Januar 2015

BEDRIFTENES FoRvENTNINgER TIl 2015

PRogNoSER og ANAlYSER

DE vIkTIgSTE TRENDENE

KONJUNKTURBAROMETERfor Sør- og Vestlandet

Et flertall av bedriftene i Hordaland, Rogaland og på Agder venter vekst i 2015.

Etter at undersøkelsen ble gjennomført, har imidlertid oljeprisen falt betydelig. Det øker usikkerheten om

utviklingen i næringslivet i 2015.

For bedrifter og privatpersoner er planlegging viktig. Det gir

ambisjon, retning og målrettethet for den daglige driften.

Hvilke drivkrefter som er mest relevante, varierer. For noen er

det lokal eller regional utvikling i en eller annen forstand som

er viktigst. For andre er det nasjonal. Mens for atter andre er det

globale driv krefter som er viktigst. Et godt eksempel er det mest

globale og universelle produktet Norge produserer: petroleum

i ulike former.

I Konjunkturbarometeret analyserer vi hoveddrivere som

er relevante for mange som leder bedrifter, jobber og bor

i Rogaland, Hordaland og Agder. Både analysene og inn sikten

fra svarene i bedriftsundersøkelsen kan gi forståelse for

muligheter og utfordringer i næringsliv og arbeidsliv i starten

på 2015. Det handler om å gi næring til næringslivet.

03 LEDER

04 P Rog nosER

05 tREnDER

06 bEDR i f tsunDERsøkEL sEn

1 2 RunDEboRDsDiskus jon

16 noRsk økonomi

18 tEmA: oLjE og gAss

20 vERDEnsøkonomi

21 foRvEntning ER fR A nAv,

nHo og Lo

23 invEs toRtREnDER

Innholdsproduksjon: SpareBank 1 SR-Bank

og Morten Helliesen, www.agent.no

Foto: Jan Inge Haga (s. 3, 4, 12–15)

Tommy Ellingsen (s. 18–19)

Colourbox (s. 20)

Illustrasjon: Jon Arne Berg

Hva er konjunkturbarometeret?

ANSvARlIg uTgIvER: SpAREBANK 1 SR-BANK

Magasindesign: Melvær & lien

Trykk: Kai Hansen Trykkeri

Redaksjonen ble avsluttet 2. januar 2015

utgivelsesdato: 5. januar 2015

pDF-versjon: www.sr-bank.no/konjunkturbarometer

En landsdel med mange muligheter i krevende tider

vi lever i en landsdel som fortsatt frem står

som et av verdens beste steder å bo,

arbeide og drive virksomhet i. lands-

delen, med Agder-fylkene, Rogaland

og Hordaland, har utviklet sin velstand

gjennom god og solid forvaltning av

flere naturgitte ressurser. I tillegg er vår

geo gra fiske plassering, med hensyn til

markeder i andre land, av stor betydning

for vår samlede konkurransekraft.

2014 har vært et annerledes år, spesielt

sett i lys av de siste årene vi har lagt bak

oss. Mest av alt skyldes forskjellene i 2014

at oljeprisen har falt betydelig. For meg

er det en god påminnelse om at det er

normalt med svingninger i alle markeder

for råvarer.

Fallet i oljepris har resultert i et bety delig

stemningsskifte, spesielt innen petroleums -

sektoren. Kostnadsfokuset har tiltatt.

Dette har raskt fått innvirkning på oss

på Sør- og vestlandet. Først og fremst

gjennom at flere nå står uten arbeid.

Men mest av alt er det den psykologiske

effekten av negativ utvikling i oljepris, som

fører til dette stemnings skiftet. vi må ikke

glemme at vi i denne landsdelen fortsatt

har god aktivitet og høye inntekter fra

andre sektorer. Kun mellom femten og

tjue prosent av oss som bor og jobber

i landsdelen er sysselsatt i petroleums-

sektoren.

For verdensøkonomien og Europa er

lavere oljepris positivt. For Norge har

det foreløpig slått ut motsatt. Men vi må

minne oss på at nå når kronen har svekket

seg, resulterer det i økt konkurransekraft

for veldig mange virksomheter med

konkurranseflate mot utlandet. Når

rentene i tillegg holder seg lave, gis det

ekstra øko nomisk stimulans både overfor

bedrifter og husholdninger i landsdelen.

Arbeidsledigheten i landsdelen er lav,

og det forventer jeg at den fortsetter

å være – både i norsk og internasjonal

sammenheng. Norske statsfinanser

er solide, og oljefondet tilsvarer over

4 millioner kroner i formue for hver

norske husholdning. Til tross for avis-

overskrifter om krise og nedgang, er

altså utgangs punktet vårt fortsatt godt.

Hovedfunnet i dette konjunktur -

baro meteret viser at tilstanden for

bedriftene i landsdelen fortsatt er god.

likevel er det en viss tilbakegang på

forventet samlet aktivitetsnivå i 2015,

sammenlignet med inngangen til 2014.

Tidvis skapes et bilde i media av at det

kun henger mørke skyer over landdelen.

Dette ser vi ikke igjen når vi spør

virksomhetene i regionen. Flertallet

kommer til å ansette i 2015. Samtidig er

det flere virksomheter som svarer at de

forventer økt omsetning, enn de som

forventer nedgang i omsetning. Det samme

bildet tegner seg for forventningene

til lønnsom het i 2015. Den samlede

optimismen er noe høyere i Hordaland

og på Agder enn i Rogaland. Høyst sann-

synlig fordi Rogaland er litt mer direkte

eksponert mot petroleumssektoren.

Effekten av økt usikkerhet kommer

til syne ved at flertallet av de spurte

bedriftene forventer lavere nivå på

investeringer i 2015. Dette er en trend

vi har sett utvikle seg de siste årene.

Denne avdempingen i optimisme og

aktivitetsnivå ser ut til å føre med seg

noe godt. viljen til å videreutvikle

virksomheter her på Sør- og vestlandet

er god. Flere bedrifter sier at de nå vender

seg mot nye markeder. Bedriftene som

dreier sin virksomhet i denne retningen,

ser betydelig lysere på fremtiden.

Fremtiden er usikker, det har den alltid

vært. Men, vårt utgangspunkt er godt.

Det at både husholdninger og bedrifter

øker egen robusthet og er seg bevisst

på den økte usikkerheten, er viktig for

hvordan vi fremover blir i stand til å møte

endringer.

2015 vil bli et tidsskille på flere måter.

Men for oss, som i over 175 år har erfart at

med årene kommer endring, vil tidsskiller

ikke bety noe for vår tilstedeværelse. vi er

her i dag og i morgen. vi har ingen andre

steder å flytte til. Derfor er vi opptatt

av å gjøre vårt for at bedriftene og

men neskene som holder til her, får tilgang

på nødvendig kompetanse og kapital

uav hengig av konjunktursvingninger.

Situasjonen vi står overfor skaper mer

friksjon og blir utvilsomt utfordrende for

noen. Samtidig skapes det nye muligheter.

vinnerne blir de bedriftene som er flinke,

fleksible og finansielt robuste!

lEDER

03

Arne Austreid,

administrerende direktør

Vekst i verdensøkonomi

USA

Europa

kina

oljepris *

oslo børs hovedindeks (årsslutt)

Norsk økonomi

(BNP Fastlands-Norge)

Privat konsum

offentlig konsum

Brutto investeringer

Eksport

Arbeidsledighet (NAv)

Sysselsettingsvekst

oljeinvesteringer**

Nok/USD

Nok/EUR

5 års swaprente

Styringsrente Norge

Regionen

Arbeidsledighet Rogaland

Arbeidsledighet Hordaland

Arbeidsledighet Agder-fylkene

Sysselsettingsvekst Rogaland

Sysselsettingsvekst Hordaland

Sysselsettingsvekst Agder-fylkene

Boligpris Rogaland

Boligpris Hordaland

Boligpris Agder-fylkene

2014 Årsslutt Gj.snitt 2016 2017 2018–20 2015 2015

3,3

2,2

1,1

7,5

58

580

3070’

1260’

670’

690

1200’

2,7

1,1

218’

7,4

9,0

1,4

1,25

2,4

2,3

3,1

1

1

0,8

2,3

8

5,85

3,7

3

1,5

7,3

70

620

2

3

2

-0,7

0

2,9

0,9

0

7,25

8,75

1,5

1,125

2,7

2,4

3,2

1

1,25

1,5

1

2

0,5

3,7

2,5

1,75

7

90

750

2,5

2,5

2,5

1,4

2,5

3

1

0

7,25

8,5

2

1,5

2,8

2,6

3,1

1,25

1,25

1,5

1

2

2

3,6

2,5

1,5

6,75

100

820

2,5

2,5

2,5

3,4

2,5

2,8

1,1

2,5

7,0

8,5

2,75

1,75

2,6

2,5

3,1

1,25

1,25

1,25

2

2

2

3,4

2,5

1,25

6,5

100

1100

2,5

2,5

2,5

4,1

2,5

2,7

1

5

7,0

8,5

3

2,25

2,4

2,2

2,9

1,25

1,25

1,25

1,5

1,5

1,5

85

670

7,25

8,75

1,6

1

04

PRogNoSER

konjunkturbarometeret er ment å bistå bedrifters og privatpersoners planlegging. Prognosene er usikre, men gjengir det vi mener er det mest sannsynlige utfallet.

Det er imidlertid ikke det samme som at

sannsynligheten for akkurat dette utfallet

er veldig høy. Andre utviklingsbaner er

også mulige. vi er ydmyke for at vi ikke

sitter med fasiten, men skisserer en del

hoveddrivere som vi tror er relevante for

mange av dem som bor, jobber og leder

bedrifter i vårt markedsområde.

Finanskrisen i 2008 viste at verden kan

endre seg raskt. Denne vinteren er det

flere faktorer som gir økt usikkerhet;

utviklingen i Russland, utfordringer

i Europa og kreditt boble i Kina. videre

kommer det alltid overraskelser i form

av svarte svaner.

Dette ser vi i glasskulen

kyrre m. knudsen,

sjeføkonom

*) nominell uSD/fat **) som angitt av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Nominelle tall.

Alle tall er årlig endring med mindre annet fremgår.

• Globaliseringutfordrerogtestervår

konkurransekraft.

• Digitaliseringognettverksøkonomigir

potensielt veldig raske endringer.

• Vikangjernehahøyelønningersålengevi

er effektive; jobber smart og outsourcer rett.

• Vimåfokuserepåkonkurransekraftog

effektivisering – hver dag!

• Dennordiskemodellenharværtbrapå

mange måter, men har gitt for lav produktivitet.

• Erdetforlitelønnsomtåskapegjennom

å ta sjanser og være innovative?

• Troligverkenkanvi,ellerbør,viverneossved

bruk av mer proteksjonisme.

• Skalvifortsatthahøyelønninger,måviværehøyt

i verdikjeden. Klarer vi det? Eller må vi akseptere

større forskjeller for at det skal lønne seg å jobbe?

• Usikkerhetopplevesalltidsomstornår

endringene skjer raskt som for eksempel

med oljeprisen høsten 2014. Samtidig er trolig

utfallsrommet for oljeprisen mindre nå enn

i årene før finanskrisen.

• Usikkerhetknyttettileuroensfremtid,

men samlingen av Europa har gitt stabilitet.

• UsikkerhetknyttettilutviklingeniKina.Troliglav

usikkerhet på kort sikt fordi de har virkemidler til

å stå i mot nedgang, men større på lengre sikt

fordi det er få historiske erfaringer med så høy

vekst i mange år uten en brå korreksjon etter hvert.

• Korterelevetidforbedrifter.Endringerskjer

raskere. Både nedsiden og oppsiden er større.

• Hvordanrespondere?Medøktfleksibilitet

– i forretningsmodell, input, output, finansiering

og kostnader.

• Merglobaleogdermedprofesjonellekunder,

leverandører og eiere.

• Mangeproduktererglobaleisinnatur.

De som mener å være skjermet fra konkurranse,

blir skuffet.

• Fleremåreiseut.Desomvåger,vinner–ofte.

• Desomdreiervirksomhetenslikatdenblirlett

å selge til utenlandske eiere, vil ha en stor fordel.

• Deflinkelikeråjobbemedandreflinke.

Nettverk blir enda mer avgjørende.

• Norgeharnyttveldiggodtavetpositivt

bytte forhold med utlandet siste 10–15 år,

men det vil bli mer normale tider.

TRENDER

05

De viktigste trendene for næringslivet frem mot 2020

økt usikkerhet øker behovet for fleksibilitet

globalisering og nettverks økonomi gir oppside og nedside

Digitalisering skaper endringog utfordrer effektivisering

mer kapitalisme og større ulikhet kan skape friksjon

konsekvenser av trendene er at flere bedrifter vil gå konkurs, men flere har også muligheten til å bli store. bedrifter som ikke har vært vant til omstil ling og ikke justerer kursen raskt, vil slite. vinnere blir de flinke, fleksible og finansielt robuste!

BEDRIFTSUNDERSøkElSEN

06

Dette sier bedriftenei regionen

Hovedfunnene fra bedrifts undersøkelsen viser at:

• Regionen er så mye mer enn bare olje – et flertall av bedriftene venter vekst i omsetning og ansatte – og ordrereserve • Økt usikkerhet gjenspeiles i mer dempede

investeringer i 2015, men gir sammen kostnadsfokus og bedre lønnsomhet

• Nedgang i oljeprisen gir utfordringer for en del bed rifter, men samtidig fører økt usikkerhet om norsk økonomi til svakere kronekurs, som gir drahjelp for mange bedrifter

• Og til slutt: offentlig pengebruk herunder infrastruktur gir medvind og styrefart.

Bedriftene om utsiktene for egen virksomhet, fordelt på bransje, geografi og oljeeksponering

Hovedindeks Q4 2014

Hovedindeks Økonomisk utvikling

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

56 57

Årsverk

53

Omsetning

65

Lønnsomhet

59

Investeringer

48

Ordrereserve

55

Hovedindeksen beregnes på bakgrunn av seks delindikatorer: Bedriftenes syn på økonomisk utvikling i løpet av de siste 12 månedene, samt antall årsverk, omsetning, lønnsomhet, investeringer og ordrereserve de kommende 12 månedene. Delindikatorene regnes ut med følgende formel: (Andel forbedring*1) + (Andel ingen endring*0,5) + (Andel forverring*0). Hovedindeksen er gjennomsnittet av delindikatorene.

bedriftene om utsiktene for egen virksomhet. samlet indeks og delindikatorer.

BEDRIFTSUNDERSøkElSEN

07

bedriftene er mer positive til egen virksomhet enn til norsk økonomi og eget fylke.

Bedriftene i regionene er betydelig

mer positive til egen virksomhet enn

til utviklingen i eget fylke og norsk

økonomi. Dette er interessant. Det kan

skyldes medias vedvarende krise fokus på

næringslivet, at dette fører til pessimisme

på et mer generelt grunn lag for utviklingen

i norsk økonomi og eget fylke. Det er

normalt med et visst avvik mellom for-

ventninger til egen utvikling og andres

utvikling fordi bedrifter så vel som privat-

personer er mer optimistiske på egne enn

på andres vegne. Avviket her er likevel

spesielt fordi summen av det bedriftene

venter på egne vegne er

i klar positiv retning, mens forventningene

til norsk økonomi og eget fylke er i klar

negativ retning. Avviket er betydelig.

Enten så har bedriftene et for positivt syn

på egen virksomhet eller så har de et for

negativt syn på den generelle utviklingen.

Når det gjelder synet på egen virksomhet,

venter bedriftene flere ansatte, høyere

omsetning og melder om høyere

ordrereserver for 2015. Ikke uventet er

bedrifter knyttet til oljevirksomhet mer

avventende til året som kommer, mens

eksportvirksomheter ser mer positivt

på utsiktene.

Med fallende oljepris har usikkerheten

om fremtiden økt. Dette gjenspeiles i at

bedriftene har dempede investerings-

utsikter. Det er flere bedrifter som vil

stramme inn enn bedrifter som venter

å øke investeringene.

Samtidig bidrar nøkternhet og økonomisk

disiplin, både når det gjelder investeringer

og kostnader, til at bunnlinjen i bedriftene

holder seg godt. Bedriftene forventer økt

lønnsomhet i 2015.

på spørsmålet om den generelle

utviklingen for egen virksomhet de siste

12 månedene, er det overvekt av bedrifter

som har hatt positiv utvikling i alle fylkene.

varehandel har hatt en markert oppgang,

men også bygg og anlegg, samt industri

har hatt god vekst.

oppsummering og hovedfunn

Del 1: bedriftene ser nokså lyst på utsiktene for egen virksomhet

Bedriftene ble bedt om å vurdere

utsiktene for de neste 12 månedene for

fem nøkkelindikatorer. Disse er an-

tall årsverk, omsetning, lønnsomhet,

investeringer og ordrereserve. videre ble

bedriftene bedt om å gi informasjon om

den generelle økono miske utviklingen i

virksomheten de siste 12 månedene.

Disse seks variablene er så satt sammen

til en samlet indeks.

Resultatene blir gjengitt som en såkalt

diffusjonsindeks der 50 er nøytralt

nivå. Dersom det er flere positive enn

negative svar, blir indeksen høyere enn 50.

Indeksen har tyngdepunkt mot 50. Dette

innebærer at det skal mer til for å løfte/

senke indeksen jo lenger man er fra 50.

Hovedtrenden er at et flertall av

bedriftene ser positivt på fremtiden,

unntatt for investeringer. Samleindeksen

er på 56 poeng. Det betyr at det er et

betydelig flertall av bedriftene som venter

oppgang for de viktigste økonomiske

indikatorene, sammenlignet med antallet

som venter nedgang.

Andre viktige funn:

• Etflertallavbedrifteneventervekst

hva gjelder ordrereserve (55 poeng),

antall årsverk (53 poeng), lønnsomhet

(59 poeng) og omsetning (65 poeng).

Investeringsutsiktene er dempet

og er på 48 poeng. Når det gjelder

spørsmålet om generell økonomisk

utvikling siste 12 måneder er det flertall

av positive. Indeksen er 57 poeng

(se graf side 6).

• Deterveldiginteressantatetflertallav

bedriftene venter økt ordrereserve de

kommende 12 månedene, og dette er

en indikasjon på at aktivitetsnivået

ventes å holde seg godt.

• Videresermanatøktusikkerhetom

fremtiden, herunder fallet i oljepris,

demper investeringsutsiktene. Samtidig

forventer bedriftene bedring i lønnsom-

heten. Det skyldes trolig at økonomisk

disiplin og kostnadsfokus ventes å veie

opp for mulig press på inntjening.

bedriftene er jevnt over positive på tvers av bransjerDen samlede indeksen viser at industri

og varehandel er de mest positive

bransjene, begge på 62 poeng mot de

øvrige noe lavere (53–55 poeng).

08

Hovedindeksen i undergruppen

Hovedindeks Q4 2014

Total

Bransje

Industri*

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

5662

Bygg/anlegg

55

Varehandel

62

Annet

53

Agder

56

Rogaland Hordaland

55 58

Ingen

56

Under 1/3 1/3+

61

Olje/gass**leverer til nye

sektorer

53

Geografi Omsetning i olje-/gassektoren (andel av omsetning)

70

BEDRIFTSUNDERSøkElSEN

bedriftene om utsiktene for egen virksomhet, fordelt på bransje, geografi og oljeeksponering

*) Inkludert bergverk/utvinning/el./gass/damp/VA/renovasjon. **) Omsetter mer enn 1/3 i/til olje/gass og har de siste 12 md. begynt å levere til nye sektorer. Det er 13 slike bedrifter.

geografisk er bedriftene i Hordaland noe

mer positive. Forskjellene er imidlertid

nokså små. petroleumseksponering har

betydning ved at de med noe, men ikke

for mye, ekspone ring gjør det bedre

enn de øvrige. Blant de som leverer

til petroleums sektoren er det en del

bedrifter som opplyser at de har begynt

å øke sin andel i nye markeder, og disse

ser meget lyst på fremtiden. Det å søke

nye markeder og muligheter, gir medvind.

Disse trendene finner vi igjen i bedriftenes

vurdering av den økonomiske utviklingen

de siste 12 månedene: varehandel trekker

opp, olje eksponering trekker ned. videre

avdekkes også en del nye trekk som at

høy eksport andel faktisk har vært positivt

og at det er nokså liten forskjell mellom

større og mindre bedrifter i utviklingen

de siste 12 månedene.

venter økt ordrereserve Et flertall av bedriftene (55 poeng)

venter bedring i ordrereserve de neste

12 månedene. 30 % av bedriftene venter

oppgang, 55 % venter ingen endring

og 15 % venter nedgang.

Et grunnleggende spørsmål er om dette

kan tolkes dithen at konjunkturen er

i ferd med å snu enten ved bedring

i markedsforhold i Norge eller utlandet,

eller om det skyldes andre forhold som

svakere kronekurs.

Industri er desidert mest positiv til ut vik ling

i ordrereserve (66 poeng). Det er liten

variasjon mellom øvrige bransjer. videre er

bedrifter med oljeeksponering faktisk mer

positive i forventning til ordrereserve enn

bedrifter uten oljeeksponering.

Eksport trekker også opp, på 61–65

poeng mot 53 for dem uten eksport.

Det er kun små forskjeller mellom fylkene.

Et annet interessant trekk er at det for

denne indikatoren er flere store bedrifter

som er positive enn negative. Det er den

eneste delindikatoren hvor dette er tilfelle.

For øvrig er det generelle mønsteret det

samme med at store bedrifter er noe

mindre positive enn små.

industri og varehandel, med mindre bedrifter i spissen, venter størst vekst i ansatte Industri venter størst oppgang i antall

ansatte (59 poeng), med varehandel tett

bak (58 poeng). Bygg/anlegg er på 53,

de øvrige på 50. Forskjellen mellom

fylkene er forholdsvis stor (Hordaland 57

poeng, Rogaland 51 poeng og Agder 50).

Bedrifter med større eller mindre olje-

eksponering ser ulikt på utviklingen i antall

ansatte. Det er lavest forventning hos

dem som ikke har oljeeksponering (52

poeng), høyest hos de med noe olje-

eksponering (59 poeng) og de med mer

oljeeksponering er imellom (54 poeng).

Noe av det samme mønsteret finner vi

i eksportandel. Denne er betyde lig høyere

hos de med eksport (62–63 poeng)

enn de uten (51 poeng). Den største

forskjellen i forventninger til årsverk ser

ut til å henge sammen med størrelse

på bedriften. Også i forhold til denne

indikatoren ser vi at større bedrifter

(45 poeng) er mindre positive enn

mindre bedrifter (52–59 poeng).

venter bedring i lønnsomhet Det er interessant at et flertall av

bedriftene venter bedre lønnsomhet

(59 poeng) i en tid der det er mye

fokus på at kostnadene er for høye

09

Hovedindeksen i undergruppen (forts.)

Hovedindeks Q4 2014

Total

Eksport (andel av omsetning)

Ingen

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

Under 1/3

1/3+ Primært

BM*

PrimærtPM*

Like mye

BM og PM

Under 6 mill.

6–10 mill.

11–20mill.

21–50mill.

51–100mill.

Leverer til ... Omsetning Antall ansatte

Mer enn 100

mill.

Under 6

6–10 11–15 16–20

5256 55

66 6258 58

53 55 5559 57

61

5259 57 59 57

Flere enn20

BEDRIFTSUNDERSøkElSEN

bedriftene om utsiktene for egen virksomhet, fordelt på eksport, kundegruppe de leverer til, omsetning og antall ansatte.

*) BM = Bedriftsmarked, PM = Privatmarked

samtidig som det er press på oljepris

og andre inn tekter. En mulig forklaring

kan være at bedriftene allerede har tatt

kostnadsgrep for å bedre konkurranse-

kraften, og at dette ventes å veie opp

for press på inntektene.

Industri er mest positiv til utvikling

i lønnsomhet (65 poeng) av bransjene,

og det er liten variasjon mellom øvrige

(56–60 poeng). Det er små geografiske

forskjeller og liten forskjell mellom

olje eksponering eller ei. Eksport trekker

opp (68–69 poeng mot 56 for de uten

eksport). Svakere valuta kurs er positivt

for eksportbedrifter. Store bedrifter er

mindre positive enn små.

Dempede forventninger til egne investeringer på dette området ser vi den økte

usikkerheten til fremtidig utvikling klarest

(48 poeng). Det er noen flere bedrifter

som planlegger å redusere investeringene

enn bedrifter som skal øke.

Blant bransjene er industri mest positiv

med en indeks på 54 poeng, hvorav

50 % av bedriftene venter uendret

investeringsnivå, 29 % prosent høyere

og 21 % lavere. Mens det er liten variasjon

mellom øvrige (47–50 poeng). Det er

liten forskjell mellom geografi. De mest

positive bedriftene er de med noe

oljeekspone ring (51 poeng mot 48 for

de uten). Høy olje eksponering trekker

ned (44 poeng). Bedrifter med noe

eksport scorer høyere (56 poeng) enn

bedrifter med ingen eller mer eksport

(på henholdsvis 48 og 46 poeng). Store

bedrifter er mindre positive enn små.

industri og varehandel venter størst vekst i omsetning Et betydelig flertall av bedriftene venter

økt omsetning (65 poeng). vi finner igjen

trenden med at industri og varehandel

er mest positive blant bransjene, samt

at hordalendinger er mest optimistiske.

videre er utsiktene mest positive hos

bedrifter med noe eksport og hos bedrifter

med noe eksponering mot petroleum.

Det er ikke så stor forskjell mellom større

og mindre bedrifter.

De bedriftene som jakter nye markeder

og leverer til nye sektorer scorer veldig

høyt (80 poeng), med nær 80 % som

venter vekst og litt under 20 % som

venter nedgang.

10

BEDRIFTSUNDERSøkElSEN

mer positivt til utsiktene for eget fylke i Hordaland enn i RogalandNår det gjelder spørsmålet om utsiktene

for eget fylke, viser svarene at bedriftene

i Hordaland er mer positive (38 poeng)

enn bedriftene i Rogaland (30 poeng)

og Agder (35 poeng). Dette gjenspeiler

trolig det negative fokuset på olje- og

petroleumsrelaterte virksomheter hvor

Rogaland har størst eksponering. Dette

kan påvirke fremtidstroen for eget fylke.

varehandel langt mer positiv enn øvrige

Svarene viser at bedriftene innen vare-

handel (42 poeng) er mest positive til

utviklingen i eget fylke. Bygg og anlegg er

her nummer to (37 poeng), mens industri/

annet er sist med henholdsvis 33 og 31

poeng. Også her er en mulig forklaring på

den mer positive holdningen i varehandelen

knyttet til forbedret konkurransekraft,

valutakurs og god privatøkonomi hos

kundene. Når det gjelder industri og

hvorfor denne indikatoren er nokså

lav, kan dette sees i lys av de andre

nøkkelvariablene som ser ut til å dempe

forventningene til utsiktene for eget fylke;

oljeeksponering, eksport og bedriftens

størrelse.

bedrifter innen varehandel, og bedrift-er uten eksport og oljeeksponering ser lysere på fremtiden Bedrifter som primært har private som

kunder ser lysere på fremtiden for eget

fylke (42 poeng) enn de som selger til

andre bedrifter (29 poeng). Trolig spiller

virksomheter innen varehandel en viktig

rolle i forhold til førstnevnte. Bedrifter

uten oljeeksponering er mer positive

til utviklingen i eget fylke (38 poeng)

enn de med oljeeksponering (26–29

poeng). Tilsvarende er bedrifter som ikke

eksporterer (37 poeng) mer positive enn

de som eksporterer (22–29 poeng).

De største bedriftene er langt mindre positive enn øvrige De mindre bedriftene er mer positive

enn de store bedriftene når det gjelder

utsiktene til eget fylke. Blant bedriftene

som har mindre enn 100 millioner kroner

i omsetning varierer svarene noe med

bedriftens størrelse (mellom 31 og 38

poeng). De største bedriftene med over

100 millioner i omsetning, ser mer mørkt

på utsiktene (18 poeng). I sistnevnte gruppe

er det trolig flere bedrifter som både er

eksponert mot petroleum og eksport.

Del 3: bedriftene har dempede forventninger til eget fylke

Del 2: bedriftene er nøkterne i forventningene til norsk økonomi

Blant de spurte bedriftene er det et

betydelig flertall som venter svakere

utvikling i norsk økonomi enn antallet

som venter vekst.

Langt mer positivt i Hordaland enn i RogalandHvordan bedriftene ser på utsiktene for

norsk økonomi, bør være nokså likt i de

ulike fylkene. Svarene viser imidlertid

at bedriftene i Hordaland ser lysere på

fremtiden for norsk økonomi (39 poeng)

enn bedriftene i Rogaland (33 poeng) og

på Agder (34 poeng). Det kan bety at det

negative fokuset på petroleumsrelaterte

virksomheter påvirker fremtidstroen

generelt, og må tas med i vurderingen når

øvrige resultater og svar fra bedriftene

leses og tolkes.

varehandel langt mer positiv enn øvrige

Hvordan ulike bransjer vurderer utsiktene

for norsk økonomi, burde også være

nokså likt. Svarene viser imidlertid at

bedriftene innen varehandel ser lysere på

fremtiden (41 poeng) enn andre bransjer

(33–35 poeng). Dette kan gjenspeile at

varehandelen, som har vært under press

gjennom flere år blant annet forårsaket

av økende konkurranse fra netthandel og

utlandet, i dag fremstår mer konkurranse-

dyktig enn før. Dette bildet støttes også av

at norske husholdninger har god økonomi

og kjøpekraft som følge av lav arbeids-

ledighet og lave renter.

mer positivt i varehandel, bedrifter uten eksport og uten oljeeksponering Bedrifter som primært har kunder som

er privatpersoner og husholdninger,

eksempelvis varehandelen, ser lysere på

frem tiden for norsk økonomi (44 poeng)

enn de som har andre bedrifter som

kunder (29 poeng). De bedrifter som ikke

er eksponert mot olje og gass i det hele

tatt ser lysere (39 poeng) på fremtiden

enn de som har slik eksponering

(27–29 poeng). Det samme slår ut

i forhold til graden av eksport. Bedrifter

med ingen eksport (37 poeng) er mer

optimistiske i synet på norsk økonomi

enn de som eksporterer (26–31 poeng).

De største bedriftene langt mindre positive enn de øvrige Ser vi på de største bedriftene, det vil

si de med over 100 millioner kroner

i omsetning, er et betydelig flertall

negative hva gjelder synet på norsk

økonomi (25 poeng). Det er grunn til

å tro at det i denne kategorien av store

bedrifter er flere bedrifter som både

er eksponert mot petroleum og har

eksport, slik at det er en viss konsistens

med hvordan øvrige funn farges av disse

variablene. Bedrifter som omsetter

for mindre enn 100 millioner kroner,

herunder en betydelig andel innen

varehandelen, ser lysere på norsk

økonomi enn de større bedriftene.

11

BEDRIFTSUNDERSøkElSEN

*) Inkludert bergverk/utvinning/el./gass/damp/VA/renovasjon **) Omsetter mer enn 1/3 i/til olje/gass og har de siste 12 md. begynt å levere til nye sektorer. Det er 13 slike bedrifter.

Resultatene blir gjengitt som en såkalt

diffusjonsindeks der 50 er nøytralt nivå.

Dersom det er flere positive enn negative

svar, blir indeksen høyere enn 50. Dersom

det er flere negative enn positive svar,

blir indeksen lavere enn 50. Indeksen har

tyngdepunkt mot 50. Dette innebærer at

det skal mer for å løfte og senke indeksen

jo lenger man er fra 50.

Følgende seks indikatorer vektes

likt til en hovedindeks:

1. Antall årsverk

2. Omsetning

3. lønnsomhet

4. Investeringer

5. Ordrereserve

6. generell økonomisk utvikling

de siste 12 månedene

undersøkelsen er gjennomført

i samarbeid med TNS gallup.

Respondentene

600 bedrifter har vurdert utsiktene

for de viktigste drivkreftene de

kommende 12 månedene samt

vurdert utviklingen siste 12 måneder.

1

200

414

96

73

70

17

13

61

32

12

495

55

Om respondentene

Total

Industri*

Bygg/anlegg

Varehandel

Annet

Agder

Rogaland

Hordaland

Ingen

Under 1/3

1/3+

Vet ikke

Olje/gass** leverer til nye

Ingen

Under 1/3

1/3+

Vet ikke

Primært BM

Primært PM

Like mye BM og PM

Vet ikke

Under 6 mill.

6–10 mill.

11–20 mill.

21–50 mill.

51–100 mill.

Mer enn 100

Vet ikke

Færre enn 6

6–10

11–15

16–20

Flere enn 20

Vet ikke

n=

600

60

140

200

200

86

86

216

175

228

66

55

112

105

118

99

45

44

345

142

152 *) Inkludert Bergverk/Utvinning/El./Gass/Damp/VA/Renovasjon

**) Omsetter mer enn 1/3 til olje/gass OG har de siste 12 mnd. begynt å levere til nye sektorer(NB! Lav base n=13)

Bransje

Geografi

Omsetning i olje-/gassektoren (andel av omsetning)

Eksport(Andel av omsetningen)

Levert til

Omsetning

Antall ansatte

bransje

geografi

omsetning i olje-/gassektor (andel av omsetning)

Eksport (andel av omsetning)

Levert til

omsetning

Antall ansatte

RUNDEBoRDSDISkUSJoN

12

lavere oljepuls gir puste r om og nye muligheter for næringslivet Hver på sin plass er de sentrale tals personer i regionene, et knippe representanter for Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene. i denne diskusjonen gir de sitt syn på hvor vi står i dag, hvor de tror veksten vil finne sted og hvordan vi i denne delen av landet kan stå enda bedre rustet for fremtiden.

utgangspunktet for diskusjonen er noen av

hovedpunktene fra bedriftsundersøkelsen:

Ordrereserven er god, mens investeringene faller.

Omsetningen opprettholdes, og lønnsomheten

skal opp. Kanskje mest oppsiktsvekkende gitt det

negative mediebildet som er skapt den siste tiden:

Sysselsettingen vil trolig ligge stabilt, selv om vi må

regne med en viss glidning fra olje og gass over

i andre bransjer.

Herman Friele: Det som skjer nå, er alt i alt sunt.

En lavere temperatur innen petroleum er positivt for

kostnadene og gir pusterom og vekstmuligheter for

andre næringer. Og det stimulerer kreativiteten. Selv

tror jeg at vi har et enormt potensial innen alt av mat

og næring fra havet. vi kan høste langt mer herfra

enn det vi gjør i dag. lakseoppdrett er bare én del

av bildet. Hvordan kan vi for alvor få fart på andre

arter – torsk for eksempel?

Kristin Færøvik: Jeg er nok litt mer bekymret, og

da først og fremst i forhold til kompetanse. Sist vi

Rundt bordet denne dagen i desember: Siri M. Kalvig, Arne Austreid, Herman Friele, Morten Helliesen (debatt-leder), Kyrre M. Knudsen, Kristin Færøvik, Ståle Kyllingstad og John G. Bernander.

RUNDEBoRDSDISkUSJoN

13

opplevde en nedgang innen offshore, mistet vi en

hel generasjon dyktige folk. lavere samlet kunnskap

betyr høyere kostnader når de store prosjektene skal

gjøres. vi må selvsagt være forberedt på at markedet

svinger. Men hvis det også denne gang skal bety at

vi mister folk, vil oppturen bli unødvendig dyr.

Ståle Kyllingstad: vi er alltid forberedt på tøffe tider

og at viktige prosjekter kan bli skjøvet i tid. Akkurat

nå er det vel utsettelser verdt 50–60 milliarder.

Jeg skulle likevel ønske vi hadde en eierstyring

i oljeselskapene som fordelte prosjekter og

kapasitets behov mer jevnt ut over. De senere årene

har både oppturene og nedturene vært for bratte.

Kostnadsnivået og kampen om kompetanse blir

deretter. ved siden av olje og gass har jeg tro på

fornybar energi, men det er vanskelig å vite hva

man skal satse på. Jeg mener vi blir best innen de

områdene vi har naturgitte forutsetninger for å kunne

noe om. på våre kanter betyr det vind og bølger,

mens sol vil være mer krevende. Kjernevirksomheten

vår vil fortsatt være oljeservice. For 2014 vil vi levere

et driftsresultat som er mer enn 50 % høyere enn

i fjor. Samtidig reduserer vi investeringsnivået med

bortimot 70 % i påvente av bedre tider.

Siri M. Kalvig: på kort sikt er jo lav oljepris negativt

for regionen vår. Men både lav eller veldig høy

oljepris kan styrke fornybarnæringen. Det er den

sistnevnte næringen som er mitt fokus. Her burde vi

ha kommet mye lenger enn det vi har gjort. Samtidig

har det skjedd mye positivt de senere årene. vi har

fått internasjonale lover og langt strengere miljø-

lovverk her hjemme. vi har FNs klimapanel, og det er

vitenskapelig enighet om det meste av fakta. Men det

skjer lite eller ingenting på hjemmebane. Her burde

Norge generelt og vår region spesielt vært i forkant.

Statoil satser først og fremst ute. Men Johan Sverdrup

eller deler av dette prosjektet, for eksempel, burde

bygges ut med en mer bærekraftig energi. Det haster

også med å få bygget flere kabler slik at vi kan få

eksportert den rene energien vi har et fantastisk

potensial til å produsere.

John G. Bernander: I mitt siste år i NHO var de

årlige investeringene på norsk sokkel omkring

200 milliarder. Noen uker før jul fikk vi rapportert et

2015-nivå noen milliarder under dette. Det er ingen

tvil om at dette merkes, men det er ingen krise.

landbasert industri har god vekst, og kompetanse

og dyktige fagmiljøer skaper nye muligheter. Jeg

er optimist og tror fornybar energi på sikt vil gi høy

vekst. Selv sitter jeg i et miljø hvor vi henter kunnskap

fra vannkraft og prosess industri. vi tar eksosgass fra

forbrenningsanlegg drevet av eksempelvis diesel,

og utnytter restenergien. Alt i alt handler det om

å bruke kunnskapen vi sitter på. Og det betyr også at

kvinners kompetanse må inn. på Agder er det gledelig

å registrere at for første gang er jentene i flertall innen

fordypning i realfag i videre gående skole.

Arne Austreid: De som rammes av omstilling, møter

selvsagt utfordringer. Selv om vi for øyeblikket har

en ledighet på lave 2,3 %, må vi regne med at denne

øker noe. Samtidig skapes det nye muligheter. Jeg er

overbevist om at næringslivet i Hordaland, Rogaland

og Agder også denne gang kommer styrket ut av

omstillingen. I mellomtiden tilpasser mange seg

smart rent økonomisk. For tiden ser vi en betydelig

økning i sparing. Innen personmarkedet er det snakk

om 7–8 % de siste 12 månedene, mens tallene fra

bedrifts marke det er enda høyere. Her er det snakk

om en økning på 25 % det siste året. Bedriftene er

opptatt av å ha penger på kistebunnen.

fornybar energi og næring fra havetBernander: Siden mitt fokus er fornybar energi, vil

dét være satsingen også videre. Her har vi fortsatt

store muligheter. Ta flis som eksempel. Noe av det

mest negative vi har gjort her i landet de senere

år, er å avvikle treforedling. Selv om vi har store

skog ressurser, har vi ikke vært flinke nok her.

Friele: Jeg er så heldig at jeg sitter på en del midler,

men har ennå ikke avklart hvilke områder jeg vil satse

på. Det er vanskelig å stake ut en endelig kurs for

øyeblikket. Det erfaringen tilsier, er imidlertid at

næringsmidler, og da gjerne basert på det maritime,

er et vekstområde.

De senere årene har både oppturene og nedturene vært for bratte.

«Alt handler om å bruke

kunnskaper vi sitter på.»

john g. bernander, Tidligere kringkastingssjef

og direktør i NHO, nå

engasjert innen blant annet

fornybarsatsing på Agder

14

«Vi satser der vi er best,

og for oss er kunnskap det

mest verdifulle.»

kristin færøvik,

påtroppende adm. dir.

for lundin Norge,

inntil nylig direktør ved

Rosenberg Worleyparsons

Sist vi opplevde en nedgang

innen offshore, mistet vi en

hel generasjon.

«Høstens bedriftsunder søkelse

viser optimistiske utsikter for

regionene, tross utfordringer.»

kyrre m. knudsen,

sjeføkonom i SpareBank 1

SR-Bank

RUNDEBoRDSDISkUSJoN

«Ønsker oljeselskapene

fordelte satsingen offshore

på en for alle parter bedre

måte.»

ståle kyllingstad,

gründer og konsernsjef i IKM

Kalvig: Jeg er engasjert både i Storm geo og gwind.

Begge selskapene satser stort på fornybar energi.

gwind har spesialisert seg på mindre, flytende vind-

turbiner. Det er et mer fleksibelt konsept enn de store

prosjektene vi ofte ser innen vind. For eksempel kan

det gi kystnære oppdrettsanlegg nye muligheter for

energiforsyning. Disse kan bytte ut dieselaggregatene

og i stedet hente energien fra miljøriktige løsninger.

Austreid: vårt fokus er på å skape verdier for et

bredt spekter innen næringslivet. Det vil det være

også i fremtiden. ved siden av olje og gass har vi

tro på for nybar energi hvor vi for tiden bygger egen

kompe tanse for å kunne bistå våre kunder best

mulig. Hovedutfordringen med denne energien

er at den ikke kan lagres på samme måte som den

konvensjonelle. Derfor høres eksempelvis mindre

og mer fleksible vindturbiner spennende ut. Kan slike

løsninger gi lønnsomhet, er vi på rett vei.

Bernander: 1,3 milliarder mennesker verden over

har ennå ikke elektrisitet. Her kan vi med vår

kunnskap gjøre noe. Ta Telenors tilstedeværelse

i Myanmar som eksempel. Det er et land hvor det

er stor knapphet på strøm. Det betyr at overalt går

diesel aggregatene. Her kan – og bør – Norge bidra

til en endring. Tenk hva man kan få til med energi fra

biomasse i dette landet.

Kyllingstad: For vår del vil olje og gass fortsatt være

der vi putter pengene våre, i tillegg til det vi måtte

gjøre innen fornybar energi. Men alt det vi driver

med, må være levedyktig. vi kan ikke bygge opp

en næring basert på subsidier.

Færøvik: Jeg er enig. vi trenger et marked med

evne og vilje til å betale for det vi produserer.

Her er det fortsatt et stykke igjen innen eksempelvis

fornybar energi. For vår del vil vi satse enda sterkere

på organisasjon og kunnskap, slik at vi er klare når

markedet igjen svinger seg opp og flere prosjekter

er klare for iverksettelse.

Kalvig: Samtidig er det viktig å forstå at det er en

revolusjon i gang når det gjelder bærekraft. Det betyr

at også kapitalen og eierne vil gjøre stadig riktigere

verdivalg. Jeg synes det er forkastelig at Statoil er

i oljesand, og jeg har ikke sans for argumentet om

at skal noen først drive med slikt, er det best at vi

gjør det. Jeg tror kapitalen vil sette fart på ny og

bære kraftig energi fordi vi simpelthen må det.

Og da vil mye av veksten komme her.

Austreid: la oss være enige om at mange bransjer får

det lettere når prisen på energi går noe ned. Mange

bedrifter rundt oss gjør det nå vesentlig bedre på

grunn av kronekurs og tilgang på kompetente folk.

15

Nå er utfordringene å finne sammen på kryss og tvers av regionsgrensene.

satsing der vi er best fra før Flere sektorer og bransjer er inn. Noen områder er

definitivt ut. vårt panel er sikre på hvor de vil bruke

penger og oppmerksomhet i tiden som kommer.

Friele: logisk sett blir det nei til alt som har med

eksempelvis kull å gjøre. Og generelt sett tror jeg det

blir stadig viktigere at man setter pengene i noe som

skaper positive og viktige verdier, og som bokstavelig

talt gir ren samvittighet.

Færøvik: Hos oss har vi sett nærmere på alternativ

bruk av kompetansen vår. Konklusjonen er at vi blir

ved vår lest. Det betyr de områder hvor vi allerede

er gode. I disse tider hvor man kanskje kan snakke

om et hvileskjær, legger vi enda større innsats inn

mot studieområdet.

Bernander: Det er én ting Norge ikke burde gjøre,

men som det likevel ser ut til å være politisk flertall

for, nemlig å elektrifisere plattformer gjennom kabler

fra land. For meg er det misbruk av høyverdig energi

som kan brukes smartere gjennom de nye kablene

ut mot kontinentet.

Kyllingstad: I IKM velger vi i realiteten bort det meste.

vi har fokus på to områder: olje og oljeservice samt

eiendom. vi har bygget oss ned i drift og vedlikehold,

men tror fortsatt på ingeniørtjenester.

Kalvig: Jeg ville i hvert fall ikke satset på den

tradi sjonelle delen av mediebransjen. Det er

vanskelig å se hvordan den skal kunne overleve

i dagens form. Ellers ville jeg aldri satset på den

tradisjonelle delen av bilindustrien, men heller tenkt

i retning el-biler. vanlige bensinbiler er på vei ut.

samferdsel er nøkkelen

Hordaland, Rogaland og Agder er selve gullkysten

hvor brorparten av verdiskapingen her i landet foregår.

Det viktigste virkemiddelet for å knytte regionene

enda tettere sammen, er veg og samferdsel.

Fisk og andre ressurser fra havet, olje og gass, skips-

fart og fornybar energi i ulike former – mulighetene

er mange, forutsatt at vi klarer å jobbe sammen.

Friele: Her tror jeg både bergensere og sørlendinger

kan lære av Stavangerregionen, hvor politikere

og næringsliv ser mulighetene sammen. Nå er

utfordringen å finne sammen på kryss og tvers av

regiongrensene. Et eksempel på en viktig felles sak,

er togforbindelse mellom Stavanger og Bergen.

Avgang i begge retninger hver halv- eller heltime –

ville ikke det være akkurat passelig?

«Tøffere tider innen olje

og gass gir andre bransjer

bedre vilkår.»

Arne Austreid, administrerende direktør

i SpareBank 1 SR-Bank

«Der er en revolusjon på

gang. Kapitalen vil gjøre

stadig riktigere verdivalg.»

siri m. kalvig,

meteorolog og gründer,

nå også doktor innen

offshorevind

RUNDEBoRDSDISkUSJoN

«Viktig å sette

pengene i noe som

gir god samvittighet.»

Herman friele, forretningsmann og

tidligere ordfører i Bergen

norsk økonomi har hatt en god utvikling de siste 10–15 årene. De siste par årene har også vært bra. for 2015 venter vi fortsatt vekst, men noe lavere enn de foregående årene. Den siste store krisen var på begynnelsen

av 90- tallet, og deretter har nedturene

hatt begrenset omfang og varighet. Både

nedturen i 2001–2002 og finanskrisen

i 2008 ble for holdsvis milde kriser. I 2014 har imidlertid krisevarsler igjen

dominert avisoverskriftene, i første rekke

som følge av nedbemanninger, kostnads-

kutt og lavere investeringer innenfor

petroleumssektoren. Den økonomiske

veksten holder seg imidlertid godt

med nær 2,5 %, som er noe lavere enn

i 2012 og 2013, men likevel bra og nær

det historiske gjennomsnittet på 2,5 %.

lønns- og kostnadspresset og

bekymringen har vært nokså høy

i en del år, men har nå begynt å avta.

norsk økonomi – mer enn olje og gassAv Norges befolkning på 5,2 millioner er

2,6 millioner i jobb. ved utgangen av 2014

er det registrert 93.000 norske bedrifter

med flere enn fem ansatte. Over 22.000

av disse bedriftene, altså om lag en

firedel, holder til på Sør- og vestlandet.

Norsk økonomi består av ulike bransjer

og sektorer. Med solide statsfinanser og

mange ansatte (nær en tredel) er offentlig

sektor dominerende. videre sysselsetter

servicebedrifter en stor andel (35 %),

herunder varehandelen med om lag 15 %.

Industri og bygg/anlegg (begge noe

under 10 %) og annen sekundærnæring

utgjør til sammen 25 %.

Norsk økonomi er avhengig av

petroleums sektoren, men har også flere

ben å stå på. Det har vært god vekst

i eksport av varer og tjenester med

oppgang i både fisk og annen tradisjonell

eksport som følge av svekkelsen av

kronen siden 2013. Olje og gass utgjør

omtrent 50 % av eksporten og en tredel

av investeringene. Det er om lag 250.000

sysselsatte i bedrifter som i hovedsak har

sin virksomhet innenfor sektoren.

statsfinansene er solideNorsk økonomi består av både offentlig

og privat sektor, og det er viktig at

dette inngår i en samlet vurdering

av norsk økonomi. Norge er så mye

mer enn petroleum. Det er mange

jobber innen offentlig sektor, og det

er betydelige investeringer i offentlig

sektor. Infrastrukt ur utbygginger i vår

region, herunder tunneller i Rogaland,

veier på Agder og bybane i Hordaland,

illustrerer dette. I privat sektor er

bolig investeringene viktige. Norske

statsfinanser er solide. Oljefondet er rundt

6000 milliarder kroner og vokser fortsatt.

Handlingsregelen demper pengebruken

samtidig som den gir mulighetsrom til

å bruke mer i dårlige tider.

Lav arbeidsledighet i norgeArbeidsledigheten i Norge er lav.

Kun 2,7 % arbeidstakere er registrert

ledige hos NAv, mens AKu-ledigheten

som er et bredere mål for ledighet, er

3,7 % (denne måles ut fra SSBs arbeids-

kraftundersøkelse). Til sammenligning

er ledigheten i våre nabo land Sverige

og Danmark henholdsvis 8 % og 6,7 %,

og i eurosonen er den 11 %. ledigheten

er lav i hele Norge. I Aust- og vest-Agder

er registrert ledighet (NAv) henholdsvis

3,1 % og 2,7 %, i Hordaland er den 2,2 %

og i Rogaland 2,3 %.

NoRSk økoNomI

16

2015 vil bli et hvileskjær

7

6

5

4

3

2

1

0

-1

-2

BNP, markedsverdi

BNP Norge årlig

1970

1971

1972

1973

1974

1975

1976

1977

1978

1979

198

0

198

1

198

2

198

3

198

4

198

5

198

6

198

7

198

8

198

9

199

0

199

1

199

2

199

3

199

4

199

5

199

6

199

7

199

8

199

9

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

20

14

BNP. Fastlands-Norge, markedsverdi

bnP norge årlig

bnP, markedsverdi bnP, fastlands-norge, markedsverdi

NoRSk økoNomI

17

ledigheten har økt noe det siste året.

Det har i mange år vært høyere lønns-

og kostnadsvekst i Norge enn i de

land vi handler med. Noe høyere ledighet

og flere ledige ressurser demper isolert

sett denne bekymringen nå.

ser nokså lyst på fremtidenBlant gode indikatorer for tilstanden

i norsk økonomi og utsikter finner vi

under søkelser om bedriftenes forvent-

ninger (som denne vi gjennomfører).

Norges Bank utfører en slik undersøkelse

for bedriftene i Norge. Den heter

Regionalt nettverk. Den siste ble publisert

i slutten av november 2014 og viser at

bedriftene i Norge venter en vekst på om

lag 2 %. Resultatene her viser dempet

utvikling innen oljeservice, herunder

varehandel samt bygg og anlegg, mens

det går bedre i hjemmemarkeds industrien

og for eksportbedrifter. videre venter

bedriftene et uendret investe rings nivå

fremover, mens det ventes flere syssel-

satte og bedre lønnsomhet. Flere melder

om økt kapasitetsutnyt ting og økt

tilgjengelighet av arbeidskraft.

Et lite hvileskjær for norsk økonomiOffentlig sektor er solid, og vi venter

vekst også i 2015. Det blir et viktig

bidrag til norsk økonomi. videre er

hus holdningenes økonomi god, og privat

konsum ventes også å bidra til vekst neste

år. Investeringene er noe mer usikre. vi

venter dempet utvikling i petroleum- og

boliginveste ringer, og disse to faktorene

gir således et mer nøytralt bidrag neste

år. I lys av dette anslår vi en vekst i norsk

økonomi på mellom 1,5 % og 2 % til neste

år. Dette er noe lavere enn det vi opplevde

i 2014 og lavere enn den norske trend-

veksten på 2,5 %. usikker hetene Norge står

overfor til neste år, knytter seg i hovedsak

til petroleum, verdens øko nomisk utvikling

og eksport, som påvirkes av lav oljepris og

svak valuta. Et langvarig oljeprisfall kan der-

imot bedre utviklingen i verdensøkonomien.

300

250

200

150

100

50

0

Mrd kroner

I alt – oljeinvesteringer, mrd kroner

Oljeinvestering

198

5

198

6

198

7

198

8

198

9

199

0

199

1

199

2

199

3

199

4

199

5

199

6

199

7

199

8

199

9

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

20

14

oljeinvestering

i alt – oljeinvesteringer, mrd kroner

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0

Antall sysselsatte

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

20

14

Rogaland

Hordaland

Aust-Agder

Vest-Agder

Antall sysselsatte

Rogaland

Aust-Agder

vest-Agder

160

140

120

100

80

60

40

20

0

Future, forventet pris om 3 år, USD/fat

Oljepris

Jan

- 1

970

Jan

- 1

972

Jan

- 1

974

Jan

- 1

976

Jan

- 1

978

Jan

- 1

98

0

Jan

- 1

98

2

Jan

- 1

98

4

Jan

- 1

98

6

Jan

- 1

98

8

Jan

- 1

99

0

Jan

- 1

99

2

Jan

- 1

99

4

Jan

- 1

99

6

Jan

- 1

99

8

Jan

- 2

00

0

Jan

- 2

00

2

Jan

- 2

00

4

Jan

- 2

00

6

Jan

- 2

00

8

Jan

- 2

010

Jan

- 2

012

Jan

- 2

014

Spotpris, USD/fat

oljepris

future, forventet pris om 3 år, usD/fat

spotpris, usD/fat

16

14

12

10

8

6

4

2

0

Valutakurser. Målt mot norske kroner

Jan

- 1

971

Jan

- 1

973

Jan

- 1

975

Jan

- 1

977

Jan

- 1

979

Jan

- 1

98

1

Jan

- 1

98

3

Jan

- 1

98

5

Jan

- 1

98

7

Jan

- 1

98

9

Jan

- 1

99

1

Jan

- 1

99

3

Jan

- 1

99

5

Jan

- 1

99

7

Jan

- 1

99

9

Jan

- 2

00

1

Jan

- 2

00

3

Jan

- 2

00

5

Jan

- 2

00

7

Jan

- 2

00

9

Jan

- 2

011

Jan

- 2

013

Jan

- 2

015

Euro Amerikanske dollar Britiske pund

valutakurser. målt mot norske kroner

Euro Amerikanske dollar

britiske pund

Hordaland

TEmA: olJE og gASS

18

mer ustabil oljepris kan åpne for nye forretningsmodeller

De husker begge lille julaften 2008, dagen da oljeprisen nådde senere års lavmål. 34 dollar fatet skremte stort sett alle. Høsten 2014 er det igjen usikkerhet om utviklingen. trolig må vi forberede oss på en periode med lav og ustabil oljepris. Det mener professor i økonomi ved universitetet i stavanger, klaus mohn, og sjef-økonom i sparebank 1 sR-bank, kyrre m. knudsen.

Signalene den siste tiden markerer en ny

holdning fra OpEC, som nå synes å være

mindre opptatt av å redusere produk sjon

for å støtte prisen, samt av politikk

gjennom forholdet til blant andre IS.

Det ble bekreftet på det halvårlige møtet

i slutten av november. Markedet reagerte

selvsagt umiddelbart, og oljeprisen falt.

Spesielt krevende er situasjonen for dem

som eier og produserer oljen. Fallet

i Statoil-aksjen i etterkant av møtet

gjenspeiler trolig at OpECs beslutning

medførte en nedgang i markedets

forventning til oljeprisen. Trolig snakker vi

om seks–tolv måneder før prisen eventuelt

stabiliseres på et høyere nivå igjen som

følge av at lav pris etter hvert vil gi økt

etterspørsel og dempet tilbud.

Det er i tider som dette at det er viktig

med robuste feltplaner og -utbygginger

på sokkelen, prosjekter som tåler en støyt.

Informasjon fra norsk sokkel indikerer at

prosjektene er blitt testet mot en oljepris

på omkring 80 dollar per fat. gjennom-

snittskostnaden er lavere enn dette,

omkring 50–60 dollar per fat på sokkelen.

Det betyr at marginale og nye prosjekter

kan slite med en ustabil og lavere oljepris.

Hell i uhell er det imidlertid at prosjekter

som Johan Sverdrup, det største på norsk

sokkel på mange år, er lønnsomt selv med

en oljepris på under 40 dollar per fat.

økonomisk sterk ryggrad kan avgjørelavere oljepris betyr likevel lavere

inntekter for dem som eier og produserer

energien, noe som kan dempe vilje og

evne til å investere. Følgen kan være at

felt og prosjekter som i utgangspunktet

er regningssvarende, vil bli skjøvet på eller

lagt i skuffen.

En slik utvikling kan komme til å skape

en ny situasjon i olje- og gassmarkedet.

Hvis én eller flere store aktører ikke har

finansiell ryggrad eller vilje til å bære nye

prosjekter, gir det samtidig muligheter

for andre. Det gjelder hele verdikjeden

for petroleum. Stavangerregionen har

flere kapitalsterke miljøer hvor den typen

tenkning er fremtredende, mener Kyrre

M. Knudsen. Han trekker også frem at

flere ledende internasjonale fond har en

nokså lav andel innen energisektoren

og kan være klare for et langt tyngre

engasjement her dersom mulighetene

TEmA: olJE og gASS

19

blir gode. Således kan store og tunge

Statoil, dersom selskapet velger en

defensiv strategi, bli utfordret av aktører

i markedet som har økonomisk ryggrad

til å satse.

mye olje fra usATil grunn for den totale situasjonen innen næringen, ligger også et mye

mer fragmentert, sammensatt og mer

uforutsigbart marked enn tidligere.

Det er for eksempel tilfellet med skiferolje

i uSA, et marked med mange tusen

aktører og pro sjekter. Ingen tvil om at

produk sjonen fra disse teknologisk enkle

anleggene, hvor en brønn kan tømmes

på to år, påvirker marke det. på sikt kan

dette bidra til et noe lavere utfallsrom for

oljeprisen, fordi produksjon forholdsvis

raskt kan økes og trappes ned dersom

prisbildet endres.

Lavere oljepris også positivtKlaus Mohn og Kyrre M. Knudsen

understreker at lavere oljepriser har også

positive sider ved seg. verdensøkonomien

styrkes. Det igjen er godt nytt for norske

bedrifter som eksporterer. I tillegg ser vi

at når oljeprisen faller, svekker kronen

seg, noe som skaper muligheter for både

eksportører og importører.

– Skadene forårsaket av en lavere

olje pris, er først og fremst avhengig av

hvor sterkt næringslivet er eksponert

mot nettopp denne næringen. Slik sett kan

utfordringene bli mest merkbare i områder

hvor det ligger mye petroleumsrelatert

industri, eksempelvis våre regioner.

Er festen over, vil mange vite i disse tider.

– Den er over i den forstand at vi ikke kan

regne med samme vekst de neste

ti årene som det vi har opplevd de

ti forrige. Men aktivitetsnivået vil forbli

høyt og nær rekordnivåer, fremhever

Klaus Mohn. Samtidig er det viktig at man,

spesielt innen olje og gass og i deler av

næringslivet som lever av denne næringen,

klarer å omstille seg. Det handler om å få

bukt med kostnads nivået. Det betyr at den

enkelte må være forberedt på en periode

med lavere vekst i lønninger. ved siden

av at det kan gi den enkelte utfordringer,

vil eksempelvis også det offentlige merke

lavere skatte inngang. Boligprisene kan

påvirkes. Og, ikke minst: Flere må nok

være forberedt på å skifte jobb og bransje,

og det kanskje til et arbeid som ikke er

så godt betalt som det de har hatt.

Råd for ny vekstIkke noe er så galt at det ikke er godt

for noe, fremholder Kyrre M. Knudsen.

– Ser vi på denne regionen, har vi de

beste forutsetninger for å takle endring.

Det har vi hatt tradisjon for fra silda

forsvant i 1871 og frem til i dag. Krise

betyr både trussel og mulighet. Fra 1873

drev Stavanger preservering produkt-

utvikling som senere resulterte i eksport til

over 40 land. Rosenberg ble også etablert

i tiden etter at sildefisket hadde passert

toppen på slutten av 1800-tallet. Alt er

mulig, og vi vil klare utfordringene også

i årene som kommer. De som vil vinne

denne kampen, er de tilpasningsdyktige

med kunnskap, nettverk og kapital.

Både Klaus Mohn og Kyrre M. Knudsen

er samtidig ydmyke for at de som kjenner

omstillingen direkte på kroppen, vil

kunne oppleve tøffe tider. Det er lett

å snakke varmt for omstilling, men langt

vanskeligere å stå midt i den, fremholder

begge to.

Det beste rådet til bedriftsledere som

skal legge grunnlaget for ny vekst?

– Bygg videre på det man er best til og se

etter nye muligheter. Følg nøye med på

horisonten, avdekk trender og analysér

hvilke virkninger disse kan gi. vær tett på

de viktigste kundene og forsøk å se hvilke

endringer som driver deres atferd. Man kan

heller ikke lenger ta markedsveksten for

gitt. I skiftende tider må man derfor gjøre

en skarp strategisk jobb for å legge grunn-

laget for verdiskaping i årene fremover.

Fremtidens vinnere er de bedriftene som

klarer å tilpasse og omstille seg, konsta terer

Klaus Mohn og Kyrre M. Knudsen.

vær tett på de viktigste kundene og forsøk å se hvilke endringer som driver deres atferd.

vERDENSøkoNomI

20

lavere oljepris løfter verdensøkonomien

moderat vekst etter finanskrisenI årene etter finanskrisen har veksten i verdens -

øko nomien vært moderat. Så også i 2014. Det er

fortsatt fremvoksende økonomier, og særlig Kina,

som bidrar til å løfte veksten.

vekstbildet i verden støttes for tiden av lave renter

og annen stimuli fra sentralbanker (ekspansiv

penge politikk) og offentlig pengebruk (ekspansiv

finanspolitikk).

Lavere oljepris kan gi løft i 2015lavere oljepris er bra for store deler av verden

fordi de fleste land er importører, og lavere pris betyr

redusert energikostnad. veksten i verdensøkonomien

øker derfor med lavere pris. Analyser viser at et

olje prisfall på 10 dollar per fat gir om lag 0,2

prosentpoeng høyere vekst. Statistisk sentralbyrå

gjorde i november 2014 en tilsvarende analyse

for Norge, og den viser at den økonomiske veksten

i årene 2015–2017 er henholdsvis 0,2, 0,4 og 0,7

prosentpoeng lavere med en oljepris på omkring

70 dollar per fat enn med pris på 105.

usA vokser videre etter løft i 2014

uSA, verdens største økonomi, har hatt moderat

vekst i 2014. Året begynte svakt, men tok seg godt

opp. Bedriftene har hatt en god utvikling, og arbeids-

ledigheten er blitt redusert til 6 %. Sammen med lave

renter, bedring i boligmarkedet og børsoppgang har

dette bidratt til optimisme blant konsumentene. Den

amerikanske økonomien vokste i 2014 omkring 2 %.

For 2015 venter vi at veksten tar seg noe opp til 3 %.

Dempet i Europa, men kan overraske positivt Europa hadde i 2014 en motsatt utvikling sammen-

lignet med uSA. Det var en god start på året, men

mer dempet. Den økonomiske veksten, samt

inflasjonen, er lav i euroområdet. Samtidig forblir

arbeids ledigheten på høye nivåer, i overkant av 10 %.

Det er imidlertid store forskjeller mellom land, med

Tyskland i tet og svakt i Sør-Europa. Fremover vil den

svakere valuta kursen, lavere energipris og støtte-

tiltak fra sentralbanken kunne løfte Europa. Dermed

kan Europa for første gang siden før finanskrisen

overraske positivt. vi venter at euroområdet vil ha

moderat vekst i 2015 med 1,3 %. Den største usikker-

heten knytter seg til Krim-krisen og forholdet mellom

Russland og Europa samt hvordan dette påvirker

handel og kapital strømmer i og mellom regionene.

kinas vekst dempes, men fortsatt høyKina har de siste 30 årene hatt en gjennomsnittlig

årlig økonomisk vekst på 10 %, men denne har

dempet seg noe i det siste, og vekstraten er nå

i området 7–7,5 %. vi anslår at den økonomiske

veksten i Kina vil bli omkring 7 % neste år og

dempes moderat de kommende årene slik at

den er 4–5 % ved inn gangen til 2020-tallet.

Kinesiske myndigheter ønsker stabilitet og har både

finans- og pengepolitiske virkemidler. Den største

risikoen de nærmeste par årene gjelder eiendoms-

og kredittmarkedet, mens på lengre sikt er de

samlede utslagene av alle reformer som nå pågår,

mer usikre.

FoRvENTNINgER

21

kostnader, lønnsnivå og et krevende arbeidsliv på agendaen i NHo og lo

fra hver sin side av bordet er partene i arbeidslivet bekymret for situasjonen i næringslivet denne vinteren. nHo i regionene har fokus på effektivitet, konkurranseevne og kostnadsnivå, mens Lo ser mørkt på det man mener blir et mer brutalt arbeidsliv. – Kostnadsutviklingen de siste årene har

vært formidabel – igjen. Når etterspørsel

og priser faller, og markedet strammes

til, skal det ikke mye til før kostnadene

blir høyere enn inntektene. Det som

er spesielt denne gang, er at operatør-

selskapene er i full gang med prosesser

der de ser på egen arbeidsmåte, og setter

spørsmålstegn ved hvor og hvordan man

kan drive mer effektivt og smart. uten

å gå på akkord med sikkerheten, er målet

å arbeide mer kostnadseffektivt. Og

underleverandørene følger opp i sin jakt

på smartere og mer effektive måter å løse

oppdragene på, sier NHO.

Hvordan kostnadene skal kuttes, vil ikke

NHOs Hallvard Ween gå i detaljer om.

Men han medgir at vi blant annet må ta

diskusjonen om arbeidstidsordningen på

sokkelen, og se på det generelt sett høye

lønnsnivået man finner her.

– Det er ikke arbeidstakernes ansvar, men

det er klart at en del yrkesgrupper innen

olje og gass har svært høye lønninger.

Smitteeffekten til andre bransjer har vært

betydelig. Spørsmålet er hvor lenge vi har

råd til å bevilge oss slike privilegier, mener

man i NHO.

Både NHO og lO i Hordaland, Rogaland

og Agder-fylkene er bekymret for lærling-

situasjonen i en tid hvor bedriftene sliter

mer enn før. Det er bred enighet om at

satsingen på yrkesutdanning må fortsette

som før, og at dyktige ungdommer med

fagbrev er selve såkornet i arbeidslivet

og en garantist for fortsatt verdiskaping.

lOs Øystein langholm Hansen mener

både situasjonen i næringslivet samt

den politiske situasjonen, vil kunne

gi utfordringer ut over i 2015.

– Selv om vi er inne i en omstillingstid,

ser mange av de som spørres, positivt

på utviklingen og mulighetene. Jeg

er ikke nødvendigvis like optimistisk.

Med bakgrunn i det vi ser i Europa for

øvrig, mener vi de sosiale forskjellene

stadig blir større. Jeg er også redd for at

forslaget til endring av Arbeidsmiljø loven

vil kunne skape økte forskjeller og uro

i arbeidslivet. permit teringsreglene som

ble endret i 2014, har ført til mange og

unødvendige opp sigelser. Når det nå

åpnes for midlertidige ansettelser, tror

vi dette vil skape enda mer uro blant

arbeidstakerne. Det vil ikke bidra positivt

til verdiskapingen, sier Hansen.

lO-ledelsen i Rogaland er spesielt

bekymret for unge i etableringsfasen,

...ta diskusjonen om arbeids tidsordningen på sokkelen, og se på det generelt sett høye lønns nivået man finner her.

FoRvENTNINgER

22

og det presset disse møter på grunn

av eksempelvis høye bokostnader.

– unge er de som stiller svakest i arbeids-

markedet. Det er klart at denne gruppen

ikke akkurat får det lettere når man åpner

for midlertidige ansettelser, sier Øystein

langholm Hansen.

• LedighetstalleneforHordaland,

Rogaland og Agder støtter de store

utviklingstrekkene i regionene. Så

langt er ikke tallene dramatiske, selv

om et skille mellom varsling og faktisk

iverksettelse av eksempelvis oppsigelser

kan gjøre at statistikken kan utvikle seg

negativt ut over vinteren.

• Rogalandhaddevedutgangenav

november en ledighet på 2,3 %, opp

fra 1,8 % for ett år siden. Det er også

her omstillingen innen olje og gass

slår klart mest ut.

• ServipåHordaland,varledigheten

i november 2014 2,2 %, også det

opp, om enn mindre enn økningen

i Rogaland.

• ForhenholdsvisVest-ogAust-Agder

var ledighetstallene 2,7 % og 3,1 %.

I begge fylker er dette en nedgang.

Ifølge NAv er den yrkesgruppen som øker

mest i statistikken, ikke uventet ingeniører.

De følges også av en økt ledighet blant

ansatte som arbeidet med IKT.

– Når man ser på hvor mange som er

sysselsatt innen olje og gass, er ikke disse

tallene veldig dramatiske. vi er imidlertid

spent på hvordan de varslede tiltakene

fra en del bedrifter i bransjen tidligere

på høsten, vil slå ut ut over vinteren.

Her venter vi noe høyere tall. I september

fikk vi noe over 2000 varsler om mulige

oppsigelser i vår region, måneden etter

vel 1000. Erfaringsmessig må vi regne

med at 50–60 % av disse faktisk vil kunne

bli iverksatt, sier rådgiver gustav Svane

ved NAv Rogaland.

Selv om tallene i seg selv er negative

og konsekvensene for dem som rammes

er betydelige, har NAv positive erfaringer

med eksempelvis ingeniørers evne til

å skaffe seg ny jobb igjen. Derfor mener

gustav Svane og hans kolleger i de ulike

regionene at denne situasjonen trolig går

seg til etter hvert.

langt mer bekymret er man også her for

situasjonen for lærlingene. I eksempelvis

Rogaland, som tradisjonelt har vært

nasjonalt ledende i satsing på lærlinger,

oppfordrer NAv bedriftene til å ta inn flere

unge og tenke langsiktig. private så vel

som offentlige virksomheter må være seg

sitt ansvar bevisst her, mener NAv.

Unge er de som stiller svakest i arbeidsmarkedet

INvESToRTRENDER

23

De viktigste tallene for 2014 – og utsiktene for 2015

verden

usA (s&P 500)

oslo børs (hovedindeks, sektorer)

Energi

underleverandører olje og gass

boring

fornybar energi

fisk og havbruk

industri inkl. bygg og anlegg

bank og forsikring

Aksjeindekser 2014* P/b** P/E*** utsikter 2015

Opp 2,9 %. vekst i verdens-

økonomien gir grei inntjening

for selskapene.

Opp 11,4 %. Aksjer er blitt enda

dyrere som følge av positiv

utvikling i uSA.

Opp 5,0 %. Tynges av nedgang

i oljeprisen, men andre sektor-

er har gitt god avkastning.

Ned 18,9 %. gjelder både

produsenter og leve ran dører

som er preget av oljepris.

Ned 32,4 %. lavere oljepris

og kostnadsfokus har gitt

betydelige utslag.

Ned 58,4 %. Kostnads fokuset

gjelder spesielt denne sekto ren.

Seadrill kuttet utbyttet.

Opp 8,2 %. Betydelig

restruk tu rering av sektoren.

Opp 46,0 %. gode priser

og gunstig valutakurs bidrar

positivt.

Ned 6,2 %. Stabilt for bygg

og anlegg. Oljerelatert industri

trekker ned.

Opp 6,2 %.

lave renter kan gi løft

i aksjekursene.

Høye aksjepriser begrenser

oppsiden.

lavt priset. Høyere oljepris

og endring i stemningen i olje -

bransjen kan bidra til oppgang.

Betydelig oppside hvis oljeprisen

snur, kostnadstiltakene virker og

aktiviteten opprett holdes.

Fokuset på kostnader vil

fortsette. Men vi tror utviklingen

vil vendes positivt i løpet av året.

Tilbudsvekst sammen med

kraftige kutt i oljeinvesteringer

fører til fallende rater og kortere

kontrakter. Fortsatt nedsiderisiko,

men enkelte selskaper i sektoren

har falt for mye og vil stige i 2015.

Stadig mer positivt investorfokus.

Markedsutsikter og valutakurs

gir gode utsikter, men høy

prising begrenser oppsiden.

Offentlig satsing på infrastruktur

gir styrefart. Eksportbed rifter

nyter godt av valutakurs.

Har potensial.

uroen i marke dene styrker

bankenes posisjon.

2,1

2,8

1,5

1,1 (Statoil)

1,8 (AKSO)

0,6 (Subsea7)

0,8 (Seadrill)

0,7

(REC Silicon)

2,6

(Marine Harvest)

11,2 (NHY)

4,0 (veidekke)

1,2 (DNB)

17,5

20,0

12,5

10,0 (Statoil)

9,5 (AKSO)

5,1 (Subsea7)

4,4 (Seadrill)

16,3

(REC Silicon)

14,5

(Marine Harvest)

28,9 (NHY)

13,5 (veidekke)

9,0 (DNB)

*) Endring i børsverdi i 2014 **) Pris/bokført verdi, per utgangen av 2014 ***) Pris/inntjening, per utgangen av 2014

www.sr-bank.no