-
127
12.1 Kontrollordninger12.1.1 HistorikkVed all industriell og
håndverksmessig tilvirkningkan det oppstå mangelfulle eller dårlige
produk-ter, enten ved menneskelige feil, maskinell svikteller fordi
materialet ikke var godt nok. Til alletider har det derfor
eksistert enkle former forkvalitetskontroll. Men da den
industrielle masse-produksjonen tok til på begynnelsen av
1900-tal-let, ble det nødvendig med en mer systematiskinspeksjon av
produktene. Den nyere kvalitetshis-torikken starter her.
Kvalitetskontrollen ble først foretatt av opera-tørene. Men
kravene til kvalitet ble stadig skjer-pet, og kontrolloppgaven ble
etter hvert overførttil spesialiserte kontrollører.
I 1930-årene tok industrien i bruk statistiskemetoder, og
stikkprøvekontroll kunne langt på veierstatte kontroll av hver
enkelt produsert enhet.
På 50-tallet skjedde en endring i kontrollfilosofien:Det gjaldt
ikke lenger bare å sortere ut mangel-
fulle produkter, man begynte også å sette inn res-surser på å
forebygge feil. Men fortsatt var det despesialiserte kontrollørene
som skulle ha ansvaretfor kvalitetssikringen. Målsetningen forble
uend-ret: Produktene skulle ha akseptabel kvalitet, pro-duseres på
kortest mulig tid og til lavest muligpris.
På 1970- og 80-tallet oppstod litt etter litt en heltny
internasjonal konkurransesituasjon. Det var
først og fremst Japan som nå fikk en sentral rollesom
eksportnasjon. Mange vestlige firmaer, ogsåde helt store konsernene
innen for eksempel bil-industrien, fikk alvorlige problemer med
denjapanske konkurransen. Hele bransjer brøt sam-men som følge av
den japanske overlegenheten,bl.a. den tyske fotoindustrien og
produksjonen avradioer og fjernsynsapparater i USA.
Fremgangen for de japanske firmaene ble somregel forklart med
lave lønninger og stor arbeids-
Kapittel 12
Kvalitetssikring
Figur 12.1 Grundige tester av både trevirket og spikerplatene
sikrer kvaliteten i produktene.
-
innsats. Men det var bare delvis riktig. Ved sidenav nye
produksjonsmetoder, for eksempel sys-temet med Just In
Time-levering av råvarer oghalvfabrikata, og organisasjonsformer,
blant annetdelegert produksjons- og kvalitetsansvar til
basis-grupper i selve produksjonen, hadde japanernepå 1960- og
70-tallet satset på en helt ny kvalitets-filosofi. Den ble etter
hvert kjent som TotalQuality Management og gjorde at de
japanskefabrikkene kunne produsere både billigere ogmed høyere
produktkvalitet enn de vestlige kon-kurrentene.
Den japanske filosofien om total kvalitet har i mel-lomtiden
slått igjennom også i vår del av verden.Den retter kvalitetskrav
til alle prosesser og struk-turer i bedriften, ikke bare til
sluttproduktet. Idagens skarpe konkurranse blir sammenhengenmellom
kvalitet og økonomi stadig klarere. Feilkoster, ikke bare i kroner
og øre, men fører også tiltapt tillit i markedet. Det må derfor
skapeskvalitetssikringssystemer som sikrer mot feil i alleledd av
produksjonen.
Tanken om total kvalitet omfatter også alle somarbeider i
bedriften. Uten motivasjon og engasje-ment hos alle ansatte vil
ikke bedriften kunne nåsine kvalitetsmål. Her må ledelsen gå foran
sompådrivere i prosessen. I tillegg må det drives enkontinuerlig
kvalitetsforbedring som tar sikte på åredusere
prosessvariasjoner.
12.1.2 Byggeforskrift 1997Produksjon av varer og tjenester uten
noen formfor kvalitetskontroll er en sløsing vi ikke kantillate
oss. I 1997 ble avvikskostnadene innen dennorske byggebransjen,
dvs. kostnader somskyldes feil og dårlig kvalitet, gjerne
kamuflertsom ‘budsjettoverskridelser’, anslått til 4 mil-liarder
kroner årlig. Tallene bygger på NBI-rap-port 163/1994 der kostanden
for skader utgjør 5 %av omsetningen.
Også myndighetene ser det som viktig å få neddette
skadeomfanget, og byggeforskriften fra 1997stiller langt strengere
krav enn tidligere til at desom utfører arbeidet, har de nødvendige
kvali-fikasjoner. Forskriften skal sikre kvalitet i alleledd, og
dermed at bygget blir som forutsatt. Selvom gjennomføringen av
disse kvalitetssikrings-systemene kan føre til en viss økning av de
regu-lære byggekostnadene, vil det likevel være lønn-somt totalt
sett, både for den enkelte byggherre ognasjonaløkonomisk.
12.1.3 Teknisk forskrift 1997 og nye
godkjen-ningssystemerTeknisk forskrift 1997, kap. 5, angir regler
for pro-dukter til byggverk. En takstol er i denne sam-menheng et
«produkt til byggverk», og forskriftenangir at egenskapene skal
kunne dokumenteresfør produktet markedsføres. Forskriften
stillerikke krav om at en bedrift skal være med i en
kon-trollordning, men i praksis er det vanskelig å opp-fylle
kravene på annen måte.
Forskriften angir også nye godkjenningssystemerfor produkter til
byggverk, men det vil ta tid førdette er fullt ut gjennomført. For
takstoler angirden at dokumentasjon av egenskapene skal fore-ligge
i form av sertifisering. Sertifisering inne-bærer at et
sertifiseringsorgan dokumenterer atproduktet er i overensstemmelse
med og opp-fyller kravene i en gitt produktstandard. For tak-stoler
er dette NS-EN 1059. Produkter som erunderlagt kontroll og
sertifisering, kan merkesmed det europeiske godkjenningsmerket,
CE-merket.
Sertifiseringsorganet vil normalt engasjere et kon-trollorgan
til å foreta nødvendige kontroller. Fortakstoler vil
kontrollorganet også i nærmestefremtid være Takstolkontrollen (→
fig. 11.2) derregler for intern og ekstern kontroll i
hovedsakallerede er tilpasset det nye regelverket. I praksisvil
derfor omleggingen til et sertifiseringssysteminnebære små
endringer for den enkelte takstol-produsent.
I teknisk forskrift 1997 er det tatt hensyn til at over-gangen
til sertifisering vil ta tid. Det er derforangitt at de
eksisterende kontrollordningene inn-til videre aksepteres og at
deres vurderingergjelder som dokumentasjon av produktenes
egen-skaper. Takstolkontrollen aksepteres derfor somtidligere.
12.2 TakstolkontrollenTakstolkontrollen er en frivillig
kontrollordningsom ble etablert i 1969. Kontrollordningen harsom
formål å sikre at produksjonen skjer underbetryggende forhold i
overensstemmelse medgjeldende forskrifter, normer og bestemmelser.
Ilikhet med flere andre, frivillige kontrollordningervar denne også
knyttet til det offentlige ved atStatens Bygningsteknisk Etat (BE)
oppnevnte enrepresentant til styret. Som følge av etableringenav
europeiske godkjenningssystemer er detteopphørt for samtlige
kontrollordninger.
128
KAPITTEL 12
-
Takstolkontrollen ledes i dag av et kontrollutvalgbestående av
fire personer. Én er oppnevnt avNorges byggforskningsinstitutt, én
av Norgesteknisk-naturvitenskapelige universitet, én avRådgivende
Ingeniørers Forening og én av takstol-produsentene. Sekretariatet
er Norsk TretekniskInstitutt.
12.2.1 KontrollsystemerTakstolkontrollen gir regler for kontroll
og doku-mentasjon av selve produktet. Kontrollen skalsikre at
produktet oppfyller både standardens ogkontrollordningens krav. For
produsenten er det itillegg nødvendig å oppfylle en rekke krav
ogønsker ut over det rent tekniske. Dette omfatterfor eksempel så
opplagte ting som at kunden fårtakstolene leverert på riktig sted
til riktig tid.Takstolprodusenten må derfor ha størst muligkontroll
over alle prosesser som har betydning forproduksjon og levering,
ikke bare selve produk-sjonsprosessen i bedriften.
For at produktene skal få riktig kvalitet og kunneleveres til
avtalt tidspunkt, er takstolprodusentenhelt avhengig av en rekke
produkter og tjenestersom andre leverer til ham:
trelastleverandører,spikerplateleverandører, konsulenter,
maskin-leverandører osv. Ved utvalget av disse under-leverandørene
bør produsenten ikke bare vurderepriser, men også leverandørenes
rutiner forkvalitetssikring og generelle pålitelighet, for påden
måten å minimalisere eventuelle «avvikskost-nader», som
forsinkelser, feil osv.
Dette knytter direkte an til kvalitetstankegangen,fordi
forsinkelser, feil eller mangler fra en under-leverandør kan påføre
takstolprodusenten bådekostnader og problemer. Det kan også
påvirkekvaliteten på takstolene umiddelbart ved at min-dre gode
løsninger (nødløsninger) må velges.Stort arbeidspress for å ta
igjen forsinkelser kanogså ofte føre til feil.
Hver enkelt bedrift bør for egen del ha en helhet-lig og bevisst
kvalitetsfilosofi der Takstolkon-trollens regler, rutiner og
skjemaer inngår somhjelpemidler i kvalitetsprosessen.
12.2.2 Tilslutning til TakstolkontrollenBedrifter som ønsker å
bli medlem av Takstolkon-trollen, søker om tilslutning på eget
skjema. Søk-naden skal inneholde beskrivelse av
fabrikken,opplysninger om maskiner og produksjonsloka-ler, samt
navn og kvalifikasjoner til den som eransvarlig for produksjonen.
Dersom bedriften har
egen sortering av trelast, må den ansvarlige forsorteringen ha
nødvendig kompetanse.
Hvis bedriften har eget beregningskontor, må densom
dimensjonerer konstruksjonene oppfyllebyggeforskriftens krav til
utdannelse og praksis.Vedkommende må være godkjent av Statens
Byg-ningstekniske Etat for «prosjektering av pre-fabrikkerte
takstoler med spikerplater». Bedriftenskal ha rutiner for
prosjektering og prosjekter-ingskontroll slik at kravene i NS 3470
– Prosjek-tering av trekonstruksjoner oppfylles. I tillegg
mådataprogrammer som benyttes, være akseptert
avTakstolkontrollen.
Det foretas så et avtalt første gangs kontrollbesøkved
bedriften, der blant annet rutiner for Takstol-kontrollens
internkontroll (egenkontroll) gjen-nomgås, og kvaliteten på
produksjonen vurderes.Eventuelle feil eller mangler som
registreres, mårettes. Før bedriften får medlemskap, foretas etnytt
uanmeldt kontrollbesøk. Er produksjon ogrutiner da i orden, blir
medlemskapet innvilget.
12.2.3 Ekstern kontrollTakstolkontrollen foretar minst ett
uanmeldt kon-trollbesøk årlig. Som følge av ny takstolstandardvil
dette sannsynligvis bli økt til to. Ved besøkenekontrolleres først
at beregningssystemer og bereg-ninger er i orden, og at det interne
kontrollsyste-met fungerer som forutsatt. Videre foretas
endetaljert kontroll av ferdige produkter, vanligvisfra tre
forskjellige serier. Det er innarbeidede ruti-ner og egne skjemaer
til bruk ved denne kon-trollen.
Registrerer kontrolløren feil, blir dette påtalt. Erfeilen
alvorlig, pålegges bedriften å utbedre kon-struksjonene, eventuelt
å vrake dem. Alvorlige feilvil resultere i ekstrakontroller for å
påse atbedriften retter opp de påtalte kvalitetsmanglene.Bedrifter
som ikke følger opp Takstolkontrollenspåbud om utbedringer, mister
retten til medlem-skap.
12.2.4 Intern kontroll (egenkontroll)Den interne kontrollen,
altså bedriftens egenkon-troll, skal kontinuerlig sikre og
dokumenterekvaliteten. Hovedoppgaven til Takstolkontrollener å påse
at den interne kontrollen fungerer somretningslinjene tilsier.
Tidligere utformet hver bedrift sine egne kontroll-rutiner, men
dette viste seg å fungere dårlig ipraksis. Takstolkontrollen
innførte derfor en fastkontrollprosedyre med tilhørende
kontrollskje-
129
KVALITETSSIKRING
-
130
KAPITTEL 12
Figur 12.2 Kontrollskjema I. Løpende produksjonskontroll.
-
131
KVALITETSSIKRING
Figur 12.3 Takstolkontrollskjema II. Overvåkende
internkontroll.
-
maer. Disse hjelpemidlene bør betraktes som etinternt supplement
i kvalitetsarbeidet og må selv-sagt tilpasses bedriftens
hovedsystem for kvali-tetssikring.
12.2.4.1 Løpende produksjonskontrollFor å forenkle den løpende
kontrollen er krav,toleranser og maksimalt tillatte avvik angitt
påkontrollskjemaet. Kontrollen foretas av den somhar
produksjonsansvaret, vanligvis formannen.
Den første takstolen i en ny serie kontrolleres for åstoppe
eventuelle feil tidligst mulig. Takstolkon-trollens kontrollskjema
I Løpende produksjonskon-troll benyttes. Registreres feil, må dette
rettes førvidere produksjon igangsettes. Om nødvendigkontaktes
hovedansvarlig. Når eventuelle feil errettet, igangsettes
produksjonen, og samtlige tak-stoler kontrolleres visuelt
fortløpende for å sikreat de er riktige (identiske med den første
riktigetakstol). Formannen signerer på kontrollskjemaetnår serien
er ferdig og godkjent.
12.2.4.2 Overvåkende internkontrollHensikten med den overvåkende
internkontrollener å sikre mot systematiske feil. En person somgjør
en systematisk feil, vil ha vanskelig for å opp-dage det og
fortsette i den tro at han gjør ting rik-tig. En person som til
daglig ikke står i produk-sjonen, skal derfor foreta denne
kontrollen, van-ligvis den hovedansvarlige for
takstolproduk-sjonen. Kontrollen skal i utgangspunktet
foretasminimum én gang pr. uke. For bedrifter med jevnthøy kvalitet
kan Takstolkontrollen tillate at hyp-pigheten reduseres til minimum
én kontroll permåned.
12.2.4.3 Konstruksjoner i pålitelighetsklasse3, utvidet
kontrollPålitelighetsklasse og kontrollklasse er angitt
iprosjekteringsgrunnlaget. I tillegg til den
vanligeproduksjonskontrollen skal samtlige konstruk-sjoner i
pålitelighetsklasse 3, utvidet kontroll,kontrolleres av en
kompetent uavhengig person.Det vises til NS 3470 pkt. 7.2. Det skal
også doku-menteres at det er avtalt med vedkommendemyndighet om det
skal foretas spesielle kon-trolltiltak ut over det ovennevnte.
Konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4 er normaltuaktuelle for
trekonstruksjoner.
Registreres feil ved internkontrollen, må detteumiddelbart
utløse tiltak, både for å rette feilene ide aktuelle
konstruksjonene og for å sikre at fei-lene ikke gjentas i den
videre produksjonen.
12.3 Prøving av konstruksjonerMed prøving av konstruksjoner
forstås normalt atferdige konstruksjoner, eksempelvis hele
tak-stoler, prøves. Men prøvingen kan også omfattemindre
sammensatte deler av en konstruksjon.
12.3.1 FullskalaprøvingTidlig i takstolenes historie var
fullskalaprøvingviktig både for å vurdere bæreevne av
konstruk-sjonen og for å prøve ut forskjellige
beregnings-modeller.
En stadig utvikling av statiske modeller og
bereg-ningsprogrammer gjør etter hvert at det er mindrebehov for
fullskalaprøving som dokumentasjonav mer tradisjonelle
konstruksjoners bæreevne.
For spesielle konstruksjoner er imidlertid full-skalaprøving
fortsatt aktuell. Det kan for eksem-pel dreie seg om konstruksjoner
der trevirket erkombinert med andre materialer. I slike
tilfellerkan det være viktig ikke bare å bestemme styrke,men også
deformasjoner.
132
KAPITTEL 12
Figur 12.4 Fullskalaprøving av takstol.
-
Ved en fullskalaprøving er det vanligste å prøveenkelttakstoler
i en spesiell testjigg som har side-veis avstivning av takstolens
trykkstaver. Last-påføringen kan skje ved hydraulisk anordning,
ogoppleggsreaksjonene kan måles ved hjelp av last-celler plassert i
takstolens oppleggspunkter.
Ved testing av konstruksjoner og mindre kon-struksjonsdeler må
det vurderes hvilke prøve-regler som er hensiktsmessige, det finnes
blantannet europeiske standarder. Prøvereglene som ergitt i NTI
Teknisk småskrift nr. 24 Mekaniske tre-forbindelsesmidler kan også
være aktuelle.
12.4 Prøving av spikerplaterEn spikerplate er en plan stålplate
med utstansedetenner. Som forbindelsesmiddel fungerer spiker-platen
både som lask og spiker. Tennene pressesinn i trevirket med
hydrauliske presser ellervalser.
Kapasiteten bestemmes dermed i prinsippet av tofaktorer:
forankringen av tennene i trevirket ogstålstyrken i den
utenpåliggende stålplaten.
Produsentene har siden starten prøvd forskjelligeutforminger av
spikerplatene. Utviklingen harimidlertid gått mot stadig likere
plater. I dag erfølgende definisjon av en spikerplate gitt
iEuropeisk Standard EN 1075 Timber structures –Joints made of
punched metal plate fasteners: «Enspikerplate er et
forbindelsesmiddel laget av me-tallplate med tykkelse mellom 0,9 og
2,5 mm medtenner stanset ut i én retning og bøyd vinkelrett
påmetallplaten. Spikerplaten brukes til å forbinde toeller flere
tredeler med samme tykkelse og isamme plan». De
dimensjoneringsreglene sombenyttes, både i NS 3470 og Norsk
Standard NS-ENV 1995-1-1 Prosjektering av
trekonstruksjoner,forutsetter spikerplater som oppfyller denne
defi-nisjonen.
133
KVALITETSSIKRING
Figur 12.5 Typisk spikerplate. Tennene er stanset ut isamme
retning. Figur 12.6 Testing av spikerplateforbindelse.
-
Spikerplatenes kapasitet må bestemmes gjennomtester for hver
enkelt platetype. I dag benyttes føl-gende som grunnlag: Europeisk
Standard EN1075 Timber structures – Joints made of punched
metalplate fasteners.
12.5 Godkjenning av spikerplaterByggeforskriftene angir
godkjenningssystemerfor produkter til byggverk. For spikerplater
skaldokumentasjon av egenskapene foreligge i formav såkalt teknisk
godkjenning. Teknisk godkjen-ning er en del av det europeiske
godkjenningssys-temet.
Når den europeiske harmoniseringen av stan-darder og regler er
gjennomført, vil en europeiskteknisk godkjenning gjelde i de fleste
europeiskeland inklusive Norge. Frem til dette tidspunktetvil
nasjonale tekniske godkjenninger gjelde. INorge har Statens
Bygningstekniske Etat (BE) utpekt Norges byggforskningsinstitutt
(NBI) til åforestå teknisk godkjenning av produkter
tilbyggverk.
134
KAPITTEL 12
Figur 12.7 Tennene har sluppet taket i
trevirket.Forankringskapasiteten er overskredet.
Figur 12.8 Her har det oppstått brudd i stålet.
Figur 12.9 Typisk brudd når platen utsettes for skjærkraft.
-
135
En teknisk godkjenning for spikerplater må base-res på tester
utført av et laboratorium som erakkreditert for denne type testing.
I Norge akkre-diteres prøvelaboratorier av Norsk Akkreditering(NA),
som er en avdeling i Justervesenet. NorskTreteknisk Institutt er
hittil det eneste laboratorieti Norge som er akkreditert for
testing av spiker-plater.
12.6 Produksjonskontroll avspikerplaterI en teknisk godkjenning
vil det normalt væreforutsatt at spikerplatene er underlagt intern
ogekstern produksjonskontroll. Beskrivelse av kon-trollen vil være
gitt i godkjenningen. Produsentenav spikerplater må dermed sørge
for at det foretas
systematisk produksjonskontroll av platene samtkontroll av
produksjonsutstyret.
I tillegg vil et eksternt kontrollorgan normalt toganger årlig
ta ut spikerplater og stålprøver forkontroll på eget laboratorium.
Denne kontrollenomfatter da tannform, tanngeometri,
stålkvalitet,ståltykkelse og tykkelse på sinkbelegget.
Spiker-platens tenner skal også tåle et visst antall bøy-ninger i
tannroten før det oppstår brudd. På detnorske markedet brukes i dag
hovedsakelig platerprodusert i Sverige, hvor den eksterne
produk-sjonskontroll utføres av Sveriges Provnings-
ochForskningsinstitut.
Karakteristiske kapasiteter for de godkjentespikerplatene på det
norske markedet er gitt iTeknisk Godkjenning og i NTI Teknisk
småskrift nr.24.
KVALITETSSIKRING
-
136136
