KONGRESS OG GF I TRONDHEIM 4. – 6. MAI 2010 nr.1...4 Hjerteposten nr 1 - 2010 Hjerteposten nr 1 - 2010 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere 5 Offisiell adresse: NSFs landsgruppe

NSF-LKS’ hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks

nr. 1 - 2010 - 12. årgang

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

LOKALGRUPPENE:

Hjerteklinikken St. Elisabeth

samlokaliseres med St. Olav

sidene 34 - 35

Møt Gunn Marie Husby sidene 6 - 8

KONGRESS OG GF I TRONDHEIM 4. – 6. MAI 2010

«Hjerter i utakt, taktfull sykepleie»

sidene 19 - 22

Rapport fra Hjertesviktforum 2009 sidene 28 - 32

DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI

SCHILLER AT-10plus

DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: 22 90 53 00, Faks: 22 90 53 01, E-post: [email protected] • www.diacor.no

- Hvile EKG

- Arbeids EKG

- Spirometri

- Strekkodeleser

- Trådløs overføring

til sykehusets

nettverk

DIACOR AS leverer:

Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT

Hjerteposten nr 1 - 2010 Hjerteposten nr 1 - 20102

ANNONSE: DIACOR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 2

LEDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 4

ANNONSE: Sommerjobb? Kolesterolmåling og veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Styrets adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Rett fra hjertet – Møt Gunn Marie Husby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 6-8

Kvinner som trener kan holde høy puls i sjakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 8

Treining-to-go – trening på reise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 9

ARBEIDSPLASSEN: Fysioterapiavdelingen ved Sykehuset Levanger . . . . . . . . . . . . s 10-12

Lavt utdanningsnivå er den viktigste sosioøkonomiske risikofaktoren for AMI . . . . . . . . s 13

TEMA RØYKFRIHET: Bedre odds uten røyk! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 14

ANNONSE: Videreutdanning i Tromsø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 15

Både lavkarbodietter og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon . . . . . . . . . . . . . . s 16

ANNONSE: Orion Pharma – Simdax . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 17

ANNONSE: NSF-LKS verveannonse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 18

NSF-LKS’ kongress og GF 2010 i Trondheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 19-22

ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen – Hjertelinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 23

ANNONSE: Pfizer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 24

ANNONSE: Produktomtale Pfizer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 25

TEMA HLR: «Bare brystkompresjoner» ved telefonveiledet basal hjerte- lungeredning . . . . s 25

INTERNASJONALT HJØRNE: Rapport fra «4th European Mechanical Sirculatory Support Summit» . . . . . . . . . . . s 26-27

DISPUTAS: «Pasientopplevd resultat etter kransarteriekirurgi med og uten bruk av hjerte- lungemaskin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 27

Norsk hjertesviktforum 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 28-32

Psykiske plager hos pasienter med atrieflimmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 32

LOKALGRUPPENE: LKS-Buskerud’s første temakveld ble en suksess . . . . . . . . . . . . . . . s 33

LOKALGRUPPENE: Hjerteklinikken St. Elisabeth i Trondheim – en epoke er snart over . . . . . . . . . . . . . . s 34-35

LOKALGRUPPENE - adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 35

STIPENDUTLYSNING: DIACOR-stipend . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 36

Kongresskalender - etterlysning e-postadresser - dato for kongress i Trondheim . . . . . . s 37

ANNONSE: Merck - preparatomtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 38

ANNONSE: Bergmann Diagnostics . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 39

ANNONSE: Merck . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 40

3

Innhold

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Min arbeidsplass:Fysioterapi-avdelingen ved Sykehuset Levanger

Sidene 10-12

• Artikler og leserinnlegg kan le-veres til Tidsskriftet Hjertepostensredaksjonskomité eller styremed-lemmene i NSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk,fortrinnsvis skrevet i MicrosoftWord. Om annen programvarebenyttes oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride7 A4 sider med bruk av TimesNew Roman skriftstørrelse 12 ogenkel linjeavstand. • Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom. • Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder ellerillustrasjoner til manuskriptene. Dekan legges direkte i teksten, ellerleveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuellbildetekst. Det er viktig at illustra-sjoner er tydelige. • Oppgi også referanseliste der-som det er benyttet. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redi-gere og bearbeide manuskriptersom skal trykkes. • Overskrifter og undertitler tarredaksjonen seg av. • Tidsskriftet Hjerteposten samar-beider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektroniskpublisering av aktuelle artikler ogutvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks

Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten

HjertepostenISSN 1891-0114

Fagtidsskrift for NSF-LKS

Kontakttelefon for Hjerteposten:Carina Alm

mobil: 900 75 402Epost:

[email protected]

Utgivelse 3 ganger årlig.Opplag 1050.

Neste nummer juni 2010

Medlemmer i NSF-LKS fårHjerteposten fritt tilsendt.

Sats og layout: Høgskoleavisa Grafiske AS

Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim

E-post: [email protected]: 73 55 92 32

Telefaks: 73 55 92 33Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

Internasjonalt hjørne:

PARIS– europeisk

møte omassistert

sirkulasjon

Sidene 26-27

Søk stipend til opplæring/videreutdanning innen hjertesvikt

Side 36


NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

5

Offisiell adresse:NSFs landsgruppe av kardio-logiske sykepleiere NSF-LKSPostboks 465 Sentrum, 0104 Oslo

Leder:Øivind KristensenSelvbyggerveien 214, 0591 OsloHjerterehabiliteringenOslo Universitetssykehus HF, AkerTlf a: 23 03 45 20Mob: 93 22 88 95Tlf p: 22 72 09 71 E-post p: [email protected] a:[email protected]

Styremedlemmer:Carina S. AlmHerregårdsveien 2A, 1168 OsloNasjonalforeningen for folkehelsenTlf a: 23 12 00 39Tlf p: 22 61 19 07Mob: 90 07 54 02E-post: [email protected]

Irene DrotningsvikHjerteavdelingenHaukeland UniversitetssykehusJonas Lies vei 65, 5021 BergenTlf a: 55 97 22 20Tlf p: 55 26 66 35Mob: 47 75 64 39

E-post a:[email protected] p:[email protected]

Hilde Kristin Korbøl2110 SlåstadMedisinsk poliklinikkSykehuset Innlandet KongsvingerTlf p: 62 96 71 30Tlf m: 92 45 65 77E-post p: [email protected] a: [email protected]

Kirsten SeivaagValhallagata 29 B4632 Kristiansand SMobil: 99 04 82 39 HIE (Hjerte Intermediær Enhet)Kard lab/pol Kardiologisk seksjonMedisinsk avdeling.Sørlandet sykehus HF KristiansandE-post p: [email protected] a: [email protected]

Siv OlsenFridalsveien 35, 5063 BergenMobil: 97 59 00 38E-post p: [email protected] E-post a: [email protected]

Varamedlemmer:Aase ErvikKroppanmarka 133, 7075 Tiller

Mobil: 99 61 78 05 E-post p: [email protected] E-post a: [email protected]

Rolf Arne SteinMedisinsk Overvåkning ogHjertepostOslo Universitetssykehus HF, avd. AkerTrondheimsveien 275, 0514 OsloMob: 45 02 36 99E-post p: [email protected] E-post a: [email protected]

Valgkomite:Tone M. Norekvål (leder)Tangen, 5177 BjørøyhamnTlf: 56 32 99 00Mobil: 99 04 46 35E-post:[email protected]

Kari Hanne GjeiloYggdrasilv. 13 B, 7033 TrondheimMobil: 41 61 73 30E-post a: [email protected] p: [email protected]

Lene Rognmo Langset PeersenSørheia 32, 4640 RogneSørlandet sykehus, KristiansandMob: 97 79 51 75E-post p: [email protected]

Autorisert regnskapsfører: Økonomiavdelingen NSFPostboks 465 Sentrum, 0104 Oslo

Statsautorisert revisor:BDO NorauditPostboks 1704 Vika, 0121 Oslo

Internasjonalt samarbeid:Council on CardiovascularNursing and AlliedProfessions (CCNAP)of the European Society of Cardiology (ESC)Tone M. Norekvål: Past chair ofthe Board, Chair NominatingCommittee, Liason AHA

Øivind Kristensen: Member ofNational Society Committee

Arbeidsgruppe for kardio-logiske sykepleiere i Norden:Marianne Sætrang HolmLille Damsgårdsvei 44 A5162 LaksevågE-post: [email protected]

Øivind Kristensen

Medlem HjertesviktforumMerete Gulbrandsen NordstadStoråsveien 23, 1169 OsloE-post: [email protected]: 901 13 669

Øivind Kristensen, leder i NSF-LKS


Styret i NSF-LKS 2009/2010:

God nytt år –kjære LKS-medlemmer!

Sett faget på agendaenOver det ganske land skjer detendringer i Helse-Norge. I Oslo erRikshospitalet, Ullevål sykehus ogAker sykehus slått sammen til ettsykehus uten at det er tilført omstil-lingsmidler. Alle kostnader tilsammenslåingen skal dekkes overvedtatte budsjetter. I slike prosesserer det lett at faget blir lidende. Fag-dager, kursvirksomhet og annen fag-lig oppdatering står i fare for å blined- eller bortprioritert. Her må vikardiologiske sykepleiere stå på ogpåvirke ledere og andre slik at fagetvårt ikke blir skadelidende. Vi måkreve at det settes av både tid ogpenger til kompetanseheving og atdet settes av tid i turnus til fagligoppdatering. Dersom ikke vi står påfor faget, er jeg redd ingen andregjør det.

Kongress 2010Påmeldingen til årets kongress iTrondheim er åpnet og det er bare åmelde seg på. Vi har de siste årenehatt rett under 300 deltakere. Måletunder årets kongress er at vi klarer åbli flere enn 300. Programmet erklart og jeg må si jeg gleder meg.Styret har også i år valgt foredrags-holdere som spenner over mangeområder innen kardiologien. Dettefor å treffe flest mulig uavhengigom fagfeltet er hjertesvikt, arytmier,forebygging, koronarsykdom ellerhjertekirurgi.

Vi har også i år klart å fylle en heldag med frie foredrag. Ni dyktigekardiologiske sykepleiere skal delesine kunnskaper med oss. Dereskunnskaper, engasjement og evnertil å presentere faget, gjør frie fore-drag til ett av høydepunktene underkongressen. Jeg er stolt over at vi åretter år klarer å få til dette.

GeneralforsamlingenGeneralforsamlingen nærmer segraskt, og til de av dere som har sakerå melde er fristen 5. april 2010.Saker skal meldes skriftlig til styretved leder. Alle som er medlem avNSF-LKS kan delta på Generalfor-samlingen selv om de ikke harmeldt seg på forhånd, men det erkun de som har meldt seg på, somfår tilsendt sakspapirene pr. mail. Jegoppfordrer herved alle medlemmerav NSF-LKS som deltar på kongres-sen i Trondheim, å delta på General-forsamlingen onsdag 5.mai.

ValgUnder generalforsamlingen skal detigjen holdes valg. I innstillingen tilvalgkomiteen skal en blant annet tahensyn til geografi og klinisk fagfeltslik at styrets sammensetning blirvariert. Styret i NSF-LKS har de sisteårene ikke hatt noen fra det kirur-giske fagfeltet. Jeg utfordrer derforspesielt kirurgiske sykepleiere til åstille til valg. Alle andre som harmotivasjon og ønsker det, kan selv-

følgelig også stille. Kandidater mel-des til leder av valgkomité, ToneMerete Norekvål.

Spring Meeting Stavanger 2013?Styret i NSF-LKS har i samarbeidmed lokalgruppen i Rogaland ved-tatt å søke CCNAP (Council onCardiovascular Nursing and AlliedProfessions) om å arrangere SpringMeeting 2013 i Stavanger. Sist NSF-LKS arrangerte Spring Meeting var i2006 i Bergen. Det var en gedigensuksess både faglig og sosialt. NSF-LKS og norske kardiologiske syke-pleiere ble satt på kartet internasjo-nalt. Våre årlige kongresser har vistat vi holder et høyt faglig nivå. Åarrangere Spring Meeting er en flottmåte å markedsføre norske kardio-logiske sykepleiere og Norge på.Spring Meeting er også en ypperligmøteplass for å utveksle erfaringerinnen forskning og fagutvikling. Laoss jobbe sammen for at NSF-LKSskal få arrangere Spring Meeting iStavanger i 2013.

Vi sees i Trondheim i mai.

Nasjonalforeningen for folkehelsenskal ut å måle kolesterol i sommerNorge, 3 uker i juli. Vi trenger en sykepleier som harkunnskap om kolesterol og forebygging av hjerte og karsykdom. Du må være interessert i å måle kolesterol og veilede mennesker. Dette vilskje på ulike steder i Norge (hovedsakelig på sør og østlandet), så du vilvære med og reise rundt de tre førsteukene i juli. Høres dette spennende ut, ta kontaktmed Carina Alm for mer informasjon:[email protected] Jobb: 23 12 00 39 Mobil: 900 75 402

Har du lyst på en spennende

sommerjobb i juli?

7

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Hjerteposten nr 1 - 20106



Faglig bakgrunn og kompetanseFra 1.januar 2010 er sykepleietjenesten ved Klinikk forhjertemedisin omorganisert. Sykepleietjenesten bleegen avdeling, det samme ble legetjenesten. Begge avde-lingene er organisatorisk plassert i linje direkte underklinikksjef, Rune Wiseth. Avdelingssjef for legene er kli-nikksjefen, avdelingssjef for sykepleierne er Gunn MarieHusby.

– Jeg mener det er en viktig omorganisering som erfortatt ved klinikken, sier Gunn. – Klinikk for hjerte-medisin er en stor enhet, med 165 sykepleiere, 39 spe-sialsykepleiere og 21 hjelpepleiere. For sykepleietje-nesten er det overordnede ansvar for faglig kvalitet,drift, personell og økonomi nå plassert hos en sykeplei-er, og det er et riktig valg, fortsetter hun.

– Jeg tok grunnutdannelse som sykepleier i 1984 ogvidereutdanning i intensivsykepleie i 1994. Min formel-le lederkompetanse har jeg fra HiST, studium i helse- ogsosialadministrasjon.

Etter sykepleierutdanningen har jeg i hovedsak minkliniske erfaring fra kardiologisk overvåkingsavdeling.Unntak er de tre årene jeg jobbet i Nairobi, Kenya. Derjobbet vi i et slumområde blant de fattigste av de fatti-ge. Det var en nød og fattigdom det er vanskelig å setteord på, men samtidig et samhold og felleskap vi har myeå lære av.

Av ledererfaring har jeg jobbet som daglig leder vedovervåkingen ved Klinikk for hjertemedisin. Jeg har job-bet som assisterende avdelingssykepleier og avdelings-sykepleier ved intensivavdelingen ved St. Elisabeth,Klinikk for hjerte- og lungekirurgi. Videre har jeg jobbetsom senterkoordinator og vært bindeleddet mellomutbygger og brukere i forbindelse med nytt hjerte- oglungesenter her i Trondheim. I 2001 begynte jeg somregionansvarlig for helsesatsningen i Manpower AS, ogjobbet til sammen 6 år i Manpower. Det siste året var jegdivisjonsdirektør i Manpower Professional Care. I denneperioden satt jeg i Manpowers konsernledelse. Jeg kom-

mer nå fra stillingen som fagansvarlig sykepleier vedKlinikk for hjertemedisin.

– Hva er klinikkens funksjon og målgruppe?– 2010 er mulighetenes år for Klinikk for hjertemedisin.Vi skal i perioden fra februar til april flytte inn i NordEuropas mest moderne sykehus, Akutt- hjerte-lungesen-teret. Mulighetene til nytenkning og endringer er her og nå, fortsetter Gunn. All erfaring viser at endringer ervanskeligere å gjennomføre etter at flytteprosesser ergjennomført.

Klinikken i nytt sykehus vil bestå av tre sengeenhe-ter, en tung overvåkning, en poliklinikk, en dagpost / 5døgnpost og en laboratorieenhet med angiografivirk-somhet og elektrofysiologiske behandlinger.

Vi har både lokal- og regionsykehusfunksjon. Re-gionfunksjonen utgjør ca 75 % av andel DRG-poeng.Dette er i stor grad pasienter som utredes og PCI-behandles for koronarsykdom, herunder en stor gruppesom kommer til primær PCI ved akutt hjerteinfarkt. Vihar også en betydelig regionsfunksjon innen elektrofy-siologi, dette dreier seg om atrieflimmerablasjon,implantering av ICD og andre regionfunksjoner vi iva-retar. Vi har 94 % ø.hjelp og korridorpasienter er i dagregelen, ofte med overbelegg på 6-7 ved hver av de tosengepostene vi i dag har. Vi ser virkelig frem til å tilbyvåre hjertepasienter et bedre tilbud i nytt sykehus.

Samarbeid med sykepleieledere ved de andre HF erviktig. Aase Ervik er klinikkens kontaktperson mot desamarbeidende HF i regionen. Hun er seksjonsleder vedden enheten som mottar flest pasienter fra regionen.Fra 2009 startet vi opp med egen sykepleiesesjon på detårlige regionmøtet for kardiologi. Dette er et samar-beidsmøte der representanter for alle sykehus i regio-nen møtes. Vi anser det som viktig å forsette med sam-arbeid på tvers av HF, for å bedre både kommunikasjon,samhandling og pasienttilbud. Årets regionmøte arran-geres i Ulsteinvik i mars.

– Hvilke sykepleiefaglige tema er du spesieltopptatt av?– Profesjonalitet, kvalitet og høy faglig standard.Verdigrunnlaget til St. Olavs Hospital er helhet, likeverd,medbestemmelse og respekt. Disse kjerneverdiene skalprege alle møter med pasienter, pårørende, studenter,kolleger og samarbeidspartnere.

Jeg mener sykepleie er et yrke som kan gjøre storeforskjeller i menneskers liv. Våre pasienter er akutt, kri-tisk syke. Dette gjør at både pasienter og pårørende er i

en sårbar og usikker livsfase. Vår profesjonalitet kreverspisskompetanse i henhold til medisinsk behandling,men det kreves også omsorg og omtanke i et etisk ogverdibasert perspektiv. Jeg er opptatt av at sykepleiernebehersker fagområdet kardiologi. Derfor mener jeg deter viktig med jobbrotasjon/hospitering innad i egen kli-nikk. Her har vi alle muligheter til å lykkes. Utvidet breddekompetanse vil komme både pasienter og pårø-rende til gode. Holdninger hos den enkelte er sentralt.En bevisstgjøring av hvordan vi svarer i telefon, presen-terer oss, bidrar til bedre samarbeid med andre enheterog økt profesjonalitet. Hverdagen er travel og utfor-drende for sykepleierne hos oss. Jeg mener humor erviktig for trivsel og arbeidsinnsats. Tilbakemelding påfaglighet og profesjonalitet, både fra ledere og ansatte,er viktig i en hektisk hverdag. Ser vi hverandre og setterpris på våre kolleger, blir jobben mye lettere og kvalite-ten sikres.

– Hvordan bør lederrollen brukes for å oppnå defaglige målene i klinikken?– Ledergruppen må ha felles målsetning og ha fagutvik-ling og kompetanse i sentrum. Med kompetanse menerjeg et sett av kunnskap, erfaring og holdninger. Vi må ståsamlet og «gjøre hverandre gode». Ledergruppen bestårav sju dyktige seksjonsledere med lang og allsidig le-dererfaring. Dette er den optimale gruppen for at vi iklinikken skal lykkes med vår målsetting: «Klinikkenskal alltid være førstevalget når sykepleiere søker jobb.Klinikken skal være best på profesjonalitet og pasient-behandling.»

Pasientbehandling er primæroppgaven, og det ersykepleierne ved og hos pasienten som utøver klinik-kens funksjon. Kompetanseutvikling er både arbeidsgi-vers og arbeidstakers ansvar. Derfor har vi utarbeidetkompetanseplan for sykepleietjenesten ved klinikken.Kompetanseanalyser blir gjennomført årlig. Kompe-tansebehov kartlegges og kompetansegap avdekkes. Uti fra dette legges strategier og personalplaner. Vi har

Møt Gunn Marie Husby

Avdelingssjef sykepleie,Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs Hospital

9





svært mange ressurspersoner ved klinikken og det erviktig at disse blir motivert til utvikling og får ansvars-oppgaver.

– Hvordan prioriterer du arbeidet med å økeinteressen for kompetanse- kunnskaps-utvikling hos de ansatte ved klinikken?– Kvaliteten på den behandling og pleie pasientene fårer avhengig av de ansattes kompetanse. Behandlings-metoder endres og utvikles i et stadig økende tempo.Dette krever en systematisk utvikling av de ansatteskompetanse. Hvilket læringsmiljø klinikken har og hvor-dan den enkelte enhet prioriterer læringsmiljø vil haavgjørende betydning for kompetansen hos ansatte ogpasientens behandling og pleie.

Erfaringskompetanse må bygges på via profesjonellveiledning, støtte og tilbakemeling på utført jobb ogfunksjon. Derfor har vi i forbindelse med omorganise-ringen av sykepleietjenesten valgt å satse på «fagstil-linger».

Vi har opprettet egne fagstillinger på hver enhet.Stillingene skal ha delegert ansvar fra seksjonsledere. Devil ha sin daglige funksjon i klinikken og være enhetens«mentor». De skal ha daglig veiledning og opplærings-ansvar og kvalitetssikre sykepleien ved klinikken. Påden måten ser vi at kunnskap, verdier og holdninger ihovedsak formidles av en og samme person. Fag-sykepleierne vil utgjøre klinikkens faglige nettverk,totalt 9 stillinger. Nettverket vil ha en samlet funksjonfor hele klinikken. Seksjonslederne kan «bestille» hva deønsker av kompetanseutvikling ved sin enhet, og nett-verket blir «utføreren.» Fagnettverket blir ledet av meg,og nettverket vil få ansvar for klinikkens prosedyrer,temadager, intern/ekstern undervisning, DHLR/AHLR,utsjekk av medisinsk teknisk utstyr osv. Jeg gleder megtil å få stillingene på plass og få nettverket i funksjon.

Dette mener jeg vil bidra til å bedre både sykepleien, ogtilbudet til pasienter og pårørende i vår klinikk.

– Hva mener du er hovedutfordringene i å lyk-kes med faglig utvikling og bedring av pasient-og pårørendetjenester fremover?– Økonomi er hovedutfordringen. St. Olavs Hospital skali 2010 foreta effektivisering innen pleiegruppen på 45mill. Jeg skulle ønske vi kunne gitt sykepleiere lønnunder videreutdanning både innen kardiologi og inten-sivsykepleie, men det er ikke dagens situasjon. Nettoppi lys av den økonomiske situasjonen må vi som ledereholde et ekstra fokus på kompetanse og faglighet.Pasientsikkerhet og forsvarlig behandling og pleie måivaretas.

Det er også viktig å bevare kompetansen i klinikken.Derfor arrangerer vår klinikk årlig «hjertekurset», sombestår av 12 dagers undervisning, samt 1 dag med kurs-prøve. Kurset er også åpent for deltakere fra andre HF.Jeg vil berømme både leger og sykepleiere som stilleropp år etter år som forelesere og bidrar til et kvalitets-tilbud med svært fornøyde deltakere.

– Har NSF-LKS tilstrekkelig faglig fokus, oghvordan opplever du faggruppens fokus i forhold til ledere?– Vår klinikk prioriterer seminarer som LKS arrangerer.Faglig fokus er innen vår målgruppe og seminarene sti-mulerer til økt faglighet hos den enkelte sykepleier. Øktfokus på fagområdet kardiologi er sentralt for at vi skalgi pasienter og pårørende den behandling, pleie, om-sorg og informasjon de har behov for. Dette bidrar LKStil både gjennom seminarer og ikke minst Hjertepostensom tidsskrift. Intervju med ulike sykepleieledere girinnblikk i hva som rører seg rundt om i landet, og kanvære nyttig for å knytte kontakter.

Kilde: Friskispressen nr. 2-2008Gjengitt med tillatelse fra Rönisch

Klipp ut og spar!

Snabbguide

Training-to-go

Start gentlyHanging by the coffee table

Sink intothe armchair

Land where you are

Put your feet up

Stretch out

Just lie still

Sniff the pillow

Viljen til å trene er der, men dørstokkmila kan til tider virke umulig å forsere. Særlig nårman er ute og reiser. Her er åtte enkle øvelser som ikke tar lenger tid enn 10 minutterog som til og med kan utføres på hotellrommet.

Ved Carina Alm

En rask hvilepuls kan øke faren for å dø av hjerteinfarktviser en ny studie basert på HUNT-data.

Men hos kvinner kan regelmessig trening bidra til åholde risikoen nede. Basert på data fra 50 000 friskevoksne, har trondheimsforskere funnet ut at for hverøkning med 10 slag av hvilepuls per minutt, øker enkvinnes (opp til 70 års alder) risiko for å dø av hjerte-infarkt med 18 prosent. Hos menn økte risikoen med 10prosent. Studien viste også at kvinner som rapportertehøyere grad av fysisk aktivitet, hadde en lavere risiko for

å dø av hjertesykdom uavhengig av deres hvilepuls. Hosde mest aktive, gav selv en hvilepuls på mer enn 87 slagikke noen økt fare for hjerteinfarkt.

Disse data er i tråd med mer og mer kunnskap om atdet ser ut til at fysisk form hos kvinner er en viktig pre-diktor for fremtidig hjerte- og karsykdom.

Referanse:Combined effect of resting heart rate and physical activity on ischaemic heart dis-ease: mortality followup in a population study (the HUNT study, Norway)J Nauman, T Ivar Lund Nilsen, U Wisløff, L J VattenJ Epidemiol Community Health 2010;64:175-181.

Kvinner som trener kan holde høy puls i sjakk!

Hjerteposten nr 1 - 2010 Hjerteposten nr 1 - 201010 11


Ved Lillian Iren Hatland & Rannveig Kvello Eriksen,Fysioterapiavdelingen, Sykehuset Levanger

Fysioterapi på posten: Fysioterapiavdelingen fårhenvist pasienter av legene på de ulike postene. På hjer-teavdelingen henvises alle som har fått gjennomført enbypass- og/eller en klaffoperasjon. Pasientene kommerhit til Sykehuset Levanger for videre oppfølging etter atde har gjennomgått den første fasen i rehabiliteringenpå St. Elisabeth eller ved Feiringklinikken. Her ved lokal-sykehuset er oppfølgingen av fysioterapeutene mindreintens. Dette er en del av selvstendiggjøringen før hjem-reise. Pasientene blir oppfordret til selv å mobilisere ogholde seg i aktivitet på posten, men fysioterapeutene ertilgjengelige etter behov. Dette er selvfølgelig avhengigav den enkelte pasient da alle trenger ulik oppfølging.

Fysioterapeutene møter pasientene på posten for åhøre hvordan forløpet har vært og hvordan de har detnå. Vi gjennomgår informasjon vedrørende restriksjoneri forhold til armbruk og i forhold til bilkjøring. Vi ønskerå finne ut om pasienten har plager med slim og sjekkerom de bruker mini-pep, noe alle har fått post-operativt.Pasientene har også fått et sett med basisøvelser som deskal gjennomgå med tanke på bevegelse i brystkassa, ogvi sjekker at disse blir gjennomført, evt. instruerer desom trenger det. Vi snakker også kort om psykiske reak-sjoner noe som er vanlig etter en hjerteoperasjon. Hvispasienten ikke har mobilisert i trapp, gjennomfører vidette med dem slik at de føler seg trygg på trappegangetter hjemkomst.

Den viktigste oppgaven vår er å informere om fysiskaktivitet, og vi snakker om hvordan de kan komme igang med treningen nå som de snart skal hjem. Noenvelger å dra på et opptreningsopphold på en rehabilite-ringsklinikk etter utskrivelse og vil da få mye veiledingder, mens andre drar direkte hjem og trenger å bli tryggpå hva de kan gjøre. Vi anbefaler at de ikke deltar pånoen organisert trening til etter at de har vært til kon-troll hos lege, men gir råd om at de går turer hjemme itillegg til at de gjennomfører basisøvelsene to ganger

daglig. Vi informerer også pasientene om hjertetrening-en som vi tilbyr hos oss, noe vi anbefaler at de blir medpå etter kontrollen hos lege.

Hjerteskole: Fysioterapeut deltar på hjerteskolensammen med de andre fagpersonene i den tverrfagligeundervisningen som tilbys. Vi deltar på to av de tredagene som hjerteskolen varer. Den ene dagen har viteori omkring trening og hjertesykdom, og den andredagen gjennomfører vi ei kort økt med trening ettermodellen som vi følger for hjertetrening.

Vårt bidrag i hjerteskolen handler om å overbevisedeltagerne om at det er lurt å trene, og informasjonengår i stor del ut på å motivere til trening/rehabilitering.Vi ønsker å komme med et positivt budskap omkringtrening. Som Aristoteles så klokt sa, det er det viktigere

å overbevise enn å overtale. Når pasientene blir overbe-vist om de positive effektene trening har, er sjansenstørre for at de kommer i gang med trening og at de fåret positivt forhold til å holde seg i aktivitet.

Hovedbudskapet fra fysioterapeutene er likevel åsnakke om effekten av trening/fysisk aktivitet. Det erdet som er målet med teoriøkten. Hjertepasienter varden pasientgruppen som først ble tatt med i forskning iforbindelse med fysisk aktivitet. Det er tidligere forsketlite på effekten av fysisk aktivitet/trening. Organiserthjertetrening startet allerede på 70-tallet men var noeeksperimentelt i starten. Denne treningen viste seg å giså gode resultater, ikke bare i forhold til effekter i for-bindelse med hjertesykdom, men også på andre livs-stilssykdommer at det ble startet med forskning i for-hold til fysisk aktivitet og hjertesykdom.

Vi vil kort nevne noen av de effektene som treninggir:

• Effekter som er særlig viktig hos hjertepasien-ter:- lavere blodtrykk grunnet økt elastisitet i årene etterlangvarig trening- vaguseffekten påvirkes gjennom bedre blodtrykksre-gulering ved at det ortostatiske blodtrykket regulereskjappere

- muskelfylden i hjertet økes og vi får bedret hjerte-funksjon- muskulaturen i åreveggene økes

• Effekter hos alle:- forebygging av diabetes (type 2)- økt kondisjon gjennom økning i maks VO2- bedre arbeidskapasitet- mindre muskel- /skjelettplager- psykiske tilstander som angst og depresjon – treningkan virke bedre en antidepressiva- vektreduksjon- bedret livsførsel- lavere forekomst av kolonkreft i tillegg til andre kreft-typer som det forskes på

Det kan forøvrig nevnes at angina pasienter var dengruppen som viste seg å ha best effekt av treningen daterskelen for å få smerter ble høyere.

Hjertetrening: Fysioterapiavdelingen ved SykehusetLevanger har drevet med hjertetrening i gruppe sidenslutten på 70-tallet. Vi har hatt et tilbud om trening toganger per uke. Vi har til enhver tid 25-30 pasienter somdeltar i grupper. Deltagerne viser stort engasjement, ogde er svært motiverte og pliktoppfyllende i forhold tiltreningen.

Arbeidsplassen

Fysioterapiavdelingenved Sykehuset Levanger

Fysioterapiavdelingen ved Sykehuset Levanger behandler både inneliggende og poliklinis-ke pasienter, og har trening med pasienter i gruppe. Det innbefatter også pasienter medulike typer hjertelidelser.

Hjertetreningsguppen samlet før trening

Ivrige deltagere i aksjon



Styrketrening er også viktig

De fleste kan være medVi har få eksklusjonskriterier. De eneste som ikke kanhenvises til hjertetrening, er pasienter med ustabil angi-na, alvorlig ukompensert hjertesvikt eller med storefysiske begrensninger. Lette muskel-/skjelettplager erderimot ingen hindring, og vi har også hatt med slag-pasienter. Vi har forsøksvis hatt med stabile hjertesvikt-pasienter med positive resultater.

Vi har siden 1987 trent etter Ullevålsmodellen.Treningen er aerobic-inspirert og foregår ved at fysiote-rapeuten viser øvelser som deltagerne hermer etter. Vigjør alt fra gange, løping og hopping til styrketrenings-øvelser på matte og avspenning. Treningen foregår etterintervall prinsippet som har vist seg å være den mesteffektive måten å trene på, og intensiteten er høy.

Det eneste utstyret vi bruker er matter og musikk.Dette tror vi er med på å gjøre treningen mer overfør-bar til dagliglivet, og det er enklere for alle å kunne deltapå samme nivå. Timen er lagt opp på en slik måte at allekan være med på alle øvelsene uten at det blir konkur-ransepreget. Man kan gå eller jogge i stede for å løpe, ogman kan bruke kun bena isteden for å bruke bådearmer og ben på de stasjonære øvelsene. Alle kan ta i såmye som de selv greier. Det er derfor viktig at alle del-tagerne kjenner på sine egne grenser for hva de tåler,samtidig som at de må presse seg for å komme opp ipuls og for at de skal bli andpustne. Dette er viktig forat de skal oppnå de effektene som nevnt over.

Hjelper på sjøltillitenVi har gjennom årene vi har drevet med hjertetrening igruppe, fått mange positive tilbakemeldinger fra delta-gerne. Vi vil her nevne et par episoder som gjenspeilerpasientenes positive opplevelser med treningen.

• Det var en pasient som trengte mye overtalelse forå bli med i gruppa. Etter kun ei økt med trening så uttal-te han: «Æ går ut som en seirende mainn!».

• En annen pasient ville gjerne fortelle om en nyeffekt av hjertetrening. Han hadde vært hjertesyk imange år og hadde etter hvert deltatt mindre i sosialesammenhenger, unngått selskapslivet og blitt nesten fol-kesky. Han skulle nå i bryllup og måtte derfor ha dress.Han kunne berette for gruppa at: «Æ har kjøpt mæ nydress!» Dette mente han at han nå hadde klart som enfølge av å ha deltatt i hjertetreningsgruppe her.

Før var fokuset på å reparere skade etter hjertesyk-dom. Det er fortsatt viktig å reparere en skade, men deter nå mer fokus på å videreutvikle livet. Det er viktig åhindre andre sykdommer i tillegg til hjertesykdom. Vivet mye mer om trening nå, og vi vet at trening hareffekter utover det å reparere hjertet. Hjertetrening erderfor en veldig tilfredsstillende oppgave for oss somfysioterapeuter, en oppgave vi trives med og har stor tropå!

Carina Alm, Nasjonalforeningen for folkehelsen(Kilde: MedWire News)

Det er lenge siden hjerteinfarkt ble ansett som en direk-tørsykdom. Mer og mer data viser at sosioøkonomiskstatus i stor grad slår ut når det gjelder hjertehelse.Nedgangen i dødelighet de siste 30 årene har mest kom-met de med høyere utdanning og bedre økonomi tilgode. Det er fremdeles slik at flere med lav sosioøkono-misk status dør av hjerte- og karsykdommer i Norge ogat levealderen i Oslo vest er 11 år høyere enn i Oslo øst.

Her refereres nye INTERHEART data (1) som viser atlavt utdanningsnivå er den sosioøkonomiske markørensom er mest konsistent assosiert med økt risiko for hjer-teinfarkt verden over,. Studien viste at personer i denlaveste tredjedelen utdanningskategori, hadde 1,3 ggrhøyere risiko for AMI enn dem med høyest utdanning.

Omtrent halvparten av denne risikoøkning skyldtespåvirkningsbare risikofaktorer og effekten av utdan-ningsnivået var større i høyinntekts- enn i middel- oglavinntektsland rapporterer Annika Rosengren (Sahl-grenska Universitetssjukhuset i Göteborg) og hennesmedforfattere.

INTERHEART studien er en internasjonal case–con-trol studie som er utført i 52 land verden over og somallerede i 2004 viste at det er ni påvirkningsbare risiko-faktorer som kan forklare over 90 prosent av alle hjer-teinfarkter (befolkningens tilskrivbare risiko) (2)

Rosengren og hennes forskerteam brukte INTERHE-ART data for å studere hvilke av disse påvirkningsbarerisikofaktorene som kan forklare forholdet mellomsosioøkonomisk status (SES) og hjerteinfarkt og hvilkeforskjellige aspekter av SES som har størst innvirkning.

Av hele INTERHEART populasjonen, inkludertedenne studien 12,242 (98.2%) pasienter med første AMIog 14,622 (99.9%) kontroller, hvor man hadde komplet-te utdanningsdata. Et lavt utdanningsnivå ( 8 år) var sig-nifikant mer vanlig hos pasienter enn hos kontroller(45.0% vs 38.1%, p<0.0001), rapporterer forfatterne itidsskriftet Heart.

Etter å ha justert for alder, kjønn og region, var 8 åreller kortere utdanning, assosiert med signifikant 1,56ggr økt odds for AMI, sammenlignet med mer enn 12 årsutdanning. Å videre justere for psykososiale faktorer,apolipoprotein (apo)B/apoA1 ratio, høyt blodtrykk ogdiabetes forandret ikke dette.

Etter å ha justert for levevaner (røyking, fysisk akti-vitet, daglig inntak av frukt og grønt, alkoholinntak oglivvidde), var oddsene for AMI assosiert med lav utdan-

ning fremdeles signifikant, men hadde falt til 1,31.Årsinntekt eller antall med jobb i familien spilte

ingen stor rolle og det slås fast i artikkelen at mestepar-ten av betydningen relatert til sosioøkonomisk statusligger i utdanningsnivået.

Forfatterne konkluderer med: «These findings sug-gest that improving education levels has the potentialto partially prevent the rising epidemic of cardiovascu-lar disease in developing countries, as it could lead tohealthier lifestyles».

Referanser: 1. Education and risk for acute myocardial infarction in 52 high, middle and low-income countries: INTERHEART case-control study. Rosengren, A et al. Heart 2009;95:2014-2022

2. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarc-tion in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Yusuf, S et al. Lancet 2004;364:937–52.

Lavt utdanningsnivå er den viktigste sosioøkonomiske risikofaktoren for AMI

What is already known on this topic:- In Western countries low socioeconomic status has beendemonstrated to be associated with higher rates of coronarydisease.- Socioeconomic status is a complex construct that repre-sents multiple dimensions; however, studies have generallyused a single socioeconomic variable—for instance, educati-on or income- Few data are available for the effect of low socioeconomicstatus in populations from the developing countries despitethe fact that most of the burden of cardiovascular disease isin these countries.

What this study adds:- Low education was the socioeconomic status marker mostconsistently associated with increased risk for acutemyocardial infarction in this study which comprised 52countries.- About half of the increase in risk associated with loweducation was due to modifiable lifestyle factors.- The effect of education was more marked in high-incomecountries, compared to low-income and middle-incomecountries, probably reflecting different stages in theepidemiological transition.



Carina Alm, seksjonsleder Nasjonalforeningen for folkehelsen(Kilde: MedWire News)

De som aldri har røykt har omtrent halvparten så storfare for å dø etter sitt første hjerteinfarkt sammenlig-net med røykerne. Men røykere som slutter før elleretter sitt første hjerteinfarkt kan også i stor grad bedresine odds for å overleve, viser en studie i Journal ofthe American College of Cardiology (1). Blant pasien-ter med sitt første hjerteinfarkt, hadde røykerne somsluttet før infarktet, 50 prosent redusert mortalitetsriskog de som sluttet etter infarktet hadde 37 prosentredusert fare for å dø sammenlignet med pasientenesom fortsatte å røyke.

Overlevelsesgevinsten med røykeslutt i denne stu-dien tilsvarte den man får ved PCI-behandling, og varstørre enn å ha normalt blodtrykk eller være ikke-dia-betiker, kommenterte Yariv Gerber og hans medforfat-tere fra Tel Aviv Universitetet, Israel.

Forfatterne rapporterer også at selv blant de somfortsetter å røyke, ga en reduksjon i antall sigaretter dag-lig, en mortalitetsgevinst.

I denne studien ble 1521 pasienter med hjerteinfarkti alderen 65 år og yngre, inkludert og intervjuet om røy-

kevaner (slutt, antall, varighet, intensitet) før utskriving,etter 3-6 måneder, 1-2 år, 5 år og etter 10-13 år.

Av alle inkluderte rapporterte 418 pasienter at dealdri hadde røykt, 305 var tidligere røykere og 798 røyk-te ved første intervju.

Over en mediantid på 13,2 år og totalt 17 453 per-sonårs oppfølging, døde 427 pasienter. Sammenlignetmed røykerne, var signifikant hazard ratio for langtids-mortalitet 0,57 for de som aldri hadde røykt, 0,50 blantde som sluttet før infarktet og 0,63 blant de som sluttetå røyke etter infarktet når man hadde justert for sosio-økonomiske variabler, tradisjonelle risikofaktorer, infark-tenes alvorlighetsgrad, andre intervensjoner og kardio-vaskulære hendelser under oppfølgingstiden.

Som konklusjon skriver Gerber og hans team at«Smokers who have had a heart attack should be provi-ded with appropriate interventions to help them quit.»

Referanse:1. Smoking Status and Long-Term Survival After First Acute MyocardialInfarction: A Population-Based Cohort Study. Gerber Y et al. J Am Coll Cardiol2009 54: 2382-2387

Røykeslutt bedrer i storgrad oddsene for å over-leve etter hjerteinfarkt.

Dette bør ikke være noen stornyhet for kardiologiske syke-

pleiere, men enda en studie har vist hvor mye som er

å vinne ved røykeslutt, ogsåhos de som greier å slutte

først etter infarktet.

Bedre odds uten røyk!

Videreutdanningen i klinisk sykepleie med valgfri fordypning har tre moduler på til sammen 60 studiepoeng.

Studiet gjennomføres på deltid over 2 år og har 10 – 11 ukesamlinger.

Studiet er en del av instituttets fagportefølje og studentene betaler semesteravgift.

Studiets profil og perspektiv. Gjennom utvikling av den enkelte students kunnskap, innsikt, ferdigheter og

holdninger skal studiet bidra til å skape reflekterte praktikere. Refleksjon omkring sammenhengen mellom

praktisk fagutøvelse og teoretiske perspektiver står sentralt, samt å synliggjøre et helhetlig pasientforløp

med vekt på samhandling mellom ulike nivå i tjenesten. Utdanningen legger vekt på fagutvikling og kunn-

skapsformidling.

Modul 1 - er en felles modul på 15 studiepoeng med fokus på sykepleiens yrkesgrunnlag.

Modul 2 - er en valgfri modul på 30 studiepoeng som er knyttet til aktuelle spesialemner. Her vektlegges

sykepleie og medisinske fag i det valgte spesialemnet. Hospiteringspraksis 5 uker.

Modul 3 - er en felles modul på 15 studiepoeng med fokus på fagutvikling, forskning og fordypning.

Studenten skriver en fordypningsoppgave knyttet til det aktuelle spesialemnet. Hospiteringspraksis 1 uke.

Arbeidsformer. I løpet av studiet vil forskjellige arbeidsformer bli anvendt både i teoretisk og praktisk under-

visning, eksempelvis forelesninger, veiledning individuelt og i grupper, ferdighetstrening, selvstudier og skri-

ving.

Pensum er på om lag 3200 sider og inneholder både obligatorisk og selvvalgt litteratur på norsk og engelsk.

Opptakskrav:Krav til opptak er autorisasjon som sykepleier og minimum to års relevant yrkespraksis som sykepleier etter

fullført grunnutdanning. Relevant yrkespraksis er praksis tilknyttet det aktuelle fagfelt.

Oppstart: august/september 2010 med forbehold om nok søkere til hvert spesialemne.

Søknadsfrist: 15. april 2010

Det skal søkes via elektronisk søknadsvev på Universitetet i Tromsøs hjemmesider: http://uit.no/sokweb.

Studiumkode - 3004.

Spørsmål vedrørende opptakskrav rettes til [email protected] eller til studentinformasjonen:

[email protected] og telefon. 77 64 49 60.

Faglige spørsmål kan rettes til:Monica E Kvande, e-post: [email protected]. Telefon 77 66 06 59 eller mobil 926 83 038

Sidsel Christensen, e-post: [email protected]. Telefon 77 66 06 02 eller mobil 997 78 636

Videreutdanningi klinisk sykepleiemed fordypning i spesialemnene:

- Kardiologisk sykepleie

- Akuttsykepleie

- Infeksjonssykepleie

- Lungesykepleie

- Ortopedisk sykepleie

Institutt for helse- og omsorgsfag

1716

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


Orion Pharma AS Postboks 4366 Nydalen, 0402 OSLO Telefon: 4000 4210 | www.simdax.no

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Levosimendan 2,5 mg, povidon 10 mg, vannfri sitronsyre 2 mg, vannfri etanol til 1 ml. Indikasjoner: Korttidsbehandling av akutt dekompensert alvorlig kronisk hjertesvikt (ADHF) i situ-asjoner hvor konvensjonell terapi ikke er tilstrekkelig og ved tilfeller hvor inotropisk støtte er hensiktsmessig. Dosering: Skal fortynnes før administrering. Kun til intra-venøs bruk via perifer eller sentral infusjon. Dosering og varighet av behandlingen bør titreres individuelt ut i fra pasientens kliniske tilstand og respons. Administrering bør startes med en ladningsdose på 6-12 μg/kg kroppsvekt i løpet av 10 minutter fulgt av en kontinuerlig infusjon på 0,1 μg/kg/minutt. Nedre ladningsdose anbe-fales til pasienter som samtidig får intravenøse vasodilatorer eller inotrope substan-ser, eller begge deler, i starten av infusjonen. Pasientens reaksjon bør vurderes ved ladningsdosen eller innen 30-60 minutter etter dosejustering. Hvis responsen synes for kraftig (hypotensjon, takykardi), kan infusjonshastigheten settes ned til 0,05 μg/kg/minutt eller avbrytes. Hvis den initiale dosen tolereres og en økt hemodynamisk effekt er ønsket, kan infusjonshastigheten økes til 0,2 μg/kg/minutt. Til pasienter med akutt dekompensering av alvorlig kronisk hjertesvikt er det anbefalt at infus-jonen varer i 24 timer. Ingen tegn på utvikling av toleranse eller «rebound»-effekt er observert etter avbrytelse av infusjonen. Se doseringstabellen som er vedlagt om infusjonshastigheter for ladningsdosen og kontinuerlig infusjon av en 0,05 mg/ml infusjonsoppløsning. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for levosimendan eller hjel-pestoffene. Alvorlig hypotensjon og takykardi. Uttalt mekanisk obstruksjon som påvir-ker ventrikkelfylling/-tømming, alvorlig lever-/nyresvikt (kreatininclearance <30 ml/mi-nutt). Tidligere «torsades de pointes». Forsiktighetsregler: Anvendes med forsiktighet ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Bør anvendes med forsiktighet ved lavt systolisk eller diastolisk blodtrykk ved baseline, og ved risiko for hypotensjon. Et mer konservativt doseringsregime anbefales i slike tilfeller. Bør også anvendes med forsiktighet ved takykardi eller atrieflimmer med rask ventrikulær respons, eller poten-sielle livstruende arytmier. Alvorlig hypovolemi bør korrigeres før administrering. Ved uttalte endringer i blodtrykk eller hjerterytme bør infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Ikke-invasiv overvåking i minst 3 dager etter avsluttet infusjon, el-ler inntil pasienten er klinisk stabil anbefales. Ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon anbefales overvåkning i minst 5 dager. Brukes med forsiktighet og under overvåking av EKG til pasienter med pågående koronar ischemi, langt QTc-intervall el-ler når det gis samtidig med legemidler som forlenger QTc-intervallet. Forsiktighet bør utvises ved ischemisk kardiovaskulær sykdom og samtidig anemi, da medikamentell behandling av hjertesvikt kan etterfølges av fall i hemoglobin- og hematokritverdier. Levosimendan kan forårsake et fall i kaliumkonsentrasjonen i serum, og nivået av ka-lium i serum bør overvåkes i løpet av behandlingen. Lave konsentrasjoner av kalium bør korrigeres før administrering av levosimendan. Begrenset erfaring med bruk ved akutt hjertesvikt relatert til en nylig oppstått tilstand av ikke kardialt omfang, vesentlig forverring av hjertesvikt etter kirurgi, eller alvorlig hjertesvikt hos pasienter som venter på hjertetransplantasjon. Begrenset erfaring med gjentatt bruk. Bør ikke anvendes til barn og unge under 18 år. Interaksjoner: Det foreligger kun begrensede data for ad-ministrering av vasoaktive midler, inkl. inotrope substanser (unntatt digoksin) sammen

med levosimendaninfusjon. Slik administrering kan derfor ikke anbefales, og fordel/risiko vurderes individuelt. Eliminasjonen av den aktive metabolitten er ikke fullstendig kartlagt, og ev. interaksjoner kan ikke forutsies. En interaksjon kan føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Tok-sisk effekt på reproduksjonen er observert i dyrestudier. Bruk til gravide bør begrenses til tilfeller der fordelene veier tyngre enn den mulige risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Bivirkninger: Svært hyppige (>1/10) bivirkninger er hodepine, ventrikulær takykardi og hypotensjon. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré. Metabolske: Hypokalemi. Neurologiske: Svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Sirkulatoriske: Ekstrasystole, atrieflimmer, takykardi, ventrikulær ekstrasystole, hjertesvikt, myokardischemi. Laboratorieverdier: Reduksjon av hemoglo-binnivået. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Hypotensjon og takykardi. Høye doser (>0,4 μg/kg/minutt) og infusjon over 24 timer øker hjertefrekvens og er i blant forbundet med forlengelse av QTc-intervallet. Økt plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten som følge av overdosering, vil føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Behandling: Støttende behandling (vasopressorer, intravenøs væske). Kontinuerlig overvåking av EKG, elektrolyttnivået i serum og invasiv hemodynamikk. Egenskaper: Klassifisering: Kalsiumsensitiserer med positiv inotrop og vasodilate-rende effekt hos hjertesviktpasienter. Virkningsmekanisme: Øker kontraksjonskraften, samt gir en reduksjon av både «preload» og «afterload» uten negativ påvirkning av den diastoliske funksjonen. Øker den koronare blodsirkulasjonen etter hjertekirurgi, og forbedrer myokardperfusjon ved hjertesvikt. Dette oppnås uten at oksygenforbru-ket i myokard øker signifikant. Forsterker sensitiviteten for kalsium i de kontraktile proteinene gjennom en kalsiumavhengig binding til kardialt troponin C. Åpner ATP-sensitive kaliumkanaler i vaskulær glatt muskulatur som induserer vasodilatasjon av systemiske og koronare arterielle motstandskar, og systemisk venøse kapasitetskar. Proteinbinding: 97-98%, primært til albumin. 40% for den aktive metabolitten. For-deling: Distribusjonsvolum ca. 0,2 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Ca. 75 timer for metabolittene. Hemodynamisk effekt varer minst 24 timer, 7-9 dager for den aktive metabolitten. Clearance 3 ml/minutt. Metabolisme: Metaboliseres fullstendig, hoved-sakelig ved konjugering. Ca. 5% i tarm. Terapeutisk aktiv metabolitt (OR-1896) dannes ved reabsorpsjon og acetylering av metabolitt i tarm. OR-1896 har hemodynamiske effekter tilsvarende levosimendan. Maks. plasmakonsentrasjon for den aktive metabo-litten oppnås 2 dager etter avsluttet infusjon. Acetyleringsgraden er genetisk bestemt. Utskillelse: 54% i urin, 44% i fæces. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares kaldt (2-8 °C), må ikke fryses. Fortynnet infusjonsvæske skal anvendes umiddelbart. Ved fortynning under tilfredsstillende aseptiske forhold kan infusjonsvæsken oppbevares inntil 24 timer. Andre opplysninger: Tilberedning: Til konsentrasjonen 0,025 mg/ml fortynnes 5 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Til konsentrasjonen 0,05 mg/ml fortynnes 10 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Følgende legemidler kan gis samtidig med Simdax via sammenkoblede infusjonsslanger: Furosemid 10 mg/ml, digoksin 0,25 mg/ml, gly-seroltrinitrat 0,1 mg/ml. Fargen på konsentratet kan under lagring endres til oransje. Dette påvirker ikke egenskapene. Rekvireringsregel: Bør kun brukes i sykehus der til-strekkelig overvåkingsutstyr og ekspertise for bruk av inotrope legemidler er tilgjenge-lig. Utlevering: Til sykehus. Pakninger og priser: 1 × 5 ml kr 7335,80, 4 × 5 ml kr 29240,10. Sist endret: 12.01.2007

MT-innehaver Abbott

C Simdax Kalsiumsensitiserer. ATC-nr.: C01C X08

Visste du at

Simdax-behandling kan redusere antall liggedøgn på sykehus for dine hjertesviktpasienter?*Mer informasjon om Simdax og behandling ved akutt dekompensert hjertesvikt finner du på www.simdax.no

* Cleland JGF, Freemantle N, Coletta AP, et al. Eur J Heart Fail 2006;8:105-10.

Anne Kathrine Aambø, Helsedirektoratet

Lavkarbodietter gir samme resultat som tradisjonelleslankedietter for folk som skal ned i vekt, viser interna-sjonal forskning. Men dette endrer ikke de generellekostrådene.

– En rekke randomiserte, kontrollerte studier inter-nasjonalt viser at lavkarbohydratdietter kan være etbrukbart alternativ til tradisjonelt anbefalte slankediet-ter, sier leder i Nasjonalt råd for ernæring, professorHaakon E. Meyer. Det ser også ut til at de ikke har nega-tive helseeffekter på kort sikt.

Det viktigste for å gå ned i vekt er uansett å redusereenergiinntaket, for eksempel ved å kutte ned på usunnematvarer, og å øke energiforbruket ved økt fysisk akti-vitet. Om kosten inneholder mye eller lite karbohydra-ter, spiller ikke så stor rolle så lenge man klarer å redu-sere energiinntaket. Studiene viser at slankedietterbasert på matvarer med lite fett stort sett gir det sammevekttapet som dietter basert på matvarer med lavt kar-bohydratinnhold.

Begrenset periode – En fornuftig lavkarbodiett kan være et alternativ forenkeltpersoner i en begrenset periode når man skal nedi vekt. Folk har forskjellige preferanser, og for noen kandet være mer gjennomførbart å kutte ned på karbohy-dratene, enn å følge en tradisjonell slankediett. Men per-soner med bakenforliggende sykdom bør rådføre segmed fagpersoner.

– Slike dietter er likevel ikke det vi primært anbefa-ler. Vår anbefaling til dem som skal ned i vekt, er å spisereduserte mengder av et vanlig sammensatt kosthold ihenhold til de generelle kostholdsanbefalingene, sierMeyer. Han påpeker at et slikt kosthold har et mye bre-

dere siktemål enn kun vekt, nemlig å forebygge kronis-ke sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft ogdiabetes.

– Et slikt kosthold er også mer miljømessig bære-kraftig og er lettere å gjennomføre hvis man er en delav en familie. Man trenger ikke spise annen mat ennresten av familien, påpeker Meyer.

Går opp igjen Det er også viktig å skille mellom vanlig kosthold ogslankekurer, og det skapes mye forvirring når dette blan-des, mener Meyer. Den store majoriteten av dem somgår ned i vekt, legger på seg igjen det de har tapt.

– Dette er et like stort problem blant dem som gårpå lavkarbodietter, som blant dem går på konvensjonel-le slankedietter. Svært mange nordmenn sliter med vek-ten. Det er viktig å understreke at de generelle kostan-befalinger for hva man vanligvis anbefales å spise, ogsågjelder dem. En omlegging av levevanene til et sunnereog lettere kosthold som man kan leve med på lang sikt,anses som en bedre strategi enn å gjennomføre en kort-siktig slankekur. Og glem ikke fysisk aktivitet i det hele.Det kan både påvirke vekta samt forebygge kronisk syk-dom, understreker Meyer.

Nasjonalt råd for ernæring vil i løpet av våren pre-sentere oppdaterte kostråd som er basert på en grundiggjennomgang av nyere internasjonal forskning påsammenhengen mellom kosthold og helse.

Noen av forskningsresultatene Meyer viser til,kan du finne her:

http://content.nejm.org/cgi/content/abstract/360/9/859 Sacks FM et a. Comparison of Weight-Loss Diets with Different Compositions ofFat, Protein, and Carbohydrates. N Engl J Med 2009;360:859-73.

Kilde: www.helsedirektoratet.no/ernaeringsraadet

Både lavkarbodietter og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon

«I was on the low-carbohydrate diet for a week, and lost three inches off my smile.»

© 1999 Randy Glasbergen. www.glasbergen.com

18 Hjerteposten nr 1 - 2010


Medlemsfordeler:• Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten

• Du får muligheter til å søke stipend

• Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS

• Du får rimeligere seminaravgift på vår årlige kongress

• Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk avsykepleiere som jobber med hjertepasienter

• Du får støttemedlemskap i Norsk Cardiologisk Selskap(NCS) www.hjerte.no

• Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet til NCS,for 200,- per år

• Du kan få gratisabonnement på Lipidforum

Vet du at det er flotte verve-premier å vinne?Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers.Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve!

For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon:• Navn • Fødselsdato • Medlemsnummer i NSF• Postadresse • Telefon • E-post• Arbeidssted • Stilling • Vervet av

Sendes til NSF-LKS via e-post til: [email protected] meld deg inn på vår nettside www.sykepleierforbundet.no/lks NB! All korrespondanse skjer via e-post

Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år.

Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også

er medlem i NSF.

Verv ti medlemmer og vinn tur til årets kongress!

Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det?

Vervepremier deles ut i forbindelse med vårt årlige seminar eller sendes pr. post for de som ikke er til stede.

Verving av:3 medlemmer:

reisemappe/visittkortmappe

5 medlemmer:badehåndkle

10 medlemmer:fri deltageravgift på kongresseni Trondheim 4. - 6. mai 2010.

Trondheim, Rica Hotell Nidelven:

KONGRESS 2010 4. - 6. mai

Generalforsamling 20105. mai

«Hjerter i utakt, taktfull sykepleie»

Foto: Jørn Adde©Trondheim kommune

«Hjerter i utakt – taktfull sykepleie»Velkommen til kongress i Trondheim 4. - 6. mai

10:30-10:50 «Den nære opplevelsen av partnerens hjertestans» Marianne S Holm, intensivsykepleier

10:50-11:10 «Sykepleiefaglig veiledning til pasienter Helene Simonsen, ledende sykepleiermed kronisk hjertesvikt, NYHA klasse III»

11:10-11:30 «Rikshospitalets erfaringer med implanter- Gro Sørensen,bar LVAD som bro til hjertetransplantasjon» VAD koordinator og intensivsykepleier

11:30-13:00 Lunsj / Utstilling

13:00-13:20 «Living alone predicts long-term mortality Tone M Norekvål, fag- og forsknings-in older women after myocardial infarction sykepleier/førsteamanuensis

13:20-13:40 «Sykepleierens funksjon og ansvar Ann Sofie Aaserud,i forhold til blodsukkerregulering spesialsykepleier i kardiologisk sykepleiehos hjerteopererte diabetespasienter»

13:40-14:00 «Hjertesviktpasienten – kunnskap og utdannings- Heidi Jerpseth, høgskolelektorbehov hos sykepleiere i hjemmesykepleien»

14:00-14:30 Utstilling

14:30-16:30 Generalforsamling NSF-LKS 2010 Ved styret

19:30 Festmiddag Styret

TORSDAG 06.05.10Møteledere: Kirsten Seivaag og Rolf Arne Stein

09:00-09:45 Intervalltrening: En effektiv folkehelsemedisin? Ulrik Wisløff, Professor i kardiovaskulær fysiologi ved Det medisinske fakultet, NTNU

09:45-10:30 Dagens frontlinjer i hjertemedisin Rune Wiseth,klinikksjef, professor dr.med. St. Olav

10:30-10:45 Beinstrekk

10:45-11:30 Kronisk hjertesvikt – hva kan vi gjøre Rune Mo,for å lindre symptomer, redusere sykelighet universitetslektor, NTNUog bedre overlevelse?

11:30-12:45 Lunsj

12:45-13:30 Elektrofysiologisk undersøkelse og ablasjon Jan Pål Loennechen, Dr. med, St. Olavved arytmier

13:30-14:15 Kaffe / Frukt / Utstilling

14:15-15:15 Empowerment, veiledning og coaching Sidsel Tveiten,som grunnlag for livsstilsendring førsteamanuensis, Høgskolen i Akershus

15:15-15:30 Velkommen til NSF-LKS Kongress i Drammen 2011 Lokalgruppen i Buskerud

Vel hjem Øivind Kristensen

TIRSDAG 04.05.1008:30-10:00 Registrering / utstilling / kaffe

10:00-10:15 Kulturelt innslag

10:15-10:20 Velkommen ved leder Øivind Kristensen

10:20-10:50 Pasienterfaringer Bjørn Hansen, tidligere trener Rosenborg og forballandslaget

Møteledere: Siv Olsen og Hilde Kristin Korbøl

10:50-11:30 Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, forskningssykepleier, St. Olav

11:30-13:00 Lunch / Utstilling

13:00-13:45 Norsk hjerteinfarktregister – Ragna Elise Govatsmark, daglig leder foret viktig verktøy for å sikre god behandling Norsk hjerteinfarktregister, St. Olav

13:45-14:30 Diabetes og dødelighet av koronarsykdom. Ane Dale, konst. overlege, PhD.Sammenhenger belyst ved data fra helse- Hjertemedisinsk avdeling på St. Olavundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

14:30-15:15 Kaffe /Utstilling

15:15-15:45 Forebygging av koronar hjertesykdom Charlotte Bjørk Ingul,ved barnefedme Dr. med., forsker Institutt for sirkulasjon

og bildediagnostikk, NTNU

15:45-16:30 Kaffe /Utstilling

16:30-17:30 Tren med Carina Carina Alm

19:00 Bli-kjent-kveld Lokalgruppene i Sør- og Nord-Trønderlag

ONSDAG 05.05.10Frie foredrag Møteledere: Irene Drotningsvik og Aase Ervik

09:00-09:20 «Heart school, does it help patients Eva Kjøl Slind,with coronary heart disease?» Master i Helsevitenskapelig teori

09:20-09:40 «Oppfølging av pasienter med ICD» Ragnhild Jonassen, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie

09:40-10:00 «Risiko for underernæring hos pasienter Kjersti Oterhals,med hjertesvikt – i hvilken grad blir det fag- og forskningssykepleieroppdaget og behandlet?»

10:00-10:30 Kaffe / Posterutstilling

Kongress 2010

23



Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefon-tilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege.

Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer.

Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00 - 14.00.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opp-lysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid fi nansieres av innsamlede midler, uten statstøtte.

Hjerneslag2005.indd 21

Hjerte og karHjertesvikt

Bytt til sunt fettVi gir deg de hjertevennlige alternativene

Hva er atrieflimmer?

«Hjerter i utakt – taktfull sykepleie»

Kongress og GF i Trondheim4. - 6. mai 2010

Rica Nidelven Hotell

Påmelding til NSF-LKS kongress 2010

Vi tilbyr online-registrering til kongressen.Se www.eventogarrangement.no for mer info.

Registreringen omfatter påmelding til kongressen,bestilling av hotell og sosiale aktiviteter. Reise ordner den enkelte selv.

Husk lavere avgift hvis du melder deg på innen 31. mars!

www.sykepleierforbundet.no/lks

Bilder: www.trondheim.no Copyright:© Trondheim kommune

25





™

STYRKE TIL Å SLUTTE

”VELLYKKET RØYKESLUTT REDUSERER RISIKOFOR KARDIOVASKULÆR SYKDOM”1

CHAMPIX®- en dokumentert effektiv røykesluttbehandling

også for pasienter med stabil kardiovaskulær sykdom.2

For ytterligere informasjon,besøk vår nettsidewww.pfizer.no/champix

E2008-0896

Referanser:

1. Bullen C. Impact of tobacco smoking and smoking cessation on

cardiovascular risk and disease. Expert Rev Cardiovasc Ther 2008;

6:883-895.

2. Rigotti NA et al. Efficacy and safety of varenicline for smoking

cessation in patients with cardiovascular disease: A randomized

trial. Poster presented at 58th ACC annual meeting, 29th- 31st

March, 2009, Orlando, Florida. http://acc09.acc.org/Pages/de-

fault.aspx.

Pfizer AS - Postboks 3, 1324 Lysaker - telefon 67 52 61 00 - faks 67 52 61 92 - www.pfizer.no

Champix Pfizer Røykeavvenningspreparat. ATC-nr.: N07B A03

TABLETTER filmdrasjerte 0,5 mg og 1 mg: Hver tablett inneh.: Vareniklin 0,5 mg, resp. 1 mg. Fargestoff: 0,5 mg: Titandioksid (E 171). 1 mg: Indigokarmin aluminiumlake (E 132),

titandioksid (E 171). Indikasjoner: Røykeavvenning hos voksne. Dosering: Dag 1-3: 0,5 mg 1 gang daglig. Dag 4-7: 0,5 mg 2 ganger daglig. Fra dag 8 til behandlingsslutt: 1 mg 2 ganger

daglig. Pasienten bør fastsette en dato for røykeslutt. Dosering bør igangsettes 1-2 uker før denne dato. Pasienter som ikke tolererer bivirkningene kan midlertidig eller permanent få

redusert dosen til 0,5 mg 2 ganger daglig. Bør svelges hele med vann. Tas med eller uten mat. 12 ukers behandling anbefales. For pasienter som har klart å slutte å røyke etter 12 uker,

kan tilleggsbehandling på ytterligere 12 uker med 1 mg 2 ganger daglig vurderes. Ved høy risiko for tilbakefall kan gradvis dosereduksjon vurderes. Mild til moderat nedsatt nyrefunksjon:

Ingen dosejustering. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon kan dosen reduseres til 1 mg 1 gang daglig, dersom bivirkninger ikke tolereres. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon: 0,5 mg 1 gang

daglig de første 3 dager, deretter 1 mg 1 gang daglig. Anbefales ikke ved nyresykdom i siste stadium. Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Bør ikke brukes til barn

eller ungdom <18 år. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for vareniklin eller noen av hjelpestoffene. Forsiktighetsregler: Fysiologiske endringer som resultat av røykeavvenning,

uavhengig av vareniklinbehandling, kan endre farmakokinetikken/-dynamikken til enkelte legemidler. Dosejustering kan være nødvendig (gjelder f.eks. teofyllin, warfarin og insulin).

Røykeavvenning kan resultere i økt plasmanivå av CYP 1A2-substrat. Røykeavvenning med eller uten farmakoterapi, er assosiert med forverring av underliggende psykiatrisk sykdom

(f.eks. depresjon). Sikkerhet og effekt av preparatet er ikke fastslått ved alvorlig psykiatrisk sykdom, som f.eks. schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Varsomhet bør utvises

ved psykiatrisk sykdom i anamnesen. Nedstemthet, sjeldent med selvmordstanker og selvmordsforsøk, kan oppstå som følge av avbrutt nikotininntak. Behandlende lege bør være

oppmerksom på ev. utvikling av alvorlige depressive symptomer og pasienten bør rettledes deretter. Preparatet bør seponeres omgående ved selvmordstanker/-atferd eller agitasjon,

nedstemthet eller atferdsendring som skaper bekymring hos lege, pasient eller familie. Ingen klinisk erfaring med epileptikere. Seponering ved behandlingsslutt har vist økt irritabilitet,

røykesug, depresjon og/eller søvnløshet. Vareniklin kan forårsake svimmelhet og døsighet. Dette kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Forsiktighet må utvises. Interak-

sjoner: Ingen kjente av klinisk betydning. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon bør samtidig bruk av cimetidin unngås. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Bør ikke brukes under

graviditet. Overgang i morsmelk: Ved amming må fordeler avveies mot potensiell risiko for barnet. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse,

diaré, abdominal distensjon, ubehag i magen, dyspepsi, flatulens, munntørrhet. Metabolske: Økt appetitt. Nevrologiske: Hodepine, søvnighet, svimmelhet, nedsatt smakssans. Psykiske:

Unormale drømmer, søvnløshet. Øvrige: Tretthet. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Blodig oppkast, blodig avføring, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, abdominalsmerter, endret

tarmfunksjon, unormal avføring, luftoppstøt, aftøs stomatitt, tannkjøttsmerter, belegg på tungen. Hud: Generelle utslett, erytem, kløe, akne, hyperhidrose, nattesvette. Hørsel: Tinnitus.

Luftveier: Dyspné, hoste, heshet, hals- og strupesmerter, halsirritasjon, tett luftrør, tette bihuler, dryppende nese, snue, snorking, bronkitt, nasofaryngitt, sinusitt. Metabolske: Anoreksi,

nedsatt appetitt, sterk tørste. Muskel-skjelettsystemet: Leddstivhet, muskelkramper, smerter i brystveggen, costokondritt. Nevrologiske: Tremor, unormal koordinasjon, dysartri, hyper-

toni, rastløshet, dysfori, hypoestesi, nedsatt smaksopplevelse, letargi, forhøyet libido, nedsatt libido. Psykiske: Panikkreaksjon, bradyfreni, unormalt tankemønster, humørsvingninger.

Sirkulatoriske: Atrieflimmer, palpitasjoner, forhøyet blodtrykk, ST-segmentdepresjon og redusert T-bølgeamplitude ved EKG, forhøyet hjerterytme. Syn: Skotom, skleral misfarging,

øyesmerter, mydriasis, fotofobi, myopi, forhøyet tåreproduksjon. Urogenitale: Glukosuri, nokturi, polyuri, menoragi, vaginal utflod, seksuell dysfunksjon, unormal sæd. Øvrige: Ubehag i

brystet, brystsmerter, feber, kuldefølelse, asteni, døgnrytmeforstyrrelser, generell sykdomsfølelse, cyste, soppinfeksjon, virusinfeksjon, vektøkning. Etter markedsføring er det rapportert

tilfeller av myokardinfarkt, depresjon og selvmordstanker og hypersensitivitetsreaksjoner slik som angioødem og hevelse i ansiktet. Laboratorieverdier: Unormale leverfunksjonstester,

reduksjon i blodplatetall, forhøyet CRP, nedsatt blodkalsium. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Ingen rapporterte overdosetilfeller før markedsføring. Behandling: Støttende. Ved

nyresykdom i siste stadium kan vareniklin fjernes ved dialyse. Ingen erfaring med dialyse etter overdose. Se Giftinformasjonens anbefalinger N07B A03. Egenskaper: Klassifisering: Middel ved nikotinavhengighet. Virkningsmekanisme: Partiell agonist til nevrale nikotin acetylkolinreseptorer. Bindes med høy affinitet og selektivitet. Nikotin konkurrerer om

samme bindingssetet. Vareniklin har høyere reseptoraffinitet enn nikotin, og kan derfor effektivt redusere nikotinets evne til å aktivere reseptorer og det mesolimbiske dopamin-

systemet. Dette reduserer belønnings- og forsterkningseffektene ved røyking (antagonistaktivitet), samtidig som vareniklin gir tilstrekkelig stimulering til å lindre røyketrang og avven-

ningsproblemer (agonistaktivitet). Absorpsjon: Så å si fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon etter 3-4 timer. Høy systemisk biotilgjengelighet. Proteinbinding: Lav ( 20%), uavhengig

av alder og nyrefunksjon. Fordeling: Tilsynelatende distribusjonsvolum: 415 liter. Halveringstid: Ca. 24 timer. Ved gjentatt dosering nås «steady state» etter 4 dager. Eliminering i nyrene

skjer hovedsakelig gjennom glomerulusfiltrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Metabolisme: Minimal. Utskillelse: 92% utskilles uforandret i urin, <10% som metabolitter. Pakninger og

priser: 0,5 mg/1 mg: Startpakning: 11 tabl. 0,5 mg + 42 tabl. 1 mg kr 791,80. 0,5 mg: 56 stk. kr 783,80. 1 mg: Enpac: 56 stk. kr 783,80. 112 stk. kr 1532,60.

Sist endret: 21.04.2009

Ved Siv Olsen, Haukeland Universitetssykehus

Tredje utgave av norsk indeks for nødhjelp foreliggernå, og der er det gjort noen endringer i algoritmen for

telefonveiledet hjerte- og lunge-redning (HLR). Bakgrunnen ertredelt. For det første har voksnesom faller om med uventet hjer-testans, ofte store oksygenreser-ver i kroppen og trenger derforikke å ventileres de første minut-tene. Det andre er at studierviser at lekfolk bruker alt forlang tid til å etablere effektiveinnblåsninger. Denne tiden børbenyttes til kompresjoner som

er det desidert viktigste å starte med. Det siste er at stu-dier tyder på at kompresjoner alene, gir bedre overle-velse enn kombinasjonen innblåsninger og kompresjo-ner, når HLR utføres av lekfolk.

Hvis man har grunn til å tro at sirkulasjonsstansenskyldes hypoksi som ved drukning, kvelning, overdoseog lignende eller pasienten er et barn, skal man fortsattinstruere i kombinasjonen brystkompresjoner og inn-blåsninger (30:2). Førstehjelpskurs skal fortsatt lære lek-folk kombinasjonen av kompresjoner og innblåsningeretter anbefaling fra Førstehjelpsrådet og Resuscitasjons-rådet.

Kilde:http://www.nrr.org/NRR%20om%20brystkompresjoner%20alene.pdf

Foto Terje Heiestad/Norsk Luftambulanse

«Bare brystkompresjoner»ved telefonveiledet basal Hjerte- Lungeredning (HLR)

«Patient-reported outcomes after on-pump and off-pump coronary artery bypass surgery»

27


26


Hjerteposten nr 1 - 2010Hjerteposten nr 1 - 2010

Av Marianne Holter, Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet

I desember 2009 var jeg en av flere fra Rikshospitaletsom var så heldig å få reise til verdensmetropolen Paris.Og det var ikke bare for å se Eiffeltårnet, spasere langsSeinen eller juleshoppe langs Champs-Élysées, menogså for å lære mer om assistert sirkulasjon hos hjerte-pasienter. Dette var fjerde gang dette Europeiske møtetble arrangert. Formålet med møtet er å samle ulikeyrkesgrupper som jobber med assistert sirkulasjon, opp-datere dem på den nyeste forskningen og teknikken, ogikke minst sørge for at deltakerne kan knytte kontakterog utveksle erfaringer på tvers av land og yrkesgrupper.Dette fagområdet er veldig spesialisert og lite, i hvertfall foreløpig i Norge, så det å kunne møte kolleger fraandre land er utrolig nyttig.

Møtet varte over 3 dager, og programmet var tett-pakket med blant annet presentasjoner av diverse forsk-ning og teknisk utstyr samt diskusjoner om ulikebehandlingsmetoder.

Noen av temaene:

• «Managing acute heart failure with cardiogenic shock»

Dette er et veldig omfattende tema og det ble diskutertdiagnostisering og tidlig medisinsk og kirurgisk behand-ling, bruk av inotropi og vasopressin, hemofiltrasjon ogbruk av VAD (ventricular assist device) hos disse pasi-entene. Hovedbehandling ved kardiogent sjokk forblirtidlig revaskularisering, men det er også viktig å behand-le symptomene med rikige medisiner, monitorere dissepasientene nøye med swan-ganz og EKKO og støtte detsviktende hjertet med blant annet IABP eller andre for-mer for assistert sirkulasjon. Flere av foredragsholdernemente at IABP nå begynner å bli utdatert, og at andretyper pumper bør overta. Vår erfaring fra Rikshospitaleter at IABP er den mest brukte støtte ved akutt svikt medkardiogent sjokk.

• «Managing cardiac arrest»Dette temaet omhandlet gjennomgang av epidemiologiog guidelines i forhold til hjertestans, bruk av ECMOved hjertestans i sykehus, behandling post-hjertestans,erfaringer fra Frankrike og Tyskland om bruk av ECMOved hjertestans utenfor sykehus og hjertestans på angi-ografilaboratorier og bruk av kateterbasert LVAD (leftventricular assist device). Det siste punktet omhandletinnsettelse av LVAD perkutant (f.eks Impella) til kortva-rig bruk i en akuttsituasjon og hvordan dette kan bedreutsiktene til pasienter som får hjertestans.

• «Heart failure with preserved systolic function»

Her ble det lagt frem data om epidemiologi og progno-ser, hvordan kartlegge hjertets diastoliske funksjon,oppdatering på medisinsk behandling og bruk av assis-tert sirkulasjon.

• «Long term support devices» Temaet her var sammenligning, utvelgelse og implanta-sjon av ulike hjertepumper for langtidsbruk. Her ble detblant annet debattert for og imot bruk av fullt implan-terbare systemer (uten batterienhet på utsiden av krop-pen), ulike pumpesystemer ble sammenlignet og detble diskutert når pumpe skal implanteres, på hvilkepasienter og hvilken type pumpe som bør velges. Det erstore ulikheter mellom landene i forhold til tilgjengelig-het av pumper og ikke minst erfaringer med bruk. USAog Tyskland har for eksempel brukt slike pumper i fleretiår, og har mange flere valgmuligheter enn andre landog store sentre som implanterer og følger opp pasien-tene.

• «VAD update» Dette temaet besto av korte presentasjoner fra diverseselskaper som produserer ventrikkel assistansepumpereller hjertepumper. Her kan nevnes Heartware, som erden langtids-assistanse pumpen som per i dag brukesved Rikshospitalet. Dette er en amerikansk-produsertpumpe som er av typen tredje-generasjon VAD. I Norgeer det implantert 3 stk (vi startet med denne pumpen inovember 2009). Så den er veldig ny hos oss, og harovertatt for Ventrassist som vi har brukt siden 2005.Men i løpet av møtet i Paris ble Heartware pumpennevnt flere ganger, og det var fint å høre at resultatenemed bruken av denne er veldig bra. I pausene undermøtet var det utstilling fra leverandørene, og det var vel-dig nyttig å diskutere erfaringer vi selv har gjort ossmed ulike pumper.

• «VAD as a way of life»Dette følte jeg var den nyttigste sesjonen for meg somsykepleier. Dette temaet omhandlet presentasjon fra etsenter i Tyskland og et i USA som har masse erfaringmed oppfølging av pasienter med VAD. Det var flereVAD-koordinatorer til stede fra ulike land, blant annetvår egen koordinator ved Rikshospitalet, Gro Sørensen.Det ble utvekslet erfaringer i forhold til den dagligeoppfølgingen av disse pasientene, som er en megetutfordrende jobb som krever tverrfaglig samarbeidmellom ulike yrkesgrupper og på tvers av sykehu-sene/evt.andre institusjoner.

• «AMI related cardiogenic shock and MCS(mechanical circulatory support)»

Her ble det lagt frem data om epidemiologi og progno-se på emnet, det ble diskutert indikasjoner for pumpe-valg og kateterbasert venstre ventrikkel assistanse vedsjokkutvikling på angiolab og i intensivenheten, og til-slutt ble det debattert over thorax kontra perifer tilgangmed pumpe.

Det som var fint med et såpass lite møte er at detikke går parallelle foredrag, og dermed får alle en mulig-het til å delta på samtlige foredrag. Jeg synes et bredtspekter av emner ble tatt opp, og var spesielt glad forsesjonen som omhandlet oppfølging av pasienter ogsom hadde et mer sykepleiefaglig fokus.

I tillegg til det faglige programmet så ble det ogsårom for mye sosialt på kveldene, og vi fikk mulighetentil å bli kjent med andre som jobber med det samme påtvers av land og yrkesgrupper.

Tusen takk for stipend fra LKS og dermed mulig-heten til å delta på dette spennende møtet i Paris!!!

Rapport fra «4th European Mechanical Circulatory Support Summit»Paris 2.-5. desember 2009

På bilde ses Jennifer (fra Heartware), Marianne,Irene, Oliver (fra Rikshospitalet) og Rainier (fraHeartware).

M.Sc. Lars Mathisen ved Institutt for sykehusmedisinvil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophi-ae doctor) 20. jan. 2010.

SammendragPasientopplevd resultat etter kransarteriekirur-gi med og uten bruk av hjerte-lungemaskinHvert år utføres det i Norge ca. 3000 operasjoner for åutbedre hjertets egen blodforsyning. Vanligvis innebæ-rer kransarteriekirurgi bruk av hjerte-lungemaskin for åoverta hjertets og lungenes funksjoner mens kirurgensyr på et stillestående hjerte. Det har vært viktig å kart-legge om ny operasjonsteknikk, uten bruk av hjerte- oglungemaskin, kan gi like godt resultat og raskere til-friskning. Sykepleier og forsker Lars Mathisen og hansmedarbeidere har derfor fulgt 120 pasienter gjennomdet første året etter kransarteriekirurgi. Forsknings-teamet har sammenliknet de to operasjonsmetodenemed pasientenes egen vurdering av helse og livskva-litet, og sett på sammenhengen mellom hjerte- og hjer-nefunksjon og pasientvurdert helse.

Ved tilfeldig fordeling av pasientene til hver av de to

operasjonsmetodene var det sammenliknbart tekniskresultat, og ingen betydningsfulle forskjeller i pasient-opplevd resultat. Studien bekreftet at graden av helse-gevinst varierer fra pasient til pasient, og at lindring avhjertekrampe (angina) og bedring av hjertets arbeids-kapasitet hver for seg har ulik betydning for helsen.Videre reiste studien spørsmål om sykdomsforandring-er i hjernens blodforsyning før operasjonen kan forutsigraden av fysisk helsegevinst etter kirurgi. Det sies athelse og livskvalitet ikke bare henger sammen medhvordan man har det, men også med hvordan man tardet. Studien ga anledning til å undersøke om dette stem-mer med konkrete pasienterfaringer, og styrket teorienom at opplevelsen av helse og livskvalitet gjensidigpåvirker hverandre. Avhandlingen som helhet bidrar tilå forstå mer av grunnlaget for ulike pasienterfaringeretter kransarteriekirurgi. Studien har derfor betydningfor hvordan helsepersonell snakker med pasienter omforventninger og resultat av inngrepet. Funnene under-streker viktigheten av å innhente pasientenes opple-velse ved evaluering av nye behandlingsmetoder.

Fra www.med.uio.no/disputaser

Disputas

29


28



ning, da fire av de forskrevne legemidlene i stor grad ble metabolisert gjennom CYP2C9 eller CYP2D6. Vedriktig valg av legemidler og dosering nå i etterkant harpasienten unngått nye sykehusinnleggelser, oppnåddbedre EF, bedre NYHA klasse, bedre funksjon og livs-kvalitet og tromben forsvant. Marevan er nå seponert,men mens han ble behandlet fikk han en ukentlig dose-ring på 1,5-2,5 tabletter for å holde INR verdien mellom2-2,5. Polyfarmasi gjelder alle hjertesviktpasienter. Ved åCYP teste pasienter kan de få en skreddersydd behand-ling. Ved enkelte sykehus i Danmark gentestes alle pasi-enter som innlegges.

Tenk CYP test dersom:• manglende effekt av legemidler • store bivirkninger • unormal respons på medikamentell behandling

Det tar en uke å få svar på en slik test. Henvisning frafastlege er billigere enn henvisning fra sykehus. CYPmutasjoner er stabile gjennom livet, slik at man trengerkun å teste en gang. Vær spesielt oppmerksom påMarevan.

«Simdaxbehandling ved hjertesvikt» Torsdagens siste foreleser var Per Kvidal som er over-lege ved Uppsala universitetssjukhus i Sverige. Uppsalahar etter hvert lang erfaring med Simdaxbehandling(levosimendan). De gir Simdax på vanlig sengepost medtelemetriovervåking.

Simdax gir: • økt kontraktilitet uten økning av intracellulært

calcium • bedre relaxasjon • motvirker stunning • vasodilatasjon (redusert afterload)

Simdax brukes i Uppsala:• ved koronarischemi • som bro til peroral sviktterapi • i påvente av transplantasjon • i påvente av CRT eller kirurgisk intervensjon • der en ikke kan transplantere pasienten.

Simdax brukes IKKE i Uppsala:• ved svær hypotoni • ved terminal hjertesvikt • ved hypovolemi • dersom tidligere behandling ikke objektivt eller

subjektivt gir effekt.

Kvidal viste for øvrig til flere kasuistikker der bådepasienter med cardiomyopatier og postinfarktsvikt fikkSimdax. Ikke noe klart bilde av at den ene gruppenhadde bedre effekt enn den andre.

Torsdagskvelden samlet vi oss til middag på HotelEuropa. Leder Brage Amundsen ønsket velkommen ogpresenterte menyen. Vi spiste en nydelig treretters mid-dag med vin i hyggelige omgivelser og praten gikk gla-delig.

Referat ved Hilde H. Haug og Merete G Nordstad

Årets Hjertesviktforum ble arrangert 12. og 13. novem-ber i Oslo. Seminaret foregikk på Store auditorium vedUllevål universitetssykehus. De fleste kursdeltakernebodde på Thon Hotel Europa, ikke langt fra Slottet. Trikknr 17 og 18 stoppet like utenfor hotellet og gikk opp tilUllevål sykehus. Det er første gang det ble forsøkt åarrangere seminaret på sykehuset og ikke på hotell.Dette for å få ned kostnadene med arrangementet.Kaffe, frukt og lunsj ble servert i kantina i nær tilknyt-ning til auditoriet. Her hadde også seks utstillere fraindustrien stands, som ble ivrig besøkt av kursdeltaker-ne.

Hjertesviktforum er et tverrfaglig forum beståendeav sykepleiere, leger og fysioterapeuter som jobber medhjertesviktpasienter. I år var det 58 påmeldte med storovervekt av sykepleiere. Det er svært ønskelig at flereleger og fysioterapeuter kommer neste år. Hjertesvikt-forum er noe vi ser fram til hvert år med tanke på nett-verksbygging, da vi treffer andre som jobber med sam-me pasientgruppe, samt at vi får faglig påfyll. Årets fore-lesninger ble valgt uti fra medlemmenes ønsker på fjor-årets evalueringsskjema.

MR ved hjertesviktPå grunn av sykdom måtte første foredragsholder,Tobias Bjørkeng, melde avbud. Han skulle ha snakketom «Søvnapne og hjertesvikt», men har sagt seg villig tilå legge frem dette til neste år, og da med flere resultaterfra sin pågående studie. I stedet steppet leder forHjertesviktforum, Brage Amundsen, inn og forelesteom MR ved hjertesvikt. Han forklarte om undersø-kelsen på en svært forståelig måte. For å gjennomføreen slik undersøkelse er en avhengig av godt samspillmellom radiolog og kardiolog. Personer som harimplantert pacemaker kan ikke gjennomføre en MR-undersøkelse. Sternumtråder og stenter kan gi artefak-ter på bildene. MR av hjerte er et supplement tilekkoundersøkelse. En kan måle kammervolum, funk-sjon av høyre og venstre ventrikkel og minuttvolum.

Kontrast hoper seg opp i områder med arrvev/fibrose.En kan således se hvor stort område som er skadet vedhjerteinfarkt. Disse områdene blir hvite på MR-bildene.MR har ikke god nok oppløsning for å vise stenoser. Hospasienter med medfødt hjertefeil er MR uunnværlig, da de har en komplisert anatomi. Brage Amundsen spårat bruk av MR av hjerte vil øke på små sykehus frem-over.

«Skreddersydd behandling – bør hjertesviktpasienter gentestes?»

Dagens andre foredragsholder var Merete G. Nordstadsom jobber ved Hjertesviktpoliklinikken, LovisenbergDiakonale sykehus. Hun hadde et kjempeinteressantforedrag om et hittil noe ukjent tema. Hun tok utgangs-punkt i en kasuistikk-artikkel hun var med å publisere:«En 60 år gammel mann med hjertesvikt, tørrhoste oghøye INR verdier». Denne artikkelen ble publisert iTidsskrift for Den norske legeforening nr 15, 2008. Derble det beskrevet en pasient med STEMI med post-infarktsvikt, DIA type 2 og familiær hyperkolesterolemi(FH). På grunn av tørrhoste ble ACE hemmeren (Rami-pril) byttet til en AII blokker. Tørrhoste er en bivirkningsom rammer rundt 10 prosent av pasienter som be-handles med ACE hemmere.

På kontroll etter fem uker hadde pasienten en for-verring av hjertesvikten, og ekko viste pleuravæskesamt en trombe i venstre ventrikkel. På grunn av trom-ben startet pasienten med Marevan med ønsket tera-peutisk område av INR mellom 2-3. Allerede på dag toav behandlingen var INR verdien 3.1. På dag 9 målte deINR verdi til 4.9 uten at det var gitt ny dose. Ved nestemåling på dag 13 hadde INR verdien sunket til 4.0. Denhøye INR verdien kunne indikere en vesentlig lengrehalveringstid av warfarin enn normalt. På grunn avdette ble det mistenkt at pasienten hadde genetiskbetinget langsom metabolisme av warfarin. Det ble der-for rekvirert en farmakogenetisk analyse av cytokrom P-450(CYP)-mutasjoner. Analysen viste at pasienten varhomozygot bærer av mutasjoner i både CYP2C9 ogCYP2D6. For denne pasienten hadde det stor betyd-

HJERTESVIKTFORUM 2009

Merethe Nordstad og Ellen Skogrand sjekker at utstyret er i orden.

31


30



kompleks for å gi hjertesvikt. Det er stor spredning isymptombildet.

Årsakene kan være ulike: - volumbelastning - klaffefeil - elektrofysiologiske - ischemi - myoarkitektur og -dynamikk - nevrohormonal aktivering - ++

Pasienter med dilatert kardiomyopati og de medmedfødt hjertefeil ligner mye på hverandre, MENtablettbehandlingen fungerer ikke på samme måte (detfinnes ikke data som viser at medisinering hjelper – ogmye skyldes at pasientene er unge og ikke ønskertablettbehandling).

Sykepleie til pasienter med GUCH (grown up congenital heartfailure)Etter dette foredraget var det naturlig å fortsette medsykepleier Anne Skeide fra Rikshospitalet. Hun snakket

om sykepleierens rolle og betydning overfor disse pasi-entene.

Sykepleierne har oppfølging av alle pasienter medmedfødt hjertefeil fra 16 år og oppover. Mange av dissepasientene har allerede vært under lang oppfølging frabarneårene på grunn av tidlige operasjoner. Et nøkkel-ord er tilgjengelighet! Disse pasientene må og bør halett tilgang til å få svar på spørsmål som plutselig duk-ker opp. Til dette benyttes både telefon, e-post og egnesamtaler. Sykepleierne erfarer ofte at mange spørsmåldukker opp når pasienten kommer hjem, derfor er detviktig å være tilgjengelig også etter utskriving. De hol-der også pasientskoler med gruppeundervisning påLærings- og mestringssenteret (LMS) hvor de har stortverrfaglighet. De holder ca tre kurs per år, med ca 25deltagende hver gang. Kurset går over to dager. De dri-ver også prevensjons- og svangerskapskurs for pasien-tene, da det er meget viktig å planlegge en graviditet, forå unngå de potensielt skadelige svangerskapene.

Hva med salt?«Saltrestriksjoner og utfordringer» var dagens mest«matnyttige» foredrag fra Klinisk ernæringsfysiolog Tiril

ÅrsmøteFredag morgen startet med årsmøte. Der ble budsjettetpresentert, og de to som sto på valg (Birgitta og Brage)tok gjenvalg, så det ble ingen endringer i styret. Leder: lege Brage Amundsen, nestleder: fysioterapeutBirgitta Blakstad Nilsson, kasserer: lege Marit Aarønæs,sekretær: sykepleier Merete G. Nordstad, styremedlem:sykepleier Hilde H. Haug.

Up-date, nye guidelines og nye kliniske trialsFørste foredragsholder fredag var Marit Aarønæs. Hunhenviste til flere studier. Blant annet en som gikk påbetablokkere, B-CONVINCED. Pasienter med forverringav hjertesvikt der en gruppe fikk seponert betablokkerved innleggelse på sykehus kontra en gruppe som fort-satte med betablokkere. Studien viste at pulsen steg tilpasienter der betablokkere ble seponert og pasientersom fortsatte, følte seg bedre. Resultat: det er trygt åfortsette med betablokkere under oppholdet på syke-hus. Bør prøve å nå måldose også hos eldre pasienter.Hun viste også til en svensk studie om pro BNP somguide for behandling. Her ble det konkludert med at detikke var klinisk gevinst å måle ved hver kontroll. En kanikke styre behandlingen etter pro-BNP.

Aarønæs refererte også fra en studie med biventriku-lær pacemaker, MADIT-CRT. De som deltok var i NYHAkl III og II. De hadde EF <30 prosent, QRS kompleks>13 mms, var optimalt medikamentelt behandlet oghadde sinusrytme. Konklusjon: Implantering i lavereNYHA klasse ved breddeforøket QRS-kompleks, kanbremse utviklingen av hjertesvikten.

Det forskes også på stoffet Relaxin (som produseresi placenta under graviditeten). Dette gir økt cardiac out-put under graviditet. Rapporten går ut på at pasientenkjenner mindre dyspnoe og går ikke opp i vekt. Kon-klusjon: Det gamle er fremdeles godt (betablokkere).Ikke alt er like effektivt og det kommer trolig nye ret-ningslinjer.

HF-ACTIONNeste foredrag tok Brage Amundsen om HF-ACTIONistedet for Birgitta B Nilsson. Hun måtte konsentrere segom forberedelsene til sin doktordisputas få dager etter.HF-ACTION er en stor studie med > 2000 hjertesvikt-pasienter som ble fulgt i 2,5 år. Man ønsket å se påsekundærprevensjon med reduksjon på mortalitet ogreinfarkt hos pasienter med koronarsykdom. Man varusikker på effekt hos hjertesviktpasienten som gruppe.

Mange tidligere studier har vist at trening:- øker EF (ejeksjonsfraksjon) - bedrer livskvalitet - reduserer dysfunksjon i skjelett - reduserer inflammasjonsmarkører - reduserer antall reinnleggelser

HF-ACTION støtter tidligere resultater. Igjen kan mankonkludere at trening er trygt og gir mange positiveeffekter. Ny studie startet opp på NTNU i Trondheim,Smart-ex-hf

Hjertesvikt og nyrefunksjonTrond Jensen, prof.dr.med fra Rikshospitalet/Tromsøhadde neste foredrag om hjertesvikt og nyrer. Hanleverte en utrolig oversiktlig og interessant forelesningom nyrefunksjon i forbindelse med hjertesvikt, og ommedisiner som ikke alltid er like nyrevennlige. Vi fikkblant annet vite at friske nyrer produserer rundt 150liter urin per døgn. Glomerulusfiltrasjonen (GFR) siernoe om mengden blod som renses gjennom nyrene perml/min. Ca 100-120 ml plasma renses per minutt vedgjennomskylling i nyrene = filtrasjonsrate.

Proteinuri er uttrykk for nyresykdom, og ved påvis-ning av proteinuri (proteiner i urinen) har alleredenyrefunksjonen begynt å falle. Viktig å «stixe» urinenved mistanke! Mikroalbumineri kommer før nyreskadenog det er viktig å følge med på dette. Nyresviktpasi-enter/diabetespasienter kan kontrolleres, og hvis detoppdages kalsifisering av blodkar i bein, er det tegn påøkt risiko for koronarkarproblemer.

Vær oppmerksomme på at vekt er viktig også i for-hold til fallende nyrefunksjon, viktig å unngå vektøk-ning!! RAAS-systemet i kroppen kalles også det saltbe-varende system. Viktig å tenke på ved pasienter meddårlig respons på blodtrykksbehandling, spesielt desom fremdeles er hypertensive med ACE-hemmere ellerAII-blokkere og uten nattlig dipp. Da er det stor sann-synlighet at de bruker en del salt i sitt kosthold. Her kandet være nyttig å bruke kalsiumblokker.

Albumin - kreatinin ratio, for å måle konsen-trasjonen av albumin

3-regelen: 0 - 3 - 30 mg/mmol0 = normal 3 = mikroalbumineri >30 = proteinuri

Dårlig regulert blodtrykk disponerer for nyresykdomsom igjen kan gi nefrosklerose. Viktig med god blod-trykksbehandling og blodtrykkskontroll! Det viktigste ibehandlingen av nyresvikt er å holde blodtrykket nedefor å bremse sykdommen. Like viktig å holde proteinu-ri unna da dette virker toksisk på en allerede etablertnyreskade.

Aktuell link: www.nephro.noGFR er inne - kreatinin er ute!

GUCH og hjertesviktGunnar Erikssen, overlege dr.med fra Rikshospitaletsnakket om hjertesvikt hos voksne med medfødthjertefeil (GUCH). Det er omtrent 2000 med alvorlighjertefeil i Norge, og hjertefeilen trenger ikke være

Trond Jensen snakker om nyrenes betydning ved hjertesvikt.

33





Temaet for kvelden var Koronarsykdom og ny behand-ling, og foredraget ble holdt av lege Christian Eek.Christian Eek er doktorgradsstipendiat på hjertemed-isinsk avdeling ved Rikshospitalet. Hele arrangementetvar en stor suksess og det var mange fornøyde delta-kere!

Leder for LKS Buskerud, Katrine Buun Lyngås, startetmed å ønske velkommen og presenterte styret. Huninformerte også om at LKS Kongressen i 2011 blir holdti Drammen. Noe vi er veldig stolte av og gleder oss utro-lig til!

Alle deltakerene fikk en «gavepose» av styret sominneholdt små gaver fra NSF, LHL og medisinfirmaetOrion. I tillegg hadde Astra Zeneca sponset oss medpenner, blokker og to nydelige kaker. I pausen servertevi frukt og hjemmelagde kaker av styret, og hadde enloddtrekning av gaver vi fikk fra NSF. Alle deltakere fikket gratis lodd ved oppmøte. Dette var veldig populært.

Lokalt fagforum i Buskerud kom med en sjekk på 6 000,- som en hjelp til oppstarten av LKS Buskerud.Dette kommer godt med, og hele styret ble meget over-rasket og glade.

Vi skal holde to temakvelder i året, en på våren og enpå høsten. Vår neste temakveld vil bli avholdt i april.Sted og tid er noe uklart foreløpig, men vi håper flestmulig vil komme tilbake til vår neste temakveld. Vihåper også å se mange nye fjes og rekruttere enda fleremedlemmer til faggruppen. Følg med – nærmere infor-masjon kommer.

Styret i LKS Buskerud ser seg fornøyd med vår førstetemakveld, og følte det var en verdig «kick-off-fest» avlokalgruppen!

Hilsen Styret i LKS Buskerud

Lokalgruppene

LKS-Buskeruds første temakveldble en suksess!

LKS-Buskerud holdt sin første temakveld 29. oktober på Sykehuset Buskerud i Drammen.

Det kom deltakere fra Kongsberg Sykehus, Ringerike Sykehus og fra forskjellige avdelinger på Sykehuset Buskerud. I alt var vi 43 deltakere.

Velkomstkomiteé og informasjon om medlemskap:Sigrun Holm (økonomiansvarlig) og Line Spiten(verveansvarlig) LKS Buskerud

Styret presenterte seg: ElisabethGranli, Ingebjørg Mikaelsen,Karoline Ramfjord, Else MarieChristiansen, Marie Hallonen,Line Spiten og Sigrun Holm.Foran: Katrine Buun Lyngås.

Gaare Mikkelsen, Lovisenberg Diakonale Sykehus. 5gram salt pr dag er de offentlige anbefalingene. Voksnetrenger 1-2 g salt pr dag, mens vårt saltinntak i dag er ca10 gr pr dag. Hun snakket om det skjulte saltet som erden største kilden i norsk kosthold. Det er viktig å se pådet totale saltinnholdet (frokost, lunch, middag ogkveldsmat). Det går an å unne seg snacks en gang i blantf.eks selvpoppet popkorn, Delivio er det mindre salt i.Det er gunstig å lage mat fra bunnen av. De små blå salt-pakkene som finnes på kafeer og lignende inneholder 1gr salt. (liten teskje).

Mikkelsen viste illustrative bilder av diverse produk-ter og hvor mye salt hvert produkt inneholder. Flottmed visualisering. Dette ble vist med at de små blå salt-pakkene lå ved siden av produktet på bildet. Mange avFjordlandproduktene har et stort saltinnhold. Komlerm/tilbehør er blant verstingene med flere gram salt i enporsjon. Hun hadde tanker om å lage en brosjyre meddisse illustrasjonene i. Et tankekors er at mange eldrebenytter seg av disse produktene og i Oslo kommuneblir Fjordlandproduktene brukt ved matombringing ihjemmetjenesten. Hun tipset også at fire stykk oliveninneholder 1 gram salt, så salaten blir ikke så optimalved utstrakt bruk av oliven og mye fetaost. Viktig åtenke hjertevennlig kost med tallerkentipset om å hagrønnsaker på halve tallerkenen, kjøtt/fisk på ¼ taller-ken og potet/ris/pasta på siste fjerdedelen.

Livsstilsendring«Motivasjon ift livsstilsendring» var tittelen på semi-narets siste foredrag som ble holdt av stipendiat MarteBentzen. Hun er idrettspedagog og jobber ved Norgesidrettshøyskole. Hun har tidligere jobbet ved

Feiringklinikken. Hun snakket om at det er viktig atpasienten selv må ta valg.

Det er viktig å kartlegge pasientens:• Ønsker, mål • Motivasjon • Mestringsforventninger

Hun definierte motivasjon som: «Det som forårsakeraktivitet i individet, holder den i gang og gir den mål ogmening«. Hun snakket om tre grunnleggende behovsom er viktig i prosessen; autonomi, kompetanse ogsosial aktivitet.

Det er stor og viktig forskjell på kontrollert moti-vasjon (for eksempel press, skyld og skam), som kangjøre det vanskelig å få til en varig endring og autonommotivasjon (egen motivasjon), som må være tilstedehvis man ønsker en varig endring.

SMARTERE MÅL: Spesifikk, Målbar, Attraktiv, Realistisk, Tidsavgrenset,Evaluer, Revider, Enklest mulig.

I forhold til å jobbe med pasienter hvor man ønskervarig endring på vaner, er det viktig at vi har en veile-derfunksjon. Vi må bistå i forhold til pasientens egneønsker om mål og årsaker til disse.

Link:http://www.psych.rochester.edu/SDT/theory.html Best resultat oppnås når pasienten har selvbestem-

melse. Leder i Norsk Hjertesvikt Forum Brage H Amundsen

avsluttet med å takke for denne gangen og si at vi serfrem til å treffes igjen om et år på samme tid.

Ved Carina Alm

Atrieflimmer er en lidelse som rammer mange nord-menn. Flere vil det bli alt etter som befolkningen eldesog det estimeres at i 2040 vil det være 130 000 men-nesker med atrieflimmer i Norge. Forekomsten økermed alderen. 1,3 prosent i den generelle befolkningenog 20 prosent hos alle > 85 år, regner man med har atri-eflimmer. Tallene er basert på utregninger fra Rotterdamsom har gode registerdata. Norge har ikke noe nasjonaltatrieflimmerregister.

Vi finner mye litteratur om psykiske plager/psykolo-giske faktorer hos pasienter med hjerte- og karsykdommed for eksempel hjertesvikt eller ICD, men når det

gjelder atrieflimmerpasienter er det ikke skrevet myeom dette. I siste nummeret av Journal of CardiovascularNursing, har Pamela J. McCabe fra Mayo Clinic oppsum-mert kunnskapen vi har til nå om hvordan atrieflim-merpasienter opplever sin livskvalitet. Hun konkluderermed at her er mange områder som ikke er nok utforsketog som vi trenger å få mer kunnskap om når det gjelderdenne voksende pasientgruppen.

Referanse: Psychological Distress in Patients Diagnosed With Atrial Fibrillation:The State of the Science. DOI: 10.1097/JCN.0b013e3181b7be36McCabe, Pamela J. PhD, RN

www.helsebiblioteket.no gir full adgang til tidsskriftet.

Psykiske plager hos pasienter med atrieflimmer

35


34



Lokalgruppene


NSF-LKS TromsLeder: Marina [email protected] Hjerte-kar poliklinikkPostboks 102, 9038 Tromsø Tlf: 77 62 69 20 / 915 91 603

NSF-LKS NordlandLeder: Stina [email protected]@hotmail.comHellåsvn 7A , 8011 BodøTlf: 952 61 763

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Bente [email protected] Matbergveien 9, 7600 LevangerTlf: 909 81 851

NSF-LKS Sør-TrøndelagLeder: Eli [email protected] /[email protected] 33F, 7082 KattemTlf: 72 58 12 82/ 454 73 678Jobb: 73 86 70 06

NSF-LKS Møre og RomsdalLeder: Berit Hustad [email protected]. Dørumsgt. 4, 6413 MoldeTlf: 975 19 863

NSF-LKS HordalandLeder: Torill [email protected]@helse-bergen.noLyngbøkollen 81, 5164 LaksevågTlf: 402 80 654

NSF-LKS RogalandLeder: Ellen [email protected] 35, 5519 HaugesundTlf: 474 09 535

NSF-LKS Aust- og Vest-AgderLeder: Kai Rune Glomså[email protected] 63, 4628 KristiansandTlf: 909 77 127

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Rolf Arne [email protected]@broadpark.noTlf: 450 23 699

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Marit Hørthe [email protected]@combitel.noSuttestadv. 12b, 2613 LillehammerTlf: 922 52 468

NSF-LKS BuskerudLeder: Katrine Buun Lyngå[email protected] Buskerud HF, Medisin 1 Dronninggata 28, 3004 DrammenTlf. jobb: 32 80 41 06Mobil: 926 53 982

Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe:

ØstfoldSissel SolbergDaghospitalet, hjertepoliklinikkenSykehuset Østfold HF, [email protected]: 698 66 932

VestfoldLeder: Grethe SkarLindholmveien 63133 Duken Tlf: 992 34 [email protected] i Vestfold

Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper – ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: [email protected]

Det er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper».

Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS: Lokalgruppene

Ved Daghild Dybdal, sykepleier ved St. Elisabeth

5. november 2009 hadde vi på St. Elisabeth jubileums-fest for å feire oss selv som klinikk gjennom 20 år.Samtidig markerte vi også begynnelsen på en ny epoke,fordi vi 8. februar i år skal flytte til det nye Akutten-Hjerte-lungesenteret på Øya i Trondheim. Fra å være enliten klinikk lokalisert i en annen bydel enn hovedsyke-huset, skal vi nå bli en del av det. Vår nye hverdag vilderfor se noe annerledes ut.

Hjerteklinikken, St.Elisabeth ble startet i august1989. Fra en forsiktig start, med én hjerteoperasjon perdag, og med en øvre aldersgrense på 60 år for å bli ope-rert, utvidet både antallet og type operasjoner seg etterhvert.

I 1995 fikk St. Elisabeth egen angiolab i samarbeidmed hjertemedisinsk avdeling, og 10. desember i 2009ble de siste PCI-og angiografiundersøkelsene utført påSt. Elisabeth før lab’en ble pakket ned og flyttet over tilSt. Olavs hospital på Øya.

I 2001 begynte St. Elisabeth, i tillegg til hovedsaklighjerteoperasjoner, også med lungeoperasjoner. I 2008ble det utført 837 operasjoner, 603 av disse var hjerte-operasjoner.

Det er ca 140 ansatte ved St. Elisabeth, mange harvært med siden klinikken ble åpnet, og det er en vanligoppfatning at vi har et godt miljø på arbeidsplassen vår.Vi føler oss privilegert, som jobber et sted hvor «allekjenner alle», hvor nærheten mellom alle faggruppeneer kort og oversiktlig. Vi får tilbakemeldinger fra pasien-ter og pårørende som sier de merker det gode samar-beidet vi har, og at det er en trygg og god atmosfære påSt. Elisabeth.

I disse tider, hvor krav til innsparing på alle planhenger over oss, er det lett å miste motet og fokus, og

det kan gå utover trygghet og atmosfære. Det følesskremmende når vilkårene blir så harde, at diskusjonengår på hvorvidt pasientene skal få en samtale med hjer-tekirurgen eller ikke, før han skal til en av sitt livs stør-ste og viktigste hendelser. Når er nok nok? Hvor gårgrensen for hva som er forsvarlig i det offentlige helse-Norge? Det fører usikkerhet og spenning med å ha inn-sparingskrav hengende over seg, når det vi egentligønsker oss er ressurser til fagutvikling som kommerhjertepasientene tilgode.

Vi er nå alle spent på hvordan det vil bli når vi flyt-ter inn i nytt sykehus. Det nye og ukjente, som mangelenge har fryktet og gruet seg til, har sakte men sikkertforandret seg til forventninger og håp. Det gode vi harhatt, det skal vi ta med oss på flyttelasset! Vi har lyst tilå bevare samholdet og det oversiktlige miljøet, somogså kommer pasientene tilgode, samtidig som vi nå fåren nærhet til andre fagmiljøer, som vi kan dra positivnytte av.

En epoke er snart over...«Fra å være en liten klinikk lokalisert i en annen bydel

enn hovedsykehuset, skal vi nå bli en del av det. Vår nye hverdag vil derfor se noe annerledes ut.»

St. Elisabeth

Luciafeiring på St. Elisabeth. En av mange sosiale aktiviteter som har bidratt til godt arbeidsmiljø.

Sykepleier Bodil Sæther foran den gamle scopsentralen.Det er på høy tid med nytt utstyr!

3736

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


KONGRESSKALENDER

Styret i NSF-LKS ved medlemsansvarlig ønsker å ha en oversikt over alle medlemmenes e-postadresser,slik at styret kan sende ut informasjon raskt og billig.Send e-postadressen din til medlemsansvarlig Rolf Arne Stein: [email protected]

NB! Varsle oss ved endring av e-postadressen.

Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Trondheim 4. - 6. mai 2010

Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

18. – 21. februar 2010 2nd World Congress on Controversies www.comtecmed.com/ccare/2010Istanbul, Tyrkia in Cardiovascular Disease Abstraktfrist 02.11.09

12. – 13. mars 2010 10th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing www.escardio.orgGeneva. Sveits Abstraktfrist 01.12.10

04. – 06. mai 2010 NSF-LKS kongress Abstraktfrist 15.12.09Trondheim

05. - 07. mai 2010 EuroPRevent 2010 www.escardio.org/congresses/europrevent-2010Praha, Tsjekkia Abstraktfrist 19.11.09

06. – 08. mai 2010 NCS Vårmøte www.congrex.noOslo

29. mai – 1. juni 2010 Heart Failure 2010 www.escardio.orgBerlin, Tyskland

16. – 19. juni 2010 World Congress of Cardiology www.worldcardiocongress.orgBejing, Kina Abstraktfrist 02.06.09

28. aug – 01. sep 2010 ESC congress 2010 http://www.escardio.org/congresses/esc-2010Stockholm, Sverige Abstraktfrist 14.02.10


Vi vil ha

e-postadressendin!

StipendHerved utlyses 1 stipend på kr. 10 000,-til sykepleiere som ønsker opplæring/videreutdanning innen hjertesvikt.

Stipendmottager må være medlem av NSF-LKS. Etter endt stipendperiodeforventes et innlegg i Hjerteposten eller annet NSF-LKS forum.

Det søkes på eget søknadsskjema. Dette finnes på vår nettside: www.sykepleierforbundet.no/lkseller fåes ved henvendelse til [email protected]. 62 88 72 81

Søknadsfrist: 1. april 2010

39


38



Kontakt: 98209192 / 63835750 [email protected]

• Helautomatisk instrument for analyse av hasteparametere i blod

• Designet for pasientnær analysering – meget enkelt: ”Ta prøven – sett den i instrumentet – trykk Start”

• Kontinuerlig pålasting av prøver (opp til 30 prøver pr time)

• Kompakt og fleksibel • Kvalitet: høy sensitivitet og spesifisitet

• Genialt enkelt ”All-in-one” reagens konsept• Selektiv – utfører kun ønskede analyser – økonomisk

• 2-veis kobling til journalsystem (LIS/HIS/Radiance)• Ingen kontakt med biologisk materiale

”Kombinasjon av hurtighet og enkelhet, samt kvalitet tilsvarende store labsystemer”


Produktannonsenstår på siste side

BPORTO BETALT

VEDINNLEVERINGA

P.P

NORGE / NOREG

β1-selektivitet er viktig

www.emconcor.com

MERCK deg: www.cibis3.info

1,25 mg 5 mg

7,5 mg 10 mg

2,5 mg

Emconcor® (bisoprolol) var den første betablokkeren, som i kontrollerte studier viste redusertdødlighet hos hjertesvikt pasienter (34%). Uansett årsak til hjertesvikt (CIBIS II studien).

CardioMetabolic Care

RETURADRESSE:Rolf Arne SteinMedisinsk Overvåkning og HjertepostOslo Universitetssykehus HF, avd. AkerTrondheimsveien 275, 0514 Oslo

Godkjent preparatomtale fra Felleskatalogen, se side 38

Documents

KONGRESS OG GF I TRONDHEIM 4. – 6. MAI 2010 nr.1...4 Hjerteposten nr 1 - 2010 Hjerteposten nr 1 - 2010 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere 5 Offisiell adresse: NSFs landsgruppe