LITT OM MIKROFOSSILER OGOLJEGEOLOGIAv Morten Smelror.

Mikrofossiler omfatter ersrna skall og rester etter dyr, planter og bakte­rier. De f1este mikrofossilene stammer fra encellete planter eller dyr ogtllharer grupper av planktoniske (ccfrittsvevende i vannrnassene») orqa­nismer som levde i havet. Men fragmenter av sterre organismer (tenner0.1.) kan ogsa regnes med blant mikrofossilene. Mikrofossilene framtrerderfor som en lite ensartet gruppe, der aile er sa srna at de bare kan stu­deres ved hjelp av mikroskop eller lupe. Mikrofossiler er derfor av prakti­ske arsaker ikke seerlige atraktive samleobjekt for amaterqeoloqer, Inn­enfor geologisk forskning har det derimot i de siste tiar funnet sted enneerrnest eksplosiv vekst i faget mikropaleontologi. Den praktiske an­vendbarheten av mikrofossiler innenfor oljeindustrien har utvilsomt veertden viktigste kilde til denne utviklingen.

S TElN - tN tVt:NTYRLIG DOBBY

VI DAR ALT DU TKfNGERDET NYE DlAMANTSAGBLADET STAR rAMAD 5

SLiPEBORD OG SAGER FOR KURS OG SKOLER.ST]\R. OG .GRAVES. HOBBYMASKINERRAsTEIN, MINERALER, BEARBEIDET STEIN,INNFATNINGER, SMYKKER OG GAVEARTlKLER

~.~j~R5TAt>~UTSTYR fOR SllIYKKf:Sn:INSUPINGfORRETNING: KIRKEVEIEN 6.3. l.344 HA5LUMP05TADRESSE: 511lRHALLA 20. l.344 HA5LUM

TELEfON (02) 5.3.3686

22

Ill! II-I @B ~~ \~

' I I ~ - ~ --II I .~ _

Foraminiferer og radiolarier er en­cellete dyr. Foraminiferene somottest har et spiralsnodd, flerkam­ret skall , er vanl igvis mellom 0,1 ­1mm store. Radiolariene som haret fast skjelett av kiselsyre (slo.),er fra 0,5 til flere mm store. Mus·lingkreps er som navnet raper srnakrepsdyr som minner litt om rnus­linger ved a ha et toklaffet skallsom er hengslet sam men pa rygg­siden. Skallet som er av kalk (evnt.

DE VIKTIGSTE MIKRO·FOSSILENESom nevnt representerer mikrofos­silene en mangeartet forsamling ,og hvilke grupper som er viktigsteller som opptrer hyppigst avhen­ger av hva slags avsetninger vi un­derseker og hvilken tidsepoke vibefinner oss i. Her kan det veeremest interressant a se litt pa defossiltypene som er vanlige i depetroleumsferende avleiringenepa var egen kont inentalsokkel.Figur 1 viser noen av disse fossil­gruppene og angir hvilke geologi­ske perioder de opptrer i.h'::;.~::t: II~ ! Ir-l- II I'" I ! I ! jl' ii ~l 3 i

[s I": I, W- -ji ' .

LL"'" j A .;- -'11" I r' I

lillanL. - i - l.L,~ill U l --- "~'

111 1-1i ! c . ': 1. ,llli I I

'11.1 I A 'ill

lll,i I ,~- 1

FIG. 1

+ kitin) er vanligvis mellom 0,5 og1,5 mm.Diatomeer og sillkoflagellater er ers­rna encellete alger med veggskall el­ler skjelett av kislesyre. Diatomeer fin­nes idag i ferskvann og i havet, og erblant jordas viktigste prlrneerprodu­senter av organisk materiale. Siliko­flagellatene som lever kun i saltvann,spiller en mindre viktig rolle. Kalkfla·gellater er encellete havlevende algermed en cellevegg dekket av mikros­kopiske kalkplater (kokkolitter). De ersrna, ottest mindre enn 20/100 mm,men kan opptre i sa store mengder atde er bergartsdannede (eks. de hvitekrittklippene i Danmark).De overnevnte mikroorganismene haraile mineraliserte skall eller skjelett­deler som gj0r at de er relativt mot­standsdyktige mot nedbryting og sa­ledes har gode muligheter til a blioppbevart som fossiler. En annen ty­pe mikrofossiler bestar av motstands­dyktig organisk materiale(sporopollenin-Iiknende stofter). Denoverveiende del av mikrofossilene idenne gruppen stammer fra planteri­ket, og av stertst betydning er pollenog sporer av heyere landplanter, samtcyster (hvllesporer) av dinoflagellaterog mikroskopiske granna/ger. Selvom hovedtyngden av fossile dinofla­gellatcyster bestar av kun organiskmateriale, kan det veere interessanta merke seg at man na etterhvert harpavlst former med veggmateriale avkalk eller silika.

HVORFOR STUDERE MIK·ROFOSSILERIVed a studere fossiler i sin alminn­

23

lighet far vi stadig ny og sterre inn­sikt i utviklingen av plante- og dyre­riket gjennom jordas historie, og vikan bedre torsta hvordan utviklin­gen av livet pa var «bla planet» harveert knyttet til vekslinger i livsmi­ljeene gjennom geologisk tid. Ut­viklingen av dyr og planter har veerten enveisprosess, og fossilene vifinner i de ulike avsetningene kanderfor brukes til a bestemme denrelative alderen pa de lagene deopptrer i. Gode ledefossiler er sl ikesom har stor geografisk utbredelse(slik at vi kan sammen ligne avset­ninger over store avstander og paulike fortidskontinenter) , og samti­dig har kort velavgrenset opptre­den gjennom tid , dvs. fossiler somer karakteristiske forKun et lite be­stemt tidsrom av jordhistorien.

Innenfor oljeindustrien brukes nestenbare mikrofossiler som ledefossiler.Ved boring etter olje og gass far manopp bare srna mengder pmvemateria­Ie ((cuttings)) eller borkaks) og oftestinneholder det ikke identifiserbaremakrofossiler. Aoppdage en virvel avoen fiskoogle (Ichthyosaurus) fra [uratl­den, slik det blir gjort av Statoil i

FIG.2

brenn nr. 1 pa Gullfaks-feltet, er nearhundre prosent sikkert en engangsfo­retredelse. Man rna derfor basere segpa mikrofossilene som vanligvis ftn­nes i hundre til tusentall i en litenstelnpreve pa 10 til 50 gram.

Ved siden av aldersdatering avavset­ningene og sammenligning av geolo­giske prover fra flere ornrader, kanmikrofossilene ofte ogsa brukes til atolke avsetnlnqsrn iljeet for en gitt se­dlrnentpreve. Hvis vi finner bare mik­rofossiler som stammer fra landplan­ter i en preve (dvs. pollen og sporer,samt plantefragmenter), tyder dettepa at lagene proven stammer fra lagavsatt i ferskvann , elv eller et myr-

BE OM KATALOG

5mykk.stelnall....1 - 5..1......,11"9KJ-p/ ..Ig ateln og mlne..le,Meaklne, og utaty, to< atelnallpl"9 tilhobby og Induat,lHel_kate til amykkelegl"9

H. KVALNE5

Boka 36. N-8052 VAL05EN - nf. (081) 14303

Bonkgl'o: 8902.32.65231 - Poatgl'O: 390 66 33

BankforblndelH: A..s Nordlandsbanken

NORD-NORGES NYE STEINBUTIKK~ Boptoos

r'tl Goo-Sootop~

24

•

•

sump ornrade. Finner vi derimot ma­rine dyr eller planter i en sed iment­preve , viser dette at proven sannsyn­IIgvis stammer Ira et lorholdsvisgrunt havrn llje. Kanskje i neerhetenav et delta der poll en og sporer harblltt Iraktet i havet med elvevannet?A gjenkjenne et deltamilj o i en sedi­meteer lagrekke kan veere av sterstebetydning lordi sll ke avsetningsmi·ljeer olte rom mer bade kil debergar­ter lor olje og gass, samt reservoar­bergarter der petroleum kan samlesopp (pores sandstein) og holdes, omreservoratet er lorseg let med en gun­stig takbergart (<< cap rock»), En rnaimi dlerti d na i mente at en geolog lk­ke ukritisk kan torseke a rekon st rue­re et tid llgere avsetningsmilj o ut Irami krolossilene alene. I tiIIegg rnahun/han ogsa underseke sediment­typenes strukturer og rnlneral torde­ling med mere, lor a la et mest rnuliqkorekt helhetsbi lde.

MIKROFOSSILER OG DAN­NELSE AV PETROLEUM

Oppsamllng av organlsk materiale isedimentene og dannelse av petrole­um er tidllgere behandlet i NAGS-Nyttnr. 2 & 41984. Det er vik1ig a huske paat mikrolossilene utgjor en vesentllgdel av de organiske srnapartlklene80m er opphavsmaterialet til petrole­um. De organiske mikrolossilenegjennomgar samme omvandllng 80mannet kerrogen (se NAGS-Nytt nr. 21984) ved akende overle iring av sedi­mentene de opptrer I og ved ekt tern­peraturpavlrknlnq vii poll en, sporer ogdinofl agellatcyster m.m. skille largeIra Iys gul (gjennomsiktig). ti l morkeregul via orange, brunt og til slutt svart.Dette skjer lordi det organiske materi­alet bllr stadig mer karbonisert (Ior­kullet) ved ekende termlsk pavirkn ing.Fargeendringene I de organ iske mik-

STENSLIPINGStikk i nnom oss og se v~rt

sto re utvalg t il r ime lige pr iser.

• Slipeutstyr• Rasten• lnnfatninger• Mi neraler

• Stensmykker• Presangartikler• Cabochoner i norsk

slen og mye mer

GEO.HOBBY~Trondheimsvn. 6. Oslo 5.

TIr. (02 ) 37 67 88Apen!: 10.00 - 16.00(13.00)

Mandag stengt.

25

rofossilene kan saledes brukes somet mal for den teperaturpavlrknlnq etsediment har veert utsatt for. I oljein­dustrien brukes gjerne en skala fra 1(Iys gul) til 5 (svart) for a tilnserrnet an­gi den geotermiske pavlrknlnqen aven lagpakke (ens.k.«Thermal Alterati­on lndex--skala eller TAl-skala). Fin­ner vi eksempelvis bare Iys gule pol­len vet vi at denne ikke har vesrt til­strekkelig ternperaturpavlrket til a havirket som petroleumskilde. Pa denannen side, hvis preven var rommerbare utbrente, forkullede organiskerester, vet vi at sedimentet har pasertkatagenesestadiet (se NAGS-Nytt nr.2 1984) og mistet sitt innhold av oljeog vatgass. Forekomst av orange ogbrunaktige pollen, sporer eller dina­flagellatcyster i en gitt preve, viser de-

rimot at vi her beveger 055 inn i det«atraktlve oljevinduet» (vanligvis mel­10m 5O-200°C) der olje og vat gass harblitt dannet.

Tradisjonelt har foraminiferenevesrt de mest anvendte mikrofossi­lene innenfor ol je industrien . Menfordelen med a bruke mikrofoss i­ler som bestar av organisk materi­ale oqsa til rutlneundersekelser erimidlertid apenbar, i og med at dis­se kan gi opplysn inger om tempe­raturpavlrk nlnqer i avsetningene, itillegg til a virke som ledefossilerog rnlljalndlkatorer, Pollen, sporerog di noflagellatcyster betraktesna derfor av de f1 este som de mestidi elle paleonto log iske «redskap»innenfor praktisk oljegeolog i.

APNINGSTIDER:Fra kl. 14C!!' -18C!!'L.rdag 10C!!' -lSC!!'Mandag stengt

26

RAsTEIN - INNFATNINGERKJEDER- ARMBAND - NALERGAVEARTIKLER

MINERALER:NORSKE - UTEN LAN DSKE

MASKINER OGUTSTYR FORSTEINSLIPING

~§~. . Velkommen til

' . GKIln:LA.-~rzlf"ivind Larsen

Robergr.nningen - N.Eik - 3109 Lofts-Eik

TLF.033-68773