Stikkord fra LA 21 er: Mobilisere innbyggere i organisasjoner og næringsliv gjennom lokale handlingsplaner for en

bærekraftig utbygging.

Lokale myndigheter må ta ansvar for å engasjere innbyggerne og sikre aktiv deltakelse,

medansvar og medbestemmelse.

Lokalsamfunn har en nøkkelrolle i å virkeliggjøre en bærekraftig utvikling.

Miljø og utviklingsspørsmål håndteres best ved deltakelse fra de som blir direkte berørt.

At utfordringen fra Rio også kan bidra til å fornye lokaldemokratiet i Norge.

Kort historikk:

LA-21 – en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i

Rio de Janeiro, 1992. Agenda ble 21 videreført i Norge

gjennom Fredrikstaderklæringen, en avtale inngått mellom

kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og

lokalsamfunnet for å bidra til en bærekraftig

samfunnsutvikling.

10/22/2014 1

Lokalsamfunnsmodellen

«Nærmiljøpakka» i Miljøbyprogrammet

1992-1993 Miljøbyprosjektet:

Midler fra Miljøverndepartementet - Fredrikstad

var en av fem byer som deltok.

Deltakelsen i prosjektet finansierte blant annet

stedsanalysene gjennomført i 23 lokalsamfunn.

Rapportene består av en stedsanalysedel og en del

som omhandler forslag til tiltak.

Tiltakene tar for seg forslag til endringer i

trafikk/trafikkstruktur, plassering av ulike aktiviteter

i lokalsamfunnet og forslag til områder for fremtidig

boligplasseringer.

10/22/2014 2

1994:

5 kommuner blir til en

Opprettelse av kommunedeler, tilsvarende de gamle

kommunene med et kommunedelsutvalg i hver kommunedel.

Kommunedelsutvalgene ble opprettet for å sikre

lokaldemokratiet da Onsøy, Kråkerøy, Rolvsøy, Borge og

Fredrikstad ble slått sammen til storkommunen Fredrikstad.

2001:

Modellen med kommunedelsutvalg erstattes av tre politiske

utvalg innenfor tjenesteområdene sosialtjenester, omsorg og

oppvekst.

I tillegg opprettes 10 lokalsamfunnsutvalg med sju medlemmer

hver.

10/22/2014 3

Ny lokalsamfunnsorganisering: (prosjektperiode to år)

2001/2002:

Ny lokalsamfunnsorganisering, var en videreføring av intensjonene fra

Miljøbyprogrammet, hvor ideen var:

Å reformere tankemåte og kultur i kommunen

Å utvikle tverrsektoriell struktur og arbeidsmåte

Å utvikle områdebasert planlegging og drift

Å stimulere det enkelte lokalsamfunn og utvide kontakten med kommunen

gjennom økonomisk hjelp til lokalsamfunnstiltak.

10/22/2014 4

Ønske om ulike suksessfaktorer i prosjektperioden:

Ha oppnådd et godt samarbeid på tvers av seksjonene og virksomhetene innad i kommunen

og utad mot de 10 lokalsamfunnene.

Ha fremmet frivillighet og deltakelse og styrket samarbeidet mellom de ulike aktører

innad i lokalsamfunnene og utad mot offentlig virksomhet.

Ha igangsatt et mangfold av tiltak som virker positivt inn på miljø- og ressurssituasjonen

og som utvikler det enkelte lokalsamfunn og Fredrikstad kommune i bærekraftig retning.

Ha bidratt til økt kunnskapsnivå om sammenhengen mellom aktiviteter, miljøkvalitet og

ressursbruk hos alle involverte aktører i prosjektet.

Ha gjennomført en vellykket demokratiseringsprosess.

10/22/2014 5

Resultater (2003):

1. Tverrsektorielt samarbeid innad i kommunen og utad mot de 10 lokalsamfunnene

Oppnådd godt samarbeid med Teknisk Drift (TD) og bredere plass i planarbeidet i kommunen.

Stor oppfatning om at «Ny lokalsamfunnsorganisering» er en «plan og miljøgreie», utfordring å få til samarbeid med de andre seksjonene.

Lokalsamfunnsutvalgene (LSU) er viktige som høringsinstans, spesielt i forhold til reguleringsplaner.

2. Fremmet frivillighet og deltakelse og styrket samarbeidet mellom lokalsamfunnene og utad mot offentlig virksomhet.

Har oppnådd stor interesse for prosjektet. Organisasjonsformen er av en slik natur at den gir grunnlag for et bredt engasjement og samarbeidet innad i lokalsamfunnet oppfattes som godt.

Samarbeidet mellom de ulike lokalsamfunnene kunne vært bedre og informasjonen ut til innbyggerne har ikke vært god nok.

Tiltaksdelen i stedsanalysene burde vært fulgt opp bedre politisk.

10/22/2014 6

Resultater forts:

3. Tiltak som virker positivt inn på miljø- og ressurssituasjonen og som utvikler det enkelte

lokalsamfunn og Fredrikstad kommune i bærekraftig retning.

Lokalsamfunnsprosjektet har bidratt til utvikling av fysiske og tekniske tiltak, og sosiale og trygghetsskapende

tiltak, eks. Etablering av ballbinger, åpne møteplasser og fartsreduserende tiltak.

Ambisjonsnivået i forhold til bærekraftig utvikling syns å ha vært for høye i prosjektet. Behov for tydeligere

konkretisering av hva bærekraftig utvikling for Fredrikstad betyr, og hva betyr det for de ulike lokalsamfunnene?

4. Bidratt til økt kunnskapsnivå om sammenhengen mellom aktiviteter, miljøkvalitet og ressursbruk hos alle

involverte aktører i prosjektet.

Kunne brukt mer midler i prosjektet på kurs og kompetanseheving.

5. Gjennomført en vellykket demokratiseringsprosess

Det fremgår av undersøkelsen at Lokalsamfunnene ønsker mer makt og reell myndighet. Manglende

informasjon om og tydeliggjøring av mandat og målsetting for ordningen, samt manglende kunnskap

hos innbyggerne om kommunens organisering og virkemåte.

10/22/2014 7

2003:

23 Lokalsamfunnsutvalg (LSU)

2011:

21 LSU med til sammen 1,1 mill. hvert år til drift (30.000 -80.000 pr. utvalg)

To fulle stillinger (koordinatorer) jobber inn mot utvalgene. LSU jobber fortsatt mye med

trafikksikkerhet, lekeplasser, stier, møteplasser og arrangementer. Viktig i planprosesser og

i dialoger vedr. reguleringsplaner etc.

Avholder årsmøte hvor medlemmene velgeres, og sitter i 2 år, har ungdomsrepresentanter (fra 13 år)

som medlemmer. Medlemmene kommer fra lag og foreninger innen idrett, skole, velforeninger,

menigheter, næringsliv og ildsjeler.

Forumsmøter avholdes 2 -3 ganger i året. Her inviteres 2 fra hvert lokalsamfunnsutvalg. Temaene på

Forumsmøtene varierer og er ment som et diskusjonsforum hvor utvalgene får påfyll som f.eks. et foredrag, de

kan stille spørsmål ,ta opp aktuelle problemstillinger og/eller formidle hva som foregår i det enkelte

lokalsamfunn. Her blir politikere også invitert til å delta.

10/22/2014 8

Videreutvikling av Lokalsamfunnsmodellen (2011):

Prosjekt- og prosessplan

Organisering og struktur

Samarbeidspartnere

Finansiering

Gjennomføring Ressurser og kompetanse

Fokusområder

Styrker og suksesser

Lokalsamfunnsmodellen

10/22/2014 9

Evaluering og anbefaling m/innspill til ulike tiltak og grep for å videreutvikle LSM.

Styrker og suksesser

Gjennomført stedsanalyser, trygghetsvandringer og inkluderende planprosesser, initiativ og utvikling

av fysiske tiltak i nærmiljøene, dugnader, pluss lokale festivaler, arrangementer og bygdedager.

Tilbakemeldingene beskriver også et sterkt initiativ og engasjement blant innbyggerne, med stor

kompetanse og kunnskap om egne lokalsamfunn.

Fokusområder (anbefalinger)

Lokalsamfunnsmodellen (LSM) (2011)

Lokalsamfunnsarbeidet bør ha en sterkere fokus på sosiokulturelle behov og utfordringer, samt miljø og

bærekraftighet i et helhetlig perspektiv.

LSM bør forankres bedre i kommuneadministrasjonen.

LSM bør etableres som modell og program på tvers av seksjonen i kommuneadministrasjonen, med en aktiv rolle som

helhetlig samordner og kvalitetssikrer av planlegging og utvikling av lokalsamfunnene og kommunen som helhet.

LSM er en modell for demokrati i praksis og den praksisen bør definitivt dette arbeidet sette på kartet.

Organisering og struktur

Ressurser og kompetanse

Viktig å tilføre kunnskap og ferdigheter i prosjektutvikling og sosialt entreprenørskap.

10/22/2014 10

Gjennomføring

Lokalsamfunnsmodellen (LSM) forts.

LSM og LSU bør fortsatt ha funksjonen som bindeledd og en formidlingsarena mellom sivilbefolkningen

og kommunens sentrale ledelse.

LSM bør gjennomføre pilotprosjekter i lokalsamfunnet og at dette er en langsiktig prosess som tar

for seg ett pilotprosjekt om gangen. Pilotprosjektene bør være av en slik karakter at det er en prosess

eller et tiltak som søker å løse en utfordring eller dekke et viktig behov.

Viktig med synliggjøring, markedsføring og belønningsordninger som «Bærekraftprisen» eller en annen

form for utmerkelse.

Finansiering

I en utvikling hvor lokale lag og organisasjoner påtar seg oppgaver med å løse lokale utviklingstiltak

må det følge økonomiske midler.

Samarbeidspartnere og Prosjekt- og prosessplan

Deltakende budsjett

LSM bør skille mellom hva som er organisasjon og struktur, og hva den gjennom LSU`ene bidrar

av konkrete tiltak og gjennomføring. 10/22/2014 11

10/22/2014 12

Håndboken: • En veileder

• Et verktøy

• Skal distribueres til alle kommuner

i Norge og Sverige

Å vite

Å mene

Å Bestemme

Å gjøre

Dialogtrappen

10/22/2014 13

Å vite

10/22/2014 14

By på

Å mene

10/22/2014 15

Å mene

Lokalsamfunnsmodellen

10/22/2014 16

Å mene

10/22/2014 17

Matchmaking Folkhälsa Å mene

10/22/2014 18

Å gjøre

10/22/2014 19

Å bestemme

10/22/2014 20

10/22/2014 21