KONSEKVENSUTREDNING VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER

KONSEKVENSUTREDNING

VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN

• 132 kV HALMSTAD – RÅDE – FJÆRÅ

• 132 kV HASLE – RÅDE • NY RÅDE TRANSFORMATORSTASJON

Hafslund Nett Konsekvensutredning 132 kV kraftledning i Østfold side 2

Sammendrag.

Denne konsekvensutredningen er basert på utdrag fra fagrapportene som er laget i forbindelse med at Hafslund Nett søker konsesjon for å bygge nye 132 kV kraftledninger i Østfold, samt vurderinger av utvidelser på transformatorstasjoner som berøres av tiltaket. Fagrapportene har tatt utgangspunkt i utredningsprogrammet fastsatt av Norges vassdrags‐ og energidirektorat (NVE) og Miljødepartementet 7. april 2011.

Omsøkte traséalternativ for ledningene Hasle‐Råde, Halmstad‐Råde‐Fjærå og utvidelsen av Råde transformatorstasjon, er vurdert ut fra landskapsinnvirkninger, påvirkning på kulturminner/‐miljø, naturmangfold og frilufts‐/og reiseliv. I tillegg er det gjort er det gjort faglige vurderinger i forhold til nærings‐ og samfunnsinteresser, arealbruk, elektromagnetiske felt og forurensning. Tiltaket med å trygge strømforsyningen og bedre overføringskapasiteten i ledningsnettet i Østfold fylke, er ikke uten konsekvens innenfor noen av fagområdene. Utredningene viser til at Hasle‐Rådes traséalternativ 2 med noen trasétilpasninger, er det alternativet som har minst konsekvens der nye ledningstraséer presenteres. Å gjenbruke ledningstraséer og utvide transformatorstasjoner, er vurdert til å ha mindre til ingen konsekvens for miljø, naturressurser og samfunn. Konklusjonen i utredningene påvirker ikke Hafslund Netts prioritering av traséalternativ/tiltak.

Fagrapportene for landskap og visualiseringer, kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold og frilufts‐/og reiseliv, samt vedlegg til denne konsekvensutredningen, ligger i sin helhet i vedlegg 2.


Innhold 1 Tiltaksbeskrivelse. ........................................................................................................................... 6

1.1 Teknisk beskrivelse 132 kV ledninger ...................................................................................... 6

1.2 Teknisk beskrivelse stasjoner .................................................................................................. 7

1.3 Trasébeskrivelse ...................................................................................................................... 9

1.3.1 Hasle – Råde .................................................................................................................... 9

1.3.2 Halmstad ‐ Råde – Fjærå ............................................................................................... 10

2 Metode .......................................................................................................................................... 12

3 Landskap og visualiseringer ........................................................................................................... 12

3.1 Verdivurdering ....................................................................................................................... 12

3.2 Hasle – Råde .......................................................................................................................... 13

3.3 Halmstad – Råde ‐ Fjærå ....................................................................................................... 15

3.4 Avbøtende tiltak .................................................................................................................... 16

3.5 Oppsummering av landskapsvirkninger og konsekvenser .................................................... 17

4 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø ................................................................................... 18

4.1 Definisjon av type kulturminner og kulturmiljø. ................................................................... 18

4.2 Metode .................................................................................................................................. 18

4.3 Kulturhistoriske verdier ......................................................................................................... 18

4.4 Konsekvenser Råde stasjon med vegalternativ ..................................................................... 19

4.5 Konsekvenser Hasle‐Råde ..................................................................................................... 19

4.6 Konsekvenser Halmstad‐Råde‐Fjærå .................................................................................... 21

4.7 Beslutningsrelevant usikkerhet ............................................................................................. 21

4.8 Oppfølgende undersøkelser .................................................................................................. 21

4.9 Avbøtende tiltak Hasle‐Råde ................................................................................................. 21

4.10 Avbøtende tiltak Halmstad‐Råde‐Fjærå ................................................................................ 22

5 Konsekvenser for naturmangfold .................................................................................................. 23

5.1 Plan‐ og influensområde ....................................................................................................... 23

5.2 Vurdering av konsekvenser ................................................................................................... 23

5.3 Avbøtende tiltak .................................................................................................................... 24

6 Friluftsliv og reiseliv ....................................................................................................................... 25

6.1 Metode og datagrunnlag ....................................................................................................... 25

6.2 Statusbeskrivelse og verdivurdering – friluftsliv ................................................................... 25

6.3 Konsekvenser – friluftsliv ...................................................................................................... 27

6.3.1 Anleggsfasen .................................................................................................................. 27


6.3.2 Driftsfasen ..................................................................................................................... 27

6.3.3 Utvidelse av Råde transformatorstasjon ....................................................................... 32

6.4 Avbøtende tiltak ‐ friluftsliv ................................................................................................... 32

6.4.1 Anleggsfasen .................................................................................................................. 32

6.4.2 Driftsfasen ..................................................................................................................... 32

6.5 Statusbeskrivelse og verdivurdering – turisme og reiseliv .................................................... 33

6.5.1 Hasle– Råde ................................................................................................................... 33

6.5.2 Halmstad – Råde – Fjærå ............................................................................................... 33

6.6 Konsekvenser – turisme og reiseliv ....................................................................................... 34

6.6.1 Anleggsfasen .................................................................................................................. 34

6.6.2 Driftsfasen ..................................................................................................................... 34

7 Konsekvenser for nærings‐ og samfunnsinteresser ...................................................................... 36

7.1 Landbruk og skogbruk ........................................................................................................... 36

7.1.1 Områdebeskrivelse ........................................................................................................ 36

7.1.2 Metode .......................................................................................................................... 36

7.1.3 Status og verdivurdering ............................................................................................... 37

7.1.4 Omfang og konsekvens ................................................................................................. 37

7.2 Hasle‐Råde ............................................................................................................................. 37

7.2.1 Alternativ 1 .................................................................................................................... 37

7.2.2 Alternativ 2 .................................................................................................................... 38

7.2.3 Alternativ 3 .................................................................................................................... 38

7.3 Halmstad‐Råde‐Fjærå ............................................................................................................ 39

7.4 Konsekvensgrader ................................................................................................................. 40

7.5 Råde transformatorstasjon med adkomstvei ........................................................................ 40

7.6 Forslag til avbøtende tiltak jord‐ og skogbruk ....................................................................... 40

7.7 Luftfart og kommunikasjon ................................................................................................... 40

7.8 Lokalt næringsliv .................................................................................................................... 41

8 Arealbruk og forhold til eksisterende planer ................................................................................ 43

8.1 Arealbruk og rettigheter ........................................................................................................ 43

8.2 Regionale planer .................................................................................................................... 43

8.3 Kommunale planer ................................................................................................................ 44

8.4 Konsekvenser for arealbruk og forholdet til eksisterende planer......................................... 46

8.5 Konsekvenser i forhold til bygninger ..................................................................................... 47

8.5.1 Halmstad – Råde ‐ Fjærå ............................................................................................... 47


8.5.2 Hasle‐Råde ..................................................................................................................... 48

9 Elektromagnetisk felter og støy .................................................................................................... 49

9.1 Generell kunnskapsstatus om kraftledninger og helse ......................................................... 49

9.2 Beregnet magnetfeltstyrke og avstander til bebyggelse....................................................... 49

10 Forurensning ............................................................................................................................. 51

10.1 Støy fra kraftledninger .......................................................................................................... 51

10.2 Støy fra transformatorstasjoner ............................................................................................ 51

10.3 Forurensningskilder ............................................................................................................... 52

10.4 Drikkevannsinteresser ........................................................................................................... 52

11 Referanseliste ............................................................................................................................ 54


1 Tiltaksbeskrivelse.

Hafslund Nett bygger nye kraftledninger i Østfoldnettet for å sikre strømforsyningen. Dette gjøres ved å etablere en 132 kV ringforbindelse mellom nettet under Hasle og nettet under Tegneby. Hafslund Nett søker om å bygge to nye ledninger:

• Ny 132 kV ledning Hasle – Råde • Ny 50(132) kV dobbeltkurs ledning Halmstad – Råde – Fjærå

Figur 1. Oversiktskart Hasle ‐ Råde og Halmstad ‐ Råde ‐ Fjærå

132 kV ledningen Hasle – Råde er en helt ny forbindelse mellom Hasle og Råde og vil utgjøre øst‐vest forbindelsen i en nye 132 kV ringforbindelse i Østfold. Ledningen planlegges i stor grad parallelt med Statnetts ledninger på strekningen.

Ny 50(132) kV dobbeltkursledning Halmstad – Råde – Fjærå planlegges som følge av økt forbruk i Råde kommune, og behov for økt overføringsevne mellom Fredrikstad og Moss. Ledningen erstatter eksisterende ledning på strekningen og vil i stor grad gå i samme trasé.

1.1 Teknisk beskrivelse 132 kV ledninger

Ledningene vil bli bygget som gittermaster i stål eller som rørmaster i stål eller kompositt. Mastene vil bli bygget for 132 kV driftsspenning, men Halmstad – Råde – Fjærå vil i første omgang driftes på 50 kV. Det er aktuelt å bruke forskjellig type master på deler av traséene. Der hvor det er parallellføring med eksisterende ledninger, planlegges det på noen strekninger å henge opp ledningene på felles masterekker (trippelkurs), se kapitel 1.3.

Høyden på ledningene vil normalt være ca. 12‐18 meter til laveste travers. Master med vertikalt oppheng vil normalt være ca. 20‐28 meter høye.

Hafslund

Type

Travers

Systemsp

Strømfør

Toppline

Isolatore

Rettighet

Avstand

1.2 Te

Hasle traav Råde

Råde trakV og 5 nbehov fonord. Lo

d Nett

Spesifikasjon

penning

rende liner

er

er

tsbelte

ytterfase ‐ ytte

eknisk beskr

ansformatortransformat

ansformatorsnye felt på 4or å bygge nykaliseringen

Konsek

Tabell 1. Te

n

1

Ekp

St

1

S4

E

Hk

Insep

erfase N

rivelse stasjo

stasjon eies torstasjon vil

stasjon må u8 kV samt sey vei inn til st av stasjonen

kvensutredn

eknisk spesif

1a 1

nkeltkurs. Gitteompositt/stål elanoppheng fo

tåltravers

32 kV (145 kV)

Simplex. Al 59‐8454 (Halmstad –

n toppline med

Hengeisolatorekompositt

nntil 40 meter,enterlinjen. Noarallellføring

Normalt ca. 8 m

oner

av Statnett. l nødvendige

tvides med ceksjoneringsftasjonen. Den og nødven

ing 132 kV kr

ikasjon av ak

b 1c

ermast i stål, røeller portalmastr lange spenn.

865 (Hasle – Rå– Råde ‐ Fjærå)

d OPGW på hele

r av herdet glas

20 meter ut til oe redusert i for

eter, 10‐11 m f

De øvrige ste utvidelser s

ca. 1,5 daa. Sfelt. I forbindet foreligger tdig utvidelse

raftledning i

ktuelle 132 k

ørmaster i t med

de) / Al 59‐

e ledningen

ss eller

hver side for rbindelse med

for 1c

asjonene eieskje innenfor

Stasjonen utdelse med stto alternative er vist i Fig

Østfold

kV ledninger

2a 2b

Dobbelt‐/treller som rø

Ståltravers

132 kV (145

Simplex. Al 454 (Halms

En topplineledningen

Hengeisolakompositt

Inntil 40 mefor senterliforbindelse

Normalt ca

es av Hafslunr eksisterend

vides med 5 tasjonsutvideve veitraséerur 2.

b 3a

rippelkurs. Gitteørmast i kompo

5 kV)

59‐865 (Hasle stad – Råde ‐ Fjæ

e med OPGW på

torer av herdet

eter, 20 meter njen. Noe redue med parallellf

. 8‐10 meter

nd Nett. Medde areal.

nye linjefeltelsen vil det , en fra sør o

side 7

3b

ermast i stål. ositt

– Råde) / Al 59ærå)

å hele

t glass eller

ut til hver side sert i øring

d unntak

t på 132 være og en fra

‐

Hafslund

Figur 2. S

d Nett

Situasjonspla

Konsek

an for utvide

kvensutredn

else av Råde

ing 132 kV kr

transformat

raftledning i

torstasjon

Østfold side 8


1.3 Trasébeskrivelse

For ny 132 kV ledning Hasle – Råde er det 3 alternative traséer. For Halmstad – Råde – Fjærå er det bare ett traséalternativ.

Statnetts planer for en ny likestrømsforbindelse mellom Norge og Sverige, Sydvest linken (SVL), har traséalternativer som går gjennom område og på deler av strekningen parallelt med Hafslund Netts ledningstraséer.

Aktuelle mastetyper er beskrevet under og vist på kartfigurene, samt vist i Tabell 1.

1.3.1 Hasle – Råde

Alternativ 1

Ut fra Hasle transformatorstasjon planlegges ledningen lagt i traséen til dobbeltkurs 132 kV ledningen Hasle ‐ Skjøren fram til Grønli. På denne strekningen vil ledningen gå parallelt med to 420 kV ledninger og en 300 kV ledning. Eksisterende dobbeltkursledning henges opp sammen med ny 132 kV ledning på trippelkursmaster (gittermast i stål – (3a)).

Ved Grønli dreier traséen vestover og krysser Vestvannet, Sandtangneset og Isnesfjorden i retning Ramstadbråten På denne strekningen går ledningen parallelt, og på sørsiden av, Statnetts eksisterende 420 kV ledning og en av traséalternativene for den planlagte likestrømsforbindelsen til Sverige (SVL). På denne strekningen planlegges det brukt stålmaster med planoppheng (1c) for å klare spennlengdene til eksisterende 420 kV ledning over åpne vann og landområder. Vertikaloppheng (1a) kan benyttes der ny ledningen ikke har nærføring med andre kraftledninger.

Videre vestover går ledningen alene fram til Missingen. På denne strekningen planlegges det for to alternative mastetyper: 1. Gittermast i stål med vertikal oppheng (1a) eller 2. rørmast i kompositt, også denne med vertikaloppheng (1b).

Vest for Missingen tar ledningen igjen opp parallellføringen med Statnetts eksisterende og planlagte ledninger helt fram til Norum/Huseby. I vinkelpunktet til 420 kV ledningen ved Missingen krysser 132 kV ledningen og 420 kV ledningen. Ny trasé legger seg på nordsiden av Statnetts ledninger fram til Huseby/Norum. På denne strekningen planlegges det brukt gittermast i stål med plan‐ eller vertikal oppheng (1a), som følge av spennlengder, estetikk og nærføring med 420 kV ledningen.

Fra Norum/Huseby går ledningen nordover sammen med dobbeltkursledningen Halmstad – Råde – Fjærå inn til Råde transformatorstasjon. De tre ledningene henges på denne strekningen opp på en trippelkursmast. Det planlegges brukt rørmast i stål eller kompositt (portal‐/H‐mast med planoppheng i tre plan (3b)).

Alternativ 2

Traséalternativ 2 avviker fra alternativ 1 på strekningen Ramstadbråten – Missingen. Traséen går noe lenger nord, krysser Ågårdselva noe tidligere og vinkler seg gjennom bebyggelsen på nordsiden vassdraget før den kommer inn på traséalternativ 1 ved Missingen.

På denne strekningen går traséen mer eller mindre parallelt med en av traséene for Sydvest linken.

Hafslund

Som for Gittermavertikalo

Alternat

Traséalte

1.

2. Ås

Figur 3. T

1.3.2

Fra Halmunntak aboligbebmen trastransforHasle – R3b).

d Nett

alternativ 1 ast i stål medoppheng (1b

tiv 3

ernativ 3 avv

Nordvest forIsnesfjordennordvestsideMellom RamÅgårdsvassdstykke nordo

Trasékart Ha

Halmstad ‐ R

mstad til Rådeav ut fra Halmbyggelse. Fraséen er justematorstasjonRåde på tripp

Konsek

planlegges dd vertikal op).

viker fra alte

r Glomma drn noe lenger en av Isnesfjomstadbråten draget mellomover før den

asle ‐ Råde

Råde – Fjærå

e transformamstad og inna Råde og sørert noe ved Hn og søroverpelkursmast

kvensutredn

det også her pheng (1a) e

rnativ 1 på t

reier traséaltsør, før alterorden. og Missingem Sandenga kommer inn

å

atorstasjon fn til Råde hvorover til FjærHuseby for å r til Huseby/Ner. Ledninge

ing 132 kV kr

for to alterneller 2. rørma

o delstreknin

ternativ 3 nornativet kom

n går alternaog Solli. På v

n på alternat

følger traséeor den er justrå følger trasfå større avsNorum går leen planlegges

raftledning i

native mastetast i kompos

nger:

oe mer sørovmmer inn på t

ativ 3 på sørsvestsiden av iv 1 sør for Å

n i all hovedtert noe for séen også hestand til bebedningen sams med rørma

Østfold

typer på densitt, også den

ver og kryssetraséalternat

siden av alteelva følger t

Åkeberg.

sak eksistereå få større aer eksisterenyggelse. Fra mmen med naster i stål el

nne strekningnne med

r Vestvannettiv 1 på

rnativ 1 og ktraséen veien

ende trasé, mvstand til de ledningstRåde ny 132 kV ledler komposit

side 10

gen: 1.

t og

krysser n en

med

trasé,

dning tt (2b og

Hafslund

Fra Tomfor Sydv

Figur 4. T

d Nett

b og søroverest linken so

Trasékart Ha

Konsek

r mot Solberom ligger på v

almstad ‐ Råd

kvensutredn

g/Bossum gåvestsiden.

de – Fjærå.

ing 132 kV kr

år ledningstr

raftledning i

raséen parall

Østfold

lelt med en aav Statnetts

side 11

traséer


2 Metode

Konsekvensutredningen er gjennomført i tråd med Vegvesenets Håndbok 140, Metodikk for konsekvensanalyser, men med en oppdatert begrepsbruk når det gjelder verdiklassifisering av landskap, kulturminner/‐miljø, naturmangfold, og frilufts‐/reiseliv. Verdi‐ og omfangsvurderingene er også basert på fagutrederens egen befaring, visualiseringer av nye ledninger og faglig skjønn.

Verdier i fagutredningene er betont først og fremst som en visuell og opplevelsesmessig ressurs. Beskrivelsen og verdivurderingen er begrenset til cirka 5 km på hver side av traséene, da det kan oppfatter som en tjenlig grense for praktisk visuell influens. Temaene i fagutredningene er i all hovedsak behandlet innenfor hvert fag. Der flere tema omtales og vektlegges i samme fagutredning, kommer det av at samme områder er vurdert til “nasjonalt viktige” og ”regionalt viktig” av fylkesmann og fylkeskommune.

3 Landskap og visualiseringer

Ved vurdering av omsøkte traséalternativs innvirkninger på landskapet er det lagt vekt på:

• inngrepenes overordnede virkninger på kulturlandskap og andre verdifulle landskap

• hvordan ledningen innordner seg eller skaper kontraster i landskapet

• type nær‐ og fjernvirkninger den kan forårsake

• hvordan nye ledninger fungerer i samspill med eksisterende ledninger og ved parallellføring

Konsekvensvurderingen gjør også en vurdering av aktuelle mastetyper.

3.1 Verdivurdering

Landskapets verdi er vurdert etter følgende kategorier, i tråd med klassifiseringsmetodikk utviklet av Aurland Naturverkstad (Uttakleiv, 2009):

A Landskap med stor regional eller nasjonal betydning og identitetsverdi Landskap med kvaliteter som er enestående i regionen og som også har stor verdi ut over sin region. Områder som har elementer eller kvaliteter som gjør at landskapet står fram med usedvanlig stort opplevelsespotensial. Dette kan være en uvanlig stor variasjon, intense/kontrastrike landskapskomponenter og/eller en ubrutt helhet. B Landskap av stor regional verdi Landskap med opplevelseskvaliteter som ligger over gjennomsnittet i den aktuelle landskapsregionen. Landskapet kan være en sjelden variant av landskapstype, eller et spesielt helhetlig og representativt landskapsområde som illustrerer landskapstypen på en svært god måte. Eller området kan inneholde unike elementer, prosesser eller sammenhenger som setter preg på området og gir det stor opplevelsesverdi. C Representative/vanlig forekommende landskap Landskap som forekommer vanlig i regionen, og med vanlige opplevelseskvaliteter. Til denne kategorien føres også landskap med eventuelle reduserte opplevelseskvaliteter.


3.2 Hasle – Råde

Vestre del av ny 132 kV ledning Hasle – Råde går gjennom sentrale deler av kulturlandskapet rundt Ågårdselva, Rådeslettene og raet, som er klassifisert som kulturlandskap av stor regional verdi. Langs den østre delen av traséen er landskapet typisk for regionen uten helt spesielle særtrekk, men med flere kryssinger av vann og vassdrag ved Glomma og Vestvannet.

Alternativ 1 har ubetydelige konsekvenser for landskap og visuelt uttrykk på den østligste strekningen fra Hasle via Skjøren til Grønli. Mellom Grønli og Ramstadbråten gjør samlingen av inngrep med Statnetts eksisterende 420 kV ledning at det stort sett er snakk om små negative konsekvenser, men spesielt ved kryssingen av Sandtangneset forårsaker den nye ledningen betydelig økt nærvirkning for bebyggelsen på stedet. En viss økt visuell belastning vil også oppstå ved Tømmerholt og en hytte på en holme i Vestvannet, samt en hytte på vestsiden av Isnesfjorden. Konfliktene her er begrensede sammenlignet med den på Sandtangneset.

Figur 5. Visualisering traséalternativ 1 og 2. Kryssing av Vestvannet på vestsiden av Sandtangneset.

Mellom Ramstadbråten og Missingen skjærer ledningen gjennom det sentrale kulturlandskapet rundt Ågårdselva og Solli, og bryter således opp et større sammenhengende kulturlandskap med stor regional verdi. Ledningen forårsaker også noen nærføringskonflikter ved Bakken og Lia, og skaper økt visuell forstyrrelse av et vakkert kulturlandskap med eiker på åkerholmer nord for Sørby. På dette avsnittet vurderes de negative konsekvensene som store.

Fra Missingen til Huseby går traséen rolig langs slettelandet sammen med Statnetts eksisterende 420 kV ledning og medfører ikke store konflikter. Denne strekningen hører riktignok til en sentral del av kulturlandskapet rundt raet og Rådeslettene, men inngrepet er samlet langs eksisterende ledning, og forårsaker ikke vesentlige nye inngrepskonflikter. Det er gunstig at det opereres med samme spennlengder som eksisterende master slik at man unngår saksing mellom ledningene og derved et rotete visuelt inntrykk.

Ved Huseby går ledningene allerede i dag nokså tett på bebyggelsen, og her blir ledningene mer iøynefallende enn i dag, da man både får ny ledning langs Statnetts 420 kV ledning, og ny trippelkursledning på komposittmaster nordover mot Råde transformatorstasjon. Lokalt blir de negative konsekvensene middels til store. Men for den videre korte strekningen fram mot Råde transformatorstasjon blir konsekvensene moderate fordi det er lite bebyggelse nær ledningen. I tillegg er det en kolle sør for jernbanelinjen som gir bakgrunnsdekning for ledningen, til tross for at


de nye trippelkursmastene blir relativt bastante. Samlet sett vurderes kraftledningen Hasle – Råde i alternativ 1 å gi middels negativ konsekvens.

Figur 6. Traséalternativ ved Huseby. Nye ledninger i møtet mellom ledningen Hasle – Råde og Halmstad – Råde – Fjærå.

Alternativ 2 avviker bare fra alternativ 1 på strekningen Ramstadbråten ‐ Missingen. Denne nordligere traséen er trukket unna den sentrale delen av kulturlandskapet ved Solli, noe som reduserer konfliktgraden her. Den passerer også Ågårdselva på et mer diskret sted enn alternativ 1, og unngår nærføringskonfliktene til bebyggelsen i midtre parti av Solgårdveien. På den annen side oppstår det nye nærføringseffekter for en boligklynge ved Møllerød, og spesielt ved kryssingen mellom to gårdstun ved Kråkerødveien. Ledningen går også nær inntil bebyggelsen ved Åkerødgårdene og Missingen.

Til tross for en del lokale konflikter vurderes dette alternativet samlet sett som mindre konfliktfylt enn alternativ 1: Middels til liten negativ konsekvens.

Alternativ 3 har en sørligere trasé mellom kryssingen av Glomma ved Hasle, og til vest for Isnesfjorden. Ledningen er planlagt med enkeltkurs gittermaster med vertikalt oppheng.

Dette alternativet har få eller ingen fortrinn på den aktuelle strekningen med tanke på landskapsvirkning. Det medfører nye inngrepskorridorer både på landstrekningene og ved kryssing av Vestvannet. Både ved Maugesten, ved Skjøren og på Sandtangneset vil effekten bli at gårds‐ og bygningsmiljøer blir omkranset av ledninger. Ledningen vil få nærføring til en hytte i strandsonen sør for Tømmerholt, og stryke rett forbi en annen hytte på en holme i Vestvannet rett øst for Sandtangneset og dessuten gå tettere innpå en hytte i skogen vest for Isnesfjorden. Ledningen vil bli synlig fra uteaktivitetsområdene til Misjonssenteret ved Fjellhagen, og også antakelig bli noe mer synlig sett fra golfbaneanlegget på Hafslundsøy enn alternativ 1. Det blir økt behov for nye ryddegater i dette alternativet. De eneste positive sidene ved alternativ 3 østre del er at man unngår noen problemer med mastefundamenter i strandsonen i nordre del av Vestvannet, og at det blir noe mer avstand til ledningen sett fra våningshuset på Sandtangneset.


På strekningen Ramstadbråten – Ileby har alternativ 3 en mer sørlig trasé enn alternativ 1, men vest for Ileby er traséen den samme. Som for alternativ 1 innebærer dette en oppsplitting av kulturmiljøet ved Solli, selv om man i dette tilfellet holder seg mer på sørsiden av Ågårdselva og krysser denne på et relativt anonymt sted.

Ledningen vil komme til å prege gårdsmiljøene mellom Holtet og Ramstad i øst og Berger i vest med større sammenhengende synlige strekk over åkerlandet i tilknytning til gårdene, men kanskje med noe mindre nærføringskonflikter med bebyggelsen enn i de øvrige alternativene. Også miljøet rundt den vakre Solli kirke vil bli visuelt påvirket.

Alt i alt vurderes alternativ 3 som det mest konfliktfylte alternativet, med middels til stor negativ konsekvens.

De valgte mastetypene, i hovedsak med vertikaloppheng, virker gjennomgående godt tilpasset landskapet og ulike strekninger med parallellføring langs de deler av traséen der det bare er ett alternativ, men spesielt for trippelkursmastene mellom Huseby og Råde bør man skjele til at fargevalg på mastene skal tilpasse seg omgivelsene. På strekningen Ramstadbråten – Missingen er komposittmaster gjennomgående vurdert som bedre tilpasset omgivelsene, spesielt på partier med bakgrunnsdekning av skog.

3.3 Halmstad – Råde ‐ Fjærå

Ledningstraséen følger overgangen mellom raet og Rådeslettene mellom Halmstad og Huseby, i et landskap som er vurdert å ha stor regional verdi. Også ved Tomb er det landskap med stor regional verdi. Eksisterende ledning går allerede i dag gjennom sentrale deler av området, slik at ombyggingen har små nye inngrepsvirkninger i en overordnet forvaltning av kulturlandskapet.

Landskapet sør for Tomb mot Fjærå er vurdert som vanlig og typisk forekommende landskap for regionen.

Konsekvenser

Med unntak av noen små traséomlegginger ved Halmstad, Huseby, Jerndalen og innføringen til Råde transformatorstasjon er denne kraftledningen bare en opprusting av eksisterende 52 kV ledning langs samme trasé. Endringene i konsekvensgrad er derfor i all hovedsak knyttet til hva disse endringene i mastebildet betyr visuelt. Tiltaket medfører ikke prinsipielt sett inngrep i nye områder, selv om noe høyere master gjør at ledningens visuelle influens på omgivelsene øker litt i utstrekning, men denne endringen vurderes som marginal.

Mastene til dobbelkursledningen blir noe høyere og mer kompakte enn dagens ledning, men på den annen side kan valg av mastetyper i stål eller kompositt muliggjøre økte spennlengder og gi færre master. Spesielt på større åpne strekninger vil det være en forbedring, og fordeler og ulemper ved mastebildet vurderes stort sett å oppveie hverandre. Derimot må det forventes noe mer markant visuell effekt som følge av dobling av linesettet, spesielt nær inntil ledningen og under belysningsforhold som gir reflekser i linene.

Det er der ledningen går nær bebyggelse den nye dobbeltkursledningen kan gi opphav til økte negative konsekvenser, slik som ved Halmstad/Rør, Solberghøgda, Huseby og bebyggelsen i Golfsvingen ved Onsøy Golfklubb. Men noen steder vil man også få forbedringer i nærvirkning i form av færre master og små justeringer av traséen, slik som mellom Rør og Molvikveien, deler av strekningen forbi Huseby, forbi Tomb og ved skytebaneanlegget i Jerndalen.


Ved Huseby blir ny trippelkursledning på komposittmaster nordover mot Råde transformatorstasjon et markant innslag. Lokalt blir de negative konsekvensene middels til store. Men for den videre korte strekningen fram mot Råde transformatorstasjon blir konsekvensene moderate fordi det er lite bebyggelse nær ledningen, og bakgrunnsdekning for ledningen i en eksisterende kolle sør for jernbanelinjen, dette til tross for at de nye trippelkursmastene altså blir relativt bastante.

Alt i alt vurderes de negative konsekvensene av opprustet kraftledning Halmstad – Råde ‐ Fjærå som små, og først og fremst knyttet til noen få strekninger der ledningen går nær bebyggelse. På deler av strekningen får man også forbedringer i form av færre master og justerte traséer, men de åpne og bebygde strekningene der økte visuelle effekter vil oppstå er vektet høyere enn de mer robuste strekningene som går i skog og mer lukkede landskapsavsnitt. Samlet vurderes tiltaket å gi liten negativ konsekvens for landskapet.

Utvidelse av Råde transformatorstasjon

Det foreligger to alternativer for ny adkomstvei til Råde transformatorstasjon. For landskapet er det uvesentlig om man velger det ene eller andre alternativet, og konsekvensene er ubetydelige.

Også en anleggsutvidelse av Råde transformatorstasjon har ubetydelige konsekvenser for landskapet.

3.4 Avbøtende tiltak

Hasle ‐ Råde

På strekningen Ramstadbråten ‐ Missingen er det med tanke på landskap og naboskapsulemper muligheter for traséforbedringer både for alternativ 1 og alternativ 2 ved i større grad å gå gjennom skogen mellom Alfheim og Åkeberg. Mindre justeringer av traséen ved Bakken og Lia bør også kunne redusere naboskapsulemper ytterligere.

For alternativ 3 synes det å være få muligheter for avbøting i form av traséjusteringer.

Generelt anbefales det å matte linene for å avbøte refleksvirkninger, og komposittisolatorer i grålige, neddempende farger er antakelig å foretrekke. Både gittermaster og komposittmaster kan vurderes lakkert i en farge som reduserer kontrasten mot bakgrunnen, men noe av problemet er at effektene drar i hver sin retning i åpent jordbrukslandskap og der det er bakgrunn av skog. I åpent landskap vil lyse farger gi minst opphav til kontrast, mens det med bakgrunnsdekning av skog får mest effekt ved å velge mørke naturfarger. Hvis man blander disse fargevariantene i stort omfang, vil ledningen i seg selv virke visuelt rotete. Ettersom de viktigste interessene knytter seg til det åpne landskapet, anbefales det enten å bruke rene galvaniserte master eller lakk i en lys grålig tone.

På strekningen mellom Isnesfjorden og Åkeberg går ledningen for en stor del i skog i alle alternativer, kanskje med unntak av alternativ 3. Her kan fargesetting av mastene bidra til å dempe kontrastene, særlig med hensyn til fjernvirkning.

Mellom Hasle og Isnesfjorden, og vest for Åkeberg er det antakelig best med en nøytral lys farge eller bare galvanisert stål.

Halmstad – Råde ‐ Fjærå

Generelt anbefales det å matte linene for å avbøte økte refleksvirkninger fra flere linesett. Komposittisolatorer i grålige, neddempende farger er antakelig gjennomgående å foretrekke på hele strekningen.


Komposittmastene kan vurderes malt i en farge som reduserer kontrasten mot bakgrunnen, men noe av problemet er at effektene drar i hver sin retning i åpent jordbrukslandskap og der det er bakgrunn av skog. I åpent landskap vil lyse farger gi minst opphav til kontrast, mens det med bakgrunnsdekning av skog får mest effekt ved å velge mørke naturfarger. Hvis man blander disse fargevariantene i stort omfang, vil ledningen i seg selv virke visuelt rotete. Der de viktigste interessene knytter seg til det åpne landskapet, anbefales det enten å bruke rene galvaniserte master eller master som er lakkert i en lys grålig tone.

3.5 Oppsummering av landskapsvirkninger og konsekvenser

Traséalternativ 1 eller 2 med noen mindre traséjusteringer gir ut fra en landskapsfaglig vurdering, henholdsvis middels til negativ og liten negativ konsekvens for ny kraftledning Hasle‐Råde. Traséalternativ 3 vurderes til middels til stor negativ konsekvens.

Likeledes er traséalternativ 1 for Halmstad‐Råde‐Fjærå, vurdert til liten negativ konsekvens.

Hafslund Netts vurdering og prioritering av omsøkte traséalternativ er i samsvar med den landskapsfaglige vurderingen av tiltaket. Se konsesjonssøknadens kapittel 3.7.

Fagutredning av landskapsinnvirkninger og visualiseringer, er gitt i vedlegg 2.


4 Virkninger for kulturminner og kulturmiljø

Konsekvensene omsøkte tiltak har for kulturminner og kulturmiljø, utredes og vurderes innenfor plan‐ og influensområdet for Rygge, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner.

Nettforsterkningstiltaket omfatter bygging av nye 132 kV ledninger, utvidelse av eksisterende transformatorstasjoner, samt sanering av eksisterende ledning på strekningen Halmstad‐Råde‐Fjærå. Det er tre ulike alternative traséer på strekningen Hasle‐Råde. Utredningen omfatter fredete og nyere tids kulturminner. Utredningen etter kulturminnelovens § 9 undersøkelsesplikten, anbefales lagt til en miljøoppfølgingsplan når vedtak om konsesjon foreligger.

4.1 Definisjon av type kulturminner og kulturmiljø.

Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner, § 2. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.

Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet jf. kulturminneloven, og betegnes automatisk fredete kulturminner (tidligere betegnet fornminner). Erklærte stående byggverk fra før 1650 er også automatisk fredet. Kulturminner fra etter år 1537 kalles nyere tids kulturminner og kan fredes ved enkeltvedtak. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet (Kulturminneloven § 4). Skipsfunn eldre enn 100 år er statens eiendom og behandles i praksis som automatisk fredete kulturminner, jf. Kulturminneloven § 14. Slike funn kan ikke frigis gjennom planvedtak, men krever særskilt dispensasjonsvedtak.

4.2 Metode

Rapporten omfatter utredning av hvilke konsekvenser ny 132 kV kraftledning Hasle‐Råde og Halmstad‐Råde‐Fjærå vil ha for kulturminner og kulturmiljø i plan‐ og influensområdet. Kulturmiljø, kjente automatisk fredete kulturminner og SEFRAK‐registrerte bygninger, samt potensial for nye funn av fredete kulturminner er vist på egne temakart som følger utredningen. Fylkesmannen i Østfold arbeider med en oppdatering av de nasjonalt viktige kulturlandskapene, her vil det komme nye kartavgrensninger.

Utredningen tar utgangspunkt i metode angitt i Statens vegvesens (2006) Håndbok 140, og er forøvrig gjort i tråd med ”Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar” (Riksantikvaren 2003) og NVEs veileder 2/2004 ”Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer ved etablering av energi‐ og vassdragsanlegg”, og NVEs veileder 3/2008 ”Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø”, samt gjeldende lover og forskrifter.

4.3 Kulturhistoriske verdier

De viktigste kulturminneverdiene i Østfold fylke er knyttet til raet, den store endemorenen etter siste istid som går som en rygg gjennom fylket. Raet har trukket til seg næring, bosetting og kommunikasjon i alle perioder, og her er konsentrasjoner av gravhauger fra jernalderen, spor etter hus og eldre jordbruk under bakken, middelalderkirker, veier, jordbruk og bosetting også fra nyere tid. Der elver bryter gjennom raet, som Ågårdselva, har det gjerne etablert seg industri. Rundt Solli bruk, som i en periode var Nordens største sagbruk, er det mange godt bevarte spor etter denne


perioden. Raet og arealene sør for raet er viktige for jordbruk, bosetting og kommunikasjon også i dag. Herregårdene i Østfold, som er viktige kulturminner i fylket, ligger også gjerne nær raet. Herregårdene Tomb og Sande ligger i influensområdet til dette tiltaket. Det er kulturminner også på de mer løsmassefattige bergryggene, spesielt gravrøyser og steinalderboplasser, men sporene etter menneskelig bruk er mindre konsentrerte enn på raet.

Ledningen berører områder definert som nasjonalt viktige kulturlandskap. Det første er kalt Skinnerflo, i oppdatert omtale av nasjonale kulturlandskap i Østfold omfatter det dalen langs Ågårdselva, ned til Visterflo, Skinnerflo og Rådesletta opp til raet. Sentrale verdier er Solli bruk og tidlig industri, Råde kirke med prestegård, gravhauger og andre fornminner samt spor etter jordbruk i eldre og nyere tid. Det andre nasjonalt viktige kulturlandskapet er Tomb som herskapelig gårds‐ og hageanlegg med helheten av bygninger og landskapsbruk fra flere perioder og samfunnsgrupper. Områdene fra raet ved Råde og sørover mot Tomb, Skinnerflo og øst langs Ågårdselva er også definert som regionalt viktige kulturmiljø.

På raet og i de åpne områdene sør for raet er det stort potensial for nye funn av fredete kulturminner.

4.4 Konsekvenser Råde stasjon med vegalternativ

Selve stasjonsutvidelsen kan få noe negativ visuell konsekvens for gravfeltet som ligger på Løkenåsen.

Størst konflikt er knyttet til det nordre alternativet for stasjonsveg. Vegalternativet ligger delvis innenfor et fredet gravfelt, og vil skade den nordligste av de store og godt bevarte gravhaugene. Når det gjelder søndre stasjonsvegalternativ, vil dette medføre noe negativ visuell konsekvens for gravfeltet som ligger på Løkenåsen.

Tabell 2: Oppsummerende oversikt over prioritering av vegalternativ til Råde stasjon, samt viktigste konflikter.

Alternativ Viktigste konflikter Prioritering

Nordre stasjonsveg

Direkte inngrep i gravhaug på Løkenåsen, dessuten visuell virkning.

2

Søndre stasjonsveg

Mulig visuell virkning på gravfelt på Løkenåsen 1

4.5 Konsekvenser Hasle‐Råde

Tabell 3: Oppsummerende tabell over konsekvenser av alternativ 1 til 3.

Nr Navn Type kulturminne/ kulturmiljø

Konsekvens alternativ 1



10 Helleristninger på Hasle

Bergkunst Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig


9 Skjøren Grend Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ

8 Stikkaåsen Kulturminner fra nyere tid Liten negativ Liten negativ Liten negativ

3 Østfoldraet sone 3 Sandenga‐Solli

Sammensatt sentralområde

Middels negativ

Liten negativ Middels‐stor

2 Østfoldraet sone 2 Karlshus‐Missingen


Middels negativ

Middels negativ

Middels negativ

1 Østfoldraet sone 1 Rygge‐Huseby


Middels‐liten negativ

Middels‐liten negativ

Middels liten negativ

De største konfliktene med kulturminner er i områdene langs raet, altså strekningene fra østsida av Ågårdselva til Råde. Ved Sandenga‐Solli er det de visuelle konfliktene med områder som er karakterisert som nasjonalt viktig kulturlandskap og regionalt viktig kulturmiljø, som gir størst negativ konsekvens.

Traséalternativ 3 vil gå rett gjennom Sandenga‐Solli ‐landskapet. Dette alternativet vil virke oppstykkende og gi størst negativ konsekvens. Traséalternativ 1 vil gå langs kanten mellom de åpne områdene og skog, og vil ha litt mindre negativ konsekvens. Alternativ 2 går på åsen vest for Ågårdselva, og vil gi minst visuell virkning på miljøet og lavest negativ konsekvens.

I området lengre vest, ved Missingen og Karlshus, er det både visuelle og direkte konflikter med kulturminner. Missingenområdet er del av regionalt viktige kulturmiljø og nasjonalt viktige kulturlandskap. Opplevelsen av kulturminner langs raet blir redusert. Ledningen går rett over kjente funnområder og gravhauger med Sørby og Berger gårder.

På den siste strekningen inn mot Råde stasjon er konfliktene først og fremst knyttet til visuell påvirkning på kulturminner som ligger svært nært traséen, spesielt på Løkenåsen.

Tabell 4: Oppsummerende oversikt over prioritering av alternativ 1 til 3, samt viktigste konflikter.

Alternativ Viktigste konflikter Prioritering

1 Visuell konflikt med viktig kulturlandskap og mulig direkte inngrep i kulturminner i «Østfoldraet sone 2 Karlshus‐Missingen» og «Østfoldraet sone 3 Sandenga‐Solli». Visuell konflikt i «Østfoldraet sone 1 Rygge‐Huseby».

2

2 Visuell konflikt med viktig kulturlandskap og mulig direkte inngrep i kulturminner i «Østfoldraet sone 2 Karlshus‐Missingen». Visuell konflikt i Østfoldraet sone 1 og 3.

1


3 Sterk visuell konflikt med viktig kulturlandskap i «Østfoldraet sone 3 Sandenga‐Solli». Visuell konflikt og mulig direkte inngrep i kulturminner i «Østfoldraet sone 2 Karlshus‐Missingen». Visuell konflikt i «Østfoldraet sone 1 Rygge‐Huseby».

3

4.6 Konsekvenser Halmstad‐Råde‐Fjærå

Oppgradering av denne ledningen kan gi risiko for inngrep i kulturminner på Halmstad og Løkenåsen, Tomb herregård og på Fjærå, der det ligger kulturminner i eller svært nær traséen. Tomb herregård er definert som et nasjonalt viktig kulturlandskap. For disse områdene er tiltaket vurdert å gi liten negativ konsekvens, konsekvensen for de øvrige kjente kulturminnene er ubetydelig.

4.7 Beslutningsrelevant usikkerhet

Beslutningsrelevant usikkerhet knytter seg i dette prosjektet først og fremst til prognosene for funn av kulturminner, og til hvordan anleggsarbeidet ved etablering av mastepunkt og rydding av gate vil bli gjennomført på hvert enkelt sted.

Det er ikke gjort systematiske registreringer av automatisk fredete kulturminner i hele planområdet, og det er knyttet usikkerhet til forekomsten og verdiene av slike. Omfang‐ og konsekvensvurdering er derfor delvis basert på vurdering av funnpotensialet i traséen. Faktiske forekomster vil ikke bli nærmere avklart før ved fylkeskommunens registrering jf. kulturminneloven.

Når det gjelder anleggsarbeidet knyttes usikkerheten først og fremst om graden av kjøring og inngrep i bakken. Dersom anleggsarbeidet medfører mye kjøring i terreng og inngrep/skader i bakken, er det risiko for skade på kjente og hittil ukjente kulturminner på og under bakken. Kjøring på dyrket mark og på vinterføre gir mindre risiko for skade på kulturminner.

4.8 Oppfølgende undersøkelser

I kulturminneloven § 9 er det krav om arkeologiske registreringer av traséene og stasjonsarealene før tiltaket kan iverksettes. Ved eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner kan det bli krav om justering av mastepunkt/traséer. Undersøkende og ansvarlig myndighet er Østfold fylkeskommune.

4.9 Avbøtende tiltak Hasle‐Råde

• Viktige avbøtende tiltakene vil være stor bevissthet om kjente kulturminner i traséen, slik at inngrep unngås.

• Valg av søndre vegtrasé inn til Råde transformatorstasjon for å unngå inngrep i gravfeltet vil gi lavere konfliktgrad enn nordre vegalternativ.

• Kjøring på vinterføre og med maskiner som er skånsomme mot underlaget reduserer risikoen for skade på kulturminner.

• På strekninger med parallellføring med andre ledninger bør parallelle mastepunkt tilstrebes for å konsentrere den visuelle dominansen på et minst mulig område.

God landskapstilpasning, formgivning og fargebruk på master og linjer kan i noen grad redusere negativ visuell innvirkning og gi redusert negativt omfang og konsekvens


4.10 Avbøtende tiltak Halmstad‐Råde‐Fjærå

Valg av søndre vegtrasé inn til Råde transformatorstasjon for å unngå inngrep i gravfeltet vil gi lavere konfliktgrad enn nordre vegalternativ.

Viktige avbøtende tiltakene vil være stor bevissthet om kjente kulturminner i eksisterende trasé, slik at inngrep unngås. Det gjelder spesielt på Sogn/Stomner, Halmstad og Fjærå.

Gjenbruk av eksisterende mastepunkt for å unngå inngrep i hittil ukjente kulturminner under bakken. Det er stort potensial for nye funn ved inngrep i bakken. Dette gjelder spesielt på raet, men også under dagens dyrket mark i andre områder.

Kjøring på vinterføre og med maskiner som er skånsomme mot underlaget, reduserer risikoen for skade på kulturminner.

God landskapstilpasning, formgivning og fargebruk på master og linjer, kan i noen grad redusere negativ visuell innvirkning og gi redusert negativt omfang og konsekvens

Temakart for utredningen om kulturminner og kulturmiljø finnes som vedlegg til fagrapporten.


5 Konsekvenser for naturmangfold

Vurderingene av konsekvens er gjort med Statens vegvesens håndbok 140 som grunnlag. Datagrunnlaget er av varierende kvalitet og alder, men vesentlige forekomster av naturverdier er sjekket ut under feltarbeidet eller avklart gjennom kontakt med lokal eller regional forvaltning eller med lokale ressurspersoner. Kunnskapsgrunnlaget ansees derfor som tilfredsstillende i forhold til kravene i naturmangfoldlovens § 8 om kunnskapsgrunnlaget ved offentlig saksbehandling.

Det er ingen sensitive opplysninger med hensyn til biologisk mangfold i utredningen som må skjermes fra offentligheten, jfr. Offentlighetsloven § 24.

5.1 Plan‐ og influensområde

Planområdet for naturmangfold er satt til transformatorområdene og potensiell ryddegate for aktuelle kraftledninger (se kapittel 3 med aktuelle kart). Ryddebeltet for 132 kV ledningene som er planlagt er på ca. 30 meter i skog.

Influensområdet for naturtyper og vegetasjon er satt til en 100 meters sone til hver side for senterlinjen av ledningstraséen. Siden tiltaket i hovedsak er parallellføring langs eksisterende traséer eller erstatning av eksisterende ledninger vil konsekvensene normalt sett blir små for arter som ikke har sine leveområder eller kjente yngleområder tett inntil traséen. Derfor er analysen i hovedsak avgrenset til dette til sammen 200 meter brede beltet for rødlistede arter fra artskart og andre dyrearter.

Fugl er vurdert i en sone innenfor ca. 1 km av tiltaket, men bare eventuelle forekomster som kan bli vesentlig påvirket av anleggene er trukket frem for videre vurdering. Alle registrerte fugleforekomster innenfor 100 meter til hver side av tiltaket er vurdert. For hubro er det gjort vurderinger ut til ca. 5 km fra tiltaket.

Plan‐ og influensområdet berører stedvis naturtyper med stor verdi. Flere av disse områdene er også viktige for fugl spesielt og andre arter generelt. Det forekommer en rekke kritisk truede, sterkt truede og sårbare fuglearter i området. Det er også noen forekomster i disse rødlistekategoriene av andre arter og av planter.

5.2 Vurdering av konsekvenser

Tiltakene vil i hovedsak gi negative konsekvenser for fugl der faren for kollisjoner med linene er den største utfordringen. Generelt planlegges det mye parallellføring med andre kraftledninger og dette gir mindre negativt omfang, enn for alternativer der det legges nye traséer fristilt fra andre tilsvarende ledninger. For Hasle – Råde er det spesielt alternativ 1 og alternativ 3s kryssing av Ågårdselva som er utfordrende. Videre er alternativ 3s selvstendige kryssing av Vestvannet mer negativt enn parallellføringen i alternativ 1. Kryssingen av Augeberghølen kan også gi økt kollisjonsrisiko. For naturtyper og verneområder vil tiltaket gi nær ubetydelig effekt. Tiltakene berører ikke vernede vassdrag eller INON‐områder.

For Halmstad – Råde – Fjærå er tiltaket å rive eksisterende ledning og erstatte denne med ny. Mastekonfigurasjon og lineoppheng går fra liner i ett plan pluss toppline, til liner i tre plan pluss toppline. Dette vil generelt øke sannsynligheten for kollisjoner mellom fugl og liner. For de øvrige naturverdiene vil tiltaket gi ubetydelige effekter.


Tabell 5 under gir en samlet vurdering avkonsekvenser for strekningen Hasle –Råde. Alternativ2vurderes som detminstkonfliktfylte, mens alternativ3 vurderes som det med størst konflikter iforhold til naturverdiene.

Tabell 5: Konsekvens for naturmiljø Hasle Råde.

Hasle

-

Råde

Naturtyper

og

vegetasjon

Fugl Andredyrearter

Naturvern Samletkonsekvens

Prioritet

Alternativ 1 Ubetydelig tilliten negativ

Middelsnegativ

Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ 2


Liten negativ Ubetydelig - Ubetydelig tilliten negativ

1


Middels tilstor negativ

Ubetydelig Ubetydelig tilliten negativ

Middels negativ 3

Tabell 6 under gir en samlet vurdering avkonsekvenser for strekningen Halmstad –Råde –Fjærå. Herer det bare ett alternativogdette gir ubetydeligtil liten negativkonsekvens.

Tabell 6: Konsekvens for naturmiljø Halmstad Råde Fjærå.

Halmstad–Råde –

Fjærå

Naturtyper

og

vegetasjon

Fugl Andredyrearter

Naturvern Samletkonsekvens

Prioritet

Alternativ 1 Ubetydelig Liten negativ Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig tilliten negativ

1

Utvidelsen avRåde transformatorstasjon og etablering avnye vei vil ikke gi negative konsekvenserfor verdifullt naturmiljø.

5.3 Avbøtende tiltak

De mestaktuelle avbøtende tiltakene vil være merking avliner for å redusere sannsynligheten for atfugler skal kollidere med linene. De utsatte stedene på strekningen Hasle –Råde er der alternativ1og 3 krysser Ågårdselva. Selvom disse strekningene skulle merkes vurderes likevel alternativ 2 medparallellføring som detminstkonfliktfylte alternativet. Også merkingavkryssingen overAugeberghølen er et avbøtende tiltak som kan redusere sannsynligheten for kollisjoner mellom fuglog liner.

På strekningen Halmstad –Rygge –Fjæråforeslås det ingen avbøtende tiltak.

Fagrapporten med mer spesifikke data ogvurderinger for innvirkningen på natur ogmiljø, ligger somvedlegg 2.


6 Friluftsliv og reiseliv

Omsøkte traséalternativer berører viktige friluftsområder i kommunene Rygge, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg. Konsekvensen av å legge ledningstraséer over områder som i dag er brukt til friluftsliv, rekreasjon og reiseliv, vurderes ut fra hvilken innvirkning dette kan få på endrede naturopplevelser.

6.1 Metode og datagrunnlag

Konsekvensutredningen er basert på metodikken i Statens Vegvesens håndbok 140; en systematisk, tredelt prosedyre bestående i en vurdering av verdier, omfang og konsekvenser i tiltakets plan‐ og influensområde. Dette er den mest brukte metodikken for utredning av ikke‐prissatte konsekvenser, og hensikten er å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger enklere å forstå og lettere å etterprøve.

Som grunnlag for vurderingene er i tillegg kriteriene i DN‐ håndbok ”Friluftsliv i konsekvensutredninger” (nr. 18 – 2001) ” blitt benyttet.

Opplysninger om viktige friluftslivs‐ og reiselivsverdier i området er bl.a. blitt innhentet fra Rygge, Råde, Sarpsborg og Fredrikstad kommuner, Østfold fylkeskommune, Jeger‐ og fiskerforeningen, lokallag Sarpsborg og Råde, Den Norske Turistforeningen, avd. Nedre Glomma og VisitOslofjord.

Det ble foretatt befaringer av de aktuelle traséene i august 2011. Som vurderingsgrunnlag for fagrapporten er det også benyttet fotomontasjer og visualiseringer fra landskapsrapporten. Se fagutredninger i vedlegg 2.

6.2 Statusbeskrivelse og verdivurdering – friluftsliv

I rapporten gis en kort omtale av de viktigste friluftsområdene som blir direkte eller indirekte påvirket av kraftledningene. En oversikt over de ulike delområdene som blir berørt av de to ledningsstrekningene, og en vurdering av deres verdi lokalt, regionalt og nasjonalt er foretatt i tabell I under. Som en kan lese av tabellene har mange av disse områdene stor verdi lokalt, og regionalt, som følge av høy bruksintensitet, et mangfold av aktivitetsmuligheter, og svært god tilrettelegging for friluftsliv.


Tabell 7: Viktige områder for friluftsliv nær kraftledningstraséene

Område Brukstype Verdi

Hasle – Råde

Glomma Turgåing, sykling, jakt, fiske, padling Lokalt: Svært stor

Regionalt: Svært stor

Nasjonalt: Middels

Sarpsborgmarka/

Vestvatnet

Turgåing, skigåing, bading, jakt, fiske

Lokalt: Stor

Regionalt: Stor

Nasjonalt: Liten

Stikkaåsen/

Ågårdselva

Turgåing, skigåing, fiske, padling Lokalt: svært stor

Regionalt: Stor

Nasjonalt: middels

Missingmyr Turgåing, bading, jakt Lokalt: Stor

Regionalt: stor

Nasjonalt: Middels

Skogområdene

Missingen‐Strømnesåsen ‐ Løkka

Turgåing, skigåing, jakt, bær‐ og sopplukking

Lokalt: Stor

Regionalt: Middels

Nasjonalt: Liten

Samlet verdi Lokalt: Stor/svært stor

Regionalt: Stor/middels

Nasjonalt: Middels


Grimstad Turgåing, skigåing, bading Lokalt: Stor

Regionalt: Middels

Nasjonalt: Liten

Tomb Turgåing, sykling Lokalt: Svært stor

Regionalt: Stor


Nasjonalt: Middels

Jerndalen Jakt, skyting, turgåing, skigåing Lokalt: svært stor

Regionalt: stor

Nasjonalt: liten

Fjærå golf Lokalt: stor

Regionalt: stor

Nasjonalt: liten/middels

Skogområdene langs traséen

Turgåing, skigåing, jakt, bær‐ og sopplukking

Lokalt: stor

Regionalt: middels

Nasjonalt: liten

Samlet verdi Lokalt: stor/svært stor

Regionalt: stor/middels Nasjonalt: liten/middels

6.3 Konsekvenser – friluftsliv

6.3.1 Anleggsfasen

Anleggsperioden vil kunne medføre støy, visuelle forstyrrelser og i mindre omfang støvplager i og rundt planområdet. Arbeidene vil pågå i en periode på ca. 1‐2 år.

6.3.2 Driftsfasen

Konsekvensene for friluftslivet vil først og fremst være knyttet til de visuelle virkningene av kraftledningen. Omfanget av visuelle virkninger i nærområdet til en kraftledning vil naturligvis være størst der ledningen går gjennom tidligere uberørte områder, eller som på deler av strekningen Hasle ‐ Råde, der den avviker fra parallellføringen. Parallellføringer med andre kraftledninger er imidlertid aktuelt på den største delen av strekningen Hasle ‐ Råde og anses som en fordel, da en på denne måten får samlet inngrepene og ikke opplever nye tekniske inngrep i friluftsområdene.

På strekningen Halmstad – Råde – Fjærå vil ledningen, med noen få justeringer, gå i samme trasé som eksisterende, og de synlige endringene vil her først og fremst være høyere master. Bruk av komposittmaster, som er aktuelt på denne strekningen, foretrekkes av estetiske årsaker. Slike master kan fremstå som smekrere, i tillegg til at muligheten for økte spennlengder vil kunne gi færre master. Fargesettingen vil imidlertid være av betydning, og det vises til landskapsrapporten for en nærmere omtale av dette.


• Hasle – Råde

På strekningen hvor ledningen parallellføres med Statnetts ledninger vurderes konsekvensene generelt som begrensede for friluftslivet. På strekningen Ramstadbråten – Missingen, der 132 kV ledningen fraviker parallellføringen, oppstår det en del konflikter med ulike interesser.

Alternativ 1 prioriteres fremfor alternativ 3 på strekningen som krysser Sarpsborgmarka og Vestvatnet, siden alternativ 3 fraviker parallellføringen og berører nye områder av stor betydning for friluftslivet.

Konflikten med Ågårdselva vurderes som det klart mest negative aspektet ved bygging av den nye 132 kV ledningen, og er hovedårsaken til at alternativ 2 prioriteres fremfor alternativ 1 og 3 i dette området, da det ikke innebærer en ny kryssing av elva. Alternativ 3 er vurdert som klart minst gunstig.

Alternativ 1 og 2 vurderes som noe mer negative enn alternativ 3 på strekningen forbi Missingmyrområdet, men dette veier ikke opp for de vesentlige ulempene knyttet til alternativ 3 på strekningen gjennom Sarpsborg kommune.

Prioriteringen er som følger på hele strekningen fra Ågårdselva til Missingmyr:

• Prioritet 1 ‐ alternativ 2



I tabellen under gis en oppsummering av verdier, samt omfang og konsekvenser av utbyggingen.

Tabell 8. Oppsummering av verdier, omfang og konsekvenser for friluftsliv på strekningen Hasle – Råde.

Område Verdi Omfang Konsekvens

Glomma

Lokalt: Svært stor

Regionalt: Svært stor

Nasjonalt: middels

Lite negativt

Lokalt: liten negativ

Regionalt: liten negativ

Nasjonalt: liten negativ

Sarpsborgmarka/Vestvatnet

Lokalt: Stor

Regionalt: Stor

Nasjonalt: Liten

Alt. 1: lite/middels negativt

Alt. 3:

stort negativt

Alt. 1:

Lokalt: middels/liten negativ

Regionalt: middels/liten negativ


Alt. 3:

Lokalt: stor negativ


Regionalt: stor negativ

Nasjonalt: middels negativ

Stikkaåsen/Ågårdselva

Lokalt: svært stor

Regionalt: Stor

Nasjonalt: Middels

Alt. 1:

stort negativt

Alt. 2:

middels negativt

Alt. 3:

stort negativt

Alt. 1:

Lokalt: Stor negativ


Nasjonalt: middels /stor negativ

Alt. 2:

Lokalt: middels/stor negativ

Regionalt: middels/stor negativ


Alt 3:

Lokalt: Svært stor negativ

Regionalt: Svært stor negativ

Nasjonalt: stor/middels negativ

Missingmyr

Lokalt: Stor

Regionalt: Stor

Nasjonalt: Middels

Alt. 1:

Lite negativt

Alt. 2:

Lite negativt

Alt. 3:

Lite negativt

Alt. 1:



Nasjonalt: liten/ubetydelig negativ

Alt. 2:



Nasjonalt: liten/ubetydelig negativ

Alt. 3:

Lokalt: ubetydelig

Regionalt: ubetydelig

Nasjonalt: ubetydelig


Skogområdene Missingen – Strømnesåsen ‐ Løkka

Lokalt: Stor

Regionalt: Middels

Nasjonalt: Liten

Lite/ ubetydelig

Lokalt: liten/ubetydelig negativ

Regionalt: liten/ubetydelig

Nasjonalt: ubetydelig

Samlet parallellført strekning:

Lokalt:

Stor/svært stor

Regionalt: stor/middels

Nasjonalt:

Liten/middels

Lite negativt Liten negativ


Samlet strekningen Ramstadbråten ‐ Missingen

Lokalt:

Stor/svært stor

Regionalt:

stor

Nasjonalt:

middels

Alternativ 1: middels negativt

Alternativ 2: middels/lite negativt

Alternativ 3: stort negativt

Alternativ 1:

Lokalt: middels negativ

Regionalt: middels negativ


Alternativ 2:




Alternativ 3:

Lokalt: stor negativ




Samlet hele strekningen

Hasle ‐ Råde

Lokalt:

Stor/svært stor

Regionalt: stor/middels

Nasjonalt:

Liten/middels

Middels/lite negativt




• Halmstad – Råde – Fjærå

Den nye ledningen vil på denne strekningen gå i tilnærmet samme trasé som eksisterende ledning, og vil direkte berøre både Grimstadløypa, Tombløypa, skyteparken i Jerndalen, samt skogområdene hvor det praktiseres friluftsliv. Det at dagens master byttes ut med høyere komposittmaster vurderes imidlertid ikke å ha noen betydning for verken turgåing/skigåing, jakt eller bær‐ og sopplukking. Inngrepets omfang og komsekvenser vurderes derfor generelt som ubetydelige. Mulige ulemper for friluftslivet i disse områdene vil kun være knyttet til anleggsfasen, og det vises til kap 6.3.1.

For skyteparken i Jerndalen vurderes konsekvensene som små positive, da tiltakshaver planlegger en justering av traséen i dette området, slik at ledningen som i dag går tvers gjennom skyteparken vil bli lagt på minimum ti meters avstand fra bygningene.

Fra Onsøy golfbane vil de høyere komposittmastene være mer synlige enn dagens master, noe som vil gi en liten negativ effekt sett fra enkelte deler av anlegget. Fra Huseby og Hankø golfbane vil en i liten grad kunne se ledningen.

Tabell 9. Oppsummering av verdier, omfang og konsekvenser for friluftslivet på strekningen Halmstad – Råde ‐ Fjærå


Grimstad

Lokalt: Stor/middels

Regionalt: Middels

Nasjonalt: Liten

Ubetydelig

Lokalt: Ubetydelig

Regionalt: Ubetydelig

Nasjonalt: Ubetydelig

Tomb

Lokalt: Svært stor

Regionalt: Stor

Nasjonalt: Middels

Ubetydelig

Lokalt: Ubetydelig



Jerndalen Lokalt: svært stor Lite positivt Lokalt: liten positiv


Regionalt: stor

Nasjonalt: liten

Regionalt: liten positiv

Nasjonalt: liten positiv

Fjærå

Lokalt: stor

Regionalt: stor

Nasjonalt: liten/middels

Lite negativt




Skogområdene langs traséen

Lokalt: stor

Regionalt: middels

Nasjonalt: liten

Ubetydelig

Lokalt: Ubetydelig



Samlet

Lokalt: stor/svært stor

Regionalt: stor/middels Nasjonalt: Liten/middels

Ubetydelig

Lokalt: Ubetydelig



6.3.3 Utvidelse av Råde transformatorstasjon

Råde transformatorstasjon, og planlagt areal for utvidelse og atkomstvei ligger ikke i et område det er knyttet friluftslivsinteresser til. Utvidelsen vil derfor ikke ha noen konsekvenser for friluftslivet.

6.4 Avbøtende tiltak ‐ friluftsliv

6.4.1 Anleggsfasen

En bør sørge for å gjennomføre anleggsarbeidet på tidspunkter hvor det ikke er aktivitet på skytebanen i Jerndalen.

Generelt nevnes at det bør legges vekt på å minimalisere terrengskadene ved skånsomt anleggsarbeid. Eventuelle skader må utbedres så snart som mulig for å unngå erosjon og utvikling av større landskapsskader. Det bør også utarbeides et miljøoppfølgingsprogram hvor prinsipper for landskapsbehandling etableres.

6.4.2 Driftsfasen

Valg av alternativ 2 innebærer at man unngår konflikten knyttet til ny kryssing av Ågårdselva. Valg av alternativ 1 i området Sarpsborgmarka/Vestvatnet forhindrer en konflikt med viktige friluftslivsinteresser lenger sør.


6.5 Statusbeskrivelse og verdivurdering – turisme og reiseliv

Det ligger ingen overnattingssteder eller turistbedrifter i nærhet til de aktuelle kraftledningstraséene, men noen av nærområdene har verdi for reiselivet i og med at det finnes en del turistattraksjoner der, i tillegg til at mange turister reiser til områdene for å utøve bestemte friluftslivsaktiviteter.

6.5.1 Hasle– Råde

Mange friluftslivsturister reiser til Glomma og Ågårdselva for å fiske og padle, og elvene utgjør i seg selv turistattraksjoner som markedsføres både av kommunene og reiselivsbedriftene. Vestvatnet er et turistmål først og fremst på grunn av misjonssenteret Stenbekk, mens Missingmyrområdet har kulturhistoriske attraksjoner som den gamle Kongeveien og Batteriveien.

6.5.2 Halmstad – Råde – Fjærå

Tomb området har mye å tilby turister i form av kulturhistoriske attraksjoner. Det er i tillegg lett tilgjengelig for turister, særlig fordi Kyststien går her. Jerndalen er et turistmål først og fremst på grunn av skytestevner, og golfbanen i Fjærå tiltrekker seg en del golfturister.

En oversikt over reiselivsområder nær traséene, samt en verdivurdering av disse, er foretatt i tabell IV under.

Tabell 10: Viktige områder for turisme og reiseliv i nærområdet til kraftledningstraséene.

Område Brukstype Verdi

Hasle – Råde

Glomma Turgåing, sykling, fiske, padling Stor

Vestvatnet Turgåing, bading, jakt, fiske Middels

Ågårdselva Turgåing, fiske, padling Stor

Missingmyr Turgåing, bading, jakt Middels

Samlet verdi Stor/middels


Tomb Turgåing, sykling Middels

Jerndalen Turgåing, skigåing, skyting, jakt Middels

Fjærå Golf Middels

Samlet verdi Middels


6.6 Konsekvenser – turisme og reiseliv

6.6.1 Anleggsfasen

En sidevirkning av anleggsarbeidet er tilstrømningen av personer som på forskjellige måter som deltar i utbyggingen. Overnattingsstedene i kommunene kan dermed få flere besøkende i denne perioden, og utbyggingen vil da generere positive økonomiske virkninger, som enkelte aktører kan nyte godt av. I kommunene finnes det mange overnattingssteder med hotell‐ og motellprofil, og kapasitet til å ta i mot et større antall personer.

6.6.2 Driftsfasen

• Hasle – Råde Negative konsekvenser av betydning for reiselivet er knyttet til Ågårdselva, særlig i alternativ 1 og 3, som innebærer nye krysninger. Konsekvensene for reiselivet henger naturligvis sammen med konsekvensene for friluftslivet, men det negative utslaget forventes ikke å være like stort. En forventer f. eks. ikke en reduksjon i besøkstall som følge av inngrep som kun berører deler av elvestrekningen, selv om noen turister vil kunne reagere negativt. Omfang og konsekvens vurderes derfor som liten negativ.

Rangeringen av alternativer vil være den samme for reiseliv og turisme som for friluftsliv, og det vises til kap. 6.3.2.

• Halmstad ‐ Råde – Fjærå

Det ikke knyttet konsekvenser av betydning til reiselivsverdier på denne strekningen, siden ledningen vil gå i samme trasé som eksisterende, og bruk av høyere komposittmaster ikke forventes å gi nevneverdige negative utslag.

I tabellen under følger en oppsummering av verdier, samt omfang og konsekvenser av utbyggingen.

Tabell 11: Oppsummering av verdier, omfang og konsekvenser.


Hasle– Råde

Glomma Stor Ubetydelig Ubetydelig

Ågårdselva Stor Lite negativt Liten negativ

Missingmyr Middels Ubetydelig Ubetydelig

Samlet Stor/middels

Lite/ubetydelig

Liten/ubetydelig


Tomb Middels Ubetydelig Ubetydelig


Fjærå Middels Ubetydelig Ubetydelig

Samlet Middels

Ubetydelig Ubetydelig

• Utvidelse av Råde transformatorstasjon

Råde transformatorstasjon, og planlagt areal for utvidelse og atkomstvei ligger ikke i et område det er knyttet reiselivsinteresser til. Utvidelsen vil derfor ikke ha noen konsekvenser for reiselivet.


7 Konsekvenser for nærings‐ og samfunnsinteresser

7.1 Landbruk og skogbruk

Omsøkte traséalternativer berører områder med stor landbruksaktivitet som jord‐ og skogbruk. Konsekvensen av å legge ledningstraséer over disse områdene vurderes ut fra hvilken innvirkning dette kan få på produksjonen, driftsulemper og typer skogsareal som berøres.

7.1.1 Områdebeskrivelse

Planområdet strekker seg fra Hasle, som er beliggende på østsiden av Glomma i Sarpsborg kommune, og vestover til Rygge. Videre går planområdet fra Råde sørover mot Fjærå. Terrengformen er preget av avrundete små og store åser, men området kan likevel anses som forholdsvis flatt. Infrastrukturen er omfattende, med blant annet jernbane og E6 som går gjennom området.

Store deler av denne regionen ligger under den marine grensen, slik at forutsetningene for jord‐ og skogbruk er svært gode. Området har generelt et typisk kulturlandskapspreg, med en mosaikk av jordbruksarealer, skog og innsjøer (bilde 1). Langs vassdragene i området er det mange steder dominans av løvtrearter, mens produktiv barskog dominerer i åsdragene.

Bilde 1. Landbruksomgivelser med Maugesten.

7.1.2 Metode

Utredningen baserer seg på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006).

Grunnlaget i vurderingen er hentet fra digitale arealressursdata (AR5). Det er gjennomført en beregning av hvilke landbruksområder som blir berørt langs traséene. Skogbruksområdene er delt opp etter bonitet, mens jordbruksområdene er fordelt på innmarksbeite og dyrket mark. Arealberegningene baserer seg på en ryddegate langs nye ledninger på 30 meter. I noen områder vil deler av ryddegaten ligge innenfor eksisterende ryddegater, og her beregnes kun de nye arealene som berøres. Ryddegaten langs den eksisterende 50 kV ledningen mellom Halmstad og Fjærå er på om lag 20 meter, og dermed vil den nye ledningen føre til en utvidelse på ca. 10 meter. På noen strekninger vil eksisterende ledninger saneres. Det er beregnet arealer på sanerte ryddegater.


7.1.3 Status og verdivurdering

• Hasle‐Råde

Fra Hasle til Ramstadbråten er det relativt store areal med barskog, men store deler av skogsområdet har lav bonitet. Det er også relativt omfattende jordbruksvirksomhet i store deler av området. Fra Ramstadbråten til Missingen er skogsarealene av høy bonitet. Fra Missingen til Råde er så godt som alt areal utenom infrastruktur fulldyrket jord.

For strekningen samlet sett vurderes skogbruksområdene å ha liten – middels verdi. For jordbruksarealene vurderes verdien til middels til stor.

Totalt vurderes området å ha middels verdi for landbruket.

• Halmstad‐Råde‐Fjærå

Fra Halmstad til Råde er det sør for E6 i all hovedsak jordbruksarealer, med enkelte småskoger av svært beskjeden størrelse. Sørover fra Råde til Fjærå dominerer derimot barskogsområder, og boniteten i dette området varierer fra lav til høy.

Strekningen vurderes å ha liten – middels verdi for skogbruket, mens verdien for jordbruk anses som stor.

Totalt vurderes området å ha middels – stor verdi for landbruket.

7.1.4 Omfang og konsekvens

På generell basis vil kraftledninger bare i begrenset grad kunne påvirke utnyttelsen av dyrket mark. Ulempene er i dette planområdet i hovedsak knyttet til mastepunktene, ved at de beslaglegger areal og kan gi arronderingsulemper. Ressursgrunnlaget for skogbruket vil derimot påvirkes i langt større grad enn jordbruket, ved at det kreves et ryddebelte for skog i tilknytning til ledningen. Ryddebeltets bredde vil bl.a. kunne variere avhengig av om traséen går alene eller parallellføres med eksisterende ledninger.

7.2 Hasle‐Råde

7.2.1 Alternativ 1

I alternativ 1 vil kraftledningen parallellføres med eksisterende ledninger fra Hasle til Ramstadbråten og bygges på felles masterekke med dagens 132 kV ledninger. Tiltaket får svært begrenset omfang for jordbruket på denne strekningen. Fra Isnesfjorden til Ramstadbråten, der samtlige alternativ er lagt i tilknytning til eksisterende ledningsnett, er i tillegg store deler av skogsområdene av lav bonitet. Tiltaket vurderes dermed å ha lite negativt til intet omfang for jordbruket, og lite negativt til intet omfang for skogbruket på denne strekningen.

Fra Ramstadbråten til Missingen vil ledningen bli lagt i en ny trasé. Denne vil være på noe over 5 km, og for det meste berøre dyrket mark. Før traséen passerer E6 går den imidlertid gjennom skogsarealer av høy bonitet. Fra Missingen til Råde vil ledningen igjen bli parallellført med eksisterende ledninger. Omfanget for jordbruket på strekningen Ramstadbråten – Råde vurderes å være lite negativt til intet, mens for skogbruket vurderes omfanget til lite til middels negativt.


Det samlede arealbeslaget av skogsområder for alternativ 1 utgjør 18,3 daa, hvorav 10,3 daa er av høy eller middels bonitet (tabell 1).

Alternativet vurderes samlet sett å gi lite til intet negativt omfang for jordbruket og lite negativt omfang for skogbruket. Totalt vurderes omfanget å være lite negativt for landbruket.

Alternativ 1 vurderes således å gi liten negativ konsekvens (‐) for landbruket.

7.2.2 Alternativ 2

Alternativ 2 avviker fra alternativ 1 kun på strekningen Ramstadbråten – Missingen. På denne strekningen vil traséalternativ 2 parallellføres med eksisterende ledningsnett noen hundre meter, før den gjør en knekk sørover i ny trasé på sørenden av Isebakketjern.

På strekningen der ny trasé må anlegges, er det noen få hundre meter med spredte skogsarealer av høy bonitet, før den krysser E6 og kun berører dyrket mark til den gjenopptar parallellføringen med eksisterende ledningsnett ved Missingen. Konsekvensen tiltaket har for landbruket på de øvrige strekningene vil være lik som for alternativ 1.

Det samlede arealbeslaget av skogsområder for alternativ 2 utgjør 17,5 daa, hvorav 10,3 daa er av høy eller middels bonitet (tabell 1). Det vil altså være om lag 5 % mindre skog som går tapt til ryddebelte ved dette alternativet, men dette er skog av lav bonitet.

Alternativ 2 vurderes samlet sett å ha noe mindre omfang for skogbruk enn alternativ 1. Forskjellen er imidlertid så liten at omfangsgraden og konsekvensgraden vurderes likt som for alternativ 1.

Alternativ 2 vurderes dermed å gi liten negativ konsekvens (‐) for landbruket, men i en innbyrdes rangering vil alternativ 2 rangeres foran alternativ 1 da arealbeslaget av skogsområder er noe mindre.

7.2.3 Alternativ 3

Alternativ 3 avviker fra de to andre alternativene ved at den går i en ny trasé fra vestsiden av Glomma til Isnesfjorden. På denne strekningen går traséen noe sør for eksisterende ledningsnett, og vil således legge noe mer beslag på jord‐ og skogbruksarealer. Omfanget alternativet har for landbruket reduseres imidlertid sterkt, da ledningen på store deler av denne strekningen vil legges over Vestvannet. Fra vestsiden av Isnesfjorden til Ramstadbråten er traséen lik alternativ 1 og 2, og følger eksisterende ledningsnett. Tiltaket vurderes å ha lite negativt til intet omfang for jordbruket og lite til middels negativt omfang for skogbruket på strekningen fra Hasle til Ramstadbråten.

Fra Ramstadbråten til Missingen går alternativ 3 noe sør for alternativ 1, og berører i all hovedsak dyrket mark parallelt med Ågårdselva sørover til E6, og videre vestover til traséen møter eksisterende ledningsnett ved Missingen. Herfra går den videre til Råde i samme trasé som alternativ 1 og 2. Fra Ramstadbråten til Missingen vurderes omfanget å være lite negativt til intet for jordbruk og intet for skogbruk.

Det samlede arealbeslaget av skogsområder for alternativ 3 utgjør 20,95 daa, hvorav 10,84 daa er av høy eller middels bonitet (tabell 1).


Samlet sett vurderes omfanget til lite negativt til intet for jordbruket og lite negativt for skogbruket. Totalt vurderes omfanget å være lite negativt for landbruket.

Alternativ 3 vurderes å ha liten negativ konsekvens (‐) for landbruket, men rangeres etter de to andre alternativene på bakgrunn av et noe større arealbeslag i skogsområder.

Tabell 12. Arealbeslag (dekar) av skogsområder for de ulike alternativene på strekningen Hasle – Råde (ekskl. Huseby – Råde).

Bonitet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3

Høy 7,9 7,2 5,9

Middels 2,4 3,1 4,9

Lav 5,7 5,3 7,7

Impediment 2,4 2,0 2,5

7.3 Halmstad‐Råde‐Fjærå

I all hovedsak følger hele den planlagte traséen fra Halmstad til Fjærå eksisterende ledningsnett. Her planlegges riving av den eksisterende ledningen og bygging av ny i samme trasé. Den nye ledningen vil kreve en noe utvidet ryddegate sammenlignet med dagens (i våre beregninger av arealbeslag en utvidelse av ryddegate på 5 meter til hver side for tiltaket), men omfanget av en slik utvidelse er av langt mer beskjeden karakter enn anleggelse av ny trasé.

Fra Halmstad til Råde er det utelukkende jordbruksinteresser som blir berørt av tiltaket. Omfanget av tiltaket er dermed av svært beskjeden karakter, og vurderes til intet. Likeledes er det fra Råde til Huseby utelukkende dyrket mark som blir berørt. Fra Huseby til Tomb er det noe innslag av skog, men også her dominerer jordbruksarealer. Fra Råde til Tomb vurderes omfanget til intet for jordbruk og lite negativt for skogbruk.

Fra Tomb til Fjærå går traséen i skogområder av lav til høy bonitet. Arealbeslaget begrenses til eventuell utvidelse av ryddegaten i eksisterende trasé. Omfanget vil også i dette området derfor være beskjedent, og vurderes til intet for jordbruk og lite negativt for skogbruk.

Det totale arealbeslaget av skogsområder for Halmstad – Råde ‐ Fjærå er 6,2 daa. Av dette er 3,3 daa skog av middels og høy bonitet. Noe skogsareal vil saneres på grunn av rivingen av eksisterende ledningsnett. Dette er beregnet til å være om lag 0,9 daa av skog med lav bonitet.

Samlet sett vurderes omfanget til intet for jordbruket og lite negativt for skogbruket. Totalt vurderes omfanget å være intet til lite negativt for landbruket, da det er lite skogbruksarealer på den totale strekningen samt at disse arealene er av varierende bonitet.

Tiltaket vurderes å ha ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/‐) for landbruket.


7.4 Konsekvensgrader

Tabell 13 viser graden av konsekvens for traséalternativene Hasle – Råde og Halmstad‐Råde‐Fjærå.

Tabell 13: Oppsummering av konsekvens traséalternativer.

Alternativ Konsekvensgrad Rangering

Hasle – Råde

Alternativ 1 Liten negativ (‐) 2



Halmstad – Råde ‐ Fjærå Ubetydelig – Liten negativ (0/‐)

7.5 Råde transformatorstasjon med adkomstvei

En utvidelse av transformatorstasjonen vil legge beslag på om lag 0,1 daa dyrket mark sør og øst for stasjonen. Beslaget er av en svært begrenset størrelse, i tillegg til at det er i jordets ytterkant. Utvidelsen vurderes å ha ubetydelig til lite negativ konsekvens for landbruket.

Det foreligger to aktuelle alternativer til adkomstvei; alternativ Sør og alternativ Nord. Alternativ Sør følger eksisterende grusvei fra Grimstadgata ved Løken Nordre til transformatorstasjonen. Alternativ Nord følger eksisterende traktorvei fra transformatorstasjonen til gården Grimstad Østre, deretter må det anlegges vei vestover til Grimstadgata. Denne veien vil ikke berøre landbruksinteresser.

Konsekvensen til begge traséalternativene vurderes som ubetydelige for landbruket.

7.6 Forslag til avbøtende tiltak jord‐ og skogbruk

Der kraftledningen går over jordbruksarealer, vil det være hensiktsmessig å plassere mastepunktene i ytterkant av dyrket mark der dette lar seg gjøre. Der det er parallellføring med eksisterende kraftledninger bør det som hovedregel tilstrebes å få mastepunktene på samme sted hvis det ikke finnes bedre løsninger som gir mindre arronderingsmessige utfordringer. På denne måten kan arealene rundt masteføttene, der en ikke vil kunne bearbeide jord, begrenses.

7.7 Luftfart og kommunikasjon

Ny luftledninger og utvidelsen av transformatorstasjoner berører luftfart og kommunikasjonssystemer. Utredningen tar utgangspunkt i:

• Nye anleggs innvirkninger for omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg (luftfarten)

• Vurdering av anleggenes virkninger for inn‐ og utflyvningsprosedyrene til omkringliggende sivile og militære flyplasser

• Kartlegge andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflyvende fly og helikopter • Virkninger for andre kommunikasjonssystemer


1. AVINOR Avinor har vurdert forslag til kraftledninger i Østfold med tanke på konsekvenser for navigasjon‐, kommunikasjon‐ og radaranlegg. Avinors vurdering er at kraftledningene ikke får noen konsekvenser for deres anlegg (Vedlegg 1).

2. LUFTFARTSTILSYNET Luftfartstilsynet har ingen innsigelser til planene om å oppføre de planlagte kraftledningene. Luftfartstilsynet skriver at kraftledninger med en høyde på 15 meter eller høyere er definert som luftfartshindre og skal rapporteres til Statens kartverk. 132 kV ledningen vil krysse forlenget senterlinje til rullebanen på Moss lufthavn, men selv om mastene kommer opp i maksimal høyde (28 m) vil de ikke stikke opp i den imaginære inn‐ og utflygingsflaten. Luftfartstilsynet vil anmode om at mastene merkes med farger, der kraftledningen krysser E6 (Vedlegg 2).

3. NORGES LUFTSPORTFORBUND (NLF) Det er en mikroflyplass øst for Fjærå transformatorstasjon ved Huseby i Fredrikstad kommune. Norges Luftsportforbund (NLF) bekrefter at ny 132 kV kraftledning mellom Halmstad – Råde – Fjærå ikke er til hinder for deres aktivitet.

4. NORSK LUFTAMBULANSE De planlagte kraftledningene i Østfold anses ikke å medføre noen store konsekvenser for Norsk Luftambulanses operasjoner i området. Der ledninger krysser dalfører eller elver/fjorder er det ønskelig at en så lav spennhøyde som mulig alltid velges, da dette ofte er de naturlige flyruter ved lavt skydekke og redusert sikt. Kamuflering av kraftledningsmaster og liner ser Norsk Luftambulanse som et direkte anslag mot deres sikkerhet, og stikk i strid med det fokus som er satt på økt flysikkerhet for innlands helikopteroperasjoner. Norsk Luftambulanse forutsetter at alle linjer meldes inn til NRL og blir gjenstand for forskriftmessig merking der dette er påkrevet (Vedlegg 3).

5. TELENOR OG NORKRING Telenor har ikke vurdert konsekvensene for radiolinjer da de mangler opplysninger om masteplasseringer, men Telenor tror ikke det vil være noen konflikter med de nye ledningene (Vedlegg 4). Ledningene er planlagt drevet med spolejording. Dette medfører at det ikke er behov for å foreta noen tiltak i nærført telenett med hensyn på induktiv kopling fra ledningen ved enpolt jordslutning, samt normal drift (Vedlegg 5).

6. LUFTFORSVARET Luftforsvaret har ikke innsigelser på tiltaket (Vedlegg 6).

7.8 Lokalt næringsliv

De største virkningene av utbyggingen for det lokale og regionale næringslivet vil primært være knyttet til anleggsfasen, som vil vare fra 1‐2 år. Arbeidene starter når endelig konsesjon foreligger, tidligst i 2012.

Ledningskomponentene og montasjen anskaffes etter konkurranse. Lokale eller regionale bedrifter vil være aktuelle som underleverandører, f. eks. for transport av anleggsdeler, bygging av ny atkomstvei til transformatorstasjonen, samt grunnarbeider og trasérydding. I tillegg vil det være muligheter for leveranser av varer som f. eks. betong, pukk og grus. Regionen har et sterkt og allsidig næringsliv, og mange bedrifter herfra vil være kvalifisert for slike oppdrag.


Anleggsfasen innebærer også konsumvirkninger, som oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester, slik som matvarer, bensin, verkstedsarbeid ol. Sysselsatte som ikke er bosatt i regionen vil ofte benytte seg av lokale restauranter og overnattingssteder, noe som vil ha en positiv effekt på turistnæringen.

Til sammen vil denne virksomheten kunne skape en god del årsverk, både i de berørte kommunene, og i Østfold fylke generelt.

I driftsfasen vil det være knyttet noen få årsverk til drift og vedlikehold av de elektriske anleggene og tilhørende infrastruktur. Her inngår også utskifting av komponenter og reparasjon av feil.

Kommunal økonomi De elektriske anleggene som ligger innenfor kommunenes grenser vil være gjenstand for eiendomsskatt. Det vil si at eiendomsskatten er proporsjonal med hvor mange km av ledningene som ligger innenfor kommunen. Kommunal praksis når det gjelder taksering av elektriske anlegg varierer fra 70 % til nærmere 100 % av investeringskostnadene, og skatteprosenten vil være maksimalt 0,7 %.

Eiendomsskatten gir faste, årlige inntekter til kommunene, som kan bruke pengene til en forbedring av sitt tjenestetilbud.


8 Arealbruk og forhold til eksisterende planer

Hafslund Nett redegjør for planstatus langs ledningstraséene og eventuelle konsekvenser eksisterende og planlagte tiltak og planer kan få i de berørte kommunene. Utredningen beskriver:

• båndlagte areal og virkninger for eksisterende og planlagte tiltak som for eksempel hytte‐, boligfelt og industriområder

• tiltakenes innvirkning på offentlige og private planer, og eventuelle krav til endring av gjeldende planer etter plan‐ og bygningsloven

• bebyggelse langs de planlagte ledningene Områder vernet etter naturvernloven eller kulturminneloven, er redegjort for i fagrapport for Naturmangfold, og Kulturminner og ‐miljø.

8.1 Arealbruk og rettigheter

Kraftledningene som er vurdert i denne konsekvensutredning, vil bli bygget som gittermaster i stål eller som rørmaster i stål eller kompositt. Mastene vil bli bygget for 132 kV driftsspenning, men Halmstad – Råde – Fjærå vil i første omgang driftes på 50 kV. Det er aktuelt å bruke forskjellig type master på deler av traséene. Der hvor det i dag er eksisterende ledninger, planlegges det å føre traséene parallelt og på noen strekninger å henge opp ledningene på felles masterekker.

Når Hafslund Nett søker om konsesjon for å drive regionalnett høyspentledninger, erverves det også en rett til ledningen innenfor et rettighetsbelte på inntil 40 meter, 20 meter ut til hver side for senterlinjen. Ved parallellføring kan rettighetsbeltet være noe mindre. Se flere detaljer vedrørende rettigheter i kapittel 5.0 Søknad om anleggskonsesjon.

8.2 Regionale planer

I fylkesplanen for Østfold – Østfold mot 2050 (Fylkesplanperioden 2009 – 2012), er det formulert tre langsiktige hovedmål for utviklingen i Østfold:

• Levekår og folkehelse ‐ God livskvalitet for alle som bor i Østfold

• Verdiskaping ‐ Østfold skal være attraktiv for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked med et bærekraftig næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling

• Miljø ‐ Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor.

I fylkesplanen gis det retningslinjer for energi‐ og arealbruk. Vedrørende vern av arealressursene står det i fylkesplanen at:

• Verdifulle landbruks‐, natur‐, frilufts‐, landskaps‐ og kulturminneområder skal bevares mest mulig sammenhengende. Biologisk mangfold skal vektlegges


• By‐ og tettstedsnære turområdene skal sikres i et langsiktig perspektiv ved at de så langt som mulig gis status gjennom reguleringsplan eller ved bruk av andre relevante virkemidler

• Grønnstrukturens detaljerte grenser innenfor by‐ og tettstedsområdene og lokalsentra skal defineres i kommuneplaner og reguleringsplaner på bakgrunn av kunnskap om lokale forhold

• Kulturminner og kulturmiljø skal være en integrert del av areal‐, miljø‐ og ressursplanleggingen og forvaltningen, i kommunene og på regionalt nivå

Forvaltningsplanen for vannregion Glomma/Indre Oslofjord (2010‐2015) er en sammenstilling av kunnskap om vannet i vannområdene som er med i første planperiode, og en analyse av hva som må gjøres for å nå vanndirektivets mål om god vanntilstand.

Kraftledningstraséen Halmstad – Fjærå går gjennom vannområde Mossevassdraget, ellers berører ikke de planlagte kraftledningene de vannområdene som er med i første planperiode i forvaltningsplanen.

Hovedmålet i Kulturminneplan for Østfold (2010 – 2022)er at hensynet til kulturminner og kulturmiljøer, med deres egenart og variasjon, vektlegges i samfunnsplanleggingen. Kulturminner og kulturmiljøer vernes, både som del av kulturarven og dens identitet og som ledd i en helhetlig miljø‐ og ressursforvaltning. Nasjonal kulturminnepolitikk iverksettes på regionalt nivå og det legges til rette for at mangfoldet av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal stå sentralt i utviklingen av fylket og lokalsamfunn. 132 kV ledningenes eventuelle konsekvenser for kulturminner behandles nærmere i fagrapporten for kulturminner og kulturmiljø.

Hensikten med Estetikkveileder for Østfold er å gi regional rettledning om estetikk i forbindelse med utbygging og utvikling i landskapet mellom og rundt byene og tettstedene i Østfold. 132 kV ledningenes visuelle konsekvenser behandles nærmere i fagrapporten for landskap.

Fylkeskommunen har utarbeidet en Regionalplan for fysisk aktivitet (2011‐2014)som omfatter fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett. Planens hovedmål for friluftsliv er at Østfold fylkeskommune skal arbeide for at alle i størst mulig grad skal få mulighet til friluftsliv som en helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. I folkehelsearbeidet skal friluftsliv skal ha en sentral plass i utvikling av Østfold‐samfunnet, og friluftsliv skal være et viktig tema i samfunnsdebatten og på den politiske dagsorden. 132 kV ledningenes eventuelle konsekvenser for friluftsliv behandles nærmere i fagrapporten for friluftsliv.

8.3 Kommunale planer

• 132 kV ledning Halmstad – Råde ‐ Fjærå

Rygge kommune

Traséen ut fra Halmstad transformatorstasjon går gjennom kommunedelplanen for Halmstad. Den krysser et område som er avsatt til offentlige bygginger/kommunalteknisk anlegg og jernbaneareal. Traséen fortsetter gjennom et LNF‐område, som ligger utenfor sentrumsområdet. Videre går den rett innenfor et område som er avsatt til offentlige bygninger og fremtidige offentlige bygninger. Syd for


traséen er det et område som er avsatt til fremtidig næringsbebyggelse. Kraftledningstraséen ligger i en hensynssone for høyspenning (H370) og hensynssone for støy (H220).

Råde kommune

Traséen fra Rygge kommune fortsetter gjennom LNF‐område i Råde kommune.

I området ved Råde transformatorstasjon finnes hensynssoner for kulturlandskap av regional betydning (H550), støysone (H220) og båndlegging etter Kulturminneloven (H730). Fra Råde transformatorstasjon går traséen i eller rett ved siden av hensynssone for høyspenningsanlegg (H370).

Ved Tomb videregående skole går traséen på nytt gjennom et kulturlandskap av regional betydning (H550). Ved grensen til Fredrikstad kommune passerer traséen en skytebane med tilhørende hensynssone (H220). Her er det også områder som er båndlagt etter Kulturminneloven (H730).

Fredrikstad kommune

I Fredrikstad kommune går traséen gjennom LNF‐område. Den passerer gjennom hensynssone for friluftsliv (H530) og tangerer hensynssone for kulturlandskap (H550) (8). Videre går den gjennom et område som er regulert som idrettsanlegg (golfbane). Her er det to reguleringsplaner som berøres av traséen.

• 132 kV ledning Hasle ‐ Råde

Sarpsborg kommune

Halse transformatorstasjon ligger i et område som er definert som byggeområde i Sarpsborgs kommuneplans arealdel. Rett ved siden av transformatorstasjonen er det to reguleringsplaner som er regulert med formål byggeområder, trafikkområder, friluftsområder og fareområder (plan id 2414) respektive formål byggeområde, friområde og offentlig trafikkområde (plan id 2424). Videre går traséen over LNF‐område.

Vest for Grønli går både alternativ 1 og 3 inn i et LNF‐område med bestemmelser om spredt bebyggelse. Traséene kysser Vestvannet og fortsetter gjennom LNF‐område. Ved Ramstadbråten deler traséen seg opp i alternativ 1, 2, og 3. Alle de tre alternativene går gjennom LNF‐områder.

Alternativ 1 går rett nord for et område som er båndlagt etter lov om Naturvern.

På grensen til Råde kommune går alternativ 3 inn i et område som er avsatt til veiareal.

Råde kommune

Alternativ 1 går gjennom LNF‐område og et område som er avsatt som klimaskog. Ved grensen til Sarpsborg passerer traséen et område som er båndlagt etter Kulturminneloven (H730). Alternativ 1 er det alternativ som går nærmest festningsanleggene Gyllerås og Høyås som er båndlagt etter kulturminneloven (H730).

Alternativ 2 går nord for alternativ 1. Det passere ikke gjennom klimaskog, men ellers passerer alternativet samme type områder som alternativ 1. Alternativ 1 og 2 går sammen vest for E6.


Alternativ 3 går langs med E6 i et område avsatt som LNF‐område, før det krysser E6 og går sammen med alternativ 1.

Videre går alternativ 1 gjennom en stor sammenhengende hensynssone for landskap (H550). I området mellom Hauger og Åkeberg (ved E6) er det et område med kvikkleire avsatt som faresone for ras og skred (H310). Her ligger også noen konsentrerte kulturminneområder (H730). Alternativ 1 fortsetter i hensynssone for høyspenningsanlegg (H370). Syd for Strømnesåsen passerer traséen større sammenhengende skogsområder som ligger i hensynssone for friluftsliv (H530).

Alternativ 1 går i kanten av kommunedelplan for Karlshusområdet. Her er det et fremtidig boligområde ved Husbakke med reguleringsplan (14) Lengst syd i reguleringsplanen mot Statnetts 420 kV ledning er det lagt inn et fareområde, høyspentledning (510) med 60 meters bredde. I tillegg er det lagt til ytterligere 20 meter til byggelinjen i nærmeste boligområde, slik at det ikke gis tillatelse til bygging av hus nærmere enn 80 meter fra ledningens senterlinje.

Rett syd for Huseby går traséen sammen med ny 132 kV ledning Halmstad – Råde ‐ Fjærå inn til Råde transformatorstasjon.

8.4 Konsekvenser for arealbruk og forholdet til eksisterende planer


På kraftledningen første strekning ut fra Halmstad transformatorstasjon passerer ledningen nært områder regulert for forskjellige typer bebyggelse og anlegg. Kraftledningen følger eksisterende trasé og denne er lagt inn som hensynssone for høyspenning (H370) i kommunens arealplan. Den nye traséen skal derfor ikke innebære noen forandring for eksisterende og fremtidige planer.

I Fredrikstad går hensynssonen for høyspenning (H370) innenfor grensen til reguleringsplan 210 Husebyskogen. Her er det et ferdigutbygget hytteområde. Den nye kraftledningen går i eksisterende trasé og skal derfor ikke ha innvirkning på reguleringsplanen.

Halmstad – Fjærå krysser fylkesveier på fem steder. Statens veivesen har skrevet et høringssvar på meldingen for de aktuelle kraftledningstraséene. De mener at master plassert nær offentlig veg kan representere en sikkerhetsrisiko for veitrafikk og henviser til håndbok 231 om rekkverk.

Hasle ‐ Råde

I Råde kommune ved Husbakke planlegges kraftledningen å parallellføres nord for Statnetts eksisterende 420 kV kraftledning. Kraftledningen passerer her gjennom fareområde, høyspentledning (510) i reguleringsplan for Strømnesåsen. Det gis ikke tillatelse til bygging av hus nærmere enn 80 meter fra 420 kV ledningens senterlinje. Ny 132 kV ledningen vil påvirke hensynssonen mot planlagt boligområde.

Kraftledningen Hasle – Råde krysser riks‐ og fylkesveier på syv steder og alternativ 3 går innenfor et område som er avsatt som veiareal i Sarpsborgs kommunes arealplan. I Statens veivesens høringsuttalelse mener de at master plassert nær offentlig veg kan representere en sikkerhetsrisiko for veitrafikk.


8.5 Konsekvenser i forhold til bygninger

Hafslund Nett redegjører for eksisterende og planlagt bebyggelse som finnes langs ledningstraséene det søkes konsesjon for å bygge. Tabellene i dette kapittelet viser antall bygninger innenfor 14, 24, 50 og 100 meter fra kraftledningens senterlinje. Kart over områder med mange bygninger nært kraftledningen er illustrert i vedlegg 2. Fargekode på tabellene refererer seg til farger på traséalternativene, se figur 1 i Tiltaksbeskrivelse.

8.5.1 Halmstad – Råde ‐ Fjærå

Tabell 14: Halmstad – Råde (inklusive Råde transformatorstasjon)

Bygning 0‐14 m 15‐24 m 25‐50 m 51‐100 m

Enebolig 1 3 + 1* 18

Fritidsbolig

Skole/barnehage 1 (ungdomsskole)

Andre bygninger 4** 1 7 22

* Boligen er ikke mulig å se i flybilde.

** Inklusive transformatorstasjon.

Tabell 15: Råde (unntatt området ved Råde transformatorstasjon) – Fjærå

Bygning 0‐14 m 15‐24 m 25‐50 m 51‐100 m

Enebolig 1 1

Fritidsbolig 1 6 18 +10***

Skole/barnehage

Andre bygninger 1 5 9

*** Ikke realiserte bygninger som ligger i reguleringsplan.

Vedlagt fagutredningen ligger kart som viser områdene rundt Halmstad sentrum, Eskeland, Råde transformatorstasjon, Huseby, områdene nord for Fjærå transformatorstasjon og selve transformatorstasjon.


8.5.2 Hasle‐Råde

Tabell 16: Alternativ 1. Tabellen viser bygninger på hele strekningen Hasle – Råde.

Bygning 0‐14 m 15‐24 m 25‐50 m 51‐100 m

Enebolig 5 6 13+1*

Fritidsbolig 2 5

Skole/barnehage

Andre bygninger**

7 9 16 28

Tabell 17: Alternativ 2. Tabellen viser bygninger på hele strekningen Halse – Råde for kombinasjonen alternativ 1 + 2.

Bygning 0‐14 m 15‐24 m 25‐50 m 51‐100 m

Enebolig 4 4 18+1*

Fritidsbolig 5

Skole/barnehage

Andre bygninger**

7 7 16 40

Tabell 18: Alternativ 3. Tabellen viser bygninger på hele strekningen Halse – Råde for kombinasjonen alternativ 1 + 3.

Bygning 0‐14 m 15‐24 m 25‐50 m 51‐100 m

Enebolig 3 5 14+1*

Fritidsbolig 1 4

Skole/barnehage

Andre bygninger**

6 6 12 31

* Bygningen er ikke mulig å se i flybilde.

** Inklusive trafostasjoner. Noen av bygningene i området ved Hasle er ikke mulige å se på flybildet.

Vedlagt fagutredningen ligger kart som viser områdene rundt Hasle transformatorstasjon, Maugesten, Sandtangneset, Sørli, Holtet, Bjørndalen, Alfheim, Enga, Åkeberg, Stene, Augeberg, Arneberg, Løkka, Huseby og Råde transformatorstasjon.


9 Elektromagnetisk felter og støy

Kraftledninger omgir seg med lavfrekvent elektrisk og magnetisk felt. Det magnetiske feltet er bestemt av strømmen som går gjennom ledningen, og ikke av ledningens spenning. Magnetfeltet varierer proporsjonalt med mengde strøm gjennom ledningene.

Hafslund Nett planlegger i størst mulig grad å legge alle ledningstraséer slik at magnetfelt fra ledningene ikke kommer i konflikt med boligområder.

9.1 Generell kunnskapsstatus om kraftledninger og helse

Magnetfelt fra kraftledninger har vært behandlet i Norsk offentlig utredning NOU 1995:20, elektromagnetiske felt og helse. I forvaltningsstrategien søker en å begrense nærføring til boliger, barnehager, skoler m.v. Utredningen påpeker at dagens kunnskap gir et svakt grunnlag for å anbefale konkrete tiltak, og tilrår ut fra dette at tiltak iverksettes innenfor rammen av moderat forsiktighetsstrategi. En senere rapport ”Elektromagnetiske felter og helse. Vurderinger av de siste fem års forskning 1995‐2000” underbygger konklusjonene i NOU‐ rapporten.

Gjeldende forvaltningsstrategi ble vedtatt av Stortinget våren 2006 St.prp. nr. 66 (2005‐2006). På utredningssiden bør en ved alle planer om nye bygg, da særlig boliger, skoler og barnehager, ved ledninger og ledninger ved bygg:

• Kartlegge omfanget av konfliktsituasjoner ved å registrere bygg som ved gjennomsnittlig strømbelastning over året kan få felt over 0,4 µT (mikrotesla).

• Drøfte mulige tiltak for å redusere magnetfelt og konsekvenser av tiltak, herunder merkostnader, fordeler, ulemper og mulige målkonflikter

• Ved nyetableringer av bygg, høyspentanlegg og opprustning av slike anlegg bør en søke å unngå at bygg med varig opphold (type permanente boliger), får magnetfelt over utredningsnivået på 0,4 µT. Høyere eksponering kan aksepteres dersom konsekvensen ved feltreduserende tiltak blir urimelig store.

• For nye hus ved eksisterende høyspentledninger er det aktuelle tiltak normalt å øke avstanden til ledningen. For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt endret trasé eller lineoppheng. Kostnadskrevende kabling på høyere spenningsnivåer eller riving av hus vil normalt ikke være aktuelle forebyggingstiltak.

Magnetfeltnivået som tilsier utredninger (0,4 µT) betyr at en bør vurdere tiltak, men dette skal ikke tolkes som en grense der tiltak alltid skal gjennomføres. Den enkelte sak må vurderes individuelt og andre viktige hensyn kan tilsi at det legges større eller mindre vekt på magnetfelt.

9.2 Beregnet magnetfeltstyrke og avstander til bebyggelse

Hafslund Nett har lagt alle nye ledningstraséer slik at magnetfelt fra ledningene ikke vil komme i konflikt med boligområder. Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og

kostnader, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 μT i bygninger for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen (oppheng).


Ny dobbelkursledning Halmstad‐Råde‐Fjærå vil få optimal faserekkefølge, slik at størrelsen på magnetfeltet bli minst mulig. Enkelkursledningen Hasle‐Råde legges så nært sentralnettledningen at ny kraftledning isolert sett ikke bidrar til å øke magnetfeltet. Utredningsnivået fra omsøkte kraftledninger vises i tabell 19. Ledningenes forventet årsgjennomsnitt avhenger av driften av nettet.

Tabell 19: Magnetfelt omsøkte kraftledninger

Halmstad ‐ Råde (dobbelkurs)

Råde ‐ Fjærå (dobbelkurs)

Hasle‐Råde (enkelkurs)

Gjennomsnittlig årlig strømstyrke [A]

190 200 230

Avstand fra senterlinje (trekant oppheng) *) [m]

14 14 24

Avstand fra senterlinje(plan oppheng) *) [m]

23 65**)

*)Utredningsnivå 0,4 μT **)Beregning med sentralnettledning

Beregningen tar utgangspunkt i gjennomsnittlig strømstyrke og forventet høyde på mastekonstruksjonene. Høyere mastekonstruksjoner og tettere ledningsoppheng, reduserer avstanden fra kraftledningens senterlinje til nivået for utredningen. Der enkelkursledningen Hasle‐Råde er parallellført med eksisterende sentralnettledningen, vil ny kraftledning isolert sett ikke bidra til å øke magnetfeltet. Der Hasle‐Råde ledningen omsøkes i egen trasé, kan gjennomsnittlig høyde for liner over terrenget reduseres fra 20 til 7 meter til nedre fase.

Kurver som viser beregningen av magnetfeltet ligger i vedlegg 2.


10 Forurensning

I utredningsprogrammet er Hafslund Nett bedt om å vurdere konsekvensen av forurensning fra nye kraftledninger og transformatorstasjoner med fokus på:

• støy fra ledninger og komponenter i/ved transformatorstasjonene

• faren for utslipp og avrenning

• forholdet til drikkevannskilder

10.1 Støy fra kraftledninger

En spenningssatt kraftledning kan under visse værforhold være en støykilde. I perioder med fuktig vær, snø, tåke eller frost, vil det kunne skje en partiell utladning fra linenes overflate, som kan høres som en svak knitrende lyd, såkalt koronastøy. I tillegg, i langvarige perioder med tørt vær og uten nedbør som “vasker” linene, kan forurensning legge seg på linen og gi økt fare for koronastøy. Et generelt avbøtende tiltak for å hindre støy fra kraftledninger, er å montere koronaringer/‐bøyleringer på opphengspunktet for linen og fjerne eventuelt spisse ender.

Koronastøy fra 132 kV ledninger er sjeldent et problem og opptrer normalt bare i spesielle tilfeller. I perioder hvor det eventuelt oppstår koronastøy, vil lyden neppe kunne høres mer enn ca. 10 ‐ 15 m fra linene. Med unntak for en bolig ved Huseby (Fredrikstad), ligger det ingen boliger eller hytter nærmere enn 15 meter fra ledningenes senterlinjer. Koronastøy vurderes derfor ikke å være et problem for de to ledningene. Den overnevnte boligen ligger inn til eksisterende ledning Halmstad – Råde ‐ Fjærå. Boligen vurderes ikke å være utsatt for vesentlig økt støy sammenlignet med dagens situasjon.

10.2 Støy fra transformatorstasjoner

Støy fra transformatoranlegg er vanligvis noe sterkere enn lyden fra kraftledninger. I tillegg er støyen uavhengig av værforhold og opptrer som en lavfrekvent dur. Vanligvis plasseres transformatorene innendørs eller i egne celler av betong som demper lyden vesentlig. Normalt vil transformatorstøy ikke kunne høres i en avstand på ca. 15 – 20 meter fra transformatoren.

Det er kun ved Råde transformatorstasjon at det er behov for å utvide stasjonsområdet. Ved Hasle, Halmstad og Fjærå vil de nye transformatorene plasseres innenfor dagens stasjonsområder

• Halmstad transformatorstasjon: De nærmeste boligene ligger ca. 160 m mot øst. Det ligger en skole ca. 90 m mot sørøst. Dagens støybilde ved Halmstad transformatorstasjon vurderes ikke å endre seg vesentlig. Avstanden til nærmeste bolig/skole er i tillegg god.

• Råde transformatorstasjon. De nærmeste bygningene ligger ved gården, ca. 100 m mot sørvest. De nye transformatorene vurderes ikke å endre dagens støybilde i vesentlig grad. Bygningen ligger så pass langt unna at sannsynlighet for at stasjonsutvidelse fører til nevneverdig forverring av støybildet ved gården vurderes som liten.


• Fjærå transformatorstasjon. Det ligger to boliger ca. 40 m vest for transformatorstasjon. Støy fra oppgradering av anlegget vurderes ikke å endre seg vesentlige, verken støybildet ved boligene.

• Hasle transformatorstasjon. Den nye ledningen skal føres inn på sørsiden anlegget. Hasle transformatorstasjon er et svært stort anlegg med mange støykilder. En ny linekurs vurderes ikke å endre dagens støynivå vesentlig. Konsekvensen for nærliggende boliger vurderes som liten.

10.3 Forurensningskilder

Området som berøres av ledningene er i stor grad landbruksområder uten særlige forurensningskilder. I KLIF sin database over eiendommer med forurenset grunn ligger det ingen registreringer innenfor tiltaksområdet.

I driftsfasen er de potensielle forurensningskildene i hovedsak knyttet til transformatorstasjonene. Det er kun ved Råde at det skal settes inn nye transformatorer. Tabellen under gir en oversikt over de planlagte transformatorene og oljemengde. I første omgang blir det installert tre transformatorer som vist i tabellen, men på sikt kan det bli aktuelt med ytterligere to transformatorer (antall i parentes).

I første omgang vil det være 90 tonn olje, men volumet vil kunne øke til 160 tonn med to transformatorer til. Tabell 20 viser en oversikt over oljemengden på nye transformatorer.

Tabell 20: Oversikt over nye transformatorer i Råde

Enhet Antall Olje per enhet (t) Sum oljemengde (t)

160 MVA 132/48 kV 1 + (1) 50 50 (100)

40 MVA 132/22 kV 2 + (1) 20 40 (60)

Merk. Råde transformatorstasjon: Antall transformatorer gis som antall i første omgang + evt. fremtidig utvidelse (i parentes). Sum oljemengde gis på tilsvarende måte.

Totall 90 (160)

Alle transformatorene monteres slik at det ved evt. lekkasje eller uhell, kan hele oljemengden samles opp. Dette sikrer at utslipp ikke vil kunne føre til forurensning av grunn og grunnvann.

I driftsfasen vil det ikke være nevneverdige forurensningskilder knyttet til ledningen. Ved behov for vedlikehold vil det kunne forventes en begrenset forurensningsfare knyttet til anleggsarbeid. Dette vil kunne ivaretas gjennom HMS‐planlegging.

Under anleggsfasen vil det være en fare for forurensing fra anleggsarbeidet, men gjennom gode rutiner for sikring av drivstofflager, påfylling av anleggsmaskiner og oppbevaring av olje og kjemikalier, vil faren for forurensning være liten. Denne typen tiltak vil kunne beskrives og håndteres gjennom utarbeidelse og oppfølging av en miljø‐, transport‐ og anleggsplan for tiltakene.

10.4 Drikkevannsinteresser

Det finnes tre kommunale vannverk som henter vann fra overflatevann i nærhet til de vurderte ledningstraséene (se Figur ).


• Fredrikstad: Vannverket til Fredrikstad og Hvaler kommuner henter råvann fra Isnesfjorden (Vestvannet) som kommuniserer med Glomma. Strekningen Hasle – Råde (alle alternativer) krysser Isnesfjorden ca. 700 – 800 m nord for vanninntak. Vestvannet er sterkt påvirket av vannføring i Glomma. I perioder med lav vannføring vil mestepart av vannet følge hovedløpet gjennom Sarpsborg. Mingevatnet / Ågårdselva / Vestvannet vil få redusert utskifting av vann.

• Baterød vannverk er hovedvannverket til Sarpsborg kommune og produserer ca. 20.000 m3 drikkevann i døgnet. Strekningen Hasle – Råde (alle alternativer) krysser Glomma ca. 900 m nord for, og oppstrøms vanninntaket.

• Borregaard vannverk leverer vann til industriell kjøling, prosessformål og sanitær/drikkevann. Strekningen Hasle – Råde (alle alternativer) krysser Glomma ca. 5 km nord for, og oppstrøms vanninntaket.

• Det er felles reservevannsforsyning i Rygge, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Gjennom et samarbeid mellom MOVAR IKS, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner kan de ulike vannanleggene brukes til å forsyne naboområder gjennom et felles overføringsnett.

Figur 5: Kommunale vannforsyningsanlegg

Den største forurensningsfaren i driftsfasen knyttes til transformatoranleggene. Hasle transformatorstasjonen ligger nær Glomma og er oppstrøms Baterød og Borregaard vannverk. Vesentlig utslipp fra anlegget vil kunne føre til vannforurensning, men p.g.a. sikringstiltak innenfor anlegget, avstand til elva og vannføring i elva, vurderes risiko for vesentlige konsekvenser som liten.

I anleggsfasen vil det være en begrenset fare knyttet til arbeid ved og over vannet. Det vil være en fare for lekkasje og utslipp knyttet bruk av anleggsmaskiner, noe som kan føre til vannforurensning og konsekvenser for vannforsyning. Risiko for at forurensning vil kunne ha vesentlige konsekvenser


for vannverkene vurderes som liten. Forurensningsfaren kan ivaretas gjennom miljøplanlegging og ‐oppfølging. I tillegg bør det implementeres tilstrekkelige varslingsrutiner når arbeidet foregår i nærheten av vannverkene.

I henhold til NGU sin Granada‐database finnes det noen private vannforsyningsbrønner langs traséene, disse i forbindelse med enkelthusholdninger, gårdsbruk og hytter. Ingen av disse brønnene ligger i nærheten til transformatorstasjonene der det er størst forurensningsfaren. I driftsfasen vurderes det til å være en svært begrenset fare for forurensning av vannforsyningsbrønnene langs ledningstraséene.

11 Referanseliste

Informasjon til konsekvensutredningen og fagrapportene er hentet fra kommunal‐ og fylkeskommunale planer. For ytterligere informasjon henvises det til:

1. Østfold Fylkeskommune. Fylkesplan for Østfold. 2009-2012. 2. Vannregionmyndigheten for Glomma/Indre Oslofjord. Forvaltningsplan for vannregion Glomma/Indre Oslofjord. 2010-2015. 3. Østfold Fylkeskommune. Kulurminneplan for Østfold. 2010-2022. 4. —. Estetikkveileder for Østfold. 2009. 5. Østfold fylkeskommune. Regionalplan fysisk aktivitet. 2011-2014. 6. Rygge kommune. Kommuneplanens arealdel 2011-2022. Vedtatt 16.06.2011. 7. Råde kommune. Kommuneplanens arealdel 2011-2022. Vedtatt 21.06.2011. 8. Fredrikstad kommune. Kommuneplanens arealdel 2011-2023. Høringsutkast. 9. —. Reguleringsplan 210 Husebyskogen. 04.07.1985. 10. —. Reguleringsplan 411 Huseby, endring (golfbane). 20.03.1997 revidert 22.03.2002. 11. Sarpsborg kommune. Reguleringsplan Halse 3, Planid 2414. Ikraftredelsesdato 8.12.1975 . 12. —. Reguleringsplan Hasle Nord, Planid 2424. Ikraftredelsesdato 19.06.1990. 13. —. Kommuneplanens arealdel 2011-2022. Vedtatt 17.02.2011. 14. Råde kommune. Reguleringsplan for Strømnesåsen. Vedtatt 06.05.2010. 15. Walberg, Gaute. Rådgiver, Råde kommune. 19 August 2011. 16. NVE. Bakgrunn for utredningsprogram. 07.04.2011.

Documents

KONSEKVENSUTREDNING VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER