturminner og

kulturmiljø


Nærmiljø,

grøntstruktur og

friluftsliv

0 Hører til «Hurummarka».

Samfunnssikkerhet,


-4 Det er ikke registrert som aktsomhetsområde for

steinsprang og snøskred.

Nedbørsfelt til Sandungen (drikkevann).

Utbygging er foreslått på begges sider av FV289. Veien

har høy årsdøgntrafikk og utbygging langs denne vil

øke ulykkesrisikoen.

Transportbehov -2 Vil trolig genere økte biltransport.

Teknisk

infrastruktur

-2 Krever anlegg av flere adkomstveier og avløpsløsning

til spredtbygd bebyggelse.

Sosial infrastruktur -2 Begrenset innvirkning/betydning for lokalsamfunnet

Arealstrategi -9 Utbygging i LNF-område, med spredt bebyggelse,

langs fylkesvei med stor avstand fra eksisterende

byggesoner.

Konklusjon:


til arealstrategi.

Documents

Kommuneplan for Hurum kommune 2015 27webhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/0628/1010/Dokumenter/Del 3... · Kommuneplan for Hurum kommune 2015 – 27 Del 3: OPPSUMMERING FRA FAG-