Ås har lange tradisjoner for kultivering av jorda og området på Moer har i lengre tid vært benyttet som jordbruksareal. Artsvalgene for det nye anlegget er inspirert av tradisjonellt bruk og fremtidig nytte. Inspirert av filosofien om permakultur ønsket vi å retolke områdets rolle som forsørger av mat til menneskene. Dette inngår også som et ledd i å styrke den økologiske resiliensen i området. Permakulturens filosofi går ut på å dyrke jorda slik at det som lever i et område kan utvikle seg slik at de styrker hverandre. Målet er å ta inn over seg og tilrettelegge for alle livsformene i et område. Vårt fokus for anlegget har vært på mennesket som primærkonsument. Etablering av en matskogshage er en permakulturløsning som oppfordrer til å plante nyttevekster i alle sjikt. Gjenbruk og kompostering av plantematrialer intergreres i skjøtsel og høsting av grønnsaker, frukter og bær blir en viktig del av anleggets bruk.

Inspirasjonskilden til det opprinnelige konseptet “Øy i åpent landskap” var hvordan den eksisterende vegetasjonsøya på Moerjordet står i sammenheng med det åpne landskapet rundt. Ved å etablere flere øyer gjentas og forsterkes spenningen som den eksisterende øya skaper. Et grøntdrag bestående av stedegne arter som kobler sammen øyene skaper rytme og sekvens, samtidig som det forsterker den økologiske resiliensen i området.Vegetasjonsøya som ligger på jordet ved Moertunet representerer et biologisk mangfold og ønsket i første del av konseptutviklingsfasen var å underbygge og ivareta dette. Dette ønsket, sammen med fokus på økologisk resiliens har blitt styrende for videreutviklingen av konsept for området. Vi har valgt å detaljere èn av vegetasjonsøyene (foto), der vegetasjon sammen med bebyggelse utgjør øya i det åpne landskapet. Utforming med tanke på økologisk resiliens er videreført i form av tilrettelegging for permakultur: Valg av vegetasjon og strategi for skjøtsel er ment å involvere og inspirere beboerene i anlegget til å dyrke og nyte mat fra egen hage.

gjenbruk av matjorda: Moer

Permaculture is a philosophy of working with, rather than against nature; of protracted & thoughtful observation rather than protracted & thoughtless action; of looking at systems in all their functions rather than asking only one yield of them & of allowing systems to demonstrate their own evolutions.

-Bill Mollison

En matskogshage kan planlegges etter et laginndelingsprinsipp bestående av 7 sjikt: (Eksempel på artsvalg i parentes)

1. Høyere trær (Prunus, Pyrus, Quercus)2. Lavere, skyggetålende trær (Malus)3 . Busker (Ribes, Rubus, Coryllus, Chaenomeles, Aronia, Amelanchier)4. Stauder (Echinea, Filipendula, Achillea, Prunella, Asparges)5. Planter som sprer seg horisontalt (Cucurbita, Chamomilla)6. Rotvekster (Daucus, Aroracia, Aspagus, Solanum)7. Klatre- og slyngplanter (Humulus,Phasoleus)

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Valgte vegetasjonsøy

Valgt vegetasjonsøy fra hovedkonsept

Vegetasjonsøy i åpent landskap

I l l u s t r a s j o n s p l a n

F r u k t e n g

1m 5m 10m 20m

Pyrus ‘Ingeborg’Blomstring: MaiModne pærer fra mid. september

Aronia melanocarpa ‘Moskva’ Blomstring: JuniMode bær i september/ oktober

Amelanchier alnifolia ‘Alvdal E’Blomstring: April/ maiMode bær i juni/ juli

Prunus aviumBlomstring: April/ maiModne moreller i juni/ juli

Malus ‘Discovery’Blomstring: MaiModne epler fra august

Felles for de ensartede tregruppene er vårblomst og spiselige fruker og bær fra sensommer til høst. Blomsterenga som strekker seg inn mellom trærne eta-bleres med en kombinasjon av engstauder, urter og gras. Secale cereale (Rug) og Lolium perenne(Ettårig raigras) vil være dominerende i første vekstses-song og senere få konkuranse fra egnede engplanter som Jaisone montana, Prunella vulgaris (Blåkoll) Achillea millefolium (Ryllik), Chamomilla recutita (Kamille), Trifolium medium (Rødkløver) Molinia caerula (Blåtopp), Descamsia cespitosa(Sølvbunke),Agrostis cappilaris (Engkvein). Jaisone er lagt til sorti-mentet pga sin evne til å tiltrekke seg insekter for pollinering. Kløver gir næring til jorda ved hjelp av nitogenfikserende knoller og Ryllik, Blåkoll og Kamille er tradisjonelle medisinplanter. Invaderende arter som Brennesle (Urtica dioica) og Burot (Artemisia vulgaris)kan forventes. Disse er også tradisjonellt tatt i bruk som mat og medisinplanter og kan med fordel høstes og brukes før de frør seg.

Beplantingens hovedtrekk Designgrepene er inspirert av hovedkonseptet som er øyer i åpent landskap og vekselvirknin-gene mellom åpne og lukkede rom som opp-står i forbindelse med disse. Et i utgangspunk-tet sterkt formgrep har endret seg i takt med artsvalget (nyttevekster), som har blitt det bærende konseptet. Vi har tatt for oss en av øy-ene og utvidet tolkningen av konseptet øy til fler ensartede grupper, som tilsammen utgjør én større øy. Biologisk resiliens søkes gjennom et artsmangfold tilpasset beboerene som hoved-konsumenter. Resultatet er en vegetasjonsøy med nyttevekster i englandskapet, med høyere grad av skjøtsel og kultiverte arter i sentrum.

Vi ønsket å forsterke opplevelsen av en lukket øy sett fra utsiden og det åpne landskapet, sett fra innsiden. Resultatet ble en glidende over-gang mellom øyas tresjikt og det omkransende landskapet ved at enga vokser inn som feltsjikt mellom trærne. Her ønsker vi et naturlikt ut-trykk der artene kan utvikle seg i fri konkur-ranse. Innenfor tresjiktet oppstår et felles uter-om for beboerene, avgrenset av ulike former for nyttevkster og med mulighet for delte kjøkken-hager som en invitasjon til å dyrke jorda videre i fellesskap.

Frukteng: Artslike vegetasjonsgrupper i englandskap

Perspektiv

O v e r o r d n e t P l a n t e p l a n

Kode Type Latinsk navn Plantavstand Plante-antall

Qr Tre Querqus robur solitær 1

Ca Busk Coryllus avellana

3.5m i løvgangen,

4-6m utenfor 55

Aa Busk Amelanchier alnifolia Alvdal E 5m 17

Am Busk Aronia Melanocarpa Moskva 1.5m 35

Py Frukttre Pyrus 'Ingeborg' 4-5m 14

Ma Frukttre Malus ’Discovery’ 4-5m 15

Pu Frukttre Prunus avium solitær 6

Plen Poa pratensis, Festuca rubra 1kg pr 33m2 18kg

Eng/feltsjikt Diverse blomsterengurter 1 gram pr m2

Eng/feltsjikt Diverse grasengarter 1 gram pr m215kg

Plantefe lt I I .

Plantefelt I .

A.

a.

B. b.

5m

1m

10m

5m1m 10m

5m1m 10mPlantefelt I I I .

Type Kode Latinsk navn Plantavstand Plante-antallTre Mz Malus x zumi 'Golden hornet' 4m 6

Busk Cs Chanomeles speciosa 'Tokyo Nishiki' 0.5m 60Staude Fv Filipendula vulgaris 6 pr m2 120Staude Ep Echinaceae purpurea 9 pr m2 575Staude Ad Antennaria dioica 11 pr m2 120

Slynplante Hl Humulus lupulus 0.5m 3

Type Kode Latinsk navn Plantavstand Plante-antallBærbusk Rr Ribes rubrum 3m 2Bærbusk Ru Ribes uva-crispa 3m 5Bærbusk Rn Ribes nigrum 3m 2Bærbusk Ri Rubus ideaus 0.5m 50

Urt Fa Fragária x ananássa 9 pr m2 75Urt Fv Fragária vésca var. Semperflórens 6 pr m2 18

Type Latinsk navn Norsk navnDaucus carota Gulrot

Armoracia rusticana PepperrotAspargus officinalis Asparges

Solanum tuberosum PotetThymus vulgaris Timian

Rosmarinius officinalis RosmarinOriganum vulgare OreganoOcimum basilikum Basilikum

Petroselinum crispum PersilleCucurbita maxima Gresskar

Phaseolus coccineus PrydbønneHumulus lupulus (Hl) Humle

Krydderurter

Rotvekster

Slyngplante

Plantefelt I. Bærbusker.

Plantefelt II. Kjøkkenhage. Plantefelt III.

Forventede høyder i an legget etter 3 , 12 og 25 år

Utforsking av romdannelse. Åpent rom i tunet og lukkede rom i hasselgangen.

O v e r o r d n e d e s k j ø t s e l s t i l t a k

U t v i k l i n g o g s k j ø t s e l

Årstidsvariasjon.VårHvit vårbomst hos Pyrus, Malus, Aronia og amelanchier. Rosa vårblomst hos Prunus avium og Malus x zuma.

Årstidsvariasjon.SommerGrønnt bladverk hos alle arter. Modne bær hos Prunus og Amelanchier. Hovedsessong for bærbuskene og kjøkkenhagen i tunet.

Årstidsvariasjon.HøstGule høstfarger hos Pyrus, Malus 'Discovery'/ x zuma og Prunus avium. Guloransje farge hos Amelanchier. Sterke rødfager hos Quecus og Aronia.Modne frukter hos Pyrus, Aronia, Chaenomeles og Malus. Fruktene hos Pyrus, Chaenomeles og Malus xzuma kan høstes helt frem til november.

5m

10m

15m

20m

5m

0m

-5m

10m

15m

20m

A.a.

B.

B.

A.

b.

b.

a.

Sonev is u tv i k l i ng i an legget :

Coryllus feltet , som skaper en lukket sekvens i stien gjennom det åpne englandskapet, får tradisjonell beskjæring som over tid vil gjøre den til en sammenvokst gang. Her vil skygge hindre vekst hos en del av engbeplantingen og man kan anta at feltsjiktet etter en tid vil bestå av Prunella og Fragaria vesca, som er bedre tilpasset skygge. Kanskje (og forhåpentligvis!) vil det oppstå uventede arts-sammensettninger.

Engbeplantingen følger samme utviklingsprinsipp med naturlig tilvekst (utenom årlig slått) og konkurranse mellom artene. Vi forventer blant annet forholdsvis kraftig spredning av Chamomilla, og sterkere utvikling av Prunella i randsoner, men er forberedt på overraskelser da det er mange faktorer som vil kunne påvirke konkurransen.

Frukttrærne skjæres for å oppnå godt resultat på både frukt og blomstring, det gjør tilveksten noe begrenset sammenliknet med naturlig vekst. Trærnes funksjon som fruktbærere prioriteres og enga som strekker seg mellom buskene og trærne vil likevel sørge for et frodig område.

Tunet preges av høyere aktivitet, både i grad av skjøtsel og bruk. Anlegget opprettes med plen tilpasset aktiviteter i sentrum, skjermet av tradisjonelle bærbusker i nord, importerte arter i syd, et antall kasser til dyrking av grønnsaker i vest og eika, et tradisjonelt tuntre i Ås, i øst. Busker og trær skjøttes etter gitt plan. Malus x zuma vil utgjøre et lavere tresjikt og eika vil tillates naturlig tilvekst så langt det er forsvarlig, slik at den kan nå sin fulle høyde etter ca 35 år. Det er tenkt av antallet kasser for dyrking kan tilpasses etter behov, hvilket gir en dynamisk utforming som i stor grad bestemmes av beboerene i anlegget.