Upload
kassia
View
46
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Kommunestruktur og bosettingsmønster. Nils Aarsæther Professor i Samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø. Bosettingsmålet i norsk politikk. «Bevare hovudtrekka i busettingsmønsteret» Utan noko vidare presisering, av gode grunnar : - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Kommunestruktur og bosettingsmønster
Nils AarsætherProfessor i SamfunnsplanleggingUniversitetet i Tromsø
Bosettingsmålet i norsk politikk
• «Bevare hovudtrekka i busettingsmønsteret»• Utan noko vidare presisering, av gode grunnar:• Spenning mellom fokus på desentralisert
konsentrasjon/vekstsentra og på problema i mindre kommunar
• Distriktspolitisk innsats skjer på ulike måtar:• Direkte, gjennom Innovasjon Norge, Differensiert
arbeidsgivaravgift, SIVA osv.• Indirekte, gjennom fx Forsvaret, Husbanken,
Jordbrukspolitikk – og, sannsynlegvis: gjennom ein finmaska kommunestruktur
Bosettingsstrukturen: Overraskande stabil
• I store trekk har vi ein bosettingsstruktur forma av jordbruk og fiske, pluss handels/skipsfartsbyar
• Etter krigen og fram til i dag er om lag 90% av jordbrukssysselsettinga og 90% av fiskarane borte.
• Men få steder og ingen kommunar er tømt for folk (berre nokre små øyer og fjordbygder utan veg blei forlatt på 1960-talet).
• Bosettingsmønsteret er overraskande stabilt, trass i den omfattande storbyveksten
Har kommunestrukturen bidratt?
• Ein finmaska kommunestruktur har sannsynlegvis bremsa befolkningsnedgangen i distrikts-Norge
• Saman med distriktspolitikken, samferdselspolitikken og landbrukspolitikken
• Men vanskeleg å måle effekten av akkurat kommunestatus når det gjeld befolkningsutviklinga i eit område
• Fordi eit område som taper kommunestatus forsvinn frå statistikken (tungt å bruke kretsdatabanken)
• Mens sjølv den minste, eksisterande, kommune veit vi «alt» om, statistisk
• - noko som i seg sjøl kan utløyse og påkalle handling
Det dreier seg om betydninga av kommunestatus i distrikts-Norge
• Grovt sett dreier det seg om dei 232 kommunane med under 5.000 innbyggarar
• Ca 10 % av folket i Norge bur der• Rår over nesten 70 % av Norges areal• Kommunar der hovudinnsatsen er grunnleggande
tenester i form av eldreomsorg, barnehage, skole• Kommunar som samarbeider regionalt for å kunne
tilby spesialiserte tenester• Som samla produserer 232 ordførarar • Og blir styrt av om lag 4000 øvrige folkevalde
Fordelar ved kommunestatus (1)
• Synleg i statistikken! Tap av kommunestatus= tap av synlegheit.
• Oppdaterte befolkningstal kjem frå SSB kvart kvartal -blir ofte kommentert i lokal/regionalmedia
• Befolkningstal, særleg utviklinga i fødslar og flytting: Viktige indikatorar på både næringslivstilstand og bo-attraktivitet
• Grunnlag også for tiltak, planlegging og prioriteringar – fx ressursoverflytting frå skole til eldre
Fordelar ved kommunestatus (2)
• Gode grunnleggande tenester• Befolkninga opplever tenestetilbodet som betre,
samanlikna med større kommunar, spesielt for barn og eldre
• Eit lågare utdanningsnivået kompensert for ved stabilitet i personalet
• Smådriftsfordel: Lett å finne ansvarlege ved feil og svikt
• Oppøving av ein særeigen kompetanse i mindre kommunar: Lettare å sjå «heile mennesket» og å samarbeide på tvers av sektor/faggrenser
Fordelar ved kommunestatus (3)
• Gode vilkår for politisk deltaking og innverknad
• Færre bak kvar kommunestyrerepresentant• Mange kan rekne med å hamne i kommunestyret,
før eller seinare• Gir ei politisk opplyst befolkning (opplysning
handlar også om å møte seg sjøl i døra)• Lett å organisere aksjonar når det trengs. (Januar
2014: 400 i Fakkeltog for å sikre Gelius som prest i Ibestad, Troms)
Fordelar ved kommunestatus (4)
• Ordføraren i ei nøkkelrolle• Ordføraren som heiltids, folkevald forsvarar av sitt
lokalsamfunn• I eit krevande samspel med administrasjonen – og
partilaget• Med kontaktar oppover i det administrative
systemet• Med kontaktar oppover i det politiske systemet• Leiar, meklar og inspirator lokalt• Fjernar vi 200 slike, vil det merkast…
Fordelar ved kommunestatus (5)
• Effektivt for lokal næringsutvikling• Ordførarinnsats for lokalt næringsliv: Døropnar• Kommunale næringsfond gir såkorn• Smådriftsfordel: Følge opp småbedrifter enkeltvis• Friheit til å organisere utviklingsarbeidet ut frå
lokale behov
Fordelar ved kommunestatus (6)
• Lokalsamfunnsutvikling• Små forhold gir samarbeid kommune –
sivilsamfunn (kulturområdet, folkehelse osv.)• Mobilisering av frivillighet – ofte på grunnlag av
patriotisme og (etablert, gjenfunne eller nyskapt) identitet
Fordelar ved kommunestatus (7)
• Kompetansetilførsel • Kompetansestillingar i sentraladministrasjonen• Leiande fagstillingar på tenesteområda• Vesentleg for å kunne tilby velutdanna ungdom
jobb i distrikts-Norge
Fordelar ved kommunestatus (8)
• Størrelse og bredde i lokal arbeidsmarknad• Stort antal jobbar i kommunal sektor• Plattform for småskala næringsliv
(yrkeskombinasjon offentleg sektor/ reiseliv) • Stor betydning for likestilling – i tradisjonelt
mannsdominerte arbeidsmarknader• Stor betydning for bosetting av innvandrarar over
heile landet – gode vilkår for integrering
Fordelar med kommunestatus (9)
• Utvikling av ein spesiell, ikkje spesialisert, kompetanse
• Småskala-forhold gir opning for tverrfagleg samarbeid
• Småskala-forhold bringer utøvar tett på brukaren• Ser den enkelte i ein breiare livssamanheng• Vesentleg å få formidla verdien av erfarings- og
stedsbasert kompetanse, og at den supplerer spesialist-kompetanse
9 fordelar – men også nokre ulemper
• Risiko 1: Eit politisk system dominert av slekt og bekjentskap?
• Risiko 2: Nullsum-spel, kommune mot kommune i næringspolitikken?
• Risiko 3: Rekruttering av spesialist-kompetanse kan vere vanskeleg, gjennomtrekk ved små forhold
• Sett frå småkommunane si side: Visse ulemper, men flest og størst fordelar ved kommunestatus
• Angrefrist: Ingen problem å slutte seg til ein større kommune, om det framstår som ei betre løysing
Historisk: Forholdet kommune – lokalsamfunn - næringsliv
• 1837: Statens spare-ide blir til ein friheits-ide • Aldri berre tenester: «Innovatør frå alders tid»
(Ringholm, Teigen og Aarsæther 2013)• Sidan 1837: 176 års erfaring (og læring)• Tar samfunnsansvar parallelt med ansvar for
pålagde tenester• Siden 1837: Nettverksdanningar som
omfattar offentleg sektor, sivilsamfunn og næringsliv
Dei siste 50 åra: Den stadig smartare (små)kommunen
• Grunnlaget lagd 1964 med kommunereform• Grunnskolereforma (niårig skole) kanskje den
viktigaste, ikkje-planlagde distriktssatsinga (1969)• 1970-talet: Industri-flytting frå by til distrikt for å få
plass og stabil arbeidskraft. Distriktsoptimisme.• 1980-talet: Slutt på dei gode tidene, industrien vil
no avvikle eller flytte ut av landet. Nyliberale idear • Men distriktskommunane får staten med på å
støtte tiltaksarbeid og for lokal næringsutvikling.• Så eit nytt problem: Demografisk inntørking,
utdanningssamfunnet gir sterkare sentralisering
Svar frå kommunane: Kommunal innovasjon
• Fem undersøkingar bekreftar at nyskaping blir mier vanleg:
• 1. 21 nordiske utkantkommunar sine innovasjonar (NordRegio) . Vi fann 317, 62 av dei følgd opp.
• 2. Kommunen som samfunnsutviklar (KRD-prosjekt, NORUT 2009).
• 3. Kommunar sitt innovasjonsarbeid (KS-finansiert 2010)
• 4. Studiane oppsummert i «Innovative kommuner» (Ringholm m.fl. red. 2013)
Funn frå innovasjonsstudiane:
• Kommunane involverte i mellom 10 og 25 innovasjonar over ein tiårsperiode
• Ingen forskjell mellom større og mindre kommunar i innovasjonsarbeidet
• Kommunalt samarbeid i næringsinnovasjonar og i offentleg sektor-innovasjon mest vanleg
• Men også kommunalt samarbeid for Sivilsamfunnsinnvasjonar: Nye festivalar!
Bak innovasjonsprosessane finn vi typisk..
.• Samfunnsentreprenørskap• Evne til å gå på tvers av sektorgrenser,
offenteg/privat/frivillig og styringsnivå, bransjar• Særeigen spreiing av vellykka innovasjonar skjer
både horisontalt og nedanfrå og opp
Mindre kommunar arbeider på brei front i utviklingsarbeidet
• Kompetanse på å handtere alt frå lokale gründarar og utanlandske storkonsern
• Prinsipielt kunne opptre som partnar for næringsaktørar i alle tenkelege næringssektorar
• Å bygge inn spesialkompetanse «på Rådhuset» ingen farbar veg.
• Nettverk ein smartare metode. Utvide nettverket i aktuell retning ved behov
Vi snakkar her om
• 232 ordførarar i småkommunar• Ca. 3.000 kommunestyremedlemmar• Ca. 3.000 små og mellomstore bedrifter som desse
kommunane samhandlar med • Hjelper det? Ja. Sidan 2009 har
befolkningsutviklinga i meir enn 100 norske småkommunar gått frå nedgang til stabilitet.
Konklusjon
• Våre studiar viser at små og mellomstore kommunar utviser stor aktivitet på nyskaping og utviklingsarbeid, med samfunnsentreprenørskap
• Ordføraren er både talerør/lobbyist og ein som kan samhandle med og mobilisere lokale nærinsgutøvarar og aktørar i sivilsamfunnet
• Nettverksenergi: I samarbeid mellom adm., sektorpersonale og folkevalde blir det tilført energi i arbeidet for nærings- og samfunnsutvikling
• Småkommunane spelar ei viktig rolle for å stabilisere busettingsmønsteret i Norge.