Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
l
”3//5%H'\H’~\%§%EF.i%EUS,-‘H’.?%’{U!.’¥WJ5‘.‘?’
Eva Hybertsen Stenberg og Arild Stenberg 9 såååi 79%;
Leirådalsvegen916 åä V7660 Vuku
30.06.2015
Innherred Samkommune
v/enhetsleder landbruk og naturforvaltning
Petter Bjartnes
Klage-avslagpå søknad om omdisponering av dyrkajord til boligtomt-1721/136/1 Lundskin
Vi viser til brev fra Dem datert 08.06.2015, der vår søknad om omdisponering av inntil 1 daa
dyrkajord til tomt for kårbolig på gården Lundskin, gnr. 136, bnr. 1, avslås.
Vi ønsker med dette å klage på avslaget i nevnte brev.
I den forbindelse ønsker vi å komme med følgende presiseringer:
Kommuneplanens arealdelI kommuneplanens arealdel (vedtatt i Verdal kommunestyre april 2011)fremgår bl.a.følgende mål: Det skal tilrettelegges for å styrke bosettingen i grendene.
Med bakgrunn i at boligfelt eller andre boliger ikke er å oppdrive i umiddelbar nærhet tilgården, taler etter vårt syn bosettingshensyn for en omdisponering, i tråd med det
kommunale planverkets mål og strategier.
Driftsgrunnlag
I avslaget fremgår det at hovedbegrunnelsen er at behovet for to generasjoner for å ivareta
produksjon/drift av eiendommen ikke er til stede. Dette er en påstand vi bestrider.
Da Arild nærmer seg pensjonsalder (59 år), og Eva arbeider i helsevesenet, vil det etter vår
vurdering ikke gå mer enn omkring et tiår før vi som drivere vil trenge avlasting med tankepå gårdsarbeidet, spesielt tatti betraktning at begge har arbeid i andre næringer i tillegg.
Dette er, etter vår oppfatning, for lang tid å vente før sønnen tar over. For at man skal værevillig til å investere og satse på et gårdsbruk, bør man få muligheten i ung alder, slik atinvesteringshorisonten blir lengre. Det knytter seg et stort investerings- og
vedlikeholdsbehov til gården, og dette krever ungt pågangsmot og lyst. Ã gyve løs på disseoppgavene når man nærmer segførti år er krevende, både arbeidsmessigog med tanke på
gjeldsbelastning. Eksempelviskrever fjøset på gården et omfattende vedlikeholdsarbeid, slikat det kan brukes ved eventuelt fremtidig husdyrhold, og ikke forringes såpass at det til slutt
må rives. Dette ville være svært trist, med tanke på forrige generasjons innsats på gården.
Investering i nytt fjøs dersom det gamle må rives, vil dessuten medføre oppsetting av fjøs i
en byggestil som dramatisk bryter med tradisjonell byggestil, noe som ville være negativt forbåde gården og samfunnet i segselv, da dette vil bidra til at norsk og trøndersk kulturarvville blitt forringet. Fremtidig husdyrhold er aktuelt, da interessen for dette i nestegenerasjon er til stede. Sønnenvår harjobbet som avløser på en rekke gårder i bygda desiste sju årene, og trives godt med denne typen arbeid. For å idet hele tatt ha muligheten til
å kunne realisere noe slikt, er man for det første avhengig av å komme i gang tidlig. For detandre ville man være avhengig av samarbeid mellom flere generasjoner for å gjennomføredette på en tilstrekkelig god måte.
Alternativet er utsalg eller utleie av gården. Dette er etter vårt syn en svært lite ønskeligløsning. Dette skaper mindre lokal tilhørighet, og en slik trend vil på sikt svekke kommunensønske om å styrke bosettingen og samfunnslivet ute i grendene. Ved utleie kan det i tillegg
stilles spørsmål ved om gårdsarbeidet vil skjøttes tilbørlig omsorg - kontra at nestegenerasjon driver videre på forfedrenes grunnlag. Oppføring av kårbolig er derfor, etter vårtsyn, nødvendig av både rekrutterings- og driftshensyn.
Estetikk
l avslaget beskrives plassering av tomt som «midt i en åker». Denne beskrivelsen bestrider
vi. Tomten er planlagt plassert på et høydedrag, i åkerkanten med bakenforliggende
skogsterreng. Dette for å bevare gårdens egenart og holde det tradisjonelle gårdstunetintakt. Alternative plasseringer på udyrket mark ville påføre gårdstunet et betydelig estetisktap og forringe den tradisjonelle byggestilen gården ellers preges av. Det kan for øvrig legges
til at omliggende kulturlandskap preges av flere enkeltboliger knyttet til åkerareal, og at en
kårbolig som omsøkt, såledesikke vil bryte vesentlig med allerede eksisterendelandskapsbilde.
Kunnskapsoverføring
For å sikre gårdens driftsgrunnlag for fremtidige generasjoner best mulig anser vi detnødvendig med kunnskapsoverføring, både hva gjelder jordbruk og skogsdrift. Ennærhetmellom den avtroppende og påtroppende generasjon er såledeshelt nødvendig for å oppnånettopp dette. Slik kunnskapsoverføring sikrer i tillegg kunnskap om jord ogutmarksressurser opparbeidet i generasjoner - en kompetanse som på sikt vil forsvinne
dersom gården ikke overtas av oppvoksende slekt.
Historikk
Det er ved flere tidligere anledninger blitt jobbet med å få til et kårhus på gården. Forrigegenerasjon jobbet for å nydyrke jord, delvis for å «rettferdiggjøre» bruk av en parsell tilboligtomt. Områder, tidligere preget av blant annet berg i dagen, som nå dyrkes, finnes detflere eksempler på. Utfordringer internt på gården har gang på gang satt en stopper for at
bygging av et hus faktisk har blitt realisert. Vi ser derfor på det som synd at forrige
generasjon har tilrettelagt for, og gjennomført, nydyrking av jord, når nevnte utfordringer
har ført til at et hus ikke allerede er oppført.
Lignende sakerViser til saksnr. 24/13, der Egil og Åse Brenne gis positiv behandling på søknad om fradeling
av tomt til generasjonsbolig. Her regnes behovet for en slik bolig som oppfylt i og med
driften som er på eiendommen, med tilbud om arrangement avforskjellige slag. Detopplyses imidlertid at kun en liten del av jorda brukes av dem selv, mens storparten av
arealet leies bort. Det er ikke husdyr på gården.
Etter vårt syn bør tradisjonell gårdsdrift, der man har et ønske om å drive jorda og skogenselv samt er åpen for fremtidig videreutvikling iform av blant annet husdyrhold, taler vel sågodt for at behovet er oppfylt som en tilleggsnæring lik den som finnes på Steine Østre.
I samme sak omtales jordlovens §12 og Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2013.Dissegjelder vilkår for samtykke til deling. Vi ønsker derfor å trekke fram at det heller ikke ivår sakvil ha betydelig innvirkning på avkastningen eiendommen kan gi. Lundskin har 170,1dekar fulldyrka jord. Ved omdisponering av ett mål til boligformål, der dette arealet somnevnt i søknaden er valgt ut fra erfaringer om utfordrende drift på arealet, mener vi at det er
forsvarlig ut fra hensynet til den avkastingen eiendommen kan gi. l vår sak er det ikke deling
det er snakk om, men det står også opplyst i saken fra Steine Østre at sakenville fått sammebehandling dersom det var kårhus det var søkt om.
Vurderingen av 24/13 peker på bosettingshensyn som positivt i vurderingen. Vi kan ikke seat det er annerledes i vår sak enn i 24/13.
Enannen sakvi ønsker å trekke fram, er kârhuset som er oppført hos Liv og Harald Walberg.
Dette er oppført på dyrket mark, og drifta er den samme som hos oss.
Sistesakvi ønsker å nevne, er det positive vedtaket som ble gitt Kim Solberg påeiendommen Breding Østre. Her har det nylig blitt oppført en «mastu» på dyrket mark.
Behovet for ei mastu på en gård i dag trenger vi ikke å diskutere, men poenget er at det også
her ble tillatt å bruke dyrket mark til annet formål enn nettopp dyrking.
Vår samlede vurdering er at det må være mer samfunnsmessiggunstig å bruke ett mål tilomsøkt løsning, enn at de overnevnte utfordringer ikke blir tatt tak i.
Med bakgrunn i disse momentene hevder vi at Iovbestemmelsens formål ivaretas best av
omsøkte løsning, at behovet for en kårbolig på gården er klart til stede og at fordelene ved
omdisponering av dyrka jord er klart større enn ulempene.
Med hilsen
m/ljftflçatEvaHybertsen Stenberg Ár/ld Stenberg /