KOPINORNYTT02 · 2010

LAGSPILL baKLÆREVERKENE

4

12UNGDOMS-KRITIKERNE

18– Du KaN IKKE KLIPPE DEG TIL KUNNSKAP

8DEN DIGITALE sKOLE-hVERDagEN

2

MedleMsorgaNisasjoNerKopinor representerer medlemmene i 22 organisasjoner av opphavsmenn og utgivere:

opphavsmenn• Den norske Forfatterforening• Forbundet Frie Fotografer• grafill – Norsk organisasjon

for visuell kommunikasjon• NOPa Norsk forening

for komponister og tekstforfattere

• Norges Fotografforbund• Norsk faglitterær forfatter-

og oversetterforening• Norsk Journalistlag• Norsk Komponistforening• Norsk kritikerlag• Norsk Oversetterforening• Norsk Redaktørforening• Norsk Revyforfatterforening• Norske barne- og

ungdomsbokforfattere• Norske billedkunstnere• Norske Dramatikeres Forbund• Norske Kunsthåndverkere• Ny Musikks

Komponistgruppe

Utgivere• Den Norske Fagpresses Forening• Den norske

Forleggerforening• Mediebedriftenes

Landsforening• Norsk Musikkforleggerforening• Norsk Tidsskriftforening

KopiNor – eN KolleKTiv forvalTNiNgsorgaNisasjoNDen enkelte opphavsmann har enerett til sine verk. For å imøtekomme brukernes behov for å utnytte verk på lovlige og enkle måter, har opphavsmenn og andre rettighetshavere opprettet forvaltningsorganisasjoner som inngår avtaler på vegne av sine medlemmer.

Kollektiv rettighetsforvaltning gjør bruken av åndsverk enklere for brukerne, samtidig som rettighetshaverne får vederlag. Midlene kommer den enkelte opp-havsmann og utgiver til gode på ulike måter, bl.a. ved stipender. Dette bidrar til at nye verk blir skapt og utgitt.

avtalelisensÅndsverklovens bestemmelser om avtalelisens utvider virkningene av avtaler som inngås mellom en bruker og en representativ organisasjon av rettighetshavere.

Kopinors kopieringsavtaler er inngått med avtalelisensvirkning og gir derfor adgang til kopiering fra alle norske og utenlandske verk. slik kan brukerne forholde seg til én part som kan inngå avtaler på vegne av mange.

KOPINORNYTT 2 - 2010I redaksjonen: hege Lunde og Trond smith-MeyerDesign: Melkeveien designkontorTrykk: Rolf Ottesen as

Opphavsrett Og digiTal døMMeKrafT

Mange lærere kjenner Kopinor fra plakaten på kopirommet. hverdagen på skolen er fremdeles preget av kopimaski-nen, men samtidig har det vokst frem en ny, kompleks og spennende digital verden som skaper nye pedagogiske muligheter, men også utfordringer og regler for bruk av innhold. Kunnskapsministeren snakker om å utvikle digital dømmekraft for å unngå misbruk av de nye digitale mediene: – Vi må satse tungt på å lære opp barn og unge til en trygg, ansvarsfull og fornuftig bruk av den nye teknologien, sier hun i en av talene sine. Vi tror at respekt for opphavsrett også er en del av det å ha digital dømmekraft. Leder for utdannings-forbundet, Mimi bjerkestrand, understreker denne sammen-hengen i det hun deler sine erfaringer fra det første året som forbundsleder.

I denne utgaven av Kopinornytt er temaet skole. Vi møter forlagsansatte midt i utviklingen av nye læremidler, vi møter lærere i undervisningshverdagen og vi møter elever som diskuterer litteratur. Vi får høre om nye læringsarenaer, metoder som krever økt fokus på samarbeid, tilgang på res-surser og holdninger til bruk. Og vi blir beveget av engasjerte meninger fra en rekke flotte mennesker.

Det er vårt mål at Kopinornytt skal gi inspirasjon. Magasinet gir også anledning til noen utfordrende spørsmål. hvordan kan rettighetshavere og skolene samarbeide om en mer be-visst holdning til opphavsrett? Kan slik kunnskap bidra i det pedagogiske arbeidet? hvilken betydning har profesjonell læremiddelproduksjon idag?

usikker på hva du skal svare? Det er helt i orden. Du kan lese mer på de neste sidene.

Hege Lundekommunikasjonssjef

4 Lagspill bak læreverkene 8 Den digitale skolehverdagen 12 Kunnskap til å lære fra nettet13 Fremtidens skole på NKuL14 – Du kan ikke klippe deg til kunnskap18 ungdomskritikerne

21 Nytt22 hvor mange kopier?23 Nytt24 skolestart – men ikke med blanke ark26 Dette er skoleavtalen

iNNHold

Foto: Elisabeth Tollisen

lagspill bak læreverkenetekst Og fOtO: veslemøy østrem

I tre år har femti forfattere, seks redaktører, tre–fire produksjons-

arbeidere, designere, studioarbeidere, skuespillere, teknikere, animatører

og konsulenter arbeidet hardt for å lage Norges første heldigitale

språkverk. Neste års skoleelever kan glede seg...

4

Oppe i etasjene i det ærverdige bygget til aschehoug forlag knaker det i kreative hoder. Det er sluttspurt for læreverket Lingua Planet, og dagene går med til finpussing, testing og forbedring. Det har gått tre år siden forlaget startet arbeidet. I høst er de første «lærebøkene» ute til testing på utvalgte skoler. Etter jul får det store teamet så smått svar på om de er på rett spor. Da er engelskverket klart. senere kommer også spansk, tysk og fransk i tillegg til norsk for fremmedspråklige.

– siden 2001 har vi jobbet med skolebøker med digitale tilleggsressurser. For tre år siden startet vi i språkseksjonen med å planlegge et «språktreningsverksted». Etter hvert fikk vi lov til å tenke enda større enn det. Vi mente tiden var inne for å skape et læreverk som i første rekke var digitalt. I dag er 95 prosent av alle lærebøker todelt. Det finnes en lærebok og en tilleggsressurs på nett. Vi ønsket å lage et helt annerledes læreverk, forteller prosjektleder i aschehoug, stein Dillevig.

– Målet er læring. Middelet er underordnet.

kari ryan

De tre redaktørene Kjerstin aukrust, Margareth Reiersen og Kari Ryan har vært en del av et stort team som i tre år har laget et heldigitalt læreverk i aschehoug.

Prosjektleder i aschehoug, stein Dillevig, diskuterer tekniske løsninger med designer Marcel Devon.

5

Teamet måtte tenke nytt og sette seg inn i ny teknologi, men formidlingen og pedagogikken er den samme, påpeker prosjektleder Kari Ryan. – Målet er læring. Middelet er underordnet. Vi vil lage et verk som motiverer og gir god læringseffekt.

skisser og ideer har blitt utarbeidet og forkastet. Dialo-gen har vært tett med de mange forfatterne som har vært engasjert.

Nye læringsarenaer– Vi har mange svært erfarne forfattere, som ikke har jobbet på denne måten tidligere. Men tilbakemeldingene har vært entydige. Det har vært forfriskende og tenke nytt og ta i bruk nye læringsarenaer, sier Kjerstin aukrust. Forfatterne sitter

rundt i landet. De fleste er lærere i skolen til daglig, men job-ber med fagbokutvikling i tillegg til undervisningen.

– Mange har jobbet i team for å kunne diskutere seg frem til hvordan man best kan få læringsmålene presentert og bearbeidet i disse nye rammene. Forfatterjobben er blitt mer mangfoldig og helhetlig, opplever hun.

Introsiden til «engelskboka» i Lingua Planet minner om et fargerikt dataspill. En videoskjerm viser seg øverst i det ene hjørnet. her vises filmer, bildespill, musikkvideoer, nyhets-klipp eller animasjoner som et utgangspunkt for oppgaver, skriving, grammatikk og kommunikasjon. Målet er å utsette elevene for språk fra første undervisningstime.

– Vi tror dette er en metode som gir elevene mulighet til finne sin egen vei til læring, sier Kari Ryan.

– Jeg gleder meg til lansering og til å se hvordan produk-tet blir tatt i bruk, smiler stein Dillevig.

Læreverkproduksjon i dag er en kostbar affære. Flere av videoene er spilt inn i studio. Teknologien er gjennomarbei-det og testet. animasjoner er laget på bestilling fra forlag og lærebokforfattere.

– Dette er et læreverkarbeid som krever utrolig mye res-surser, ikke minst når det gjelder det opphavsrettslige, sier Ryan. – Ikke alle avtaler går i boks. Da må vi snu oss rundt og finne andre alternativ.

aschehoug var tidlig ute med å ta betalt for sine nettres-surser. andre forlag har valgt en annen strategi.

samtidig – i akersgataNoen kvartaler unna sitter CappelenDamms videregående-team og klekker ut nye uunnværlige bøker for skoleelever og lærere. her står boka sterkt fremdeles, og vil forbli hovedfo-kus i enda noen år. Men forlags- og forfatterhverdagen er an-nerledes enn for noen år siden, reflekterer birger Nicolaysen og anne Muniz.

– For fem år siden så hvert år noenlunde like ut. Vi startet opp på høsten med planer og avtaler med forfattere, jobbet frem manus gjennom vinteret, laget layout på våren og tryk-

– Vi ser fremdeles på den nettbaserte læreboka som en tilleggsressurs, men er hele tiden var på meldingene fra skolene, lærerne og elevene.birger nicolaysen

Redaktørene birger Nicolaysen og anne Muniz i CappelenDamm har en lang rekke skolebøker på samvittigheten.

6

ket bøkene i god tid før skolestart. Dagens læreverk lages på en helt annen måte. Vi kaster terningene på nytt omtrent daglig, forteller Nicolaysen.

Lærebokforfatterne utfordres til å tenke i flere dimen-sjoner.

– Jobben handler gjerne om å finne gode videoklipp, gode nettsider og andre ressurser som gir godt bakgrunnsstoff. Før laget vi boken først og nettsidene etterpå. Nå jobber vi hele tiden parallelt. Det stiller andre krav både til redaktører og forfattere. Vi må jobbe tettere i store deler av prosessen, sier Nicolaysen.

gratis nettressursCappelenDamm har foreløpig lagt seg på en gratislinje. Læreboka er utgangspunktet. Nettressursen er en tilleggs-dimensjon som ikke koster skolene noe ekstra. Forlaget er størst på læremidler i videregående skole, og er opptatt av hva skolene er klare for.

– Vi er i en fase nå hvor det er mer usikkert hvor veien går videre. Læreboka blir værende, men vil nok endre form og innhold i årene som kommer. Vi har innsett at hvert medium har sine fordeler og ulemper, men vi er avhengig av at sko-lene er klare for de ressursene vi tilbyr, sier Muniz.

Mens bøkene tidligere levde sitt eget liv etter at de hadde forlatt forlaget, opplever redaktørene i dag at de får en helt annen og umiddelbar respons både fra lærere og elever.

– Vi har nesten daglig kontakt med elever eller lærere som kommenterer eller stiller spørsmål. Det er helt unikt å få den kontakten og får stort sett veldig god respons. Vi tar det som en sterk indikasjon på at vi er på riktig vei, mener Muniz.

Men de ser også at elevene, som har en digital kompe-tanse som er unik for deres generasjon, ikke nødvendigvis har den kompetansen som skal til for å systematisere. – De er suverene når det gjelder digital kommunikasjon og under-holdning, men vi ser at de trenger hjelp til å lære seg å være kritiske til kilder og systematisere det de har tilgang på, avslutter redaktørene.

– Lærebokarbeidet gjør meg til en bedre lærer

I halvannet år har Maria Dreyer Pettersen jobbet med en-gelskversjonen av Lingua Planet hver helg og ledige kvelds-stund. ungdomsskolelæreren ved stasjonsfjellet skole mener forfatterarbeidet har gjort henne til en mer kreativ og inspire-rende lærer.

– arbeidsdagen som lærer er så full av skjemaer, administra-sjon og møter at det sjelden blir tid til faglig utvikling. Jeg har fått en faglig oppdatering og motivasjon til å undervise i engelsk på nye måter gjennom dette, forteller hun entusiastisk.

Lingua Planet er hennes første læreverkprosjekt. hun ble med i prosessen for halvannet år siden, og har trivdes med de kreative prosessene og den tette dialogen med redaktørene og de andre forfatterne. arbeidet som læreverkforfatter har gått ut på å skape tekster og utforme oppgaver rundt gitte temaer. Innen hvert tema skal ulike språklige utfordringer blitt introdu-sert for elevene.

– Vi har blitt enige om en form, og så har vi gått hjem hver til vårt og pusla med tekster og oppgaver. Jeg har vært nødt til å gå inn i stoffet på en helt ny måte, og har blitt bevisst på hva som kan fungere i klasserommet. Det har vært jevnlige møter med de andre forfatterne også. Vi har hatt mange spennende dialo-ger om hvordan vi best kan løse de ulike temaene, forteller hun.

Til å begynne med slet hun med å finne ut av det digitale for-matet og med å vite hva som var mulig å få til rent teknisk. Det var også vanskelig å utforme noe som ingen visste utseende på.

– Vi kom med innspill til oppgaver som ikke var mulige tek-nisk for halvannet år siden, men som produksjonsteamet etter hvert har funnet løsninger på. Jeg har levert tekster i word-format og har fått tilbake skuespill, filmer og animasjoner. Det har vært inspirerende å se hvordan tekstene mine har fått en helt ny form, sier hun.

Foto: Kyriakos siamidis

7

8

tekst Og fOtO: veslemøy østrem

PC-skjermenes blålige skjær setter farge på klasserommene på

Elvebakken skole. Lærebok og datamaskin er like viktige hjelpemidler

når elevene skal tilegne seg ny kunnskap ved en av Oslos fremste

videregående skoler. – Om tre år har alle elevene hver sin iPad,

spår avdelingsleder Knut Hallvard Roald.

Den digiTale skOlehverDagen

9

han har vært en av frontfigurene på veien til å gjøre Elvebak-ken til en heldigital skole. Veien har blitt til mens de har gått. Lesebrettet ble testet for noen år siden, med forlagene som samarbeidspartner, men ble raskt forkastet. Teknologien var ikke god nok – ennå. I fjor forsøkte de å spare noen kroner ved å ta i bruk NDLa, Nasjonal Digital Læringsarena.

– Verken lærere eller elever var fornøyde med det. Res-sursen i seg selv var ikke god nok, innholdet holdt ikke mål og savnet etter å ha en fysisk lærebok, kom raskt. så vi gikk tilbake til kombinasjonen av lærebok og digital ressurs, forteller Roald. grunnen til at den fysiske, analoge læreboka fungerer så godt, har han fundert mye over.

skriftkultur– bokligheten er et dypt kulturelt fenomen. Vi lever i en skriftkultur og boka er bærer av noen av våre dypeste sivili-sasjonstrekk. I sin autoritære og ufleksible form med sine tegn, bokstaver, kapitler, register og stive permer, gir en bok noe som en PC-skjerm ikke gir – i hvert fall ikke ennå, mener Roald.

hver av de 1300 elevene ved Elvebakken skole får utlevert sin egen Mac eller PC ved skolestart hvert år. I tillegg skal læ-rebøker fordeles og registreres. biblioteket og IT-senteret på skolen er like vesentlige sentraler for at skolehverdagen skal fungere. all kommunikasjon mellom lærere og elever går via Fronter, en norskutviklet læringsplattform utviklet for utdanningssektoren. alle klasserom er utstyrt med smart-board og tavle. Elevene har PC-en oppe, enten for å notere, følge med på tilleggsressursene, slå opp i ulike kilder – eller surfe på nettet.

– Det handler om å ta ansvar for sin egen læring, men det er opp til den enkelte lærer å bestemme om PC-ene skal være åpne i undervisningen, poengterer Roald. han er fornøyd med forlagenes utvikling av læremidler, og ser at det foregår en spennende utvikling i mange miljøer.

– I dag er det ingen som tilbyr et læreverk uten en digital tilleggsressurs. aschehoug var i front, og skal ha ros for å ha startet med å sette en faktisk pris på den digitale lærebo-kressursen. uten at man betaler for en redigert lærebok, skapt av en publisist, med redaktører og forfattere med kompetanse, ville elevene ha tapt. Kvalitet koster faktisk penger, mener han.

han har møtt kollegaer med teknologivegring, og hørt mange som har argumentert for å spare penger på å finne «gratis» fagstoff på nettet, men utviklingen går fremover.

etterspør kvalitet– Vi ser i dag at gjennomsnittslæreren i dag etterspør kvali-tet i det digitale læreverket i langt større grad enn for noen år siden. Min spådom er at læreboka vil overleve, i hvert fall i noen generasjoner, men vil bli utformet på en annen måte.

avdelingsleder Knut hallvard Roald har vært en av pådriverne for at Elve-bakken er blant foregangsskolene når det gjelder bruk av digitale undervis-ningsmetoder.

– Det handler om å ta ansvar for sin egen læring, men det er opp til den enkelte lærer å bestemme om PC-ene skal være åpne i undervisningen.knut hallvard roald

10

Den kan bli renere i formen, få brede marger til notater og mindre «garnityr». Mye av tilleggsstoffet – bilder, rammer, oppgaver og filmer – vil overføres til den digitale lærebo-kressursen.

– Men like fullt tror du at iPad-en kommer inn for fullt?– Ja, absolutt. Med muligheter til å notere, sette bokmer-

ker og markere stoff som det hjelpemiddelet har, kommer det til å ta over mye av det PC-en gjør i dag, tror Roald.

– Lærer man på en annen måte i dag enn for ti år siden?– Du kommer ikke noe lettere til kunnskap selv om du kan

klikke deg frem i det uendelige. Læring skjer fremdeles gjen-nom konsentrasjon og en personlig tilegning og refleksjon. Vi

driver fremdeles med kunnskapsformidling på denne skolen, de digitale hjelpemidlene er nettopp det – hjelpemidler for et aktivt intellekt som selv bearbeider kunnskap.

– hva med opphavsrett, er dette noe dagens skoleelever har et bevisst forhold til når de laster ned og kopierer, enten det er til skolearbeid eller på fritiden?

– Diskusjonene rundt spotify og Pirate bay har skapt et bilde av en stakkars rockemusiker som ikke kan leve av mu-sikken sin fordi musikken hans lastes ned ulovlig, så det er nokså godt forankret hos mange. Men at det er opphavsrett til tekster som ligger tilgjengelig ute på nettet, tror jeg knapt de har noen bevissthet rundt, mener Knut hallvard Roald.

I klasserommet har de fleste elevene datamaskinen stående fremme, og bruker den sammen med lærebøker.

11

– 30 elever i et trangt klasserom, hvor alle har sin bærbare PC, er en utfordring. Jeg ser stort sett baksiden av skjer-mene deres, og må tolke blikket eller kroppsspråket deres for å være sikker på at de har det de skal på skjermene sine. Mange elever er uhyre fascinert av Internett og de mulighe-tene for virkelighetsflukt som ligger der.

– Kristin Halvorsen sier at vi må satse tungt på å lære opp barn og unge til en trygg, ansvarsfull og fornuftig bruk av den nye teknologien. Hva sier du til det? – Jeg synes dette er veldig store ord, og temmelig proble-matisk når det kommer til den praktiske virkeligheten. Jeg underviser i fem fag i videregående skole og har til sammen

130 elever som skal undervises og få vurdering, alle med bruk av pc som en del av undervisningen. Jeg kan ikke se at det er min primære rolle å lære elevene ”trygg, ansvarsfull og fornuftig bruk av den nye teknologien”. Min primære rolle er å lære dem om Wergeland, pesten, Napoleon… med andre ord fagene, ikke at de ikke skal bruke Facebook i timene.

selv om Nesodden videregående skole har lengst erfaring i landet når det kommer til bruk av PC, er likevel bøkene sen-trale i undervisningen. – Det faglige stoffet er det stort sett læreboka og lærerne selv som formidler. Jeg kjenner ingen som bruker ferdiglagde ”digitale læremidler”, med unntak av lærebøkenes hjemmesider, hvor man kan finne oppgaver og ideer som supplement til egen undervisning.

– lager læreren egne undervisningsopplegg?– både lærer og elev bruker PC-ene som en del av undervis-ningen, og læreren legger selvsagt til rette for dette. It’s lear-ning er svært aktivt brukt hos oss. Jeg kan bare snakke for mine fag, men andre leverandører er ikke sentrale her, med mindre vi finner lenker til gode ressurser på nett, som man kan finne hos ulike organisasjoner, fagnettsteder, youtube osv. Ferdiglagde digitale læremidler fra forlagene eller NDLa er i svært liten grad i bruk hos oss så langt jeg vet. Det er bøkene, eventuelt med tilhørende nettsteder, som brukes. Vi sliter vel heller med en fylkeskommunal økonomi som hindrer oss i å skifte ut læreverk som fungerer dårlig.

kunnskap til å lære fra NeTTeT– Å være lærer er verdens mest meningsfulle og morsomme jobb, sier

Mette Molland. Hun underviser i sitt fjerde år ved Nesodden videregåen-

de skole. Hun er utdannet lektor med historie hovedfag og har også tjue

års erfaring som lærebokredaktør.

tekst: hege lunDe

Foto: Lars Verde

12

freMTideNs skOle på nkulKopinor var en av utstillerne da over 800 skolefolk møttes på NKuL-konferansen. Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring ble arrangert for 16. gang på NTNu i Trondheim fra 5. til 7. mai. Årets temaer var deling og delta-kelse, samarbeid og sosialisering, og ikke minst utviklingen av sosiale medier var et gjennomgangstema på konferansen:

hvordan kan sosiale medier brukes i skolenes undervis-ning og i elevenes læring? Og hvordan kan lærere og andre dele læringsressurser på en enkel og fleksibel måte? Og ikke minst: hvilke endringer fører dette til i undervisnings- og læringsmetoder?

Opphavsrett og deling av læringsressurser ble vektlagt under flere av foredragene på konferansen. I mengden av 60 utstillere var også Kopinor representert, og en rekke interes-serte lærere fikk vite mer om hvilke muligheter Kopinorav-talen gir.

–Hvordan har læreren kontroll over klasserommet?– gjennom sin faglige autoritet! Og ved å bestemme når elevene har PC’en oppe og hva de skal ha på den. ”Lukk PC’en!” er en relativt vanlig replikk. PC-en skal være et praktisk arbeidsredskap i en læringsprosess, og den enkleste måten å sørge for det, og at elevene dermed lærer det de skal, er å la skolen ha administratorrett over elev-pc-ene. Vi har nå nettopp fått verktøy til å stenge elev-pc’ene for Internett, eller bare la dem ha de sidene oppe som læreren bestemmer, og det er et veldig bra tiltak, for å holde kontroll over hva de faktisk skal gjøre.

I en skole hvor alle elever har krav på plass, og hvor forskriftene hittil ikke har lagt noen særlige forplik-telser på elevene, mest rettigheter, sier det seg selv at det er de svake elevene som har problemer med å balansere skolens oppgaver og innhold mot det de kan la seg underholde av på skjermen. Jeg er redd for at utstrakt frihet knyttet til PC-bruk rammer primært disse elevene.

vet lærerne om hva slags regler som gjelder for kop-iering og opphavsrett?– Jeg kan ikke si at jeg vet det, det er i grunnen aldri noe tema så langt jeg har erfart. Jeg tror nok de fleste tenker at det de finner på nettet kan lastes ned og brukes så lenge man oppgir kilde. Kopiering på papir er marginalt, man kopierer ikke til elever når det aller meste som er relevant finnes på nett. Dette gjelder kanskje først og fremst avisartikler.

Molland mener elevene er ganske bevisste på opphavsrett: – Elever flest er godt drillet i framførin-ger og presentasjoner, og da er de flinke til å oppgi de kildene de har brukt. Problemet er jo mest at de fleste kildene er Wikipedia. utfordringen med nettet er jo at det egentlig er som et ufattelig stort basseng, og den som ikke kan svømme, får umiddelbart problemer. Mitt poeng er at de må kunne mye fag for å nyttiggjøre seg all informasjonen de finner der.

– Nettet er som et ufattelig stort basseng, og den

som ikke kan svømme får umiddelbart problemer

mette molland

13

– Du kan ikke Klippe deg Til KUNNsKaptekst: hege lunDe fOtO: trOnD smith-meyer / håvarD fOshaug

Mimi Bjerkestrand, leder av Utdanningsforbundet, har arbeidet

med utdanningspolitikk siden 1996 og ble betegnet som en samlende

og erfaren leder etter det spennende valget i fjor. Vi spurte henne om

erfaringene så langt og inviterte til samtale om digital utvikling, verktøy

og bruk. Vi møtte en forberedt leder med solid kunnskap om hva god

forvaltning av opphavsretten betyr for utdanningssektoren.

14

– Hvordan har den første perioden som leder for Utdan-ningsforbundet vært?– Det har vært åtte måneder med intens fokus fra omgivelse-ne! En krevende og kraftfull tid. Våren begynte med tariffor-handlinger, og deretter har det fulgt flere viktige saker som omhandler våre medlemmer. Det har vært inspirerende og utfordrende spørsmål om ivaretakelse, utvikling og kvalitet. Mange saker har fått mye oppmerksomhet i media, ikke minst årets tarifforhandlinger og kvalitetssatsingen i skole og barnehager.

Oppmerksomhet og fokus kan være krevende, men det kan også dras i riktig retning og gi drivkraft til å få saker frem og skape handlingsrom. Vi har 150 000 medlemmer innenfor barnehager, skole og høyere utdanning, og det er en stor jobb å få oversikt over hele feltet. Men det er nødvendig med en helhetlig innsikt, og jeg løftes av den kraften som ligger i medlemmenes engasjement og de mulighetene vi skaper gjennom å bygge sterk og viktig opinion.

– Hvilke utfordringer og muligheter ser du for utdan-ningssektoren fremover?– Rekruttering er en utfordring vi jobber med – både i barne-hage og skole. Vi har et uttalt politisk mål om større tetthet. samtidig er det også viktig å heve statusen for yrkene. Vi har gått sammen i et partnerskap med arbeidsgivere og offent-lige myndigheter om gNIsT. Det er et paraplyprosjekt, som i en femårsperiode skal sette fokus på lærerutdanningen, rekrutteringsutfordringer og se på sammenhenger som kan bidra til en utvikling. Målet er at yrket skal fremstå som at-traktivt og at det skal være kø for å søke lærerutdanningene. De samme utfordringer gjelder for barnehagene.

Frafallet av elever i videregående skole er også en utfor-dring som er løftet høyt politisk og som denne regjeringen har sagt de skal gjøre noe med. Vi ønsker et tilbud om utdan-ning som når alle. Dette må ikke overforenkles og forstås slik at det handler om det samme tilbudet for alle, men at det skal være et tilbud som inkluderer alle.

Det er ikke slik at ungdommen bare kan droppe utdan-ningen og komme seg ut i arbeidslivet slik de gjorde det på 1950-tallet. Verden er blitt mer kompleks og sammensatt, og vi mener det er viktig at alle unge i dag skal få med seg en so-lid grunnutdanning som gjør dem rustet til viktige spørsmål som møter oss i samfunnsdeltakelsen.

– Hva er hovedutfordringene for lærerne når det gjelder digitale verktøy i barnehage og skole?– Tidligere hørte vi mye om et gap i digital kompetanse mel-lom lærere og elever, men dette har snudd. undersøkelser viser at lærerne er i en helt annen situasjon nå enn for få år siden. her har det vært stor forskjell på lærerne i skolen og barnehagene. Men situasjonen i barnehagene er også i ferd med å endre seg. Digitale verktøy i barnehagene er blitt viktig, ikke minst fordi en ny generasjon unger forholder seg til en digital hverdag fra de er små.

La meg ta en historie som en kollega fortalte her om dagen. Den illustrerer generasjonsskiftet og forholdet til en digital virkelighet:

Mimi bjerkestrand ble i 2009 valgt til ny leder av utdanningsforbundet, som nylig passerte 150 000 medlemmer.

– Rekruttering er en utfordring vi jobber med – både i barnehage og skole. Samtidig er det også viktig å

heve statusen for yrkene.mimi bjerkestrand

15

– skal vi se på racerbilen, bestemor? spurte det lille barnet. – skal vi ikke se på racerbilen? gjentok barnet ivrig. bestemor som var barnevakt ante ikke noe om at det var en racerbil i nærheten og ble litt i villrede. Men barnet visste råd, og leide bestemor bort til datamaskinen. – Vi må slå på maskinen og skrive youtube.com!

bruk av digitalt verktøy er faglig krevende, og det har vært viktig å tilegne seg nødvendig kompetanse for lærerne. Der har vi kommet langt, men samtidig må vi se på hvordan dette påvirker lærerrollen, hvordan prioritere i forhold til tid, valg og supplering av verktøy og ikke minst utfordringer med hensyn til konkrete pedagogiske valg. Det er grunn til å tro at digitale verktøy styrker elevmedvirkningen, og at elevene samarbeider svært godt i grupper hvor det brukes digitalt verktøy. Dette gir lærerne nye spennende muligheter til å ta elevenes kunnskaper på alvor. samtidig får læreren en utfor-dring i å skulle balansere egne ambisjoner opp mot elevenes innspill i undervisningen.

Det er også nødvendig å sikre kvaliteten på digitale lære-midler og å få den nødvendige beslutningsmulighet til hvilket pedagogisk opplegg som fungerer godt. her har det vært mye diskusjon, og det er viktig for utdanningsforbundet å stå bak medlemmenes signaler på området.

– Hva slags forhold har du selv til elektroniske hjelpemidler? – Jeg vil ikke betegne meg som noen nerd, men jeg er preget av ukuelig nysgjerrighet og begeistring for hva som kommer, hva som kan bidra til et godt liv og jeg er åpen for utvikling som kan gi nye dimensjoner.

– Har du mange duppeditter å trykke på? For eksempel har jeg fått øynene opp for nytten av skype. I min pendlertilværelse er det ofte at jeg skyper med hjem-

met slik at vi via et lite kamera på skjermen kan ha middag sammen. Det klirrer i bestikk, vi ser hva som er på tallerke-nen, fargen på duken og kan prate sammen over hverdagslige ting over bordet mens vi spiser.

Jeg har en dykkeklokke og det er mulig at en pulsklokke er like rundt hjørnet. En gPs er med på fjellturen, men mest for å spore mens vi går. Deretter legger vi koordinatene inn på pc-en når vi kommer hjem og gjenopplever ruten og planleg-ge neste tur på googlemaps. På den måten går vi ikke med nesen i skjermen og bruker tiden på å se den flotte utsikten. Råvaren er viktigere enn duppedittene.

– Utvise digital dømmekraft, hva legger du i det begrepet?– at det er skolens ansvar å skape verdier og holdninger også for digital bruk i skolen. Vi må sørge for at elevene får en sosial kritisk tenking og utviser godt nettvett. begrepet favner nettvett både i forhold til det å utvise fornuftig billed-bruk av andre mennesker, her kommer blant annet spørsmål om mobbing inn. Og at vi i den pedagogiske sammenhengen har et aktivt forhold til kildekritikk. Å kunne bruke digitale verktøy ligger inne i Kunnskapsløftet som en grunnleggende ferdighet.

I utdanningsforbundet har vi tatt nettvettsdiskusjonen inn i informasjonsarbeidet og laget materiell som informerer om hvilke regler som gjelder for nettinformasjon, hvordan skolen og barnehagene kan arbeide for bedre nettvett og råd om hvordan man kan gå fram for å fjerne uønsket informa-sjon. Vi har også satset på språkundervisningen som et grep for å skape bevissthet, toleranse og respekt for ulikheter og mangfold. – språk åpner dører, sier vi i utdanningsforbundet

.

– Råvarene er viktigere enn duppedittene.mimi bjerkestrand

16

– jeg har lyst til å trekke inn kunnskap om opphavsrett i skolen. Tror du at respekt for opphavsrett kan inngå som en del av det å ha digital dømmekraft?– absolutt, det er veldig vesentlig med kunnskap om at det innholdet vi har tilgang til er en del av et organisert kulturelt kretsløp. Kunnskap om hva som er lov ligger inne i det kilde-kritiske perspektivet. Ikke minst diskusjonen rundt ulovlig nedlasting av film og nye lovlige alternativer for nedlasting av musikk har bidratt til et mer bevisst forhold til hva som er lov og ikke, og at respekt for opphavsrett er viktig.

I utdanningsforbundet har læreralmanakken lenge hatt en egen side som omhandler reglene i Ks-avtalen. Der kan vi slå opp og få oversikt over hva som er lovlig kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiell. Jeg registrerer også at utdanningsdirektoratet har laget en egen lærepakke inspi-rert ut fra informasjonsbehovet rundt generelt nettvett der også personvern og opphavsrett er kommet med. Det er et godt eksempel på at respekt for opphavsrett og det å utvise digital dømmekraft hører sammen.

– Hva slags holdninger tror du lærere og elever har til opp-havsrett? er det nok kunnskap blant lærerne om hva slags regler som gjelder for bruk av opphavrettslig beskyttet materiale?– Vi har tidlig blitt lært opp i hva som er lovlig og ikke – og etter hvert har det blitt en god forståelse for hva som er bruk og misbruk, og hvordan vi skal forholde oss til nedlasting av hva andre har laget. Dette gjelder enten det er en annens skolestil og at man ikke utgir den som sin egen, eller at en laster ned noe som er opphavrettslig beskyttet. her er det også viktig at det utvikles gode løsninger for å gjøre det lettere å velge de lovlige alternativene. avtalene som Kopinor gjør med Ks er en slik tilrettelegging som gir skolesektoren en enkel tilgang.

samtidig har vi en informasjonsjobb å gjøre i å skape og styrke holdninger når nye verktøy gjør det fristende å velge enkle og ulovlige løsninger. Jeg tror at mange lærere sliter i hverdagen med vurderinger når innholdet fort kan settes sammen av klipp- og lim-teknikker. her må vi ut med et klart budskap. – Du kan ikke klippe deg til kunnskap!

For en del lærere var nok informasjon om opphavsrett noe man leste på plakaten ved kopimaskinen. Nå er tilgangen til innhold endret seg fra kopimaskin til flere verktøy, og det er viktig med informasjon også på andre måter.

Kanskje har vi tatt respekten for opphavsretten for gitt. Det er helt klart en utfordring å følge opp med gode løs-ninger som fremmer lovlige alternativer og å jobbe for god kompetanse på området. utdanningsforbundet forsøker å bidra ved å gjøre det til tema på kurs og konferanser for våre tillitsvalgte og medlemmer, gjennom informasjonsmateriell og i gjennom å delta i debatter.

Kopinors informasjon til lærerne om at kopieringsveder-lagene som betales går videre til organisasjonene i form av stipend, er viktig. Jeg liker godt at ordene kulturelt kretsløp kobles til en forståelse for kopiavtalen. Det er en god måte å se skolens bruk og ny tilgang til innhold i et større etisk perspektiv.

Nye avtaler, utvikling av digitale verktøy i skolen vil hele tiden være i utvikling og bidra til at det blir lettere å innhente informasjon fra den store skyen. Men det er samtidig viktig at vi ikke tar tilgangen til innhold som en selvfølge og at vi trenger en påminnelse om at dette er en rett vi må ha kunn-skap om hvordan vi skal forholde oss til. Det er viktig å verne om de gode ordningene som sørger for et økonomisk krets-løp, arbeidsforhold for våre skapende kollegaer og tilgang på det skapte for alle – også i fremtiden.

– Kanskje har vi tatt respekten for opphavsretten for gitt. Det er en utfordring å følge opp med gode løsninger som

fremmer lovlige alternativer og å jobbe for god kompetanse på området.

mimi bjerkestrand

17

UNgdoMsKriTiKerNetekst Og fOtO: trOnD smith-meyer

Til sammen utgjør de Norges største litterære jury. I høst og vinter skal

elevene i ni videregående klasser fra hele landet lese og diskutere seg

fram til én bok og én prisvinner. Det er tid for Ungdommens kritikerpris.

Klasse 3 Mka ved horten videregående skole er klare. Men elevene ser for seg at åtte bøker kan bli mye:

– Det var nok to helt ulike reaksjoner da vi fikk beskjed om at vi var tatt ut: «Oj – så tøft å få være med å dele ut pris» og «Oj – det blir mye å lese».

sindre støttes av andre i klassen, og flere er usikre på hvordan det skal bli å lese så mange bøker.

18-åringene i horten tilhører harry Potter-generasjonen. Over halvparten rekker hånden i været og bekrefter at de har lest i alle fall én av bøkene. For de fleste ligger likevel disse bøkene litt tilbake i tiden. Nå nevnes forfattere som Jo Nesbø, unni Lindell og Cecilia samartin. Tanken på å lese åtte helt nye bøker skaper ulike reaksjoner:

– Det vil nok forandre oss.– har ikke lest så mange bøker før i mitt liv en gang!– Vi var nok flinkere til å lese i barneskolen.– Det blir mest halve bøker...Lærer stein Erik Lunde, som selv er forfatter, minner om

at det er i bøkene svaret på de viktigste spørsmålene er: – Det er gjennom skrivekunsten at elevene kommer i

berøring med livets store spørsmål. De vil kunne forstå mer av seg selv, av verden og sin egen plass i verden. Den er en oase i alt det flimrende som omgir elevene til daglig, utdyper Lunde, og er klar overfor klassen:

– Dere kommer ikke til å like alt!

Klasse 3Mka ved horten videregående skole har tatt utfordringen. Og det er høstens forfattere som skal opp til eksamen.

18

samtidslitteraturOg det er nettopp poenget. ungdommens kritikerpris er en anledning for samtidslitteraturen til å gå opp til eksamen overfor en kresen jury av skoleelever.

Det er en jury utnevnt av Norsk kritikerlag som nominerer de åtte bøkene som klassene skal lese. bøkene er ikke «ung-domsbøker», og for mange blir dette det første møtet med det som profesjonelle lesere og kritikere mener er kvalitet.

Dette utvalget har vært omdiskutert, men et av poengene med ungdommens kritikerpris er nettopp at den skal bidra til å formidle samtidslitteraturen. som det heter i rapporten fra fjorårets prosjekt:

«Poenget er ikke at elevene skal like alle bøkene, men at de skal få komme til orde med sin mening. all begrunnet kritikk av ny litteratur, har verdi. Også ungdommens. sett i en større sammenheng blir elever og lærere med i den litterære offentlige debatten som diskuterer kvalitet og trender. unge leseres meninger og analyser er interessant for skole og bokbransje.»

leseopplevelsen viktigstI leseperioden fra november til februar blir elevene fulgt opp av «fadder-kritikere» som møter klassene og diskuterer lit-teratur. guri Fjeldberg er litteraturkritiker i bergens Tidende og har fulgt ungdommens kritikerpris gjennom flere år:

– Motivasjonen til å lese øker når elevene forstår hvor viktig juryarbeidet er. her har de mulighet til å få anerkjen-nelse for sin smak og sine preferanser. Ikke minst vil valget

de gjør være med å påvirke karrieren til en forfatter. Lesing av samtidslitteratur skiller seg fra annen lesing på skolen ved at disse bøkene ikke har noen etablert posisjon som kvalitetslitteratur. Da føler elevene seg friere til å mene hva de vil – og det har mange stor glede av!

gjennom å møte juryklasser har hun lært om hvordan man utvikler seg som lesere:

–For eksempel er det mange som i starten avviser bøker som ikke har en lykkelig slutt – mens de etter noen uker begynner å argumentere for at lykkelige slutter blir for forut-sigbare og urealistiske.

– svaret på de viktigste spørsmålene finnes i bøkene, sier lærer og forfatter stein Erik Lunde

juryklassene 2010/11:• aust-Lofoten videregående skole (Nordland)

2. kl. studieforberedende • hemne videregående skole (sør-Trøndelag)

Vg2YF • horten videregående skole (Vestfold)

3Mka – medier og kommunikasjon • Oslo katedralskole

2F - studieforberedende • Persbråten videregående skole (Oslo)

Idrett vg1 • samisk videregående skole (Finnmark)

2. kl. studieforberedende • stavanger katedralskole (Rogaland)

2. kl. studieforberedende • Thor heyerdahl videregående skole (Vestfold)

Vg2 – byggfag • Ås videregående skole (akershus)

2. kl. studieforberedende

19

– Kan ungdommens kritikerpris også ses på som et kor-rektiv til kritikerne?

– Ja, i litteraturvitenskapen verdsettes gjerne de mest avanserte og komplekse bøkene høyest. ungdommens kritikerpris er en viktig påminnelse om at de vanskeligste bøkene ikke nødvendigvis er det beste. Det betyr ikke at ungdommene ikke har blikk for komposisjon og språk – og inngående diskusjoner om dette – men de glemmer aldri at leseopplevelsen er det viktigste.

storjuryNår lesingen er avsluttet, diskuterer klassene seg fram til sine kandidater. Representanter for klassene samles så til storjurymøte for å avgjøre hvem som vinner prisen. Til selve utdelingen er alle klassene invitert, og den skjer samme dag som Kritikerprisene blir utdelt. I fjor var det Jon Øystein Flink som fikk prisen for boken «sex, død og ekteskap».

fransk idéFra 1988 har den kjente franske goncourt-prisen hatt sin ungdommelige slektning Prix goncourt des Lyceens. Den norske ungdommens kritikerpris er inspirert av denne, og har vært utdelt siden 2005. bak prisen står Foreningen !les, utdanningsforbundet, Norsk kritikerlag, Kunst- og kultur i opplæringen og Den norske Forleggerforening.

– suksessen med ungdommens kritikerpris ligger i at elevene får presentert bøker de aldri ellers ville fått tak i, sier prosjektleder bjarte bakken, som til daglig arbeider i Foreningen !les.

– Elevene kan mene hva de vil om bøkene og bøkene inne-har litterære kvaliteter som gjør at de elevene finner mye å diskutere. bøkene utfordrer og den intense og harde jobben det er å komme gjennom prosjektet gjør at elevene gjør et byks i skrive- og leseferdighetene. spesielt gjelder dette elever på yrkesfag, sier bakken.

Prosjektet er nå inne i sitt siste år, og selv om det er kom-met positive signaler fra Kunnskapsdepartementet er ikke fremtiden helt sikret. bjarte bakken er klar:

– Kåringen skaper engasjerte og skarpe lesere, sprer bredden i norsk samtidslitteratur ut i skolen og får ungdom med i diskusjonen om hva god litteratur er. hva mer ønsker departementet seg?

I horten venter klasse 3Mka på bøkene. Og føler seg privilegert, midt i alle leseplanene:

– Det er jo en anerkjennelse å bli valgt ut til å sitte i juryen og få være med å velge ut en prisvinner. Dette blir gøy!

I mars kommer resultatet. En ny pulje ungdomskritikere har felt sin dom.

UNgdoMMeNs KriTiKerpris• utdelt siden 2005• Åtte skjønnlitterære bøker nomineres av en jury fra Norsk kritikerlag• Ni klasser fra videregående skole utgjør den nasjonale juryen. Juryen er

bredt sammensatt med klasser fra hele landet og fra ulike linjer• Prisen deles ut i mars, samme dag som Kritikerprisen

Tidligere prisvinnere2005 Roy Jacobsen: hoggerne 2006 bjarte breiteig: Folk har begynt å banke på 2007 Johan harstad: hässelby 2008 Nikolaj Frobenius: Jeg skal vise dere frykten 2009 Jon Øystein Flink: sex, død og ekteskap

«Det var en oppløftende opplevelse. Opplegget var fint, og ungdommene er jo så greie og inspirerende at man blir rørt.»forfatter, etter møter med juryklasser

Forfatter Jon Øystein Flink mottar ungdommens Kritikerpris 2009 av alexander slang berg og annika herrestad fra Oslo by steinerskole. Foto: Vibeke Røgler.

nytt

snart 40 000 bøker i bokhyllaantall bøker i bokhylla har nå passert 38 000. Nasjonalbi-blioteket legger ut på nett alle bøker som kom ut i Norge i 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene på www.bokhylla.no.

Tilgjengeliggjøringen av bøker som er opphavsrettslig beskyttet, har skjedd etter avtale med Kopinor. avtalen omfatter en tidsavgrenset prøveperiode (ut 2011).

Takket være åndsverklovens bestemmelser om avtaleli-sens har det vært mulig å få bokhylla så fullstendig som den er blitt. Prosjektet har vakt internasjonal oppmerksomhet, og den nordiske avtalelisensmodellen ble i høst presentert på et eget møte i brussel i regi av EFTa.

nye avtaler for musikklivetOver 1500 kor, korps og orkestre har i sommer fått tilbud om kopieringsavtale fra Kopinor. avtalen er laget for å møte ensem-blenes behov for å kunne kopiere noter.

– Forhandlingene med Norsk musikkråd og Norges Kor-forbund om en felles avtaleløsning for det øvrige frivillige musikklivet har dessverre ikke ført fram, men vi er glade for likevel å kunne tilby de enkelte ensemblene kopieringsavta-ler, sier avtalekonsulent i Kopinor, Julie Eng grønlie.

grønlie forklarer at avtalene som nå tilbys, langt på vei løser de spesielle behov som kor, korps og orkestere har til å fremstille blant annet arbeidskopier. Det er en forutsetning at ensemblene har kjøpt eller bestilt originalnoter.

Norges Musikkorps Forbund har allerede en avtale for sine medlemskorps. Også folkehøgskolene har en avtale om utvidet adgang til notekopiering.

kopinor på nhOs småting i alta– Det er enkelt å kopiere lovlig. Dette var Kopinors budskap på NhOs konferanse for småbedrifter i alta. alle NhOs medlemsbedrifter omfattes av avtale med Kopinor.

Kommunikasjonssjef hege Lunde og avtalekonsulent bente Rode Liseth deltok fra Kopinor. De to tror kampanjen kan bidra til en positiv bevissthet om hvor mye som benyttes av innhold som andre har laget, og at det er nødvendig å ha en avtale om bruk på forhånd:

– Det kan være kopi av en spennende artikkel fra avisen som noen henger opp på en oppslagstavle eller kopi av en sak fra net-tet som deles på e-post. Mange inkluderer også andres materiale i egne presentasjoner. Med Kopinoravtalen er alt dette dekket.

studie-forbundene kan kopiere digitaltstudieforbundene kan nå supplere lærestoffet med digitalt materiale. Dette kan for eksempel være skannet inn fra bøker eller hentet fra Internett. Kopi-eringsavtalen med Voksenopplæringsforbundet er utvidet, og lærere kan nå blant annet skanne inn og lagre trykt materiale, kopiere og lagre digitalt mate-riale (for eksempel fra Internett), bruke materialet på skjerm og elektroniske tavler og spre det videre på e-post til elever og kollegaer.

Kopieringsavtalen med Vofo gjelder de studieor-ganisasjonene som har tilsluttet seg avtalen.

21

– statistiske undersøkelser er en helt sentral del av kopi-eringsavtalene, sier statistikksjef helge Jagland i Kopinor. – undersøkelsene gir oss tall på omfanget av kopieringen og på hva slags materiale som blir kopiert. slik kan vi både få korrekte data for innbetaling fra brukerne og for fordeling av vederlag til rettighetshaverne.

så lenge kopieringsavtalene først og fremst dreide seg om papirkopiering, var metoden relativt enkel å forstå, selv om den var arbeidskrevende. Et utvalg skoler ble trukket ut, og i en periode ble det her tatt en ekstrakopi av alt materiale som ble kopiert. Ekstrakopiene ble deretter analysert, og resultatene ble lagt til grunn både for betaling og fordeling av vederlaget.

Web-intervjuFortsatt skal ekstrakopimetoden brukes for papirkopierin-gen. 280 skoler blir trukket ut for dette formålet. For å fange opp de digitale kopiene skal det i tillegg sendes ut et web-spørreskjema til 1500 lærere og 500 elever fra 200 skoler over hele landet.

Lærere og elever får bl.a. spørsmål om hvor ofte de lager digitale kopier, hva slags stofftyper det dreier seg om (ny-hetsartikler, fagtekster, skjønnlitterære tekster, bilder, kart eller illustrasjoner, noter eller annet) og hvordan de er brukt. I tillegg blir de bedt om å laste opp filer som de har lagret den siste uken.

– På denne måten tar vi med oss det beste fra den gamle

hvOr mange Kopier?tekst: trOnD smith-meyer fOtO: hege lunDe

I to år har grunn- og videregående skoler kunnet kopiere digitalt.

Innskanning, nedlasting og lagring på læringsplattformer har vært en

del av kopieringsavtalen. Men hvor stort er omfanget av kopieringen?

Det skal KS og Kopinor nå finne ut av.

– På denne måten tar vi med oss det beste fra den gamle ekstrakopimetoden, samtidig som vi ikke belaster skolene unødig.helge jagland

undersøkelsen er et samarbeid mellom Ks og Kopinor. Fra venstre og rundt bordet: helge Jagland, Kopinor, Jon Østensvig, Eirik solberg og Ove Østbye, Ks, steinar Tamsfoss, Åsmund ukkelberg og Rune Eilertsen, synovate og susanne Levin, Kopinor.

22

dette kopieres hvert årForrige kopiundersøkelse i skoleverket ble gjennomført i 2004, og den gang var det bare papirkopier og utskrifter som ble telt. undersøkelsen slo fast at det i norsk skole ble fremstilt 220 millioner sider med kopier og utskrifter i løpet av et år.

siden stofftyper og kilder også blir kartlagt, kan vi blant annet si dette om kopiforbruket i norsk skole:• Det kopieres 8 millioner sider noter, 57 millioner sider bil-

der, mens resten, 155 millioner kopisider, er tekst.• Kopieringen av bøker står for det meste av kopieringen

(166 millioner sider, i tillegg til 25 millioner sider sangbøker)• 11 millioner sider er rent utenlandsk materiale. I tillegg kom-

mer blant annet oversatte tekster. 191 millioner sider er rent norsk materiale.

ekstrakopimetoden, samtidig som vi ikke belaster skolene unødig, sier Jagland.

samarbeid Ks-KopinorDet er første gang en slik undersøkelsesmetode, kalt e-kopi-metoden, blir brukt i stor skala. undersøkelsen har vært forberedt i samarbeid mellom Ks og Kopinor siden før som-meren, og den skal utføres av synovate. høsten 2010 starter innsamlingen av data, og resultatene vil foreligge i 2011.

Ved siden av papirkopi- og e-kopi-undersøkelsen vil det vil bli gjennomført en egen intervjuundersøkelse av utskrif-ter fra internett. Totalt vil 680 grunn- og videregående skoler over hele landet delta i en av undersøkelsene. I tillegg skal det foretas undersøkelser i kommuneforvaltningen og i kultur- og musikkskolene.

nytt

ny samarbeids-avtale for høyere utdanning Kopinor og universitets- og høgskolerådet (uhR) er blitt enige om en ny samarbeidsavtale. Tidligere avtale-bestemmelser og vederlagssatser blir videreført fram til sommeren 2012.

gjennom Kopinoravtalen kan studenter og ansatte ta fotokopier, utskrifter og digitale kopier uten å måtte oppspore rettighetshaverne og innhente hver enkelts tillatelse. adgangen til digital kopiering gjelder foreløpig ikke forhåndsdefinert kursmateriale (digitale kompendier), men et system for dette blir nå utviklet av Kopinor.

ny leder i kopinorann-Magrit austenå, tidligere leder av Norsk Journalistlag, ble i april valgt til ny styreleder i Kopinor. Med seg i arbeids-utvalget har hun arne Magnus fra Den norske Forleggerfore-ning (nestleder) og Trond andreassen fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Øvrige styremedlemmer 2010–11 er hilde sjeggestad (Norske billedkunstnere), anne Oterholm (Den norske For-fatterforening), Jahn-arne Olsen (Norsk Journalistlag), synne skouen (Norsk Komponistforening) og Even Trygve hansen (Den Norske Fagpresses Forening).

Kopinors statistikk- og fordelingssjef, helge Jagland

23

Med en klisjé kunne vi si at elevene og studentene starter høsten med blanke ark. Men det er jo ikke helt riktig. snarere er det de trykte arkene som preger utdanningshverdagen. Læremidler i alle former og fasonger er en viktig forutset-ning for læringsutbyttet.

Visst skal elever og studenter skrive og skape selv. Men en lang rekke forfattere, illustratører og forlagsredaktører har også bidratt for å hjelpe elevene med å knekke de faglige kodene. Og i økende grad tas også digitale verktøy i bruk.

slike læremidler blir ikke til av seg selv. Det kreves tid og rom til å skrive, og det kreves sunn økonomi for å investere. Med utgangspunkt i vår viktigste kulturlov, åndsverkloven, bidrar opphavsretten til at hjulene går rundt, også i denne delen av kulturlivet.

de viktige lærernegode lærere er selvfølgelig helt avgjørende, og selv husker jeg med glede mine syv år med fru helvig som myndig klas-seforstander på 1960-tallet. Men selv ikke hun hadde kunnet tilføre sin store klasse kunnskaper og dannelse for livet uten lærebøker og annet undervisningsmateriell. Og trengtes det supplerende stoff, måtte hun lage det selv – med stensilmas-kinen som viktigste arbeidsredskap.

Det er rart hvordan barndommens lukter sitter i bevisst-heten og kan skape nostalgiske minner når de dukker opp igjen. blant klasserommets dufter var blyantspissavfall, svamp, krittstøv, gjenglemte gymsokker – og spritlukt fra rykende ferske stensiler, vakkert håndskrevet av fru helvig.

De fleste av disse luktene er i dag borte, blant annet som følge av at andre redskaper og ny teknologi har overtatt. spritduplikatoren ble på 1970-tallet etterfulgt av fotoko-pieringsmaskinen, som kunne gjengi tekst og bilder rett fra bøker og blader. Opphavsmenn og utgivere innså raskt at dette krevde nye metoder for at deres økonomiske rettig-heter skulle kunne ivaretas. Det førte fram til stiftelsen av Kopinor i 1980.

Kulturelt kretsløpKopinor bidrar til det kulturelle, læringsmessige og økonomiske kretsløpet ved å forvalte rettigheter og tilbakeføre vederlag til blant annet fagbokforfattere og lærebokforlag. samtidig sørger vi for å gjøre innhold enkelt og lovlig tilgjengelig.

I september gjennomførte vi årets største enkeltforde-ling av vederlagsmidler fra Kopinor. Det meste av vederla-gene fra skolene ble fordelt, og nær 85 millioner kroner ble utbetalt til norske rettighetshavere.

sKolesTarT – men ikke meD blanke ark

Utdannings-Norge har startet på ny frisk etter en velfortjent ferie.

Med stort og smått tilbringer nå over én million nordmenn dagene

på skolebenken, fra barneskolens første klasse til universitetenes

doktorgradsstudier.

av yngve sletthOlm. aDm. Direktør i kOpinOr

Foto: Elisabeth Tollisen

24

For forlag og lærebokforfattere er inntektene fra omset-ning og direkte honorarer viktigst for økonomien. Men i tillegg er vi svært tilfreds med at vi har et system som også kanaliserer vederlagsinntekter tilbake til rettighetshaverne. Og vi vet at forfattere og forlag, sammen med alle andre rettighetshavergrupper som sammen har dannet Kopinor, er enige med oss.

Nye løsningerskolene er blitt digitale. Fru helvigs etterfølgere har tatt i bruk digitale læremidler og supplerende innhold på lærings-plattformer. Kopinoravtalene har fulgt med i timen. Når fotokopieringsmaskinene etter hvert avløses – eller i alle fall suppleres – av ny teknologi, er digital bruk inkludert. Dette er bakgrunnen for at vi i inneværende skoleår vil utvikle avtalene ytterligere.

I grunnskoler og videregående skoler vil vi for første gang undersøke omfanget av digital kopiering slik at vi får et mer presist grunnlag for betalingen. undersøkelsen er i seg selv et stykke nybrottsarbeid, utviklet i samarbeid mellom brukere og rettighetshavere. Vi er spent på resultatet.

Nybrottsarbeid skjer også på universitets- og høgsko-leområdet. Kopinor bygger nå et distribusjonssystem slik at lærere og studenter snart vil kunne bestille og få levert kompendiene digitalt.

alt dette kan vi gjøre fordi vi har gode avtaler og gode samarbeidsforhold med skoleeiere som respekterer opphavsretten og som er opptatt av enkle og ubyråkratiske løsninger. slik at kreftene kan settes inn der det er viktigst: i den daglige undervisningen.

Foto: Veslemøy Østrem25

HUsK Å oppgi KildeOpphavsmannen skal navngis og verkets tittel og kilde angis.

aldri Hele BøKerDet kan kopieres inntil 15 % fra bøker o.l. eller inntil et helt kapittel e.l., en hel novelle eller en hel scene fra et skuespill. Fra bøker som ikke lenger er å få i handelen eller direkte fra utgiver innen rimelig tid, kan det kopieres inntil 30 %.

Fra notesamlinger på mer enn 32 sider kan det kopieres inntil 15 %, men ikke mer enn 10 sider. Det samme gjelder for enkeltnoter og notesamlinger på under 32 sider, hvis slike ikke er å få i handelen.

Det er ingen begrensninger på kopiering fra periodiske publikasjoner som aviser, ukeblad og allmenne tidsskrifter – eller fra brosjyrer o.l. for gratis distribusjon. For vitenskape-lige tidsskrift gjelder særlige regler, se avtalen.

Bare sUppleMeNTKopiene skal bare benyttes som supplement til lærebøker og andre undervisningsmidler, ikke som erstatning for produk-ter som det er naturlig at skolen eller elevene anskaffer.

dU KaN• lage papirkopier fra bøker,

aviser, tidsskrifter o.l.• skanne inn og lagre trykt materiale• kopiere og lagre digitalt materiale på

læringsplattform, på enkeltstående PC-er, minnepinner e.l.

• lagre og bruke digitalt materiale på skjerm og elektroniske tavler

• sende materiale på e-post til elever og kollegaer ved skolen

• ta utskrift av digitalt materiale

eN avTale soM fÅr BeTYdNiNg for MaNgeKopinor har 22 norske opphavsmanns- og utgiverorgani-sasjoner som medlemmer. Organisasjonen er godkjent av Kulturdepartementet og har siden 1980 inngått kopie-ringsavtaler med nær sagt alle typer private og offentlige virksomheter. Vederlaget for kopieringen blir blant annet utbetalt som stipender fra medlemsorganisasjonene. På den måten får forfattere, komponister, illustratører, journalister og deres utgivere betalt for bruken av sine verk. avtalene er en del av et kulturelt kretsløp, der brukerne sikres enkel og lovlig tilgang til åndsverk – samtidig som rettighetsha-verne får betalt slik at nye verk kan bli skapt.

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

Nå kan du kopiere digitalt

Dette er skoleavtalen

lovlig kopiering - enkelt og greit

KUN Til iNTerN BrUKKopieringsavtalen gjelder for skolens interne bruk, og digi-tale kopier kan ikke gjøres tilgjengelig på åpne internettsider. Det er ikke tillatt å kopiere noter til bruk ved offentlig frem-føring for andre enn skolens ansatte, foreldre eller foresatte.

iKKe eNgaNgsMaTerialeDet er ikke tillatt å kopiere fra engangsmateriale. Dette kan være f.eks. arbeidshefter beregnet på utfylling eller blankett- og tabellsamlinger laget for undervisnings-formål.

UavHeNgig av avTaleN KaN dUfritt kopiere fra lover, forskrifter, offentlige utredninger o.l. Det er etter åndsverkloven også tillatt å kopiere fra bøker, tidsskrift, noter og andre utgivelser til privat bruk f.eks. i familie- og vennekretsen. Videre er det anledning til å sitere fra åndsverk. Kopiering som skjer etter direkte avtale med rettighetshaver berøres ikke av kopieringsavtalen. avtalte lisensvilkår knyttet til digitale produkter må respekteres.

Kopinoravtalen sikrer at lærere, andre ansatte og elever

– mot et årlig vederlag og med visse begrensninger – kan

kopiere, skrive ut og bruke utgitt materiale, både i analog

og digital form.

Gjennom Kopinor får forfattere, journalister, illustratører

og komponister, og deres utgivere, en rimelig godtgjørelse

for gjenbruk av verkene de har skapt. Ordningen bidrar

aktivt til at nye verk blir skapt og utgitt – noe som kommer

hele samfunnet til gode. Kopinor har 22 norske opphavsmanns- og utgiver-

organisasjoner som medlemmer. Organisasjonen er

godkjent av Kulturdepartementet og har siden 1980

inngått kopieringsavtaler med nær sagt alle typer private

og offentlige virksomheter. Kopinors avtaler dekker i dag bl.a. hele utdannings -

sektoren, all offentlig forvaltning, menigheter og kirkesamfunn, samt en rekke organisasjoner og

virksomheter innenfor næringslivet.

Stenersgata 1A, 0050 Oslo Tlf. 22 17 94 17 - Faks 22 17 94 22 kopinor@kopinor.nowww.kopinor.no

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

Nå kan du kopiere digitalt

Des

ign

og il

lust

rasj

on: w

ww

.mel

keve

ien.

no

4502-7sansark.indd 2

09.02.10 12.19

Dette betyr at du kan

• lage papirkopier fra bøker, aviser, tidsskrifter o.l.

• skanne inn og lagre trykt materiale

• kopiere og lagre digitalt materiale på læringsplattform,

på enkeltstående PC-er, minnepinner e.l.

• lagre og bruke digitalt materiale på skjerm og

elektroniske tavler

• sende materiale på e-post til elever og kollegaer ved skolen

• ta utskrift av digitalt materiale

Husk at kopieringsavtalen gjelder for skolens interne bruk,

og at digitale kopier ikke kan gjøres tilgjengelig på åpne

internettsider. Kopiering skal ikke erstatte, men være et

supplement til anskaffelse av læremidler. Avtalte lisensvilkår

knyttet til digitale produkter må respekteres.

KS og Kopinor er blitt enige om en videreføring av

kopieringsavtalen ut 2011. Skolene er dermed sikret en

rett til å kopiere beskyttet materiale lovlig, på en enkel

og grei måte.

Kopieringsavtalen gir skolene anledning til, innenfor

avtalens rammer, å kopiere alt beskyttet, utgitt materiale

- norsk som utenlandsk - fra både trykte og digitale

utgivelser, herunder stoff på Internett, men ikke lyd og

levende bilder eller datamaskinprogram. Avtalen omfatter

alle former for kopiering, som fotokopiering, avskrift,

utskrift og digital kopiering og bruk.

kopierekopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopierekopiere

kopiere

Nå kan du kopiere digitalt

kopierekopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopiere

kopierekopiere

kopiere

Nå kan du kopiere digitalt

Du kan lese mer på www.kopinor.no/skole

Lovlig kopiering

-enkelt og greit

4502-7sansark.indd 1

09.02.10 12.19

27

stenersgata 1a, 0050 OsloTelefon: 22 17 94 17 Faks: 22 17 94 22kopinor@kopinor.nowww.kopinor.no