30 | | feature | BERGENSAVISEN LØRDAG 7. AUGUST 2010

15-åringen fra Bergen ante fred og ingen fare da han skulle tilbringe noen dager i vikingleiren i Gudvan-gen i juli.

Endre hadde ingen peiling på at inne i leiren ventet hele viking-gjengen på at han skulle delta i sin egen «konfirmasjon»!

Men Endre Instefjord syntes det var litt merkelig at han måtte spise middag med bestefar på hotellet først.

– Bestefar bare somlet og somlet, humrer Endre i ettertid.

FLAU: På vei retning leiren, ble han plutselig kidnappet av en gjeng sterke vikingmenn. Endre skjønte ikke bæret!

Trommer, bukkehorn og lystig musikk strålte før Endre ble deiset pladask ned på et bord i Grindhu-set.

– Jeg ble så flau. Men samti-dig var det grådig spennende og gøy. Alle sto jo der og smilte og klappet!

Store deler av slekten til Endre er vikinger. Endre har vanket litt i miljøet, men hadde bare litt enkelt «vikingutstyr».

Drømmen var å få skikkelige vikingklær. I motsetning til andre jevnaldrende, har ikke Endre fått masse penger og pakker, siden han valgte å ikke la seg konfirmere i vår.

– Jeg tror de fleste konfirmerer seg for pengenes skyld, mener Endre. Han følte ikke for verken kristen eller borgerlig konfirmasjon.

MANNDOMSPRØVE: I regnet i Gudvangen, i midten av et par hun-dre vikinger, står en ung kvinne og overrekker Endre en håndbrodert tunika som russiske Katia har brukt titalls timer på å brodere. Endre får også høytidelig overrakt to vakre, lange brikkebånd med bronsespen-ner.

Så kom den strenge beskjeden:– Du får fem minutter til å kle

deg om. Og dermed tok ungmøen ham

med inn i bålhuset.Å feste brikkevevsbånd rundt leg-

gene, utenpå vikingbukser, er ingen enkel kunst. Det er en manndoms-prøve.

Endre gjorde det beste han kunne. Så ut i lyset i regnet igjen. Barbent gjennom søle, ser han hele vikinghurven vente spent i grind-

huset. Han kjente det ene båndet løsne. Men han måtte bare. Bøye seg ned i sølen, la dem vente. Og feste det på nytt.

RITUALE: Litt usikker, litt rød i kinnene, en smule rådvill. Men Endre måtte jo inn i midten av den hoiende og høytidelig stemte viking-flokken. Han skubbes helt frem.

Det blir dørgende stille. Som fra løse luften, troner plut-

selig sjaman Philip van der Zee noen hodehøyder over Endre.

I kledd horn, skinn, med en diger sjamantromme og en stor ørnefjær i hånden, gjennomfører han et kraftfullt rituale. «Ørnens sang» – en svært sterk sang fra Lakota (Sioux-indianerne) – beveger for-samlingen.

Omkranset av unge og gamle, mange med tårer i øynene, var alle høytidelig vitne til at den unge man-nen ble berørt.

– Utrolig kult. Veldig sterkt, minnes Endre.

I ettertid forteller sjamanen at han gjennomførte en seremoni for å innvie Endre fra gutt til mann.

– Sangen har jeg lært av Lame Deer, som var min lærer i 15 år.

– Gudene hadde en plan med Endre. De er milde mot denne gut-ten. Gudene er den egentlige og ekte sjaman. De vet hva de gjør, sier han ydmykt.

FJÆR: Bestefar holdt tale, mamma talte. Vikinger sto i kø for å synge kvad, og finske Sue Salminen leste inderlig dikt: «Nousi, mies, meresta, antoi, vuono, voiman...»

Om at han må hente kraft fra vannet, fra fjellene og slike ting.

Så er det tid for lykkeønskninger og gaver. Barske, karslige vikingdult fra karene. Søte klemmer fra ung-møyene. Ærverdige gratulasjoner. Og gaver i fleng. Smykke som sym-boliserer kontinuitet og at han alltid skal se nye horisonter.

– Utrolig kjekt, utbryter Endre takknemlig, og blir plutselig litt stille. Han fisker frem en fjær fra skrinet sitt.

– Pussig. Veldig rart. Da jeg kom tilbake i teltet, lå det en fjær der. Et merkelig symbol akkurat da. Rett etter seansen med sjama-nen og alt sammen...

Endre Instefjord har fått litt av hvert å tenke på.

Konfirmert på vikingers visGudvangen (BA): Høvdingen hen-ger enn torshammer rundt halsen for beskyttelse. Endre Instefjord har akku-rat blitt kidnappet til sin egen «konfir-masjon».

ll I sommer ble Endre fra Bergen kidnappet av vikinger.ll 15-åringen fikk en opplevelse han aldri vil glemme.

«Jeg tilhører ikke noen spesiell religion eller retning. For meg handler dette om vår forhistorie».

MYTOLOGI: Om kort tid skal Endre opp i 10. klasse på Sandgotna skole i Loddefjord. Han liker å job-be med photoshop, hvor han blant annet redigerer japanske tegneserier som legges på nett. Han ler rått og rister oppgitt på hodet:

– Japanere, ja amerikanere også, lager ting om vikinger. Med horn på hjelmen. Til og med Lego har det. Det er jo helt feil og historie-løst!

Endre liker å lese. Digre mur-

steiner på engelsk. Gjerne Fan-tasy. Og om vår egen fortid.

– Jeg kan mer om guder og norrøn mytologi enn sagaene, for å si det sånn, sier han og forteller engasjert om jotunen Ymir, Ask og Embla – de første menneskene, Fenrisulven og hvordan Odin mistet sitt øye.

– Litt selvstudium. Jeg er glad i å lese. Dessuten har jeg jo hørt vikinger fortelle historier i mange år.

ERFARING: Nå kan Endre feste leggbånd så lett som bare det. Han vil bli fighter. Men for å bruke sverd, må du være fylt 16 år.

Så i sommer har Endre startet sin vei for å bli med i Kongshir-den.

Stødig og intrikat fotarbeid er godt grunnlag. Bære og forsvare seg med skjold. Neste år blir det blankt sverd.

– «Konfirmasjonen» ga meg en stor erfaring. Den eneste gangen

BESTÅTT! : Etter kidnapping, manndomsprøve og sjamanistisk rituale, henger høvding Georg Olafr Reydarsson Hansen av Gudvangen, en torshammer rundt Endre sin hals.

� ��|�feature�|� �|�31�BERGENSAVISEN LØRDAG 7. AUGUST 2010

Konfirmert på vikingers vis

KREVENDE: Å feste brik-kebånd rundt buksebein, er ingen enkel sak. Endre stre-ver litt, men han klarer det til slutt.

jeg har stått foran en forsamling, er i klasserommet. Jeg er ikke akkurat vant til å være midtpunk-tet, ler Endre.

Nå har han vært i front av en hel bøling. Og likte det.

Endre er et norrønt navn som betyr «ensom rytter» og «mandig», og utledet fra navnet Tor.

Nye folk: – Dette er min beste sommer så langt. Vikingleir er utro-lig kjekt. Jeg treffer masse nye folk

fra mange land og lærer masse. Det er mange på min egen alder å henge med.

I vikingleiren finnes kristne, katolikker, Jehovas Vitner. Her er hedninger, ateister, paganister, men-nesker i Asatru, fra wiccabevegelsen og naturtradisjoner. Endre tilhører ikke noen retning.

– Jeg synes at det er så mye løgn i religioner. Med mye moral om at hvis man ikke oppfører seg på spe-sielle måter, så blir man truet med

det ene og det andre for å skremme folk. Jeg tror ikke det var meningen fra begynnelsen av.

– I det norrøne var det for eksem-pel mer vekt på konfliktløsning, forteller han.

Noen vil kanskje tro at du er hedning nå? Endre rister avkref-tende på hodet.

– Jeg tilhører ikke noe spesiell religion eller retning. For meg handler dette om vår forhistorie. TOVE GULBRANDSEN (tekst og foto)

BESTÅTT! : Etter kidnapping, manndomsprøve og sjamanistisk rituale, henger høvding Georg Olafr Reydarsson Hansen av Gudvangen, en torshammer rundt Endre sin hals.

HØYTIDELIG: Sjaman Philip van der Zee fra Nederland gjen-nomfører et kraftfullt ritual i transe med sjamantromme og ørnefjær.

KIDNAPPET: Endre Instefjord fra Loddefjord ante fred og ingen fare da han kom til vikingleiren i Gudvangen.

VIKINGSAKER: Amfora med urte-eliksir, brikkebånd, spise-redskap, tradisjonsrike smyk-ker, flint til å nøre ild og selv-produsert skinnbelte.

NYE KLÆR: Máthair Millie Kauna overrakte skikkelig vikingut-styr.