Embed Size (px)
Citation preview
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
• Tillit – en overordnet dimensjon
• Kommunikative ferdigheter, både
individuelt og i gruppe
• Konflikthåndtering
• Synlig voksenledelse
• Relasjonsbygging
Wårheim 2015
Indikator for positiv relasjon
• Å bli respektert
• Å bli rost
• Å bli støttet i sine initiativer
• Å bli motivert
• Å bli vist interesse
• Å få utvist toleranse
• Å få utvist forståelse
(kompetanse, nok tid, kjente
tilstander, klare målsettinger,
samarbeid, systematikk,
fleksibilitet, erfaring av
suksess..)
Indikator for negativ relasjon
• Å bli ydmyket
• Å få hånlige kommentarer
• Å få vite at man ikke duger til
noe
• Å bli forfulgt
• Å bli truet
• Å bli tatt hardt fatt i
• Å bil oversett/ignorert
• Å bli mye skjelt ut
(inkompetanse, for lite tid,
uavklarte tilstander, uklare
målsettinger, motarbeid,
usystematikk, mestring)
Wårheim 2015
Kommunikasjon
Med sidemann:
I hvilke situasjoner og med hvem synes du det er lett
å kommunisere?
Hvilke egenskaper har mennesker som er flinke til å
kommunisere?
Wårheim 2015
”…. jeg vet du tror at du forstår,
men jeg er ikke så sikker på at
du har fattet at det du hørte,
ikke er det jeg mente….” (Ragna
Marie Henden, Inspirama)
Hvordan kan voksenpersoner etablere bedre
relasjoner til barna? (Hundeide 2008 & International child development program – ICDP)
Beskriver 3 ulike kommunikasjonsnivåer:
1. Den følelsesmessige dialogen
2. Den meningsskapende dialogen
3. Den regulerende og grensesettende dialog
Wårheim 2015
Kommunikasjon
” Kommunikasjon er en betegnelse på overføring eller
utveksling av informasjon (budskap) mellom personer. Mer
presist kan vi si den prosessen der en person/gruppe
(sender) overfører en type informasjon til en annen
person/gruppe (mottaker) og der mottaker(ne) får en vis
forståelse av budskapet.”
Eksempelvis kan vi si at kommunikasjon handler om å være opptatt av
noe sammen med andre. Hver dag befinner vi oss i ulike
kommunikasjonssituasjoner der vi utveksler mellom å være sender og
mottaker. Denne prosessen blir lett forstyrret slik at mottakeren
misforstår hva senderen ønsker å si.
Wårheim 2015
Kommunikasjon og sosiale systemer
Kommunikasjon – alle sosiale systemer
– Påvirker oss enten vi ønsker eller ikke
– I hjemmet kommuniseres det som igjen etablerer mønster og strukturer
– Indirekte betydning på et barns læring og atferd
– Endring av kommunikasjonsform i hjemmet, genererer til andre
strukturelle koblinger for barnet og deres psykiske system.
Nytt kommunikasjonsmønster kan generere til bedre
arbeidsinnsats, den voksnes mestringsopplevelse, økt
læringsutbytte og atferdsmessig endring.
Wårheim 2015
Kommunikasjonsprosessen • Sender
– Bevissthet rundt budskapet? Jo klarere oppfatning du har av hva du
ønsker å si, jo tydeligere vil du uttrykke deg.
– Hva slags stemning er sender i?
– Hvor god kjennskap har senderen til mottakeren?
– Senderollen må varieres ut fra om hvorvidt man er i møte med
foreldre, kolleger eller barn.
• Mottaker
– Mottakeren kan være i en annen stemning enn det sender er, og
budskapet blir da tolket ut fra denne stemningen.
– Tidligere erfaring (tolkning) av liknende budskap kan ha innvirkning
på tolkningen av nyere budskap.
– Mottakerens reaksjon med kroppsspråk på budskapet
• Tilbakemelding
– Bekreftelse/avklaring om dere snakker om det samme
Wårheim 2015
Kultur i hjemmet..
En fremmer eller hemmer?
”…sånn er det bare..”
• Verdier – forfektede og levde verdier
• Virkelighetsoppfatninger – felles fortolkning av virkeligheten
• Subkultur – det kan gå på enhet, profesjon, fagideologi, kjønn, alder,
lokalisering og ev. oppdelte team i skolen.
• Hjemmet´s kulturuttrykk – ARTEFAKTER
– Atferdsuttrykk – kroppsspråk
– Verbale uttrykk – historier, språk, humor, uttalte verdier etc.
– Materiell uttrykk – objekter, klær, fysiske strukturer, innredning på skolen
(arb.rom, rektors kontor)
– Strukturelle uttrykk – prosedyrer og ”sermonier”
Wårheim 2015
Den gode samtalen og spørrekyndighet
”Hvis du vil lykkes med å føre et menneske mot
et spesielt mål, må jeg finne henne/han akkurat
der hun/han er. Den som ikke kan det, lurer seg
selv når han tror at han kan hjelpe andre”(Søren
Kirkegaard)
Wårheim 2015
Den gode samtalen og spørrekyndighet 2
• Den vanlig samtalen kjennetegnes at to likeverdige parter snakker etter tur.
• Den pedagogiske samtalen har sine egne spilleregler, for at slike samtaler
skal bli etisk forsvarlig må den voksne forstå sin rolle.
• Målet er å støtte barn og unge i å bruke egne ressurser til å nå målene sine.
• Hva fremmer den gode samtalen?
– I en pedagogisk samtale har den voksne mer makt enn eleven, barnet vet du er ansatt i
skolen/SFO og at du er voksen og har mer kunnskap
– Denne skjevheten krever at du alltid er ute etter det beste for eleven, og at den voksne er
inneforstått med maktbalansen i samtalen i utgangspunktet er ulik.
– Taushetsplikt
– Viktig med åpne spørsmål. ”Hva-spørsmål” er åpne: Du spør fordi du ikke vet svaret. Ofte
godt å følge et ”hva-spørsmål” opp med: ”Fortell mer om dette”. ”Hvordan-spørsmål” er
enda åpnere og inviterer til å tenke nytt og fritt. ”Hvordan spørsmål” viser at den som spør,
ikke har laget sin egen fasit.
– Eleven eier utfordringen/problemet selv, og ved å spørre spørsmål med utgangspunkt i at
de kan ordne opp selv øker ansvarsfølelsen og selvrespekten til eleven.
Wårheim 2015
Den gode samtalen og
spørrekyndighet 3
• Hva hemmer samtalen?
– ”Hvorfor-spørsmål” kan hemme samtalen. Det krever en rasjonell forklaring, noe vi
ikke alltid har. Barn kan ofte føle at ”det burde jeg ha vist” når en blir stilt slike
spørsmål.
– Barn kan har en tendens til å svare det som vil tilfredsstille den voksne ved ”hvorfor –
spørsmål”.
– Vurdering av svarene til barnet.
– Gjetteleken – den voksne spør for å få bekreftet det den trodde. Barnet kan oppleve å
ikke bli tatt på alvor.
– Definering hemmer samtalen. For oss mennesker er det god for oss selv og si noe om
vår livssituasjon, vi ønsker ikke å høre det fra andre. Dette kan også være nok til at
eleven mister tillitten til deg.
– Råd kan også stoppe opp samtalen. Mennesker trenger sjelden råd. De viktigste
rådene er mennesker i stand til å gi seg selv, de må bare finne nok tid til å finne dem
fram. Den gode samtalen gir barnet, foreldre nytt mot og energi til selv å ta ansvar.
– Ikke overta samtalen - den som leder samtalen snakker minst..
Wårheim 2015
