Lærerkompetanse og psykisk helse hos elever

Hva opplever lærere som de sentrale utfordringene i arbeidet med psykisk helse i skolen?

Fagkonferansen «Ser du meg?» 23. mai 2017

Stine Ekornes ©

HØGSKULEN I VOLDA

«Jeg har elever som… Ja sånn som ei nå som har vært beskjeden og stille hele tiden, og så viser det seg at det er kjempeproblem i hjemmet. Som hun ikke har sagt noen ting om. Og hun går i 10. klasse. Og du tenker bare at hun er beskjeden ikke sant? For hun har vært det hele tiden. Sånn at det har ikke kommet er ord om noen ting, og når du har spurt om ting er bra, så er ting bra og du har tenkt at hun er sånn da.» (lærer, u-skole)

Studie: Psykisk helse i skolen – lærernes syn(Ekornes, 2016)

• Overordna problemstilling:

«Hvordan ser lærere på sin rolle og sitt ansvar i arbeidet med psykisk helse i skolen?»

• Hvorfor studere dette?

Hentet fra: www. topsy.fr

Metodisk tilnærming

• 3 grupper

• 15 lærere

Fokusgruppe-intervju

• 51 skoler

• 1575 lærere

• 771 svar

Spørre-undersøkelse

Bakgrunnsvariabler

• Kjønn

• Alder

• Erfaring

• Utdanning

• Etter/videreutdanning

• Deltakelse i opplæringsprogrammer

• Skolestørrelse (liten, middels, stor)

• Skoleslag (barneskole, u-skole, vgs)

Noen nøkkelpunkter for dagens foredrag

Hva er psykisk helse? Presentasjon av noen nøkkelfunn rundt begrepsforståelse.

Forståelsen av psykisk helsefremmende arbeid på tre nivåer.

Identifisering av seks hovedutfordringer for lærere i psykisk helsefremmende arbeid.

Hva er god psykisk helse?

• …. mer enn bare fravær av sykdom!

• “… en tilstand av “well-being” der individet realiserer sine utviklingsmuligheter, kan håndtere hverdagens stress, kan jobbe produktivt og kan bidra til samfunnet” (Herrman et al., 2005, s. 2 – min oversettelse).

• …. være i “harmoni med seg selv” og “tørre å strekke ut vingene sine”

Sentrale funn om begrepsforståelse (Ekornes, Hauge og Lund, 2012)

62 % av lærerne er enige i at psykisk helse er knyttet til sykdom og diagnoser.

48% er enige i at begrepet er sjelden brukt i skolen.

50 % er enige i at psykisk helse er et negativt ladet begrep

75% er enige i at begrepet trivsel brukes fremfor psykisk helse i skolen

«Du lager det så mye vanskeligere når du snakker om

psykisk helse. Det blir så mye mer alvorlig når du sier det»

(lærer, u-skole)

Psykisk helse som et kontinuum

Helsedeterminanter i skolen

• Helsedeterminanter er faktorer på individuelt og miljømessig nivå, som påvirker helsen får enten ved å øke eller redusere forekomsten av problemer og sykdom (Major et al. , 2011).

• Skolen inneholder en rekke helsedeterminanter

Psykisk helsefremmende arbeid på 3 nivåer

Aktuell politikk om psykisk helse i skolen

• Psykiske helsefremmende arbeid i skolen kan ses både fra et individ- og et systemperspektiv (Kidger mfl. 2010).

• Psykisk helse som eget skolefag eller integrert del? Ja takk begge deler?

Hentet fra www.aisato.no

http://img1.ilaks.no/wp-content/uploads/2013/06/ole-brumm-og-nasse-nc3b8ff.png

Og hva sies så om psykisk helse i lærerutdanningen? «Utvalget vil også peke på at temaet psykisk helse har for liten plass i lærerutdanningene. Det er nødvendig at lærere har overordnet kunnskap om kjennetegn ved psykiske lidelser, hvordan de kommer til uttrykk, hvordan de kan forebygges, og hvordan man kan veilede og henvise elever til rett hjelpeinstans når det er behov for det. Det er også viktig at lærere har kunnskap om mildere psykiske vansker og hva som fremmer god psykisk helse og forebygger plager hos alle elever. Det er viktig at lærerne får god kjennskap til og innsikt i eksternt støtteapparat, både i kommunehelsetjenesten og i spesialist-helsetjenesten, som kan hjelpe barn og unge som har store og sammensatte vansker. Utvalget anbefaler at temaet psykisk helse blir innarbeidet som et emne med læringsutbyttebeskrivelser i alle lærerutdanningene». (NOU:2, 2015, s. 339)

Hva er utfordringene?

1. Tidspress

2. Kvaliteten på lærer-elev relasjonen

3. Kunnskap om faresignaler og risikofaktorer

4. Samarbeid med hjelpetjenesten

5. Samarbeid med foreldre

6. Avklaring og avgrensing av ansvar

1. Tidspress

• Et spørsmål om prioritering mellom faglige og ikke-faglige oppgaver?

• Psykisk helsefremmende arbeid – viktig på lang sikt, men en tilleggsbelastning på kort sikt?

• Lite tid til enkeltelever

https://assets.entrepreneur.com

2. Kvaliteten på lærer-elevrelasjonen

• Kvaliteten på lærer-elevrelasjonen er signifikant for elevers psykiske helse og trivsel. Nærhet er et nøkkelaspekt (Drugli, 2013).

• Lærer i vgs og barneskolen har ulike syn på viktigheten av lærer-elevrelasjonen for elevers psykisk helse (Holen & Waagene, 2014).

• Utfordringen med å få elever til å åpne seg om sine problemer og oppsøke hjelp.

Hentet fra www.aisato.no

3. Kunnskap om faresignaler og risikofaktorer

• Lærere er ofte styrt av intuisjon og/eller “sunn fornuft” i identifisering av psykiske vansker hos elevene (Rothi, Leavey & Best, 2008).

• En nøkkelindikator er endring i atferd.

• En utfordring for profesjonelt skjønn – når er det nødvendig med henvisning til hjelpetjenesten?

• “The gatekeeper role”

4. Samarbeid med hjelpetjenesten

• Tilgjengelighet er viktig.

• Psykososial koordinator – et bindeleddmellom skole og hjelpetjeneste? (Idsøe, Bru & Øverland, 2016).

• Kommunikasjonsproblemer.

• Grenser (boundaries) i tverrfagligsamarbeid (Edwards, Lunt & Stamou, 2010). www.slideshare.net

5. Samarbeid med foreldre

• Godt foreldresamarbeid er svært sentralt for effektivt psykisk helsefremmende arbeid i skolen

• Utfordringer – stigma og vanskelige hjemmeforhold

• Hva er “barnets beste”?

6. Avklaring og avgrensing av ansvar

• Jeg er lærer – ikke psykolog

• Uklar ansvarsavgrensning – konstant skyldfølelse. Når er “godt nok”?

• Lærere trenger både instrumentell og emosjonell støtte.

Veien videre…

1. Økt bevissthet – hva er psykisk helsefremmende arbeid og hvorfor er dette viktig i skolen?

2. Konkretisering av oppgaver og ansvar – hva er lærerens rolle?

3. Kunnskapsbasert praksis – en bro mellom forskningsfelt og praksisfelt.

4. Psykisk helse som kollektivt og ikke individuelt ansvar

Referanser• Drugli, M. B. (2013). How are Closeness and Conflict in Student–Teacher Relationships Associated with Demographic Factors,

School Functioning and Mental Health in Norwegian Schoolchildren Aged 6–13? Scandinavian Journal of Educational Research, 57(2), 217-225. doi: 10.1080/00313831.2012.656276

• Edwards, A., Lunt, I., & Stamou, E. (2010). Inter-professional work and expertise: new roles at the boundaries of schools. British Educational Research Journal, 36(1), 27-45. doi:10.1080/01411929902834134

• Ekornes, S. M. (2016). School mental health - teacher views : an exploratory study of teachers' perceived role, competence and responsibility in student mental health promotion. (no. 248), Department of Teacher Education and School Research, Faculty of Educational Sciences, University of Oslo, Oslo.

• Ekornes, S., Hauge, T. E., & Lund, I. (2012). Teachers as mental health promoters: a study of teachers' understanding of the concept of mental health. International Journal of Mental Health Promotion, 14(5), 289-310. doi:10.1080/14623730.2013.798534

• Herrman, H., Saxena, S., & Moodie, R. (2005). Promoting Mental Health: Concepts, Emerging evidence, Practice. . World Health Organization (WHO): World Health Organization, Department of Mental Health and Substance Abuse in collaboration with the Victorian Health promotion Foundation and The University of Melbourne. Hentet fra: http://www.who.int/mental_health/evidence/MH_Promotion_Book.pdf.

• Holen, S. & Waagene, E. (2014). Psykisk helse i skolen (9/2014). NIFU. Hentet fra: http://www.nifu.no/files/2014/05/NIFUrapport2014-9.pdf.

• Idsøe, E. C., Bru, E., & Øverland, K. (2016). Psykisk helse i skolen krever lærere med engasjement og emosjonelt overskudd. I: E. Bru, E. C. Idsøe, & K. Øverland (Eds.), Psykisk helse i skolen (s. 291-298). Oslo: Universitetsforlaget.

• Major, E., F. , Dalgard, O. S., Mathisen, K., S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., & Aarø, L. E. (2011). Bedre føre var.... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger . Folkehelseinstituttet . Hentet frahttp://www.fhi.no/dokumenter/1b2e13863a.pdf.

• NOU 2015: 2 .Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt miljø. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf.

• Rothi, D. M., Leavey, G., & Best, R. (2008). On the front line: teachers as active observers of pupils`mental health. Teaching and Teacher Education, 24(5), 1217-1231. doi: 10.1016/j.tate.2007.09.011