Løstegaard Nye skrivesituasjonerfpkf.no/tidsskrift/psykologi-i-kommunen-3-2018/... · 2020-02-21 · mindre brukt begrep er sosiale nettverkstjenester (ss., avsn. 5). Innenfor språkvitenskapen

INTRODUKSJONBarn og unges medievaner har endret seg myede ti siste årene. En undersøkelse gjort av Me-dietilsynet i 2016 viser at norske ungdommerbruker like mye tid på internett som på å treffevenner, og at store deler av tiden på internettgår med til å være på sosiale medier (Me-dietilsynet, 2016). Det kan med andre ord virkesom om sosiale medier er blitt en like viktigarena for ungdommers hverdagskommunika-sjon som det å møtes ansikt til ansikt. I et språkperspektiv er dette svært interessant,fordi den hverdagslige småpraten som tidligere

var forbeholdt ansikt-til-ansikt-situasjoner nålike gjerne skjer gjennom skrift som gjennomtale. Det har vist seg at dette endrer måten manskriver på, og i det hele tatt hvordan man tenkerom det å skrive. Der man tradisjonelt har for-holdt seg til gjeldende skriftspråksnormer forrettskriving og tegnsetting, kan det virke somom det er andre, konkurrerende normer somblir mer fremtredende når man skriver i sosialemedier. Dette handler om sosiale normer ogforventninger. For eksempel kan det å huskesmilefjes og å vise entusiasme bli viktigere ennå skrive korrekt, og man kan også oppleve at

31Psykologi i kommunen 3-2018

I denne artikkelen presenteres og drøftes resultater fra ei kartlegging avspråk i sosiale medier hos elever i to klasser ved to videregående skoler.Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med “Lån en forsker” under Forsknings-dagene høsten 2016, der artikkelforfatter besøkte to videregående skoler iNordland for å forelese over dette emnet. Artikkelforfatter er faglærer i norsk,og artikkelen har derfor et språklig fokus. Samtidig er undersøkelsen som ar-tikkelen bygger på, forankret i fagdisiplinen sosiolingvistikk, der språket be-traktes som et uttrykk for sosiale forhold. Følgelig gir artikkelen ogsåinformasjon om samvær og kommunikasjon generelt sett mellom ung-dommer, samt mellom ungdommer og voksne og hva som potensielt kanskape misforståelser mellom generasjonene. Eventuelle kjønnsforskjeller blirtil en viss grad også behandlet siden kjønn var en variabel i undersøkelsen.

Nye skrivesituasjoner, nye skrivemåter– en undersøkelse av språk i sosiale medier hoselever i videregående skole

Irene Løstegaard Olsen

Irene Løstegaard Olsen er førstelektor i språk ved Nord universitet. Hun underviser i ulike språklige emner ved grunn-skolelærerutdanningen 5.–10. og barnehagelærerutdanningen, og har forskningserfaring innen fagdisiplinen sosiol-ingvistikk med særlig fokus på gruppespråk blant ungdommer og barn i barnehagealder.

FAGFELLEVURDERT

tradisjonelle skriftspråksregler kan få en ny,sosial betydning, som når punktum uttrykkersinnsstemning fremfor å være en markør forslutten på et konstanterende utsagn. Irene Løstegaard Olsen er førstelektor i språkved Nord universitet. Hun underviser i ulikespråklige emner ved grunnskolelærerutdann-ingen 5.–10. og barnehagelærerutdanningen, oghar forskningserfaring innen fagdisiplinensosiolingvistikk med særlig fokus på gruppe-språk blant ungdommer og barn ibarnehagealder. Artikkelen min er basert på et foredrag jegholdt for to skoleklasser i Nordland i forbind-else med “Lån en forsker” under Forsknings-dagene høsten 2016.1 Foredraget bygget på enkartlegging av ungdommers språk i sosiale me-dier som jeg gjorde i skoleklassene jeg besøkte.Resultatene fra kartlegginga ble videre drøftetmed utgangspunkt i to forskningsspørsmål: 1. Hvor plasserer skriving i sosiale medier segmed tanke på skriftlig og muntlig språk? 2. Er det vanskelig for ungdommer å skille mel-lom uformelle og formelle skrivesituasjoner(for eksempel skolearbeid) med tanke på hvormye de skriver i sosiale medier?

Bakgrunn for undersøkelsenJeg har over flere år deltatt i konseptet “Lån enforsker” med foredrag om ulike sosiolingvis-tiske tema; denne gangen valgte jeg språk isosiale medier. Motivasjonen min var todelt.Språk i sosiale medier er et relativt nytt feltinnenfor språkvitenskapen, som det er gjort liteforskning på. Den forskninga som er gjort, for-eldes dessuten raskt fordi feltet utvikler seg i etvoldsomt tempo. Ved å bygge foredraget mitt påen spørreundersøkelse fikk jeg mulighet til åkartlegge status quo og oppdatere meg påhvordan situasjonen er blant ungdommer per idag. En annen viktig årsak for å velge språk i sosialemedier som tema var at jeg ønsket å bidra til be-visstgjøring innenfor et uoversiktlig felt somungdommer forholder seg til daglig, og som deter viktig at de mestrer. På den ene siden er detpå stadig flere arenaer akseptert med innslag avmuntlig språk når vi skriver. Samtidigpresiserer gjeldende læreplan i norsk at elevermå kunne “tilpasse språk og uttrykksmåter til

ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn ogarbeidsliv” (Kunnskapsdepartementet, 2013, s.9), og vi ser ofte eksempler på at det medførerreaksjoner hvis man trår feil. Et eksempel erdiskusjonsfora på nett der meningsutvekslingerom fotballkamper og konserter ofte går over ipersonangrep og spørsmål om troverdighet hvisnoen uttrykker seg ukorrekt eller for uformelt.Andre eksempler med mer alvorlige kon-sekvenser er hvis man bommer på skrivestilen ien jobbsøknad eller i en formell mail. For å be-herske spillereglene i et demokratisk samfunnmå ungdommer forstå og være bevisst på dettekodeskiftet.

MetodeForedraget mitt var som sagt basert på eikartlegging jeg gjennomførte i de skoleklassenejeg besøkte. Kartlegginga bygde på en spørre-skjemaundersøkelse bestående av 20 spørsmål.Jeg var selv tilstede under undersøkelsen for åinformere og svare på eventuelle spørsmål. Spørsmålene i undersøkelsen handlet omaspekt ved skriving i sosiale medier som gjen-nom tidligere forskning, medieoppslag og egenerfaring fremstår som sentrale: dialektbruk,emojier (bildetegn) og rettskriving/tegnsetting.I tillegg forekom noen spørsmål om generellbruk av sosiale medier, men resultatene fradette har ikke fått nevneverdig plass i denne ar-tikkelen. Spørsmålene besto i hovedsak av enkle spørs-mål med mulighet for utfylling. Eksempelvis:

Er du opptatt av å ha korrekt tegnsetting når duskriver i sosiale medier?

I tillegg hadde jeg med ei tolkningsoppgave derelevene ble bedt om å oppgi hvordan de opp-fattet ulike utsagn med tegnsetting/emojier,samt ei oppgave der de skulle skrive en burs-dagshilsen slik de ville gjort det på Facebook.Jeg kommer tilbake til disse senere i artikkelen. Svarkategoriene var få og enkle ( ja/nei). Dette

Ja

Nei

32 Psykologi i kommunen 3-2018


for å unngå å fordele et lavt infomantantall ut-over for mange kategorier. Det var dessuten etpoeng at spørsmålene lot seg svare raskt på,siden jeg hadde avtalt med læreren at under-søkelsen bare skulle ta 20 minutter. Foredraget for elevene ble lagt opp som en fors-kersamtale der elevene ble bedt om å delta ak-tivt i gjennomgangen. Samtalen gav tilgang tilutdyping og forklaringer som et spørreskjemaalene ikke kan gi, og på den måten liknermetoden min samlet sett metodetriangulering.Innspillene fra elevene er tatt med i artikkelen. Informantene bestoav to skoleklasser påto videregåendeskoler: én 2. klasse,studiespesialiser-ende studieretningog én 3. klasse, på-bygging til generellstudiekompetanse.Totalt deltok 49elever i undersøk-elsen med en kjønns-fordeling på 19gutter og 30 jenter.

BegrepsavklaringJeg bruker tresentrale begreper iartikkelen som børavklares før videre gjennomgang. Dette ersosiale medier og begrepsparet muntlig og skriftligspråk. Sosiale medier skal forstås som “nettbaserte tje-nester som legger til rette for mange-til-mange-kommunikasjon og hvor innholdet i stor gradskapes av brukerne selv” (Aalen 2015b, avsn. 1).Begrepet er ikke veldig presist; Aalen selv om-taler det som en “sekkebetegnelse uten noenklar definisjon” (ss., avsn. 3.). Et nærliggende,mindre brukt begrep er sosiale nettverkstjenester(ss., avsn. 5). Innenfor språkvitenskapen hardet kommet flere forslag til mer dekkende be-greper, for eksempel computer-mediatedcommunication (CMC), computermediert kom-munikasjon, datamediert kommunikasjon og nett-språk (se for eksempel Androutsopoulos 2006 ogLande 2017). Det mest utbredte begrepet i dager computer-mediated communication. Imidlertid

er ingen av disse begrepene spesielt etablert inorsk sammenheng, så for å unngå misfor-ståelser, valgte jeg å bruke sosiale medier ispørreundersøkelsen min. For å være kon-sekvent forholder jeg meg til samme begrep idenne artikkelen. Første spørsmål i spørreundersøkelsen var“Hvilke sosiale medier bruker du?”. Her ba jeginformantene krysse av for Facebook, Snapchatog Instagram i tillegg til at de hadde mulighetfor å oppgi andre sosiale medier i et åpent felt.Resultatet ble slik:

Noen få nevnte også plattformer som Jodel, Vineog You Tube, men dette var unntaksvis. Svarene iundersøkelsen, og dermed også denne ar-tikkelen, handler derfor om hvordan ungdom-mene skriver på Facebook, Snapchat ogInstagram. Når det gjelder begrepene muntlig og skriftligspråk, har jeg forholdt meg til Jan Svennevigsbeskrivelse av dette (2002). Svennevig tar ut-gangspunkt i at det er visse fysiske forskjellermellom muntlig og skriftlig språk i form av attale produseres artikulatorisk og oppfattesauditivt, mens skrift produseres ved at vimanipulerer et skriveredskap og skaper tegnsom oppfattes visuelt. Det siste er vanligvis mervarig enn det forrige. Også selve bruken av språket, tradisjon og vane,har ført til en rekke forskjeller mellom språket


Nye skrivesituasjoner, nye skrivemåter

som forekommer i muntlige og skriftligesammenhenger. Vi kan snakke om to ulike pregeller stiler. Jan Svennevig oppsummerer disseforskjellene med overskriftene planlegging,situasjonsavhengighet og interaksjon. Et typiskskriftlig språk kjennetegnes av at man har tid tilå planlegge, videre at språket er eksplisitt ogselvstendig i uttrykksformen (dekonteks-tualisert språk), det er preget av monolog frem-for dialog (eventuelt asynkron dialog), det erfokus på informasjon fremfor relasjon, ogtonen er gjerne mer avpersonalisert. Motsatt vilet typisk muntlig språk innebære mindre tid tilplanlegging, være mer implisitt og konteks-tavhengig, preges av dialog og synkron kom-munikasjon, samt vektlegge den sosialerelasjonen og være preget av personliginvolvering og engasjement. Dikotomien muntlig og skriftlig språk er bådeproblematisk og litt umoderne. Skrift kan hainnslag av det som er typisk for muntlig språk,og motsatt kan tale ligge tett opp mot typiskskriftlige tekster. Et eksempel på det første erdenne bursdagsmeldingen som en av ungdom-mene skrev i undersøkelsen: se skrift nede påsiden.Teksten har sterkt fokus på relasjon, og denvirker impulsiv og lite planlagt ved å væreskrevet på dialekt med innslag av engelsk. I til-legg er det bare delvis tatt hensyn til regler forrettskriving og tegnsetting; flere skilletegn erblitt erstattet med hjerter, og vi ser også at deter brukt liten bokstav der det skulle vært stor(gratulerer). Teksten er dessuten relativt im-plisitt og kontekstavhengig med innslag avslangord som utenforstående ikke umiddelbartforstår (bror, squaden2). Motsatt har vi også eksempler på at muntligetekster kan ligge tett opp mot skriftlige tekster,

som når Kongen holder nyttårstale – en godtplanlagt, asynkron monolog. Særlig når det gjelder språk i sosiale medier erdet problematisk å operere med en dikotomimellom skriftlig og muntlig språk. AndreasStæhr (2015a) mener ungdommers Facebook-interaksjon bygger bro over dette skillet ved atde tar i bruk både skriftlige og muntligestrategier. Han støtter seg blant annet tilTannen (2013 ref. i Stæhr 2015a) somargumenterer for at skrift og tale ikke bør be-traktes som to separate enheter i en sliksammenheng, men heller som ”overlapping as-pects of a single entity: discourse”. Når jeg likevel har forholdt meg til et skille mel-lom muntlig og skriftlig språk, skyldes det at jeghadde et pedagogisk siktemål med undersøk-elsen. Som jeg har vært inne på, ønsket jeg ågjøre ungdommene bevisst på hvordan deskriver i sosiale medier, og i den sammenhengble skriftlig og muntlig språk nyttigereferansepunkter. Begrepene brukes dessuten igjeldende læreplan og vil derfor være begreperelevene er vant med fra norskundervisninga.

RESULTATER FRA KARTLEGGINGATil tross for at informantutvalget er lite, har jegvalgt å fremstille resultatene i prosenter. Ha inmente at informantutvalget kun er på 49 eleverslik at prosentene i realiteten innebærer sværtfå personer. 10 % av jentene utgjør kun 3personer og 10 % av guttene kun 2.

MålformDet første spørsmålet i undersøkelsen minhandler om målform. For enkelhets skyld brukerjeg målform om både bokmål, nynorsk ogdialekt.



Som det går frem av diagrammet, oppgir dealler fleste ungdommene at de skriver pådialekt. 3 Måten ungdommene skriver på i burs-dagsmeldingene, bekrefter dette; hele 75 % avinformantene skriver på dialekt eller med inn-slag av dialekt. Jentene er i knapt flertall, menforskjellen er svært liten. Resultatet er ikke overraskende. En ny under-søkelse Opinion har gjennomført forSpråkrådet (Lønnum, 2017) viser at 53 % avnordmenn under 30 år skriver på dialekt iprivate sammenhenger. I tillegg går det herfrem at nordlendinger er de mest konsekvente. Flere av ungdommene haket av for både dialektog bokmål og ut-dyper i det åpnefeltet at detteavhenger av skrive-konteksten. 4 For ek-sempel skriver eninformant:“Kommer an påhvem jeg skriver til,venner eller of-fentlig.” Videre spurte jeg:“Hvorfor bruker dudenne målformen?”Her er et utvalg svarsom gjentar seg,svarene er oppgitt itilfeldig rekkefølge:

Blitt en vane, men jeg bruker bokmål innimel-•lom Skriver fortere •Lettere•Føles mer rett, og høres bedre ut •Fordi jeg skriver mest til venner •Det er naturlig, og gjør ikke meldingen så•høytideligFordi alle bruker det•Førr æ prata sånn•Blir rart med bokmål •

Som vi ser av svarene, handler det å skrive pådialekt blant annet om at det er blitt en vane.



Dermed kan det også fort oppleves både somlettere og raskere, og i det hele tatt som en mereffektiv skrivestrategi enn å skulle skrive påbokmål eller nynorsk. Det kan nærmest virkesom om det å skrive på dialekt er blitt auto-matisert hos ungdommene, noe som er inter-essant, fordi jeg har inntrykk av at de flestevoksne har det motsatt, dvs. at det er bokmåleller nynorsk som er det mest naturlige, mensdet å skrive på dialekt krever at vi må tenke ossom. Det skal imidlertid sies at her kan det værestore forskjeller mellom voksne – dette feltetforandrer seg med stor fart.

EmojierBruken av emojier er utbredt blant ungdom-mene. 77 % av jentene sier de bruker dette all-tid eller ofte, og 63 % av guttene oppgir detsamme. Se tabell på forrige side

Resultatet tilsier med andre ord at det er en vissforskjell mellom kjønnene med tanke på hvemsom bruker mest emojier. Dette viste seg også ibursdagsmeldingene der jentene hadde klartflest emojier per melding – særlig når det komtil hjerter. Eksempelvis: Se skrevet tekst over

Ifølge guttene er det jentene som fører an ut-viklingen, mens de selv “dilter” etter. Ut fra re-sultatet på neste spørsmål kan det virke somom de har rett i dette. Se tabell under

Det er flere gutter (68 %) enn jenter (57 %) somoppgir at de har økt bruken av emojier de tosiste årene. Dette kan tyde på at guttene harbrukt litt lengre tid på å komme i gang ennjentene. Samtidig er det verdt å merke seg atover halvparten av jentene oppgir at også debruker mer emojier nå enn før, så tendensenmed økt bruk er m.a.o. generell.



RettskrivingRettskriving i forbindelsemed språk i sosiale medierer et mye omdiskuterttema. Den generelletendensen er at det tasmindre hensyn til rett-skriving i sosiale medierenn ved tradisjonell skriv-ing, og noen er bekymretfor dette skal føre til norm-oppløsning og språklig for-fall (for mer om dette, sefor eksempel Snekvik,2010 og Stæhr, 2015b). På spørsmål om ungdom-mene er opptatt av å hakorrekt rettskriving når deskriver i sosiale medier,går det frem et resultat som sier “både òg”.

Resultatet gjenspeiler seg også i det ungdom-mene skriver i det åpne feltet. Her går det fremat hensynet til rettskriving varierer ut fraskrivesituasjonen; hvem de skriver til, og hvaformålet med skrivinga er.

Kommer an på – snakker jeg med en kompis på•Facebook, legger jeg ut et innlegg på Ins-tagram? Ikke i chat, men om jeg legger ut noe•Ja og nei, til venner så nei, men viktig e-mail•eller annet viktig, så ja

Noen oppgir også at detteavhenger av hvilket språk-lig aspekt det dreier segom, enkelte feil er tydelig-vis verre å ha enn andre.

Hater orddelingsfeil •Orddeling er spesielt•viktig og dobbelt kon-sonantDet verste jeg vet er folk•som har feil staving påord. Yngre folk harallerede startet å bruke‘hva’ om var (jeg hva påCity nord) Ja – bortsett fra dialekt-•ord

En av informantene skriver at det er viktig å tahensyn til rettskriving, fordi “[m]an må ta segbra ut”. Slik jeg ser det, handler dette omtroverdighet. Hvis man ønsker å bli tatt på alvorog bli hørt, må man vise at man beherskerskrivereglene og i det hele tatt det at man kanskrive. Videre spurte jeg om ungdommene reagerernegativt hvis andre har skrivefeil når de skriveri sosiale medier. Guttene er mest negative til feil hos andre, mensamtidig i flertall av dem som har haket av forbåde ja og nei. På den ene siden er de altså de



mest kategorisk negative,men på den andre sidenogså de mest nyanserte.Jentene er i flertall avdem som sier de ikkereagerer negativt påandres skrivefeil. Det er også verdt å merkeseg at guttene erstrengere med andre ennseg selv. I forrige tabellgikk det frem at 42 %mener rettskriving erviktig i egen skriving,mens vi her ser at 47 %sier de reagerer negativthvis andre skriver feil.Hos jentene er detmotsatt: 47 % sier rett-skriving er viktig i egenskriving, mens bare 30 % reagerer på skrivefeilhos andre. Forskjellen mellom kjønnene erimidlertid ikke veldig stor. Kommentarene i det åpne feltet tilsier at re-aksjoner på skrivefeil kommer an på, og at dettei stor grad avhenger av de samme aspektenesom blir vektlagt med tanke på rettskriving iegne tekster, dvs. skrivesituasjon og type feil. Itillegg trekkes også antallet feil inn her.

Hvis det er mye skrivefeil (regner ikke dialekt•som skrivefeil) Med mindre det er ekstremt[,] de fleste som gjør•det, sliter med språket skriftligSpørs om det er morsomt, hvis det er på et of-•fentlig forum – ja, hvis det er på melding – nei,som regel ikkeSynes det ser rart ut, men kommenterer det•ikke. Bryr meg egentlig ikke om detNei, men det er morsomt å rette opp store feil•blant venner

Resultatet knyttet til spørsmålene om rettskriv-ing antyder at vi står friere og godtar mer når viskriver på sosiale medier enn vi gjør ellers.Stæhr (2015b) snakker om en“avmonopolisernig av skriftspråksnormene”, ogmener med det at dette ikke er de enestenormene det tas hensyn til når det skrives isosiale medier. Også gruppespråksnormer vilkunne spille inn, på samme måte som de gjør

det i talespråket. Samtidig har vi sett at rett-skrivingsreglene slett ikke er uten betydning;det dreier seg altså ikke om et språklig anarki,og bekymringene for normoppløsning og språk-lig forfall er trolig grunnløse.

TegnsettingPå spørsmål om informantene synes korrekttegnsetting er viktig i egen skriving, fremgår etresultat som er svært likt resultatet på tils-varende spørsmål om rettskriving.

Se tabell over

Prosentene tilsier “både òg”, og gjennom kom-mentarene i det åpne feltet går det frem at detteavhenger av skrivesituasjonen og hvilket tegndet er snakk om.

Ja og nei, til venner så nei, men viktig e-mail•eller annet viktig, så ja Av og til punktum… ikke så mye. Men komma,•ja, ofte

Noen presiserer at tegnsetting er viktig for for-ståelsen; én skrev uten nærmere forklaring:“Heng ham ikke, vent til jeg kommer, og hengham, ikke vent til jeg kommer.” En annenskriver at man må ha korrekt tegnsetting, for”[h]vis ikke, ser man dum ut”. Dette antyder atogså tegnsetting kan være viktig for avsenderstroverdighet.



Evne til å skille mellom uformell og formell skriv-ingI og med at ungdommer skriver så mye som degjør på sosiale medier, uten altfor mye fokus pårettskriving og tegnsetting, skulle man kanskjetro at de tok dette med seg inn i annen skriving,for eksempel når de skriver på skolen. Imid-lertid viser undersøkelser at ungdommermestrer dette kodeskiftet, og at de skriverannerledes i forbindelse med skolearbeid ennde gjør i sosiale medier (se for eksempelSælthun, 2016 og Stæhr, 2015a). Et medieopp-slag i lokalavisa nylig, med intervju av norsk-lærere fra en lokal ungdomsskole, tilsier likevelat ungdommer kan ha problemer med dette iform av stadige tilfeller med “snap-språk” ogdialektord i norskstilene deres (Gulliksen, 2017,s. 6f). Kanskje er det slik at ungdommer i dagskriver så mye mer på sosiale medier enn ung-dommer gjorde bare for noen få år siden, slik atdette er i ferd med å bli et større problem enndet har vært? Her trengs det oppdatert forsk-ning. For å undersøke dette blant informantene mineba jeg dem som oppgav at de ikke la vekt pårettskriving og tegnsetting ved skriving i sosialemedier, om å svare på om de synes det er vans-kelig å skrive korrekt i forbindelse med skole-arbeid. Som det går frem av diagrammet ser viat flertallet ikke opplever dette som et problem.

Her er noen av kommentarene i det åpne feltet: Går rimelig greit å skrive rett på skolen og i•andre sammenhenger Ikke egentlig, skiller mellom skole og sosiale•medierBegge deler, kan lett glemme ord og skriver fort•forkortelser, men oppdager dem og retter demBåde òg, kan skrive bra bokmål, men av og til•kan man bli usikker fordi man til daglig skriv[sic!] det ordet annerledesAv og til i noe kanskje for du blander ordene•med hverandre

Det er interessant å merke seg at guttene er iflertall av dem som ikke synes dette er vans-kelig. Er dette en realistisk vurdering, eller erdet et utslag av at jenter ofte undervurdereregne prestasjoner, mens guttene gjør detmotsatte? Dette gir undersøkelsen ingen svarpå. Andre spennende (og ubesvarte) spørsmål idenne sammenhengen er hvordan elevenevurderer egne skole-/skriveferdigheter genereltsett, og om dette spiller inn på hvordan desvarer på dette spørsmålet. Og videre hvordanlærerene vurderer elevenes skriveferdigheter,og om dette stemmer overens med elevenesegne vurderinger.

Kan man skrive for korrekt?Noe som stadig slår meg, både ut fra hvordan



jeg selv tenker om rettskriving når jeg skriver isosiale medier, men også når jeg betrakterandres interaksjon der, er at det noen gangerkan virke som om det er sosialt uheldig å skrivekorrekt og med perfekt tegnsetting til nærevenner. Ut fra dette stilte jeg følgende spørsmåltil ungdommene: Se tabell over

Av diagrammet ser vi at det er et klart flertallfor nei, mens noen få svarer ja. Kommentarenei det åpne feltet antyder at man ved å skrive kor-rekt kan risikere å fremstå som hoven, arrogantog strebersk, her er noen eksempler:

Dersom det er på melding, fordi du trenger ikke•bruke mye tid på å skrive rett til vennerVirker for seriøst •De virker sint eller irritert hvis de bruker korrekt•skriving Ofte noen som er høy på seg selv •At noen skriver på bokmål, kan irritere meg •Det irriterer meg litt, fordi sosiale medier skal•være muntlig Bare blant venner Tryhard•

Kommentarene forteller oss at rettskriving ogtegnsetting i sosiale medier representerer envanskelig balansegang. På den ene siden er detavgjørende for troverdigheten å vise at man be-hersker skrivereglene, men på den andre sidenskal man heller ikke ta for hardt i fordi det kangi noen sosialt sett uheldige signaler.

Tegnsetting med sosial betydningGjennom medieoppslag de siste årene går detfrem at tradisjonell tegnsetting som punktumog utropstegn ofte får en annen betydning isosiale medier enn den vi er vant med. For ek-sempel spøker Jessica Bennet (2015), journalist iNew York Times, med at et ensomt spørsmåls-tegn etter ei spørsmålsformulering kan blitolket som “kjølig”, og at et punktum ved sluttenav ei setning kan virke “aggressivt”. Videre om-taler hun utropstegn som et “allestednærvær-ende” tegn det er blitt helt umulig å utelate.Programledere i NRKP3, Ronny Brede Aase ogSilje Nordnes (2016), bekrefter det siste når de ien radiosending i 19.9.2016 betror lytterne at dedrømmer om å bruke færre utropstegn, menikke greier det fordi de da “ikke føler at demener det de sier sterkt nok”. På bakgrunn av dette la jeg inn en tolknings-oppgave i spørreskjemaet til ungdommene derjeg ba dem fortelle hvordan de oppfatter set-ningene nedenfor:

1. Vi sees utenfor skolen klokken åtte. 2. Vi sees utenfor skolen klokken åtte! 3. Vi sees utenfor skolen klokken åtte :)

Den mest vanlige tolkningen av setningen medpunktum er at avsender er sur eller gammel,eller at vedkommende har noe alvorlig ellerdramatisk å melde. Her er et utvalg kom-mentarer:



Noen er sur og vil møtes•Kanskje ikke i humør til å skrive det•At personen er sur eller gammel •Personen er sur, eller så er det moren min •Sint, seriøs, kan også være formelt, eller at•noen eldre har skrevet meldingenEldre menneske, seriøs, sint person •At noen vil si meg noe, og at de er sur•Seriøst og dramatisk, alvorlig•Mer seriøst, skole, arbeid eller liknende •Formelt•Vanlig til mamma og pappa •

Setningen med utropstegn førte til langt størresprik i svarene. Her blir avsender oppfattet altfra å være ivrig, entusiatisk og glad til sint,stressa og insisterende.

Energisk •Entusiatisk eller oppmuntrende •Viktig, muligens sur og streng •At man er seint ute/at personen er seint ute•med å si fra, eller at personen er sint Kommanderende, bestemt •Viktig – husk å være der klokken 08.00 •Alvorlig •Virker ganske alvorlig på grunn av bruk av ut-•ropstegn, den som skal møtes meg er kanskjesur? Stresset •Seriøst •Optimistisk, eldre •Det virker som om han er “sint” og kanskje vil•“ordne opp i” noe

Man kan spørre seg om hvordan setningenhadde blitt tolket om jeg la til ett eller flere ut-ropstegn. Ifølge både Jessica Bennet og P3-pro-gramlederne bør man bruke flere enn ettutropstegn hvis man vil være sikker på å bli

oppfattet som genuint engasjert og positiv. Ibursdagsmeldingene ungdommene ble bedt omå skrive i undersøkelsen, tas det ingen sjanser iså måte: Se skrevet tekst over

Tolkningene av setningen med smilefjes ernokså entydig. Flertallet mener avsender ersnill, positiv, hyggelig og rolig.

Fra en snill person •Med godt humør •At det blir hyggelig å møtes•Vennlig og hyggelig•Blidt, muntert •Den personen jeg skal se utenfor skolen virker•blid og fornøydHyggelig (vil vær i lamme5)•Rolig, tilbakelent•

Det er dessuten interessant å merke seg at noenogså oppfatter denne setningen som nøytral,nesten som et slags nytt punktum.

Akkurat det det står •Tenker ikke noe over det •Vanlig måte•Vi sees, og ikke noe spesielt annet•

Ifølge lingvist Ben Zimmer (ref. i Bennet 2015)legger vi mer vekt på tegnsetting i sosiale me-dier fordi det i denne konteksten blir lest sombærer av tone, rytme og holdning fremforsignaler om grammatisk struktur. Slik jeg serdet, handler dette om at skriving på sosiale me-dier ligger så tett opp til muntlig språk at vi bliri tvil om hvilke konvensjoner som gjelder. Detradisjonelle konvensjonene knytta til skrifts-pråket mister kraft, og vi blander inn dem somgjelder for det muntlige språket. Vi befinner ossi et landskap der vi ikke er helt enige ennå omhva som er hva, og det vil også være store for-



skjeller mellom språkbrukerne med tanke påhvor langt man er kommet i denne prosessen.Kanskje særlig gjelder dette mellom genera-sjonene, noe som ofte fører til misforståelsermellom ungdommer og foreldre.

DRØFTING AV RESULTATENEResultatet fra kartlegginga ble i foredraget mittdrøftet i lys av to problemstillinger (se Introduk-sjon). I det videre gjengir jeg hovedpunktene fradenne drøftinga. For å svare på det første spørs-målet tar jeg utgangspunkt i Svennevig sineoverskrifter for forskjeller mellom et typiskhhv. skriftlig og muntlig språk, dvs. planlegg-ing, situasjonsavhengighet og interaksjon (seBegrepsavklaring).

Det virker som om ungdommene i undersøk-elsen min bruker lite tid på planlegging når deskriver i sosiale medier. Med tanke på rettskriv-ing skriver en av informantene: “[…] Du trengerikke bruke mye tid på å skrive rett til venner.”Dette tror jeg også kan leses slik at man ikke hartid til å skrive rett til venner. Turvekslingen ichattekanaler som Snapchat og Messenger skjermed raske turskift, og det er en forventning ognærmest et krav at det skal gå fort. Som vi harsett, kan det motsatte faktisk virke som enprovokasjon. Man rekker med andre ord ikke åtenke før man skriver, og en av informanteneformulerer det slik: “Skriver jeg feil, retter jegalltid opp, med mindre noen andre leggermerke til det før meg.” Vedkommende senderaltså fra seg nærmest en kladd, og når hunretter opp eventuelle feil etter at teksten ersendt, likner dette de selvkorrigeringer vi gjør itale (Svennevig, 2002, s. 22).

Gjennom undersøkelsen går det dessuten fremat ungdommene bevisst velger skrivestrategiersom er effektive for dem. For eksempel skriverde på dialekt fordi det går fortere – det erlettere, og det er blitt en vane. Videre kan ogsåden utstrakte bruken av emojier være en måte åeffektivisere skrivinga på. Man sparer ganskemange ord ved å bruke , riktignok hvis man ervant til å bruke disse symbolene. Når det gjelder situasjonsavhengighet, gir ikkekartlegginga meg mulighet til å si så mye omdette. Det ene som kan trekkes frem, er

emojier, som er en implisitt form for kom-munikasjon der man må ta i bruk kjennskap tilskrivesituasjonen og avsender for å forstå hvaavsender har ment. Det andre er slangordenesom forekommer i bursdagsmeldingene ung-dommene ble bedt om å skrive. Noen gangerdreier det seg om relativt konvensjonelleslangord som alle forstår, for eksempel bror,squad, ILU6, men andre ganger kan de være merimplisitte slik at man er avhengig av kontekstenfor å forstå hva de viser til. Eksempler på detteer Herfrid7, brushan8, bitch. Med tanke på bitch erdette i utgangspunktet et konvensjoneltslangord de fleste kjenner til, men når det idenne sammenhengen brukes nærmest som enintimitetsmarkør, er man avhengig av å kjennetil forholdet mellom avsender og mottaker for åtolke det riktig. Tradisjonelt sett har vi lagt mer vekt på inter-aksjon og det relasjonelle i muntlig enn i skrift-lig språk (Svennevig 2002, s. 34f). Dette gjeldersærlig i ansikt-til-ansikt-kommunikasjon, deralt vi gjør, regnes som et uttrykk for hvordan vibetrakter forholdet til mottakeren: “Vi kan ikkeikke kommunisere” (Watzlawick et al, 1967, ref.i Svennevig, 2002). Resultatene i undersøkelsen min antyder at noeav det samme gjelder når vi skriver i sosiale me-dier. Vi har for eksempel sett at punktum kanbli tolket som at avsender er sur og gretten, (ett)utropstegn som at man er ivrig, entusiatisk ogglad eller sint, stressa og insisterende og kor-rekt rettskriving som at man er “høy på segselv”. Generelt sett ser vi at det relasjonelle spiller enstor rolle når ungdommer skriver til hverandrei sosiale medier. Fokuset på rettskriving ogtegnsetting virker mindre viktig, mens det å ut-trykke følelser, kjærlighet og nærhet gjennomsmilefjes og hjerter fremstår som nærmest obli-gatorisk. Den sterke vektlegginga på det rela-sjonelle mener jeg må forstås på bakgrunn avhva slags sosial funksjon denne type skrivingfaktisk har. Språkforsker Andreas Stæhr (2015a)omtaler det som en del av ungdommers hver-dagsinteraksjon, og medieviter Ida Aalen (2015a)mener det dreier seg om “social grooming”(sosial stelling), der man gjennom småprat omalt og ingenting pleier og opprettholder sosialerelasjoner. Ut fra dette mener jeg det er den



sosiale relasjonen mellom avsender ogmottaker som er i fokus, og at det er den, ogikke rettskrivingsreglene, som legger føringerfor hvordan man skriver til hverandre. I dethele tatt tror jeg det at man skriver, er sekund-ært, og at skrivereglene derfor utkonkurrereresav mer viktige sosiale normer og forventninger. På bakgrunn av dette er det ikke så vanskelig åforstå at noen av ungdommene reagerernegativt hvis venner bruker tid på å formulereseg korrekt til dem. Hvis det å skrive i sosialemedier er en del av ungdommers hverdags-interaksjon, må det kunne forventes at man ernær, uformell og avslappet – slik venner flest ermot hverandre når man omgås. Hvis inter-aksjonen, både på og utenfor sosiale medier,bryter med disse forventningene, kan det fortoppleves som et uttrykk for distanse. Kan viikke snakke uanstrengt? Tør du ikke være degselv sammen med meg? Er vi ikke nære nok?Eller enda verre – tror du at du er bedre ennmeg? Når det gjelder det andre spørsmålet i problem-stillingen, var det kun ett spørsmål i undersøk-elsen som handlet direkte om dette. Her svarerflertallet av ungdommene at de ikke synes deter vanskelig å skrive korrekt i forbindelse medskolearbeid. Helhetsinntrykket gjennomkartlegginga er at ungdommene beherskerdette kodeskiftet, noe som viser seg både gjen-nom hva de skriver, og hvordan de skriver det.Svarene som går igjen i de åpne feltene viser enbevisst holdning som tilsier at det kommer anpå konteksten. Videre er rettskriving ogtegnsetting gjennomgående tatt hensyn til nårungdommene skriver, og det er lite innslag avdialekt og emojier. Unntaket er bursdagsmeld-ingene der ungdommene ble bedt om å skriveslik de ville gjort på Facebook; her så vi at hele75 % skrev på dialekt eller med innslag avdialekt, de aller fleste hadde dessuten et riktinnslag av emojier, og hensynet til rettskrivingog tegnsetting var varierende.

KONKLUSJONNår ungdommene i undersøkelsen skriver isosiale medier, er det i utgangspunktet etskriftspråk fordi det dreier seg om bruk avskrifttegn som danner et mer eller mindrevarig, visuelt uttrykk.

Samtidig ser vi at dette språket har en muntligstil ved at det er preget av forhold som tra-disjonelt har vært typiske for talespråket, dvs.mindre tid til planlegging, et kontekstavhengigspråk, sterkere fokus på relasjon samt tettereinteraksjon mellom de involverte. Det virker ikke som om ungdommene synes deter vanskelig å skille mellom uformelle og for-melle skrivesituasjoner. Dette går frem bådegjennom det de selv rapporterer, gjennommåten de skriver på og i holdningene som gårfrem av svarene på spørreundersøkelsen. Det erimidlertid vanskelig å slå fast noe sikkert her,siden dette aspektet hadde så liten plass iundersøkelsen.

Fotnoter:1. Artikkelen tar også utgangspunkt i et foredrags-manus fra SONE-konferansen, våren 2017, der jeg lafrem resultatene fra undersøkelsen min. (SONE =sosiolingvistisk nettverk)

2. Bror og squaden er slangord for henholdsvis “nærkamerat» og “gjengen”

3. Det skal sies at det å be informanter oppgi hvilkenmålform de skriver på, ikke er uproblematisk.Mange skriver en blanding mellom dialekt og bok-mål eller nynorsk, slik at det er vanskelig å si om deter snakk om det ene eller det andre. I deler av landetligger dessuten dialekten så tett opp mot ett av de toskriftspråkene at det er nærmest umulig å skille.Likevel har det til nå vært vanlig å registrere det åskrive på dialekt på denne måten, senest i Opinionsin undersøkelse for Språkrådet (Lønnum, 2017) omnordmenns holdninger til norsk språk ogspråkmangfold.

4. Noen informanter haket av for både ja og nei ogpresiserte i kommentarfeltet at svaret var avhengigav visse vilkår. Dette gjaldt i flere spørsmål. Jeg serderfor i ettertid at jeg burde hatt en tredjesvarkategori i form av det kommer an på. Siden detvar for sent å gjøre noe med dette i denne undersøk-elsen, løste jeg dilemmaet ved å samle de som harsvart både ja og nei i svarkategorien begge svar-alternativer.

5. I lamme er dialekt for “å være i lag med”



6. ILU er forkortelse for “I love you”

7. Ikke sjelden ser vi at ungdommer i Nord-Norgebruker navn med eldre klang slik som Herfrid tilhverandre. Dette likner fenomenet “reallokering avarkaismer”, ”, det vil si at gamle dialektord benyttesmed ironisk distanse. For mer om dette, se Hårstad(2005)

8. Brushan er en variant av “bror” (nær kamerat)

Referanser: Androutsopoulos, J.

(2006). Introduction. Sociolinguistics andcomputer-mediated communication(Webslang and netspeak: challenging newlanguage myths.). I Journal of Sociolinguistics 10(4), 419–438. Lastet fra:http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-9841.2006.00286.x/full

Benett, J. (2015, 27. 2.). When Your Punctuation Says ItAll (!!). New York Times. Lastet 10.10.2017 fra:http://mobile.nytimes.com/2015/03/01/style/when-your-punctuation-says-it-all.html

Brede Aase, R., Nordnes, S. (2016, 19.9.). P3morgen [Radioprogram]. Oslo:NRK P3.

Gulliksen, S. (2017, 11.02.). De klarer ikke leggefra seg mobilen. Avisa Nordland, s. 6–7. Hårstad, S.

(2005.) Reallokering av arkaismer blantungdom i Oppdal – et utilnærmeliggruppespråksfenomen? Motskrift nr. 1/2005, s.24–31.

Kunnskapsdepartementet. (2013) Læreplan i norsk (NOR1-05). Lastet24.10.2017 fra http://www.udir.no/kl06/NOR1-05

Lande. M. (2017). My kjedelige grena i ol, ass. Stilistiskvariasjon i en gruppechat på Facebook.Masteroppgave i nordisk språk vedlektorutdanningen, Institutt for språk og

kultur, Universitetet i Tromsø. Lønnum, E.

(2017). Det er viktig at norsk språk står sterkt.Språknytt, 1 , 2017, 3–4.

Medietilsynet. (2016). Barn og medier 2016. Barn og unges (9–16år) bruk og opplevelse av medier. Fredrikstad:Medietilsynet.

Snekvik.(2010). Facebook kan være en fare forrettskrivingen. NRK.NO. Lastet 27.09.2017. frahttps://www.nrk.no/kultur/_-facebook-presser-rettskrivingen-1.7291641

Stæhr, A. (2015a). Reflexivity in Facebook interaction –enregisterment across written and spokenlanguage practices. I Leppänen, S., Møller, J &Thomas Nørreby (red.), Authenticity,Normativity and Social Media, Discourse,Context and Media., vol. 8, 30–45.

Stæhr, A. (2015b). Sociale medier og hverdagssprog. I:Gregersen F & Kristiansen T, Hvad ved vi nu –om danske talesprog? Hvad ved vi nu – om dansketalesprog? København.

Sprogforandringscentret, s. 152–164. Svennevig, J.

(1995). Skriftlig og muntlig språk. I Svennevig,J., Margareth S. & Vagle V, Tilnærminger til tekst.Modeller for språklig tekstanalyse, s. 17–47. Oslo:Cappelen Akademisk Forlag/LNU.

Sælthun, O. R. (2016, 1.7.). Språkvitar: “SMS-språket” harmykje språkleg frigjering. Framtida.no Lastet30.10.2017 fra:http://framtida.no/articles/sprakvitar-sms-spraket-har-mykje-sprakleg-frigjering#.V7GLCmZf2M_

Aalen, I. (2015a). Sosiale medier. Oslo: Fagbokforlaget.

Aalen. I. (2015 b). Sosiale medier. I Store norske leksikon.Hentet 27.10.2017 frahttps://snl.no/sosiale_medier



Irene Løstegaard OlsenSlettvollveien 8a, 8011 Bodø

Tlf 92225102 [email protected]

Documents

Løstegaard Nye skrivesituasjonerfpkf.no/tidsskrift/psykologi-i-kommunen-3-2018/... · 2020-02-21 · mindre brukt begrep er sosiale nettverkstjenester (ss., avsn. 5). Innenfor språkvitenskapen