- Streligere straff ormiljokriminalitet

N&M BulletinSignySvendsen

Holine har tidligere i sommerkommet med skarpe uttalelserom felling av rovdyr. I kampenmot kiunakriminalitet skisserte han tiltak som gikk pa åskjerpe nødvergeretten og åsette en Øvre strafferamme paseks ars fengsel. Han sier tilN&M Bulletin atØkokrim medsine foreløpig tre ansatte hargjort en tilfredsstillende jobbmed hensyn til rovdyr, og vilmi prioritere brudd pa naturvernloven. Holme ibreslar blantannet a endre naturvernlovensparagraf 24. slik at lovbrudd

kan straffus med fengsel vedsiden av bøter.

Fengsel og bøter— Det er naturlig at denne straf’—fehestemmelsen blir lik viltlovens paragraf 56 og laksefisk—lovens paragraf 4’), med bøtereller fengsel opp til ett ar, menopp til to ar ved særlig skjerpende omstendigheter. Dette vilogsa medføre at loreldelsesiris—ten ved alle overtredelser blirfem ar. Nar strafferammen kuner bøter. begrenser det oppsynsmannens politimyndighet,lbrklarer Holme.

I boka om faunakriminalitetsom Økokrim vil gi ut i løpet avhøsten, skisserer Holine i sinartikkel flere tiltak.

Overtredelser av naturvern-loven ma anmeldes og over-sendes politiet til etterforskning, styrket oppsyn spesielt i\erneomrader og politiet bør ifølge Holme følge opp dennetype saker på en annen mateenn de har gjort hittil.

Offentlige verstI følge Holme viser den fylkes-vise kartleggingen at det er faanmeldelser etter overtredelseav naturvernloven. men at an—meldelsene var flere ide omradene der det var etablert et særlig oppsyn. Kartleggingen av-

dekket ogsa ulike holdningerbade hos politiet og ved detenkelte fylkesmannsembete.Flere steder henla politiet saker til tross for at gjerningsmannen var kjent.

I tillegg har det vist seg athøtene gjennomgaende ers’ ærtlave — stort sett mellom I 500og 3000 kroner. Samtidig eretterforskningstiden olte salang at sakene har blitt ford—

— Det oppsiktsvekkende erat kommunene, forsvaret, kraftselskap og andre offentlige organer er de verste miljøsynderne, sier Holme.

Høyesterettsadvokat og tidligere leder i Naturvernforbudet. Ragnar Vik. ser positivt pa

I perioden l)8) 93 ble 73brudd pa vernereglene registrert hos Direktoratet for na—turforaltning (DN). DN har kuopplysninger om hvordan sakene er fulgt opp, og vil derlbri samarbeid med Økokrim finne rutiner lor rapportering.Østfold: 30 person anmeldt.Akershus: To anmeldelser.Aust-Agder: To anmeldelser.Vest-Agder: Sju saker.

[-lolmes forslag til tiltak for abekjempe bruddene pa naturvernloven.

— Dette er gledelig. Tiltakene som skisseres er helt i tradmed Naturvernforhundets tidligere forslag, og er en konkretisering av de paleggene somtidligere har kommet fra riks—ad okaten. Pa lovhjemmnelsi—den har det skjedd en betydeligbedring, men nar det gjelderhandheving og strafferettsl igforiblgelse har det sviktet, mener Vik.

Han haper at Økokrirn miakan trekke opp retningslinjeneslik at politikamrene kan fatilført kunnskap og dermedogsa gjøre en bedre jobb.

Rogaland: Fire saker.Hordaland: Fem anmeldelser.Sogn og Fjordane: Fire saker.Møre og Romsdal: Fire anmelde Iser.Sør-Trøndelag: Fem saker.Nord-Trøndelag: En anmeldel se.Nordland: Tre saker ble anmc Idt.Finnmark: Seks forhold bleanmeldt.

Ingen regler for varsling om_hoy luftforurensning_______ side 3

Vei over fredet øy i Hordaland?

______ ____side

5

Cenmodifisert raps på markedet?

___ ____side

7

Forbrukerrådet nedprioriterer genteknologi

____

side 12

Nr. 14 • 5. august • 1994 • 6. årgang

økokrim og Direktoratet for naturforvaltning har kartiagtomfanget av bruddpå naturvernioven. —Kartieggingen viser atdet er behov for enbedre og sterkerestrafferettsilg oppfolging ved brudd pånaturvernioven, sierforstestatsadvokat ogleder for økokrimsmiljogruppe, JornHolme.

det.

LO vbruddslisten

2 • N&M Bulletin

Øystein DatileViseadm. dir. Esso Norge

Bærekraltig utvikling er et relativt nytt begrep i sprakct vart.Det er uhyre krevende, et begrep dc aller fleste har hørt,men de aller færreste har endypere lorstaelse av.

Barekralti! utvikline ei etorsols pa a overselte «sustai—

nalde deveh pIiieIlt » Man valgte da et begrep uten tradisjon

Innhold og Liten a i ntroduse—re begrepet skikkelig.

I ettertid ville det sannsynligvis vært klokere a ha oversatt med opprettlioldbar uti’ikting, siden dette begrepet levendegjør utiordringen. I tilpasningen til ulike gruppersideoloiske behov har det dukket opp varianter, og NHOversjonen bærekraftig vekst erkanskje den som er prinsipieltvanskeligst a svelge.

Her ligger det en Ønsketenkning fra næringslivets side omfortsatt ekspansjon pa ubestemttid. Det er jo nettopp ekspansjonen i materiell ftirstand somikke er forenlig med sel e prinsippet om bærekraftighet.

I realiteten forutsetter bære-kraftig utvikling en modernisering av den Økonomiske modelllenkningen. Dagens ç5ko-noniiske modeller betrakter

erden s mi el apeni. ubegrenset vsteni. Alle vet at real le—len er annerledes verden er el

i k kei. beerensel systeni. Denne In ndanientale virkel ighets—beskrivelse ma pa et eller annettidspunkt reflekteres i de ôkonomiske modeller. Det blir vesentlig a skille mellom utvikling og vekst. Med denne viktige begrepsavklaringen bak osskan den hapløse nullvekstdebatten avløses av en mer avansert ut iklingsdebatt, der materiell hehovsdekning avveiesmot andre behov, og der kvaliteisbegrepet blir helt sentralt

Morgendagens økonomiskemodeller mii reflektere en kologisk resirkulasjonstenkning

som i dag er noksa Ijern. mensom er under aktiv utvikling iviktige miljøer i mange industriland. Allerede i 1964 blebegrepet roniskipsøkonomilansert av prolessor KennethBoulding.

Etter sammenbruddet i øst—Europa/Sovjetunionen har denledende forklaringen vært atdet Økonomiske system brøtsammen lhrdi det ikke tillotprisene a fortelle den økonomiske sannhet. Dette er gansketankevekkende og kan videretres til var egen inarkedsokonomi under dagens modeller.fordi risikoen i vart system erbetydelig for økologisk sammenbrudd dersom prisene ikkegis anledning til a fortelle denokologiske sannhet.

Var utlordn ilg i næringslivet er ii identifisere utviklings—mønstre som er i harmoni medvare omgivelser. Dagens situasjon er den motsatte. Alle varekommersielle systemer, metoder og strategier er i konfliktmed alt n at Li re i har lært oss.Bærekra0ig utvikling er ny—tenkning pa alle felt, en holdning. en kultur, mer enn enteknisk tilpasning til biologis—ke begrensninger.

I energi—industrien blir oppgaven formidahel, men ikkeuloselig. Teknologien eksisterer for a kon vertere inn fal lendesollys til elektrisitet og brukeelektrisiteten til a spalte vann,slik at hydrogen kan bli energibærercn i et bærekraftig energisystem og forhrenningsproduktet vanndamp.

Selv et bærekraftig energi-system innebærer ikke ukritiskhruka energi. 1-lovedutfordrin-gen de nærmeste 25 arene bliren massiv, malrettet satsing paeffektivisertenergibruk. En reduksjon pa 50 prosent bør væremalet samfunnet samler seg omog Øremerker ressurser for. Ingen teknologiske gjennombrudd er nødvendig for a na etslikt mai. Men betydelig besI uttsomhet er en forutsetning.

Store deler av Europahar vært rammet avsvært mye bakkenærtozon i sommer. iEngland ble folk advart mot å la barnaleke ute. Også i Norgehar det vært en rekketilfeller med myebakkenært ozon, mendet finnes ingenregler for når befolkningen skal varslesom luftforurensning-ene.

N&M Bulletin

_______

Ole P. Pedersen

Bakkenært ozon skader luft-veiene og kan forarsake astrnaog allergianfall. Ozonet hemmer ogsa plantevekst. Pagrunnav varme, sollys og rikelig mednitrogenoksider er det dannetspesielt store mengder bakkenært ozon over England og sentral-Europa i sommer.

I England registrerte forskerne i juli den verste ozonsituasjonen siden malingene startet. En rekke mennesker bleinnlagt pa sykehus med pusteproblemer. Noen sykehus iLondon gikk tomme for mcdikamenter mot astmaanfallenc.

— Vi mistenker dette for avære det største utbruddet avastrna— og allergianfimll i ‘er—den, sier doktor Virginia Mur-

Natur & Miljø Bulletinkan komme i elektronisk utgave innen fåmåneder. Her stiller vispørsmål til deg: hvavet du om elektronisketjenester, og bruker dudem i dag?

Vi ber deg om il svare paspørsmalene, og sende dem inn

ray ved den nasjonale giftenhetel i England til Independenton Sunday.

— Et voldsomt utsiag somdette betyr at noe er alvorliggalt. Et sannsynlig scenario erat høye forurensningsnivaer ide siste ukene har svekket folkslunger, sier doktor MalcolmGreen, leder av den britiskelungeforeningen.

Engelske lorskere skal naklarlegge hvor mange som blerammet av angrepet, og hvormange som eventuelt døde.Hvert syvende barn i Englandhar na astma.

- Svært høyeKjetil T$rseth ved Norsk intsitutt for luftlbrskning (Nilu) forteller til N&M Bulletin at konsentrasjonene av hakkenærtozon har vært svært høye i Vest-Europa de siste ukene.

— Konsentrasjonen har defleste dagene ijuli overskredetanbefalte luftkvalitetsnormer,og dette kan ha negativ effektpa biide planer og mennesker,forteller Tørseth.

Ingen regler ForvurslingI England kunngjorde miljøverndepartementet tre advarsler mot for mye bakkenært ozoni løpet as sommeren. Folk blebedt om a la bilen sta i garasjen. og foreldrene ble oppfordret til a la barna være inne dedagene nivaene var høyest.

I Norge er det ingen nasjo

til oss.e nten til postadressen,eller email:gunnarb@oslonett.no ellerolep@oslonett.no. innen 1. september!I. Har du tilgang pti PC/Mac pakontoret ditt’?2. Har du tilgang pa PC/Machjemme?3. Har du modem pa kontoretditt?

mdc regler I’or nar og hvordanbefolkningen skal varsles narIuftfordrensningen blir for høy.

Nytt i BergenI Oslo finnes det ikke noe regelmessig system for ii varsleinnbyggerne om høye luftforurensninger. I følge heredskapskontoret i Oslo kommune bistar kommunen bare med informasjon til statlige myndigheter.

I Bergen starter kommunenderimot opp med et permanentvarslingssystem i høst. Miljøvernieder Sin Elvestad sier tilN&M Bulletin at konsentrasjonen av støv og gasser skalmeldes i forbindelse med vær-meldingen.

— Som miljøkommune harBergen fatt penger fra Miljøverndeparenientet til dette prosjektet. Vi samarbeider med

Et EU-direktivom varsling vedmye bakkenært ozon skal innføres i Norge. som følge avEØS-avtalen. SF1 utreder midirektivets konsekvenser forNorge pa oppdrag av MiljØverndepartementet.

— EU-direktivet gir paleggom ii informere befolkningennar konsentra.sjonen av hakkenært ozon gar over 180 mikrogrammi per kubikkmeter luft itimen. Folk skal advares hvisnivaet overstiger 360 mikro

1. Har du modem hjemme?5. Er du knyttet opp til Internet/Uninett?6. Bruker du Internet/Uninettfor a hente ned informasjon?7. Bruker du andre elektroniske tjenester (som A-tekst.GreenNet)? Hvis ja, hvilke?8. Er du interessert i a mottaNatur & Miljø Bulletin via Internet/Uniett annenhver tirs

veikontoret i Hordaland ogMeteorologisk institutt.

Bergen kommune skal plassere ut malestasjoner flere steder i byen. Malingene overføres direkte til Meteorologiskinstitutt, som putter dataene inni sine spredningsnmodeller.I)enne prosessen tar kort tid,slik at varsler om luftforurensfinger kan være helt oppdaterLe.

SFTS kriterier— Vi bruker SFTs anbefalingeri varslingene vare, sier Elvestad. Likefullt vil kommunenvære forsiktig med a varsle farefør forurensningen blir sa høyat folk blir plaget.

Programmet skal etter planen bli permanent, men kommunen tar forbehold om driftskostnadene. Dermed blir detførste aret en prøveperiode.

gram, sier seksjonssjef i SFT,Ola Glesne.

Kriteriene i EU-direktivet ersvakere enn de anbefalte grenseverdiene fra SF]’.

Innstillingen til Miljøverndepartementet vil foreligge motslutten av iiret.

Etter

4 • N&M Bulletin Nr 14. 5. august • 1994 Nr 14. 5. august • 1994 N&M Bulletin • 5

I flere land er detstartet opp egneorganisasjoner formiljovennhige bilister.Organisasjonene skalvære et tilbud til demsom ikke stotter detradisjonelle og bil-vennlige bilorganisasjonene, og vil blantannet arbeide forhøyere bensinavgifterog bedre kohlektivtilbud.

N&M BulletinSignySvendsen

I linland Sveits. Tyskland,Storhritannia, Østerrike ogBelgia har alternati e hilorga—nisasjoner for miljøvennligebilister allerede eksistert enstund. I Sverige gikk Naturskyddsföreningen og VerdensNaturfond nylig sammen og gaen startkapital til organisasjonen Gröna Bilister. Til na harorganisasjonen latt 2000 medlemmer, men i følge daglig leder, Magnus Nilsson, erpotensialet mye høyere.

— Før vi startet Grøna Bilister. gjorde vi en omfattendemarkedsundersøkelse blant Na—turskyddsflireningens medlemmer. Den iste at 92 prosent avmedlemmene kunne tenke segå bli medlem i en alternaiihilorganisasjon — dvs, rundt100,000 mennesker. Undersøkelsen viste også at de allerfleste varvillige til å betale merFor sin egen bilbruk. og derforslOttet ‘ar pul il ikl\ om høyerebensin— og dieselavgi ler. ni—teller Nikson.

Bilensgode siderPa sporsmalet om hvorvidt deter behov lor en egen organisasjon for mil jøbe issie bilister.svarer Nilsson:

— De fleste mennesker harbil, og ser at bilen har mangefordeler. Det betyr likevel ikkeat de støtter de bil-vennligeorganisasjonene og ikke serbilens mange negative virkninger lXI samfunnet. Vi ønskerderfor a representere disse bilistene overfor myndighetenepa lik linje med de tradisjonellebilorganisa-sjonene. og fore enmer miljøriktig bilpolitikk.

— Men for at vi skal klare å

Danske næringslivsorganisasjoner er ikkeentydig negative til enseksdobling av CO2-avgiftene, forutsatt atde får oppfylt vissebetingelser.

Dersom a\giftsøkningen gargjennom. il den danske (O.avgiften bli pa hele 75 øre pmliter fyringsolje i industrien,mot drøye 40 øre i Norge.

Det danske handelskammeret har stilt følgende betingelser for a akseptere avgiltsøk

være et virkelig alternativ, mavi etterhvert gi medlemmenehandbøker. rabat i—til bud ogandre medlemsfordeler de fargjennom de eksisterende organisasjonene. erkjenner MagnusNilsson.

Ser ikke behovetInlormasjonssekretær Irene

i ndstrøm i Norges Aulomo—bil forbund ( NAI7) vil ikke stille see negativ til en tilsvarendeorgan sas on i Norge. men hunser likevel ikke behovet for etslikt alternativ.

—NAF farer allerede en miljøvennlig bilpolitikk. Dette gjørvi blant annet ved a arbeide forhøyere vrakpant for pa denmaten a oppfordre til fornyingav bilparken og dermed la flerebiler som forurenser mindre.Vi er heller ikke mot en reduksjon av hilbruken. men det ernoe galt i planleggingen narmyndighetene oppfordrer tilmindre bilbruk samtidig somdet gis klarsignal til byggingav nye hilbaserte kjøpesentra,sier Lindstrom. Hun legger videre til at NAF er mot at pengerfra homringene skal gå til kollektivtralikken, og stçftter heller ikke økte avgifter. Pa (len

n ingen:•A giften ina ikke bidra til a

finansiere en skatterefornieller forhedie de offtntligeI inansene.

•l-ormalet med avgifisoknin—gen skal vwie a endre adferd.

•Provenyen (inntekstsvirkningen for staten) skal føres tilbake til bedriftene.

•Avgiftsøkningen skal skjeiradvis.

•MiljØavgifter skal bare benyttes der de er bedre ennandre virkemidler.

maten skiller NAF seg fra foreksempel Griina Bilister.

ingen planer— Vi har tidligere arbeidet medideen om en grønn bil—organisasjon. men har i dag ingenkonkrete planer. Til det er ressursene for lå. medlemspoten—sialet sann-synligvis for dårligog det er små muligheter for iframskaffe liknende tilbud somfor eksempel NAF kan gi sinevel 400.000 medlemmer. Detsier daglig leder i AkNjon Nær-miljø og Trafikk, Tore Berge, ien kommentar.

Han er imidlertid noe skeptisk til opprettelsen av alternative bil—organisasjoner, og erredd dette kan gi hilbruken enmiljølegit imn itet.

— Skulle det ‘være et poeng ien organisasjon for grønne bilister. matte den ha mangemedlemmer som virkelig kunne øve pre pa politikerne ogvære mer troverdig pa miljø—spørsmal enn de navarendebilorganisa-sjonene er, menerl3erge.

•Miljøavgilter hør koordineres internasjonalt.

Hvem betaler?I-Iandelskarnmerets standpunkter er utarbeidet pa grunnlaga’ en undersøkelse blant medlenishedriftene. Undersøkelsenviser at ()2 prosent av bedriftene mener at nye avgifter umiddelbart kan veltes over pa vare—prisene, mens 21 prosent avbedriftene tror at de selv mabære omkostningene.

De 130 beboerne påøya Huglo i Hordalandhar i flere år etterlysten bedre forbindelseenn ferje til naboøyaTysnes. Vegkontoret iHordaland har nåutarbeidet ulike alternativer til en slikforbindelse. To avdem inkluderer veiover den vesle øyaStorsøy som liggermellom Huglo ogTysnes. Det er bare enulempe med detteforslaget: øya blefredet for 20 år siden.

N&M BulletinSignySvendsen

Lederen i Hordaland Naturvernforbund, Halfdan Wiik, harforstaelse for hehovene til beboerne på Huglo. men stillerseg spørrende til at vegkontoret overhode har ‘.urdert veiover Storsøy.

økonomisk vekst iNederland har ikke førttil økt forurensning.Det viser en ny undersøkelse, utført forårene 1989 til 1991.Samtidig viser nyeprognoser at verdensenergiforbruk kan blidoblet de neste 25årene.

N&M BulletinOle P. Pedersen

Statistisk Sentralbyra i Nederland har regnet ut at utslippeneav (le viktigste forurensendestoffene ikke pkte i samme gradsom den økonomiske veksten.

— Storsøy fikk pa grunn avsitt rike artsmangfold og uvanlige skogsbilde status som landskapsvernomnrade i 1977. Direktoratet for naturlorvaltning(DN) har nylig foreslatt øyasom naturreservat som er enenda sterkere verneform. I vernehestemmelsene slas del ogsafast at et inngrep som en vei vilmedføre, ikke v il være aktuelt.Det er derfor helt uforstaelig atvegkontoret i 1-lordaland velger a se på vei over Storsøy somet alternativ. Signaler jeg harlatt, tyder pa at vegkontoret rettog slett ikke var klar over at øyavar Iredet da de utarbeidet deulike alterantivene. sier Wiik.

Kun ideskisseVegsjefiosefMartinsen i Hordaland stiller seg pa sin sideuforstaende til de sterke reaksjonene som har kommet franaturvernhold i denne saken.Han mener (lei pa mdestadietma være lov a lage alternam.iversom ogsa omfatter ‘ ernedeomrader.

— Det er ikke var oppgave ata den endelige avgjørelsen omhvorvidt veien skal gaoverStor

Brutto nasjonalproduktet iNederland økte med 3.2 prosent pr. ar. Det er i sterk kontrast til utslippene av ozonøde—leggende stoflr. som falt medover I 2 prosent hvert ar. Utslippene av fosfater. nitrater.svovel og nitrogenoksider bleogsa redusert. Utslippene avspesialavfall og CO: økte derimot mccl rundt to piosent per

KraFtig -

Undersøkelsen fra Nederlandforteller ikke hvordan det totale energiforbruket har utvikletseg i landet. I følge nyhetsbyraet Reuter kan energiforbruket i

søy eller ei, men (leter varjohba sçtrge for at alle alterant iverkommer pa bordet. sier Mar—tinsen, Flan er imidlertid usikker pa om man pa Vcgkontoretpa et tidligere tidspunkt varklar over at øya var fredet.

— Men det ma være lov åtegne en strek pa el kart uten atnaturv ernerne blir harsare. sier vegsjefen i sin kommentartil N&M Bulletin.

RealistiskeLars I øvlaldI i i I )N mener pasin side at de vei—alternat iversom blir lagt fram av vegkonto—rene bør være realistiske ogdermed ikke omfatte omraderder v ernehesteninielsene tilsier at inngrep ikke tillates.

— Dersom vegkontorene tarkontakt med mi ljovernavcle liii—gen i sitt fylke før de ulikealternativene utarheides. vilniange konflikter av denne typen være unn all, mener han.Han viser blant annet til prinsippene som skisseres i handboka «Veg og natur» som idisse dager distribueres til allevegkontorene.

verden

6 • N&M Bulletin Nr 14. 5. august • 1994 Mr 14. 5. august • 1994 N&M Bulletin • 7

Dersom alle land iverden stabiliserersine utslipp av karbondioksid (C02) pdagens nivå, vil likevelC02-nivået i atmosfæren stige de nestefemhundre årene, fordet blir stabilisert pådet dobbelte av dagens nivå. Det gårfrem av utkastet til enny rapport fra FN5klimapanel (IPCC).

N&M Bulletin

___________

GunnarBolstad

Ifølge The Independent, somhar fatt rapporten til gjennom-syn, holder IPCC fast ved atutslippene av CO ma reduseres med 60 prosent. I den inter

Statens forurensningstilsyn (SFT) anbefalerMiljoverndepartementet (MD) å kreve enkonsekvensutredningav alternative lokaliseringssteder og teknologiske løsninger for etnasjonalt behandlingsanlegg for organisk5 pesia lavfa Il.

N&M Bulletin____________Signysvendsen

SFT har nylig gjennomfort enomfattende høring på bakgrunnav meldingen om et nasjonaltbehandlingsanlegg for organisk spesialavfall.

Meldingen om det nasjonale spesialafallsanlegget ble laget av Norsk Avfallshåndtering A/S (NOAH), som ogsåstar for planlegging og eventuell bygging av anlegget. SFTshØringsrunde viser at 35 pro

nasjonale klimakonvensjonenheter det at de industrialisertelandene bør stabilisere sine utslipp pa 1990-nivå innen ar2000. Dette er for lite, menerIPCC. Og dersom utslippenefortsetter å Øke etter dagenstrend, vil C02-nivaet i atmosfæren være doblet allerede i2070.

I den nye IPCC-rapportentones vulkansk aktivitet og sol-styrke ned, mens det fastholdesat menneskelig aktivitet har ensvært stor innflytelse pa jordens klima. Det understrekesimidlertid at det fremdeles gjenstar mye usikkerhet om nar oghvor de store klimatiske endringene vil inntreffe, hvordandette vil forandre nedbØrsbildet og hvor stor skade det kanmedfore.

IPCC mener at den gjennomsnittlige temperaturøkningen vil være mellom en og 3,5

sent av de som uttalte seg haren positiv holdning til byggingav et slikt anlegg, mens 40prosent vil vente med å uttaleseg til det forehgger flere opplysninger om konsekvensene avanlegget. MD bør i følge SFTderfor kreve en konsekvens-analyse før endelige vedtak blirfattet.

Bare tOblir vurdertNOAH har i sin melding skissert ftm alternativer til lokalisering av anlegget, men harsenere utpekt Brevik og Herøya i Porsgrunn som de mestaktuelle. Det er derfor bare disse to stedene som vil bli vurderti en konsekvensanalyse.

Naturvernforbundet menerdisse to alternativene er for like, i og med at det kun er noenfå kilometer som skiller dem,og krever i sin hØringsuttalelseat NOAH tar inn flere alterna

grader Celsius innen 2050, menfremdeles knytter det seg usikkerhet til dette, blant annet fordi utslipp fra fossilthrensel badeskaper drivhuseffåkt, men også stenger varmen ute med etlag av svovelpartikler.

Dutuprøgram-merIPCCs ulike deltagerinstitusjoner arbeider pa harde livet meda lage bedre dataprogrammersom kan simulere klimatiskeendringer.

Hadley Centre for ClimatePrediction i Storbritannia harblant annet tatt i bruk en datamaskin som i langt større gradenn tidligere kan simulere dengjensidige påvirkning som havog atmosfære har pa hverandre. Maskinene er også blittbedre til a registrere virkningene av en gradvis forandring,mens det tidligere var vanlig å

tiver i sin konsekvensutredning.

— Vi er ikke i utgangspunktet imot at anlegget plasserespa et av disse to stedene. Varmottorestilling går i første rekke ut pa at Porsgrunns-omradet allerede er sterkt plaget medlokale forurensninger i form avluftfomrensningerfra biltrafikkog industri og miljØgifter. I)etville derfor være naturlig å utrede muligheten l’or å leggespesialavfållsanleggetpaet stedi Østlands-området som ikkeallerede er så belastet, sier fag-sjef Frdrik Theisen i Naturverniorbundet.

Lovens krui,SeksjonssjefBjørn Korssjøen iSFT regner med at det vil bliutarbeidet en konsekvensanalyse, men tror ikke at det vil blitatt inn flere alterantiver ennBrevik og Herøya.

— Plan- og hygningsloven

simulere en plutselig økningav C02-nivået i atmosfæren —noe som jo ikke rimer medvirkeligheten.

BerlinIPCC ble opprettet for å utforme det vitenskapelige grunnlaget for de politiske forhandlingene om en klimakonvensjon.

Den nye rapporten skal legges frem i god tid før det førstemøtet mellom konvensjonspartene i Berlin i mars nesteår. Trolig vil man på dette møtetforhandle om mer konkretemalsetninger og virkemidler,men det er enna usikkert omman vil komme noe særlig videre. Det kommer ikke minstan pa om EU lykkes i a etablereen felles CO-avgift og hvorvidt den amerikanske administrasjonen har hatt suksess medsitt program for C02-reduksjo-ner.

krever at det skal utredes minimum to alternativer, og det vilbli gjort. Selve meldingen inne-hold fem lokaliseringsalterant—iver, og det er naturlig å kuttened antallet i en konsekvens-analyse, sier KorssjØen somantar at prosessen med utredningen og høringsrunde vil skjei løpet av høsten.

— I denne prosessen har SFTingen myndighetsrolle. Vi vilførst kunne stille krav narNOAH skal søke konsesjon omutslippstillatelse etterForurensningsloven.

Om kort tid vil norskemyndigheter i enhoringsuttalelse til EUenten avvise eller gisin tilslutning til markedsforing av genmodifisert raps i heleEOS-området. Det eromfattende skepsisblant organisasjonenesom har uttalt seg tilMiljoverndepartemen -tet (MD).

N&M Bulletin

________

SignySvendsen

Et britisk firma har søkt EU oma fa markedsfØre genmodifisert raps i hele E0S-omradet.Rapsen er gjort motstands-dyktig mot plantevernmidler (herbicidtolerant). Dette betyr atbonden i prinsippet kan sprøyte med kjemiske sprøytemidleruten at selve planten, i dettetilfelle rapsen, tar skade av det.Det positive med en slik plante

Kommunedelplanen forveitraseen Ardalsstøy —Rekedalen, er godkjentav fylkesmennene iVest- og Aust-Agder.Nå er spørsmålet omMiljøverndepartementet (MD) og Direktoratet for naturforvaltning(DN) våger å sette enstopper for planene.

N&M BulletinSignySvendsen

N&M Bulletin skrev i mars omveiplanene som nestlederen iNaturvernforbundet i AustAgder, Geir Køien, karakteriserte som en naturmessig katastrole. Veitraseen ArdalsstØy— Rekedalen er planlagt gjen

skal i følge forslaget være redusert bruk a kjemiske plan—tevernmidler pa lengre sikt.

Vel 20 norske organisasjoner har kommet mcd uttalelsertil MD i saken. Disse tyder paen omfattende skepsis til forslaget. Det er likevel MD som isiste instans skal komme meden anbefaling til EU.

Utbredt skepsis— En overveiende del av dehøringsuttalelsene vi har fattinn, har vært negative til genmodi fi sert raps. Landbruksdepartementet har imidlertid ingen tungt eiende faglige argumenter mot, og mener at denvil ha en positiv mil jøgevinstpå lang sikt. Men de etiskesidene kan likevel føre til enannen konklusjon, sier rådgiver Anne Hvoslef-Eide i MD ien kommentar. Hun regner medat konklusjonen fra MDs sidevil være klar like fØr EUs frist15. august, og vil derfor ikkekommentere saken nærmere.

Naturvernforbundet (NNV)er blant de organisasjonene som

nom områder som skal reguleres gjennom rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag og et omrade som var menti bli en del av barskogplanen.

KlarsignalPlanene ble også kritisert avfylkesmannens miljøvernavdeling, som mente at formaletmed veien var kommet dårligfram i plandokumentene.

Men verken fylkesmannen iAust-Agder eller fylkesmanneni Vest-Agder har særlige mot-forestillinger mot planene. oghar dermed gitt klarsignal tilbygging.

Det er da bare MD og DNsom ved bruk av plan- og bygningsloven kan stanse veibyggingen, dersom den i folge MD

har stilt seg negative til søknaden, og iser blant annet i sinhøringsuttalelse til «Agenda2 I» fra Rio-konferansen derdet heter: «For redusere skadene fra plantevernrnidler tilrader man økt satsing pa utvikling av alternative ikke-kjemiske metoder».

NNV tror heller ikke pa miljØgevinsten i form av redusertbruk av sprØytemidler:

8 • N&M Bulletin Nr 14. 5. august • 1994 Nr 14. 5. august • 1994 N&M Bulletin • 9

Miljø- og energisporsmål lever en usta biltilværelse i norskevalgkamper.Tallfravalgundersokelsenesom gjennomføresetter hvert stortingsvalg viser at interessen for disse spørsmålene svinger voldsomt.

N&M BulletinCunnarBolstad

I 1977 ble disse to temaenenevnt som spesielt viktig av 25prosent av velgerne. II 9$ I sanktallet til 12 prosent, for derettera ta en voldsom oppsving til 37prosent i 1989. Fallet i 1993‘var desto større: Bare sju prosent av velgerne trakk frammiljø og energi som viktige forderes stemmegi\ ning.

- Labilt tema—Miljø er et spesielt lahilt temai stortings algene. sier protessor og valgtbrskcrveteran Henry Valen. Han vil ikke ga salangt som til a betegne miljø—

vern som et “luksusproblein’ ifolks bevissthet, men under—strekerat miljø hele tiden svinger i kontrast til opinionensbekymring tor sysselsetting ogøkonomisk vekst.

Ogsa andre opinionsundersøkelser viser en tilsvarendetrend. Den store undersøkelsensom Markeds- og mediainsti—tuttet (MMI) gjennorniøreran—nethvert ar (Norsk Monitor)viser at miljøengasjementet iden norske opinionen er blittsvekket (le siste alene.

Sverige svingerogsåOgsa i Sverige har interessenfor miljøvern svingt s’v ert myei valgkampene. med et absolutttoppunkt i 1988. da miljØpolitikk var det klart mest doniine—rende innslaget i medienes dekning a valgkampen. I svenskTV oe radio (SR) dreide 22pr )sefl t av alle valgkamp innslag seg om miljø. i de attestØrste avisene hele 2$ prosent.

Ti I sainmenlikning oppnad—de det nest nest omtalte temaet. skattespørsmal. bare Il ogni prosent. Disse tallene star iklar kontrast til de tre torega

ende valgene, I 1985 oppnaddemiljø bare henholdsvis fem ogsju prosent dekningsandel, i1982 tre og lire, og i 1979 ti ogseks.

Mens mi ljttspørsmal var iskuddet i 198$. var interessenheller laber i 1991 . I den sistenianeden kr valget dreide bareatte prosent av valgdekningenseg om miljø. Denne gangenvar det økonomi (21 prosent)og sosial velferd (23 prosent)som opptok media.

Dulendei opinionenMedienes dekning av miljøspørsmalgjenspeilersegdirekte i medlemsul’viklingen formiljØorganisasjonene. Kùrvene tor Norges Naturvern tor—hund og Svenska Naturskyddstøreningen er helt sammenfal—lende: Kraftig ekst i arene1987 til og med 1991, deretteren klart fallende kurve. dogned en skarpere utfarbakke forNatur cml orhundet (1991—1993: 17 prosent) enn tor Na—turskyddstdreningen (seks prosent).

Vi gratulerer Norges Naturvernforbund med 80-årsjubileet!

Senterpartiet6734 ST OLAVS PLASS

NORSK

Miljø er blittluksusproblem?

LOKOMOTIVMANNSFORBUND

Til lykke med 80-års jubileet med ønske omet fortsatt godt samarbeidel

DET NORSKE SKOGSELSKAPer en ideell organisasjon med formål å fremme forståelse forskogens mangesidige betydning og å arbeide for et godt skogbruk. Skogselskapet dekker disse hovedfuknksjoner:

• Informasjon • Tidsskrift• Konsulenttjenester • Bistandsarbied• Planteskoletjenester • Fellessekretariat

IVu/oiinIt ()Li iniernusjonuli .Ç(flnurbv’jd!

DET NORSKE SKOGSELS KAPWERGELANDSVEIEN23 B, 0167 OSLOTELEF0N22469857 FAX22604189

Natu,vernforbundethosterhederNaturvernforbundets OL-prosjekt blir trukket fremsom et strålende eksempelpå hva miljøorganisasjonene kan få til i en kommentarartikkel i Financial Times nylig. Artikkelen tarfor seg ulike organisasjoners arbeidsform og bedømmer deres innflytelse påsamfunnsutviklingen.

Lederen i EU-parlamentets miljøkomite, Ken Collins, trekker frem WorldWildlife Fund og Royal Society for the Protection ofBirds som to grupperingersom kommuniserer godtmed dem de skal påvirke.Friends of the Earth (somNaturvemforbundet er medlem av) og Greenpeace blirogså nevnt av Collins.

European EnvironmentBureau (EEB), som er enparaplyorganisasjon for flere andre europeiske grupper -. særlig innenfor EU,ser ut til å ha mistet mye avsin innflytelse.

Mens Naturvernforbundet altså blir klappet inn avFinancial Times-journalisten og får æren for at IOChar endret sine kriterier fortildeling av OL-arrangementene.

Verdenskulturminnet Røros Bergstad

som er 350 år i 1994, Ønsker sin unge

samarbeidspartner tillykke med de 80 r.

Hjertelig hilsen Miljøetaten i Røros

RØROS KOMMUNE

Norsk Bonde- ogSmåbrukarlag

gratulerer

Naturvernforbundet

med 80-års jubileet!Trysilfjellet Utmarksiag

gratulerer Naturvernforbundet

med 80-års jubileet

Miljokalender

II

I. —5. august: Forhandlingsmøte i Genéveom å redusere utslippene av nitrogenoksider, i regi av FNs økonomiske kommisjonfor Europa, ECE.20. — 28. august: Norsk økologisk Landbrukslag og de økologiske besøkshagenearrangerer i disse dagene matlagingskurs,torg og kompostkurs i ulike deler av landet.2. september: Naturvemforbundet avholder seminar om «miljøvern i markedet»rettet mot ledere og ansatte i dagligvarebransjen og andre som vil forberede seg påframtidens miljøholdninger. Påmelding: Naturvernforbundet v/Karsten Eig innen 15.august.14. — 15. september: Atomkonferanse iLondon: «The nuclear industry — into the21 st century”»

15. — 16. september: NIF, NITO og SRFarrangerer miljødagene i Bergen med temaene «miljøvennlig skipsfart» og «hav og kystovervåking».16.— 20. september: En internasjonal emballasje-messe, Tokyo pack ‘94 arrangeres i Tokyo. Japan.19. — 20. september: NORSAS arrangererspesialavfal Iskonferanse i Sandefjord.26. september — 2. oktober: Naturvernforbundet avholder aksjonen «Grønn handling»med blant annet stands utenfor butikker.10.— 11. oktober: Innemiljøkonferansen arrangeres for 4. gang på Lillehammer, HafjellHotell.12. 15. oktober: VVS-dagene -94 arrangeres på Norges varemesse, Sjølyst

Vil tommeEn spørreundersØkelse blantfritidsbåteieme i Indre Oslofj ord viser at et flertall avde spurte etterlyser tømmestasjoner for kloakkavfall.Omlag 75 prosent av despurte var villige til å betalefor å kunne benytte eventuelle fremtidige tØmmestasjoner. I dag må de tØmmekloakken rett i fjorden.

Spørreundersøkelsen bleforetatt i vår av studenterved Senter for utvikling ogmiljø ved Universitetet iOslo. Undersøkelsen viserat flertallet av de spurte varopptatt av fjordens miljøtilstand og dens videre utvikling.

10 • N&M Bulletin Nr 14. 5. august • 1994 N 14. 5. august • 1994 N&M Bulletin • 11

DEBA7TKjell Opsetl7,samferdsleminister

Etter kvart er eg blitt godt vanmed å bli utskjelt i «Natur &Miljø Bulletin», både på lei—arplass og reportasjeplass. Leiarartikkelen den 24. juni (nr.12/13) føyer seg i så måte inn irekkja av ein serie der samferdslerninisteren tydelegvisskal framstillast som den storestygge ulven i miljøsaker. Dette er det lite eg kan gjere nokomed. men det kan ofte verevanskeleg å kjenne seg sjØlvigjen i ein del av dci karakteristikkar som blir delt ut.

I den siste leiarartikkelenblir det nærast hevda at eg «valsar» ned miljØverministereninternt i regjeringa når vidrøftar saker der begge vårefelt er inne i bildet. Slike påstandar vitnar om manglandekunnskap om korleis ei regje

ring arheider. Regjeringa er eitsamla kollegium. som iretckei heilskapleg vurdering av dcisaker som er til handsaming.

Elles ser leiarskrihenten helit bort fra at det ikke alltidtreng å vere motsetnad mellomvegbyggingog miljøvern. Oslokan til dømes sta som et eksempel på at bygging av omkøyringsvegar og tunnelar underbyen har Ijerna bilane Irå sentrum og ført til reinare miljøder. Problemet med store delerav miljørØrsla er at dci ser påein kvar kilometer ny vei sommi Ijø-øydeleggande.

Det linst også mange fakta«Natur & Miljø Bulletin» serbort frå kvar gong dci omtalarsamferdselssektoren. Som atC02-utsleppafrå vegtrafikk varom lag uendra frå 1987 til 1992.Eller at utsleppa frå vegtrafmkkav NO\, CO, S02 og partiklarhar blitt betydeleg redusert frå1987 til 1992. Ltt meg ogsa

nemne at Norge ligg i verdstoppen når del gjeld avgifterpå kjøp og bruk av bil. Listakunne vore gjort endå lenger.Men det er sjeldan ein høyrerNaturvernforbundet gler segover denne utviklinga.

Avslutningsvis vil eg berrenemne at eg sjølvsagt aksepterer at miljørørsla som ei press—gruppe, kun har miljøinteressene å ivareta i ei kvar sak derdci er engasjert. For oss som sitmed politisk ansvar er det ikkjcslik at vi berre har eit omsyn åta. Vi må heile tida vege ulikeinteresser opp mot kvarandre,og føreta ei vurdering som vitotalt sett synest er den beste.

Vi gratulerer Norges Naturvernforbund med 80-årsjubileet!

Vi gratulerer Norges Naturvernforbund med 80-årsjubileet! Nokre ord frå ein “miljøsyndar”

Marine & Offshore

Vesta ranks as on of thc worlds leading marine insurance companies,

Thc worldwdc acti’. ties ol the company are operated [rom Bergen.

More than 2500 ocean going vcssels are presently insurcd with Vesta.

‘l’hc numher and cost of casualties is incrcasing.Oldcr vessels and a Iack of quali[ cd crcws prcscnt the international marine

nsurancc industry with hugc challengcs.

As a icading marine insurance spccialist Vesta wiIl work towards incrcasedsatety for crcw, vcsscls and thc environment.

b vesta

Tysk strid

NKLgratulerer

NorgesNaturvernforbund

med 80-årsjubileet

BERLIN: Regjeringen i Niedersachsen nekter å ta i mothøyradioaktivt avfall til lageret i saltgruvene i Gorleben. MiljøvernministerKlaus Töpfer truer med forfatningsdomstolen.

Tysklands forbundsregjering har tidligere vedtatt ålegge et lager for atomavfalli Gorleben i Niedersachsen.Vedtaket var omstridt, ogregjeringen i Niedersachsener blant motstanderne tillageret. Nå har republikkennektet å ta i mot en forsendelse av høyradioaktivt avfall fra reaktoren Philipsburg. Ministerpresident iNiedersachen, GerhardSchröder, sier til Der Spiegel at forsendelsen er en«uforståelig provokasjon».Det er plass i Philipsburg tilå lagre avfallet. menerSchröder.

HELLIK TEIGENJern og metallforretning fra*

OMC er den ledende produsent og markedsfører av maritime produkter og tjenesterfor yrkesbrukere og friluftsmennesker overhele verden.

Motorer : Johnson Båter:

Evinrude Seabird

OMC Cobra Ryds

Båtutstyr : Optinaut

Tilbehør : Systematched Sea Nymph

Vannski : Nitro

For å bevare miljøet og vår herlige natur,anmoder vi alle brukere av motorer, båter ogbåtutstyr om å opptre med omtanke og forsiktighet i naturen.

QMQ

Gjenvinnig av

bilvrak, hvitevare,,

datautstyr

typer stål

TROMSFYLKESKOMMUNE

og alle andre

og metalle

I‘1 Stolt-Nielsens Rederi A/SA subsidity of Slolt-Nulsof SA.

OMC NORGE ASPostboks 35533007 Drammen

Telefon: 32898200Telefaks: 3281 0463

Hellik Teigen ASPostboks 2, Loesmoveien 1

3301 Hokksund

NORGES BONDELAG

Rauma Energi6300 Åndalsnes

gratulerer

Naturvernforbundet med

80-års jubileetTif.: 32753622 • Fax: 32754484

12 • N&M BuHetin Nr 14. 5. august • 1994 Nr 14. 5. august • 1994 N&M Bulletin • 13

Mens Forbrukerrådet iDanmark har engasjertseg sterkt i arbeidetmed genteknologi,genmanipulering avplanter og forbrukernes interesser på dettefeltet, har det norskeForbrukerrådet bevisstvalgt å ikke prioritereområdet. Naturvernforbundet etterlyser enforbrukerbevegelsesom beskjeftiger segmed de spørsmål folkflest bekymrer seg for.

N&M BulletinSignySvendsen

Den fltrste genmanipulerte to-maten som ikke ratner er allerede a finne i hutikkhyllene iUSA. Stadig kommerliere søknaderom utsettingog markedsføring av nye genmanipu lerte

plantetyper. Dette tyder pa enrask utvikling pa omradet, ogfor den enkelte lorbruker er detvanskelig å følge med.

Det danske Forbrukerradethar patatt seg rollen som forbrukernes talerør ogsa pa delteomradet. Radet stiller seg i Ilere sakerkritisk til detsom skjer.uttrykker den hekymringen ogusikkerheten mange lorhrukere føler og etterlyser bedre informasjon og forskningsresultater om helserisiko og langsiktige virkninger pa mennesker, d r og natur. Forbrukerradet i Norge har pa sin side valgta holde en la profil i slikesaker, og nedpriorilerer dettearbeidet.

Manglerressurser— Vi har ansatt en person somarbeider med mat og miljø. menhun har fatt beskjed om a ikke

prioritere omradet genteknologi. Til det er vare ressurserfor sma. Det er derfor nødvendig at myndighetene 101cr ansvarlora informere forbrukerne og a godkjenne og kontrollere merkeordninger, sier kontorsjef I aal Sørensen i Forbru—kerradet. Han beklager denmanglende kapasiteten, ogmener forbrukerne kunne habehov lir Forbrukerradet sominteresseorganisasjon pa dettekltet.

Trenger en For-brukerbevegelseOgså fungerende generalsekretar i Naturvernforhundet, Helene Bank, beklager Forbrukerradets manglende engasjement i slike saker. Hun harregistrert at mange henvendelser pa mat og genteknologikommer til NNV, og at det ermiljøbevegelsen som har blitt

fbrbrukernes talerør i saker somhar å gjøre med miljø og helse.

— Forbrukerradet har etterhvert engasjert seg mer i miljø—saker, men fremdeles brukesdet flest ressurser pa typiskeokonom isaker som tor eksem—pel gode forsikringsordningerog bytterett. Dette er i og forseg viktige spørsmal i olkshverdag, men jeg synes a merke at forbrukerne er vel sa opptatt av sin egen helse og naturen rundt seg og derfor er bekymretoverut iklingenavgenmodiliserte planter og grønsa—ker.

— Faren er at slike1)rodukterom en tid finnes pa markedetuten at lorbrukerne har fatt godnok innflytelse og mangler in—lormasjun. Det vi trenger. erikke bare et forbrukerrad. menen forbrukerbevegelse. menerBank.

Etter at næringsutvalget i Grane ga Statskogtillatelse til hogst ogveibygging i et verne-verdig område, harNaturvernforbundetoppfordret turistene tilå boikotte både kommunen og Statskog.Statskog stiller seguforstående til aksjonen.

N&M BulletinSignySvendsen

Som N&M Bulletin skrev i forrige nummer, søkte Statskogom tillatelse til skogshogst ogveibvgging i Holmvassdalen i(irane kommune i Nordland.Naturvernforhundethar reagertkralig pa Statskogs aktiviteteri dette omradet som karakteriseres som den siste urørte villmarken i kommunen. med sar—

bare Fugle- og plantearter.Politikerne i C}rane kommu

ne ga likevel Statskog grønt lys— noe som førte til at Natur—vernforhundet i (irane oppfordret til boikott av bade kommunen og Statskog. Lokallagetoppfordret turistene til i visesin solidaritet med naturen veda reise rett gjennom kommunen uten a stanse, og å ikkekjøpe fiskekort pa Statskog sine eiendommer.

StotteNaturvernkwhundet har i tillegg sendt inn en klage pa vedtaket i naringsutvalget.

— Vi mener vedtaket ma kjennes ugyldig pa grunn av formelle feil i saksbehandlingen.N:eringsutvalget tirholdt segtil gamle forskri Iter. Det er ogsakritikkverdig at sakspapireneikke inneholdt ti lfredsstillen—de dokumentasjon og vurde

ringer av iniljøkvaliteten i om—radet. Vi krever at denne sakenstanses inntil en mulig plan forsupplerende barskogvern eravklart. Uansett nta saken utsettes til de spesielle naturkvalitetene i omradet er klarlagt.sier fagkonsulent Thor Midt-eng i Naturvernforhundet. Hanfar stØtte av Anskar Andal imiljøvernavdelingen ved Fylkesmannen i Nordland.

— Det er mye som tyder på atdette området vil bli en del av eteventuelt utvidet harskogvern,men vi kan dessverre ikke fi)reta midlertidig vern av omradetsa lenge det ikke finnes konkrete planer for utvidet vern.Resultatet kan bli at vi misteren verdifull lokalitet uten a vite(len faktiske verdien av det.Men sa lenge Naturvemforbundet har paklaget vedtaket, vilikke noe skje før rundt midtenav august, sier Andal i en kom-

irientar til N&M Bulletin.

ForundretDistriktsjef i Statskog, EililMevassvik, er imidlertid forundret over Naturvernforbundets boikott-aksjon.

— For a si det enkelt: Denneaksjone I iktejeg darlig. Vi hadde innkalt Naturvernforbundettil et informasjonsmøte for alortelle om vüre planer framover, men i mellomtida valgtede altsa å hoikotte bade kommunen og Statskog. Dette forundret meg meget, og tyderikke godt for samarbeidet framover. mener Mevassvik.

Vi gratulerer Norges Naturvernforbund med 80-årsjubileet! Vi gratulerer Norges Naturvernforbund med 80-årsjubileet!

orbrukerrådetnedprioriterer genteknologi

Boikottet koniniune ogStatskog

INVITT GEF skal i fram-tiden invitere miljøorganisasjoner som observatørerpå GEFs halvårlige møter.melder nyhetsbyrået IPS.

Direktoratet for Sivilt beredskap

Vi tenker miljø.Gjør det du. også!

Mo Industripark- et lønnsomt

fellesskap

Over 70 bedrifter med mer enn 2 200ansatte finner det lønnsomt å være

etablert i Mo Industripark.Her er plass til flere.

ønsker du flere opplysninger?Kontakt: adm. dir. Eivind Krokmo,

tif. 75 12 01 00

Mo Industripark AS

StatskogUnn deg en viIImarksferie

Fra sør til nord Inviterer Statskog til ferie hytter oq qamle skoqsarbeiderko,erNyt nærheten til naturen og atmosfæren i koiene

Indre Hei3eland MektI9 03 majestetisk villmark. TIt 75 170022Nord-IrøndeIa Endeløse skoger o fjelividder Tit 74 165877Femundsmarka. Urørt skog, spennende kultur. Tif. 6245 90 05

Postboks 500 — 8601 Mo

14 • N&M Bulletin Nr 14. 5. august • 1994 Nr 14. 5. august • 1994 N&M Bulletin • 15

Vi gratulerer Norges Naturvernforbund med 80-årsjubileet! Vi gratulerer Norges Naturvernforbund med 80-årsjubileet!

Norsk Bryggeri- ogMineralvannindustris Forening

Vi st 011cr et rent mi(jø

NTH TrykkHøyskoleringen le7034 Trondheim

Tif.: (07) 59 33 02

Wittusen & Jensen a.sDIN KONTOIIIARI sIR

HEGELAND PLASTSTØTTER

NATURVERNFORBUNDET

Kværner Eneigy a.s

Vannkraft - ren og

DYKKERSPORTWaldermar Thranes gt.51tlf.22 382100

RÅDGiVENDE INGENIØRER - MRIF

Wdrn. Thranesgt.75Posiboks 9810 Ila. 0132 OsloTelefon 222041 00

PROOUSENT AV SILOEMFL 00SPESIALME. TO FOR

t(( Hydro Agrir?;l-1•bA’]’ TIf.. 7D 71 91 00 Fax. 75 71 94 00

FuIIgjødse[Skapt for ,iorsk jordsmonn-E

Gjennom planmessig og riktig gødslIng spiller vi pålag med naturen,

SandefjordVerktoyindustri as

ASKER KOMMUNEKIRKNESVAAGSAGBRUK & HØVLERI AIS

STCPPKJECTII.74 1444ve T.P.144741S 44

Mitsubishi Motors Co

HAUGESUNDKOMMUNE

NORSK FILMInrKK as

MMC Norge A5 et 4eI4kop i Motor Orup99nPo4IboIrr 43 6i410&k4. 0516 0414Kontor øttre Aker vei 62Telefon 22651420Foo 22649699

NORSK KOMMUNEFORBUNDKristian Augusts gt. 230164 OsloTlf.: 22 36 47 10

gratulerer

Naturvernforbundetmed 80-års jubileet

TlME SPAREBANK Miljøtransport

iis tIsens iopiriIsiti:lri

FINNMARKSFORSKNINGstøtter

Naturverntorbundet

NORSK VEKST

DENTR ASLAGAVE1EN 10POST8OKS 226,3251 LARViKTeieton 034) 85115-0 207Teietox 1034)85870Bavkgiro6276.05.14719

*

(.Norsk RomsenterNOFIWLCI1AN SPACF CENTL

RENDALEN SKOGBRUKSSJEFSTØTTER KAMPEN OM‘sur nedbør”

PETERSONl’ACTFCH

NKFs forbundskontor i Skiensteller

naturvernforbundet

j’JE ENERGIVERK

EuroarkEURO RSCGREKLAMEBYRÀ

016v V’s gt.l, 0161 OsloTelefon 02 830180

NOFO

‘-°OLARl’

Barcposer og plasifolier aviniljovennlig polyeten

rfoiier1F1Tif. 679794 00

I’SKOGBRUK - JAKT/FISKE

TRELAST - BYGGVARERKRAFTPRODUKSJON

A/S Van Severen &Co. I.td.

NKFs forbundskontor iTrondhjem

stotterNaturverntorbundet

.

HOR DA LANDfy i k e sko m m u n5020 BERGEN lit.: 55239000

Oslo, Lørenskog,Rælingen, Hurdalog Nannestadkommuner.

OR4PAPYRUS

FELLESKJØPET FISKEFOR AS

Den kommunale skog-forvaltning i:

Bindal, Grane, Hattfjelldal,Midt-Helgeland, Rana,Sor-Helgeland og Vefsn

NITO

NOFEBY“I BYGGEKONTROLL AIS

Thor’s Kemiske FabrikkerNuhei Indontrier

OTFA SAG OG HØVLERI2670 OTTATIf: 61 230544

FÆRRE: I følge SFT er antall kommunale søppelfyllingerredusert med 40 prosent siden 1978 og anlegg som betjenermer enn tre kommuner er tredoblet. Vestfold og Vest-Agderer på gjenvinningstoppen med 20 prosent gjenvunnet avfall.

Stor-Oslo Lokalt’w7kka-s

For

Miljøaksjonister

Hverdagens

ØNedre EikerEnergi

miljøvennhig energi

KVÆRNER

RHJ-LS AS

Stadsbyd Spaiebank

RØRA FABRIKKERTLF.74 154426

SølvskottbergetOpptreningssenter

Japan nårikke Co 2-malet, sierjapanerneJapan kommer ikke til i mimalet om i stabilisere sineC02-utslipp fra 1990 til 2000.Det mener den japanske regjeringen, i en rapport somble lagt fram i begynnelsenav denne uken. Selv med inn-

‘ . •. -. 5..

, MÅLSELV føring av tiltak for energiefKOMMUNE fektivisering vil CO2-utslip-

pene øke med tre prosent fra1990 til 2000, mener Japans

regjering.Energieffektiviteten skal

i følge rapporten forhindreat C02-utslippene øker medgodt over ti prosent.

Japan ma stabilisere utslippene for â oppfylle klimakonvensjonen. I følgeregjeringen kan økonomiske virkemidler, som miljø-avgifter, bli tatt i bruk.

16 • N&M Bulletin

BLAD Ettersendes ikke vedvarig adresseendring.

Returadresse:Natur & Miljø BulletinBoks 2113 GrUnerløkka0505 Oslo

Nr. 14. 5. august • 1994

NaturveriIÇorbuiidetpasserer 90 årNaturvernforbundetfyller 80 år i år. I 1914ble forloperen tilforbundet dannetunder navnet «østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge». — Detklassiske arbeidsfeltetvil være Naturvern-forbundets kjerne ogsjel også i årene fremover, sier fungerendegeneralsekretærHelene Bank.

N&M BulletinGunnar Bolstad og Knut AreTvedt

Selv om Naturverntbrbundetikke ble landsdekkende fØr i1916. gjennom etahleringen avtilsvarende kretsiorenineer paVestlandet og i Trøndelag, lei-res jubileet ar. Men det varførst i 1963 at «Landsforeningen for Naturfredning i Norge>’ ble omdopt til Norges Naiurvernforhund og virksomheten skjøt lart.

FredningssukerDet var fredningssakene somble innsatsomnidet for Landsft)reningen de første tiarene. 11910 fikk Norge en egen lovom naturiredning, som apnetfor at visse naturforekomsterkunne fredes nar det var vitenskapelige grunner for det.

En av de viktige fredning-ene man klarte a gjennomførevar Sylene botaniske naturparki 1917. der fredningen typisknok ble opphevet i 1960-arene

og hele omradet denimet neded kraftutbygging.

slet mot vann-kraftLandsforeningen valgte nunste motstands vei de første are—ne og arbeidet intensivtiorvernav enkeittrær. Flere hundre tarble vernet frem til 1940. Dettevar lite politisk betent og forholdsvis lett a fi gjennomslagfor.

Derimot slet foreningen betydelig mer i kampen mot vannkraftuthyggingen. der de politiske kontroversene var stØrre.De første irene var det denlangt større og tradisjonsrikeTuristforeningen som ledet ani dette arbeidet. I 1920-arenevar det snakk om i hygge ut(}jende og l3ygdin. Bygdin blevedtatt utbygd 1923, mens(ijende. loreltpig slapp unnaregulering.

ajarn i sterktilbakegangLandsfbreningens viktigste bidrag var kanskje at den foresloi oppheve skuddpremien pihjørn, som var i faretruendenedgang. Forslaget ble sidengjennomført i den nye jaktloven.

I 1930-arene ble det foreslatt og vedtatt fredninger avomrader av spesiell hotaniskinteresse. Helin i Valdres ogMØlen i Huruin er eksemplerpa viktige omrader som dervedble sikret for ettertiden.

11954 ble det vedtatt en nynaturvernlov, som blant annetapnet tor vern av nasjonalpar—ker. Omrader kunne mi vernesuten at det fiirela spesielle vitenskapelige interesser, det vil

si at det kunne vernes av renenat u rvernhen syn.

I I 960 ble den første offentlige stillingen i natur— og mil—;ttvernet besatt, da vi likk ennaturverninspektør.

Gjennombruddet1963 byttet Naturvernforhun—det navn til det mi ærende.ansatte last generalsekretær, ogbygde ut organisasjonen medfylkeslag og lokallag. I 1967etablerte forbundet sin egenungdoinsorganisasjon. Naturog Ungdom. som etterhvert haroperert mer som en selvstendigorganisasjon. Utover i 60-Lire-ne økte medlemstallet fra et partusen til 15000 i 1970. da detstore naturvernaret gikk av stabelen. Det samme arel fikk vien ny narurvernlov.Det voksende engasjementetfØrte til at Norge utnevnte en avverdens første miljøvernminis—tre. Olav (ijærevoll. i 1972.

Knuli og FullDe store vassdragssakene pa70-tallet (særlig Mardla ogAlta) førte bade til vekst og fallfor Naturvern fi)rbundet. Vass—dragsarheidet I ørte medlems—tallet opp i over 33.000 i 1976.men da in il jok reltene taptekampen, fikk ogsaengasjementet en knekk, og i 1983 varmedlemsrnasen igjen nede pa23.000.Men i denne periodenble bade Hardangervidtla, Gjen—de og Femunden vernet. Ogatomkralt er det nesten aldrinoen diskusjon om i Norge lenger.

N vekstAllerede i 1986 kom Naturvernforbundet igjen paolfensi

ven. i trad med den internasjonale trenden. Pa FN-niva le‘erte lrundtlandkomrnisjonensin rapport i 1987, som sattedet internasjonale miljøarbei—det i Ibkus.

Naturvern forbundet deltokaktivt i den prosessen som ledet Ireni til Rio—konferansen i1992, og nadde sitt høyestemedlemstall noensinne i 1991med over 40.000 voksne medlemmer. Siden har medlemsstatistikkene pekt nedoer bade for Naturvernforbundet ogandre miljoorganisasjoner iinn- og utland.

- Klassisk blirsentralt— Medlemsutviklingen i Naturvern forbundet il gi i bølger, men vil nok bølge oppoverogsa L arene som kommer, sierfungerende generalsekretærHelene. l3ank. Hun tror at detarbeidet med de klassiske na—turvernsakene vil sta sentralttor forbundet ogsa i fremtiden.

— Men fordi stadig Ilere nordmenn bor i byer vil det ogsavære en oppgave ii pavirke by-folks atferd og engasjere demtor a forbedre sin egen miljø-hverdag. Vi vil heller ikkeglemme vare internasjonale Ibrpliktelser, sier l3ank.

STENGT: Fabrikker i Chi-les hovedstad Santiago holdtstengt flere ganger i sommer. Luftforurensningenvar så høy at folk måtte holde seg hjemme. Bytrafikken ble også redusert, menmyndighetene møter sterkkritikk for at problemeneikke løses permanent, melder IPS.