Innst. 412 S(2015–2016)

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Prop. 133 S (2015–2016)

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer istatsbudsjettet 2016 under Landbruks- og mat-departementet (Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.)

Til Stortinget

1. Sammendrag1.1 Innledning og gjennomføring av forhand-

lingeneRegjeringen legger med dette fram en proposi-

sjon om jordbruksavtalen for 2016–2017, inngåttmellom staten og Norges Bondelag 15. mai, etter atNorsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene.

Jordbruksoppgjøret i 2016 gjelder bevilgningerover kap. 1150 for kalenderåret 2017 og omdispone-ringer innenfor vedtatt budsjett for 2016. Videre om-fatter oppgjøret målpriser for perioden 1. juli 2016 til30. juni 2017 og enkelte andre bestemmelser.

Det mest sentrale politiske grunnlaget for for-handlingene er regjeringens politiske plattform, Stor-tingets behandling av kap. 1150 og 4150 Til gjen-nomføring av jordbruksavtalen m.m. i Innst. 285 S(2013–2014), Innst. 385 S (2014–2015) og avtalenmellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av28. mai 2014.

Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 25. april. Statenstilbud ble lagt fram 4. mai. Den 6. mai meddelte jord-bruket at de ville gå i forhandlinger.

I plenumsmøte 12. mai 2016 la Statens forhand-lingsutvalg fram et arbeidsdokument om utsettelseav løsdriftskravet fra 2024 til 2034, som en del av enforhandlingsløsning. I plenumsmøte 14. mai kl.

22.15 meddelte Norsk Bonde- og Småbrukarlag at devalgte å bryte forhandlingene. Det ble overlevert enensidig dagsprotokoll, jf. vedlegg 3 i proposisjonen.I plenumsmøte 15. mai konstaterte statens forhand-lingsleder at det var inngått jordbruksavtale mellomstaten og Norges Bondelag, og sluttprotokollen bleunderskrevet. Protokollen følger proposisjonen somvedlegg 1.

Jordbrukets forhandlingsutvalg viste i sitt krav tilStortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2015(Innst. 385 S (2015–2016)) og regjeringsplattformen.Jordbruket krevde en gjennomsnittlig netto inntekts-økning på 20 800 kroner per årsverk. Inntektskravetvar bygget opp med grunnlag i lik kronemessig inn-tektsvekst som andre grupper i samfunnet (prognosepå 12 700 kroner per årsverk for 2017), inndekningav kostnadsveksten på driftskostnader, kapitalslit ogleasing og rente på lånt kapital fra 2016 til 2017, i til-legg til en heving av inntektsnivået på 8 100 kronerper årsverk for å redusere inntektsforskjellen tilandre grupper og stimulere til rekruttering.

Med de forutsetninger som var lagt til grunn,hadde kravet en ramme på 860 mill. kroner. Kravetvar finansiert med 193 mill. kroner i økte målpriser,en økning i bevilgningene over kap. 1150 på 577mill. kroner, 56 mill. kroner i ledige midler på av-talen og 34 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfra-draget.

Jordbruket la stor vekt på at inntektsgapet tilandre grupper må reduseres og at budsjettmidler måøkes og målrettes mot små og mellomstore brukgjennom styrking av strukturen i flere av tilskud-dene. Videre la jordbruket vekt på at kornøkonomienmåtte styrkes, storfekjøttproduksjonen økes og atlandbruket må settes i bedre stand både til å redusereklimautslipp fra matproduksjonen, tilpasse matpro-duksjonen til en ny klimavirkelighet og øke karbon-

2 Innst. 412 S – 2015–2016

bindingen. Samtidig må markedsmulighetene sikresog utnyttes.

Statens forhandlingsutvalg la fram tilbud om eninntektsvekst på 1 1/2 pst. fra 2016, før oppgjør, til2017, etter en inntektsvekst på 15,2 pst. fra 2014 til2016. Prognosen for andre grupper i samme periodeer 2 1/2 pst. per år ifølge SSB. Med prognosene somvar lagt til grunn for produktivitetsvekst og prisutvik-ling på områder utenfor avtalen, hadde tilbudet enramme på 90 mill. kroner. Det ble foreslått målpris-økninger tilsvarende 125 mill. kroner, reduksjon i be-vilgningen over kap. 1150 på 70 mill. kroner, 56 mill.kroner i ledige midler på avtalen og 21 mill. kroner iredusert verdi i jordbruksfradraget.

Statens tilbud prioriterte økt produksjon der deter markedsmuligheter, økt kvalitet, bedre utnyttelseav norske gras- og utmarksressurser gjennom økt til-skudd for korn og redusert insentiv til å produseregras i kornområdene og økt satsing på investerings-tiltak for å møte behovet for investeringer i drifts-apparat og jord. I tillegg prioriterte tilbudet klimaom-rådet innen forskning, utredning og rådgivning.

1.2 Utviklingen i jordbruket Norsk landbruk består av om lag 180 000 land-

brukseiendommer og om lag 42 000 jordbruksbedrif-ter. Utviklingen for gårdsbruk med ganske likemuligheter vil variere. Dette skyldes at bøndene, somprivate næringsdrivende, og deres familier treffersine valg ut fra en helhetlig vurdering av hvilkemuligheter landbruket gir, og hvilke andre mulig-heter den enkelte gårdbruker har for disponering avkompetanse, tid og økonomiske ressurser. Land-brukspolitikken må til enhver tid ta hensyn til kostna-der og konkurransekraft, både for jordbruket og mat-industrien. Alle ledd i verdikjeden er viktige for åoppnå et godt samlet resultat.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har somhovedoppgave å legge fram og bearbeide etgrunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Mate-rialet består av følgende tre rapporter:

– Totalkalkylen for jordbruket: Jordbrukets total-regnskap og budsjett. Beregningene viser regist-rerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader,arbeidsforbruk, vederlag til arbeid og kapital ogvederlag til arbeid og egenkapital.

– Referansebruksberegninger: Beregningene er ba-sert på driftsgranskningene fra Norsk institutt forbioøkonomi (NIBIO), og brukes til å vurdere ut-slag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrik-ter og bruksstørrelser.

– Resultatkontrollen for gjennomføringen av land-brukspolitikken.

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes i av-talesammenheng med utgangspunkt i normaliserteregnskaper i Totalkalkylen, inkl. inntektsverdien avjordbruksfradraget ved ligningen.

Totalkalkylen er et sektorregnskap for selvsten-dig næringsdrivende, og kan ikke ha samme presi-sjonsnivå som lønnsstatistikk. Data på foretaksnivåviser at det er betydelig variasjon rundt gjennomsnit-tet, også innen produksjoner og mellom bruk medlikeartede forhold og forutsetninger.

Rapporteringen tar utgangspunkt i regjeringenspolitiske plattform, avtalen med samarbeidspartieneav 28. mai 2014, Stortingets behandling av opp-gjørene i 2014 og 2015, jf. Innst. 285 S (2013–2014)og Innst. 385 S (2014–2015), og Prop. 1 S (2015–2016).

1.2.1 Matsikkerhet – nasjonal matproduksjon

PRODUKSJONS- OG MARKEDSUTVIKLING

Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolu-met i jordbruket økt med 2,8 pst. Produksjonen avhusdyrprodukter har økt med ca. 6 1/2 pst., mens pro-duksjonen av planteprodukter har falt med i overkantav 5 1/2 pst.

Det er særlig det kraftfôrbaserte husdyrholdetsom har økt, i tillegg til deler av det grovfôrbaserte.Produksjonen av kumelk er relativt stabil. Produk-sjonen av storfekjøtt er redusert med i overkant av3 1/2 pst. i perioden. Den negative produksjonsutvik-lingen for sau og lammekjøtt har snudd.

Produksjonen av korn, frukt, poteter og blomsterhar falt det siste tiåret. For korn skyldes produksjons-reduksjonen både redusert areal og svak avlingsut-vikling knyttet til dårlige værforhold. Gode avlingsåri 2014 og 2015 var ikke tilstrekkelig til å snu dennegative trenden. Produksjonen av grønnsaker harøkt med om lag 14 pst., mens fruktproduksjonen erredusert med 18 pst. I grøntsektoren har markedsfor-holdene vært utfordrende. Målprisene oppnås i va-rierende grad.

Det er variasjon i markedsbalansen mellom deulike sektorene. For storfekjøtt, korn og i grøntsekto-ren er det udekkede markedsmuligheter for norsk-produsert vare. For svin var det et markedsoverskuddtil og med 2014, men BFJ har ikke beregnet noepristap for 2015 og 2016. For egg er det et visst over-skudd. Det er også prognosert overskudd for sau/lametter at det har vært underdekning i en tiårsperiode.

ØKT SELVFORSYNINGSGRAD/HJEMMEMARKEDS-ANDEL

Selvforsyningsgraden beskriver hjemme-markedsandelen målt på energibasis, og er ett av fle-re mål på hvilken markedsandel den norske matsek-toren har i det norske matmarkedet. Selvforsynings-graden for varer produsert i jordbruket påvirkes sær-

Innst. 412 S – 2015–2016 3

lig av værforholdene, samt av ulike kvalitetskrav,priser, landbrukspolitiske virkemidler og internasjo-nale handelsavtaler. Det tas ikke hensyn til eksporteller til muligheten til, dersom situasjonen skulle kre-ve det, å legge om produksjonen til produkter medhøyere energigrad. Selvforsyningsgraden er derforikke et godt mål på mulighetene for å dekke mat-varebehovet med innenlands produksjon.

Selvforsyningsgraden for jordbruksprodukterøkte mye fra 1970 til 1990 som følge av økt norskmatkornproduksjon. Samtidig avtok fiskens andel avenergiinntaket. Derfor har selvforsyningsgraden inkl.fisk variert rundt 50 pst. i flere tiår. Etter flere år medreduksjon i selvforsyningsgraden fra 2008, økte denmed 3 prosentpoeng, fra 47 til 50 pst., fra 2014 til2015. Dette skyldes i stor grad at kornavlingene harvært gode.

Selvforsyningsgraden sier ikke noe om opprin-nelsen til innsatsvarene i produksjonen. Mange avjordbrukets produksjonsmidler importeres. Av dettotale fôrbehovet (grovfôr og kraftfôr) er om lag 20pst. importerte råvarer. Norskandelen er særlig redu-sert for fett- og proteinfraksjonen, spesielt som følgeav forbudet mot bruk av kjøttbeinmel og fiskemel idyrefôr fra henholdsvis 2003 og 2010.

1.2.2 Landbruk over hele landet

I behandlingen av jordbruksoppgjøret 2015 ut-talte en samlet næringskomité at det er avgjørende atlandbrukspolitikken som føres gir trygg og sikkermat, landbruk over hele landet, økt verdiskaping ogen bærekraftig næring. Produktivitetsutviklingen ijordbruket har i mange år vært større enn i andre næ-ringer som følge av økt avling og ytelse per enhet, ogblant annet gjennom redusert arbeidsinnsats somfølge av teknologiske forbedringer og struktur-endringer. Når markedet i hovedsak er avgrenset tilinnenlands forbruk, betyr det at samlet sysselsettinggår ned.

Måloppnåelsen for landbruk over hele landet be-lyses gjennom følgende parametere:

– Arealutvikling og -fordeling– Geografisk fordeling av produksjon og arbeids-

forbruk– Rekruttering og næringsutvikling i landbruket

AREALUTVIKLING OG FORDELING

I perioden 1999–2015 er det estimert en reduk-sjon i totalt jordbruksareal på ca. 5 pst. Registrerttotalareal var på sitt høyeste i 1998. Nedgangen ijordbruksareal skyldes i all hovedsak reduksjon iarealet med åpen åker og hage. Fra 2005 har nyttdigitalt kartgrunnlag vært tatt i bruk som kontroll-grunnlag ved søknad om produksjonstilskudd. Over-gangen er nå fullført. Tall fra Landbruksdirektoratet

viser at innføringen av det nye kartverket i perioden2005–2013 har gitt en reduksjon i arealet på ca. 3,3pst.

I perioden fra 2009–2014 ble over 97 400 daaareal godkjent til nydyrking. Godkjent areal for ny-dyrkingen økte med 4 015 daa fra 2013 til 2014. I2004 ble det satt et nasjonalt mål om at den årligeomdisponeringen skulle bli redusert til under 6 000daa. Dette målet ble nådd i 2013. I 2014 ble det om-disponert 5 700 daa. Omdisponeringen av dyrketmark er nå på det laveste registrerte nivået sidenregistreringene startet i 1976. I 2015 fastsatte Stor-tinget et nytt mål for omdisponering på maksimalt4 000 dekar per år. Målet skal nås gradvis innen2020.

GEOGRAFISK FORDELING AV PRODUKSJON OG ARBEIDSFORBRUK

Hovedbildet for produksjonsutviklingen er at øk-ningen i produksjoner med vekst kommer i mersentrale områder. Den sterke produksjonsøkningenav kylling har først og fremst kommet i Trøndelag,Rogaland og på Østlandet. I Trøndelag har eggpro-duksjonen økt betydelig de siste årene, mens den errelativt stabil i andre områder. Veksten i grønnsakerpå friland har kommet på Østlandet. Veksten i svine-kjøttproduksjonen har i størst grad kommet i Roga-land.

For perioden 1999–2013 er arbeidsforbruketredusert med knapt 40 pst. Nedgangen har vært størsti Agder-fylkene og Telemark, med en nedgang på46,8 pst., mens Rogaland og Østlandet har den lavestereduksjonen i arbeidsforbruk, med henholdsvis 30,1pst. og 34,9 pst.

Endring i fordelingen av arbeidsforbruket inndeltetter virkeområdet for de distriktspolitiske virkemid-lene, påvirkes sterkt av endringer i melkeproduk-sjonen.

REKRUTTERING OG NÆRINGSUTVIKLING Flere virkemidler over jordbruksavtalen skal bidra

til næringsutvikling, kunnskapsutvikling, kompe-tanseheving og rekruttering i landbruket. Virkemid-lene er hovedsakelig finansiert innenfor Landbruketsutviklingsfond (LUF).

Økt verdiskaping er ett av hovedmålene for land-bruks- og matpolitikken, og flere av virkemidleneover LUF skal bidra til lønnsom utnyttelse av går-dens samlede ressurser.

De fylkesvise investerings- og bedriftsutvik-lingsmidlene (IBU) har et todelt formål. De skal bi-dra både til utvikling av ny næringsvirksomhet pålandbrukseiendommen, og til utvikling og moderni-sering av landbruket generelt. Samlet tilsagnssum fortilskudd var i underkant av 530 mill. kroner. Om lag83 pst. av tilskuddene ble gitt til jord- og hagebruk,

4 Innst. 412 S – 2015–2016

og 17 pst. til andre landbruksbaserte næringer. Gjen-nomsnittlig beløp for tilskudd var 518 000 kroner i2015, mot 401 000 kroner i 2014. Det er stor etter-spørsel etter investeringsvirkemidler. De fleste søk-nadene gjelder midler til effektivisering av produk-sjonsapparatet.

Investeringsstøtte til jord- og hagebruk skal til-passes de nasjonale markedsforholdene. I 2015 ble iunderkant av 73 pst. av IBU-tilskuddene til jord- oghagebruk gitt til investeringer innenfor husdyrpro-duksjon. Andel av investeringstilskudd som gikk tilinvesteringer innen melkeproduksjon og grôvforba-sert kjøttproduksjon (sau, geit og storfe) utgjør nær-mere 99 pst. av alle tilskudd innen husdyrproduk-sjon. Dette henger bl.a. sammen med et stort investe-ringsbehov i melkeproduksjonssektoren som følgeav kravet om løsdriftsfjøs fra 2024, samt markeds-situasjonen for fjørfe, egg og svin, og at InnovasjonNorge fra mai 2013 ikke lenger deltar i finansieringav nyetableringer eller utvidelser av disse produk-sjonene.

For etablering av bedrifter i landbruket utenomtradisjonelt jord- og skogbruk, er det en klar politiskmålsetting at midlene skal bidra til økt sysselsettingog etablering av nye, lønnsomme arbeidsplasser. Inn-ovasjon Norges rapport om bruk av IBU-midler i2015 anslår en gjennomsnittlig forventet sysselset-tingseffekt på om lag 455 årsverk for tilsagn gitt tilprosjekter innen tiltaksgruppene etablerertilskudd,bedriftsutvikling og investeringer i andre landbruks-baserte næringer. Det er en nedgang på 29 pst. fra2014. Figur 3.6 i proposisjonen gir en oversikt overfordelingen av tilskudd i 2015 til andre næringer i til-knytning til landbruket fordelt på bransjer.

Landbruksnæringen er kjennetegnet av små fore-tak, som hver for seg har begrenset kapasitet til ådrive utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling somkommer felleskapet til gode. De fylkesvise utred-nings- og tilretteleggingsmidlene (UT-midler) for-valtet av Fylkesmannen skal ivareta dette. Mål-gruppen er organisasjoner, institusjoner, kommunerog ulike former for samarbeidsorganer innen land-bruk. Fylkesmennene har i 2015 innvilget totalt 82,4mill. kroner i utrednings- og tilretteleggingsmidlerfordelt på 674 prosjekter. Det regionale partnerskapeter godt involvert i prioriteringen av midlene. En storandel av midlene går til prosjekter i tilknytning tiltradisjonelt jordbruk.

Fylkeskommunene ble tildelt 20 mill. kroner tilarbeid med rekruttering og kompetanseheving pålandbruks- og matområdet i 2015, fordelt etter sammefordelingsnøkkel som for IBU-midlene.

Fylkeskommunene rapporterer om god sam-handling med andre offentlige instanser, og melderom stor etterspørsel etter kompetansetiltak og etter-og videreutdanningstiltak både for utøvere som alle-

rede er etablert i næringen, og for utøvere som er påvei inn i næringen. En betydelig andel av midlene erderfor også i 2015 brukt til samlings- eller nettbasertetter- og videreutdanning tilsvarende videregåendenivå, ofte kalt Voksenagronom.

Forskningsmidlene over jordbruksoppgjøret for-valtes av et styre bestående av avtalepartene. De dis-poneres til forskningsprosjekter etter åpen utlysning.I 2015 var det satt av 53 mill. kroner til forsknings-midler over jordbruksoppgjøret med en overordnetføring om å prioritere kunnskapsutvikling for øktmatproduksjon i hele landet og høyere verdiskapinghos bonden. Etter behandling av 74 skisser og 38 inn-komne søknader, innvilget styret støtte til 18 nye pro-sjekter.

Matmerk har som formål å styrke konkurranse-evnen til norsk matproduksjon og styrke omdømmettil norske matprodukter hos norske forbrukere. Mat-merk administrerer og videreutvikler Kvalitets-system i landbruket (KSL), godkjennings- og merke-ordningen for Inn på tunet, merkeordningene NytNorge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet, samtKIL, generisk markedsføring av økologisk mat ogenkelte andre prosjekter.

KSL skal være et styrings- og kvalitetssystem forden enkelte bonde og dokumentere for forbrukerne,varekjedene og myndighetene hvordan produksjonenpå norske gårdsbruk foregår.

Fra og med 2015 samler Utviklingsprogrammetsatsingen som tidligere lå i Utviklingsprogrammetfor lokalmat og grønt reiseliv og i Reinprogrammet.Det skal stimulere til økt lønnsomhet og konkurran-seevne med utgangspunkt i tre arbeidsområder:finansiering (vekst og forpliktende samarbeid),kompetanse og omdømme. Matstreif og deltagelsenpå Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin er deto viktigste omdømmeprosjektene i programmet.

Bioenergiprogrammet skal bidra til mer miljø-vennlige energiløsninger både i landbruket og i andresektorer, og samtidig gi mulighet for økt verdiska-ping for skogeiere. Det er også et mål å skape aktivi-tet i hele landet. I 2015 ble det innvilget støtte til 149prosjekter. Samlet tilsagn var på 66,1 mill. kroner.

Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdi-kjede i Norge. I 2014 ble det solgt tømmer for 3,4mrd. kroner, og omsetningen i skogindustrien var på35 mrd. kroner. Skogbruk og trebasert industri sys-selsatte rundt 22 500 personer, hvorav rundt 6 800 iskogbruket.

Stående kubikkmasse i den norske skogen er påom lag 900 millioner m3 og den årlige tilveksten er påom lag 25 millioner m3. I 2015 endte tømmeravvirk-ningen i Norge til industriformål på 10,2 millionerm3. Tall tilbake til 1920-årene viser at det kun ersesongen 1989/90 som har dokumentert høyerehogstvolum.

Innst. 412 S – 2015–2016 5

Innvilgningsrammen til skogbruk over Land-brukets utviklingsfond var i 2015 på 214 mill. kroner.Gjennom ordningen for tilskudd til nærings- ogmiljøtiltak i skogbruket (NMSK) ble det i 2015 av-satt totalt 174 mill. kroner. Av det totale beløpet tilNMSK ble det bevilget 101 mill. kroner til veibyg-ging, taubane mv. i 2015.

I 2015 ble det satt ut i underkant av 31,3 millio-ner skogplanter i Norge, 9 pst. flere enn i 2014, ognær en dobling siden 2005. Med dagens høye av-virkningsnivå er dette likevel et for lavt plantetall.

1.2.3 Økt verdiskaping – inntekts- og kostnads-utviklingen

Fra 2014 til 2016 er bruttoinntektene i jordbruketberegnet å øke med ca. 1,6 mrd. kroner, mens kostna-dene (inkl. realrentekostnaden) øker med i underkantav 0,1 mrd. kroner. Vederlag til arbeid og egenkapitalfor jordbrukssektoren øker dermed med 1,5 mrd. kro-ner fra 2014 til 2016.

Tabell 3.4 i proposisjonen viser utviklingen ivederlag til arbeid og egenkapital fra 2014 til bud-sjetterte tall for 2016 ifølge BFJs normaliserte regn-skaper.

Årets beregninger viser en økning i vederlag tileget arbeid og egenkapital fra 2014 til 2015 på 13,9pst., eller 42 000 kroner per årsverk. Fra 2015 til2016 budsjetteres det med en økning på 1,1 pst., til-svarende 3 900 kroner per årsverk. Inntektsvekstenper årsverk fra 2014 til 2015 er vesentlig sterkere enndet som ble lagt til grunn i fjorårets oppgjør, og klartsterkere enn for gjennomsnittet for lønnsmottakerne.Det er også budsjettert med en økning fra 2015 til2016. De viktigste enkeltårsakene til inntektsvekstener økte inntekter fra melk og kjøtt, herunder bedremarkedsbalanse for svin og redusert rentekostnadbåde i 2015 og 2016.

Referansebrukene er basert på NIBIOs drifts-granskinger, som gir data på foretaksnivå. Bereg-ningsprinsippene er forskjellige fra totalkalkylen påenkelte områder. Tabell 3.5 i proposisjonen viserBFJs beregninger av vederlag til arbeid og egenkapi-tal per årsverk, inkl. virkningen av jordbruksfra-draget, for referansebrukene i årene 2014–2016.

Referansebruksberegningene for perioden 2014–2016 viser at med unntak av referansebrukene medkorn, egg/planteproduksjon, frukt/bær og fjørfeslakt/planteprodukter, har det vært en positiv inntektsut-vikling. Enkelte av produksjonene, som for eksempelsvin/korn, har hatt en svært høy økning. Dette skyl-des hovedsakelig den bedrede markedsbalansen forsvin. Tallene viser også at større bruk har større inn-tekt, målt per årsverk, enn mindre bruk, og at inn-tektsveksten per årsverk øker med økende bruksstør-relse. Inntektsveksten i hele perioden er stor for detgrasbaserte husdyrholdet samt for svin/korn. Som i

totalregnskapet er fallende rente og energikostnaderen viktig årsak til inntektsvekst i perioden.

Tabell 3.6 i proposisjonen viser årslønnsvekstenfor alle grupper lønnsmottagere, ifølge Det tekniskeberegningsutvalget for inntektsoppgjørene, t.o.m.inntektsåret 2015. Statens forhandlingsutvalg harlagt til grunn en inntektsvekst på 2,4 pst. for 2016, og2,8 pst. for 2017, som anslått i revidert nasjonalbud-sjett.

Jordbruket stod for 1,9 pst. av samlet sysselset-ting i Norge i 2015, mot 4,1 pst. i 1999. På 2000-talletvar den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antallårsverk 4,1 pst. Etter 2010 har den årlige nedgangenvært klart lavere. Det regnes nå med en årlig reduk-sjon i arbeidsforbruket på 2 pst. i 2016 og 2017.Reduksjonen i antall jordbruksbedrifter er også av-tagende, og er nå på i underkant av 2 pst. per år.

Antall jordbruksbedrifter er redusert med 22,5pst., eller om lag 11 000 bedrifter, fra 2005 til 2015.Gjennomsnittlig areal per jordbruksbedrift har øktfra 195 daa i 2005 til 230 daa i 2014. Det har vært envesentlig strukturendring i alle produksjoner. I 2015var det 8 769 jordbruksforetak med melkeproduk-sjon, når samdrifter regnes som ett foretak. Detteinnebærer en reduksjon i antall bedrifter med melke-produksjon på 61 pst. i perioden 1999–2015. Gjen-nomsnittlig antall melkekyr per melkebruk har øktfra 13,8 i 1999 til 25,6 i 2014.

Antallet samdrifter med melkeproduksjon økteraskt fram til 2008, for så å gå ned. Nedgangen skyl-des i all hovedsak innføringen av kvoteleie fra1. mars 2009.

Antall daa korn per bedrift med kornproduksjonøkte fra 194 daa i 2005 til 254 daa i 2015. Antalletverpehøner per bedrift økte fra ca. 4 000 til i under-kant av 7 400, når bedrifter med under 500 høner hol-des utenom. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse forjordbruksbedrifter med purker økte fra 47 til 82 pur-ker per bedrift i samme periode. Generelt innebærerlikevel strukturutviklingen at bedriftene spesiali-seres.

Andelen leid areal er i gjennomsnitt ca. 44 pst. oghar vært stabil de siste årene.

Produktivitetsveksten i jordbruket er høy. Jord-brukssektoren har de siste ti årene hatt en gjennom-snittsvekst i brutto arbeidsproduktivitet på 4,1 pst.per år. Tilsvarende produktivitetsmål for norskindustri (bruttoprodukt per timeverk) viser en gjen-nomsnittlig årlig vekst på 1,5 pst. de siste ti år, ifølge dettekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge var 1,0 pst.

OECDs PSE-analyser (Producer Support Esti-mate) viser næringsstøttens andel av jordbruketssamlede brutto inntekt. Beregningene omfatter bådebudsjettstøtte og virkning av importvernet (skjer-mingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdens-

6 Innst. 412 S – 2015–2016

markedspris og norsk pris. Støttenivået i Norge måltved PSE-prosenten har i gjennomsnitt vært om lag 60de siste årene. I gjennomsnitt for alle OECD-land varPSE-prosenten 17 i 2014.

1.2.4 Bærekraftig utvikling – miljø og klima

Norsk landbruk har lange tradisjoner for bære-kraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kultur-landskap og biologisk mangfold. Utvikling i kunn-skap og virkemidler har bidratt til at aktiviteten påmange områder er mer miljøvennlig i dag enn for 20–30 år siden.

Reduksjon av vannforurensning er en viktig delav miljøarbeidet. Samlet gjennomføring av ulikejordarbeidingstiltak, grasdekte arealer m.m. i korn-områdene, har redusert erosjonsrisikoen på de dyrke-de arealene, men ikke tilsvarende det som har værtforventet effekt av tiltakene. Ifølge NIBIO har mernedbør og ustabile vintre gitt økt avrenning somkamuflerer effekten av iverksatte tiltak.

Jordbrukets utslipp av klimagasser var i 2014 på4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter og utgjorde ca.8,3 pst. av de totale norske utslippene. Jordbruketsutslipp har blitt redusert med 11,1 pst. fra 1990 til2014, og med 1,1 pst. fra 2013–2014. Samtidig vardet i perioden en økning i de nasjonale utslippenesamlet sett. Redusert bruk av gjødsel og færre storfeer hovedårsakene til nedgangen i utslipp fra jord-bruket.

Nasjonalt miljøprogram har som hovedmål åsikre et åpent og variert jordbruks- og kulturland-skap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyperog særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivare-tas og skjøttes. Det skal også bidra til at jordbruks-produksjonen fører til minst mulig forurensning ogtap av næringsstoffer til luft og vann.

De store ordningene over nasjonalt miljøprogramer areal- og kulturlandskapstilskuddet og tilskudd tildyr som beiter på innmark og utmark. Det var regist-rert om lag 2,3 millioner beitedyr i utmark i 2015.Antall storfe på utmarksbeite har økt hvert år siden2007, og i 2015 var det 5 pst. flere storfe på utmarks-beite enn i 1999. Det ble også registrert en økning iantall sau og geit på beite i utmark sammenliknetmed 2014. Om lag 70 pst. av alle beitedyr var på ut-marksbeite i 2015, for sau var andelen 85 pst. og 29pst. av alle storfe var på utmarksbeite.

De regionale miljøprogrammene (RMP) omfat-ter en sentral del av de mest målrettede tiltakene ogvirkemidlene over jordbruksavtalen. I 2015 ble detutbetalt over 430 mill. kroner i tilskudd til 22 100foretak for gjennomførte tiltak innenfor de regionalemiljøprogrammene i vekstsesongen 2014. De størstetiltaksområdene var avrenning til vassdrag og kyst(37 pst.), og kulturlandskap (28 pst.). Den ulike prio-

riteringen av tiltak mellom fylker er i tråd med inten-sjonen for ordningen.

Klima- og miljøprogrammet skal bidra til prak-tisk og næringsrettet kunnskap om klima- og miljøut-fordringer som raskt kan formidles til landbruket. I2015 ble 8 mill. kroner fordelt til fylkesvise tiltak og10 mill. kroner til sentrale tiltak.

Formålet med Spesielle miljøtiltak i jordbruket(SMIL) er å ivareta natur- og kulturminneverdiene ikulturlandskapet, samt redusere forurensningen frajordbruket. Ordningen skal gi mer målrettet innsatsmed utgangspunkt i lokale behov, utfordringer ogmålsettinger. Ordningen forvaltes av kommunene ogbevilgningen for 2015 var på 195 mill. kroner, herav100 mill. kroner øremerket dreneringsordningen. To-talt ble det i 2015 innvilget midler til nær 3 000 pro-sjekter med samlet tilsagn på 120 mill. kroner.

Det er et mål å legge til rette for økt kjøttproduk-sjon basert på utmarksbeite og vedlikehold av kultur-landskap. Støtte til investeringstiltak i beiteområder iutmark ses i sammenheng med midler til forebyggen-de og konfliktdempende tiltak mot rovviltskaderover Klima- og miljødepartementets budsjett. Detvar avsatt 9 mill. kroner til ordningen i 2015. Det blegitt driftsstøtte til 750 beitelag fra RMP, og dette om-fatter 74 pst. av sau og 28 pst. av storfe som slippespå utmarksbeite.

Det er et mål at 15 pst. av matproduksjonen ogmatforbruket skal være økologisk i 2020. Det leggesvekt på at satsingen skal bidra til balanse mellomproduksjon og etterspørsel. Samlet for alle produkt-grupper økte omsetningen av økologiske produkter idagligvarehandelen med nesten 15 pst. fra 2014 til2015. Omsetningsstatistikken skiller ikke mellomnorskproduserte og importerte varer. Totalt ble detomsatt økologiske matvarer for ca. 2 mrd. kroner i2015, tilsvarende 1,6 pst. av totalmarkedet.

De økologiske arealene i 2015 var på 443 166daa, og utgjorde om lag 4,5 pst. av det totale jord-bruksarealet. Dette er en reduksjon på 0,2 prosent-poeng sammenliknet med 2014. Det var nedgang i defleste typer økologiske arealer, med unntak av arealertil poteter, grønnsaker og bær.

Husdyr i økologisk driftsform utgjør en liten an-del av det totale antall husdyr i Norge. Antall sau oglam i økologisk driftsform utgjør 4,6 pst. av totalt an-tall, mens storfe utgjør 3,5 pst. av totalt antall storfe.

Det ble satt av 30 mill. kroner for 2015 tilutviklingsprosjekter innen økologisk landbruk for åfremme produksjon og omsetning.

1.3 Utvikling i foredlings- og omsetningsleddForedling og omsetning av jordbruksvarer ligger

i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde.Jordbruks- og handelspolitiske forhold, markedsord-ninger og prisutvikling på råvarer har likevel stor be-

Innst. 412 S – 2015–2016 7

tydning både for næringsmiddelindustri og omset-ning. Landbrukspolitikken, og utformingen av virke-midlene i jordbruksavtalen, må som følge av dette haalle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddel-industrien i 2015 var ifølge SSB på om lag 194 mrd.kroner (inkl. fisk). Økningen fra 2014 var på 6 pst.Ifølge NIBIO utgjorde fisk om lag 24 pst. av verdieni 2013.

Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevare-bransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandelde siste årene. Hjemmemarkedsandelen målt i verdier anslått til om lag 80 pst., mens den i 2003 utgjorde88,2 pst. (NILF, Mat og industri 2015).

For den norske RÅK-industrien er prisutvik-lingen i EU-markedet mer relevant enn verdens-markedsprisene, og meierivarer er sentrale. I EUgikk melkeprisen ned mot slutten av 2014 og holdtseg lav i 2015. Gjennomsnittsprisen sank med 18 pst.i forhold til 2014, målt i euro. Økende prisforskjellergir økt behov for prisnedskriving til norsk industri, tiltross for at krona er svekket. Svekket krone har, iso-lert sett, styrket konkurransekraften til norsk matsek-tor på hjemmemarkedet. Samtidig bidrar det til atviktige innsatsvarer i jordbruket, og matvarer somimporteres, blir dyrere.

På grunn av importvernet for sentrale produkterfra det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisenefor mat i Norge mindre av internasjonale prissving-ninger enn i mange andre land. Fra januar 2010 til nåhar matvareprisene økt om lag like mye i Norge,Sverige og Danmark, målt i nasjonal valuta.

Isolert sett ga målprisøkningene i jordbruksopp-gjørene både i 2014 og 2015 grunnlag for en økningi matprisindeksen på 1/4 prosentpoeng hvert år.

Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) visteat 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat-og alkoholfrie drikkevarer. Det er samme konsum-andel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009). Statistikken viser også at prisnivået på mat iNorge i 2014 var 14 pst. høyere enn i Danmark og 33pst. høyere enn i Sverige. Svekkelse av den norskekrona bidrar isolert sett til å redusere prisforskjellentil nabolandene.

Absolutte prisforskjeller til omverdenen på rå-varer og forbruksvarer har betydning for sektorenskonkurransekraft.

Produksjonen i norsk jordbruk og nærings-middelindustri har vært jevnt økende over tid. Tiltross for høy norsk produksjon fortsetter importen avlandbruksvarer å øke, og importkonkurransen er kre-vende for næringen. Det ble i 2015 importert land-bruksvarer til en verdi av 59,1 mrd. kroner, en økningpå 11 pst. sammenlignet med 2014. Verdien på norskeksport av landbruksvarer var til sammenligning på9,2 mrd. kroner. Deler av økningen i importverdien i

2015 skyldes at den norske kronen ble svekket moteuro og dollar. Litt under halvparten av importen avlandbruksvarer er import av matvarer (ikke dyre- ogfiskefôr) som dels er i direkte konkurranse med norskproduksjon. EU står for om lag 62 pst. av land-bruksvareeksporten til Norge, med Danmark ogSverige som de to største eksportlandene.

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattesav ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK),er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Impor-ten er økende. I 2015 ble det importert RÅK-varer tilmenneskemat til en verdi av 11,1 mrd. kroner. Detteer en økning på 9 pst. fra 2014. Verdien av norskeksport av RÅK-varer har de siste to årene vært stabilrundt til 2 mrd. kroner. Rundt 90 pst. av RÅK-vare-importen til Norge kommer fra EU, og da i særliggrad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i rå-vareprisene i Norge sammenlignet med EU er derforet sentralt element i konkurransevilkårene forindustrien, og for avsetning av norske jordbruks-produkter.

Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært pre-get av en økende vertikal integrasjon, noe som på-virker konkurranseforholdene for matindustrien.

Den største endringen i dagligvaremarkedet detsiste året er gjennomføringen av Coops overtagelseav ICA Norge. Det er nå tre store dagligvarekjedersom kontrollerer om lag 93 pst. av markedet.

Andelen av dagligvarehandelens egne merke-varer (EMV) er i jevn vekst og har økt fra 9,7 pst. i2005 til 14,7 pst. av samlet omsetning i dagligvare-markedet i 2015. Dagligvarekjedene satser også påoppkjøp av industri og har etablert seg innen bl.a.bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjonsammen med stor markedskonsentrasjon i alle tresalgskanaler for mat hvor tre dagligvarekjeder delermarkedet mellom seg (dagligvare, storhusholdningog bensin, kiosk og servicehandel), er samlet med påå gi dagligvarekjedene økt kontroll i verdikjeden.

Det har i de siste årene vært debatt om hvilke til-tak som bør iverksettes for å sikre konkurransen ogen effektiv verdikjede til beste for forbrukerne.

Regjeringen vedtok i 2015 en ny nasjonal strategimot antibiotikaresistens for perioden 2015 til 2020. Itråd med denne er det i 2016 laget en egen handlings-plan mot antibiotikaresistens i landbruket. Viktigesektormål for landbruket er å redusere forbruket avantibiotika til produksjonsdyr med 10 pst. innen2020, og hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold.

Et mangfoldig matmarked og lovfestet matinfor-masjon som er riktig, relevant og lett tilgjengelig, erviktige forutsetninger for at forbrukerne skal kunnegjøre informerte valg og utøve makt i matmarkedet.Forbrukerne har fått styrket sine krav på informasjonom mat og næringsmidler ved nye krav til merking i

8 Innst. 412 S – 2015–2016

EUs matinformasjonsforordning som trådte i kraft iNorge i desember 2014. Ytterligere EU-krav til mer-king trer i kraft desember 2016.

1.4 Importvernet og internasjonale forholdHandel er grunnleggende for økonomisk vekst

og utvikling. Internasjonalt utvikles et stadig meromfattende handelssamarbeid mellom land. Utvik-lingen går i retning av reduserte handelsbarrierer ogøkt handel. Regjeringen vil balansere ulike hensyn iden nasjonale forvaltningen av importvernet og iinternasjonale handelsforhandlinger om land-bruksvarer. For forbrukerne vil økt handel med land-bruksvarer kunne gi et bedre vareutvalg og laverematvarepriser.

1.4.1 WTO Landbruksavtalen og nye forhand-linger

Uruguay-runden, med multilaterale forhandlin-ger om regelverk knyttet til handel, resulterte i opp-rettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (WorldTrade Organisation–WTO) 1. januar 1995. Samtidigble det etablert egne avtaler om landbruk (Land-bruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære for-hold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen legger viktigerammebetingelser for den nasjonale landbrukspoli-tikken gjennom forpliktelser og rettigheter på de treområdene markedsadgang, internstøtte og eksport-subsidier. Norge er bundet av disse forpliktelseneinntil en ny landbruksavtale kommer på plass.

WTOs landbruksavtale skiller mellom støtte somi Uruguayrunden ble underlagt reduksjonsforpliktel-ser (såkalt gul støtte), og støtte som ikke ble under-lagt slike forpliktelser (såkalt blå og grønn støtte).

Gul støtte er verdien av differansen mellomnorske målpriser og faste referansepriser fra perio-den 1986–1988 multiplisert med tilhørende volumer,i tillegg til prisstøtte over budsjett, fratrukket sær-avgifter. Norges maksimalt tillatte gule støtte er på11,449 mrd. kroner. Ved siste notifikasjon i 2014 vardet notifiserte nivået i gul boks 9,8 mrd. kroner.

Med de to siste ministermøtene i 2013 og 2015har WTO startet en utvikling der en tar sikte på å fåtil enighet på avgrensede områder. Det er enighetblant medlemmene i WTO om at landbruk også vilvære sentralt i diskusjonene fram mot en ny minister-beslutning i desember 2017.

På ministerkonferansen i Nairobi i desember2015 ble det enighet om at industrilandene, med unn-tak for noen få produkter, med umiddelbar virkningskulle avslutte all bruk av eksportsubsidier for sinejordbruksprodukter. For meierivarer, svinekjøtt ogbearbeidede jordbruksprodukter er det som unntakgitt tillatelse til å fortsette med bruk av eksportsubsi-dier til utgangen av 2020. Dette berører i hovedsakSveits, Canada og Norge.

EUs felles landbrukspolitikk og forhandlinger med EU

Landbrukspolitikken er ikke en del av EØS-avta-len, men utviklingen av EUs felles landbrukspolitikkhar likevel betydning for norsk landbruk og nærings-middelindustri. Prisutviklingen på landbruksproduk-tene i EU påvirker omfanget av grensehandelen ogkonkurransekraften til næringsmiddelindustrien.

Landbrukspolitikken i EU (CAP) gjennomgikken stor reform i 2003. En ny reform ble vedtatt i2013, og iverksatt fra 2015. Denne reformen inne-bærer en videreføring av tidligere reformer, men medjusteringer av virkemiddelbruken. Mer enn 80 pst. avstøtten til landbruket i EU er nå produksjonsuavhen-gig støtte. Reformen øker fleksibiliteten for med-lemslandene i gjennomføringen av landbrukspoli-tikken. Det vil derfor bli betydelig variasjon mellommedlemsland i bruken av virkemidler.

Høsten 2015 presenterte Europakommisjonen entiltakspakke for landbruket i EU med en økonomiskramme på 500 mill. EUR. En ny tiltakspakke medsamme økonomiske ramme ble lansert i mars 2016.Tiltakspakken fra mars 2016 er først og fremst finan-siert av nasjonale midler. EU tar for første gang ibruk en bestemmelse i reguleringen for den fellesmarkedsordningen som åpner for at samvirkeforetakog andre produsentorganisasjoner får mulighet til åetablere frivillige ordninger for å regulere produk-sjon og tilbudet av landbruksvarer.

1.5 Hovedtrekk i avtalen1.5.1 Innledning

Kapittel 1–5 i proposisjonen gjennomgår pre-missgrunnlaget for den inngåtte jordbruksavtalenmellom staten og jordbruksorganisasjonene. Partenehar særlig lagt vekt på Sundvolden-erklæringen, av-talen mellom regjeringspartiene og samarbeidsparti-ene av 28. mai 2014 og Stortingets behandling avjordbruksoppgjørene i 2014 og 2015. Videre utgjørStatens forhandlingsutvalgs arbeidsdokument av12. mai 2016 om utsettelse av løsdriftskravet, en vik-tig premiss for avtalen, jf. vedlegg 1 i proposisjonen.Moderasjon har preget både fjorårets og årets lønns-oppgjør. En lønns- og kostnadsutvikling mer i trådmed utviklingen hos våre handelspartnere er nødven-dig i omstillingen av økonomien. Nasjonale ramme-betingelser må utformes slik at jordbruket gradvisblir i bedre stand til å møte utfordringene.

Internasjonale forhold påvirker i økende gradrammebetingelsene for jordbruket og matindustrien.Importen av jordbruksprodukter er økende. Interna-sjonalt faller prisene på jordbruksprodukter. Det gjørat forskjellen mellom norske og internasjonale priserøker, selv om det varierer mellom produkter og mar-keder. Hensynet til matsektorens konkurransekraft

Innst. 412 S – 2015–2016 9

og markedssituasjonen tilsa tilbakeholdenhet medprisøkninger i oppgjøret.

I Sundvolden-erklæringen sier regjeringen bl.a.at virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til øktproduksjon, og det skal arbeides for en høyest muligselvforsyning av mat av beredskapshensyn. Videresier regjeringen at den vil gjøre jordbruket mindreavhengig av statlige overføringer, redusere jord-brukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inn-tektsmuligheter. Regjeringen vil gjøre budsjett-støtten mer produksjons- og mindre arealavhengig,innenfor rammene av internasjonale regelverk.

Landbruks- og matdepartementet arbeider meden ny melding til Stortinget om jordbrukspolitikken.Spørsmålet om produksjonsregioner for melk, opp-følging av en arbeidsgrupperapport om forenkling avvirkemidlene, og utvalget som har gjennomgått mar-kedsbalanseringen, gjøres i meldingen. Det leggesogså opp til at en del av temaene fra en arbeidsgruppeom rekruttering og oppfølging av landbrukets klima-arbeid, omtales i meldingen. Landbruks- og mat-departementet har hatt endringer i prisutjevningsord-ningen for melk på høring. I kapittel 7.8 og vedlegg5 blir det orientert om hvilke endringer departemen-tet legger opp til.

Det ble i oppgjøret i 2014 gjennomført en rekkeendringer i virkemidlene. Disse endringene ble for-handlet og vedtatt i Stortinget etter forslag fra regje-ringen, som følge av brudd i forhandlingene. Stor-tingsflertallets vedtak om oppgjøret i 2014 ble lagt tilgrunn for avtalen med Norges Bondelag i 2015. Iårets krav foreslo Jordbrukets forhandlingsutvalgbl.a. å gjeninnføre øvre grenser for hvor mange dyreller dekar som kan få marginalsats i hvert enkeltforetak. Årets oppgjør legger flertallsenigheten fra2014 til grunn.

De offentlige rammebetingelsene må utformesslik at bøndene kan utnytte ressursene mer effektivt.I dimensjoneringen av de økonomiske virkemidlenemener regjeringen det er viktig å prioritere bruk somhar ressursgrunnlag til å være en arbeidsplass for pro-fesjonelle utøvere. Det er likevel i denne avtalengjort noen tilpasninger i tilskuddene for å jevne utinntektsmulighetene mellom større og mindre bruk.

Innenfor en samlet bevilgning på over 14 mrd.kroner må virkemidlene utformes med sikte på bestmulig måloppnåelse. Avtalepartene prioriterer øktproduksjon der det er markedsmuligheter, økt kvali-tet, å utnytte norske gras- og utmarksressurser bedreog å styrke grunnlaget for den geografiske produk-sjonsfordelingen.

Det er videre et betydelig behov for investeringeri driftsapparatet og i jord. I melkeproduksjonen er detbl.a. et stort investeringsbehov for å møte kravet omløsdrift for alle kyr fra 2024 og 2034. Løsdriftskravetpåvirker investeringsbehovet og mulighetene for å

utnytte allerede investert kapital i jordbruket, og sær-lig for små og mellomstore bruk. Landbruks- og mat-departementet har tatt initiativ til en endring av for-skrift om hold av storfe § 32, slik at kravet om løs-drift først trer i kraft 1. januar 2034 for alle husdyr-rom som var i bruk til storfe da løsdriftskravet for nyehusdyrrom ble innført 22. april 2004, og som harvært i sammenhengende bruk siden. Dette utgjør etpremiss for avtalen. Forskriftsendring ble sendt påhøring 20. mai 2016.

Stabil rekruttering av kompetente næringsut-øvere er viktig for å nå målene i landbrukspolitikken.Jordbruksavtalen er det viktigste bidraget til å opp-rettholde gode rammevilkår og grunnlag for øktlønnsomhet i landbruket. Den er derfor også det vik-tigste verktøyet for å legge til rette for god og stabilrekruttering til næringen. Spesielt investeringsvirke-midlene er et målrettet virkemiddel.

Jordbruksavtalen påvirker bare en del av bønde-nes inntektsdannelse direkte. Inntektsutviklingen ijordbruket måles i forhandlingssammenheng ved atsektorinntekten i Totalkalkylen, normalisert regn-skap, divideres på antall årsverk og verdien av detsærskilte jordbruksfradraget ved ligningen legges til.

Næringskomitéens flertall la i 2014 til grunn atinntektsutviklingen skal måles i prosent. Både opp-gjøret i 2014 og avtalen i 2015 var basert på det, meninnebar også en nivåheving ut over lik prosentvisvekst. Årets inntektstall viser en inntektsvekst for2014–2016 som er 2 1/2 pst. høyere enn det ble inn-gått avtale på i 2015, tilsvarende om lag 350 mill.kroner.

1.5.2 Grunnlagsmaterialet

Partene ble i forhandlingsmøtet 7. mai enige omå legge materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket(BFJ) til grunn for forhandlingene i 2016. Utviklin-gen i viktige indikatorer fra BFJ er gjengitt i kapittel3 i proposisjonen. Produksjonen i jordbruket har øktmed 2,8 pst. de siste ti årene, ifølge normalisert regn-skap. I husdyrsektoren er det produksjonspress ogtendenser til overskudd, med unntak for storfekjøtt.Til tross for en mer positiv produksjonsutvikling forplanteproduktene og økt korn- og grønnsaksproduk-sjon, er det fortsatt i disse sektorene, sammen medstorfekjøtt, at det er størst markedspotensial for øktnorsk produksjon.

Fra 2005 til 2013 ble jordbruksarealet redusertmed 4,7 pst., hvorav 3,3 prosentpoeng kan knyttes tilforbedret registrering som følge av overgang til digi-tale kart. Fra 2013 regner BFJ med en reduksjon på0,5 pst. til 2016, og at arealreduksjonen for korn ikkefortsetter i 2016.

De siste ti årene har investeringsvolumet variertrundt 8,5 mrd. 2014-kroner, med en budsjettert øk-ning på 3,5 pst. fra 2015 til 2016. SSBs investe-

10 Innst. 412 S – 2015–2016

ringstelling i 2015 ga lavere tall for investeringer ogklart høyere tall for vedlikehold enn det andre data-kilder indikerer. Det har gjort at inntektsutviklingenfra 2011 til 2014 er svakere enn beregnet de sisteårene. Nemnda og SSB har satt i gang arbeid med åundersøke investeringstallene.

Totalkalkylen er et sektorregnskap som viser to-talverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttel-se av jordbrukets produksjonsressurser. Siden detteer tall fra et sektorregnskap for selvstendig nærings-drivende, hvor inntektene varierer, er det behov for åvurdere inntektsutviklingen over noe tid.

Årets totalkalkyle viser at bruttoinntektene i sek-toren økte med 3,7 pst. fra 2014 til 2015, og budsjet-teres å øke med 0,2 pst. fra 2015 til 2016. Kostnadene(inkl. renter) var om lag uendret fra 2014 til 2015 ogbudsjetteres å øke med 0,4 pst. i 2016. Det er særligrentereduksjon og fall i energikostnadene som bidrartil å holde kostnadsveksten nede.

Jordbrukets gjennomsnittlige Vederlag til arbeidog egenkapital per årsverk økte med 13,9 pst. i 2015.For 2016 budsjetterer BFJ med en økning på 1,1 pst.For perioden 2014 til 2016 økte inntekten med 15,2pst. Med grunnlag i gjennomførte lønnsoppgjør, leg-ger avtalen til grunn 2,4 pst. lønnsvekst i 2016. For2017 er anslaget for lønnsvekst i revidert nasjonal-budsjett 2016 på 2,8 pst. benyttet.

Referansebrukene viser, i gjennomsnitt, en sterkinntektsvekst fra 2014 til 2016. Veksten er størst imelkeproduksjonen og spesialisert produksjon avstorfekjøtt, utenom svinehold, hvor forbedret mar-kedsbalanse fra 2014 gir et vesentlig bidrag. I melke-produksjonen øker inntekten mer per årsverk vedøkende bruksstørrelse. Viktige forklaringer er øktmelkepris og fallende rente. Større bruk har størreproduksjon og høyere gjeld per årsverk. Noe utfla-ting av strukturprofilen i tilskuddene i 2014 bidrarogså, men bruket med 14 kyr mottar likevel dobbeltså mye tilskudd per ku som bruket med 55 kyr. Bådefor egg og sau gir tendenser til overproduksjon nega-tivt bidrag til inntektsutviklingen.

Avtalepartene er enige om å inkludere verdien avdet særskilte jordbruksfradraget ved ligningen vedvurdering av inntektsutviklingen i jordbruket.

Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivel-ser for 2014, viser at jordbruket sparte 827 mill. kro-ner i skatt pga. jordbruksfradraget. Det utgjør 1 343mill. kroner omregnet til verdi før skatt. I 2016 redu-seres verdien av jordbruksfradraget som følge av atskatten på alminnelig inntekt er redusert fra 27 til 25pst.

1.5.3 Rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjeningfra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggin-gen av rammen for avtalen er basert på anslag for ut-

viklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvik-ling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst forandre grupper. For de makroøkonomiske størrelsenelegger avtalen i stor grad til grunn SSBs prognoser iØkonomisk utsyn.

Det er lagt til grunn følgende tekniske forutset-ninger for rammen:

– Økning i produksjonsvolumet på 0,8 pst. fra2016 til 2017.

– Prisøkning på 1,3 pst. i gjennomsnitt for inntekts-poster som ikke er avtaleregulert. Disse utgjørom lag 38 pst. av brutto markedsinntekter.

– Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med0,6 pst. fra 2016 til 2017.

– Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmid-ler på 2,3 pst. fra 2016 til 2017.

– Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjett-nemndas sekretariat med grunnlag i generellprisvekst på 2,0 pst., og 0,2 prosentpoeng reduk-sjon i bankenes utlånsrente.

– Normalisert rentekostnad er beregnet med sam-me forutsetninger og økning i lånemassen til ensamlet næringsgjeld på 57,1 mrd. kroner.

– 2,0 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som progno-sert av Budsjettnemnda.

– 2,4 pst. lønnsøkning for andre grupper i 2016 og2,8 pst. i 2017.

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning ibrutto inntekter som følge av økt produksjon og pris-økning i sektorer uten målpris på 420 mill. kroner.Prognosert kostnadsvekst blir 610 mill. kroner.

Årets totalkalkyle viser at jordbrukets inntekterer budsjettert å øke med 2,5 prosentpoeng mer enndet som ble lagt til grunn for fjorårets avtale forperioden 2014 til 2016. Dette, sammen med den øko-nomiske situasjonen, behovet for mer konkurranse-dyktig næringsliv og budsjettsituasjonen, er tillagtvekt i rammevurderingen. Samtidig er det en del avavtalen at jordbruket skal ha mulighet for en vissnivåheving, ut over lik prosentvis vekst. På dettegrunnlaget har avtalen en ramme på 350 mill. kroner,jf. tabell 6.2 i proposisjonen.

Rammen legger grunnlag for en inntektsøkningper årsverk på 3,1 pst. fra 2016, før oppgjør, til 2017,tilsvarende 10 700 kroner per årsverk. Økningene imålpriser vil få inntektseffekt fra 1. juli 2016. Forut-satt at prisøkningen realiseres fullt ut, vil inntekten i2016 øke med vel 1 pst. i 2016 og ytterligere knapt 2pst. i 2017. Avtalen legger til rette for en inntekts-vekst per årsverk på 18 3/4 pst. fra 2014 til 2017,eller i underkant av 6 pst. per år. Prognosen for andregrupper er vel 2 1/2 pst. per år i samme periode.

Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.3i proposisjonen. Målprisene økes fra 1. juli 2016 med

Innst. 412 S – 2015–2016 11

en årsvirkning på 190 mill. kroner. Fra 2015 er det 56mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne igrunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse mid-lene disponeres som en del av rammen. Bevilgningenover kap. 1150 økes med 100 mill. kroner i 2017.Verdien av jordbruksfradraget anslås å øke med 4mill. kroner.

1.5.4 Fordeling på priser og tiltak

Partene legger vekt på næringsmiddelindustrienskonkurransekraft. Bevilgningen til råvareprisord-ningen skal ta hensyn til svingninger i volumer,endringer i internasjonale priser, endringer i mål-priser og tilskuddsendringer som påvirker råvare-prisene til industrien, samt virkninger som følge avmulige svingninger i valutakurser. Med nåværendeprisbilde i Europa, spesielt for melkeprodukter, harLandbruksdirektoratet prognosert økt bevilgnings-behov i 2017. I avtalen er bevilgningen økt med 25,5mill. kroner i 2017 for å dekke prognosert behov ogøkt behov som følge av økte målpriser.

1.5.5 Andre hovedpunkter

Grunnlaget for fordelingsprofilen er omtalt ikapittel 2 og 6.1 i proposisjonen. Avtalen prioritererå stimulere til økt beiting og utnytting av utmarks-ressursene, økt verdiskaping og kvalitet i produk-sjonen av storfekjøtt, og å jevne ut inntektsmulig-hetene mellom større og mindre bruk noe. I tillegg giravtalen redusert stimulans til å legge om til gras-basert produksjon i de typiske kornområdene ved åøke kornprisen, øke arealtilskuddet til korn og redu-sere tilskuddet til grasproduksjon.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 7i proposisjonen, sluttprotokollen og øvrige vedlegg.

1.6 Oversikt over postene på kap. 1150 og 4150Jordbruksoppgjøret dreier seg om budsjettmes-

sige endringer for budsjettåret 2017. Videre utarbei-des det prognoser for forbruket i 2016 på de enkelteordninger med gjeldende satser og regelverk. På bak-grunn av dette fremmes det nye bevilgningsforslagfor Stortinget som innebærer endringer og omdispo-neringer, innenfor gjeldende budsjett i 2016, som til-passer bevilgningene til det faktiske behov. I den for-bindelse legges det til grunn en omdisponering avtidligere bevilgede, men ikke disponerte beløp (over-førte beløp), som engangsbevilgninger i inne-værende budsjettår.

Summen av udisponerte, overførte midler fra2015 og prognoserte behov i 2016, innebærer at46,292 mill. kroner kan omprioriteres innenfor ram-men av budsjettet for 2016.

I tilbudet foreslås det en økning i kornprisene fra1. juli 2016 på i gjennomsnitt om lag 7 øre per kg.

Målprisen på mathvete økes med 9 øre/kg mens mål-prisen på matrug ikke endres. For å regulere prisøk-ningen på råvarer til kraftfôr og matmel, er det derforlagt til grunn en økning i prisnedskrivingen til norskkorn på 2,5 øre per kg, og ytterligere 4 øre per kg tilnedskriving av norsk korn i matmel. For å unngåmarkedsforstyrrelser, og bidra til at forutsetningeneom råvarekostnad i kraftfôrproduksjonen oppfylles,må den økte prisnedskrivingen av norsk korn gjen-nomføres fra 1. juli 2016. Dette innebærer at bevilg-ningen i 2016 på post 73.19 styrkes med 17,6 mill.kroner og post 73.20 styrkes med 3,75 mill. kroner.Dette finansieres gjennom omdisponering av ledigemidler. De foreslåtte økninger i målprisene på melkog kjøtt innføres også fra 1. juli 2016, og forutsetterøkt prisnedskriving for å videreføre RÅK-prinsippe-ne. Det er derfor satt av en økt bevilgning til RÅK påpost 70.12 med 3,25 mill. kroner i 2016. Detresterende udisponerte beløp på 21,65 mill. kroner erpartene enige om å benytte til å styrke egenkapitaleni LUF.

De endringer som følger av jordbruksavtalen,sammen med justeringer i budsjettet for å tilpasse be-vilgningen til behovet i 2016, er vist i tabell 8.3 i pro-posisjonen.

1.7 Nærmere om prisutjevningsordningen på melk

Stortinget ba i mars 2015 regjeringen komme til-bake til Stortinget på egnet måte med en helhetliggjennomgang og vurdering av markedsordningen formelk, herunder med en særskilt gjennomgang ogvurdering av prisutjevningsordningen. Målet medgjennomgangen skal være å legge til rette for øktkonkurranse innenfor den norske melke- og meieri-varesektoren. I denne gjennomgangen bør en ogsåvurdere hvordan norske aktører kan møte den inter-nasjonale konkurransen.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) vil medvedlegg 5 i proposisjonen orientere Stortinget omendringene i prisutjevningsordningen for melk. Re-gjeringen vil komme tilbake til en helhetlig gjennom-gang av markedsordningen for melk i den kommendemeldingen til Stortinget om jordbruksnæringen.

I gjeldende ordning er det tolv prisgrupper ogseks biproduktgrupper. Etter en vurdering av hø-ringsinnspillene legger LMD opp til at prisutjev-ningsordningen fra 1. juli 2020 skal bestå av fire pris-grupper og fire biproduktgrupper. Gruppeinndelin-gen er endret slik at modnede oster og mysoster iindustrimarkedet inngår i en stor industrigruppe. Bi-produktavgiften for kjernemelk fjernes fra 1. juli2016. En fjerning av avgiften vil først og fremst føretil at man kan få i gang en fornuftig og lønnsom brukav et godt råstoff.

12 Innst. 412 S – 2015–2016

Etter en vurdering av høringsinnspillene, vilLMD avvikle avgiftene i prisgruppe 1 for yoghurt ogprisgruppe 4 for ferske oster allerede fra 1. juli 2016for raskest mulig å gjennomføre Stortingets ønskeom å styrke konkurransekraften for norsk melk.

LMD vil videre kutte 25 pst. i eksportstøtten fra1. juli 2016 og 25 pst. fra 1. juli 2017 for deretter åbeholde resten av satsen fram til 1. juli 2020.Eksportstøtten for modnede oster utgjør differansenmellom tilskuddssatsen for ost i dagligvaremarkedet(prisgruppe 5) og tilskuddssatsen for ost til merke-vareeksport (prisgruppe 12).

LMD foreslo i høringen å nedskalere innfrakt-ordningen slik at den blir noe mer på linje med andrefraktutjevningsordninger i jordbruket og for å giinsentiv til mest mulig effektiv frakt. For å imøte-komme de noe ulike signalene i høringen finnerLMD det riktigst å redusere kostnadene i innfrakt-ordningen med om lag 5 øre per liter ved å ta halvpar-ten av reduksjonen som et likt kutt i øre (2,5 øre) ialle innfraktsatser og den andre halvparten som en likprosentvis reduksjon (7,5 pst.).

Samtidig ser departementet behov for at model-len for innfraktordningen utredes med sikte på å inn-føre en ny modell fra 1. juli 2017. En mulig endringvil enten kunne være å opprette en nullsone for til-skudd eller beholde dagens system med en mini-mumssats.

En reduksjon i kostnadsdekningen i innfraktord-ningen øker isolert sett kostnadene i Tine Råvaremed om lag 5 øre per liter og hos Q-Meieriene medom lag 4 øre per liter. Dette vil isolert sett gi redusertmelkepris til bonde. Målprisen for melk økes derformed 5 øre, men uten at det regnes inntektseffekt avmålprisøkningen. På denne måten vil melkeprodu-sentene samlet komme uendret ut, og endringen vilikke påvirke rammen for jordbruksoppgjøret.

LMD vil gjøre det særskilte distribusjonstilskud-det som Q-Meieriene i dag mottar, selskapsnøytraltfra 1. juli 2016. Det særskilte distribusjonstilskuddetskal kun gå til produkter i prisgruppen for ikkesmakstilsatte flytende produkter og biproduktgrup-pen for kremfløteprodukter. Departementet viderefø-rer taket på 100 millioner liter per aktør (jf. vedlagtebrev av 31. mai 2016).

2. Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t , E l s e - M a y B o t t e n , I n g r i dH e g g ø , O d d O m l a n d o g K n u t S t o r b e r g e t ,f r a H ø y r e , F r a n k B a k k e - J e n s e n , I n g u n nF o s s , G u n n a r G u n d e r s e n o g O v eT r e l l e v i k , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S i v e r tB j ø r n s t a d , O s k a r J . G r i m s t a d o gM o r t e n Ø r s a l J o h a n s e n , f r a K r i s t e l i g

F o l k e p a r t i , L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l , f r aS e n t e r p a r t i e t , l e d e r e n G e i r P o l l e s t a d ,f r a V e n s t r e , P å l F a r s t a d , o g f r a S o s i a -l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , T o r g e i r K n a gF y l k e s n e s , viser til sluttprotokollen fra forhand-lingene mellom Staten og Norges Bondelag om jord-bruksoppgjøret 2016–2017, som ble inngått 15. mai2016, etter at Bonde- og Småbrukerlaget brøt for-handlingene, samt brev fra Landbruks- og matdepar-tementet datert 31. mai 2016 hvor det vises til en feili proposisjonen på side 122. Det skal stå: «Departe-mentet viderefører taket på 100 millioner liter pr. ak-tør.»

Jordbruksoppgjøret 2016 gjelder bevilgningerover kap. 1150 for kalenderåret 2017 og omdispone-ringer innenfor vedtatt budsjett for 2016. Videre om-fatter oppgjøret målpriser for perioden 1. juli 2016 til30. juni 2017 og enkelte andre bestemmelser. Ram-me for årets avtale er på 350 mill. kroner. Endring avmålpriser, 190 mill. kroner, endret bevilgning i 2017på 100 mill. kroner, overførte midler fra 2015 ogendret verdi på jordbruksfradraget på 4 mill. kroner.

Det mest sentrale politiske grunnlaget for for-handlingene er regjeringens politiske plattform, Stor-tingets behandling av kap. 1150 og 4150 Til gjen-nomføring av jordbruksavtalen m.m. i Innst. 285 S(2013–2014), Innst. 385 S (2014–2015) og avtalenmellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av28. mai 2014.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,er tilfreds med at Bondelaget og staten kom til enig-het i årets jordbruksoppgjør.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , ser det som viktig at organisasjo-nene i landbruket hvert år kan forhandle med statenom viktige rammebetingelser for næringen, utenomden ordinære budsjettprosessen på høsten. Forhand-lingsinstituttet tjener både landbruket og forbruker-ne, og d e t t e f l e r t a l l e t vil derfor hegne om dette.

D e t t e f l e r t a l l e t ønsker et sterkt norsk land-bruk, og ser det som viktig å øke matproduksjonenbasert på norske ressurser. For at landbrukspolitikkenskal legge til rette for en god klimaprofil, er det viktigå øke matproduksjonen basert på norske ressurser.

K o m i t e e n viser til Stortingets behandling avjordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2015–2016))og de føringer for jordbrukspolitikken som er lagtder.

K o m i t e e n peker på at rammen for oppgjøretlegger grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på

Innst. 412 S – 2015–2016 13

3,1 pst. fra 2016 til 2017, tilsvarende 10 700 kronerper årsverk. Økningene i målpriser vil få inntektsef-fekt fra 1. juli 2016. Forutsatt at prisøkningen reali-seres fullt ut, vil inntekten i 2016 øke med vel 1 pst.i 2016 og ytterligere knapt 2 pst. i 2017.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at avtalen leg-ger til rette for en inntektsvekst per årsverk på 18 3/4pst. fra 2014 til 2017, eller i underkant av 6 pst. perår.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at vridningene i til-skuddsordningene for å stimulere til økt matproduk-sjon og mer effektiv gårdsdrift fra 2014 og 2015 leg-ges til grunn også for årets avtale. Dette gir forutsig-barhet for landbruket, og legger til rette for at bøndersom vil satse og investere i norsk landbruk og norskmatproduksjon gjennom denne avtalen fortsatt fårgode muligheter til det. D i s s e m e d l e m m e rpeker på at vridningene i tilskuddene fra areal til pro-duksjon så langt har vært vellykket. Der det tidligerevar underskudd på lammekjøtt, er vi nå selvforsynte.Dette viser at bøndene responderer godt på juste-ringer i tilskudd, og d i s s e m e d l e m m e r regnermed at underdekningen av norsk storfekjøtt fremovervil bli mindre når kvalitetstilskuddet for storfekjøttklasse O+ nå nær dobles.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , peker videre på at deter stor optimisme og investeringslyst i norsk jord-bruk. Det er derfor viktig, ikke minst for rekrutte-ringen til næringen, at det er mulig for den enkeltebonde å modernisere og videreutvikle alle bruks-typer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at det derfor er sattav 575 mill. kroner til investeringsstøtte i jordbruket.Samtidig peker d i s s e m e d l e m m e r på at regje-ringens vridning i tilskuddene og endringer i enkelteøvre kvotegrenser legger til rette for større grad avutnyttelse av stordriftsfordeler i produksjonen. Sam-tidig er strukturdifferensieringen i tilskuddene opp-rettholdt, noe som innebærer at støttenivået er rela-tivt sett høyere for mindre produsenter. Distriktsdif-ferensieringen i tilskuddene er også opprettholdt.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning atinnretningen på regjeringens landbrukspolitikk somen følge av dette stimulerer til nødvendig teknologiskutvikling og investeringer i gårdsdriften, og gjennom

det legger til rette for økt matproduksjon for bådesmå og store bruk over hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r peker i denne sammen-heng også på at regjeringen i Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål –Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte nærin-gar, fremmer en rekke tiltak som legger til rette for atden enkelte bonde bedre kan utnytte gårdens samlederessurser i sin virksomhet. D i s s e m e d l e m m e runderstreker at regjeringens samlede landbrukspoli-tikk gir både store og små bruk over hele landet godemuligheter for fremtiden.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , peker på at Norge eret gressland med gode forhold for å ha sau og storfesom kan hente mye av fôret selv på beite. Årets jord-bruksavtale styrker tilskuddet til beiting i utmarkbåde for sau og storfe for å utnytte norske gressres-surser bedre, og f l e r t a l l e t peker på at regjeringeni sitt tilbud økte dette tilskuddet til dels betydelig merenn det bondeorganisasjonene selv krevde i forbin-delse med jordbruksavtalen. Det betyr en styrking avdistriktslandbruket, bedre dyrevelferd og at kultur-landskapet blir holdt i hevd.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener regjeringen i for litengrad har vektlagt Stortingets forventning om øktnorsk matproduksjon med grunnlag i norske ressur-ser. D i s s e m e d l e m m e r ønsker en tydeligereprioritering av bruk av gress- og beiteressursen.

K o m i t e e n merker seg at partene er enige omenkelte omdisponeringer innenfor budsjett for 2016.17,6 mill. kroner disponeres til økt prisnedskriving tilnorsk korn og 3,8 mill. kroner disponeres til tilskuddtil matkorn fra 1 juli 2016. 3,3 mill. kroner til øktprisnedskriving til RÅK-industrien og 21,7 mill. kro-ner tilføres Landbrukets utviklingsfond. Som følgeav redusert utbetalingsprognose for rentestøtteord-ningen med 30 mill. kroner og redusert tilskudds-ramme fra LUF med 25 mill. kroner er partene enigeom å redusere bevilgningene til Landbruketsutviklingsfond for 2017 med 55 mill. kroner. Som etinvesterings- og rekrutteringstiltak økes bevilg-ningen til investering og bedriftsutvikling i land-bruket (IBU-midler) med 26,5 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at de strukturgrepsom ble foretatt i 2014 fortsatt er gjeldende. D i s s em e d l e m m e r viser til at det er behov for å bedre

14 Innst. 412 S – 2015–2016

økonomien særlig på små og mellomstore bruk. Der-som inntektsveksten per årsverk år for år vokser mestpå de store brukene så vil det føre til at for mangesmå og mellomstore bruk forsvinner. Dette er ufore-nelig med de mål som Stortinget har satt for land-brukspolitikken.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at, til tross forat regjeringen har vært opptatt av antall forenklings-tiltak, kan regjeringen ikke dokumentere at denenkelte bonde har spart tid på disse tiltakene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenhar varslet at den vil legge frem en stortingsmeldingom landbruket. D i s s e m e d l e m m e r vil under-streke at det overordnede målet for en slik meldingmå være å øke norsk matproduksjon med grunnlag inorske ressurser. D i s s e m e d l e m m e r mener atmeldingen må ta utgangspunkt i at vi skal ha et land-bruk i hele landet der det er rom for både små,mellomstore og store bruk. D i s s e m e d l e m m e rmener at videre strukturrasjonalisering i matproduk-sjonen ikke vil være forenelig med de målene somStortinget har satt for norsk landbruk, og mener detmå være et mål i meldingen å holde antallet bønder iNorge på om lag dagens nivå.

ProduksjonsmålK o m i t e e n understreker at jordbrukets vik-

tigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn tilberedskap, ressursutnytting, verdiskaping, syssel-setting og klimahensyn er det viktig at norsk jord-bruk produserer de matvarene som det er naturlig åprodusere i Norge, og i et omfang som kan dekkeinnenlands etterspørsel og lønnsom eksport.

K o m i t e e n har merket seg at avtalepartene, forå stimulere til økt økologisk produksjon, øker satsenefor økologisk husdyrproduksjon og for arealer sombrukes til å dyrke økologiske grønnsaker, frukt, bærog poteter. Det skal gjennomføres en evaluering avmidlene til generisk markedsføring av økologiskmat.

K o m i t e e n merker seg at Landbruksdirektora-tet frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 skal gjøre envurdering av virkning, mulig innretning og forvalt-ningskostnader knyttet til å innføre pristilskudd tiløkologisk frukt, bær og grønnsaker, med intensjonom å innføre en slik ordning for 2018.

K o m i t e e n viser til at det stimuleres til øktkornproduksjon, særlig i de områder av landet somhar gode naturgitte forhold for produksjon av mat-korn. Målprisene på korn økes tilsvarende en øktbruttoinntekt på 75 mill. kroner. Målprisen for mat-hvete økes med 9 øre per kg. Rug holdes uendret.Sammen med prisnedskriving på 2,5 øre for norskkorn og en økning i tilskudd til matkorn på 4 øre perkg økes prisen på råvarer til matmel med 2 øre per kg.Målprisen på bygg og havre økes med hhv. 7 og 6 øre

per kg. Det anslås at råvarer til kraftfôr vil øke med3 øre per kg. Satsene i arealtilskuddet for korn i sone1–4 økes med 13 kroner per dekar. Arealtilskuddet tilgrovfôr reduseres med 35 kroner per dekar i sone1 og 5 kroner per dekar i sone 3 og 4. Kulturland-skapstilskuddet til alt areal reduseres med 13 kronerper dekar.

K o m i t e e n viser til at for å styrke økonomienpå små og store bruk med sau, økes tilskuddet til sauover ett år med 27,6 mill. kroner. Satsen økes med 40kroner for de første 100 sauene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntattmedlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker segat målprisen for svinekjøtt økes med 9 øre per kg. Forbedre å balansere markedet reduseres satsene for til-skudd for avls- og slaktegris, tilsvarende 10 mill. kro-ner og distriktstilskudd for egg reduseres med 20 øreper kg for Vestlandet og 45 øre per kg for NordNorge.

K o m i t e e n merker seg at avtalepartene harprioritert produksjoner med markedspotensial, ogstøtter at det satses på å øke norsk storfekjøttproduk-sjon.

K o m i t e e n merker seg økningen i kvalitetstil-skuddet og utformingen av dette, og at tilskudd tilbeiting i utmark økes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at storfekjøttproduksjon eren langsiktig produksjon. F l e r t a l l e t understrekerat behovet for økt bygningskapasitet i næringen måfølges opp med tilstrekkelig tilgang på investerings-virkemidler i årene framover.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at maksimaldagsats for tilskudd til avløsing ved sykdom og fød-sel mv. økes med 30 kroner, som krever en økt be-vilgning på 3,4 mill. kroner.

D e t t e f l e r t a l l e t merker seg at distriktstil-skuddene for frukt, bær og veksthusgrønnsaker økesinnenfor en ramme på 3,3 mill. kroner og at Land-bruksdirektoratet får i oppdrag å vurdere dagens be-stemmelser om tilskuddsgrunnlag fram mot jord-bruksoppgjøret i 2017. Avrenspris for poteter settestil 40 øre per kg. Partene foretar en gjennomgang avpriskurven for potet, med sikte på å legge til rette forlenger sesong for norsk vare.

D e t t e f l e r t a l l e t merker seg at partene erenige om at søknadsfristene for produksjonstilskudder 15. mars og 15. oktober og er absolutte, men at detskal være mulig å endre innsendt søknad i 14 dager

Innst. 412 S – 2015–2016 15

etter søknadsfristen uten at det får økonomiskekonsekvenser for søker. Informasjon til næringen,kommuner og fylkesmenn om det nye forvaltnings-systemet er særdeles viktig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at helelandet må tas i bruk for å nå målet om å øke matpro-duksjonen basert på norske ressurser. Det at impor-terte kraftfôrråvarer øker er bekymringsfullt, ogd i s s e m e d l e m m e r har også merket seg at korn-produksjonen er redusert med over 20 pst. de siste tiårene, fram til 2014. Denne utviklingen må snus.D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at kornøkono-mien bør prioriteres i fremtidige jordbruksoppgjør.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at andelennorske råvarer i kraftfôret økte med 9 prosentpoengfra 2014 til 2015, fra 46 pst. til 55 pst. Norskprodu-sert andel av karbohydratene i kraftfôret økte fra 61pst. til 73 pst.

F l e r t a l l e t har merket seg at tilgangen av norskkorn i sesongen 2015–2016 er den høyeste produk-sjonen siden 2004, og 26 pst. høyere enn gjennom-snittet for perioden 2010–2014. Gunstige værforholdi 2015 bidro til at kornavlingene per dekar i 2015 varde høyeste noen gang, og den 6. største totale kornav-lingen noen gang.

F l e r t a l l e t viser til at partene i jordbruksav-talen er enige om å stimulere til økt kornproduksjon,særlig i de områder av landet som har gode naturgitteforhold for produksjon av matkorn.

K o m i t e e n mener at for at vi i fremtiden skalkunne produsere norsk mat som forbrukerne etter-spør, må vi sikre et sterkt jordvern. Matjorda er enviktig nasjonal ressurs, som er begrenset. Under 3pst. av Norges totale areal er dyrket jord, og kun 1,3pst. egner seg til dyrking av korn. Derfor er det viktigå ta vare på mest mulig matjord dersom vi skal nåmålene om økt norsk matproduksjon. K o m i t e e nser det derfor som viktig at Stortinget høsten 2015samlet seg om ambisiøse mål for jordvernet, i forbin-delse med behandlingen av jordvernstrategien(jf. Innst. 565 (2015–2016)).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at næringskomiteen dasamlet seg om at det årlige målet for omdisponeringav dyrket mark skulle settes til maks 4 000 dekarinnen 2020. Stortinget ba om at regjeringen i revidert

nasjonalbudsjett for 2016 skulle komme med posi-tive virkemidler for kommunene som vil gjøre detenklere å unngå utbygging av dyrket mark. F l e r -t a l l e t merker seg at dette ikke er fulgt opp i tilstrek-kelig grad fra regjeringens side.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser at regjeringen i revi-dert nasjonalbudsjett for 2016 varslet flere virkemid-ler tilknyttet jordvern. Blant annet viste regjeringentil at jordvern vil bli omtalt i forbindelse med Nasjo-nal transportplan, og det er startet et arbeid med siktepå å forbedre kartleggingen av jordbruksarealene.D i s s e m e d l e m m e r viser til at omdisponeringenav dyrka jord har hatt en fallende tendens. I 2014 ble5 710 dekar omdisponert. Til sammenligning ble deti årene 2004–2013 i gjennomsnitt omdisponert 7 600dekar årlig. I åtte av disse årene med rød-grønn regje-ring. D i s s e m e d l e m m e r er glade for at godkjentnydyrket areal fortsatt ligger på et høyt nivå, og merenn dobbelt så mye som det som er omdisponert, med16 846 dekar i 2015 og 18 572 dekar i 2014.

For å nå målet om økt matproduksjon må helelandet tas i bruk. K o m i t e e n understreker betyd-ningen av at vi gjennom differensierte virkemidlerbidrar til lønnsom matproduksjon i marginale om-råder, samtidig som det legges til rette for volumpro-duksjon som sikrer næringsmiddelindustrien tilgangpå råvarer av høy kvalitet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til de særskiltemarkedsmulighetene innenfor produksjonene korn,storfekjøtt og grønt. D i s s e m e d l e m m e r under-streker at tilskuddssystemet for storfekjøttproduk-sjon utformes slik at det stimuleres til produksjonbåde i ammekubesetninger og i kombinasjonen kjøtt-og melkeproduksjon. Økonomien i korn- og grønt-produksjon må bedres for å stimulere til økt produk-sjon.

K o m i t e e n viser til innstillingen om fjoråretsjordbruksoppgjør, jf. Innst. 385 S (2014–2015), deren samlet næringskomité slo fast at det må opprett-holdes en differensiering i virkemidlene, for å leggetil rette for en variert bruksstruktur og sikre bærekraf-tig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i har merket seg at det i jord-bruksoppgjøret for 2014 kom en dreining i tilskud-dene til fordel for større bruk, noe som har ført til at

16 Innst. 412 S – 2015–2016

inntektsavstanden mellom små og mellomstore brukhar økt.

D i s s e m e d l e m m e r har vært bekymret fordenne utviklingen, men har merket seg at flertallet iStortinget – Høyre, Fremskrittspartiet, KristeligFolkeparti og Venstre – har støttet opp om dennekursendringen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n -t e r p a r t i e t o g V e n s t r e ser det som positivt atdet i årets avtale er bevegelse i retning av å styrke desmå og mellomstore brukene, og at den økte budsjett-støtten i stor grad innrettes mot å bedre lønnsomhetenog driftsgrunnlaget for de små og mellomstore bru-kene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , ser det som viktig å styrke diffe-rensieringen av virkemidlene, slik at en oppretthol-der en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftigproduksjon på jordbruksarealer over hele landet, itråd med Stortingets uttrykte målsettinger. F l e r -t a l l e t ser det som viktig at den strukturelle inn-retningen i virkemidlene må utformes for å legge tilrette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser.

InntektsmålK o m i t e e n legger til grunn at utøverne i jord-

bruket skal ha reelle muligheter til samme inntektsut-vikling som andre i samfunnet. For å sikre rekrutte-ring og inntektsmulighetene for dem som bruker heleeller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, erdet viktig å redusere inntektsgapet mellom jord-bruket og andre i samfunnet.

K o m i t e e n mener det er avgjørende at utøvernei landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling ogsosiale vilkår på linje med andre grupper, slik Stor-tinget har forutsatt.

K o m i t e e n peker også på at bøndene som selv-stendige næringsdrivende selv kan påvirke sin inn-tektsutvikling, blant annet gjennom investeringer deforetar i egen gård og hvordan de legger opp til å ut-nytte gårdens ressurser.

K o m i t e e n ber regjeringen om å drøfte inn-tektsmålet i jordbruket i den varslede jordbruksmel-dingen til Stortinget.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , legger vekt på at avta-len har en innretning som vil bidra til en balansertinntektsutvikling i næringen ved at budsjettmidlene

fordeles med en strukturprofil som jevner ut inn-tektsmulighetene for små og mellomstore bruk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i ser det som viktig å bedrelønnsomheten i landbruket, og redusere inntekts-gapet mellom landbruket og sammenlignbare grup-per. Det vises til innstillingen fra jordbruksoppgjøretfor 2015, jf. Innst 385 S (2014–2015), der en samletkomité slo fast følgende:

«Komiteen er enige om å sikre en hensiktsmessigbruk av statlige overføringer, redusere kostnads-nivået og gi bonden nye og bedre inntektsmulig-heter.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at stateni sitt tilbud la opp til å kutte i budsjettstøtten til land-bruket med 70 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e rser det som et steg i riktig retning at den fremfor-handlede avtalen gir en økning på 100 mill. kroner ibudsjettmidler, og at budsjettmidlene i stor grad mål-rettes for å bedre inntektsmuligheter for små ogmellomstore bruk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i ønsker økt rekruttering tillandbruket, og da er det viktig med konkurransedyk-tige inntektsmuligheter. Aktørene i landbruket liggeretter andre grupper inntektsmessig, og jordbruksopp-gjør endrer ikke på dette. For at de landbrukspolitiskemålene skal nås, mener d i s s e m e d l e m m e r atinntektsgapet mellom jordbruket og andre yrkes-grupper i samfunnet må reduseres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til at årets jordbruksoppgjør vil gjøre at inntekts-forskjellene mellom landbruket og andre grupper viløke. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at økningenei budsjettmidler til jordbruket de tre siste årene er øktmed 145 mill. kroner. Til sammenligning var øk-ningen i budsjettmidler over jordbruksavtalen de tresiste årene under regjeringen Stoltenberg II på over 1mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at bon-dens mulighet for økt inntekt er det viktigste tiltaketfor å nå de landbrukspolitiske målene. Stortingsfler-tallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kriste-lig Folkeparti og Venstre har definert prosentvis likinntektsvekst som andre grupper som gjeldende inn-tektsmål. Dette vil år for år øke inntektsforskjellene.

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at det ernødvendig å definere et nytt inntektsmål for jordbru-ket, som vil bidra til å redusere inntektsforskjellene

Innst. 412 S – 2015–2016 17

og å nå målene som Stortinget har satt for norsk mat-produksjon. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor fore-slå følgende inntektsmål for jordbruket og fremmerfølgende forslag:

«Inntektsmålet for jordbruket er å redusere, ogover tid fjerne, inntektsforskjellene mellom jordbru-ket og andre yrkesgrupper i samfunnet målt i kronerper årsverk.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t har merket seg at den rød-grønne regjeringen hadde som inntektsmål å «sikreutøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosialevilkår på linje med andre grupper», jf. Meld. St. 9(2011–2012).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til at det er et stort investeringsbehov i landbruket.Det er derfor nødvendig å etablere en investerings-pakke for landbruket utenfor rammen av jordbruks-oppgjøret. Det er særlig behov for å stimulere til in-vesteringer som bygger opp under familiejordbruket.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i stats-budsjettet for 2017 etableres en investeringspakkefor landbruket særlig rettet mot investeringer på småog mellomstore bruk.»

K o m i t e e n viser til at jordbruket er primærled-det i en komplett norsk verdikjede fram til forbruker.I mange lokalsamfunn er den totale sysselsettings-effekten og verdiskapingen den står for, viktig. Mat-industrien må sikres konkurransedyktige og forutsig-bare rammebetingelser, og det må legges til rette forøkt foredling av råvarer fra norsk landbruk.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , mener at det i forbindelse med ut-fasing av eksportstøtte innen 2020 må iverksetteskompenserende tiltak, i tråd med Stortingets signa-ler.

Klima og miljøK o m i t e e n er enig i at jordbrukets viktigste

oppgave i klimasammenheng er å redusere utslippe-ne per produserte enhet, øke opptaket og tilpasse pro-duksjonen til et klima i endring.

K o m i t e e n merker seg at det nedsettes et ut-valg som skal se nærmere på hvordan jordbruketssamlede utslippsregnskap kan videreutvikles og syn-

liggjøres bedre, og som grunnlag for kunnskaps-baserte tiltak. I klimaarbeidet prioriteres videre inn-sats inn mot forskning, utredning og rådgivning.K o m i t e e n registrerer at ordningen med tilskudd tildrenering videreføres med uendrede satser, og atmidler til handlingsplan for bærekraftig bruk av plan-tevernmidler prioriteres til jordbruksformål.

K o m i t e e n merker seg at norsk jordbruk har etklimagassavtrykk, men likevel at det er blant verdensreneste.

K o m i t e e n ser det som viktig at landbruket bi-drar til å nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss,og er kjent med at jordbrukets viktigste oppgave iklimasammenheng er å redusere utslippene pr. pro-dusert enhet, øke CO2-opptaket og tilpasse produk-sjonen til et klima i endring. K o m i t e e n ser det sompositivt at næringen aktivt arbeider med dette, og erkjent med at næringen har satt seg som mål at land-bruket skal være fossilfritt innen 2030, og arbeidermed tiltak for klimasmart matproduksjon. K o m i -t e e n viser til klimarapporten fra det partssammen-satte utvalget bestående av Klima- og miljødeparte-mentet, Landbruks- og matdepartementet, Skogeier-forbundet, Bondelaget, Norsk Bonde- og Småbrukar-lag og Miljøstiftelsen Zero la fram tidligere i år, somviser til at norsk landbruk har potensial for å kutte 20pst. av utslippene, samtidig som produksjonen opp-rettholdes. K o m i t e e n mener arbeidet med å redu-sere klimautslipp fra norsk matproduksjon må prio-riteres samtidig som målet om økt matproduksjonmed intensjon om økt selvforsyning ivaretas. Detmå også lønne seg å investere i klimasmartedriftsmetoder, og virkemidlene må innrettes for åstimulere til dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , mener at dagens kanaliseringspoli-tikk er klimasmart, og ser det som viktig at den geo-grafiske produksjonsfordeling videreføres. Det måsikres at melkeproduksjonen ikke flyttes til arealerder man tradisjonelt har dyrka korn. Bare slik utnyt-ter vi det norske arealet til matproduksjon, og sikrermest mulig bærekraftig og miljøvennlig produksjon.F l e r t a l l e t har også merket seg at effektiv melke-produksjon, med produksjon av kjøtt og melk i kom-binasjon, gir redusert klimamessig fotavtrykk.

F l e r t a l l e t mener arbeidet med å redusereklimautslipp fra norsk matproduksjon må prioriteres,samtidig som målet om økt matproduksjon medintensjon om økt selvforsyning ivaretas. Virkemid-lene må utformes slik at næringsutøverne gis tilstrek-kelig ansporing til å investere i klimaeffektiv ogklimatilpasset drift. Et mangfold av bruk er viktig forå møte klimaendringene. Økt drenering er sentralt for

18 Innst. 412 S – 2015–2016

å øke matproduksjonen og redusere klimautslippene,og virkemidlene må innrettes slik at dreneringsakti-viteten forsterkes. For å lette finansieringen avinvesteringer i klimatiltak bør det vurderes en fonds-ordning med skattefordel etter modell av skogfonds-ordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i har merket seg at regjeringenverken i tilbud eller i Prop. 133 S (2015–2016) hartatt hensyn til at et flertall på Stortinget har uttalt segkritisk til en ordning med utsiktsrydding på Vestlan-det. D i s s e m e d l e m m e r vil igjen understreke atselv om en slik ordning isolert sett er positiv, så måden finansieres på andre måter enn over jordbruksav-talen.

D i s s e m e d l e m m e r mener det viktigsteklimatiltaket norsk landbruk kan bidra med, er å økematproduksjonen med grunnlag i norske ressurser.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at jordbruksoppgjøret er re-gjeringens viktigste mulighet til positiv styring ogpåvirkning av en sektor som er avgjørende for lan-dets beredskap og sikkerhet. Norge er et karrig land,vi har et tøft klima. Det krever av oss som er valgt tilå styre landet at vi tar i bruk de virkemidlene som ernødvendige for å sikre matproduksjon der det er mu-lig, over hele landet. Oppdraget handler ikke ommorgendagen, neste uke, eller den stortingsperiodenvi er i, vårt oppdrag har et perspektiv utover genera-sjonene.

D e t t e m e d l e m mener at Norge skal selge tilog kjøpe mat fra andre land, men økende kraftfôrim-port er ikke sjølberging, det er bruk av jord i andreland. Det øker avhengigheten av forhold i andre landog verdensdeler, forhold som raskt kan endres. Stor-tinget har et sterkt ansvar for å sikre matberedskapenfor våre innbyggere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r -t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i viser til at fullgod utnyttelse av det norskejordbrukspotensialet gjør at man ikke kan drive godjordbrukspolitikk uten å styrke de mellomstore ogmindre brukene. Vi må satse på disse brukene, fordidet er der vi samlet sett har de store jordarealene.Driftsforholdene er slik i Norge at hvis vi skal lykkes,må vi satse på kvalitet, ren mat, økologi og en bære-kraftig og ikke minst dyrevennlig produksjon.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener jordbruksoppgjøret ikke bi-drar til å oppfylle disse grunnleggende forhold, og

foreslår derfor å sende oppgjøret som helhet tilbaketil regjeringen. Det kan ikke være sånn at når regje-ringens jordbrukspolitikk drar Norge i feil retning, såsitter Stortinget stille, under dekke av at forhand-lingsinstituttet må bevares. D e t t e m e d l e m meneren slik handlemåte er en blankofullmakt for en poli-tikk som skader nasjonens interesser. Når regjerin-gen er uvillig til å drive god politikk, må Stortinget tastyringen.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Prop. 133 S (2015–2016) Jordbruksoppgjøret2016 m.m. sendes tilbake til regjeringen.»

D e t t e m e d l e m viser til den negative utvik-lingen i aktivt jordbruksareal. Det er d e t t e m e d -l e m s mål å utnytte de ressursene naturen har gittoss. For å gjennomføre en rettferdig, miljøvennlig ogfremtidsrettet politikk må regjeringen levere noevesentlig bedre enn det forslaget Stortinget behandlernå.

På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e mfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlede nye forhand-linger med jordbrukets organisasjoner og legge framet nytt tilbud i samsvar med følgende prinsipper:– Matproduksjon er en samfunnsoppgave.– Økt kunnskap om klimaendringene og konse-

kvenser for framtidig matvaresituasjon globaltog nasjonalt krever utforming av ny landbruks-politikk basert på prinsippet om matsuverenitet,bevaring og bruk av tilgjengelig matjord og mat-produksjon basert på egne ressurser.

– Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge. Dette be-tyr at jorda må dyrkes der den ligger, gjennomdrift av små og store bruk, og at det jobbes mål-rettet for å bruke mer areal.

– Jordbrukspolitikken må i sum legge til rette for atdet blir lønnsomt for bonden å øke produksjon pånorske ressurser.

– Kraftfôrprisen må økes, dette må inkludere enmer rettferdig tilskuddsordning, ikke lav kraft-fôrpris og økt tilskudd til volum.

– Inntektsgapet på første årsverk skal tettes for alleproduksjoner.

– Omlegging mot mer økologisk produksjon, slikat målet om 15 pst. økologisk forbruk og jord-bruksareal kan nås innen 2020.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til at det i perioden 1999 til 2015 er registrert enreduksjon i det totale jordbruksareal på 537 000dekar (5,2 pst.). Reduksjonen i fulldyrka jordbruks-areal er særlig sterk i Telemark, Agder, vestlands-

Innst. 412 S – 2015–2016 19

fylkene (over 20 pst. i Hordaland) og Troms. Det eren målsetting å øke norsk matproduksjon, i hovedsakpå norske ressurser.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at det er ensvært viktig målsetting å snu den negative arealutvik-lingen. Dersom en skal lykkes med det, må det ut-vikles nye målrettede virkemidler.

D i s s e m e d l e m m e r mener at innføring av etdriftsvansketilskudd ved jordbruksforhandlingene2018 er en treffsikker ordning for å motvirke arealav-gang, gjengroing og redusert biologisk mangfold påbruk med vanskelige driftsforhold. Driftsvansketil-skuddet skal kompensere for bratthet, skiftestørrelseog uhensiktsmessig utforming. På denne bakgrunnfremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre etdriftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at hovedavtalen for jord-bruket regulerer, blant annet, hvordan forhandlinge-ne skal gjennomføres. § 1-4 regulerer uenighet mel-lom organisasjonene, og hvor staten da «skal ta un-derhåndskontakt med hver av organisasjonene for åfinne grunnlag for en felles opptreden fra deres side.Kontakten skal bygge på prinsippet om at staten skalvære nøytral i forhold til de to organisasjonene».D e t t e m e d l e m vil understreke at «disiplinering»av én eller begge organisasjoner ikke er statens opp-gave, og forutsetter at slikt ikke vil finne sted i frem-tiden.

Ny målstrukturK o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k

V e n s t r e p a r t i mener at dagens målstruktur fornorsk jordbrukspolitikk ikke i tilstrekkelig grad erkonkretisert gjennom målbare delmål. Målstruktureninneholder heller ikke en klar prioritering av del-målene. D e t t e m e d l e m mener det er nødvendig åoperasjonalisere de overordnede jordbrukspolitiskemålene nærmere, inkludert delmål, gjennom merkonkrete, avgrensede og etterprøvbare mål som skalgi grunnlag for styring og resultatmåling. D e t t em e d l e m ber regjeringen om å klargjøre hovedmålog delmål for jordbrukspolitikken samt å foreta enprioritering mellom målene og komme tilbake tilStortinget med slike mål høsten 2016, og fremmer pådenne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stor-tinget en sterkere operasjonalisering av veien mot delangsiktige målene for landbrukspolitikken, gjennomen ny struktur for mer konkrete, avgrensede og etter-prøvbare delmål.»

Sikre mangfold, bruksstrukturK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -

p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i me-ner at differensieringen i virkemidlene må styrkes,slik at en variert bruksstruktur opprettholdes og atbærekraftig produksjon sikres på jordbruksarealene ihele landet. Den strukturelle innretningen i virkemid-lene må utformes slik at lønnsomheten ivaretas foralle bruksstørrelser.

Investeringsbehov i næringenK o m i t e e n ser det som viktig å legge til rette

for økte investeringer i landbruket og vil styrke kapi-taltilgangen og investeringsvirkemidlene for norsklandbruk.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , mener det er store investerings-behov i jordbruket knyttet til å kunne øke matproduk-sjonen, videreutvikle velferden for folk og dyr, samttilrettelegge for nødvendige klimatiltak. Næringa måsikres gode investeringsordninger gjennom investe-ringsvirkemidler og målrettede skatteendringer.Investeringstilskuddene må utformes slik at mang-foldet av bruk opprettholdes, og slik at produksjonentilpasses brukenes arealgrunnlag. Investeringer ilandbruket gir store ringvirkningseffekter og vilskape vekst og sysselsetting i hele landet.

LøsdriftskravetK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er enigi at kravet om løsdrift først trer i kraft fra 1. januar2034.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i støtter ikkekravet om at løsdrift utsettes til 2034. Løsdriftskravethar vært kjent siden St.meld. nr. 12 (2002–2003) omdyrehold og dyrevelferd. Samtlige norske melke-bønder har fått minst 20 år på å legge om driften, ogmange aktører har allerede bygget nye løsdriftsfjøs.D i s s e m e d l e m m e r mener at en utsettelse av løs-driftskravet vil være urimelig overfor de bøndenesom har innrettet seg etter gjeldende regelverk og på-tatt seg store lån for å bygge om eller bygge nytt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Landbruks-departementets arbeidsgruppe om storfehold i 2008konkluderte med at løsdrift gir bedre dyrevelferd:

«Arbeidsgruppa er enig om at løsdrift totalt settgir bedre grunnlag for dyrevelferd enn båsfjøs. Løs-drift gir, i motsetning til båsfjøs, dyra adgang til mo-

20 Innst. 412 S – 2015–2016

sjon og fri bevegelse, utøvelse av naturlig adferd ogsosial samhandling med andre dyr.»

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning atgod dyrevelferdspolitikk bør prioriteres, ikke trene-res.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det følger medsærskilte investeringsbehov for å imøtekomme kra-vet om løsdrift i storfehold, særlig for små og mel-lomstore bruk. D i s s e m e d l e m m e r mener derforat investeringsvirkemidlene må økes og innrettes slikat investeringene skjer i samsvar med ressursgrunn-laget.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i merker seg at regjeringen går innfor at løsdriftskravet skal gjelde fra 2034, og at detskal utformes kompenserende tiltak for å ivareta hen-synet til dyrevelferd i overgangsperioden. D e t t em e d l e m mener denne utsettelsen burde vært unn-gått. D e t t e m e d l e m forutsetter at tiltakene utfor-mes i nært samarbeid mellom faglagene og relevantefagmiljø.

PrisutjevningsordningenK o m i t e e n viser til Stortingets tidligere vedtak,

og støtter at en begynner utfasingen av eksportsubsi-dier for ost, og at de frigjorte midlene benyttes til åstyrke konkurransekraften for andre produkter.

K o m i t e e n ønsker at dagens sats på 50 øre perliter i distribusjonstilskudd videreføres til 2018, daordningen skal evalueres. Det settes ikke noe maksi-mal grense for det totale volumet som kan gå innunder ordningen, men hvis dette overstiger 115millioner liter totalt, begrenses tilskuddssatseninnenfor en samlet økonomisk ramme på 57,5 mill.kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , merker seg videre reduksjonen iinnfraktordningen for melk, og understreker betyd-ningen av denne ordningen for å sikre melkeproduk-sjon over hele landet.

F l e r t a l l e t understreker at avvikling aveksportstøtte vil øke behovet for avsetningen avmelkeprodukter i det norske markedet. Arbeidet medå sikre gode rammevilkår for avsetning av norskmelk må forsterkes.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at en velfun-gerende varekjede forutsetter at det er en viss styrke-

balanse mellom leddene i varekjeden. D e t t e f l e r -t a l l e t er opptatte av at det er effektiv konkurranse ialle ledd i varekjeden, både i matindustrien og i han-delen. I Norge har produsentene hele ansvaret formarkedsbalansen og finansierer selv alle balan-seringstiltak. Produsentsamvirkene står derfor formarkedsbalanseringen. Samvirkets tildelte markeds-regulatorrolle må ikke være konkurransevridende fornoen.

Handelsavtaler K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g

F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at et sterkt im-portvern for landbruksprodukter er en forutsetningfor å kunne opprettholde landbruk over hele landetog øke matproduksjon på norske ressurser. Et fortsattvelfungerende og forutsigbart importvern er avgjø-rende for hele verdikjeden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i me-ner et sterkt importvern for landbruksprodukter er enforutsetning for å kunne ha et landbruk over hele lan-det og for å øke matproduksjonen med grunnlag inorske ressurser. De foreslåtte målprisøkningene ijordbruksavtalen er avhengig av at tollvernet ikkesvekkes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , mener at forhandlingene med EU,de såkalte artikkel 19-forhandlingene, i størst muliggrad må skjerme norsk landbruk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iunderstreker at tollvernet er særlig viktig for de størrebøndene som henter en stor del av inntektene framarkedet.

Bevaringsverdige husdyrraserK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

A r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , mener Norge har et stort ansvar forå ta vare på de bevaringsverdige husdyrrasene.F l e r t a l l e t mener den beste måten å sikre disse påer å sørge for at det er god økonomi for bonden ådrive med denne type produksjon.

Innst. 412 S – 2015–2016 21

3. Forslag fra mindretallForslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstre-parti:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen innføre etdriftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.

Forslag 2Inntektsmålet for jordbruket er å redusere, og

over tid fjerne, inntektsforskjellene mellom jord-bruket og andre yrkesgrupper i samfunnet målt i kro-ner per årsverk.

Forslag 3Stortinget ber regjeringen sørge for at det i stats-

budsjettet for 2017 etableres en investeringspakkefor landbruket særlig rettet mot investeringer på småog mellomstore bruk.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 4

Prop. 133 S (2015–2016) Jordbruksoppgjøret2016 m.m. sendes tilbake til regjeringen.

Forslag 5Stortinget ber regjeringen innlede nye forhand-

linger med jordbrukets organisasjoner og legge framet nytt tilbud i samsvar med følgende prinsipper:– Matproduksjon er en samfunnsoppgave.– Økt kunnskap om klimaendringene og konse-

kvenser for framtidig matvaresituasjon globaltog nasjonalt krever utforming av ny landbruks-politikk basert på prinsippet om matsuverenitet,

bevaring og bruk av tilgjengelig matjord og mat-produksjon basert på egne ressurser.

– Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge. Dette be-tyr at jorda må dyrkes der den ligger, gjennomdrift av små og store bruk, og at det jobbes mål-rettet for å bruke mer areal.

– Jordbrukspolitikken må i sum legge til rette for atdet blir lønnsomt for bonden å øke produksjon pånorske ressurser.

– Kraftfôrprisen må økes, dette må inkludere enmer rettferdig tilskuddsordning, ikke lav kraft-fôrpris og økt tilskudd til volum.

– Inntektsgapet på første årsverk skal tettes for alleproduksjoner.

– Omlegging mot mer økologisk produksjon, slikat målet om 15 pst. økologisk forbruk og jord-bruksareal kan nås innen 2020.

Forslag 6Stortinget ber regjeringen legge frem for Stor-

tinget en sterkere operasjonalisering av veien mot delangsiktige målene for landbrukspolitikken, gjennomen ny struktur for mer konkrete, avgrensede og etter-prøvbare delmål.

4. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding fremmes av samtlige av

komiteens medlemmer, unntatt medlemmet fraSosialistisk Venstreparti.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi-ser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

22 Innst. 412 S – 2015–2016

v e d t a k :

I

I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til det framlagte for-slag til jordbruksoppgjør m.m., herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2017.

Oslo, i næringskomiteen, den 9. juni 2016

Kap. Post Formål Kroner

U t g i f t e r1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50 Fondsavsetninger, ø k e s med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 650 000fra kr 1 203 053 000 til kr 1 224 703 000

70 Markedsregulering, kan overføres, ø k e s med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 964 000fra kr 291 600 000 til kr 297 564 000

73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, ø k e s med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 350 000Fra kr 2 870 180 000 til kr 2 891 530 000

74 Direkte tilskudd, kan overføres, r e d u s e r e s med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 653 000fra kr 8 139 710 000 til kr 8 139 057 000

77 Utviklingstiltak, kan overføres, r e d u s e r e s med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 459 000fra kr 246 880 000 til kr 239 421 000

78 Velferdsordninger, kan overføres, r e d u s e r e s med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 852 000fra kr 1 582 454 000 til kr 1 541 602 000

Geir Pollestad Ingunn Fossleder ordfører

Innst. 412 S – 2015–2016 23

Vedlegg

Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 31. mai 2016

Feil i Prop. 133 S (2015-2016) Det er ein feil i Prop. 133 S (2015-2016). Siste

setning på side 122 i proposisjonen skal lyde:

«Departementet viderefører taket på 100 mill.l i t e r per aktør.»

ww

w.s

tort

inge

t.no

0

7 M

edia

– 0

7.no