NSF-LKS’ hjemmeside: ... · Utdanningen er sammen med lokal-gruppene, Hjerteposten og nettsi-den selve fundamentet i NSF-LKS. Styret vil derfor fortsatt ha spesielle bånd til utdanningen

NSF-LKS’ hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks

Fra GF og kongressen i Tromsø Sidene 27-37

Foto: Tone Jørgensen

nr. 2 - 08 - 10. årgang

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Bridge to transplant:«Titanhjertet»

Sidene 21-23

Fra EuroPRevent i Paris og Spring Meeting i Malmø

Sidene 11-16

FRA ARBEIDSPLASSEN:

Medisinsk poliklinikk,Sykehuset Levanger

Sidene 40-41

Beste artikkeli Hjerteposten

2007Side 10

DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI

SCHILLER AT-10plus

DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: 22 90 53 00, Faks: 22 90 53 01, E-post: [email protected] • www.diacor.no

- Hvile EKG

- Arbeids EKG

- Spirometri

- Strekkodeleser

- Trådløs overføring

til sykehusets

nettverk

DIACOR AS leverer:

Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT

Hjerteposten nr 2 - 20082

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


ANNONSE: DIACOR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 2LEDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 4Ny leder i LKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5Styrets adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5Rett fra hjertet - møt Arne Lillefosse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 6-8Faggruppens nettside . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 8Vårens stipendmottakere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 9Beste artikkel i Hjerteposten 2007 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 10INTERNASJONALT HJØRNE: EuroPRevent i Paris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 11INTERNASJONALT HJØRNE: ESC - Can we achieve excellence in care for patients with atrial fibrillation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 12INTERNASJONALT HJØRNE: Is there hope for patients with refractory angina? . . . . . . s 13INTERNASJONALT HJØRNE: How to assess risk, advice and treat? . . . . . . . . . . . . s 14-15INTERNASJONALT HJØRNE: News in heart failure treatment . . . . . . . . . . . . . . . . s 15-16Ny medarbeider i Hjerteposten: Kai Rune Glomså . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 16TEMA HLR: Hoste - Genoplivning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 17TEMA Røykfri: «Røykeavvenning, – fra sykeseng til hjem» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 18-19TEMA Røykfri: Don’t give up . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 19TEMA Røykfri: Når kan man høste gevinst av røykeslutt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 20Bridge to transplant: VentrAssist LVAD – «Titanhjertet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 21-23Kull 2 ved Høgskolen i Akershus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 24ANNONSE: Orion Pharma - Simdax . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 25ANNONSE: Nasjonalforeningen - Hjertelinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 26Kongress -08: Stemningsrapport fra Tromsø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 27Kongress -08: Intervjuer med deltakere i Tromsø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 28-29NSF-LKS Generalforsamling i Tromsø: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 30-31Kongress -08: Referat fra torsdagens foredrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 32-33Kongress -08: Referat fra abstractpresentasjoner fredag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 33-36Kongress -08: «– Jeg har gjort det» Om å holde foredrag for første gang . . . . . . . s 36-37ANNONSE: Verveannonse LKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 38Klinisk fagdag for studenter ved videreutdanningen, Høgskolen i Akershus . . . . . . . . . s 39ARBEIDSPLASSEN: Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Levanger . . . . . . . . . . . . . . . . s 40-41BOKANMELDELSE: Kardiovaskulær intensivmedisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 42Norsk Hjertesviktforums seminar 2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 43LOKALGRUPPENE: Lokalgruppeledermøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 44-45LOKALGRUPPENE: Adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 45LOKALGRUPPENE: Fagdag i Nord-Trøndelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 46-48ANNONSE: Lipidforum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 48Kongresskalender, etterlysning av e-postadresser, dato for neste års kongress . . . . . . . .s 49ANNONSE: Preparatomtale for Merck Serono-annonse siste side . . . . . . . . . . . . . . . .s 50ANNONSE: St. Jude . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 51ANNONSE: Merck Serono . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 52

3

Innhold


Sidene 12-16

Rett fra

hjertet:

Møt Arne Lillefosse

Referater fra 8th AnnualSpring Meeting in

Cardiovascular Nursingmars 2008 i Malmø:

Sidene 6-7

• Artikler og leserinnlegg kan le-veres til Tidsskriftet Hjertepostensredaksjonskomité eller styremed-lemmene i NSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk,fortrinnsvis skrevet i MicrosoftWord. Om annen programvarebenyttes oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride7 A4 sider med bruk av TimesNew Roman skriftstørrelse 12 ogenkel linjeavstand. • Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom. • Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder ellerillustrasjoner til manuskriptene. Dekan legges direkte i teksten, ellerleveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuellbildetekst. Det er viktig at illustra-sjoner er tydelige. • Oppgi også referanseliste der-som det er benyttet. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redi-gere og bearbeide manuskriptersom skal trykkes. • Overskrifter og undertitler tarredaksjonen seg av. • Tidsskriftet Hjerteposten samar-beider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektroniskpublisering av aktuelle artikler ogutvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks

Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten

NSF-LKS

Kontakttelefon for Hjerteposten:Carina Alm

mobil: 900 75 402Epost:

[email protected]

Utgivelse 3 ganger årlig.Opplag 1050.

Neste nr. november 2008

Medlemmer i NSF-LKS fårHjerteposten fritt tilsendt.

Sats, layout og trykk: Høgskoleavisa Grafiske AS

Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim

E-post: [email protected]: 73 55 92 32

ISDN-nr.: 73559237@et128Telefaks: 73 55 92 33

Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

TEMARøykfrihet:

«Røyke-avvenning, –fra sykeseng

til hjem»

Sidene 18-19

Side 8


Øivind Kristensen, leder i NSF-LKS


Kjære LKS-medlemmer!

Da er årets jubileumskongress iTromsø over. Tre kjempefine dagermed faglig påfyll, relasjonsbyggingog sosialt samvær.Vi i styret er godtfornøyd med kongressen,og tilbake-meldinger fra deltakerne er ogsåpositive. Til generalforsamlingenhadde hele 70 medlemmer funnetveien, noe som er ny rekord.Debatten i noen av sakene gikk tiltider hett for seg. Det er bra, forgeneralforsamlingen skal være enarena der man skal få argumenterefor hva man mener er best for NSF-LKS. Det er en styrke at vår lands-gruppe har engasjerte medlemmersom kommer med forslag/vedtekts-endringer. På neste års kongress iOslo håper vi enda flere engasjertemedlemmer kommer på generalfor-samlingen.Så hold av datoene 5.– 7.mai 2009.

Nytt styreEt nytt styre er valgt og fordeling avoppgaver er gjort. Da vi bare skifterut to medlemmer, har vi gode forut-setninger til å gi NSF-LKS god konti-nuitet videre. Jeg vil som nyvalgtleder blant annet bruke tidligereledere for råd. I mine to år i styrethar jeg sett hvor lett det er å glem-me historien vår. Jeg ønsker også åtakke avgått leder Marit MørkvedLarsen og avgått styremedlem Kari

Hanne Gjeilo for det arbeidet de hargjort for NSF-LKS.

ØkonomiFjorårets kongress i Stavanger gikkmed underskudd, noe som medfør-te at vi fikk redusert vår egenkapi-tal. Som leder (sammen med restenav styret) er det en av mine oppga-ver og sikre NSF-LKS sin økonomi.Det er flere årsaker til at kongressengikk i underskudd. En av årsakeneer at hotellene tar seg stadig bedrebetalt for at vi skal få gjennomførekongressene hos dem. Under åretskongress i Tromsø forlangte kon-gresshotellet 40 000 kroner for at viskulle få lov til å ha utstillere. Dettehar medført at styret må vurdereandre arenaer for å avholde vår kon-gress. I Oslo til neste år vil vi derforbruke et kurs- og konferansesenter.Vi har også valgt å skifte til et billi-gere kongressbyrå. Et annet grep vihar gjort, er å heve medlemskon-tingenten. Resultatet av disse end-ringene blir at vi kan budsjetteremed et overskudd for kongressen i2009.

UtdanningDet finnes i dag tre utdanningerinnen kardiologi for sykepleiere:Høgskolen i Bergen, Høgskolen iAkershus og Høgskolen i Tromsø.

Medlemmer har kommet med fore-spørsler om ikke styret i NSF-LKSkan orientere om tilbudene. Et avinnspillene til Handlingsplan 2008under generalforsamlingen gikkogså ut på dette. Styret har verkenkompetanse eller ressurser til åsette seg godt inn i de tre utdan-ningene. Vedtak fra generalforsam-lingen ble at de tre utdanningenemå profilere seg selv.

Det har vært stilt spørsmål omforbindelsen mellom styret i NSF-LKS og utdanningen i Bergen. Ut-danningen i Bergen ble startet etterinitiativ fra styret, og har siden hatttette bånd og et nært samarbeid.Utdanningen er sammen med lokal-gruppene, Hjerteposten og nettsi-den selve fundamentet i NSF-LKS.Styret vil derfor fortsatt ha spesiellebånd til utdanningen i Bergen.Dettebetyr ikke at styret ikke ønskerandre utdanninger velkommen.NSF-LKS som faggruppe er tjentmed at medlemmene utdanner segvidere innenfor kardiologi.

Til sist vil jeg ønske alle kardio-logiske sykepleiere en riktig godsommer!

NSF-LKS kongress 2008 i Tromsø



5

Leder:Øivind KristensenHjerterehabiliteringenAker Universitetssykehus HFTrondheimsveien 2350514 OsloTlf a: 23 03 45 20Mob: 93 22 88 95Tlf p: 22 72 09 71E-post a:[email protected] E-post p: [email protected]

Styremedlemmer:Carina S. AlmNasjonalforeningen for folkehelsenPostboks 7139, Majorstuen0307 OsloTlf a: 23 12 00 39Tlf p: 22 61 19 07Mob: 90 07 54 02E-post: [email protected]

Guri Holmen GundersenAlosavegen 13, 7600 Levanger

HjerteovervåkningenSykehuset LevangerTlf p: 74 08 21 84Mob: 41 64 06 01E-post: [email protected]

Irene DrotningsvikHjerteavdelingenHaukeland UniversitetssykehusJonas Lies vei 65, 5021 BergenTlf a: 55 97 22 20Tlf p: 55 26 66 35Mob: 47 75 64 39E-post a:[email protected] p:[email protected]

Hilde Kristin Korbøl2110 SlåstadMedisinsk poliklinikkSykehuset Innlandet KongsvingerTlf p: 62 96 71 30Tlf m: 92 45 65 77E-post p: [email protected] a: [email protected]

Maj NorumFuruveien 24, 7650 VerdalMedisinsk poliklinikkSykehuset LevangerMob: 90 83 85 83E-post p: [email protected]

Varamedlemmer:Anita IsaksenHaukeland UniversitetssykehusHjerteavdelingen post 1Mob: 41 21 88 36E-post: [email protected]

Anne DahlumTunneltoppen 24, 2080 EidsvollKardiologisk overvåkningsenhetFeiringklinikken A/STlf p: 63 96 56 18Mob: 47 64 04 46E-post:[email protected]

Valgkomite:Nina Fålun (leder)Postboks 385, 5203 OsTlf. p: 56 30 25 [email protected]

Kari Hanne GjeiloHaldensgt 26B, 7014 TrondheimTlf a: 73 86 70 26 / 70 00Mob: 41 61 73 30E-post a: [email protected] p: [email protected]

Lene Rognmo Langset PeersenSørheia 32, 4640 RogneMob: 97 79 51 75E-post: [email protected]ørlandet sykehus, Kristiandsand

Autorisert regnskapsfører: Magne BrekkeTlf. a. 55 30 34 22Statsautorisert revisor:Helge Frosta A/SPostboks 118, Sentrum5804 Bergen

Internasjonalt samarbeid:CCNAP Council onCardiovascular Nursingand Allied Professionsof the European Society ofCardiologyChair: Tone M. NorekvålTangen, 5177 BjørøyhamnTlf: 56 32 99 00Mob: 99 04 46 35Epost:[email protected]

Core Committee of CCNAPMember: Øivind Kristensen

Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden:Medlemmer:Nina FålunTone M. Norekvål

Styret i NSF-LKS 2008/2009:Offisiell adresse:NSFs landsgruppe av kardio-logiske sykepleiere (NSF-LKS)NSF-LKSPostboks 465 Sentrum0104 Oslo

Ny leder i NSF-LKS

Ny leder: Marit Mørkved Larsen gir stafettpinnen videre til ØivindKristensen.

Styret: Fra venstre Hilde Kristin Korbøl, Marit M. Larsen (tidligereleder), Carina S.Alm, Irene Drotningsvik og Guri Holmen Gundersen.Maj Norum ikke til stede.



Møt Arne Lillefosseavdelingsleder på hjerte/lunge sengepost,Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) i Bergen

Intervjuet av Heidi Lunde Elstad, redaksjonen, Hjerteposten

Arne Lillefosse er 39 år, gift og har tre barn.Faglig bakgrunn og kompetanse som avdelingsleder:– Jeg tok sykepleierutdanning ved sykepleiehøgskolen iStavanger og var ferdig utdannet i 1993. Jeg reiste da tilBergen og endte tilfeldig opp på Haraldsplass Diakonalesykehus (HDS), der jeg fremdeles jobber. Her har jegvært innom ulike avdelinger; overvåkningsavdeling,akuttmottak, medisinske poster, vært praksisveileder forsykepleiestudentene og assisterende avdelingssykeplei-er. I 2001 ble jeg avdelingssykepleier først på en gene-rell medisinsk post, før jeg ble avdelingssykepleier påmedisinsk hjerte/lungepost i 2002. Dette var «min post»både faglig og sosialt, og siden har jeg vært her og stor-trives i jobben min! Det var litt tilfeldig at jeg ble avde-lingssykepleier. Min tidligere sjef ville at jeg skulle tajobben og utfordringen, noe jeg takket ja til, og har ikkeangret i ettertid. Jeg har ingen formell lederutdanning,men gjennomført internt lederutviklingsprogram i regiav sykehuset, en god del kurs og selvfølgelig lært myeunderveis.

– Hva er avdelingens funksjon og målgruppe?– Hjerte/lunge er en medisinsk 20 sengspost der 99

prosent av pasientene kommer inn som øyeblikkelighjelp. Hoveddiagnosene er hjerte/lungerelaterte syk-dommer som brystsmerter, ustabil angina pectoris/angina pectoris, hjerteinfarkt, rytmeforstyrrelser, KOLS,lungeembolier, pneumoni og annet. Medisinske ø-hjelppasienter er sektorisert her i Bergen, så sykehuset vårthar sin sektor der vi får våre pasienter fra. Noen pasi-enter går likevel direkte til Haukeland Sykehus selv omde tilhører vår sektor,dette gjelder pasienter som skal tilakutt PCI. Andelen av hjerte/lungepasienter er stor,

så vi har alltid fullt, og ofte flere på korridor. En utfor-dring ikke bare for oss, men noe stort sett alle medisin-ske sengeposter sliter med. Vi har en travel post og jobber under høyt tempo.

– Hvilke sykepleiefaglige tema er du spesielt opp-tatt av som leder i avdelingen?

– Jeg har alltid vært opptatt av informasjon. Det erher vi svikter mest som sykepleiere etter mitt syn. Omvi klarer å gi pasienten god sykdomsinnsikt, og påvirkerpasienten til god egenomsorg ut fra sin sykdom oghelse, mener jeg vi som sykepleiere har oppnådd mye.På en avdeling der pasientene ligger i gjennomsnitt firetil fem dager, som hos oss, har vi alltid anledning til å ginoe informasjon og veiledning og benytte sjekklister forkontroll om vi har snakket med pasientene om det dehar behov for. Har vi ikke tid, så finnes det likevel in-formasjonsmateriell og DVD vi kan bruke som hjelpe-midler til førstehåndsinformasjon og bakgrunn forsenere samtaler. Her er vi nok ikke gode nok!

– Hvordan bruker du, og mener du lederrollen børbrukes, for å oppnå de faglige målene i avdelingen?

– Da jeg startet som avdelingssykepleier, la jeg enplan for hvordan hjerte/lunge skulle bli en god avdelingfor både pasientene og de ansatte. Jeg måtte bygge oppen kjerne av sykepleiere med erfaring og den rette inn-stillingen til sykepleie.For å kunne utvikle det faglige ogøke standarden på sykepleien vi gir, er det en forutset-ning å unngå høy turnover blant de ansatte. Det er vik-tig å beholde de gode sykepleierne lengst mulig og til-rettelegge for det. Dersom det er høy turnover i enavdeling, vil en etter min mening se store svingningertotalt på det faglige nivået og utviklingen i avdelingen.Et annet viktig punkt er å skape et godt arbeidsmiljø.

Ingenting driver en avdeling bedre enn at arbeidsmil-jøet er godt og at en gleder seg til å gå på jobb! Da yteren mest.

Som leder må en også stimulere og motivere til fag-lig interesse. Det er viktig at en ikke glemmer verken de som har vært der over tid eller de nye som kommer.En må gi rom for og tilrettelegge for ulike fagutviklings-tiltak som for eksempel hospitering.Får en til dette somer nevnt og samtidig utfordrer personalet på de fagligemålene en setter sammen for avdelingen, er det utrolighva en kan få til! Det er selvfølgelig et viktig prinsipp åinkludere alle i prosessen.

– Har du eksempler på noe som har bidratt til åbedre sykepleien, pasient- og pårørende tilbudet iavdelingen?

– Som avdelingssykepleier med drift- og fagansvar,var det dessverre perioder når driften tok hovedfokusog fagutviklingen kom i andre rekke. Derfor var det fan-tastisk for oss da sykehuset satset og opprettet fagsyke-pleierfunksjoner på postene.Ved hjerte/lunge fikk vi en50 prosent fagsykepleierstilling i 2005. Dette har gjortat vi har fått ekstra fokus på fagutvikling.Vi har fått enfagsykepleier som krever og skaper et stort faglig enga-sjement, langt mer systematisk og planlagt sykepleie,prosedyrer og bedre rutiner for oppfølging av pasien-ter.

Vi har dannet forskjellige ressursgrupper i postensom har ulike ansvarsområder, som ernæring, doku-mentasjon, oksygenopplæring, hjerte/lungeredning ogpalliasjon for å nevne noen. Disse har hovedansvaret ogskal holde oss andre oppdatert innen sine fagområder.Vi ønsker å ha gode generalister, men også superbru-kere og spisskompetanse på noen fagområder.

Foruten ukentlige internundervisninger, har vi ogsåtre fagkvelder i året der vi har faglige tema på program-met. Da bruker vi tre timer etter jobb der alle ansattemøter. Først pizza slik at vi også får med det sosiale.Vi benytter både leger og sykepleiere i undervisningen.Et eksempel på en slik temakveld, var da vi skullebegynne å motta pasienter som hadde gjennomgåttACB-operasjon femte dag postperativt. Vi leide da innsykepleiere fra Haukeland med stor kompetanse pådette som forelesere. Alle fikk samme informasjon og en lik forståelse for hvordan vi skulle drive sykepleie oginformasjon til denne pasientgruppen.

Ellers har vi med målgruppen hjertepasienter doku-mentert mye i sykehusets eget kvalitetssystem på obser-vasjoner, tiltak, oppfølging, sjekklister med mer. Dettehjelper oss til å ha like rutiner og systemer på gjennom-føringen. Dette er noen tiltak som jeg mener utvikleross i riktig retning for å bedre sykepleien og pasienttil-budet ved posten vår.

– Hvordan prioriterer du arbeidet med å øke inter-essen for kompetanse- og kunnskapsutvikling hos deansatte i din avdeling?

– Som leder må en være en rollemodell; være positiv,men også sette krav til de ansatte om at det forventes atde skal bidra til egen kunnskapsutvikling og kompetan-seheving. Som leder kan jeg ikke tvinge dette på deansatte,det er noe de må ville selv. Jeg skal legge til retteså langt det lar seg gjøre, sende dem på kurs ut fra kurs-planen i posten. Det viktigste jeg som leder kan bidramed, er å stimulere og motivere de ansatte til kunn-skapssøking, ønske om å utvikle seg og få mer fagligkompetanse og innsikt. Enkelt å si, men vanskelig ågjennomføre. Jeg bruker en del tid på samtaler med deansatte rundt hvilke interesser de har og hvordan de hardet på jobb. Jeg spør om det er noe de kan, eller øns-ker å jobbe med, som de synes mangler i posten våreller som kunne vært bedre. Da kommer det alltid oppproblemstillinger som noen ønsker å se litt på. Dettekan være en grobunn og godt utgangspunkt for økt fag-lig engasjement.

For øvrig er det viktig at jeg som leder snakker pos-tens sak «oppover i systemet». Jeg må slåss for at vi fårde midlene som skal til for at noen av de ansatte skal fåtatt for eksempel videreutdanning innen kardiologisksykepleie eller lungesykepleie. Som leder mener jeg detogså er viktig å legge opp til faglige diskusjoner i pos-ten, som kliniske tema med «EKG» eller en etisk pro-blemstilling, og med dette få de ansatte til å engasjereseg i sin egen yrkeshverdag.

– Hva mener du er hovedutfordringen i å lykkesmed faglig utvikling og bedring av pasient- og pårø-rendetjenester fremover?

– Jeg har nevnt noen av de viktige tingene for å lyk-kes med fagutvikling. Beholde erfaringer og kompetan-

Hjerteposten nr 2 - 2008 7




8

se og forsøke å redusere turnover. Vi har vært heldig ivår post, da det ikke er mer enn gjennomsnittlig énansatt som har sluttet årlig. Det er viktig å inkludere denye både faglig og sosialt og selvfølgelig ansette godefolk som har ekstra interesse for faget. Like viktig er detå uttrykke en forventing om at dette kreves.

Den største utfordringen framover slik jeg ser det, erde økonomiske rammene og nedbemanningen sommange sykehus opplever. Det blir mindre rom for fagut-vikling, strammere kursbudsjetter og mer og mer dek-king fra egen lomme til for eksempel videreutdanning.Vi må ha ansatte som er pådrivere for faget i postene,som tar et ekstra tak og ønsker mer kunnskap.

– Har NSF-LKS tilstrekkelig faglig fokus, og hvor-dan opplever du faggruppens fokus i forhold tilledere?

– Jeg synes faggruppen har godt faglig fokus forleserne uansett om de er ledere eller ikke.

– Har du en hjertesak du brenner for og gjerne vildele med Hjertepostens lesere?

– Min hjertesak som jeg brenner for, er tidsbrukenhos pasientene. Det er dessverre blitt slik at vi blir drattmer og mer bort fra pasienten til vaktrom og arbeids-rom. Dette henger sammen med endrede krav tilarbeidsoppgavene, flere arbeidsoppgaver og økt travel-het. Er det litt roligere en dag, er det lett å sette seg ned.Da synes jeg man skal være ekstra bevisst på å prioriterepasienttid og ikke vaktrommet. Pasientene har alltid etbehov, noe de trenger informasjon om eller veiledningpå. Det er kanskje dette «lille ekstra» som skal til for atpasientene får følelsen av å bli ekstra godt ivaretatt.

Faggruppens nettside:

www.sykepleierforbundet.no/lksPå generalforsamlingen i Tromsø ble detvedtatt at fra nå av vil Hjerteposten ogsåvære å finne på vår nettside i Pdf-format.Styret håper at dette vil være med på å økekjennskapen til, og interessen for, de kardio-logiske sykepleierne uten at våre medlem-mer svikter oss. For de fleste er det verdifullt å få lov til åbeholde tidsskriftet i papirformat.

I år har vi valgt å ikke bruke spalteplass iHjerteposten nr. 2 på årsberetning, vedtek-ter, handlingsplan og strategiplan. Dissedokumenter vil du finne på nettsiden vår.

Vær flink å reklamere for nettsiden i egnemiljøer samtidig som du forteller om allegoder det er å være med i faggruppen.



Stipendene tildeles sykepleiere som:- skal presentere egne prosjekter eller holde foredragved norske/utenlandske seminarer/kongresser.- ønsker å delta på seminarer/kongresser- ønsker støtte til eget faglig prosjekt / utviklingsarbeid(ikke utdanning)- ønsker hospitering ved sykehus/institusjoner innen-lands/utenlands.

For deltagelse på Spring Meeting i Manchester i marsog Jubileumskongressen i Tromsø i april, er det i år deltut stipendier til:

Spring Meeting:Irene Drotningsvik, BergenBente Moksnes, LevangerKristin Steinsland Kvinge, Bergen Tromsø:Randi Falch, NamsosGrethe Skar,TønsbergVigdis Holtung Hansen,TønsbergMarit Smits Pedersen,Tønsberg

Deres referater kan leses andre steder i dette num-mer av Hjerteposten.

I tillegg til egne stipendier deles også ut et AstraZeneca stipend på 10 000,- til sykepleier som ønsker ådelta på ESC-kongressen og et stipend fra Diacor på kr. 10 000,- til sykepleier som ønsker opplæring/videre-utdanning innen temaet hjertesvikt.

I år gikk Astra Zeneca- stipendet til Siv Olsen,Bergen.

Generelle kriterier for tildeling (unntatt AstraZenecastipendet som har egne vedtekter):

- Medlemskap i NSF-LKS siste to år- Medlemskontingent for siste og inneværende år skalvære betalt - Reiseregning med originalbilag leveres NSF-LKS ettergjennomført reise- Rapport fra seminar/kongressdeltakelse utarbeidesav stipendmottaker i etterkant.

Beslutning om tildeling av stipend treffes av styret iNSF-LKS

Stipendmottakere Randi Falch til venstre og Bente Moksnes til høyre. Kollega Bjørg Heimdal i midten.

Vårens stipendmottakereNSF-LKS tilbyr sine medlemmer stipender for å stimulere til aktivitet innenfor kardio-logisk sykepleie.

10

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


Premiering av beste artikkeli Hjerteposten 2007

For åttende gang premieres beste artikkel i Hjerteposten.

Utdelingen har som formål å stimulere sykepleiere

til å skrive om og offentliggjøre sine prosjekter.

For 2007 gikk denne premien på 1000 kroner til føl-gende artikkel fra Hjerteposten nr.1, 2007:

Enkel ekkokardiografi – en ny sykepleieoppgave! Av Guri Holmen Gundersen, spesialsykepleier i kardio-logisk sykepleie, Sykehuset Levanger.

Avgjørelsen for tildeling, begrunner redaksjonskomi-teen ut fra følgende:- Artikkelen er relevant for hjertepasienter- Den er godt faglig begrunnet og bygger på vitenska-pelige artikler

- Den har fokus på pasientrelatert område - Den er godt forankret i sykepleien- Den bringer ny kunnskap og er av klinisk betydning.

Prisen ble overrakt under festmiddagen på kongres-sen i Tromsø.

Styret i NSF-LKS gratulerer!

Faksimile av vinnerartikkelen Guri Gundersen med diplom for vinnerartikkelen.

11



Av seksjonsleder Carina Alm, Nasjonalforeningen for folkehelsen

For tredje gang arrangerte European Asso-ciation of Cardiovascular Prevention andRehabilitation (EACPR) sin årlige kongress.Denne gang i Paris med rekorddeltakelse. 1200deltagere fra 54 nasjoner rundt om i verdenmøttes for å høre det siste om forebygging ogrehabilitering. Kongressen spenner over mangefelt fra basal forskning, epidemiologi og til helsepoli-tikk. I år var hovedfokus diabetes, hypertensjon og lipi-der, og de forskjellige sesjonene tok for seg fysisk akti-vitet, kosthold, overvekt, røyk, forebyggingsstrategier og helsepolitiske utfordringer. Av 773 innsendte ab-stracts var 536 akseptert, og Norge bidro med 15 avdisse.Alle yrkesgrupper er representert på denne kon-gressen, det som er felles er interessen for feltet. Hermøtes sykepleiere, leger, ernæringsfysiologer, fysiotera-peuter og fysiologer.Kongressen er «passe stor» med treparallellsesjoner som mest, slik at det er mulig å få over-sikt og holde kontakten med kolleger.

Det var mye diskusjon om risikofaktorer, total risiko-belastning og hvordan man skal risikostratifisere perso-ner. De aller fleste modeller for risikobedømming vi hari dag legger stor vekt på alder. Dette gjør at de yngstemed en uheldig risikoprofil sjelden kvalifiserer for fore-byggende behandling på grunn av for lav absolutt risi-ko, mens stort sett alle over 60 år i de fleste vestligesamfunn, havner i høyrisikokategorien. Det er «umoder-ne» å behandle enkelt-risikofaktorer hvis ikke totalrisi-koen er høy nok, og det er feil å ikke behandle et blod-trykk på 140/90 hos en med høy totalrisiko.

Vanskelighetene med å få til endring i livsstil er uni-verselle. Det er ikke kunnskapen det skorter på, vi vetmer enn nok hva vi skal gjøre for å forebygge, menimplementering av denne kunnskap kan virke umulig.«Mennesker er mer villige til å ta en pille med ukjentvirkning/bivirkning enn å gå i gang med livsstilstiltakmed godt dokumenterte effekter» ble det sagt. Selv i demest ressursrike sykehusmiljøene med tverrfagligeteam som har intens og hyppig oppfølging av personermed høy risiko, er det vanskelig å få til økt fysisk akti-vitet, endring i kosthold, vektnedgang og røykeslutt.

Apropos røykeslutt var det flere sesjoner som tokopp dette. Man er bekymret for at overvektsproblema-tikken tar vekk fokuset fra røyking som risikofaktor.Dette slaget er overhodet ikke vunnet ennå, og hvisman skal gradere viktigheten eller hvor mye av hjerte-

og kardødelighet som kan tilskrives henholdsvisrøyking og overvekt, er det ikke tvil om hva somer farligst. Dessuten er nedgangen i røykeremeget skjevfordelt i hele Europa. Det er de høy-utdannede med god økonomi som slutter årøyke. I for eksempel Irland, røyker flere enn 50prosent av tenårsjentene. Det ble presisert athelsepersonell har en kjempeviktig rolle og måikke gi opp arbeidet med å hjelpe pasienter å

slutte å røyke. Sykepleierne ble spesielt trukket fremi å ha en nøkkelrolle både når det gjelder kunnskap omendringsteori, men også om hvilke hjelpemidler somfinnes og hvordan de fungerer. Det ble sagt at røykeav-venning bør være integrert i enhver kardiologisk avde-ling med respekt for seg selv.

Professor Salim Yusuf fra Canada som er ansvarlig forden store INTERHEART studien (Lancet 2004) ledet ossinn i en diskusjon om utfordringene på verdensbasisnår det gjelder hjerte- og karsykdom i fremtiden.Om 20år vil iskemisk hjerte- og karsykdom være årsak til flestdødsfall i hele verden, og den eneste måten å demmeopp for dette på er å finne gode forebyggingsstrategier.De fleste utviklingsland vil ikke ha ressurser til å be-handle slik vestverdenen kan i dag. Bare i USA brukesdet i dag 50 millioner dollar på antihypertensiv behand-ling, til sammenligning brukes det 5 millioner i restenav verden.

Fysisk aktivitet er et tema som opptar mange. Bådehvordan det kan brukes i forebygging av hjerte- og kar-sykdom, men også i behandlingen. Hvor mye, hva slagstrening og hvor ofte er spørsmål som går igjen. Bådekondisjonstrening og styrketrening er effektivt, men viaforskjellige mekanismer.En halvtime med 50-75 prosentav maks intensitet, de fleste av ukens dager i sekundær-prevensjon, sannsynligvis høyere intensitet i primær-prevensjon sa M. Mendes fra Portugal. Mye lovendeforskning pågår hvorvidt intervalltrening er overlegenvanlig gruppetrening, men her finnes foreløpig ikkeklare svar. Begrepene fatness kontra fitness ble ogsåbehørig diskutert. Det er viktig at suksessmålet er åkomme mer i aktivitet og minke midjemålet, og ikkenødvendigvis vektnedgang, sa Robert Ross fra USA. Hantok som eksempel at fysisk aktivitet uten vektnedgang,betyr tap av farlig visceralt fett tilsvarende en vektre-duksjon på 6 kilo.

Dette er bare noen smakebiter fra en spennende oginteressant kongress. Hvis du vil se mer fra programmetkan du sjekke: http://www.escardio.org/bodies/associations/EACPR/

EuroPRevent i Paris1.-3. mai 2008

12 Hjerteposten nr 2 - 2008

I og med at jeg i år ble en av de heldigemottakerne av NSF-LKS vårstipend2008, fikk jeg mulighet til å reise tilMalmø på den Europeiske sykepleie-kongressen.

For meg var dette første gang på en slik kon-gress.Det var utrolig spennende å få være tilstede og oppleve selve kongressen, og ikke minst hørehva som foregår rundt om i Europa når det gjelder syke-pleie og behandling til hjertepasienter. Det var to heledager spekket med interessante tema holdt av dyktigeforedragsholdere fra hele Europa. Jeg skal her refererefra noen av dem.

Anders Jønsson fra Sverige holdt foredraget «Drugsversus ablation therapy for AF: State of the Art». Hanhenviser til at det årlig ses et økende antall tilfeller atrie-flimmer. 50 prosent har permanent atrieflimmer, 25prosent paroksysmal og 25 prosent persisterende. Be-handlingen er vanligvis antikoagulasjon og arytmibe-handling (rytmekontroll og frekvenskontroll) ved hjelpav antiarytmika (Anti Arytmic Drugs,AAD).

Etter et års oppfølging viser det seg at i en kontroll-gruppe hadde over 70 prosent fortsatt atrieflimmer.42-67 prosent hadde fortsatt atrieflimmer i gruppen somfikk AAD.Total reduksjon av tilbakefall av atrieflimmervar 30-50 prosent. Cordarone viste seg å være det mesteffektive medikamentet. Konklusjonen ble at medika-mentell behandling er egnet som palliativ og ikke kura-tiv behandling, da det er stor sannsynlighet for å få til-bake atrieflimmer innen ett år. Cordarone har imidler-tid en del bivirkninger som gjør at ca 40 prosent måavslutte behandlingen innen fem år.

Sammenlignet med medikamentell behandling, vardet mindre tilbakefall, mindre komplikasjoner, økt livs-kvalitet og mindre sykehusinnleggelser ved ablasjon.Suksessraten med kun ablasjon var ca 52 prosent,menskombinert med medikamentell behandling var suksess-raten ca 76 prosent. Når det gjelder ablasjon og effektpå mortalitet,ble det henvist til CABAN-studien,som serpå ablasjon versus medikamenter. Studien konkludertemed at ablasjon bør anbefales som andrehånds behand-ling for majoriteten av pasienter, men kan også bli vur-dert som førstehånds behandling hos noen få. Jønssonavsluttet med å si at myndigheter og helsevesen bør for-berede seg på en stor økning i antall ablasjoner i fram-tiden.

Jeroen Hendriks fra Nederland holdt fore-draget «Disease management in patient withatrial fibrillation» hvor han fortalte om sineerfaringer fra sykepleierbasert atrieflimmer-poliklinikk.Atrieflimmer er den mest vanligearytmien i befolkningen, og rammer derforsvært mange. Den behandlingen som blir gittfølger ofte ikke evidensbaserte guidelines.

Atrieflimmer kan medføre komplikasjoner i form avfor eksempel slag.15-25 prosent av alle slagtilfeller skyl-des atrieflimmer. Det ble utført en studie ved polikli-nikken der strategien var å kartlegge den enkelte pasi-ents risikofaktorer i forhold til slag, og ut i fra dette vur-dere behandlingstiltak med tanke på å forebygge antallslagtilfeller. Det viste seg at i gruppen som ble klassifi-sert som lavrisikogruppe ble ca 3 prosent behandletmed blodfortynnende medikamenter vs 60 prosent ikontrollgruppen. I gruppen som ble klassifisert somhøyrisikogruppen fikk 70 prosent blodfortynnendemedikamenter vs 90 prosent i kontrollgruppen.

Til sist vil jeg referere fra Laura Nelson fra Englandsitt foredrag. Hun satte fokus på rytmeforstyrrelser iforedraget «The Heart Rhytm Chantry». Hun hevder aten eller annen gang i løpet av livet vil ca 50 prosent avbefolkningen miste bevisstheten som følge av synkope.Halvparten av dem som blir innlagt på sykehus avdenne årsak blir utskrevet uten diagnose. Ofte blir syn-kope oppfattet som epilepsi til tross for at epilepsi kunrammer mindre enn 1 prosent av befolkningen.Problemet er at tusenvis av mennesker ikke blir diag-nostiserte.Tusenvis av mennesker blir også behandlet,men det mangler et støtteapparat omkring disse pasi-entene.

Ut i fra et ønske om å øke bevisstheten om rytme-forstyrrelser, ble det jobbet iherdig for å få myndig-hetene til å prioritere dette. Etter hvert ble det danneten allianse, Arrythmia Allianse, og senere ble RapidAccess blackout Clinic etablert.Visjonen er at alle medrytmeforstyrrelser skal få informasjon, støtte og rask til-gang til riktig behandling.

Jeg vil til slutt få takke for stipendet, som ga megmuligheten til disse opplevelsesrike og lærerike dagenei Malmø.

Referat ved Bente Moksnes,Hjerteovervåkinga, Sykehuset Levanger

Referater fra 8th Annual Spring Meeting in Cardiovascular Nursing 14.-15. mars 2008 i Malmø:

Can we achieve excellence in care for patients with atrial fibrillation


13Hjerteposten nr 2 - 2008

Det var til sammen tre foredrag under dette temaet:1. «Ikke kvalifisert for revaskularisering: Status på pro-blemet»2. «Psykososiale intervensjoner for refraktær angina»3. «Spesialist- angina- tilbud og alternative strategier forpasienter med refraktær angina»

Ad 1. Refraktær angina er en kronisk tilstand forårsaketav koronarinsuffisiens på grunn av koronarsykdom.Tilstanden kan ikke kontrolleres ved å kombinere medi-sinsk behandling, angiografi eller bypasskirurgi. Det erca. 30.-50.000 pasienter årlig med denne tilstanden iEuropa.

Behandlingen slik den beskrives i dette foredraget:- Maksimere medikamentell behandling med bl.a. ASA,betablokkere, ACE I-hemmere og kalsiumantagonister.Det beskrives at ASA og ACE I-hemmere har best effekt,mens de andre har liten effekt.- Livsstilsintervensjoner som bl.a. inkluderer røyke-stopp, fysisk aktivitet og kostholdsveiledning.- Nervestimulering- Hjertelaserbehandling- Genterapi

Helsestatusen hos disse pasientene karakteriseres avlav mobilitet, nedsatt egenomsorg, problemer med åkunne delta i/utføre dagligdagse aktiviteter, smerter ogengstelse/depresjon.

Det beskrives også at mortaliteten er lik hos revas-kulariserte og ikke-revaskulariserte pasienter i sykehus.Videre at de har en verre klinisk hverdag, men ikke enhøyere dødelighet utenfor sykehus.

Til slutt beskrives det et prosjekt med sykepleier-drevne multidisiplinære team som en behandlingsvari-ant.Programmene til disse teamene inneholder det somstår beskrevet over som livsstilsintervensjoner med bl.a.fysisk trening (rehabiliteringsprogram) og pasientrettetopplæring.

Ad 2. Pasientene har generelt en feilaktig oppfatning avsin AP(angina pectoris). Og mange av dem er redde forå legge seg til å sove av frykt for ikke å våkne igjen.Mens helsearbeiderne på sin side ofte ikke forstår deunderliggende mekanismene for smertene, som har

slike negative konsekvenser for hvordan pasienten selvtakler sin sykdom. Helsearbeiderne gir pasientene hjelptil mestring, både sosialt og det som går på å bygge segopp erfaring rundt sykdommen. Dette gjøres ved å:- Gi undervisning i små grupper- Inkludere partner/familie- Plukke ut en til to «nøkkelting» som en tar opp pr.besøk.Dette fordi at det er forbundet så mye smerter ogbekymringer med deres sykdom at det blir overvel-dende for dem å ta opp flere ting på en gang.

Fokuset i oppfølgingsprogrammet er:- Hvordan smerten oppleves- Hvordan klare å leve med den- Følelser tilknyttet sykdommen

Medisinsk behandling som TENS (Transkutan ner-vestimulering) og SCS (Ryggmargsstimulering) beskri-ves også, enten som enkel behandling eller i kombina-sjon med oppfølgingsprogrammet.

Foredraget konkluderer med at det trengs mer opp-følging av disse pasientene, og at det trengs mer doku-mentasjon av effektiviteten av psykososial opplæringbrukt som metode for å bedre symptomer hos dennepasientgruppen.

Ad 3. Dette foredraget beskriver erfaringer fra et «spe-sialist- angina- tilbud» i Kristianstad i Sverige i 2000 isamarbeid med Universitetssykehuset i Lund.Noen fakta:- 10 prosent av CAD-pasientene blir refraktære.- Det er 2000 nye tilfeller av refraktær AP i Sverige årlig.- Flere menn enn kvinner får refraktær AP (i Sverige)

Tilbudet beskriver bl.a.TENS (se over), SCS (se over),TEDA (Thorakal epidural anestesi) og EECP. Det sistebestår i kurs for pasientene der de får kunnskap om, oghjelp til å leve med, sin sykdom.

Foredraget konkluderer bl.a. med at pasientene somvar inkludert i dette programmet hadde mindre AP, stør-re arbeidskapasitet og høyere toleranse for trening ogfysisk aktivitet enn de som ikke fulgte et slikt program.

Referat ved Kristin Ane Steinsland Kvinge,Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie,

Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus.

Is there hope for patients with refractory angina?

På plass i Malmø:Fra venstre:Kristin A. S. Kvinge og Bente Moksnes.



Etter lunsjsymposium torsdag, var ettermid-dagen delt inn i tre parallelle sesjoner dertemaene var: Sykepleieforskning, forebyg-ging og omsorg og støtte i forbindelse medhjertetransplantasjoner. Jeg valgte sesjonen«Prevention of Cardiovascular Disease: Howto Assess Risk,Advice and Treat».

Wilma Scholte op Reimer fra Nederlandsnakket over temaet: «Hvordan vurdere kardiovaskulærrisiko ved å bruke HeartScore», og åpnet med å stillespørsmål om hvorfor det er viktig å utvikle en forebyg-gende strategi i klinisk praksis. Kardiovaskulær sykdomer fremdeles en av de største årsaker til tidlig død i Europa. Noe som fører til mye lidelse og store kost-nader hos den europeiske befolkningen. Ved å driveforebygging kan vi bidra til å redusere kardiovaskulærsykdom og helsekostnadene på europeisk plan. Måletmed de europeiske forebyggingsguidelines er blantannet å hjelpe helsepersonell til å redusere forekom-sten av hjerte- og karsykdom samt komplikasjoner vedå drive helseopplysning. For å oppnå dette må vi somhelsepersonell være tilgjengelige, ha kunnskap om fore-byggende tiltak og gi råd som er forståelig for pasientenom risikofaktorer som kan påvirkes ved hjelp av livs-stilsendringer og eventuelt medikamenter.

Den siste versjonen av de europeiske retningslin-jene, som også sykepleiere har vært med å utarbeide,ble presentert på ESC-kongressen i Wien september2007. Retningslinjene for forebygging er klare når detgjelder behandling hos den som har etablert kardiovas-kulær sykdom, de skal ha «full pakke». For å vurdere risi-koen hos en tidligere frisk person, kan man ut i fraScore-skjemaet estimere 10 års-risikoen for å få en fatalkardial hendelse.Wilma gav oss en innføring i hvordanvi kan bruke HeartScore i klinisk praksis, og oppfordretoss sykepleiere til å bruke guidelines i vår praksishver-dag. Hun presenterte oss også for den elektroniske ver-sjonen av HeartScore, som er en rask og lett risikovur-dering og gir et grafisk bilde av absolutt kardiovaskulærrisiko. Den er oversatt til minst seks forskjellige språk,deriblant svensk. Mer om HeartScore kan leses her:www.heartscore.org

HeartScore-modellen har vært vurdert for norske for-hold, men har ikke blitt anbefalt tatt i bruk, da den byg-ger på gamle norske dødelighetstall fra 1973-1994.Siden den tid har dødeligheten av hjerte- og karsykdomblitt halvert i Norge, og Norge er ikke lenger å regnesom et høyrisikoland. Det er nettopp blitt utarbeidet enny modell som er basert på ferskere norske tall, NOR-RISK (Legetidsskriftet nr 3/2008), og det arbeides for

tiden med norske retningslinjer for medika-mentell primær prevensjon.Det rår full enig-het i hele Europa om betydningen av livs-stilstiltak, diskusjonen går på når det er indi-sert med medikamentell behandling i pri-mærprevensjon.

Neste foreleser var Jennifer Jones fraEuroAction programmet som foreleste om

temaet fysisk aktivitet, og viktigheten av å være fysiskaktiv når en har etablert kardiovaskulær sykdom, oghvordan vi som helsepersonell kan veilede i forhold tildette. Tema for forelesningen var: «How to design andadvice on safe and effective physical activity». Hunpekte på at inaktivitet er en av de største risikofakto-rene for å utvikle kardiovaskulær sykdom, og at guide-lines anbefaler 30 minutters aktivitet hver dag i femeller flere av ukens dager. Jones stilte spørsmålet omhva fysisk aktivitet, trening og fitness er, og hvordandette kan måles. Fysisk aktivitet kan blant annet målesved å ta i bruk «METS», som er graden av fysisk aktivitet.Moderat fysisk aktivitet er definert som aktivitet somkrever tre til seks ganger så mye energi som energibe-hovet i hvile, dvs. 3 - 6 MET (metabolic equivalent) Johøyere METS, jo bedre. Hun anbefalte oss å ta i brukMETS for å oppnå mål ved fysisk aktivitet.Videre nevn-te hun at det er viktig at pasientene driver med en akti-vitet de klarer å holde på med og som de trives med.Rådene for fysisk aktivitet bør individualiseres. Å setteseg realistiske og oppnåelige mål om hva en ønsker åoppnå er også å anbefale. Informasjon om alltid å sørgefor en god oppvarming før en starter treningsøkten erviktig.Videre er det viktig at vi skaffer oss en god over-sikt over de tilbud som finnes i nærmiljøet, som vi kaninformere pasientene våre om.

Siste foreleser i denne sesjonen var Annette Galema-Boers fra Nederland som snakket om behandling avfamiliær hyperkolesterolemi (FH) ved en sykepleiedre-vet lipidklinikk i Nederland. Ca. 100 000 har fått påvistFH i Europa i dag. Familiær hyperkolesterolemi er enarvelig sykdom hvor feilen i arveegenskapen som girhøyt blodkolesterol, overføres fra generasjon til genera-sjon.Sykdommen kan derfor følges bakover i flere gene-rasjoner.

Man tror at 1 av 300 nordmenn har dette arvean-legget. Det betyr at det i Norge fødes ca 150 barn hvertår med FH som dermed er en av våre hyppigste arve-lige sykdommer. Hvis bare en av foreldrene har arve-anlegget, er det 50 prosent sjanse for at barnet skal fåarveanlegget. Det er ingen forskjell på arv til jenter oggutter. Derfor tror man at det i Norge i dag er flere

Referater fra 8th Annual Spring Meeting in Cardiovascular Nursing 14.-15. mars 2008 i Malmø:

How to assess risk, advice and treat?



Av Terje Hansen, intensivsykepleier ved thoraxkirurgisk intensiv, St. Olavs Hospital, Trondheim

Jeg var en av de heldige som mottok årets reisestipendfor å delta på vårmøtet i kardiovaskulær sykepleie iMalmø. Min oppgave var å rapportere fra forelesnin-gen om hjertesvikt. Det var fire forskjellige foredraghol-dere med spennende og til dels oppsiktsvekkende pre-sentasjoner over temaet.

Første presentasjon var ved Ronnie Willenheimer,professor i kardiologi ved universitetet i Lund:«Paradokset overvekt ved hjertesvikt: Hvordan veiledepasientene?» Hva består dette paradokset av? Overvekter en uavhengig risikofaktor for kardiovaskulære syk-dommer og hjertesvikt. Samtidig viser flere studier avpasienter med hjertesvikt at undervektige pasienterhadde dårligst prognose, mens overvektige hadde bestoverlevelsesrate. Studier har også vist at slanking hospasienter med kronisk hjertesvikt førte til økt dødelig-het. På bakgrunn av disse funn; hvordan skal vi da vei-lede disse pasientene ifølge Willenheimer?- Ikke råde overvektige hjertesviktpasienter til å slankeseg. Be dem i stedet om å trene, spise sunn mat og slutte å røyke.

- Unngå kakeksi, det vil si sterk avmagring og dårlig all-menntilstand.- Optimaliser medisinsk behandling.

Hva kan årsaken til dette paradokset være? Over-vektige pasienter har en større metabolsk reserve ogkan derfor tolerere de katabolske effektene forårsaketav hjertesvikt.Videre kan det være at overvektige pasi-enter har bedre toleranse for optimale doser med hjer-tesviktmedisinering. I spørsmålsrunden ble det stilt kri-tiske spørsmål ved at man ikke skal råde overvektigepasienter med kronisk hjertesvikt til å slanke seg.Hvordan skal sterkt overvektige pasienter klare å gjen-nomføre treningsopplegg og unngå belastningsskaderfor eksempel? Debatten ga ingen klare svar på denneproblemstillingen.

Neste foredrag var ved Barbara Juul, sykepleier vedpacemakeravdelingen ved universitetssykehuset i Lund:«Sykepleierstyrt oppfølging av pasienter med ICD (Im-plantable Cardioverter Defibrillator) og CRT (CardiacResynchronization Therapy)».

CRT er fremtidens avanserte behandling for enkeltehjertesviktpasienter. Den synkroniserer venstre oghøyre ventrikkel og overvinner ventrikulær usynkronfunksjon som er et problem hos mange hjertesviktpasi-

News in heart failure treatment

enn 10 000 personer med FH yngre enn 60 år. Men deter færre enn 3000 personer som i dag vet om at de harFH, altså mange der ute som burte bli «fanget opp».

50 prosent av de med FH har en økt risiko for hjer-te- karsykdom. Risikoen for hjerte-karsykdom variererfra familie til familie, og påvirkes også av andre risiko-faktorer som røyking og fysisk aktivitet, grad av koleste-roløkning og andre arvefaktorer. Den atherosklerotiskeprosessen skjer raskere enn hos andre. Tilstanden erpreget av at både totalkolesterol og LDL er forhøyet, ogde har for få LDL reseptorer som kan binde til seg LDL-kolesterol.Totalkolesterol hos disse ligger mellom 7-12mmol/l, og LDL på under 2,5 kan være vanskelig åoppnå. Hun gav oss videre et innblikk i diagnostiserin-gen, hvor hun blant annet viste bilder av: Xanthomer ogxanthelasmer som er kolesterolklumper som en hosnoen kan finne på hæler, knoker på hendene, og somsmå hvite prikker ved øynene.

Behandlingen av pasienter med FH er livsstilsinter-vensjon og medikamenter. Informasjonen ved livsstils-intervensjon er velkjent og inkluderer undervisning omrøykeslutt, daglig fysisk aktivitet og hvordan fysisk akti-vitet virker inn på kolesterolnivået, kostholdsinforma-sjon og gruppesamtaler. Når det gjelder medikamentellbehandling er det sykepleierne ved lipidklinikken sominitierer og starter medikamentell behandling. Dettegjør de etter protokoll og har lege tilgjengelig dersomdet skulle bli behov for det.

Tusen takk til LKS som gjorde det mulig for meg ådelta på Spring Meeting i Malmø 14.-15. mars 2008.

Irene Drotningsvik,Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie,

Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus



enter. I tillegg er arytmier vanlige hos mange pasienter.ICD har redusert dødeligheten i denne pasientgruppen.Nå har det blitt utviklet utstyr som kombinerer CRT-pacing og ICD, og den kalles CRT-D.Ved hjelp av denneteknologien kan man overvåke hjerterytme, synkroni-sere hjertets bevegelser og om nødvendig, gi adekvatbehandling. Før implantasjon, får pasienten informa-sjon/ undervisning om hjertesvikt, spesifikke symptom,CRT-D behandling og selve inngrepet, i tillegg til atpsykososiale aspekter blir tatt opp.Komplikasjoner somblir pekt på, er utilsiktede sjokk og infeksjoner. Etterimplantasjon, aktivisering og testing av utstyr, blir pasi-entene systematisk fulgt opp av et team av leger og spe-sialiserte sykepleiere poliklinisk. Studier har vist at 70prosent har god effekt av behandlingen.

Det nyeste på markedet er OptiVol, et verktøy forhemodynamisk monitorering, som er tilgjengelig i alleCRT-D.Ved hjelp at dette utstyret kan man oppdage for-andringer i væskestatus, som begynnende lungeødemhos pasienter med hjertesvikt.

Som eneste norske foredragsholder holdt GuriGundersen, spesialsykepleier ved hjerteovervåkningenved Sykehuset Levanger foredraget «Ekkokardiografiutført av sykepleiere til pasienter med akutt hjerte-svikt – hvordan og hvorfor?».

I løpet av sin videreutdanning innen kardiologisksykepleie fordypet Gundersen seg i enkel ekkokardio-grafi i form av veiledet praksis, praktisk trening og teo-retiske studier. Det har vært et ønske fra hennes ar-beidssted at sykepleiere skal tilegne seg denne kompe-tansen, slik at enkel ekkokardiografi kan være et nyttig

hjelpemiddel for å vurdere pasienter som er innlagt vedhjerteovervåkningen. Enkel ekkokardiografi består avvisuell bedømmelse av venstre ventrikkels systoliskefunksjon, og av høyre ventrikkels utseende og kontrak-sjonsmønster. Videre å vurdere om pasienten har peri-cardvæske eller pleuravæske og måle cava inferior vedekspirasjon og inspirasjon.

Ved å lære opp sykepleiere i ekkokardiografi vil manfå en bedre døgnkontinuerlig dekning med ekkokardio-grafisk kompetanse ved sykehuset. Det vil gi bedremulighet til å kartlegge pasientens problemer, samt åvære i forkant av pasientsituasjonen. I Norge har Ekko-kardiografi tradisjonelt vært en legeoppgave. IfølgeGundersen har spesialsykepleiere med mange års kar-diologisk erfaring tilstrekkelige fagkunnskaper for åkunne tilegne seg denne spesifikke kompetansen. Huner nå i gang med å lage et opplæringsprogram i enkelekkokardiografi for sykepleiere.

Siste presentasjon i denne sesjonen var «Resultaterfra COACH-studien (Coordinating Study EvaluatingOutcomes of Advising and Counselling in Heart Fail-ure)» ved Tiny Jaarsma fra Nederland. Dette er en om-fattende randomisert og kontrollert studie, utført vedflere forskjellige sentra av over 1000 pasienter, somnylig er publisert. Mange land har utviklet omfattendeprogram for behandling av hjertesvikt, men resultateneav disse er ikke entydige. I denne studien fant man atsykepleierstyrt utdanning og veiledning, uavhengig avintensitet, ikke førte til en signifikant reduksjon i reinn-leggelser eller mortalitet i en ikke selektert populasjonav pasienter med hjertesvikt.

Født i Hammerfest og 41 år.Sivilstatus: Gift og to barn. Bor iKristiansand.

Har nå gjort sørlending avmeg,og er godt fornøyd med det.Selvfølgelig vil jeg alltid være enfinnmarking inne i kropp og sjel.Ingenting er som å oppleve engod snestorm i Finnmark.

Til vanlig arbeider jeg somsykepleier ved hjerteovervåking-en i Kristiansand men for tidenhar jeg studiepermisjon i forbin-

delse med videreutdanning iintensivsykepleie.

Grunnen til at jeg ble med iHjertepostens redaksjonskomité,er at jeg synes det er spennendeå få være med og gjøre Hjerte-posten til et godt fagtidsskrift foross som arbeider med hjertesy-ke. Jeg ønsker også å bidra til atde som vil holde seg oppdatertinnenfor dette fagfeltet, oppleverat det er både gøy og kunnskaps-berikende å lese Hjerteposten.

Vi presenterer ny medarbeider i Hjerteposten:

Kai Rune Glomså

Kai Rune Glomså, fra Hammer-fest og Kristiansand, gleder segtil å ta fatt på oppgaver i Hjerte-posten.



Via Internettet og elektronisk post er budskabet omsåkaldt «Hoste genoplivning» og «Hvordan overleverman et hjerteanfald, når man er alene» blevet spredt.Det anbefales i disse meddelelser, at man skal begyndeat hoste kraftigt gentagende gange, hvis man er alene og tror, at man er ved at blive ramt af et hjertetilfælde.Det anbefales ligeledes, at man straks skal tage på hos-pitalet – om nødvendigt selv køre derhen i bil.

Dette råd er baseret på enkeltstående tilfælde, hvorpersoner har været i stand til at opretholde en beske-den kredsløbsfunktion under hjertestop ved at hostekraftigt – såkaldt «Hoste genoplivning». Dette fænomener observeret hos monitorerede patienter, som har ud-viklet hjertestop i forbindelse med en kateterundersø-gelse af hjertet på hospital. Patienten er blevet opfor-dret til at hoste kraftigt, og under disse særlige omstæn-digheder er der registreret en målelig kredsløbsfunkti-on. Dette støtter teorien om at brystkompressioner(hjertemassage) skaber et kredsløb ved at øge trykketinde i brysthulen, idet hoste har samme effekt.

Det er ikke sandsynligt, at en person som rammes af hjertestop, vil være vidende om dette, før bevidstløs-hed er indtruffet. Der foreligger ingen dokumentationfor, at en person, som rammes af hjertestop, vil være istand til at opretholde en kredsløbsfunktion ved athoste kraftigt og selv køre til hospitalet.

KommentarMeddelelsen om «Hoste genoplivning» indeholder mis-visende information. Effekten af «Hoste genoplivning»,som beskrevet i meddelelsen, er udokumenteret og måanses for at være tvivlsom. Hoste kan hverken forhindreeller behandle et hjerteanfald (blodprop). Det gør sigligeledes gældende for hjertestop udenfor hospital. Ethjerteanfald kræver behandling hurtigst muligt, idethjerteanfaldet kan udvikle sig til hjertestop.

Referencer(1) http://www.resus.org.uk/pages/coughCPR.htm(Marts 2007)

Linkswww.viahealth.org/body_rochester.cfm?id=329Information fra sygehuset, som tilskrives at (April 2007)have givet ophav til «Hoste genoplivning».

www.nrr.org - Norsk Resuscitasjonsråd www.genoplivning.dk - Dansk Råd for Genoplivning

Misvisende informasjon på internett

«Hoste genoplivning»- en fælles udtalelse på vegne af Norsk Resuscitasjonsråd

og Dansk Råd for GenoplivningBo Løfgren, Kristian Lexow og Torsten Lauritsen

Genoplivningsrådene i Norge og Danmark har modtaget en række henvendelser fra perso-ner, som har modtaget information om «Hoste genoplivning» og «Hvordan overlever manet hjerteanfald, når man er alene». Det engelske råd for genoplivning (ResuscitationCouncil UK) har tidligere udarbejdet en udtalelse om denne information (1). Norsk Resuscitasjonsråd og Dansk Råd for Genoplivning tilslutter sig denne udtalelse, somgengives nedenfor i en bearbejdet oversættelse.

«Hoste genoplivning»



Foreløpige resultater i prosjektet

«Røykeavvenning, – fra sykeseng til hjem»

Ved prosjektleder Elin AmrudSpesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Hjerteovervåkingen Sykehus Innlandet, Lillehammer

I henhold til planen har personalet ved tre sengeposter,en overvåkingspost og noen eksterne, til sammen ca180 helsearbeidere, i 2007/2008 fått opplæring i blantannet adferdsendring, samtaleteknikken endringsfoku-sert rådgivning, abstinensproblematikk, nikotinerstat-ningsprodukter og andre hjelpetiltak for å oppnå røyk-frihet.Vi klarte å kurse så mange fordi vi fikk lagt fagda-gene inn i turnusen til personalet.

Prosjektleder har vært rundt på de berørte avdelin-gene og informert om informasjonspermer og innkjøptlitteratur om temaet.Det er utarbeidet veiledende pleie-plan for nikotinavhengighet til bruk i elektronisk syke-pleiedokumentasjon.

Sykepleierne i avdelingen skal gjennomføre en til tomålrettede samtaler om røykevanen mens pasienten erinneliggende. Dette blir en erstatning for dagens mereller mindre tilfeldige samtale om røyking, og vil ikkemedføre noen nevneverdig økt ressursbruk. Opp-følgingen etter utskrivelsen utføres i sin helhet avRøyketelefonens oppfølgingstjeneste, som kan gi inntil12 gratis telefonoppringninger i løpet av ett år. Vi-dere vil det aktivt bli informert om Nasjonalforeningensrøykesluttkurs.

Det jobbes med å etablere et nettverk av interesser-te sykepleiere som kan være med å opprettholde foku-set på temaet og være pådrivere i avdelingen. Disse res-surssykepleierne vil bli kurset mer i forhold til temaet isamarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen iHedmark og Oppland.

Begrunnelse for avvik når det gjelder oppstart og forventet avslutningForberedelsene til prosjektet har pågått siden 2005.Først med en litteraturstudie, som avdekket effektive

metoder for røykeavvenning for mennesker med hjer-tesykdom. Prosjektplanlegging, innhenting av godkjen-ninger og søknader om økonomisk støtte har pågåttfortløpende. Oppstartdato ble senere enn antatt pågrunn av finansiering. I henhold til opprinnelig plan,kom derfor fagdagene på et noe senere tidspunkt ennplanlagt. Det ble bevisst valgt å legge fagdagene tilundervisningsdager personalet har fast i turnusen, for ånå flere med informasjonen.

Prosjektet, i nåværende form, forventes avsluttet i2010,og målet er da at denne metoden er blitt en del avdet ordinære tilbudet ved indremedisinsk avdeling.

Andre endringer i prosjektet I prosjektbeskrivelsen var det stipulert lønnet prosjekt-leder i deltidsstilling og en todelt målsetting: 1) Innføreet kunnskapsbasert røykeavvenningsprogram, 2) foretaen randomisert klinisk studie hvor en ønsker å under-søke om Røyketelefonens oppfølgingstjeneste gir likegod røykesluttrate etter 12 måneder som sykepleiervei-ledning viser i tidligere studier.

Sykehuset Innlandets økonomiske situasjon, inn-skrenkinger og presset arbeidssituasjon førte til at detikke kunne avses lønnsmidler til dette prosjektet, der-med vanskeliggjøres den forskningsmessige delen avprosjektet, målsetting 2.

Det vi konsentrerer oss om i første omgang vil bliprosjektets viktigste målsetting, – et forbedret til-bud til de pasientene som røyker ved innleggelse. Deter av samme grunn ikke personalressurser til å foreta deseks oppfølgingssamtalene etter utskrivelsen, selv omdette etter beregninger ikke utgjør mer enn ca to timerpr pasient/12 måneder.

Oppfølgingen etter utskrivelsen gjennomføres i sinhelhet av Røyketelefonens oppfølgingstjeneste. Pasien-tene gis informasjon om røykesluttkurs, og personaleter behjelpelig med påmelding om ønskelig.

Dersom de organisatoriske forholdene bedres, vil

Dette prosjekt tar sikte på å endre praksisen ved å bevisstgjøre og motivere personalet tilmålrettet å gå inn på pasientens røykevaner under sykehusoppholdet. Videre skal de røy-kerne som ønsker det, tilbys telefonoppfølging i 12 måneder etter utskrivelsen. Prosjektetgjennomføres ved Indremedisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet Lillehammer.



400 røykere i de nordiske landene skal teste ut en vak-sine som kanskje kan hjelpe dem til å slutte å røyke.Ullevål Universitetssykehus skal delta i forsøket, og harallerede annonsert etter forsøkspersoner. I studien somskal gjennomføres vil deltakerne få fem injeksjoner medvaksinen med en måneds mellomrom. Halvparten fården aktive vaksinen, mens den andre halvparten får placebo. Deretter blir de fulgt opp i ett år.

Vaksinen skal virke slik at immunforsvaret utviklerantistoffer mot nikotinen. Dersom man tar seg en røyk,vil ikke nikotinen ha samme effekten på hjernen somfør. I stedet for å nå fram til belønningssystemet i hjer-nen, og gi en kick, skal nikotinen binde seg til antistof-fene. Den skal altså bidra til å dempe røykesuget, slik at man ikke begynner å røyke igjen, etter først å ha slut-tet.

Vaksinen er et protein fra et virus som går til attakkmot bakterier. Den har blitt manipulert slik at den fårkroppens immunforsvar til å utvikle antistoffer motnikotin. Tidligere studier har vist at forsøkspersonenedanner forskjellige mengder med antistoffer mot niko-

tin. Hos den halvparten som dannet flest antistoffer,sluttet 60 prosent å røyke i seks måneder. I gruppensom ikke dannet like mye antistoffer, sluttet kun en tredjedel å røyke.

Det blir spennende å følge forsøkene med røyke-sluttvaksinen. Hvis den viser seg å være et godt verktøykan den legges til arsenalet av hjelpemidler som finnesfra før:- NRT (Nicotine Replacement Therapy = nikotinerstat-ningsmidler)- Bupropion- Varenicline

For deg som vil lese mer om vaksine og andrerøykeslutthjelpemidler:1. Cerny EH, Cerny T, Anti-nicotine abuse vaccines inthe pipeline: an update. Expert Opin Investig Drugs.2008 May;17(5):691-62. Nides M, Update on pharmacologic options for smo-king cessation treatment.Am J Med. 2008 Apr;121(4 Suppl 1):S20-31. Review.

Nytt på røykesluttfronten

også den delen som omfatterforskning settes i gang.

Nye prosedyrer eller rutiner ertidkrevende å få implementertsom gjeldende praksis. Nyheter vildet alltid være en del skepsis til, ogdet skal et møysommelig arbeid tilfor å nå alle. Holdningsendring taralltid lang tid. Den enkelte helse-arbeiders holdninger til røyking oghva som er helsepersonells oppga-ver i forhold til dette spiller en storrolle. Likeså vil den enkeltes egnerøykevaner være av avgjørendebetydning for hvordan tiltaket blir gjennomført. Vedhjelp av informasjon og opplæring håper vi å formidlesykepleiernes rolle og viktigheten av at pasientens røy-kevaner blir viet oppmerksomhet.

Sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer og Helse-personelloven regulerer sykepleiernes opplysnings- oginformasjonsplikt. Så lenge det finnes dokumentert

effekt av et tiltak, kan ikke denenkelte sykepleier selv velge om envil formidle det eller ikke. Pasien-tene har rett til å få vite om det somberører deres sykdom og behand-ling.

Opplæring og bevisstgjøring avpersonalet vil være hovedaktivite-ten det brukes mest ressurser på,for å nå prosjektets overordnedemålsetting:

Gi pasienter med hjertesyk-dom et tilbud om hjelp til røyke-avvenning mens de er innlagt på

sykehuset, og oppfølging etter utskrivelsen, ved å im-plementere et dokumentert effektivt røykeavven-ningsprogram.

Dette prosjektet er støttet av prosjektmidler via NSFLKS og EKSTRA midler via stiftelsen Helse og Rehabi-litering.



Ved seksjonsleder Carina AlmNasjonalforeningen for folkehelsen

Vi vet at i løpet av kort tid etter at man har sluttet årøyke kan man høste gevinster, særlig når det gjelderhjerte- og karsykdom. Nå er det kommet en ny studiesom har sett på hva som skjer med kvinner som slutterå røyke, og i løpet av fem år etter røykestopp er risiko-en for å dø av hjertesykdom og slag betraktelig redu-sert.

Eksrøykerne nådde 61 prosent av mulig oppnåelighelsegevinst i forhold til hjertesykdom og dødelighet iløpet av fem år etter røykestopp. I forhold til faren forhjerneslag oppnådde de 42 prosent gevinst. Faren forlungekreft ble redusert med 20 prosent sammenlignetmed de som fortsatte å røyke.

Studien hadde en oppfølgingsperiode fra 1980 til2004 og inkluderte 104 519 kvinner. Det viste seg ogsåat rundt 64 prosent av dødsfallene hos røykere og 28prosent av dødsfallene hos tidligere røykere kunne til-skrives sigarettrøyking.

Norske forholdI Norge dør 6 700 kvinner og menn hvert år av røyking,i snitt mister de 11 leveår, ifølge Folkehelseinstituttet.

Rapporten «Hvor dødelig er røyken» (2) fra instituttet,viser at hjerte- og karsykdom er den hyppigste dødsår-saken, ikke lungekreft.

Røykerne lever kortere enn både eksrøykerne ogikkerøykerne. 41 prosent av storrøykerne, de som dam-per minst 25 sigaretter daglig, når ikke sin 70-årsdag.

Hva skjer globalt?Verdens helseorganisasjon har tall som viser at fremti-den ser dyster ut i resten av verden når det gjeldertobakk. I 2030 vil det være 3 millioner årlige dødsfall ide industrialiserte landene som kan tilskrives bruk avtobakk.Tilsvarende tall i de fattige landene vil være merenn det dobbelte, 7 millioner. Her har tobakksindustri-en dessverre funnet sin nye nisje.

Referanser: 1. Stacey A. Kenfield, et al. Smoking and SmokingCessation in Relation to Mortality in Women. JAMA.2008;299 (17):2037-2047.2. http://www.fhi.no/dav/F96A862E2C.pdf

Når kan man høste gevinst av røykeslutt?

Tabell fra Folkehelseinstituttets rapport2006:4 – «Hvor dødelig er røyking?»For å lese hele rapporten, se webadressenover – i Referanser pkt. 2

Figur 5. Viser hvordan dødsfall som kan tilskrives røyking er fordelt på ulike dødsårsaksgrupper.Datagrunnlaget er Vollset, Tverdal ogGjessing.



Gro Sørensen, intensivsykepleier og VAD-koordinator,Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet.

Det som hun selv først trodde var en forkjølelse somikke ville gi seg, en lungebetennelse eller astma somlegen sa, viste seg å være alvorlig hjertesvikt. Da detteførst ble oppdaget, var veien til Rikshospitalets hjerte-overvåkingsavdeling kort. Der ble det lagt inn IABP

(IntraAorticBalloonPump) for å avlaste hjertet hennes,og hun fikk diagnosen dilatert cardiomyopati.

Det ble raskt klart at hjertetransplantasjon var enes-te utvei. Etter få uker ble det også klart at IABP ikkekunne avlaste hjertet hennes nok. En LVAD (LeftVentricle Assist Device) var eneste mulighet frem mottransplantasjon.

Helenes ord om denne tiden:«Jeg kjente på meg selv at jeg ikke funket lenger.

Og jeg så på familien at dette ikke gikk bra…… Det var vel først da venninna mi og familien gråt

at jeg skjønte at jeg kunne dø…….Men så kom jo VentrAssistpumpa inn i bildet, og

da den dagen kom at jeg skulle operere den inn, varjeg så utslitt at jeg ikke brydde meg om hvordan detgikk…..»

Hjertetransplantasjon har vært et etablert tilbud vedRikshospitalet siden 1983. Årlig blir 30-35 pasienterbehandlet. De som venter på hjertetransplantasjon erhjemme, men en gruppe på ca 15 prosent er avhengigav intensivbehandling i ventetiden. Intensivbehandlingkan inkludere alt fra behov for vasoaktive medikamen-ter til sirkulasjonsassistanse.

Thoraxkirurgisk intensivavdeling ved Rikshospitalethar lang erfaring med sirkulasjonsassistanse. Felles forall slik assistanse vi har brukt tidligere, er at pasientenblir «lenket» til sengen på intensivavdelingen med mas-siv invasiv monitorering, ofte uten mulighet til mobili-sering. Det er livreddende behandling, men ingen ideell

VentrAssist LVAD – «Titanhjertet»

VentrAssist LVAD består av fire implanterbarekomponenter. Pumpen, den percutane ledningen,inflowkanylen og outflowkanylen. Den er koblettil ekstern kontroller via percutan ledning.Kontrolleren er i en bæreveske sammen med bat-teriholder og to batterier. Pumpens strømforsyninggår via percutan ledning, enten fra batterier ellerfra nettet. Selve pumpen er en sentrifugalpumpemed èn enkelt bevegelig del, rotoren, som driveselektromagnetisk og er uten festepunkter innipumpehuset. Kontrolleren opprettholder en fast-satt pumpehastighet ved å overvåke rotorens rota-sjonshastighet og å justere pumpens flow (l/min)deretter. Endringer i pumpens hastighet og andreinnstillinger gjøres ved at kontroller kobles til enlaptop som har et spesielt program. Selve pumpenveier 298g. Bærevesken inkludert batterier veier3.2 kg og kan bæres som skulderveske eller rygg-sekk.

I begynnelsen av mai 2006 var 15 år gamle Helenes hode mest fylt av skoleturen tilGaldhøpiggen for å markere slutten på 10 års grunnskole. Hun gledet seg til språkrei-sen til Malta, sommer i Grebbestad og videregående skole. Lite visste hun da at noenfå uker senere skulle livet hennes være snudd på hodet.



situasjon sett i lys av at pasienten skal være best muligfysisk og mentalt forberedt på transplantasjon.

Rikshospitalet har siden 2006 vært delaktig i enmultisenterstudie for utprøving av VentrAssist® LVADfor langtidsassistanse. Målet er at pasientene skal blimobile, flytte ut av intensivavdelingen, ut av sykehusetog fungere hjemme i påvente av transplantasjon.Prosjektet involverer flere avdelinger og yrkesgrupper.Til nå er det lagt inn 11 VentrAssistpumper på Riks-hospitalet. Seks av pasientene er transplantert, tre gårmed pumpen i dag og to er døde. Alder er 16-65 år.Indikasjoner har vært hjertesvikt NYHA IV på grunn avdilatert cardiomyopati, ischemisk hjertesykdom ellermyocarditt. På verdensbasis er det lagt inn mer enn 200VentrAssistpumper.

Bro til fremtidenFor å kunne ha nytte av en mekanisk pumpe som avlas-ter venstre side av hjertet, er en avhengig av at høyresi-den fungerer bra slik at blodtilførselen til venstresiden,og dermed til pumpen, er optimal.

En LVAD for langtidsassistanse kan brukes som- Bro til Transplantasjon- Bro til Recovery: at hjertet henter seg inn igjen ogpumpen kan fjernes- Bro til Fremtiden: at indikasjon er uklar på operasjons-tidspunktet, men at en «kjøper» seg tid.- Bro til varig behandling, såkalt destination therapy:derhvor transplantasjon av en eller annen grunn ikke eraktuelt, for eksempel ved nylig gjennomgått kreftbe-handling.

Det er thoraxkirurgene på Rikshospitalet som ope-rerer inn Ventrassist, og inngrepet gjøres med pasientenpå hjerte-lungemaskin. Etter operasjonen ligger pasien-ten på thoraxkirurgisk intensivavdeling,vanligvis i en tilto uker, før overflytting til hjertemedisinsk sengepostfor videre gjenopptrening og forberedelse på livethjemme med VentrAssist.

Opplæring av pasient og omsorgspersoner:Pasienten selv og hans nærmeste familie, venner, ellerde pasienten selv velger, skal ha praktisk og teoretiskkunnskap om hvordan pumpen fungerer og om de situ-asjoner/utfordringer som kan oppstå. Pasienten får en«Håndbok» der det står hva han kan gjøre og ikke gjøre,hva han skal ta hensyn til i hverdagen, beskrivelse avalarmer som kan oppstå og hva han skal gjøre i forholdtil dem.

I utgangspunktet skal en person med hjertepumpealltid ha en omsorgsperson rundt seg som kan handlehvis noe skulle skje. Med det menes at han må kunne få kontakt med noen som kan handle hvis han skulletrenge hjelp fort. Personer som bor alene eller er alenepå dagtid, kan for eksempel ha trygghetslarm der denetaten som har ansvaret for denne, har fått opplæringfra Rikshospitalet.

Helenes ord om å venne seg til pumpen:«…ledningen kom jo rett ut av magen; sånt er ikke

helt normalt mener jeg.Det å bytte batterier kom heltgreit av seg selv som en vane, så var det å huske å tamed seg sekken overalt. Største utfordringen var åaldri få være alene.»

Hvordan oppfølgingen i nærmiljøet blir, er helt av-hengig av den enkeltes ståsted og de tilbud som finneslokalt.De fleste går til jevnlig kontroll på sin lokale hjer-tesviktpoliklinikk. Noen kan trenge støtte fra hjemme-sykepleier. Avstanden til Rikshospitalet og pasientenstotale tilstand avgjør hvor ofte kontrollene blir der, altmellom 1-12 uker. Det er VAD (ventricle assist device)-koordinator som har ansvaret for kontrollene påRikshospitalet i samarbeid med kardiolog og hjerte-medisinsk avdeling.

Helenes ord om det å komme hjem med VentrAssist:«Det var helt utrolig deilig og supert med en gang…men det ble ikke akkurat slik jeg hadde tenkt meg, jegprøvde meg på første året på videregående, men føltemeg annerledes og utilpass….. jeg var bare jenta somkom en gang i blant og som var hjertesyk.

Vennene mine som jeg var mest sammen med førjeg ble syk, gled lenger og lenger vekk……. å sitte bar-nevakt for meg var vel ikke på toppen av lista overhva de ville gjøre…..

Det positive i alt var at de gamle bestevennenemine tok opp kontakten, og etter kort tid tok de pum-petesten og jeg fikk mer og mer et normalt liv, de tokmeg med ut på ting, overnattinger og normale ung-domsting. Jeg har fått satt ting litt i perspektiv på hvasom faktisk er viktig for meg, så jeg har vokst ganskemye de 14 månedene jeg hadde pumpa.»

VAD-koordinatorfunksjonen: som VAD-koordinatorhar jeg mange funksjoner. Internt fungerer jeg som bin-deledd mellom alle involverte avdelinger og yrkesgrup-per, og jeg har ansvaret for databaser og registreringer.Stillingen medfører også en god del undervisning rettetmot fagmiljøer både internt og eksternt. Rettet motpasienten er det preoperativ informasjon,oppfølging avpårørende i tiden rundt implantasjon, daglig kontakt ogmed pasient og pårørende den tiden pasienten er isykehus samt opplæring i forhold til pumpen. Jeg plan-legger for hjemreise og lokal oppfølging i samarbeidmed lokal helsetjeneste og pasienten selv.

Helene ord om livet nå:«Det er helt supert, utrolig bra. Jeg har aldri følt

meg så frisk før eller vært i så god form. Jeg er somalle andre ungdommer rundt meg selv om jeg må tapiller morgen og kveld.»

– sier jenta som nå skal starte opp med frisørutdan-ning før planen er å ta videreutdanning som make-upartist og farte ut i verden.



FØR:Helene på sykehuset i ventetiden.

ETTER: Helene seks måneder etter transplantasjon.




Vi starter opptak til

kull 2Videreutdanning i kardiologisk sykepleie

Studiet er et deltidsstudium over 1.5 år, 3 semestre, 60 studiepoeng. Fokus er helsehjelp til voksne hjertepasienter med hjertesykdom og deres pårørende.

• Sykepleiens kunnskapsgrunnlag: teori, lovverk og etikk• Faglig fordypningsprosjekt med hospitering som del av studiet• Fagutvikling, forskning, undervisning og veiledning

Oppstart: September 2009Søknadsfrist: 9. februar 2009Opptakskrav: Off. godkjent sykepleier med minst 2 års klinisk erfaring

med hjertepasienter

Kontaktinformasjon: Høgskolen i Akershus www.hiak.no/hjerteFagansvarlig i studiet:[email protected] tlf.: 64849243

Høgskolen i Akershus


Orion Pharma AS

Postboks 4366 Nydalen, 0402 OSLO

Telefon: 4000 4210 | www.simdax.no

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Levosimendan 2,5 mg, povidon 10 mg, vannfri sitronsyre 2 mg, vannfri etanol til 1 ml. Indikasjoner:Korttidsbehandling av akutt dekompensert alvorlig kronisk hjertesvikt (ADHF) i situ-asjoner hvor konvensjonell terapi ikke er tilstrekkelig og ved tilfeller hvor inotropisk støtte er hensiktsmessig. Dosering: Skal fortynnes før administrering. Kun til intra-venøs bruk via perifer eller sentral infusjon. Dosering og varighet av behandlingen bør titreres individuelt ut i fra pasientens kliniske tilstand og respons. Administrering bør startes med en ladningsdose på 6-12 μg/kg kroppsvekt i løpet av 10 minutter fulgt av en kontinuerlig infusjon på 0,1 μg/kg/minutt. Nedre ladningsdose anbe-fales til pasienter som samtidig får intravenøse vasodilatorer eller inotrope substan-ser, eller begge deler, i starten av infusjonen. Pasientens reaksjon bør vurderes ved ladningsdosen eller innen 30-60 minutter etter dosejustering. Hvis responsen synes for kraftig (hypotensjon, takykardi), kan infusjonshastigheten settes ned til 0,05 μg/kg/minutt eller avbrytes. Hvis den initiale dosen tolereres og en økt hemodynamisk effekt er ønsket, kan infusjonshastigheten økes til 0,2 μg/kg/minutt. Til pasienter med akutt dekompensering av alvorlig kronisk hjertesvikt er det anbefalt at infus-jonen varer i 24 timer. Ingen tegn på utvikling av toleranse eller «rebound»-effekt er observert etter avbrytelse av infusjonen. Se doseringstabellen som er vedlagt om infusjonshastigheter for ladningsdosen og kontinuerlig infusjon av en 0,05 mg/mlinfusjonsoppløsning. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for levosimendan eller hjel-pestoffene. Alvorlig hypotensjon og takykardi. Uttalt mekanisk obstruksjon som påvir-ker ventrikkelfylling/-tømming, alvorlig lever-/nyresvikt (kreatininclearance <30 ml/mi-nutt). Tidligere «torsades de pointes». Forsiktighetsregler: Anvendes med forsiktighetved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Bør anvendes med forsiktighet ved lavt systolisk eller diastolisk blodtrykk ved baseline, og ved risiko for hypotensjon. Et mer konservativt doseringsregime anbefales i slike tilfeller. Bør også anvendes med forsiktighet ved takykardi eller atrieflimmer med rask ventrikulær respons, eller poten-sielle livstruende arytmier. Alvorlig hypovolemi bør korrigeres før administrering. Ved uttalte endringer i blodtrykk eller hjerterytme bør infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Ikke-invasiv overvåking i minst 3 dager etter avsluttet infusjon, el-ler inntil pasienten er klinisk stabil anbefales. Ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon anbefales overvåkning i minst 5 dager. Brukes med forsiktighet og under overvåking av EKG til pasienter med pågående koronar ischemi, langt QTc-intervall el-ler når det gis samtidig med legemidler som forlenger QTc-intervallet. Forsiktighet bør utvises ved ischemisk kardiovaskulær sykdom og samtidig anemi, da medikamentell behandling av hjertesvikt kan etterfølges av fall i hemoglobin- og hematokritverdier. Levosimendan kan forårsake et fall i kaliumkonsentrasjonen i serum, og nivået av ka-lium i serum bør overvåkes i løpet av behandlingen. Lave konsentrasjoner av kalium bør korrigeres før administrering av levosimendan. Begrenset erfaring med bruk ved akutt hjertesvikt relatert til en nylig oppstått tilstand av ikke kardialt omfang, vesentlig forverring av hjertesvikt etter kirurgi, eller alvorlig hjertesvikt hos pasienter som venter på hjertetransplantasjon. Begrenset erfaring med gjentatt bruk. Bør ikke anvendes til barn og unge under 18 år. Interaksjoner: Det foreligger kun begrensede data for ad-ministrering av vasoaktive midler, inkl. inotrope substanser (unntatt digoksin) sammen

med levosimendaninfusjon. Slik administrering kan derfor ikke anbefales, og fordel/risiko vurderes individuelt. Eliminasjonen av den aktive metabolitten er ikke fullstendig kartlagt, og ev. interaksjoner kan ikke forutsies. En interaksjon kan føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Tok-sisk effekt på reproduksjonen er observert i dyrestudier. Bruk til gravide bør begrenses til tilfeller der fordelene veier tyngre enn den mulige risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Bivirkninger: Svært hyppige (>1/10) bivirkninger er hodepine, ventrikulær takykardi og hypotensjon. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré. Metabolske: Hypokalemi. Neurologiske: Svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Sirkulatoriske: Ekstrasystole, atrieflimmer, takykardi, ventrikulærekstrasystole, hjertesvikt, myokardischemi. Laboratorieverdier: Reduksjon av hemoglo-binnivået. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Hypotensjon og takykardi. Høye doser (>0,4 μg/kg/minutt) og infusjon over 24 timer øker hjertefrekvens og er i blant forbundet med forlengelse av QTc-intervallet. Økt plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten som følge av overdosering, vil føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Behandling: Støttende behandling (vasopressorer, intravenøs væske). Kontinuerlig overvåking av EKG, elektrolyttnivået i serum og invasiv hemodynamikk. Egenskaper: Klassifisering: Kalsiumsensitiserer med positiv inotrop og vasodilate-rende effekt hos hjertesviktpasienter. Virkningsmekanisme: Øker kontraksjonskraften, samt gir en reduksjon av både «preload» og «afterload» uten negativ påvirkning av den diastoliske funksjonen. Øker den koronare blodsirkulasjonen etter hjertekirurgi, og forbedrer myokardperfusjon ved hjertesvikt. Dette oppnås uten at oksygenforbru-ket i myokard øker signifikant. Forsterker sensitiviteten for kalsium i de kontraktile proteinene gjennom en kalsiumavhengig binding til kardialt troponin C. Åpner ATP-sensitive kaliumkanaler i vaskulær glatt muskulatur som induserer vasodilatasjon av systemiske og koronare arterielle motstandskar, og systemisk venøse kapasitetskar. Proteinbinding: 97-98%, primært til albumin. 40% for den aktive metabolitten. For-deling: Distribusjonsvolum ca. 0,2 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Ca. 75 timer for metabolittene. Hemodynamisk effekt varer minst 24 timer, 7-9 dager for den aktive metabolitten. Clearance 3 ml/minutt. Metabolisme: Metaboliseres fullstendig, hoved-sakelig ved konjugering. Ca. 5% i tarm. Terapeutisk aktiv metabolitt (OR-1896) dannes ved reabsorpsjon og acetylering av metabolitt i tarm. OR-1896 har hemodynamiske effekter tilsvarende levosimendan. Maks. plasmakonsentrasjon for den aktive metabo-litten oppnås 2 dager etter avsluttet infusjon. Acetyleringsgraden er genetisk bestemt. Utskillelse: 54% i urin, 44% i fæces. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares kaldt(2-8 °C), må ikke fryses. Fortynnet infusjonsvæske skal anvendes umiddelbart. Ved fortynning under tilfredsstillende aseptiske forhold kan infusjonsvæsken oppbevares inntil 24 timer. Andre opplysninger: Tilberedning: Til konsentrasjonen 0,025 mg/ml fortynnes 5 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Til konsentrasjonen 0,05 mg/ml fortynnes 10 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Følgende legemidler kan gis samtidig med Simdax via sammenkoblede infusjonsslanger: Furosemid 10 mg/ml, digoksin 0,25 mg/ml, gly-seroltrinitrat 0,1 mg/ml. Fargen på konsentratet kan under lagring endres til oransje. Dette påvirker ikke egenskapene. Rekvireringsregel: Bør kun brukes i sykehus der til-strekkelig overvåkingsutstyr og ekspertise for bruk av inotrope legemidler er tilgjenge-lig. Utlevering: Til sykehus. Pakninger og priser: 1 × 5 ml kr 7335,80, 4 × 5 ml kr 29240,10. Sist endret: 12.01.2007

MT-innehaver Abbott

C Simdax Kalsiumsensitiserer. ATC-nr.: C01C X08

Visste du at

Simdax-behandlingkan redusere antall

liggedøgn på sykehus for dine hjertesviktpasienter?*

Mer informasjon om Simdax og behandling ved akutt dekompensert hjertesvikt finner du på www.simdax.no

* Cleland JGF, Freemantle N, Coletta AP, et al. Eur J Heart Fail 2006;8:105-10.




Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefon-tilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege.

Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningensti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer.

Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samlivi forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00 - 14.00.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opp-lysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid finansieres av innsamlede midler, uten statstøtte.


Denne gamle brygga har mye historie i veggene somgammelt pakkhus for fisk. Nå drives huset av byens studenter.

Vi møttes på Driv kl. 19.00. Robuste og rustikke om-givelser tok imot oss. Der fikk vi servert en velkomst-drikk. Da alle var samlet ønsket Unni (lederen i Troms)velkommen og orienterte kort om kveldens program.Deretter ble vi ønsket til bords av Emma, stedets vert-inne.Vi fikk forsyne oss fra en buffet med kyllingwok,ris og brød. Det hørtes høylydt smatting rundt bordene,og alt ble spist – et tegn på at maten var god og vel-smakende. I baren kunne vi kjøpe høvelig drikke.

Bli-kjent-kvelden er en av de sosiale møteplasseneunder vårkongressen. Det er viktig å la praten spille

hovedrollen. Hilse takk for sist eller få nye bekjente.Denne kvelden gikk praten lystig.Vi fikk tilbakemel-

ding om at folk trivdes. Etter maten fikk vi servert etrevynummer fra årets pingvinrevy (sykehusrevyen).«Longsemainn» ble spilt av Kai,Thor Ivar og Lene etter-fulgt av stor applaus. Noen lot seg inspirere og leverteet nytt revynummer helt på sparket: Longsekvinns ellerkvinnselongs. Unni fikk overrakt en blomsterbukett fravår avtroppende leder Marit, som takk for innsatsen tillokalgruppa i Troms. Etter hvert forlot folk lokalene.Noen gikk for å få litt søvn; andre for å kjenne Tromsøpå pulsen.

Takk for oppdraget!


Stemningsrapportfra lokalgruppa i Troms

NSF-LKS - Kongress og generalforsamling 2008 i Tromsø:

Bli kjent kveld på Driv i Tromsø17. april 2008

NSF-LKS lokalgruppe i Troms hadde ansvar for å arrangere Bli kjent kvelden under åretsvårkongress i Tromsø. Vi valgte «Driv» – byens studenthus – som lokale.

Foto: Tone Jørgensen



Hilde Netland og Solveig Grimelid

1. Hjertemedisinsk post 1 + 2, Haukeland sykehus, Bergen

2. Variert. Mye bra, men varierende faglig utbytte. Noen av innslagene er ikke så relevante for alle.Ellers er det første gang vi er på kongress så det er stor stas, og det var veldig kjekt å få komme til Tromsø.Dessuten er det sosialt, det øker engasjementet og man får tips og ideer til å ta med hjem.Også et stort pluss å få besøke sykehuset i Tromsø.

3. Syns vi skal beholde navnet fordi det er godt innarbeidet

Intervju med deltagere på kongressen

Spørsmål 1:Hvor jobber du?

Spørsmål 2:Hva syns du om kongressen?

Spørsmål 3:Har du hørt om navnesakenog hva mener du om den?Bør navnet kardiologiskesykepleiere byttes ut medhjertesykepleiere eller skalvi beholde det sånn som deter?



Kristin Tronsgård

1. Sengeposten, St. Elisabeth, Klinikk for hjerte- og lungekirurgi, St. Olavs Hospital,Trondheim

2. Fint å få komme på kongress å se så mye engasje-ment, og så er det veldig kjekt å få komme til Tromsø.Varierende faglig utbytte, men mye bra. Når det gjelderde forskningsprosjektene som blir lagt frem skulle jegønske vi fikk høre mer om funn og resultat, og mindreom metode.

3. Jeg synes vi skal beholde navnet. Det er innarbeidetog høres mer faglig ut. Dessuten er det mer internasjo-nalt.

Torhild Tollefsen

1. Card. Lab, Universitetssykehuset i Nord-Norge,Tromsø

2. Veldig bra. Spennende. Inspirerende. Flott å se at såmange sykepleiere stiller opp både som bidragsytereog deltagere.

3. Jeg syns vi skal fornorske oss og endre navn. Hos oss blir ordet kardiologi lite brukt, spesielt for de somjobber innenfor kirurgien. For bedre å inkludere dekirurgiske sykepleierne bør vi endre navn. Ellers er detlett at de kan komme til å danne sin egen gruppe.Dessuten forstår ikke folk utenfor fagmiljøet og pasien-tene hva kardiologi betyr. Vi bør bruke et språk som de også forstår.

Navnedebatten startet med innlegg i Hjerteposten...



Ved Marit S. Pedersen, klinisk spesialist, Sykehuset i Vestfold

Etter en dag med flere spennende prosjekter, var det tidfor generalforsamling (GF). Årets GF ble ledet av MaritHellesvik som åpnet med å si hun var godt fornøyd medfremmøte. De sakene som skapte mest debatt var bud-sjettet, navneendring og videreutdanning i kardiologisksykepleie.

Til strategiplan for 2008 til 2011 var det ingenkommentarer. Det var flere i salen som nikket seg enig,så den ble raskt vedtatt.Målet er at NSF-LKS skal være etforum for ide- og kunnskapsutvikling.

Punktet om regnskap og budsjett var ikke fullt såenkelt. I 2007 hadde LKS lavere inntekter enn forventet.Blant annet gikk kongressen med et underskudd på kr.40.000. Årsaken til dette var at mange får gratis kon-gressavgift, det var dyre dagpakker på hotellet, hotelletskulle også ha betalt for utstillerplasser og kongress-byrået økte sine utgifter.Andre årsaker til at budsjettetsprakk, var at Hjerteposten belastet budsjettet med etekstra nummer i 2007, fordi tredje utgave av 2006 komut i januar 2007. Det ble også brukt ekstra penger tillokalgruppene.

Det ble uttrykt overraskelse over at det var brukt såmye penger av egenkapitalen. Styret ble oppfordret til åhuske på at det er medlemmenes penger de styrer.Styret sa at de hadde fått kritikk fra NSF over at peng-ene ikke blir tilbakeført til medlemmene. LKS valgte åoverføre mer penger til medlemmene i fjor ved å økeantall stipender. Det er umulig å redusere stipendpot-ten i år, da stipendene allerede er utdelt. Forslag om å ta kr.10.000 av prosjektmidlene godtas. I budsjettet for2008 satser LKS på flere medlemmer og økt kontingent.

Styret ønsker også å redusere kostnadene ved kon-gressen i 2009. Denne kongressen skal være i Oslo og

det skal brukes NSFs eget kongressbyrå som er rimeli-gere. Kongressen skal foregå på et konferansesenter,for å unngå dyre utstillerplasser på hotell. Det er ingenplaner om å øke kongressavgiften neste år. På grunn av helseforetakenes stramme økonomi blir det delt utfærre midler til kongresser og lignende. Færre deltakeregir mindre inntekter til LKS.

Styret ønsket å redusere støtten til internasjonaltarbeid, som en del av det å få til et budsjett som går inull i år. Det ble stilt spørsmål om hvorfor de valgte åredusere denne støtten. Det ble sagt at LKS er en av desterkeste faggruppene vi har i Europa, og at det er vik-tig å se utenfor landet vårt også. Det ble foreslått å setteav kr.30.000 til den internasjonale kongressen på Islandneste år. Representantene hevdet at de er edruelige og forslaget ble klubbet.

Navneendring?Tromsøs lokalgruppe la frem et forslag om navneen-dring fra kardiologisk sykepleier til hjertesykepleier.Bakgrunn for dette var at de ønsker et norsk navn somde føler en tilhørighet til. For dem er kardiologisk syke-pleier et fremmed navn som de har vanskelig med åidentifisere seg med. De mente at kardiologisk syke-pleie ikke er et kjent begrep blant de kirurgiske syke-pleiere. Med ønske om også å inkludere denne syke-pleiergruppen mente de at navnet bør endres. De an-ser hjerte som et norsk ord som alle sykepleiere kanidentifisere seg med. Navnet kan også endres ute i «verden» til heart nurses. Pasientene kjenner heller ik-ke til betydningen av kardiologisk sykepleier. Å endrenavn er en sak de hadde reflektert mye over, og som erav stor betydning for dem.

Styret ønsker å beholde navnet, de mener det er etgodt innarbeidet begrep som er kjent ute i Europa. Detvil også koste mye å endre navn, da både logo, brevpa-pir og lignende må endres. Styret ønsket en diskusjon

Generalforsamling NSF-LKS 2008



på dette. Og at diskusjonen skulle foregå på talerstolenslik at vi alle kunne se og høre hvem som sa hva.

Det kom et innlegg fra Aust- og Vest-Agder. Hun inn-ledet med å si «jeg er et stolt medlem av LKS, som er engruppe med anerkjennelse både i Norden og ute iEuropa.Vi er en merkevare». Dette med navnet vårt varnoe hun hadde tenkt grundig gjennom over tid. Hunsyntes kardiologisk sykepleier er et mer profesjoneltnavn enn hjertesykepleier. Kardiologi betyr læren omhjertesykdommer,mens hjerte er navn på et organ.Hunhadde foretatt en uformell undersøkelse blant helse-personell på arbeidsplassen sin angående navnet. Flereav de spurte syntes navnet hjertesykepleier hørtes merut som en hyggelig syklubb. De oppfattet det somskremmende når sykepleierkolleger ikke vet hva en kar-diologisk sykepleier er.

Alle sykepleiere bør gjennom sin grunnutdanning hakjennskap til hva kardiologi betyr. Det er full forståelsefor at pasientene ikke vet hva kardiologisk sykepleierer. Når vi snakker til pasienten skal vi bruke enkle ord, men når vi som helsepersonell snakker sammenbruker vi faguttrykk.

En kommentar fra en som hevdet hun hadde sluttetå engasjere seg skapte latter fra salen. Dette er et kjærtbarn med mange navn. Når det tidligere ble skiftet navnpå denne gruppen kostet det kr. 60.000-, det vil sann-synlig koste enda mer nå.Det vil være det glade vanviddå skifte navn igjen. Det var flere som oppfordret til å tenke økonomisk! Noen mente det var mere fornuftigå finne et navn som folk vet hva betyr, og at penger ogfornuft styrer så alt for mye.

Det ble påstått at navnet kardiologi brukes kun påsykehusene og ikke i kommunene.

Navnet på videreutdannelsen er kardiologisk syke-pleie, for kardiologene er dette et kjent begrep. Én sa;– dere må gjerne kalle dere hjertesykepleiere i Tromsø,men det er vi ikke i resten av landet.

I denne debatten var det mange som gikk på taler-stolen for å si sin mening. Det var tydelig at dette var en sak mange hadde reflektert over, og at det var avbetydning for medlemmene hvilket navn faggruppenskal ha. Mange gode argumenter ble lagt frem. Det varen merkbar avstand mellom for- og motgruppene angå-

ende navneendring.Blant tilhørerne var det flere av inn-leggene som høstet mye latter, og det ble klappet forflere forslag og kommentarer. Men på grunn av tids-aspektet måtte det hele avrundes med en håndsopp-rekking. Det var åtte stykker som stemte for navneen-dring, noe som var et klart mindretall.

Konklusjon: navnet skal beholdes som det er nå.

VidereutdanningNina Fålun, tidligere leder av LKS, holdt en orienteringom hvordan videreutdanningen i Bergen oppsto.Videre-utdanningen ble i sin tid lagt til Bergen, og faggruppenhar vært med å bygge opp utdanningen og vet hva denstår for. LKS er også med i revisjon av utdanningen ogfagplanen der. LKS har ingen kjennskap til de to andrekardiologiske videreutdanningene. Det er kun ved vi-dereutdanningen i Bergen det gis stipend fra LKS, og atdet reklameres for i Hjerteposten.

Leder av Høgskolen i Akershus sa at Bergen var førstute med videreutdannelse,men de andre to kommer nå.Hun hadde tro på samarbeid mellom utdanningsste-dene slik at de kan jobbe på lik linje. Hun mente LKS må vise at de to andre utdanningene er like bra som deni Bergen.

Fra videreutdanningen i Tromsø var de veldig positi-ve til å få en egen utdanning på høgskolenivå. Dettemed bakgrunn i de lange avstandene vi har i Norge, ogønske om å styrke sitt lokale miljø.

Det ble diskutert om stipendene kun skulle forbe-holdes utdanningen i Bergen. Styret mente at per i dager de tre utdanningene svært forskjellige. Siden det kun er Bergensmodellen styret i LKS kjenner til, er detkun søkerne der som kan søke på videreutdanningssti-pendet. Det er flere muligheter for medlemmene til åsøke andre stipend. Både Diacor og Astra Zeneca delerut stipend i tillegg til faggruppens egne vår- og høststi-pend, det er få eller ingen søkere til disse.

Det var et ønske at Hjerteposten skulle reklamere foralle videreutdanningene. Det ble vedtatt at utdannin-gene skal profilere seg selv gjennom både nettside og iHjerteposten. Denne Generalforsamlingen viste at vi iLKS har mange dyktige og engasjerte medlemmer, somønsker å arbeide for en felles bedre fremtid.



Randi Falch, fagutviklingssykepleier ved sykehuset i Namsos

Professor dr. med. Knut Rasmussen holdt fore-drag med tittelen Det norske hjerte gjennom 50 år forom lag 260 deltakere. Han beskrev utviklingen av norskkardiologi med kompetanseutvikling fra verden tilNorge og tilslutt Nord Norge. Han vektla miljø- og livs-stilsfaktorer som viktigste årsaker til hjerte- og karsyk-dom og begrunnet det med dødelighetsstatistikk av 50-59-åringer fra 1900 og til i dag. Kurven viste en markantnedgang i dødelighet av hjerte- og kar sykdom i krigs-årene (lite mat, lite tobakk, mindre tilgang til transport-midler) og en enorm økning på 60-70-tallet. Kurvenviste et dramatisk fall i antall dødsfall pga hjerte- og karsykdom fra 0-64 år de siste år. Han mente at PCI nok eret viktig bidrag til det, i tillegg til bedre medisinskbehandling. Han sier at 40 prosent skyldes bedre be-handling og at 60 prosent skyldes bedring i risikofakto-rer. God informasjon om risikofaktorer (fra blant annetsykepleiere) har ført til at befolkningen røyker mindre,spiser sunnere og mosjonerer mer i dag enn på 60-70tallet.

Professor Rasmussen beskrev forholdet mellom kar-diologiske sykepleiere og kardiologer på en humoris-tisk og historisk måte. Han var klar på at vi er avhengigav et godt samarbeid til beste for pasienten. Sitat: «Deter like galt å isolere sykepleierne fra teknologi og medi-sinsk vitenskap som det er å isolere leger fra omsorg ogempati.» Han understrekte at vi må jobbe mot fellesmål/midler, bare i forskjellige roller. Han mente at visammen har utført mirakler de siste 50 år.

Tilslutt snakket han om utviklingen i nord. Det erstore utfordringer i forhold til at det er verdens nordlig-

ste og mest spredte befolkning, mest ruglete kyst ogdårligste vær. Det er 50 prosent større dødelighet pågrunn av hjerte- og karsykdom i nord som i resten avNorge.Han mente det viktigste for UNN har vært utbyg-gingen av Universitetet i Tromsø, studenter bosetter segi nord og det har ført til at UNN kan skilte med Europasbeste kvantitative (og kvalitative?) kardiologiske tilbud.

Andre foredrag sto anestesilege Mads Gilbert formed tema: Akuttmedisin og lange avstander – hypo-termi. Han snakket også om utfordringer i forhold tilavstander i landsdelen, mange skader (snøras, forlis med mer), mye hjerte- og karsykdom, psykiatri og lig-nende. Bare 10 prosent av Norges befolkning bor inord, men det er ressurskrevende å drive helsearbeidder. Bilambulanser kjører 20 mil i snitt pr tur. UNN er avhengig av aktive lokale legesenter og prehospitalbehandling. Han understrekte viktigheten av godt sam-spill mellom sykehuset og helsepersonell i distriktene.Kvaliteten på det samfunnet vi lever i er avhengig av at man kan kjenne seg trygg der man bor. Nesten 50prosent av hjerteinfarktpasientene får prehospital trom-bolyse. Dette er viktig når vi vet at 30 min forsinkelsestjeler ett år av pasientens liv og at etter 6 timer er 90prosent av myocard nekrotisert. Han mener myocard-infarct bør ha samme hastegrad som hjertestans.

Mads Gilbert fortalte også levende om en rednings-aksjon av en alpinulykke der pasienten var nedkjølt til13,8 grader og overlevde mot alle odds. Vi fikk høreAnna Bågenholm, som nå er røntgenlege på UNN, for-telle sin egen historie om hendelsen på lørdagen.

Etter lunch holdt stipendiat Tone Norekvål sittforedrag med tema Kvinner og hjertesykdom. Hun for-talte at på 60-tallet var forskning og kongresser vektlagtmenns hjerteproblemer og at kvinner kom på kartetførst i 1989. Kvinner får hjerte- og karsykdommer 10 årsenere enn menn og yngre kvinner med hjertesykdomhar høyere dødelighet enn yngre menn, dette utjevnesmed høyere alder.

Kvinners symptomer på hjertesykdommer er oftemer atypiske og diffuse og kvinnene får oftere smerteri hvile og ved psykisk stress. Dessuten har kvinner entendens til selvdiagnostisering, de finner andre forkla-ringer enn hjertesykdom på sine plager. Dette forsinkerofte behandlingen. Kvinner har flere falske arbeids-EKGpå grunn av blant annet:

- anatomi (store bryst, mindre ventrikler) - hormoner (østrogen tilskudd virker på hjertet som

digitalis)

NSF-LKS kongress i Tromsø:

Referat fra torsdag 17.04.08

Knut Rasmussen snakket om norsk hjertemedisins his-torie.



Ved Vidis Holtung Hansen klinisk spesialist ved Sentralsykehuset i Vestfold

Hele andre dagen på kongressen ble viet fremragendesykepleierframstillinger. Det ble en imponerendesesjon. Vi fikk høre totalt ni presentasjoner om pro-sjekter som sykepleierne hadde startet og gjennomført.For oss som aldri har vært med på slike prosjekter, erdet likevel lett å forstå hvor uendelig mye arbeide sommå ligge bak gjennomføringen av et prosjekt, og ikkeminst også selve presentasjonen.Vi tar av oss hatten fordere! Klart at dere er en stimulans for andre til å sette igang med liknende prosjekter. Dere er beviset på atdette går an i en ellers så travel hverdag, og at det ermye spennende å gripe fatt i er det liten tvil om.

Først ut var Nina Elstad St. Olavs Hospital,Trondheim, som presenterte Erfaringer med å lage nyprosedyre ved atrieflimmerablasjon, hvilke erfaringer

som ble gjort underveis med bruken av prosedyren ogevaluering av dagens prosedyre. Planlagt oppstart avatrieflimmerablasjon på St. Olavs Hospital var satt tilvåren 2005. Fra før av hadde de flere års erfaring medannen type ablasjon, men atrieflimmerablasjon kreveren mer risikofylt teknikk med mer skjerpet akuttbered-skap. I tillegg er prosedyrene komplekse og langvarige(den lengste tok 12 timer mot vanligvis ca 6 timer), ogdet forutsetter en godt forberedt stab og at pasientenehar fått grundig informasjon. For å få til dette var detbehov for en prosedyre som dekker disse områdene.

Forberedelse til oppstart av atrieflimmerablasjon oggrundig opplæring innen ulike aktuelle områder startetvinteren 2004. Den 12.mai 2005 hev de seg ut i det,og den første pasienten fikk gjennomført behandlin-gen. Fram til i dag er det utført vel 120 prosedyrer medtranseptal punksjon ved St. Olavs Hospital. Prosjektetgjennomføres ved gjennomgang av observasjonsskje-ma, observasjoner og erfaringer gjort under prosedyren

Referat fra abstractsesjonenpå jubileumskongressen i Tromsø

- kortere testtid (eldre har mindre utholdenhet)- vasospasmer- oftere ett-karssykdom

Færre kvinner enn menn får tilbud om arbeids EKG.Stress ECCO er mer nøyaktig for kvinner. Når det gjel-der invasiv utredning blir kvinner sjeldnere henvist. Dehar også oftere normale kar ved utredning og flerekvinner har spasmeangina.

Risikofaktorer hos kvinner er i første rekke alder(menopause) og arv.Vi vet nå at østrogentilskudd ikkegir mindre risiko for hjerteinfarkt. Røyking gir en ugun-stig lipidprofil og fører til økt fibrinogen og blodplate-aggregasjon. Hypertensjon er mer vanlig hos kvinnerenn hos menn og opptil 75 prosent hevdes å være un-derbehandlet. Kvinner med diabetes har opptil seksganger større risiko for å få hjerte- og karsykdom ennkvinner uten diabetes. Etter menopause blir kolesterol-sammensetningen endret, «det gode» HDL-kolesteroletgår ned og «det dårlige» LDL-kolesterolet øker.

Forskning på hjertemedisin er basert på hvitemiddelaldrende menn og Tone Norekvål oppfordret ossalle til å støtte hjertedamekampanjen som skal samleinn 15 mill til hjerteforskning av kvinner. Se www.hjer-terdamer.no

Siste foredrag på torsdag ble holdt av førstelektorog lærebokforfatter Mette Karoliussen og het:Hode-klode og hjerte-smerte om biokjemi og hjerte-sykdom

Hun delte inn i tre forskningsområder:1. Humanøkologi – som forsker på hvordan miljø ogmennesker påvirker hverandre på cellenivå 2. Psykonevroimmunologi – en tverrfaglig vitenskapsom undersøker forbindelsen mellom hjernen, adferds-mønstre og immunsystemet, hvordan kroppens mot-standskraft mot sykdom påvirkes.3. Ny hjerneforskning – ny forståelse for mennesketshelhet og helbredende krefter.

Karoliussen mente at vi må interessere oss for forsk-ning som underbygger vårt arbeid og siterte Nigtingalepå hva sykepleie er: «Å sette personen i den best muli-ge tilstand hvor naturen kan virke på ham».

Etter en lang og interessant dag med forelesninger,sto besøk på Elisabethsenteret, besøk på UNN eller jog-ging med Carina for døren. Dagen ble avsluttet med Bli-kjent- kveld med god mat og god underholdning.

34



og tilbakemeldinger fra både pasienter og ansatte vedsengepost. I tillegg er det foretatt telefonintervju av 15pasienter. Resultater vil bli publisert når prosjektet ergjennomført. Eksisterende prosedyre blir evaluert, ogman trekker lærdom av pasientenes erfaringer og syke-pleieres observasjoner. Målet er å bidra til å gjøre dennetypen behandling bedre for alle involverte i framtiden.

– Hvilke tiltak kan redusere tiden fra pasientenfår symptomer på akutt hjerteinfarkt til han søkerhjelp? Denne problemstillingen hadde Siv Olsen vedHaukeland Universitetssykehus tatt for seg i sin for-dypningsoppgave ved videreutdannelsen i kardiologi.Bakgrunnen for oppgaven var at behandlingen av akutthjerteinfarkt har forbedret seg dramatisk de siste 10-20årene fordi det blant annet er satt i verk en rekke tiltaksom reduserer tiden fra pasienten tar kontakt til han fårbehandling. Det som nå gjenstår er å redusere tiden frapasienten får symptomer til han søker hjelp. Det viserseg at det er mange som av en eller annen grunn venterfor lenge før de tar kontakt med behandlingsapparatet.Jo lenger de venter desto mer reduseres levetiden.

Metoden for oppgaven har vært en litteraturstudie.Det som kom fram i studien var blant annet at kunn-skapen om symptomer er en viktig forutsetning for å tatidlig kontakt. For øvrig kunne det være flere enkeltfak-torer som spiller inn som kjønn, om man er alene ombeslutningen, kjent hjerte- og karsykdom fra tidligerefor å nevne noen.En rekke intervensjoner er forsøkt forat pasienter skal ta kontakt tidligere med varierenderesultat. Konklusjonen på studien var at kunnskap bådehos risikopasienter og hos helsepersonell er en forut-setning og at det trengs individuelt tilrettelagt under-visning for risikopasienter.

Videre fikk vi framlagt et prosjekt som var satt i gangved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, som gikk ut påSamhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten med formålå forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.Prosjektleder Grethe Skar fortalte at bakgrunnenfor prosjektet var at hjertesviktpasienter har relativtmange innleggelser og reinnleggelser i sykehus,og at dekanskje ikke har det nødvendige apparat rundt seghjemme som gjør at tiltak kan settes raskere i gang.Målet for prosjektet er å kunne få til et samarbeide medkommunene i forhold til hjertesviktpasienter som av eneller annen grunn ikke kan benytte seg av hjertesvikt-poliklinikken. Prosjektlederen fungerer som ambule-rende hjertesviktsykepleier, og har som oppgave å kart-legge pasientgruppen og å skape samhandling med toutvalgte kommuner ved hjelp av nettverksarbeid sominkluderer pasient, pårørende, hjemmesykepleien/syke-hjem, fastlege og sykehus. Et annet fokus er kompetan-seheving rettet mot alle aktørene i prosjektet.Til nå erdet foretatt 33 førstegangsbesøk og 19 av disse får opp-følging. Erfaringer så langt er at observasjoner og tiltak

som er gjort har vært med på å spare hjertesviktpasien-ter for unødige innleggelser i sykehus med rett behand-ling på rett sted.

Det har også kommet positive signaler fra øvrigemedvirkende aktører. Prosjektet har foreløpig vart bareca 1 år, og videreføring ut 2008 vil kunne underbyggepositive erfaringer som er gjort til nå.

Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH) er en sjelden,men alvorlig diagnose. Marianne Holter, Hjerte-medisinsk sengepost, Rikshospitalet, orienterteom diagnosen og presenterte tilbudet til pasienter medPAH i Norge, hva behandlingen innebærer og hva syke-pleierens oppgave er i forhold til dette. Det er flestyngre mennesker og da særlig kvinner som rammes.Prognosen er dårlig med forventet levetid på 2,8 år. Detsiste året har man i Norge gått over fra medikamentetFlolan som må gå kontinuerlig via en sentralvenøs inn-gang, til et nytt medikament i behandlingen av PAH.Remodulin som det nye medikamentet heter, gis somsubcutan infusjon. Bruken av Remodulin er mindre tid-krevende i forhold til opplæring, gir redusert risiko forkomplikasjoner og er mer brukervennlig for pasienten.Sykepleierens oppgave er blant annet å sørge for opp-læring til pasienten og at han har nok medisin og utstyr,og å ta kontakt med sosionom for økonomiske rettighe-ter.

Prosjektet Rehabiliteringsnettvert Midt-Tromsønsker å vise frem en løsning for å oppnå styrket kom-petanse og samarbeid med og rundt de eldre som treng-er rehabilitering på en tverrfaglig arena. ProsjektlederHeidi Gløtta Kristiansen la fram et omfattendearbeide som var gjort med ønske om å få til en helhet-lig kvalitetsbedring for brukerne av tilbudet i deres re-gion. Målet var å styrke kompetansen innenfor alle ni-våer som har ansvar for rehabiliteringsarbeidet av eldre,og å styrke samarbeidet innad i kommunene, mellomkommunene, mellom spesialist- og kommunehelsetje-nesten og med brukerorganisasjonene.Det var en viktigforutsetning at alle fikk et eierforhold til prosjektet.

Våren 2006 ble det foretatt en kartlegging av kom-petanse, tilbud og samarbeid innen fagfeltet geriatriskrehabilitering i de 10 kommunene i Midt-Troms som varmed i prosjektet. Med bakgrunn i denne kartleggingenble det laget et kompetanseprogram for å imøtekommebehovene som kom fram. På grunn av geografiske ogdemografiske utfordringer i denne delen av landet, erdet fokusert på bruk av IKT-hjelpemidler. Det er ogsåutarbeidet hospiteringstilbud og det har vært fellessam-linger. Nettverket består i dag av 50 tverrfaglige repre-sentanter. Evaluering av igangsatte og gjennomførte til-tak er gjort. Mange deltagere sa de hadde hatt nytte avtiltakene, og det er økt fokus på rehabilitering i kom-munene. Men nettverket har fortsatt en innsats å gjøreframover med tanke på det økende antall eldre i årene

35



som kommer. En videre utvikling og styrking av nett-verkets arbeid er en forutsetning for å møte disse utfor-dringene.

Kristin Ane Steinsland Kvinge, Hjerteav-delingen, Thoraxkirurgisk seksjon, HaukelandUniversitetssykehus, hadde et foredrag om Syke-pleierinitiert telefonoppfølging av pasienter som hargjennomgått elektiv aortakoronar bypasskirurgi.Fører dette til raskere og bedre rehabilitering? Korteresykehusopphold stiller store krav til sykepleiere for åkunne forberede pasienten best mulig til rehabilite-ringsfasen etter utskriving. Hvordan går det med pasi-enten etter utreise? Har han fått god nok informasjon?Sykepleierne møter jo ikke pasientene igjen. Hvordanpasienten opplever den første tiden etter utskriving erviktig for hans livskvalitet etter operasjonen. Målet medoppgaven var å få belyst hva sykepleiere kan bidra medi denne sammenheng og hvordan det kan gjøres.Gjennom litteraturstudium, sykepleiefortelling og ek-sempler fra praksis ble det blant annet funnet at etenkelt middel som telefonoppringing kan bidra til atpasienten mestrer rehabiliteringsfasen bedre. Dette ble satt i system ved gjentatte oppringinger etter fastprotokoll. Den kontakten dette representerer mellomsykepleier og pasient gjør pasienten bedre rustet til åmestre utfordringene i dagliglivet, og gir på den annen

side sykepleieren større kunnskap om hva som er viktigå legge vekt på og kjenne til hos denne pasientgruppen.

Et annet og høyst aktuelt tema gikk ut på om pasi-enten bør informeres når det er satt HLR-(minus). Enkartlegging av sykepleieres holdninger og erfaringerfra hjerteovervåkningsavdelinger. Mikael Næss,Hjerteovervåkningen, Ullevål Universitetssyke-hus, har foretatt en spørreundersøkelse ved åtte av lan-dets sykehus. Studien viste at majoriteten av sykepleier-ne hadde en positiv holdning til å informere pasienten.Til tross for det, erfarte halvparten av de som svarte atdette i høy grad ikke ble gjort. Hva kan så årsaken tildette spriket mellom holdninger og erfaringer skyldes?Pasienter har rett til informasjon, men hvor går grensenfor slik informasjon? Skal pasienten informeres for en-hver pris? Er det noen ganger unnlatelse og/eller van-skelig å snakke om? En avgjørende faktor kan være indi-viduell pasientbehandling, samt tid og «timing» sompåvirker hvilke valg som tas vedrørende informasjon tilakutt, kritisk syke pasienter. Etiske problemstillinger er vanskelige, og kanskje har vi ikke gode nok retnings-linjer eller anbefalinger.

Tone Norekvål, Haukeland Universitetssyke-hus, orienterte oss om en studie hun har vært med påsom handler om Hjertesviktpoliklinikkar i Norge: sju-

Alle foredragsholderne på fredagen: Fra venstre Siv Olsen, Kristin A. S. Kvinge, Nina Elstad, Tone Norekvål, MarianneSætrang Holm, Mikael Næss, Grethe Skar og Marianne Holter.



En fortelling fra virkeligheten om hvordan overleve som foredragsholder.

Av og med Grethe Skar, sykepleier og prosjektleder ved hjer-temedisinsk avdeling, SiV, Tønsberg

«Samhandling mellom 1.- og 2.-linjetjenesten medformål å forebygge reinnleggelser av hjertesvikt-pasienter»

Mai 2007 – ideen blir lansert. Kari,Toril og Ann Meretekom fra NSF LKS sin kongress i Stavanger og sa: du må

presentere prosjektet ditt på neste års kongress iTrømsø! Ha,ha, den var morsom sa jeg, det er ikke ak-tuelt. Jeg tør ikke. Men de ga seg ikke og presset på med kommentarer som: «det er noe helt nytt, ingen hargjort akkurat dette, det er veldig aktuelt og i tiden».Tanken begynte å modnes, dessuten var det så langtfram og det gjorde det litt ufarlig der og da.

Men uhyret stakk hodet fram raskere enn jeg haddetenkt. Jeg ble utfordret til å snakke om prosjektet i min-

JEG HAR GJORT DET!!

kepleiaren si rolle i organisering og behandling. Den-ne studien ble utført som en del av en europeisk studie.Målet med studien var å kartlegge økningen i antallethjertesviktpoliklinikker i Norge, og beskrive sykepleie-res rolle i forhold til organiseringen av disse. I 2005 bledet sendt ut spørreskjema til i alt 59 sykehus hvorav 93prosent svarte. Her fant man at 42 sykehus har hjerte-sviktpoliklinikk (mot 32 i 2001), og at åtte var underplanlegging. Halvparten av sykepleierne hadde spesial-utdanning, mens andre hadde spesialiserte hjertesvikt-kurs.

Sykepleiernes mest sentrale rolle er koordinering avpleie og behandling. Diverse undersøkelser gjøres ogprøver rekvireres. Pasientundervisning er en sentral delav tilbudet. Noen har etablert samarbeid med primær-helsetjenesten. 30 poliklinikker fulgte aktivt pasienteneopp via telefon. Kun 6 prosent av poliklinikkene foretarhjemmebesøk, og her har vi mye å hente i forhold tilandre land.Antallet hjertesviktpoliklinikker fortsetter åøke og vi er på god på vei mot full dekning. Utviklingenhar vist at sykepleiere med spesialkompetanse innenhjertesvikt er en viktig grunnpilar i tilbudet på polikli-nikken ved å følge opp sykdomsutvikling, optimaliserebehandlingen og gi undervisning til pasienter og pårø-rende.

Det siste foredraget omhandlet et trist tema,men detble ikke sørgelig av den grunn. Derimot fikk vi en vak-ker og vemodig opplevelse.

Det siste stell... Bruk av musikk og involvering avetterlatte het foredraget, og ble fremført av MarianneSætrang Holm, Haukeland Universitetssykehus.I samarbeid med fire andre har de tatt for seg tiltak somgir økt fokus med hensyn på avdødes verdighet,og med

ønske om å skape en ramme rundt det hele som er pre-get av høytidsstemning. I denne prosessen har de ogsåsett på hvordan man kan legge mer til rette for pårø-rende og involvere dem i sterkere grad enn før. Menendringer og nye tiltak er også en utfordring i forhold tilegne holdninger. Etter å ha søkt i litteratur og hentetidéer fra Hospice-bevegelsen, har prosessen ført tilendringer i det siste stell på deres avdeling. De tenneret lys som er lett synlig som en påminnelse til alle påavdelingen om å vise respekt. Avdøde får på en hvitskjorte eller private klær etter ønske fra pårørende.Pårørende tilbys deltakelse i stellet. Praktisk deltakelsevil kunne hjelpe dem i gang med sorgprosessen.

Dempet belysning og bruk av rolig instrumentalmusikk skaper egen stemning. Musikk under stellet fyller rommet med toner i stedet for «prat». Og pårø-rende blir spurt først om de vil at musikken skal værepå også etter stellet mens de tar farvel med avdøde.Det er også tatt i bruk et spesiallaget båreteppe på avde-lingen. Avdelingen har i ettertid oppfølgingssamtalemed pårørende. Mange av de nye tiltakene er tuftet påfrivillighet, og ansatte får blant annet tilbud om veiled-ning og debrifing for å kunne reflektere over og bear-beide egne holdninger.

Foredraget til Marianne ble avsluttet med et utdragsitater fra evalueringen blant involverte ansatte på avde-lingen. Som visuell bakgrunn til dette fikk vi se eksem-pel på at de vektlegger estetikken med levende lys ogblomster, og ikke minst fikk vi høre den vakre og beha-gelige musikken.

Med dette ble det satt et verdig og innholdsriktpunktum for frie foredrag på kongressen i Tromsø.



dre fora, så det var bare å sette i gang og lage en pre-sentasjon på PowerPoint. Det begynte med fagdag påhjerteposten, min egentlige arbeidsplass når jeg ikkejobber i prosjekt.Det var jo ikke så farlig,bare kjentfolk.Neste utfordring var verre, fredagsmøte i audi-toriet for alle legene, hjelp!! Det var hjertemedisinskavdeling sin tur til å stå for programmet og der skullejeg fortelle om prosjektet. Jeg håpet at det ikke skul-le komme så mange, men det gjorde det. Skjelven iknærne og med sommerfugler i magen sto jeg der.Men det gikk merkelig nok bra, ingen ekle spørsmål og jeg fikk et skikkelig adrenalinkikk og var litt stolt av meg selv. En grense var brutt.

Så ble det stille lenge og tanken på Tromsø ble skjø-vet inn i framtiden og nesten glemt. Men det ble hentetfram fra glemselen igjen i form av «Hjerteposten», vårtkjære fagblad. Det var tid for å sende inn abstract. Detnyttet ikke å prøve å lure seg unna, det manglet nemligikke pådrivere. Med god hjelp fra Toril Liodden, sombåde forsynte meg med eksempler på tidligere abstractsog hjalp meg med redigering av mitt eget,ble abstractetsendt inn i god tid før fristen var omme. Så var det åvente i spenning, det kjentes både godt og vondt,innerst inne håpet jeg vel at det ikke skulle bli antatt.

I midten av januar 2008 kom svaret fra leder i NSFLKS, Marit Mørkved Larsen.Abstractet var antatt og jegble ønsket velkommen til Tromsø. Så var det moro al-likevel, at det ble antatt mener jeg. Gratulasjonenestrømmet på og det gjør godt å være i rampelyset av ogtil, i alle fall for selvfølelsen. Men en kommer jo fort nedpå jorda igjen og nervene begynte å melde seg på nytt.Jeg bestemte meg for å prøve å holde nervene i sjakk,kunne jo ikke gå og grue meg fra januar til april.

Nå begynte finpussen på PowerPoint-presentasjo-nen. Jeg fikk trent på framføringen på fagdagen somhjertepoliklinikken hadde for 1.-linjetjenesten og juste-ringer ble gjort. Ellers gikk arbeidsdagene som normaltog sommerfuglene ble skjøvet til side.

Onsdag 9.april kom Toril igjen til unnsetning og sistefinpuss ble gjort. Vi snudde hele PowerPoint-presenta-sjonen på hodet og en liten periode var vi en smule for-virret.Men så falt brikkene på plass,presentasjonen pas-set til abstractet og ga mening. Egne kommentarer blenotert på eget ark og så lukket jeg meg inne på et kon-tor og holdt foredrag for meg selv. Igjen og igjen, medklokken ved siden av for å sjekke tiden.

Det sies at det hjertet er fullt av renner munnen overmed. Det tror jeg nok at mine kolleger kan skrive underpå. Jeg klarte nok å komme inn på det som skulle skje i Tromsø minst én gang om dagen etter hvert som dagennærmet seg.Alle forsikret meg om at dette kom til å gåså bra, dette var det jo bare jeg som kunne noe om.Dette var liflige ord i mine ører og jeg kunne ikke fånok av det, derfor rant munnen over stadig vekk.Beklager alle sammen. Jeg klarte faktisk å holde nervenei sjakk i denne tiden, jeg var innstilt på at dette skulle bli

en fin opplevelse uansett, og at den oppgaven jeg stooverfor ikke skulle ødelegge for resten av oppholdet.

Så var dagen for avreise til Tromsø kommet. Vi varseks kolleger som skulle reise, så jeg hadde en flott støt-tegruppe med meg. De fleste av oss hadde ikke vært iTromsø, så det var jo spennende i seg selv.Vi ble møttav sol, gløtt av blå himmel, snøfokk, sludd, regn, altså entypisk Tromsø-vår.Vel installert på hotellet var det ut ogutforske byen, jeg hadde fortsatt sommerfuglene i sjakk.Vi ble fascinert av storslagen natur med fjell og hav oghyggelige mennesker.Det ble litt shopping også! Jeg varnok litt «gira» og skravlet mye mer enn vanlig, takk Maritog dere andre for stor tålmodighet.

Jeg skulle ikke i ilden før fredag morgen, så torsda-gen kunne jeg bare nyte og lytte til flotte foredrag.Fredag morgen; en siste gjennomgang av presentasjo-nen, den satt som den skulle. Spiste en stor og god fro-kost og var dermed godt rustet. Det var to presentasjo-ner før meg som jeg fulgte godt med på, og tenkte atdette klarer jeg også. Litt svett idet det var min tur, menvel oppe på talestolen så jeg utover alle ansiktene somjeg egentlig ikke så, fanget blikket til mine kolleger ogsatte i gang. Det var faktisk ikke skummelt i det heletatt. Jeg rotet meg litt bort i noen kommentarer på støt-tearket, men det tror jeg ingen merket. Så var det over-stått, applaus, ett spørsmål og dett var dett. Alle fore-dragsholderne mottok et nydelig glasshjerte som takk,det blir en hyggelig påminnelse på et morsomt oppdragsom jeg er stolt av å ha gjennomført. Jeg fikk også flerehyggelige kommentarer i løpet av dagen,og det satte jegveldig stor pris på.

En takk til NSF-LKS som ga meg muligheten til åsnakke om det spennende prosjektet vårt.

Så en takk til alle som har støttet og oppmuntret megunderveis;Torill,Toril, Kari og alle dere andre på hjerte-poliklinikken, Marit,Vigdis,Ann Merete og resten av jen-tene på hjerteposten 5b. Nå kan dere puste lettet ut,jeg skal begynne å prate om noe annet (når jeg bare blirferdig med å prate om hvor moro det var!)

Til alle andre som har noe å formidle; gjør det! Deter moro å få dele sine kunnskaper og erfaringer medmange, det blir satt pris på og det er ikke farlig. Min er-faring er at det var fint å ha en relativt lang prosess, detgjorde i alle fall meg mye tryggere på det jeg skulle pre-sentere.

Hilsen fra en fornøyd foredragsholder som gjerne gjør det igjen



Jeg vil bli medlem i NSF-LKS (Medlemsskap forutsetter at du er medlem i NSF)

Navn Medlemsnr. NSF:

Sykehus/Avdeling Tittel

Privatadresse

Postnr/-sted

Tlf. privat Tlf. arbeid

E-post

Svarslipp sendes: Hilde Kristin Korbøl, Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger, 2226 KongsvingerPåmelding også via www.sykepleierforbundet.no/lks Medlemsansvarlig i NSF: tlf.: 22 04 33 12Medlemsansvarlig NSF-LKS: Hilde Kristin Korbøl. E-post: [email protected]

Verv ti medlemmer og vinn tur til neste års kongress!

Medlemsfordeler:• Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten

• Du får muligheter til å søke stipend

• Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSFvia NSF-LKS

• Du får rimeligere seminaravgift på vår årlige kon-gress

• Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk avsykepleiere som jobber med hjertepasienter

• Du får støttemedlemskap i Norsk CardiologiskSelskap (NCS) www.hjerte.no

• Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet tilNCS, for 200,- per år

• Du kan få gratisabonnement på Lipidforum

Vervepremier deles ut i forbindelse med vårtårlige seminar eller sendes pr. post for de som ikkeer til stede.

Verving av:3 medlemmer - reisemappe/visittkortmappe5 medlemmer - badehåndkle10 medlemmer - fri deltageravgift på kongresseni Oslo 5. - 7. mai 2009.

Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det? Vet du at det er flotte vervepremier å vinne? Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, media og i samfunnetellers.

Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve!



Bildet til venstre viser en patologisk tilstand av aortader en enorm arteriosklerose har vokst seg så stor atden har fortrengt store deler av aorta og utfordrer sir-kulasjonen. Bak arteriosklerosen er det påsydd et graftmed forsterkede sømkanter. Et forstørret og sviktende hjerte med innlagt pacemaker.

Spennende klinisk fagdagfor studenter i videreutdanning i kardiologisk sykepleie

på Høgskolen i Akershus

Pilotprosjektet og videreutdanningen «Klinisk kompetanseutvikling i kardiologisk sykepleie» vedHøgskolen Akershus, har 29 studenter som nå er over halvveis i studiet. Studiet har sterk klinisk for-ankring og samarbeid med praksis. Tirsdag 22. april hadde studentene klinisk fagdag, et samarbeidmellom Høgskolen i Akershus og Akershus Universitetssykehus.

Tekst og bilder: Heidi Lunde Elstad, Høgskolen i Akershus

På programmet stod omvisning og informasjon om nyeAkershus Universitetssykehus med fokus på hjertepasi-entenes behandlingsforløp i kardiologisk avdeling,undervisning om BNPs rolle ved hjertesviktdiagnostikk(styrker og svakheter) og besøk på patologisk avdelingmed blant annet demonstrasjon av hjerte, kar og andrevitale organer.

Nye Akershus Universitetssykehus åpnes offisielt1.oktober 2008. Under omvisningen fikk vi innblikk i etsomatisk sykehus anno 2008, med høy teknisk standardog funksjonalitet, bruk av roboter og effektive organisa-toriske løsninger.

Siste del av dagen var studentene på patologisk avde-ling.

Her fikk studentene være med på organdemonstra-sjon etter nylig obduksjon og studere, se og ta på sen-trale vitale organer i kroppen med hovedfokus på hjer-te og store kar.

Forebygging får en helt spesiell betydning når enved selvsyn, og ved å ta og kjenne på patologiske til-stander i hjerte- og kar organer, virkelig kan forstå hvor-dan de kardiologiske sykdommene arter seg. Effektenav en slik klinisk kunnskapstilnærming, bidrar til øktbevissthet og styrker betydningen av informasjon ogkunnskapsoverføring fra kardiologiske sykepleiere til

pasienter og pårørende.I tillegg til organdemonstrasjon ble det også under-

vist i mikroskopiske snitt av hjerte- og lungevev, medfokus på patofysiologiske tilstander som hjerteinfarkt,kardiomyopati, endocarditt/ myocarditt, arteriosklerosei aorta og andre store kar, aortaaneurysme, tamponade,hjertesvikt og metabolsk syndrom. Ansvarlig for denflotte undervisningen og organdemonstrasjonen varpatologene Solveig Andersen og Cicilie Alfsen ved Ahus.

Studentene hadde en spennende, nyttig, lærerik ogannerledes klinisk fagdag.

Studentene fikk se og kjenne på vitale organer


NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Innherred - i hjertet av Trøndelag –Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Levanger

Slik ble Levanger en viktig port for vekst og utvikling ihele Innherred. Landbruket var og er fortsatt en hoved-næring.

Det er omtrent 18 300 innbyggere i kommunen.Sykehuset Levanger er den største enkeltarbeidsplasseni kommunen med over 1200 årsverk.

HistorikkTil å begynne med var medisinsk poliklinikk ingen egenenhet. Ekg ble tatt av laboratoriepersonellet. I forbin-delse med nybygg i 1969 ble det åpnet egne poliklinik-kenheter. Arbeidsstaben bestod da av to sykepleiere og en hjelpepleier. Dette personalet servet alle avde-linger med ekg, arbeids-ekg, assisterte ved lunge-, pleu-ra- og leverbiopsier, ascitestapping, spinalpunksjoner ogtapping av leddvæske i kne. Poliklinikken bestod ogsåav en gastro-enhet. Den var åpen alle ukedager og lør-dager i tillegg. Lørdager var den store rengjøringsdagenmed pussing av sølvelektroder og vasking og pudringav gummireimer.

Etter hvert utvidet poliklinikken med flere enhetersom diabetes, lunge og større enhet på gastro. I dagbestår poliklinikken også av enheter som beinmasse-måling, tapping av hemokromatosepasienter, sykepleie-drevet hjertesviktpoliklinikk og sykepleiedrevet to-bakksavvenningsklinikk. Innen diabetespoliklinikken erdet i tillegg til oppfølging og kontroller av diabetespasi-enter, egen sykepleier for fot-komplikasjoner og syke-pleieledede vektreduksjonsgrupper.

Ved de ulike enhetene på poliklinikken er det i sam-arbeid med respektive avdelinger startet opp med hjer-teskole, diabetesskole og lungerehabilitering.

I slutten av 1980-tallet startet kardiologene BjørnarKlykken og Torbjørn Graven sin virksomhet på sykehu-set. I den forbindelse ble flere nye prosedyrer lagt til po-liklinikken, som innleggelse av permanent pacemaker,halskar-doppler, myokard-scintigrafi, barnekardiologi-ekko og betydelig økning av ekko på voksne pasienter.

Medisinsk poliklinikk, EKGDen kardiologiske enheten på poliklinikken kallesenkelt og greit for EKG. Statistisk sett er det den prose-dyren vi utfører flest av. Årlig taes det cirka 4 100 hvileekg. Det gjøres både på inneliggende og polikliniskepasienter. Omtrent 900 arbeids-ekg gjøres årlig, 2/3 av

dem er på polikliniske pasienter. Holter-registrering (24timers ekg) og døgnmåling av blodtrykk er også prose-dyrer som utføres på poliklinikken, og er i økendeantall. Distriktet er stort og det kreves god oversikt førå få utnytte måleapparatene mest mulig.

Permanent pacemakerimplantasjonDet gjøres cirka 50 permanente pacemakerimplantasjo-ner i året ved sykehuset. Vi bruker card. lab. som liggeri lokalene til hjerteovervåkingen. En sykepleier fra poli-klinikken er med og assisterer i tillegg til kardiolog ogoperasjonssykepleier. De fleste pasientene legges innpå medisinsk avdeling eller hjerteovervåkingen dagenfør inngrepet, ettersom vi også tar imot pasienter somhører til hele distriktet i Helse Nord-Trøndelag. På avde-lingen får de informasjon om inngrepet og samtale medkardiologen. Operasjonsdagen tar sykepleieren framedisinsk poliklinikk ekg på pasienten,og gjentar infor-masjon om det trengs. Hele inngrepet, fra forberedelsertil avslutning, tar som regel et par timer, litt avhengig avhvor mange pacemakerledninger som skal legges inn.Dagen etter pacemakerinnleggelse møter pasienten påpoliklinikken for sårstell og pacemakerkontroll førhjemreisen.

MyokardscintigrafiTirsdager tar vi imot pasienter til myokardscintigrafi.Denne undersøkelsen blir stadig mer vanlig. I 2006 ble det gjort 87 scintigrafier, og i 2007; 30 prosent flere.Ved en myokardscintigrafi vil man blant annet få en vur-dering av ventrikkelfunksjonen i hvile og ved fysiolo-gisk eller farmakologisk stress. Man vurderer også myo-kardets blodgjennomstrømning og metabolisme.

Pasienten møter fastende på morgenen. Det leggesinn venekanyle og pasienten får første dose med isotop.Så taes det bilder i hvile med hjelp av gammakamera.Deretter gjør pasienten en arbeidsbelastning eller fårinfusjon med Adenosin hvis sykling ikke er mulig. I denforbindelse gies den andre dose med isotop. Derettertaes det nye bilder der man ser på hjertet under stress.Undersøkelsen tar totalt fire til fem timer.

Andre oppgaverPersonellet på EKG har også ansvar for assistering vedulike undersøkelser på avdelingene. Det er aktuelt ved

Levanger ligger ved Trondheimsfjorden og er omgitt av fruktbare, brede bygder, samt fjell-områder. Byen er en tradisjonsrik kjøpstad med spor etter handel tilbake til jernalderen.Øst og vest, sjø og land møttes her.

Arbeidsplassen



cristabiopsi, spinalpunksjon, ascitestapping, pleuratap-ping, innleggelse av pleuradren, pleurabiopsi og øre-skylling.Vi tar også imot medisinske pasienter som kom-mer henvist fra primærhelsetjenesten som øyeblikkelighjelp.

FagutviklingVi er fem som arbeider på EKG. Én har full stilling og deøvrige har stillingsstørrelse fra 20-50 prosent. De somhar deltidsstilling alternerer mellom EKG og lungepoli-klinikken og hjerteovervåkingen. Vi har avdelingsledersom er ansvarlig for alle de ulike enhetene på polikli-nikken, til sammen åtte fagområder, som nevnt tidligere.Til sammen er vi 20 ansatte.Vi har ingen egen fagutvi-klingssykepleier på poliklinikken, men kan delta påtemakvelder som arrangeres på de ulike medisinske

avdelingene, to til fire ganger i året. Det er selvfølgeligalt for lite for å være oppdatert. Tjenestene som syke-husene leverer blir stadig mer avanserte. Behandlings-tilbudet dreies i større grad mot poliklinisk behandling.Vår rolle som sykepleier vil stadig være i forandring, ogkan gi oss nye arbeidsoppgaver som sykepleierdrevethjertesviktpoliklinikk, trombosepoliklinikk og enkelekkokardiografi, for eksempel.

Derfor er kontinuerlig fagutvikling essensiell, uan-sett hvor mange som arbeider på en avdeling eller hvorstor/liten stillingsstørrelse den enkelte har. Fagutvik-ling er et personlig ansvar, men det er også et arbeids-giveransvar.

Den polikliniske pasientenDet å arbeide poliklinisk er en stor kontrast til å arbei-de på avdeling med inneliggende pasienter. Man møterpasienten i en annen rolle. Vi stiller mer på lik linje –pleier og pasient. Samtidlig er det ikke samme kontinu-itet som på en avdeling. Poliklinisk treffer man pasien-ten bare en kort stund, akkurat den dagen, men det erviktig å gripe fatt i den stunden – og den gode samtalen.Det er utrolig hvor mye man kan rekke å snakke om,bare mens man tar et ekg. Så er det kanskje et år tilneste kontroll, men der og da er samtalen viktig.

Aktiviteten på poliklinikken varierer fra dag til dag.Ingen dag er den andre lik. Fra hektisk aktivitet heledagen til litt rolige dager. Variasjonen og mangfoldet på poliklinikken gjør det til en spennende og lærerikarbeidsplass. Jeg er omgitt av fantastiske kolleger og deter med glede jeg går til arbeid.

Margareta Israelsson,intensivsykepleier ved Medisinsk poliklinikk,

Sykehuset LevangerArbeids-EKG med Bjørnar Klykken og Stein Guddingsmo.

Gode kolle-ger på medi-sinsk polikli-

nikk: EdelØren, Marit

Ryste,MargaretaIsraelsson,

Kari Berg ogStein

Guddingsmo.


Av Ellen Rusten sykepleier i videreutdanning i anestesi ved Høgskolen i Oslo

Olav Stokland:Kardiovaskulær intensivmedisinCappelen Akademisk Forlag, 449 sider

Olav Stokland er lege og arbeider for tiden ved UllevålSykehus.Han har bred erfaring innen emnene hjerte-medisin, akuttmedisin og anestesi og har dermed engod bakgrunn for å skrive en bok om kardiovaskulærintensivmedisin.

Boken kommer i A5 format og i heftet utgave, noesom fungerer godt i læreboksammenheng. For storebøker kan virke mot sin hensikt, for mye informasjonsom skal leses på litt for kort tid.

I innledningen presenteres bokens intensjon, det erå gi en innføring i kardiovaskulær overvåking- og inten-sivmedisin. Boken er ment som en innføring for helse-personell, spesielt leger under utdannelse innenforgjeldene emner, men også for medisinstudenter og forsykepleiere i videreutdanning.

Kardiovaskulær intensivmedisin er bygget opp av 6hovedkapitteler og ett tilleggskapittel. Hovedemneneer Hjerte-karfysiologi, Målemetodikk, Hjertesvikt,Angina og infarkt, EKG, Sjokk og Preoperativ kardialvurdering for ikke-kardial kirurgi. Til slutt kommer til-leggskapittelet som er et oppslagsverk og gjennomgangav begreper, normalverdier og retningslinjer som bru-kes i boken.

Systematisk og grundigDet er en god lærebok. Den er systematisk bygget oppog gir en grundig innføring i alle emner som blir belyst.Kapittelene er delt opp som selvstendige moduler somkan leses hver for seg. Innenfor delemnene finnes dettemaer som forklares flere steder og disse er merketspesielt for å vise at det er repetisjon.

Del 1 starter med hjerte-kar fysiologi og gir et fun-dament for resten av boken ved å forklare sentralebegreper innenfor kardiologi; som preload, afterload,inotropi, Frank Starling mekanismen og reguleringsme-kanismer som baroreseptorer og nevrohumorale fakto-rer.Så følger et kapittel om målemetodikk som går i dyb-den på forskjellige trykkparametre,non-invasivt og inva-sivt og hvilke faktorer som innvirker på tolkning avdisse.

Videre følger de nevnte kapitlene om hjertesvikt,angina og infarkt, om tolking av EKG og patofysiologiinnenfor sjokk.

Også for sykepleiereBoken er preget av godt språk og god struktur. Denegner seg godt som pensumlitteratur for sykepleiere ividereutdanning hvor sirkulasjon og hjertefysiologi haren sentral plass, for eksempel videreutdanning i kardio-logi, intensiv og anestesi. Det kreves at leseren hargrunnleggende kunnskaper innen anatomi og fysiologi,og også erfaring med monitorering av pasienter medinvasivt utstyr for å få nytte av teksten. Boken er forviderekomne som trenger dybdekunnskaper i emnetkardiovaskulær intensivmedisin. Det er også en nyttigbok for sykepleiere som har startet på intensiv ellerovervåkingsavdeling som ønsker å sette seg inn i begre-per som brukes der.

Bokanmeldelse

God lærebok for viderekomne



Velkommen til

Norsk Hjertesviktforums seminar 20086.-7.11.08 i TrondheimQuality Hotell Augustin

Påmelding: www.dinkonferanse.no/NHF

HJERTESVIKTFORUM 2008

ProgramTorsdag 6.november

Møteledere: Brage Amundsen og Birgitta Blakstad Nilsson16.00 – 16.45 Registrering / Utstilling16.45 – 16.50 Velkommen, ved leder NHF, Anne Grete Vågen, Volda sjukehus16.50 – 17.30 Hvorfor virker trening ved hjertesvikt? – cellulære mekanismer

«made ridiculously simple», Forsker Morten Høydal, NTNU17.30 – 18.00 Kaffe / utstilling 18.00 – 18.30 Presentasjon av kommende hjertesvikt-studie fra NTNU / St.Olav

Overlege Asbjørn Støylen, St. Olavs Hospital/NTNU 18.30 – 19.00 Langtidseffekt av gruppebasert rehabilitering hos pasienter med

kronisk hjertesvikt. Stipendiat/fysioterapeut Birgitta Blakstad Nilsson, UUSH/UIO

20.00 Middag

Fredag 7. november

Møteledere: Aud Hiller og Marit Aaronæs09.00 – 09.20 Årsmøte / Valg09.20 – 09.50 Kardiomyopatier: diagnostikk, behandling og oppfølging

Overlege Jan Pål Loennechen, St. Olavs Hospital 09.50 – 10:15 Kaffe / Utstilling10.15 – 10.45 Resynkroniseringsbehandling ved hjertesvikt (CRT)

Stipendiat/lege Marit Aarønæs, RH/UIO10.45 – 11.05 En CRT-kasustikk, Sykepleier Anne Grethe Vågen, Volda sjukehus11.05 – 11.25 Pause m frukt / Utstilling11.25 – 11.55 Hjertesvikt –prinsipper for medikamentell behandling,

Overlege Rune Mo, St. Olavs Hospital11.55 – 12.45 Lunch / utstilling 12.45 – 13.30 Klinisk farmasøyt på sykepleierdrevet hjertesviktpoliklinikk –

et eksempel på tverrfaglig samarbeid, Farmasøyt Trude Giverhaug, UNN/UiT

13:30 – 14.00 BNP- praktisk relevans på hjertesviktpoliklinikken, Lege Torgeir Sand Aas, St. Olavs Hospital

14.00 – 14.10 Beinstrekk14.10 – 14.55 Hjertesviktregisteret, Overlege Morten Grundtvig, Sykehuset Innlandet14.55 – 15.15 Oppsummering / Evaluering

Med forbehold om endringer



Sak 1: Innstilling til ny valgkomitéLokalgruppene er ansvarlig for å komme med kandida-ter til valgkomité. Kirsten Seivaag fra Aust/Vest-Agderhar foreslått en av kandidatene,de andre har styret fore-slått.Leder: Nina Fålun, Haukeland universitetssykehus stil-ler til gjenvalg.Medlemmer: Kari Hanne Gjeilo St. Elisabeth og LenePeersen Sørlandet sykehus. Lokalgruppene har ingeninnvendinger til kandidatene.

Sak 2: Samhandling med kommersielle aktørerØivind har deltatt i et pilotprosjekt sammen med deandre faggruppelederne i NSF.Et av formålene med pro-sjektet er å lage en veiviser som kan lede medlemmenei dette tema. Øivind går gjennom de regler og retnings-linjer som en skal forholde seg til.I tillegg noen eksempler/dilemmaer:- vanskelig å vite hva som er lov / ikke lov- juss/omdømme/etikk- ikke lov å invitere bare én utstiller, man må invitereflere, liste fås hos LMI (legemiddelindustriforeningen).- man må kunne stå for de valgene man gjør- LMI har også regler de må følge- NSF og LMI har utarbeidet en avtale og en standardkontrakt- Navigasjonshjulet tar for seg alle sidene en må tenkepå: økonomi, etikk, juss, identitet, omdømme- en må bestandig bruke kontrakt når en gjør avtalermed kommersielle aktører

Sak 3: Fordeling av oppgaver under kongressen- LKS-stand/Utdanningsstand. Alle skal stå på stand. Øi-vind har laget liste som ligger på standen.- Generalforsamlingen. Øivind oppfordrer alle til å moti-vere andre til å komme på GF og stemme over de vikti-ge sakene som skal opp i år.- Elin Amrud og Bente Moksnes melder seg for å under-skrive protokollen på GF.- Ellen Hokolt, Stina Pedersen og Kirsten Seivaag melderseg til tellekomité på GF.- Troms skriver referat fra bli-kjent-kvelden til Hjerte-posten.

Sak 4: Økonomi ved kasserer Guri GundersenGuri går gjennom økonomien til lokalgruppa. På grunnav stort underskudd i 2007 (kongressen i Stavanger) har

man gjort noen grep for å få kontroll på økonomienigjen. Dette medfører at lokalgruppeledermøtet til høs-ten utgår

Sak 5: Årsmøte og valg v/Beate HolmeDiskusjon om hvordan retningslinjene er og hvordan engjør det i praksis:- valg skal være skriftlig- helst kandidater klare på forhånd, sende ut informa-sjon i forkant til årsmøte, lurt å bruke e-post- ikke lov å komme med benkeforslag på leder- må bruke sunn fornuft, kandidater til verv står ikkeakkurat i kø- flere føler at leder «driver» lokalgruppa og at det erganske tungt- oppfordring om å melde tema som blir godt mottattinn til Hjerteposten/nettsiden slik at det blir et tips tilandre grupper.

Sak 6: NavnesakenKommer opp på GF og skal stemmes over.Viktig at såmange som mulig av medlemmene kommer på GF for åstemme.

Sak 7: Kongress 2009Arrangeres i Oslo 5. – 7. mai 2009 på Bjerke Kurs &Konferansesenter. Vi bytter kongressbyrå til NSFs eget.Vil spare kr 200,- per deltaker pluss at dagens kongress-byrå tar betalt per utstiller noe NSF ikke gjør. NSF kon-gressbyrå gjør mindre enn dagens kongressbyrå. Dettemedfører mer arbeid på styret og sannsynligvis også pålokalgruppelederne under kongressen.

Sak 8: Hvordan gjør vi det? v/Bente MoksnesBente informerer om hvordan de går fram når de arran-gerer fagdag i Nord-Trøndelag (Levanger).Tips og ideer til de andre gruppene:- egnet lokale- lunsj, kaffe, frukt- bestemme tema, fange opp både primær- og spesialist-helsetjenesten- honorar kr 1000,- til foredragsholdere- skal en satse på en dyr foredragsholder?- pris kr 250,- for medlemmer og kr 350 for ikke med-lemmer- musikk gir trivsel, f.eks. under åpningen- fordele oppgaver

LokalgruppeledermøteTromsø 16. april 2008

Lokalgruppeansvarlig Øivind Kristensen ønsker velkommen og går gjennom sakslista formøtet.

LokalgruppeneNSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


- søke NSF, meritterende til klinisk stige- stor distribusjon av programmet- påmelding pr. mail, sende ut tilbakemelding/faktura- deltakermappe med: kursbevis, hand-outs, program,deltakerliste og evalueringsskjema- nesten 200 deltakere, STOR SUKSESS!

Sak 9: EventueltHvem skal få dra på kongressen? Hvordan påvirkearbeidsgiver slik at flere får delta? Skal medlemmer prioriteres v/ Heidi Gulbrandsen.- det er ikke en lukket kongress bare for medlemmer- opp til leder å bestemme hvem som får reise- dyrere kongressavgift for ikke-medlemmer?

Lokalgruppelederkonferanse i Tromsø 16. april 2008.

NSF-LKS TromsLeder: Unni [email protected]. 4, Ersfjordbotn9100 KvaløyslettaTlf: 95 24 29 13

NSF-LKS NordlandLeder: Stina [email protected]åsvn 7 A , 8011 BodøTlf: 95 26 17 63

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Bente [email protected] Matbergveien 9, 7600 Levanger Tlf: 90 98 18 51

NSF-LKS Sør-TrøndelagLeder: Heidi [email protected] Øiens vei 2 D, 7036 TrondheimTlf: 92 09 95 96

NSF-LKS Møre og RomsdalLeder: Berit Hustad [email protected]. Dørumsgt. 4, 6413 MoldeTlf: 97 51 98 63

NSF-LKS HordalandLeder: Siv Jorunn Storli [email protected] 35, 5063 BergenTlf: 97 59 00 38

NSF-LKS RogalandLeder: Ellen [email protected]årdsvn. 6, 5500 HaugesundTlf: 47 40 95 35

NSF-LKS Aust- og Vest-AgderLeder: Kirsten [email protected]@online.noLian Platå 16, 4638 KristiansandTlf: 99 04 82 39

NSF-LKS VestfoldLeder: Ann Merete [email protected]. 91, 3142 VestskogenTlf: jobb 33 34 34 90Privat 97 08 60 54

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Beate [email protected] 127 B, 0787 OsloTlf: 41 40 34 37

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Elin Amrud [email protected] Ragnhildsvei 6, 2618 LillehammerTlf: 95 91 37 98

Kontaktpersoner i fylker som ikke harlokalgruppe:

BuskerudElse Marie ChristensenSykehuset i Buskerud, DrammenTlf: 32 80 34 37E-post: [email protected]

Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper – ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: [email protected] er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper». Denne sendes ut på forespørsel.

Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS:



Onsdag 27. februar arrangerte lokalgruppa i Nord- Trøn-delag sin årlige fagdag hvor hjertesvikt var tema.

Lokalgruppa ble etablert høsten 2006 og gjennom-førte sin første fagdag i februar i 2007.

Tilbakemeldingene den gangen var meget gode slikat det var knyttet en viss spenning til om det var muligå holde samme «standard» i år. I ettertid kan man trygtsi at denne fagdagen er i ferd med å bli en virkelig «hap-pening» når det gjelder tilbud om faglig oppdatering forhelsepersonell i Nord Trøndelag.

Mye av grunnen til at det har blitt slik er at lokal-gruppa består av dyktige og høyt motiverte sykepleieresom er villige til å bruke mye tid og krefter på et sliktarrangement.

Det deltok flest sykepleiere, men også leger, fysio-terapeuter og ergoterapeuter var representert blant til-hørerne – til sammen 200. Det var også mange utstil-lere/salgsrepresentanter fra industrien til stede sombidro til at dagen ble vellykket.

Første forelesning: «Behandling av kronisk hjertesvikt»Kardiolog Torbjørn Graven åpnet med å beskrive hjer-tesvikt som en forstyrrelse av hjertefunksjonen sommanifesterer seg i form av symptomer som for eksem-pel dyspne, tretthet, ødemer etc. Hjertesvikt er ingenegen sykdom. Videre en beskrivelse av systolisk svikt(nedsatt EF) og diastolisk svikt, hvor problemet er dendiastoliske fylningen av hjertet.

Mange pasienter har en kombinasjon av begge, mensom regel hvor én komponent er dominerende. I tilleggtil diastolisk dysfunksjon,er ventrikulær overbelastning,direkte myocardskade og trykkbelastning de viktigsteårsakene til hjertesvikt.

Videre ble det referert til en undersøkelse som visteat opplevelsen av redusert livskvalitet er stor blant hjer-tesviktpasienter, faktisk større enn hos KOLS-pasienter.

Ett av behandlingsmålene må derfor være å bedre livs-kvaliteten.

Medikamentell behandling av hjertesvikt ble foku-sert i siste del av foredraget. Det ble vist eksempler påhvordan økt venøst trykk reduserer perfusjonstrykket inyrene (arterielt middeltrykk minus venøst trykk) ogderav nedsatt urinutskillelse. Vann og natriumretensjo-nen vil bidra til å forverre pasientens symptomer og stårderfor i fokus for den farmakologiske behandlingen.

Andre forelesning:«Ultralyd av hjertet – en ny sykepleieoppgave»ved intensiv/kardiologisk sykepleier GuriGundersenGuri orienterte om hvordan sykepleiere med ekkokom-petanse kan bidra til å kartlegge pasientens tilstand,samt være i forkant av utviklingen for å forhindre for-verring eller komplikasjoner.Dette er spesielt aktuelt påmindre sykehus hvor det ikke er kardiologer på vakthele døgnet.Tilstander som er aktuelle i denne sammen-heng er hyper/hypovolemi, systolisk hjertesvikt, mas-siv/submassiv lungeemboli (akutt cor pulmonale),pericardvæske og pleuravæske. Sykepleierens rolle blirå utføre disse vurderingene/undersøkelsene og rappor-tere resultatene til vakthavende lege som raskt kaniverksette nødvendige tiltak.

Guri har bidratt til å skape stor interesse for dettefagfeltet gjennom sine foredrag både innenlands ogutenlands.

Etter en pause med kaffe og besøk hos utstillerne vardet Hilde Haug sin tur på «podiet».

Tredje forelesning:«Sykepleieveiledet oppfølging av hjertesvikt-pasienter»Hilde Haug er intensivsykepleier ved hjerteovervåk-ningen og jobber i tillegg ved hjertesviktpoliklinikken.

Referat fra fagdag i lokalgruppa i Nord-Trøndelag

Onsdag 27.februar arrangerte lokalgruppa i Nord-Trøndelag sin årlige fagdag hvor hjerte-svikt var tema.



Hun startet sitt foredrag med et historisk tilbakeblikk på driften av hjertesviktpoliklinikken fra oppstarten i1998 og frem til 2007. Antall besøk ved poliklinikkenhar ligget stabilt med unntak av 2002 hvor antallet varbetydelig redusert.

Videre ble det vist forløpet hos to pasienter somhadde blitt fulgt opp på poliklinikken og hvordan syke-pleieren tok utgangspunkt i kreatininverdiene, elektro-lytter, ødemer/dyspne, pasientenes vekt og ekko avvena cava inferior og hvordan disse resultatene dannetgrunnlag for endringer i behandlingsopplegget. Det ervanskelig å tallfeste hvilken positiv effekt driften avhjertesviktpoliklinikkene har, men det er sikre holde-punkter for at hjertesviktpasientene skrives ut tidligerefra sykehuset. De blir fulgt opp på hjertesviktpoliklinik-ken allerede en uke etter utskriving. Dessuten har detblitt færre innleggelser av pasienter med akutt lunge-ødem. Det at pasientene får god informasjon og opplæ-ring, bidrar trolig en god del i denne sammenheng.Målet er å bedre livskvaliteten.

Fjerde forelesning:«Spør spesialisten! Hjartesviktpasienten somresurs»Neste foreleser var Anne Grete Vågen. Hun er intensiv-sykepleier og kardiologisk sykepleier ved hjertesvikt-poliklinikken på Volda Sjukehus. Hennes foredrag hand-let om hjertesviktpasienten som ressurs. Dette var enberetning om en hjertesviktpasient som opplevde hvor-dan kreftene gradvis forsvant og livskvaliteten ble redu-sert.Til slutt ble han uføretrygdet.Han var en ivrig saxo-fonspiller, men måtte etter hvert legge instrumentetbort på grunn av sin reduserte helsetilstand. Hjerte-transplantasjon ble brakt på bane, men det ble vurdert

til å være uaktuelt. Ble så henvist til hjertesviktpolikli-nikken hvor han ble lært opp i egendosering av medisi-ner. Dette førte til en endring i tilværelsen i positiv ret-ning. Han gjenvant kontrollen over livet og lærte seg åleve med sin kroniske sykdom. Saxofonen ble hentetfram og tatt i bruk igjen. Han lærte seg å gjøre ting påsin egen måte – fikk tilbake styringen med sitt eget liv.Lykke/helse er kanskje ikke fravær av problem, men detå mestre dem – forholde seg til dem på en konstruktivmåte.

Anne Grete sitt foredrag var ispedd flotte naturbilderfra vestlandsk natur.

Femte forelesning:«Effekt av trening ved hjertesvikt»Håvard Dalen overtok så mikrofonen. Håvard er kardio-log og doktorgradstipendiat. Han startet med en orien-tering om hva som skjer i kroppen ved trening. Denøker hjertets slagvolum og et resultat av det er økt oksy-genopptak i lungene. Calciummetabolismen bedres ogmyocytt kontraktiliteten øker – økt muskelforkortning.Dette bedrer blodårenes evne til å transportere oksygenog blod – årene blir mer elastiske. Endotelfunksjonenbedres – mindre avleiringer i årene. For å oppnå dettekreves regelmessig trening. Høyintensitetstrening (in-tervall) gir best positiv effekt på oksygenopptaket. Hvaså med hjertesviktpasienter og risiko ved trening?Studier hvor faren for å utvikle hjerteinfarkt, hjertestansog død (pr. pasient – treningstime) er undersøkt, og harvist for hjerteinfarkt – ett tilfelle per 220 000 trenings-timer. For hjertestans – ett tilfelle per 117 000 og fordød – ett tilfelle per 750 000.Når det gjelder effekten avtreningen hos hjertesviktpasienter gir det en klargevinst i bedre livskvalitet. Økt funksjon i skjelettmus-

Lokalgruppene

Styret i lokalgruppa i Nord-Trøndelag:Fra venstre Guri Gundersen, InaMikalsen, Margareta Israelson,Jo Inge Norum, May Elsiabeth Norumog Bente Moksnes.



kulatur og derav bedre fysisk kapasitet. Dessuten ennormalisering av hjertevolumet,bedring i EF (opp til 10prosent),men det foreligger ingen studier som viser øktoverlevelse. Større undersøkelser for å få klarlagt detteer på gang.

Sjette forelesning:«Frisk nok for livet»Jørgen Skavlan avsluttet fagdagen med sitt foredrag,som var en betraktning om livet, helse og hvordan viopplever vår hverdag.

Skavlan er lege og forfatter og har blant annet skre-vet flere artikler i helsemagasinet Puls.

Han tok utgangspunkt i en undersøkelse hvor detble spurt etter hva som var det viktigste i livet – hvilkehendelser i livet som hadde størst betydning. Det defleste opplevde som den største trusselen var kronisk,alvorlig sykdom. God økonomi, ekteskap etc. kom leng-re ned på listen over viktige livshendelser. Vi er ett av de land i verden som bruker mest penger på helse og er ett av verdens beste land å bo i. Vi har alle rett på det samme tilbudet i helsevesenet. Men hvor tilfred-se er vi? Vår folkesjel – hvordan er den? Vi har massepenger – er vi lykkeligere nå enn tidligere! En undersø-kelse fra 1984 og fra 2007 viser ingen økt lykkefølelse.Norge kommer på topp i Europa når det er snakk omopplevelse av smerte, og kommer også veldig høyt påsykmeldingsfrekvensen.

Hvorfor er det slik? Media og informasjonssamfunnethar trolig noe av ansvaret. Det skrives mye negativt om helse og helsevesenet i aviser og ukeblader, noesom farger vår alles hverdag. Krav og egosamfunnet

virker også i negativ retning. Alt skal være perfekt – vi glemmer at sykdom er like naturlig som det å værefrisk. Vi går ofte til lege for bagateller – de store syk-dommers medisin blir brukt på de små hendelser i livet.Sosiale interaksjoner – sosialt samkvem bidrar til åskape glede og lykke. Det er viktig å finne en balansemellom det å være syk å det å være frisk. Jørgen Skav-lan avsluttet sitt foredrag med å understreke viktighe-ten av å fokusere på nærhet og det å ha et nettverkrundt seg. Dermed var det hele vel overstått, og vi serfrem til neste års fagdag med stor spenning.

Referat ved Jon Venås,redaksjonskomitéen

Guri Gundersen har pep-talk med Jørgen Skavlan.

Behandler du pasienter med hjerte-karsykdom?Da bør du abonnere på LIPIDFORUM.LIPIDFORUM er et tidskrift med fokus på preventiv kardiologi. Utgis 2 ganger pr år.

Ja, jeg vil gjerne abonnere på LIPIDFORUM, - gratis!

NAVN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ADRESSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

POSTNR/-STED . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medlemsnummer i NSF/NSF-LKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Returneres til: LIPIDFORUM, C/O Trond Leren, Med. Genetisk Laboratorium Rikshospitalet, 0027 Oslo



KONGRESSKALENDER

Styret i NSF-LKS ved medlemsansvarlig ønsker å ha en oversikt over alle medlemmenes e-postadresser, slikat styre kan sende ut informasjon raskt og billig.Send e-postadressen din til medlemsansvarlig: [email protected]

NB! Varsle oss ved endring av e-postadressen.

Vi vil ha e-postadressen din!

Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Oslo 5. - 7. mai 2009

Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

29. – 31. mai 2008 NCS Vårmøte 2008 www.kongress.noBergen

12. – 14. juni 2008 Nordic Congress on Cardiovascular Prevention www.cvprevrehab2008.orgHameelinna, Finland and Rehabilitation Abstraktfrist 20.04.08

14. – 17. juni 2008 Heart Failure 2008 [email protected], Italia Abstraktfrist: 14.01.08

14. – 19. juni 2008 22nd Scientific Meeting of the International Society www.hypertension2008.comBerlin, Tyskland of Hypertension (ISH) – 18th Scientific Meeting

European Society of Hypertension (ESH)

03. – 06. juli 2008 Controversies in Cardiovascular Diseases [email protected], Tyskland Abstraktfrist: 01.04.08

30. aug – 03. sept 2008 ESC Congress 2008 www.escardio.orgMünchen, Tyskland Abstractfrist: 14.02.08

25. – 28. oktober 2008 Acute Cardiac Care 2008 [email protected], Frankrike Abstractfrist: 27.03.08

17. – 18. oktober 2008 NCS Høstmøte 2008 [email protected]ønsberg

12. – 14. november 2008 CardioLipid 2008 www.cardioegypt.comAin Sokhna, Egypt

9. –10. januar 2009 Forum for klinisk fysiologi, sirkulasjon, www.cardiopulm.noRikshospitalet, Oslo gassutveksling og ventilasjon 2009

24. – 25. april 2009 9th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing www.escardio.orgDublin, Irland Abstraktfrist 01.12.08

03. – 05. juni 2009 Nordic – Baltic Congress of Cardiology www.congress.isReykjavik, Island



Emconcor «Merck»Emconcor CHF «Merck»Betablokker ATC-nr.: C07A B07T: 12.TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Emconcor :Hver tablett inneh.: Bisoprololfumarat 5 mg, resp. 10 mg,hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandiok-sid (E 171). 10 mg: Gult jernoksid(E 172), rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Med de-lestrek.TABLETTER, filmdrasjerte 1,25 mg, 2,5 mg, 5 mg, 7,5mg og 10 mg: Emconcor CHF: Hver tablett inneh.: Bisoprolol-fumarat 1,25 mg, resp. 2,5 mg, 5 mg, 7,5 mg og 10 mg,hjelpestoffer. Fargestoff: 1,25 mg og 2,5 mg Titandioksid (E171). 5 mg og 7,5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E171). 10 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid(E 171).Indikasjoner: Emconcor: Hypertensjon. Angina pectoris. Emcon-cor CHF: Behandling av stabil moderat til alvorlig kroniskhjertesvikt med nedsatt systolisk ventrikkelfunksjon (ejeksjons-fraksjon ≤35%, basert på ekkokardiografi) som tillegg til ACE-hemmere og diuretikum og ev. hjerteglykosider.Dosering: Tablettene bør tas om morgenen og kan tassammen med mat. Tablettene bør svelges sammen medvæske og bør ikke tygges. Eldre: Ingen dosejustering er nød-vendig. Barn: Det finnes ingen erfaring fra behandling med biso-prolol hos barn, og behandling kan derfor ikke anbefales.Emconcor: Voksne: For begge indikasjonene er normaldosen 1tablett (5-10 mg) pr. dag som tas som engangsdose. Om 5 mgbisoprolol ikke gir ønsket effekt kan dosen økes til 10 mg pr.dag eller i spesielle tilfeller til 20 mg pr. dag. Dosen bør tilpassesindividuellt og justeres slik at bradykardi unngås. Ved hypertonikan Emconcor kombineres med diuretika om tillfredstillendeeffekt ikke oppnås. Det er spesielt viktig for pasienter medischemisk hjertesykdom at behandlingen ikke avbrytes bråttettersom angina problemet ellers kan forverres med risiko forhjerteinfarkt. Dosen bør reduseres gradvis under 1-2 uker. Em-concor bør seponeres minst 48 timer før et kirurgiskt inngrep,utenom i spesielle tilfeller, f.eks. ved tyreotoksikose og feokro-mocytom. Nyre- eller leverinsuffisiens: Normalt behøves ingendosejustering for pasienter med lett til moderat nedsatt nyre-eller leverfunksjon. Hos pasienter med alvorlig nyresvikt (krea-tininclearance <20 ml/minutt) eller hos pasienter med alvorligleversvikt bør dagsdosen ikke overskride bisoprolol 10 mg. Em-concor CHF: Pasientene bør ha en stabil kronisk hjertesvikt utenakutt svikt i de siste 6 ukene og i hovedsak en uendret grunnbe-handling i de siste 2 ukene. De bør behandles med en optimaldose ACE-hemmer (eller en annen vasodilator i tilfelle intoler-anse for ACE-hemmere) og et diuretikum, og ev. hjerteglykosider,før bisoprololbehandling startes. Behandlende lege bør ha erfar-ing i behandling av kronisk hjertesvikt. Behandling av stabil kro-nisk hjertesvikt med bisoprolol startes med en titreringsfase ihht. til følgende skjema: 1,25 mg 1 gang daglig i 1 uke. Hvisdosen tolereres godt, økes den til 2,5 mg 1 gang daglig i denneste uken. Hvis dosen tolereres godt, økes til 3,75 mg 1 gangdaglig i ytterligere 1 uke. Hvis dosen tolereres godt, økes til 5mg 1 gang daglig i de neste 4 ukene. Hvis dosen tolereres godt,økes til 7,5 mg 1 gang daglig i de neste 4 ukene. Hvis dosen tol-ereres godt, økes til 10 mg 1 gang daglig som vedlikeholdsbe-handling. Etter initialdosen, 1,25 mg, skal pasienten observeres iløpet av de første 4 timene etter tablettinntaket (spesielt når detgjelder blodtrykk, hjertefrekvens, ledningsforstyrrelser og tegnpå forverret hjertesvikt). Maks. anbefalt døgndose er 10 mg.Forekomst av bivirkninger kan forhindre alle pasienter i å bli be-handlet med den høyest anbefalte dosen. Hvis nødvendig kan op-parbeidet dose reduseres gradvis. Behandlingen kan omnødvendig avbrytes og gjeninnsettes ved senere anledning. Hvishjertesvikten forverres eller ved intoleranse under titrerings-fasen, anbefales først reduksjon i bisoprololdosen, eller umiddel-bar stopp i behandlingen (i tilfelle alvorlig hypotensjon,forverret hjertesvikt med akutt lungeødem, kardiogent sjokk,symptomatisk bradykardi eller AV-blokk). Behandling av stabilkronisk hjertesvikt med bisoprolol er vanligvis en langtidsbehan-dling. Bråstopp av bisoprolol anbefales ikke fordi dette kan ledetil en forbigående forverring av svikten. Hvis seponering er nød-vendig, bør dosen gradvis reduseres ved ukentlig halvering avdosen. Nyre- eller leverinsuffisiens: Det mangler informasjon ombisoprolols farmakokinetikk hos hjertesviktpasienter med nedsattnyre- eller leverfunksjon. Dosetitrering bør gjennomføres medekstra forsiktighet hos disse pasientene.Kontraindikasjoner: Akutt hjertesvikt eller under perioder medkompensert hjertesvikt der i.v. inotrop behandling er nødvendig.Kardiogent sjokk. AV-blokk II og III uten pacemaker. «Sicksinus»-syndrom. Sinoatriell-blokk. Bradykardi med <60 slag/minutt før behandlingsstart. Hypotensjon (systoliskt blodtrykk<100 mmHg). Alvorlig bronkial astma eller alvorlig obstruktivlungesykdom. Sene stadier av perifer okklusiv arteriesykdom ogRaynauds syndrom. Ubehandlet feokromocytom. Metabolskacidose. Kjent overfølsomhet for bisoprolol eller noen avhjelpestoffene.

Forsiktighetsregler: Må brukes med forsiktighet ved hjerte-svikt (se Kontraindikasjoner og Emconcor CHF Indikasjoner). Måbrukes med forsiktighet ved: Bronkospasmer (bronkialastma ogobstruktiv lungesykdom). Behandling med inhalasjons anestetika.Diabetes mellitus med store svingninger i blodsukkernivået, et-tersom symptomer på hypoglykemi kan maskeres. Streng faste.Pågående desensibiliseringsterapi. AV-blokk I. Prinzmetals ang-ina. Perifer okklusiv arteriesykdom (intensivering av symptomer,spesielt i begynnelsen av behandlingen). Ved bronkial astmaeller annen kronisk obstruktiv lungesykdom som kan gi symp-tomer, bør bronkodilaterende behandling gis samtidig. I enkeltetilfeller kan økt resistanse i luftveiene hos astmapasienter kunnekreve en økning av beta2-agonistdosen. Bisoprolol kan øke bådefølsomheten for allergener og alvorlighetsgraden av anafylak-tiske reaksjoner. Behandling med adrenalin gir ikke alltid forven-tet terapeutisk effekt. Pasienter med psoriasis eller psoriasis ifamilien skal kun gis betablokkere (f.eks. bisoprolol) etter nøyenytte/risiko vurdering. Til pasienter med feokromocytom måbisoprolol først gis etter alfareseptorblokkade. Symptomer påtyreotoksikose kan maskeres. Initiering av bisoprololbehandlingkrever regelmessig kontroll. Seponering bør ikke skje brått medmindre det er klart påkrevd (se Dosering).Interaksjoner: Bisoprolol anbefales ikke kombinert med føl-gende: Kalsiumantagonister (negativ innflytelse på kontraktilitet,AV-overledning og blodtrykk), klonidin (økt risiko for «rebound»hypertensjon, samt reduksjon i hjertefrekvens og hjertetsledning-sevne) og monaminoksidasehemmere (ikke MAO-B-hemmere),som kan gi økt blodtrykkssenkende effekt av betablokkere, menogså hypertensiv krise. Bisoprolol bør brukes med forsiktighet ikombinasjon med følgende: Klasse I antiarytmika (f.eks. disopy-ramid, kinidin), da effekt på atriell overledningstid kan for-sterkes og den negative inotrope effekten kan øke. Klasse IIIantiarytmika (f.eks. amiodaron), da effekt på atriell overled-ningstid kan forlenges. Parasympatomimetika, da atrioven-trikulær overledningstid kan forsterkes. Andre betablokkere(inkl. øyedråper), da disse har additiv effekt. Prostaglandinsyn-tesehemmere, da disse kan gi redusert hypotensiv effekt. Ergota-minderivater, da disse kan føre til forverring av perifer sirkula-sjonsforstyrrelse. Trisykliske antidepressiva, barbiturater, fenti-azider og andre antihypertensiva, da disse gir økt blodtrykks-senkende effekt. Narkosemidler, da reflekstakykardi svekkes ogrisikoen for hypotensjon øker. Fortsatt betablokkade redusererrisikoen for arytmier under induksjon og intubasjon. Anestesile-gen må informeres hvis pasienten står på bisoprolol. Kombi-nasjon med insulin og orale antidiabetika kan gi økt blodsukker-senkende effekt og symptomer på hypoglykemi (f.eks.takykardi)kan maskeres. Digitalisglykosider gir redusert hjertefrekvens ogøkt atrioventrikulær overledningstid og bør brukes med forsik-tighet i kombinasjon med bisoprolol. Kombinasjon med sympa-tomimetika kan redusere effekten av begge legemidlene. Høyeredoser av adrenalin kan være nødvendig ved behandling av aller-giske reaksjoner. Rifampicin gir ubetydelig reduskjon i halver-ingstiden for bisoprolol. Normalt er dosejustering ikkenødvendig. Kombinasjon med meflokin kan gi økt risiko forbradykardi og kombinasjonen bør overveies.Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Bisoprolol har far-makologiske effekter som kan forårsake skadelige effekterunder graviditet og/eller på fosteret og det nyfødte barnet.Generelt gir betablokkade redusert placentaperfusjon, hvilketkan gi vekstretardasjon, fosterdød, abort eller for tidlig fødsel.Bivirkninger (f.eks. hypoglykemi og bradykardi) kan opptre hosfoster og nyfødt barn. Bør ikke brukes ved graviditet med min-dre behandling er absolutt nødvendig. Hvis behandling ansesnødvendig, må placentafunksjon og fosterets vekst overvåkes.Hvis uønskede effekter på graviditeten eller fosteret oppstår,skal alternativ behandling vurderes. Det nyfødte barn måovervåkes nøye. Symptomer på hypoglykemi og bradykardi opp-trer vanligvis i løpet av de første 3 dagene. Overgang imorsmelk: Ukjent. Preparatet bør ikke brukes under amming.Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme,brekninger, diaré, konstipasjon. Sentralnervesystemet: Tretthet,utmattelse, svimmelhet, hodepine. Disse symtomene opptrer spe-sielt i begynnelsen av behandlingen. De er vanligvis milde ogforsvinner som regel i løpet av 1-2 uker. Mindre hyppige:Luftveier: Bronkospasme hos pasienter med bronkial astma ellertidligere obstruktiv luftveislidelse. Sentralnervesystemet: Søvn-forstyrrelser, depresjon. Sirkulatoriske: Bradykardi, AV-overled-ningsforstyrrelser, forverret hjertsvikt, ortostatisk hypotensjon,følelese av kulde eller nummenhet i ekstremitetene. Øvrige:Muskelsvakhet og kramper. Sjeldne (<1/1000): Hud: Overføl-somhetsreaksjoner (kløe, rødme, utslett). Hørsel: Nedsatt hørsel.Lever: Økning i leverenzymer (ALAT, ASAT), hepatitt. Luftveier:Allergisk rhinitt. Metabolske: Økning av triglyserider. Sentral-nervesystemet: Mareritt, hallusinasjoner. Syn: Redusert tårepro-duksjon (må vurderes ved bruk av kontaktlinser). Urogenitale:Potensforstyrrelser. I tillegg er følgende svært sjelden sett: Kon-junktivitt. Betablokkere kan provosere frem eller forverre psori-asis eller indusere psoriasislignende utslett, alopeci.Overdosering/Forgiftning: Det er ingen erfaring fra over-dosering med Emconcor CHF hos pasienter med stabil kronisk

hjertesvikt. Symptomer: Vanligst ved overdosering avbetablokkere er bradykardi, hypotensjon, bronkospasme, akutthjerteinsuffisiens og hypoglykemi. Til nå er det rapportert et få-tall tilfeller av overdosering med bisoprolol (maks. 2000 mg) hospasienter med hypertensjon og/eller koronar hjertesykdom, ogde har vist bradykardi og/eller hypotensjon. Alle pasientene errekonvalesert. Det er en stor interindividuell variasjon i følsom-heten av en høy enkeltdose bisoprolol og pasienter med hjerte-svikt er sannsynligvis meget følsomme. Det er derfor obligatoriskå begynne behandling hos disse pasientene med gradvis opptrap-ping av dosen, se Emconcor CHF Dosering. Behandling: Bisopro-lolbehandlingen skal avbrytes og støttende og symptomatiskbehandling gis. Begrensede data tyder på at bisoprolol knappester dialyserbart. Følgende generelle tiltak vurderes hvis de erklinisk begrunnet: Bradykardi: Atropin i.v. Ved utilstrekkelig svarkan isoprenalin eller et annet middel med positive kronotropeegenskaper gis med forsiktighet. Behandling med temporærpacemaker kan være nødvendig. Hypotensjon: Intravenøs væs-ketilførsel og vasokonstringerende middel skal gis. Glukagon i.v.kan være nyttig. AV-blokk (II eller III): Pasienten bør overvåkesnøye og behandles med isoprenalininfusjon eller ved midlertidiginnsetting av pacemaker. Akutt forverring av hjertesvikt: Intra-venøs administrering av diuretika, inotrope substanser, vasodila-toriske substanser. Bronkospasmer: Bronkodilaterende terapi somisoprenalin, beta2-sympatomimetika og/eller aminofyllin. Hypo-glykemi: Glukose intravenøst.Egenskaper: Klassifisering: Selektiv beta1-adrenoreseptor-blokker uten egenstimulerende og relevant membranstabilis-erende effekt. Virkningsmekanisme: Viser kun svak affinitet tilbeta2-reseptorer i glatt muskulatur i bronkier og blodårer, samtbeta2-reseptorer involvert i metabolsk regulering. Bisoprololpåvirker i liten grad luftveismotstand og beta2-medierte meta-bolske effekter. Beta1-selektiviteten hos bisoprolol strekker segutover det terapeutiske doseringsintervallet. Ved akutt admini-strering til pasienter med koronar hjertesykdom uten kroniskhjertesvikt reduseres hjertefrekvens og slagvolum, og dermedogså hjerteminuttvolum og oksygenbehov. Ved kronisk admin-istrering reduseres den initialt forhøyede perifere resistansen.Absorpsjon: Biotilgjengelighet på ca. 90%. Emconcor: Maks. ef-fekt oppnås etter 3-4 timer. Maks. antihypertensiv effekt oppnåssom regel etter 2 uker. Proteinbinding: Ca. 30%. Fordeling: Dis-tribusjonsvolum er 3,5 liter/kg. Totalclearance er ca 15 liter/time. Halveringstid: 10-12 timer og gir 24 timers effekt etterdosering 1 gang pr. dag. Emconcor CHF: Hos pasienter med kro-nisk hjertesvikt (NYHA klasse III) er plasmakonsentrasjonenhøyere og halveringstiden forlenget sammenlignet med friskepersoner. Maks. plasmakonsentrasjon ved «steady state» etterdaglig dosering av 10 mg er 64 ± 21 ng/ml og halveringstidener 17 ± 5 timer. Utskillelse: 50% metaboliseres i lever til inak-tive metabolitter og utskilles deretter via nyrene. Resterende50% utskilles uforandret gjennom nyrene. Det er ikke nødvendigmed dosejustering hos pasienter med redusert nyre- eller lever-funksjon.T:12g

Sist endret: 12.10.2006

CC

T

T

Pakninger og priser (CHF)

1,25 mg enpack: 20 stk kr 48,20


5 mg enpack: 100 stk kr 201,20


10 mg enpack: 100 stk kr 292,00

Luhrtoppen 2 - 1470 LørenskogTlf + 47 67 90 35 90Fax + 47 67 91 14 32www.merck.de Produktannonsen

står på siste side




BPORTO BETALT

VEDINNLEVERINGA

P.P

NORGE / NOREG

β1-selektivitet er viktig

www.emconcor.com

MERCK deg: www.cibis3.info

1,25 mg 5 mg

7,5 mg 10 mg

2,5 mg

Emconcor® (bisoprolol) var den første betablokkeren, som i kontrollerte studier viste redusertdødlighet hos hjertesvikt pasienter (34%). Uansett årsak til hjertesvikt (CIBIS II studien).

CardioMetabolic Care

RETURADRESSE:Hilde Kristin Korbøl, Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger2226 Kongsvinger

Godkjent preparatomtale fra Felleskatalogen, se side 50

Documents

NSF-LKS’ hjemmeside: ... · Utdanningen er sammen med lokal-gruppene, Hjerteposten og nettsi-den selve fundamentet i NSF-LKS. Styret vil derfor fortsatt ha spesielle bånd til utdanningen