LESESTRATEGIHEFTE - Skien · hvordan forfattere strukturer tekstene sine. Ved å gi dem opplæring i dette, får de verdifull hjelp til å utnytte den informasjon som blir gitt dem

LESESTRATEGIHEFTE Lesestrategier i bruk i Skien grunnskole

2

Å kunne lese – fokus på denne grunnleggende ferdigheten i Skien grunnskole

I dette heftet har vi samlet og eksemplifisert de mest brukte lesestrategiene i Skien grunnskole. Heftet er ment som en inspirasjon og som et oppslagsverk i arbeidet med lære- og lesestrategier. Lesing som grunnleggende ferdighet I LK-06 er lesing en av de fem grunnleggende ferdigheter som er nødvendig for kunnskapstilegnelse i alle fag. Alle lærere og alle fagområder har et selvstendig ansvar for å lese i de ulike fagene. Systematisk observasjon og oppfølging av lesing blir derfor et ansvar som berører alle. Det er enkeltlærers ansvar at innlæring og bruk av strategiene i forbindelse med lesing i alle fag gjennomføres hele skoleløpet.

Tidlig innsats - kartlegging og resultatarbeid Å kjenne sine elevers kunnskap, kompetanse og måter å lære på er avgjørende for et godt læringsresultat. Det er derfor viktig at alle driver systematisk observasjon og oppfølging av læring. Disse observasjonene danner basis for tilpasset opplæring og blir en undervisningsplanlegger for lærerne i hele skoleløpet. Innenfor den grunnleggende ferdigheten å kunne lese har vi SOL (Systematisk observasjon av lesing) som hjelpeverktøy i dette viktige arbeidet. Alle resultater skal legges inn i kartleggingsportalen VOKAL1. Her vil du finne konkrete tips til hvordan man skal jobbe videre med lesingen for den enkelte elev. Som et ledd i arbeidet med ”Helhetlig læringsmiljø og tidlig innsats” er det avgjørende at elevene på 1. og 8. trinn blir kartlagt så tidlig som mulig slik at gode tiltak kan iverksettes. Tidlig innsats-begrepet gjelder i hele skoleløpet. Tiltak skal settes inn med en gang vi oppdager at noe bør gjøres. Lesestrategiheftet I dette heftet finner du først litt om SOL som verktøy og en kort beskrivelse av de viktige nøkkelelementene som styrer bruken av læringsstrategiene. Dette er hentet fra Lære å lære – project CRISS av Carol Santa. Hver av de mest brukte læringsstrategiene er presentert. Alle strategiene er markert med hvilket nøkkelelement vi jobber med, om dette er aktiviteter før, under eller etter lesing og hvor i SOLpyramiden strategien systematisk skal observeres og digitalt føres inn i skjema. Vi håper at dette vil være til nytte i arbeidet med å utvide elevenes verktøykasse i arbeidet med å lære å lære. Lykke til med det viktige lesearbeidet! Pedagogisk senter, Skien

1 www.vokal.no

3

SOL - Systematisk observasjon av lesing Systematisk oppfølging av lesing

SOL er Skien grunnskoles verktøy for å observere og følge opp elevenes leseutvikling. Bakgrunn I Delplan lesing2 ble følgende suksesskriterier løftet opp:

Skolene har jevnlig aktuelle debatter, faglige diskusjoner og felles refleksjoner rundt leseopplæringen.

Den grunnleggende ferdigheten ”å kunne lese” er tydelig å finne i de lokale fagplanene.

Det drives systematisk leseopplæring i tråd med Kunnskapsløftet, og skolene jobber med den grunnleggende ferdigheten ”å kunne lese” i alle fag.

Kartleggingsmateriell brukes systematisk for videre leseopplæring. Skolelederne jobber aktivt for å legge til rette for lærernes kompetanseheving. Lærerne jobber aktivt for å forbedre sin kompetanse i forhold til lesing. Lærerne er aktive i arbeidet med å innføre og videreføre lesestrategier. Elevene bruker lesestrategier i alle fag. Bedre elevresultater på kartlegginger

Med utgangspunkt i dette ble SOL innført og implementert som verktøy både med tanke på pedagogenes kompetanseheving innen lesing og som verktøy for kartlegging av elevenes lesekompetanse. Det jobbes aktivt for at lærerne i Skien skal bli så trygge på dette verktøyet at dette blir ”øynene og ørene” vi bruker i det daglige når elevene er i møte med tekst. Strategiske nivåer (8, 9 og 10) Solpyramiden og de tilhørende kriteriene hjelper oss til å følge en elevs normale leseutvikling fra før-alfabetisk lesing på nivå 1 og opp til den strategiske leseren på nivå 8, 9 og 10. Observasjonspunktene på nivå 8, 9 og 10 handler i stor grad om elevenes aktive bruk av lese- og læringsstrategier. Disse punktene kan ikke ”sjekkes ut” ved høytlesing, men ved å observere elevene i arbeid med tekst (bruk av strategier). Nivå 8 handler i grove trekk om elevene kan bruke strategiene, nivå 9 om elevene bruker strategiene på eget initiativ i møte med ulike tekster. Gjennom arbeidet med MILL- programmet og innføringen av LK-06 skal alle lærere i Skien kommune ha et solid grunnlag for å systematisere arbeidet på disse nivåene. SOL er et verktøy for å følge den normale leseutviklingen. Når det avdekkes forhold som tyder på at eleven ikke følger normal leseutvikling, må man straks kartlegge med andre kartleggingsverktøy. Tiltak må settes inn for å innfri intensjonen om tidlig innsats.

Progresjonsplaner Selv om vi ikke starter soling av elevene på strategisk nivå før på mellom- og ungdomstrinn, krever kompetansebyggingen til disse nivåene at vi starter en systematisk opplæring fra 1. klasse av. Til dette arbeidet henvises det til kretsenes egne progresjonsplaner for ”MILL og metode”3. Vi kan ikke forvente at elevene i Skien kommune blir strategiske lesere om vi ikke lærer dem opp til å bli det. Strategiene bør inngå som en naturlig del av den daglige tekstlesingen og er ikke et mål i seg selv. Det er ved å gi lesing en konkret bestilling og ved å være tydelige i vår modellering og veiledning underveis, at vi lærer elevene opp til å angripe tekster på ulike måter. 2 Fra Program for kvalitetsutvikling i Skien grunnskole 2008-2010 3 Kan lastes ned fra www.skien.no/pedsenter

4

Nøkkelelementer i Lære å lære – CRISS I Skien grunnskole jobber vi med læringsstrategier ut i fra forståelsen gitt til oss av Carol Santas CRISS-prosjekt. Denne forståelsen bygger på at de ulike læringsstrategiene styrker ulike nøkkelelementer som er viktige i innlæring og forståelse. Dette forklarer også hvorfor er strategier effektive læringsredskaper i

elevenes læring og lærerens undervisning. 1. Bakgrunnskunnskap Bakgrunnskunnskap danner basis for ny forståelse. Alle lesere tolker en tekst ut fra egen bakgrunn, erfaringer og kunnskaper. Før vi begynner skoletimene må vi derfor tenke over hvordan vi kan aktivisere og utnytte elevenes bakgrunnskunnskaper. Man kan for eksempel starte læringsløpet med en liten historie, et bilde eller en tankstrøm. Dette gjør vi for å få elevenes oppmerksomhet mot lærestoffet, gi dem muligheter til å se sammenhenger og for å kunne nøste opp i hva elevene har av kunnskap om temaet fra før. Bakgrunnskunnskap er kanskje den viktigste faktoren som bestemmer forståelse. Den må aktiviseres av lærer og/eller elev. 2. Klare mål/hensikt Kunnskapsløftet understreker nødvendigheten av å ha læringsmål. Elevene skal vite hva de skal lære. I tillegg er det viktig at eleven vet hensikten med det arbeidet han/hun gjør. Hvorfor leser jeg denne teksten? Hvorfor har jeg disse leksene? Når jeg gjør disse oppgavene – hva skal det resultere i? Hva skal jeg lære på denne ekskursjonen? 3. Forfatterens håndverk Et viktig undervisningsredskap er en tekst som er klart og godt skrevet. Elevenes kunnskap om tekststruktur spiller samtidig en viktig rolle for forståelsen. Mange elever tenker ikke på hvordan forfattere strukturer tekstene sine. Ved å gi dem opplæring i dette, får de verdifull hjelp til å utnytte den informasjon som blir gitt dem gjennom innholdslisten, innledningsavsnitt, plassering av hovedideer, bilder med undertekster, emneoversikter og ord i fet skrift eller kursiv. Elever som er opplært til å bruke overskrifter, undertitler og signaler som viser til hovedmoment i avsnitt, forstår bedre og har lettere for å huske. Elevene bør derfor bli mer bevisste på forfatterens presentasjonsmåte som et redskap for forståelse. 4. Aktive elever Med aktive elever menes elever som er aktive i sin egen læring. Hvordan kan vi engasjere og involvere elevene våre? Ved å gi elevene tid til å lese, tenke, snakke, skrive, lytte og gjøre, hjelper vi elevene til å bearbeide og forstå lærestoffet. Dette kan foregå alene, i par eller gruppe. Teoriene om læringsstiler eller mange intelligenser gir et godt utgangspunkt for å få en oversikt over om elevene får brukt sine sterke sider når de skal være aktive og lære (jf. Læringsplakaten). Å legge til rette for korte økter med læresamtaler mellom elever og mindre lærerledede samtaler, gir elevene mulighet til å omforme opplysninger med egne ord. 5. Organisere/reorganisere Læring oppstår gjennom at elevene lærer seg effektive måter å lære på. Organisering av informasjon gjør det lettere å lære, å skille og å dele opp eller rangere kunnskap. Å lære elevene hvordan de best kan organisere eller kontrollere kunnskap er en del av både læringsprosessen og læringsresultatet. Mennesket konstruerer aktivt ny kunnskap basert på det vi allerede vet og på den nye informasjonen vi får tilgang til (se nøkkelelement 1). Læreren som kunnskapskilde skal både formidle, tilrettelegge kunnskap og samtidig lære bort effektive læringsstrategier. Eleven er en aktiv informasjonsbehandler som ved å benytte

5

seg av innlærte læringsstrategier, organiserer og reorganiserer informasjon for å forsterke innlæring og lagre i langtidsminnet. 6. Metakognisjon Metakognisjon handler i hovedsak om tenkning om tenkning – det å overvåke sin egen læringsprosess. En metakognitiv elev er oppmerksom på hva han/hun forstår og hva han/hun ikke forstår. Eleven har et repertoar som gjør at han/hun vet veien videre eller nye fremgangsmåter når man mangler forståelse. Elevene skal kunne lære av sine erfaringer. Å kunne overføre erfaringer til nye eller tilsvarende situasjoner er avgjørende for en god utvikling av bevisstheten om hvordan man lærer. De yngre elevene trenger at læreren modellerer og tenker høyt med dem, de eldre bør etter hvert lære å gjøre dette selvstendig. Det er viktig at læreren setter av tid til dette. Prinsipper for innlæringen Vårt endelige mål er at elever skal beherske og bruke læringsstrategiene på egen hånd. Elever vil oppdage underveis hvilke strategier som fungerer best for dem, og derfor er det viktig at de blir kjent med et stort antall strategier. All innlæring av både strategier og fagstoff må gjennomføres i fire faser i følge Dr. Carol Santa: Introduksjon/presentasjon Lærer viser, motiverer og forklarer hensikten med den nye modellen Modellering av lærer Gjennomgå strategien / arbeidsprosessen ved bruk av enkle eksempler, tenke høyt. Elevene ”hermer” Veiledet øving/praksis Elevene får prøve seg på egen bruk av strategiene uten å bli vurdert, men får tilbakemelding fra lærer Eleven i selvstendig arbeid Elevene bruker strategiene i eget arbeid (gjerne initiert av lærer) Modellering er en svært viktig fase og

den som man lettest kan glemme i en hektisk hverdag. Det at læreren ”går på scenen” for å vise hvordan man løser ulike oppgaver og møter en tekst, er avgjørende for mange elever. Modellering hjelper elevene til å forstå hva læreren ønsker av dem. Ved innføring av læringsstrategier er det viktig å modellere mye, gjentatte ganger og å bruke enkle eksempler. Elevene må lære strategier godt slik at de etter hvert kan bruke dem selvstendig. Etter hvert som de lærer strategier, kan et tips være å heng eksempler opp i klasserommet som modeller og visuell påminnelse.

6

Hvilken læringsstrategi trener hvilket nøkkelelement? Det er mange læringsstrategier å velge i. Heldigvis er det slik at mange strategier trener flere nøkkelelementer samtidig. Her finner du en liste over de vanligste læringsstrategiene som er i bruk i Skien grunnskole i dag sammen med hvilke nøkkelelement de trener. Helt til høyre finner du også hvilket punkt i SOLpyramiden som man trener på gjennom bruk av strategien. Dette vil også gjøre lærerens observasjoner enklere.

Side Forfatterens håndverk

Aktivere bakgrunns-kunnskap

Aktive elever

Organisere/ Reorganisere

kunnskap Klare mål Hensikt SOL

7 Kapitteloversikt x 8 Bison x 9 Tankekart x x 8.8 9 Strukturert

tankekart x 8.8

10 VSL/VØL/VØSLE x x 8.2 11 Les og si noe x 8.5 12 Fri-form-kart x 13 Ensetningssammendrag x 8.5 14 I ringen x x 15 Rolleskriving/Kom tekst x

16 FOSS (tekst og tanke) x 4.6, 5.7, 6.8, 8.4

17 Ta sjansen x x 18 Læresamtalen x 19 Karusell/Gallerirunden x x 20 Nøkkelordtekst x 21 Parkeringsplassen x 22 Styrkenotat x 8.6 23 Venndiagram x 24 Tokolonne

(Påstand – bevis) (Årsak – virkning)

x 8.6

25 Rammenotat x 8.6 26 Nøkkelord x x 8.6 27 Strukturpuslespill x 28 Spoletekst (”Fisken”) x 8.5 29 Ordkart/begrepskart x x 30 Prosessnotat/matteskjema x 31 Merketusj x 8.7

7

Kapitteloversikt

FØR – UNDER – ETTER LESING

FORFATTERENS HÅNDVERK

Kapitteloversikt er en strategi for å få et overblikk og lage en systematisk struktur over et angitt

kapittel. Det fins flere og ulike metoder for å skaffe seg en slik oversikt. I dette heftet skisserer vi

en modell som vektlegger hoved- og deloverskrifter, bilder og illustrasjoner, tabeller og grafer

og uthevede ord og uttrykk. Kapitteloversikten bidrar til elevaktivitet, elevene må forholde seg

aktivt til teksten og bearbeide den enten FØR eller UNDER lesing. Etter lesing er en ferdiglaget

kapitteloversikt et flott verktøy til å repetere fagstoff.

Kapitteloversikt og BISON-overblikk (neste side) bygger på samme ide, men fokuserer på ulike

detaljer i oppslaget.

Den urolige jordskorpa Sid

e

Finn alle overskrifter. Varier skrifttype/størrelse slik boka gjør.

32 Indre og ytre krefter 32 Jordskjelv 33 HVORDAN OPPLEVES JORDSKJELV? 36 Vulkaner 36 DE STØRSTE VULKANUTBRUDDENE 38 Tsunamien i Indiahavet i 2004 38 BØLGENE ER IKKE FARLIGE FØR DE NÅR LAND 40 BØLGENE NÅR LANGT 40 HVORFOR MISTET SÅ MANGE LIVET? 40 EN HEL VERDEN HJELPER TIL?

Forklar kort hva illustrasjoner, bilder og bildetekster sammen forteller.

30 En monsterbølge 31 En strand hvor en bølge slår inn, en dame bader. 33 Kart som viser beliggenheten for de største jordskjelvene 33 Byen Bam i Iran før og etter et jordskjelv i 2003 33 Fra et jordskjelv i California 34 36 Folk flykter fra en vulkan på Filippinene i 1984 37 De største vulkanutbruddene i verden. 38 Hva skapte tsunamien i 2004? 39 Banda Ache på Sumatra etter tsunamien. 40 Viser hvordan bølgene sprer seg utover i Indiahavet, illustrert

med en klokke. 43 En dame gråtende på stranda – etter tsunamien

Forklar tabeller og grafer 32 Oversikt over de største jordskjelvene siden 1900 List opp ord som er uthevet/forklart

32 Tsunami 36 Atmosfære

8

BISON – overblikk


FORFATTERENS HÅNDVERK

BISON-blikk er en læringsstrategi som kan brukes for å få oversikt over nytt fagstoff i en lærebok eller andre skriftlige kilder.

Eleven arbeider med lærestoffet i denne rekkefølgen: B for Bilder og Bildetekster I for Innledning eller Ingress S for Sammendrag eller Siste avsnitt O for Overskrifter N for Nye ord eller NB-ord (som er spesielle ord å legge merke til i teksten)

Når eleven har brukt BISON-blikket, har hun eller han dannet seg en oversikt over stoffet og kan deretter gå dypere inn i teksten.

BISON-overblikk og Kapitteloversikt (forrige side) bygger på samme ide, men fokuserer på ulike

detaljer i oppslaget.

9

Tankekart

FØR – UNDER – ETTER LESING AKTIVERE

BAKGRUNNS-KUNNSKAP

ORGANISERE/ REORGANISERE

KUNNSKAP

8.2 – (FØR)Kan aktivere og bruke sine bakgrunnskunnskaper i møte med tekst. 8.8 – (UNDER/ETTER)Kan bruke tankekart både som en måte å strukturere bakgrunnskunnskap på og som en måte å strukturere fagstoffet innenfor et tema

Tankekart er et kreativt verktøy brukt for å systematisere ideer, tanker og opplysninger om et tema, en tekst eller et bilde og er lett å bruke sammen med en brainstorming/idedugnad. Tankekart kan også brukes som en disposisjon for videre arbeid. Kategoriseres opplysningene, kalles det et strukturert tankekart. Brukt FØR lesing kan tankekartet brukes til å aktivere og bruke bakgrunnskunnskaper før elevene skal lese ny tekst. Tankekartet kan også brukes til å organisere kunnskap UNDERveis i leseprosessen, og til å strukturere fagstoff ETTER lesing. Elevene kan bygge opp tankekart/strukturerte tankekart fra bunnen av, eller de kan være mer eller mindre forhåndsutfylt fra læreren. Dataprogrammene Kidspiration og Inspiration bygger tankekart digitalt.

10

VØL/VSL/VØSLE


AKTIVE ELEVER

8.2 (FØR) Kan aktivere og bruke sine bakgrunnskunnskaper i møte med tekst.

I et VØL-skjema setter man opp hva man vet fra før (V) og hva man ønsker å lære mer om (Ø) før

man leser. I etterkant setter man inn hva man har lært (L). I et VØL-skjema får man frem

bakgrunnskunnskaper og viser hensikt/mål for videre arbeid. Siste kolonne gir mulighet for refleksjon

over egen læring i etterkant.

Vet Ønsker å vite Har lært

Andre varianter VSL: Vet - Skal lære – Lært (skal lære kan være målene for timen).

VØSLE: Vet – Ønsker å lære/skal lære – slik vil jeg lære – har lært – egenvurdering.

Vet Skal lære Har lært

Vet Ønsker å lære/ Skal lære

Slik vil jeg lære det

Har lært Egenvurdering

Viktigere enn skjemaet er her bevisstgjøringen av lærere og elever av at bakgrunnskunnskapen (vet)

bør aktiveres FØR lesing, at læringsmålene (skal lære) er kjent og at læringsmål og bestillinger skal

følges opp med vurdering (har lært).

11

Les og si noe


AKTIVE ELEVER

Les og si noe er en aktivitet som pågår UNDER lesing. Elevene deles inn i grupper (to og to eller flere

sammen). Førstemann starter å lese (for eksempel ett avsnitt). Nestemann kommenterer faginnholdet

av det leste ved å repetere et viktig poeng, stille et utdypende spørsmål, forklare et vanskelig ord el. Så

leser person 2 ett avsnitt videre. Nestemann kommenterer som ovenfor og fortsetter å lese. Slik

fortsetter parene eller gruppene å lese inntil teksten er ferdig lest.

Elevene kan få hjelpemidler i form av hjelpesetninger man kan bruke for å kommentere fagteksten:

– Det handler om…

– Jeg har lært / hørt at….

– Det står i boka at …..

– Jeg tenker / tror at …..

– Jeg lurer på hvorfor …..

– Jeg tror hovedideen er ….

12

Fri-form-kart

Innholdet i en tekst omformes til bilder/og eller tekster. Det er ingen rette eller gale løsninger,

det eneste kravet er at fri-form-kartet er knyttet til en tekst elevene har lest eller snakket om.

Dette er en aktiv læringsstrategi der elevene omdanner tanker/ideer til bilder og egne

presentasjoner/framstillinger enten individuelt eller i gruppe. Dette kan være et godt

utgangspunkt og støtte for muntlig og skriftlig presentasjon.


AKTIVE ELEVER

ORGANISERE/REORGANISERE KUNNSKAP

13

En-setningssammendrag

Et en-setningssammendrag er en strategi hvor elevene blir bedt om å konstruere en

setning som oppsummerer faginnholdet i en angitt tekst. Dette tvinger leseren til å

skrelle bort all informasjon slik at bare det aller viktigste står igjen. Læreren bestemmer

hvor mange ord setningen skal bestå av ut fra vanskegrad og arbeidsmengde.

Strategien er fin å kombinere med fri-form-kartet. Den brukes ETTER lesing.

Elevene kan gis noen føringer for hvordan disse setningene kan lages.


ORGANISERE/ REORGANISERE INFORMASJON

8.5 Kan oppsummere innholdet i fagtekster på ulike måter, fra detaljert resymé til ensetnings-sammendrag og egenproduserte overskrifter.

14

I ringen

I ringen er en rask og enkel aktivitet som kan brukes FØR og ETTER lesingen.

Strategien som aktiviserer elevene organiseres slik at elevene stiller seg i en ring. Én

og én tar et steg inn i ringen og sier en setning om det de vet om emnet fra FØR, eller

det de har lært ETTER lesingen.


AKTIVERE BAKGRUNNSKUNNSKAP

8.2 (FØR) Kan aktivere og bruke sine bakgrunnskunnskaper i møte med tekst.

15

Rolleskriving/Kom tekst

Rolleskriving er en strategi vi kan bruke på utvalgte tekster ETTER lesing. Strategien

skal trene elevene opp i å bli bevisst at hvilken rolle, hvilken sjanger, hvilken mottaker

og hvilket budskap du kommer med, avgjør tekstens form og innhold. Ved å plassere

elever inn i slike roller må de forholde seg til lest fagstoff med ulike perspektiver. Det å

ta andres perspektiv kan føre til at andre løsninger ses, andre argumenter kommer frem

og hva som blir fokus i fagteksten varierer ut fra rollen man innehar.

Under ser du forslag til oppgave om rolleskriving.



16

FOSS – Tekst og tanke

4.6 – Kan lese enkle tekster og svare på ”akkurat-der” spørsmål. 5.6 – Kan lese enkle tekster og svare på ”akkurat der” og ”tenk og let” spørsmål. 5.7 – Kan lage spørsmål til teksten de har lest ”akkurat-der”. 6.8 – Kan svare på ”i-hodet” spørsmål. 8.4 – Kan bearbeide tekster gjennom ulike spørsmål og svar.

FOSS (forholdet mellom spørsmål og svar)/eller Tekst og tanke- strategien skal lære elever opp til å forholde seg til tekst på ulike måter. Det er 4 ulike måter å bearbeide tekst på ved spørsmål og svar.

1. Akkurat der Svaret finnes direkte i teksten, du kan peke på svaret.

2. Tenk og let Svaret finnes ved å legge sammen opplysninger fra flere ulike steder i teksten.

3. Forfatteren og jeg Svaret finnes ved å lese mellom ”linjene”. Ved å tolke og analysere det som står samtidig som man må bruke egen bakgrunnskunnskap.

4. På egenhånd Svaret finnes ved å knytte temaet i teksten til omverden. Man må generalisere og sammenlikne.

Tekst og tanke er den samme strategien. Lesesenteret deler spørsmålstyper i to: tekstspørsmål og tankespørsmål. Tekstspørsmål deles grovt i to; akkurat der og let og sett sammen. Tankespørsmål handler om de spørsmålene som stiller krav til å lese mellom linjene, supplere informasjon med egne tanker, kunnskaper og erfaringer.



KUNNSKAP

17

Ta sjansen

Ta sjansen er en lærestrategi som kan brukes FØR lesing for å aktivere

bakgrunnskunnskapene. Strategien bidrar til å hente frem det elevene allerede kan om

emnet, den setter fokus på hva som kommer (skal lære) og motiverer for videre læring.

Påstander settes fram av læreren og elevene må ta stilling til et svar. Denne

læringsstrategien kan gjøres på papir, muntlig eller fysisk ved at man må flytte seg til et

område for å avgi svar eller ved bruk av fluesmekkere.



JA NEI

18

Læresamtalen

I Criss-strategiene – Lære å lære – står den aktive elev i sentrum. Samtaler mellom

elever utvikler individuell forståelse. Kunnskap og kompetanse er bygd opp på en sosial

måte, vi lærer ved å føre samtaler med hverandre. Strategien handler om å være aktiv

i fagstoffet ved å reformulere og muntlig oppsummere innholdet. Muntlige samtaler

stiller store krav til elevene, de må læres til å strukturere disse samtalene. Bruk av

rollekort eller ”lesehatter” kan være gode hjelpemidler når vi delegerer ulike

leseoppdrag.


AKTIVE ELEVER 8.6 Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst (og benytte ulike notatteknikker)

19

Karusell/Gallerirunden

Karusell/gallerirunde er en strategi som kan brukes FØR og ETTER lesing. Strategien brukes

ved at man henger opp bilder, spørsmål eller påstander rundt omkring i rommet. Elevene deles

så i grupper og går fra stasjon til stasjon (etter fast avsatt tid). På hver stasjon diskuterer gruppa

det som står/er bilde av på posten. Som regel er det knyttet til en skriftlig refleksjon hvor gruppa

skriver ned sine kommentarer. Før lesingen kan dette brukes til å aktivisere elevenes

bakgrunnskunnskaper. Etter lesingen kan den brukes som en oppsummering. En positiv effekt

av en slik karusell/gallerirunde er at etter hvert som deltakerne går rundt vil de også kunne lese

andre gruppers refleksjoner og svar. Den kollektive kunnskapen blir dermed utvidet og blir

større enn summen av enkeltindividets kunnskap.



ORGANISERE/

REORGANISERE KUNNSKAP

8.2 (FØR) Kan aktivere og bruke bakgrunnskunnskaper i møte med tekst (og bruke ulike notatteknikker)

20

Nøkkelordtekst

En nøkkelordtekst er en tekst som blir bygd ut fra utvalgte nøkkelord. Den kan brukes

på den måten at læreren har trukket ut nøkkelordene og eleven skal lage

nøkkelordsteksten (én setning pr. nøkkelord). Alternativt kan den mer modne leseren

først velge ut nøkkelordene selv før han skriver nøkkelordsteksten. Denne strategien

brukes ETTER lesing og hjelper elevene til å skille ut det absolutt viktigste i en tekst fra

det som er supplerende opplysninger. Ved å jobbe med ulike fagtekster på denne

måten sikrer man at elevene kommer seg inn i teksten og jobber aktivt med den. En

ferdig nøkkelordstekst vil videre være fin å bruke ved repetisjoner for å aktivisere

tidligere kunnskap.



21

Parkeringsplassen

Parkeringsplassen brukes til å parkere vanskelige ord/begreper. For at elever skal få en

god forståelse av faginnholdet i en tekst de leser, er det viktig at de forstår/blir forklart

vanskelige ord og begreper som kommer i teksten. Det gjelder å ha en strategi for hva

man gjør når man leser og kommer til ord/begreper som man ikke forstår.

Parkeringsplassen er i denne sammenheng et fysisk sted i rommet man ”parkerer” ord

man ikke forstår (f. eks post-it lapper på en del av tavla). Underveis i økta henter

læreren ordene fra parkeringsplassen og samtaler om/forklarer ordene.

Sannsynligheten for at flere undrer seg over de samme ordene/begrepene er relativt

høy.

Kolofonside Infinitivs- merke


AKTIVE ELEVER

22

Styrkenotat

Et styrkenotat brukes ETTER lesing. Det brukes til å strukturere fagstoffet som er lest

på en oversiktlig og systematisk måte. Å lage et slikt styrkenotat gjør at elevene må gå

inn i teksten og skille ut ulike styrker på opplysninger (styrke 1 – viktigst, styrke 2 – nest

viktigst,….). Et ferdiglaget styrkenotat kan også brukes som repetisjon og opphenting

av kunnskap i ettertid. Styrkenotatet bygges på samme prinsippet som et strukturert

tankekart. Kidspiration og Inspiration er gode dataprogrammer for slikt arbeid.



KUNNSKAP

8.6 Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst og benytte ulike notatteknikker (f.eks. nøkkelord, rammenotat, styrkenotat og tokolonnenotat).

23

Venndiagram/Likt-ulikt

I VENN-diagrammet synliggjør man likheter og forskjeller ved to eller flere ting, for

eksempel land, dyr, historier, flagg, historiske hendelser m.m.

I yttersirklene settes det som er særegent for det som skal sammenliknes, mens man i

midtsirkelen setter det som er felles.



KUNNSKAP


24

Tokolonne

Tokolonne er en metode for å organisere opplysninger UNDER og ETTER lesing

skjematisk, og er nyttig til tekster som krever kritisk reflekterende tenkning. Det finnes

ulike former som kan tydeliggjøre analyse av problemer, problemløsning og beskrivelse

av fremgangsmåter.

I en tokolonne kan man for eksempel dele inn kolonnene i:

Hovedidé - detalj

Nøkkelord – nøkkelsetning

Årsak – virkning

Påstand - bevis



KUNNSKAP


25

Rammenotat

Dette er en metode for å hjelpe elevene til å organisere og huske opplysninger.

Rammenotatet viser visuelt sammenhengen mellom elementene, og hjelper elevene til

å se og forstå forholdet mellom ideer. Det er viktig at elevene er med å utarbeide

rammene og innholdet i dem.



KUNNSKAP


26

Nøkkelord

Å skrive nøkkelord er en strategi for å få elevene til å kunne velge ut det aller viktigste i en

tekst. Hva er hovedpoenget – hva er utfyllende opplysninger? Læreren kan her styre elevene

ved å angi hvor mange nøkkelord som skal velges ut, for eksempel ett nøkkelord pr. avsnitt.

Dette kan gjøres UNDER lesing eller ETTER lesing. Under lesingen sikrer det elevaktiviteten,

elevene må være tilstede i det som blir lest. Etter lesingen er det en effektiv måte å

oppsummere innholdet og vurdere hva man husker av det som er lest.

NØKKELORD OG NØKKELSETNINGER

a) Strek under nøkkelordene i teksten

b) Skriv nøkkelordene her:

1. Dikter

2. Skuespill

3. Skien 4.Bodde utenlands 5. Kristiania

c) Bruk hvert av nøkkelordene i en setning

1. Henrik Ibsen er en av verdens mest solgte diktere.

2. Henrik Ibsen skrev mange skuespill

3. Henrik Ibsen er var født i Skien

4. Henrik Ibsen og familien flyttet utenlands og

bodde både i Italia og Tyskland i mange år.

5. Henrik Ibsen dør i Kristiania (Oslo)


AKTIVE ELEVER


KUNNSKAP


27

Strukturpuslespill

Strukturpuslespill er en metode som aktiviserer elevene ETTER lesing. Strategien skal

bidra til å løfte elevenes forståelse av tekstorganiseringen og strukturen av spesifikke

fagtekster. Arbeidsmetoden går ut på å klippe opp og presentere setninger/avsnitt

sammenblandet og la elevene systematisere bitene for å lage avsnitt og stiler med god

oppbygning.



KUNNSKAP

28

Spoletekst/ ”Fisken”

Spoletekster har en stram struktur hvor man skaper en helhetlig tekst ved å skrive

avsnitt for avsnitt og opplysningene organiseres i et gitt system.

Innledning: for eks. spørsmål, påstander, sitater etc.

Hoveddel: hvert avsnitt starter med en hovedsetning hentet fra innledningen og bygges

ut av detaljer

Konklusjon: spørsmål, påstander og sitater gjentas med noen få oppsummerende

kommentarer

Dette skriveverktøyet er nyttig til skriftlige oppgaver i kunnskapsfagene.



KUNNSKAP

29

Ordkart/begrepskart

Det er alle (fag)læreres ansvar å bidra til utvikling av den fagspesifikke

begrepsforståelsen hos enkeltelevene. I møtet med nye tekster må nye ord og uttrykk

presenteres og gjennomarbeides. Ordkartet hjelper oss å utvide betydningen av et ord

ved hjelp av definisjoner, klargjøringer, beskrivelse og eksempler. Dersom elevene ikke

kjenner til begrepene bak ord, eller ikke har nødvendig ordforråd, vil de kunne få

problemer med å forstå og lære fagstoffet. En utviding av et ord, navn eller begrep ved

hjelp av ordkart, klargjør betydningen og kan også være til god hjelp ved tekstskriving.


AKTIVERE BAKGRUNNSKUNNSKAP AKTIVE ELEVER ORGANISERE/

REORGANISERE INFORMASJON

30

Prosessnotat/Matteskjema

Et prosessnotat/”matteskjema” er en strategi som skal hjelpe elever til å forstå hvordan de skal

angripe en gitt oppgavetekst. Skjemaet hjelper elever til å strukturere de opplysningene som

faktisk står i en oppgavetekst og velge ut hvilken av dem som skal brukes til ulik tid.


AKTIVE ELEVER ORGANISERE/

REORGANISERE INFORMASJON

31

Merketusj

Merketusj er en strategi som handler om å lære elevene gode understrekingsteknikker i

en tekst. På samme måte som å hente ut nøkkelord eller å plassere elementer i styrker,

skal elevene her bevisstgjøres på hva som er det viktigste i hvert avsnitt/i teksten.

Fokuset her blir å skille ut hovedidéer fra detaljer og utfyllende informasjon. Til dette

arbeidet brukes markeringstusjer på kopiark eller på transparente ark over

læreboktekster.

Merketusj er en strategi som handler om å lære elevene gode understrekingsteknikker i

en tekst. På samme måte som å hente ut nøkkelord eller å plassere elementer i styrker

skal elevene her bevisstgjøres på hva som er det viktigste i hvert avsnitt/i teksten.

Fokuset her blir å skille ut hovedidéer fra detaljer og utfyllende informasjon. Til dette

arbeidet brukes markeringstusjer på kopiark eller på transparente ark over

læreboktekster.


AKTIVE ELEVER

8.7 Kan benytte ulike notatteknikker i teksten (f.eks. post-it-lapper, understreking og ”utguling”).

32

KOPIERINGSORIGINALER

Disse kopieringsoriginalene finnes digitalt på Fronter i rommet

Ressursside Skien grunnskole

33

Kapitteloversikt

Finn alle overskrifter. Varier skrifttype/størrelse slik boka gjør.

Side

Forklar kort hva illustrasjoner, bilder og bildetekster sammen forteller.

Forklar tabeller og grafer.

List opp ord som er uthevet/forklart.

34

BISON-overblikk Side

Bilder Beskriv bildene og bildetekstene i kapittelet

Innledning Skriv av innledningen (ev. første avsnittet).

Sammendrag Skriv av sammendraget/ konklusjonen (ev. siste avsnittet).

Overskrifter Noter ned alle hoved- og deloverskrifter. Varier skriftstørrelsen slik boka gjør.

NB-ord Skriv ned alle ord som er forklart eller uthevet. Skriv også hva ordet betyr.

VØL

Vet Ønsker å vite Har lært

36

VSL

Vet Skal lære Har lært

37

VØSLE

Vet Ønsker å lære/ Skal lære

Slik vil jeg lære det Har lært Egenvurdering

FoSS (Tekst og tanke)

FOSS Spørsmål

1

”Akkurat der-spørsmål” I teksten spørsmål

2

”Akkurat der-spørsmål” I teksten spørsmål

3 ”Tenk og let-spørsmål”

4 ”Tenk og let-spørsmål”

5

”Forfatteren og jeg – spørsmål” Refleksjons-spørsmål

6

”Forfatteren og jeg – spørsmål” Refleksjons spørsmål

39

Venndiagram

40

Tokolonne

Rammenotat

42

Ordkart

Hva er det?

Hvilke egenskaper har det?

Prosessnotat/matteskjema

Spørsmål

Jeg vet (opplysninger)

Jeg vet også (tilleggs-opplysninger)

Tegning

Overslag

Utregning

Har du kontrollert? JA/NEI

Tekstsvar

44

Documents

LESESTRATEGIHEFTE - Skien · hvordan forfattere strukturer tekstene sine. Ved å gi dem opplæring i dette, får de verdifull hjelp til å utnytte den informasjon som blir gitt dem