1

LANDBRUKET I ELVERUM

INFORMASJONSBLAD FOR JORD- OG SKOGBRUKERE. Utgitt av Elverum kommune, enhet for landbruk og miljø. Nr. 1- 2016

God Sommer!

Enhetforlandbrukogmiljø

Idettenummerkandublantannetleseom:

• Matriket Innlandet 7 • Produksjonstilskudd 8 • Avløsertilskudd 10 • BU-midler 11 • Autorisasjonskurs plantevern 11 • Driveplikt /Drenering .12 • Elgforvaltning i Elverum 13 • Nyhet i webkartet 14 • Skogfondsordningen 15 • Nye skogbruksplaner 21 • Trekning av ryddesag 22 • Skogsbilveiene 23 • Statistikk 24 • Søknadsfrister 25

2

3

Kontorfellesskapet enhet for landbruk og miljø, skogsvegkoordinator og KF Elverum Kommuneskoger. Mandag - fredag kl. 09.00 - 15.00 Postadresse: Elverum kommune, Postboks 403, 2418 Elverum Besøksadresse: Lærerskolealleen 1, 2408 Elverum Telefon: 62 43 30 00 postmottak@elverum.kommune.no Hjemmeside: www.elverum.kommune.no ENHET FOR LANDBRUK OG MILJØ Stenhammer, Erik enhetsleder, landbrukssjef/skogbrukssjef 62 43 31 12 erik.stenhammer@elverum.kommune.no Bergersveen, Dagrun S. jordbrukssjef 62 43 31 15 dagrun.bergersveen@elverum.kommune.no Nilssen, Karin Elise miljøkoordinator 62 43 31 13 karin.elise.nilssen@elverum.kommune.no Bekken, Jan rådgiver skogbruk 62 43 30 08 jan.bekken@elverum.kommune.no Fredheim, Borgny saksbehandler 62 43 31 11 borgny.fredheim@elverum.kommune.no TILTAK FOR SKOGSVEIVEDLIKEHOLD Bækkemoen, Per koordinator, deltidsstilling 62 43 31 04 / 99 64 76 25 per.bekkemoen@elverum.kommune.no KF ELVERUM KOMMUNESKOGER Sætereng, Ove skogsjef i 90 % stilling. tlf. dir. 62 43 31 02 mobil 95 94 13 04

Kommunehuset Folkvang

4

VETERINÆRVAKTTELEFON 908 00 906 VILTFAGLIG UTVALG: Viltfaglig utvalg for perioden 2015 - 2019

Leder: Amund Grindalen mobil 48112082 Nestleder: Anne-Birthe Aakrann Eek Medlem: Ole Kristian Solberg Dag Martin Bakken ״ Kåre Kleiva ״

FALLVILTGRUPPA I ELVERUM: Leder: Olbergsveen, Jan Erik mobil 97036972 Medlem: Sætersmoen, Gunnar 90050427 ״

״ Silihagen, Knut 91167191 ״ 40226590 ״ Isak Halvorsen ״ ROVDYRJAKTLAGET: Leder: Isak Halvorsen mobil 40226590 DYREVERNNEMNDA I ELVERUM: Gjelder for perioden 2013 – 2016 (Ansvaret for dyrevernnemnda ligger hos Mattilsynet) Leder: Thor Røen Varamedl.: Ingeborg S. Mikkelsen Nestleder: Ida M. Carlsson ״ Tone Maria Økseter Medlem: Hans Edv. Aamodt ״ Hans Fredrik (Hasse) Sjølie

OVERSIKT FAGLAG:

Elverum Bondelag Kontaktperson: Amund Grindalen Grindalen gård, 2406 Elverum Elverum Bonde og småbrukerlag Kontaktperson: Anders Østlund

2410 Hernes Glommen skog Sør-Østerdal Kontaktpers.: Jan Henrik Opsahl, Heradsbygd

Øystein Aamodt, Elverum Petter Økseter, Elverum

Produsentlaget mjølk Kontaktperson: Alf Kr. Granberg 2410 Hernes Elverum Sau og Geit Kontaktperson: Britt Gran

2411 Elverum

5

Forord 2016 Landbruksbladet har forlatt papirformatet og blir kun lagt ut på kommunens nettside under næring og landbruk. Det distribueres også elektronisk til alle eiere av landbrukseiendom der vi har registrert ei e-postadresse. Noen papireksemplarer legges også ut i kommunens service- og informasjonsskranke. Også denne gangen er bladet spekket med nyttig fagstoff for den som eier og driver en jord- eller skogbrukseiendom, men det er også en viktig informasjonskilde til skole og andre samfunnsområder. Elverum er en stor jordbrukskommune og det er flott at trenden fortsetter med unge bønder som satser på ei framtid i næringa. Nye prosjekter er også dette året innen grovfôrbaserte produksjoner. For kommunens mange fjørfeprodusenter er det gledelig at forbruket av fjørfekjøtt igjen er på vei oppover. Dette betyr også mye for det lokale Nortura slakteriet. Rovdyr påvirker husdyrholdet. De siste åra har vist at også tap av storfe kan skje, både i utmark og på innmark. Rovviltlaget lyktes ikke med å felle bjørnen i Styggberget i fjor. Vi må være forberedt på at konflikten rovdyr og husdyr fortsetter denne sommeren. Slik situasjonen er må vi belage oss på å leve med rovdyr, og innrette oss deretter. Ved eventuelle tap, vær nøye med at SNO dokumenterer. Tiltak mot rovdyr har vært tema på bondekafè der fylkesmannen informerte om gjerding i utmark med tanke på rovdyr, rovdyrsikre gjerder og om tilskuddsordninger i forhold til tap på beite. Det er også søkt om midler til et felles saueprosjekt Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Trysil med tema økt sauekjøttproduksjon på innmark. Prosjektet er viktig fordi beite for sau på innmark krever ny kunnskap. Debatt rundt klimatiltak i jordbruket og skogbruket er denne våren blitt tydeligere. Skogbruket har mye å bidra med gjennom en frisk skog som vokser godt og produserer varige byggematerialer, bioenergi og erstatningstoffer for andre og mindre klimavennlige produkter. Også innen jordbruket er det mange viktige klimatiltak. På kort sikt er god agronomi med riktig gjødselhandtering, grøfting, rett vekst, og riktig bruk av traktor og utstyr viktige tiltak. Dette er også god økonomi. Klimatiltak i jordbruket vil få en tydeligere profil framover. Nettverket for lokalmatprodusenter er nå etablert. Det blir spennende å se den videre utviklingen.. Vakttelefon ordningen for veterinærene fungerer godt i vårt distrikt. Nytt minsteareal for fellingstillatelser av hjort er innført og er nå bedre tilpasset bestandssituasjonen. Tall fra hjorteviltregisteret og sett-elg viser en klar nedgang i elgbestanden. Dette har resultert i mindre rapporterte beiteskader, og færre påkjørsler enn i årene med svært høy elgbestand. Elgbestanden antas å være nede på samme nivå som for 20 år siden. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt elgbestandens størrelse, og rovdyr vanskeliggjør forvaltningen. Høgskolen på Evenstad er invitert til å bidra med innspill til hvordan elgforvaltningen bør drives i ulvetider. Elverum er ubestridt den største skogkommunen i landet med stor hogstaktivitet og store investeringer på skogsbilveinettet og i skogkultur. Over 10 % av tømmervolumet i Hedmark hogges i Elverum og 1,3 mill. planter tilsvarende 16% av alle skogplanter i Hedmark ble i 2015 satt ut her. Salgsvolumet stoppet på 309.000 m3 tømmer til en verdi av 109. mill. kr. I 2015 ble det over skogfond utbetalt ca. 17,5 mill. kr. hvorav ca 5,8 mill. kr. var til skogsveitiltak og ca. 11,7 mill. kr. gikk til ulike skogkulturtiltak.

6

Ordningen med statstilskudd til skogsbilveier er fremdeles svært god. Hele 11 prosjekt fikk bidrag i 2015 og 4 prosjekt har allered fått tilsagn dette året. Fortsett med å utnytte disse mulighetene. Omløpshastigheten på skogfondmidlene er under 2 år. Dette viser at skogeierene er både aktive og dyktige. Samfunnseffekten av skogbruksaktiviteten er betydelig og begrepet «Skoghovedstaden» står på solide ben. På et punkt må imidlertid aktiviteten opp.Ungskogpleien ligger ikke på det nivå den bør være. Målsettingen er 7000 daa ryddet pr. år. I fjor klarte vi 4000 daa. Dette er ikke godt nok. Leter du i skogen finner du nok behovet, men ikke vent for lenge. Da blir det betydelig dyrere! Skogbruksplan er et godt verktøy for å holde oversikten. Eksisterende takster er gamle og bygger igjen på gamle data. Det er derfor på høy tid at det utarbeides nye skogbruksplaner. I forbindelse med etableringen av nasjonal høydemodell (NDH) vil hele kommunen få høykvalitets laserdata og flyfoto til en meget lav pris. I samarbeid med Våler kommune er derfor arbeidet med nye skogbruksplaner igangsatt. Hele Elverum skal takseres og utgjør 900 000 dekar produktiv skog. Miljøverdier er registrert tidligere og vil bli oppdatert gjennom dette arbeidet. Tre takstselskap er invitert til å gi tilbakemelding på hvordan de tenker seg å løse et slik takstoppdrag I løpet av høsten får skogeierne tilbud om ny skogbruksplan. Det bør det takkes ja til! Lykke til med nok et godt vekstår! Erik Stenhammer Landbrukssjef

E-postadresse: Dersom du ønsker landbruksbladet tilsendt på e-post må bladets redaktør Borgny Fredheim få din adresse!

7

Matriket Innlandet oppe og står! Som rapportert i fjor dannet lokalmatnettverket en forening 4. mai 2015, som fikk det flotte og framover lente navnet «Matriket Innlandet», etter en regional navnekonkurranse og medlemmenes avstemming. Her tenker vi vekst og vid geografi! Produsentmedlemmene deltok på mange store og små arrangementer og markeder i 2015, noe som økte omsetningen betydelig til de som sto på stand. Det mest spennende prosjektet er samarbeidet rundt Jakt- og Fiskedagene i Elverum, for arrangøren (Skogmuseet i Elverum) ønsker over tid å bygge opp et mattorg som det virkelig svinger av, og vi la ned den første steinen i dette arbeidet i fjor. Planlegging for årets mattorg startet allerede i fjor høst og inkluderer nå samarbeid om innkjøp og bruk av lokalmatprodukter både fra Forstmann, som er ansvarlig for matservering på arrangementet, og kokkelauget i Hedmark og Oppland, som har egen matservering i Paviljongen. Det er slike spennende samarbeidsprosjekter vi ønsker oss, slik at den gode lokalmaten når ut til folket! Dette er i tillegg til at vi skal selge produkter fra bodene. Her er det for øvrig plass til andre enn de som allerede er foreningsmedlemmer – det er bare å ta kontakt hvis du har lyst til å stå på stand med mat/drikkerelaterte opplevelser, smaksprøver, produkter osv. Vi ønsker at det skal skje spennende ting på mattorget, så nye idéer og deltakere er hjertelig velkomne. Matriket Innlandet samarbeider med Hamarregionen bl.a. om kompetanseheving, og vi har vært og vil fortsette å bli invitert til deres nettverksmøter, noe som er svært nyttig. Vi har også meldt nettverket inn i Visit Elverum-Regionen, noe som gjør at medlemmene har et gratis markedsføringsverktøy via VERs nettside. Denne er igjen koblet til Visit Hedmark og Visit Osloregionen, så her er det solid kobling til reiselivet for de som tilbyr matopplevelser! Medlemmer får også en 20 % rabatt på vannprøver og andre laboratorietjenester hos LabPartner i Elverum. Vi jobber med å få på plass andre rabattordninger. Alt dette for en kontingent på kr 500 i året! Akkurat nå er vi inne i en rekrutteringsfase for å bygge nettverket større og sterkere. Vi har fått en liten sum fra Innovasjon Norge for at det ikke skal bli full stopp etter at forprosjektet ble avsluttet i fjor høst. I samarbeid med kommunene har vi utarbeidet lister over bønder og andre mulige interesserte, som vil bli kontaktet i løpet av våren og sommeren for å kartlegge interessen for å produsere lokalmat som ikke går direkte til mottak. Skulle det være noen som sysler med tanker om lokalmatproduksjon eller matopplevelser, som allerede har planer om dette eller rett og slett ønsker å bli medlem, er det bare å ta kontakt med styreleder / prosjektleder for Matriket Innlandet på mobil 958 66 682 eller e-post kirsten@visiter.no. Velkommen skal dere være!

8

Produksjonstilskudd i jordbruket Det går fort til ny søknadsrunde og vi vil i den forbindelse minne om at:

• Søknadsfristen er 20. august (tilskuddet reduseres med 1000 kr for hver dag etter fristen) • Ved endring av søknadsopplysninger etter fristen vil dette bli regnet som innsending av ny

søknad, noe som medfører trekk på 1000 kr per dag etter søknadsfrist. • Søknaden leveres elektronisk og du finner det du trenger på www.landbruksdirektoratet.no

Nye søkere: Foretaket må være registrert i enhetsregisteret innen søknadsfristen. Vanlig jordbruksproduksjon: Det er fokus på at det skal drives vanlig jordbruksproduksjon for å være berettiget produksjonstilskudd. Dette er et grunnleggende vilkår for å kunne motta tilskudd etter forskriften. For å oppfylle vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» må produksjonen ha et næringsmessig preg. Dette betyr at du må ha en aktiv jordbruksproduksjon og omsetningen av jordbruksprodukter må samsvare med antallet dyr og /eller areal du søker tilskudd for. Når det gjelder husdyrproduksjoner, må det være en viss avdrått for at det skal kunne gis tilskudd. I den forbindelse har Landbruksdirektoratet satt fokus på vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon ved å konkretisere krav til minsteproduksjon. Eksempel: Konv. mjølkeproduksjon: gjennomsnittlig mjølkeleveranse satt til 3800 liter. Saueproduksjon: gjennomsnittlig slaktevekt på lam satt til 13,7 kg. andel lammeslakt pr. sau satt til 0,91. Definisjon av melkeku / ammeku: Det er et krav at kyr i disse kategoriene har kalvet i løpet av de siste 15 månedene. Hvis ikke klassifiseres de som øvrig storfé og får tilskudd deretter. Det vil kunne være et definisjonsspørsmål om hvorvidt kua har kalvet eller ikke, hvis den får en dødfødsel eller kasting. Disse begrepene defineres slik:

• Dødfødsel: kalving 20 dager før ventet kalving eller senere og kalven er død, eller hvis kalven dør innen 24 timer etter kalving.

• Kasting: dødfødsel tidligere enn 20 dager før ventet kalving. Dødfødsel skal regnes som kalving, men kasting skal ikke regnes som kalving.

9

Miljøkrav i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd Miljøkravene i forskriften om produksjonstilskudd er absolutte vilkår for å være berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd. Ordlyden er noe omformulert og kravene er nærmere konkretisert, uten at det innebærer spesielle endringer fra tidligere regelverk. Inngrep som forringer kulturlandskapet I begrepet ”forringer kulturlandskapet” ligger tiltak som griper inn i og forandrer jordbrukslandskapet. Med kulturlandskapet menes både landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Eksempler på inngrep kan være: - oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark, - fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser, - planering av jordbruksarealer under 1 daa, - kanalisering og lukking av elver, bekker og grøfter, - sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet. Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som et inngrep som forringer kulturlandskapet. Normal skjøtsel kan blant annet være; regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter, - skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre), - og tiltak for nødvendig kryssing med redskap. Det er viktig å merke seg at ved brudd på bestemmelsen bortfaller det totale areal- og kulturlandskapstilskuddet. Det kan ikke unntas enkelte arealer fra søknaden med den hensikt at inngrep i arealet ikke skal få konsekvenser for areal- og kulturlandskapstilskuddet. Krav til vegetasjonssone Vegetasjonssonen skal være tilstrekkelig bred til å til å motvirke avrenning til åpent vann. Derfor er det oppstilt et absolutt vilkår om at foretak med jordbruksarealer mot vassdrag skal ha en vegetasjonssone på minst to meter, og at denne sonen skal være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning, for at foretaket skal være berettiget areal- og kulturlandskapstilskudd. Når arealer nydyrkes langs vassdrag med årssikker vannføring, skal det jf. nydyrkingsforskrift være minst 6 meter vegetasjonssone målt ved normal vannføring. Langs vassdrag uten årssikker vannføring skal sonen være minst 2 meter. Kravet om vegetasjonssone hindrer ikke at vegetasjonsbeltet kan høstes eller beites, men det skal ikke forekomme jordarbeiding i sonen. I tillegg skal ikke vegetasjonssonen sprøytes. Journal over plantevernmidler Det er innført krav om journal over plantevernmidler i stedet for det tidligere kravet om sprøytejournal. Journal over plantevernmidler inneholder mye av det samme som sprøytejournalen. Det er særlig kravene til integrert plantevern og plikten til å redusere risikoen for vannforurensning som er forandret i forhold til tidligere krav. Journal over plantevernmidler skal samsvare med kravet i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Dette betyr at du må føre journal over bruken av plantevernmidler i ditt foretak. Om du ikke bruker plantevernmidler, trenger du ikke føre journal. Både mangelfulle journaler og manglende journaler fører til avkorting av tilskuddet. Dersom et foretak som ikke har journal over plantevernmidler og oppgir i søknaden at det er på plass, skal kommunen i tillegg avkorte fordi du har gitt feilopplysninger. I KSL verktøyet kan en finne et skjema for generell føring av journalen. http://www.matmerk.no/no/ksl/ny-ksl-verktoey/planter Norsk Landbruksrådgiving har også utarbeidet eksempel på hvordan journalen kan føres.

10

Avløsertilskudd

- Viktig info. om godkjente utgifter til avløsning ved ferie og fritid og tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.:

Da ny forskrift for produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket og ny forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. trådte i kraft fra 1. januar 2015, ble det åpnet for kjøp av avløsertjenester fra andre foretak enn avløserlag/-ring.

På bakgrunn av det nye regelverket har Landbruksdirektoratet informert om hvilke utgifter som gir grunnlag for tilskudd til avløsning. Begrepet avløsning innbefatter de arbeidsoppgaver som det ikke er uvanlig at jordbrukere selv utfører.

NB!! Det kan ikke gis tilskudd til avløsning for utgifter til fjørfeplukkere!

1. Presiseringen som ble sendt ut gjelder fra og med avløseråret 2016 for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Altså for utgifter som påløper i 2016 og som gir grunnlag for tilskuddsutbetaling i 2017. For tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. gjelder presiseringen umiddelbart.

2. Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid samt tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. kan gis for utgifter til en avløser som opptrer i bondens sted når fjørfeplukkingen finner sted. Det gis altså ikke tilskudd til fjørfeplukkere som sådan, men det kan gis tilskudd på grunnlag av utgifter til en avløser som utfører de oppgavene bonden selv ville ha utført om han eller hun hadde vært tilstede ved fjørfeplukkingen.

Vær oppmerksom på at det må kunne fremvises dokumentasjon på faktiske utgifter til avløsning ved forespørsel fra kommunen.

Eksempel på dokumentasjon av avløserutgifter er:

- a-melding - bankbilag og faktura - regnskap som viser avløserringens refunderbare utgifter og hvordan disse er fordelt mellom

medlemmene Det må komme tydelig frem av ev. fakturaer hvilke beløp som er knyttet til tjenesten det søkes om avløsertilskudd for. Ettersom det ikke gis tilskudd til leie av maskiner eller annet materiell som benyttes under utførelse av en tjeneste, må fakturaen dessuten spesifisere hva som er utgifter til leie av personell, og hva som er utgifter til maskinleie og/eller andre varer.

Tilskuddet gis for avløserutgifter ekskl. mva.

11

Bygdeutviklingsmidler - 2 årlige søknadsfrister Til grunn for retningslinjene ligger Regionalt Næringsprogram for Hedmark 2013-2016 (RNP) samt Oppdragsbrev 2015 fra Fylkesmannen i Hedmark til Innovasjon Norge datert 23.02.2016. For tradisjonelt landbruk er det innført 2 årlige søknadsfrister som er satt til 1. februar og 1. september. 25% av tilskuddsrammen beholdes til søknadsfristen 1. september. Søknadene skal være mottatt av Innovasjon Norge fra kommune innen disse fristene. Elverum kommune har derfor frist for å melde inn BU saker hhv 15. desember og 15. juli. Søknadskriterier

• Prosjektet må være tilknyttet en konsesjonspliktig eiendom i aktiv drift, eller foretaket må være berettiget til å søke produksjonstilskudd i jordbruket.

• Landbrukseiendommen må ligge i et LNF-område i kommuneplanens arealdel og ikke være regulert til andre formål enn landbruk.

• Prosjektet kan ikke være igangsatt før endelig svar på søknaden foreligger. • Søknadsbeløp under 20 000 kroner vil ikke bli behandlet. • Er det gitt annen offentlig støtte kan det virke inn på størrelsen av eventuell IBU-støtte. • Søknaden må være elektronisk.

__________________________________________________________________________________

Nettbasert kurs for fornying av plantevernmiddelautorisasjon Autorisasjonskurs for personer som skal fornye godkjenningen sin for kjøp og bruk av plantevernmidler kan nå gjennomføres som et nettbasert kurs. Tilbakemeldinger fra de som har tatt kurset på nett våren 2016 er gode. De mener det er lærerikt og nyttig. Hvor melder du deg på? Gå til nettsiden til mattilsynet og søk opp autorisasjonsbevis. Der vil du finne linker til kurs og eksamen. Innlogging til kurset skjer via ID-porten. Det betyr at du må ha din elektroniske ID (f.eks. MinID eller BankID) tilgjengelig når du skal logge inn. Gjennomsnittlig tidsbruk er estimert til 6-7 timer for gjennomføring av kurset. Gjennomføringstiden vil imidlertid kunne bli lenger dersom man har en internettlinje med liten kapasitet, eller ikke er godt kjent med navigering på internett. Eksamen er tilgjengelig i 1 ½ time for ordinært kurs og 2 timer for personer som har krav på utvidet eksamenstid. Kursmateriell Kursmateriellet til tradisjonelle klasseromskurs består av "Handtering og bruk av plantevernmidler - grunnbok" og tilhørende arbeidsbok. I tillegg er en av bøkene om "Plantevern - integrert bekjempelse" en obligatorisk del av pensum. Pris Det nettbaserte autorisasjonskurset koster 835 kr. Kursavgiften er fastsatt i Forskrift om gebyrer til Mattilsynet, og vil endres i henhold til årlige prisjusteringer av denne forskriften. I etterkant av at du har meldt deg på kurset vil du motta en faktura fra Mattilsynet.

12

Driveplikt på jordbruksareal Som eier av jordbruksareal er du pliktig til å holde jorda i hevd jf jordlovens §8. Den enkleste måten å få dette gjort hvis du ikke driver selv er å leie bort jorda di til noen som ønsker å drifte den. Driveplikta kan oppfylles ved at arealet blir leid bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Det er ein forutsetning for at driveplikta er oppfylt ved bortleie at leieavtalen er på minst 10 år. Kommunen kan pålegge drift av jordveien. Ønsker eier av dyrkemarka å plante igjen med skog eller at en av ulike årsaker ikke kan drifte jorda, kan du søke fritak om drift. Driveplikten gjelder ikke skog. For skog gjelder skogbruksloven. Søk tilskudd om drenering Elverum kommune har til disposisjon 456 000 kroner i statlige midler som kan gis i tilskudd til drenering av jordbruksareal i 2016. Søknadsfrist er satt til 1. mai. Midlene er imidlertid ikke brukt opp i skrivende stund og søknader blir derfor behandlet fortløpende utover året til beløpet eventuelt er brukt opp. God drenering Drenering av overflødig vann på arealer er viktig. Vi oppnår raskere opptøking, bedre luftveksling, større lagringsevne for regnvann, bedre bæreevne og mindre strukturskade. En vil få mindre ugras, tidligere våronn, mindre utsatt høstetid og mindre erosjon. Pakka og vassmetta jord er en klimaversting, derfor vil godt drenert jord føre til mindre utslipp av lysthusgasser. God drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer. Det er også et viktig ledd i å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. God drenering reduserer også faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. Hvem kan søke Tilskudd kan gis til eier av eller foretak som leier tidligere grøftet jordbruksareal og som drenerer dette arealet. Tilskudd kan bare gis til tidligere grøftet jordbruksjord.

Aktuelle tiltak Det kan gis tilskudd til:

- systematisk grøfting - usystematisk grøfting - avskjæringsgrøfter - profilering og omgraving av myr

Tilskudd kan ikke gis der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredete kulturminner. Tilskudd kan heller ikke gis der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget Tilkuddssatser Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 1000 kroner per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 15 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 1000 kroner per dekar. Beregnet tilskudd under 3000 kroner per søknad utbetales ikke. Søknad Det skal søkes på eget skjema. Med søknaden må det leveres plan for dreneringen med kart, og med beskrivelse av tiltaket, samt miljøvurdering av tiltaket.

13

Elgforvaltning i Elverum.

Elgbestanden i Elverum er nå på et lavt nivå etter en bevisst redusering i bestanden for å imøtekomme store beiteskader på skogen. Tall fra sett elg tilsier at elgbestanden er omtrent halvert siden toppårene i 2008/2009.

Viltfaglig utvalg signaliserer nå at valdene bør forsøke å flate ut bestanden på det nivået vi har i dag. Det jaktbare overskuddet er betydelig redusert i tillegg til at det i enkelte områder er høyere rovdyrtrykk enn det har blitt tatt høyde for i eksisterende forvaltningsplaner.

På bakgrunn av dette har elgvaldene i områder der elgbestanden beskattes av rovdyr blitt oppfordret til å redusere avskytningen av voksne dyr, og øke avskytningen på ungdyr og spesielt kalv.

Eldre ku og okse bør spares slik at man har grunnlag for god produksjon i elgbestanden.

I 2015 ble det rapportert inn 283 skutte elg i Elverum øst for Glomma, og 54 elg i Elverum vest for Glomma. Tilsammen for hele kommunen 337 dyr.

Figuren under viser antall skutte dyr og fordeling på kjønn/alder for Elverum øst fra 2005-2015.

14

Figuren viser fordeling av skutte elg fra 2005-2015 for Elverum øst for Glomma.

__________________________________________________________________________________

Nyhet i webkartet (http://kart.esol.no)

Kommunene (Åsnes, Våler og Elverum) har fått oppdatert web-kartet til nye temalag for samfunssikkerhet, landbruk, kultur og miljø.

I tegnforklaringen kan man velge det kartlaget man vil se på.

Disse kartlagene er de samme som brukes av regional forvaltning (Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Vegvesen) og nå også kommunen og er mest til bruk for saksbehandlere i ROS-analyser (risiko og sårbarhets-analyser), men for den ivrige kartentusiast kan det være greit å vite hva som er registrert på sin eiendom.

År Antall jegerdager Oksekalv Kukalv Okse 1 ½ år Ku 1 ½ år Okse 2 ½ år og eldreKu 2 ½ år og eldre Sum felte elg Jaktfelt som har levert skjema2005 5079 81 72 64 35 87 54 393 642006 5123 74 67 71 49 78 65 404 642007 4972 84 75 63 45 87 70 424 632008 5728 90 92 68 59 110 89 508 642009 6725 106 67 75 56 122 98 524 662010 5841 106 67 66 53 145 125 562 652011 6297 73 74 66 53 100 106 472 682012 5869 62 61 60 35 86 85 389 642013 5673 62 63 63 43 76 83 390 702014 6622 66 70 50 40 83 68 377 692015 6937 55 59 38 25 61 45 283 69

15

Tømmerhogst og skogfond i 2015

I 2015 var Elverum ubestridt den mest aktive skogkommunen i landet. Vi hadde størst tømmeravvirkning, flest planter satt i bakken og høyest investeringsnivå både i skogkultur og veier. Over 10 % av tømmeromsetningen i Hedmark hogges i Elverum. Drøyt 309.000 m3 tømmer ble avvirket til en førstehandsverdi på kr. 109 mill. Dette er en liten nedgang jf. fjoråret, grunnet lavere volum og en liten nedgang i tømmerprisen. Gjennomsnittsprisen pr. m3 stoppet på kr. 353,-, mot kr. 371,- i 2014, kr. 336,- i 2013, kr. 369,- i 2012. Høy avvirkning øker investeringsbehovet. I 2015 ble det avsatt ca 14 mill kr. til skogfond, mens det ble anvist til utbetaling ulike tiltak over 17. mill. kr. Samlet innestående på skogfondkonti 31.12.2015 var ca 34 mill. inklusiv mottatt statstilskudd på ca. 2 mill. kr. til skogkulturtiltak og veibygging. Med denne omsetningstakten står skogfondpengene på konto mindre enn 2 år før de brukes. Elverum har over tid hatt høyere omløpshastighet enn i fylket sett under ett. Dette viser at skogeierene er aktive. Hva brukes skogfondpengene til? Investeringer til veiformål og planting økte betydelig for fjerde året på rad, mens nedgangen fortsatte for ungskogpleie/avstandsregulering. Mhp. ungskogpleie må aktiviteten snus oppover. Samlet sett er det svært bra at hele 96% av skogfondutbetalingene går til veier eller skogkulturtiltak. Tabellen viser anvisningene over skogfond til ulike formål i 2015 og for de to foregående år. Anvist skogfond i Elverum 2015:

Tiltak Kostnad 1000 kr

2013

Kostnad 1000 kr

2014

Kostnad 1000 kr

2015

% Andel

Mengde

Enhet Enhets kostnad

Nyanlegg bilvei 392 1457 815 490 Opprusting bilvei mv. 519 363 1893 360 Nyanlegg traktorvei 182 207 54 112 Opprusting traktorvei 210 554 89 64 Veivedlikehold 3000 2516 3024 SUM skogsveier: 4300 5097 5875 34% Plantekjøp 1003 741 2766 1265934 stk 2,18 Supplering 47 52 194 61607 stk 3,15 Nyplanting(sams arb og kjøp)

2503 4417 3017 6667 daa 865

Såing 112 - 17 83 daa 205 Markberedning 1620 1740 1970 6589 daa 299 Sum foryngelsestiltak:

5285 6950 7974 45 %

Avstandsregulering 1770 1618 1351 4000 daa 336 Kjemisk behandling 10 15 11 38 daa 303 Grøfting (rensk og supplering)

695 815 1166 81390 m 14

Gjødsling fastmark - 179 215 740 daa 290 Sum skogkultur etterarbeid:

2475 2627 2743 16%

Skogbruksplaner 161 470 40 Skogforsikring 125 128 136 Grensemerking 1 29 35 Forhandsrydding 527 712 361 1280 daa 282 Merverdiavgift med mer

663 775 756

Diverse mv 133 162 57 Frigitt/tilbakebetalt 46 73 165 Sum diverse: 1656 2349 870 5% SUM ANVIST SKOGFOND

13.716 17.023 17.46 100%

16

Hva skal jeg sette av til skogfond? Skogfond ordningen med skatteregler er utformet for å stimulere til investeringer i langsiktige tiltak i skogen. Med gjeldende regler er det særlig gunstig å bruke skogfond til skogsbilveier, foryngelsetiltak som planting og markberedning og løvrydding og avstandsregulering av ung skog.

Det anbefales å tenke gjennom behovet for tiltak i skogen før hogst. Bestem prosenttrekket til skogfond ut fra ditt investeringsbehov. Husk også på ungskogpleie behovet når det planlegges planting etter hogst.

Ved å gå inn på Skogfondskalkulator på nettsidene til www.skogkurs.no kan en beregne framtidig investeringsbehov.

Hovedregel Alle skogeiere har ugjorte tiltak de kan finansiere med skogfond i sin skog.

Skogsbilveier – opprusting, nyanlegg og punktutbedringer Kommunen har over 1400 km privatveier. De fleste brukes av skogbruksnæringa til ulike transporter. For å opprettholde effektiv drift og utkjøring av tømmer må disse veiene hodes i stand og utvikles etter hvert som kravet til veistandard øker. Uten godt vedlikeholdte veier stopper skogaktiviteten.

Derfor er det gledelig at vei investeringene økte betydelig også i 2015 både til nyanlegg/opprusting og til vedlikehold. I 2015 fikk alle kvalifiserte søknader innvilget veitilskudd fra 25-40% av anleggskostnaden! I alt var det 11 søknader i 2015. Også i 2016 er det gode muligheter dersom du har et skogsbilvei prosjekt for ombygging eller nyanlegg. Så langt i 2016 er det innvilget 4 søknader.

Bygging og vedlikehold av skogsveier - HUSK å søke om byggetillatelse Følgende er tiltak er søknadspliktig og krever forhandsgodkjenning før tiltaket kan igangsettes.

1. Vedlikehold av skogsbilveier med investeringer på > 4 kr/meter. 2. Opprusting og nyanlegg av alle typer landbruksvei

Huskelapp landbruksveier

Jf. Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier skal det søkes før bygging av:

• vei lengre enn 150 meter med fylling og skjæring >1 m fra opprinnelig terrengnivå • snuplasser over 450 m2 med fylling og skjæring >1 m fra opprinnelig terrengnivå • massetak

Er du i tvil så ta kontakt med kommunen før du starter et prosjekt. Det er utarbeidet egne søknadsskjema som ligger i skjemabenken til Statens landbruksdirektorat, fylkesmannen og i kommunen..

Skogsbilveier og tilskudd Før det kan søkes om tilskudd til skogsbilveier må det gis en byggetillatelse. Både søknadsskjema for bygging av landbruksvei (LDIR 902-B) og søknad om tilskudd skogsbilveitiltak (LDIR 903-B) finner du på nettsiden til Landbruksdirektoratet. Veisøknader skal sendes om kommunen som er 1. linjebehandler. Krav om veiplan Veiplan skal utarbeides av en fagkyndige i alle saker der det søkes om tilskudd. Det anbefales at den legges ved når det søkes om byggetillatelse.

17

Skog i vekst er et godt klimatiltak Skog i god vekst binder Co2 gjennom fotosyntesen. Økt tilvekst i norske skoger er derfor et av de viktigste klimatiltakene i Norge. Foryngelsesplikt og skogfond - planlegg foryngelsen før det hogges! Jf. skogloven har skogeier ansvar for å reise ny skog innen 3 år etter hogst. Med foryngelse menes planting, markberedning eller tilrettelegging for naturlig foryngelse. For skogeier kan det være en fordel å gjøre avtale med tømmerkjøper om planting som en del av tømmerkontrakta. Bestem derfor hvordan du skal forynge arealet før du hogger. Viktige moment er treslag, bonitet og hogstform. Aktuelle tiltak er grøfterensk, markberedning og planting. Kalkuler kostnadene og sett av nok penger i drifta på skogfond. Ved flatehogst av gran på god mark er planting den sikreste metoden, gjerne etter markberedning.

Kommunen kontrollerer alle foryngelser 3 år etter hogst! Alle hogster der det er avvirket gran vil bli kontrollert dersom det ikke er registrert foryngelses tiltak innen 3 år. Vinteren 2016 har 51 skogeier mottatt brev om manglende foryngelse, og 23 av disse vil bli nærmere befart i løpet av sommeren 2016.

Standard for utplantingstall av gran Å få gode og tette nok plantninger betyr mye for skogproduksjonen på lang sikt. Husk at det må regnes inn avgang ved planting. Særlig på gode marker er det viktig å forynge tidlig og tett. Standard for plantetetthet ulike boniteter gran utarbeidet av fylkesmannen i hedmark og Oppland

Bonitet i skogbruksplan

plantetall gran pr. dekar

Plante Avstand

G20 250 ca 2 m

G17 230 ca 2 m

G14 210 ca 2,2 m

G11 160 ca 2,5 m

G 8 100 ca 3 m

I tabellen er det lagt inn forventet avdøing på ca 15%.

20% tilskudd på markberedning - et viktig foryngelsestiltak Markberedning har tradisjonelt vært brukt i furuforyngelse for å fremme naturlig såing, men er også et godt tiltak i granforyngelser. Særlig er det et godt tiltak mot gransnutebiller som er en farlig trussel for småplanter. I 2016 gis det 20% tilskudd til markberedning.

18

Rydd ungskogfeltene! - 35% tilskudd– Felles sats for Sør- Østerdal Løvrydding og avstandsregulering stoppet litt opp i 2014 og endte på ca 4000 daa. Dette er en nedgang jf. år 2014 og et godt stykke unna målsettingen på 7000 daa/år.

Feltene blir ofte ryddet for sent. Dette øker kostnadene og er ikke alltid optimalt biologisk.

Denne aktiviteten bør økes og det gis derfor i 2016 intil 35% tilskudd til ungskogpleie med utbetaling etterskuddsvis i løpet av desember.

Grøfterensk er ofte nødvendig men bør prioriteres etter ungskogpleie og foryngelse Det grøftes betydelig. Over 80.000 løpemeter i 2015. Dette er en strekning tilsvarende Elverum Mo- Rana og utgjør ca. 1/3 av all grøfting i fylket. Husk at det ikke er anledning til å bruke skogfond til nygrøfting uten at dette er forhandsgodkjent. Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan gjennomføres uten forhandsgodkjenning. Grøfterensk er ofte et viktig tiltak før et areal forynges. For momspliktige - Unngå å bruke skogfond til merverdiavgift Forutsatt at det finnes andre aktuelle gjøremål på eiendommen bør ikke merverdiavgift dekkes med skogfond.

Dette fordi: - Moms gir ikke skattefordel - Moms vil uansett bli tilbakebetalt ved det årlige moms-oppgjøret Slik betales moms uten å bruke skogfond: - Betal moms selv og be om at skogfond dekker resten eller - Betal hele fakturaen og be om å få refundert beløp uten moms

Kjørespor etter hogst skal utbedres ! Utbedring av kjørespor er skogeiers ansvar. Vi registrerer at her er det rom for forbedringer.

Utgiftene til kjøresporutbedring skal ikke dekkes over skogfond og må derfor tas som ei driftsutgift.

Det mest ryddige er at det gjøres avtale med entreprenør før hogst om hvordan eventuelle kjørespor skal repareres.

19

Tilskudd til skogkultur i Sør-Østerdal 2016

I kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Elverum, Trysil, Rendalen og Engerdal gis følgende tilskudd:

• Inntil 35 % tilskudd til ungskogpleie

• Inntil 20 % tilskudd til markberedning.

• Inntil 80 % tilskudd til økt plantetetthet. Det innføres en tilskuddsordning for å øke antall skogplanter ved foryngelse av eksisterende skogarealer. Tilskudd til tettere planting skal gjennom optimal utnyttelse av produksjonsevnen bidra til økt binding av CO2. Det gis 80 % tilskudd til skogeier for inntil 50 planter/daa som plantes utover et fastsatt minimumsantall.

• Inntil 40 % tilskudd til gjødsling. Gjødsling av skog vil gjennom økt tilvekst gi økt CO2-fangst og vil øke den årlige produksjonen på arealet med rundt 0,15 m3/dekar.

Felles for ordningene Det må fremlegges faktura eller dokumentasjon for eget arbeid. Søknad om tilskudd sendes til kommunen så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet. Tilskuddet godskrives skogeiers skogfondskonto ved årets slutt. Dersom totalt søknadsbeløp for godkjente søknader levert innen fristen overstiger tilgjengelig tilskuddsramme så kan tilskuddet bli avkortet. Når det gjelder tilskudd til økt plantetetthet og gjødsling er det frist for å levere søknad til kommunen 1. august for arbeid utført i annet kvartal og 15. oktober for arbeid utført i tredje kvartal. Frist for å levere søknad om tilskudd til markberedning og ungskogpleie er 30. november.

Når det gjelder utført nyplanting av tilstrekkelig antall planter pr felt må areal, bonitet og plantetall pr felt oppgis, sammen med kartutsnitt som viser avgrensningen av det aktuelle plantefeltet.

Når det gjelder gjødsling må det oppgis areal, bonitet, gjødselmengde og vegetasjonstype pr felt, sammen med kartutsnitt som viser beliggenhet av det aktuelle feltet.

For mer informasjon om ordningene, gå inn på https://www.slf.dep.no eller ta kontakt med Jan Bekken på enhet for landbruk og miljø.

20

Planlegg markberedning og planting eller naturlig foryngelse før hogst

For å kunne vurdere vanskelighetsgraden ved å forynge et skogområde ser man på bonitet, vegetasjonstype, humusform, frostproblematikk, blokkrikhet osv. Dette bildet skaffer man seg ved å se området på barmark, før hogst. Ta derfor kontakt med den som skal ha ansvaret til arbeidet i god tid. Kostnadene ved markberedning og planting kan dekkes av skogfond med skattefordel og til markberedning gis 20 % tilskudd.

Markberedning bidrar til å gi plantene en god start i livet ved bedre vannhusholdning, mindre fare for frostskader, marktemperaturen øker, konkurranse fra andre planter blir mindre og snutebillene holder seg unna planteplassen. Dette fører til økt plantetetthet og større valgmulighet når du skal utføre unggskogpleie. I våre områder er kanskje markberedning regelen mer enn unntaket, men det skal gjøres en faglig god vurdering først.

Markberedning bør brukes:

I bærlyng-, blåbær, og småbregneskog der råhumusen er tykkere enn 3 cm og ligger som et teppe oppå mineraljorda.

I høyereliggende skog.

I blokkebærskog og storbregneskog, der grunnvannstanden er høy kan det legges mineraljordhauger på markoverflaten samtidig som man f. eks utfører grøfterensk.

Markberedning bør ikke brukes:

Der det er så mye stein i overflaten at man ikke får et godt resultat.

Der helningen er større enn 25 %.

I høgstaudeskog, myrskog, sumpskog, kalkskog og kildeskog.

Der det er mange kulturminner.

Der det er mye forhåndsgjenvekst.

Der det er lette foryngelsesforhold, på lavskog med mindre enn 3 cm tykk råhumus og på bærlyngskog med tynt humusdekke.

Nærmere enn 2,5 meter fra mye brukte stier.

Nærmere enn 5 m fra bekk med årssikker vannføring . På arealer avsatt til kantsoner.

21

Levering av bilag til skogfondsregnskapet

Hva må være på plass?

1. Skogeier kan selv registrere tiltaket elektronisk i WebSkas (tilgang via altinn). a. Kommunen sjekker at skogeiers søknad er ok, inntegnet på kart, og at alle bilag er

scannet og lastet opp i WebSkas eller levert hit som papirkopier – og anviser for utbetaling.

2. Dersom skogeieren ikke har registrert søknaden elektronisk i WebSkas leveres dokumentasjon (bilag og kart) til kommunen som utfører registreringen.

a. Registreringen krever at nødvendige opplysninger og vedlegg er på plass. Hvis informasjon er mangelfull har ikke kommunen mulighet til å registrere tiltaket.

Tilskudd til planting

Når det gjelder den nye ordningen «tilskudd til tettere planting» er det gjort en del endringer som det er viktig å være klar over. Det viktigste er:

• Skogeiere som ikke søker elektronisk, skal søke på skjema LDIR-909-Utbetaling av skogfond og søknad om tilskudd til skogkultur som er tilgjengelig på Landbruksdirektoratet sine nettsider.

• Kart der plantefeltet er tegnet inn må følge søknaden og det er en egen kartmodul i WebSkas som skal benyttes. Skogeiere som ikke legger inn feltet på kart i WebSkas må sende papirkart hit. Du finner kart over eiendommen din på nettsidene til Skog og Landskap. Her legger du inn kommunenummer (Elverum 0427) og gnr/bnr. Det er hovednummeret til eiendommen i Landbruksregisteret som benyttes. Dette kan du finne på kvitteringer på tidligere refusjonskrav.

• Faktura for kjøp av planter må leveres sammen med faktura på plantearbeidet evt dokumentasjon av eget arbeid. Dette er nytt, tidligere kunne dette behandles hver for seg.

__________________________________________________________

Nå blir det nye skogbruksplaner i Elverum

I sommer vil hele Elverum bli flyfotografert og innen påske er det fremstilt nye flybilder samt data fra laserscanning. Vi gjennomførte en spørreundersøkelse til skogeierne i fjor, om behovet for ny skogbruksplan. Det var svært mange som svarte at de ønsker ny skogbruksplan. Med dette som utgangspunkt har vi dratt i gang et nytt skogbruksplanprosjekt i Elverum.

I dag lages skogbruksplaner slik at de fungerer på smarttelefoner og nettbrett. Dette gjør det lettere å kommunisere med andre aktører i næringa og planen ajourføres løpende. Man kan også velge å få planen på papir i en ordinær planperm, hvis man foretrekker en slik løsning. Det vil komme mer informasjon om prosjektet i løpet av høsten og hvis det går som vi håper blir mulig å bestille skogbrukplan innen utgangen av året. Det går gjerne et par år fra bestilling og til skogeieren mottar planen.

Sett gjerne av litt ekstra til skogfond hvis du skal avvirke de nærmeste åra, for skogbruksplanen kan finansieres med skogfond og tilskudd.

22

Lever skogfondbilag på ungskogpleie og vær med i trekningen av ei flott ryddesag!

Ungskogpleie er et svært viktig tiltak for å sikre en fremtidsskog som tåler mer vær og vind i fremtiden. Det er gjennom ungskogpleie du bestemmer hvordan bestandet skal utvikle frem mot hogstmoden alder. Alle eiendommer med ungskog har behov for ungskogpleie.

Skogeiere som leverer bilag for utført ungskogpleie innen fristen i 2016, vil være med i trekningen av ei ryddesag. Dette gjelder også om du leier noen til å utføre arbeidet.

For å delta må du passe på følgende:

1. Utfør ungskogpleie i 2016 (avstandsregulering og løvrydding) 2. Lever bilag på utført ungskogpleie i 2016 innen fristen - annonseres 3. Husk å oppgi statistikkopplysningene daa, hoh, bonitet og kartangivelse på bilaget

Oppfyller du disse kriteriene blir du automatisk med i trekkingen.

Ryddesaga finansieres av skogbrukets rentemidler.

Leveringsfristen for bilag blir bekjentgjort i lokalavisene, som regel ca 1. desember.

Vinner av 2016 trekningen Det var 54 skogeiere som hadde levert inn bilag på ungskogpleie i 2015 og var med i trekningen.

Landbrukskontoret har gjennomført trekningen for 2015 og den 2. juni i år ble saga overrakt den heldige vinneren:

Thorbjørn Sørlie

Vi gratulerer!

23

VEDLIKEHOLD AV SKOGSBILVEIENE Etter en periode med teleløsning har veiene nå tørket godt opp og de fleste skal tåle full belastning og transport av tømmer. Selv om veianleggene etter hvert har fått bedre grøfter og grusdekke er stenging i vårløsningen fortsatt et av de viktigste tiltakene for å ta vare på de verdifulle veiene våre. Elverum kommune har også valgt å sette ned tillatt akseltrykk på kommunale veier i denne perioden. Det er ofte vanskeligere å stenge i overgangen mellom høst og vinter. Mange ganger har vi opplevd å få store skader etter at et lite telelag har tint opp seint på høsten. Selv om vi har hatt enkelte frosne stikkrenner er det ikke meldt om større skader etter vårløsningen. Lite snø og sein avsmelting har vært avgjørende faktorer. Med varmen vil også veiene tørke fort opp, og det vil være fint å høvle/skrape mens en enda har litt fuktighet i bakken. Det er viktig å forme veibanen og lukke hjulspor og hull slik at vannet ikke blir stående i veien. Årlig høvling/skraping hindrer også gjengroing av veiene. Knust fjell blir mer og mer brukt når veiene skal gruses. Knust grus fra gode løsmassetak vil fortsatt bli brukt, men erfaringer fra de senere årene viser at bæreevnen som regel er bedre der en har benyttet knust fjell. Rydding av kratt langs veiene er et viktig tiltak for å bedre sikten og opptørking av veibanen. Flere skogeiere har mindre ryddeaggregater montert på traktoren, men det viser seg ofte at et kraftigere utstyr må til for å rekke langt nok ut over grøfta. Vi har flere entreprenører i Elverum med profesjonelt utstyr som tar på seg oppdrag. Det er fortsatt mulig å søke om tilskudd til opprusting av gamle veier. Vanligvis rustes veiene opp til dagens veiklasse 3, og for de som ønsker en vei som tåler trafikk hele året er veiklasse 2 aktuell. Det kan søkes om tilskudd til punktutbedringer som opprusting/bygging av snuplasser og påføring av grus/bærelag for å øke bæreevnen. For utskifting av stikkrenner er kravet nå at diameter skal være minimum 80 cm. Det er 85 % skattefordel ved bruk av skogfond til veivedlikehold. Dersom kostnaden overskrider kr 4.- pr meter skal det søkes kommunen om dette på eget skjema. Reparasjoner etter tømmerdrift som skader etter lassbærer i veibanen osv. skal belastes drifta direkte. Ta kontakt med koordinator Per Bækkemoen på tlf 99647625 dersom det er spørsmål om veier og vedlikehold.

24

Produksjoner i jordbruket i 2002, 2014 og 2015 for Elverum:

2002 2014 2015 Produksjon pr. 01.01. Antall

brukere Antall Antall brukere Antall Antall

brukere Antall

(solgt/slaktet året før)

Gris solgt, slakt samt livdyr 22 6271 stk. 10 6322 stk. 9 7653 stk. Livkyllinger, påsett til v.h. 2 22071 stk. 2 33225 stk. 1 17001 stk. Kyllinger, slaktet 4 178135 stk. 8 746498 stk. 8 910341 stk. Avlshester / Hester 3 år og eldre

12

28 stk.

14

56 stk.

12

44 stk.

Unghester under 2 år / Hester under 3 år

8

15 stk.

3

20 stk.

2

22 stk.

Andre hester 17 84 stk. - - - - Mjølkekyr 21 391 stk. 13 326 stk. 12 319 stk. Ammekyr 22 256 stk. 12 325 stk. 13 336 stk. Øvrige storfé 47 1244 stk. 25 973 stk. 22 971 stk. Ammegeiter/bukker, ungd. 5 84 stk. 2 13 stk. 2 22 stk. Avlspurker 8 210 stk. 3 144 stk. 3 137 stk. Avlsråner 2 2 stk. 1 2 stk. 1 1 stk. Ungpurker for avl 6 121 stk. 3 133 stk. 3 89 stk. Verpehøner over 20 uker 13 45177 stk. 12 67923 stk. 12 67364 stk. Vinterfôra sauer 29 1365 stk. 15 473 stk. 14 423 stk. Andre sauer og lam 2 16 stk. 14 257 stk. 12 211 stk. Kaniner 6 19 stk. 1 3 stk. 2 5 stk. Pelsdyr - - - - 1 1508 stk.

Produksjon pr. 31.07. Antall brukere Antall Antall

brukere Antall Antall brukere Antall

Bikuber i produksjon - - 1 3 stk. 1 5 stk. Fulld. jord til slått og beite 108 13683 daa 67 13613 daa 66 13419 daa Overfl.d. jord til slått/beite 15 449 daa 10 151 daa 10 162 daa Innmarksbeite 29 1331 daa 28 1111 daa 31 1334 daa Andre grovfôrvekster 10 413 daa 4 84 daa 2 210 daa Vårhvete 2 171 daa 7 1516 daa 9 1436 daa Høsthvete - - 1 83 daa - - Rug og rughvete 1 85 daa 2 237 daa 2 266 daa Bygg 103 18975 daa 59 11638 daa 59 11804 daa Havre 68 7292 daa 52 9605 daa 46 9331 daa Oljevekster 2 70 daa 1 20 daa 1 184 daa Jordbær 2 97 daa 1 1 daa - - Andre bærarter 2 105 daa 2 283 daa 2 294 daa Grønnsaker på friland 2 2 daa - - 1 23 daa Poteter 16 1658 daa 16 3561 daa 16 3530 daa Grønngjødsling 1 63 daa 2 52 daa 2 21 daa Veksthus og drivb. oppvarma 1 500 kvm. 1 500 kvm. 1 500 kvm.

25

SØKNADSFRISTER 2016 – 2017 2016 Løpende: Tilskudd til skogsveger, bygging av nye, ombygging og opprustning har for tiden

løpende søknadsfrist. Juli: 15. Søknad om erstatning og reparasjon etter vinterskade på eng. Landbrukskontoret må varsles innen 15. juni. 31. Innmelding til Debio for å være sikret revisjon samme år. August: 1. Salg og leie av melkekvote.

20. Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket. 20. Søknad om tilskudd til økologisk landbruksproduksjon. Oktober: 1. Søknad om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket.

1. Kjøp av melkekvote. 31. Søknad om erstatning for avlingssvikt i plante- og honningproduksjon November: 1. Søknad om erstatning for sau og storfé drept av rovvilt 1. Søknad om tilskudd til organisert beitebruk 1. Søknad om tilskudd til investeringer og tiltak i beitefelt Desember: 1. Frist for innlevering av tilskuddsberettigede bilag for utbetaling av skogfond

1. Frist for innlevering av bilag for utbetaling av skogfond 15. Søknad om BU-midler tradisjonelt landbruk.

31. Søknad om erstatning for tap av sau og storfé 2017 Januar: 15. Søknad om midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovvilt 20. Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket, herunder tilskudd til husdyr, økologisk husdyrproduksjon, tilskudd til grønt- og potetproduksjon. 20. Søknad om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid i 2016 April: 1. Tilskudd til organisert beitebruk (sendes Fylkesmannen) Mai: 1. SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket)

1. Tilskudd til drenering av jordbruksareal.

Hele året: Tidlig pensjon for jordbrukere Tilskudd til avløsning v/sykdom m.v. – frist 3 mnd. etter siste tilskuddsberettigede dag Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, herunder ungskogpleie og tilskudd til manuell førstegangstynning (NMSK) Søknad om BU midler, tilleggsnæring.