LivsgledeMEDLEMSBLAD FOR MOMENTUM . FORENINGEN FOR ARM- OG BENPROTESEBRUKERE

1/ 2

004

På ski uten ben

God påske!

Livsglede 1/2004 3

“Du kan hvis du vil.Begrensningene sitter i egethode.”

A

G

D

N

KOMMENTAR

jennom våre gode krefter i Trøndelag tok vi opp vårt ønske om "FrittVerkstedsvalg" med dekning av reise og oppholdsutgifter på lik linje med det

allerede innførte "Fritt Sykehusvalg" med FFO og dernest Fylkestrygdekontoret iNord-Trøndelag. De har stilt seg positive til saken (i den grad det betyr noe) ogsaken er nå til behandling i Rikstrygdeverket.

lle som har hatt noen befatning med det offentlige vet at ting ikke skjerover natten. Man må smøre seg med tålmodighet. Og det er greitt. Opptil

et punkt - vi har ikke allverdens med tid for vi har bare ett liv! Dette er en fanesakog dette skal vi ha gjennom - kort og godt! Så snart vi har avdekket hvor sakenstår i Rikstrydgeverket vil vi (les: Styret i Momentum) be om et møte, sannsynlig-vis sammen med FFO, bli orientert om saken fra RTV-hold og fremlegge våre syns-punkter. Vinner vi ikke frem har vi en "Plan B" klar. Seieren skal bli vår!

ok om det! Det nærmer seg påske med stormskritt og for noen står skiturerhøyt på agendaen. Selv foretrekker vi ikke å oppsøke snøen, men fryde oss

over at snøen endelig begynner å forsvinne fra gater og streder og vi igjen kan fer-des trygt. uten fare for å skli hverken forover eller bakover. Vi gleder oss over åkunne skifte ut støvletter, tunge støvler og vintersko til fordel for lette sko ogtynne strømper. Men hver sin lyst, for mange her nord er skigåing en kilde til storglede. Det heter seg at skisportens vugge stod i Norge. Noen hevder tilogmed atNordmenn er født med ski på beina. Om vi er født med ski på protesene kan manderimot lure på. Odd Børretsen har sikkert en mening om saken...

et er imidlertid liten tvil om at skigåing kan være en kilde til flotte naturopp-levelser og for noen gir skiløping et utløp for sportslige utskeielser vinterstid.

Nå som vi er på full fart inn i påsken er skiturer fristende for mange. Kanskje erdet ikke like mange skiløpere blant protesebrukere som blant befolkningen ellers?Vi vet ikke, men vi tror ikke det. Som protesebruker krever skiløping ekstra inn-sats og det fordrer i mange tilfelle spesialprotese. Hvis du som leser dette selv vileller kjenner noen som vil gå på ski, men ikke tror det er mulig, les videre. Detumulige er mulig, men det "umulige" tar kan hende lengre tid". Cato Zahl Pedersen,dobbelt armamputert og Momentum-medlem, vet "alt" om dette. Han har vunnetmange gullmedaljer i alpint og gått uten armer til Sydpolen! Med riktig tilpassetutstyr, motivasjon og trening kan mange protesebrukere gå på ski og ha glede av det.

å forsiden og på side 6 og 7 i dette bladet kan du både se og lese om at det er mulig å gå på ski uten ben. Våre medlemmer Kjartan Nesbakken Haugen

i Oslo (avbildet på forsiden og side 6-7) og Harald Lybekk i Valdres (avbildet på side6) driver skiløping på et nivå som er uaktuelt for de fleste protesebrukere, men deviser at det er mulig. Av deres erfaring kan du lese hva som skal til for å få kunneå gå på ski. Uansett om du har tanker om å komme deg på ski, ta gull eller ikke erderes historier inspirende lesning.nspirende og informativt er også mye av det andre du kan lese om i dettenummeret. Kos deg med det.

God påske!

P

I

LIVSGLEDE 1/2004Utgiver: MOMENTUM,

Postboks 49 Skøyen 0212 Oslo. Utkommer 4 ganger årlig.

Layout: Grafisk Form AS. NRF 34Trykk: Wisa Grafisk as

STYRET I MOMENTUMKontakt en av oss i styret - vi står til din disposisjon:

Nils-Odd TønnevoldStyreleder/program&prosjektansvarlig,

lår/leggprotesebrukerDorthes vei 1, 0287 Oslo

E-post nils@connectum.noTlf 22 44 87 97, 92 20 16 26

Elin HolenNestleder/medlems&økonomiansvarlig,

lårprotesebrukerGamle Drammensvei 241, 1383 Asker

E-post elinholen@hotmail.comTlf 66 78 78 18, 99 01 66 92

Helge BorgevadLikemannskoordinator, armprotesebruker

Øvre Fagerli vei 11, 3410 SyllingE-post helge.borgevad@selvaag.no

Tlf 32 85 64 26, 90 16 26 81

Kjartan HaugenIdrettskontakt, leggprotesebruker

Lybekkvn 37 C, 0770 OsloE-post kjartan.haugen@tandbergstorage.com

Tlf 22 49 29 60, 90 57 86 15

Kristin L. LesserProsjektansvarlig, leggprotesebruker

Birger Olivers vei 12 A, 1176 OsloE-post klinnles@online.no

Tlf 22 29 71 75, 93 06 67 78

Lillian PerretSekretær/rekrutteringsansvarlig, lårprotesebruker

Dronningensgate 80, 8006 BodøE-post symask@tiscali.no

Tlf 75 52 03 67, 91 76 11 81

Elsa S. SolbergRettighetsansvarlig, hofteprotesebruker

Fagerstad Hageby 18, 7620 SkognTlf 74 09 97 76, 99 51 41 12

Internett:www.momentum.nu

Medle mskapskategorier (2004):Hovedmedlem (for protesebrukere) kr. 200.-

Familiemedl.(en bruker og en el. fl. i husstanden) kr 300.-Støttemedlem (pårørende og fagpersonell) kr. 100.-

Bedriftmedlem (leverandør / verksted) kr. 1.000.-

Gaver mottas med takk!

Annonser: Vennligst kontakt

Nils-Odd Tønnevold tlf. 22 44 87 97, faks 22 44 33 19 eller nils@connectum.no

for nærmere informasjon.

Bankforbindelse:BNbank, kontonr. 9235.17.01406

INNHOLDLeserbrev / Verdt å vite s. 4/5på ski uten ben s. 6Førjulsweekend s. 8Gåskolen lever opp til navnet s. 10Legger tilrette for et aktivt liv s. 12

Ny høyderegulerbar støtdemper s. 14Kjersti klagar ikkje s. 16Lever med et smertefantom i foten s. 18Program våren 2004 s. 21

4 Livsglede 1/2004

brevog «likestilling» og det artige og utbytte-rike samvær som oser av glede over livettross sine handikap gir inspirasjon. Denaller største inspirasjon og troen på fremtiden er dog å få være hjemme sam-men med kona og få hjelp til vedlikeholdog renhold av alle mine hjelpemidler,matstell og omsorg, hjelp fra familien forøvrig, og ikke minst samvær og kontaktmed gode venner.Ja, hvorfor ikke glede seg over livet uan-sett hvilke problemer som dukker opp.«Smil til verden og den smiler tilbake» eren bra lærdom. Det er tungt når avgjø-relsen faller om å miste legemsdeler, menglede over å oppdage at uutholdeligesmerter er borte. Riktig nok er det litt aven tålmodighetsprøve å trene seg til å gåsom folk flest - man har nok vokst fra ogglemt toårsstadiet!

Men det er aldri så galt at det ikke ergodt for noe, man slipper å klippe tåne-gler!

HilsenGustav Otnes, Hamar

Leserbrev brevLIVSGLEDE MOMENTUMS - MOTTO

Jeg har uheldigvis mistet mine to kjærebein på grunn av årefortetning, menutmerket erstattet ved hjelp av proteserfra ortopedene ved Østo her i nærhetenav Hamar, så «ganglaget» er nestenbeholdt.

Hvem er så jeg? Jo, mann født i 1918 iØvre Rendal i Nord-Østerdal. Vokste oppi Nord- Gudbrandsdal og fartet så rundt ilandet med jobber i transportsektoren førstved NSB i 30 år siden i Godssentralen a/s iOslo og endelig i Linjegods a/s med sta-sjon i Hamar, hvor jeg så ble pensjonistog nå bor.

Jobben har i alt vesentlig bestått i kon-tortjeneste og har således ikke krevdstore fysiske anstrengelser, så mosjon tilvedlikehold av kropp og sjel - fysisk vel-være - måtte skaffes på andre hold.Stort sett har det foregått med skiidrett,fotball og friidrett i ungdomstiden utenat det resulterte i noen mester verken iNM, VM eller OL. Den høyeste utmer-kelse i så måte begrenser seg til vinnerav 16-årsklassen i et landsrenn i Hornin-dal som representant fra middelskolenmed skihopp på 56 m og 62 m i 70-metersbakke - ganske stort det i 1934!

Siste verdenskrig satte selvsagt også eneffektiv stopper for idrettskarrieren medidretts - streiken. Dessuten ble hoppski-ene byttet mot en geitost og en kilosmør, andre spennende oppgaver somdukket opp, bl.a. giftemål bidro til atinteressen fort måtte vies andre spen-nende gjøremål. Dog har idretten værtmin store hobby hele livet, men mest pådet administrative plan.

Mosjon og tanken på å holde kroppen iform har vært en klar ledetråd gjennomlivet, med tur i skog og mark sommerog vinter, hyttebesøk med vedlikeholds-arbeid, bærplukking, fisking vedsjauosv. og .arbeidsoppgavene som følgermed eget hus og hage ikke minst. Gåturtil og fra jobben, bruke trappen isteden-for heis, mener jeg har holdt fysikken ibra orden, så bra at man så frem til enhyggelig pensjonsalder i syttiåra.

Men alle gode forsetter til tross, brafysikk etter egen mening, og tross degode ønsker om en hyggelig pensjon opp-levde man den ene skuffelse etter denannen. Etter et par år inntraff hjerte in-farkt to ganger, prostataoperasjon, hjerte-flimmer et par ganger, åreskift av treårer som fører blod til hjertet, og så ampu-tasjon av begge beina p.g.a. årefortetning.

Bitre refleksjoner over en ille skjebne ogmiste troen på et videre brukbart livkunde kanskje bli resultatet. Men jegtror jeg er optimist av natur, og med etsolid og hjelpsomt helsevesen i alle faserhar jeg funnet ut at livet alltid gårvidere meget bra også selv med vissefysiske modifikasjoner. Medlemskap iMOMENTUM (foreningen for protese-brukere) med sitt motto om «livsglede»

Avanserte barne-proteser fra Össur

Barns slitasje på klær og sko er en godindikasjon på hvordan deres hverdag er.På en helt vanlig dag kan belastningenpå en barneprotese være på samme nivåsom hos en proteseidrettsutøver.

Össur`s omfattende erfaring med prote-seføtter, liners og kneledd er brukt for åtilgodese barns spesielle krav til funk-sjon og slitestyrke. Dette resulterte iÖssur Junior – en komplett oppsettingprotesekomponenter spesielt utviklet forbarn og som dessuten ble tatt frem isamarbeid med barn.

Össur Junior består av:• Iceross® silikonhylser i 2 varianter:

Dermo og Stabilo• Icelock® 700 hylselås• Total Knee® protesekneledd• Flex–Foot® protesefot

Kontakt Össur Nordic +46 18 18 22 00eller besøk vår hjemmesidewww.ossur.com for mer informasjon.

VERDT Å VITEMed bil i Norge -dersom duhar parkerings-tilatelse.

Dersom du har parkeringstillatelse, kandu benytte handicap-parkering. Tillatelsengir rett til å parkere på reserverte plasser,merket med offentlig trafikkskilt. Det eringen tidsbegrensning, og heller ingenparkeringsavgift. Dispensasjonen gir ogsårett til å bruke private merkede handi-capplasser, f.eks. ved butikker.Avgiftsfritak bare gjelder på offentlige om-råder. Det er ingen gjennomført ordningpå privateide eller privatdrevne parkerings-områder. Det kan være vanskelig å skillemellom private og offentlige parkerings-områder. Studer skiltingen nøye - særliginformasjonsskilt ved innkjøringen til om-rådet. Viser skiltet at hele området er av-giftsbelagt for alle, må også den som harparkeringsstilatelse innrette seg etter dette.Offentlige handicapplasser er skiltet medhvit P på blå bunn, sammen med rulle-stolsymbolet som underskilt.NB! Les skiltene nøye før du parkererbilen. det er for sent å komme etterpå å siat du ikke så eller missforsto skiltingen.

Bomstasjoner / bomringerFunksjonshemmede med parkeringstilla-telse får fritak for avgift i bomringen iOslo, Bergen og Trondheim. Fri abonne-mentsbrikke får en dersom en bor slik aten ofte reiser gjennom bomringen. Ellersmå en vise parkeringstilatelsen i manuellluke ved passering. På enkeltstasjonerellers i landet gjelder ingen fritaksordning.

RabattordningerPå offentlige kommunikasjonsmidlergjelder vanlige regler for honnørrabatt,dvs. halvparten av ordinær pris. Alders-og uførepensjonister får honnørpris. Per-soner som har støtte til bil gjennom folke-trygden, får moderasjon på ferger somtrafikkerer riksnettet i Norge, - 50% mode-rasjon på enkeltbillett for bil med fører.Alle må legitimere sin rett til honnørbil-lett eller fergemoderasjon. Det en trengerav dokumentasjon fås på trygdekontoret.

Øverst: Ôssur Junior - en komplett oppsettingprotesekomponenter spesielt utviklet for barn -i samarbeid med barn.

Under: LP Vari-Flex

T.h. LP Ceterus & Ceterus Standard

Livsglede 1/2004 5

6 Livsglede 1/2004

Kjartan NesbakkenHaugen og HaraldLybekk er aktive ski-løpere. Haugen er legg-amputert etter kreft,mens Lybekk er låram-putert etter en traktor-ulykke. Begge er bevispå at det går fint an ågå på ski til tross forbenamputasjon, hvisman vil.

På ski utenEtter ulykken for 16 år siden var hankraftig medtatt, og fokuserte på å kommetil hektene slik at han overlevde. Ett årsenere - på helsesportssenteret påBeitostølen - ble han fortalt at det varmulig å komme seg ut i sporet igjen.Som den aktive skiløperen han haddevært før ulykken tente han på ideen.

- Jeg fikk mange gode råd og vink omhvordan jeg skulle gå frem. Siden jegvar kjempemotivert for å kunne gå påski igjen begynte jeg å trene hardt, i til-legg til at jeg fikk spesialtilpasset enprotese. Protesen ble tilpasset til skigå-ing ved at de på Sophies Minde kuttetrøret på leggen med 2 centimeter ogstivet av det kunstige kneleddet.Dermed ble tyngdepunktet flyttet, slikat frasparket ble bedre. Under Ridderrennet fikk jeg dessuten etlynkurs i teknikk fra OL-mester ViggoNordseth (red: han er også låramputertskiløper).

For noen år tilbake gikk Lybekk over100 mil på ski i løpet av vinteren. Nåhar han trappet litt ned, men det blirfortsatt tilbakelagt 35 mil i løpet vinte-ren. Lybekk sier at han har stor glede avå gå på ski. Jakt, fiske- og fjellturer er også en vik-tig del av fritiden, men mesteparten av

Skiforbund satser på rekruttering.Haugen forklarer at det konkurreresinnenfor tre klasser i langrenn; svak-synte, kjelke og de øvrige. Selv er hanaktiv i den siste gruppen. Gruppene erlagt opp slik at man får en handikap-prosent ut i fra sykdom eller amputa-sjon. Systemet er ikke ulikt det sombrukes i golf, og gjør at det er mulig foridrettsutøvere med ulike amputasjonerå konkurrere sammen. - Jeg oppfordrer andre med amputasjo-ner til å prøve seg på ski, men de måvære innstilt på at det kan ta litt tid å fåform og balanse. Et tips er å bruke sålette ski som mulig i starten. Selv likermeg godt ute i naturen og trener myeom sommeren også, blant annet jog-ging, sykling, rulleski og fjellturer. Deter i grunnen få begrensninger for pro-tesebrukere, bare man trener og ermålrettet, sier Haugen.

Aktiv skiløperI 1988 ble Harald Lybekk låramputertetter en traktorulykke. Det var få somden gang trodde at han skulle bli såaktiv som han har blitt. Lybekk tar gjer-ne tre til fire lengre skiturer i uka,gjennom hele vinteren. Han mener det er viktig med motiva-sjon, oppfølging og trening for å bli engod skiløper med amputert ben.

TEKST: STIG INGE EIKEMO

FOTO: KJARTAN HAUGEN, HARALD LYBEKK

Gull i World Cup Kjartan Nesbakken Haugen er ikke somandre skiløpere. Han vant årets WorldCup i langrenn sammenlagt. Den legg-amputerte 28 åringen har vunnet WorldCupen sammenlagt fire ganger. I tillegghar han to verdenmesterskaptitler oggull fra Paralympics. Han mener hem-meligheten bak suksessen er god moti-vasjon og hard målrettet trening.

Haugen var en aktiv skiløper da han i1993 måtte amputere den ene leggen pågrunn av kreft. I begynnelsen så han forseg et liv i rullestol, men fikk etter hverthøre om mulighetene for å trene segopp igjen. Han fikk støtte og hjelp tiltreningen, samt assistanse til å tilpasseproteser.

- Noen proteser passer bedre når manskal gå ski, såkalte sportsproteser. Selvhar jeg to proteser jeg bruker når jeggår på ski. Den ene er tilpasset skøytingog den andre klassisk. For å kunne kon-kurrere blant de beste i verden må detmye trening til. Selv trener jeg på gren-sen av det kroppen min tåler, cirka 400timer i året, sier Haugen.

Han er bekymret over utviklingen desiste årene. Det har nemlig blitt færreaktive skiløpere. Men han håper detteforandrer seg nå som Norges

dagen går med til å være gardbruker.Med både sau og pelsdyr blir det myearbeid.

- Jeg føler faktisk at jeg har et mindrehandikap når jeg går på ski enn når jeggår til beins. Det er klart at det er let-tere å trene seg opp om man er i godform fra før, men alle bør prøve dersomde er interessert i friluftsliv. Spesieltsynes jeg det bør satses mer på yngreprotesebrukere. Disse må få den nød-vendige støtten, mener Lybekk. Hansier folk som har spørsmål ikke må nølemed å ta kontakt.

For mer informasjon kontakt

Kjartan Nesbakken Haugen telefon: 22 49 29 60, mobil: 951 25 196,Sportskontakt og styremedlem iMomentume-post: kjartan.haugen@tandbergstorage.com

Harald Lybekktelefon: 61 34 75 47, mobil 951 25 196Momentum-medlem (Valdres)

Motstående side, venstre:Kjartan har nettopp mottatt gullmedaljeni World Cup 2004 !

Motstående side, høyre:Harald Lybekk hevder seg alltid blant de allerbeste i sin klasse. Her etter Ridderrennet påBeitostølen 2002.

Til høyre:Kjartan trener sommer og vinter. Her på isbre sammenmed sin Marianne.

En nytelse ved fjelletsbadekar etter en varmsommerdag.

ben

Her ble vi ønsket velkommen av ElinHolen, nestleder i Momentum. Hunstartet med å sette på livlig musikk og oppfordret oss alle om å reise oss ogklemme hverandre – et populært tiltaksom vakte latter og smil. Men før vi gikkvidere i programmet skulle lyset tennes,av den som kom lengst syd fra, og detvar undertegnede.Så orienterte hun om dagens programog vi ble informert om tema for gruppe-arbeid før vi ble inndelt i grupper.Tema 1: Hva kan jeg selv gjøre for å blien fornøyd protesebruker?Her hadde gruppene mange fellesnev-nere så som:God hygiene (bruke mild, ph-nøytralsæpe) er viktig for holde huden sunn ogmotstandsdyktig mot sår.Erfaringsutveksling (her er Momentumviktig)Hold kroppen i form med enkle øvelsereller trening. (Her etterlyser vi info omtreningssteder for brukere).Spis sunt og hold jevn vekt er viktig forå ha en stabil stump.I det store og hele er det viktig at vi harvilje og pågangsmot og at vi stillerspørsmål og krav.Tema 2: Hva ønsker jeg av min ortope-diingeniør?Her var det informasjon og en informa-tiv dialog som var det store ønsket. Hva finnes det av proteser som vil passefor meg? Ønske om bedre tid til å disku-tere.Kanskje en liten utstilling av forskjelli-ge protesetyper kunne være en idé.Etter at gruppene hadde fremlagt sine

En dag i oktober kom det en hyg-gelig invitasjon i postkassa mi;Førjulsweekend i regi avMomentum. Det vil jeg være medpå tenkte jeg, og det samme hadde28 andre tenkt. Weekenden fantsted 7- 9. november 2003, påRainbow Vettre Hotell i Asker.

BalansegangDet er bedre å se fremover enn å se bak-over. Historien har skjedd, det er frem-tiden vi kan gjøre noe med, ...for det ernemlig bedre å tenne et lys enn å for-banne mørket. Dette var gjennom-gangstonen i hele talen, tenk positivt,vær åpen, se ting i perspektiv, stå sam-men. Han las også opp en fin "bønn" aven ukjent forfatter:Kjære Gudgi meg sinnsro til å akseptere det jegikke kan gjøre noe med,gi meg mot til å gjøre det jeg kan,gi meg visdom til å forstå forskjellen.Etter enda en god del "visdomsord" ogfakta ble vi bedt om å presentere ossselv. Dette er en fin måte å bli bedrekjent på, og for mange er det kanskjeførste gang de har fortalt "fremmede"om seg selv og sin egen situasjon.Vi hadde også fått besøk av to hyggeligedamer fra Kysthospitalet: Anne BeritFlaaten og Velaug Walle. De var interes-sert i å lære mer om amputerte. Vi fikkogså besøk av ortopediingeniør Karl-Tomas Lyngroth.Etter presentasjonsrunden var det klartfor middag. Vi fikk en fortreffelig mid-dag, servert i en egen salong, slik at vikunne sitte å snakke sammen utoverkvelden. Men de fleste tok en tidligkveld for å være Fit for Fight til lørda-gens program.

Hvordan bli en fornøyd protese-bruker?Vi startet lørdagen med en god frokostfør vi møttes i kursrommet kl.09.30.

8 Livsglede 1/2004

AV BJØRG NODELAND

LystenningVi var vel nokså likt fordelt med brukereog pårørende som ble hjertelig mottattav Momentums styreleder Nils-OddTønnevold etter hvert som vi ankomhotellet på fredagen. Den som komlengst vestfra, Oddny Våge, ble bedt omå tenne lyset. Nils-Odd gav noen betrakt-ninger omkring det å spre livsglede oglys. Han påpekte at det er viktig at vi ivår situasjon ikke henfaller til klagingog sutring, men er saklige og positive.Han mente også at det er et tankekors atde fleste støtteforeninger har navn somofte er negativt ladet, og minner en omsine skavanker, men ikke Momentum.Dette er et bevisst valg av navn, forMomentum er latin og betyr "Bevegelsefremover".

Førjulsweek

Livsglede 1/2004 9

Passende bilde her

synspunkter i plenum, og vi hadde debattert emnene var det tid for lunsj.Kl. 14.00 møttes vi igjen for åpen debatt og erfaringsutveksling med brukertips.Elin hadde tatt med en del av sine bru-kerting, og vi fikk informasjon om aloevera produkter og plaster. Her varspørsmålene mange, og vi var mangesom fikk noen gode tips.Vi fikk også studere de forskjellige spe-sialprotesene hun pleide å bruke. Dissevar nok beregnet på yngre brukere enn de fleste av oss som var tilstede, men det

er interessant å se hva som finnes, ogdet er jo lov å komme med ønsker.

Vannpolo & festligheterSvømmebassenget var reservert for ossfra kl. 15.30, så nå var det bare å finnefrem badetøy og hive seg uti.Og så var det klart for vannpolo. Det bleen ganske livlig kamp. Dommeren fikkklar beskjed om å glemme alt som heterregler. Vi delte oss inn i to lag og detlaget som først har 10 mål har vunnet.Og når kampen var over, etter ca. 40minutter var det deilig å kunne leskeseg med fruktdrink og frisk frukt påbassengkanten.Nå var det deilig å kunne trekke seg til-bake til rommet og slappe av før vi skul-le møtes til forfriskninger i baren ogderetter innta festmiddagen.Vi fikk servert en nydelig 5-retters mid-dag som var komponert av Elin i samar-beid med et dyktig kjøkken. Og drikkesom ble anbefalt til maten smakte for-treffelig.Vi hygget oss i flere timer, og det blesunget skålevise for flere av de tilstede-værende.Søndagen var det frokost og utsjekkingså var vi klar for avreise.Styret i Momentum har klart det igjen!!En utrolig vellykket weekend for ossmedlemmer.Takk skal dere ha.

kend i Asker

sin nåværende form. Skolen er et tilbudtil både nybegynnere og folk som lengehar benyttet benproteser. Typisk er aten benamputert møter opp 12 ganger,med en ukes mellomrom, og utførerulike former for trening.

En nylig undersøkelse gir dokumenta-sjon på at Gåskolen fungerer i tråd medforutsetningene. En vinteraften fornoen uker siden, onsdag 11. februar, bleresultater av undersøkelsen presentert inærvær av innpå et halvt hundre perso-ner i de benamputertes miljø. Blant defremmøtte var protesebrukere, pårø-rende, fysioterapeuter og andre fagfolk.

Etter noen innledende ord fraTønnevold, fortalte seksjonsoverlegePer J. Lerud at fysioterapeutene MartaKlontje og avdelingsoverlege UlfSlundgård, nå pensjonister, hadde værtsentrale personer bak opprettelsen avforløperen til hva som senere ble tilGåskolen.

- Alle de samarbeidspartnerne vi serrundt oss her i dag, og noen til, harvært pionerer, initiativtagere og viktigemedspillere, sa Lerud.

Han fortalte at Gåskolen i utgangs-punktet var basert på en stor grad avidealisme, men at det snart viste segnødvendig å hente inn penger utenfra.

10 Livsglede 1/2004

Mennesker uten egneben kan gå, de også.Den 41 år gamle Nils-Odd Tønnevold, medto proteser innenfordressbuksen, er ett avmange bevis på dette.Dessuten er han en avmange som glederseg over at den såkal-te Gåskolen ved Akeruniversitetssykehusfaktisk lever opp tilsitt navn.

Gåskolen lever opp

Tekst: F. DAHL

Foto: HANS H. REINERTSEN

Tønnevold er styreleder og en av ildsje-lene i Momentum, foreningen for arm-og benprotesebrukere. Selv lærte han ågå for annen gang i livet lenge førGåskolen kom på bena. Men han harsett hvordan denne skolen har gittandre «benløse fugler», som han kallerde benamputerte, noen nyttige puff iryggen.- Benamputerte som har vært gjennomGåskolen kommer seg raskere på beina,har bedre balanse, kan gå lengre og fun-gere mye bedre med proteser enn desom ikke har fått dette tilbudet, sierTønnevold.Han snakker altså om en hjelpendehånd, så å si, til benamputerte. Menogså om en hjelpende hånd til samfun-net i sin helhet, for hør hva han videresier:- Resultatet er at denne gruppen men-nesker blir mer selvhjulpne, færre gårover på uføretrygd og flere vender tilba-ke til jobb raskere. Livskvaliteten blirbedre og trygdens utgifter mindre.

Tønnevold har intet i mot å bli tolket dithen, av politikere og andre, at han vilvære takknemlig for ethvert bidrag tilen videreutvikling ikke bare avGåskolen, men også av lignende tiltakrundt om i landet. En håndfull sådanneer allerede i virksomhet, dels basert påGåskolens modell.Det er bare to-tre år siden Gåskolen fant

Momentum-medlem og protesebruker NilsAnders Hellberg (prosjektleder i Statsbygg)blotter sin høyteknologiske legg.

- Vi fikk støtte fra Sophies MindesLegater og senere fra Stiftelsen forHelse og Rehabilitering, det vil si tippe-midler, sa Lerud.Fysioterapeutene Elisabeth Bø og JetteSchack redegjorde for behandlingsopp-legget ved Gåskolen og for resultateneav undersøkelsen. Ett eksempel fraresultatbunken: En typisk pasienthadde en maksimal ganghastighet på0,9 meter pr. sekund (54 meter pr.minutt) før trening ved Gåskolen, enhastighet som etter gjennomført skole-gang var kommet opp i 1,02 meter pr.sekund (61,2 meter pr. minutt).

Tørre tall på papiret, ja vel, men ikkeuten betydning for en benamputertslivskvalitet. Bø og Schack satte tallenei et visst perspektiv ved å vise til infor-masjon om at trafikklys i Norge er inn-stilt med utgangspunkt i en ganghas-tighet på 1,2 meter pr. sekund.

De to fysioterapeutene og seksjons-overlege Lerud ble - mens smørbrød,kaker og kaffe kom på bordet - over-rakt hver sin blomsterbukett avMomentum-leder Tønnevold, som leg-ger vekt på å vise takknemlighet over-for folk som bidrar til å gi benamputer-te en bedre hverdag. I tråd med detteble også en mann fra tilhørernes rek-ker, ortopedi-ingeniør Sverre J. Olsvik,kalt frem for å bli takket med blomster.Olsvik er leder av Norske Ortopedi-Ingeniørers Forening, altså frontfigurfor en gruppe fagfolk som benamputer-te har en særdeles lett forståelig grunntil å sette pris på. Hør denne forkla-ringen fra Tønnevolds munn:-Det er dem som lager beina til oss.

Ifølge Tønnevold finnes det nå rundt5000 benamputerte i Norge, og det til-kommer årlig rundt 500 nye sådanne.Momentum-lederen sier at rundt 80prosent av tilfellene har bakgrunn iblod- og karsykdommer, ofte fremskyn-det av faktorer som røyking og diabe-tes, at 10 prosent skyldes ulykker, mens

Livsglede 1/2004 11

F.v. Sverre Olsvik, leder Norske Ortopedi-ingeniørers Forening og ortopediingeniør iDrevlin. Fysioterapeut Elisabeth Bø, overle-ge Per J. Lerud, fysioterapeut Jette Schack.Det vanket blomster også til fysioterapeutMerete Brandt, som ikke var tilstede da bil-det ble tatt.

Preben Bjørn - Hansen. Momentummedlemog protesebruker (amputert hhv. lår og legg)Svært oppegående befrakter i Bergesen d.y.

kreft og dysmeli er årsak til hver sine 5prosent. Tønnevold går omkring i hverdagennær sagt som om intet skulle væreskjedd med ham. Her forteller han hvasom skjedde, og om sin glede over dettilbud Gåskolen nå representerer:

- Jeg har selv to benproteser som følgeav en påkjørsel for 17 år siden, og dengang manglet et strukturert opplegg forrehabilitering av amputerte. Jeg er vel-dig glad for at det nå blir mye lettere forandre benløse fugler å komme seg rasktpå beina. Det betyr alt.

til navnet

Den nye protesteknikken bygger påDaglig leder Rolf Christensen for-valter 145 års kompetanse i Dreve-lin. Men ingen må tro at noen i sel-skapet ser seg tilbake. Hos Drevelinsatses det på det ypperste innenhøyteknologi for å gi kundene bestmulig livskvalitet. Christensen harmange eksempler på at ingen tinger umulig selv om man har misteten kroppsdel. Drevelin har kundersom er aktive innenfor både kamp-sport og jakt. - Det må ikke blibegrensninger på livet om manmister et eller flere lemmer. Det erviktig å være målbevist. Man måsøke assistanse, sette seg mål og fårett utstyr. En av våre kunder kjø-rer trailer nedover kontinentet, selvom begge benene er amputeret.Dagens proteser legger til rette foren aktiv livsstil.

12 Livsglede 1/2004

Legger tilrette for et aktivt

Mange betrakter det åmiste en legemsdel,som slutten på et aktivliv. Hos ortopedileve-randøren Drevelin iBergen gjør man noemed dette. Drevelinbringer kundene tilba-ke til en aktiv hverdag.

Tekst: STIG INGE EIKEMO

Foto: BRECHT-FOTO

Livsglede 1/2004 13

Femte generasjonChristensen i DrevelinPetter Christensen (33) er femtegenerasjon Christensen som arbei-der i Drevelin. Han er markedsan-svarlig.

Unge Christensen brøt med de ster-ke familietradisjonene når hanvalgte Handelshøyskolen BI ogmarkedsføring i stedet for ortopedi-ingeniør som generasjonene før han.

Men Christensen hadde fått ortopedii blodet, og valgte etter hvert å ut-danne seg innen ortopediteknikk. Nåarbeider han både med å fremstilleproteser, i tillegg til markedsføring.Han mener kombinasjonen er viktig.

- Majoriteten av det norske folk barehar sett det på TV, sier Petter Christ-ensen, sønn til Rolf Christensen.

Ny teknologiHos Drevelin fokuseres det på frem-tidsrettede materialer som karbon.Dette gjør protesene både lette ogsolide. Bevegeligheten økes og hver-dagen gjøres enklere for kundene.Selskapet opererer ikke bare innen-for proteser, men er en totalleveran-dør innenfor ortopedi som også sat-ser sterkt på ortoser, korsetter ogspesialfottøy.- Utviklingen innenfor ortopedi harvært sterk de siste årene. Ny tekno-logi gir et bedre resultat enn detsom tidligere var mulig, sier RolfChristensen Han forteller videre atDrevelins strategi er å være i forkantav utviklingen og dermed tilby mar-kedets beste løsninger. Drevelin harinvestert kraftig i spissteknologi.

Selskapet bruker en såkalt T-ring tilå scanne foten eller armen og over-føre et 3D bilde til dataen. 3D -bildetbehandles deretter ved hjelp av etprogram for å fremstille en protese. - Satsingen på teknologi gjør fagligoppdatering viktig. Medarbeidernemå til en hver tid være oppdaterte,slik at vi kan ligge i tet, fortsetterChristensen.

Drevelin flyttet i fjor inn i nye loka-ler. De nye lokalene er spesialdesig-net med tanke på å oppnå en opti-mal interaksjon mellom ansatte ogkunder. Produksjonen har også blittmer effektiv og mer fleksibel, sierRolf Christensen.

- Jeg er ikke sikker på når jegbegynte å arbeide hos min far, menjeg hjalp til med å koste i lokaleneallerede i syvårsalderen. Når manvokser opp med ortopedi så tett innpå livet, er det bare naturlig at manfår et nært og kjært forhold til det.

Han gleder seg til å gå på jobb hvereneste dag. Spesielt tilfredsstillendesynes han det er å kunne hjelpemennesker til å få et bedre liv. Deter tydelig at både far og sønn delerinteressen for ortopedi.

- Dette skulle borge for atHordalands største ortopediskeleverandør går fremtiden trygt imøte, humrer den eldre…

Motstående side:«Laget» som arbeider for vårt beste. Fagkunnskap, erfaring og godt håndverk erviktige elementer i å skape gode proteser.

Til høyre:Rolf Christensen og sønnen Petter i Drevelin.

t liv

14 Livsglede 1/2004

Nå er den her, høydereguleringen sombenamputerte protesebrukere har etterspurtså lenge. Xtender er navnet på modulen ennorsk bedrift har utviklet for å tilby benampu-terte muligheten til selv, når som helst,å kunne regulere høyden på sin protese.

Magne Hansen ser fordelene med Xtender, ogmener det nå er lettere å ferdes i ulendt terreng,og han tar gjerne en skitur sammen med kona

Tekst: STEINAR OLSEN

Foto: S.OLSEN, TOR J. JENSEN, A. JUUL

Fornøyd brukerMagne Hansen fra Stokkmarknes fortel-ler en dramatisk historie når han erin-drer hendelsen som gjorde ham til pro-tesebruker for 6 år siden. Han menerselv at han koblet ut hodet i stedet forsnøfresen da han var ute for å lage skil-øyper for det lokale idrettslaget. I dendype snøen tok fresen tak i benet hansog dro det med seg inn. Magne fikkuante krefter i øyeblikket, og hadde hel-digvis mobiltelefonen lett tilgjengeligslik at han klarte å ringe legevakta.Vakthavende lege torde ikke å løsneMagne fra fresen i frykt for at hankunne blø i hjel. Det måtte et kobbel avfagfolk til for å redde den sterke man-nen. Redningsaksjonen tok ca. 1 1/2time, og kroppen på den skadde varnedkjølt til 28 grader. Magne har alltidvært et friluftsmenneske, og hans styr-ke var nok årsaken til at han kom segfort på ”bena” igjen. Han ble protese-bruker, og kom etter hvert også i kon-takt med Tor Dalsheim. Det ble Magnesførste bekjentskap med en protese medregulerbar høyde. Den var laget på etverksted i Hakkadal og hadde en høyde-forskjell på 6 cm. Ideen var god, men

kvaliteten på denne protesen holdt like-vel ikke mål. Nå har Magne fått mulig-heten til å bruke Xtender, og forteller atden er både stabil og god. Nå er hanmye mer ute i skog og mark, og er ikkeredd for en sparktur på holkeføre elleren skitur når sjansen byr seg. Det erveldig flott å gå på ski med Xtender, for-teller Magne. Ved slike anledninger måkneet være stivt. Magne forteller at hanvet å sette pris på livet, og nå skinnersola på Stokmarknes..Magne mener at Xtender er revolusjo-nerende for aktive brukere. Det skalikke være store skråbakken i mot, før

Ny høyderegulerbar stø

In-LieuBedriften som produserer og markeds-fører Xtender heter In-lieu as. In-lieuuttales in-li-ø, og betyr ”i stedet for”brukt på engelsk og fransk. In-Lieu erlokalisert i Trondheim og har som virk-somhetsidé å utvikle produkter formennesker med nedsatt førlighet.Produktet Xtender er unikt på verdens-basis og har stor nyhetsverdi. Salgsansvarlig, sivilingeniør MortenWexels Riser, opplever at brukere harstor interesse for nyvinningen. Noeskepsis er det naturligvis, en terskelskal overvinnes, men det er knaptnoenulemper med produktet, og derfor godgrunn til å prøve det.

Livsglede 1/2004 15

InventasMorselskapet bak In-lieu heter Inventasas, også lokalisert i Trondheim. Inventas,med i dag 12 ansatte sivilingeniører ogproduktdesignere, er en av landets stør-ste virksomheter innen teknisk produk-tutvikling og design. Årlig tar bedriftenhånd om 70 til 100, større og mindre,utviklingsprosjekt for be-drifter og opp-finnere rundt om i landet. Oppgavenefavner vidt, fra tannbørste til skipsmas-kiner store som hus, fra kirurgiskeinstrument til kontorstoler. Sitteteknikk er fellesnevner for mangespennende prosjekt, blant annet stolenepå flytoget og en rullestol for barn somlanseres i disse dager.

HøydereguleringIdeen om Xtender kom til Inventasgjennom ortopeditekniker Bjørn Ander-sen fra Ålesund, som tok kontakt medInventas etter anbefaling fra EspenAspenes ved SINTEF Unimed, for å fåhjelp til å videreutvikle et patentert pro-dukt. Det fantes da en prototyp og etfåtall brukere allerede. Tor Dalsheim,benamputert og sauebonde fra Skåbu,var en sterk pådriver for å få frem etegnet produkt. Prototypen var god nok til å demon-strere prinsippet, men var i sin kon-struksjon for stor, tung og dyr til å væreindustrialiserbar.

Daglig leder i Inventas, Einar K. Selvig,forteller om skepsis til å begynne med,spesielt på den finansielle delen. Detville medføre store kostnader å videre-utvikle dette produktet, og det var bety-delig usikkerhet omkring det potensiel-le salgsvolumet. Lettere ble beslut-ningsprosessen da Rikstrygdeverket saja til å bli samarbeidspartner i videreut-viklingen. Trøndelag Ortopediske Verksted (TOV),og daglig leder der, Svein Sivertsen, blefaglig leder i arbeidet, som forutenInventas har involvert en testgruppebrukere, fagpersoner fra TOV, fra NTNUog fra SINTEF.

Xtender var klar for salg i midten avdesember, og det er ved utgangen avjanuar solgt omkring 15 enheter. I løpetav året skal det etableres kanaler motmarkeder i Nord-Europa. Brukere ogutviklere går en spennende tid i møte.

Ring 73 80 25 70 eller se www.inlieu.no for mer informasjon.

det blir problemer med en vanlig prote-se. Han kunne tenkt seg en høydefor-skjell på 3-4 cm i stedet for 2, men vetikke helt hvordan det fungerer produk-sjonsmessig. Men bevares, Xtender fun-gerer utmerket, og Magne har ikke hattproblemer av noen art.

Dekker mange behovFor ensidig benamputerte er ikke føt-tene like. Den levende foten blir varm ogkald, stor og liten, ettersom dagene erulike. Den kunstige er lik hele tiden.Som et kompromiss for å stå rett oggreit, tilpasses vanlige proteser slik atden kunstige foten er litt kortere. Er-

farne protesebrukere har etterspurt enmer fleksibel løsning. Særlig til bruk ute iskog og mark, men også på annet ujevnteller skrånende underlag og i trapper. Xtender gir denne muligheten for bru-ker til selv å endre høyden slik at denblir riktig i situasjonen der og da. Etenestående produkt utformet som enmodulær komponent som montereslike under kneleddet. En betjenings-hendel monteres på utsiden av hylsen ihoftehøyde, og når man trykker nedbetjeningshendelen, kan lengden påprotesen justeres. Når kroppsvektenskiftes over på protesesiden, trykkesXtender sammen inntil 20 mm.Reguleringshøyden på 20 mm er en ”gyl-den middelvei” som ser ut til å gjøre defleste fornøyd. Når kroppsvekten skiftestil den andre foten, vil den interne fjær-kraften forlenge protesen igjen. Opera-sjonen er lett å lære. Det finnes tre vari-anter tilpasset ulik kroppsvekt og aktivi-tetsnivå. Xtender gir også støtdemping ihvert skritt. Det er både behagelig ogavlastende. Xtender er testet på utvalgte brukere avbegge kjønn, ulik alder og aktivitetsnivå.Et stort flertall bruker reguleringsmu-lighetene flere ganger om dagen. Resul-tatet er en lettere, tryggere og peneregange, og at terskelen for å komme segut blir lavere. For brukere med ryggpla-ger kan muligheten for variasjon i høy-den virke avlastende. En vitenskapelig undersøkelse skal av-dekke mer om sammenheng mellomrygglidelser og protesehøyde.

Xtender er en løsning for benamputerte somopplever at dagene kan være forskjellige.Enkel å betjene der og da, for variasjonensskyld, fordi det lindrer, fordi den beste stil-lingen er den neste... En betjeningshendel monteres på utsiden avhylsen i hoftehøyde. Betjening av hendelenfrigjør låsen på en teleskopisk føring. Nårkropps- vekten skiftes over på protesesiden,trykkes Xtender sammen inntil 20mm. Nårvekten skiftes til den andre foten, vil deninterne fjærkraften forlenge protesen igjen.

tdemper

16 Livsglede 1/2004

- Eg går både på ski og skøyter. Det er ogsåveldig kjekt å laga snømenn, seier KjerstiJæger Johansen, snart åtte år.

Ski og skøyterKjersti har heile vegen synt ein eventyr-leg stå-på-vilje. Foreldre og storesøsterhar heller ikkje vore påfallande hjelpsa-me.- Heile tida har vi stilt krav til ho.Realistiske og oppnåelege krav. Vi harstort sett lete ho få gjera som ho vil. Rettog slett gjort minst mogeleg vesen av atho ikkje har vanlege føter. Ho vert nokaldri nokon sprintar. Men går allereiebåde på ski og skøyter. Og vi har storeplanar om at ho skal få prøva sit-

ski i løpet av vinteren. Kanskje må vivente til neste vinter? Men ho skal iall-fall få sjansen til å prøva, forklararmamma Anne Kristin og pappa John.Han heiter Johansen til etternamn, oghar to eldre ungar frå eit tidlegare ekte-skap.- Dei har også vore til stor hjelp forKjersti, seier John.

Ramla ned Det verste for Kjersti har vore, og er nokframleis, trapper. Og det faktum at hoikkje kan vera med å hoppa strikk. Fornokre veker sidan ramla både ho ogmamma ned trappa heime.- Eg skulle bere ho, og det gjekk galt.Skada meg skikkeleg i den eine foten.No har vi sagt at ho får klara seg sjølvopp og ned til rommet sitt. Og som duser går det greitt også for eiga maskin,smiler Anne Kristin. Kjersti er allereiehalvvegs oppe i trappa. Med fotograf ihuset, vil ho gjerne vise fram rommetsitt. Eit rosa rom som ho er veldig stoltav. Ikkje minst den flotte himmelsenga.Og alle Barbie-dukkene. Og datamaskina.- Du må berre ta bilete, seier 7-åringenog plasserar seg midt i senga med eitstor smil om munnen.

Ikkje det verste- Det verste er ikkje protesene. Det ermeir plagsamt at eg høyrer så dårleg,seier Kjersti. Og mamma nikkar. - Beina er det miste problemet. Iallefalltil denne tid. På grunn av dårleg hørseltek ting lenger tid på skulen.

Vi har teke turen til eit idyllisk områdepå Gamle Furuset, eit stykke aust forOslo sentrum. Ute er det blå himmel, solog vinter. Ein slik dag du berre må nyta.Og det gjer Kjersti Jæger Johansen.Saman med storesøstera Karine på 12,har dei laga to flotte snømenn. No ropardei på mamma for å få litt utstyr som deikan kle dei kvite skapningane opp med. - Vi må ha ein hatt og eit skjerf, seierjentene. Mamma leitar det beste ho kan,og kjem ut med skjerf og caps. Det tyk-kjer Kjersti og Karine er heilt topp.

Mange operasjonarKjersti er fødd med store feil og mang-lar i begge beina. I løpet av sine førstefem år var ho igjennom ikkje mindreenn seks operasjonar. I ettertid kan eingjerne seia at det var seks forsøk som hokanskje burde ha vore forutan. Dei hjalplite og ingenting, og då ho i ein alder avfem år vart konfrontert med at amputa-sjon nok var det beste, var ho sjølv klarfor å få gjennomført inngrepa.- For oss var det viktig at ho fekk gjortdette før ho byrja på skulen, slik at hokunne få sjanse til å trena seg oppatt tilskulestart. Rett etter at beina vart fjer-na, på Sophies Minde, reiste vi tilBergen. Til Kjetil Atterås. Han gjordeein veldig god jobb, og allereie 11 dagaretter operasjonen var protesene påplass, fortel mamma Anne KristinJæger. Etter ei tid med litt innkøyrings-problem, har protesebruken gått veldigbra.

Kjersti klaHadde alt gått somdet skulle, ville hovore tvilling i dag.Men tre månader ut isvangerskapet, gjekkdet galt med det andrefosteret. No er Kjerstisnart åtte år. Ho haramputert begge beinaover kneet, og har itillegg sterkt nedsetthørsel. Men humørethar ingen klart å tafrå ho.

Tekst og foto: VIDAR ALFARNES

Heldigvis har vi vore heldige og fåttgode ordningar på Furuset skole. Vi harein avtale om at klassa hennar skal fåvera i ørste høgda så lenge Kjersti gårpå skulen. Det handlar også om at hoskal få undervising i eit rom som harteleslynge installert, seier foreldra. Deiønskjer også å gje skryt til bydelsfysio-terapaut Ellen Løkken.- Hjå henne har vi fått hjelp sidanKjersti var sju veker. I tillegg til denfysiske treninga er det også gull verdtfor oss å få tilbakemeldingar på detar-beidet vi legg ned. For det er ikkje tvilom at det må reknast som ein jobb.

agar ikkje

i Norsk Dysmeliforrening og i Moment-um. Dei har mang ein gong sett nyttenav likemannsarbeid. Då Kjersti haddeamputert begge beina sine, fekk homøta ein ung gut frå Os utanfor Bergen,som var i same situasjon som ho.- Det er alltid godt å sjå andre på sineigen alder. Er det folk der ute somtreng nokon å snakka med, så er deihjarteleg velkomne til å slå på tråden.Ofte har andre i liknande situasjon somoss dei same problema og utfordring-ane. Og ein treng jo ikkje alltid finnaopp kruttet på nytt, eller trakka opp deilengste og mest kronglete stiane eingong til. Litt hjelp på vegen er alltidgodt å få, meiner Anne Kristin Jæger ogJohn Johansen.

Kontakt oss:Anne Kristin Jæger & John JohansenTlf. 2232 1205, mob: 9510 9051anne.kristin.jeger@enter-forsikring.no

Over: Storesøstera Karine og mamma er togode medspelarar for Kjersti Jæger Johansen.

T.v. Anne Kristin Jæger og dottera Kjersti kik-kar på gamle bilete. - Eg er blitt stor, smiler Kjersti.

T.h. - Rommet mitt er veldig rosa og veldigfint. Du må berre knipsa i veg, oppmodarKjersti.

Ein jobb vi har i tillegg til den andre, vanlege jobben vår, hevdar AnneKristin. Sjølv arbeidar ho i eit forsik-ringsselskap. John er i grafisk.

Tøff kamp- Det er mest håplaust å få styresmakterog politikarar til å skjøna skilnaden påhørselshemma og døve. Vi skulle gjernesett at det fanst skular for desse, mendet einaste tilbodet er døveskule. ForKjersti ville det vorte veldig galt om homed to amputerte bein, også skulle habrukt teiknspråk. Det ville garantertført til den totale isolasjon. Vi har trassalt vore heldige med tilbodet vårt.Furuset skole ligg i ein bydel med stortinnslag av framandspråklege elevar, derskulen generelt får ein del ekstramidlartil spesialtilpassa opplæring. At Kjerstier protesebrukar har nok også gjort detlitt enklare å få forståing for det andrehandikappet hennar. Men vi veit defini-tivt om andre som slit med sine hør-selshemma ungar, fortel det engasjerteforeldreparet.

- Ring oss !Ekteparet Jæger/Johansen er med både

18 Livsglede 1/2004

Foten er borte. Mensmertene sitter igjenhos Per Meby fra Bodøog Per Kamfjord fraMo i Rana.Nå har de to navne-brødrene lært mer omå takle smertene ihverdagen av smerte-psykolog GunnarRosén som har tattsin doktorgrad på så-kalte fantomsmerter.Det vil si smerter iden delen av kroppensom er amputert ogborte. Slike smerterkommer fra hjernen.

Lever med et smertefantom i foten

Gunnar Rosén jobber til daglig på smer-teklinikken ved Aker sykehus.- Vi strever stadig etter å lære mer ogforsøker å få pasienten til å aksepteresmertene uten at det ødelegger livskva-liteten, sier han. Og han tar gjerne helefamilien eller de nærmeste pårørendemed i behandlingen.

Den som har amputert må gjennom ensorgprosess som alle føler når de harmistet en del av seg selv. Deretter skalsår gro og stumpen tilpasses en protese.Men så melder fantomsmertene seg fraen fot eller en arm som var der, mensom nå er borte.

En av Gunnar Roséns teorier er at fan-tomsmerter er «minnesmerter» somframkalles i hukommelsen. Rosén anbe-faler at pasienter som legges inn tilamputasjon ikke skal ha smerter føroperasjonen skjer.

Sterke smerteminner-Kroppen eller hjernen minnes smertenesom var der før amputasjonen, sier han.-Hjernen henter smerteminner frahukommelsessenteret. Vi snakker omminner om smerte som er en del av detsom kalles «fantomsmerter», sier Rosén.Hos andre er fantomsmerter mer ennsmertefulle minner. Noen føler demsom en konstant murring. Mens andreføler plutselige rivninger.-Det er som om neglene plutselig blirrevet av foten som ikke er der, sierSelma Kolberg fra Ørnes.Uten at det er medisinsk dokumentertvirker det ifølge Rosén som at pasientersom blir holdt smertefrie før amputasjo-nen ikke må leve i det samme smerte-helvetet som mange opplever etterpå.Kroppen husker smertene fra en «fan-tomkroppsdel». De kommer igjen ogigjen som en film som blir avspilt gjen-tatte ganger.

En av Gunnar Roséns (t.h) teorier er at fan-tomsmerter er «minnesmerter» som fram-kalles i hukommelsen.

Tekst og foto: DAG PETTERSEN

Livsglede 1/2004 19

Toget tok fotenDetaljerte minner om smerte kan PerKamfjord fra Rana fortelle om. I flere år våknet han av mareritt der hanfølte ubeskrivelige smerter der hjul-gangene fra toget traff foten. Hver nattopplevde han at foten ble kappet av pånøyaktig samme sted. Kamfjords trau-matiske amputasjon skjedde i ei tog-ulykke på Jernverket. Ikke bare ble hanarbeidsufør etterpå. Men ranaværingenopplevde reprisene av sitt livs mestsmertefulle øyeblikk lenge etterpå.

Som et ledd i smertebehandlingen harhan og flere andre amputerte fått et til-bud på den ortopediske rehabiliterings-avdelingen på Vensmoen i Saltdal.

Ingen lindring-Jeg har ofte lurt på om det var smer-tene jeg hadde før operasjonen sommeldte seg som minner, sier Tore

Kristoffersen fra Saltdal. Han fikk ingensmertelindring før amputasjonen sin.Natta før operasjonen lå jeg med storesmerter. Siden jeg var ung har jeg slittmed en hofteskade. Men som bondemåtte jeg bite i meg smertene og utførearbeidet på gården. Jeg har sikkert enhøy terskel og tåler mer smerteenn andre. Men natta før operasjonenvar ubeskrivelig. Mange ganger har jeglurt på om det var smertene som jeghadde før operasjonen som meldte segsom et minne, sier Kristoffersen.

Hjelp på Vensmoen.Per Meby fra Bodø måtte leggampute-res da blodsirkulasjonen ble borte i bei-net under en planlagt operasjon påsykehuset.Han gledet seg fordi han så på amputa-sjonen som en befrielse fra den vondefoten. Jeg oppdaget snart at jeg dro medmeg de samme smertene som før. Det

Først kommer sorgprosessen, deretter skalamputasjonssåret gro. Så kommer fantom-smertene. Fra v: Tore Kristoffersen, Erna NessKvalvik fra Tysfjord (pårørende) og PerKamfjord.

Under t.v:Både Per Meby fra Bodø (t.v.) og Per Kamfjordfra Rana sliter med fantomsmerter etteramputasjon.

Under t.h:Avdelingsleder Omar Aardal på VensmoenRehabilitering gir hjelp til ortopediske pasien-ter fra hele Nordland fylke

varlitt av en nedtur. Jeg har ikke aksep-tert at det skal være slik, sier den tidli-gere sjåføren og mekanikeren i SBNord-landsbuss. Han måtte gi opp åvære i arbeid på grunn av fantomsmer-ter.

Det er «bedre å tenne et lys enn å for-banne mørket», vær aktiv og sørg for atdu har noe å se fram til med glede hverdag, er hans oppskrift.

-Slike sosiale sammenkomster somdenne gjengen har her oppe påVensmoen, er helt unik og de har fak-tisk dempet en del av smertene mine,sier Per Meby.Han roser også smerteklinikken i Bodøfor der har han fått ubeskrivelig myehjelp.

- Kurset er en oppfølging av et mes-tringskurs for amputerte som vi haddei høst sammen med Gunnar Rosén somer en kapasitet når det gjelder fantom-smerter, sier avdelingsleder på Vens-moen rehabilitering Omar Aardal. Hanog de ansatte fikk mange lovord omopplegget.

-Jeg har sett folk bli båret inn hit påVensmoen og sett dem livne til etternoen få dager. Tilbudet er eneståendeog må absolutt ikke legges ned, sierSelma Kolberg.

-Jeg er også imponert over oppleggether oppe. Selv om man bor i Oslo er detikke dermed sagt at man får den bestebehandlingen. Det er viktig å opprett-holde ting som fungerer bra, sierGunnar Rosén.

20 Livsglede 1/2004

Se, hun surfer igjen!

Bethany Hamilton (13) bleverdenskjent da hun mistetsin venstre arm i et haian-grep på Hawaii 31. oktober i fjor. Tenåringen, som dengang var proffaktuell surfer,deltok i en surfekonkurranseda haien plutselig gikk tilangrep. Men nå er Bethanytilbake i bølgene. I januarsurfet hun på Kailua-Kona i Hawaii, i sin første konkur-ranse siden hun mistetarmen.

(Dagbaldet 13/1 04)

Foto:S

canPix

Livsglede 1/2004 21

PRO

GR

AM

VÅ

RE

N 2

00

4

Sett av dissedatoene nå!

Program for våren 2004er fastsatt, slik at derekan holde av datoeneallerede nå. Utfyllendeprogram og invitasjonkommer når arrangemen-tene nærmer seg.

I tillegg til det faste programmet plan-legger vi å vise utstillingen «Livsglede»flere steder. Hvor vil vi kommme tilba-ke til. Så følg med.

23 - 25. april, SolstrandÅrsmøteweekend med utflukt til Rosendalm.v.(Invitasjon allerede utsendt)

7 - 9. mai, Oslo Aktivitetsweekend med anledning til åprøve ut forskjellige sports- og idretts-aktiviteter.

11 - 13. juni, KristiansandSørlandsweekend med båttur gjennomBlindleia, sørlandsviser m.v.

22 Livsglede 1/2004

Livsglede 1/2004 25

Husk å nominere din ortopediingeniør tilMomentumprisen 2004 !

Tlf: 55 20 64 60, Møllendalsveien 8, 5009 Bergen, www.drevelin.no

26 Livsglede 1/2004

Den nye Alpha® AK lineren er ikke bare enda en versjon av enliner for leggprotesebrukere, men er basert på et helt nytt konseptutviklet spesielt for lårprotesebrukere. Den bruker den sammethermoplastiske geléen som de andre Alpha produktene og harbetydelige fordeler:

Spesialutviklet geléutforming for økt komfort som gjør det overflødig å bygge inn myke puter i hylsen

Spesialutviklet materiale for lår som gir fleksibilitet og gjør det lettere å få lineren av og på

Mulighet til å varme opp lineren slik at den formes helt etter individuelle mål

Tilgjengelig i flere størrelser/modeller spesielt utformet for lårprotesebrukere

Den prisbelønte Pathfinder foten er nå tilgjengelig i laverebygghøyde, slik at flere brukere kan få erfare densavanserte funksjon.

Low-Profile Pathfinder tilbyr den samme dynamiskeresponsen og spenst som den originale Pathfinder foten.Dens evne til energi-lagring reduserer tretthet I løpet avdagen og bidrar til at brukeren føler økt komfort an kanvære mer aktiv.

Spesifikasjon:

3cm kortere enn den originale Pathfinder foten, hvilket tillater brukere som har 20cm høyde eller mer i tilgjengelig plass til protesefot

Passer for brukere som veier inntil 159 kg

Skreddersydd TilBrukerens Behov

Ortho Europe AB, Rubanksgatan 9, 741 71 Knivsta, SverigeTel: +46 (0)18 34 92 91 Fax: +46 (0)18 34 92 90 Email: helge.orthoeurope@telia.com www.ortho-europe.com

I samarbeid med Ohio Willow Wood

Maksimal komfort for lårprotesebrukere

Ny Low-Profile Pathfinder™

Nytt ortopedisk verksted i nordVi produserer, reparerer og leverer:• Proteser• Såler/fotsenger• Ortoser• Sko/spesialsko• Korsetter/Brokkband• Oppbygninger• Varmeortoser• Fysioterapi• Løplab./ganganalyseVi har samarbeid med: • Hamar Ortopediske AS på levering av ortopediske spesialsydde sko. • Spesialist i Ortopedisk kirurgi

Vi har refusjonsavtale med Rikstrygdeverket.

Ønsker du informasjon, time for tilpassing eller konsultasjon hos ortopedlege, ta kontakt!

ThomasBudenberg

Jari Byström

EvaBudenberg

Kurt Soini

Frantz RobertKonradsen

TorgeirPettersen

Arnt EirikEdvartsen

Arnt JohanNordgård

Harstad

Sigurd SkårerHamar

Ortopediske as

Avdeling Harstad:Storåkeren 9, 9411 HarstadTlf. 77 00 57 00Faks 77 00 57 01

Hovedkontor:Alkeveien 14, 9015 TromsøTlf. 77 60 00 22Faks 77 60 00 23

www.aktivortopedi.no • E-post: post@aktivortopedi.no

Ortopeditekninkk ASLivskvalitet på dine premisser

OsloSandvikaTønsberg

StavernSandnesStavanger

SogndalFørde

GranSandefjordRosendal

VossMo i RanaNarvik

BesøksadresserHovedkontorer

Ryensvingen 6 | 0608 Oslo | Tlf: 23 03 56 00 | Fax: 22 19 10 51 | www.ortopediteknikk.no

Besøks/lev.adr. avd LundBispegra 284632 KristiansandTelefon: 38 14 45 80Telefax: 38 09 35 41

Besøks/lev.adr. avd ArendalGrandgården, Langbryggen 19Telefon: 37 02 45 90Sørlandets Sykehus ArendalTelefon: 37 01 43 54

www.ortopediservice.no

Besøks/lev.adr. avd SentrumH. Wergelandsgt. 794614 KristiansandTelefon: 38 10 58 20Telefax: 38 02 14 70

Besøks/lev.adr. avd StavangerSt. Olavsgt 64005 StavangerTelefon: 51 53 81 30Telefax: 51 53 81 31

Vi står til tjeneste med proteser, ortoser, såler, fottøy m/videre– fra våre egne kontorer i Kristiansand, Stavanger og Arendal, samt våre besøkssteder i Mandal, Farsund, Flekkefjord, Tvedestrand, Grimstad og Risør.

Livsglede 1/2004 29

Hjertelig velkommen til å

få tilpasset:

Østfold:ARNE FREDRIKSENlajfrede@online.noT: 69 27 51 39

Oppland:BJARNE FREDRIKSENbfred@online.noT: 61 23 07 52 (91 31 42 81)

Rogaland:RUNAR ARNASONminherre@online.noT: 40 40 83 66 (51 52 90 45)

Vestfold:PAUL HAGENp-hagen@online.noT: 33 46 14 85 (95 70 86 04)

Hordaland:KJELL MJÅTVEDTpegging@online.noT: 56 17 80 12

Nordland:PER MEBY (Bodø)per@meby.noT: 75 58 01 35 (93 41 33 88)

Troms:WILMAR HANSSENT: 77 07 18 75 (98 49 26 05)

JAN-HENRY SØBERG (Stokmarknes)jan_henry48@hotmail.comT: 76 15 17 14 (91 32 65 70, 94 81 12 02)

GUNNAR BAKKE (Ballangen)T: 76 92 86 50 (91 35 89 95)

Finnmark:JILL HELEN NILSENjill-he@online.noT: 78 43 43 23 (91 39 57 95)

Vest-Agder:BJØRG NODELANDmnod@frisurf.noT: 38 15 70 03 (90 66 31 37)

Hedmark:RUNE SØSTUENlivkarins@yahoo.noT: 47 02 10 94 (62 42 53 58)

Telemark:ØYSTEIN SERKLANDecmo@online.noT: 35 94 12 84 (95 14 15 42)

Fjordane:ODDNY J. VÅGET: 57 85 44 35, 99 69 80 33

Trøndelag:ELSA SOFIE SOLBERGT: 74 09 97 76 (99 51 41 12)

Momentums lokale kontakterVi er til for deg og dine. Kontakt oss gjerne:

Buskerud:HELGE BORGEVADhelge.borgevad@selvaag.noT: 90 16 26 81 (32 85 64 26)

Sogn:GUNNAR SKAHJEMgs2000@frisurf.noT: 91 37 49 94, 57 63 36 69

Hvem er du? Du er en av oss. Vi er akkurat som alle andre. Vi er unge oggamle, kvinner og menn. Vi er opptatt av hverdagslige sysler, fritidsaktiviteter,jobb, bolig, bil, reiser, kjærester, fami-lie og venner. Det eneste vi egentlighar til felles, er at vi har amputert ellerer født uten arm eller bein. Dettebringer oss til gjengjeld tett sammen.Vi har det gøy og du er hjertelig vel-kommen inn i fellesskapet.

Bli medlem du også...

InnmeldingFyll ut og send inn. Porto er betalt!

Eller meld deg inn på www.momentum.nu

Du kan også benytte faks nr 22 44 33 19

Navn

Adresse

Postnr./Sted

Telefon

Kan sendesufrankert i

Norge.Momentum

betaler portoen

S V A R S E N D I N GAvtale nr 140116/21

MOMENTUMSKØYEN BEDRIFTSSENTER0212 OSLO

✂

Se www.momentum.nu hvis du ønsker mer informasjon før du melder deg inn, eller kontakt eller Nils-Odd Tønnevold på tlf 22 44 87 97, mob. 92 20 16 26 eller e-post nils@connectum.no

Et godt liv forlenger latteren...Meld deg inn i Momentum ! Åpent for alle

Hvis du er i nær familie eller venn til en amputert, kan du ha stor glede av etmedlemsskap. Du får se at andre harlagt historien bak seg og du kan byggeopp et sosialt nettverk. Du som arbeider med rehabilitering kan også ha glede av et medlemsskap. I Momentum møter du et inspirerende interesseforum bestående av helsepersonell, protesebrukere m.v.Alle ortopediske verksteder, sykehus, opptreningssentre og leverandører erogså velkomne som medlemmer for åfremme saker av felles interesse.

Om MomentumVi er en interesseforening for arm- og benprotesebrukere, pårørende og allesom er interessert i rehabilitering.Momentum ble etablert i 1996 og harover 500 medlemmer. Styret består tilenhver tid av personer hvor minimum2/3 selv er protesebrukere. Forutenlikemannsarbeid, ivrer vi for at protese-brukere skal få en best mulig hverdag.Vi arbeider bl.a. for optimal amputa-sjonskirurgi - og rehabilitering, ortope-diteknisk service og smertebehandling.Momentum er tilsluttet FFO.

Hva kan du bli med på?Vi ønsker å bidra til livsglede gjennominformasjon, muntrasjon og inspirasjon.Du kan delta på møter og seminarerhvor aktuelle temaer tas opp og hvor vialle blir kjent med hverandre. Du fårmedlemsbladet fire ganger i året medsiste nytt på protesefronten og repor-tasjer fra alle arrangementene våre. I tillegg har vi et stort nettverk avprotesebrukere som har bearbeidet sinsituasjon, og som gjerne stiller opp forandre. Dette kaller vi likemannsarbeid.

Ja! Jeg/vi ønsker å bli medlem i Momentum!

Kryss av:

Hovedmedlemskap kr 200 Støttemedlemskap kr 100

Familiemedlemskap kr 300 Bedriftsmedlemskap kr 1000

❐

❐

❐

❐

for protesebrukere for pårørende, venner, helsepersonell osv.

en bruker og en el. flere hus-standsmedlemmer

for institusjoner, verksteder og leverandører

Prisene gjelder for 2004

E-post

Returadresse:Momentum

pb 49 Skøyen0212 Oslo