Kirkeaktuelt nr. 2 - 2010

KYRKJA ER INVOLVERTSomme ulykker rammar mange på ein gong. Hen-dinga får stor plass i media. Politi, redningsteneste, brannvesen og sjukehus må tre i aksjon. Det blir oppretta informasjonssentralar og støttesentra. Kyrkja er ein del av eit organisert felles-

skap ved ulykker og ka-tastrofar. Derfor blir kyrkja involvert når ei større ulykke skjer i eit lokalsamfunn. Ut-valde prestar eller diakonar har eit arbeid å gjere når ulykka råkar. Dei seinaste åra har det vore mange døme på at kyrkja har gjort ein viktig jobb.

OPPLÆRINGDei kyrkjeleg tilsette skal vere rådgjevarar i staben til politimeisteren og yte hjelp til politiet når dei opprettar senter for pårørande. Dei skal syte for dødsbodskap, halde open kyrkje, arrangere minnemarkering og minne-gudsteneste, og til sist drive

sorgarbeid etter gravferd. For å kunne gjere dette på ein god måte, treng ein opp-læring. Kirkeaktuelt har vore med på kurs og sett kva slags trening prestar og diakonar får for å kunne ta-kle ein katastrofesituasjon. Sjå side 4–5.

kirkeaktueltNr. 2. mai 201034. årgang

Når ulykka råkarDei aller fleste vil før eller seinare oppleve at ei ulykke råkar dei. Det kan vere at nokon i nær familie dør i ei trafikkulykke, det kan vere brann eller flom eller ei valdshandling. Kva rolle har kyrkja i ein slik situasjon?

Innh

ald

DEN NORSKE KIRKEKirkerådet

Bloggermed foreldre ................ 3

Forskerblikkpå kirkevalget .............. 6

Den nyeLVF-generalen ............. 8

Olavsliturgienpå nett ....................... 16

2. kirkeaktuelt nr. 2, 2010

AKTUELTMellom permene fins blant annet aktuelle artikler om Ungdommens kirkemøte, NRKs radioandakter, hva slags lengsler som preger mennesker i Norge i dag, og utviklingen i internasjonal økumenikk det siste hundre- året. Det er også en oversikt over noen viktige begiven-heter på kirkens dagsorden i 2009/2010.

OVERSIKTBoka har stoff om Den nor-ske kirkes historie, styrende organer, råd og utvalg. Det er statistikk for dåp, konfir-masjon, vigsel, gudstjeneste-besøk og inn- og utmeldin-ger m.m. Boka inneholder navn, adresser, telefonnum-mer og e-postadresser til alle bispedømmer, fellesråd og menigheter i Den norske

kirke – i tillegg til sentrale kirkelige organer, organisa-sjoner og institusjoner.

BESTILLINGBoka er på 427 sider og kos-ter kr. 235. Den kan bestilles fra Bibelselskapets bokhan-del, tlf. 22 93 27 00, e-post: [email protected]

KIRKEAKTUELT utgis av Kirkerådets kommunikasjonsavdeling som betjener disse organer i Den norske kirke: Kirkemøtet, Kirkerådet, Bispemøtet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd. Kirkeaktuelt leses av blant annet medlemmer av menighets råd, fellesråd og ansatte i Den norske kirke. Ettertrykk tillatt ved kildeanvisning.

REdAKTøR: Vidar KristensenI REdAKSJONEN: Kommunikasjonsdirektør Trude Evenshaug ogkommunikasjonsrådgiverne Gunnar Westermoen og Siv ThompsonAdRESSE: Postboks 799 Sentrum, 0106 OsloTELEfON: 23 08 12 00 Fax: 23 08 12 01E-POST-AdRESSE: [email protected]/ANNONSER: [email protected]: http://www.kirken.noOPPLAG: 17.800 eksemplarer. Utkommer 4 ganger i året.ANNONSEPRIS: kr. 16,00 pr spaltemillimeter.ABONNEmENT: kr. 110,00 pr. år. Giro: 8276.01.00362LYdUTGAVE: Bestill Daisy-CD fra KABB, Postboks 333, 1802 Askim

ISSN 0800-4102. Online-utgave: ISSN 1890-9205Daisy-CD-utgave: ISSN 0809-8441Nr1 Trykk Grefslie as, Mysen på miljøvennlig, klorfritt papir.

MILJØMERKET

241 Trykksak 715

DemokratitestenKirkevalget 2009 er blitt forsket på. Besto vi demokrati-testen? Forskerne har kritiske merknader til måten kir-ken la til rette for reelle valgalternativer på. Det er en vektig innvending som vi må arbeide videre med til neste valg i 2011. Vi må blant annet gjøre det lettere for medlemmer som ikke behersker det indrekirkelige stammespråket å la sin stemme høres.

På alle nivåer i den kirkelige rådsstrukturen handler de tillitsvalgte på vegne av fellesskapet og tar avgjø-rende valg for framtida. De foretar strategivalg og vik-tige kirkepolitiske veivalg, særlig i Kirkemøtet. De kir-kelige valgene er ikke tullevalg. Det var de ikke før 2009 heller. Demokratireformen i Den norske kirke handler ikke om at kirken skal bli noe den ikke er. Det er det allerede eksisterende kirkedemokratiet som skal «reformeres», det vil si videreutvikles.

Uavhengig av hva man måtte mene om klokskapen i de kirkelige vedtakene, må kirken ta sine egne demo-kratiske prosesser på alvor. Kort tid etter at den så-kalte preses-saken var ferdigbehandlet i de kirkelige organene, lot både leke og lærde seg invitere til poli-tisk omkamp. Det kirkelige vedtaket om å plassere ny ledende biskop i Oslo, ble overprøvd politisk.

Demokratireformens mål er å styrke de kirkelige organ-enes legitimitet blant medlemmene. Da er det uheldig at både politikere og kirkelig ansatte og tillitsvalgte bidrar til å undergrave de kirkelige organenes myndig-het, bare få måneder etter det første kirkevalget i reformen.

Men saken satte det kirkelige demokratiet på saks- kartet i den norske offentligheten. Ved neste valg er det trolig flere medlemmer som har fått med seg at saker de mener noe om, skal avgjøres i kirkelige organer.

Trude EvenshaugKommunikasjonsdirektør i Kirkerådet

I midten av bladetI forrige utgave av Kirkeakuelt utgjorde de fire midtside-ne en planfolder som presenterte hovedelementer fra Plan for trosopplæring. Dessverre var en del tekst på to av sidene i folderen blitt «usynlig». Derfor gjentas folderen i denne utgaven av bladet, nå som ekstrasider i tillegg til de 16 ordinære sidene.

Årbok for Den norske kirkeÅrbok for Den norske kirke 2010 er kommet. Det er 59. utgave av denne velkjente publikasjonen.

kirkeaktuelt nr. 2, 2010 3.

GOd INfORmASJONBakgrunnen for å opprette bloggen www.holmestrand-konfirmant.no var utfordrin-gen med å nå ut med infor-masjon til alle da de i fjor skulle ha et rekordstort kull.«Vi ønsket å lage en side hvor de 95 konfirmantene og foreldrene deres til en-hver tid kunne finne alle praktiske opplysninger, men også et sted hvor vi kunne legge ut bilder, nett-tips, re-

fleksjoner og stoff til bruk i undervisningen,» forteller ungdomsarbeider Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen.Fellesrådet ønsket også å ta på alvor at mange av konfir-mantene har foreldre som ikke bor sammen. Håpet var at bloggen ville gjøre det en-klere for begge foreldrene å få informasjon.

GOd dIALOGNettstedet har hatt jevn tra-fikk hele året, med topper i forkant av arrangementer. Mer enn 30 foreldre kontak-tet staben via nettsiden. Både praktiske og mer sen-sitive spørsmål kom inn, først og fremst fra foreldre som ellers har lite med kir-ken å gjøre.«Det virker som terskelen for å henvende seg til oss er la-vere via nettet. Jeg tror til-gjengelighet via nett gir nett-opp denne gruppen mulighet til å få et varmt og viktig møte med kirken,» sier ung-domsarbeideren.

BILdER OG VIdEOKonfirmantene selv går sjeldnere inn på bloggen for å finne informasjon og prak-tisk nytt.«Det er i hovedsak i to situa-sjoner de blir trukket til bloggen: Når de har fått vite at det legges ut bilder og innlegg etter arrangementer, eller når de får tips om You-tube-videoer og liknende som vi har vist, og som har falt i smak», forklarer Kyrda-len.Hun tror det kan være lettere å nå konfirmantene på Facebook, hvor de vanligvis er inne hver dag. Neste år vil

hun derfor supplere med en egen facebookgruppe for konfirmantkullet, der felles-rådet skal legge ut oppdate-ringer om nye videoer, bil-der og kommende arrangementer for ungdommer i kirkens regi. Fellesrådet har også bestilt en full nettportal til neste kull, noe som gir flere muligheter enn en blogg.«Tanken er at dersom all inn-melding også går elektro-nisk, vil vi ’tune’ brukerne inn på elektronisk informa-sjon allerede fra starten av konfirmantåret», sier ung-domsarbeideren.

Blogger med foreldreBedre dialog med foreldrene ble resultatet da Holmestrand kirkelige fellesråd opprettet konfirmant-blogg. I tillegg opplevde fellesrådet at det ble lettere å rekruttere frivillige foreldre til å stille opp på konfirmantaktivitetene.

”Terskelenfor å

henvendeseg til osser laverevia nettet

www.konfirmant.noDet nye nettstedet www.konfirmant.no henvender seg til unge som skal ta stilling til om de vil være konfirmanter neste år. Det er et supplement til brosjyren Konfirmant 2011 som er sendt ut til de nær 60 000 som ble født for 14 år siden. Du kan velge om du vil lese nettstedet på bokmål eller nynorsk. Ingebjørg Lavrantsdatter

Kyrdalen


PRESTAR OG dIAKONARFor å ta det med ein gong – LRS er kortforma for lokal redningssentral. Alle dei 27 politidistrikta i landet har sin eigen LRS, leia av politimeis-teren. Han eller ho kallar inn oppnemnde LRS-ressursar når det gjeld å koordinere ein aksjon som er for stor for det vanlege rednings- apparatet. Representantar for brannvesen, helsevesen, losvesen, hamnevesen, For-svaret, Sivilforsvaret og Tele-nor inngår i LRS-gruppa. Det gjer også Den norske kyr-kja.Utvalde prestar eller diako-nar har til oppgåve å gjere viktig diakonalt arbeid når ulykka råkar. Det inneber mellom anna å vere rådgje-var i staben til politimeiste-ren og yte hjelp til politiet når dei opprettar senter for pårørande. I samarbeid med lokale kyrkjelege tilsette, skal dei syte for dødsbod-skap og vere med ved sy-ning. Prestar og diakonar skal òg halde open kyrkje, arrangere minnemarkering og minnegudsteneste, og til sist drive sorgarbeid etter gravferd.

ALARm I STAVERNI slutten av april var 40 pre-star og diakonar deltakarar på LRS-kurs i regi av Kyrkje-rådet. I eit døgn skulle dei mellom anna lære meir om korleis dei som er råka, kan få best mogeleg støtte. Dei skulle få vite kvifor det ofte tek lang tid før pårørande får beskjed, dei skulle få høyre ei skildring frå ei dra-matisk, verkeleg ulykke, og ikkje minst skulle dei øve på eit tenkt katastrofescenario.Ikkje alle dei 40 deltakarane hadde eigne røynsler med at politimeisteren «set LRS», som det heiter når alle dei oppringde i støttefunksjonar skal kaste det dei har i hen-dene, og komme til hjelp. Så i Stavern var det tid for øving.På Justissektorens kurs og øvingssenter på Fredriks-verns verft er forholda lagde vel til rette for ei realistisk øving. I ei tenkt bussulykke på Vestlandet har ein bil

køyrt inn i ein buss med ungdommar. Blant dei invol-verte er både kristne frå uli-ke konfesjonar, muslimar og humanetikarar.Ei gruppe skal førebu ein pressekonferanse, ei anna gruppe skal handtere mot-taksarbeidet der ungdom-mane gjekk på skule. Ei gruppe må handtere proble-ma rundt den muslimske fa-milien – der ikkje alle er norske statsborgarar – og ei gruppe skal observere kva dei andre gjer, gjennom vin-dauge og høyretelefonar frå dei ulike operasjonsromma.

TOK ROLLA PÅ ALVOROlav Sønderland leia aksjo-nen for der kyrkjeleg tilsette. Han er truleg den i Noreg som har størst røynsle på feltet. Sønderland har vore politimeister i både Bodø og Rogaland, og har dermed vore leiar av begge hovu-dredningssentralane (HRS). Sønderland er i dag senior-

rådgjevar i Rogaland politi-distrikt, og har planlagt ei rekkje katastrofeøvingar. Sønderland er nøgd med innsatsen til der kyrkjelege deltakarane i Stavern.«Det tok litt tid før dei kom i gang, og fleire var utan røyn-sle med slike hendingar. Deltakarane fekk tildelt uli-ke roller, nokre var LRS-prest/diakon, andre skulle spele sjukehusprest, stu-dentprest eller kyrkjelydstil-sett, eller dei skulle vere lei-ande prest eller diakon på eit senter for pårørande. Med dei ulike rollene følgde ulike løysingar som dei saman skulle komme fram til. Vi merka oss at dei bruk-te litt tid på dette i starten, men dei fiksa det godt og tok rolla si på alvor», seier Sønderland.

BLOKKA SOm RASTEØvinga i Stavern var ein så-kalla «tabletop-øving» eller skrivebordsøving, der korkje markørar eller andre yrkes- grupper deltok. Ålesund- kapellan Knut Bjune var med på kurset, og han veit korleis det er å vere LRS-prest i ein verkeleg katastrofesituasjon. Han var ein av dei kyrkjeleg tilsette som gjorde teneste ved ei heilt spesiell ulykke, Fjelltunulykka i mars 2007, då eit ras øydela og flytta ei bustadblokk på seks etasjar.«Det var heilt uverkeleg at noko så dramatisk kunne skje, og vi som kom saman i LRS, jobba med denne ulyk-ka i ein heil månad. Det trur eg ikkje skjer ofte! I det au-geblikket politiet ringde oss på morgonen den 26. mars, kontakta vi ikkje berre dei prestane som er i LRS-syste-met, men òg alle dei andre prestane i distriktet. Her vart

Alarmen går – kva gjer kyrkja?Det går knapt ein dag utan at vi høyrer om ei ulykke eller ein katastrofe ein plass i Noreg. Ulykker set «blålysfamilien» i sving – politi, sjukebil og brannvesen. Men kyrkja har òg ei viktig rolle i denne storfamilien. Det gjeld i første rekkje dei såkalla LRS-prestane og LRS-diakonane.

”det var heilt

uverkeleg at noko så dramatisk kunne skje


ferier og andre planar lagde til sides, og alle var klare for innsats», minnest Bjune.

TAKKA OG SORGAI lang tid etter hendinga måtte prestane og diakona-ne hjelpe både pårørande og andre sørgjande. Dei del-tok i kriseomsorgsgruppe og heldt sørgjegudsteneste. Bjune blir gripen når han fortel kollegaene som er samla i Stavern, om sørgje-gudstenesta som blei halden i Ålesund berre tre dagar et-ter katastrofen. Då var fram-leis menneske innestengde i blokka, og propangass som lakk ut, gjorde at alt arbeid i nærleiken av blokka var farleg.I den tv-overførte gudste-nesta der kongehuset var re-presentert, sto overlevande ved sida av sørgjande i for-bønnshandlinga. Mens no-kon takka for livet dei så vidt hadde berga, måtte an-dre gå til Gud med sorga

over deira kjære som ikkje hadde overlevd raset.Særleg tre ting lærde dei frå den dramatiske ulykka som kravde fem liv:1. Det er viktig med sam-handling og ei god og tyde-leg leiing med øre for dei ulike personane i gruppa.2. Dei pårørande må alltid få informasjon først. Dei skal ikkje få kjennskap til nyhen-de gjennom media.3. Dei nære banda som blei knytte mellom kyrkja og innsatspersonellet, vil vere verdifulle i framtida, og kon-takta må haldast ved like.

fELLESHANdLINGMen tilbake til skrive-bordsøvinga i Stavern. I eva-lueringa etter øvinga blei det at dei som vart ramma av ulykka, tilhøyrde ulike reli-gionar, diskutert. Er kyrkja den rette møteplassen for alle? Er det betre med ein meir religionsnøytral stad når dei døde ikkje hadde eit forhold til kyrkja? Mykje av diskusjonen under øvinga gjekk på korleis ein skulle handtere det faktum at skad-de og råka var aktive med-lemmer i andre trussamfunn. Dette har allereie vore tema i Ressursgruppa for kyrkjas katastrofeberedskap og vil bli diskutert vidare.Avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i Kyrkjerådet sa det slik til tilhøyrarane: «Ein del menneske kan vere imot

det som skjer i kyrkja til dagleg, men dei kan likevel oppleve at det er godt å vere inkludert i det samfunnet gjer for å handtere ein katas-trofe. Det kan vere godt å ta del i ei systematisert felles-handling i ein situasjon pre-ga av kaos. Å delta i rituala til kyrkja kan kjennast rett.»

NY RETTLEIINGGeir Sverre Braut, assiste-rande direktør i Helsetilsy-net, var til stades for å snak-ke om korleis ein best kan støtte dei som er råka av ulykka. I innspel til ein ny rettleiing frå Helsedirektora-tet (som enno ikkje er publi-sert), har dei sett opp nokre prinsipp for korleis profesjo-nelle skal møte dei som er råka. Den mest akutte før-stehjelpa kan oppsummerast i ei forkorting: NOK. N står for nærleik, for ein hjelpar skal tore å vere nær den som lid. O står for omsorg, for ein skal hjelpe til med dei basale behova. K står for

kontakt, for ein hjelpar må vere empatisk og seie til den skadde at «dette gjer vi noko med saman, dette skal du ikkje bere åleine».

dEI PROfESJONELLEBraut gjorde greie for nokre viktige prinsipp i diakonale situasjonar av det dramatiske slaget:• Dei profesjonelle må sikre tryggleik, ta den skadde ut av den ubehaglege situasjo-nen og gjere han eller ho roleg.• Dei skal roe ned situasjo-nen – vere til stades og gje informasjon, og finne løysin-gar utan piller og rus.• Dei skal leggje til rette for meistring, slik at den som er ramma, ikkje får eit offer- bilete av seg sjølv. Det er betre å vere sint enn å vere stakkarsleg.• Dei skal vere saman med dei som er råka, hjelpe dei å etablere gode relasjonar, vere tilgjengelege og sørgje for skjerming.• Dei skal hjelpe til med kontrollert reeksponering, slik at den som er råka, vå-ger å komme tilbake til den dramatiske situasjonen, geo-grafisk eller mentalt, så ikkje til dømes eit tilfeldig møte med ein overgripar etter ei tid kan øydeleggje alt.• Dei skal lage ei bindande avtale om oppfølging. Den som er råka, skal få klare, forpliktande avtaler om kva som skjer vidare, og avtale-ne skal følgjast nøye opp.

Meir om kva kyrkja gjer ved ulykker og katastrofar: www.kyrkja.no/krise

”det kan vere godt å ta del i ei felles-handling


KIRKEN ER VIKTIG88 % av velgerne sier at en viktig grunn til å stemme var at de synes «Den norske kir-ke er en viktig institusjon i vår kultur». 49 % av velgerne oppgir at muligheten for å stemme på lekfolk til bispe-dømmerådet og kirkemøtet, var en viktig grunn. 61 % av dem som ikke stemte ved valget, sier at de ville over-late til de mer kirkelig aktive å stemme.Evalueringsrapporten er ut-arbeidet av Stiftelsen Kirke-forskning (Kifo) og Det teo-logiske menighetsfakultet (MF) på oppdrag fra Kirke-rådet. Arbeidet med rappor-ten Når alle stemmer teller er blitt ledet av forsker Ulla Schmidt (Kifo) og professor Sverre D. Mogstad (MF), som også har samarbeidet med forskere fra Institutt for samfunnsforskning.

INNfRIddE KRAVForskerne har analysert og drøftet hvorvidt Stortingets krav til demokratireformen i

Den norske kirke er oppfylt. De argumenterer for at de-mokratireformens historiske forutsetninger må tas med i betraktningen når Kirkeval-get skal vurderes. Forskerne kommer til at tre av fire krav er innfridd i forbindelse med Kirkevalget 2009. Det ene punktet som ikke får ros, er at kirken i liten grad har maktet å etablere reelle

valgalternativer.«Kirkeforliket forutsetter at Den norske kirke gjennom-fører en demokratireform ved de to kirkevalgene i 2009 og 2011. Demokrati- reformen er en læringspro-sess. Nå er vi halvveis, og vi er godt i rute», konkluderer Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen.Johnsen sier seg enig med forskerne i at demokratire-formen i Den norske kirke må forstås som noe annet og mer enn de fire forutsetnin-gene som Stortinget la til grunn i forliket.«Denne evalueringen er til stor hjelp i det videre arbei-det med reformen. Likevel må vi holde fast på at det er disse fire kravene politiker-ne har bundet seg selv og oss til, og som vi skal måles på.»

fIRE fORUTSETNINGERSamtlige partier på Stortinget inngikk våren 2008 en avtale om at relasjonen mellom stat og kirke skal endres. Som

del av avtalen ble en enige om å samarbeide med Den norske kirke om å gjennom-føre en demokratireform. Reformen har fire forutset-ninger:• det skal etablere reelle

valgalternativer• kirkelige valg skal holdes

sammen med offentlige valg

• bruken av direkte valg skal økes

• det skal gjennomføres for-søk med ulike ordninger

Jens-Petter Johnsen mener forskernes analyse av hvor-vidt Kirken har maktet å etablere reelle valgalternativer, er lærerik og viktig. Han mener imidlertid det er nødvendig å skille mellom evalueringen av menighets-rådsvalget og valget til bispedømmeråd og kirke-møte.

REELL INNfLYTELSE«I forbindelse med demokra-tireformen har svært mye oppmerksomhet vært rettet mot valget til bispedømme-

Forskerblikk på kirkevalget60 prosent av dem som stemte ved Kirkevalget 2009, stemte for første gang. Nye grupper av med-lemmer i Den norske kirke lot seg engasjere av Kirkevalget 2009, både som kandidater og som velgere. Det viser en forskningsrapport som ble overlevert til Kirkerådet 20. april.

Høy valgdeltakelse betyr at jobben med å kontrollere stemmesedlene øker tilsvarende.

”Evaluerin-gen er til

stor hjelp i det videre arbeidet

med reformen


råd og kirkemøte. Ingen av de tidligere kirke–stat- utredningene har fokusert på menighetsrådsvalget, og det har heller ikke vært eva-luert tidligere. Vi er veldig glade for at oppmerksomhe-ten nå er rettet mot menig-hetsrådsvalget, og at det også er blitt forsket på dette. Vår konklusjon er at vi må endre valg-reglene for me-nighetsrådsvalg, slik at vel-gerne får økt sin reelle inn-flytelse. Dette vil bidra til å imøtekomme kravet om re-elle valgmuligheter på en bedre måte», sier Johnsen.«Når det gjelder valg til bi-spedømmeråd og kirkemøte har kirken endret valgregle-ne og gjort formelle grep som imøtekommer kravet om reelle valgalternativer. Forskerne har vurdert mu-ligheten for supplerende no-

minasjon som svært vellyk-ket. 29 kandidater ble til- leggsnominert. Av disse ble 19 også valgt inn i rådene, på fast plass eller som vara-representanter. Det viste seg altså at det nyttet å nominere andre enn dem som ble nominert i første omgang.»

STEmmERETTJohnsen mener det er viktig at valget i 2011 kan imøte-komme velgerens behov for god informasjon om valg- alternativene. Dette må gjø-res bedre enn i 2009.«Vi må se nærmere på måten preferansevalgordningen ble gjennomført på. Vi må for-bedre kandidatpresentasjo-nen og sørge for at den er tilgjengelig og forståelig for velgerne», understreker kir-kerådsdirektøren.«Vår viktigste informasjons-oppgave ved Kirkevalget 2009 var å informere med-lemmene om at det var valg, at de hadde stemmerett og hvor og når de kunne delta i valget. Dette lyktes vi godt med. Oppgaven neste gang blir å jobbe videre med å få ut informasjon om hva rå-dene gjør og hvem kandida-tene er. Dette må hver po-tensielle velger få kunnskap om.

PREfREANSEVALGPreferansevalget gir velge-ren stor innflytelse, men krever samtidig mye av dem som arrangerer valget, av

dem som stiller til valg, og av velgerne. Den som stiller til valg, må være villig til å stå tydelig fram som kandi-dat. Velgeren må være villig til å sette seg inn i mye in-formasjon, og arrangøren må bruke store ressurser på informasjonsarbeid.«Det er et dilemma at det som kan se ut som den mest demokratiske valgordnin-gen, samtidig kan bli en hindring for deltakelse, både for kandidater og velgere. Dette må vi drøfte nærmere. Slik vi ser det i dag, skal det likevel mye til at vi ikke gjennomfører preferansevalg på nytt. Men det forutsetter at vi får ressurser til å klare den store informasjonsutfor-dringen», sier Johnsen.

STORSTILT dUGNAdVed Kirkevalget 2009 ble valgoppslutningen tredoblet sammenliknet med tidligere kirkevalg. 10 % av medlem-

mene stemte ved valget til bispedømmeråd og kirke-møte. 13,1 % stemte ved me-nighetsrådsvalget.«Kirkevalget krevde enormt mye av ansatte og frivillige i Den norske kirke over hele landet. Forskningsrapporten bekrefter at Kirken lokalt, regionalt og sentralt tok po-litikernes utfordring og kas-tet seg rundt til en storstilt valgdugnad», sier Jens-Petter Johnsen.«Det er ellers interessant at forskerne tematiserer hvor-vidt det er realistisk å for-vente at valgdeltakelsen skal kunne øke vesentlig. Det vi hører dem si, er at det ikke er realistisk. Det betyr selv-sagt ikke at vi kan lene oss tilbake og slappe av, men det hjelper oss til en viktig og nyttig realitetsoriente-ring.»Du kan lese hele evalueringsrapporten her: www.kirken.no/valg

Folk må vite at de har rett til å stemme, hvordan de skal stemme og hva kandidatene står for.

”Oppgaven neste gang blir å få ut

informasjon om rådene og kandi-

datene

Velgernes holdninger• Nye velgere skiller seg fra etablerte velgere med hen-

syn til både kirkepolitiske holdninger, partipolitiske preferanser og kristen selvoppfatning.

• Kirkens romslighet vektlegges av mange medlem-mer, men relativt sett mest av nye velgere og dem som aldri har stemt ved et kirkevalg.

• KrF står relativt sterkt blant etablerte velgere, mens Høyre og Arbeiderpartiet står sterkt i gruppen av nye velgere.

• En langt større andel av de etablerte velgerne enn de nye velgerne betrakter seg selv som personlig kristne.


møTE mEd KYRKJA«I fire dagar visste eg ikkje om slektningar eller venner var blitt skadde er drepne i jordskjelvet. Då eg fekk vite at ingen av dei eg kjenner best i Cocepción, hadde om-komme, blei eg useieleg takksam», fortel den chilen-ske 49-åringen.Namnet hans vitnar om tys-ke røter. Bestefaren på fars-sida utvandra frå Tyskland til Chile, mens mor til Martin Junge kom frå Austerrike og høyrde til den romersk-ka-tolske kyrkja. Men Martin blei døypt i den lutherske kyrkja.«I farsslekta var dei liberale og lite aktive i kyrkjelyden», seier han.Sjølv fekk han interesse for kyrkja gjennom ein lokal prest.«Under militærdiktaturet var kyrkja eit miljø som inviterte oss inn og gav oss vern. Slik opna diakonien vegen inn i kyrkja for meg. Frå eg var 14 år, fekk eg lov til å spele på orgelet, og etter kvart tok eg til å spele på gudstenester i den lokale kyrkjelyden.»

SPLITTINGEtter at Martin Junge hadde fullført teologiutdanninga, blei han ordinert til prest i 1986. Han har arbeidd i to kyrkjelydar i Santiago.«Den første kyrkjelyden låg i eit fattig område i utkanten av byen, den andre var i den velståande delen. Eg har opplevd begge desse røyn-domane. Eg veit kva dei fat-tige slit med, og eg veit kva det vil seie å ha meir enn nok av alt.»I åra frå 1996 til 2000 var han president i Den evangelisk-lutherske kyrkja i Chile. Det vil seie at han var president i den minste av to lutherske kyrkjer i landet. Under mili-tærdiktaturet blei den luth-erske kyrkja splitta på grunn av ulike syn på kor aktivt ein skulle engasjere seg i samfunnet og det politiske livet. Dei som valde å stå saman med dei fattige og kjempe mot militærdiktatu-ret, danna den minste kyr-kja. Ho har no om lag 4000 medlemmer. Den største kyrkja har om lag 21 000 medlemmer. Begge kyrkjene er med i LVF.

SAmE STATUS«Som kyrkjepresident fekk eg vere med på mange vik-tige prosessar. Vi oppnådde at katolikkar og lutheranarar fekk større respekt for kvarandre, og vi blei samde om at vi ser på dåpen i beg-ge kyrkjene som gyldig dåp. I 1990, etter at det var slutt på militærstyret, fekk eg vere med på å omskape ho-vudkvarteret til diktatorane til ein fredspark. Samarbei-det mellom kyrkja og mange ulike aktørar i det sivile sam-funnet blei styrkt. I denne

tida gjekk det òg framover med dialogen mellom dei to lutherske kyrkjene. No går det mot ei sameining i 2014.»Chile har lover som gir alle kyrkjer same status, og sty-resmaktene har diskutert om dette òg skal utvidast til å gjelde alle religionar.«Chile er faktisk det første landet i Latin-Amerika som har innført reformasjons- dagen, 31. oktober, som na-sjonal fridag. Dagen er ikkje berre ein dag for luthe-ranarane, for den lutherske reformasjonen var ei gåve til alle kristne,» fortel Junge.

UTANLANdSGJELdDei siste ti åra har Martin Junge arbeidd som regions-leiar for Latin-Amerika og Karibia i avdelinga for mi-sjon og utvikling (DMD) i LVF i Genève. To arbeids-område han har brukt mykje tid på, er ulovleg utanlands-gjeld og rettane til urfolk.«Kyrkjene i Latin-Amerika har samarbeidd for å kjempe mot illegitim utanlandsgjeld. Regjeringar som har komme til makta på ulovleg vis, har tatt opp store lån utanlands, ofte i strid med dei nasjonale lovane. Land som i utgangs-punktet har vore fattige, er blitt tyngde ned i botnlaus gjeld og høge renter. I 2008 var det eit symposium i Oslo om slik gjeld. LVF stod bak arrangementet saman med Kirkens Nødhjelp og Den svenske kyrkja. Det har my-kje å seie at den norske re-gjeringa einsidig har teke avgjerd om å slette slik gjeld», seier Junge.Han peiker på at land i Eu-ropa òg har opplevd liknan-de problem den siste tida, sjølv om årsakene ikkje er

Den nye LVF-generalenByen Concepción i Chile blei lagd i ruinar av eit jordskjelv 27. februar. I denne byen voks Martin Junge opp. Om nokre få månader tek han over som ny generalsekretær i Det lutherske verdsforbun-det (LVF). Kirkeaktuelt har møtt han.

”den norske kyrkja

har vore ein solid

medspelar i LVf

Martin Junge saman med norske venner. F.v. generalsekretær i Mellomkyrkjeleg råd Berit Hagen Agøy, professor ved Diakonhjemmet høgskole og Misjonshøgskolen Kjell Nordstokke, Martin Junge og assisterande generalsekretær i Mellomkyrkjeleg råd Sven Oppegaard.


heilt identiske. Land som Is-land, Hellas og Spania slit med utanlandsgjeld dei ikkje kan betale. «Er det rett at den vanlege borgaren skal ta an-svaret og bere kostnaden for dette?» spør han.

URfOLK«Når det gjeld urfolk, skjer det mykje i Latin-Amerika no, særleg i Andes-regionen. I heile regionen er det auka medvit om situasjonen til ur-folk. Bolivia har gått i spis-sen. Der fekk dei i 2006 for første gong ein president med urfolksbakgrunn, Juan Evo Morales Ayma. Landet oppfattar seg som multiet-nisk og multikulturelt. Brasil har fått lover som går langt når det gjeld rettane til ur-folk, men det er vaskeleg å få implementert dei,» fortel Martin Junge.«Den lutherske kyrkja i Boli-via er ei urfolkskyrkje som består av Aimara-folk. Dei ønskjer ikkje å kaste vrak på arven frå fedrane, men spør korleis dei skal forstå saman-hengen mellom kristentrua og denne arven.»

øKUmENISKMed Junge kjem ein ny ge-nerasjon inn i toppleiinga i LVF.«Eg høyrer til ein generasjon som må nærme meg mykje av LVF-historia ved å lese om ho. Når eg ser på histo-ria til LVF, ser eg to gjen-nomgåande trekk. Det eine er engasjement for mennes-ke som lid, det andre er en-

gasjement for kyrkja. Og desse to engasjementa over-lappar kvarandre.Eg ser òg at LVF i lang tid har hatt ei sterk økumenisk forplikting. Dei seinaste åra har det vore eit slagord at ’å vere lutheranar er å vere økumenisk’. Sjå for eksem-pel på Olav Fykse Tveit. Eg kan knapt tenkje meg eit be-tre døme på ein lutheranar som er tvers igjennom øku-menisk innstilt. Det at Olav blei valt til generalsekretær i Kyrkjenes Verdsråd mens lutheranaren Walter Altmann sit som KV-president, skjed-de utan at det blei stil spørs-mål ved at to lutheranarar no har dei to fremste leiar-posisjonane. Eg meiner det er eit uttrykk for at luthe-ranarane blir rekna som økumeniske.»

ROS TIL NOREGJunge meiner at valet av Fykse Tveit til KV-leiar kan leie til enda betre samarbeid mellom KV og LVF.«Eg kjenner Olav godt frå før og ser fram til å samarbeide med han. Eg trur vi kan vi-dareutvikle samarbeidet mellom KV og LVF. Vi må skape gode synergieffektar mellom dei to organisasjo-nane, og finne ut korleis vi kan unngå å overlappe kvarandre unødig.»Nordmenn har gjort ein viktig innsats i LVF, meiner Junge.«Den norske kyrkja har vore

ein solid og raus medspelar i LVF heilt frå starten. Eivind Berggrav var ein viktig per-son i tida etter at verdsfor-bundet var blitt danna. Det er òg mange norske som har gitt LVF mykje av arbeids-krafta si, som for eksempel Gunnar Stålsett, Sven Oppe-gaard og Kjell Nordstokke.For å syngje i kor må du både vere ein god lyttar og ein god songar. For å arbei-de i ein fellesskap av kyrkjer må du òg vere god til å lytte, samstundes som du må kun-ne uttrykkje deg så du blir forstått. Det har norske LVF-arbeidarar vore flinke til.»Junge fortel at han er inne i ein god overgangsprosess med den avtroppande gene-ralsekretæren Noko.«Han gir meg del i alle kunn-skapane sine. Eg lærer av han, og eg trur vi skal få til ein god overgang – slik det

for 16 år sidan blei ein god overgang mellom Gunnar Stålsett og Ishmael Noko.»

STUTTGART 2010I juli skal LVF halde general-forsamling i Stuttgart i Tysk-land. Det er sju år sidan den førre generalforsamlinga i Winnipeg. Kva meiner den nyvalde generalsekretæren kjem til å bli det viktigaste på generalforsamlinga?«For det fyrste ser eg fram reint fysisk å oppleve kva det vil seie å vere ei global kyrkje. Vi kjem saman frå alle delar av verda for å dis-kutere og dele erfaringar med kvarandre andlet til andlet, og feire gudsteneste saman.For det andre er eg oppte-ken av at temaet for general-forsamlinga er Gjev oss i dag vårt daglege brød. Denne bønna seier meg at det ikkje er noko som heiter mitt brød. Det heiter vårt brød, for det tilhøyrer alle. Verda må styrast slik at alle får det daglege brødet.For det tredje ser eg fram til at generalforsamlinga skal vedta ei fråsegn der luthera-nerane ber mennonittane om tilgjeving for den uretten lutheranarane gjorde mot dei på reformasjonstida. Vald kan aldri løyse teologisk usemje. Vi må seie nei til all bruk av vald, også i interreli-giøse samanhangar. Dette trur eg vil bli eit sterkt signal frå generalforsamlinga.»

”LVf hari lang tidhatt eisterk

økumeniskforplikting

10. kirkeaktuelt nr. 2, 201012. kirkeaktuelt nr. 1, 2010

EcclesiaTekstilverksted

Messehakler – AntependierAltertepper – Stolaer

Lese- og prekestolkleder mm.KonsulentoppdragGreta RimingtonTlf. 64 95 37 01

e-post: [email protected]

Stadig økende gaveinntekterMenigheter som benytter vår løsning for fastgivertjeneste, erfarer økte faste gaveinntektermåned for måned.

Les mer på www.solidus.no • Tlf: 99 39 85 50, epost: [email protected]

NYE KYRKJETEKSTILAR?Vi kombinerertradisjon mednytt design,og tek omsyn tilkyrkja si stilart,fargane i kyrkjaog eksisterandesymbolikk.

Nært samarbeidmed vårdesignar gjerat de har storinnverknad påsluttresultatet.

Vi brukar berrenaturmaterialar –ull, silke og bomull.

Heimeside: www.jolsterdesign.comE-post: [email protected]

Tlf. 57 72 63 50Myklebust, N-6847 Vassenden

RING FOR AVTALE:

Tlf. 67 13 02 82mob. 416 56 020

BRODERIKUNSTNERAnne LandsverkMEDL. NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE

ATELIERNORSK BRODERIDESIGN

ETABLERT 1970

Paal Bergs vei 74, 1348 RykkinnE-post: [email protected]

2010: 40 ÅR MEDBRODERIKUNST

22 ÅR MEDKIRKETEKSTILER

PÅ HELTIDCA. 300 TEKSTILER TIL CA. 90 KIRKER

+ CA. 230 PRIVATE STOLAER

• Alle typer kirketekstilermed broderikunst

• Restaureringer• Konsulentoppdrag

• KIRKEKLOKKER• KLOKKESPILL• AUT. KLOKKERINGING• AUT. LUKEÅPNERE• KLOKKEARMATUR• RADIOSTYRING

• RESTAURERING• SERVICE

• TÅRNUR

KIRKEKLOKKER• KLOKKESPILL• AUT. KLOKKERINGING• AUT. LUKEÅPNERE• KLOKKEARMATUR• RADIOSTYRING


• TÅRNUR

TotalleverandørGaranti og kvalitet siden 1844

Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg • Tlf 33 35 90 40 • Fax: 33 35 90 49E-mail: [email protected] • Besøk oss på: www.klokkestoperi.no

Olsen NauenKlokkestøperi AS

Norges

klokkestøperi

NY

HET

Barnemusikal om miljø og skaperverk

Gjennom musikalen Å, så vakkert! kanmenigheten settemiljø og bærekraftigutvikling på dags-orden. Musikalenbestår av lesningog sanger ogpasser fra4 til 13 år.

Å, så vakkert CD

11 sanger om skaperverket, hvor-dan vi bruker og forbruker det ogkonsekvensene det får.TromøyMiniSing synger sammen medHans Inge Fagervik. kr 198,-

Les mer om musikalen på www.iko-forlaget.no Her kan dere også bestille.

Tlf. 22 59 53 00 Faks 22 59 53 01 E-post [email protected]

Singback CDAkkompagnement til sang-ene som kan brukes vedframføring. kr 198,-

Å så vakkertNotehefteNoter med besifring til sangene,kopieringsoriginaler til sangtek-stene, lesetekster og ideer til opp-setning av musikalen.1 hefte: kr 198,-Pakkepris: 5 hefter: kr 750,-

Kirkeaktuelt #1-10.qxp:Layout 1 06-05-10 11:15 Side 12



• TÅRNUR



• TÅRNUR




Norgeseneste

klokkestøperi

Helle Maria Wolstad

Når krisen rammerHvordan kan kirken, skolen og barnehagen bidra til at barn og unge ivaretas på best mulig måte i møte med kriser? Boken tar for seg ulike kriser og gir hjelp til hvordan de kan håndteres.

Kristin Gunleiksrud

Kirkebesøk, skolegudstjenester, høytidsvandringerHvordan lager vi en skolegudstjeneste? Hvorfor er kirkebesøk viktig for elevene? Boken drøfter prinsipielle spørsmål og inneholder konkrete eksempler og forslag til opplegg.

Les mer: www.iko.no/kirkeskole ● www.iko-forlaget.noTlf 22 59 53 00 ● Faks 22 59 53 01 ● E-post [email protected]

Nye bøker i serien om samarbeid kirke – skole

Boknyheterkr 278,-

Utemøbler til kirkegårder

For mer informasjon kontakt: Frode Austadtlf.: 67 80 62 18 - mob: 905 94 686 - e-post:[email protected]

Ønsker dere å fornye kirkegården?

Vi har et stort utvalg av ute-møbler som som bl.a.:

redskapsvegg med uttak for vann•benker •avfallsbeholdere •planteurner •sykkelstativer•

www.vulkansmith.no


HVER SøNdAGMålgruppen for boka er alle som forkynner for barn: pre-ster, kateketer, søndagssko-lelærere og andre. Den tar utgangspunkt i de nye tekstrekkene som er foreslått i gudstjenestereformen. Der legges det opp til at hver søndag skal ha en fortellen-de tekst, og disse tekstene er utgangspunktet for bokas 80 barneandakter. Det er an-daktsforslag til alle søndager og helligdager i kirkeåret.

GIR TEKSTENE LIVDe to unge prestene Eirik R. Mills og Sindre Skeie står bak boka. De gir tips til re-kvisitter og handlinger som kan bidra til å levendegjøre tekstene, og så viser de skritt for skritt hva en kan si og gjøre.Boka har to nyttige innle-dende tekster av Eirik R. Mills og søndagsskolelærer og filosof Henrik Syse. An-nerledeskongen er gitt ut på Verbum forlag.

AnnerledeskongenHjelp til andakter og prekener for barn er det ikke mye av. Boka Annerledeskongen er skrevet for å fylle et hull i litteraturen for folk som skal forkynne for unger.

Innspill i en reformtid

NYNORSKSALmERSpråkstrid og salmesang heter en bok som setter sø-kelys på den nynorske sal-meskatten. Bjørn Sandvik, dr.theol og tidligere sokne-prest, har skrevet boka – på bokmål. Den er kommet ut på Tapir Akademisk Forlag i 2010.

Sandvik tar for seg den ny-norske salmehistorien fra Elias Blix til Edvard Hoem. Han prøver å forklare hvor-for nynorsksalmene har fått sterkt fotfeste også i bok-målsstrøk, ja, selv på Frog-ner i Oslo. Særlig mener han grundtvigianismens vekt på koplingen mellom kristen-dom og norskdom har vært viktig.Det siste kapitlet i boka tar for seg salmebokforslaget fra 2008. Sandvik mener at en rekke av salmene i forslaget ikke oppfyller det grunnleg-gende kravet til en salme, nemlig at den må kunne fungere som fellesskapets eller menighetens sang.«Ikke ethvert religiøst dikt er egnet som salme,» slår Sand-vik fast.

GUdSTJENESTENHer er Guds hus og himme-lens port. På vei til nye guds-tjenestereformer er tittelen på en liten bok som dr. theol og tidligere biskop Andreas Aarflot har skrevet. Han drøfter den historiske bak-grunnen for vår kirkes litur-gier, og går grundig igjen-nom forslagene til guds-

tjenesteliturgier som har vært ute på høring.Aarflot har en rekke forslag til løsninger på omstridte punkter når det gjelder det nye gudstjenestemønsteret. Han setter det hele inn i en aktuell og pastoral ramme.Det er nedlagt et stort arbeid med gudstjenesteliturgien og dåpsliturgien i tiden etter at høringsrunden var avsluttet, og de som har stått for dette arbeidet, har hatt kjennskap til Aarflots synspunkter. An-dre kan høste mye kunnskap av å sette seg inn i Aarflots undervisning om gudstjenes-tens vesen og hans gjen-nomarbeidede teori om gudstjenesten.

Boka er gitt ut på eget forlag og kan bestilles fra [email protected]

Det er mange som har synspunkter på reform av liturgi og salmebok. Høringsinstansene har sagt sitt, men noen utgir også bøker der de kommer med kommentarer til forslagene som har vært på høring. Her er to små bøker som kan være interessante for folk med engasjement for salmesang og liturgi.

”Hversøndag

skal ha enfortellende

tekst

12. kirkeaktuelt nr. 2, 2010 12. kirkeaktuelt nr. 1, 2010












RING FOR AVTALE:

Tlf. 67 13 02 82mob. 416 56 020



ETABLERT 1970










• TÅRNUR



• TÅRNUR




Norges

klokkestøperi

NY

HET



Å, så vakkert CD



















RING FOR AVTALE:

Tlf. 67 13 02 82mob. 416 56 020



ETABLERT 1970










• TÅRNUR



• TÅRNUR




Norges

klokkestøperiN

YH

ET



Å, så vakkert CD



















RING FOR AVTALE:

Tlf. 67 13 02 82mob. 416 56 020



ETABLERT 1970










• TÅRNUR



• TÅRNUR




Norges

klokkestøperi

NY

HET



Å, så vakkert CD







VITAL BASE® Benkeputer

Individuell tilpasning og

ergonomisk utforming.

Seteputer, ryggputer,

kneleputer, formtilpasning.

Nesten alt er mulig.

Putene har en sterk aldrings- og varmebestandig friksjonsduk på undersiden som sørger for at

den ligger i ro på benken. Alle putene har glidelås for enkelt vedlikehold og rengjøring av trekk. Mer enn 400 fargenyanser i fl amme-hemmende tekstiler av ull og ullblandinger.

Be om prøver og pristilbud!

Myravegen 2, N-6060 HareidTel +47 70 09 59 50 | [email protected]

www.vitalbase.no

ww

w.b

rag

d.n

o


Babysang og småbarnstrall

Gynge lite grannEn inspirasjonskilde for ledere av babysanggrupper - og en lytte-CD for hjemmene. Her er det både kjente barnesanger, rim, regler, dansesanger, nærhetssanger, vuggesanger og salmer.

Et rikt utvalg av gode musikere og fine arrangementer gjør dette til en spennende og vakker CD. Teksthefte følger med CD-en. Kr 198,-

Oversikt over de 39 sangtitlene finner du på www.iko-forlaget.no

NY CD

Institutt for SjelesorgModum Bad

Vi tilbyr hvile, natur og erfarne samtalepartnere. Du kan også ta et studieopphold.

Vi har ledige rekreasjonsuker.

Ta kontakt for mer informasjon på tlf: 32749830 eller besøk vår hjemmeside: www.sjelesorg.no

Den norske kirkes landsfondAv fondets disponible avkastning kan det tildeles økonomisk støtte til beste for kirken og fremme av kirkelige formål. Søkna-der sendes gjennom vedkommende bispedømmerådsadmi-nistrasjon til Den norske kirkes landsfond, Kirkeavdelingen, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo.Eventuelle forespørsler kan rettes til sekretær for fondet, John Egil Rø, tlf. 93 68 85 47, e-post [email protected]øknadsfrist er 1. juni 2010.

NesteKirkeaktuelt

kommeri slutten avseptember


øKUmENISK VERSJONDen norske kirke har i snart to tiår arbeidet med grønne menigheter. I rammen av det felleskirkelige tiåret Skaper-verk og bærekraft lanseres nå en revidert versjon av plakaten «Vår grønne menig-het» med tekst og illustrasjo-ner tilpasset et økumenisk fellesskap.En grønn menighet vil om-sette det globale miljø- og rettferdsengasjementet til konkrete tiltak i sin menig-het og sitt lokalsamfunn. Å være grønn menighet er en prosess som griper inn i alle deler av menighetens virk-somhet: diakoni, undervis-ning/trosopplæring, gudstje-nesteliv, daglig drift og

kontakt med lokalsamfun-net.

PRAKTISK ORIENTERTPå plakaten er det listet opp femti forskjellige tiltak nor-ske menigheter kan gjøre for å bli grønnere. Alle sider av menighetslivet er tatt med – både de helt praktiske slik som energibruk, transport og avfall, så vel som tema knyttet til menighetens liv, som forkynnelse, diakoni og menighetens rolle i lokal-samfunnet.Endringene er ikke større enn at de som har den gam-le versjonen, godt kan bruke den. En hovedendring i tek-sten er at tiltak som er rela-tert til engasjement i lokal-

samfunnet, er samlet som en egen underavdeling, for å tydeliggjøre dette aspektet ved grønt menighetsliv.Plakaten kan bestilles gratis fra Kirkerådet: [email protected]

GRøNNE NETTSIdERDet er lurt å orientere seg jevnlig på de felleskirkelige nettsidene www.gronnkirke.no Der er det mange ressurser for grønt menighetsarbeid.

Grønn kirkeplakatPlakaten ”Vår grønne menighet” er et verktøy for menigheter som vil bli grønnere. På plakaten er det listet opp femti forskjellige tiltak norske menigheter kan gjøre for miljøet.

DEN NORSKE KIRKEDet aktuelle menighetsråd/fellesrådKirkerådet barn og unge i den norske kirke


Se mer informasjon og priser i vår nettbutikk.Faks: 71530005 | [email protected]

«Linda og den lille kirka»«Linda og den vesle kyrkja»

Fortellingen om Linda og lillebrors dåp er enkel ogforståelig for fireåringen.

Egen veiledning om bruk av boka i dåpsskole og familiegudstjeneste.

GODE VERKTØY TILTROSOPPLÆRING

ww

w.s

krift

huse

t.no

Fireårsbok med spennende tilleggsmateriell:

CD, spisebrikke og billedlotto kan deles ut i tilleggtil fireårsboka eller legges ut for salg i kirken.

Salmer og avsnitt fra boka, lest inn sammen med bibel-tekster om Jesu liv.

Fin alene, sammen med boka eller som oppfølging for femåringer.

«Velsign vårt hus» – lydbok og salme-cd

Billedlotto for familien

Billedlotto passer godt forbarn fra fire år og oppover.

Fin sammen med boka, eller som oppfølging for femåringer.

Maxi-billedlotto for menigheten

Billedbrikker i stort format (30x30cm), med tips til samtalepreken i gudstjeneste eller barnegruppe.

www.unniform.no

Spisebrikke

Vaskbar plast med bilder fra fireårsboka. Tekst til bordverset «Velsign vårt hus». Fin som gave til 2-3åringer.


BRUKT SOm LAGERDet vel hundre år gamle ka-pellet på Mjølhusmoen grav-lund i Froland i Aust-Agder, ble lenge brukt til lager.Nå har den lokale kunstne-ren Pierre van Kaam ryddet opp. Kapellet ble gjenåpnet med hans fotoutstilling «Stills», med bilder fra de tre gravlundene i Froland. Ut-stillingen var åpen i helgene fra 25. april til 16. mai.«Jeg var kun inne i kapellet når jeg skulle ringe i klokka til begravelse. Når jeg kikket inn vinduene, så jeg at ka-pellrommet ble brukt til la-ger for stoler og bord», sier Pierre van Kaam, som i til-legg til å være kunstner også jobber som kirkegårdsarbei-der for Froland kommune.

POETISK KIRKEGÅRd«Jeg har jobbet mye med malerier og skulpturer, men siden barna er kommet i en alder da de må kjøres til og fra aktiviteter, har det blitt mest foto i det siste. Det er nemlig lettere å ta opp igjen arbeidet med et bilde på mac’en, enn å gå fra og til en skulptur», sier han.Med sju barn i alderen 12 til 30 år (to av dem bor i utlan-det) forstår en at det er blitt en del kjøring. Van Kaam og hans nederlandske familie har bodd i Norge i ti år. De tre siste årene har han job-bet som kirkegårdsarbeider. Det er en jobb han trives i. Han får være ute hele dagen og jobbe praktisk. Men kir-kegårdene har også en an-nen side.«Jeg ser det poetiske ved kir-kegårdene. Det ligger mye vakkert i døden, selv om mange i dag vegrer seg for å se det», sier han.

dET møRKE LYSETBildene på fotoutstillingen viser at van Kaam lar seg in-spirere av stemninger. Han understreker at han ikke le-ter etter motivene. De duk-ker opp av seg selv. Derfor har han alltid et Leica kom-paktkamera med seg. Alle bildene til utstillingen er tatt med dette kameraet. I alt er dreier det seg om 23 svart-hvitt bilder.«Det er enkelt å ta med over-alt. Dessuten virker et kom-paktkamera ikke så skrem-mende på folk, som hvis jeg skulle hatt med meg et speil-reflekskamera», smiler han.Intensitet et stikkord for mo-tivene hans. Van Kaam er mer interessert i nærhet enn i det storslagne.«Alt har med lyset å gjøre, legger han til. Det er lyset på morgenen og om kvelden,

han liker best. Da er ikke ly-set så hardt. Dette myke ly-set demper formene og ska-per bedre stemning.»

KULTURSTIPENdUtstillingen ble realisert ved hjelp av et kulturstipend fra Froland kommune, samt penger fra Froland menig-het. Det var også menigheten som stilte kapellet til disposisjon for utstillingen. Før åpningen sørget van Kaam for at lokalet ble ryd-det og vasket.Et tjuetalls nysgjerrige hadde møtt opp til vernissasjen i det lille kapellet. Den offisi-elle åpningen ble foretatt av varaordfører Vidar Bjørkli.«Utstillingen er i et for oss uvanlig lokale, som vi for-binder med noe helt annet», sa han. Og med et glimt i øyet la han til at det noen

ganger må en utenforståen-de til for at vi heimfødinger skal se bedre.

KAN BRUKES mERFotoutstillingen i Froland vi-ser at et kapell på en kirke-gård kan brukes til mer enn gravferder. Ikke minst er det aktuelt for kapell som ikke lenger er i bruk, slik som på Mjølhusmoen. Arrangement som ikke forstyrrer kirke-gårdsfreden, kan bidra til mer besøk. Dette kan godt kombineres med et besøk på graven til slektninger el-ler venner. Flere folk gjør kirkegården til et mer leven-de sted. Utstillinger, intim-konserter og opplesninger er eksempler på aktuelle ar-rangementer.

Tekst: Kjetil S. GrønnestadFoto: Alf Bergin

Fotokunst i kapelletEt kapell som ikke lenger brukes til begravelser, trenger ikke være dødt. Alternativ bruk kan gi nytt liv til et bygg som ellers ville forfalt.

Pierre van Kaam er både kunstner og kirkegårdsarbeider. Bildene til fotoutstillingen i det lille kapellet, er hentet fra de tre kirkegårdene i Froland.

16. kirkeaktuelt nr. 2, 201016. kirkeaktuelt nr. 1, 2010

RETUR:KirkerådetPostboks 799 Sentrum0106 OsloB

KIRKEMØTET er Den norskekirkes øverste representativeorgan, 85 representanter møtesen uke årlig

BISPEMØTET består av de11 biskopene som møtes treganger årlig.Preses: Olav SkjeveslandGeneralsekretær: ChristoferSolbakken 23 08 13 90

KIRKERÅDETLeder: Nils-Tore AndersenDirektør Jens-Petter Johnsen

MELLOMKIRKELIG RÅDLeder: Kjetil AanoGeneralsekretær: Berit HagenAgøy

SAMISK KIRKERÅDLeder: Anne DalheimGeneralsekretær: Tore Johnsen

SEKRETARIATET FOR DESENTRALE KIRKELIGE RÅDBesøksadresse: Kirkens Hus,Rådhusgata 1-3 i OsloPostadresse: Postboks 799Sentrum, 0106 OsloSentralbord: 23 08 12 00Telefaks: 23 08 12 01E-post:[email protected].: http://www.kirken.noDirektør Jens-Petter Johnsen

Avdeling for kirkeordning – ledetav avdelingsdirektør Ole IngeBekkelund

Avdeling for menighetsutvikling– ledet av avdelingsdirektør PaulErik Wirgenes

Avdeling for økumenikk og inter-nasjonale relasjoner – ledet avgeneralsekretær Berit HagenAgøy

Avdeling for samisk kirkeliv –ledet av generalsekretær ToreJohnsen

Avdeling for administrasjon –ledet av avdelingsdirektør Jahn-Oluf Skonnord

Avdeling for kommunikasjon oginformasjon – ledet avkommunikasjonsdirektør TrudeEvenshaug

MATERIELLEKSPEDISJONENSamme adresse/telefon/faxE-post: [email protected]

Olavsliturgien på nett

HISTORISK fORm«Tanken med å gjøre dette materialet tilgjengelig på nettet, er at det skal være lett å laste ned og kopiere som agender til menigheten», sier kirkemusiker Arne Solhaug.Solhaug har sammen med Oddmund Åvik og Henrik Ødegaard stått for arbeidet med å gjøre Olavsliturgien sangbar igjen. Både liturgien og Olavslegenden i den for-men vi kjenner den, stam-mer fra 1170-tallet. Liturgien ble utgitt i bokform i 2005.«Materialet har ligget ubrukt fordi vi ikke har hatt melodi-ene i sin historiske form. Først da det ble funnet to melodihåndskrifter fra 1200-tallet, var det mulig å gjøre melodiene sangbare

igjen, og dermed gi liturgien nytt liv», forteller Solhaug.

SANGBAR VERSJONMelodiene er nedtegnet et-ter samme metode som ble brukt i den katolske kirke da de gregorianske melodiene fra middelalderen ble trans-kribert til en sangbar versjon på 1800-tallet. Noteskriften (koralnotasjon) er annerle-des enn det vanligste note-systemet, og bruker blant annet bare fire notelinjer.«Koralnotasjonen har en åpenbar fordel, siden den kan gi mange flere rytmiske varianter i krevende tekst-partier. Det kan lette tekstut-talen. Det er mange hjelpe-midler i notene for å forbedre tekstdeklamasjonen og fram-

heve enkeltord», sier Sol-haug, som forsikrer at de fleste kantorer er fortrolige med dette notasjonssyste-met.

SÆREGEN føLELSE«Med litt øvelse tilegner man seg snart disse melodiene», mener Solhaug. «Det gir en særegen følelse å delta i denne middelalderske guds-tjenestesangen. Nærmere de historiske røttene til kirken i Norge kommer vi ikke.»Olavsliturgien finner du ved å følge denne stien på www.kirken.no: Ressurser – Litur-gier – Materiell til andre faste dager i kirkeåret – Historisk Olavsliturgi.

Deler av Olavsliturgien er nå tilgjengelig på www.kirken.no. Det er ordnin-gen for aftensang (vesper) på Olavsdagen, siden olsokfeiringen som oftest er en kveldsgudstjeneste. I tillegg er det noen sanger som egner seg til høymesse på Olavsdagen.

Documents

Kirkeaktuelt nr. 2 - 2010